Bergvesenet Trondheim Rapportarkivet nr Gradering ... · nå. Inneholder grusen mye sprøe skiferbergarter og forvitret materiale, vil dette kunne redusere den tilsiktede betongfast-het

5it BergvesenetPostboks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet rapport nr

BV 1496

Kommer fra ..arkiv

Intern Journal nr

Ekstern rapport nr

NGU 1420/9 B

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering

Trondheim

Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato:

Tittel

Samlerapport Sand- og grusundersøkelser i Finnmark, 1976

Forlatter DatoBedrift

Bergstrom, B. 1976 j NGU

KommuneFylkeBergdistrikt

Kautokeino FinnmarkTroms ogGamvikFinnmark LebesbySør-Varanger

1: 50 000 kartblad1: 250 000 kartblad

19334

22361

Fagområde Dokument type Forekomster

Losmassegeologi MasiProduktundersøkelse Nordkinnhalvøya

Grunnbukt, IversfjordTusenvikLangøra

Rastofftype Emneord

Byggeråstoff SandVegrnateriale Grus

Sammendrag

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE

Oppdrag 1420/9 B

Samlerapport

Sand- og grusundersøkelser i

Finnmark

1976

Oppdragsgiver : Norges geologiske undersøkelse

Nord-Norge prosjektet

Prosjektleder førstestatsgeolog Henri Barkey

Oppdrag nr. : 1420/9 B Samlerapport

Arbeidets art : Undersøkelser av sand- og grusforekomster

Sted : Kautokeino, Gamvik, Lebesby og Sør-Varanger

kommuner, Finnmark

Tidsrom : Sommeren 1976

Saksbehandlere : Statsgeolog Bjørn Bergstrøm

Vit.ass. Roar Kræmer

Norges geologiske undersøkelse

Leiv Eirikssons vei 39

Postboks 3006, 7001 Trondheim

Tlf.: (075) 15860

INNHOLD:

Side

INNLEDNING 4

UTFØRELSE 5

2.1. Feltarbeide 5

2.2. Laboratoriearbeide 5

2.3. Seismiske målinger 6

2.4. Litt om kvalitetskrav til veimateriale og

betongtilslag 7

RESULTATER

l o

3.1. Masi, Kautokesno kommune 10

3.1.1. Innledning 10

3.1.2. Lokalltetsbeskrivelse 10

3.1.3. Konklusjon 11

3.2. Nordkinnhalvøya, Gamvik og Lebesby kommuner 12

3.3. Grunnbukt, Iversfjord, Gamvik kommune 13


3.3.2. Lokalitetsbeskrivelse 13


3.4. Tusenvik og Langøra, Sør-Varanger kommune 16


3.4.2. Lokalitetsbeskrivelse 16


TABELL:

1. Analyseresultater for betongprøvestøping

2

3

BILAG:

1 - 2 Kvalitetsundersøkelse av velmateriale ved fallprøven

3 - 8 Sprøhets- og flisighetsanalyser

9 Kvalitetsvurdering av sand- og grusmateriale i betong-

prøvene

PLANSJER:

1420/98-01 Oversiktskart og lokalitetskart, Finnmark fylke

1420/98-02 Oversiktskart og lokalitetskart, Kirkenesområdet

1420/9B-03 Lokalitetskart over Masiområdet

1420/98-04 Seismisk profil, Roagojavvre, Masi

1420/9B-05 Kart over Grunnbukt, Iversfjord

1420/9B-06 Lokalitetskart, Tusenvika

1420/98-07 Lokalitetskart, Langøra

4

1 INNLEDNING

Etter henvendelser fra Utbyggingsavdelingen i Finnmark, Veg-

vesenet i Finnmark og diverse kommuner foretok NGU/Nord-Norge

prosjektet befaringer av en rekke løsmasseforekomster, Pl. 01,

02, for å få vurdert deres kvalitet og brukbarhet til vei- og

betongformål.

I Masi, Kautokeino kommune, var det ønske om å få vurdert rå-

stoffgrunnlaget til den planlagte betongvarefabrikk Mace Be-

tong A/S. På Nordkinnhalvøya, Gamvik og Lebesby kommuner,

var Vegkontoret i Finnmark interessert i en befaring av even-

tuelle løsmasseforekomster egnet til veibyggingsformål langs

riksveg 888 Kjøllefjord-Gamvik og langs ny trasé Mehamnelv bru-

Hopseidet. I Grunnbukt i Iversfjord, Gamvik kommune, er det

foretatt en undersøkelse av en sand- og grusforekomst for om

mulig å kunne avhjelpe de lokale behov for tilslagsmasser til

vanlig betong. Etter en henvendelse fra Sør-Varanger kommune

ble det ved Tusenvika og Langøra foretatt sand- og grusunder-

søkelser for å finne nye forekomster som kunne dekke Kirkenes-

områdets akutte behov for masser til tekniske formål.

I tillegg til de ovenfornevnte befaringer er det også i for-

bindelse med den kvartærgeologiske kartleggingen av kartblad

Lakselv foretatt en enkel befaring og kvalitetsvurdering av

den store forekomsten ved Stabbursnes, Porsanger kommune.

Resultatene er offentliggjort i en egen rapport, NGU rapport

1420/9A.

Det er tidligere sendt notater og befaringsrapporter til Ut-

byggingsavdelingen i Finnmark og til de berørte parter i de

enkelte saker. Formålet med denne rapporten er å få samlet

alle data om undersøkelsene i en rapport slik at de dermed

blir lettere tilgjengelig for interesserte.

5

2 UTFØRELSE

2.1. Feltarbeid

Feltbefaringene er utført i 1øpet av sommeren 1976 av stats-

geolog Bjørn Bergstrøm og vit.ass. Roar Kræmer, NGU. De seis-

miske undersøkelsene er foretatt av førstegeofysiker Gustav

Hillestad, ingeniør Peter Mel1eby og tekniker Ragnar Opdahl,

NGU.

Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging i de aktuelle

områder, da formålet med undersøkelsene kun var en kort befaring

av spesielle forekomster for å vurdere kvantitet og kvalitet på

massene til betongti1slag og diverse veiformål.

2.2. Laboratorlearbelde

De innsamlede prøvene er analysert med hensyn på kornfordeling

og sprøhet og flisighet, bilag 3-8 i henhold til Vegdirektoratets

Analyseforskrifter og Norsk Standard 427 A Del 2. Sprøhets- og

flisighetstallene gir et mål på materialets kornform og mot-

standsdyktighet mot mekanisk påvirkning og er definert på bilag

1.

