Byen i verden, verden i byen

Byen i verden, verden i byenAdaptive byrom i en foranderlig kontekst

Sammenfattende redegjørelse

Kjersti Bjerke Hagen og Lise Anette Breivik.

Arkitektskolen Aarhus

Institut for By og Landskab

Juni 2011

Kjersti Bjerke Hagen

Lise Anette Breivik

Byen i verden, verden i byen. Adaptive byrom

i en foranderlig kontekst

forside breivik hagen.indd 1 03.06.11 07.21

1

KANDIDATOPPGAVE JUNI 2011

Kjersti Bjerke Hagen Lise Anette Breivik

Arkitektskolen AarhusInstitut for By og Landskap

Veiledere Christina Kvisthøj og Morten Daugaard

e: [email protected]: (+45) 23984897

e: [email protected]: (+45) 26629403

w: www.buidinghappiness.org

2

Ho Chi Minh City, Vietnam

3

7av de 10 største metropolene i verden

¿QQHU�YL�L�Asia >> innen 2020 kommer HCMC til å være en av dem

Aecom, 2010

4

5

INNLEDNING

Er det mulig å skape en forståelse av et sted ved å analysere det utfra dets rytmer, og derav skape urbane rom som evner å oppta byens hverdagsliv?

Med avsett i Henri Lefebvres begrep rytmeanalyse som metode, undersøker prosjektet hvordan adap-tive offentlige rom kan oppstå, utvikles og utformes arkitektonisk i en foranderlig kontekst. Byen i verden, verden i byen undersøker Ho Chi Minh City (Saigon), Vietnam, som et eksempel på en by på speed. Dens utvikling er styrt av markedskreftene, og framtidsplanene vil forandre byens fysiske ut-forming og muligheten til bruk av byrommet radikalt. Utviklingen av offentlige rom må derfor tenkes ut fra denne situasjonen.

Prosjektet består av

- vitensinnsamling og analyse av konsekvensene for bylivet den ekstreme urbanisering mange byer i utviklingsland nå gjennomgår

- utvikling av et teoretisk – metodisk avsett med utgangspunkt i rytmeanalyse

- diskusjon av metoden gjennom forslag til kon-septer og bearbeidinger av tre adaptive byrom

- forslag til strategi som synliggjør disse roms betydning i en bærekraftig byutvikling.

6

INDEKS

INNLEDNING 5OM LESNINGEN 8RESUMÈ 9VISJON 10

BYEN I VERDENKONTEKST OG REGIONALE AMBISJONER 14UTSTREKNING 16EN BY PÅ SPEED 20

BIVIRKININGER AV SPEED 26GRØNT LANDSKAP FORSVINNER 28INFORMALE BEBYGGELSER OPPSTÅR OG BLIR SENERE FORTRENGT 30INFRASTRUKTUEN OPPTAR STADIG MER PLASS 32BYGNINGSTYPOLOGIEN FORANDRES 34KONTRASTER I LEVEMÅTE OG LEVEVEI 36KONTRASTER I SKALA 38 VERDEN I BYEN 41

KARAKTERISTIKA DET INFORMALE LAG 42DEN FYSISKE STRUKTUREN 46

PLASS BEFOLKNINGSTETTHET 48PRIVATISERING AV DET OFFENTLIGE ROM 50

REKREATIVE MULIGHETER PARKEN 54VEIBEPLANTNING 54 VANNET 58

TEORETISK AVSETT 64

UNDERSØKELSESFELT 66

TILFELDIGHETSPRINSIPP 67

7

EN DAG, NI STEDER 70

1. MELLOMROMMET 722. LANDSBYEN I BYEN 743. DEN LAGDELTE BY 764.DEN VERTIKALE BY 785. LEKEROMMET 806. KULTURMØTER 827. AVLUKKET ROM 84 TOGSTASJONEN 869. DET RELIGIØSE ROM 88

EXTRACTS - PLOTTING 90RYTMER 92

KARAKTERISTIKAFILM 94 ANALYSE 96KONSEPT 98

PLASSFILM 100 ANALYSE 102KONSEPT 104

REKREATIVEFILM 106 ANALYSE 108KONSEPT 110

ET SAMLET HELE 112

REFLEKSJON 114

PERSPEKTIVERING 116

REFERANSER/ LITTERATURLISTE 118FORMALIA 120

8

OM LESNINGEN

Filmene cities on speed Gjennom initiativ fra Dansk Filminstitutt har $UNLWHNWHQ�YRO��,,,�QU��ÀOPHQH�&LWLHV�2Q�

Speed som et overordnet tema. Prosjektets tittel, Byen i verden, verden i byen, er hentet fra by-planprofessor Jens Kvornings essay med samme navn.

$UWLNNHOHQ�RPKDQGOHU�GH�ÀUH�SUREOHPDWLNNHU�PDQ�

P¡WHU�L�GH�UHVSHNWLYH�ÀOPHQH�E\HQH��RJ�IRUV¡NHU�

n�RYHUVHWWH�GLVVH�WLO�.¡EHQKDYQ��'H�ÀUH�E\HQH�RJ�

GH�SUREOHPNRPSOHNVHQH�ÀOPHQH�RP�GHP�UHLVHU�

er; Shanghai – Space, Cairo – Garbage, Mum-bai – Disconnected, Bogata – Change. Felles for byene er at de er i ekstrem hurtig forandring, og at følgende derav er en mega-projeksjon av problemer vi kjenner fra en europeisk sammen-heng i en mindre skala. Gjennom ulike portretter VNLOGUHU�ÀOPHQH�GH�PRWVHWQLQJHU�RJ�NRQÁLNWHU�

dette innebærer samfunnsmessig og sosialt for byens innbyggere.

9L�PHQHU�DW�ÀOPHQH�HYQHU�n�V\QOLJJM¡UH�JOREDOH�

problemers konsekvenser for enkeltmennesket i JDWHQLYn�RJ�XWIRUVNHU�ÀOPHQHV�VWDQGSXQNW��LQQH�

fra byen og ikke ovenfra, som utgangspunkt for en metode i prosjektet.

En by på speedBegrepet en by på speed forstås både som byens fysiske hastighet og ukontrollerte vekst i den overordnede utvikling, samt at det frenetiske gatebilde kan assosieres til opplevelsen av rus-middelet speed (amfetamin) – en kjemisk frem-stilling som tilsvarer kroppens eget adrenalin.

Det offentlige romI forståelsen av byrom og urbanitet, lener prosjektet seg til Henri Lefebvres beskrivelser av byrom som intensiverte soner i det offentlige rom hvor sosiale rytmer møtes, krysser hverandre eller representeres LQQHQIRU�KHOW�HOOHU�GHOYLVH�GHÀQHUWH�UDPPHU��

Urbanitet forståes som et samspill mellom de mange omskiftelige rytmer, som kanaliseres rundt i det of-fentlige rom, og som påvirker våres opplevelse av byen.

Oppfattet rom, forestillt rom, opplevd rom I forlengelse av det urbane tar prosjektet avsett i en LGHQWLÀNDVMRQ�DY�WUH�GLPHQVMRQHU�L�/HIHEYUHV�NRP-OHNVH�V\VWHP�WLO�n�GHÀQHUH�VRFLR�VSDWLDOH�SURVHVVHU��

Den første dimensjonen er oppfattet rom og om-handler den kollektive skapelse av den bymessige virkelighet, dvs. de arbeidsrytmer, hjemmesysler og fritidsaktiviteter et samfunn bruker til å avkode og reprodusere sin romlighet. Den neste dimensjonen er forestillet rom, formet av forskjellig viten, tegn og koder. Dette nivået omhandler ”fremstillinger av rom”, dvs. de konstruksjoner som er skapt av byplanleggere, arkitekter og andre spesialister som bryter rommet opp i enkeltelementer og deretter ”gjensamler” det. Dette nivået er det dominerende i et kapitalistisk samfunn, hvor den fremherskende GLVNXUV�HU�JHDUHW�WLO�XWQ\WWHOVH�RJ�NYDQWLÀVHULQJ��

Endelig er det opplevd rom, dvs. rommet som det oppleves av brukere av begge kjønn og formidles gjennom hverdagens bilder og symboler. Dette rom-met inneholder mulighet for motstand. (Juul | Frost Arkitekter, 2008: s.19) Kan det opplevde rom være utgangspunkt for våres fremstillinger?

9

Den eksplosive globale urbaniseringens konsekven-VHU��ELYLUNQLQJHU�DY�VSHHG��HNVHPSOLÀVHUHV�JMHQ-nom fotos fra HCMC, og følgende for hverdagslivet utvides gjennom tre tema; mangelen på karakteris-tika, mangelen på plass og mangelen på rekreative muligheter.

Det innføres en tilfeldighetsfaktor i utvelgelsen av steder for videre undersøkelse, hvor tretten steder innenfor en tilfeldig syv kilometers diameter i HCMC analyseres ut ifra de ovenstående tema, og de overordnede, funksjonelle rytmer som vi kan avlese ovenfra. En samlet mapping utføres i gatenivå på ni steder i løpet av en dag i HCMC, hvor et fastlagt registeringsmatrix gir et fells sammenligningsgrunn-lag. Tre steder blir endelig stående som represent-anter for de grunnleggende problematikkene byens vekst medfører (mangelen på; karakteristika, plass, rekreative muligheter). Disse stedene blir videre analysert og opplevd, og for å fange og illustrere VWHGHQHV�U\WPHU�RJ�DWPRVI UH�DQYHQGHV�ÀOPPHGLHW�

RESUMÈ

På grunnlag av videoene og stedenes potensiale, undersøkes det gjennom tre konseptuelle forslag, hvilke bestanddeler et rom med en slik adaptiv karakter at det opptar dagens rytmer og hverdagsliv, består av. Rommene inngår videre som en del av et prosessuelt nettverk av karakteristiske, rekrea-tive, urbane offentlige rom og som en applikasjon til metoden i utviklingen av den endelige strategi. Det er prosjektets intensjon å

- ta avsett i byens ekstreme vekst og transfor-masjon

- illustrere hvilke konsekvenser dette har for enkeltmenneskets hverdagsliv og byens rytme

- utvikle en metode som evner å illustrere og oppta disse prosessene

- utprøve denne gjennom bearbeidinger til by-rom med en adaptiv karakter

- implementere disse i en strategi som under-støtter byens nåværende rytmer og byrommets betydning som en del av den kollektive erindring i byens prosessuelle, fremtidige utvikling.

