1

UTKAST

Med forbehold om godkjenning i Bjerke bydelsutvalg

Bydel Bjerke

Delprogram nærmiljø

Programplan 2017

2

Innhold INNLEDNING ........................................................................................................................................................................ 4

Groruddalssatsingen .................................................................................................................................................... 4

DEL 1: ...................................................................................................................................................................................... 5

OMRÅDELØFT I BYDEL BJERKE 2007-2016 .......................................................................................................... 5

Veitvet-Sletteløkka (2007-2013): .......................................................................................................................... 5

Hva fikk vi ikke til som vi gjerne skulle fått til? ........................................................................................... 5

Linderud-Økernbråten-Vollebekk (2011-2016) .............................................................................................. 5

Hva fikk vi ikke til som vi gjerne skulle fått til? ........................................................................................... 5

DEL 2: ...................................................................................................................................................................................... 7

NÆRMILJØSATSING I BYDEL BJERKE 2017-2026 ............................................................................................... 7

2.1. Valg av innsatsområder...................................................................................................................................... 7

Bydel Bjerke .................................................................................................................................................................... 7

Linderud ............................................................................................................................................................................ 8

Levekår og demografi ............................................................................................................................................. 8

Bolig ............................................................................................................................................................................... 8

Fysiske forhold .......................................................................................................................................................... 9

Sosialt liv ...................................................................................................................................................................... 9

Offentlige og private tilbud................................................................................................................................ 10

Oppsummering/vurdering ................................................................................................................................ 10

Sletteløkka og Veitvet ............................................................................................................................................... 11

Levekår og demografi .......................................................................................................................................... 11

Bolig ............................................................................................................................................................................ 11

Fysiske forhold ....................................................................................................................................................... 11

Sosialt liv ................................................................................................................................................................... 12

Offentlige og private tilbud................................................................................................................................ 12

Oppsummering/vurdering ................................................................................................................................ 12

2.2. Organisering ............................................................................................................................................................. 13

Programorganisering ............................................................................................................................................... 13

Personalressurser ...................................................................................................................................................... 13

Samarbeid...................................................................................................................................................................... 13

2.3. Områdemetodikk og tematisk innsats ........................................................................................................... 14

Innsats av fysisk karakter: ................................................................................................................................. 14

Innsats av sosial karakter: ................................................................................................................................. 15

2.4. Oppstartsåret 2017 ................................................................................................................................................ 15

3

Resultatmål for 2017 ................................................................................................................................................ 15

Strategier og prosesser 2017 ................................................................................................................................ 15

Prosjektoversikt 2017 .............................................................................................................................................. 16

1. Stedsanalyse .................................................................................................................................................. 16

2. Mulighetsstudie helhetlig fysisk områdegrep (planprogram) Linderud og Statsråd

Mathisens vei........................................................................................................................................................... 17

3. Etablering av områdekontor ................................................................................................................... 17

4. Inkluderende møteplasser ....................................................................................................................... 17

5. Kultursatsing ................................................................................................................................................. 18

6. Bjerkesirkelambassadører ....................................................................................................................... 18

7. Dørstokken ..................................................................................................................................................... 18

8. Lysprosjekt Sauedalen ............................................................................................................................... 18

4

INNLEDNING

Groruddalssatsingen

Groruddalssatsingen ble startet opp i 2007 som et tiårig samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å forbedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. I 2015 inngikk staten og kommunen en intensjonsavtale om å forlenge samarbeidet om Groruddalssatsingen for ti nye år fra 2017. Groruddalssatsingen vil fra 2017 bygge videre på erfaringene fra satsingens første ti år og spisses inn mot de temaer og geografiske områder der behovene for en ekstra innsats er størst. Det legges vekt på at satsingen skal bidra til en langsiktig positiv utvikling i de aktuelle områdene ved å tilføre nærmiljøkvaliteter og forbedrede tjenester som vil styrke områdene også etter at satsingen er over. I organiseringen av Groruddalssatsingen skilles det mellom et programeiernivå, der byrådsavdelinger og departementer på vegne av politisk ledelse avklarer rammer og føringer for arbeidet som skal gjennomføres, og et delprogramnivå, der programstyrer får i oppgave å utarbeide strategier og tiltak innenfor tildelte mål, rammer og føringer. Programstyrene skal utvikle årlige handlingsprogram og iverksette og følge opp delprogrammets tiltaksportefølje. Groruddalssatsingen, som overordnet program, organiseres med de tre delprogrammene Nærmiljø, Oppvekst og utdanning og Sysselsetting. Alle de tre delprogrammene skal bidra til å nå satsingens overordnede mål:

Programmet skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i områder i Groruddalen der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn.

Arbeidet innenfor delprogram nærmiljø skal ta utgangspunkt i, og videreutvikle, områdeløftmetodikken, slik den er utviklet gjennom Groruddalssatsingens ti første år. Mål for delprogram nærmiljø er:

Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende.

5

DEL 1:

OMRÅDELØFT I BYDEL BJERKE 2007-2016

Bydel Bjerke har gjennomført to områdeløft; Veitvet-Sletteløkka (VS) og Linderud-Økernbråten-Vollebekk (LØV). Begge områdeløftene har lagt til grunn stedsanalyser og brede medvirkningsprosesser, og det er gjennomført både fysiske og sosiale prosjekter som gjensidig støtter opp om hverandre.

Veitvet-Sletteløkka (2007-2013):

Veitvet og Sletteløkka ligger øst i Bydel Bjerke og har en samlet befolkning på ca 6000. Området er delt av Trondheimsveien som er en stor barriere. Sletteløkka er på oversiden der 1/3 bor, mens Veitvet er på nedsiden der 2/3 bor. Innsatsen på Veitvet-Sletteløkka var rettet mot befolkningens samfunnsdeltakelse, levende møteplasser og fysisk opprustning. Styrking av lokal ledelseskapasitet medførte at det ble i løpet av perioden etablert 17 nye organisasjoner, inkludert paraplyorganisasjonen Veitvet og Sletteløkka kulturforum og nærmiljøorganisasjonen Sletteløkka arrangementer; en beboerdrevet velforening på tvers av de tre boligselskapene. Det ble gjort en opprustning av eksisterende og etablering av nye parker (Solparken, Veitvetparken). Kulturhuset Veitvet er etablert som en levende møteplass midt på Veitvet, og har medført at eierne nå pusser opp hele senteret. Veitvetveien har blitt miljøgate etter trykk fra lokalbefolkningen.

Hva fikk vi ikke til som vi gjerne skulle fått til?

Forsamlingslokale på Sletteløkka var et tydelig ønske fra lokalbefolkningen ved oppstart av

områdeløftet, men etter vurdering av 10-12 muligheter ble det ikke realisert. Støyskjerming mot

Trondheimsveien ble heller ikke realisert, og er fortsatt et uttalt lokalt problem.

