38
Petter Noppi Ellevold Boken om Mediegrafiker

Boken om mediegrafiker

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Citation preview

1

Petter Noppi Ellevold

Boken omMediegrafiker

2

3

Petter NoppiBok

I PTF faget

En bok i prosjket til fordypning

4

Innholdsfortegnelse

Fonter 6Piksler 8Design 10Fargesirkelen 12PMS-Farger 13Opphavsrett 15Balanse i bilder 18Photoshop 19Illustrator 20Komposisjonsprinsippene 22Quote 23Profilprogram 24Kompetansemål 33

5

6

VerdanaFonter

Fonteten jeg har valgt å bruke er Verdana. Denne fonteten har jeg valgt fordi den er oversiktelig og lesbar.

Verdana er mye brukt hovedsaklig fordi de er leselige i bittesmå størrelser og ser ryddige nok ut i lav oppløsning for skjerm. De er en arvfratidenhvor14”skjermvarpopulært.

Jeg har brukt Verdana fonten på all brødskriften jeg har i dette dokumen-tet. Verdana er gratis og er lastet ned på alle PC-er.

Verdana er en font som ble designet for å bli brukt på skjerm. Den er les-bar fordi den har ordmellomrom som gjør den lesbar. Linjeavstanden som erpåfontenerca.20-40%størreennfonten som måles fra grunnlinje til grunnlinje.

Familien fonten er i er Sans-serif, som betyr at den ikke har noen serifer. Serifer er små detaljer som står ut av en font. Men siden det er sans.serif så betyr det at det ikke noe detaljer som står ut av fontene.

7

ZapfinoZapfinohartattavdesisteårene,ogdukkeroppbådeherogder.Zapfinoeren font som ser ut som det er skrevet for hånd.

Fonten er i familien Formal script som betyr skrivesskrifter. Det er fon-ter familie som myke i formen og blir veldig preget av håndskrift. Den har ofte kursive bokstaver.

Verdana: Hallo

Zapfino:HalloFonten er nøtral og er groteskpre-get.JegharvalgtfontenZipfinofordidenerluftigog“gammeldags”.Sidenjeg ikke har lagt på så mye former og design i min bok så bruker jeg overskriftene til å fylle ut litt av tom rommet.

8

PikslerPiksler er det minste elementet i et bildet. Hver piksel har sin egen farge. Det er en farget prikk, på skjermen sammensatt av variable mengder rødt, grønt og blått altså RGB. Et bilde består stort sett av et ruten-ettmedfargedefirkanter,somerfulltmed piksler. destoflerpiksleretbildetharsåblirdet bedre kvalitet.

Øyet vårt blir lurt til å tro at bildet er en piksel, men egentlig så er det et stort rutenett med mange piksler som blir til et bildet.

Når et bilde forstørres får man altså samme mengde piksler, men fordelt påenstørreoverflate.Dessferrepiksler per lengdeenhet, dessto større er risikoen for hva man kaller « pik-selisering », hvilket innebærer at bil-det kan bli uklart og linjer uskarpe eller forvrengte.

Hvis du ser på bildene så ser du et eksempel på om et bildet er bra eller dårlig. Det øverste bildet har mange pikseler og du ser alle detaljene.

Over så ser du 3 piksler som kunne vært en del av et bildet.

9

10

DesignDesignet jeg har valgt er veldig enkelt fordi jeg har tenkt på at alt skal være veldig lesbart og veldig mye luft. Jeg har tenkt mye på luftige sider fordi jeg syns det er et bra design.

Det fargene jeg har brukt er mest svart og hvit. Jeg har brukt disse fargene fordi jeg syns det passer til designet fordi det er enkelt og elegant.

Jeg liker selv litt enklere design med en veldig elegant stil. Jeg har valgt å bruke grønn som en kontrast fargen jeg har brukt.

Jeg har valgt og holde det veldig en-kelt design for å holde det i stil med overskrifter og svart og hvitt.

C: 0M: 0Y: 0K: 0

R: 255G: 255B: 255

Pantone farge tilnærmet Pantone 656 C

#FFFFFF

Bakgrunn

Pantone farge tilnærmet Pantone Black 6 C

#1C1C1B

C: 0M: 0Y: 0K: 100

Bokstaver i dokumentet

R: 29G: 29B: 27

11

Phantone farge tilnærmet Phantone 368 C

#89BD23

C:54M: 0Y: 100K: 0

Farge brukt i boken.

