AXEL RØNNING

I()KEN ()M BILEN

FEMTE OPLAG

OSLO 1944FORLAGT AV H. ASCHEHOUG 5- CO.

(W NYGAARD)

Printed in Norway

DET MALLlNGSKE BOKTRYKKERI

Forord.

nsikten med nærværende .bok er å gi dem som på en eller annener knyttet til biltrafikken en mere omfattende teknisk veiledning,lettere kan sette sig inn i bilens konstruksjon og virkemåte og blid til å bruke og vedlikeholde det kostbare materiell på en skjønn~åte.

n sterkt økende 'biltrafikk har selvsagt utløst 'en efter våre forholdt betydelig pengeomsetning, og det er såvel i den 'enkeltes som i'ndets interesse at de store verdier det her gjelder blir forvaltet påsvarlig og regningssvarende måte.n må ikke lenger være noget av et uopklart mysterium for bil­. Dens opbygning og virkemåte er utviklet på grunnlag av enklever, hvorav de fleste er velkjente fra det daglige liv.

åtteren har gått ut fra at det nu er berettiget å gjøre fremstil­i en bok av her omhandlede art bredere og mereinltlgående

dligel'e. De tekniske' forutsetninger for bruken av motorvogner hvert fått en bredere plass i folks bevissthet, og det vokser

en generasjon som så å si er født med en viss erkjennelse påråde.

nytning til de direkte anvisninger av teknisk art som bokender 'er det derfor også tatt med så meget av selve grunnlageneelle avsnitt av mekanikken, varmelæren, elektrisitetslæren o. s. v.

som anvender den derved skulde få de fornødne forutsetningerå kunne foreta 'en mest mulig sikker bedømmelse av Ieno«

bekjent importerer vi en overveiende del av vårt bilmateriell. Desjoner og de .bruksanvisninger som fabrikkene sender med, fore­derfor meget ofte bare på vedkommende fremmede sprog. Selv'ennskap, f. eks. til 'engelsk, fra skolen er det imidlertid vanskelig

som' skal stelle bilene, foreta reparasjoner rn. v., å kunne nyttig«

v

Innhold.

Bilmotorens enkelte deler:Motorens opbygning 34Sprekker i cylinderblokk, veiv-

hus og topplokk 35Motoren må være tett 36Demontering og montering av

topplokket ,........ 36Slitasje av arbeidscylinderen .... 37Behandling av nyopslipt motor .. 40Ventilene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 40Ventilenes konstruktive utform-

ing 41Utette ventiler 42Justering av ventilene 44Ventilenes åpning og lukning .. 44Stemplets qpgaver 45Stempelmaterialer . . . . . . . . . ..• 45Stempelkonstruksjoner 47Innpassing av stempler 47Innpassing av stempelbolter 49Stempelfjærene 49Tilpassing av stempelfjærer 50Veivstangen 51Vcivstangens øvre lager 51Veivstangens nedre lager 52Innpassing av veivstangens nedre

lager . .. . 52Oprettning av veivstangen 52Veivakselen .. .. .. . .. .. .. .. .. . 53Fremstilling av veivaksler 53Vibrasjonsdemper 54Tettning i vcivakslen i bak- og

forkant av veivhuset . . . . . . . . .. 54Innpassing av veivakslen 55Undersøkelse av veivakslen 55Kamakslen 56Registeret . . . . . . . . . . . . . . • . . . . . 56Viften 57Innsugningsrørets og ekshaust-

rørets pakninger 58Lyddemperen.................. 58Sleidemotoren . . . . . . . . . . . . . . .. 59Totaktsmotoren . . .. . . . .. 59

Motorens kjøling 62Vannkjølingen 62Kjølesystemets vedlikehold . . .. 63Frysning 64

1224568

..........................ejern .estål .

Varmbearbeidning .earbeidning .

ebehandling .ning .

isering .sglødning .ning .

ing .Settherdning .

rdning .pning .dling .

legerte stål .Lettmetallene .

se .rmetall , .rasjonsverkstedet .

Sveising .Måleredskaper .

renningsmotoren .......•..orbrenningsmotoren .ilmotorens virkemåte .

Arbeidsspillet i en firetaktsmotorTrykk - temperatur - volum ..Arbeidsspillets fire takter .Kompresjonsforholdet .Motorens konstruktive utform-

ing :.......... 9Flercylinder,motorer . . . . . . . . . . 10Tendingsrekkefølgen ",. . 11.M.otorer i Vsform 131<lotorens regulering . . . . .. 15Innstilling av registret.', . . . . . . . . . 15Styrediagrammet 16A finne tendingsrekkefølgen .. 17Stille stemplet på øvre dødpunkt 18Stille stemplet på styrediagram-

mets punkter. .. .. 19Fra varme1æren .. . . . . . . . . . . .. 21

spostene " . . . . . . . . . . . .. . .. 23orens driftsøkonomi 23'alene i bilen og deres be-beidning 24et og styrke 24

25252525252626262626262626262727293030303232

åpner avlastningsventilen 6, så oljen løper tilbake til suzerummTrykkventilene i innsprøitningsdysen (fig. 21:3) stenger da bråtsamn:e øieblikk som trykket blir borte, og man undgår efterdrypniav olje fra dysen.

