32
Postabonnement B Returadresse: Byggenytt, Postboks 5023 Majorstuen, 0301 Oslo NORWEGIAN BUILDING NEWS Maridalsveien 73 P.boks 5023 Majorstuen 0301 Oslo Anlegg Bygg Offshore Transport og lagring Ressurs/Miljø Fylkesrapporter Industri NR. 5 2011 56. ÅRG. Prosjektleverandøren spør oss – vi kan Medlem av H-Partner AS Telefon: 62 83 19 20 www.byggenytt.no Byggenytt 56 år Perforerte plater til de fleste formål RMIG AS www.rmig.com RMIG AS, Lillevarskogen 14, 3160 Stokke Telefon: 33 33 66 66 • Telefax: 33 33 66 70 E-post: [email protected] Innhold: • Kilden Teater- og Konserthus. Sidene 2 – 17. • Baker Hughes fase 1 og 2. Sidene 18 – 21: • Rica Bakklandet Hotel. Sidene 22 – 25: • Nye Vakåsvei 14 i Asker. Sidene 26 – 27: • Margarinfabrikken barnehage byggetrinn 2. Sidene 28 – 31: • Flere prosjektbilder side 32. Foto: Byggenytt Kilden Teater- og Konserthus

Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Byggenytt - etablert 1955 - er en landsdekkende og uavhengig nyhetsavis for byggebransjen.

Citation preview

Page 1: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

Po

stabo

nnement B

Returad

resse: Byg

genytt, P

ostb

oks 5023 M

ajorstuen, 0301 O

slo

NORWEGIANBUILDING NEWSMaridalsveien 73P.boks 5023 Majorstuen0301 Oslo

• Anlegg • Bygg • Offshore • Transport og lagring• Ressurs/Miljø • Fylkesrapporter • Industri

NR.

5 2011

56. ÅRG.

Prosjektleverandørenspør oss – vi kan

Medlem av H-Partner ASTelefon: 62 83 19 20

www.byggenytt.no Byggenytt 56 år

Perforerte plater til de fleste formål

RMIG ASwww.rmig.com

RMIG AS, Lillevarskogen 14, 3160 StokkeTelefon: 33 33 66 66 • Telefax: 33 33 66 70

E-post: [email protected]

Innhold:

• Kilden Teater- og Konserthus. Sidene 2 – 17.

• Baker Hughes fase 1 og 2. Sidene 18 – 21:

• Rica Bakklandet Hotel. Sidene 22 – 25:

• Nye Vakåsvei 14 i Asker. Sidene 26 – 27:

• Margarinfabrikken barnehage byggetrinn 2. Sidene 28 – 31:

• Flere prosjektbilder side 32. Foto: Byggenytt

Kilden Teater- og Konserthus

Page 2: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

2 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Multiconsults forretningsområder: BYGG OG EIENDOM • INDUSTRI • OLJE OG GASSSAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR • ENERGI • MILJØ OG NATURRESSURSER

Vi har vært rådgivere i:– Byggeteknikk– Brannteknikk– Geofag og miljø– Vei og trafikk– FDVU– Konsekvensutredning

Konsertsalen er, med sine 1185 seter, et akustisk rom i toppklasse. Ved hjelp av det siste innen aku­stikkteknologi kan konsertsalen huse alt fra rocke konserter til de store symfoniske opp­levelsene. Her har Kristiansand Symfoniorkester sitt faste tilholds­sted.

Foto:Byggenytt

Teater­ og Operasalen sett fra den nedsenkbare or­kestergraven.

Alle bilder i boksen: Byggenytt

Sjøutsikt mot innseilingen til Kristiansand havn. Bild­et under: Innvendig har bygget et klart skille i mate­rialbruken. Her braker det løs med farger og bearbei­dete materialer.

AF Gruppen Norge AS er hovedentreprenør

afgruppen.no

Nyskapende teknikker innen elementproduksjon ble brukt for å realisere bølgeveggen til Kilden Teater- og Konserthus.

AF Gruppen Norge AS • www.afgruppen.no • Telefon 22 89 11 00

Vi er stolte over å ha løst den utfordrende oppgaven med å bygge Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand.AF Gruppen satser på Sørlandet ogetablerer nå AF Bygg Sør.

Foto: Byggenytt

Page 3: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 3

Rådgiver VVS-teknikk

Sweco Norge ASFornebuveien 11, 1327 Lysaker • Telefon 67 12 80 00 • Faks 67 12 58 40

www.sweco.no

Rådgiver i elektroteknikk

COWI AS • Grenseveien 88, 0605 OsloTelefon 02 694

www.cowi.no

Rådgivere i akustikk

Brekke & Strand Akustikk ASPostboks 1024 Hoff, 0218 Oslo

Telefon 24 12 64 40 • www.bs-akustikk.no

Vi utreder lydforholdene, hjelper deg med kravsetting og prosjektering, veileder deg i konstruksjons- og

materialvalg og til sist utfører vi etterkontroll av lyd-forholdene. Fokus på bygg, samferdsel og industri.

Stikningsarbeidenesamt oppmålingen

er utført av

Kilden Teater- og KonserthusAv

sivilarkitekt MNAL Erik Sandsmark,SMS arkitekter AS

ALA Architects LTD (Helsinki) i prosjekt­samarbeid med SMS arkitekter AS (Kristiansand)

En stor levende foldet trefla­te som «skiller virkelighe­ten fra fantasien» var finske ALA Architects hovedgrep da de vant den internasjona­le arkitektkonkurransen om nytt teater – og konserthus i Kristiansand i 2004/2005. «Bygget er preget av et stor­slått og originalt grep, og

bygget er preget av en helt særegen skjønnhet» skrev juryen i sin begrunnelse for valget av dette konseptet i konkurranse med andre 92 forslag.

Kulturbygget har fått navnet Kilden og det spesielle med bygget er at det skal være både et konserthus og teater. Kil­den blir hjemmebanen til Ag­der Teater, Kristiansand Sym­foniorkester og Opera Sør, i et spennende felleskapsprosjekt ingen har prøvd før.

Til gjennomføringen av kon­kurranseutkastet har ALA architects inngått et prosjekt­samarbeid med SMS arkitek­ter i Kristiansand.

Alle hovedprinsipper i kon­kurransekonseptet kanskje med unntak av en innvendig produksjonsgate, er beholdt gjennom den bearbeiding av konseptet som har vært nød­vendig for å holde vedtatte budsjett.

Bygget har et bruttoareal på ca. 20.000 m2 og er effektivt disponert med publikums­foajéen mot sjøen i vest og servicefunksjoner mot øst. Mellom disse sonene lig­ger det i alt 4 saler beregnet for publikum i tillegg til to mindre prøvesaler for tea­ter og dans. Publikumsfoa­jéen spenner over hele fasa­den langs kaia og adkomsten for publikum er også fra den­ne siden.

Arkitekturens kjerne er må­ten konsert­, teater­ og multi­funksjonelle haller er organi­sert på. Hallene er organisert i henhold til funksjon, med servicearealer som tillater felles produksjonsutstyr å betjene alle saler effektivt og uten forstyrrelser.

Konsertsalen er, med sine 1185 seter, et akustisk rom i toppklasse. Ved hjelp av det siste innen akustisk teknolo­gi kan konsertsalen huse alt fra rockekonserter til de sto­re symfoniske opplevelsene. Her har Kristiansand Symfo­niorkester sitt faste tilholds­sted.

Teater­ og Operasalen har 700 seter og nedsenkbar or­kestergrav. Her kan publi­kum oppleve både teater, musikaler og opera – egen­produserte så vel som gjes­tende forestillinger.

Multisalen har mange unike muligheter til plassering av pu­blikum. Med et uttrekkbart amfi med 230 seter kan den være en klassisk blackbox­scene. Uten seter er det plass til ulike vari­anter av forestillinger og konser­ter som krever et flatt gulv.

Intimsalen er den minste sa­len i Kilden, og har plass til 150 seter. Dette er en black­box, med muligheter for va­riasjon av publikums­ og sce­neoppsett.

Bygget er kledd med sorte­lokserte aluminiums kasset­ter bygget ut fra fasaden i et sikksakk mønster. Disse står i skarp kontrast til den orga­niske «bølgeveggen» i eik, som kanskje er byggets mest innovative element med hen­syn til produksjonsmetode. Bruken av lokal eik var en programforutsetning som en historisk referanse til eikeek­sporten fra Sørlandet til kon­tinentet.

Eikeveggen er produsert som prefabrikkerte elementer. Ba­sert på arkitektens modell har AF gruppens underentrepre­nør Trebyggeriet, ved hjelp av

tysk ekspertise, modellert opp produksjonsunderlag for den 3600 m2 store bølgeveggen.

