fredag 30. desember 2011 · stavanger aftenblad14

Utland

spata– Jeg er den best utdannede bon-den i Hellas og landets heldigste arbeidsløse,  erklærer  Charalam-bos  Mavrikas.  Han  smiler  bredt der han står med spaden i sine 2 mål dyrket mark. Nå er den på vei inn  i  vinterdvale, men  i  sommer og høst bugnet den av paprika, au-berginer, agurk, broccoli, vannme-lon,  tomater, gulrøtter, aprikoser og timian. – Når jeg holder på med dette, føler jeg meg kreativ på en helt annen måte enn jeg noen gang gjorde som ingeniør. Jordbruk er kreativitet!

Munterheten er tilgjort. I neste øyeblikk er Mavrikas tilbake i virke-ligheten: Han mistet jobben sin i år, i likhet med rundt 180.000 av sine landsmenn i privat sektor. Han har kone og to barn å ta seg av i byen. Han har en typisk gresk, men yn-kelig liten jordflekk som han prø-ver å dyrke opp, utelukkende med 

Tilbake til jorda

hhCharalambos Mavrikas hadde aldri tenkt å bli bonde. Nå er han det likevel. Etter at ingeniøren mistet jobben i et mobil-selskap, gjør han som stadig flere fortvilte grekere: Prøver å dyrke fram et alternativt levebrød.

Hellas� Når alt annet svikter

egne hender. Han har fortsatt pen-ger igjen av sluttpakken, men det har gått trekvart år, og han tjener ikke penger.

– Du ser meg le og smile, men si-tuasjonen er forferdelig. Jeg er dypt pessimistisk, sier Mavrikas og ser nedover rekken av oliventrær.

Sikkerhets�nettet s�pjæretDen fortvilte ingeniøren er del av en gresk trend: Den tradisjonelle fluk-ten fra landsbygda er snudd. Etter fire års økonomisk krise er arbeids-løsheten i Hellas så omfattende – 18,4 prosent – og den aldri spesielt utbygde velferdsstaten så redusert at stadig flere ikke ser annen utvei enn å dra tilbake til landsbygda og jordlappen som i hvert fall kan skaf-fe familien mat. Eller å utvandre.

Den  sosiale  krisen  kan  leses  i statistikken: Mellom 2008 og 2010 var jordbrukssektoren i Hellas den eneste i gresk økonomi som vokste 

– med 6,8 prosent og med 33.000 jobber,  ifølge  Paseges,  sammen-slutningen av greske landbrukskoo-perativ. Alle jordbruksjobbene som var gått tapt i de foregående tre åre-ne, ble tatt tilbake. Mens landbru-ket i eurosonen har skrumpet med gjennomsnittlig 25 prosent i peri-oden 2000–2009, har gresk jord-bruk blitt bare 2,6 prosent mindre. 

– Det  fins  ikke  noe  alternativ  i byen lenger, sier Ioannis Kolyvas, direktør i Paseges i Brussel. – In-gen jobber. Og hvis man finner en, er det to dager i uka, eller to timer per dag. Derfor drar folk tilbake til landsbygda, sier Kolyvas, som re-presenterer  650.000  greske  hel-tidsbønder  og  oppimot  350.000 deltidsbønder og fiskere. 

Bittes�må jords�tykkerMen noen sikker økonomisk red-ning er det ikke å bli bonde. Siden 2005 har greske bønder hatt en inn-

tektssvikt på dramatiske 20,9 pro-sent, ifølge Eurostat. Fra i fjor til i år falt inntektene i landbruket med 5,3 prosent – mens gjennomsnittet i EU var en vekst på 6,7 prosent.

Den greske tradisjonen deler jor-da likt mellom arvingene. Dermed blir enhetene stadig mindre. I dag er  en gjennomsnittlig gresk gård på 4,5 hektar (45 mål), ifølge lob-byisten i Brussel. – Ofte er dessu-ten denne jorda delt i flere teiger. Det er ikke lønnsomt å dyrke noe på et slikt areal. Derfor ligger mye jord brakk. 

Charamanlos  Mavrikas  gir  seg ikke  før  han  har  prøvd.  Jobben  i Cosmote, det greske Telenor, sav-ner han ikke. Den gikk ut på å lede seks andre ingeniører i avdelingen for  «value-added  services»,  som wap og mms. Deutsche Telekom hadde kjøpt seg opp i selskapet, og da de sentraliserte funksjonene til Tyskland i mars, var Mavrikas en 

Gulrøtter, paprika, auberginer, agurk, broccoli og tomater i kurv levert på døra en gang i uka. Det er Charalambos Mavrikas forretningsidé.