De betongteknologiske undersøkelsene er utført ved Forsknings-

institutt for Cement og Betong ved NTH (FCB) (tidligere NTHM).

Det er foretatt betongprøving av materialet mindre enn 9.51

mm, som er innenfor det området som er aktuelt for betongvare-

produksjon. Imidlertid er det ved bruk av tilslag til betong-

produksjon også aktuelt å bruke materialet større enn 9.51 mm.

For å få like forhold i alle prøvene for fraksjonen 9.51-25.4

mm, har FCB blandet inn singel fra en og samme forekomst i

Trøndelag i samtlige prøver. Innholdet av denne singelen er

slik justert at samtlige prøver til slutt har 53.5% korn over

4.76 mm. For å være innenfor det mest aktuelle område for

betongfastheten er cementinnholdet forsøkt holdt konstant ca.

340 kg/m3 betong. Det tilsiktede synkmål er 10 cm. For

hver blanding er luftinnhold og vannutskillelse målt og be-

6

arbeidbarhet/støpelighet vurdert. Av hver prøve er

det utstøpt 6 stk. 10 cm zerninger og bestemmelse av trykkfast-

het ved 7 og 28 døgns alder. Etter avformingen er terningene

lagret i vann i henhold zil reglene i NS 427 A Del 2.

De parametrene som FCE har valgt 4 bestemme for de enkelte til-

slagene er de som vanligvis benyttes for å avgjøre de betong-

teknologiske egenskapene som bearbeldbarhet/støpbarhet og trykk-

fasthet, tabell 1.

Til undersøkelse av bergartsinnholdet og rundingsgraden av korn-

ene er fraksjonene 8-16 mm benyttez. Ved rundingsanalysen er

det valgt en inndeling på 4 grupper etter følgende kriterier:

Kantet : Stainen er uregelmessig, mer enn halvparten av

kanter og hjjørner er skarpe.

Kantrundet : er)er halvparten av kanter og hjørner er slitt,

men kantene er ennå tydelige

Rundet : Kantene sees bare delvis og overflaten er glatt,

man ikke helt uten uregelmessigheter.

Godt rundet : Steinen er konveks. Omrisset er tydelig rundt

eller cvalt i minst ett plan. Overflaten er

glatt.

2.3. Seismiske undersøkelser

Rystelsene fra en sprengning (eller et kraftig slag) forplanter

seg med ulik hastighet i ulike jord- og bergarter. Ved å plas-

sere registreringsinstrumenter (geofoner) i bestemte avstander

fra skuddpunktet på en profillinje, kan rystelsenes forplantn-

ingshastighet bestemmes. Rystelsene registreres på en film

(seismogram) som fremkalles i feltet.

Resultatene fra de seismiske undersøkelsene gir oss informa-

sjoner om tykkelsen av lag med forskjellige hastigheter og

den totale dybde til fjell. Disse informasjoner gjør det

mulig å volumberegne løsmassene eller løsmasselag.

7

Foratseteårnåer.

tykkeiser 1 de

eller øker med dypet. 0 s e:

under ef med høyere has

brukes til beregnInciene ed en t

har en som regel økeh/le

relatlyt sie1dent az en :aL etr.ae

delint.

GenereTle treka eed Esåsam

hasfIgheten secermed7k-

En brå Zknenå a-

til hastsghet pa

er eg

.a.ene er konstente

hefsåheu isc:ger

iklå0(re Snr-miene som

å t•»l'ansnåen. Herdigt,Hs

UypeH let er derfur

'L; ao slik lag-

_sser e

ia pakntnåsgrad.

råå floe hassIgheser

S ',2 C :cannvdnnstanden.

ur det vanske.rg a si

»::er å eans:uattet

ååå.enae satme ååtråder,

sflJet:De løsmasser .02n

noe eksakt es på

tilstand kah ha

f.eks. sand, en

reseo hast

Morene over

Morene under

Grus 0 er

Grus under

Sand

Sand under

Leire

JhhA'a nsspel_el - 1500 mis

: 1400 - 2800 mås

300 - 1100 m/s

14001700 m/s

200 - 1490 ITHS

J.400- 1700

.1001800

2.4.L 88 e8sk,leY :eieater1-= e og betongtilslag

Veimateriale. Det strl es bestw:te kra - rå1 styrken på det

steinmateriale som skal sn.Jendes eelhyååånrjen. Kravene er

avhengig av hvor oå hvcrdsn matersaret skal stnvendes i vesever-

bygnangen od tra1åkaberasznangeo på veiene. Den hardeste

sladpak:ennanåen så srrfasen to-egåå å vesdekkef, og tlltar

med s'kende zrafa'akberasznrnå 'sjtågn Defte sfiller

8

de største krav til den mekaniske styrken på det materiale som

skal anvendes. Den stein som benyttes til slitestein i veidek-

ker, bør derfor ha et lavest mulig sprøhetstall, en kubisk

kornform (lavt flisighetstall) og en lav abrasjonsverdi. I til-

legg bør steinen være lys av farge og ha en ru overflate som gir

dekket en best mulig bremseeffekt. I bærelaget er påkjenningene

mindre, og kravene til mekanisk styrke reduseres. Imidlertid

kan påkjenningen med tiden føre til at nedknusninger av bløte

bergarter som fyllitter, glimmerskifrer o.l. kan finne sted og

gjøre massene telefarlige.

I sprøhets- og flisighetsskjemaet, bilag 2, er det foretatt en

klasseinndeling av materialet hvor kl. 2 er høyeste kvalitet og

kl. 5 laveste kvalitet. Bilag 2 viser en oversikt cver de

kvalitetskrav som stilles til forskjellige typer velmateriale.

Kravene til kornfordelingen hos et materiale som skal benyttes

til forskjellige typer bærelag og veidekker er forskjellige.

Grusdekket skal f.eks. ha en slik kornfordeling at materialet

blir stabilt og tett. Det vil si at innholdet av finstoffer

(leir, silt) må være såpass stort at det sammen med vann binder

dekket sammen. I oljegrus og asfalt er det ol:e eller asfalt

som er bindemiddel og innholdet av finstoffer bør derfor være

relativt lite.

Innhold av knust materiale øker veidekkets stabilitet og gir

en ru overflate, og i.de fleste giustak bør overgrus knuses

og iblandes veimaterialet. Knust fjell kan også anvendes,

men gir høyere driftskostnader.