Den organiske «bølgeveggen» i eik, som kanskje er byg-gets mest innovative element med hensyn til produksjons-metode.

Foto: Byggenytt

fortsettelse neste side

Eikeveggen er produsert som prefabrikkerte elementer. Ba-sert på arkitek-tens modell har AF gruppens un-derentreprenør Trebyggeriet, ved hjelp av tysk ek-spertise, model-lert opp produk-sjonsunderlag for den 3600 m2 store bølge veggen.

Foto:Byggenytt

Leverandør av den totaleprosjekt- og byggeledelse forKilden Teater- og Konserthus

www.faveoprosjektledelse.no

Page 4: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

4 - BYGGENYTT NR. 5–2011

fortsettelse fra forrige side

Over 12.000 ulike eikebord er frest ut ved Risør båtbyg-geri, hvert med sitt unike nummer. De er montert på spant fra Sveits og kantebjel-ker fra Evje. Totalt 127 uli-ke elementer som varierer i størrelse fra 25 til 49 m2. Ele-mentene er transport sjøveien på lekter, fra Risør til Kristi-ansand.

Innvendig har bygget et klart skille i materialbruken. På

utsiden av bølgeveggen er det brukt materialer som har na-turlig karakter som betong, skifer, eik og glass. På innsi-den, i det som er benevnt som fantasiverden, braker det løs med farger og bearbeidede materialer.

Salene har fått forskjellig ka-rakter i materialbruken som både avspeiler akustiske krav, funksjon og den atmos-fære en har ønsket å skape. Konsertsalen har en sub-til materialsammensetning med parkett og veggpaneler

og balkongfronter i ask og et «klangkammer» i sort modu-lert fiberbetong. Teatersalen har balkongfronter og vegg-paneler i lakkert MDF.

Det er arkitektens ambisjon at bygget i tillegg til å opp-fylle sine funksjonskrav og-så skal fremstå som et lan-demerke – et kontrastfullt og spektakulært bygg som blir selve symbolet på Agders nye kulturelle tidsregning.

Alle rivearbeidene er utført av

Rive og Knuseservice ASBarstølveien 11, 4636 Kristiansand

Telefon 38 05 89 00 • Faks 38 05 89 01

www.riveogknuseservice.com

Vi har utført:300 stk. stålkjerner ∅100

med korrosjonsbeskyttelsepå til sammen 2.870 meter.

Løvåsmyra 4, 7072 Heimdal • Telefon 73 82 26 30 • Faks 73 82 26 35www.fas.no

Vi har levert betong-saging/kjerneboring og

kjemisk injeksjon på Kilden

Kristiansand Bygg ASIndustrigata 8 A, 4632 Kristiansand S

Telefon 90 20 37 97

www.kristiansandbygg.no

Anleggsleder Geir Prestegård (t. v.) og prosjektleder Hans Olav Omnes, AF Byg-gfornyelse, viser stolt fram modellen av Kilden Teater- og Konserthus på Silokaia på Odderøya. Arbeidene er så vidt påbegynt vinteren 2009. Hovedentreprisekontrakten som AF erobret, har en verdi på ca. 450 millioner kroner. Men det er ikke bare pen-gene Prestegård og Omnes gleder seg over. Kilden er et prestisjeprosjekt med stor P. AF-gutta er – allerede på tids punktet bildet ble tatt, hvor prosjektet ennå bare er en byggegrop – sikkert klar over at Kilden vil i de påfølgende 3 år fram til bygget blir tatt i bruk, være det mest synlige byggeprosjektet i hele regionen.

Bildet til høyre viser stålarbeider til pros-jektets juvel, bølgeveggen som alene har en prislapp på knappe 50 millioner kroner. Er den verdt det – se bildet til venstre.

Bildene i boksen: AF

Foto: Byggenytt

Page 5: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 5

Vi har utført alle metallfasader inkl. utlekting og alle beslag på Kilden

Warmbrodt Blikkenslager ASHestehaven, 4520 Sør Audnedal

Telefon 38 25 68 36 • Faks 38 25 68 14

www.warmbrodt.no

Kilden sett fra nord-øst. Bygget er kledd med sortelokserte aluminiumskassetter bygget ut fra fasaden i et sikksakk mønster.

Foto: Byggenytt

Murmester

Bardoff Hanssen & Sønn ASSkibåsen 24, 4636 Kristiansand

Telefon 958 79 000 • Faks 38 04 06 90

www.bardoffhanssen.no

Bildet over er fra 17. februar 2009. Grunnarbeidene er godt i gang. Bildet under er fra sommer 2009. Bygget begynner å ta form. Midt på bildet Teater-og Operasalen.

Foto: David Drangsland, byggherrens byggeleder

Byggeprosjektet i kveldsstemning – rene idyllen. Foto: AF

Page 6: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

6 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Byggimpuls har utført all brann- og lyd-tetting til Kilden, samt produsert og

levert akustiske veggelementeri fiberbetong til konsertsalen.

Byggimpuls AS • Telefon 40 00 33 10 • www.byggimpuls.no

Foto: Byggenytt

Kilden – akustisk prosjekteringAv Magne Skålevik,

RIA disiplinleder - seniorrådgiver akustikkBrekke & Strand Akustikk AS

Siden det hele startet i 2005, har det i den akustiske pro-sjekteringen vært lagt ned til-sammen 5 årsverk i planleg-gingen av Kilden. Da er ikke den elektroakustiske prosjek-teringen medregnet.

De viktigste målsetningene har vært ypperlig romakus-tikk for symfonisk musikk i Konsertsalen, optimal tale-tydelighet og reverberans i Teater- og Operasalen, akus-

tisk fleksibilitet og egnethet i Multisalen, akustisk gode prøverom, god lydisolasjon, og fravær av sjenerende støy.Med tanke på dagens vekt-legging av universell utfor-ming (UU) har man vært forutseende og tatt sikte på at alle oppholdsarealer har akustiske egenskaper som i minst mulig grad virker di-skriminerende på mennesker med hørselsrelaterte proble-mer som ofte blir forverret

av dårlig akustikk i offentlig tilgjengelige bygninger.

Målsetningene har medført mange interessante og utfor-drende deloppgaver: For å oppnå inntil 85-90 dB dif-feranse i lydnivå mellom de tre store salene og andre rom for musikk, måtte vi sørge for bygningsmessig separasjon, uten at bygget falt fra hver-andre. En vanntett bunnpla-te er gjennomgående under hele bygget og kunne poten-sielt sett medføre at bass-lyd smitter mellom salene. Derfor står alle salene kun punktopplagret på bunnpla-ta, på såkalte «spikes» – et

Ved nøye avstemt geometri får tale i Teater- og Operasalen klarhet og uanstrengt dy-namikk. Mange besøkende bemerker de karakteristiske lydspredende veggelemente-ne i de tre store salene. De har, ironisk nok, blitt som de er gjennom en en prosess der kostnadsbesparelser var en viktig drivkraft.

Foto: Byggenytt

ord vi har stjålet fra Hi-Fi-verdenen. For øvrig er sale-nes vegger og gulv isolert fra bunnplata med mineralull og fyllmasse. Alle dekkene i bygget forøvrig danner kon-tinuerlige horisontale skiver, adskilte med elastiske fuger fra salene, ved at de hviler på elastiske lagre på konsoller utenpå salsveggene.

Underveis har vi gitt ret-ningslinjer for utførelse, målt strukturlydoverføring for å kontrollere at fugene er i orden, og påpekt eventuel-le lydbroer. De har vært få. Prøverom for Kristiansand Symfoniorkester (KSO), fra små individuelle øverom til store gruppeprøverom, er bygget som boks-i-boks. De mange tekniske førings-veiene og gjennomføringe-ne er nøye planlagt og utført for å unngå utettheter i lyd-skillene, uønskede lydbroer eller støy fra rør. Cruiseski-pene som ligger ved Silokaia vil ved avgang tute og påfø-re taket over Konsertsalen og Teatersalen henholdsvis 100 og 105dB ved 125Hz! Dette har gjort lydisolerende tiltak nødvendige også på taket.

Alle foajéer har stor støybe-lastning fra folkemengdene før og etter forestilling, noe man selvfølgelig også måt-te regne med i Kilden. Med hardt gulv og hard glassvegg var det bare en mulig lydab-sorberende flate igjen, men den er til gjengjeld stor – Bølgeveggen. Spaltene mel-lom bordene skulle være smale nok til å «se tette ut», og samtidig brede nok til å slippe lyd gjennom til lydab-sorbentene bak. En sann ut-fordring og en klassisk opti-maliseringsoppgave. Et godt resultat kom fram etter 5 run-der med laboratorie-tester av ulike bølgevegg-kanditater.

