BA Bioingeniørfag 2012-15.pdf

Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag

Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences

180 studiepoeng

Kull 2012-15

Oppdatert 2014

Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag

Vedtatt av avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag 22.5.2007

Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 21.6.13

Innhold Innledning ....................................................................................................................................... 3

Målgruppe ....................................................................................................................................... 3

Opptakskrav .................................................................................................................................... 3

Innhold ............................................................................................................................................ 4

Organisering .................................................................................................................................... 5

Praksis ............................................................................................................................................. 6

Arbeidsformer ................................................................................................................................. 7

Arbeidskrav ..................................................................................................................................... 8

Vurdering ........................................................................................................................................ 8

Internasjonalisering ....................................................................................................................... 11

Skikkethet ..................................................................................................................................... 11

Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag .......................................................................................... 12

Emne 2A - Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri ................................................ 14

Emne 2B - Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi ............................. 16

Emne 4 - Cellebiologi og biokjemi................................................................................................. 18

Emne 3 - Hematologi og immunologi ............................................................................................ 20

Emne 5 A - Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk ............................................................ 22

Emne 5 B - Praksis i medisinsk biokjemi ....................................................................................... 23

Emne 6 - Histopatologi og cytologi ................................................................................................ 27

Emne 7 - Medisinsk mikrobiologi og immunologi ......................................................................... 29

Emne 8 - Statistikk ........................................................................................................................ 31

Emne 9 - Valgbart emne ................................................................................................................ 33

Emne 10 - Transfusjonsmedisin og transplantasjons-immunologi................................................... 41

Emne 11 - Molekylær genetikk ...................................................................................................... 44

Emne 12 - Bioingeniørfaglig praksis .............................................................................................. 46

Emne 13 - Bacheloroppgave .......................................................................................................... 49

Innledning Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført

studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor in Medical Laboratory Sciences) og

gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli

1999, § 48.

Studiet er hjemlet i lov av 1.4.2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for

bioingeniørutdanning av 1. desember 2005 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om

studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.12.

Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk

industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i

medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten og arbeidsoppgavene spenner fra det

rutinemessige til det avanserte og kompliserte. Her undersøker de blod og andre kroppsvæsker og

celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp til diagnostikk,

forebygging og behandling av syk-dommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør

målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter, preparerer prøver og ser etter

endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser

i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner.

Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid.

De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og

biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning.

Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse.

Anvendelse av avansert laboratorieutstyr inngår som en viktig del av yrkesutøvelsen.

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag

og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for

bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid setter

pasienten i sentrum.

Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høgskolens laboratorier.

Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høgskolen har

med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene.

En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant

kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin.

Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger

beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i undervisningsplanene.

Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør

og som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse og

R1 eller S1 og S2 i matematikk og enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1.

Læringsutbytte Formålet med bioingeniørutdanningen er å kvalifisere studenten til å kunne fungere selvstendig som

bioingeniør og kunne inngå i faglig, tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Etter endt utdanning

har kandidaten kompetanse til å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester.

Det totale læringsutbyttet er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Kandidaten har kunnskap om:

- kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser

- avanserte analyseinstrumenter og laboratorieutstyr

- kontrollmetoder og kvalitetssikring av eget arbeid

- laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder

- analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet

- analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale

funksjon og til sykdom

- biologiske prøvematerialer og om kvalitetsmessige, sikkerhetsmessige og etiske

problemstillinger knyttet til anvendelse, undersøkelse og oppbevaring av slike materialer

- bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling

- laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten

Ferdigheter Kandidaten

- behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter

som benyttes i medisinske laboratorier

- kan ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk materiale korrekt

- kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder

- kan utføre blodprøvetaking av pasienter og tappe blodgivere

- behersker faglige uttrykksformer og kan formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse Kandidaten

- kan arbeide systematisk og nøyaktig og etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter

- kan arbeide kunnskapsbasert og reflektere over profesjonsutøvelsen

- kan følge yrkesetiske retningslinjer

- kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper

- respekterer individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller

- behersker generelle smittevernrutiner

- kan anvende enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap

Innhold Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og

samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer:

- helse og sykdom

- biomedisinsk analyse

- profesjon og yrkesrolle

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er

nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og

generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og

samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester.

1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin

I 1. studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I

tillegg er det et felles emne med noen andre helsefagutdanninger som omfatter vitenskapsteori, etikk

og kommunikasjon. Studentene har praksis i poliklinikk.

2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose

I dette studieåret vektlegges biomedisinsk analyse som grunnlag for diagnose. Dette omfatter

metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor

laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi.

3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis

I det siste studieåret ligger hovedvekten på biomedisinsk analyse og profesjonskunnskap i praksis.

Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk

refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studentene skal ha praksis i et medisinsk

spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag.

Organisering Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske og to valgbare emner. Emnene bygger på hverandre

og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Studiet

omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis. Hvert

studieår omfatter 60 studiepoeng.

Alle emner avsluttes med en vurdering. Figuren nedenfor viser emneinndeling og plassering. I andre

studieår blir studentkullet delt i to grupper.

Figur 1. Organisering av studiet

*Kullet er delt i to grupper i store deler av 2. studieår. Gruppe 1 gjennomfører emnene 5A, 5B, 6 og 7 i den rekkefølgen figuren viser. Gruppe 2 gjennomfører emne 6 og 7 i høstsemesteret og emne 5A og 5B i vårsemesteret. Kullet har samlet undervisning i

laboratoriediagnostikk (inngår i emne 5A) i begynnelsen av høstsemesteret og i samhandling (inngår i emne 5B) i første del av

vårsemesteret.

Studieåret er på 40 uker og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både

timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Praksis

Praksis er en sentral læringsarena for å kunne tilegne seg bioingeniørfaget. Gjennom

laboratoriearbeid tilegner studentene seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er

nødvendig for yrkesutøvelsen.

Det legges vekt på at praksis er kunnskapsbasert og læring knyttes til situasjoner og

problemstillinger i praksisfeltet slik at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar

yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers funksjon i

sykehus og helsetjenesten for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre

yrkesgrupper.

Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier

i Norge. Praksis omfatter totalt 27 studiepoeng:

1.studieår 1,5 sp:

observasjonspraksis på laboratorier

praksis i poliklinikk med blodprøvetaking

2. studieår 12 sp:

praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking

Høstsemester Vårsemester

1.

studieår

Emne 1

Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp

Emne 4

Cellebiologi og biokjemi 20 sp

Emne 3

Hematologi og immunologi

10 sp Emne 2A

Grunnlag for biomedisinsk analyse:kjemi og fotometri - 10 sp

Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi

og histologi - 10 sp

2.

studieår*

Emne 5 A

Medisinsk biokjemi og

laboratoriediagnostikk

15 sp

Emne 5 B

Praksis i medisinsk

biokjemi

15 sp

Emne 6

Histopatologi og cytologi - 10 sp

Emne 8

Statistikk

10 sp

Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og

immunologi - 10 sp

3.

studieår

Emne 9

Valgbart emne

Alt.1

International Public Health

10 sp

Alt. 2

Nukleærmedisin

10 sp

Emne 10

Transfusjons-

medisin og

transplantasjons-immunologi

10 sp

Emne 11

Molekylær

genetikk

10 sp

Emne 12

Bioingeniørfaglig praksis

15 sp

Emne 13 Bacheloroppgave

15 sp

3. studieår 13,5 sp:

praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling

praksis i spesiallaboratorium

Arbeidsformer Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte

avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg

undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og

ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og

individuelt arbeid.

Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og

har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori

settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet.

En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning,

aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er

derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I laboratoriearbeidet anvender studentene relevant

laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt

på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og

praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og

samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og

problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og

erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og

fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til og delta aktivt i kollokviegrupper for å

fremme læring.

Skriftlige arbeider Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike

former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle

dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer

fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og

nettressurser.

Laboratorierapporter

En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Den enkelte student får

oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også

tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene.

Logger

En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å

fokusere på alt som gjøres underveis i dette arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte

logger.

Mapper

En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur

i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se

sammenhenger mellom ulike deler av studiet.

Prosjektarbeider

Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte.

Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring,

datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene

utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper.

Refleksjonsnotater

Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over

egen læring.

Forelesninger Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger,

drøfte relevante problemstillinger og som introduksjon til ferdighetstrening.

Seminarer I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve

ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing

og diskusjon.

Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som

vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering

godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og

stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk

tilstedeværelse og skriftlige arbeider.

Obligatorisk tilstedeværelse Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige

grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening i utdanningens laboratorier og i praksis

ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid

og enkelte seminarer er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om

obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk

tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere

for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom det ikke

er mulig, må studenten gå ned til neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort

fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som

ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke

godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke

godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til

skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en

kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes

kvalifikasjoner som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten

kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om

oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for

justering av læringsformene.

Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende bestemmelser i lov om

universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Praksis Praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått, i henhold til fastsatte kriterier. Praksis i emnene 5B og

12 må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen. Se oversikt i figuren nedenfor. Alle karakterer som utløser

studiepoeng vil fremkomme på vitnemålet. For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått

og arbeidskrav være godkjent.

Figur 2. Studiets eksamensordning

Eksamen

Semester Eksamensform Vurderingsuttrykk

Emne 1

Helseprofesjonenes grunnlag

10 sp

1 Muntlig eksamen i gruppe på 5-6 studenter,

inntil 50 min

Bestått/ikke bestått

Emne 2A

Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri

10 sp

1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F

Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse:

anatomi, fysiologi og histologi

10 sp


Emne 4

Cellebiologi og biokjemi

20 sp


Emne 3

Hematologi og immunologi

10 sp


Emne 5A

Medisinsk biokjemi og

laboratoriediagnostikk

15 sp

3 el. 4 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F

Emne 5B

Praksis i medisinsk biokjemi

15 sp

3 el. 4 Todelt hjemmeeksamen:

1. Individuell skriftlig oppgave fra praksis,

2000-2500 ord 2. Skriftlig grupperapport fra prosjekt, 1500-

2500 ord

Bestått/ ikke bestått

Emne 6 Histopatologi og cytologi

10 sp

3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F

Emne 7

Medisinsk mikrobiologi og immunologi

10 sp

3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F

Emne 8

Statistikk

10 sp

4 Kombinert eksamen:

1. Individuelt arbeid bestående av 2 skriftlige

oppgaver, 1000-1500 ord

2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer

Gradert skala A-F

Emne 9, alt. 1 International Public Health 10 sp

5 Individuell muntlig eksamen, inntil 20

min

Gradert skala A-F

Emne 9, alt. 2

Nukleærmedisin 10 sp


Emne 10

Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi

10 sp


Emne 11 Molekylær genetikk

10 sp


Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis

15 sp

6 Individuell hjemmeeksamen, 2500-3500 ord Bestått/ ikke bestått

Emne 13 Bacheloroppgave

15 sp

6 Bacheloroppgave inntil 10 000 ord og presentasjon av arbeidet i gruppe på 3-4

studenter. Presentasjon inntil 30 min.

Bestått/ ikke bestått

Studieprogresjon Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår.

Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor

Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i

utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med.

Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre minst 3 måneder av

studiet i utlandet. Tilbudet er knyttet til bacheloroppgaven. Oppgaver tilknyttet utvekslingen skrives

på engelsk dersom utvekslingen er til et ikke-skandinavisk land.

Utenlandske studenter kan gjennomføre praksisstudier og/eller skrive bacheloroppgave ved

utdanningen.

Det vises til høgskolens rammer for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

I det valgbare emnet International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og

pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med

andre utdanninger ved Fakultet for helsefag.

Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en

mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke

skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av

studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som

viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert

om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte

utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om

skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010

Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions

10 sp, 1. semester

Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og

respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder

grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for

yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Bioingeniørers helsefaglige profesjonsutøvelse blir

belyst med utgangspunkt i kunnskap innenfor etikk, kommunikasjon og samhandling.

Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng:

Etikk 4

Profesjon, samhandling, kommunikasjon 5

Vitenskapsteori og forskningsmetode 1

Sum 10

Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap Studenten

- kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og gjøre rede for hva som ligger i begrepet

profesjonell kompetanse

- har innsikt i bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv

- kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er

sentrale i helsefagene

- kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen mellom

naturvitenskap og samfunnsvitenskap

- kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori

- kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon

- kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis

- forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin yrkesutøvelse

- kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom

Ferdigheter Studenten

- kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder

- kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste

Generell kompetanse Studenten

- kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre studenter

Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av felles forelesninger sammen med enkelte andre helsefagutdanninger og en

utdanningsspesifikk del. Den utdanningsspesifikke delen omfatter diskusjonsoppgaver knyttet til

fellesforelesningene, praksisbesøk med etterfølgende posterpresentasjon, gruppeoppgaver og

laboratorieoppgaver som belyser bioingeniørens arbeidsområde, prosjektoppgave med framlegg og

vurdering av medstudenters arbeid.

Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid.

Vurdering Eksamen – 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for emnet

Eksamensform: Muntlig eksamen i gruppe på 5-6 studenter, inntil 50 minutter.

Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått

Tidspunkt: 1. semester

Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 10 % av

besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 650 sider

Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk

2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 175 sider.

Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig

metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider.

Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo:

Gyldendal akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 90 sider.

I tillegg materiale som utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 300 sider.

Emne 2A - Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri Fundamentals of Biomedical Analysis – Chemistry and Photometry

10 sp, 1. semester

Emnet har hovedvekt på grunnleggende kunnskap i kjemi, fysikk, matematikk og statistikk og setter

disse temaene i en bioingeniørfaglig sammenheng. Dette er kunnskap som danner grunnlaget for å

forstå og utføre laboratoriearbeid på en nøyaktig og pålitelig måte. Kunnskap om kjemi er også et

viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylær genetikk

senere i studiet.

Noen sentrale temaer innen kjemi er stoffer, reaksjoner, løsninger, konsentrasjon, kjemiske

bindinger, syrer, baser, buffere og redoksreaksjoner. Temaer innen fysikk og biomedisinske analyser

omfatter blant annet optikk og fotometri.


Kjemi 7

Fotometri 2,5

Kvalitetskontroll 0,5

Sum 10


kompetanse:

Kunnskap Studenten kan

- beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares

- forklare den kjemiske oppbygningen av stoffer og de viktigste former for kjemiske bindinger

og krefter

- gjøre beregninger i forbindelse med kjemiske reaksjoner og kjemiske løsninger

- gjøre rede for kjemisk likevekt, med eksempler fra syre/base, fellinger og kompleksdannelse

- beskrive fotometrisk målemetode

- gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitetskontroll


- kan ta blodprøver av medstudent etter gjeldene prosedyre

- har grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid


- viser innsikt i sikkerhetsrutiner og håndterer kjemikalier og biologisk materiale på en

forsvarlig måte

Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid. Arbeidsformene

er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Naturvitenskapelig teori settes i en

bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis.

Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet

gruppearbeid og seminarer.

Vurdering

Eksamen – 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt.


Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F





Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2010) Clinical Chemistry – Techniques, Principles,

Correlations. 6. edition. Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 30 sider.

Sjøberg, N. O. (2008) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg.

Nesbru, Vett og Viten. Ca. 250 sider.

Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 220 sider.

Emne 2B - Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi,

fysiologi og histologi Fundamentals of Biomedical Analysis - Anatomy, Physiology and Histology

10 sp, 1. semester

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi. Sentralt for dette er

kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom de forskjellige vev og organers struktur og

funksjon og de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Grunnleggende

kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi er nødvendig for å forstå utvikling av sykdom og hvordan

sykdom kan påvirke analyseresultater.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

Anatomi og fysiologi 9,5

Histologi 0,5

Sum 10

Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap Studenten har

- grunnleggende kunnskap om human anatomi og fysiologi som er sentralt for bioingeniørfaglig

arbeid

- kunnskap om cellers og vevs utseende basert på mikroskopering av histologiske preparater

- kunnskap om cellers oppbygning og funksjon relatert til biomedisinsk analyse

- kunnskap om grunnleggende medisinsk terminologi

Ferdigheter Studenten kan

- mikroskopere celler og vev fra ulike organer

- utføre blodtrykksmåling og spirometrimålinger

Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske øvelser

for å understøtte teori. I tillegg utfører studenten noen praktiske laboratorieøvelser som setter emnet i

bioingeniørfaglig sammenheng.


gruppearbeid.









Antonsen, A. K. (2001) Kompendium i histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo. Ca. 30 sider.

Husøy, A. M. (2005) Blodprøvetaking i praksis. Oslo, Akribe. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider.

Sand, O, Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi.

Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 350 sider.


Emne 4 - Cellebiologi og biokjemi Cell Biology and Biochemistry 20 sp, 2. semester

Emnet omfatter organisk kjemi, biokjemi, cellebiologi, genetikk, mikrobiologi og enkelte temaer

innen generell kjemi. Grunnleggende kunnskap innen disse temaene er nødvendig for at studenten

skal kunne tilegne seg videre kunnskap senere i studiet. De ulike fagområdene i emnet går over i

hverandre og det legges vekt på at disse skal forstås i en sammenheng.


Biokjemi 9,5

Cellebiologi 4

Organisk kjemi 3

Mikrobiologi 1,5

Genetikk 2

Sum 20

Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:


- gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme

- gi eksempler på hvordan cellebiologiske faktorer kan virke inn på helse og sykdom

- beskrive utvalgte organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte

- beskrive viktige biologiske makromolekylers struktur og egenskaper

- gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer

- beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og kjenner til forholdet mellom arv og

sykdom

- beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter

- gjøre rede for betingelser for cellulær vekst

- gjøre rede for noen utvalgte metoder til påvisning av biologiske makromolekyler


- utføre noen utvalgte metoder for påvisning av biologiske makromolekyler

- dyrke eukaryote og prokaryote celler ved bruk av sterilteknikk

- utføre grunnleggende undersøkelser for å identifisere ulike bakterier

- utføre fenotyping av noen blodtypesystemer

- utføre basale genteknologiske analyser

- kalibrere pipetter

Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske

laboratorieøvelser.


gruppearbeid.




Vurderingsuttrykk: Gradert skala A – F





Alberts, B. et al. Eds. (2010) Essential Cell Biology. 3rd ed. Utvalgte deler. New York, Garland.

Utvalgte kapitler, ca. 250 sider.

Champe, P. C., Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2010) Biochemistry. 5th ed. Philadelphia, Lippincott,

Williams and Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider.

Hagve. T. A. & Berg J.P (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4 utg. Oslo, Gyldendal. Utvalgte

kapitler, ca. 15 sider.

Sjøberg, N. O. (2008) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg.

Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider.

Sjøberg, N. O. (2006) Molekylær genetikk. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 100

sider.

Tortora, G. J., Funke, B. R. & Case, C. L. (2009) Microbiology, an introduction. 10th ed. San

Fransisco, Benjamin Cummings. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider.

Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 300 sider

Ressurslitteratur:

Stokke O., Hagve T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Oppslagsbøker:

Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red.) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg.

Akademisk Fagforlag AS.

Emne 3 - Hematologi og immunologi Hematology and Immunology

10 sp, 2. semester

Hematologiske og immunologiske analyser er sentrale innen laboratoriemedisinen og utgjør viktige

arbeidsoppgaver for bioingeniører. Emnet omfatter erytrocyttsykdommer og hemostase innenfor

hematologifaget, grunnleggende kunnskap innen immunologi, kvalitetskontroll av analysesvar og

preanalytiske forhold. I tillegg undervises det i temaer innen elektrokjemi.


Hematologi og kvalitetskontroll 4

Immunologi 3

Kjemi 2

Praksis 1

Sum 10



- gjøre rede for prinsipper for utvalgte sentrale hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser

og deres betydning for diagnose og behandling

- forklare hemostasemekanismen

- gjøre rede for årsak til noen sykdommer relatert til erytrocytter og hemostase

- gjøre rede for preanalytiske forhold og begrepene biologisk og analytisk variasjon

- gjøre rede for betydningen av kvalitetskontroll i vurderingen av analyseresultater

- beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon

- kjenner til grunnlaget for antigen-antistoffreaksjoner som brukes i immunologiske analyser

- gjøre rede for blodet som transport- og buffersystem

- gjøre rede for prinsippet for potensiometriske målinger og blodgassanalyser


- utføre noen vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser

- utføre enkle immunologiske analyser

- utføre venepunksjon og kapillærprøvetaking

- følge prosedyrer for smitteforebygging

Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger, praktisk laboratoriearbeid, studentarbeid individuelt og i

grupper og 3 dagers praksis i blodprøvetaking av pasienter i poliklinikk. Studenten skriver rapporter

i forbindelse med laboratoriearbeid og refleksjonsnotat fra praksis.


gruppearbeid.









Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2010) Clinical Chemistry – Techniques, Principles,

Correlations. 6. edition. Lippincott Williams & Wilkins.Utvalgte kapitler, ca. 20 sider

Hagve, T. A. & Berg, J.P (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4. utg. Oslo, Gyldendal.


Husøy, A. M. (red) (2005) Blodprøvetaking i praksis. Oslo, Akribe. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider.

Lea. T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen.

Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 170 sider.

Sand, O, Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi.

Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 10 sider.

Sjøberg, N. O. (2008). Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg.

Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 20 sider.

Godal, H. C. & Wisløff, E. (2004) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus. Ca. 30 sider.


Ressurslitteratur:

Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Oppslagsbøker:

Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg.

Akademisk Fagforlag AS.

Emne 5 A - Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk Medical Biochemistry and Laboratory Diagnosis

15 sp, 3. eller 4. semester

Emnet omfatter blodprøveanalyser ved hjelp av kjemiske, enzymatiske og immunologiske metoder

for å avdekke biokjemiske forandringer i kroppen. Laboratorieferdigheter og kunnskap om metoder,

måleprinsipper samt ulike laboratorieundersøkelsers relevans og medisinske betydning vektlegges.

Kunnskap om medisinsk biokjemi og laboratorieanalyser er viktig fordi prøveresultatene anvendes i

diagnostikk og behandling av sykdommer.