Beton tilsla De naturlige sand- og grusmasser som skal nyttes

til betongtilslag må tilfredsstille visse krav. Massene må ha

en egnet korngradering og kornform og være fri for komponenter

som er skadelig for sementgelen. Steinmaterialet må ha en

viss minimumsstyrke, avhengig av den betongkvalitet en vil opp-

nå. Inneholder grusen mye sprøe skiferbergarter og forvitret

materiale, vil dette kunne redusere den tilsiktede betongfast-

het vesentlig.

9

For høyt og for lavt finstoffinnhold og for god sortering med-

fører at en ikke oppnår like store fastheter av betongen ved

samme mengde sement. Kornfordelingskurven bør ha et mest mulig

rettlinjet (lineært) forløp. Leirbelegg på kornene gir dårlig

heftfasthet mellom sementgelen og tilslaget. Er materialet

svært flisig, kreves det mer vann for å oppnå god formbarhet.

For høyt vanninnhold vil redusere fastheten, derfor er for høy

flisighet ugunstig. Flisighetstallet bør ligge under 1,5.

Kornenes overflate spiller også en viktig rolle.

Er overflaten ru, får man en bedre fortanning enn ved glatte

kornoverflater. På den annen side vil glatte kornoverflater gi

mørte1en en bedre formbarhet under støpingen slik at en kan

gå ned i vanninnholdet. Av skadelige stoffer er det særlig

humus som kan skape vanskeligheter. Kismineraler kan skape

vanskeligheter i knust fjell.

Innenfor rammen av disse generelle krav stiller de enkelte be-

tongprodukter sine spesielle krav til tilslaget. Når det

gjelder korngraderingen kan det eksempelvis nevnes at rørproduk-

sjon, kommunalvarer og muring krever masser med relativt mye

finsand, mens produkter som tykke rør, sementstein, hullblokk

og spennbetong krever et grovere og mindre finstoffrikt tilslag.

ønsker en å få rede på materialets brukbarhet til meget høy-

verdig betong, må det foretas spesialanalyser, noe som blir

mer omfattende enn det som hittil er gjort. Slike undersøkelser

må utføres med sikte på hvilke produkter en ønsker å utvikle

og bør i hovedsak utføres av den eventuelle produsent. Generelt

kan en si at høyverdig betong krever ekstra sterkt tilslags-

materiale, med lavest mulig sprøhets- og flisighetsverdier.

Noen bestemte entydige krav er her umulig å stille, men sprø-

hetstallet bør være mindre enn 50 og flisigheten minst nede

på 1,3-1,4.

10

3 RESULTATER

3.1. Masi, Kautokeino kommune

3.1.1. Innledning

Etter en henvendelse fra Utbyggingsavdelingen i.Finnmark fore-

tok NGU/Nord-Norge prosjektet ved vit.ass. Roar Kræmer i tids-

rommet 21/7-24/7 1976 en befaring i Masiområdet P1. 03) for

om mulig å finne løsmasseakkumulasjoner egnet til betongformål.

Grunnen til denne henvende1se var planene om igangsetting av

drift ved Mace Betong A/S.

Foreløpig notat av 22/7-76 cg befaringsrappert av 7/2-77 er

sendt Utbyggingsavdelingen i Finnmark med gjenpart ti1 Mace

Betong A/S og planlegger G. Stumc, Kautokeino.

3.1.2. Lokalitetsbeskrivelse

Generelt kan en si at det i Masiområdet er få iøsmasseakkumula-

sjoner som både kvantitativt og kvalitativt synes å egne seg

til betongformål. Finkornige sedimenter (finsand og si1t)

dominerer i selve Masi-dalføret, mens det på vidda er over-

veiende morene.

Lok. 1. Før befaringen var lokaliseringen av bedriften plan-

lagt til Goavrejavrreområdet, Pl. 03, og situasjonsplan for an-

legget var allerede konstruert. Ved en nærmere befaring i om-

rådet, og ved hjelp av en traktorgraver, viste det seg at løs-

masseakkumulasjonene ved Goavrejavrre overveiende består av

siltige-sandige sedimenter med et tynt topplag av grus og sand.

Dette, ved siden av de relativt små massemengder som finnes her,

gjør at masseforekomsten både kvalitets- og kvantitetsmessig

ikke egner seg som råstoffgrunn1ag for betongvareproduksjon.

Når det gjelder andre muligheter for masseuttak i Masiområdet

er det to forekomster som peker seg ut:

Terrassen som Vegvesenet driver uttak i ved Soulodievva

Løsmasseakkumulasjon vest for Roagojavrre midt i Masidal-

føret

11

Mulige andre forekomster kan forekomme da det ikke er foretatt

noen systematisk grus- og sandinventering i hele Masiområdet.

Lok. 2. Terrassen ved Soulodievva har et anslått brutto masse-

volum på nær 500 000 m3, men er meget komplekst sammensatt med

dels svært grove og usorterte lag, dels lag av sand og grus av

tilsynelatende brukbar kvalitet.

Lok. 3. Forekomsten ved Roagojavrre synes imidlertid å bestå

av ganske enhetlige grus- ag sandmasser. Et seismisk profil

på tvers av avsetningen, P1. 04, viser mektIghetsvariasjoner

mellom 10 og 20 m, noe som skulle indikere et brutto masse-

volum på minst 3 mill. m3. På grunn av terrengforholdene kan

uttak av masser ved Roagojavrre by på visse problemer, men

ved å begynne uttak høyt oppe i den sørlige delen av avsetn-

ingen skulle dette kunne la seg gjennomføre.

Sprøhets- og flisighetsanalysene viser middels, til dels gode

resultater og faller stort sett i ki. 2 og 3, bilag 3-5.

Enkelte prøver faller ut med litt høy flisighet, men ikke så

mye at det skulle være skadelig for tilslag til vanlig betong.

Kvartsitt er den dominerende bergart ()90%), bilag 9. Største-

delen av kornene er kantet. En prøve er tatt ut til betong-

prøvestøping ved FCB (tidligere NTHM i Trondheim, tabell 1.

Resultatet viser god bearbeldbarhet/støpelighet og med trykk-

fastheter som ved den anvendte sementdosering vanligvis opp-

nås ved bruk av en normal god støpesand.

3.1.3. Konklusjon

Den undersøkte masseforekomsten ved Roagojavrre inneholder

materiale som er brukbart som tilslag til betong av vanlig

kvalitet. Mengden av masser skulle også være akseptabelt

som grunnlag for etablering av betongvarefabrikk på stedet.

Materialet er ikke testet for bruk til meget høyverdig be-

tong.

12

3.2. Nordkinnhalvø,a, Ga=rk oc Lebesb, ko=nee

Området langs riksveg 888 Kiøllef:crd-Gam,:jk 0c langs ny veg-

traså Mehamnelv Bru- Hopseidez, gl. 01.