Akustikken i Konsertsalen gjengir musikken med varme og fylde, samtidig som detal-jene bevares. Setene ble de-signet for å møte våre akus-tiske kriterier, og etter bare to runder i laboratorium i Sverige var det klart at målet var innen rekkevidde. Man-ge besøkende bemerker de

karakteristiske lydspredende veggelementene i de tre store salene. De har, ironisk nok, blitt som de er gjennom en en prosess der kostnadsbe-sparelser var en viktig driv-kraft.

Ved nøye avstemt geometri får tale i Teater- og Opera-salen klarhet og uanstrengt dynamikk. Under operafo-restillinger har vi arbeidet målrettet for delikat balanse mellom sang fra scenen og musikk gjennom utforming og akustisk behandling av grava. Selve salen har vi be-holdt så høy som mulig for å oppnå romvolum for naturlig god etterklang ved opera og musikkteater.

Ved hjelp av tepper og teksti-ler som trekkes opp og ned, eller til og fra sideveis, kan salene tilpasses ulike mu-sikksjangre. I alle fire salene blir det selvfølgelig topp for-hold for Kristiansand Sym-

foniorkester, Agder Teater og Opera Sør som jo skal bo i Kilden. Men også jazz, pop, rock, og andre sjangere vil få veltilpassede lydforhold.

Akustisk prosjektering drei-er seg ikke bare om å finne gode og av og til geniale løs-ninger, men om utholdenhet og tydelig kommunikasjon. De kritiske bygningsakustis-ke egenskapene i Kilden, så som salenes geometri, rom-menes høyde, byggets bære-system, og ikke minst – ma-terialbruk og overflater – har gjennom 6 år vært under uavlatelig press fra økono-mi og andre viktige hensyn. Da gjelder det å vite med seg selv hva som er helt nødven-dig og ikke. Og som det he-ter i et ordtak: Et godt akus-tisk krav kan ikke gjentas for ofte. Gratulerer til byggherren. Og til de kommende brukerne av Kilden: Slit’an med helsa.

Multisalen. Ved hjelp av tepper og tekstiler som trekkes opp og ned, eller til og fra side-veis, kan salene tilpasses ulike musikksjangre.

Foto: Byggenytt

Den storslåtte Konsertsalen. Foto: Byggenytt

Page 7: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 7

Telefon 38 15 30 10 • Faks 38 15 30 11www.biokjemi.no • www.norsk-trepleie.no

Vi har satt • over i-en på bølgeveggen

Bølgeveggen – fremtidsrettet industriutvikling

Tekst og bilder: prosjekteringsleder Sigbjørn Daasvatn, Trebyggeriet AS

Både de rette klimaveggene og bølgeveggen ble levert av Tre­byggeriet AS til hovedentre­prenør AF Gruppen ASA.

Trebyggeriet er en av pio­nerene innen digitalisert pro­duksjon av trebyggelementer i Norge. Selskapet har jobbet med å utvikle elementleveran­ser for små og store bygg siden 2003. Trebyggeriet tok ansva­ret for prosjektering og utførel­se av både bølgevegg og de ret­te klimaveggene for Kilden og har dermed levert alle utvendi­ge vegger foruten metall fasa­dekassettene til Kilden. Begge veggtyper representerer indus­triutvikling innen byggebran­sjen som vil påvirke hvordan arbeidet med å bygge blir ut­ført i framtida.

Trebyggeriet foreslo overfor AF Gruppen et nytt konsept for å løse den kompliserte og formidable oppgaven å pro­sjektere og levere bølgeveggen til Kilden. Det var tilsynela­tende en overveldende oppga­ve for en liten bedrift fra indre Agder, men oppgaven ble løst på et fremragende vis.

Trebyggeriet og AF Gruppen koordinerte alle byggedetaljer mot prosjekteringsgruppen til Kilden. Design to Production (DtP) fra Sveits sto for digitali­sering av krumme flater basert på arkitektens planlagte bøl­gevegg og eksporterte tegnin­ger og CNC maskineringsda­ta. SJB Kempter Fitze ivaretok strukturanalysen med input fra digital modell fra DtP.

Krumme limtrespanter kom fra Blumer & Lehmann i Sveits,

mens kantbjelker for elementer ble produsert ved Trebyggeriets fabrikk på Hornnes. Risør Tre­båtbyggeri freste ut alle de indi­viduelt forskjellige eikebordene på egen CNC maskin.

De to mest kritiske punkter i delprosjektet var om elemen­

ter ville passe sammen med boringer i stålkonstruksjo­nen prefabrikkert og mon­tert av Ruukki fra Finland, og om overgangene mellom ele­mentene ville bli fine eller se ujamne ut. Ruukki mottok ko­ordinatdata for boring av hull i stålbjelker for bolter til bøl­geveggselementer som skulle korrespondere med hull boret i kantbjelker ved Trebyggeriet. For overganger ble det planlagt justerbare detaljer som mulig­gjorde forskyvning av elemen­

ter for å regulere skjøtene etter montasjen.

Den 3600 m2 store eikeveg­gen ble prefabrikkert i 125 elementer i en produksjons­hall i Risør basert på koordi­natdata for krumme elemen­ter, elementtegninger og CNC prekutt. Risør Trebåtbyggeri og Trebyggeriet forente kref­ter og sammenstilte elementer i en felles produksjonshall ved Krana Industriområde i Risør. På dette vis fikk man kombi­nert erfaringer fra elementpro­duksjonen ved Hornnes med trebåtproduksjonen i Risør, og produktet viste seg å bli gren­sesprengende på flere vis. Ikke bare ble fremtidsrettede pro­duksjonsmetoder benyttet i al­le ledd for en komplisert, dob­beltkrum konstruksjon, men kvaliteten på sluttresultatet ble også langt over forventning.

I overflaten er over 100.000 skruehull dekket med tre­spunser som for et båtskrog. I sum representerer bølgeveggen en industriutvikling i frem­ste rekke i norsk og europeisk sammenheng.

Etter sluttført produksjon ble elementer grunnet størrel­sen fraktet sjøveien på lekter til Kristiansand og løftet inn under Kildens ståloverbygg. Elementer ble heist på plass i konstruksjonen ved hjelp av elektrotaljer og kran. Trans­port og løfteoperasjoner, samt alt montasjearbeid ble ivaretatt av Trebyggeriet.

Å planlegge og montere ele­menter med slike teknikker som ble benyttet, og med en slik ferdiggjøringsgrad, har ik­ke blitt utført tidligere. Derfor var også dette arbeidet et vel­lykket pionerarbeid ettersom alle elementer passet fint inn på stålkonstruksjonen. Etter montasje ble elementer justert inn for å få til jamne overgan­ger. Dette fungerte også fint. Til slutt ble overganger mel­lom elementer sluttført og veg­gen var installert.

Komponentnummere er frest inn i enden av hvert enkelt eikebord. Alle eikebordene har sitt unike nummer frest inn i nedre ende. Eikebordene ble levert av Risør Trebåt-byggeri.

Bildet viser krumme spanter som bearbeides av CNC maskin levert fra Blumer & Lehmann i Sveits.

Ferdigproduserte elementer lastes ombord på lekter for transport til Kristiansand. Elementer var for store til å transporteres langs landeveien, og derfor ble det leid en midlertidig produksjonshall for elementene i Risør. Her ble elementer skrudd sammen basert på CNC precut av alle komponenter fra Trebyggeriet, Blumer Lehmann og Risør Trebåtbyggeri.

Klargjøring for heising av elementer under Trebyggeriets motasjearbeider på Kilden.

Et utsnitt av datamodellen for bølgeveggens 125 element-er, laget av Design to Production. Stål- og betongkonstruk-sjon ble koblet sammen med trekonstruksjonen. Deretter ble data sendt fra «bølgeveggsmodell» til de ulike CNC maskiner ved Trebyggeriet, Blumer & Lehmann og Risør Trebåtbyggeri. 3D-modellen bidrar til å sikre at alle kom-ponenter passer fint sammen ved montasje.

Utsnitt av Bølgeveggen utenfor glassvegg i det sentrale området midt i vestfasaden.