Reguleringen av ydelsen finner sted ved at justerbare anslabeveges av reguleringsakslen 8 og begrenser pumpestemplets c

vegelse nedover. Når ydelsen skal minskes, skjer altså dette vedstemplet er løftet. høiere op, :å yumpeslaget begynner senere ogkortere. Regulenngsakslen påvirkes aven regulator, som drives

Bilmotorer drevet med generatorgass.

til drift av biler fremstilles hos oss vanlig av tre kullDe viktigste data vedrørende disse brennstoffer er

ullstoff .annstoff . . . . .

Kvelstoff og surstoff .Aske .

armeverdi .(lufttørret) pr. kguktighet. . . . .'. . .ekt pr. hektoliter .

Ved.45-50 %5-7 %

45 %0,5 %

3200-3800 V. E.15-25 %25-40 kg

Trekull.80-84 %

2,5-4,5 %13 %1 %

6600-7000 V. E.6-8 %

14-26 kg

.Fig. 244. Brennoljepumpe for Hesselmanmotoren.

undertrykket. i innsugningsr~ret, således at når gasspedalen slipop og lultspjeldet stenges, VII det økede undertrykk påvirke regtoren så reguleringsakslen svinges og ydelsen avtar. Man får alp~ ?enne måte ydelsen automatisk riktig regulert efter gasspedalstilling. '

. En særskil~ vanskelighet opstår når belastningen er liten, idet tdingen ~a blir usikker fordi de brennoljemengder som skal sprøiinn l cylinderne for hvert slag er. små. For tomgangen er det deranordnet en elektro-magnetisk, utkobling av brennoljepumpene forav cylindrene, Denne utkobling skjer automatisk ved en elektrkontakt på luftreguleringsspjeldet.o F?r sta~tingen er det anbragt en vanlig elektrisk selvstarter.a hjelpe til ved starten - særlig når det er koldt -t-r- er det påstrumentbordet anbragt en liten sten:pelpumpe (primer)' hvorigjendet under starting kan føres en VISS mengde bensin inn i innsnmgsrøret.

174

En gassgenerator er en slags ovn hvor brenslet bare delvis Ior­brennes, idet det samtidig omformes til brennbar gass. I fig. 245 erkjematisk vist generatovnen fra et sug ega s san leg g m.e d o ms

n d t for bre n ni n g. Ge-ratoren har øverst en ifyllings»ning med lokk. I brensel-

eholderen fylles trekull elleråkløvet ved - på vedgenerM

rer fylles første gang de tendes,ekull i bunnen. Brenselrummet

nedentil avsluttet med risten.nder denne er askefanget ogløpet for gassen. Luften sugesri i generatoren i det områdem kalles forbrenningssonen.er brenner kullstoffet til kull-

ioksyd:+ O 2 = CO2 • + 97600V.E.Temperaturen i Iorbrennings- Fig. 245.

onen liggermellem 1200-1600° C.Gassen suges så nedover og passerer det glødende trekullskikt l

reduksjonssonen, hvor temperaturen er noget lavere. Her redusereskulldioksyden til kulloksyd:

CO2 + C = 2eO +38800 V.E.

175

Generatorgassens varmeverdi ligger som regel noget over 1V. E. pr. m" og varmeverdien for den blanding av gass ogluftssuges inn i motoren er ca. 600 V. E.pr. m3

• Dette. er betraktlavere enn for blandingen av bensindamp og luft, og man får deved overgang til generatordrift en nedsettelse av motorens ydelsefra 30-35 %.

Da generatorgassen tåler høiere kompresjon enn bensin gjør,ydelsen bedres betraktelig når man Iorhøier motorens kompresjoforhold, f. eks, ved å montere på et særskilt topplokk. Ved å skompresjonsforholdet opp, f. eks. fra 1: 5 til 1: 8, kan motorydelstige til ca. 85 % av det man kan opnå ved drift med bensin.

Ved begge disse prosesser forbrukes varme.Er brenslet trekull, foregår det i avgassonen en lignende pros

idet vanndamp utskilles og avgassingen, som for den vesentligsteallerede er gjennemført da trekullene blev «brenh, fortsetter.

