1

BUNADER FRA OPPLAND.SYDD FOR Å VARE I GENERASJONER.

VELKOMMEN TIL LILLEHAMMER!Bunadbutikken i Storgata 47 er blant de største i landet – kanskje den største – med et bunad - og tilbehørssalg. Her finner du alle bunadene som tilbys gjennom Norsk Flid Husfliden-kjeden vi er medlem av. Utvalget av bunader fra Gudbrandsdalen er i seg selv stort, både av de meste kjente og populære broderte bunadene og de nylig rekonstruerte - autentiske 17- og 1800-talls folkedrakter. Og selvsagt har vi også bunader for barn.

Du finner også oss på www.norskflid.no

Du er velkommen til å besøke oss!

2 3

GODT HÅNDVERK SKYNDER SEG IKKEDet finnes flere hundre ulike bunader i Norge. Vi i Norsk Flid Husfliden syr de fleste av dem, og hver butikk har spesiell kunnskap om sine lokale bunader. Vi forvalter den tradisjonen de er en del av. Vi er til og med så heldige at vi får være med på å utvikle nye bunader etter hvert. For fortsatt er det slik at den fineste bunaden ligger gjemt i en kistebunn og venter på å bli funnet og rekonstruert.

Hver bunad har sin helt spesielle historie. Sydd spesielt for deg. Sydd for å vare i generasjoner.

Din bunadshistorie kan begynne nå.

BUNADER FRA OPPLAND.

NOEN AV LANDETS FINESTE.

Rekonstruert Grafferbunad | 26

Grafferbunad | 24

Gudbrandsdalens mannsbunad | 12

Råndastakk med rutaliv | 16 Lillehammerbunad | 20

Gausdalbunad | 22

Damask-kjol | 141700-talls manns- og- kvinnebunad fra Gudbrandsdalen | 6 Råndastakk for barn | 18

Dovrebunaden | 8

Gudbrandsdalens festbunad | 10

54

6 7

1700 - TALLS MANNS- OG KVINNE- BUNAD FRA GUDBRANDSDALEN

Mannsbunaden som sto klar i 1983 er rekonstruert av Helga Doseth i samarbeid med Gudbrandsdalens Ungdomslag og Lesja Husflidslag. Bakgrunnsmaterialet er hovedsaklig fra Nord-Gudbrandsdalen og skriver seg fra slutten av 1700-tallet til ca. 1840-årene. Gråvesten er i lysegrå vadmel, og undervesten i rutet verken eller fint kjøpestoff. Buksa kan syes i skinn eller vadmel.

Kvinnebunaden er under utarbeidet av Husfliden Lillehammer og Gudbrands-dalens Husflidsforenings bunadnemd. Bunaden går ut fra drakttradisjonene fra slutten av 1700-tallet til tidlig 1800.

Folkedraktene på denne tiden kjennetegnes ved sine svungne sømmer og bruk av importerte silke- og ullstoffer. Stoff- og håndverkskvaliteten er uvanlig høy, noe som er forsøkt tatt vare på i de nye bunadene. Begge bunadene er sydd for hånd slik originalplaggene er det.

Botthuve Sølvblonde på stakken Gråvest

8 98 9

DOVREBUNADBunaden ble rundt 1930 utarbeidet på grunnlag av broderiene på en gammel lue funnet på Tofte gård på Dovre. Lua er gjengitt på en akvarell av Johan Meyer i hans bok «Fortids kunst i Norges bygder» fra 1911. Identiteten til tegneren av selve drakten er ikke kjent.

Bunaden har særpregede, litt store, blomstermotiv på stakk, lue, liv og veske, og leveres i svart eller blått. Livet er påmontert stakken og i samme stoff, og snittet er identisk med snittet på Gudbrandsdalens festbunad.

Bunadsskjorte Broderi på stakk Broderi på rygg

10 1110 11

GUDBRANDSDALENS FESTBUNADGudbrandsdalens festbunad er resultatet av et samarbeid mellom Hulda Garborg og kunstmaler Axel W. Johannessen og hans kone Anna som var syerske. Den var ferdig i 1923.

Drakten er inspirert av en gammel blågrønn stakk med mangefarget blomster-motiv, som i dag henger på Norsk Folkemuseum. Bunaden lages i dag i blått eller svart og leveres i to utgaver; med eller uten forkle. Forkleet er enten i silke eller ull med blomsterbroderier. Silkeforkleet er svart, men ullforkleet er i samme farge som stakken.