R: 118G: 186B:41

Den største kontrasten jeg har med farger er grønn. Jeg har valgt å bruke grønn fordi det er harmoni og spen-ning. Med spenning så mener jeg at det er noe du ikke hadde for forventet det er altså noe som er uventet og skaper spenning.

12

Fargesirkelen

Primærfarger

Tertiærfarger

Sekundærfargene er fargene en får når en blander to av primærfargane. Dette er de tre fargane grønn, lilla og oransje/rød. En får grønn av å blande gult og blått, lilla av å blande rødt og blått, men en får oransje av å blande rødt og gult.

SekundærfargerPrimærfargene eller grunnfargene er gult, rødt og blått. Disse kan en ikke blande seg fram til.

Tertiærfargene er de fem fargene rødoransje,rødfiolett,blåfiolett,blågrønn og gulgrønn.

- Ittens fargesirkel- NCS-fargelekam

- NCS-fargesirkel- NCS-fargetrekant

Vi har mange forskjellige farge sirkeler og noen av disse har jeg nevnt under.

Fargesirkelen er et skjema over fargestoff.Iflerehundreårharenprøvdåfinneetsystemderenkunnenytte fargene på best mulig måte. Det erflereoversikteroverfargene

Itten fargesirkel viser fargeblanding ved å dele sirkelen inn i 12 felt. I senteret av sirkelen ligger de tre primærfarger gul, rød, og blå. Sammen med hvit og sort danner disse grunnlaget for samtlige farger. Primærfarger er rene farger og kan ikke blandes til med bruk av andre farger.

13

PMS-FargerPMS er en internasjonal fargestandard som består av ca. 1000 nummererte farger og betyr Pantone Matching Sys-tem. Fleste av dem har blitt blandet ved hjelp av åtte utgangsfarger, og i tillegg til hvitt og svart.

Fargene, altså PMS-fargene blandes på forhånd slik at du får ren trykkfarge. Fargen som du har valgt kan også trykkes med forskjellige rasteprosent-er for å skape forskjellige valører(feks. Når prosentfargen er på lys og mørk er det en valør for den fargen, at du for eksempel skrur den opp eller ned på det lyseste eller det mørkeste.)

14

Blandingsforholdet for de enkelte far-gene går fram av et PMS-fargekart.Hvis det er slik at du vil angi et PMS-nummer, skal hvert trykkeri kunne blande den fargen som du ønsker å bruke.Ved trykking av trykksaker mellom to og tre farger er det mest vanlig å velgespesialfarger eller spotfarger fra PMS-fargekartet.

Pantonefargeneharflereforskjelligefarger. Når du skal velge en farge i Indesign og velgerpantonestårdetflereforskjel-lige pantone-typer. For eksempel PAN-TONE solid uncoated og PANTONE solidcoated. Disse er to forskjellige farger på en måte. De er laget for to forskjellige typer papir eller ark. Slik at fargene blir forskjellige på hvilket ark dem er laget for.

PMS-fargene er ganske vanskelige å gjengiivanligfirefargetrykk,somerCMYK. Det er derfor du ofte kan bli lurt hvis du bruker PMS-farger i et CMYK-sammen-heng. PMS-systemet inneholder farger som er skarpere, klarere og renere enn det CMYK-systemet kan formidle. Fargene har også mange forskjellige fargekoder, slik at hvis du absolutt vil ha en spesiell farge skriver du koden som den fargen har, og dermed får du akkurat den fargen du har leita etter eller trenger.

15

Opphavsrett, den rett en forfatter eller skapende kunstner har til sine åndsverk. I Norge reguleres opphavs-retten først og fremst av lov om op-phavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 (åndsverkloven). Som åndsverk an-sees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske om-råde (herunder også fotokunsten), som fremtrer som resultat av individu-ell, skapende åndsinnsats fra opphavs-mannens side.

Datamaskinprogrammer omfattes av opphavsrett når dette vilkåret er oppf-ylt, se dataprogram. Opphavsmannen har enerett til å fremstille eksemplarer av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, dvs. å spre eller vise eksemplar av verket utenfor det private område, eller å fremføre verket offentlig enten dette skjer di-rekte for publikum på stedet eller ved overføring, så som ved kringkasting eller ved at verket legges ut på Inter-nett.