Laboratorieteknologi i medisinsk biokjemi 8

Laboratoriediagnostikk og sykdomslære 6

Kommunikasjon og etikk 1

Sum 15



- gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi

- gjøre rede for analyseprinsippene for utvalgte biokjemiske analyser

- gjøre rede for måleprinsippene til utvalgte analyseautomater

- forklare analyseprosesser og beregne resultater

- gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet

- gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåkning av biokjemiske analyser

- beskrive hvordan systematisk kvalitetssikringsarbeid kan ivaretas i medisinske laboratorier

- beskrive utvalgte sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker

- forklare laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og

behandling av sykdom


- anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner

- vurdere prøvematerialers kvalitet

- planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid

- vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk

kunnskap

- bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater

- utføre manuelle laboratorieanalyser

- følge prosedyrer for manuell analysering og automatisert analysegang

Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger og laboratoriearbeid kombinert med studentarbeid

individuelt og i grupper. I studentarbeidet inngår gruppeoppgaver med kasuseksempler som legges

fram og diskuteres på seminarer. Studentene gjør manuelle analyser og utfører analyser og

vedlikehold på automatiserte analyseinstrumenter. Studentene skriver individuelle logger under

arbeidet på laboratoriet for å fokusere på egen arbeidsprosess og arbeider med skriftlige oppgaver

som understøtter læringsprosessen.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

- minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid

- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer

- laboratorierapporter etter gitte kriterier

Vurdering Eksamen – 15 sp




Tidspunkt: 3. eller 4. semester

Sensur: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av


Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator

Pensum Pensum utgjør totalt ca. 750 sider

Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry –Principles, Techniques, and

Correlations. 7. edition. Lippincott, Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 500 sider.




Ressurslitteratur:

Bolann, B.J. (2009) Riktige svar på biokjemiske analyser – en innføring i analytisk

kvalitetsovervåking. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.

Hagve, T.A. & Berg, J.B. (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4. Utg. Oslo, Gyldendal

akademisk.

Oppslagsbøker:

Burtis, C. A., Edward, R., Ashwood, D. & Bruns, E. (2008) Tietz Fundamentals of Clinical

Chemistry. 6th ed. Saunders Elsevier.

Damjanov, I. (2006) Pathology for the health related professions. 3rded. Philadelphia, W. B.

Saunders.

Lea, T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen,

Fagbokforlaget.

Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg.

Akademisk Fagforlag AS

Emne 5 B - Praksis i medisinsk biokjemi Medical Biochemistry Practice


Emnet omfatter kunnskap om preanalytiske forhold, analyseinstrumenter, teknologi, metoder og

analyseprosesser. I laboratorier for medisinsk biokjemi er det bioingeniørenes ansvar å analysere

biologisk materiale med avanserte analyseinstrumenter og vurdere prøveresultatenes analysekvalitet.

Det legges vekt på innføring i rutiner og kvalitetssikringsprosesser og forståelse for

analyseresultatenes bidrag i pasientbehandlingen. I praksisperioden vil studentene ta blodprøver og

utvikle evne til samhandling og etisk refleksjon i møte med pasienter og kollegaer.


Ekstern laboratoriepraksis 12

Etikk, kommunikasjon og samhandling 3

Sum 15


kompetanse:


- gjøre rede for metode- og analyseprinsipper som benyttes på praksisstedet

- gjøre rede for måleprinsippene til analyseinstrumentene som benyttes på praksisstedet

- gjøre rede for vesentlige faktorer som kan påvirke målingene og analyseresultatet i

pasientprøver

- gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene som benyttes på det enkelte praksissted

- gjøre rede for kvalitetssikring i laboratorietjenesten og forklare hvordan og hvorfor

kvalitetskontroller brukes i analysearbeidet i medisinsk biokjemi

- vise innsikt i metodenes bruksområder og forklare hvordan laboratorieundersøkelsene kan

bidra i pasientbehandlingen

- gjøre rede for hvilke oppgaver laboratorier i medisinsk biokjemi har innen helsehelsetjenesten

og drøfte bioingeniørens yrkesrolle

- gjøre rede for etiske teorier som er relevante for bioingeniørfaglig praksis

- gjøre rede for kommunikasjonsteori som er relevant for bioingeniørfaglig praksis


- følge laboratoriets daglige rutiner og analyseprosedyrer

- planlegge og gjennomføre eget analysearbeid på praksisstedet

- vurdere prøvematerialers egnethet

- bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater som benyttes på praksisstedet

- vurdere prøveresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk

kunnskap

- identifisere og korrigere avvik fra gjeldene prosedyrer og rutiner

- ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen

Generell kompetanse Studenten kan

- ta ansvar og vise initiativ og selvstendighet i arbeidssituasjonen

- samhandle med pasienter og helsearbeidere innen samme profesjon og på tvers av profesjoner

- identifisere, reflektere over og drøfte faglige og etiske problemstillinger knyttet til praksis

Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er praksis, forelesninger og prosjektarbeid. Praksis omfatter 8 uker i et medisinsk

biokjemi laboratorium der studentene utfører bioingeniørfaglig arbeid som er aktuelt på det enkelte

praksisstedet. Studentene gjennomfører et prosjekt i fagområdet kommunikasjon og etikk.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få sluttvurdering i praksis og fremstille seg til

eksamen:

- minimum 90 % tilstedeværelse i praksis

- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet prosjektarbeid

Vurdering

Praksis Vurderingsinnhold: Kriterier for praksis

Vurderingsform: Midtveisvurdering og sluttvurdering

Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer ved

høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått.

Eksamen – 15 sp For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått.


Eksamensform: Hjemmeeksamen i to deler:

1) Individuell skriftlig oppgave fra praksis, 2000-2500 ord

Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis

2) Skriftlig grupperapport fra prosjekt, 1500-2500 ord

Rapporten innleveres ved prosjektets slutt

Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått.

Begge eksamensdeler må være bestått. Dersom studenten får "ikke bestått" i

en av delene må denne delen tas på nytt.


Sensur:

Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av

vurderingskriterier og eksamensoppgaver.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle


Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry –Principles, Techniques, and Correlations. 7. edition. Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 500 sider.

Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg.

Oslo, Ad Notam Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 80 sider.

Ruyter, K.W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo, Gyldendal

Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 40 sider.



Emne 6 - Histopatologi og cytologi Histopathology and Cytology


Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske

tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene

skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges

relevant teori relatert til preanalytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og

vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i

kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante

analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, hvor vurdering til dels er basert på subjektive

kriterier.


Histopatologiske teknikker 4,5

Cytologi 2,5

Immunhistokjemi 1,5

Blodutstryk 0,5

Urinmikroskopi 1,0

Sum 10

Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:


- gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser

- forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og

sykdomsprogresjon

- definere aktuelle kvalitetsbegreper


- vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper

- anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning

- planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet

- mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet


- utvise ansvarlighet i analysearbeidet

- ta medansvar for egen og medstudenters læring

Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter først og fremst praktisk laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant

teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for

gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.

Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene.


- minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid

- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid




Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter





Hjelpemidler til vurdering/eksamen Egenprodusert mappe


Lyon, H. & Prentø, P. (2008) Kompendium i kemiske og biokemiske analyseprincipper.

København: Odontologisk boghandel & Forlag. Ca. 150 sider.

Kan bestilles på: Netbogladen.dk

Alternativ til Lyon & Prentø:

Kiernan, J. A. (1999) Histological & Histochemical Methods. Theory & Practice. Oxford,

Butterworth-Heinemann. Ca. 200 sider.