10

VISJON

11

HCMC er en by i en vekst og transformasjon, som få, kanskje ingen, kjenner konsekvensene av. Private interesser og markedsøkonomien styrer dens resurser, noe som bla. medfører økte sosiale forskjeller. Enrique Penelosa, tidligere borgermester i Bogata, Colombia, har beskrevet hvordan sosiale forskjeller i en by er mest synlige etter arbeidstid. På jobb er både sjefen og den lavt lønnede arbeider relativt tilfredsstilt, de har et nettverk av kollegaer og gjør begge deres oppgaver. Det er i fritiden forskjel-lene skiller dem; de høyt betalte forlater arbeid for å kjøre til hjem med store hager, country clubs, sports fasiliteter, restauranter, kulturelle arrangementer, weekend-hjem og feriereiser. Den lavtlønnede arbeider lever i ekstremt små hjem, hvor det eneste alternativet til fjernsynet i fritiden er det offentlige rom. (Ruby, 2008: s.194)

)RUHVWLOO�GHJ�DW�GX�Á\WWHU�GDJOLJVWXHQ��NM¡NNHQHW��

soverommet, treningssentret ditt ut på gaten - kort sagt, alle bestanddeler av dine daglige rytmer og rutiner, ditt hverdagsliv foregår her. Du bruker den ikke kun for å komme fra A til B, gaten er arena for samtalen, måltidet, middagsluren, handelen og det

sosiale samværet med venner, naboer og familie. Dette er hverdagen i Ho Chi Minh City - det utgjør det urbane og byen.

Det er prosjektets visjonen å undersøke og illustrere denne betydningen av offentlige rom og møtesteder i dannelsen av enkeltmenneskets narrative om – og rett til, byen. Med utgangspunkt i byens nåværende liv og rytmer, undersøker prosjektet om disse kan fungere som HW�DYVHWW�WLO�GHW�IUHPWLGLJH�XUEDQH�URP��VRP�YL�GHÀQHUHU�

som adaptive byrom - foranderlige rom i sted, tid og atmosfære. Prosjektet utprøver verktøyer i forhold til for-ståelsen av et sted og dets rytme, gjennom å undersøke tilfeldige steder i HCMC. Det er prosjektets intensjon å addere disse en romlighet som tar utgangspunkt i det opplevde rom.

12

Illustrasjon: Mars, 2008

HCMC status` 2011: Fra å være en storby i ett utviklingsland nærmer den seg en status som en moderne asiatisk megapol.

13

4,000,000,000 lever i Asiacirka 60% av verdens befolkning *

7,162,864 bor i Ho Chi Minh (2009)

6,117,251 (2004)

6,650,942 (2007)

estimert til 20,000,000 (2020)

Halvparten av verdens befolkning bor nå i byer

>>

(75% innen 2050)

Aecom, 2010

)RU�I¡UVWH�JDQJ�L�KLVWRULHQ�ERU�ÁHUH�PHQQHVNHU�

i byen enn på landsbygda. I 2030 vil 80 % av jordens befolkning bo i byer. De største byene har tradisjonelt vært økonomiske og politiske maktsentrum, men i dag er det byer i utviklings-land som vokser mest. Dette medfører en ny situasjon med enorme sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer - det er behov for ny viten og modeller for byplanlegging.

14

Brunai

Phillippines

Manilla

Vietnam

China

Hong Kong

GuangzhauTaiwan

Taipai

Hanoi

Laos

Vang Viang

Thailand

Bangkok

Myanmar

Rangoon

Cambodia

Phnom PenhHo Chi Chi Minh City

Singapore

Jakarta

Malaysia

Borneo

Malaysia

Kuala Lumpur

1000 km

2000 km

500 km

KONTEKST OG REGIONALE AMBISJONER

15

Brunai

Phillippines

Manilla

Vietnam

China

Hong Kong

GuangzhauTaiwan

Taipai

Hanoi

Laos

Vang Viang

Thailand

Bangkok

Myanmar

Rangoon

Cambodia

Phnom PenhHo Chi Chi Minh City

Singapore

Jakarta

Malaysia

Borneo

Malaysia

Kuala Lumpur

1000 km

2000 km

500 km

Ho Chi Minh City er Vietnams største by. Den ligger helt syd i landet, sentralt plassert ved den buktende Saigon elven. Byen har siden Vietnamkrigens slutt i 1975 hatt en voldsom befolkn-ingstilvekst, og har økt fra 3 til 10 millioner innbyggere. I 2020 forventes HCMC å ha 20 millioner innbyggere, altså en for-dobling på 10 år. Byen strekker seg da helt fra Syd- Kina havet i sør til grensen mot Kambodsja. HCMC har et tropisk klima og et kalenderår som er inndelt i to sesonger, med regntid fra mai til november.Temperaturen varier-er fra opp til 39 c til under 16 c, med en gjennomsnitts temperatur på 28 grader.

Byens visjon er å bli en urban mega region med høy levestand-ard, og sentrum for tradisjonell kultur, utdannelsessenter og hel-setilbud. I 2050 har HCMC nære forbindelser til andre megapoler i verden, og et utviklet, moderne urban system som gir en hurtig og bæredyktig vekst.

Byens regionale ambisjon frem mot 2020 er bla. å være

Byens regionale ambisjon frem mot 2020 er bla. å være;

- sentrum i Sør-Øst Asia,

- internasjonal portal til Mekong

- økonomisk pol for både Vietnam og Indokina

- ”1/3 total output of goods all over the world”

- et kommersielt knutepunkt på internasjonalt nivå (Forelesning i HCMC 15.09.2010)

BYEN I VERDEN

16

UTSTREKNING

Ho Chi Minh City

HCMC

17

Silkeborg

Skanderborg

Århus

RandersViborg

Samsø

10 km

Skala overleiring av den asiatiske megapol og den østjyske millionby

18

19

20

EN BY PÅ SPEED

HO CHI MINH CITY

Ho Chi Minh City er bygget opp av Quan (urbane) og Huyen (rurale) distrikter. Quan 1, som fortsatt går under navnet Saigon, utgjør den sentrale bykjernen i HCMC. Herfra har den urbane utviklingen hovedsakelig har foregått med 30 kilometers radius. +HU�HU�RJVn�GH�ÁHVWH�VHUYLFH��KHOVH�RJ�XWGDQ-ninginstitusjoner plassert. Siden innførselen av markedsstyrt økonomi på 1980 tallet, har eksport orientert vekst og tilnærmingen til det global økono-miske markedet banet vei for en moderne konsum-er økonomi.

CuChi

HocMon

Go Vap

BinhChanh

Q8

Tanh BinhQ11

Q 11Q10

Q3Q1

Q5Q6

Q12

Q4

ThuDuc

Q9

Q2

Q7

NhaBe

CanGio

BinhTranh

HCMC Quans

21

1815 1920 1958 2010

Byens eksplosive vekst kan avleses ovenfra i dens infrastruktur.

Dette har økt antallet av utenlandske investeringer i HCMC. I utkanten av bykjernen har utenland-ske selskaper etablert seg i store industrisoner, VRP�PHGYLUNHU�WLO�IRUXUHQVQLQJ��WUDÀNNSURSSHU�RJ�

eksplosjons-branner. I noen områder er selskapene så dominerende, at deres opprinnelsesland (eks. Japan, Singapore, Sør-Korea ,Taiwan) har tatt over administrasjonen av sonen. Tre eksport - prosess-ing soner og ti industrisoner dekker nærmere 2400 ha i HCMC. (Waibel: 2006) Blant og rundt de store industrivirksomhetene vokser den informale delen av byen ukontrollert.

22

23

24

25

26

HCMC utviklingsplan mot 2020, med markerte satelittbyer og infrastruktur

BIVIRKININGER AV SPEED

27

HCMC utviklingsplan minner mer om et slapt ba-nanskall, både i den regionale og lille skala. Dens form avhenger av hvilke “ådseldyr” som går i gang med å spise av den først.

Planleggingsdepartementet har planlagt hvordan HCMC skal utvikle seg; før nye byområder utvikles, skal de eksisterende forsynes med bedre infras-truktur. Men for å være forberedt til fremtiden, skal det først indikeres hvilke områder som er de neste til å utvikles. Slik oppstår, på det formelle plan, en utvikling i faser. ”Area to be protected”, ”Area to be improved”, ”Area under construction” og ”Area to be developed”. En ring av satelittbyer med 300.000 innbyggere er planlagt i 50-80 km avstand til det gamle bysentrum. Alt virker vel planlagt, men virke-ligheten er en annen. HCMC vokser hurtigere enn planene kan godkjennes av departementet. Private hus, gater og provisorisk infrastruktur oppføres uten tillatelse eller offentlig overvåkning. Slik kan HCMC utvikling beskrives som at den blir bygd uten formell tillatelse, men i følge offesiell planlegging.

Ho Chi Minh City er i voldsom vekst og transfor-masjon, både i befolkningstall, økonomi og fysisk utstrekning. Muligheten for arbeid og en høyere levestandard, gjør at HCMC opplever et ekstremt press av immigranter fra landet og nå for alvor beg-ynner å føle bivirkningene av urbaniseringen.

Urban development central zone

Urban development corridor

Ecological urban development zones

>

28


GRØNT LANDSKAP FORSVINNER

29

Byens vekst de siste 35 årene har spredt seg ut over rismarkene og tidligere våtområder, og fortrengt det åpne land. ,�I¡OJH�3DUN�DQG�*UHHQHU\�2IÀFH�VRP�OLJJHU�XQGHU�+&0&�'HSDUWPHQW�RI�7UDQVSRUW��KDU�GHW�WRWDOH�DUHDO�DY�JU¡QQH�områder i HCMC blitt halvert til 535 hektar i løpet av de siste 11 årene.