Opphavsrett

Omfang

Opphavsretten omfatter bare de el-ementer i verket som opphavsman-nen selv har skapt. I f.eks. en teknisk håndbok vil det derfor gjerne være bare utvelgelsen og ordningen av stof-fet og selve språkføringen som er om-fattet av eneretten. Ved et fantasifullt skjønnlitterært verk kan det også bli tale om vern for selve «fabelen», i den individuelle utforming opphavsmannen har gitt den. En idé er i seg selv aldri gjenstand for opphavsrett.

16

VernetidOpphavsretten er imidlertid ikke evig-varende. Vernetiden for norske verk og verk fra EØS-land er som hovedregel 70 år etter utløpet av opphavsmann-ensdødsår.Deflesteandrelandharkortere vernetid – oftest 50 år etter utløpet av dødsåret – og hvis verkets hjemland har en vernetid som er kort-ere enn 70 år, forkortes vernetiden for det også i Norge.

En viktig side av opphavsretten er vernet for opphavsmannens ideelle rett (droit moral), som bl.a. innebærer at opphavsmannen har krav på å bli navngitt i samsvar med god skikk, og kan motsette seg at verket gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for hans eller for verkets anseelse eller egenart. Ut over verkets vernetid kan Kultur- og kirkedepar-tementet forby bruk av verket av de samme grunner, eller fordi bruken på annen måte antas å kunne skade all-menne kulturinteresser.

Vern av ideell rett

Avgrensninger

Opphavsretten er undergitt avgren-sninger av hensyn til allmennheten. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan det til privat bruk fritt fremstilles enkelte eksemplarer av offentligg-jorte verk. Dette gjelder dog ikke oppføring av byggverk. Man kan heller ikke fremstille maskinlesbare eksem-plarer av hhv. datamaskinprogrammer og elektroniske databaser, eller ved fotokopiering, avstøpning e.l. lage eksemplar som kan oppfattes som originaleksemplar. For mange typer verk er det ikke adgang til å bruke fremmed hjelp til eksemplarfremstill-ingen.Detgjelderbl.a.forfilmverkogmusikkverk, men funksjonshemme-de kan likevel bruke fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed. Det er i alle fall et vilkår at eksem-plarfremstillingen skjer på grunnlag av en lovlig gjengivelse av verket og uten at kopisperrer ulovlig brytes. For denne kopieringen yter staten over statsbudsjettet en kompensasjon til rettighetshaverne, se Norwaco.

17

For bruk i undervisningsvirksomhet kan det fremstilles eksemplar av ut-gitte verk og gjøres opptak av kring-kastingssending, når det foreligger avtale herom med organisasjon som representerer en vesentlig del av opphavsmennene på området. Tils-varende gjelder for fremstilling av eksemplar for bruk innenfor andre virksomheter hhv. for arkiv, bibliotek og museer for deres betjening av publikum. Se avtalelisens, Kopinor og Norwaco. For slik eksemplarfremstill-ing betales det vederlag til rettighet-shaverne gjennom organisasjonen. For arkiv, bibliotek, museer og under-visnings- og forskningsinstitusjoner gjelder dessuten særlige regler, fast-satt i forskrift til åndsverkloven, om adgang til vederlagsfritt å fremstille eksemplar for visse nærmere angitte formål. Loven inneholder også særlige regler om fremstilling av eksemplar for funksjonshemmede.

Andre låneregler hjemler sitatrett. Ver-kene kan i en viss utstrekning brukes i bøker bestemt til undervisningsbruk, og utgitte verker kan fritt fremføres offentlig ved gudstjeneste og normalt også ved undervisning; de kan des-suten i visse tilfeller fritt fremføres på tilstelninger som ikke arrangeres i ervervsøyemed. Det gjelder også noen særlige låneregler om gjengivelse i presse, i kringkasting og i noen andre sammenhenger.

Har opphavsmannen overdratt eksem-plaravetkunstverkellerfotografiskverk, kan eksemplaret fritt stilles ut offentlig. Verkseksemplar som med opphavsmannens samtykke er solgt eller på annen måte overdratt innenfor EØS-området, kan fritt videreoverdras. Utleie (herunder organisert bytte) av verkseksemplar er alltid betinget av opphavsmannens samtykke, i motset-ning til utlån som alltid er tillatt (med unntak av maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram).