Page 8: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

8 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Kjøita 42, Kristiansand STlf 38 12 08 20

www.dorteknikk.no

Dørteknikk er et produsentuavhengig konsulentfirma med spisskompetanse pådører, låser og beslag.Vi tilbyr tjenester innenfor dørmiljøet fra forprosjekt til ferdig bygg, blant annet

• Planlegging/forprosjektering• Detaljprosjektering• Komplett dør- og beslagsliste• Anbud/evaluering

• Produksjonsgrunnlag• Teknisk byggeledelse• Sluttoppgjør

DØRTEKNIKK AS

dørteknikk 06-11:ANNONSEMAL IN 17-06-11 12:30 Side 1

Vi gratulerer Kristiansand kommune med nytt teater- og konserthus.

Vi har utført altrenhold i byggeperioden.

Elite Service Partner AS • Lagmannsholmen 8, 4610 KristiansandTelefon 38 10 41 41 • Faks 38 10 41 40

www.elite.as

Foto: Byggenytt

Overflatebehandling av BølgeveggenAv administrerende direktør Rolf Leo Waage Nilsen

Biokjemi Norge AS Norsk Trepleie® kontaktet ALA Ar-chitects i Finland da det var bekreftet at de hadde vunnet arkitektkonkurransen i 2006. ALA fattet interesse for våre produkter, og at vi også kunne levere fargebehandling av tre-verk.

Vi eier også varemerket Norsk Trepleie som leverer en serie med trepleieprodukter for be-handling av interiør som mø-bler, vegger, tak og gulv. Siden vi også kunne behandle treverk slik at det får riktig brannklas-sifisering, var det enda mer in-teressant for arkitekten. Vi la-get over 100 forskjellige prøver av fargekombinasjoner som ALA kunne velge mellom. Ar-kitekten hadde et ønske om at eikebordene som skulle bru-kes, måtte ha en lik farge ut-vendig og innvendig, og at far-gen skulle bestå over lang tid.

Etter hvert kom vi fram til far-gen som ble akseptert av ALA og byggherre så seint som i 2010. det tok lang tid før far-gen var helt bestemt, men far-gen ble også fantastisk bra. Bølgeveggen slik den fremstår i dag, er unik både i utseende og form. Det er sagt at Biokje-mi Norge as Norsk Trepleie® satte prikken over i’en på Bøl-geveggen.

Det var en omstendelig prosess å finne frem til de forskjellige fargekombinasjonene, men utr-olig spennende å jobbe med, og det har vært et utfordrende pro-

sjekt for flere av partene som har arbeidet med dette.

Det var også beskrevet at Eike-bordene skulle ha brannklas-sifisering B s1 d0. Vårt firma hadde fra før levert til blant an-dre Operaen i Bjørvika hvor flere tusen m2 bjørkefinér og diverse dimensjoner spiler be-handlet til brannklassifisering B s1 d0 ble levert. Leveransen besto av ferdig behandlete ma-terialer.

Vi så på Kilden og Bølgeveg-gen som en stor, men spen-nende utfordring, vi arbeidet med de forskjellige alternati-ver, og beskrev prosedyrer for behandling av den første mo-dellen som ble produsert av Haugland Miljøinnredning AS i Kristiansand allerede i 2007. Denne ble satt opp nær hav-na i Kristiansand for å teste ut hvordan behandlingen tål-te vær og vind. Resultatet var meget bra, og mange var nede for å få en titt og idé om hvor-dan Bølgeveggen ville bli når den en gang ville fremstå i full skala.

Biokjemi Norge AS Norsk Tre-pleie® ble etter hvert kontak-tet av Trebyggeriet som hadde fått hovedentreprisen på byg-ging av Bølgeveggen. Det ble masse møter og diskusjoner om hvordan man best skulle få til selve behandlingsprosedy-ren for hele Bølgeveggen, det var tross alt snakk om mange bord, ca 122 000 stk. som skul-le gjennom en prosedyre med

7 behandlinger totalt. Det ble bestemt at Risør Trebåtbygge-ri skulle utføre selve behand-lingen, de skulle også monte-re Bølgeveggen i elementer, og derfor ble det mest praktisk og-så og foreta behandlingen hos Risør Trebåtbyggeri.

Vi var i Risør og kjørte kurs for ansatte som skulle arbeide med selve påføringen av de forskjel-lige produktene. Det var man-ge ting som skulle læres, og det var spesielt viktig i forbindelse med påføring av brannlakk, at riktige mengder ble påført. Det ble utnevnt en ansvarlig for å fylle ut kontrollskjema som ve-rifiserte riktig µ tykkelse på alle bord som skulle behandles med brannlakk.

Risør Trebåtbyggeri har levert en fantastisk utført jobb, all be-handling ble utført prikkfritt, og bølgeveggen fremstår i dag som et fantastisk skue. Bølge-veggen er en arkitektonisk ny-vinning, og det står respekt av dem som har tegnet den, og li-keså de som har prosjektert og bygget den.

Biokjemi Norge AS Norsk Tre-pleie® er stolte over å ha vært med på dette prosjektet, og vil rette en stor takk til ALA Arki-tekter, SMS Arkitekter, Kilden Kulturhus, AF Gruppen, Ri-sør Trebåtbyggeri, Øydna Sag-bruk, og ikke minst Trebygge-riet ved Sigbjørn Daasvatn.

Innrednings­detaljer formidler stilsans både med hensyn til material­ og fargevalg.

Foto:Byggenytt

Utsnitt av Bølgeveggeninne i foajé, sett utover mot sjøen. Viser overganger mellom etasjer av ele­menter og spunsinger for skruene i eikebordene.

Foto:Trebyggeriet

Page 9: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 9

Beslag og festematerieller levert av

ProffPartner AS • Fiskåveien 4,4666 Kristiansand • Telefon 38 11 12 13

www.proffpartner.no

SpesialinnredningerBico AS • Fidjemoen 6, 4674 Kristiansand • Telefon 38 00 24 00 • www.bico.no

Ståltrapper er levert av

Plan Trapper AS • Mads Eg Damgaards vej 54,DK 7400 Herning • Telefon +45 97 21 21 55

www.plan.dk

Toalettgarnityreneer levert av

Norsk Nøkkelservice AS • Sinsenveien 4,0572 Oslo • Telefon 22 04 07 50

www.nnokkel.no

Arkiv og garderobeskaper levert av

Constructor Norge AS • Magnus Barfots vei 5,4633 Kristiansand • Telefon 38 00 30 90

www.constructor.no

Innvendige glass og speiler levert av

CG Glass & Fasade AS • Ægirs vei 2,4632 Kristiansand • Telefon 38 15 10 00

www.glassfasade.no

Storkjøkken samt kjølog frys erlevert av

Metos AS • Rosenholmveien 4 A,1252 Oslo • Telefon 932 63 867

www.metos.com

Strai kjøkkenavenyen, Sørlandsparken

tlf: 474 52 000 www.strai.no

Vi har hatt gleden av å levere kjøkken til alle kaffestasjoner!

Spesial-produsent av rustfriearbeider

Metalco AS • Bråvannskleiva 12,4624 Kristiansand • Telefon 458 31 464

www.metalco.as

Kjøkkenløsning. Alle bilder i boksen: Byggenytt

Bildene over og under: Eksempler på garderober/sanitærrom.

Bar i øvre foajé i publi-kumsareal i tilknytning til Konsertsalen og Teater- og Operasalen.På Bølgeveggen sees utsnitt av et 123 meter langt veggmaleri av norske Josephine Lyche kalt «Wall Painting», enkelt og greit. Maleriet består av lag på lag av pigmentert sparkel, slipt til et fargesprak-ende mønster.

Foto:Byggenytt

Til venstre:Arkiv.

Under:Stor-kjøkken.

Page 10: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

10 - BYGGENYTT NR. 5–2011

All motions, one control, one company

In-house Software development

AS-Tower > 2500 installed

Green Power System

TNM > 100 installed

SynchroPoint > 150 installed

SynchroDisk> 2500 installed

For more: www.trekwerk.com

Trekwerk bvPampuslaan 2121382 JS WEESPThe Netherlands

T: +31 294 238 630F: +31 294 413 921E: [email protected]: www.trekwerk.com

24/7

Design, Production & InstallationSteel, Mechanics & Electrics

Sikre dører

Skandinavias

fremste produsent

av klassifiserte

tre- og ståldører.

En kontakt,

enkelt for deg.

www.daloc.no 51 77 00 40

RI elektroteknikk/sceneteknikkAv Toralf Hystad, COWI AS

COWI AS har vært rådgive-re for de elektrotekniske an-leggene (RIE) på Kilden. I tillegg har COWI hatt opp-følgingsansvar for scenetek-niske elanlegg. Dette har vært utført i teamwork med norske og utenlandske råd-givere, arkitekter og entre-prenører. Prosjektet har vært utfordrende med hensyn på kompleksitet og plassering av utstyr.

