Blanda drops fra EU - Ytf · 2 0 18 Blanda drops fra EU. 2 Yrkestraﬁkk 02 2018 Foreldrene mine lærte ... spørsmål omkring transport-sektoren. Signerte innlegg : Signerte innlegg

TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORTSEKTOREN

02 2018

Blanda drops fra EU

2 Yrkestrafikk 02 2018

Foreldrene mine lærtemeg at «alt ærlig arbeider like verdig». Dettegode prinsippet gjelderåpenbart ikke lenger. I denne utgaven forteller vi om nett -stedet Nærnett i Volda som fredag 8.september brakte et oppslag om aten bussfører bryskt hadde nektet en

rullestolbruker adgang på bussen.Stig Vinjevoll er leder for YTFs

avdeling 42 Søre Sunnmøre og tillits -valgt for den uthengte bussjåføren.Han kjenner sjåføren som en erfarenkar med gode holdninger, og bleprovosert over at en feilaktig saks-fremstilling ble spredt uten at buss-føreren fikk komme til orde. Vinjevollklaget saken inn for Pressens FagligeUtvalg som ga YTF medhold i atnettstedet verken hadde kontrollertfakta eller gitt tilstrekkelig mulighetfor imøte gåelse.

Noen vil kanskje hevde at detteikke er noen stor sak. Vi mener tvertom at Nærnetts reportasje illustrereren mer generelt negativ holdning tilarbeidsfolk.

Ikke verdig?Et annet eksempel: I lengre tid harbussførerne jobbet for akseptabletoalettforhold for bussførere, noesom burde være en selvfølge. I stedetfor å erkjenne at slike tilstander er uverdige og uakseptable, gir ansvarlige blaffen eller skylder påhverandre.

Etter utallige møter og trusler omaksjoner, er nå endelig et Hibas-toalett på plass for bussførerne påtunge sentrumslinjer i Oslo sen-trum. Men løsningen er kun midler-tidig.

Dødelig trendForakten for arbeidsfolk kan faktiskfå langt mer tragiske konsekvenser.Denne utgaven av Yrkestrafikk inneholder mye stoff om manglendekollisjonssikkerhet til bussførere ibyer og forsteder, noe som har førttil tragiske dødsfall. Fra å være enrimelig trygg arbeids plass itrafikken,skal ikke lenger mye til for at sjåfør-liv går tapt. Hvordan kan en slikutvikling skje?

Tilsvarende forhold oppleves avgodssjåfører, der kabotasje, sosialdumping og svindel fører til livs-farlig kjøring på norske landeveier.

Hvem skaper verdiene?Noen drømmer om et automatisertsamfunn uten arbeidsfolk. Glemdet! Et samfunn uten arbeidsfolk er ikke mulig, fordi det faktisk er ar-beidsfolk som skaper verdiene og fårhjula til å rulle. Ingen får et samfunntil å gå rundt bare ved å skrive notater til hverandre.

Arne

facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

Arbeiderforakt

«Fra å være en rimelig trygg arbeidsplass i trafikken, skal nå ikkemye til for at sjåførliv går tapt.»

LEDERARNEDANIELSENRedaktø[email protected]

Gratulerer GladiolaYrkestrafikks frittalende medarbeider Gladiola leverer idenne utgaven sin sak nummer 50. Den første ble sendt 1. oktober i 2009. Gladiola-forfatteren leverte faktisk denførste satire saken til daværende redaktør Anne Ulven så tidlig som for 17 år siden. Tradisjon er viktig.

Yrkestrafikk 02 2018 3

24

8

10 14

INNHOLD

36

Representantskapsmøte ....................... 4

Førersikkerhet til FN ................................. 6

Ikke bra nok! .................................................. 8

Fikk oppreising ........................................... 10

Kæpt’n på linje 24 .................................... 14

Blanda drops fra EU ................................ 18

Endringsoppsigelse ................................ 22

Årets tillitsvalgt ............................................ 24

Seminarskade .............................................. 25

Tariffoppgjøret ............................................ 26

Portrett: Tariffgeneralen ........................ 28

Kultur: Maskinenes hevn ..................... 32

Forsidefoto: ARNE DANIELSEN

Utgiver:Yrkestrafikkforbundet

40 60 37 [email protected] – www.ytf.no

Redaksjon:Arne Danielsen, redaktørPb. 9175 Grønland – 0134 Oslo,

474 00 [email protected]

Trykk: Ålgård [email protected]

Prepress og layout:Garder Grafisk


Annonsesalg:Tormund Hansen Skinnarmo


Bladet tar opp aktuelle temaer fra de forskjellige medlemmersdaglige arbeid, holder medlem -

mene orientert om nyheter omtransportselskapenes ramme-betingelser og konsekvensenefor arbeids takerne, og inform -erer om tekniske nyheter.Bladets lesere er ansatte i transportselskaper, ledelse itran sport selskaper, ansatte pågrossist terminaler, skole elever,samferd sels myndigheter, ogandre med interesse forspørsmål omkring transport -sektoren.

Signerte innlegg: Signerte innlegg står for for fatt-erens egne syns punkter, og er ikke nød vendig vis i sam svar medYrkestrafikk forbundets eller YRKES -TRAFIKKs redaksjons syns punkter.Det samme gjelder for uttalelser fra personer som blir intervjuet. Redaksjonen for be holder seg ret-ten til å forkorte innlegg til bladet.


Medlemsmassen i Yrkestrafikkfor-bundet fordelte seg på 8359 yrkes -aktive, 378 andre aktive, 2564pensjonister og 180 elever og lær-linger.

Ikke rosenrødtI en tid der mange fagforbund slitermed å holde på medlemmene, erveksten desto gledeligere, ble det

oppsummert på møtet. Situasjonener likevel ikke rosenrød. Mer ennhalvparten av veksten kom i form avfire nytilsluttede logistikkforeninger.En håndfull aktive foreninger stårfor mesteparten av den øvrige vek-sten. I resten av forbundet har ikkeveksten vært like formidabel.

Gjennomtrekken er også sjener -ende høy blant medlemmene. Mens

1 700 nye medlemmer har kommettil, har 1 300 meldt seg ut. Selv om utmeldingene kan ha naturlige årsaker, ble viktigheten av godmedlemspleie understreket.

Krevende målsetning«Vi har hatt medlemsvekst bådeinnen gods/logistikk og buss i åretsom gikk. Dette er takket væremange dyktige tillitsvalgte rundtomkring i landet, som driver godmedlemspleie og rekrutterer nyemedlemmer. Det er de mangetillitsvalgte ute på den enkeltearbeids plass som er forbundets ansikt utad. Derfor er skolering ogoppfølging av tillitsvalgte en sværthøyt prioritert oppgave både for forbundsstyret og sekretariatet»,oppsummerer forbundsleder JimKlungnes i årsmeldingen for 2017.

Forbundets strategiplan setter opp en målsetning på en nettomedlemsvekst på 20 per måned.Dette høres beskjedent ut, men generalsekretær Trond Jensrudunder streket på møtet at vervemåleti virkeligheten er ambisiøst og for-drer at hele organisasjonen arbeiderkontinuerlig med realiseringen.

MARKANTMEDLEMSVEKST YTF vokste siste år med 418 medlemmer. Det samledemedlemstallet er nå 11485. Medlemsveksten førte til en netto økning i kontingentinntekten på mer enn en million kroner. Dette kom fram på representantskapsmøtet som var

samlet i Sandvika 7. og 8. mars.TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

YTFs nestleder Trude Valle åpnet representantskapsmøtet i Sandvika7. mars.


REPSKAPSMØTE

«I Norge har det de siste årene vært flere bussjåførersom har mistet livet i kollisjonsulykker. En grunn til dette er at det ikke finnes sikring av sjåførplassen i busser. Dermed sitter sjåføren og passasjerer på de fremste plassene i bussen svært utsatt ved en kollisjon.

I andre kjøretøy er det klare krav til kollisjonssikring i fronten av kjøretøyet, slik er det ikke med busser. Nårdet ikke finnes verken nasjonale eller internasjonalekrav til førersikkerhet i buss, er det ikke overraskende at dette ikke kreves ved anbud eller anskaffelser. Når det ikke finnes etterspørsel eller kollisjonssikre busser,så er heller ikke dette noe bussprodusentene prioritererå levere.

Representantskapsmøtet i YTF vedtok en uttalelse som krever at førersikkerheten i buss bringes opp på nivå med øvrige tunge kjøretøy

og at dette innbakes i anbud og internasjonale krav.

Yrkestrafikkforbundet mener:• At det må lovfestes at det i buss skal være

førersikkerhet på linje med det til enhver tidhøyeste sikkerhetsnivå som kan leveres på tyngre kjøretøy.

• At førersikkerhet må komme inn i kravspesi-fikasjoner ved fremtidige anbudsutlysninger iNorge. Fylkeskommunen kan som eiere avbestillingsselskapene stille krav om dette.

• At norske myndigheter må jobbe internasjonaltfor å få felles internasjonale krav til førersikker-het i buss.»

KREVER KOLLISJONS -SIKRING I BUSS

Regionstillitsvalgte diskuterte blant annet rekruttering, førersikkerhet og tariffoppgjøret.