30

INFORMALE BEBYGGELSER OPPSTÅR OG BLIR SENERE FORTRENGT


31

Hvor mange mennesker som lever i informale bosetninger eller som uregistrerte immigranter i HCMC, vet ingen. Det anslås at opp til 1/3 av byens innbyggere består av arbeidsimmigranter som ikke har råd til å bosette seg formelt i byen. Myndighetene har registrert 70 000 husholdninger som er bosatt i hva innbyggerne kaller “Nha o &KXRWµ��URWWHKXOO��KYRU�ÁHVWHSDUWHQ�DY�GHP�OLJJHU�Sn�NDQWHQ�DY�E\HQV�HOYHV\VWHPHU��2YHU��DY�E\HQV�EHIRONQ-ing lever under svært prekære forhold

32


INFRASTRUKTUEN OPPTAR STADIG MER PLASS

33

I takt med byens vekst og økt levestandard forandres også måten å bevege seg rundt i den på. Hvor det IRU��nU�VLGHQ�YDU�V\NOHU�VRP�GRPLQHUWH�E\ELOGHW��HU�GHW�L�GDJ�VFRRWHUH�RJ�VWDGLJ�ÁHUH�ELOHU�VRP�RSSWDU�JDWHURPPHW��6WLOOHVWnHQGH�WUDÀNNSURSSHU�HU�HQ�GHO�DY�KYHUGDJHQ��RJ�HQHVWH�µO¡VQLQJµ�Sn�RQGHW�YLUNHU�WLO�n�Y UH�ÁHUH�YHLHU��VW¡UUH�YHLHU��EHGUH�YHLHU��0HG�XQQWDN�DY�HW�OLWH�EHQ\WWHW�EXVVWLOEXG��KDU�E\HQ�LQJHQ�NROOHNWLY�transport.

34


BYGNINGSTYPOLOGIEN FORANDRES

35

HCMC tradisjonelle tubehouses ((chinese shop houses), kjennetegnes ved deres kommer-sielle stueplan, ekstremt smale front fasade ( ca. 3 m.) og naturlige begrensinger i dybde ( og høyde, hvor 3-5 etasjer utgjør gjennomsnittet. Liksom byens levn fra kolonitiden, i form av store, franske villaer med en detaljert ornamentikk og menneskelig skala, blir tubehousene erstattet med høye punkthus og boligkomplekser.

36

KONTRASTER I LEVEMÅTE OG LEVEVEI


37

Den økonomiske veksten har økt levestandarden, men også har medført større sosiale forskjel-ler i form av inntekt, utdannelse, familiestørrelse, konsummønstre og et hittil ukjent hierarkisk klassesamfunn.

38


KONTRASTER I SKALA

39

nytt og gammelt, fattig og rik, høyt og lavt – kontrastene lever og bygger ennå side om side i HCMC.

40


HCMC vekst har enorme konsekvenser i den store skala, men hvordan påvirker det livet i gatenivå? Bivirkningene kan oppsummeres i tre tema og deres konsekvenser for det fremtidige hverdagsliv i HCMC undersøkes med utgangspunkt i mangelen på

...KARAKTERISTIKA

...PLASS

...REKREATIVE MULIGHETER

41

VERDEN I BYEN

42

DET INFORMALE LAG

En informal økonomi preger gatebildet i HCMC , hvor over halvparten av byens befolkning har sin levevei av å selge varer og utføre ytelser uten å bli beskattet, registrert eller at de inngår i landets GNP. De sørger bla. byens avfallssystem, produserer og selger alt som tenkes kan. Det informale inntar et hvert lite “hull” i planleggingen – også fysisk, og forblir der, inntil det jages videre. Dets positive effekt på bylivet, i form av uformelle, midlertidige møtesteder, sysselsetting og bebyggelser med en intim skala, anerkjennes ikke – den betraktes som et tegn på underutvikling og er av økonomer dømt til å forsvinne i takt med landets økonomiske vekst.

KARAKTERISTIKA

Mobil bedrift

43

Den informale sektor preger bybildet

De mange cafeéne krever lite plass og har en høy mobilitet

44

45

46

DEN FYSISKE STRUKTUREN

Seoul blir betegnet som en by med kollektiv Alzhei-mer, (Young-ha, 2008: s.69) og kanskje er HCMC også i ferd med å miste sitt minne. I dens pågående WUDQVIRUPDVMRQ�KDU�E\HQ�LNNH�WLG�WLO�n�GHÀQHUH�NXOWXU-arven sin, og karakteristiske bygninger blir erstattet av polerte fasader. Dagens tubehus og smale smug skaper en tett by med varierte gateforløp og intime byrom hvor en semi-private sone ikke eksisterer - her er det enten helt lukket eller åpent.

KARAKTERISTIKA

modernism in architcture was an international movement. The politics of the global city today is even more international. Jet set architects invited to global cities transplant their designs without considerration for locality, and replicate similar forms worldwide. The strange familarity of global cities demonstrates the irony that while postmodern architecture pretends to cel-ebrate diversity, it actually promotes uniformity.( Brenner, 2006: s 285)

47

Dagens tubehus struktur i HCMC

Luftfoto av nybyggerområde Phu My Hung, Distrikt 7

48

Tetthet i antall mennesker pr. kvadratkilometer ( i hele 1000)

0 - 10

10 - 20

10 -20

20 - 30

40 - 50

Tetthet i antall mennesker pr. kvadratkilometer ( i hele 1000)

Med en 500 % økning i grunnprisene siden 1990 er utnyttelsesgraden i HCMC enorm. I de tettest befolka områdene av byen bor det opptil 50 000 mennesker for hver kvadratkilometer, det tilsvarer 50 mennesker på 1 m2. Til sammenligning har verdens tettest befolkede by Dhaka, Bangladesh 45 000/ km2 (2006) i gjennomsnitt, mens Man-hattan i New York har ca. 70 000 innbyggere pr. kvadratkilometer. Enhver kvadratmeter i HCMC blir utnyttet av parkerte scootere, et midlertidig gatekjøkken, informale bosetninger osv. Med få unntak er alt offentlig rom i de sentrale distriktene JMHQQRPJDQJ�HOOHU�WUDÀNNURP��

BEFOLKNINGSTETTHET

PLASS

1 m2

Høyre: Befolkningstettheten kommer til uttrykk i bystrukturen

Befolkningstettheten i de tettest befolkede områdene av HCMC

49

50

PLASS

PRIVATISERING AV DET OFFENTLIGE ROM

Den økonomiske veksten og de følgende utenlandske investeringene gjør at former og romlige elementer som tidligere har vært ukjente i en vietnamesisk kontekst skyter opp. Ute i nybygger områdene blir det anlagt gated communities med tilhørende, lukkede parkområder. I den indre bykjerne gir dette seg utslag i mer globalt orienterte consumption spaces omkran-set av internasjonale hoteller, supermarkeder, restau-ranter, butikkjeder og høye kontorbygninger med en inngangssone som er lukket for offentligheten.

formal tubehus struktur

informal tubehus struktur

punktbebyggelse med lukket inngangssone

51

Kontraster oppstår i møtene mellom fysisk struktur, sosiale lag og nye levemåter

52

53

54

VERDEN I BYEN

“visitors are required to behave a cultural and civilized lifestyle at public places: Proper wear, all activites should be healthy, ensure public order and in line with morality, social and traditional practices”.

(park regulations, phu my hung corporation)

PYNTELANDSKAPET - PARKEN

+&0&·V�SDUNHU�HU�SULP UW�UHSUHVHQWDVMRQVURP�

- de er pent anlagt og krever nitid pleie, og ligger i forbindelse med en bygning eller monumenter.

REKREATIVE MULIGHETER

I løpet av byens eksplosive vekst de siste 35 årene har det ikke blitt anlagt noen større grønne, rekreative områder i de sentrale delene av byen. I tillegg har op-prinnelig avsatte friarealer blitt bebygd. Over 30 % av gatene i de urbane distriktene er uten et eneste tre, fordi de er så smale at det hverken er plass til trær eller fortau. Som eksempel har distriktet Go Vap 0,04 % offentlige grønne områder. WHO anbefaler at alle store byer bør ha et grøntareal på 8 m2 pr person. I de urbane distriktene av HCMC er dette tallet nede på 0,7 m2 pr. person. Er alle distrikter innregnet, er tallet på 1,6 m2. Byen har et mål om å nå 5 m2 pr person LQQHQ��RJ�VOLN�Q UPH�VHJ�:+2·V�DQEHIDOLQJ�

I midten av de nyanlagte bulevardene og infrastruk-turelle knutepunktene oppstår en type landskap, hvis SULP UH�IXQNVMRQ�HU�WLONQ\WWD�WUDÀNNHQ��VRP�HQ�EDU-riere og visuell pynt.

PYNTELANDSKAPET - VEIBEPLANTNING

55

Parkarbeidere klipper gresset for hånd i ett av nybygger områdene i Distrikt 7

Områdene under infrastrukturen signaliserer forskjønnelse fremfor bruk.

56

57

58

VANNET

HCMC ligger i et elvedelta og vannet er en stor del av byens landskap og identitet, sett ovenfra. I gatenivå er elveløpene byens bakside og fungerer som en åpen kloakk og søppeldynge. Noen få nybyggerom-råder benytter seg av vannets rekreative potensiale, dog som en del av pyntelandskapet.

REKREATIVE MULIGHETER

9DQQHW�KDU�IXQJHUHU�L�GDJ�EnGH�VRP�WUDÀNNnUH��PDWIDW�RJ�NORDNN��SHU�LGDJ�HQ��GHOW�UROOH�L�E\HQ��LQIUDVWUXNWXU��ÀVNH�RJ�DYIDOOVMDNW�

59

Selv om vannet i HCMC er svært forurenset av kloakk og fabrikkutslipp, er det fortsatt en ressurs for mange av dyens beboere.

Hele HCMC er bygd i et elvedelta, hvor Distrikt 2, det lavest liggende våtområdet fortsatt er uberørt.

60

HCMC vekst forsterker dens mangel på plass, karakteriska og rekreative muligheter og mest av alt, bidrar den til økte ulikheter og forringer vilkårene for hverdagslivet. I en skisse til ny vedtekt for bærekraftig byut-vikling etter UN-HABITAT (FNs Human Settlements Program) 33. samling i Nairobi april 2011 understrekes viktigheten av det offentlige rom og dets innvirkning på våres livskvalitet. Begrepet bærekraftig byutvikling utvides til mer enn reduksjoner av Co2 utslipp, det handler også om at vår alles rett og tilgang til byen UHÁHNWHUHV�JMHQQRP�JRGH��RIIHQWOLJH�E\URP��

61

3HUVRQV�KDYH�WKH�ULJKW�WR�ÀQG�LQ�WKH�FLW\�WKH�QHFHVVDU\�conditions for their political, economic, cultural, social, and ecological realization.

