Byen fra Harstadbotn i mørketid

Gamle Harstad

FØDSEL

• 1. januar 1904 dukket det opp levende lys i mange vinduer i Harstad.

• Dette var Harstads formelle fødsel.

" Denne by skylder intet kongebud, intet komiteforslag at den ble til, den vokste ganske naturlig og stillferdig opp av seg

selv ".

• Dette illustrerer et sentralt trekk i Harstads utvikling.

• I motsetning til Tromsø ( 1794 ) og Bodø ( 1816 ) som var blitt opprettet nettopp ved kongebud, hadde byen vokst frem ved egne krefter.

”VED EGNE KREFTER”

OMSTILLINGER

• Sildefiske og fiskeriene

• Verkstedbyen

• Næringsmiddelindustrien

• Forsvarsbyen

• Oljebyen

SILDEFISKE

• Ved byens fødsel var det et eventyrlig sildefiske.

• I bygdebok for Trondenes kan en lese følgende:

" Kontantene strømmet så raskt inn i Trondenes Sparebank at direksjonen hadde vanskelig med å plassere dem ".

VERKSTEDINDUSTRI

• Året 1950 - 350 ansatte• Året 1975 - 750 ansatte

I tillegg en rekke underleverandører.

Større skipsverksder ble etablert:• Kaarbøs Mek. verksted ( KMV )• Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted ( ESN )• Danielsens Båtbyggeri A/S• Harstad Stålindustri A/S

• Egen flytedokk stod ferdig i 1953• Flere nybygg, blant annet en hurtigrute, trålere, ferger• Reparasjoner• Egen vinsjproduksjon

HERMETIKKINDUSTRI

• I november 1927 arbeidet 25 % av alle personer over 15 år i hermetikkindustrien.

• Harstad inntok fjerdeplassen blant norske byer når det gjalt hermetikkproduksjonen ( Stavanger - Bergen- Trondheim - Harstad )

• Mest kjent er Bjellands Fabrikker A/S. Ca. 500 ansatte.

• Ustabile arbeidsplasser. Kort sesong. Alle fabrikkene avviklet i 1953.

• Brødrene Bothner A/S. En av de store og tunge virksomhetene i Harstad.

• I året 1976 ca 250 ansatte. I året 1986 ble Br. Bothner overatt av andre.

FORSVARET

• Distriktskommandoen ( DKN )

• Krigskommissariatet

• Hålogaland Sambandsbataljon

• Hålogaland Ingeniørbataljon

• Sjøforsvarskommando Nord-Norge (SKN)

• Kystartilleriet

• Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge

• 3. Bataljonen i Nord-Norge ( Åsegarden leir )

• Øverstkommanderende i Nord-Norge

FORSVARET I DAG

• Forsvarets lønnsadministrasjon

• Alliert Treningssenter på Åsegarden. ( Kun vinter )

• Forsvarets Bygningstjeneste

• Kystjegerkommandoen

• Deler av Vernepliktsverket

• Forsvarets Musikkorps Nord-Norge.

OLJEBYEN HARSTAD

• 1976: Statoil ansatte 2 personer i Harstad

• 1977: Oljedirektoratet

• 15. mai 1980 - " Boreriggen Treasure Seeker " ankret opp i Harstad

• Baseselskapet " Norbase A/S " etablert i mars 1980.

OLJEBYEN HARSTAD I DAG

• Totalt har byen mellom 5 - 600 oljerelaterte arbeidsplasser i byen

• Statoil. Ca. 300 ansatte. 15- 17 nasjoner. Flere med doktorgrad ( Statoilkontoret i Harstad fant " Snøhvit " og " Norne ")

• Det norske• Total• Oljedirektoratet ( OD )• Weatherford Norge A/S• Noweco A/S• Norbase A/S• Seaworks A/S• Heli- Team A/S• Polarkonsult A/S• Aibel• Momek Group• Hålogaland Olje og Energi (Sammenslutning av flere bedrifter)• Kommunen og Troms Fylkeskommune har et eget prosjekt " Oljebyen Harstad ".