Luften som suges inn i generatoren inneholder som bekjentvolumprosent kvelstoff, N, som ikke deltar i forbrenningen. Kstoffet går derfor uforandret igjennem prosessen og gjenfinnes i gassom en unyttig bestanddel.

Generatorgassens sammensetning er nokså varierende idet en refaktorer - såsom generatorkonstruksjonen, motorens belastn'brenslets sammensetning og fuktighet m. v. - spiller inn. Den otrentlige prosentvise fordeling av de viktigste bestanddeler er følgen

neratoranlegg fyrt med ved, I fig. 246 er vist et moderne generator­anlegg for bildrift og fyrt med ved. Brenselsbeholderen er hengt opinne i generatorhuset således at det opstår et ringformet hulrum.mellem

Gassen inneholder når den kommer fra generatoren, forskjelligeforurensninger - sot, aske og destillasjonsprodukter fra avgasningen.Den må derfor renses før den slippes inn i motoren. Dette skjer isærskilte renseapparater. Det er gjerne anordnet et grovfilter og etfinfilter . .

Gassen kommer fra generatoren med en temperatur på 300-400 o C.Den må derfor kjøles ned til 30-40 o C, så man kan opnå en tilfreds­stillende fyllingsgrad for motoren. Dette skjer dels idet gassen gårgjennem de forskjellige rørledninger og renseapparater og dels i ensærskilt rørkjøler som omspyles av luften.

Den således rense de og avkjølede gass skal så tilblandes luft' førden går inn i motoren. Dette skjer vanligst i en enkel blandeventilhvor luftmengden avpasses ved et l u f t s P j eld som reguleres fraførersætet. Den manuelle regulering av sekundærluften må foretastil stadighet. Gassens trykk er nemlig sterkt varierende .og 'luft~mengden må derfor til enhver tid tilpasses. Likevel opnår man vedmanuell regulering ikke korrekt blanding til enhver tid. I. nogenutstrekning er man derfor nu gått over til å bruke a u tom a t i s k egas s b l a n der e, hvor luffmengde» reguleres av det varierende trykksom gassen har.

Gass-luftblandingen suges så inn i motoren idet mengden reguleresved hjelp av et gas sp j eld som likeledes betjenes fra førersætetbåde ved hjelp av gasspedalen og ved hjelp av et stillbart håndtak(håndgass).

Særlig hvis det opstår feil i renseapparatene, er det fare for at aske,sot og tjære m. v. kommer inn i motoren og volder ødeleggelser. Iganske stor utstrekning anvendes derfor, nu et sik r ing s f i l te reller et spe r ref i l ter. Et sikringsfilter kan f.eks. bestå aven litenbeholder fylt med treull eller stålullsvamper. Det anbringes gjernemellem blandingsventilen og motoren, idet sot og eventuelt tjære helstavsetter sig i dette område på grunn av trykkvariasjonene og gassensopblanding med luft. Sikringsfiltret må renses hver dag. Viser dettesig å inneholde unormalt meget sot eller inneholder det tjære, er detnoget galt på ferde og nøiere undersøkelse og utbedring må til.

Når motoren er igang, suger den luft gjennem generatoranlegget,men under opfyringen må dens sugende virkning erstattes ved brukav enopfyringsvifte, som drives fra batteriet og som vanligst er ansbragt foran blandingsventilen. I forbindelsen mellem viften og rør.ledningen til blandingsventilener anbragt et viftespjeld som betjenesfra førersætet. Når opfyringen skal finne sted, stenges blandings.ventilens luftspjeld og viftespjeldet åpnes. Viften settes igang og tre­kullene i forbrenningssonen antendes ved hjelp av treull, papir, enpetroleumsfuktet pussegarnsdott eller lignende. Efter 5-8 minutterkan man gjøre regning på å ha brukbar gass. Når denne antendesved munningen av viftens utløpsrør og forbrenner med en klar, roligflamme, kan motoren startes.

Trekullgass.29,411,8

0,4:2,3

55,8

+28000 V. E.+ 18000 V.E.

Vedgass.2118,21,5

11,947

Kulloksyd COVannstoff H 2Metan CH4KulldioksydC02Kvelstoff N 2

Ved denne prosess forbrukes altså en del av den varme somvikles i forbrenningssonen.