�6XVWDLQDEOH�XUEDQ�GHYHORSPHQW��7KH�ULJKW�DQG�DFFHVV�WR�WKH�FLW\�UHÁHFWHG�LQ�TXDOLW\�urban public spaces.

Skisse til ny vedtekt for bærekraftig byutvikling etter UN-HABITAT (FNs Human Settlements Program) 33. samling i Nairobi april 2011

62

Asger Jorn i et foredrag til Arkitektforeningen i Silkeborg, 1946.

”Lad os ikke begynde med at fastlægge rammer! Lad os begynde med det som skal indrammes! Lad os genskabe den men-neskelige tilværelse, og lad rammen elastisk følge med udviklingen i denne tilværelses manifestationer, så livet kan præge rammen, i stedet for at rammen tvinger og former livet. Dette er en højtidelig og in-dtrængende opfordring hertil”

63

Le Corbusier , La Ville radieuse (The Radiant City)1935. Sky Garden, Distrikt 7 HCMC 2003

Den pågående omdannelse av HCMC gir, som vi ser det, kun få muligheter til å tilegne seg byen og byrommet. Den utvikling og økonomiske vekst som HCMC gjennomgår i dag, ligner hva Europa opplevde fra 1950 og fremover. Byene bød på ar-EHLGVSODVVHQH��GHW�YDU�DNXWW�EHKRY�IRU�ÁHUH�EROLJHU��

større infrastruktur og veier. Byene ble planlagt utfra funksjonalismens idealer, hvor bil og bane skulle være bindeledd mellom segregerte områder for bolig, arbeid, handel og forlystelser. Prosjektets teo-retiske avsett tar således utgangspunkt i kritikken mot den sonedelte by og modernismens byplanleg-ging i etterkrigs Europa.

Situasjonismen oppsto i på slutten av 50tallets Paris som en avantgarde bevegelse, som med kunsten og hverdagserfaringen som redskap, ville omvende samfunnets kapitalistiske dagsorden. I følge Situas-jonistene hadde kapitalen fått øve en nær fullsten-dig dominans på den vestlige kulturen, og redusert

mennesket til tilskuere i et «skuespillsamfunn» - uten mulighet til å gripe inn i og endre sin egen virkelighet. ((La Société du spectacle, Guy Debord 1967). Asger Jorn (1914-1973) omtolket f.eks. Le &RUEXVLHUV��´KRXVH�DV�D�PDFKLQH�IRU�OLYLQJ·�WLO�HW�

“house as a machine for expression”. Situasjonis-tene reagerte på den funksjonsoppdelte byplanleg-gingen som medførte ensformighet og disiplin, og formulerte en ny tilgang til byens sosiale rom. Det YDU�EHKRY�IRU�ÁHNVLEOH�E\URP�RJ�HQ�DUNLWHNWXU��VRP�

NXQQH�PRGLÀVHUHV�RJ�KHOW�HOOHU�GHOYLV�RPGDQQHV�L�

henhold til beboerens behov. I våres prosjekt er situ-asjonistenes tanker fortsatt relevante fordi det inne-bærer en integrert måte å tenke transformasjon på. Man tar utgangspunkt i de eksisterende verdiene, sosiale relasjonene og omvender dem med deres egne midler – gjennom deres egen hverdagslige arkitektur og levde rom.

64

TEORETISK AVSETT

...Rhythms are the music of the city, a picture that listens to itself.

No camera...can show these rhythms. It requires equally attentive eyes and ears, a head and a memory and a heart.

(Lefebvre, 2004: s. 36)

'HQ�IUDQVNH�VRVLRORJHQ�RJ�ÀORVRI�+HQUL�/HIHEYUH�

(1901-1991) viderefører og utvider situasjon-istenes tanker. Han skiller mellom byen og det urbane. Byen er en historisk konstruksjon som knytter seg til det fysiske sted og gjenstander, mens det urbane er en erfaring som bygger på opplevelsen av det bymessige. En sonedelt og segregert by er derfor uheldig for det levde liv. (Juul | Frost Arkitekter, 2009: s. 28) I 1968 introduserer Lefebvre frasen The Right To The City som en idé og et slagord i boken Le Droit à OD�9LOOH��/HIHEYUH�VNULYHU��WKURXJK�WKHVH�VSHFLÀF�

needs lives and survives a fundamental desire of which play, sexuality, physical activities such as sport, creative activity, art, and knowledge are particular expressions and movements, which can more or less overcome the fragmentary division of tasks. ( Lefebvre, 2006: s.147)

Prosjektet er inspirert av Lefebvre i forhold til å be-trakte det urbane som en prosess bestående av et PDQJIROG�DY�U\WPHU��HW�Á\WHQGH�RJ�OHYHQGH�IHQRPHQ�

som aktiveres gjennom byboerens opplevelse og bruk av byen. I boken Rhythmanalysis - Space, Time and Everyday Life fra 1992 analyserer Lefe-bvre byens mangfoldighet av både biologiske og sosiale rytmer, og samspillet mellom rom og tid for forståelsen av hverdagslivet. . Lefebvre skriver at hans rytmeanalyser:..it gives itself the objective, amongst others, of VHSHUDWLQJ�DV�OLWWOH�DV�SRVVLEOH�WKH�VFLHQWLÀF�IURP�WKH�

poetic (Lefebvre, 2004: s. 87) Videre beskriver han at skal man merke byens rytme ”One has to let go, give in and abandon oneself to its duration” (Lefeb-vre, 1996: s. 219). Mer enn våres rasjonelle analyser og fornuft, så taler en metode som tar utgangpunkt i byens rytmer til det sanselige, intuitive og opplevde – dimensjoner en by i hastig utvikling ikke tar seg tid til å føle på.

65

��ERGLHV��DOLYH�DQG�KXPDQ��ZDONLQJ��IHHW��SHGHVWUL-ans, alone, groups, crowds, stretching out, hurried carryings, nonchalant meanderings, encounters, see and meet each other, looking, going home, leaving home, appearance of faces in windows, also dogs)��GDLO\�UK\WKPV��UXVK�KRXUV��ODWH�HYHQLQJ��QLJKWV��

dawn, schedules, times with prohibition, regulated time; preparing food, sleeping);��JHVWXUHV��KDQG�LQ�KDQG��ZDYLQJ�KDQGV��PHVVDJHV�

not being signs, - conventions, ways of being, chew-ing and eating e.g. gum, sandwich, hot-dog; manner-isms, habits);��PRYHPHQW�DQG�WUDIÀF��SHGHVWULDQV��FDUV��WUDIÀF�

OLJKWV��ÁRZV��FRPLQJV�DQG�JRLQJV��SDVVHUV�E\��VWRS-ping, drifting)��H[FKDQJHV�RI�DOO�NLQGV��PDWHULDO�DQG�QRQPDWHULDO��

objects and words, signs and products);��VRXQGV��WRQJXH��VSHHFK��QRLVHV��YRLFHV��PXP-blings, rumours, cries, calls, words, silence, different languages)��VXGGHQ�HYHQWV��DFFLGHQW��H[SORVLRQ��ÀUH�HQJLQH��

��IHVWLYLW\��RSHQLQJ��DGYHQWXUH��JDPHV��DJLWDWLRQ��

The extra-daily (dancing, singing, making music)��ULWXDO

��UK\WKP�RI�PRRGV��FDOP��PHODQFKROLF��VDGQHVV��

VHDVRQV��WUHHV��ÁRZHUV��ODZQV��SODQWDWLRQV��OHDYHV��

seeds, fruit; spring, autumn, winter; the time of each being);��ZHDWKHU��GRZQSRXU��

��EXLOW�HQYLURQPHQW�DQG�XUEDQ�IXQFWLRQV��VWUHHWV��

junctions, avenues, houses, facades, monuments, places, squares, courtyards, gardens - including their ageing; doors, windows, balconies, terraces, fountains, (little) bistros and shops, shop windows, workshops, markets, attics; meeting places, scene settings, spontaneous popular theatre; closed and enclosed; public and private, outside/intimate; room, apartment; areas; palaces, churches; steps and stairs)��OLJKW�DQG�GDUNQHVV

��FRORXUV��JUH\��PXOWLFRORXUHG��ZKLWH��JUHHQ�

��VPHOOV��VWLQN�RI�IXPHV�

��WKH�SUHVHQW�DEVHQW��PRQH\�DQG�LWV�FLUFXLWV��WKH�

omnipresent State, logic, division of labour, leisure as product, opacity and horizons, obstacles and perspectives);��ZKDW�RQH�KLGHV��VKRZV�JRHV�WR�VHH�RXWVLGH

��WKH�WLGH��DQG�ZDYHV

��$PHULFDQLVDWLRQ�

(http://homepage.mac.com/bogronlund/get2net/Lefebvre_Rhyth-

manaslyses.html)

66

A

Avgrensning

AVGRENSNING AV DET GRENSELØSEHvordan kan man avgrense i en by i uhemmet vekst? Har byen en urban kjerne i hverdagslivet, eller oppleves den uendelig? Over hele verden er gjen-nomsnittlig hastighet for gående 5 km/t. I Bangkok er gjennomsnittlig hastighet i bil eller på motorsykkel 7 km/t (Marling, 2005: s.15) Disse tallene kan være gjeldene for HCMC i dag, i morgen eller om år. Mest sannsynlig, så vil innbyggerne ha deres hverdagsliv (hjem, arbeid, skole, fritidsaktiviteter) innenfor 1 times kjørsel/ gange. Dette er prosjektets felt i den gener-LVNH�E\��HW�EHJUHS�5HP�.RROKDDV�I¡UVW�GHÀQHUWH�VRP�

”The Generic City is the vity liberated from the captiv-ity of center, from the straitjacket of odentity. The Generic City breaks with the destructive cycle of GHSHQGHQF\��LW�LV�QRWKLQK�EXW�D�UHÁHFWLRQ�RI�SUHVHQW�need and present ability. It is a city without history. It is big enough for everybody. It is easy. It do not need maintenance. If it gets to small it just expands. If it gets old it just self-destructs and renews. It is equally H[FLWLQJ�²�RU�XQH[FLWLQJ�²�HYHU\ZKHUH��,W�LV�µVXSHUÀ-cial” – like a Hollywood studio lot, it can produce a new identity every Monday morning”.