NGU/Nord-Norge prcsjektet ved vit ass. Roar Kræmer foletok

tidsrommet 27/8-30/8 1977 en befarang 1 ovennevnte områder Eor

å finne eventuelle løsmasseforekomster som var egnet til vei-

byggingsformål (dekke- oc bærelagsmateriale). Befaringsrapport

av 11/2-77 er tid1igere sendt Vegkontorez i Finnmark med gjen-

part til Utbygginosavdelingen f Ftnrark.

Bergartene i hele området er gjennomgående av darlic mekanisk

kvalitet med dels glimmerrike skifre, dels iøse og skifrige

sandsteiner. I smale soner finnes imIdlertld lavmetamorfe

kvartsittiske bergarter med relativt gode mekaniske egenskaper.

Som et resultat av befartncen, må d t cenerelt sies at det

finnes meget få iøsmasseforekomszer de undersøkte områdene.

De som finnes er gjennomgående små. Dez synes ocså som om dez

forlengst er påbegynt drift i de flesze eksiszerende iøsmasse-

akkumulasjonene innenfor en rimelig avstand fra vegtraséene.

Dette gjelder eksempelvis avsetningene på Hopseidet, i Sand-

fjord, ved Mehamnelv bru og den store strandvollen ca. 2 km

sør for Mehamn.

Med hensyn til andre forekomster i området - og i rimelig av-

stand fra traséene - synes bare materfalet de lave strand-

vollene fra Gamvik og nordover til Sietnes fyr å egne seg til

veibyggingsformål (bære- og slizelag Massevolumet her er

imidlertid så lite og ved eventuelz uztak ville raseringen av

terrenget bli så gjennomgripende, at strandvollene vanskelig

kan betraktes som en potensiell ressurs, En relativt stor

ryggformet avsetning vest for Jernsteinvann tKjøllefjord)

som anslagsvis inneholder et massevolum på 20-25 000 m3,

viste seg etter graving av prøvesjakter forskjellige steder

i avsetningen, å bestå overvelende av finkornige sedlmenter

13

(leir og silt) sammen med tildels forvitret stcr stein og blok-

ker. Massene er ubrukbar til det angjeidende formål.

Som, en konklusjon av befaringen, kan det uttales at ingen ikke

tidligere drevne løsmasseforekomster av rimelig størrelsesorden,

kvalitet og i rimelig avstand fra vegtraséen, synes å eksistere

i det undersøkte området.

3.3. Grunnbukt, Iversf.ord, Gamvik kommune

3.3.1. Innledning

NGU/Nord-Norge prosjektet ved statsgeolog Bjørn Bergstrøm og

vit.ass. Roar Kræmer foretok 17. og 18. august 1976 en under-

søkelse av en løsmasseforekomst ved bunnen av Iversfjord, en

sidefjord til Hopsfjorden, Pl. 05. Bakgrunnen for undersøkeisene

var å finne betongtilslag som kunne dekke det lokale behov.

Hittil har sand og grus til betongformål stort sett blitt til-

ført utenfra, bl.a. fra Berlevåg, noe som har medført store

transportutgifter. På grunn av små leveranser og lang tran-

sport har kubikkmeterprisen i Hopsfjord=rådet ligget på flere

hundre kroner. Dette gjør at enhver brukbar forekomst på

stedet kan være av interesse.

Foreløpig notat er sendt kommuneingenløren i Gamvik med gjen-

part til Skolestyreren, Skjånes skole og Utbyggingsavdelingen

i Finnmark.

3.3.2. Lokalatetsbeskrivelse

Den undersøkte avsetningen ligger ved munningen av Botnelven

innerst i Grunnbukten, Iversfjord, Pl. 05. Avsetningen be-

står av en relativt stor terrasse av breelvtransportert materi-

ale som i de ytterste (distale) deler ned mot sjøen har vært

ultsatt for havets virkning med dannelse av tydelige strandlinjer,

Fig. 1.

14

Lok. 4. Det ble benyttet traktorgraver, men på grunn av prakt-

iske vanskeligheter i terrenget ble det bare gravd prøvesjakter

i erosjonskanten mot elva i den ytterste lavere del av avsetn-

ingen. Sammensetningen av materialet er meget kompleks og synes

å bestå av en blanding av bølgevasket materiale, flomutspylt

materiale fra elva blandet med mulig nedrast materiale fra den

bratte terrassesiden ovenfor. Primært breelvavsatt materiale

finnes trolig i de undre deler og består hovedsakelig av sort-

erte sand- og siltlag. Partier av grovere sand- og grusmateri-

ale finnes i mellom, Fig. 2, og fra dIsse er det tatt prøver

for testing av materialet til betongprøvestøp. Resultatet av

prøvningen viser at materialet er brukbart som tilslag til

vanlig betong, til tross for en del humus i prøven. Bearbeid-

barheten/støpeligheten er god og trykkfasthetene etter 7 og

28 døgn (henholdsvis 292 og 351 kp/cm2) er tilfredsstillende,

tabell 1. Sprøhets- og flisighetsanalysene viser bra resultat

(kl. 3), noe som skyldes det høye innhold av kvartsittiske

bergarter. Sprøe silt- og leirskifre, som det er mye av ellers

i området, er såvidt representert i prøven, bilag 6 og 9. De

fleste kornene er kantet.

3.3.3. Konklusjon

Den undersøkte del av forekomsten har en grov og kompleks

kornsammensetning som gjør det vanskelig å ta ut brukbare

masser til betongformål. Store deler av det groveste og

mest usorterte materialet er uegnet og må fjernes for å komme

til de brukbare massene.

Normalt ville massene i en slik forekomst ikke vært aktuell

som betongtilslag. Men på grunn av den meget store mangel på

anvendbar sand og grus i området og de høye priser på lang-

transporterte masser, er det viktig å fastslå at det er mulig

å lage et tilslag som er brukbart til vanlig betong. Dette

krever imidlertid omfattende sikting og justering av massene

for å få den ønskede korngradering. Knusing av det grove

materialet kan også være aktuelt.

15

Fig. 1. Foto av avsetningen i Grunnbukt, tatt mot Nø.

Fig. 2. Nærbilde av sjakt i erosjonsskrenten mot elven hvor

betqngprøven ble tatt i det underste sandige-grusige

laget ved spaden.

16

Et samarbeid med Vegvesenet om utnyttelsen av forekomsten er en

mulig løsning på driftsproblemer og gir muligheter for en mer

rasjonell anvendelse av massene. Blant annet kan de arove,

usorterte massene brukes til mindre høyverdige formål som fyll-

masser til veier o.l.