COWI AS har de siste åre-ne gjennomført flere kultur- scenetekniske prosjekter, og har dermed fått god erfaring innenfor dette kompliserte fagfeltet.

Prosjektering/3DBygget har i forbindelse med kostnadsreduserende tiltak blitt komprimert. Reduk-sjonene har i hovedsak blitt tatt korridorbredder og eta-sjehøyder, noe som har gitt kompliserte tekniske førin-ger.

Det har vært til stor hjelp for utførelse og koordinering at en i prosjekteringen av byg-get og alle tekniske anlegg har tegnet i 3D.

NettstasjonerFor bygget er det installert to transformatorer 400V TNS på henholdsvis 1600KVA og 1200KVA , en for scenetek-niske installasjoner og en for øvrige anlegg.

FøringsveierDet er ca. 8500 meter kabel-stiger på Kilden. Kabelstige-ne er delt opp i seks systemer for å skille kabler til de ulike anleggstypene, for eksempel sceneteknikk, teaterteknikk, lydanlegg, osv. Til løfteplatt-former og proscenie bro er det benyttet kabelkjeder. I kontorer er det grenstaver, supplert med elkanaler.

HovedtavleDet er montert to hovedtavler på bygget, en for scenetek-niske installasjoner og en for øvrige anlegg. Tavlene er le-vert som frittstående stålpla-teskap i seksjoner på et opp-foret demonterbart gulv.

FordelingerFordelingene til alminnelig forbruk er levert som frittstå-ende stålplateskap uten dø-rer montert bak dører inn i tekniske sjakter. I scene-områder og verksteder er det montert kombisentraler med uttak definert av bruker.

Av fordelinger for virksom-het er dimmeskapene i antall og omfang de største. Ska-pene er plassert i egne dim-merom og har flere hundre kurser i hvert skap.

Kursopplegg elkraft/drift/virksomhet All kabling er utført i hen-hold til trekkelister koordi-nert av RIE og de scenetek-niske leverandørene. I alle saler er det trukket halogen-frie kabler.

BelysningsutstyrBelysningsanlegget er kon-struert med tanke på å ska-pe visuelle linjer. Det er der-for montert både innfelte og nedhengte armaturer i rekke. Nedfelt i foajegulvet er det montert nedfelte uplights.

NødlysNødlysanlegget i bygget er et sentralisert anlegg. Det er i saler og store verksteder be-nyttet nødlyskastere, i øvri-ge arealer er det benyttet små led-armaturer

Utendørs belysning/utomhusSom utendørs belysning av bølgeveggen er samme ar-matur som beskrevet i foaje benyttet. Armaturenes plas-sering er nøye koordinert og beregnet i kompliserte mo-deller for best mulig resultat.

Øvrige utomhusanlegg er ba-sert på stolpearmaturer langs gangtracéer og kjøreveier. Festplassen i nord er bevisst holdt fri for armaturer som kan komme i konflikt med arrangementer på plassen

Telefoni/IKTSom telefonløsning for an-satte benyttes mobil. Huset er dekket med antenner for å sikre god dekning i arealene. IKT-anlegget på Kilden er multifunksjonelt og skal

ut over tradisjonell kontor-standard dekke funksjoner for: programdistribusjon/TV, medhør (lyd fra salene), medsyn (bilde fra salene), trådløst nett, data til lydbok-ser, infoskjermer etc.

Patchepaneler for spredenett samt LAN-elektronikk er montert i egne telefordelin-ger. Som stigekabler er det fortrinnsvis benyttet fiber.

Ur, brannalarm, ad-gangskontroll, innbrudd og TV - overvåkingDet er benyttet analoge ur til-knyttet KNX.

Brannalarmanlegget er hel-dekkende og adresserbart, og er i henhold til FG’s re-gelverk. Det er montert et presentasjonsanlegg for vi-sualisering av brannsted. I vanskelig tilgjengelige om-råder er det montert aspira-sjonsanlegg for å forenkle overvåking og drift.

Talevarsling er samkjørt med lydanlegg. Mikrofon er plas-sert ved brannvesenets an-grepspunkt.

Adgangskontroll, innbrudd-salarm og TV-overvåking er installert. Kilden må anses som godt sikret og beskyttet.

AutomatiseringAutomatikkanleggene på

I lys- og lydsluser og bak på scenene er det montert «blålys» som orienteringslys.

Foto:Byggenytt

Kilden har topp moderne malersal for kulisser. Foto: Byggenytt

Intimsalen, teknisk gal-leri på loft. El-tavle for scene teknikk.

Foto:ByggenyttMaskinrom på teaterloft. Motorer for scenetrekk. Det er

2 slike maskinrom.Foto: Byggenytt

Intimscenen. Med teknisk gallerier i topp til bruk for sceneteknikk og lys.

Foto: Byggenytt

Page 11: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 11

Vi har utført alleelektrotekniskeinstallasjoner

www.otera.no

Otera Ergon AS • Andøyfaret 1, 4623 KristiansandTelefon 47 800 600 • Faks 38 60 72 82

Heisene er levert av

Vi takker for oppdraget!

HK-Service ASJordalsveien 17, 5105 Eidsvåg i Åsane

Telefon 55 33 30 30 • www.hk-service.no

Kilden er basert på 3 syste-mer, gold-automatikk for ag-gregatene, SD-automatikk for lokal signalinnhenting, styring og som toppsystem, og KNX for perifer signal-innhenting og styring.

RøkventilasjonDet er installert et omfatten-de system for røykventilasjon spesielt for foajé. Kraftige vifter og åpning av diverse luker og dører skal sørge for sikker evakuering. TeaterteknikkDimmerom danner grunn-stammen for lysanleggene i salene. Det scenetekniske lyset består av lyskastere som tilkobles egne spesialkon-struerte uttaksbokser (PLB) på stikk. I PLB’ene er al-le uttakene separat regulert. Alle salene har egne lyskon-trollrom hvor lysteknikker har full kontroll på alle uttak.Salslyset – publikumslyset –er også styrt fra dimmerom-mene men er fast tilkoblet.

I lys- og lydsluser og bak på sce-nene er det montert «blålys» som orienteringslys.

SceneteknikkDe scenetekniske anleg-gene består av motoriser-te løfte- og kransystemer, snorloft, orkestergravsheis, prosceniebro, akustiske gar-diner, akustiske reflektorer og motor isert auditorium.

Lyd og bildeI likhet med ovennevnte PLB’er er det i salene mon-tert egne utaksenheter for lyd og bilde. Disse signale-ne brukes til lydforsterking i salene men distribueres også på husets medhør/medsyn-system og kan også overføres bygets lydstudio for opptak.

Alle salene har egne lydkon-trollrom hvor lydteknikere styrer lyden

HeiserFor transport av kulisser er det i verksteder montert kranbaner med eltaljer. Det er 6 stk. heiser i bygget for publikum og personal, samt en stor vareheis for transport av kulisser til saler som ikke ligger på bakkeplan.

Stor vareheis for trans-port av utstyr og kulis-ser til saler som ikke ligger på bakkeplan.

Foto:Byggenytt

Tavle for kunstverket «Coronium» (se side 14). Neonlys-rør som bølger i intensitet i forhold til musikken i kon-sertsalen.

Foto: Byggenytt

Teatertårn. Prosceniebro over sceneåpn-ing. Med 2 stk. kabelkjeder for tilførsler til lyd og lysanlegg på broa.

Foto:Byggenytt

De scenetekniske an-leggene består av moto-riserte løfte- og kran-systemer, snorloft, orkestergravsheis, prosceniebro, akustiske gardiner, akustiske re-flektorer og motor isert auditorium.

Bildet viser teatertårn med scenetrekk nedsen-ket på skrå.

Foto:Byggenytt

Page 12: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

12 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Vi har utført alle rørtekniske installasjoner

Finn og Albert Egeland Kristiansand ASPb. 1592 Lundsiden, 4688 KristiansandTelefon 38 12 74 20 • Faks 38 12 74 21

www.egeland.no

Kilden – et VVS-teknisk vanskelig

Av Terje Voll, SWECO Norge AS

KILDEN, Teater og Konsert-hus for Sørlandet er et prakt-bygg i Kristiansand, plassert i vannkanten på Odderøya. Bygget inneholder 4 sto-re publikumssaler: konsert-sal, teatersal, flerbrukssal og en bi-scene. Disse salene er byggets viktigste områ-der, der publikum skal motta store kunstneriske opplevel-ser i form av visuell skjønn-het, musikalsk nytelse eller teatralske drømmer. I disse salene skal publikum og ar-tister føle trygghet og velbe-hag på alle måter uten å bli forstyrret av plagsom trekk, ubehagelig temperatur eller støyende VVS-utstyr. Også luftfuktigheten i disse sale-ne må være under kontroll. Akustikken i lokalene påvir-kes av varierende fuktighet, musikkinstrumenter må ikke tørke ut og trematerialer som det er benyttet mye av i in-teriøret, må holdes innenfor visse fuktighetsgrenser for ikke å sprekke eller slå seg. Alle disse forhold skal iva-retas av VVS-anleggene, og det uten at de synes eller hø-res.