Forhandlinger i Stortinget, i kom-munestyrene og i mange andre offen-tlige forsamlinger kan gjengis uten samtykke av opphavsmannen.

Lover, rettsavgjørelser o.a. offentlige saksdokumenter er ikke gjenstand for opphavsrett. Gjelder også utøvende kunstneres prestasjoner, som vernes på annen måte, se utøvende kun-stnere.

18

Balanse i bilderBalanse i bilder vil si at objektene i bildet står er rett. Med balanse i bilder mener vi fordelingen av de enkelte elementene i bildet, altså om alle ele-mentene blir likestilte.

Hvis du skal ha balanse i bildet må du passe på å ha like mange elementer påhveravdefiresideneibildet,altsåtil høyre, venstre, på toppen og bun-nen.

Hvis det ikke er balanse i et bildet vil du merke at du vipper hode til den ene siden eller det merkes at det ser ut som noe velter inne i bildet. Så hvis du ser på bildet til høyre så har den en effekt så det ser ut som elementene inne i bildet velter.

19

PhotoshopAdobe Photoshop er et avansert bil-deredigeringsprogram fra Adobe Systemsforrastergrafisk(bitmap)bildebehandling. Programmet ble op-prinnelig utviklet for Mac OS, for redi-gering av skannede bilder. Fra og med Photoshop3somkomi1994,komPhotoshop også for operativsystemet Microsoft Windows. Senere kom også versjoner til IRIX og Solaris.

Photoshop regnes av mange som det fremste profesjonelle verktøyet for digital bildebehandling og er marked-sleder innen kommersiell bildebehan-dling. Dette har mange årsaker, men blant annet har Photoshop et avansert system for fargeseparering, pantone-farger og fargestyring. Når en formgiver sender et bilde til sitt tryk-keri kan vedkommende lagre med en standardfargeprofilsomtrykkerensprogramvare så kan lese og forhol-de seg til, slik at fargene blir korrekt gjengitt.

Photoshop jobber med pikseler som jeg har forklart før i boka.

Opprinnelig var program-met beregnet på å lage bilder som skulle trykkes på papir. I de senere år har Adobe også utviklet pro-grammet med sikte på utgivelse for Internett.

Vi på media bruker photoshop får å redigere bilder og endre lysstyrk-er på bilder. Vi bruker også det for å lage medieprodukt som plakater og lignede.

Eksempel på et redigert bilde i photo-shop.

20

Illustrator fungerer som en type programvaren til Adobe Photoshop program. Likevel mens PhotoShop brukes til manipulering av bilder på datamaskiner digitalt og realistisk utseende illustrasjon , fungerer Illus-trator på illustrerende utformingen av type. Denne evnen kan ta form av firmalogoer,foreksempelTimelogendu får vite mer om lenger ute i boka.

Programmet illustrator kan lage illus-trasjoner som skal tåle å bli forstørret eller forminsket uten å miste kvalitet/skarphet. Illustrator er et kraftig teg-neverktøy som beholder den vektoris-erteinformasjonenifigurene.

Tegneprogrammer som for eksempel Adobe Illus-trator opprettervektorgrafikk,sombestårav linjer og kurver som defineresvedhjelpavmatematiske objekter som kalles vek-torer.Vektorerbeskrivergrafikkihenhold til dens geometriske egen-skaper. Et sykkeldekk i et vektoris-ert bilde består for eksempel av en matematiskdefinertsirkelsomertegnet med en bestemt radius, plas-sert på et gitt sted og fylt med en gitt farge.Dukanflytte,endrestørrelseeller endre farge på dekket uten at kvalitetenpågrafikkengårtapt.

Illustrator

Vi på medier og kommunikasjon bruk-er illustrator til å tegne forskjellige ting som logoer og ting vi vidre skal burke i andre programmer som photoshop. Vi bruker det til å tegne ting som skal forstørres veldig mye for eksempel.