Foreldreengasjement og samfunnsdeltakelsen beskrives fortsatt som lav i kartlegginger bydelen

har gjort.

Linderud-Økernbråten-Vollebekk (2011-2016)

Delbydel Linderud ligger sentralt i bydel Bjerke med en befolkning på ca 6000 fordelt på blokkbebyggelse, rekkehus og noe småhus. Områdeløftet inkluderte Økernbråten og Vollebekk med Bjerkedalen park og Brobekk skolehage. Vollebekk er et utviklingsområde og Økernbråten et relativt veletablert boligområde, mens hovedinnsatsen i områdeløft har vært sentralt på Linderud som bl.a. består av to skoler, et kjøpesenter, en t-banestasjon og høy- og lavblokker. Prosjektene har vært av både fysisk og sosial art, og de viktigste samarbeidspartnere har vært Linderud skole, Linderud IL, Linderud gård, Brobekk skolehage, Paviljongen kafé, Itas amb, Linderud arrangementer, Bymiljøetaten, lokale ildsjeler. Områdeløftet LØV bidro to et mer systematisk samarbeid og kontaktnett mellom de viktigste institusjonene/organisasjonene i området. Bydel Bjerke og Linderud skole har en mer samordnet innsats for oppvekstmiljøet på Linderud, og skolens område brukes i større grad som en møteplass for beboerne i området. De grønne perlene i området, Linderud gård, Brobekk skolehage og Bjerkedalen park, samt folkehelseløypa Bjerkesirkelen som går gjennom bydelen er i større grad i bruk av befolkningen. Tre utendørs aktivitetspunkter er bygget og gangveien til idrettsbanen står ferdig til våre. Det er mer lavterskel aktivitet og fritidstilbud for barn og unge i regi av bydelen og Linderud IL.

Hva fikk vi ikke til som vi gjerne skulle fått til?

Bomiljøarbeidet hadde som mål å bidra til etablering av et fellesstyre på tvers av borettslag og sameier på Linderud, og inngå i et samarbeid med styrene. Bydelen fikk ikke til et systematisk samarbeid og har vurdert at forankringsarbeidet kunne vært grundigere. Ved oppstart av områdeløftet var det et uttalt ønske fra befolkningen om et forsamlingslokale på Linderud. I siste

6

år av områdeløftet ble det satt i gang et samarbeid med Linderud skole om å utvikle skolens aula til et forsamlingslokale. Der kom vi ikke i mål i forrige satsing, og dette arbeidet videreføres i ny satsing. Bydelen fikk ikke til en reell forankring av programarbeidet i en lokal programgruppe, i ny satsing vil lokal forankring av ha særlig fokus i oppstartsåret. Også internt i bydelen er det behov for en bredere forankring i organisasjonen. Det ble ikke gjort noen helhetlige fysiske grep på Linderud-området, og området oppleves fortsatt som lite sammenhengende.

7

DEL 2:

NÆRMILJØSATSING I BYDEL BJERKE 2017-2026

2.1. Valg av innsatsområder

Veitvet-Sletteløkka og Linderud er de områdene som utpeker seg på levekårsstatistikken, og Bydel Bjerke ser et behov for også i fortsettelsen å ha en særlig innsats i disse områdene. I tillegg til statistikk som foreligger på delbydel- og rodenivå, har bydelen innhentet og analysert tilgjengelig datamateriale ytterligere, og behandlet det i sammenheng med de erfaringer vi har gjennom tilbakelagte områdeløft. Bydelen har i forbindelse av med avslutning av forrige satsing og oppstart av ny satsing gjennomført samtaler og spørreundersøkelser blant sentrale samarbeidspartnere og målgrupper. Valg av områder bygger på oppdatert kvantitativt og kvalitativt kunnskapsgrunnlag knyttet til demografi og levekår, boligstruktur og bomiljø, fysiske forhold, sosialt liv og offentlig og private tilbud. Bydel Bjerke ser det imidlertid som viktig at den videre innsatsen i områdene baseres på grundige stedsanalyser der utviklingsfaglige hensyn og befolkningens ressurser, lokalkompetanse og interesser sees i sammenheng. Det legges således opp til at 2017 først og fremst vil bestå av brede medvirkningsprosesser, forankringsarbeid både internt i bydelen og blant beboere, institusjoner og foreninger i områdene, samt sosiale og fysiske stedsanalyser og mulighetsstudier. Herværende programplan er i samsvar med bydelens strategiske plan og forankres i bydelens politiske ledelse ved behandling i bydelsutvalget 2.2.

Bydel Bjerke

I Bydel Bjerke er det delbydelene Linderud og Veitvet som har størst utfordringer, og disse vil være gjenstand for forsterket innsats også i en ny periode av Groruddalssatsingen.

Hovedinnsatsområdene vil være Linderud i delbydel Linderud og Sletteløkka og øvre Veitvet i delbydel Veitvet. Begge disse områdene har vært satsingsområder i den avsluttede Groruddalssatsingen. Det er lagt et godt grunnlag i form av samarbeid med og styrking av det sivile samfunn, nettverksbygging i lokalsamfunnet og fysiske oppgraderinger. På bakgrunn av levekårsstatistikk og dokumenterte erfaringer fra områdeløftarbeidet, vurderer Bydel Bjerke imidlertid at det fortsatt er behov for en særlig satsing i disse områdene.

På de fleste sosioøkonomiske og demografiske parametere utpeker Bydel Bjerke seg som en svært delt bydel, med klassiske «øst-vest-skiller» dersom man legger Oslo-målestokken til grunn. Det er store kontraster mellom henholdsvis Sletteløkka/øvre Veitvet og Linderud på den ene siden og Årvoll/Tonsenhagen og Risløkka på den andre. De markante skillene som går mellom delbydeler og områder i bydelen kan potensielt skape større tendenser til utenforskap og konflikter i deler av befolkningen, enn dersom tallene hadde vært jevnt over lave.

Skolegrensene og prinsippet om fritt skolevalg forsterker uheldige tendenser i fordelingen mellom elever med norsk som morsmål og elever med et annet morsmål. Det er derfor grunn til å se ny områderettet innsats i sammenheng med så vel strukturelle rammevilkår som de store endringene som vil følge av en omfattende byutvikling i Bjerke.

Bydel Bjerke har gjennom forrige Groruddalssatsing hatt som et mål å «trekke bydelen mer sammen» og jevne ut den sosiale og oppfattede avstanden mellom de ulike områdene. I det videre arbeidet med områdeløft på Linderud vil koblingen opp til byutviklingen i området (Vollebekk) samt en mer dynamisk grensedragning rundt området være virkemiddel for å se utviklingen i Linderud-området tettere opp mot («hekte på») utviklingen i bydelen for øvrig.

8

Noen av tiltakene vil kunne ha som mål å styrke nettverk, møteplasser og mobilisering på tvers av bydelens fire delbydeler.