Også foajéområdet er et vik-tig område for Kilden og for publikum. Området er dek-ket av den fremtredende bøl-geveggen som skrår opp fra gulvet og ender i flukt med kaifronten. Foajéområdet er et stort vrimleområde der folk skal møtes både før fore-stillinger og i pauser. Her vil det være mulig å få seg et let-tere måltid eller bare noe å drikke. Foajéområdet er ik-ke bare området innenfor glassfasaden. Bryggeområ-det utenfor glassfasaden skal smelte sammen med foaje-en for øvrig til et stort publi-kumsområde. og dette områ-det skal selvsagt heller ikke forstyrres av VVS-tekniske duppeditter og andre uroele-menter.

Kilden inneholder også en mengde områder som publi-kum normalt aldri ser. Her er øve- og prøvesaler, garde-rober, kontorer og en meng-de tekniske rom. I et eget Teknisk bygg har man også snekkerverksted, malersal og sveiseverksted. En må hel-ler ikke glemme parkerings-

huset som allerede er tatt i bruk. Alle områder med eg-ne utfordringer og egne løs-ninger for de VVS-tekniske anleggene.

Utfordringene har vært man-ge i prosjektet. Plasseringen helt i vannkanten gir pro-blemer i seg selv. Gulvnivå-et i foajeen ble valgt til ko-te +2,50 hvilket regnes som høyt nok selv om havet skul-le stige noe i løpet av de 100 år bygget skal bestå. Like-vel er det installasjoner som er montert lavere enn nor-malvannstand. Det ble der-for bygget et vanntett «trau» under Kilden. I lavpunkter er det så montert pumpekum-mer som skal pumpe eventu-ell lekkasjevann opp i selv-fallsledninger for å få vannet ut av bygget. Likeledes er det montert pumpekummer for å pumpe spillvann fra laveste nivå.

Et annet viktig faktor i byg-get er å forhindre støy i vik-tige områder. Derfor er saler, prøverom, kontrollrom og opptaksrom bygget med do-

ble vegger, gulv og tak, så-kalte rom-i-rom løsninger. Støy fra VVS-installasjoner skal derfor ikke forekom-me. I teater- og konsertsal skal støynivået holdes under 15 dBA. I andre saler, prø-verom, kontrollrom og opp-taksrom varierer kravet mel-lom 20 og 25 dBA. Med disse støykrav er det viktig at støy ikke produseres i rør og ka-naler. Væske- og lufthastig-heter holdes svært lavt, og størrelser og plassering av lydfeller blir svært viktig. Likeledes kan detaljer ved vegg-gjennomføringer være avgjørende for resultatet.

Kilden som de fleste andre bygg, har vært igjennom en kostnadsreduserende fase. I denne fasen ble arealer og byggehøyder redusert. Dette resulterte i at det i områder ble svært liten plass til tek-niske føringer, slik at utradi-sjonelle føringsveier har blitt tatt i bruk. Blant annet blir tilluft og avtrekkskanaler til deler av 1. etaje ført frem un-der gulv og opp inne i lett-vegger.

Sanitæranlegget er utført som et tradisjonelt anlegg til-koblet kommunalt vann- og avløpssystem. Varmtvann produseres fra fjernvarme og leveres av Agder Energi Varme. Det er ikke montert varmtvannsbereder i anleg-get.

Varmeanlegget er et vann-basert anlegg som leverer varmtvann til luftbehand-lingsanleggene og til oppvar-ming gjennom et tradisjo-nelt radiatoranlegg med noe innslag av varmekonvektorer og varmluftsvifter. I teknisk bygg er det også installert varmeflåter i tak i snekker-verkstedet, malersalen og i sveiseverkstedet. Styring av varmeanlegget foregår via SD-anlegget. Varmeanlegget er dimensjonert for 70/40 C O

vann og varmeenergien leve-res fra Agder Energi Varme sitt fjernvarmeanlegg. Ef-fektbehovet er anslått til ca. 1800 kW.

Snøsmelteanlegget er 2-delt. Ett anlegg er montert i trap-

pen langs parkeringshuset opp til øvre del av Odderøya. Kapasitet for dette anlegget er 50 kW. Det andre anleg-get er utenfor foajeen og dek-ker et 5m bredt belte utenfor glassfasaden. Dette anlegget har en kapasitet på 160 kW.

Sprinkleranlegget dekker hele hovedbygget Kilden. Sprinklersentralen som be-står av 4 sprinklerventiler er plassert i teknisk bygg, mens teknisk bygg for øvrig ikke dekkes av sprinkleranleg-get. Totalt er det montert ca. 3.800 sprinklerhoder i byg-get og den største utfordrin-gen er å dekke alle skjulte hulrom og tekniske rom som finnes i et sådant bygg.

Trykkluftsanlegget er in-stallert for å kunne bruke håndverktøy. Skruekompres-sor med adsorpsjonstørke har kapasitet 3,45 m3/min og ar-

beidstrykk 8 bar. Rørnettet er utført av galvanisert stål.Komfortkjøleanlegget er et isvannbasert anlegg som le-verer isvann til luftbehand-lingsanleggene og til lokal kjøling av tekniske rom og spesialrom. Sirkulerende is-vann har en dimensjoneren-de temperatur på 10/15 C O. Kjøleeffekten leveres av Ag-der Energi Varme som igjen henter effekten fra sjøvann. Effektbehovet er anslått til ca. 1010 kW.

Luftbehandlingsanlegget be-står av 13 friskluftaggrega-ter som tilfører opp til 224 000 m3/h friskluft til Kilden. I tillegg finnes eget aggregat for sprøytemaleverkstedet og flere spesialavtrekk fra kje-mikalieskap og liknende. Alle friskluftaggregatene har roterende varmegjenvinnere med minimum 80% virk-ningsgrad bortsett fra aggre-

Røykluker over sjakter, røykluke/overlys over trapperom, samt takhatter for ventila­sjon av avfallsrom og heissjakt.

Foto: Byggenytt

Bildet viser takvifter fra spesialavtrekk i henholdsvis fargeriet og fra rekvisitt­ og tapet­serverkstedet.

Foto: Byggenytt

Ventilasjonsaggregat for søndre del av foajéen. Kapasitet ca. 28.000 m3/h.

Foto: Byggenytt

Page 13: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 13

www.gk.no

Skibåsen 24 B, 4697 KristiansandTelefon 38 10 66 80

GK NORGE AS, avd. Kristiansand

GK har levert ventilasjonsanleggeneGK har levert ventilasjonsanleggene

gatet for kantine og kjøkken. Dette aggregatet har varme-gjenvinner basert på vann/glykol.

6 friskluftsaggregater har in-stallert dampbefukter for å kontrollere fuktigheten i lo-kalene. Disse aggregatene er utstyrt med omluftssystemer, slik at de utenom driftstiden kan gå uten å ta inn friskluft og dermed spare energi.

Alle aggregat er utstyrt med turtallsregulerte viftemo-torer. I tillegg har systemer som tilfører luft til saler og rom med varierende person- og varmebelastning, utstyr for å variere luftmengden (VAV-system).

I teatersalen og konsertsa-len tilføres friskluft gjennom opptrinnsventiler eller vir-veldiffusorer i gulv. I teater-salen er det teleskoptribuner slik at tribunen kan trekkes inn og det blir flatt gulv. Når det er flatt gulv tilføres frisk-luften som fortrengningsven-tilasjon fra trykkamre under trappene. I flerbrukssalen og biscenen tilføres friskluften som fortrengningsventilasjon fra sideveggene. Alle salene har avtrekk ved tak, eventu-elt gjennom teknisk loft over salen.

I foajéen tilføres friskluften fra gulvkanal ute ved glass-fasaden. I denne gulvkanalen er også varmekonvektorene for oppvarming av foajeen

montert. Avtrekket foretas ved tak via røkavtrekksjak-tene.

I garderober, kontorer og i prøve- og øverom benyttes tradisjonell omrøringsventi-lasjon med takdiffusorer.