Iforrige utgave av Yrkestrafikk tokvi opp hvor utsatt by- og for -stads bussjåfører er ved front -kollisjon, noe som fikk en tragisk

konse kvens da to forstadsbusser kolliderte i Ullensaker i novembermed det tragiske resultatet at denene føreren omkom, mens denandre ble stygt kvestet.

Takket være iherdig arbeid fratillitsvalgte og verneombud i Nett -buss, som har stått på med møter,dokumentasjon og underskrifts -kampanje, har saken nå tatt et viktigskritt videre. Den 14. februar ble etmøte avholdt med deltakelse fraSamferdselsdepartementet, Veg -direktoratet samt tillitsvalgte og verneombud i Nettbuss. Petter LouisPettersen representerte YTF, som organiserer 1 200 ansatte i Nettbuss.

Viktig enighetPå møtet fremkom felles enighet omat sikkerheten rundt førerplass ikkevar skikkelig ivaretatt. I et brev fraSamferdselsdepartementet datert 22.februar ble denne vesentlige erkjen-nelsen formulert på følgende vis:

«Det er likevel dessverre slik atsjåførplassen i buss ikke har tatt delsærlig i forbedringer hva gjeldertekniske krav, særlig for å sikre

sjåførplassen ved kollisjon. Det erfaktisk slik at det i dag ikke stillessærskilte krav til kollisjonssikkerhet i buss i de gjeldende felleseuropeiskekravene til buss.»

Tas opp i FNEtter initiativet fra tillitsvalgte fraalle sjåførorganisasjonene, samt hovedverneombud og verneombud i Nettbuss tar nå norske myndigheterinitiativ for å få temaet opp på deninternasjonale agendaen. Det ersnakk om en arbeidsgruppe i FNsom arbeider for harmonisering avkjøretøytekniske krav.

En av fem regionale FN-kom-misjoner er den økonomiske kom-misjonen for Europa (UNECE).UNECE administrerer et verdens -forum for harmonisering av kjøretøy -regulering (WP29), som igjen har enundergruppe for passiv sikkerhet(GRSP). GRSP kommer sammen toganger i året, da rundt 80 eksperter frahele verden samles i Geneve i Sveits.

«Kost-nytte»Vegdirektoratet opplyser at kravetom kollisjonssikkerhet for buss blediskutert for noen år siden, men atarbeidet ikke ble fullført, blant annet«ut fra kost-nytte-vurderinger».

Statens vegvesens egne tall viser ati perioden 2012-2016 ble til sammen16 passasjerer og førere i buss dreptog 26 hardt skadd i Norge. Fire av dedrepte og tre av de hardt skadde varbussjåfører. I 2017 har flere nye til-feller kommet til.

Alle gode krefterPå GRSPs neste møte, som er beram-met fra 14. til 18. mai, er planen å taopp bussførernes kollisjonssikkerhet.Siden byråkratiets kvern maler lang-somt, er det mulig at realitetsbehand -lingen først finner sted i desember.Likevel er prosessen nå i gang.

Departementet legger vekt på atalle gode krefter nå må arbeide sam-men, og har derfor informert alle aktuelle arbeidstaker- og arbeids -organisasjoner om initiativet. Organisasjonene oppfordres til åbidra gjennom sine internasjonaleparaplyorganisasjoner.

Sentrale organisasjoner i så måtekan være den internasjonale veg-transportunionen IRU, den inter-nasjonale kollektivtransportunionenUITP og det internasjonale trans-portarbeiderforbundet ITF, der flerenorske aktører er medlemmer.

Førersikkerhettas opp i FN

Norske myndigheter erkjenner nå behovet for å bedre kollisjonssikkerheten for bussførerne, og oppfordrer nå alle godekrefter til å bidra for å reise saken internasjonalt, blant annet i FN.

TEKST: ARNE DANIELSEN FOTO: DAGFINN TOVEN, STATENS VEGVESEN

[email protected]


Statens Havarikommisjon Transport har merket seg hvor fatale konsekvenser ulykken på Ullensaker i november fikk, og vil forsøke å avdekke hvorfor skadeomfanget ble så stort for begge sjåførene.

En av førerplassene etter frontkollisjonen mellom to busser på Ullensaker. Hadde det vært snakk om tomoderne personbiler, ville det antakelig ikke ha oppstått personskade.

FØRERSIKKERHET


Iåtti prosent av tilfellene nårtunge kjøretøy frontkolliderer,skjer ikke dette midt på, men ihjørnene der førerne sitter. All

kraft i sammenstøtet samler segdermed i en overlapp på rundt 25prosent av fronten. Siden vi snakkerom kjøretøy som veier 18 tonn hver,krever det nesten konstruksjon somen stridsvogn for å sikre seg full -stendig, forklarer Danielsson.

Veik konstruksjon– Likevel ligger mye av sikkerhets -utfordringen i kravet til lavgulv. Forå få dette til måtte motoren flyttesbak i bussen, noe som har gjortstrukturen veik foran den første akslingen. I en lastebil sitter førerenhøyere og ramme struktur og motorgjør konstruk sjonen sikrere. En per-sonbil har også bedre forutsetninger.Der er motoren tverrstilt og forsvin-ner under føreren ved en kollisjon,dessuten er krasjsonen lang. Bileneer også utstyrt med fem ganger såsterkt spesialstål, noe som er dyrt,men likevel økono misk forsvarlig påpersonbiler, sier Danielsson.

Ingen lovkrav– På turbusser finnes liknende løs-ninger, men ikke på lavgulvbusser.Det finnes heller ingen nasjonaleeller internasjonale lovkrav for å

sikre tilsvarende nivå, ei heller er detutviklet noen testmetode slik EU-reguleringer krever av person- oglastebiler. Jeg forstår ikke helt hvor-for, understreker Danielsson, somser positivt på at saken bringes oppfor eksempel i UNECE (se egen artikkel).

– Vi gjør så godt vi kan i Volvo, der vi har en nullvisjon i forhold tilulykker, men er også avhengig av at noen i markedet er villige til å finansiere slike tiltak.

Universell utforming– Koll∫isjonen på Ullensaker viser at forstadsbusser er mest utsatt. Kandet være en idé å erstatte lavgulv -busser med turbusser på lands-bygda?

– Ja, busser med normalgulv vilgjøre reisen både mer komfortabelog sikker, og tilgjengeligheten forrullestolbrukere kan løses med enheis. Men dette kommer i konfliktmed kravet om tilgjengelighet forbevegelses hemmede, der det finneskrav til universell utforming også pålandsbygda.

Ingen har løsningen– Det blir hevdet at Mercedes harfunnet en sikrere løsning, også påbybusser med lavgulv?

– Det er riktig at Mercedes har

utstyrt Citaroen med to bjelker somgår ut fra midten av bussen. Detteser bra ut på en kollisjonstest midt ifront, men problemet er at dissebjelkene heller ikke beskytter ihjørnene der føreren sitter. I så måtebefinner hele bussbransjen seg isamme situasjon.

Må bedresDanielsson forteller at statistikkviser at om lag 700 personeromkommer i ulykker der busser erinvolvert innen EU hvert år. Avdisse er kun 3 prosent bussførere,det vil si om lag 20 stykker, mensover 40 prosent er myke trafikantersom fotgjengere og syklister,dessuten mange bilpassasjerer.

– Vi forsøker selvfølgelig å setteinn tiltak der de gjør størst nytte,blant annet gjennom ulike systemerfor førerassistanse. Det kan se utsom om bussførerne i Norge harvært spesielt uheldige og er kraftigoverrepresentert i statistikken.Likevel er jeg av den oppfatning attiden er inne for å øke sikkerhet-snivået for bussførerne et hakk, avslutter Volvo Bussars sikkerhets -direktør Peter Danielsson.

Ikke bra nok!«Etter mitt syn bør vi gjøre noe for å bedre kollisjonssikkerhetenfor by- og forstadsbussførere, som i dag sitter for utsatt til», sierVolvo Bussars sikkerhetsdirektør, Peter Danielsson til Yrkestrafikk.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

VOLVOSJEF:

[email protected]

FØRERSIKKERHET


Nettstedet Nærnett i Voldahadde fredag 8. september etoppslag med tittelen «Sigur-jon ble nektet adgang på

buss». Ingressen fortalte at sjåføren sa til den rullestolavhengige nitten -åringen at «jeg gidder ikke å hjelpedeg med heisen». Artikkelen fortellervidere at sjåføren hadde uttrykt tilmedpassasjerene at «jeg vil ikke hahan der med i bussen. Dra dere bak ibussen, og ikke ett eneste ord fra dereom dette.»

To versjonerResultatet ble ifølge nettstedet at«Sigurjon ble stående på bussholde-plassen og måtte ta taxi hjem» fraMoa til Ørsta. Lederen i Norgeshandikapforbund fulgte opp med å slå fast at «dette er noe vi hører om ofte». Oppslaget om den ondebussjåføren gikk straks sin seiersgangpå sosiale medier.