Vektorgrafikkeruavhengigavop-pløsning. Det vil si at den kan skaleres til en hvilken som helst størrelse og skrives ut på en hvilken som helstutskriftsenhet uten at det går ut over detaljrikdommen eller klarheten.Derforervektorgrafikkbestfortekst(særlig i liten størrelse) og kraftiggrafikksomtrengerrene,klarelinjer(for eksempel logoer) for skalering imange størrelser.

21

Disse programmene kan også bli brukt sammen. Adobe har laget program-mene sine slik at de lett kan designe enfiguriillustratorogsåtadenoppigjen i photoshop. Dukanlagreenfilfraillustratorsomlagessom.aifilsomvidrekanblitattopp i photoshop.

For å bevise dette har jeg tenkt til å vise dere et eksempel som dere ser på venstre siden av siden. her ser du jeg har designet et juletree i illustrator og lagt til et bilde inni det. Dette skal jeg vidre bruke i photoshop.

Når jeg var ferdig med å designe og tegne juletreet i illustrator tok jeg det vidre inn i photoshop. Her satt jeg sammen teksten og bildet og gjorde slik at det ble riktig størelse så det skulle passe til skjerm. Som du ser så fungerer disse to programmene vedlig bra og jobbe i kryss og tvers av hver-andre.

22

Komposisjonsprinsip-pene

Kontrast: Bevegelse:

Enhet:

Balanse:

- Konstrast betyr motsetning eller for-skjell.- Forskjeller skaper spenning og liv.-Komposisjonen blir mer livlig og min-dre monoton.

Det blir spenning og liv i bildet når det skjer noe hyggelig, noe uventet, noe skremmende eller et avvik fra det nor-male og forventede.-Spenning oppstår mellom elementer i bildet fordi de er ulike i str., uttrykk eller styrke, altså kontrast.

Forskjeller skaper liv, og sørger for at elementene fremhever hverandre.

Harmoni og dynamikk er to ord med motsatt betydning og som brukes for å oppnåuttrykk i bildet.

Harmoni: Ro, balanse, små forskjeller, osv.Dynamikk: Aktivitet, liv, spenning, osv.

- Bevegelse skaper fremdrift, liv og spenning i bildet.- Bevegelse skaper også system og orden. Man leter alltid etter et system i et bilde.- Bevegelse kan være for eksempel linjer i et bilde. Vertikale, horisontale eller diagonale.

- Veldig viktig i et bilde. Man søker som regel etter balanse i et bilde.Eteksempeleråplassereet“tungt”objekt i et bilde, i fremste del av bil-det.Detgjøratbildet“stårstødig”ogdet blir balanse.Eller man kan bruke det gylne snitt.

- Enhet vil si at en komposisjon op-pleves som et samlet hele.- Formen på et objekt i bildet gjentar seg mange ganger.- Det blir på en måte en rytme i bil-det, det gjentar seg hele tiden. Ak-kurat som en rytme som gjentar seg i musikk.

23

QuoteI de forskjellige medie fagene er det ofte vi får små oppgaver som vi skal gjøre ferdig på en dag. Nå har jeg ten-kttilåvisedereetliteproduktvifikkioppgave å gjøre på skolen i PTF faget.

DEPRESSO

HOW DO YOU FEEL WHEN THERE IS

NO COFFEE?Som du ser på bildet til høyre så ser du produktet jeg endte opp med når vifikkdenneoppgaven.Herharjegfunnet en quote på nettet også vidre redigert bildet og personen på bildet.

Når vi skulle lage dette medieproduk-tetfikkvilovtilåbrukeulovligebilderdet vil altså si at vi trengte ikke å bry oss om copyright´s. Derfor så fant jeg bildet av kaffebønnene på google og satte det i bakgrunen fordi at bildet handler om kaffe. Etter dette fant jeg bildet av en sliten mann som satt fre-mover som jeg satte oppå teksten får å det til å se ut som han er sliiten å lei ut uten kaffe.

24

Profilprogram

Nåskaljegvisedegetprofilprogramvi lagde i design faget. Oppgaven var ådesigneenlogoforetfirmasomhetTIME.Timevaretgammeltklokkefir-ma som hadde lyst til å komme tilbake på markedet.

I oppgaven så sto det at Time had-de sluttet og selge og hadde lyst til å komme tilbake og begynne og selge klokker som var mer rettet mot ung-dommen,

Så her får du se hvordan jeg utførte oppgavenoghvordanetprofilprgramkan være hvis du har laget en logo til etfirma.