Røkavtrekksystem. I foa-jé og i publikumsgarderober i foajeen er det montert to-talt 5 røkavtrekksvifter, hver med en kapasitet på 90 000 m3/h. I tillegg er det montert en tilluftsvifte med kapasi-tet 72 000 m3/h. Dette rø-kavtrekksystemet er montert for å holde foajé og foajeens trappesystem fritt for røyk i en brannsituasjon. Systemet er forriglet med ytterdørene slik at dørene åpner før vif-tene starter.

Sponavsuget for snekker-verkstedet er dimensjonert for 3600 m3/h noe som til-svarer drift av 2 snekkermas-kiner samtidig.

Støvsugeranlegget er di-mensjonert for 4 brukere samtidig. Det er installert ca 140 støvsugeruttak rundt i bygget. For salene er det installert spesielle avsteng-ningsventiler som gjør at det ikke er sug i rørene uten at det foregår støvsuging i den spesifikke salen. Dette for å unngå unødvendig støy.

Isvannkjølt romkjøler for pelslager. Foto: Byggenytt

Ventilasjonsaggregat for kjøkken, kantine og kafé. Kapasitet ca. 12.000 m3/h. Dette aggregatet har vann/glycol gjen-vinning.

Foto: Byggenytt

Byggenytts fotograf Frode Grimstad Bang, har funnet et vell av fine motiver i Kilden. Men han ønsker også å minne om at det nye teater- og konserthuset har et meget hyggelig naboskap.

Page 14: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

14 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Vi har levert alt avepoxybeleggpå prosjektet

Epo-Tek ASMagnus Barfotsvei 5, 4633 Kristiansand

Telefon 98 28 58 70

www.epotek.no

Tepper og gulvbelegg-arbeidet er utført av

Kartheia 5, 4626 KristiansandTelefon 38 09 99 90 • Faks 38 04 89 90

www.mja.no

Vi har levert system-himlinger, datagulv, samt veggabsorbent til Kilden.

Systembygg AS, Møllevannsv. 194616 Kristiansand S

www.system-bygg.no

Korridor til prøverom. Alle bilder: Byggenytt

Bitrapp.

Mellomlager for Teater- og Operasalen.

Kunsten i Kilden: 4 prosjekterKilden skal være et møtested for kunst – for teater, mu-sikk, opera, ballett, dans etc. Kunstverkene skal markere og fremheve Kilden som en møteplass som åpner for et bredt spekter av opplevelser.

Den visuelle kunsten skal dessuten være med å gi Kil-den sin identitet som sted. Den skal bidra til å gjøre et besøk i teater- og konserthu-set til en berikende og utfor-drende begivenhet.

Veiene inn til bygget, og plassen foran og rundt, gir rom for kunst som inviterer

inn, byr på opplevelser og undring underveis. Besøket kan bli en spesiell opplevel-se allerede før man går inn i bygget. Kunsten vil her ha relasjon til byggets funksjon og innhold, den vil signalise-re hva man er på vei til.

Innendørs skal den visuelle kunsten forholde seg til de offentlig tilgjengelige rom-mene, altså publikumstil-gjengelige områder.

Kunsten skal her være med å utvide rammene for de opp-levelser publikum får av de ulike forestillinger, konserter

og arrangementer. Den visu-elle kunsten skal kunne gi tilleggsopplevelser, men ik-ke overdøve den mottakelig-hetsmodus man befinner seg i som publikum.

Kunsten skal i likhet med ar-kitekturen reflektere samti-den og samtidens kunstut-t rykk, og samtidig ha kvaliteter som overlever det dagsaktuelle.

Arkitekturen og kunsten skal på denne måten bevirke at Kilden fremstår med en hel-hetlig identitet mot offentlig-heten.

KORO (Kunst i offentlige rom) har ansvaret for kunst-en til Kilden. KORO har opp-nevnt et kunstutvalg for Kil-den: Kunstkonsulenter Per Hess (leder) og Anne Aane-rud, arkitekt Samuli Wools-ton, varafylkesordfører To-ril Runden, kulturdirektør i Kristiansand Dagny Anker Gevelt og direktør i Agder Teater Arild Strømsvåg.

Kilde:www.kilden.com/kunsten

Prosjekt 1 – UtePlassering: Fjellskjæring adkomstsone.Arne Revheim, Finn Eirik Modahl, «Javel».Skulptur/relieff i syrefast polert stål. Lengde 23,0 m, bredde 2,03 m, høyde 4,53 m.Vinner i idekonkurransen for prosjekter utomhus.

Arne Revheim, født i Bergen bosatt i Fredrikstad, er maler og tegner med mange separa-tutstillinger, senest i Galleri

LNM og Tegneforbundets galleri i Oslo. Han har utført flere arbeider for offentlig rom. Fra 2010 intendant ved Kristiansand Kunstforening.

Finn Eirik Modahl, født og bosatt i Bergen, er billed-hugger og har iscenesatt bevegelige og interaktive skulpturinstallasjoner. Han har utført flere markante verk for det offentlige rom, blant annet nasjonalmonu-mentet Elektra i Tyssedal, Pulse og Peacebird for Hi-roshima 2007. Direktør ved Bomullsfabrikken Kunsthall 2004–06.

Kilde:www.kilden.com

Prosjekt 2 – UtePlassering: BekskjærReinhard Haverkamp, “Danseren”.Skulptur i syrefast polert stål. Høyde 10,70 m. Beveger seg med vinden.Vinner i idekonkurransen for prosjekter utomhus.

Reinhard Haverkamp er født i Rheinland-Pfalz og bosatt i Bergen. Han er billedhugger med mange utstillinger i inn og utland, senest Elverum og Drammen Han har utført 11 arbeider for det offentlige rom, hvorav flere vann og vindskulpturer.

Kilde: www.kilden.com

Prosjekt 3 – InnePlassering: Tak i øvre foajé, 2. etasje.Claire Oboussier og Vong Phaophanit, «Coronium».En lysinstallasjon utført i neon, med 400 neon lyskilder, som omfatter hele taket i øvre foajé.Vinner i internasjonal konkurranse om øvre foajé.

Foto:Byggenytt

Prosjekt 4 – InnePlassering: Bølgevegg øvre foajé, 2. etasje.Josefine Lyche, «Wall painting».Øvre foajés innside mot bølgeveggen går i hele byggets bredde. Delene av veggen på hver side av hovedtrappen, til sammen ca. 550 kvadratmeter dekkes i sin helhet med et maleri utført i en egen teknikk

Foto: Byggenytt

Page 15: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 15

Vi har utført byggentreprisepå Kilden parkeringshus

VEF Entreprenør ASVigeland Brugs veg 16, 4700 VenneslaTelefon 38 15 44 30 • Faks 38 15 44 35

www.vef.no

Foto: Byggenytt

Nor Element har levert betong-elementene til parkeringshuset

Postboks 1444 Skinsnes,4505 Mandalwww.norelement.no Telefon 38 27 26 20

Luftfotoet viser at mens Kilden ennå er en byggeplass i tidlig fase, står parkerings huset på plass (til høyre nede i bildet). Parkeringshuset stod ferdig 1. desember 2009.

Parkeringshuset sett fra Kildens tak. Bildet under viser utsikt fra øverste parkerings-plan med Kilden til venstre og Caledoniens silhuett i bakgrunnen.

Foto: Byggenytt

s

Kilden Teater- og Konserthus og Kilden parkeringshus sett fra brua fra Sjølystveien over til Fiskebrygga.

Parkeringshuset har 8000 m2 asfaltert gulv-flate og rommer ca. 400parkeringsplasser fordelt på 6 plan.

Foto:Byggenytt

Parkerings-huset er sprengt inn i en fjell-skråning slik at det er mulig å kjøre inn både fra bunn og topp.

Foto:Byggenytt

Page 16: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

16 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Kilden – historikk

Foto: Byggenytt

1980-2000Mot slutten av 1980-tallet startet arbeidet med det som et-ter hvert skulle bli Kilden. Kristiansand har aldri hatt en egen orkesterscene, og på den tiden lanserte Kristiansand Symfoniorkester ideen om en egen scene. Agder Teater, som ble etablert i 1991, begynte ganske umiddelbart å se på mulighetene for å flytte fra eller bygge ut det nåværen-de teaterhuset. Det er fra 1976 og er laget for forestillinger, ikke for produksjoner.

Tanken om å lage et felles hus for teater og orkester vokste frem, spesielt etter at Agder Teater fikk status som region-teater i 1995. Gjennom hele 90-tallet gikk diskusjonen om hva et kulturhus skulle inneholde og hvor det skulle ligge.