I den indre og største del av terrassen skulle det cgså være

muligheter for å finne brukbare sand- og grusmasser. Denne

bør undersøkes senere, når den nye velforbindelsen gjør det

lettere å komme til med maskinelt graveutstyr.

3.4. Tusenvik o Lan øra, Sør-Varanaer kommune

3.4.1. Innledning

Etter forespørsel fra Sør-Varanger kommune foretok NGU/Nord-

Norge prosjektet ved statsgeolog Bjørn Bergstrøm og vit.ass.

Roar Kræmer den 23. august 1976 befaring av tb iøsmassefore-

komster, den ene øst for Tusenvika og den andre ved Langøra,

Pl. 02. Formålet var å finne brukbare sand- og grusfore-

komster som kunne dekke Kirkenesområdets ber= for masser til

teknisk bruk, da særlig tilslag til betong. Til undersøkelsene

ved Tusenvika ble det nyttet traktorgraver som kommunen stilte

til disposisjon. I perioden 6.-9. september ble undersøkelsene

videreført begge steder og det ble foretatt en del sonderbor-

inger.

Foreløpig notat av 28/9-76 er sendt kommuneingeniøren i Sør-

Varanger med gjenpart til Utbyggingsavdelingen i Finnmark.

3.4.2. Lokalitetsbeskrivelse

Tusenvika. øst for Tusenvika ble det foretatt en befaring

av den store løsmasseakkumulasjonen på Lappgammehaugen, Pl.

06, som er en del av et endemorenekompleks dannet ved is-

fronten for 10-11 000 år siden.

17

Lok. 5-14. Det ble utført en del sjaktgravinger med traktor

og sonderboringer som viste en ganske k=p5Isert oc variert

sammensetning av massene, Pl. 06. Den overvelende del av

materialet består av Einkornig materiale, vesentlig silt og

finsand, med et gjennomgående topplag av sand eg grus som er

særlig gadt utviklet på distaisiden mot sjoen. Det grove

topplaget (strandgrus kan her n. en tykkelse på over 2 m.

Grusige masser finnes også enkelte steder E de dypere deler av

avsetningen som linser eller lommer i de finkornige sediment-

ene, men de ligger relativt spredt og er av begrenset størrelse.

Mengden av brukbare masser til betong- og veiformål ansees å

være så liten at drift og uttak avsetningen ikke kan anbe-

fales.

Langøra. Ved Langøra, SØ for Rirkenes, er det akkumulert rela-

tivt store mengder breelvmateriale. Avsetningen er lkke kart-

lagt i detalj, men en grov avgrensning av forekomsten er gjort

på Pl. 07• Under befaringen ble det foretatt sanderboring og

traktorgravinger med prøvetaking.

Lok. 15. Sonderboring ble gjort ned til 19 m uyp nvor fjell

sannsynligvis ble nådd, Pl. 07. )1assene består stort sett av

vekslende lag av sand og grus med et parti med siltige sedi-

menter på 11-13,5 m dyp.

Lok. 16. I et lite massetak består materialei hovedsakelig

av vekslende sand- og gruslag. Sprøhets- og flisighetsana-

lysene viser gode resultater og prøvene faller i kl. 2, bilag

7. Granittiske (66%) og kvartsittiske (25%) bergarter domi-

nerer, bilag 9. Resultatet av betongprøvestøpingen viser

meget tilfredsstillende resultater Eor tilslag til vanlig be-

tong med god støpbarhet/bearbeidbarhet ow trykkfastheter etter

7 og 28 døgn på henholdsvis 347 og 409 kp/cm2.

Lok. 17. I en prøvegrop nedenfor borelokalitet 15 ble det

tatt prøve av sandige, grusige masser til sprwhets- .ogfli-

sighetsanalyse, bilag 8. Resdltatet viser at materialet

faller stort sett i ki. 2. De granittiske bergartene dami-

nerer (76%).

18

3.4.3. Konklus'on

Ved Tusenvika er det meget begrensete mengder av sand- og grus-

masser som er brukbare til vei- og betongformål. Forekomstene

ligger spredt og ofte som lommer i mer finkornige sedimenter,

noe som vil gjøre uttak og drift i avsetningen vanskelig og

lite rasjonell. Ved Langøra er forholdene langt mer positive.

De analyser og prøvestøp som er foretatt av materiale herfra

viser meget tilfredsstillende resultater for tilslag til van-

lig betong. Massene synes også å egne seg til de fleste typer

veiformål. Volumet av de brukbare massene er ikke beregnet,

men undersøkelsene vil fortsette i 1977 med blant annet seis-

misk profilering for nærmere mengdeberegninger.

Trondheim, 15. juni 1977.

prit /C%Yd4"1?

14ørn Bergsøm statsgeolgg

IM1101111111111001110011111111111111111111a11011•110111•10111111110111111•

Lok.nr.

3

4

16

Sted

Masi

Grunnbukt

Prestvann

TABELL 1.

Cement

innhol

kg/m3

351

338

354

cement/sand/

1:2,70:2,50

1:3,02:2,48

1:2,86:2,64

Analyseresultater

landings-

forholdV/C

singel

0,63

0,63

0,54

for betongprøving utført av FCB.

Bearbeid-

Synk-Rom-Luft-barhet/

målvektinnh.støpelig-

cmkg/dm3het

112,392,0God

102,382,5God

102,452,0God

7

Rapp.nr.1420/9B

Trykkfasthet

(middel)

k /cm2 etter

døgn28 døgn

280350

292351

347409

i

neCIPI

KVALITETSUNDERSØKELSE AV VEGMATERIALE VED FALLPRØVEN BILAG NR. 1

FALLPRØVEN

For å få et mål på et steinmateriales kornform og motstandsdyktig-het mot mekaniske påvirkninger, bestemmer en dets flisighetstallog sprønetstall. Disse to bestemmelser betegnes som fallprøven.

Metoden er spesielt benyttet i forbindelse med materialer tilveibyggingsformål, så som slitedekker, bærelag og forsterknings-lag samt betongtilslag og andre byggetekniske formål.

Foruten resultatene fra fallprøven er det viktig at en også vur-derer de geologiske forheld, steinknusertyper og steinmaterialetsbruksformål.