Linderud

Linderud delbydel ligger øst i Bydel Bjerke, og består av områdene Linderud, Økernbråten, Vollebekk, Lunden. Linderud delbydel har ca 6000 innbyggere som bor hovedsakelig i blokkbebyggelse. Det er også noen rekkehus- og hagebyområder. Vollebekk er et utviklingsområde som frem mot 2024 vil få 800 nye boliger, kulturhus, og utvikles til et nytt sentrum i delbydelen. Delbydel Linderud inneholder for øvrig områder som Bjerkedalen park, Brobekk skolehage (hovedsakelig parsellhager) og Linderud gård, som utgjør en del av delbydelens potensial.

De viktigste institusjonene og møteplassene er: Linderud skole, Vollebekk skole åpner høsten 2017, Bjerke vgs, Linderud senter, Linne hotell, Bjerke Nærmiljøsenter, borettslag og sameier. Organisasjonslivet er begrenset. Mange av organisasjonene i denne delen av bydelen er knyttet til Kulturhuset Veitvet. Linderud idrettslag er en viktig ressurs i området. De tradisjonelle organisasjonene sliter med rekruttering.

Det gjøres oppmerksom på at Linderud er navnet både på delbydelen og et område i delbydelen. I det følgende vil det spesifiseres hvorvidt det refereres til delbydel eller område.

Levekår og demografi

Nesten en fjerdedel (23,6% ) av barnehusholdningen i delbydel Linderud er kategorisert som fattige, og over en tredjedel (36,8%) av befolkningen bor trangt. Sysselsettingsgraden i delbydelen er på 71 %, mens på nedre Linderud er sysselsettingsgraden på 60 %, og 46 % for kvinner. Andelen med lav utdanning er 31 % i delbydelen, (snitt for Bydel Bjerke er 23 %), mens på nedre Linderud har andelen med lav utdanning ligget jevnt på 55-57% de siste ti år. Denne typen levekårsutfordringer medfører også en opplevelsesfattigdom blant barna i området og knyttes til dårligere folkehelse blant beboerne. Det er et positivt trekk at andelen barn i lavinntektshusholdinger har blitt redusert i samme periode. Befolkningssammensetningen i delbydel Linderud viser en innvandrerandel på 56,3 %, mens på nedre Linderud har 72 % av beboerne bakgrunn fra Afrika, Asia eller Latin-Amerika (tallet for hele bydelen er 32 %). området Linderud er konsentrasjonen høyere. Dette viser et sterkt sammenfall av levekårsutfordringer og etniske skillelinjer, noe som krever helhetlig og samordnet innsats. Familieteamet som følger tett opp ca 260 familier, hvorav mange bor på Linderud og Sletteløkka, peker på språk og (livsstilsrelaterte) helseutfordringer som de viktigste barrierene for deltakelse i nærmiljøet og foreldrenettverk.

Bolig

Linderud ble etablert som drabantby for drøyt 50 år siden, og mange av blokkene ble bygget i denne perioden. Der ca. 2000 leiligheter i blokker og ca. 250 i rekkehus, tomannsboliger og eneboliger, 87% av boligene er blokkleiligheter. Det kan være potensial for å trekke noe av byutviklingen inn i Linderud-området, og utvide variasjonen av boligmasse for å heve attraktivitet og øke muligheten for at beboere kan gjøre lokal boligkarriere. Dette kan være et grep for å skape større stabilitet i bo-området. Det vil selvfølgelig krevet et tett og forpliktende samarbeid med boligsameiene og knyttes til et helhetlig planprogram for området.

Etter «rykter» om utleienettverk og et svart utleiemarked gjennomførte Bydel Bjerke 2015 på oppdrag fra bydelsutvalget en kartlegging av eie- vs. leieforhold i Linderudveien, basert på diverse register og lokale undersøkelser1. Undersøkelsene viste at 42 % i Linderudveien boligsameie, var utleieleiligheter, og et fåtall av beboerne eide mer enn to boliger. Et utgangspunkt for områdeløft LØV (2011-2016) var få områder for rekreasjon. Veitvetparken og fire aktivitetspunkter er etablert langs Grønn åre, Husbanken har gitt bomiljøtilskudd til

1 Eiendomsregisteret, Linderudveien boligsameies eie- og leieregister, banke-på-døren-aksjoner samt registrering av postkassenavn.

9

etablering av utendørs møteplass i ett av sameiene, mens det fortsatt ikke er etablert noen leke- og oppholdsområder i Linderudveien.

Bydel Bjerke har gjennom hele perioden med områdeløft på Linderud søkt å samarbeide med styrene i sameiene, men det har vist seg svært vanskelig. Det ble valgt en strategi med å samarbeide med ressurspersoner i området, men vi er avhengig av et godt samarbeid med styrene i det videre arbeidet. I et nytt områdeløft på Linderud vil bydelen evaluere samarbeidet omkring bomiljøet på Linderud, og søke på nye måter å etablere en god dialog med borettslag og sameier.

Foreningen Linderud arrangementer ble med hjelp av Bydel Bjerke etablert i 2014 som en beboer-organisasjon med beboere fra Linderudområdet, som skulle arrangere ulike bomiljøtiltak. Pr i dag har organisasjonen flyttet tyngdepunktet mer i retning Veksthusfløtten og Lunden hageby, og har inntatt en litt annen rolle enn det som foreningen opprinnelig var tiltenkt. Det er derfor i dag ingen aktiv organisering av beboerne i området Linderud.

Fysiske forhold

Det fysiske miljøet bærer preg av liten invitasjon til samhandling og aktiviteter. Det er store behov og potensial for forbedringer som kan fremme mer sammenheng i området, mer utendørs aktivitet og møteplasser. Dette gjelder særlig på boligsameienes områder. Dessuten ligger aktivitetene «med ryggen mot hverandre». Det er imidlertid ingen tunge barrierer som hindrer framkommelighet eller andre fysiske belastninger som hindrer at området fungerer sammen med den øvrige byen. Linderud t-bane (linje 4 og 5) ligger midt i området, og 60-bussen går gjennom bydelen langs Statsråd Mathisens vei, forbi Linderud senter og opp til Tonsenhagen. For øvrig er det et svært godt kollektivtilbud langs Trondheimsveien på oversiden av Linderud senter.

Det bygges en gangvei mellom Linderud t-bane og Linderud idrettsbane. Statsråd Mathiesens vei som går forbi skolen er trafikkert, og skolen har uttrykt bekymring for barnas sikkerhet pga. manglende «naturlige» krysningspunkter. I Samferdselsplanen for Groruddalen skal denne bli en miljøgate.