Mecsei, R. Clinical Cytology. Cellular Morphology Reflecting Biological Activity. Høgskolen i Sør-

Trøndelag. Ca. 55 sider. Skal ikke kjøpes.

Vyberg, M. (2000/2005) Anvendt Immunhistokemi. 5./6. udg.. Bioanalytikeruddannelsen i

København. Ca. 15 sider. Skal ikke kjøpes.


Emne 7 - Medisinsk mikrobiologi og immunologi Medical Microbiology and Immunological Diagnostics


Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos

mennesker. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til å sikre at pasienter får stilt sikre og raske

diagnoser samt riktig behandling ved infeksjonssykdommer.

Medisinsk immunologi omfatter immunologiske sykdommer. Immunologiske laboratorier bidrar til

rask og sikker diagnose samt riktig behandling av pasienter med denne type sykdommer.

Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører

har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type

laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer samt påvisning av

bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika. Videre legges det vekt på hvordan sykdom oppstår

og hvordan enkelte immunologiske sykdommer kan påvises ved hjelp av antistoff/antigenreaksjoner.


Medisinsk mikrobiologi 8,5

Medisinsk immunologi 1,5

Sum 10


kompetanse:


- beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene

mikroorganismer

- gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom

- beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika

- beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle

resistens overfor antibiotika

- forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av dyrking, immunologiske og

genteknologiske metoder

- vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer

prøvemateriale

- forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder og vise innsikt i metodenes

bruksområder, muligheter og begrensninger

- forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres


- påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre

resistenstesting overfor antibiotika

- utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas

- utføre og kvalitetssikre ulike immunologiske metoder og vurdere eventuelle feilkilder knyttet

til disse


- kjenner til lover og regler som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten

Organisering og arbeidsformer

Arbeidsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Emnet omfatter

yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver innen mikrobiologi og immunologi hvor

problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning.

Mesteparten av undervisningen foregår i skolelaboratoriet der påvisning av mikroorganismer og

eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale. Relevant teori

knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for

gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.







Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter





Hjelpemidler til vurdering/eksamen Egenprodusert mappe


Tortora, G.J, Funke, B.R. & Case, C.L. (2012). Microbiology, an introduction. 11th ed. San

Fransisco, Benjamin Cummings. Ca. 400 sider.

Alternativt: Schøyen, R. (2011). Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og

infeksjonssykdommer for helsepersonell. 9 utg. Gyldendal akademiske, Oslo.

Lea.T. (2006). Immunologi: immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen,

Fagbokforlaget. Ca. 100 sider.

Kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 200 sider.

Emne 8 - Statistikk Statistics 10 sp, 4. semester

Kvalitetssikring av metoder, analyser og analysesvar i laboratoriemedisin baserer seg på praktisk og

teoretisk kunnskap og erfaring. Kunnskap om statistikk og anvendelse av statistiske metoder og

begreper er sentralt i denne prosessen. Bioingeniøren har det daglige ansvaret for slik

kvalitetssikring. Bioingeniøren planlegger og gjennomfører utprøving, sammenlikning, evaluering,

validering og verifisering av analysemetoder. Til dette trengs kunnskap om statistikk og statistiske

verktøy.


Statistikk 7

Metodesammenlikning 3

Sum 10

Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:


- forklare og anvende sentrale statistiske begreper

- gjøre rede for ulike statistiske tester og deres anvendelse

- forklare hva epidemiologi er

- forklare statistiske begreper knyttet til biologisk variasjon

- forklare statistiske begreper knyttet til analysemetoder og analysekvalitet


- planlegge, gjennomføre og presentere enkle laboratorieforsøk med statistiske beregninger

- anvende statistisk verktøy som kalkulator, regneark og statistikkprogram

- gjøre statistiske beregninger og tolke utfallet av disse

- anvende statistiske beregninger i kvalitetssikring og kvalitetsvurdering


- bruke statistikk i prosjektarbeid

- vurdere laboratorieresultater statistisk

Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene består av forelesninger og seminarer i tilknytning til disse. I studentarbeidet inngår

praktisk laboratoriearbeid med planlegging og gjennomføring av metodesammenlikning, individuelt

arbeid knyttet til oppgaveskriving og bruk av regneark og statistikkprogram.






Eksamensform: Kombinert eksamen:

1. Individuelt arbeid bestående av to innleveringsoppgaver - én oppgave i

statistikk og bruk av regneark og én oppgave i metodesammenligning. Hver

oppgaves omfang skal være 1000-1500 ord.

2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Det gis én karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene:

Innleveringsoppgavene 40 %, skriftlig eksamen 60 %. Begge eksamensdeler

må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom

studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt.


Sensur: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av




Thoresen, T. S. (2010) Statistikk for laboratoriet. Eureka Tromsø. Ca. 200 sider.

Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry –Principles, Techniques and

Correlations. 7. edition. Lippincott, Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider.


Ressurslitteratur:

Bolann, B.J. (2009) Riktige svar på biokjemiske analyser – en innføring i analytisk

kvalitetsovervåking. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.

Emne 9 - Valgbart emne 10 sp, 5. semester

Studentene skal velge ett av følgende emner:

1. International Public Health

2. Nukleærmedisin

Emnet International Public Health gjennomføres på engelsk, jf. kapitlet om internasjonalisering i

generell del av programplanen.

Emne 9, alternativ 1 International Public Health Internasjonal folkehelse

10 ECTS, 5th semester

Public health work is society’s organized effort to maintain, improve and promote the population’s

health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better

health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing

health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services.

An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future.

This is a consequence of demographic changes and a result of people’s health behaviour.

Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting

challenges.

ECTS-Distribution

Subject Part I Part II ECTS

Theory and method 0,5 0,5

Ethics 0,5 0.5

Governing 3,0 3,0 6,0

Communication 0,5 0,5

Health promotion &

Preventative work

0,5 2,0 2,5

Sum 5,0 5,0 10

Part 1 - The Scope of Global Public Health 5 ECTS

Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes:

Knowledge The student is able to

- describe the challenges in welfare systems, relevant national legislation, and international

agreements

- describe the past, and present developments and achievements of public health and discuss

possible future challenges within the field

- describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally

- describe epidemiology and different cost analyses, and discuss inter-professional, evidence-

based interventions with target groups

- discuss the principles of universal design from a human rights and democratic perspective

Skills The student is able to

- address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in

collaboration with others

- search for relevant research, analyse these and apply to the findings in their assignment

General competences The student is able to

- apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the

results to an audience

- reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health

Part II - Environmental Conditions and Population Health 5 ECTS

Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes:

Knowledge The student is able to

- discuss the interactions between the environment and sustainable development, and their effect

on health

- describe health care emergency interventions following different types of disasters, and discuss

challenges encountered

- discuss interprofessional interventions focusing on communicable and non-communicable

diseases, including mental conditions

- describe how interprofessional practice might contribute to improve mental health

- describe the distribution of different types of injuries nationally and globally and how to

prevent them

- discuss how to promote occupational health and to prevent occupational health hazards

Skills The student is able to

- reflect upon priorities in public health and the consequences for population health

- demonstrate communication skills to improve health literacy and social capital through social

marketing and reflect on intervention strategies and their efficacy

- reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights

General competences The student is able to

- reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may

influence communication between people

- demonstrate how to disseminate public health knowledge collaboratively with target groups

and stakeholders

Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, self-

studies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments

facilitated by tutors. Every group member contributes to the creation and presentation of all

assignments. Part I and part II include two assignments each. See the teaching plan for further

details.