Som de fleste saker, fantes også enannen versjon av saken. Bussjåførenkunne fortelle at rullestolbrukerenslett ikke ble nektet adgang til

bussen, grunnen til at han ikke fikkvære med var at betjeningspanelet tilrullestolheisen var vekk. Han haddeheller aldri gitt uttrykk for at «hanikke gadd». Men siden bussen var itidsnød for blant annet å skulle rekkeen fergeavgang, ble i henhold tilgjeldende prosedyre en maxitaxirekvirert for å kjøre rullestolbrukerenhjem for busselskapets regning.

Uvanlig tiltakStig Vinjevoll er leder for YTFsavdeling 42 Søre Sunnmøre ogtillitsvalgt for den uthengtebussjåføren. Han kjenner sjåførensom en erfaren kar med gode hold-ninger, og ble provosert over at denfeilaktige saksfremstillingen blespredt uten at bussføreren hadde fåttkomme til orde. Hadde så skjedd,ville det neppe blitt noen sak.

Men hvordan gripe an problemet?Løsningen var nærliggende, men noeuvanlig for en fagforening, nemligbenytte pressens egne sanksjons -muligheter: Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg (PFU).

– Som fagforening er vi gjernedrilla på lover, reglar og avtaleverk,men dette var første gang eg har vertborti Vær varsom-plakaten, fortellerVinjevoll.

Mest mulig korrekt– Sikker på utfallet var eg ikkje, mendet som eg var sikker på var at vårsjåfør var feil framstilt. Eg printet ut Vær varsom-plakaten til vårtstyremøte og etter ti minutter var vi skjønt enige om at denne sakenkjører vi og dette vinner vi.

Styret i avdeling 42 bestemte segdermed for å bringe saken inn forPFU.

– Eg har ingen erfaring med PFU.Forbundet har heller ikkje mykje avslik kompetanse. Når eg skrev sakenhadde eg i tankane at dette er materi-ale som blir lagt ut på offisielle sider,der andre mediehus får tak i det. Detvar difor viktig å få belyst historienmest mogleg korrekt, sett fra vårtsynspunkt, forklarer Vinjevoll, sombrukte mange timer på å studeretidligere PFU-avgjørelser.

Uthengt sjåførfikk oppreisningDet er lett å henge ut yrkessjåfører i media, og de har

ofte vanskelig for å slippe til og forsvare seg. YTFs avdeling 42 fikk med seg Pressens Faglige Utvalg på at et lokalt nettsted verken hadde kontrollert fakta eller gitt

tilstrekkelig mulighet for imøtegåelse.TEKST: ARNE DANIELSEN FOTO: YTF AVD. 42


Tillitsvalgt Stig Vinjevoll i Volda gikk nye veier for å forsvare omdømmet til ett av medlemmene

OMDØMME


Og strevet ga uttelling i form avgjennomslag:

PFUs avgjørelse«Pressens Faglige Utvalg konstatererat det eksisterer ulike versjoner av hva som skjedde da rullestolbrukerenikke fikk reise med bussen fra Moa til Ørsta. Dette gjelder blant annetspråkbruken sjåføren skal ha anvendtseg av, og også hvordan og av hvemalternativ transport ble skaffet til veie.

Det som i ettertid imidlertid eravklart er at årsaken til at rullestol-brukeren ikke fikk komme ombordvar at det ikke var mulig å brukebussens rullestolheis. Dette kunneNærnett ha fått avklart ved å kon-takte busselskapet Nettbuss. Som detframgår av den påklagede artikkelenhadde ikke representanten for Nett -buss’ oppdragsgiver, det fylkeskom-munale selskapet FRAM kunnskap

om den aktuelle hendelsen, noe somble gjort klart for journalisten. Forutvalget er det åpenbart at artikkelenutløste en imøtegåelsesrett for Nett buss, i tråd med kravet i VærVarsom-plakatens punkt 4.14.

Om Nettbuss hadde fått brukt sinimøtegåelsesrett ville også etter alt ådømme årsaken til transportnektenblitt avklart. Slik det nå framsto vardet sjåførens vrangvilje som var årsaken. Utvalget mener derfor også at Nærnett opptrådt i strid medplakatens krav til faktakontroll, punkt3.2. Nærnett har brutt punktene 3.2og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.»

Fake news?– Vi er sjølvsagt meget fornøgd medå ha nådd fram med vår klage. Vi sågtidleg at dette var noko som var heiltfeil. Det som overraska meg var korlite kritiske folk var til artikkelen,

med tanke på kildekritikk. Svært få stilte spørsmål om kvifor ikkjebusselskapet fikk uttale seg i saken.

Nærnett er et øvelsesnettsted fornettjournalistikk ved Høgskulen iVolda, men med profesjonell redak-tør. Stig Vinjevoll håper at studentenehar lært noe av saken.

– Fake news, forvridd verkelegheitog klikkagn er veldig omdiskutert imediaverdenen. Frå å ha eit godtforhold til medialinjen på høgskulener eg blitt særdeles skeptisk.

Han oppfordrer til slutt også andreYTF-avdelinger til å bruke PFU isaker der framstillinga er åpenbartfeil. Sjansen er stor for at klagen blirbehandlet. Vær Varsom-plakaten kan lastes ned her:http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/

På denne linja fant den omtalte episoden sted.Stig Vinjevoll oppfordrer tillits -valgte til å bruke PFU.

«Det var viktig å få belyst historien mestmogleg korrekt, sett fra vårt synspunkt.»

[email protected]


Det er mørkt. Veiene er tomme.Ikke en bil. Ingen fotgjenger.Klokka er 05.45. Utenforvarmebua på Mannsverk rute-

bilstasjon i Bergen tar Asbjørn seg enblås. Ved siden av står YS-lederJorunn Berland. I dag skal hun blimed på jobb. Berland vil opplevehvordan det er å være bussjåfør.

Asbjørn låser opp bussen, vilkoble fra gasspåfyllingen. «Poff!!!»Han rykker overkroppen bakover.Forklarer: - Låsen har visst frosset inatt. Det skal bare være å klemmeinn her…

Han kommer seg på plass i fører -setet. Kikker i speilene, trykker fremdagens første rute på displayet: Linje24 Oasen – Olsvikskjenet.

Han forteller YS-lederen hvordanarbeidsdagene til sjåførene kan være.Om sjåføren som ble skamslått av en

psykotisk passasjer og mistet synet.Om kollegaen som trengte all hjelphan kunne få av YTF, etter en på -kjørsel med verst tenkelige utfall.Om kundeklager på kjørestil. Og om Bybanen som skaper kø ogforsinkelser nede i sentrum. Men relasjonen til passasjerene kan dugjøre mye med sjøl, i følge Asbjørn:

– Jeg har kjørt siden 76. I ett! Jeghar ikke vært oppe i noe i løpet avdisse 40 åra. Ingenting! Vi kjører påmange «kategorier», for å si det sånn,men møter du folk på en vennligmåte, får du ikke trøbbel heller.

– Han gikk nå bare rundt ogsmilte, han.

Asbjørn og YS-lederen snakkerom «Smiley». Og «Otto’en». ForBerland er bergenser og kjenner tilbyens avholdte originaler like godtsom Asbjørn.

Styres ikke av klokkaUret viser 06.21. Ei dame beinflyrover plassen. Håndveske over armenog hvitt skjerf rundt halsen. Det harkommet biler på veiene. En syklist irosa boblejakke tråkker forbi.

Asbjørn har tatt oppstilling påholdeplassen utenfor kjøpesenteretOasen. Foran ham har en kollegamotortrøbbel, men får hjelp av etpar karer med hodelykter og gulerefleksjakker.

– Omar og Rolf er klargjørere,forteller Asbjørn om mannfolkasom stikker hodet inn i motorlukapå bussen foran oss.

YS-lederen spør om rutetabellerog tidspress, men Asbjørn svarerlike stødig som Bergens syv by -fjell:

– Jeg lar ikke den klokka styremeg. Hvis du er forsinka og følgermed på displayet her hele tiden, blirdu bare stressa. En får heller sendeen melding til skysstasjonen hvis detblir nødvendig.

«Neste holdeplass Brønndalen»,lyder det over høyttaleren. Asbjørnsvinger med en hånd på rattet. Stop-per og slipper på ei ung mor medungen i bæresele på magen.

Tar imot en 200-lapp, leverertilbake billett og veksel med et stille

Kæpt’n på linje 24Mens resten av fagbevegelsen sliter i steil motbakke, kan

Asbjørn Hærø, bussjåfør og YTF-tillitsvalgt på Tide Mannsverk iBergen, skilte med en organisasjonsgrad på 90 prosent. Derforhar han fått med selve YS-leder Jorunn Berland som lærling.

TEKST OG FOTO: LIV HILDE HANSEN

KAPTEINER MØTES¨Jorunn Berland, bankfunksjonær, tillitsvalgt i Bergens Privatbank fra1982. Forbundsleder i Finansforbundet fra 2003, YS-leder fra 2013.Asbjørn Hærø, bussfører, ble utnevnt til Årets tillitsvalgt i YTF i 2017etter blant annet å ha rekruttert til sammen 112 medlemmer desiste fire årene.


KAPTEINSMØTE

Asbjørn Hærø er en av YTFs mest drevne medlemsververe.