Det er behov for å utvikle det fysiske området på Linderud, slik at det inviterer til utendørs aktivitet. Dessuten er det behov for å «binde sammen» området mellom Linderudveien, Linderud-bane, Linderud senter og Linderud skole. Linderudbanen har potensiale til å bli et positivt samlingspunkt. Topografien gir en opplevelse av avstand og dårlig tilgjengelighet til t-banen og dårlig kontakt mellom nedre Linderud og Linderud senter. Det finnes ikke noen naturlig samlingspunkt foruten Linderud senter.

Linderud skole og Bjerke videregående skole ligger sentralt i området, og samarbeidet omkring Storstua har potensial til å skape en aktiv møteplass utenom kjøpesenteret.

En barnetråkk2-undersøkelse på Linderud viste at Sauedalen og undergangen under Statsråd Mathiesens vei oppfattes som skummel og mørk. Undergangen er oppgradert til aktivitetsområde, det etableres en gangvei i Sauedalen, men det er fortsatt behov for belysning i Sauedalen for at denne skal kunne fungere som en forbindelse mellom nedre Linderud og Trondheimsveien.

Grønn åre er en gang- og sykkelvel som binder området sammen med Veitvet i øst og Bjerkedalen mot vest.

Sosialt liv

Beboerne på Linderud består hovedsakelig av eldre norske mennesker som har bodd der siden blokkene ble oppført på 60-tallet, barnefamilier med ikke-vestlig bakgrunn og europeiske arbeidsinnvandrere. Kartlegging i området viser at sistnevnte har lange arbeidsdager og hadde

2 Barnetråkk er en metode for barns medvirkning i lokalsamfunnsutvikling, utviklet av Norsk design- og arkitektursenter. www.barnetrakk.no

10

verken mulighet eller interesse av å delta i bomiljøet. Det er i hovedsak eldre norske som har verv i styrene, og de har en restriktiv holdning til oppgraderinger av uteområdene som medfører mer støy og aktivitet mellom blokkene. Det henger flere skilt rundt omkring med «ballspill forbudt» o.l.

På Dialogkonferansen Mitt Linderud i 2016 satte både ungdom og voksne ord på at det er lite folk i gatene etter skoletid, og at det kan skape en følelse av utrygghet.

Av foreningsliv er Linderud idrettslag, Linderud skolekorps, Linderud barnekor de fremste arenaene for barn og unge. Organisasjonen MIR (Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk) er aktiv i området og en trimgruppe for kvinner har sprunget ut av foreldrenettverket. Lokale ildsjeler i dette nettverket er viktige samarbeidspartnere for bydelen i det videre arbeidet, særlig knyttet til folkehelse og integrering.

Gjennom områdeløftarbeidet på Linderud har Bydel Bjerke kartlagt og mobilisert for å styrke lokalt organisasjonsliv. En viktig innsatsfaktor for å samle og styrke frivilligheten er fysiske og sosiale møtesteder. Bjerke nærmiljøsenter har et tjuetalls faste leietakere av lokaler. For øvrig trekker mange av organisasjonene i den østlige delen av Bydel Bjerke mot Kulturhuset Veitvet som stod ferdig i 2016. Et grep for å styrke frivilligheten lokalt på Linderud er det påbegynte prosjektet Storstua på Linderud skole, som er et samarbeid mellom Bydel Bjerke, Linderud skole og foreldreutvalget på skolen. Skolen og bydelen har et felles mål om at skolens aula skal videreutvikles til en møteplass for befolkning og organisasjonsliv på Linderud.

Linderud idrettslag er en viktig ressurs. De har vært en viktig samarbeidspartner for Bydel Bjerke i gjennomføringen av områdeløftet, og har tatt en rolle som lokalsamfunnsaktør. De gjennomfører gratis aktivitetstilbud for barn på Linderud og har vært en drivkraft i å styrke samarbeidet mellom bydelens idrettslag. Linderud IL vil være en viktig samarbeidspartner i bydelens videre arbeid i området.

Offentlige og private tilbud

Linderud senter har 60 butikker samt 20 helse- og velværetjenester. Senteret er den viktigste næringsaktøren og det mest besøkte møtestedet i delbydelen (og bydelen). Paviljongen kafé i Bjerkedalen er et kafé- og spisested som fungerer som en viktig møteplass. Paviljongen driftes av arbeidsmarkedsbedriften Itas amb som samarbeider med bydelen om bl.a. Bydyrk. Bjerke nærmiljøsenter er en møteplass, leier ut lokaler til foreninger og tilbyr aktiviteter for eldre.

Bydelen har noe juniortilbud på Linderud skole. Veitvetklubben ligger i andre delbydeler, men en del ungdommer (hovedsakelig gutter) fra Linderud bruker dette stedet. Linderud-ungdom har relativ lav representasjon på bydelens barne- og ungdomstilbud (Eks Nysirkus: Fra Veitvet 158, Linderud 67 barn/unge).

Både skolen og bydelens tjenestesteder rapporterer om utfordringer i elevmassen, og at mange barn kommer fra familier der ingen av foreldrene er i jobb. Det er også en del uro og atferdsproblematikk i ungdomsmiljøet.

Oppsummering/vurdering

Bomiljøet på Linderud er fragmentert og det er lite kontakt mellom beboerne. Det er relativt stor gjennomtrekk av beboere, og få møteplasser. Linderud har mange fattige barnefamilier, og barn fra området er underrepresentert på idretts- og kulturtilbud i regi av frivillige lag og foreninger eller bydelens gratistilbud. Andelen elever som ikke har norsk som morsmål er svært høy på de lavere trinn på Linderud skole, og andelen voksne utenfor arbeidslivet er relativt høy.

I det tilbakelagte områdeløftet har det skjedd fysisk oppgradering av gang- og turveier og utendørs aktivitetspunkter. Det er etablert et samarbeid med skolen og øvrige lokale aktører om bo- og oppvekstmiljøet, og aulaen på skolen er i ferd med å etableres som en storstue for befolkningen. Det har skjedd en styrking av det lokale idrettslaget og de har tatt en større lokal utviklingsrolle. Gjennom Bydyrk er det etablert en samarbeidsplattform for grønn bydelsutvikling mellom viktige aktører. Alt dette bør en ny satsing bygge videre på. Gjennom

11

forprosjektet Dørstokken har bydelen knyttet sosialtjenesten nærmere opp mot bomiljøarbeidet. Dette tiltaket vil videreføres i ny satsing.

Et nytt områdeløft her bør konsentrere seg om det sentrale Linderud-området og styrke en koordinert innsats fra bydelens/kommunens side og et mer forpliktende samarbeid med lokale aktører, inkl. frivillige (foreldrenettverk, idrett, korps), offentlige (skolen, barnehager, etater) og private (boligsameiene, Linderud senter, Linderud gård, Linne hotell, m.fl.). Det er potensial for større helhetlige grep rundt en fysisk områdeutvikling for å «binde området sammen» og muligens utvide variasjonen av boligtyper i Linderudveien. Statsråd Mathisens og Linderudveien vil stå sentral i en slik helhetlig plan. Barns oppvekstmiljø vil stå sentralt i nytt områdeløft.