All parts of the course have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on inter-

professional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students

will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidence-

based practice.

Work requirements In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as

interaction among students is deemed necessary.

The following activities are compulsory:

- group meetings with the tutor

- group assignments

- oral presentation of the assignments

A minimum of 80 % attendance is required at group meetings.

All group assignments must be published on the course web site on Fronter. The assignments must

be signed electronically by all members of the group.

Assessment The work requirements must be fulfilled before the student can take the exam.

Examination International Public Health - 10 ECTS Examination content: The learning outcomes

Examination form: Individual oral exam, max 20 min.

Grading: ECTS grading A – F

Two examiners evaluate all students. One examiner is external on 10 % of the students.

Reading list

Part I: The Scope of International Public Health

Bager, T. (2011). The camp model for entrepreneurship teaching. Int. Entrep. Manag. J., 7(2), 279-

296. doi: 10.1007/s11365-010-0149-9. [7 pp.] http://link.springer.com/article/10.1007/s11365-010-

0149-9#page-1

Bakic-Miric, N. (2008). Re-imaging Understanding of Intercultural Communication, Culture and

Culturing. Journal of Intercultural Communication (17). [4 pp.] http://www.immi.se/intercultural/

Bonita, R., Beaglehole, R., & Kjellstrøm, T. (2006). Basic epidemiology (2nd edition). Geneva:

World Health Organization. [Chapter 1, pp 1-6 and chapter 3. 25 pp.]

http://whqlibdoc.who.int/publications/2006/9241547073_eng.pdf

Crawford, G., & Abdulai, A. G. (2012). Democratization, poverty and inequality. In J. Haynes

(Ed.), Routledge handbook of democratization. (pp. 353-364). London: Routledge. [11 pp.]

http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BI

BSYS_ILS121307719&vid=HIOA

Moore, N. (2006). How to do research: a practical guide to designing and managing research

projects (3rd rev.). London: Facet Publishing. [Chapter 10 and 11. 14 pp.]

http://link.springer.com/article/10.1007/s11365-010-0149-9#page-1

http://link.springer.com/article/10.1007/s11365-010-0149-9#page-1

http://www.immi.se/intercultural/

http://whqlibdoc.who.int/publications/2006/9241547073_eng.pdf

http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BIBSYS_ILS121307719&vid=HIOA




http://bibsys- primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BI


Skolnik, R. (2012). Global health 101 (2nd ed.). Burlington, Mass: Jones and Bartlett Learning.

[Chapter 1, 2, 3, 4, first and last title, chapter 5, 6, 7, 15, 16 and 17.166 pp.]

http://bibsys- primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BI


United Nations. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities. New York: U.N.

http://www.un.org/disabilities/default.asp?navid=15&pid=150

Van der Wel, K. A., Dahl, E., & Thielen, K. (2011). Social inequalities in 'sickness': European

welfare states and non-employment among the chronically ill.(Report). Social Science &

Medicine, 73(11), 1608. [8 pp.]

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277953611005806

Total: ca 235 pp.

Relevant websites about framework and guidelines in public health, UN/MGD, WHO, EU and

own country

Part II: Environmental Conditions and Population Health

D'Amour, D., Ferrada-Videla, M., Rodriguez San Martin, L., & Beaulieu, M. D. (2005). The

conceptual basis for interprofessional collaboration: core concepts and theoretical frameworks.

Journal of Interprofessional Care (Supplement 1), 116-131.[16 pp.]

http://informahealthcare.com/doi/pdf/10.1080/13561820500082529

Lindström, B., & Eriksson, M. (2005). Salutogenesis. [Article]. Journal of Epidemiology &

Community Health, 59(6), 440-442. doi: 10.11 36/jech.2005.034777 [3 pp.]

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=17276675&site=e host-live

Nutbeam, D. (2010). Theory in a nutshell: a practical guide to health promotion theories (3 ed.).

Sydney: McGraw-Hill. [Chapter 4. 11 pp.] http://bibsys-

primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BI

BSYS_ILS10071000x&vid=HIOA

Rose, G. (2001). Sick individuals and sick populations. Int. J. Epidemiol., 30(3), 427-432. [7

pp.] http://search.proquest.com/docview/219141665?accountid=26439

Siegrist, J. (2004). Psychosocial work environment and health: new evidence.(Editorial).

Journal of Epidemiology & Community Health, 58(11), 888. [1

p.]http://jech.bmj.com/content/58/11/888.full.pdf+html









http://www.un.org/disabilities/default.asp?navid=15&pid=150

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277953611005806

http://informahealthcare.com/doi/pdf/10.1080/13561820500082529

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=17276675&site=ehost-live

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=17276675&site=ehost-live

http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BIBSYS_ILS10071000x&vid=HIOA



http://search.proquest.com/docview/219141665?accountid=26439

http://jech.bmj.com/content/58/11/888.full.pdf%2Bhtml

PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL 2012-15

37

Skolnik, R. (2012). Global health 101 (2nd ed. ed.). Burlington, Mass: Jones and Bartlett Learning.

[Chapter 4, from p 72-83, capter 8, 11, 12, 13, 14. 106 pp.] http://bibsys-

primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?docId=BI


World Health Organization. (2002). Good practice in occupational health services: a

contribution to workplace health O. World Health (Ed.)

United Nations. The Universal Declaration of Human Rights.

http://www.un.org/en/documents/udhr/

Total: ca 168 pages




http://www.un.org/en/documents/udhr/


38

Emne 9, alternativ 2 Nukleærmedisin Nuclear Medicine

10 sp, 5. semester

Emnet omhandler de vanligste nukleærmedisinske metoder og deres anvendelsesområder,

inkludert PET/CT. Sentrale tema er strålefysikk, strålevern, radiofarmaka og lovregulering av

fagområdet. Emnet omfatter demonstrasjoner og omvisninger i forskjellige nukleærmedisinske

avdelinger i tillegg til arbeid med oppgaver til fordypning og forberedelse til eksamen.

Grunnleggende kunnskap innen nukleærmedisin er nødvendig for at bioingeniører skal kunne

arbeide ved nukleærmedisinske avdelinger. Bioingeniøren inngår her i team med lege, fysiker og

radiograf. Teamet utfører nukleærmedisinsk bildebehandling og organfunksjonsanalyser for

diagnostikk og terapi.


Strålingsfysikk 5

Nukleærmedisin 5

Sum 10

Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og

generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

- kan beskrive biologiske effekter av ioniserende stråling

- har kjennskap til apparatur og fysiske prinsipper innen nukleærmedisin inkludert

positronemisjonstomografi/ computertomografi (PET/CT)

- kan beskrive bruk og virkning av ulike radiofarmaka i nukleærmedisinsk diagnostikk og

behandling

- kan forklare billeddannelse i nukleærmedisin

- kan gjenkjenne anatomiske strukturer og beskrive patologiske forandringer i bildematerialet

- kan beskrive anvendelsen av dataanalyser i nukleærmedisinske undersøkelser

- kan beskrive sentrale prinsipper for planlegging og gjennomføring av ulike

nukleærmedisinske undersøkelser

- kjenner til ulike typer terapibehandling med radiofarmaka

- kan gjøre rede for observasjon og oppfølging av pasienter ved nukleærmedisinske

undersøkelser

- kjenner til rutiner for kvalitetskontroll av gammakamera


- betjene nuklærmedisinsk apparatur

- forholde seg til nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledninger innen

strålevern og nukleærmedisin

- anvende nukleærmedisinske prosedyrer


39


- har kunnskap om og respekt for ioniserende stråling, doser, strålevern og strålehygiene

- kan benytte innovasjon og entrepenørskap som metode for helsefaglig nytenkning

Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger, praktiske laboratoriedemonstrasjoner, besøk ved

nukleærmedisinske avdelinger og gruppeoppgaver.