En engasjert YS-leder Jorunn Berland ble med bussjåfør og YTF-tillitsvalgt Asbjørn Hærø på jobb i Bergen.


«vær så god». Det er fortsatt morgenog stille på bussen, men det er i ferdmed å lysne bak Lyderhorn.

– Det er fin utsikt der oppe, sierAsbjørn til YS-lederen og nikkeropp mot fjelltoppen.

– Ser du de husene? De byggetHilmar Reksten til de ansatte,forteller han og slipper på ei ung-jente med riktig revna jeans, sky-høye hæler og skinnende gullveske.

Tretoppene forsvantFlere timer seinere tar Asbjørn mat-pause; kaffe på termos og brødskiveri gul plastboks. Hva tenker han påhele dagen der han sitter bak rattet?Dagdrømmer han?

– Nei. Jeg tenker først og fremst på sikkerhet og trafikkbildet. Medhumper, innsnevringer, smale veierog parkerte biler må du ha hundreprosent fokus på kjøringen. Prøve ålese bildet, hva kan skje?

En vinterdag i 1993 var det nett -opp det Asbjørn ikke gjorde. Hanforutså ikke følgene av klinkendeblank is under nysnøen.

– Det var ikke plass til kjettingerpå den bussen jeg kjørte. Veien varsmal. Det kom en lastebil mot oss,lastet med takstoler. Jeg skulle inn ien 180 graders sving, touchet pitte -litt på bremsen. Bussen skjøt fartsom en sprettert. Jeg rakk å tenke at«dette går til helvete». Resten var i

sakte film. Jeg så tretoppene komimot meg og forsvinne underbussen.

Bussen stoppet akkurat tidsnok.Hang på kanten av stupet, med for-parten utenfor og bakparten innen-for. 152 meter rett ned i sjøen.

– Jeg listet meg ut bakdøra sam-men med de tre passasjerene, ei mor med to barn. Jeg kjørte sammerute dagen etter for å overvinneskrekken, men mora og ungene – de måtte vi hjelpe, slik at de turte åkjøre buss igjen.

RaspeballerEn flokk 6-åringer er på busstur.Velter inn, finner setene:

«Likheten mellom å være servitør og sjåfør?Du er kæpt’n begge steder.»

De har det godt i kantina hos Tide når raspeballene kommer på bordet. F.v. Asbjørn Hærø og Truls Kolbeinsen,leder og nestleder i YTF-klubben på Tide Mannsverk i Bergen.

– Daniel? Daniel! Bybanen, denkan ikkje snu!?

– Jo! – Den banen som henger oppi

lufta. Den går til Ulrikken. Den edet ingen som styrer!

Asbjørn ser i speilet, venter med å kjøre videre til to eldre damer harsatt seg. Slipper inn 17 utenbysfrøkner på ekskursjon til Montes-soriskolen. Glad damelatter og raskereplikker.

Asbjørn smiler. Inviterer YS-led-eren på komper i kantina, nå somskiftet går mot slutten. Det er tors-dag, fast kompedag i Bergen.

I kantina møter YS-leder JorunnBerland noen av Asbjørns kollegaer.De diskuterer fordeler og ulempermed tidlig, sein og delt vakt. Hvor-dan bussjåførene snart er den enesteyrkesgruppen med to fremmøter iløpet av en arbeidsdag.

Mens store deler av både YS og

LO sliter tungt med å få nyemedlemmer, har Yrkestrafikk -forbundet en organisasjonsgrad på90 prosent i Tide Mannsverk. Hvagjør Asbjørn og YTF-klubben herute som er så riktig?

– Vi er synlige, er til stede 24timer i døgnet for sjåførene. Vigriper tak i sakene, er med i alleledd, svarer Asbjørn og nestlederTruls Kolbeinsen.

- Dessuten: Når det begynner nyefolk her hilser de først på ledelsen.Så får jeg en halv time. Det er fastrutine, forteller Asbjørn.

Kompene kommer på bordet.Hjemmelagede, med bacon, poteterog kålrabistuing. Asbjørn servererYS-lederen med vante grep, for dettehar han gjort før.

– Jeg er utdannet kokk og har job-bet som hovmester på RestaurantPhønix i Bodø og Fløirestaurantenog «Sjanti» her i Bergen.

– Restaurant «Sjanti» skal stavesCHIANTI, legger bysbarnet Berlandtil.

Asbjørn gir oss en av mange histo-rier fra den gangen, om da hanserverte et lukket selskap med RolvWesenlund, Harald Heide-Steen,Ivar Medaas, Elisabeth Grannemanog Gunnar Haugan.

– Jeg tror Kristi Sparboe også varmed. De var i Bergen og skulle spillerevy. Det ble sent, for å si det slik.Og jeg lurer på om ikke Granne-mann måtte steppe inn et par stederda de skulle på scenen dagen etter,ler han.

– Men jeg gikk rett og slett lei ute-livsbransjen. Tok utvidet sertifikat,søkte og fikk jobb i Tide.

– Hva som er likheten mellom åvære bussjåfør og hovmester? Du girservice og tar vare på kundene. Og såer du kæpt’n begge steder!


KAPTEINSMØTE

[email protected]

EU går nå inn for å inkludere også lette lastebiler i regelverket,noe som innebærer at van-operatører må følge de samme reglene som tyngre godsbiler. Dette er ett av de mest positivenye forslagene til nye vegtransportregler, som skal vedtas av Europaparlamentet til sommeren. Transportbransjen har i lengre

Blanda drops fra EU


tid ventet på nye oppdaterte vegtransportregler fra EU – densåkalte mobilitetspakka – som vil legge føringer for kjøre- oghviletid, kabo tasje og kjøring over landegrensene. Mobil itets -pakka skal vedtas av Europaparlamentet i juni. Yrkes trafikk pre-senterer glimt fra diskusjonen som pågår i forkant av vedtaket.

Også mindre godsbiler foreslås nå å bli omfattet av EUs veiregler

på linje med tyngre kjøretøy.


Ifjor sommer la EU fram sittforslag til endringer, der ett avforslagene som YTF reagerte påvar at kabotasjereglene skulle

gjelde for fem dager uten begrens -ning i antall turer. YTF har sidenfremmet sitt syn i møter med myn-dighetene, som igjen er med i RoadAlliance, en gruppe på 9 land.

Nye rapporterI midten av desember publiserte Europaparlamentet en del utkast tilrapporter med forslag til endinger iEU-kommisjonens opprinneligeforslag. Det er to utvalg innen Eu-ropaparlamentet som deler ansvaretfor sakene: EMPL (sysselsetting ogsosiale saker) og TRAN (transport).

Det europeiske transportarbeider-forbundet (ETF), der YTF ermedlem, arbeider for utryddelse avsosial dumping. ETF mener at rap-portene som ble framlagt i desem-ber, ved første øyekast presentereren blanding av gode og dårlige

forslag. Men siden sakene henger såtett sammen, er ETF redd for at denegative forslagene vil vinne framved å hindre håndhevelse, fortsette å destabilisere markedet og under-grave sjåførenes arbeids- og levekår.

Yrkestrafikk presenterer ETFs vurderinger av desemberrapportene.Arbeidet med å forbedre forslagenevil fortsette utover våren fram motEuropaparlamentets vedtak.

En egen diskusjon er hvorvidtNorge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge alle EUs vedtak,men uansett vil prosessen være viktig for godssjåførenes ramme-betingelser de kommende år.

Tette smutthullETF støtter alle forslag somtar sikte på å lukke viktige

smutthull i dagens EU-lovgivning,blant annet ved å innføre et regelsettmed målet å utrydde postbokssel-skap og styrke grenseoverskridendehåndheving.

Et godt forslag går inn for åinkludere lette lastebiler i

regelverket, noe som innebærer atogså van-operatører må følge EU-reglene.

Gunstig er at ulovlig kabo-tasje skal settes på EUs liste

over overtredelser som fører til tapav operatørens gode rykte. I dag kan et transportselskap som utførerulovlig kabotasje fortsette utenrisiko for å miste retten til å operereinnen EU.

Operatører etablerer seg i dag i lavkostland kun for å få

tilgang til lavtlønnede sjåfører, utenat dette i tilstrekkelig grad lars segetterprøve. Den beste måten å eliminere postboksselskap og sikreat operatører etablerer seg i et landav økonomisk interesse, er at selskapet forpliktes til å utføre enbetydelig del av virksomheten i detlandet som det er etablert i.

Transportselskapene oppgirfor lite informasjon til de

Diskusjonene rundt EUs nye vegtransportregler føres i stor grad i Brüssel.Ved denne plassen i sentrum av den belgiske hovedstaden holder også deteuropeiske transportarbeiderforbundet til.


EU-REGLERnasjonale elektroniske registrene.Dette må strammes inn slik at kon-trollmyndighetene i hele EU får til-gang til oppdaterte opplysninger.

KabotasjeKabotasje skal kun utføres iforbindelse med en reise til

eller fra landet der selskapet er eta -blert, noe som vil redusere risikoenfor at operatørene registreres i én statmens de opererer permanent i andrestater.

Kabotasje skal også utføres ifull respekt for gjeldende

regler og minimumslønningene til landet som er vert for kabotasje-operasjonene.