25

Profilprogram for Time

26

TIME logoen min er en font med en liten vri. Jeg har gjort om M til en klokke vis-er. Den skal symbolisere en klokke som alltid er utstilt med klokkeslettet 10:10. Når klokken er 10:10 så står viserne akuratt som den gjør i denne logoen.

Jeg brukte fonten Nueva Std til logoen. Den har mange små detaljer som gjør at jeg videre kunne designe en klokke viser.

Når jeg hadde designet logoen fant jeg fargen jeg skulle bruke i bakgrunnen.

LOGO

Her har vi logoen uten bakgrunnen så denkanbruespåflereområder.Denharsamme farge som den orginale logoen.

27

Svart og hvit logo.

Logo med farger.

28

Time

TI M

E

Her ser du fremgangen i logoen jeg lagde. Jeg startet først med en klokke med time skriften oppå, men jeg syntes det ikke så noe bra ut då jeg prøvde og skrive time og bytte litt på fontvalget. Nå jeg hadde funnet en font tenkte jeg på klokke viserne som alltid står på samme plass i alle reklamer som er 10:10 og det kunne jeg symbolisere med M i fonten jeg brukte.

Når jeg hadde funnet ut hvordan TIME skulle være så fant jeg en farge som jeg syntes passet bra inn. Fargen fant jeg vedhjelpavnoesomheter“Kuler”somerenextensionsomhjelperdegåfinnefarger som passer med det du jobber med.

Jeg var innom mange forskjellige farg-er,menjegfikkikkeentilåfungereSåda bestemte jeg meg får å legge på en farge i bakgrunn med hvit skrift.

Til slutt kom jeg frem til logoen jeg skulel bruke som er den nderste til ven-stre. En brun logo med hvit TIME skrift.

Fremgangsmetode

29

FonterVerdana

Fonteten jeg har valgt å bruke i denne er Verdana. Denne fonteten har jeg valgt fordi den er oversiktelig og lesbar.

Verdana er mye brukt hovedsaklig fordi de er leselige i bittesmå størrelser og ser ryddige nok ut i lav oppløsning. De er en arv fra tiden hvor 14”skjermvarpopulært.

Jeg har brukt Verdana fonten på all brødskriften jeg har i dette dokumentet. Verdana er gratis og er lastet ned på alle PC-er.

Fonten jeg brukte i logoen min er Nueva Std som er en font med mange små de-taljer. Den har mange små streker som gjør så den ser veldig stilfull ut. den har serifer.

Nueva Std

Jeg valgte å bruke denne fonten fordi den så litt gammel ut og denne klokke reklamen skulle være for unge menne-sker i 16 års alderen og da skaper jeg en kontrast med å bruke en font som ser litt gammel ut. Jeg brukte også denne font-en fordi den passet bra med det jeg vil kalle

30

Farger

C: 37,23M: 53,25Y: 59,68K:42,04

R: 121G: 90B: 72

Phantone farge tilnærmet Phantone 7505 C

Phantone farge tilnærmet Phantone Black 6 C

#1C1C1B#785948

R: 29G: 29B: 27

C: 0M: 0Y: 0K: 100

C: 0M: 0Y: 0K: 0

R: 255G: 255B: 255

Phantone farge tilnærmet Phantone 656 C

#FFFFFF

Tekst

Bakgrunn til logo Fargen til dokumentet.

31

Hvordan kan logoen brukes?Logoen kan brukes overalt, hvis du ser litt lenger ned på siden ser du hordan den kan brukes på klokker som den hov-edsakelig er til. Den kan brukes med den brune bakgrunnen eller fjerne den og bare bruke skriften.

Logoen kan brukes på digital klokker og normale klokker.

Som du ser på den klokken til venstre så ser du en digital klokke med time logoen som har brunbakgrunn. Dette fungerer fordi det lager en kontrast til resten av klokken som er grå og svart. Hvis vi ser på den klokken i midten så har jeg fjernet det brune i bakgrunn, og det syns jeg fungerer veld-ig bra fordi den står i stil med resten av skriften som også er hvit.