SPRØHETSTALL (s)

Sprøhetstallet gir opplysning om en bergarts evne til å motstånedknusing. Forsøket består i at en bestemt mengde fra en frak-sjon (vanligvis 8-11,3 mm til vegformål og 11,3-16 mm til betong-tilslag) av en bergartsprøve knuses i et fallapparat (Bliag 2).Sprøhetstallet er den prosentvise del av prøven som etter ned-knusingen passerer siktet for fraksjonens nedre grense. For-søket utføres med 20 slag av fall-loddet, og sprøhetstallet be-nevnes med s20 eller bare s.

Under knusing i fallapparatet har prøvematerlalet ofte en ten-dens til å pakke seg i morteren, noe som influerer på nedknus-ingen og dermed på sprøhetstallet. Ut fra bestemte kriterierkorrigeres sprøhetstallet på grunnlag av den pakningsgrad prøve-materialet får i morteren. Det korrigerte sprøhetstall benevnesmed skorr..

Det utføres normalt analyse av minst to parallelle prøver. Detforetas en ny sprøhetsmåling dersom det i de nedknuste prøvenetilsammen finnes nok materiale av den ønskede fraksjon. Denneekstra analyse kalles omslag. Den gir ytterligere holdepunktermed hensyn til materialets motstandsevne mot videre nedknusing,f.eks. som følge av trafikkbelastninger.

FLISIGHETSTALL (f)

Flisighetstallet er mål for et steinmateriales kornform- Ethøyt flisighetstall indikerer et høyt innhold av flisige(bladige) korn.

Flisighetstallet måles på de fraksjoner som benyttes til bestem-melse av sprøhetstallet, før knusing i fallapparat. Flisighets-tallet (f) angis som forholdet mellom midlere bredde og midleretykkelse på bergartskornene i den undersøkte fraksjon.

Det benyttes kvadratsikt til bestemmelse av bredden og stavsikttil bestemmelse av tykkelsen.

KVALITETSUNDERSØKELSE AV VEGMATERIALE VED FALLPRØVEN BILAG NR.

VEILEDENDE _KRAV TFL KVALITETSKLASSE FOR

VEQMATERIALE

MATERIALTYPE

DEKKER.

TOPEKA 2T2 2 L_2 2l °[

ASFALTBETONG 3 3 3 3 3 i LCICJ

–• cnASFALTGRUSBETONG 4 4 , 4 , 4 4 41-)

ASFALTLØSNINGSGRUS 2.

3 3 j

A 4— LoDVERFLATEBEHANDLING 3 3 3 3 3 .–

--._ , al3 4 4 'L

t - _J

2 ' 3 1(

-1 —1 -t 3

APPARAT

ra - odd

e

Preve

ARSDØGNTRAFIKK

OTTADEKKE

OLJEGRUSF

GRUSDEKKE

B.ERELAG

ASFALTSTAB GRUS

ASFALTERT PUKK

PENETRERT PUKK

MEKANISK STAB. MATR

FORSTERKNINGSLAG Cuz

KRAV TIL KORNFORDELING FOR VEGMATERIALE

Asfaltgrusbetongdekker ( Agb 16) Dekker av oljegrus og osfaltlesrungsgrus

Mekanisk s(ab(lisert grusdekke Bcerelag

NOL, - 19'77_


Journalnr 5124/16_

Rapportnr.k20/98

Lokahtet 3,1 RoanojavrPe, MOS(

Sprøhet og flisighet

av løsmateriale

Kartblad : 1Q3317 Koord nater

Bdagnr.

Innsarn.et av

Bergwtsundersøkeise

Kwnstørreise

Prøve nr

hs,ghetstall ( f )

Sprøhetstar: s

Pakningsgrad

Korrigert sprøhetstall (s)

0/0 Laboratonepukket

1CornFraksjon 8- 11,3 mm

Gram tt 33

kiartstit 23 "Xs Glimrnereneis 19

Rmfholilt 28

8,0 - 11,3mm V 11,3 - 16,0 mm

1 2 3 4 5 1 2 • 3 4

7,33 .. ,1,41

57. 6o, 55 57.

0 , 0 . 0 0,

57. eo, 55. 57,

Spesf Ikk vekt 2 71Merknad

Mrk SiCtt ta gange

Sprohet og flisighet

Kon,force'

Trondheimden19

NGU 19 VI-76


Journalnr. 561,5/76

Rapportnr..14_20A3

Sprehet og flisighet

av lesmaterialeEiliagnr.___

Lokalitet 3,2 ioi299ojcivrre, Alasi Kartblad klast 19331I Koor±nater

Innsarnlet av

Bergartsundersøkeise• KornFroksjon- 11,3rnm

Graniff

Kvartsiti

G1, mrner9neis

ernr bohtl

26%39 %19 0/.16

Kornstørrelse

Prøvenr

FIisighetstaII( f

Sprehetstall( s

Pakrungsgrad

Korngertsprehetstall

0/0 Laboratoriepukket

(5).

12

53 . 0 .

53 .

16,0 mm

3 . 4

56 . 0

56 ,

8,0-1_13 mm

12'3• 1.5

139H3S1 -46 .56 .

o.o..-46 ,56 .

Spesif ikk vekt2, 70Merkrod

Humusinnhold 0- 1

Mrk + Slatt to ganger

Sorohet og flisighet

••

Korrfordelingskurve

Trondheim den 19

5

N31.1 19 VI 76


JournaMr. 55Z/76

Rapportnr. /420198


av løsmaterialeBilagnr.

Lokantet 3 Roo5rojovrre, Kartblad Most. 1933 Koordinater

Innsamlet av

Bergartsundersøkelse. .Korn fr4 ksjon 8 - 11,3 mm:

9 V. grQniff iske ber9crIer70 •. kvartsi It13 gli.rnrnershrer8 X amflo(111

Kornstørrelse • 8,0 - 11,3mm V 11.3 - 16,0 mm

Prøve nr ,552/76' 1 2 3 4 5 1 2 3. 4 5

Fnsighetstall ( f 1 1,34 137 f38 . 131 726 .Sprøhetstan (s) . 43 49 47 . 52 43 .Pakningsgrad / & / 7 . 0 ,Korrigert sprøhetstall (s) 5 49 4955 43.. __. .. . .._./. Laboratoriepukket 0 50 50

Spesifikk vekt . 2,G.5-Merknad

Hurnusinnhold 0 /Se h1/09

Mrk + Slått to ganger

Sprohet og flisjighet

COKornfordelingskurve

S.A52

• •

te.