På de første bunadene var forkleet alltid i silke, men stoffet ble vanskeligere å få tak i under og etter krigen, derav bruken av ull også i forkleet. Som ytter-plagg brukes kofte i samme stoff som bunaden.

Lue Broderi på forkle Cape

12 1312 13

GUDBRANDSDALENS MANNSBUNADFor å kunne tilby en viss valgfrihet, finnes bunaden i flere varianter - langbukse/knebukse, lang/kort jakke, hvit/sort jakke, rutavest/brokadevest.

Denne bunaden bygger på et tilfeldig bakgrunnsmateriale og er et resultat av et samarbeid mellom Gudbrandsdal Ungdomslag, De Sandvigske samlinger Maihaugen og Husfliden Lillehammer. Arbeidet ble sluttført i 1962.

Klokke Strømper og hosoband Kniv

1414

DAMASK-KJOLI Nord-Gudbrandsdalen tok kvinnene på begynnelsen av 1800-tallet i bruk livkjolen. Norddalskvinnene utviklet livkjolen til et festantrekk ved å sy om to delte 1700-tallsdrakter de hadde liggende. Livkjolen fikk navn etter hva slags tøy stakken/livkjolen var laget av. Damasktøyet til denne drakten veves nå i Norge og er rekonstruksjoner av 1700-tallstøy. Livkjolen, norddalskvinnenes folkedrakt, var i bruk helt frem til de første tiårene av 1900-tallet. På dette tidspunkt skiftet folkedrakten identitet og ble bunad - bare brukt til høytid og fest.

Bunadskjorta er i lin eller bomull med kryssesting med slyng, trådtunger og evt. nupereller. Kofte/trøye i svart klede er ytterplagget til denne bunaden.

Kofte/trøye Brodert mansjett og krage

Lue

Stoff

Broderi på forkle

1515

1616

RÅNDASTAKK MED RUTALIVRåndastakken med rutaliv er en av landets mest tradisjonsrike kvinnebunader og har vært i bruk helt siden 1830-årene, nord i Gudbrandsdalen.

Navnet har den fått fra ordet rånd som betyr stripe. Det var ofte skreddere som klipte og sydde livene, da det var vanskelig å få dem til å sitte godt og samtidig få rutene til å møtes slik at det så pent ut. Stakketøyet er i stripete toskaft verkenstoff, dvs. bomull i renning og ull i innslag, og kan fortsatt være håndvevd slik tradisjonen var. Mønsteret varierer ut fra lokale tradisjoner, og ofte hadde hver gård sitt spesielle mønster. Stakken og livet er montert sammen på denne bunaden.

Stoffprøver til livetStivatørkle Bunadsskjorte med broderi

1717

1818

RÅNDASTAKK FOR BARNTil gutt og jente.

Cape Hosoband

SkautBunadskjorte

Vest

1919

20 2120 21

LILLEHAMMERBUNADENLillehammerbunaden har sine røtter i Lillehammer. Mer tekst .....

Broderi rygg Broderi på sort stakk Veske med fargealternativer

2222

GAUSDALBUNADUtformingen av Gausdalbunaden bygger på to rutete stakker med smettedekor, som gjennom arv og auksjon kom fra Vågå til Gausdal.

Å bruke samme tøy i liv og stakk var et klart brudd med gamle folkedrakt- tradisjoner. Dette skjedde delvis som et resultat av et ønske om en bunad som skulle representere hver kommune i distriktet. Senere, etter 1930, fikk drakten liv av det tøy som da var i handel, fortrinnsvis møbelstoff. I kortform kan man si at en Nord-Gudbrandsdalsstakk ble sydd om til livkjole og annektert som Gausdalbunad. Bunaden leveres i fire fargevarianter; rustrødt, blått, brunt og grønt. Skjorta til Gausdalbunaden er i bomull og har nupereller. Liv og stakk er i ulike materialer, men montert sammen.

KofteRødt underskjørt

Broderi på mansjett og krage

Stoff til livet

Broderi på mansjett og krage

2323

2424

GRAFFERBUNADDenne bunaden er laget etter en gammel blå stakk fra 1700-tallet, funnet på gården Graffer i Lom. Familien på Graffer og Gudbrandsdalen Husflidsforening utviklet den ferdige bunaden slik den ser ut i dag.