I generatorens øvre del, avgassonen, hvor temperaturen er forholvis høi og hvor luften er avsperret, foregår det - når brensletved - en slags tørr destillasjon, hvorved det avgis forskjellige delasjonsgasser - vesentlig inneholdende tjære, eddik, alkohol og vDisse destillasjonsprodukter vil, om de ikke blir fjernet fra gasvolde store ulemper ved at anlegget og motoren gjenstoppes av tjeller tæres av syrer. De blir imidlertid for den vesentligste delbrent, idet de passerer gjennem forbrenningssonen. Dette er den stfordel ved den «omvendte» forbrenning, hvor «trekken» altså«nedover» istedenfor som i en vanlig vertikal ovn «opover»;

Helt øverst i generatoren utskilles vannet i brenslet som vanndasom ofte for en del opsamles i en egen kondensbeholder. Vanndamgår - helt eller delvis - gjennem generatoren og det dannesvannstoff efter følgende to reaksjoner:

H 2 O + C = CO + H 2

2 H 2 O + C = CO2 + 2 H 2

176 177

~edek~el

den ytre og den indre mantel. I generatorens bunn er det anben rysterist og .oventil et toppdeksel med fyllingslokk for vedfyllDen cylinderformede brenselsbeholder er kobberforet for det øveinnvendige partis vedkommende. Den går umiddelbart oveildstedet hvis nederste, sterkt innsnevrede del - herden - er utmeget motstandsdyktig mot varme. Omkring ildstedet er anbIlere luftdyser, som gjennem dyserør fra et felles luftkammertilført den mengde «primærluft> som er nødvendig for forgassinPrimærluften suges inn i luftkamret gjennem luft~ og antendinhullet, hvis åpning er forsynt med en tilbakeslagskiaff. På generat

Sjk.kef'he'~J

Skyllepropp

Generatorhus

Brenselsbehclder

SkyUepropp

.~~'R:::"YSfe"'::',"~9 i+-RJ:i:iYlrel-rjSf~Tn:kUIJ SniltA.B "t'------+-I

Fig. 246. Generatoranlegg for bildrift - fyrt med ved.

huset er det sveiset gjengeringer med tilhørende skruelokk. Diåpninger tjener til inspeksjon, vedlikehold og renhold av generatorRystestangen er ved et enkelt stangsystem satt i forbindelserysteristen, slik at denne beveges såvel sidelengs som op og ned,rystestangen føres op og ned. Fyllingslokket er utstyrt medlåseinnretning med håndtak og en bladfjær, så det .også virker ssikkerhetsventil.

Gassen suges fra ildstedet opover gjennem rummet mellemytre og den indre mantel og går gjennem en rørbøining som er fespå generatorhuset umiddelbart under topplokket, ut i rørsystemetføres til

Gro v f i l tre t som er konstruert slik at gasstrømmen støternogen delvis gjennemhullede tverrplater, så dens bevegelsesretnstadig blir endret. I grovfiltret utskilles en del av den fuktighsom gassen inneholder og dette kondensvannet vil ved berøringgasstrømmenopfange de faste støv- og askepartikler i gassen. Van

ed støvet i, tappes ut av grovfiltret ved å åpne skruedekslet. Fraovfiltret ledes gassen gjennem to rør tilK j ø ler e n, som er anbragt foran radiatoren og består aven rekkeddrett stående rør. Gjennem de midterste rørene ledes gassen tilpp en av kjøleren og derfra ned gjennem de ytterste rørene' tilnnen av kjøleren. Fra siden av bunnen går det ut et rør som lederssen tilF i il f i l tre t, som er forsynt med en gjennernhullet ekstra bunn,

vor det er anbragt en del kork. De to skruelokk og' avtappings­ranen-tjener til inspeksjon, vedlikehold og rensning av filtret.Sta r t v i f ten er anbragt mellem finfiltret og blandingsventilen.I b l and ing sve n t i len settes til «sekundærluftx som sugesn gjennem et luftfilter.Sekundærluften reguleres fra førersætet ved et stillbart håndtak.Blandingsspjeldet reguleres fra førersætet ved et stillbart håndtak

ved gasspedalen.Når vedgassgeneratoren har vært tømt og skal settes i drift igjen,ller man først trekull gjennem åpningen i toppdekslet så trekull­get står ca. 10 cm over luftdysene. Derpå fylles trekull gjennem deerste av skruelokkåpningene i generatorhuset. Trekullene skal såd hjelp. av ildrakeren og ved samtidig bevegelse av rysteristen for­

eIes jevnt omkring ildstedet. Det skal fylles så meget trekull at deår op omtrent til midten av skruelokkhullene. Efter at trekullene erIt på, pensles skruelokkenes gjenger og flens med en. tyktflytendeanding av olje og grafitt og lokkene skrues kraftig til.Gjennem fyllingsåpningen i toppdekslet fyller man så brensels­

eholderen med generatorved og lukker topplokket omhyggelig. Op­ring kan så foretas som foran omhandlet ved hjelp av startviften.:'N år prøve viser at gasskvaliteten er tilfredsstillende, kan motorenrtes. Efter å ha satt tendingen på, åpner man blandingsspjeldett og lukker spjeldet forsekundærluften. Startmotoren settes igangman åpner sekundærluftspjeldet langsomt inntil motoren går igang.