Førerens hjemsted defineressom førerens hjemland med

registrert bosted.Rapportene nevner imidlertidikke noe om en karantene -

periode der kjøretøyet som er in-volvert i kabotasje skal trekkes vekkfra det aktuelle landet, noe som erment å forhindre at kjøretøy oper-erer permanent i grenseområdet tilen enkelt medlemsstat.

Kjøre- og hviletidUkehvile i bilen foreslås for-budt, det være seg 24 timer,

45 timer eller mer. Rapportene foreslår at for-budet mot hvile kan unntas

dersom truckstoppene er sikre og ut-

styrt med minimumsfasiliteter, somto toaletter og to dusjer til 75 parker-ingsplasser. ETF synes det er vanske-lig å forestille seg hvordan to toaletterkan kvalifiseres som egnede fasili -teter for 75 sjåfører som tilbringerukehvilen på en parkeringsplass. Alle forbedringer av truckstoppenestøttes, men ikke at konsekvensenblir at ukehvil i bilen tillates.

Det foreslås at også lette laste-biler omfattes av samme

kjøre- og hviletidsbestemmelser somde større godsbilene, så lenge de op-ererer innenfor en radius på mer enn100 kilometer. Det blir obligatorisk å

utruste alle slike kommersiellekjøretøy involvert i internasjonaltransport med en smart fartsskriver,slik at også førerne «lette» kjøretøykun kan sitte bak rattet et begrensetantall timer per dag og uke.

Selskapenes plikt til å dekkeinnkvartering eller reiseut-

gifter knyttet til ukehvilen utenforførerhuset er ikke knesatt. ETFpåpeker at å betale førerens hjem-reise til hjemlandet er gjeldendepraksis, og at det vil være uaksep -tabelt å overstyre dette gjennom EU-loven.

«Gunstig er at ulovlig kabotasje skal settes på EUsliste over overtredelser som fører til tap av

operatørens gode rykte. I dag kan et transport -selskap som utfører ulovlig kabotasje fortsette utenrisiko for å miste retten til å operere innen EU.»

[email protected]

Klesvask hengt opp på panseret er et talende symbol på kabotasje -sjåførenes hverdag. Her fra døgnhvileplassen på Fugleåsen utenforOslo.


Arbeidsavtalen er grunnlaget i arbeidsforholdet. Stillingstittel oginstruks setter grenser for hvilkeoppgaver arbeidstaker kan pålegges.Om arbeidsgiver ønsker å gjørevesentlige endringer i arbeids-

forholdet, vil dette ofte regnes somen endringsoppsigelse.

Stillingens grunnpreg Ikke alle endringer av arbeids-forholdet vil være endringsopp-

sigelser. Arbeidsgiver har rett til ågjøre visse endringer på bakgrunnav styringsretten. Små endringer,som ikke endrer grunnpreget i still-ingen, må arbeidstaker derfor godta.Eksempelvis vil arbeidsgiver ofte

Endringsoppsigelse –eller bare justering?

Om endringer av arbeidet er så vesentlig at stillingens grunnpreg foran-dres, vil dette være en endringsoppsigelse. Formelt er en endrings -oppsigelse en oppsigelse av en arbeidsavtale med tilbud om en ny.

Personene på bildet har ingenting med innholdet i artikkelen å gjøre. Foto: Arne Danielsen


kunne pålegge arbeidstaker å brukeet nytt IT-system i bedriften. Slikesmå endringer vil sjeldent medføreat stillingens grunnpreg endres.

Motsatt hvor en funksjonær blirsatt til å gjøre operatøroppgaver ibedriften. Arbeidet vil her ofte væreendret i en slik grad at stillingensgrunnpreg vil være borte. Endrin-gene vil da kunne utgjøre en en-dringsoppsigelse.

ArbeidsavtalenNår en skal vurdere om endringeneutgjør en endringsoppsigelse er detnaturlig å ta utgangspunkt i arbeids -avtalen. Om det står i arbeidsavtalenat arbeidssted er Bergen, vil avtalenhindre arbeidsgiver å flytte arbeids -taker til Oslo.

Andre ganger kan dette skilletvære mer uklart. En tittel som«arbeids leder» vil naturlig avgrensemot visse oppgaver. Men hvor skilletgår vil ofte være vanskelig å fastslå.

Ved vurderingen av hvor store arbeidsgivers begrensning er, vilogså andre forhold være av betyd-ning. Stillingsinstruks, omstendig -hetene rundt ansettelsen og hvasom er vanlig i bransjen og stillin-gen vil være av betydning. Om det står i stillingsutlysningen atstillingen vil ikke innebære reise-virksomhet, vil arbeidsgiver som

utgangspunkt ikke kunne påleggearbeidstaker slik reise.

Først drøftelsesmøte Som nevnt er endringsoppsigelserformelt oppsigelse av en arbeids -avtale med tilbud om en ny. Derfor må arbeidsmiljølovens regler omoppsigelse følges. Arbeidstaker skalinnkalles til et drøftelsesmøte førbeslutning om oppsigelse tas. Arbeidstaker skal motta en skriftligoppsigelse.

I oppsigelsen skal arbeidstakervarsles om retten til å kreve forhand -lingsmøte. Arbeidstaker har her anledning til å få prøvd om endrings -oppsigelsen er saklig. Først etter atdenne prosessen er gjennomført og oppsigelsestiden er utløpt kan arbeidsgiver iverksette endringene.

Skriftlig oppsigelse Om du pålegges vesentlige endringervil du måtte vurdere om endringeneligger innenfor styringsretten ellerom dette er å regne som en endrings -oppsigelse. Om endringene er åregne som en endringsoppsigelsekan du kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Som nevnt skal du damotta en skriftlig oppsigelse fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan ikkegjennomføre endringen før etter utløpet av oppsigelsestiden.


ADVOKATENE

JOSEFINE WÆRSTADAdvokat

MARTIN HELLE OPEDALAdvokat

MARIUS TRÆLANDAdvokat-fullmektig

LINDA JÆGERAdvokat

SPØR [email protected] 03 700

«Små endringer, som ikke endrer grunnpreget i stillingen,må arbeidstaker godta.»


Ken Blomkvist er 55 år gam-mel og opprinnelig fra Eskil-stuna i Sverige. Han har kjørtlastebil i 18 år, både i Sverige

og på kontinentet. I 2013 kom hantil Posten i Stavanger, og organiserteseg i YTF året etter. Nå arbeider hanhos Bring i Vestby.

Faglig sterkJuryen som valgte ut årets tillitsval-gte besto av Jim Klungnes, TrudeValle, Håvard Steinmo og TrondJensrud. En sjekk på 10 000 kronerble utdelt av YTFs nestleder TrudeValle og Per Kristian Larsen fraGjensidige under representant -skapets middag 7. mars.

I den enstemmige begrunnelsenble det lagt vekt på at blant mangegode kandidater framsto KenBlomkvist som en god og verdigkandidat. Han er faglig sterk, kan ar-beidsmiljøloven på rams, er prinsip-iell og standhaftig, samtidig somhan velger sine kamper med omhu.Det siste året har han vervet 14 nyemedlemmer til YTF.

Vet hva han vil– Da jeg fikk prisen fikk jeg sjokk,men synes det er bra at det synes sen-tralt hva vi tillitsvalgte gjør lokalt, at

de ser deg og setter pris på det arbei-det vi utfører, sier Blomkvist, somhåper å kunne være en inspirasjonfor andre tillitsvalgte «der ute»:

– Det er bare å jobbe på formedlemmene, for at morgendagenskal bli bedre enn i dag. Vit hvem du

er, hvor du står og hvor du vil – såkan det bare blåse rundt deg, avslut-ter årets tillitsvalgte, som er kjentsom så hard i forhandlinger at arbei-dsgiverne betaler ut, men helst ikkevil snakke om saken i ettertid.

Ken BlomkvistBLE ÅRETS TILLITSVALGT

Lastebilsjåfør og hovedtillitsvalgt Ken Blomkvist hos Bring Linehaul i Vestby ble kåret til årets tillitsvalgt på YTFs

representantskapsmøte i mars. Ken er blant annet kjent som en hard negl i forhandlinger.


YTFs nestleder Trude Valle og Per Kristian Larsen overrakte åretstillitsvalgt Ken Blomkvist en sjekk på 10 000 kroner.

«Vit hvem du er, hvor du står og hvor du vil – så kan det bareblåse rundt deg.»

FORSIKRING

Arbeidstakeren kan eksempelvis skade seg underdeltakelse i aking, skisport, gokartkjøring og lik-nende. Spørsmålet er om skaden er å anse som enyrkesskade, slik at han har krav på rettigheter og

kompensasjon hos NAV og forsikringsselskap. Alle arbeidsgivere plikter å tegne en yrkesskadefor-

sikring for sine ansatte. I henhold til yrkesskade -forsikrings loven og folketrygdloven gjelder yrkesskadedekningen for ulykker som oppstår «i arbeid».

Det er på det rene at arbeidstakeren er yrkesskade -dekket dersom han skader seg under den faglige delen avseminaret.