I forbindelse med dette emnet skal studentene også delta på "Innovation Camp", som arrangeres

for tredjeårsstudenter på flere av fakultetets bachelorstudier. Her skal studentene delta i tverrfaglig

samarbeid med fokus på innovasjon og entrepenørskap som tenkemåter innenfor helsefaglig

arbeid.


- minimum 90 % tilstedeværelse i besøk ved nukleærmedisinske avdelinger

- tilstedeværelse på «Innovation camp» eller godkjent tilsvarende oppgave





Eksamenstidspunkt: 5. semester

Sensur Normalt vurderes alle besvarelsene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av


Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen

Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider.

Veileder om nukleærmedisin: veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. (2008). 10, 78

s. : digital, PDF-fil.Østerås: Statens strålevern. Hentet fra http://www.nrpa.no/dav/6a19fd74c1.pdf

Kompendium i sterilteknikk. (2009). Oslo: Høgskolen i Oslo

Henriksen, T. (1995). Stråling og helse. Oslo: Fysisk institutt, Universitetet i Oslo [179 sider].

http://www.nrpa.no/dav/6a19fd74c1.pdf


40

Loft, A., Hesse, B. & Birk Christensen, C. (2011). Klinisk nuklearmedicin. [Uten sted]:

Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin [370 sider].


41

Emne 10 - Transfusjonsmedisin og transplantasjons-immunologi Transfusion and Transplantation

10 sp, 5. semester

Bioingeniøren har en sentral rolle innen transfusjonsmedisin. Det er bioingeniørens ansvar å sørge

for riktige og trygge blodprodukter til pasientene til rett tid. Arbeidet i blodbank krever god

forståelse for immunologi, genetikk og cellemembrankjemi samt blodcellenes fysiologi og

funksjon. Temaene omfatter utvelgelse og tapping av blodgivere, fremstilling av

blodkomponenter, blodtyping, påvisning og identifisering av antistoffer, forlikelighetstesting og

hemoterapi.

Bioingeniøren har også viktige oppgaver innen organtransplantasjoner og stamcellebehandlinger.

For å kunne utføre de laboratorieundersøkelsene som er nødvendige før transplantasjoner fra en

donor til en pasient, er det en forutsetning at bioingeniøren har god forståelse for

transplantasjonsimmunologien.

Sædbank og in vitro fertilisering er virksomheter hvor bioingeniøren utfører de nødvendige

laboratorieundersøkelsene. Siden overføring av biologisk materiale fra en donor til en mottaker

også er sentralt her, hører temaet inn under samme emne som transfusjon og transplantasjon.


Blodbankarbeid 3,5

Blodtypeserologi 4,5

Transplantasjon 1,5

Invitrofertilisering og sædbank 0,5

Sum 10




- forklare hvem som kan være blodgiver i Norge og hvordan utvelgelsen av blodgivere forgår

i blodbanken

- beskrive hvordan blodbanken fremstiller, kontrollerer og lagrer blodprodukter som

erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma

- beskrive hvordan ulike blodprodukter brukes i pasientbehandling

- forklare hvilke blodtypesystemer, blodtyper og blodtypeantistoffer som er viktige i

transfusjonssammenheng og ved hemolytisk sykdom hos nyfødte

- forklare prinsippene for grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser

- beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet blodtypeantistoff og

trombocyttantistoff

- beskrive komplikasjoner som kan oppstå etter transfusjon

- forklare årsaksmekanismer ved hemolytiske transfusjonsreaksjoner

- vise kjennskap til laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og

stamcellebehandling


42

- vise kjennskap til metoder og lover knyttet til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro

fertilisering


- kan utføre utvelgelse og tapping av blodgivere under veiledning

- mestrer grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser og kan vurdere

analyseresultatenes betydning


- identifisere og drøfte etiske problemstillinger innen fagfeltene transfusjons-og

transplantasjonsmedisin og in vitro fertilisering

- vise omsorg og respekt for pasient/blodgiver

- samarbeide med medstudenter, kolleger og pasienter/blodgivere uavhengig av etnisk,

religiøs og kulturell bakgrunn

Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i dette emnet er tre uker med praktisk laboratoriearbeid innen

blodtypeserologi/immunhematologi og forelesninger med ressurspersoner fra fagmiljøene. I

emnet inngår fem dagers praksis på en blodbank.


- minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid og blodbankpraksis


- rapport fra blodbankpraksis, ca. 1000 ord

Vurdering Eksamen – 10 sp Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for emnet




Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 %


Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen


Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. (2014). (89 s.). Hentet fra

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-transfusjonstjenesten-i-




43

norge/Publikasjoner/Veileder%20for%20transfusjonstjenesten%207%20utgave%202014.pdf

[40 sider]

Harmening, D. M. (2012). Modern blood banking & transfusion practices. Philadelphia, Pa.: F.A.

Davis Co. [280 sider].

Solheim, B. G. (2012). Klinisk blodtransfusjon: hemoterapi : en kort praktisk

veiledning. (14.utg.) Oslo: Blodtransplant [40 sider] [Utleveres i

undervisningen].



44

Emne 11 - Molekylær genetikk Molecular Genetics

10 sp, 5. og 6. semester

Molekylærgenetiske metoder anvendes innen mange av helsetjenestenes laboratorier.

Analyseresultatene bidrar blant annet til riktig diagnostisering, medisinering, personidentifisering,

familieanalyser og påvisning av smittsomme mikroorganismer. For å kunne utføre analysene og

forstå resultatene fra slike undersøkelser er det viktig å forstå metodene og ha kunnskap innen

genetikk og molekylær genetikk.

Emnet består av

Genetikk, molekylær genetikk og molekylærgenetiske metoder 10 sp




- gjøre rede for oppbyggingen av det humane genom og hvordan det har utviklet seg

- gjøre rede for ulike former for og betydningen av genetisk variasjon

- gjøre rede for mutasjoner, hvordan de kan oppstå og hvordan de kan bli reparert

- gjøre rede for hvordan gener blir uttrykt og hvordan de blir regulert

- beskrive ulike typer arvegang og prinsipper for genetisk analyse

- gjøre rede for prinsippene for de vanligste analysemetodene innen molekylærgenetikk

- vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder

- skissere hva proteomikk er


- kan utføre utvalgte molekylærgenetiske analyser

- kan benytte ulike verktøy innen bioinformatikk som databaser, homologisøk og primer-

design


- kan drøfte samfunnsmessige og etiske konsekvenser av genteknologi i et medisinsk

perspektiv

Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger, oppgaveløsning med veiledning, gruppeoppgave, besøk

på eksternt laboratorium og selvstudier. I tillegg gjør studentene praktiske laboratorieanalyser.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

- minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid


45

- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid og besøk ved eksterne

laboratorier











Alberts, B. et al. Eds. (2010) Essential Cell Biology. 2rd ed. New York, Garland. Utvalgte deler,

ca. 160 sider.

Sjøberg, N. O. (2013) Molekylær genetikk. 5. utg. Nesbru; Vett og Viten. Ca. 170 sider.

(ISBN: 978-82-412-0702-0)


Ressurslitteratur

Stratchan, T. & Read, A. P. (2004) Human Molecular Genetics. 3rd ed. London, Garland Science.