m regel blir gasskvaliteten noget dårligere straks efter at motorenstartet og man lar derfor motoren gå ganske langsomt den første. Dette såkalte svake punkt overvinnes ved at man gir mere gasser hvert. Hvis motoren ikke vil gå jevnt, må man stenge luft­eldet noget. Efter å være kommet over det svake punkt foregår gass­iklingen jevnt i en mengde som står i forhold til blandingsspjeldetsling, og vognen er nu klar til å kjøres.

ratoranlegg fyrt med trekull: I fig. 247 er vist et moderne generator­legg for bildrift og fyrt med trekull. Anlegget består av følgendeveddeler: Generator med magasin og innebygget grovrenser, cyklon­ter, kjøler, finfilter, blandeventil, startvifte og betjeningsorganer forte og blandeventil. . 'Primærluften suges inn gjennem en cen t r a l dy s e, som er ut­rt med t i l bak e s l a g s s p j eld samt særskilt l u f t-m u n n­y k k e. For å holde temperaturen oppe i reaksjonssonen er ildstedet

r denne generatortypes vedkommende utklædt med ildfast stenisolert. For å fjerne aske m. v. er generatoren forsynt med ris t

179

uren i forbrenningssonen, som igjen avhenger av den innsugedeftmengde og dermed av motorens turtall.Fra tid tif annen må stillingen av sekundærluftspjeldet undersøkesd regulenng med reguleringshåndtaket. Den riktige luftreguleringlett å finne for det er bare ved denne at motoren trekker O"odt.

otoren skal ved størst mulig lufttilførsel gi full kraftydelse. oDenIle kraftydelse ~r i.midlerti? som foran nevnt avhengig av at gene­

atoren har den nktIge arbeIdstemperatur. Det er derfor under kjø~ingen viktig å påse at man ikke bruker for lite gass fra ,generatorenlik at denne blir avkjølet. Under kjøring nedover lange bakker måan derfor sørge for at gassutviklingen kan holdes vedlike. Detteøres ved å stenge helt for luftspjeldet og gi noget mere- dog ikke11 - gass med gasspedalen. Når så motoren skal trekke igjen, åpneran luftspjeldet til riktig stilling og gir tilstrekkelig gass.

og vedlikehold av generatoranlegget må skje omhyggelig, idet Iabrikan­ns forskrifter må følges til punkt og prikke. Det er om å gjøre atlegget holdes:tet t, så ikke «falsk luft" kommer inn og volder skadelige lokale

verhetninger samt øket brenselsforbruk ogren t så forurensningene ikke kommer inn i motoren eller legger

si$" fore i anlegget så gjennemstrømningen hindres og undertrykketstiger.

Med hvert generatoranlegg følger en bruksanvisning hvor også detdvendige periodiske renhold er angitt. De pålegg som der er gitt

å nøie efterkommes. I sin almindelighet kan man gå ut fra ateratoren bør få brenne helt ut for hver 1000 km.s kjøring. Tre­

u lene skal da stakes ordentlig op, eventuelt manglende trekull måfterfylles og aske og slagg fjernes. Reiiseapparatene bør rengjøresor hver 300-500 km's kjøring. Alle rørledninger og forbindelserør eftersees hver fjerde uke og da gjerne renses og spyles med vann.e forskjellige spjeld må holdes rene og i full stand, så de holder

rdentlig tett.Generatorgassen inneholder som foran nevnt 20-,30 % kulloksyd,m er en meget giftig gass. Den er farveløs, lukter ikke ,og er littttere enn luft. Under åndedrettet optar blodet surstoff fra luften.

lloksyd optas imidlertid av blodet 300 ganger lettere enn surstoffg vil således ved innånding fortrenge dette og blodets sammensetningndres. Det opstår kulloksydforgiftning som gir sig tilkjenne vedodepine, svimmelhet og døsighet - videre kommer bevissthetstapg død. Selv i ganske svak tilblanding til luft (0,2 %) er kulloksydvsfarlig. Merker man symptomer på kulloksyd~forgiftning, må man

å komme ut i frisk luft og puste dypt. Treffer man på en personm er bevisstløs på grunn av sådan forgiftning, må' vedkommende

ringes ut i frisk luft og kunstig åndedrett settes igang. Læge måilkalles straks.