Spørsmålet er om arbeidstakeren også kan sies å være iarbeid, og dermed er omfattet av loven, når han deltar iulike sosiale aktiviteter på seminarer i regi av arbeidsgiver.

Rettspraksis, herunder en dom fra Høyesterett 19. mai2014, fastslår at det må være en «tilknytning og nærhet»mellom aktiviteten og arbeidstakerens ordinære arbeid.Når aktiviteten skjer i tilknytning til et faglig seminar,fremgår det av rettspraksis at vurderingstemaet blir omaktiviteten anses som arbeid i relasjon til det aktuelleseminaret, det vil si om aktiviteten inngikk i seminaretpå en slik måte at den må sies å være «arbeid». Her erdet flere momenter som kan tale for at aktiviteten harskjedd i arbeid:

• Hvis arbeidsgiveren pålegger at arbeidstakeren å deltapå en bestemt aktivitet, eller forventer slik deltakelse.

• Hvis aktiviteten skjer i arbeidsgiverens regi.• Hvis arbeidsgiveren arrangerer og betaler for

aktiviteten.

• Hvis aktiviteten er et ledd i teambygging. • Hvis aktiviteten har som formål å skape positivt en-

gasjement på seminarets faglige del.

Derimot dekkes ikke skader arbeidstakeren pådrar segunder aktiviteter som han utfører hovedsakelig i egen in-teresse. Som hovedregel dekkes ikke skader som inntrefferunder rene sosiale aktiviteter eller fritidsaktiviteter i regiav arbeidsgiver, som middag og dans på seminar, julebordeller organisert trening etter arbeidstid. Det sammegjelder skader som inntreffer dersom en seminardeltakerbenytter en pause i programmet til eksempelvis å kjøreslalåm eller ta en joggetur.

SeminarskadeEr en arbeidstaker omfattet av yrkesskadedekningen dersom

han skader seg under sosial aktivitet på seminar? TEKST: SENIORADVOKAT MARTE RANDEN VON HIRSCH, SIMONSEN VOGT WIIG FOTO: ARNE DANIELSEN


Mye rart kan skje på en bussmesse?

«Alle arbeidsgivere plikter å tegne enyrkesskadeforsikring for sine ansatte.»

[email protected]


Grunnen til at oppgjøret gjen-nomføres samordnet i år er atdet vil være store og viktigespørsmål som berører mange

arbeidstakere som er viktige åfremme i årets oppgjør.

Tre ting står sentralt i årets oppgjør:• AFP-ordningens fortsatte eksis-

tens skal sikres og svakheterforbedres.

• Obligatorisk tjenestepensjon skalopptjenes fra første krone, for allestillingsandeler og fra fylte 13 år.

• Reallønnsvekst. Både YS og LOmener at det er rom for å bedrekjøpekraften i 2018.

Mot dumpingYS legger i en inntektspolitisk ut-talelse vekt på at sosial dumping måbekjempes: «Konkurranseutsettingog utkontraktering skal ikke med-føre at arbeidstakere får dårligerelønns- og arbeidsvilkår, herunderpensjon», presiserer YS, og peker på

allmenngjøring som et effektivtvirkemiddel mot sosial dumping:

«Erfaring viser at allmenngjøringav tariffavtaler blir positivt mottatt avbedriftene i de bransjer hvor dette erinnført. For at allmenngjøringeneskal bli effektive må myndighetenesørge for effektiv kontroll av allmenn -gjøringsvedtakene.

Et seriøst arbeidsliv uten sosialdumping kan bare oppnås gjennomet godt organisert arbeidsliv medaktive og skolerte tillitsvalgte og bevisste bedriftsledere. Det er derforviktig å øke kunnskapen om verdienav det organiserte arbeidslivet blantarbeidsinnvandrere.»

Slik blir framdriftenSamordnet oppgjør betyr at alle overenskomster innen hvert hoved-organisasjonsområde forhandles sam-let, altså at hele YS forhandler samlet.Kravene fra LO og YS ble overleverttil arbeidsgiverorganisasjonenemandag 12. mars, og de sentrale

forhandlingene startet dagen etter. Oppgjøret gjennomføres med

«forbundsvise tilpasninger». Det blirsatt av tid til at partene på de enkelteoverenskomster får en begrensetpott som kan forhandles særskilt.YTF forhandler for buss 19. og forgods 20. mars. Protokoll må inngåsinnen midnatt tirsdag 20. mars. Herfinnes ingen streikerett. Om ingenenhet oppnås med arbeidsgiverne,videreføres gjeldende bestemmelsertil 2020.

De sentrale forhandlingene avs-luttes torsdag 22. mars. Ved brudd iforhandlingene blir det mekling rettetter påske. Fristen for å komme ihavn er satt til natt til søndag 8.april. Om ikke partene blir enige,kan det bli streik. Også YTFsmedlemmer kan bli tatt ut i eneventuell konflikt.

Offentlig tjenestepensjon3. mars ble arbeidstaker- og arbeids-giverorganisasjonene og regjeringen

Samordnet hovedoppgjør

Årets tariffoppgjør gjennomføres samordnet, for første gangside 2008, og vil i stor grad følge den samme modellen som for10 år siden. I praksis er det LO som bestemmer oppgjørsfor-men, og hovedgrunnen for at oppgjøret i år blir samordnet, er

et ønske om å tette hullene i AFP-ordningen.TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN


TARIFFOPPGJØR

«Både YS og LO mener at det er rom for å bedre kjøpekraften i 2018.»

Etter påske blir det klart hva detsamordnete tariffoppgjøretbringer med seg for gods- ogbussjåfører, her fra Stavanger.

enige om modell for fremtidens offentlige tjenestepensjon.

På grunn av levealdersjustering avpensjonene, gir dagens pensjons-modell stadig dårligere pensjon forhvert nytt årskull. I tillegg kan man idag ikke opptjene høyere tjeneste-pensjon enn etter 30 år.

Derfor har det vært viktig å finneen løsning som gir bedre uttelling avå stå lenger i arbeid, men samtidig

ivaretar hensynet til de som må gåav tidlig.

[email protected]

PORTRETT


Som YTFs forhandlingssjef, erdet hun som ved forbundsviseoppgjør fronter arbeids-giverne både innen buss og

gods, men dette året er hun redd detikke blir særlig mye til forhand -linger å lede.

– Min rolle blir annerledes i år, for nå vil YS forhandle samlet og jeginngår bare som en av mange iforhandlingsdelegasjonen, en rollesom er mindre krevende, men somsamtidig gir mindre innflytelse.

Forbundsvis sløyfeKun i den «forbundsvise sløyfa» vilYTF kunne fremme sine egne saker,men uten streikerett, noe som girmindre muligheter til å få gjennomendringer, forutsetningen er i så fallat man blir enige med arbeids-giverne.

– Samordning er oppgjørsformenfor de virkelig store sakene, somAFP og tjenestepensjon, krav somvil komme alle fagorganiserte tilgode. Og om det blir brudd, kanogså vi i YTF bli tatt ut i streik. Da

kan det bli en krevende vår, advarerforhandlingssjefen.

Som med sine nitten års ansien-nitet i forbundet har vært ute envinternatt før.

Nesten familie– Da jeg begynte som ung advokat-fullmektig, var YTF helt annerledesenn i dag. Sekretariatet besto i hovedsak av godt voksne menn medlang erfaring fra bransjen, mangevar tidligere tillitsvalgte. Det var liteog nært, nesten som en familie, der jeg var den yngste helt til et generasjonsskifte fant sted for rundtfem år siden.

Med årene avanserte Linda til advokat, leder for juridisk avdeling ogforhandlingssjef. Nye og utvidete arbeidsoppgaver gjorde at hun aldrihar følt særlig behov for å flytte på seg.

– Verden forandrer seg, og utfor-dringene har blitt mer og merkrevende, komplekse og spennende.Det er noe jeg liker, fastslår LindaJæger og ser nærmest forundret utnår vi spør hvorfor hun søkte seg til

en arbeidstakerorganisasjon, forhenne var dette åpenbart en selvfølge.

Rett side– Jeg har aldri vært i tvil om at jegville arbeide i en arbeidstaker -organisasjon. Jeg trives rett og slettpå den siden av bordet, fordi vi representerer den svake parten, menogså dem som ser framover. Rettigheter er noe jeg gjerne viljobbe med, derfor spesialiserte jegmeg også innen arbeidsrett på juss-studiet. At jeg endte opp akkurat iYTF var kanskje mer tilfeldig, menønsket om å arbeide for fagbeveg-elsen var svært målrettet.

Gløden har ikke blitt mindre medårene.

– Bevisstheten rundt viktighetenav å være fagorganisert har blittmindre, og det er bekymringsfullt.Forutsetningen for den norskevelferdsmodellen er jo nettopp atsammen er vi sterke. I dag oppleverjeg det som et tegn i tida at vi måforsvare eksisterende rettigheter,framfor å tilkjempe oss nye.