( Koolhaas, 1998: s. 1250)

UNDERSØKELSESFELT

SENTRUM AV HVERDAGSLIVETSirkelens sentrum er indivduell, så for prosjektet vi har valgt å sette nålen ved Ben Than Marked, som i dag fungerer som en hektisk markedplass-markedsplass og transporthub. Innenfor en 3,5 NP�UDGLXV�KHUIUD��ÀQQHV�HQ�GLYHUVLWHW�VRP�NDQ�

representere HCMC.

67

TILFELDIGHETSPRINSIPPFor å synliggjøre at urbane emner i form av hverd-agslivets rytmer ikke lar seg avlese med tradisjonelle planleggings-metoder, innføres et tilfeldighetsprinsipp. Dette sikrer en grad av temporalitet og tilfeldighet i det videre arbeide med stedene, og en bevissthet om det globale perspektiv (bivirkningene av speed: mangelen på karakteristika, plass, rekreative muligheter), i sam-menheng med en lokal sensitivitet.

13 bønner kastes tilfeldig innenfor prosjektets felt i HCMC og analyseres deretter utifrautfra hvilke rytmer de inngår i det overordnede, fysiske bilde av byen. De stedene som ikke kan relateres til prosjektets hovedtema (mangelen på karakteristika, plass, rekreative muli-gheter), fravelges.

x 13

68

skisser

��PLQXWWV�ÀOP�

1 minutts lydopptak

1 foto

EN DAG, NI STEDER

69

12

3

45

6

7

8

9

1 dag, 9 steder

70

En samlet mapping utføres i gatenivå på 9 steder i løpet av en dag i HCMC, hvor et fast register-ingsmatrix gir et sammenligningsgrunnlag. Her vektlegges særlig opplevelsen av stedene og deres atmosfære, som vi forsøker å fange på video. Stedene navngis utfra deres karakteristika.

EN DAG, NI STEDER

REGISTRERING

71

72

Mellomrommet i Distrikt 2 ligger som en grønn øy øst for Saigon elven. Fremtidens masterplan for området er klar, hvor dagens sporadiske klynger av informale bebyggelser og ellers utilgjengelige, grønne våtområder skal trans-IRUPHUHV�WLO�E\HQV�Q\H�ÀQDQVGLVWULNW�LQQHQ��

år. Dette oppleves også i gatenivå, hvor store deler av den bygningsstrukturen er grunnet med jorden i en bestemt orden – fremtidens veinett er på vei. Det føles som alt er her på nåde, her er ingen permanens - alt står i et mellomrom, både fysisk og psykisk.

Aktuelle problemstillinger; det offentlige roms rolle i en overgangsperiode.

1. MELLOMROMMET

det fysiske mellomrom

Farger: Rødlig terracotta mur, grålige murrester, rester av franske kolonifarger.

1

73

mellomrom

statiske vers. dynamisk

lav bebygglse

mellomrommene inntas midlertidig av selgere og brukes til oppbevaring

WUDÀNN�VW¡\HQ�YDU�MHYQ��PHQ�PHG�PXOLJKHW�WLO�n�WUHNNH�VHJ�tilbake + mellomrommene leder vekk noe av lyden

QnU�PDQ�K¡UHU�NXQ�O\GNOLSSHW�YLUNHU�WUDÀNNHQ�mer tilstedeværende enn vi opplevde den.

k

p

veien

s

kameraet står stillepersonen står stille

ÀOPLQJ�

video 1 min. stillbilder

lydklipp 1 min.

74

2. LANDSBYEN I BYEN

Landsbyen i byen ligger ved elvebredden i Distrikt 2 og er kun tilgjengelig til fots. Området preges av mindre, sporadiske klynger av informale bebyggelse, sam-menkoblet av små stier i mellom vill natur og utilgjengelige våtområder. Vi over-raskes av et ”byliv” blant det grønne, og den umiddelbare nærhet stedet har til sentrum av Distrikt 1. Stedet og livet her har sin helt egne døgnrytme knyttet til restaurantbåtene som seiler på Saigon om NYHOGHQ��KYRU�GH�ÁHVWH�L�RPUnGHW�DUEHLGHU�

og bor. På dagtid er dette deres venterom og sosiale møtested.

Aktuelle problemstillinger; det rekreative potensiale i Distrikt 2 er kun en del av arbeiderne på restaurantbåtenes hverd-agsliv, og er ubenyttet og utilgjengelig for resten av byens beboere.

det grønne kontra downtowns nye signal bygg

Farger: Det grønne, vannets brune farge, jordfarget bebyggelse, grå betong platåer fra gammel bebyggelse.

2

75

motordur fra resturantbåtene som ligger på svai tett ved kanten.

ÀOPLQJ�

personen står stille kameraet dreies 360 grader.

menneskesnakk hanegal hund som gjør

naturen

informal bebyggelse

spor: nivå/platåer

vannkanten

samlingspunkt

pagoda

p

k


lydklipp 1 min.

76

3. DEN LAGDELTE BY

Highwayen nord-øst i byen utgjør en av de større innfartsårene til HCMC sentrum. Rundt den opplev-es en både en sosial og fysisk lagdeling av byen. Vannet og de dårligste blikk-skurene er nederst, informal bebyggelse og små smug i gatenivå, tradis-jonelle tubehouses i nivå med hovedveien, mens eksklusive boligkomplekser markerer highwayens høyeste punkter og troner over byen. I alle lag eksisterer et hverdagsliv, men det er få relasjoner og fysiske koblingspunkt mellom de, og bevegelse på tvers virker vanskelig.

Aktuelle problemstillinger; infrastrukturen i byen blir mer plasskrevende, den bidrar til en fysisk og sosial lagdeling av byen. Det skaper behov tverrgående forbindelser for å understøtte relasjonen mellom menneskene i de ulike lagene.

det lagdelte

3

Farger: Røde og hvite kantsten, grå toner infrastruktur.

77

bevegelsen i lagene

støy - jevn motordur

DOOH�DQGUH�O\GHU�GUXNQHU�L�WUDÀNNHQ

utslag ved store kjøretøy.


lydklipp 1 min.

bro med 8 felt

MHYQ�WUDÀNN��OLWH�RSSKROGingen kontakt vertikalt

avskilt av pyntelandskapet

trekroner i øyenhøyde

k p

s

veien


ÀOPLQJ�

78

4.DEN VERTIKALE BY

Den Vertikale By ligger i ett av byens større, nyutviklede områder syd i Distrikt 7. Stedet har vært en byggegrunn de siste 7 årene, hvor dets utvikling mot ferdig form har akselerert i løpet av 2010. Høyhusene er en del av et kompleks som vil fungere som en by i byen, med navnet “Sunshine City” - en av mange engelske titler VRP�SU\GHU�+&0&·V�Q\H�EHE\JJHOVH��,�IRUKROG�

til standard-tiden for nybyggeri i HCMC, skiller stedet seg ut med en langsom utviklingspros-ess. I gatenivå føles det ferdigutbygde veinettet malplassert, og de spredte tubehousene står en-VRPPH�Sn�GHQ�HQRUPH�ÁDWHQ��+HU�HU�ÀQQHV�LNNH�

skygge og mennesker unntatt arbeidsmaurene høyt oppe i betongkonstruksjonene.

Aktuelle problemstillinger; byen mangler plass, kan slike områder ha rolle i en “under construc-tion” fase.

ÁDWHQ�NRQWUD�YHUWLNDOH�PDUN¡UHU��EHE\JJHOVHQ�

Farger: Bebyggelsen - duse jordfarver, GHQ�JU¡QQ�EUXQQVYLGGH�ÁDWH�RJ�KLJK-risene - betong grå.

4

79

gress som svaier i brisen

kran som dreier

hamring WXQJ�WUDÀNN�

bris


Lydbildet er relativt monotont og stille bortsett fra en jevn støy fra bygningsarbeidet.


lydklipp 1 min.

k p

s

nord/øst

80

5. LEKEROMMET

Hvor vi forventet noe så sjeldent som ett overskuddslandskap i den sør-østlige delen av HCMC ble vi overrasket av en barneskole med et tilhørende inngjerdet uteareal. I løpet av 5 måneder var skolen oppført, og den fungerer således som et eksempel på hvor hurtig utviklin-gen går – og at intet kan planlegges via satel-littfotos. Utenfor skolen oppstår en åpen plass hvor foreldrene venter i skyggen av et gammelt, stort tre. Plassen omkranses av små utekafeer og skolen har tydelig en positiv effekt på stedets rytme og atmosfære.

Aktuelle problemstillinger; stedet er åpenlyst en del av hverdagslivet på dagtid, gjelder dette også når skolen er lukket?

torvet foran skolen - treet fungerer som skygge og samlingspunkt

Farger: Skolens fargerike elementer i en sterkere utgave av kolonifargene, grå asfalt ÁDWHQ�RJ�GHW�JU¡QQH�WUHHW��

5

81

k p

s

ÀOPLQJ�

nord/vest

personen står stille kameraet holdes i samme posisjon

klokken var ca. 15.30 da vi opplevde stedet og alle foreldrene kom på på scooter for å hente barna sine.

barnelatter, lek og snakk

WUDÀNN�

treet som stedets senter


lydklipp 1 min.

82

6. KULTURMØTER

Kulturmøter karakteriserer downtown, det formelle sentrum av byen og kjernen i Distrikt 1. Her står og lever nytt og gammelt side om side. En av de få små smug som fortsatt er tilbake i området er nærmeste nabo til byens stolthet : Signalbygget Biotexo Financial Tower, som, HQQ�Vn�OHQJH��HU�+&0&·V�K¡\HVWH�E\JQLQJ��2S-plevelsen av kontraster mellom ny og gammel tradisjon er også tydelige i bylivet. Dresskledde ÀQDQVPHGDUEHLGHUH�V¡NHU�QHG�IUD�K¡\KXVHQH�

og ut i de trange bakgatene til lunsj, hvor de sitter på små plaststoler langs gaten. Her ser-veres den tradisjonelle og billige nudelsuppen, phô, fra små informale og mobile matboder.