En må også være opmerksom på brandfare som er tilstede vedneratordriften: Flamme kan slå op fra generatorinnholdet, nårkket åpnes for fylling av brensel eller stakning - man skal alltidaste en brennende fyrstikk ned i brenselsrummet når lokket åpnes;

181

mbygningen skulde da falle tilfredsstillende ut, idet et forholdstallellem 1,0 og 1,5 skulde gi godt brukbare kjøreforhold.Det er av avgjørende betydning at man velger riktig generator~

reIse. Er generatoren for liten, gir den dårlig gass, blir lett over­hetet og er lite holdbar. Er generatoren for stor gir den også dårliggass og holder sig for kold, så man får ulemper på grunn av tiære~dannelse.

Det maksimale gassforbruk som generatoren må levere. kan be~regnes på følgende måte:

Q = '~OOOn m' pr. min.

I denne formel er M motorens cylindervolum i liter og n denstørste omdreiningstall pr. min. Har man L eks. en 3,6 liters motorm maksimalt går med 3000 omdr. pr. min. blir det maksimale gasse

orbruk pr. min.

Generatorens størrelse angis ved hjelp av den minste diameter iildstedet (herden, dysen). Det angis L eks. at generatoren har 80 mm,

O mm, 125 mm, 150 mm dysediameter. D~tte svarer anslagsvisen. maksimal gasslevering på henholdsvis 1,5, 2,5, 3,5 og 5,5 m 3

. mm.Ved ombygning til generatordrift må man også være opmerksom

på følgende: ,1) Er innsugningsrøret trangt eller er det støpt sammen med ekshaust»

røret så man får en betydelig opvarmning av blandingen, bør detlaves et nytt innsugningsrør. Dette kan utføres av 1 mm jernplateog med diameter ca. 100 mm.Motorens ventiler har 'ved gassdrift lettere for å henge sig op.Det må derfor sørges for gode ventilfjærer og tilstrekkelig klaringi ventilstyringene.Det må anoldnes en manuell tendingsforstilling med stort regu,leringsområde. Generatorgassen brenner nemlig langsommere ennbensin, så tendingen må komme tidligere og tendingstidspunktetmå kunne varieres tilsvarende.Er kompresjonen forhøiet, må' det sørges for særlig pålitelig ten­ding. Det bør skiftes inn en kraftig coil, helst med «startvikling»og tendplugger med høiere varmetall. Elektrodeavstanden settestil 0,4-0,5 mm.Det bør skiftes inn akkumulatorbatteri med kapasitet minst 140amperetimer.

neratorbrensel. For vårt lands vedkommende er trekull og ved (knott)e brensler som alt overveiende kommer til å bli benyttet for driftv bilene. Det er også mulig at torv,- o~ antracit. vi~ bli tatt i bruk iogen utstrekning. Man kan regne at 1 liter bensm tilsvarer 1,5-2 kgrekull, 2,5-3 kg knott, 3 kg torv og 1,5 kg antracit.

generatorens ytre Hate kan bli så v~rm. at treve~k og annet. soi nærheten antendes - dette._ er særljg tlHell~ hVIS luftlekkasje: erstede; flamme kan slå ut fra inntaket for pnmærluften, hVIS tllbaslagsspje1det ikke er tett o. s. v. . .

Arbeidsdepartementet har på grunn av Iorgiftningsfaren og brafaren rri.v. fastsatt Forskrifter av 23. desember 1940 om gassgeneratanlegg for drift av motorvogn. Disse forskrifter er i s~n helhet tinn i Tillegget til,denne bok. Se også avsnittet om B 11 bra n di Tillegget.

Ombygning til generatordrift. Når spørsmålet om å gå over til gener!tdrift melder sig, må man først og fremst være opmerk~on;t. pamotorydelsen soIJ.l foran nevnt blir n.edsa~t omed 30-}5 lo. l forhtil drift med bensin. Har man anledning til a s~a~fe sig en tllsvar~nstørre motor, er jo saken klar. Er o man imidlertid ~ødt tilzreie sia med den motor som er forhanden og som vanligst erliten må man på forskjellig vis sørge for at ulempene ved den n.satte' ydelse blir best mulig elilJ.linert. Motoren må, før ombygmtil generatordrift foretas, settes l full. stand ~g man !re~fer en elFlere av de forføininaer som er hensiktsmessige for a fa trekkev~bedret i tilstrekkelig grad. Disse forføininger er i det vesentlfølgende:l) Motorens kompresjonsforhold økes som foran nevnt. . .2) Vognen «geares ned», .d. v. s, oversetningsforholdet mellem pinje

og kronhjul økes. Gjør L eks. pmJongen 5,6 omdr. mens krohjulet gjør l, er oversetningsforholdet 5,6: .