Sletteløkka og Veitvet

Sletteløkka og Veitvet i delbydel Veitvet peker seg ut sammen med Linderud som hovedinnsatsområder i Bydel Bjerke. Sletteløkka ligger nord i delbydelen på oversiden av Trondheimsveien, og består av Sletteløkka boligsameie, Askerlia borettslag og Kolås borettslag. Veitvet ligger nedenfor Trondheimsveien og består av borettslaget og sameier. Samlet befolkning i dette området er ca 6000. Sletteløkka har ingen felles samlingspunkter. De viktigste institusjonene for beboerne på Sletteløkka og Veitvet er Linderud senter, Kulturhuset Veitvet, de seks barne- og ungdomsskolene skolene som barna fordeler seg på. Bydelen har ikke fulgt utviklingen i området systematisk de siste årene, men basert på statistikk, informasjon fra tjenestene og lokale aktører, er det behov for en fornyet satsing.

Levekår og demografi

Delbydel Veitvet har den høyeste innvandrerandelen i Bydel Bjerke (64%) og størst andel med kort botid (6,4%), stor andel første generasjons innvandrere. Andelen på Sletteløkka ligger over delbydelsgjennomsnitt. Andelen med kort botid er også høyere enn i resten av bydelen. Sletteløkka er et barnerikt område, men på grunn av skolegrensene fordeler barna seg på 6 forskjellige skoler. Mange beboere og særlig innvandrerkvinner benytter jobbsenteret på Veitvet. Det er særlig behov for norskopplæring. Sysselsettingsgraden er ca 71% for delbydelen, mens for området Sletteløkka er sysselsettingsgraden 64 %. Under forrige områdeløft kom det fram at det særlig kvinner på Sletteløkka som står utenfor arbeidslivet; tall fra 2015 viser en sysselsettingsgrad for kvinner på 55 %. Bydelen registrerer også en opphoping av helseutfordringer.

Bolig

Boligstrukturen på Sletteløkka består av lavblokker med leilighet er på 2, 3 og 4 rom. 3-romsleilighet utgjør størstedelen av leiligheten. Det er to borettslag og ett sameie. Sameiet består av 500 enheter. Styrets tall for utleie er på ca. 40 %, men de anser de reelle tallene som over 50%. Det er grunn til å tro at en del av beboerne på både Linderud og Sletteløkka ikke er folkeregistrerte, og at levekårsutfordringene dermed kan være høyere enn tallene tyder på.

Styret i Sletteløkka boligsameie har satt i gang flere tiltak for oppgradering og rehabilitering. Boligprisene er lavere enn i omkringliggende områder. Det bidrar til at det har flyttet inn unge folk i etablererfasen. Basert på samtaler med noen beboere samt styreleder i boligsameiet, samt skriftlig informasjon fra styrene (egne nettsider) er inntrykket at styrene fungerer relativt godt.

Fysiske forhold

De største fysiske utfordringene på Sletteløkka og Veitvet er knyttet til gateparkering med stor andel fremmedparkering (pga. bomstasjon og betalingsparkering på Linderud senter) støy og forurensing fra Trondheimsveien samt trafikksikkerhet for gående/syklende/lekende. Styrene har søkt om tillatelse til (på egen bekostning) å etablere fartsdumper i Linderudsletta og Sletteløkka, men har fått avslag på dette fra kommunen. Det er ikke gangveier på Linderudsletta, og trafikksikkerheten for barn og øvrige fotgjengere er et tema for styrene.

12

Miljøutfordringer: Blokkbebyggelsen på Linderudsletta ligger i rød støysone med støy fra Trondheimsveien. Støyproblemet ble av beboerne på Sletteløkka i 2008 pekt på som den største utfordringen ved utarbeidelsen av Stedsanalysen for Områdeløft Veitvet/Sletteløkka. Støy og forurensing reduserer områdets attraktivitet og bidrar til opphoping av beboere med levekårsutfordringer, utbredt privat utleie og stor ut- og innflytting.

Sletteløkka ligger svært nær marka og Markaportalen som ble etablert i forrige Groruddalssatsing. Krigsskolen er nærmeste nabo, og en varslet utvidelse av Krigsskolens virksomhet vil medføre økt trafikk i Utfartsveien som er en tverrgate til Sletteløkka og Linderudsletta.

Sosialt liv

Sletteløkka arrangementer ble etablert under det forrige områdeløftet, og er i dag en velfungerende beboerorganisasjon. De har fire store faste arrangementer i året; Vinteraktivitetsdag i skogen bak blokkene, markedsdag på våren der beboere selger mat, kjøkkenutstyr, klær og leker; gatefest på høsten som er en stor kulturfest samt julegrantenning 1. søndag i advent. Satsingen på lokalt lederskap og beboerorganisasjon i forrige områdeløft har vist seg å ha vedvarende effekt, og det er mange aktive ildsjeler i Sletteløkka arrangementer. Styrene er aktivt representert i beboerorganisasjonen Sletteløkka arrangementer og er positivt innstilt på et samarbeid med bydel om et nytt områdeløft.

Forrige områdeløft på Veitvet-Sletteløkka hadde særlig fokus på styrking av frivillighet og lokalt kulturliv. I delbydelen er det mange titalls foreninger innen kultur, språk, religion, fritid, etc. Etableringen av Kulturhuset Veitvet har bidratt til å synliggjøre bredden i frivillighet og kulturliv på Veitvet. Bydelen har ikke systematisk oversikt for områdetilknytningen til de ulike organisasjonenes medlemmer, og ønsker å se nærmere på Sletteløkka-beboeres deltakelse i lokalt kulturliv.

Det er ikke rapportert om nevneverdig konfliktnivå mellom generasjoner eller befolkningsgrupper i området.

Det finnes ingen møteplasser for beboerne i området, utenom parkene og lekeplassene. Det er et uttalt behov for en flerfunksjonell fysisk møteplass der det både kan være ungdomsaktiviteter og et treffpunkt for eldre. Arrangørene av sosiale nærmiljøtiltak oppgir lav foreldredeltakelse som en utfordring, og knytter dette til bl.a. språklige barrierer.

Offentlige og private tilbud

Linderud senter er nærsenter for beboerne på Sletteløkka og Veitvet (se for øvrig profil for Linderud). Det er et butikklokale på Sletteløkka, men det har vist seg vanskelig å få en økonomisk drivverdig aktivitet i lokalet. Nå vil det bli startet opp en Joker-butikk i lokalene.

Når det gjelder deltakelse på kommunens fritidstilbud for barn og unge (ungdomsklubben på Veitvet, Nysirkus, juniortilbud) er representasjonen fra delbydel Veitvet svært høy. Bydelen har ikke statistikk på i hvor stor grad man når barn og unge fra Sletteløkka gjennom disse tilbudene, og ønsker å kartlegge dette. Det vil være særlig interessant å se deltakelse på gratistilbud i forhold til andel fattige barnefamilier.