Aktuelle problemstillinger; er det mulig å sikre plass til dette intime gatelivet også i fremtidens by?

formelle møter det uformelle - kulturmøter

Farger: Fargeglade krakker og grå slipsdyr. Fransk koloni farger og granit, stål og glass.

6

83

ÀOPLQJ�

p

sk

personen står stille kameraet dreies vertikalt 180 grader

menneskesnakk motorsykler

kontrasten nytt / gammelt

lydklipp 1 min.


84

7. AVLUKKET ROM

Midt i ett ubestemmelig mellomstadium mel-lom tette tubehouses, franske kolonivillaer og sentrumskjernens høyhus ligger små smug, som lokale snarveier og rom lukket fra omverdenen. Opplevelsen av å gå langs med lukkede gjerder, porter og monotone fasader, indikerer hvordan den fremtidige bebyggelsen lukker seg vekk fra gatelivet. Vi kan høre et byliv bak murene, men kan ikke se eller delta i det. Aktuelle problemstillinger; klimaet gir en unik mulighet til å bruke gaterommene som daglig-stue, da det i de tradisjonelle tubehusene er trangt om plassen. Dette gjør enhver bevege-lse gjennom byen til en sanselig opplevelse av lukter, lyder og møter med mennesker. Vil disse kvalitetene videreføres i den fremtidige by?

Farger: Glass og granitt kontra det franske koloni fargespekteret

7

85

ÀOPLQJ�


p

k

tilstengte murer

motorsykler

“usynelige” stemmer

lydklipp 1 min.


86

8. TOGSTASJONEN

Saigon Train Station ligger nord-øst i byen og inngår VDPPHQ�PHG�Á\SODVVHQ�RJ�EXVVWDVMRQHQ�VRP�HW�

nasjonalt knutepunkt. Stasjonen består av en enorm DVIDOW�ÁDWH�PHG�HQ�VWDVMRQVE\JQLQJ�VRP�HU�LQQJMHU-det med høye murer og piggtråd for å holde informal bebyggelse på avstand. På tross av sitt store beslag av areal, har stasjonen kun en funksjonell linje ut av byen med 6- 7 daglige avganger. Inne på stasjons-plassen er kantene beplantet med trær, hvor ven-tende trekker ut til skyggen - vi estimerer at kun 20% av stasjonens samlede areal blir benyttet. På grunn av det regjeringen betegner som “requirements of XUEDQ�SODQQLQJµ�HU�GHW�SODQHU�RP�n�Á\WWH�VWDVMRQHQ�WLO�

utkanten av HCMC.

Aktuelle problemstillinger; i en by med akutt plass-mangel føles det absurd å oppleve en så stor ube-nyttet plass som pga. sin tydelige funksjonsinndeling ikke er en del av hverdagslivet. Kan den inngå i E\HQV�U\WPHU�YHG�ÁHUEUXN"�+YD�HU�RPUnGHWV�SRWHQVL-ale hvis stasjons-funksjonen opphører?

)DUJHU��*Un�DVIDOWÁDWH��PDUN¡UHU�LQQGHOLQJHU�røde og hvite kantsten, grønne trerekker

8

87

ÀOPLQJ�


pk

DY��RJ�SnVWLJQLQJV�WUDÀNN�

DY��RJ�SnVWLJQLQJV�WUDÀNN�

ventende “taxi”

café og lagerbygning


lydklipp 1 min.

88

9. DET RELIGIØSE ROM

Det religiøse rom utgjøres av alle kirkene og pagodene som ligger langs med elveløpet Thi Nghe Channel nord-vest i HCMC. Elven op-pleves som et pusterom i byen, og på tross av søppelet og stanken av kloakk fungerer den som et rekreativt forløp i hverdagslivet for nabolaget. Alle de forskjellige trosretningene som om-kranser området innvirker på dets atmosfære, og gir en særlig rytme i både lyd og fargebilde. Flertallet av byens elveforløp er i ferd med å bli sanert for informale bebyggelser og rør lagt for å gi plass til ny infrastruktur, mens Thi Nghe Chan-nel står markert som grønn i byens fremtidige masterplan.

Aktuelle problemstillinger; byen står ved en skil-levei i forhold til vannets rolle i den fremtidige by, kan det religiøse rom tydeliggjøre dets rekrea-tive potensiale?

bildet fra en av de mange pagodaene. buddhisme og katolisme er hovereligionen i landet

Farger: Pagodaen sennepsgule bygninger og munkenes orange bekledning, de franske koloni farger, elvens grå/brune farge og den sporadiske grønne beplantningen.

9

89

ÀOPLQJ�


p

k

lydbildet preges av lavmælte stemmer, sildrende vann og barnelatter

XWVODJHQH�HU�VSRUDGLVN�VDNWHJnHQGH�VFRRWHU�WUDÀNN�

tid med familie, naboer og venner foregår på gaten

de religøse rommene smitter av på hele områdetes atmosfære og lydbilde.

det orange og grønne fargespekteret fra pago-daen er adoptert i bybildet andre steder langs elveløpet.


lydklipp 1 min.

90

EXTRACTS - PLOTTING

1

45

7

mangelen på..

karakteristika plass rekreative muligheter

mangelen på..


2

9

Opplevelsene i gatenivå sammenlignes med de foregående analysene av stedene. Basert på de opplevde rytmer og intuitive potensialer vi erfarer, innsettes stedene i nye sammenhenger i forhold til temaene; mangelen på karakteristika, plass, rekrea-tive muligheter.

91

1

3

6

8

mangelen på..


Tre steder står endelig som representanter for det globale perspektiv i sammenheng med en lokal sensitivitet. Vi oppsøker stedene igjen og lar oss rive med av deres rytmer; strukturens rytme ved bevegelse gjennom forskjellige romforløp, kontrasteme i hastighetene i den lagdelte by, og døgnets og rommets skifter i det religiøse rom.

karakteristika

rekreative muligheter

plass

92

sosiale lag fysiske lag

170m

M

XS

XL

AVLUKKET ROM

Hvordan påvirker utviklingen av HCMC rytmene i dens bygningsstruk-

DEN LAGDELTE BY

Hvordan påvirker den begynnende lagdeling av byen dens rytmer og bevegelse?

RYTMER

93

24h

rytme >bruk, døgn

ØV

ØV

DET RELIGIØSE ROM

Hvordan innvirker døgnets skifte på rommet?

94

Hvordan påvirker utviklingen av HCMC rytmene i dens bygningsstruktur? En av de mest karakteristiske rytmene i HCMC er den romlige fornemmelsen av de tette, kon-trastfylte fasadene på tubehusene, som med sin helt egen logikk nærmest lager en livlig, fysisk melodi. Videoen illustrerer skalaspringene og den romlige opplevelsen av å bevege seg gjennom tre forskjellige bygningstrukturer. Gjennom disse synliggjøres HCMC overordnede utviklingsrytme og hvordan dette påvirker bylivet.

I den tette by (Xsmall), oppleves et forløp som en reise i lyder, lukter og personlige møter. I kontrast til denne rytmen beveger vi oss gjennom det lukkede rom (M), hvor dets strukturelle mellom-stadie mellom tett, åpen by og privat boligområde gir følelsen av en monoton murrekke – i dur. Her er et byliv, vi kan høre det – men ikke se det.

“I am an citizen in Ho Chi Minh. I feel they change everyday”

Yen Tang, Sales Executive, Khang Minh Real Estate Corporation

KARAKTERISTIKADET LUKKEDE ROM RYTMER I STRUKTUR

Som et eksempel på fremtidig utvikling står et Q\E\JJHURPUnGH��;/��PHG�VHSDUHUW�ELOWUDÀNN�RJ�

JnHQGH��YHOGHÀQHUWH�RIIHQWOLJH�URP�RJ�PHJHW�

private domener. Bevegelsen og rytmene i denne strukuren oppleves som en taktfast marsj ut i evigheten – overvåket av sikkerthetsvakter og hundrevis av høyhusenes små, sorte vindusøyne.

95

6WLOOELOGHU�IUD�ÀOPHQ�

96

opplevd struktur faktisk struktur

FARGER

STRUKTUR

ANALYSE

statisk mur

franske koloni fargerPXUHOHPHQWHU��ÁDWHU�DY�IDUJHU

BEVEGELSE

mur /barrierer

snevrer inn

97

you hear people..

..but you don´t see them

Opplevd lydbildet på stedet. Man registrer auditativt ett liv bak murene men opplever det ikke rent visuelt.

LYD

bougainvillea

98

KONSEPT

struktur bevegelse

Rytmene i bevegelsen gjennom strukturen

- mur vegger, retnings bestemmende

beplantning

Trær: Skygge, intimt, romdannende

Byens karakteristika er dens tette, livlige bygning-struktur som skaper intime møtesteder, opplev-elsesrike forløp og fornemmelsen av et yrende byliv. Det lukkede rom har ikke disse kvalitetene, PHQ�NDQ�WLOE\�QRH�DQQHW��+HU�HU�VWLOOH��RJ�WUDÀNNHQ�

som suser forbi på bulevardene for enden gaten føles uendelig langt vekk. Rommet er ikke bare en snarvei i byen, det har et potensiale som et indre pusterom i forhold til byens hektiske ytre.

Hysj – kan du høre menneskene? De er tilstede her inne, men du kan ikke se de. Ved å ta utgangspunkt i denne opplevelsen av skjulte lyder og byens karakteristika av opplevelsesrike forløp, utvider forslaget gaterommet til et indre, lokalurbant pusterom.