3) Det skiftes om til bakhjul med mindre diameter.4) Det ordnes med hjelpedrift, således at det kan settes

eller sprit, når det forlanges stor trekkevne.Som en almindelig regel kan man gå ut .fra at det vedgenerat

drift forlanges l liter cylindervolum for hver tonn totalvekt.vognens totalvekt menes da dens vekt i Fullt lastet stand.. Efdenne regel skulde en vanlig 21/2 tonns' lastebil, som tom veIer.2 tonn og altså har 41/2 tonns totalve~t, ha en motor med 4,5 litcylindervolum istedet for den ca. 3,5 liters motor som den som reer utstyrt med. . . .' . .

For å bedømme de forskjellige forhold vedrørende ombygnmgtil zeneratordrift kan man anvende følgende empiriske formel:t:>

F = !<2~M xOKl X R X V

I denne formel betyr K 2 motorens forhøiede kompresjonsforhof. eks. 7 og Kl, dens oprinnelige kot:;presjonsforhold L.eks. 5,4.er motorens slagvolum i liter, L eks. ),5. O er oversetningsiorholi bakakslen, L eks. 5,6. R er bakhjulenes radius anført l desimetf. eks. 4,4, og V er vognens totalvekt i tonn, L eks. 4,5. Forholtallet F blir da:

F = 7 X 3,5 X 5,6 = 1,285,4 X 4,4 X 4,5

Q 3,6 X 300q = 27 m".4000 '

182 183

. T re k u Il for bildrift kan være fremstillet både av løvved (ikke eik) og barved - anvendes bakhun, må denne være vel avbarBilkull må være brent av fast virke som er fritt for råte. Kullene svære helt forkullet; faste og knust t~len størrelse av mellem 2070 mm. De må være harpet og renset for støv. Kull fra bunnenjordmile må ikke tas med. Kull av løvveder fastere og bedre egnsom generatorbrensel enn kull av barved.

Bilkull må ikke inneholde over 20 % fuktighet. Gode bilkull v .som regel 14-16 kg pr. hl. Vekten varierer imidlertid meget oger derfor en fordel at mansi den senere tider gått over til å sette pri~for bilkull pr. kg. De fastsatte maksimalpriser gjelder for trekull minntil 12 % fuktighet og det kan hvis fuktighetsinnholdet er und7 % regnes medet tillegg på 5 % til kullenes faktiske vekt.

Trekull er sterkt hygroskopiske (trekker til sig vann) og må derfopbevares tørt og ikke utsettes for regn eller sne.

K not t kan fremstilles av så å si alle norske vedsorter - hfor sig eller i blanding. Best er knott av hård løvved. Bøk, asalm, lønn, svartor og gråor gir god knott. Eik bør bare brukeblanding med andre tresorter, og furu, som' kan inneholde mefjære, bør helst ikke brukes og iallfall bare i små mengder sammed løvved. Gran bør også helst blandes med løvved. Det samgjelder bjerk, som særlig hvi.s den er grovoarket også bør. blanmed annen løvved. Bark er 1 det hele uheldig da den avgir metjære og lett smuldrer. Det er om å gjøre at knotten danner latrekull som tåler påkjenningen i generatoren. Morken eller råtten vmå aldri benyttes.

Inneholder knotten for meget fuktighet, dannes det lett tjære; deuten blir gassproduksjonen ujevn og vedforbruket større. Vedenderfor være tørr med fuktighetsinnhoM ikke over 20 % - hemellem 15 og 20 %.

Knott skal være kappet i lengder på ca. 6 cm og kløvd så snitblir mellem 12 og 30 cm". Man kan regne at god knott veier23 kg pr. hl:

Tor v kan anvendes til generatordriften, enten som torvkoks (fkullet torv) eller som torvbriketter, maskintorv eller stikktorv. I redsjonssonen må man imidlertid som regel bruke trekull, gassverkskeller til nød torvkoks.

I Danmark hvor torv nyttes i adskillig utstrekning er det opsfølgende fordringer til god generatortorv :

1) Askeinnhold ikke over 5 %.2) Svovelinnhold ikke over 0,5 %.3) Varmeverdi minst 3400 V. E. pr. kg.

Torven må deles-cp i passende store stykker - vanlige stykav maskintorv for husholdningsbruk deles f. eks. i tre stykker ­renses forsubbog støv. God generatortorv veier ca. 15 kg pr. hlbør ikke ha vanninnhold over 30 %.

Best er det å anvende torven som tilblanding til knott. Manf.eks. i de fleste generatorer uten videre benytte 75 % knott og 25god generatortorv.