32

Her har jeg satt in logoen min inn i et visitkort. Her har jeg satt in klokkeviseren i logoen og skrevet inn kontaktinfomasjon. Her har jeg brukt klokke viseren som også er i logoen til TIME. Fonten jeg har brukt heter TYPOGRAFI PRO, som jeg synspasserbrainfordidenerluftingogfin.Emailenblelittbortemendeterlettåfikseoppi.

Petter

Ellev

old

KontaktTelefon: 666 49 943Epost: [email protected]

Designed by Noppi

Petter

Ellev

old

KontaktTelefon: 666 49 943Epost: [email protected]

Designed by Noppi

Her er baksiden av visitkortet. her viser jeg frem logoen. Det er veldig luftig og girmyeplasstilåputtefingerenhvisduskallesepåden.Jegbrukermyeluftforå skape en helhet til forsiden fordi på forsiden så er det farge overalt så det blir litt mye, men jeg prøver og matvhe opp med baksiden.

33

Kompetansemål- Planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i mediepro-dukter i ulike sjangrer og for ulike medier. I media og kommunikasjon så jobber vi mye med å planlegge ulike produkter og hvordan vi skal gjennomføre ulike oppgaver vi får utdelt. I planlegge fasen kanvifinnepåaltfraskisse,lagemoodboardoginspirsjonsarkforåsåkommepå ideen vi skal bruke for å lage et ferdig produkt.Når vi er ferdig med å planlegge så begynner vi å produsere produktet. Her sit-ter vi i forskjellige programmer som jeg har forklart litt før i boka, men også an-dre programmer også vidre. Her setter vi i sammen produktet og gjør det klart til kunden vi lager produktet for. Når vi er ferdig med å produsere produktet skal vi publisere det. Da skal vi gi ut produktet og vi må ikke være redd for at andre kan se hva du har laget, vi henger ofte ut plakater og lignede ut på sko-len. Når vi har kommet oss gjennom dette må vi dokumentere alt vi har laget til punkt å prikke for å få en bra karakter. Her skriver vi om forskjellige kompo-sisjonsprinsippene og forklarer hvordan vi har brukt disse i produktet. Etter dette skriver vi en logg som vi kan drøfte hvorfor og hvordan produktet ble som det ble og kan også forklare deg hvis produktet ikke ble sånn det had-de blitt planlagt.

34

- Drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nas-jonalt og internasjonalt

Media eller medier har veldig stor påvirkning på samfunnet. Media viser for ek-sempel hvordan det er i de landene der det er krig og uro. Media viser ulykker og viser hvordan politiskefolk oppfører seg. Media kan sette folk i dårlig lys og få personer til å få et helt annet perspektiv enn det de egentlig har. Media er de som viser hvordan landene som syria går og hvordan krigen utvikler seg. Her kan de overdrive eller si at det ikke er så mye som det egentlig er. Dette mener jegaltsåeratmedierharmaktfordidekanstyresamfunnetmedåvise“feil”klipp eller bilder som skaper et syn på folk så folk begynner tro på det. I Norge er det ikke mye medietilbud. Vi på kongsvinger er heldig med å faktisk ha en linje som heter medier og kommunikasjon. I mange fylker/kommuner de siste årene har linjen media og kommunikasjon blitt lagt ned pga lite søkere og dårlig tilbud etter gjennomført 3 års skolegang. Når du går media så får du val-getomduvilværeuteienbedriftengangiuka.Dettevildeflesteelevermendeterforfåmedietilbudinærområdetsådetendermedatflestepartenblirpåskolen og må sitte foran skolebenken enda mer. Derfor er det dårlig medietil-bud ihvertfall her i Kongsvinger området. Medier har roller som å reklamere og varsle verden hvis det skjer noe. Medier kan være alt fra A til Å. Medier har ikke en bestemt rolle mener jeg fordi medier kan bli brukt til alt mulig. Men i forholdt til nasjonalt så er det vell å dele ulike ting som skjer i verden og hvordan ting skjer/forandrer seg. Media sprer infomasjon rundt og medbringer infomasjon rundt til folk. Hvis ikke media hadde vært rundt i verden hadde vi ikke fått vite noe om hva som skjedde i verden.

Forholdetmellomdisse3forskjellige“ordene”eratalthengersammen.Mediaviser makt med å spre budskap og dem har en hvis rolle i samfunnet. Media har ikke mange plasser fordi dem trenger ikke mange for å spre et budskap når dem har så mye makt som dem har nå.