99

Dagens forløp og bevegelses mønster gjennom strukturen. Rytmen i bevegelsen gjennom strukturen preges av e

Som passerende oppfatter man audiativt et liv på området i form av latter, stemmer og musikk. Men de høye murene gjør at man rent visuelt ikke er endel av dette

Ved å åpne opp strukturen får man tilgang til den bakomliggende labyrinten av små romligheter

Det karakteristiske gjemte, labyrinten åpnes opp, overskuddsrommene tilgjengeliggjøresog skaper nye bevegelsesmønstre i strukturen

Rommene bearbeides,elementer basert på områdets eksisterende rytmer tilføres, byens kulisser forandrer seg, noen romligheter består andre erstattes av nye lokal urbane rom

> bougainvillea: fargespillet på området, rosa, grønt, skygge

Lydbildet : Rommene i strukturen gis ett grus underlag.skjulte lyder, hører menneskenes bevegelse og tilstedeværelse i labyrinten

beplantning

100

PLASS DEN LAGDELTE BYBEVEGELSE

“One should be careful with the demands of higher income groups in developing country cities - they are powerful, and they rarely use the city! For them, the city is only a space one crosses while going by car from one private space to another. From home to the RIÀFH��WR�WKH�PDOO��WR�WKH�FOXE��WKH\�RQO\�FDUH�DERXW�the roads. They can go for months without setting foot on the sidewalk. Their concerns are limited to a FLW\�ZLWK�OLWWOH�FULPH�DQG�QR�WUDIÀF�MDPV��0RUH�URDGV��better roads, bigger roads, faster roads..”

Enrique Penelosa, tidligere borgermester i Bogata, Colombia.

STED: DET RELIGIØSE ROM TEMA: DET GRØNNE

Hvordan påvirker den begynnende lagdeling av byen dens rytmer og bevegelse? Filmen illustrerer kontrastene ved å bevege seg i lagene, kontra det opphold og byliv som fortsatt forsøker å ta plass under, i, rundt og over, infras-trukturen. Det blir også åpenbart hvordan det er få koblingspunkter og relasjoner mellom lagene, både fysisk og sosialt.

101

102

ANALYSE

FARGER

LAGDELT STRUTUR

BEVEGELSE

elvenivå_nhaa o chuot (rat holes) informal bebyggelse

ekslusive highrisegatenivå_tubehousebyggelse

kontraster og opplevelser av fart

det mekaniske

mennesket

103

LYD

Mulige koblingspunkter

Et fremtidsscenrio Området i dag

vinden som rasler i bladene

ÀOWUHUWH�PHNDQLVNH�O\GHU�

104

taxi holdeplass

Q\H�RJ�ÁHUH�WYHUUJnHQGH�IRUELQGHOVHV�OLQMHU

utvidelse av rommet

Utsiktspunktet - byens rytmer og skifter i lys, farger iscenesettes med bearbeidning av kanten

Golf anlegg

Iscenesettelse av møter mellom lag og hastighetene i dem.

105

360 grader

observasjon og iscenesettelse av hastigheter

LVFHQHVHWWHOVH�DY�O\V�UHÁHNVMRQHQH�VRP�YLVHU�VHJ�L�betongelementene under broa - en abstraksjon og kobling av lagene og hastighetene i et vannspeil.

Det sanslige og performative rom - en RSSOHYHOVH�DY�URPOLJKHWHQ�L�ÁHUH�ODJ��platformene utvides i antall, intimitet og skala

360 grader

En by med plassmangel og store, sosiale forskjeller, har etter vår mening ikke råd til å avsette plass alene til infrastruktur som segreger dens befolkning og hin-drer bevegelsen i gatenivå. Stedet under highwayen er i utgangspunktet programmert til å kun utgjøre et grønt pyntelandskap for de kjørende i høy hasti-ghet. Dets rytmer i de forskjellige lag viser at det har andre potensialer – rommet taler, nokså uvitende, til kroppen og sansene. Store kampesteiner som mest sannsynlig kun er tenkt som utsmykning benyttes til å klatre på. Nede ved elvebredden kan man føle brisen fra Saigon elven og nyte den beste utsikten til HCMC skyline. Oppe ved rundkjøringen oppstår en nesten sugerende kraft hvor man trekkes i inn byens evige VWU¡P�DY�WUDÀNNO\V��9HG�n�WD�XWJDQJSXQNW�L�GHQQH�

sanselige opplevelsen, iscenesetter forslaget de for-skjellige bevegelsene og hastighetene, så stedet kan inntas og bli et urbant rom for hverdagslivet.

106

REKREATIVE RELIGIØSE ROM DØGN

“Gospel, Buddism and Vietnam-ese lifstyle in harmony.”

Dominque, katolsk prest ved Thi Nghe Channel

Hvordan innvirker døgnets skifte på rommet? Det UHOLJL¡VH�URP�LQQHKDU�HQ�ÁHNVLELOLWHW�RJ�SRU¡VLWHW�

som gjør at det inngår i hverdagslivets rytmer til nesten alle av døgnets tider. Når solen står opp, utfører eldre sine yogaøvelser langs elvekanten. Små, midlertidige kafeer med røde plaststoler dukker opp på fortauene. Klokka 8 om morgenen, hører vi lyden av et gospelkor og presten taler fra

kirken. Senere, blir lydbildet erstattet av mer frem-mede lyder av trommer og bjeller fra pagodene. Ved middagstid har alle kafeene og menneskene fors-vunnet. Varmen er slående og kun støy fra scootere forstyrrer stillheten. Og så, like plutselig som alt fors-vant kommer lydene og scenen tilbake. Kafeer, folk, mosjonister og barn som leker. Yngre par møtes for å nyte solnedgangen, kvelden blir til natt og rommet er tomt igjen.

107

108

FARGER

STRUKUR

vannet rekreativt potensial

vannet

ubenyttet elvebredd

“skralde” kant

baksiden

gjerdet

avstengt ned mot vannet

fargespillet i den sydlige pagoda

kirken og den sydligst beliggende pagodaen åpener opp og henv-ender seg til området , mens de to andre religiøse rommene lukker seg om seg selv og verken gir eller tar noe fra området

på den 900 meter lange elvebreddenligger det 4 religiøse rom - 1 kirker og 3 pagodaer

pagoda

pagoda

kirke

ANALYSE

> vannkanten

109

> vannkanten

BEVEGELSE (BRUK)

07.00-10/11.00

11.00-15.00

15.00/16.00-22.00

EW

05.30-07.00

24h

frokost

siesta

middag, venner, familie, kjærester

trening > eldre

05.4518.00

trening >ungdom

gjennomfart

skole arbeid

lunsj

“smitteffekt”

LYD

byggegrunn

> musikk, lavmelt,stille, ro , vann som sildrer (pagodaen)

området er endel av ett større nettverk av religiøse rom

110

06.00

05.00

07.00

08.00

09.00

10.00

11.00

12.00

13.00

14.00

15.00

16.00

17.00

18.00

19.00

20.00

21.00

22.00

KONSEPT

kontakt med vannet

nye forbindelser

111

06.00

05.00

07.00

08.00

09.00

10.00

11.00

12.00

13.00

14.00

15.00

16.00

17.00

18.00

19.00

20.00

21.00

22.00

Midt i, men likevel som i en annen verden bugter Thi Nghe Channel gjennom byen. Langs med vannk-anten oppstår en egen atmosfære, her våkner byen til live i sitt eget tempo mest resten suser avsted oppe på broene. Her er som tiden står stille, nesten umerkelig opptar rommet døgnets skifter og endrer kontinuerlig karakter. De få metrene fra bebyg-gelse til vannkant på hver side av elven rommer et mangfold av særlige steder for enkeltmennesker, de inngår i et unikt sampill av omskiftelige rytmer, religiøse tradisjoner og sanselige opplevelser. Ved å ta utgangspunkt i dette samspillet, understøtter forslaget de eksisterende rytmene på stedet gjen-nom å addere romligheter, tilføre nye fysiske forbin-delser og synliggjøre vannets rolle i skapelsen av den unike, rekreative atmosfære.

kontakt med vannet

adaptive romelementer

112

ET SAMLET HELE

113

Til sammen kan forslagene til konkrete intervensjoner på stedene inngå som elementer i en strategi som tilgodeser det offentlige roms betydning for enkeltmen-nesket i en by på speed, som en del av et prosessuelt nettverk av karakteristiske, rekreative, urbane offentlige rom. I kontrast til HCMC fremtidige grønne masterplan som kun markerer de formelle parkene og represen-tasjonsrom som dens offentlige rom, tar prosjektets optikk utgangspunkt i byens potensialer i gatenivå for å utpeke dens muligheter. Dette gir en plan som tilgode-ser byens prosess, og samtidig er rotfestet i dens rytme og historie.

114

REFLEKSJON

115

Det globale perspektiv, lokale konsekvens og en tilfeldighetsfaktorProsjektet streber etter å synliggjøre den globale urbaniseringens konsekvenser gjennom historier fra gatenivå og hverdagslivet. Dette er et forhold ÀOPHQH�&LWLHV�RQ�6SHHG�IRUPnU�n�IRUPLGOH��RJ�GLVVH�

inspirerte prosjektet til å utprøve en global problem-stilling ned i gatenivå med en arkitektonisk og plan-leggingsmessig optikk. Undersøkelsene av HCMC som et eksempel på en by på speed resulterte i tre utvalgte mangler i byen og et altoverskyggende avsett; mangelen på karakteristika, mangelen på plass, mangelen på rekreative muligheter og en nedgradering av alles rett til byen og det offentlige rom. Dette er symptomer som kan tilskrives enhver by på speed, og prosjektet blir således først lokalt i arbeidet med de fysiske nedslag. For å utprøve tanken om et hvert steds potensiale og at hverd-agslivets rytmer ikke lar seg avlese ovenfra, in-nføres en tilfeldighetsfaktor i utvelgelsen av steder. Dens holdbarhet bekreftes gjennom opplevelsene i gatenivå.

Hjerte kontra hjerne; den lokale sanselighet og det analytiske Våres fysiske tilstedeværelse i HCMC og opplevel-ser av stedene, har vært avgjørende for det me-todiske arbeidet og de endelige designparameter. Etterfølgende har prosjektet trukket på en vek-selvirkning av det sanselige og intuitive vi opplevde i gateplan, sammen med det med overordnede analytiske bilde vi dannet oss før avreise.

Det er våres overbevisning at man oppnår en bredere forståelse for stedet ved denne parallelle tilgangen. Den er nødvendig å kunne oppfatte et utsnitt av mangfoldet i stedets rytmer og ane deres skjulte orden i den urbane virkelighet.