(Egen oljemedarbeider )

• Petro konferansen

FREMTIDIGE UTFORDRINGER

• Kommuneplanen ble revidert i perioden 2008-2010, både arealdel og samfunnsdel

FREMDRIFT KOMMUNEPLAN

Samfunns- og arealplan Styringsgruppemøter hver 14 dag

AREALPLAN

Ansvarlig

UKE 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4

1. Næringsareal ØKO/HSC

2. Sentrumsavgrensing ØKO/TFL

3. Boligområder, leke/grønt arealABY/ØKO

4. Fritidsbebyggelse/LandbrukABY/HMN

5. Offentlig bebyggelse BYG/PRA

6. Universell utforming ØKO/DRU

7. ROS analyse BRANN/OFR

8. Kulturminner ØKO/TFL

9. Båndlagte omr/kommunikasjonDRU/SAJ

10. Bærekraftig utv. Miljø ØKO/SGH

11. Planprosess ØKO/TFL

12. Samarbeid med Bjarkøy ØKO/TFL

13. Kartrevisjon ABY/JIL

SAMFUNNSPLAN

1. SWOT analyse ØKO/TFL

2. Fremtidsbilder

3. Harstad dugnad 28 Pol, adm, råd

4. Harstad 2020 folkemøte 295. Involvering av barn og unge

20 11 Rektorer

6. Folkemøter i distriktene Ordfører/Pol

7. Diskusjoner i offentlige rom

BEGGE PLANER

13. Skriving ALLE

14. Kvalitetssikring REA/RÅD

15. Høring

16. Merknadsbehandling

17. Politisk behandling

11.mar

Juni/juli August September Desember jan.09 apr.09NovemberOktober 01.05.09/01.

06.09

feb.09 mar.09

ANALYSEGRUNNLAG

• Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad ”tapt” 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse var kvinner.

• Den positive befolkningsøkningen i 2009-2010 skyldes et lite fødselsoverskudd, men er hovedsakelig begrunnet i innvandring/bofaste flyktninger (SSB).

• Harstad har en ikke bærekraftig befolkningsutvikling, og rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre kommuner (NIBR rapport 2010)

• Dersom dagens trend fortsetter er framtidsbildet for Harstad i 2030 ”seniorbyen” eller “kortidsbyen”

• Harstad lever ikke opp til slagordet "Attraktiv hele livet” med 318. plass av 430 kommuner i Attraktivitetsbarometeret for 2010 (NHO)

• NæringslivsNM rangerer Harstad på en 127 plass (NHO).

Fremtidsverksted 28.10 Plastelina:

Folkemøte sentrum 29.10:

nord 17.11 og sør 18.11:

• BEFOLKNINGSVEKST

- bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg

• AKTIV NÆRINGSPOLITIKK

- med fokus på variert næringspolitikk

• MILJØBYEN HARSTAD

- med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune

• ”FRA VUGGE TIL GRAV”

- med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur.

Hovedmål 2009 -2025

Harstad attraktiv hele livet!

FlyttingArbeidsplasser Stedlig attraktivitet

Befolkning

Fritidsbefolkning

Fødselsbalanse

Innvandring

Kommunale Private Statlige

I en tid der vi flytter mer enn noen gang, er konkurransen om innbyggere, arbeidsplasser og den gode arbeidskraften sterk. De stedene som oppleves som mest attraktive går ofte av med seieren. Ved å satse på stedsutvikling velger kommunen en god strategi for fremtiden.

Befolkningsvekst:

Attraktive byer satser på

Kulturhus

Badeland

Utdanningsinstitusjoner i sentrum

Festivaler, grønne lunger/vann, arbeidsplasser i sentrum

• Sentrum gir byen identitet

• Sentrum er nøkkelen til en bærekraftig bystruktur

• Store kulturelle og økonomiske verdier

• Byens sentrum er regionens sentrum

• Folk flytter til byer med attraktive sentrum, ikke byer med attraktive kjøpesenter

Video

Attraktive sentrum - hvorfor satsingsområde?

HVA MANGLER?

Stedsattraktivitet