”Det fins ikke noe alternativ i byene lenger. Ingen jobber. Der-for drar folk tilbake til landsbygda.”Ioannis Kolyvas, sammenslutningen av greske landbruks-kooperativ

Fra By til Bygd

Stavanger aftenblad · fredag 30. deSember 2011 15

Utland

Ingeniøren Charalambos Mavrikas er blitt arbeidsløs i Hellas’ enorme krise. Nå prøver han å etablere seg på nytt – som bonde. Men han tør ikke bruke pengene i sluttpakken til å investere i gårdsredskaper. Og bank-lån eller støtteordninger kan han se langt etter. alle foto: Ingeborg elIassen

Hellas� Når alt annet svikter

Gres�k kris�e

hhSITUASJON: Den mest ekstre-me gjeldskrisen i eurosonen, 340 milliarder euro; 31.000 euro per greker. Myndig-hetene lånte store summer og plus-set på offentlige budsjetter etter at Hellas skiftet fra drakmer til euro – og pyntet på underskuddene i regnskapene før 2009. Inntektssi-den har lidd under omfattende skat-teunndragelser og kapitalflukt. Rike grekere har private formuer anslått til 700 milliarder euro, det dobbelte av statens gjeld.hhEU: Siden mai

2010 har EU bidratt med tre redningspakker til Hellas for å hindre konkurs, mot krav om dramatiske kutt i offentlige budsjetter, pri-vatisering og skatteøkninger. I november måtte statsminister Ge-orgios Papandre-ou trekke seg. Han gjorde EU-topper rasende ved å kunngjøre folkeav-stemning om den siste rednings-pakken. Nå ledes landet av tidligere visepresident i den europeiske sen-tralbanken, Lucas Papademos. hhFØLGER: Gjel-

den er større i dag enn ved krisens utbrudd i 2009. Sparetiltakene gjør at folk mister kjøpekraften, og at økonomien stopper opp. Ar-beidsløsheten har steget med 40 prosent i år, til 18,3 prosent (EU-gjennomsnittet er ca. 10 prosent). Helsevesenet har mistet 15 prosent av budsjettene. Selvmordsraten er doblet. KIlder: bbC, reuters,

ManIfest,

new YorK tIMes

av 350 som måtte gå. Til arbeids-kontoret.

dus� med naturenDer var det ingen jobber å få. Mavri-kas hadde plutselig mye tid mellom hendene. Den tilbrakte han på den kolonihage-aktige parsellen som faren hans kjøpte noen år tidlige-re i Spata, 40 minutters kjøring fra den fredelige boliggaten i Psichiko i Athen. Han hadde vært der man-ge ganger før; interessen for farens hobby var for lengst tent. Sammen hadde de investert i et solcellean-legg som driver vann fra brønnen til vanntanken og ut i rør som fuk-ter furene med gulrøtter og salat.

– Jeg er bygutt fra Athen. Men At-hen er ikke Manhattan. For grekere er naturen ikke fremmed, sier Mav-rikas og byr på granatepler fra eget tre.

Han bestemte seg for å prøve å dyrke for et marked. Ideen var å le-

vere kurver med organiske grønn-saker og frukt til ukentlige abon-nenter. Han ville ha pilotprosjektet så realistisk som mulig, så han gikk utenom kjente og fant over 20 kun-der, alle i samme, velstående strøk av Athen.

– Jeg gjorde alt; gravde, sådde, laget nettsted, vannet, lukte, mar-kedsførte, høstet, pakket og lever-te. Mine tomater var stygge i for-hold til de perfekte rankene i bu-tikken. Men ranketomatene er dyr-ket fram i vann tilsatt kjemikalier, mens mine smakte som dem folk husker at de fikk i hos besteforel-drene sine i barndommen. Så kun-dene var begeistret og ville ha mer.

Men for en bonde med trillebår som sitt mest avanserte hjelpe-middel, var det tungt. Lange da-ger. Sommerfugler som spiste opp broccolien. Og et regnskap domi-nert av utgifter. – Først ga jeg va-rene fra meg gratis. Men selv om

jeg etter hvert begynte å ta 20 euro per kurv, var det ikke nok til å dekke kostnadene, sier Mavrikas.

tungt s�ubs�idiertEUs felles landbrukspolitikk spiser opp 47 prosent av EUs budsjett. Et-ter at euroen ble innført og alle pri-ser i Hellas gjorde et kraftig byks oppover, er greske bønder de som får størst subsidier per hektar i hele unionen, til dels for å la være å dyr-ke, ifølge Ionannis Kolyvas:– I Hel-las får vi 59 euro per hektar. Gjen-nomsnittet i EU er 22 euro. Men i Bulgaria er det 3, sier han. Fra 2013 skal pengene fordeles på nytt. Det betyr at Bulgaria skal få mer, mens grekerne gradvis skal ned på gjen-nomsnittet. – Det er forståelig, også for greske bønder, sier Kolyvas.

Men et sorgløst liv i olivenlun-dene på landet er det mindre utsik-ter til enn på lenge. Vaklende gres-ke banker gir ikke lenger lån til folk

som vil investere i gård eller jord-bruksredskaper. Og da Mavrikas forsøkte å komme i inngrep med den greske statens støtteordninger, forteller han, fikk han beskjed om at startstøtte bare ble gitt til folk som har drevet i to år. At han både sto for produksjon og markedsfø-ring, avskar ham fra andre offent-lige tilskudd.

I stedet snuser Charalambos Mavrikas på et større prosjekt; den forlatte gården til en venn fra Ma-rathon, enda 3 mil nordover. Der går det an å drive mer rasjonelt. – Jeg er ikke optimistisk på noen måte. Jeg vil bare fortsette å prøve – og se hvor vi havner, sier Mavrikas. Fra Marathon er det kommet nyhe-ter om gresk seier før. Selv om det tok lang tid å få dem til torgs.

Ingeborg elIasseningeborg.eliassen@aftenbladet.no