Avbildning av rytmerProsjektet utforsker og utprøver hvordan usynlige prosesser kan synliggjøres og om en ellers dyna-misk dimensjon som rytmer kan avbildes. I denne SURVHVVHQ�KDU�ÀOP�Y UW�HW�YLNWLJ�PHGLD��RJ�I\VLVNH�

PRGHOOHU�KDU�VLGHQ�VXSSOHUW�ÀOPHQH�L�EHDUEHLGLQJHQ�

av hverdagslivets rytmer som grunnlag for urbane rom.

Det adaptive som strategi og byens rytmer som designparameter Prosjektet bruker ikke begrepet adaptivt i forlengelse av midlertidighet i byutviklingen som vi kjenner her hjemmefra (events, aktiviteter, hurtige iscenesettel-VHU�DY�URP�µPHQV�YL�YHQWHUµ�XQGHU�ÀQDQVNULVHQ��

Til det har HCMC en alt for høy frekvens, og en hurtig iscenesettelse av rom vil reduseres til ennå en Á\NWLJ�GHO�DY�GHQV�VSHHG�UXV��'HW�XQGHUV¡NHU�KYLONH�

bestanddeler et rom med en slik adaptiv karakter, at det opptar dagens rytmer og hverdagsliv, består av. Prosjektet hevder således at ved å både strategisk og fysisk utvikle byens rom som adaptive, vil disse inngå som en del av den kollektive erindring i byens prosessuelle, fremtidige utvikling.

116

PERSPEKTIVERING

117

Hva er arkitektens rolle i utviklingen av fremtidige byer – når våres viktigste oppgave er å understøtte det eksisterende liv? Og hvordan kan vi nå utover å gjøre det autentiske til det estetiske?

Arbeidet med HCMC og dens rytmer har lært oss at det urbane lever i både det som ikke er planlagt, midlertidig og på steder vi tradisjonelt aldri ville tenkt på. Våres oppgave er således å avlese prosesser, begivenheter og mulighetsbetingelser i rom. Våres verktøyer skal kunne strukturere en utviklingspros-ess, men bør samtidig utvise en åpenhet som kan oppfange de irrasjonelle, uventede og komplekse fenomener som nettopp kan være essensen til en designprosess som understøtter og skaper levende byrom.

Da FN og Brundtland-rapporten “Vår felles framtid” i 1987 for første gang satte ord på hvordan miljø,økonomi og sosial utvikling er sammenknyttet med begrepet bærekraftig utvikling var det med fokus på det globale perspektiv og lokale konsekvens. Våres behov skal dekkes uten at dette svekkergrunnlaget for fremtidige generasjoners behov. I 2011 inndras også det offentlige rom som en del av en bærekraftig byutvikling - de er avgjørende for våres livskvalitet. Uansett om vi bor i Molde eller Mumbai – det er ute, i rommene mellom husene, at vi møter mennesker annerledes enn oss selv, at våres kultur er fundert. Det er her vårt hverdagsliv leves.

Byen i verden, verden i byen er et forslag til hvordan vi som fremtidige arkitekter kan avlese, for-stå og formgi, i en kontekst hvor forandring synes å være eneste konstans. I løpet av våres arbeidsliv vil sannsynligvis en stor del av den økonomiske veksten foregå i Asia. Danske arkitekter vender blikket østover, hovedsakelig for å tegne signal-bygg. Vi håper at masterprosjektet og studiereisene vil være en start av en, for oss, lengere reise for å kunne bidra til arkitektonisk kvalitet og nye verktøy i forståelsen av rommet mellom disse husene.

Med enkeltmennesket i fokus og et perspektiv i gatenivå forsøker prosjektet å synliggjøre at utfordringen med å skape trygge, levende og bæredyktige byer foregår i den minste skala - det handler om hvor du og jeg møtes. I løpet av pros-HVVHQ�KDU�YL�ÁHUH�JDQJHU�VSXUW�RVV�VHOY�RP�YL�NDQ�

tillate oss å snakke om kvaliteten av det offentlige rom i en by hvor store deler av befolkningen lever under basale boligforhold, uten kloakk, infrastruktur og strøm, med massive sosiale og klimamessige utfordringer. Våres svar er ja. Hvis innbyggerne for-skanser seg, som følge av at det felles rom trenges vekk av private interesser og egennyttige hensyn – forsvinner samfunnets sammenhengende kraft og dermed dets mulighet til å utvikle seg. ( Juul | Frost Arkitekter, 1999: s. 7)

118

REFERANSER/ LITTERATURLISTE

119

BØKER

Aecom (ed): Asia Beyond Growth, Urbanization in the Worlds Fastest-changing Continent. Thames & Hudson, 2010

Brillembourg, Alfredo, Kristin Feireiss og Hubert Klumpner: Informal City, Caracas Case. Prestel, 2005

Brenner, Niel og Roger Kiel (ed): The Global Cities Reader. Routledge, 2006

Juul | Frost Arkitekter: Byens Rum 1 - Det fremmede i det kendte. Arkitekturforlaget, 2008

Juul | Frost Arkitekter: Byens Rum 2 - Det kendte i det fremmede. Fonden til udgivelse av Arkitekturtidsskrift, 2009

Lefebvre, Henri: Rhythmanalysis. Space, time and every-day life. Continuum, 2004

Lefebvre, Henri, Eleonore Kofman og Elizabeth Lebas (ed): Writing on Cities. Blackwell, 1996

Marling, Gitte: Bangkok Songlines. Spaces, Territories, Mobility. Department of Architecture & Design Aalborg University, 2005

Mars, Neville og Adrian Hornsby: The Chinese Dream, a society under construction. 010 Publishers, 2008

Neuhaus, Fabian: Cycles in Urban Environments, Ivesti-gating Temporal Rhythms. Lambert, 2010

McDonough, Tom (ed): Guy Debord and the Situationist International. An October book, 2004

Ruby, Ilka og Andreas (ed): Urban Transformations. Ruby Press, 2008

ARTIKLER Koolhaas, Rem: The Generic City, Guide, 1994fra S,M,L,XL, 1998 Kvorning, Jens: Byen i verden - verden i byen, fra Arkitekten Vol. 111. Nr.12, 2009

Young-ha, Kim: 6(28/�&ROOHFWLYH�$O]KHLPHU·V��fra Growing Cities, Topos nr. 64, 2008

LINKS http://www.michael-waibel.de/Trialog_89_2_2006_Artikel_Waibel.pdfWaibel, Michael: The Production of Urban Space in 9LHWQDP·V�0HWURSROLV�LQ�WKH�FRXUVH�RI�7UDQVLWLRQ�

Internationalization, Polarization and Newly Emerg-ing Lifestyles in Vietnamese Society, 2006

http://www.wpro.who.int/vietnam :+2�5HSUHVHQWDWLYH�2IÀFH�L�9LHWQDP� http://www.unchs.org/downloads/docs/9771_1_593694.pdf UN HABITAT Draft resolution on sustainable urban development through access to quality urban public spaces

http://homepage.mac.com/bogronlund/get2net/Lefe-bvre_Rhythmanaslyses.html Bo Grönlund (ed): /HIHEYUH·V�5K\WKPDQDO\VLV

http://www.vietnewsonline.vn/News/Society/Environ-ment/10561/HCMC-loses-half-greenery-area-within-a-decade.htm HCMC grønne områder

120

CV

Kandidatforløp

E 2010: Institut II - By og Landskab. Pusterom i HCMC, Vietnam. Samarbeid med Lise A. Breivik.Veileder Christina Kvisthøj

F 2010: Praksis, Hotel Pro Forma, ved Kirsten Dehlholm. Utstillingsarkitekt til Undercover, Det kgl. Bibliotek og Vannværker, Randers Kunstmuseum.

E 2009: Institut II - By og Landskab. A new way, waterfront development in Buffalo, NY. Veiledere Jakob S. Christensen & Jan Y. Tanaka

F 2009 : Bachelor ved Institut I – Arkitektur og Æstetik, Arkitektskolen Århus

Erhverserfaring

2010 - Gehl Architects, studentmedarbeider: webansvarlig www.nordiccitynetwork.com; Public life, public space rapporter i bla. Hobart, Australia og Kina.

2008 - 2010 Liw Planning, ved Lisbeth Westergaard, studentmedarbeider: Jellingstenene; Bulowskolen, København samarbeid med CEBRA; Vestra Dockan, Malmø, samarbeid med Henning Larsen Architects; Stenløse Torv; Viborg Rådhus, samarbeid med Henning Larsen Architects; Blue Note, Musiktorvet Amager, sa-marbeid med Adept og Gehl Architects; Mediaspace, samarbeide med 3XN, Gehl Arkitekter.

Konkuranser

2010 Kiss Awake, Idekonkuranse om Åndalsnes sjøfront. Samarbeid med Lise Anette Breivik


121

CV

Kandidatforløp

E 2010: Institut II - By og Landskab. Pusterom i HCMC, Vietnam. Samarbeid med Kjersti Bjerke Hagen. Veileder Christina Kvisthøj

F 2010: Praksis, Chora architecture and urbanism, ved Raoul Bunschoten. Workshop Green Enterprise District London City Hall; utstilling Stadt und Energie Düsseldorf Tyskland; utstilling Xiamen Expo Xiamen Kina; masterplan Zhengzhou Kina; research publikasjon Taiwan Strait Atlas; utstilling Flux S Eindhoven Neder-land; pre-work utstilling Guggenheim New York City 2013.

E 2009: Institut II - The productive landscape, landscape and riverside development in Buffalo, NY. Veiledere Jakob S. Christensen & Jan Y. Tanaka

F 2009 : Bachelor ved Institut I – Arkitektur og Æstetik, Arkitektskolen Århus

Konkuranser

2010 Kiss Awake, Idekonkuranse om Åndalsnes sjøfront. Samarbeid med Kjersti Bjerke Hagen.

Lise Anette Breivik

Byen i verden, verden i byenAdaptive byrom i en foranderlig kontekst

Sammenfattende redegjørelse

Kjersti Bjerke Hagen og Lise Anette Breivik.

Arkitektskolen Aarhus

Institut for By og Landskab

Juni 2011


Lise Anette Breivik

Byen i verden, verden i byen. Adaptive byrom

i en foranderlig kontekst

forside breivik hagen.indd 1 03.06.11 07.21

Documents

Byen i verden, verden i byen