Oppsummering/vurdering

Det gjennomførte områdeløftet har etablert flere utendørs lekeplasser/ballbinge som i dag er hyppig brukt av barna i området. Bomiljøarbeidet resulterte i opprettelsen av den beboerdrevne organisasjonen Sletteløkka arrangementer, som fortsatt er en svært aktiv og viktig organisasjon for bomiljøkvaliteten i området.

Ut fra den kunnskapen bydelen sitter med i dag, er det tre hovedutfordringer:

- Bedre det sosiale miljøet og økt foreldreengasjement. Vi må bygge videre på det arbeidet som beboerne gjør og få større engasjement. Det er behov for å etablere en felles møteplass på tvers av generasjoner og kulturer.

13

- Motvirke utenforskap med norskopplæring og andre arbeidsrettede tiltak. - Støy og forurensing og øvrige trafikale problemer knyttet til parkering og sikkerhet

Et områdeløft på Sletteløkka og Veitvet må sees i sammenheng med bydelens øvrige innsats i de to andre delprogrammene. Det er behov for å få til et samarbeid med Utdanningsetaten om inntaksområde for barna på Sletteløkka. Det må fortsatt vurderes mulighet for å etablere en barnehage, kombinert med et forsamlingslokale – evt et frittstående forsamlingslokale i samarbeid med boligselskapene.

2.2. Organisering

Programorganisering

Nærmiljøarbeidet organiseres som et program i Bydel Bjerke. Erfaringer fra tidligere områdeløft tilsier at det er hensiktsmessig med en bedre integrering av programarbeidet i linjeorganisasjonen, enn hva tilfellet var i forrige satsing. Det innebærer en matriseorganisering der både styring og gjennomføring knyttes til flere avdelinger, og at noen av tjenestene får et tydeligere områdefokus i sitt arbeid. Bydelsutviklingsavdelingen har koordineringsansvar, og det etableres en styringsgruppe forankret i bydelsledelsen med representasjon fra relevante avdelinger. Programplaner og handlingsprogram vedtas av bydelsutvalget. Gjennomføring ledes av en programleder som koordinerer prosjektledere og prosjektmedarbeidere på tvers av avdelingene. I tillegg til fulltids prosjektledere vil ansatte i linjeorganisasjonen også ha ansvar og oppgaver knyttet til nærmiljøsatsingen. Det vil etableres gode interne møtestrukturer, relevante arbeidsgrupper og dynamiske prosesser som sikrer informasjonsflyt og smidig samarbeid mellom prosjekt og linjeorganisasjon. Det vil etableres en lokal programgruppe for hvert områdeløft med representasjon fra viktige sentrale aktører (borettslag/sameier, skoler, frivillige organisasjoner, kulturliv, beboere).

Personalressurser

I oppstartsåret 2017 vil Bydel Bjerke ha behov for personalressurser og kompetanse innenfor programledelse, medvirkning og aktivering, kartlegging og analyse, samt at arbeidet med å forankre nærmiljøarbeidet på tvers i bydelens tjenester/avdelinger vil kreve «frikjøp» av relevante fagpersoner i linja: - Programleder (1 stilling) - Medvirkning og kartlegging (1 stilling) - Koordinering av aktivitet, kultur og frivillighet (1 stilling) - Prosjektmedarbeider Dørstokken (videreføring) (1 stilling) - Deltids prosjektmedarbeidere på tvers av avdelinger/tjenestesteder (tilsv. 0,5 stilling) Totalt: 4,5 stillinger Denne personalkabalen er knyttet til oppstart av satsingen og utvikling av prosjekter. I alle prosjekter vil langsiktighet og bærekraft inngå som suksesskriterier.

Samarbeid

- I analysearbeidet vil bydelen knytte til seg forskningsteam fra NMBU - I utviklingen av planprogram for Linderud vil bydelen søke samarbeid med Plan- og

bygningsetaten, og ved behov søke ekstern planfaglig rådgivning

14

- Det legges opp til tett dialog og samarbeid med boligsameier/borettslag, Linderud og Veitvet skole, frivillige foreninger, FAU og andre foreldrenettverk, m.fl.

- I løpet av 2017 skal det etableres en representativ struktur for lokale interessenters medvirkning og eierskap til områdeløftet (programgruppe e.l.)

- Bydel Bjerke vil etablere en intern styringsstruktur for Groruddalssatsingen, der de tre delprogrammene sees i sammenheng. Eksempelvis er prosjektet Dørstokken tett knyttet opp til Nav (kobling til delprogram sysselsetting) og prosjektet Storstua fremmer skolens rolle som nærmiljøaktør (kobling til delprogram oppvekst og utdanning).

2.3. Områdemetodikk og tematisk innsats

Effektmålet for nærmiljøsatsingen er at: Nærmiljøkvaliteter i Bydel Bjerke skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende. I begge områdeløftene vil prosjekter og virkemidler knyttes til måloppnåelse innenfor følgende

tverrgående temaer:

Lokalt lederskap, frivillighet og kultur

Miljø, folkehelse og lokalt friluftsliv

Levende bomiljøer

Byutvikling og fysiske områdegrep

Nærmiljøarbeidet i Bydel Bjerke gjennomføres med områdemetodikk, og vekt på noen tematiske innsatsområder. Nærmiljøarbeidet vil i tråd med områdemetodikken følge en systematisk faseinndeling:

1) Grundig kartlegging; analyse, bred lokal medvirkning

2) Planlegging; mobilisere lokale aktører og samarbeidspartnere

3) Gjennomføring; samarbeid/samskaping med frivillige, offentlige og private aktører

Bydel Bjerke har gjennom den tilbakelagte Groruddalssatsingen tatt en større rolle som

lokalsamfunnsutviklinger, og områdeløftarbeidet i ny satsing vil legge særlig vekt på at det er

lokale utfordringer som skal avgjøre hvilke tiltak og virkemidler som settes inn.

Områdeløftarbeidet vil bestå av både fysiske og sosiale tiltak, og tilnærmingen har fokus på

utvikling av nye arbeidsformer og virkemidler.

Bydel Bjerkes kjennskap til områdene som referert under Valg av områder gir grunnlag for overordnet å antyde hva slags type innsats som vil være sentral i kommende områdeløft:

Innsats av fysisk karakter:

- Etablering av fysiske møteplasser/forsamlingslokale i begge områdene - Adressere trafikkrelaterte problemer på Sletteløkka; gateparkering, sikkerhet for mye

trafikanter, støy/forurensing fra Trondheimsveien - Helhetlig områdeutvikling på Linderud; herunder en oppgradering av Statsråd

Mathisens vei som forbindelse mellom Linderud og Vollebekk; gangveien mellom Linderud senter og t-banen, Linderudveien.