Tariffgeneralen«Noen medlemmer blir sikkert skuffet» kommenterer YTFs

forhandlingssjef Linda Jæger nyheten om at årets tariffoppgjørskal være samordnet, noe som betyr at det blir hovedorgan-

isasjonene som bestemmer, altså LO og YS. TEKST: ARNE DANIELSEN ILLUSTRASJON: IVAR SMITH-NILSEN


Student og servitørLinda Jæger vokste opp i Bodø, oghar fortsatt sterk tilknytning tilhjemstedet. Familien har hytte på Kjerringøy, et naturskjønt om-råde blant annet benyttet i film -innspilling av flere Hamsun-romaner.Her har hun tilbrakt sommerferienesiden barndommen, og hit valfarterfortsatt familien.

Hun er enebarn, med en far somvar elektromontør og mor som varbutikkansatt. Den eneste i familienmed akademisk utdannelse var eitante, likevel visste Linda tidlig atogså hun ville studere.

– Etter videregående flyttet jeg tilTromsø og begynte å studere juss. I utgangspunktet tenkte jeg at stats -vitenskap eller kriminologi ogsåkunne være aktuelle studier, og atjussen uansett ville være nyttig i enmagistergrad, men da jeg først haddebegynt på studiene, var det ikkelenger noen tvil: Jeg ville bli jurist.

Hun husker studietiden i ishavs-byen med glede. Ved siden av studi-ene arbeidet hun som servitør, blantannet på restauranten på toppen avFjellheisen. Hun har alltid vært vanttil å jobbe, hadde også butikkjobbved siden av videregående. Det ernoe hun også legger vekt på når hunskal ansette folk, at de kan doku-mentere praksis i arbeidslivet.

Rømte sydoverMen selv om tiden i Tromsø varflott, var hun kjapp til å forlate byenetter endt eksamen.

– Jeg er nemlig utrolig værsjuk,derfor var jeg snar med å settekursen sydover til hovedstaden, derjeg innlosjerte meg hos ei tante.Raskt fikk jeg jobb som vikar på ettrygdekontor, deretter var jeg noenmåneder i skatteetaten før jeg fikkjobb her.

Siden har hun blitt ekte Oslo-jentemed mann og tre barn, og YTF viste seg også å være en meget godarbeidsplass for en småbarnsmor.

– Etter seks år gikk jeg for førstegang ut i permisjon, og da jeg komtilbake ble jeg likevel tilbudt stillin-gen som leder for juridisk avdeling.Det var ikke noe jeg tok for gitt, fordet var jo ikke helt utenkelig at jegkom til å få flere barn.

Friske takter«Me too»-problemer har hun aldriopplevd.

– Nei, aldri i en over-underordnetrolle utover å bli titulert som «ungedame» i forhandlingsmøter. Hers-keteknikker finnes jo overalt. Menjeg er kanskje ikke den mest hårsåreheller. Jeg vet at noen advokater reagerer på at tonen ute blant van-lige folk kan være ganske tøff, derforer jeg ute etter medarbeidere somikke er redd for litt frisk språkbruk.

I så måte hjelper det sikkert godt å være nordlending, dessuten å væreopptatt av vanlige folks liv og problemstillinger. Som advokat harLinda fått mange pussige henven-delser, blant annet fra et medlemsom trodde at noen tjuvfisket utafor

naustet hans i ly av mørket nattes -tid. Advokat Jæger foreslo da et infrarødt kamera, noe som vaktestor jubel.

– Først og fremst møter vi mangetrivelige folk, og medlemmene er meget takknemlige når de får bistand. Som advokat arbeidet jegmed flere individuelle saker, som bleavsluttet og ga resultat. Som forhan-dlingssjef er arbeidet mer langsiktigog du komme egentlig aldri i mål,likevel er den svært meningsfull.Etter oppgjøret i 2016 fikk jeg ogsåmange hyggelige tilbakemeldinger,noe jeg satte pris på.

Fart og temperaturSier Linda. Som påstår at hun ikkelenger er like bråsint som før, menmer sindig. Ei heller like værsjuk.Før likte hun ikke vinteren noesærlig, heller ikke å gå på ski, menetter å ha fått barn har familienkjøpt seg en leilighet på Kvitfjell, derhelgene tilbringes i slalåmbakken.For Linda liker fart i ulike former,betror hun.

– Fortsatt er jeg glad i sommer ogvarme, derfor reiser vi alltid en tursydover om sommeren, gjerne tilgod mat og vin i Frankrike, avslutterLinda Jæger med lengsel i blikket.Men først: Tariffoppgjør!

«I dag opplever jeg det som et tegn i tida at vi må forsvare eksisterende rettigheter,

framfor å tilkjempe oss nye.»

[email protected]


PORTRETT

YTFs forhandlingssjef er en dyktig og er-faren innleder. Her fra en konferanse ombedre bussanbud. (Foto: Arne Danielsen)

Samarbeidet med medlemmer og tillitsvalgte setter hun storpris på. (Foto: Privat)

Linda Jæger er ikke den som gjemmer seg bak lukkede dører.Her i aksjon med YTFs undersøkelse blant godssjåfører på Svinesund. (Foto: Arne Danielsen)

Linda i sitt rette element ved Kjerringøy, barndommens jord-bærsted, dit vender hun alltid tilbake. (Foto: Privat)

Aktiv trebarnsmor i skibakken, barna er henholdsvis 12, 9 og 7 år gamle.(Foto: Privat)

Familien har kjøpt seg en leilighet påKvitfjell, Linda har fått smaken på å kjørefort på ski. (Foto: Privat)


En mann forsøker å ta ut penger i en minibank.Fra skjermen lyser følgende melding: «Du er etrass høl!» Mannen roper til kona: «Hei, sukker-topp, kom og se – maskinen kaller meg rasshøl».

På skjermen repeteres budskapet – rasshøl, rasshøl,rasshøl!

Akkurat slik starter filmen Maximum Overdrive, tonener satt, frekke maskiner er ute av kontroll, siden skal detbli veldig mye verre!

Uten nådeSkuespilleren som sjikaneres av minibanken er grøsserfor-fatteren Stephen King som spiller seg sjøl. Kona Tabitha erogså ektefellen hans i virkeligheten. Dette er nemlig Kingsfilm, basert på hans egen novelle «Trucks» fra samlingenNight Shift og faktisk den eneste av hans mange film -atiserte fortellinger som han selv har regissert.

Kanskje sprang fortellingen ut fra egenerfaring mednebbete maskiner, som for eksempel kommanderendeflaskeautomater: «ta tilbake – ikke så fort – bunnen først – en av gangen!» Så tenkte forfatteren: Hva om allemaskiner plutselig går bananas? Vips er en ekte StephenKing-grøsser skapt, og 350 millioner (!) solgte bøker vitner om at slike blir lest.

Lastebiler verstHer er hevebroer som dreper gjennom trafikkaos,brusautomater som skyter offeret med colabokser, bull-dosere som valser smågutter flate og flipperspill som girspilleren elektrisk sjokk. Verst av alle er likevel lastebilene,som meier ned alt og alle uten nåde.

En gruppe mennesker blir regelrett beleiret på en truck-stop, som lastebilene sirkler rundt akkurat som indianereomringer prærievogner. Lastebilene trenger menneskenetil å fylle diesel, ellers vises ingen pardong.

Dramatikken understrekes av hardtslående akkorder fraAC/DC, med perler som «Who Made Who», «For ThoseAbout To Rock» og «Hells Bells» og med låtene «D.T» og«Chase The Ace» spesielt komponert for filmen. StephenKing er forresten erklært Ramones-fan og har selv med-virket i et band bestående utelukkende av forfattere..

Goble, gobleUsannsynlig handling? I høyeste grad. Begrunnelsen formaskingalskapen begrunnes av en komet som passertejorda på nært hold, kanskje var også romvesener involvert.

Filmen er vanskelig å ta alvorlig, antakelig utilsiktet fraregissør King, som i et intervju har innrømmet at han selvvar så dopet på kokain under innspillingen at han ikkehadde anelse om hva han drev med. Så ga han seg ogsåstraks som regissør.

Andre Stephen King-fortellinger med mer nyktre regissører har opplevd langt større suksess, la oss barenevne «Ondskapens hotell», «Frihetens regn» og «Dengrønne mil».

Selvkjørende ondskapLikevel, i disse automatiseringstider, drøyt tretti år etter,har vel ikke akkurat redselen avtatt for at maskinen en dagvil overta og gjøre menneskene til slaver. Om selvkjørendebusser og lastebiler går loco, kan det bli aktuelt å avlivedem? I så måte lanserte filmen et probat våpen: M72.

Alle som en gang har tjenestegjort i hæren, har antakeligvært borte i denne enkle rakettkasteren, et antitankvåpensom faktisk hovedsakelig produseres på Raufoss. Meddenne kan selv det mest aggressive lastebilmonster sendespå Highway To Hell.

Undertegnede hadde stor fornøyelse av filmen, som lettkan lastes ned fra nettet. En nytelse med glimt i øyet!

MASKINENESHEVN

Liker du løpske lastebiler, dårlige grøsserkomedier og hardrock,da har vi filmen for deg: Maximum Overdrive fra 1986 har aldri

blitt satt opp på norske kinoer. Neppe tilfeldig!TEKST: ARNE DANIELSEN FOTO: ALAMY


KULTUR

«Verst av alle er like vel lastebilene,som meier ned alt og alle uten nåde.»


YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

TAST 1 – ELLER VENT PÅ SVARHvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er uten-for normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person.

TAST 2 – MEDLEMSSERVICE

TAST 3 – ARBEIDSLIVSAVDELING

TAST 4 – MARKED OG KOMMUNIKASJON

RING DIREKTE TIL DISSE

Wenche [email protected]

Njoniza HaziriKontor- og [email protected]

Kjellrun MørchForhandlings -sekretæ[email protected]

Linda JægerForhandlings-sjef/[email protected]

Håvard GaltestadOrg. sekretæ[email protected]

Lin Andrea [email protected]

Jan Arne LabergetRådgiver [email protected]

Petter SommervoldRå[email protected]

Marius Træ[email protected]

Natalia BrzdakKontorlæ[email protected]

Anne Lise LøkkenAdvokatsekretæ[email protected]

Josefine Wæ[email protected]

Tormund HansenSkinnarmoKommunikasjons -ansvarlig977 11 [email protected]

Martin Helle [email protected]

Jim KlungnesForbundsleder932 41 [email protected]

Trond JensrudGen. sekr913 10 [email protected]

Arne DanielsenRedaktør474 00 [email protected]

KONTAKT OSS PÅ TLF. 40 60 37 00

Synne Pernille JakobsenVerverådgiver993 65 058 [email protected]


YTF-LEDEREN

Årets tariffoppgjør står for døren. Det blir samordnet med forbundsvisesløyfer, noe som ikke bare er positivtfor våre medlemsgrupper. Vi har tvertom gode erfaringer med forbundsviseoppgjør. Selv om det har vært vanske-lig nok å nå frem med andre krav ennlønn, så har vi fått til en god del i desiste oppgjørene.

Ved forbundsvise oppgjør har vistreikerett. Streikeretten er viktig, ikkeførst og fremst fordi vi ønsker å streike,men fordi arbeidsgiver vet at hvis viikke blir enige om noe vi kan aksep -tere, så kan det bli streik. Dette presserpartene til å finne løsninger som deellers kanskje ikke ville gjort. Fordiingen egentlig ønsker streik, strekkerpartene seg for å finne løsninger.

Ved samordnet oppgjør, slik som iår, er det YS som fremmer krav samletpå vegne av de 15 tilsluttede forbun-dene. På et tidlig tidspunkt ble detklart at AFP vil være et hovedkrav iårets oppgjør. I tillegg krever YS reallønnsvekst. Disse kravene vil YSkunne streike på, og medlemmene,deriblant medlemmene i YTF, kan blitatt ut i streik. Men før det eventueltskjer blir det mekling. En eventuellmekling vil først skje etter påske.

Det vil være en pott som det forhan-dles forbundsvist om. Det er uvisst iskrivende stund hvor stor denne pot-ten blir. Utfordringen for oss er at vived et samordnet oppgjør ikke vil hastreikerett (og arbeidsgiver kan ikke gåtil lockout) på våre øvrige tariffkrav. Vier avhengig av arbeidsgivers forståelseog vilje til endringer. Hvis ikke beggeparter vil ha endringer, så blir detingen endringer. Og når vi vet hvorkrevende det har vært å oppnå en-dringer i tidligere oppgjør, selv medstreiketrusselen i ryggen, så er detgrunn til begrenset optimisme. Men vi skal forsøke, for vi mener at vi har

gode argumenter for forbedringer.Transportsektoren skiller seg nega-

tivt ut innen arbeidslivet, med lavtrygghet, svak tilknytning til jobbenog dårlig mulighet for kompetanse -utvikling.

Jeg vil håpe at arbeidsgiver også eropptatt av bransjen, dens fremtid ogomdømme. Skal det bli tilstrekkelig attraktivt å være yrkessjåfør for norskungdommer, så må noe gjøres med arbeidsdagen. Det må være en sam-menheng mellom ansvar, krevende ar-beidsdager og lønn. Slik opplever våremedlemmer ikke at det er i dag. Tvertom mottar vi stadig henvendelser omen mer skviset arbeidsdag. Det rap-porteres om urealistiske tidskrav ogstress på jobben. Henvendelsene gårmye på urealistiske kjøre og reguler-ingstider, for kort tid til sikkerhetss-jekk, for korte innkjør ingstider og alt

for knappe pauser – pauser man risik-erer å miste på grunn av urealistiskekjøretider.

Dette er en utfordring for trivselenog motivasjonen til oss som allerede eri yrket. Men det er en minst like storutfordring om vi skal rekruttere norskemotiverte ungdommer til å bli yrkes -sjåfører. Skal vi lykkes med dette, måyrket bli mer attraktivt, og det handlerikke bare om lønn. Arbeidshverdagenog fridagsordninger er like viktig. I dag

er arbeidsdagen så krevende at lønnenvirker fjernt fra hva sjåførene oppleverat den bør være.

Sjåførene ønsker å gjøre en bestmulig jobb, men har rett og slett ikketid eller ressurser til å yte tilstrekkeligtid til hver enkelt kunde. Det er tut og kjør, noe som til syvende og sist ut over kvaliteten og servicen til kundene. Dette burde oppdragsgiver(og arbeidsgiver) være opptatt av.

Knappe kjøretider går også ut oversikkerheten, øker antall skader og girførerne «høye skuldre» som igjen førertil høyere sykefravær, noe som kosterbedriftene mange titalls millioner kro-ner. Her finnes bedre måter å brukepengene på, måter som vil gi kundeneen bedre opplevelse. Noe også arbeids-giversiden burde ta på alvor.

Ikke svikt sjåførene. Gi dem en ar-beidsdag å leve med. Det fortjener de!


Samordnet oppgjør [email protected] 41 125

«Transportsektorenskiller seg negativt ut innen arbeidslivet,med lav trygghet, svaktilknytning til jobbenog dårlig mulighet forkompe tanseutvikling.»

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Det er noe galt med meg. Det er noe som sitter fast ihodet på meg, herr Kvartbas. Jeg hater politikere,men elsker gode avgjørelser.Jonas har slips som passer til sin politiske farge og

virker troverdig. Allikevel tror jeg ikke på han. Hanhar for mye penger i banken. Jeg klarer ikke å blifortrolig med en som aldri er i økonomisk trøbbel,herr Kvartbas. Siv har lært en lekse fra sine støttespillere: Husk-å-

smile-for-hver-setning. Hun smiler også når hun kom-menterer terrorhandlinger og dødsfall. Jeg kastermeg ikke i armene til ei som smiler når hun snakkerom å kverke noen, herr Kvartbas. Jeg var i ferd medå bli fortrolig med henne da hun kledde seg som indianer. Da var hun i ferd med å bli en av oss.Erna forteller at hun vil gi skattelette til de som har

mye, for at de som har lite skal få mer i pungen.Forstår du det, herr Kvartbas? Hun har en fordel-ingspolitikk som gjør at hun ikke får knept igjendressjakka. Jeg har litt forståelse for Trine. Hun burde vært

landbruksminister. Hun har kjærlighet til grasrota ogkan fortelle at hun har hoppet i høyet. Hun har ogsåhoppet i høyet med en unggutt, har hun fortalt. Hunhar nesten ingen velgere, men gjør stas på de få. Hva feiler det meg? Jeg hater politikere, med

elsker gode avgjørelser. Jeg er syk, herr Kvartbas. Jeg elsker politiske

fadeser, så lenge det ikke skader meg. Når stort-ingspolitikerne ikke ser forskjell på en rød og en

grønn knapp, og stemmer feil, har jeg tema for sam-taler i flere uker. Det er som vitaminer for meg.Jeg leter etter feil, herr Kvartbas. Jeg har lagt vekk

alle andre hobbyer for å dyrke denne interessen. Jegser nyheter hele kvelden for å se om politikernesnubler i sine egne bein. Er jeg tålmodig kan jeg se enrørleggersprekk i halsgropa. Jeg kan se et slips somhar slått krøll på seg. Jeg kan også se hvor tykt lagmed meierismør det har vært på karbonade smør-brødet til politikerne når jeg ser dem på skjermen.Laget blir tykkere og tykkere for hver nyhetssending.

Hva feiler det meg, herr Kvartbas? Jeg elsker for-dommene mine. Jeg vil ha min egen versjon av detsom har skjedd. Jeg hater de som forteller meg noeannet. Jeg vil ikke se en sak fra flere sider. Skifter jegperspektiv blir jeg svimmel. Jeg blir nervøs om noenbelyser en sak fra flere sider. Jeg vil ha halvesannheten, herr Kvartbas. Jeg elsker de gode avgjørelsene som politikerne

tar. De kan gjøre landet vårt til en Edens hage.Skaff meg et behandlingshjem, herr Kvartbas.

Gladiola

Jeg hater politikere

«Hva feiler det meg, herrKvartbas? Jeg elsker for-dommene mine.»

– men elsker gode avgjørelser

Documents

Blanda drops fra EU - Ytf · 2 0 18 Blanda drops fra EU. 2 Yrkestraﬁkk 02 2018 Foreldrene mine lærte ... spørsmål omkring transport-sektoren. Signerte innlegg : Signerte innlegg