46

Emne 12 - Bioingeniørfaglig praksis

Practical and Employable Skills

15 sp, 5. og 6. semester

Emnet omhandler bioingeniørprofesjonens yrkesrolle og yrkesutøvelse. Det er vesentlig at

bioingeniører har kunnskap om laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i

helsetjenesten. I praksis vil studentene utvikle bioingeniørfaglige kvalifikasjoner ved å delta i

yrkesfeltet. Det legges vekt på at læring knyttes til autentiske yrkessituasjoner og

problemstillinger under veiledning av erfarne bioingeniører med relevant kompetanse.




- gjøre rede for hvilken betydning laboratorievirksomhet på praksisstedet har i helsetjenesten

og drøfte bioingeniørens yrkesrolle

- forklare prinsippene for utvalgte analyser og undersøkelser som utføres på praksisstedet

- beskrive aktuelle kvalitetssikringssystem og drøfte bioingeniørens ansvar og oppgaver i

kvalitetsarbeidet

- forklare hensikten med og beskrive systematikken i forbedringsprosjekter

- gjøre rede for det rettslige grunnlag for medisinsk laboratorievirksomhet


- utføre aktuelle laboratorieanalyser og undersøkelser forskriftsmessig

- mestre utvalgte bioingeniørfaglige oppgaver på praksisstedet

- vurdere laboratorieresultatenes pålitelighet og medisinske sannsynlighet

- dokumentere eget laboratoriearbeid

- følge rammer for oppgaveskriving og oppgavetekst

- vise nøyaktighet i forhold til kildehenvisninger og kildebruk


- gi faglige begrunnelser, stille kritiske spørsmål og se en sak fra flere perspektiv

- forholde seg til lover og regler som er styrende for virksomheten

Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er praksis, forelesninger og seminar. Studentene har 8 ukers praksis i en annen

laboratoriespesialitet enn medisinsk biokjemi. Prioriterte spesialiteter er mikrobiologi,

histopatologi, immunologi og blodbank. Andre spesialiteter studenten kan velge er for eksempel

nukleærmedisin og molekylærgenetikk.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få sluttvurdering i praksis og fremstille seg til

eksamen:

- minimum 90 % tilstedeværelse i praksis

- minimum 80 % tilstedeværelse på seminar


47

Vurdering Praksis Vurderingsinnhold: Kriterier for praksis

Vurderingsform: Midtveisvurdering og sluttvurdering

Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer

ved høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått.

Eksamen – 15 sp For å fremstille seg til eksamen må praksisperioden være bestått.


Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, 2500-3500 ord

Oppgaven leveres ut ved emnestart og har innleveringsfrist ved endt

praksis



Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av




Halvorsen, M. (2006). Norsk biobankrett: rettslig regulering av humant biologisk materiale.

Bergen: Fagbokforlaget [180 sider].

Helsedirektoratet. (2004). Hvordan holde orden i eget hus: internkontroll i sosial- og

helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet [20 sider].

Fordypning i relevant faglitteratur for spesialfeltet.

Relevante håndbøker i de enkelte praksislaboratoriene.

Valgfritt pensum knyttet til hjemmeeksamen.

Nettressurser

Kunnskapssenteret. (2008). Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring, fra

http://www.kunnskapssenteret.no/verkt%C3%B8y/metoder-og-verkt%C3%B8y-for-

kvalitetsforbedring

http://www.kunnskapssenteret.no/verkt%C3%B8y/metoder-og-verkt%C3%B8y-for-kvalitetsforbedring

http://www.kunnskapssenteret.no/verkt%C3%B8y/metoder-og-verkt%C3%B8y-for-kvalitetsforbedring


48

Relevante regelverk, lover og forskrifter for sosial- og helsetjenesten. (Foreligger på

Helsetilsynets nettsider).


49

Emne 13 - Bacheloroppgave Bachelor Assignment

15 studiepoeng, 6. semester

Emnet er en introduksjon til bioingeniørfaglig FoU-virksomhet. Bacheloroppgaven skal gi

studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for bioingeniørfaget.

Vitenskapelige metoder er et gjennomgående tema under arbeidet med oppgaven. Studentene skal

utvikle en forståelse for viktigheten av å fornye og utvikle bioingeniørfaglig praksis.


Vitenskapsteori og forskningsmetode 2

Bioingeniørfaglige emner 13

Sum 15



Kunnskap Studenten

- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen et bioingeniørfaglig område

- kjenner til styrker og svakheter ved forskningsmetoder anvendt i eget prosjekt

- kjenner til forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt

- har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder


- kan innhente, kritisk vurdere og integrere relevant fagstoff i eget prosjektarbeid

- kan formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig

- kan anvende relevante vitenskapelige metoder


- kan planlegge, gjennomføre og formidle et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med

andre

- viser selvstendig faglig refleksjon innenfor bioingeniørfaglige områder, særlig i forhold til å

tolke og bedømme de resultater som oppnås i arbeidet med oppgaven

Organisering og arbeidsformer Bacheloroppgaven gjennomføres som veiledet prosjektarbeid i grupper på 3-4 studenter. Det gis

undervisning i form av forelesninger og seminarer.

Studentene bør være aktive i selv å få forslag til oppgaver fra praksisfeltet og faglærere.

Internasjonalisering Studenter kan søke om å ta emnet i utlandet. Minst 2 studenter må være på samme sted, men

begge behøver ikke være bioingeniørstudenter.


50


- minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer



Eksamensform: Bacheloroppgave og muntlig presentasjon i gruppe på 3-4 studenter.

Oppgavens omfang skal være inntil 10 000 ord og presentasjonen på 30

minutter. Prosjektet skal presenteres for medstudenter, sensorer og

veiledere.


Oppgaven får foreløpig vurderingsuttrykk som må være bestått før den kan presenteres muntlig.

Endelig vurderingsuttrykk settes etter presentasjonen.


Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på den skriftlige delen av eksamen.





Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig

metode. Oslo: Abstrakt [Kap. 2, 3, 4, og 5] [62 sider].

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal

Akademisk [Kap. 4 ] [50 sider].

Ørstavik, R. E. & Stene-Larsen, G. (2010). Skrive godt. [Oslo]: Folkehelseinstituttet [40 sider]

[Utdeles].

Ressurslitteratur

Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk

Dysthe, O., Hoel, T. L. & Hertzberg, F. (2010). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning.

Oslo: Abstrakt


51

Figur 3. Studiepoengfordeling

Fag Studieår

Sum Emne 1 2 3

Naturvitenskapelige

fag

75 sp

Generell og analytisk

kjemi 11 3 1 15

E2A, E3, E6,

E11

Statistikk, matematikk og

fysikk 4 12 4 20

E2A, E5A,

E5B, E8,

E11, E13

Organisk kjemi og

biokjemi 11 4

15

E3, E4, E5A,

E7

Cellebiologi 9 1 5 15 E4, E7, E11

Fysiologi, anatomi og

histologi 10

10

E2B, E3

Samfunnsvitenskapelige

og humanistiske fag

15 sp

Vitenskapsteori og

forskningsmetode 1 2 3

E1, E13

Etikk 4 2 6 E1, E5B

Kommunikasjon,

samhandling og

konfliktløsning

5 1 6

E1, E5B

Medisinske

laboratorieemner

90 sp

Laboratoriemedisin og

laboratorieteknologi 5 36 49 90

E2A, E2B,

E3, E4, E5A,

E5B, E6, E7,

E10, E11,

E12, E13

SUM 60 60 60 180

Documents

BA Bioingeniørfag 2012-15.pdf