- Belysning i Sauedalen - Fremme en blå-grønn bydelsutvikling som stimulerer til økt bruk av lokal natur til

friluftsliv, nytte (f.eks. urbant landbruk) og rekreasjon

15

Innsats av sosial karakter:

- Fremme levende og attraktive bomiljøer - Lavterskel aktive, inkluderende, helsefremmende møteplasser på tvers av generasjoner

og kulturer - Styrking av sosial kapital i området gjennom bygging av tillit, nettverk, kompetanse,

deltakelse og ledelseskapasitet - Mobilisere og styrke foreldres rolle i å skape gode oppvekstmiljøer - Tiltak som utjevner sosiale helseforskjeller og fremmer fysisk og mental helse i

befolkningen - Styrke lokal kultur og frivillighet

2.4. Oppstartsåret 2017

Selv om nærmiljøsatsingen fra 2017 vil foregå i de samme områdene som det tidligere har vært

områdeløft, ser bydelen behov for å «starte på nytt» ved gjøre grundige stedsanalyser,

kartlegginger og medvirkningsprosesser og å bruke nye tilnærminger og metoder i arbeidet.

I 2017 vil det primære arbeidet være i fase 1 og 2. Noen tiltak vil også nå gjennomføringsfasen i

løpet av året. Konkretisering av prosjekter og tiltak skal forankres i grundige stedsanalyser og

medvirkningsprosesser. I tillegg vil bydelen videreføre og videreutvikle noen prosjekter og tiltak

som ble igangsatt mot slutten av forrige områdeløft. Dette gjelder møteplassen Storstua på

Linderud, prosjektet Dørstokken og folkehelsetiltaket Bjerkesirkelambassadører.

Resultatmål for 2017

Resultatmålene for 2017 er knyttet til både prosessene med å forankre og starte opp programmet og til konkrete prosjekter som gjennomføres i løpet av året:

Nærmiljøarbeidet er godt forankret på tvers i bydelsorganisasjonen Oppstart av nærmiljøarbeidet er godt forankret blant organisasjoner, boligselskaper,

beboere, næringsaktører på henholdsvis Linderud og Sletteløkka/Veitvet, og det er etablert en representativ struktur for samskaping med befolkningen (programgruppe eller tilsvarende)

Lokalbefolkningen i områdene Veitvet-Sletteløkka og Linderud er gjennom utstrakte medvirkningsprosesser involvert i å utforme stedsanalyser for områdene med fokus på ressurser, muligheter og utfordringer.

Bydel Bjerke har inngående kjennskap til ressurser, interessenter, muligheter og utfordringer i satsingsområdene.

Det foreligger en mulighetsstudie/planprogram for helhetlige fysiske områdegrep for kjerneområdet på Linderud

Storstua på Linderud er en aktiv, inkluderende og levende møteplass Mulighet for forsamlingslokale på Sletteløkka er utredet Det finnes rutiner for å koble beboere fra satsingsområdene som er i kontakt med

bydelens tjenesteapparat tettere på nærmiljøarbeidet Sauedalen er (midlertidig) lyssatt og i bruk av barn, unge og voksne på Linderud Utarbeide programplan for 2018

Strategier og prosesser 2017

Strategiene som her er skissert er knyttet til prosessene og arbeidsmåter i oppstartsåret.

Langsiktige strategier for Bydel Bjerkes nærmiljøprogram vil defineres som en del av arbeidet i

2017.

16

Strategi 1) Kunnskap, kartlegging og analyse Bydel Bjerke vil gjøre et grundig analysearbeid i 2017. Selv om begge satsingsområdene sammenfaller med tidligere områdeløft, ser bydelen behov for å skaffe oppdatert kvalitativ kunnskap om både fysiske og sosiale utviklingstrekk i områdene, for å kunne identifisere ressurser, muligheter og utfordringer i det videre arbeidet. Bydelen vil engasjere et forskerteam til å gjennomføre stedsanalyser, og legger vekt på at lokalbefolkningens betraktninger er en hovedkilde i analysearbeidet. Strategi 2) Medvirkning og forankring Analyse og forankring går hånd i hånd, og utstrakt og reell medvirkning fra befolkningen er et suksesskriterium for så vel et godt analysegrunnlag som måloppnåelse i gjennomføringsfasen. Bydel Bjerke vil benytte ulike og komplementære metoder for å involvere befolkningen. Det vil gjøres et systematisk arbeid for å forankre Groruddalssatsingen i Bydel Bjerkes egen organisasjon, slik at de tre delprogrammene og bydelens øvrige arbeid sees i sammenheng med hverandre. Strategi 3) Synlige endringer og aktive møteplasser Parallelt med kartlegging, analyse og medvirkning vil bydelen stimulere til aktivitet og initiativ i befolkningen gjennom å støtte opp under lokal frivillighet og kultur og inkluderende møteplasser. For å sikre og opprettholde oppslutning blant befolkningen er det hensiktsmessig at satsingen allerede første år gir noen synlige resultater som respons på innspill i medvirkningsprosessen. Aktive fysiske og sosiale møteplasser vil opprettholde kontakt og engasjement blant beboerne. Noen tiltak som ble startet mot slutten av forrige områdeløft videreføres i 2017.

Prosjektoversikt 2017

1. Stedsanalyse

Bydelen vil engasjere et forskerteam fra Norges Miljø- og biovitenskapelige (NMBU) universitet

til å gjøre en lokal stedsanalyse. Analysen vil blant annet legge vekt på i dialog med

lokalbefolkningen å identifisere og prioritere mellom lokale bærekraftindikatorer etter mønster

fra et engelsk forskningsprosjekt. Metoden går ut på at analyse og lokal forankring går hånd i

hånd, og at indikatorene som skal måle framdrift og måloppnåelse etter hvert som innsatsen

skrider fram, er definert av beboerne i området. Det øker beboernes eierskap til tiltak og

måloppnåelse. Etter mønster fra Manchester (link/beskrivelse) vil stedsanalysen gjennomføres

delvis ved bruk av likemanns-intervjuer (peer interview). Befolkningen deles inn i kategorier

(alder, geografi, m.m.), og det velges ut intervjuere i hver gruppe som går rundt og intervjuer

folk i samme kategori.

Ungdomstråkk/barnetråkk: Samarbeid med ungdomsrådet om en bred medvirkningsprosess

blant ungdommer i de aktuelle områdene. Kobles til stedsanalyse.

Kostnad: 600.000 (honorar til forskerteam) Finansiering: søker delprogram nærmiljø Leveranse: - Stedsanalyser for hhv Sletteløkka/Veitvet og Linderud - Interessentanalyse/nettverkskart - Ungdomstråkk/barnetråkk

17

2. Mulighetsstudie helhetlig fysisk områdegrep (planprogram) Linderud og Statsråd

Mathisens vei

Bydelen vil søke samarbeid med Plan- og bygningsetaten og eventuelt benytte ekstern

kompetanse til å utføre en mulighetsstudie for hvordan det sentrale Linderud kan bindes mer

sammen gjennom fysiske grep. Slik det er i dag ligger skolene, senteret, gården, boligområdene,

t-banestasjonen med «ryggen mot hverandre».