Trondheim den 19

t‘mtll L —76

NORGES GEOLOGISKE UN.:.)FRSZKP._SE

522-Journainr 526/76 Sprøhet og flisighet

Rapportnr 1401 5,9 av løsmaterialeBi[ognr

Lokalitet 4 Grurmbukt, Garnvik Kartblad Hopseidet Koordinater2236 I

Innsamlet av

Bergartsundersøkelse Is-ornfrcksjon 8- 11,3rnrn

k-vcrrtsit 93 %Sandsteln 3 %Kvarts-91immerskifer 3 %

Kornstørrelse

Prøvenr

• 8,0

1

-11,3mm

345

V 11,3- 16,0 mm

34 512

Fbsighetstall( f 1,S8 44 , 135 14oSprehetstalls) 4g . 52 . 56 58Pakningsgrad 0.

0 .0Korrigertsprøhetstatt(s) 48 . 52 . 56 .58 .

0 /0 Laboratoriepukket

50

Merknad Sferninnhoki.

-Se bilQ5 9

Spesifikk vekt

Humus nnhold / —2

Mrk + SI8tt to gonge-

Sprohet og flisJytiet

1t,

Ni 3

KI 2

Hornfordelingskurve

.F RS 1" SANF3F11,5

c.102r,

20

TrondheJrn den 19

ninli 10 /i 7F

NORGES GEOLOG1SKE UNDERSØKELSE

Journalnr. 544176

Ralpportnr. 2d2/58


av løsmaterialeBilagnr. 7

Lokal tet 16 Lqn9,Cor-c? Kartblad 1<irkenes Koordinater

2434 HInnsamlet av

Bergartsundersøkelse Kornfroksjon 2-11,3mm

Gronitt 66 %Kvarts rt 25 %,firnfi bol i 4 %Andre 5 %

Kornstørrelse •r-

12

8,0-11,3mm1

—

45

V

12

11,3- 16,0 mmT

5tPrøvenr 544 /76'

—T3

Ffisighetstall( f ) /,32 141 ,. 1,41 . 127. ._1,27 _

Sprehetstall( s) 32 4o 4 o -42 39Pakningsgrad / 0_ I_ 0 0 -

Korrigertsprøhetstall(s) 34 40 -42 42 390 /0 LaboratoriepukketG i

So So

Spesifikk vekt : 2,74

Humusinnhold : 0 –

Mrk + Slatt to gangr

Sprohet og flisighet

Merknad:Se /S/70.9

60,K, 5

5,3 •KL 3

Kornfordelingskurve

KL 24C5

30

fl

1:222—s— 19r^sTs 54rzrz,

Trondheim den 19

NORGES GEC_OGISKE UNDERSUELSE

.5-41-n 542/76 Sprøhet og flisighet

Rapportn 7420198 av løsmateriale

LOHO tet 77 Ldn9Qro, Kirkenes Kwtblad Kirkenes243411-

Koord note-

Innsomlet av

Bergartsundersøke!se Korn frc Icsj on g-11,3 mm

Granilt 76 %Kvartsilt 11 7.Rrnfibolitt 6 %Andre 7 7.

-11,3mm

34 5

Kornstørrelse

Prøvenr

1

8,01

2 1

Y

2

11)- 16,0 mm

i 34

lis;ghetstoll(f)

7,27 7,32 . 1,30 1,40 1,40 1,33 1,22 1,31.

SprøhetstakI s)

36 44 . 34

40

Pakningsgrod

0 0 0 0 0 0 0 0.

Korrigertsprøhetstall(s) 36 i44 . 34 . 40 41 57 . -43 -470/0Laborato-.epykket G

3--o

SD So

Spesifikk vekt2 ,69

Humusnnhold I- 2

Mrk ± Slått to gonger

Sprohet og itisighet

Merknad: s5l.niinho/d: /8,3%

Korn,or.ie. gskur“,

••

8

Tron,ine:rn den

/1—/R

Kvalitetsvurdering QV sand og grus

1420/9B

1Bitag nr. 9

Lok33 Lok 4 ____ Lok_16 Lok

Fraksjon:8-16mm 8-16mm 8-16mm 8-16mm

Olimmerskifer

Bergartsinnhold

0

25

50

75

100./01-

0

25

50

75

100%

• •

••• •,

• •• •1

,

,

Rundingsgrad

I--— 1

• ••

••

••

••

•• ••

•

da

,• • •VVVJ

r-j

L -

•

•• Kvartsitt

Brotrf.tkvartsskifer

y Gabbro/amfibolitt

' Andre

Kantet

Kantrundet

Rundet

Kornform

flfl

0 Q

0fl

00

I I

11I

Kubiske

' Stenglige

nn Flate75

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976

OVERSIKTSKART OG LOKALITETSKART

a OVER FINNMARK FYLKE, MIDTRE DEL

MZLESTOKKOBS

TEGN

1: I mill TRAC

KFR

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAD NR.

TRONDHEIM 1420/9B-01

stiit:vmoc.rn.Grvik

N "

Sandfjord\\ Grunt-1jord

Gpmvu<

a gerlevt)g

BERIEVAG

NARASJOK

Undersokte områder

(1.-,> \ f ,,,,/ \ P --W <

y • Stely 9 ,,,, „)1, ,

k \ • ,,,,,,I" \, \\'`)-,-,---- -- .,e, \,' -"?- * -.- '311)RoPelv

, _,t:::...,:j.,:).). , , -„-..,v,.ai,ukta •/ .----'• ' .......-C-k

,, ,a, , --„--Tuse9`%•il< ',

, T.F.ell , •••• -• •K,rkepis. ,„.

..... , 5 p,-..,,.... ,- •"-"6'~Ø•r; , K.,.> ,

,

) 51 . f.

\ ."-4."a^?‘A:S;;:'\

SIvri•leTly 1.)

tra., sb)ler,ellgel ----, ti ' .,,,,))7_,", • .t I-Sy °,,,,

'''- 7 AS#ur"e,''' )»!<92- ' r --- _ • -. ,\ • .,,4 -:-

-, < ) -ti-•''' - L%--- • Ipt.,`.' .. /

r 1•• ''....Nst..; '5 ', Be,t9L V . 7..,: , - ?.:.<:\j,•-' \\-• 2-,' • ...., . .•,-- ' ''' ,,

<

o, 7 - ,19-99,1190*

o

19,9,relent42„.. ,v.56,.........},

!^.

\„ .. ,

-ort‘al• e 2‘.'

I . . iissfb; d'-^U • '

I ) • \7>d )

7-.tt; ICI4TE%C.4-W ekk k; 1\rtIR'l.;

si-:i..::,..._\ ac—,,...--/,,,- å

s i -,--. \ „,...i,Q ',5-s.:N„-----:;...ii.„, ,G, r ,,toret.1L'Afitilr

-: ø."' ."

n "

A lif) C? ..ia",,,,,,

(‘-,,X..s b` ,r' tl°1—%‘"4,'" - ;1' '''' (ty,ria,n

Y\•

'

a• noftatcliti-, %, /,»

. > " -., 'thurl a- R,4,-A•1

Undersokte områder

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976.