184

Ant r a ei t har 'en meget høi var'ineverdi (7800 V. E. pr. kg). Denvendes for generatordrift i nøttestørrelse (10-18 mm) og gir eneget billig drift. Antracit er imidlertid i det hele forholdsvis litenet for generatordrift. Den er vanskelig åtende op og det brukesg tid før man kommer op i en tilstrekkelig temperatur. Antracit

r nemlig den dårligste reaksjonsevne av samtlige de brennstofferm er aktuelle for generatordrift. For å få en tilfredsstillende Te~

ksjon må temperaturen i reduksjonssonen helt op i ca. 1900 o C.d denne høie temperatur kan det imidlertid lett inntreffe at gassensalitet blir dårlig, idet det dannes såkalt . «høitemperaturkoks» somgerer så tregt at gassproduksjonen går i stå. Endelig skal nevnesasken smelter som regel ved 1180-1300 o C, og den vil derfor

tid danne slagg. Den seneste utvikling av antracitgeneratorene synesidlertid å ha overvunnet de foran nevnte vanskeligheter og de anvendesi utlandet i ikke liten utstrekning. .

idgeneratoranlegg skulde helst benevnes acetylenutviklere, I karbid­neratoren dannes a ce t y len gas s ved at c a l s i u m kar b i d ogann føres sammen.I vårt land anvendes så å si utelukkende karbidgeneratorer sombeider efter systemet«k arb id t i l van n», d. v. s. små karbid­ter faller ned i en forholdsvis stor vannbeholder efter hvert somssen forbrukes.I fig. 248 er en karbidgenerator efter systemet karbid til vann vistjematisk. I karbidbeholderen fylles 12-20 kg karbid - alt efterparatets størrelse. Det må utelukkende anvendes karbid av fore­reven kornstørrelse. I vannbeholderen fylles vann inntil det rennerav Iyllingsåpningen. Det skal av hensyn til varmeutviklingen være.st 4 kg vann for ihver kg karbid - altså 80 liter vann for 20 kg's

arbidfylling.I fig. 248 ser man hvordan reguleringen virker. Når gasstrykket

r lavt, er både reg u ler ing sve n t i len og ven t i len forarb i d t i l før sel åpne. Karbidbeter faller da ned i vannet ogssen strømmer op ire g u ler ing s sek ken. Derved fylles dennebegge ventiler lukkes. Efter hvert som motoren bruker av gassen,

mmes reguleringssekken så begge ventiler åpnes; karbidbeter fallerned i vannet og ny gass dannes.

Gassen føres så inn i en beholder, som enten er fylt med spon avstfritt stål, med koksbetereller med vann (vannlås). Denne be­Ider tjener for det første til å hindre tilbakeslag av flamme fraoteren til generatoren og dernæst tjener den til å rense gassen.Fra ren sea p p a r a tet føres så gassen gjennem en gummislange

«forgasseren». Foran denne er som regel anbragt en re d u k~

. o n sve n ti 1 for at gasstrykket ikke skal bli for høit, Denne ventilrker også som regel som t i l bak e s l a g s sik ri n g. Foran for­sseren er som regel anbragt en tiass k ran.I nogen typer av karbidgeneratorer renses gassen av selve' vannetgeneratoren og går direkte gjennem gummislangen over til tilbake-

iagsventilenog derfra til forgasseren.

185

m ligger oppå slamlaget, kan bli glødende og volde eksplosjon nårparatet åpnes for rengjøring. Hold derfor ringene godt oppumpetvognen ryster litt under kjøring. Forefinnes røreverk, sveives dettendt en gang. imellem og særlig før lokket for vann påfylling åpnes.pparatets vannbeholder spyles rent for hver ny fylling.Sørg for at ventilen for karbidtilførsel er ren, tørr og fri for slam.Kom ikke i nærheten av generatoren med åpen ild, brennende

igaretter eller lignende.I den kolde årstid kan frysning i gasslangen, tilbakeslagsventilen ogsskraner: samt i ledd som går ut fra generatoren, volde vanskelig~ter. HVIS vognen har stått ute i kulden i lengere tid kan også selve

eratoren ha frosset. Optining må da foretas med stor varsomhet.ddelampe eller annen åpen ild må ikke anvendes. Helst bør vognentes inn iet varmtrum eller optining av frosne deler skje med varmtnn og kluter.Karbid må opbevares i lukkede tromler og stå tørt. Dette gjelderså karbid som føres med under kjøring. Kommer luftens fuktighet, ødelegges karbiden og brandfare opstår.Man kan regne at 2 kg karbid tilsvarer 1 liter bensin. En middels

ersonbil kan derfor på en vanlig' 20 kg's fylling kjøres 4:-6 mil iytrafikk og 7-8 mil på landevei.

ratordriftens økonomi - se Tillegg til nærværende bok, avsnittet:vad koster det å k j.ø bil? .

I tillegget er tatt inn ,A r b eid s de p art e men tet s For o r d­'ng a'!23 desember 194:0 om gassgeneratoranlegg

r dr l f t a v m-o tor vo g n. Se også tilleggets avsnitt om B i l~

and er.

187