- Hvordan koble Linderud fysisk på utviklingen på Vollebekk?

- Gjøre Statsråd Mathisens vei til en «mykere» overgang mellom områdene? (Kirsebærallé?

- historisk var området Linderud gårds kirsebærjorde).

- Oppgradering av gangvei mellom Linderud t-bane og Linderud senter

- Hvilket potensial ligger i Frøtomta?

- Kan noe av boligmassen på Linderud påbygges for å skape større variasjon og

attraktivitet?

Kostnad: 400.000

Finansiering: søker delprogram nærmiljø

Leveranse:

- Planprogram Linderud er påbegynt

- Etablert lokal referansegruppe av berørte interessenter

3. Etablering av områdekontor

Bydelen vil i løpet av vårhalvåret etablere områdekontor på Linderud, og evt Sletteløkka.

Storstua på Linderud er et aktuelt alternativ, men det vil også vurderes hvorvidt det er

hensiktsmessig å leie en leilighet i boligområdet, basert på gode erfaringer fra områdeløftet på

Sletteløkka.

Kostnad: 180.000

Finansiering: søker delprogram nærmiljø / egenandel Bydel Bjerke

Leveranse: Bydel Bjerke er etablert lokalt på Linderud i midlertidig lokale, leilighet, ved annen

institusjon, e.l.

4. Inkluderende møteplasser

Møteplassen Storstua på Linderud er et samarbeidsprosjekt mellom Linderud skole, Bydel

Bjerke og foreldre/frivillighet på Linderud. Prosjektet startet i forrige områdeløft, men det er

behov for ytterligere oppgradering og aktivitet. Bydelen vil ansette en

aktivitetskoordinator/storstue-vert.

Det vil utredes hvilke muligheter som finnes for å etablere et forsamlingslokale på Sletteløkka.

Det vil også være arrangementer knyttet til Bydyrk-samarbeidet, bomiljøtiltak og andre lokale

initiativer.

Kostnad: 400.000 (hvorav lønn 300.000) Finansiering: søkt Bufdir / søker delprogram nærmiljø Leveranse:

- Ansettelse av aktivitetskoordinator i Storstua på Linderud - Utredning forsamlingslokale Sletteløkka

18

5. Kultursatsing

Bydel Bjerke har mange lokale kulturgrupper, bydelens tilbyr kulturaktiviteter til barn og unge,

Kulturhuset Veitvet er et samlingspunkt, og Linderud skole har utmerket seg med

Linderudfestidalen og den kulturelle skolesekken. Samtidig viser undersøkelser av barn i

lavinntektsfamilier har en «opplevelsesfattigdom» og i liten grad deltar på kulturarenaer. Bydel

Bjerke ønsker å bruke de kulturelle ressursene til å fremme integrering og inkludering, stolthet

og økt kulturell deltakelse blant barnefamilier. Bydelen vil i 2017 gjennomføre workshops, kurs

og arrangementer basert på konseptet Crossover – kultur på tvers av generasjoner og

profesjonalitet, der barn og unge får samhandle med profesjonelle kulturutøvere. Konseptet er

utviklet i Bydel Bjerke.

Kostnad: 500.000 (hvorav lønn 250.000)

Finansiering: bydelens egenandel / søker delprogram nærmiljø

6. Bjerkesirkelambassadører

I forbindelse med etableringen av folkehelseløypa Bjerkesirkelen ble det rekruttert

ambassadører til å mobilisere befolkningen til å bruke sirkelen. Potensialet er ikke tatt helt ut

gjennom forrige satsing, og konseptet vil videreutvikles og knyttes til bydelens arbeid innenfor

friskliv og folkehelse, og knyttes sterkere opp mot lokale ildsjeler og frivillige foreninger. Målet

er å bedre folkehelse og stimulere lokalt friluftsliv, samt øke stedstilhørigheten i befolkningen.

Kostnad: 100.000

Finansiering: søker delprogram nærmiljø

7. Dørstokken

Gjennom prosjektet Dørstokken, påbegynt i forrige områdeløft vil bydelen videreutvikle kobling

mellom bomiljøarbeid og sosialtjenestens oppfølging av enkeltpersoner/familier i de aktuelle

områdene. Etter at prosjektmedarbeider ble ansatt vår 2016 har flere familier som er mottakere

av sosialtjenester deltatt på nærmiljøtiltak og arrangementer, samtidig som saksbehandlere har

blitt mer oppmerksomme på de ressursene som finnes lokalt. Prosjektet har potensial til å

utvikle bydelens oppfølging av stønadsmottakere og deltakere i kvalifiseringsprogram, og

videreføres derfor i 2017. Dørstokken er et tjenesteutviklingsprosjektet, og målet er at denne

typen oppfølging på lengre sikt integreres i bydelens rutiner.

Kostnad: 750.000 (prosjektmedarbeider)

Finasiering: overførte midler fra 2016; bydelens egenandel

8. Lysprosjekt Sauedalen

Ungdomsmedvirkning på Linderud har gitt bydelen tilbakemelding om at Sauedalen oppfattes

som skummel og mørk. I forbindelse med Bymiljøetatens oppgradering av Sauedalen, ønsker

Bydel Bjerke å samarbeide med elever og evt kunstnere om et midlertidig lysprosjekt som kan

vise potensialet for en permanent belysning i Sauedalen. Prosjektet er på idéplan foreløpig, men

vil utvikle seg gjennom medvirkning og stedsanalyse.

Kostnad: 300.000

Finansiering: søker delprogram nærmiljø

19

Budsjett og finansiering

Budsjett Prosjekt/tiltak Budsjett Program-/prosjektstyring (lønn til programledelse, medvirkning, kartlegging)

2.000.000

Administrasjon, informasjon 270.000 Prosjekter: 1) Stedsanalyse, NMBU 600.000 2) Mulighetsstudie helhetlig fysiske grep Linderud 400.000 3) Etablering av områdekontor (husleie) 180.000 4) Inkluderende møteplasser 400.000 5) Kultursatsing 500.000 6) Bjerkesirkelambassadører 100.000 7) Dørstokk 750.000 8) Lysprosjekt Sauedalen 300.000 5.500.000

Finansieringsplan Prosjekt/tiltak Finansiering Overførte GDS-midler fra 2016, ramme 368.000 Overførte GDS-midler store prosjekter 332.000 Egenandel Bydel Bjerke 750.000 Søker Bufdir, fattigdomsmidler (Storstua) 300.000 Byrådssak 1004/17 2.000.000 Søker programstyret for nærmiljø 1.750.000 5.500.000