OVERSIKTSKAR T OG LOKALITETSKART,

KART OVER KIRKENESOMRÅDET,

FINNMARK FYLKE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSETRONDHEIM

MÅLESTCHK MÅLT

1 : 250 000 TEGN

' TRAC

Ekv.KFR

TEGNING NR

1420/9B- 02

HART BLAD (AMS)

•

Gbayrjovrre

Prövelokalitet

Seismisk profil

MÅLESTOKK MÅLT

TEGN1: 50000 f

TRACEkv. 20m KFR

TEGNING NR KARTBLAD (AMS)

1420/ 9B -03 1933 IV

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976.LOKALITETSKART OVER MASIOMRÅDET,

KAUTOKEINO KOMMUNE,

FINNMARK.

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSETRONDHE1M

120 140 320 _ 340 I 36CL. 380 4160 180 200 220 240 260 280,

Is

4-

Terrengoverflaten er ikke korrektopptegnet

650 m/s 750 m/s

600 m/s

3450 m/s

. 600 rn/s

7P-"t fir — 77/

4400

650 m s--17r

- 104300 m/s

40

30

2a

1o

fl

-20

1

-

11EGNFOKLARING

'lierrengoverttate .rned skuddpunkt_._ _

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTE'T 1976

SEISM1SKE MÅ.LINGER,

MASI,KAUTOKINO KOMMUNE, F1NNNARK.

TIALESTO Au _

Des. 76

1:1000 tt

MÅLT G. H,

TEGN P.M

TRAO R.O.

KFR.

- SORGES- GEOLOGISKE UNDElit EEG 6LR. _ toutratannus.) _TRONDH141M 1420,F9B-0 1933 r

'

1:2k\ i ',.4H; i :, .1_.//

--,,- )--- itinnbstrkt ) 4.7-7---

Ljti5 - _,..,-.,/: -\ ' ----7 ' '

‘1,1::-1;:;-:1,, , ' /0"--; £7,i,{1i): :I_ \:\j'1: V:SIL ase.,l1 ''')-_-_//' /..,::',: . / / .y)

)

,))). ..),.......' ), , 78 i , / s7.),, 6) ) i)3/ -.). //.. \

97 • -....". ' . ,-(--- ( 4 (/ \ i/141C,7,' (11) ‘)-k)'‘,),' .---,z--' (CLI--c.,_)) '

---)---- •i =---C---..-' - Inenijord ft--)6.8(iii:r-c

---`°`"-- '7<----; -, - , .7'7///////)/ifiten -"" N --/". `(' \ --''-•---"a "-

y-:;,7,, 3- 4 \ \,- (..1.-‘,.. ( )1ts/11-'.v2t 31 3 "-\ ; t06kzA „:I . 1:"---:;

,„,,, --- tta:rivii30,:it\\,. ku if T,,,,,/ti .c.. Hol7,11»,stra Irj ___\.s.\: : 1)' - illi . Ifo

1. (L){ , 4» 1icell) _ 47 __ „

--- "- Ii j ni \ /7

c'-> . )

y \1 ,\`: --' 101 7,9 .,-- . \ - -- , --, jda f-'s

i ( g'7'), t',\• \' .'ysc V \‘:()\,• \. .‘1 1,1/4:\\ ,........., ‘..\,....,.??..

, .) •in . - 0 1n . I-1oil SII c set ' ,___-_-_,) \ . ,1/ •

'i

Sluirns

224 h\-(5-ten ma:;et

f _

v 54

73

8 .1

ilk166

8.9

SOmme rli (1:771

Undersäkt område

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1976.

KART OVER GRUNNBUKT, IVERSFJORD,

GAMVIK KOMMUNE,

FINNMARK


MRLESTOKK OBS

1: 50 000 TEGN

TRACEkv. 30m

KER

TEGN LNG NR

1420/9B-05

KARTBLAD NR.

2236 I

oreneblokk

o' •Grov

• stragrus

••

Siit

MÅLT

TEGN

TRAC.

I KFR

MÅLESTOKK

50 000

Ekv. 5m

5Sandig

- •• • • grusrsond

_Makkskjæret • Sand/

finsond

6;!;".Sand:o.•. • Cru5

_ . _

7

• -•

8•

•

• 1

. _ . • • • - Grusi- - - Sitt 7-_._7 Ftnsand - • -• scric

- rn/enkelte - . - sIttstein - - -- - • -

10 11rinsand! sand Torv

Silt

Silt

Finsand• • •••: Grus

• ••• • Strand-• grus

••

it• Grusig. . scnd

• • ,, Grus

- - Sult/leir

o •° GrovgruS/

0 -0 steino • 0o•

83

13 14• •

Grus ••••, Grus

Sileirt/ Silt/-•

teir

Lappgammeha

ets

78 5\

66 5

. o •

G e

ag Borehull 63 Provegrop

oowoStein •.• Grurs Sand Silt

NGU, NORD- NORGEPROSJEKTET 1976.LAPPGAMMEHAUGEN TUSENVIKA,

SORVARANGER KOMM UNE,

FINNMARK.


TEGNING NR KARTBLAD (AMS)

142 0/9B -06 I

9•

•• •••

Usor.t.sondigrnorene

7 5 5

Grus

Silt

Loki5

(5.7,mi g

' • • Sand/. . .. • f insand"

o • Grus• • rn/enkelte

• st eindt •••

— Silt/enkelte

— — • sandlag—

t:"•—• Sand/' • • • grus••

4

6

8

1o

12

14

16

2

% KX Trolig20 Xx X fjell

finsand• • r

Urlls

oi m/enkel t e18 • • o st ore s teiner

o • ••

Breetvavsetning 15ED Borehult

SMorenerygger 0 PrOvegrop

0000 Stein ..•Grus Sand Silt

NGU,, NOR NORGEPR OSJEKT ET 1976

LANGORA, SOR-VARANGER KOMMUNE,

Fl NNMARK


MhESTOKK OBS

1: 5000 TEGN.- 1--

Ekv. 5 mTRAC.

KFR

TEGNING NR KARTBIAD NR.

1420/9B-07

Documents

Bergvesenet Trondheim Rapportarkivet nr Gradering ... · nå. Inneholder grusen mye sprøe skiferbergarter og forvitret materiale, vil dette kunne redusere den tilsiktede betongfast-het