Dette var da et revisjonsarbeid. Grafferbunaden hadde til da hatt flere ulike livstykker siden første gang den oppsto i 1930-årene. Den ble svært populær da den reviderte utgaven var ferdig i 1952, og har siden vært et forbilde for mange bunader rundt om i landet. Livet på denne bunaden sys for hånd og den tradisjonelle skreddersømmen blir dermed bevart som en del av en viktig kulturarv fra dette området.

Liv bakfra

Broderi stakken

Jakke

Lue

Brodert bunadsskjorte

2525

2626

REKONSTRUERT GRAFFERBUNADI Lom, ved foten av Jotunheimen, ligger gården Graffer. Det er her den velkjente Grafferbunaden kommer fra. Fra høsten 2004 leverer Husfliden Lillehammer enda en bunad med utspring fra Graffer gård – Rekonstruert Grafferbunad. Rekonstruert Grafferbunad representerer i snitt og utførelse slutten av 1700-tallet, og sys derfor for hånd i pakt med periodens sømtradisjoner.

Sømdetaljene er av vesentlig betydning for bunadens autentisitet, og stiller spesielle krav til kompetanse. Den originale, blå stakken fra Graffer gård er fra slutten av 1700-tallet. Draktskikken på denne tiden tilsier todelt drakt, dvs stakk med løst liv som går utenpå stakken. Snittet på livet er derfor tatt fra et godt bevart liv som tilhører draktskatten på Graffer gård, fra samme tidsepoke.

Skjorte og sølvBroderi på stakk Lue

2727

BUNADSSKJORTE – SYDD SPESIELT FOR DEGBunadsskjortene er av lin eller bomull, med broderte mansjetter, halslinning og skulderstykker.Bomullskjorten har nupereller.

28 29

Halslinning skjorte 2

Mansjett skjorte 2 Skulderstykke skjorte 2

Halslinning skjorte 6

Skjorte 3

Skjorte 4 Skjorte 5 Mansjett skjorte 6 Skulderstykke skjorte 6

3130

32

EN HISTORIE OM IDENTITETFra eldre tider ligger det mye symbolikk i bunadssølvet. Draktsølvet var opprinnelig vanlige motesmykker, men i det tradisjonelle bondemiljøet levde de videre etter at de var gått av moten i samfunnets toppsjikt.

I dag brukes sølvet mest til bunad, men smykkene er så flotte at du gjerne kan bruke dem til andre antrekk også. Mange omtaler bunads sølvet som Norges nasjonalsmykker og de kan enten være til nytte ved å holde klærne på plass eller bare til pryd.

Hos Norsk Flid Husfliden i Lillehammer får du sølv til dame- og herrebunader, samt barnebunader fra Gudbrandsdalen.

Sølje 4a

KjedeSølje 3. Tekst her til hvilken bunad søljen passer til. Kanskje to linjer.

Sølje 17 Sølje 7

33

BUNADSØLV FRA OPPLAND

GAMLE TRADISJONER

Ørepynt 1

Sølje 12

Veskelås g

Veskelås f

Veskelås b Ørepynt 2

Sølje 10 Sølje 23Sølje 19

34 35

Veskelås messing m

Veskelås messing l

Veskelås messing i

Sølje 9

Sølje 18

Sølje 22Sølje 16

Sølje 5a Sølje 20

36 37

BUNADSØLVET – EN VIKTIG DEL AV BUNADEN

Belte med hjertespenne Hjertespenne og beltestøl

39

Veskelås c

Veskelås e

Veskelås d

Veskelås messing k

Veskelås messing h

Veskelås messing j

Sølje 1Sølje 21

38

Sølje 15 Sølje 22 Sølje 13Sølje 20

4140

Belte Beltespenne og beltestøl Mansjett 2

Mansjett 1

Veskelås a

Kniv og slire

4343

BUNADSØLV– NORGES NASJONALSMYKKE

4242

Ring 1

Mansjett 3

Sølje 11 Klokket lukketSølje 14

Klokke med kjede

Norsk Flid Husfliden Lillehammer tlf: 61 26 70 70 www.norskflid.no/lillehammer/

Benn

ett A

S |

Fot

o: L

ars

Botte

n/Pa

look

avill

e |

Mar

ius

Rua

| Ø

yste

in N

ordå

s