35

- Produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk

Når vi produserer et produkt må vi tenkte på mer enn bare design. Vi må ten-ke på normer og regelværk. Som rasise høres ikke inn i noe som helst reklame eller medieprodukt. Vi må tenke på hva vi produserer og hvem som skal se pro-duktet. Vi må tenke på budskapet til produktet for å sørge oss om at det ikke er brudd på normer eller regelværk. Et produkt som bryter regelværk eller normer kommer nok til å bli sett litt mer ned på på grunn av at de ser ned på andre, eller lignede.

Vi har også brudd på copyright. Hvis du bryter copyrights så kan du risikere og få mange milioner i bot. Dette er altså en veldig streng regel og hvis du blir tatt så ligger du dårlig ann.

-Identifisere,vurdereoganvenderetoriskevirkemidlerogargumentasjonime-dieprodukter

Når vi lager et medieprodukt så er det ofte vi deler det med klassen og gir hver-andre tilbake meldinger på hva som kunne vært gjort anderledes. Her gir vi tilbake meldinger som ofte er fagspråk der vi bruker mye komposisjonsprinsip-pene.Vikanforeksempelindetifisereproduktetmedandreellerlignedeproduk-ter. Vi vurderer hverandre slik at vi får noe positivt ut av det, som vi kan gjøre bedre til neste gang. Vi pleier alltid å starte med litt retoriske ord som gjør det overbevisende og inspirerende til skaperen av produktet. Vært produkt vi la-ger skriver vi et refelksjonsnotat der vi argumenterer over produktet vært og hvordan vi mener at dette skal fungere og hvordan motakeren skal forstå pro-duktet. Dette vil altså si at når vi er ferdig med et produkt får i tilbake melding-er på hvordan vi vidre kan jobbe oss vidre med produktet for å få det enda bedre.

36

- Drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjons-former og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet

I de siste årene så har det kommet utrolig mye sosiale medier som vi nå kan dele reklame og medie produkt på. Vi har sosiale medier som ungdommen bruker 100 vis av timer på hver eneste dag, dette er supert for medie folk for det gjør det 100 ganger lettere og få delt et produkt. Hvis du vil dele reklame så er det utrolig lett å få delt det på Facebook der du kan presentere produktet dittpåenbramåtesåmangekansedet.“Gamle”måtenforådeleetprodukter å for eksempel dele produktet i avis eller på radio og tv. Men nå til dags deler vialtovernettogpå“gamle”måten.Jegvilsiatsenderenavetproduktharfått det utrolig mye lettere å dele et produkt fordi på facebook eller nye medier går det mye fortere og kanskje mer effetiv deling av produktet. Dette kan på-virke samfunnet både positivt og negativt. Positivt er foreksempel at det er mye lettere og få tilbake meldinger på et produkt du har laget. Det er laget mange grupper med gode fotografer som gir deg tilbake meldinger. Dette kan påvirke samfunnet fordi at de eldre menneskene kommer nok ikke til å se alt vi ung-dommen lager og deler på nettet.

37

38

I denne boken står det infomasjon om hva en mediegrafiker kan drive med. Jeg har tatt for meg det meste jeg har lært hittill i år, så en mediegrafikere kan drive med

mye mer enn det som står i denne boka.

Boken handler om hvordan en mediegrafiker tenker igjennom før han lager et produkt og hvordan produktet hans skal bli. Jeg tar for meg forskjellige fag utrykk som vi i media bruker for å lage et ferdig produkt. I boka forklarer jeg hvordan en

mediegrafiker jobber seg frem til produktet og hvordan en mediegrafiker jobber når man er ferdig med produktet.

Jeg har skrevet litt om hvordan vi på media og kommunikasjon kommer frem til produkter og hele boken handler egentlig om hva vi lærer på media. Når vi starter på media og kommunikasjon tror vi det er en helt annen linje enn det det egentlig

er. Når vi starter er tror vi det er bare og ta bilder og redigere dem i photoshop, men det er det ikke. Vi bruker masse tid foran macen der vi lærer om Adobe program-mene. Under så ser du 3 av mange forskjellige programmer fra Adobe vi lærer om

på media. Boken handler altså mye om å om hva vi lærer i låpet av det halve året jeg har gått på media og kommunikasjon.

Mediegrafiker