Flere tomtealternativer ble lansert på 90-tallet: Meieri-tomta ble vurdert, men etter hvert forkastet på grunn av størrelse og uvilje mot å plassere et stort og ruvende bygg i den delen av byen.

2001I 2001 vedtok bystyret i Kristiansand at konserthus og te-aterhus skulle bygges i separate bygg, og at konserthuset skulle ligge på Smiths kai ved rutebilstasjonen. En grun-digere utredning viste imidlertid at tomta ikke egnet seg for formålet. Lagmannsholmen ble også foreslått, men da det viste seg å gå mange år før containerhavna kunne flyt-tes, ble alternativet droppet.

2002-2003Finansieringen var usikker både i forhold til et teaterhus og et konserthus. I 2002 ble derfor en samlokalisering av kulturinstitusjonene vurdert som mest fornuftig. I april ble det fremlagt en anbefaling til bystyret om at teater- og konserthus samlokaliseres, og at det bygges på Bekskjær ved Silokaia på Odderøya. To måneder senere vedtok by-styret samlokaliseringen.

17. oktober 2003 vedtok bystyret opprettelsen av og delta-kelse i selskapet Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS. Tilsvarende vedtak ble gjort av Vest-Agder fylkeskommu-ne i møte 28. oktober 2003. Tre dager senere ble Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS formelt stiftet, og styre for selskapet oppnevnt. Styret ble pålagt å stå for planlegging, prosjektering og bygging av et felles Teater- og Konsert-hus for Sørlandet i Kristiansand.

2004-2007Arkitektkonkurransen ble utlyst i 2004, og 95 deltakere fra Europa, Nord-Amerika og Asia leverte inn sine arbei-der. 14. februar 2005 ble vinnerutkastet, tegnet av det fin-ske arkitektfirmaet ALA Architects, vedtatt lagt til grunn for gjennomføring av prosjektet. ALA Architects valgte å inngå et samarbeid med SMS Arkitekter i Kristiansand og dannet firmaet ALA Arkitekter AS. Gjennom 2005 og 2006 er tegninger og skisser blitt bearbeidet og optimali-sert særlig med tanke på akustikk og teaterteknikk. I ju-ni 2006 ble skisseprosjektet fremlagt og forprosjektet for Kilden ble påbegynt i august samme år.

Etter bystyrevedtak 13. september 2006 og fylkestings-vedtak 21. september 2006 ble det bestemt at kulturhusets navn er Kilden IKS med undertittel Teater- og Konsert-hus for Sørlandet. Delprosjektene Infrastruktur og Parke-ringshus ble utarbeidet og behandlet høsten 2006. Anbu-dene på Parkeringshus foreligger, og i august 2007 skal forhandlingene sluttføres. I februar 2007 startet arbeidet med å klargjøre tomten og mot slutten av året starter byg-gingen av parkeringshuset.

16. august 2007 behandlet styret i Kilden det endelige for-prosjektet og samme høst ble anbudene på selve teater- og konserthuset sendt ut.

2011-2012Høsten 2011 skal byggearbeidene være ferdig, og etter en lengre innkjøringsperiode kan åpningsseremonien holdes i 2012.

Kilde:www.kilden.com

ProsjektfaktaKilden Teater- og Konserthus

Byggherre: Kilden TKS IKS

Prosjekt og byggeledelse: Faveo prosjektledelse AS

Brukerinstitusjoner: Agder Teater Kristiansand Symfoniorkester Opera Sør Kulturhusdrift

ProsjekterendeArkitekt: ALA i samarbeid med SMSRIB: Multiconsult ASRIV: SWECO Norge ASRIE: COWI ASAkustikk/ elektroakustikk: Brekke & Strand Akustikk ASTeaterteknikk: Theatre Project Consultants LTD

UtførendeBygningsarbeider: AF Gruppen Norge ASSpesialinnredning: Bico AS Lidner AGRørarbeider: Finn og Albert EgelandLuftbehandling: GK Norge ASElektroarbeider: Otera Ergon ASSD-anlegg: Siemens AS Divisjon Building TechnologiesHeis: HK service ASElektroakustikk: Lydrommet ASScenebelysning: AVAB CAC ASSceneteknikk: Trewerk BVAkustiske arbeider: Waagner-Biro Stage Systems AGAuditoriestoler: Skeie AS

Utsnitt fra den fabelaktige Konsertsalen som med sine 1185 seter er et av Skandinavias flotteste akustiske rom.

Foto: Byggenytt

Vi avslutter omtalen med to viktige fortrinn i prosjektet. Salene for musikk, sang og tale – på bildet over representert ved Teater- og Operasalen. Og det djerve formuutrykket, her ved utsnitt av Bølgeveggen.

Foto: Byggenytt

Page 17: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 17

På Byggenytts hjemmeside

www.byggenytt.no

ligger nå 3 bildeserier av Kilden.

Her finnes et stort antall bilder

som ikke kom med i

prosjektomtalen.

Besøk gjerne de vel 50 andre

bildeseriene av ulike prosjekter

fra hele landet.

Savner du flere bilder fra våre prosjektomtaler?

Vi legger nå ut større bildedokumentasjoner på

byggenytt.no/bilder

Page 18: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

18 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Arkitekt og rådgivendeingeniør i byggeteknikk

Bygg Kon ASAusthagen 1, 4392 Sandnes

Telefon 51 97 44 00 • Faks 51 97 44 01

www.byggkon.no

Baker Hughesfase 1 og 2

Av Finn Haike Larsen,

Bygg Kon AS

Kontorbygg fase 2 i forgrunnen. Bygget er på 5.500 m2. Baker Hughes hovedkvarter har fin profilering mot Tanang er veien hvor bildet er tatt.

Foto: Byggenytt

Hovedanlegg forBaker Hughes NorgeMed den siste fasen av utbyg-gingen på Tjora i Tananger ferdigstilt, har Baker Hug-hes nå fått et kraftig og mo-derne bygg som skapt for ol-je-serviceindustrien. Det nye anleggskomplekset frem-bringer en dobling av verk-stedsarealer og en god tre-dobling av kontorarealer for å romme en samling av alle firmaets tjenester i området. Nye aktiviteter er kommet til og verksteder skal oppfylle maksimal effektivitet og mu-lighet for fleksibilitet. Det ferdigstilte anlegget huser to-talt 650 ansatte i produksjon og administrasjon.

Plassering av bygninger på tomtMeget omfattende terrengar-beider måtte utføres for at det opprinnelig kuperte området kunne fungere som arbeids-område for lagring og trans-port med atkomst til verkste-denes mange porter. Det er bokstavelig talt flyttet et fjell på 2 år. De store kontorbyg-gene med tilhørende P-plas-ser er plassert en etasje høye-re enn verkstedene. Ved hjelp av en mindre utsprengning er det etablert en sikrere at-komst til verksteder via bro.

Kontorer er plassert som et bånd mot områdets hoved-vei med parkering med trær i front. De enklere verksteds-bygg med arbeids- og lag-ringsarealer er senket ned og delvis skjult bak kontorbygg.

Mot andre naboområder er arbeidsområdene skjermet med beplantede jordvoller med tette gjerder på toppen for skjerming mot støy og sikkerhet mot inntrenging.

Adkomst:Vigtig for planleggingen har vært HMS herunder tra-fikkseparering. Privatbiler har egen innkjørsel opp fo-ran kontorbygg med en me-

get markant hovedatkomst med resepsjon/venteareal og adgangskontroll. Arbeids-kjøretøyer har egen bred at-komst på baksiden av an-legget forbi logistikkbu med omlastning til gaffeltrucker for videre transport inn til de mange nummererte porter i verksted ene.

Bygningers utforming material- og fargevalgKontorstripen er bygget i 3 trinn med en ønsket endring av uttrykk. Trinn 0, et 3 eta-sjers bygg i murstein med gule og brune striper, enkelt-vinduer, og detaljert. Trinn 1 har 3 etasjer + kjeller og er det nye inngangsbygget med store glassfelt som tar imot de ansatte og besøkende. Glass-fasaden har en god profile-ring med mye lys kvelds- og nattestid. Formuttrykket er lette fasader kledd med rød-brune teglfliser, mindre de-taljert og i dagens stil. Trinn 2 er et 4 etasjers bygg + kjel-ler. Bygget er i utseende som trinn 1, men har et større vo-lum og er mindre detaljert.

Celle – og gruppekontor-er kan enkelt omdisponeres langs fasadene i et dobbelt-korridorsystem med faste fellesfunksjoner midt i byg-get mellom korridorer. Inn-gangen i midtre kontorbygg er et luftigt trapperom i 3 etasjer med atkomst til fel-les kantine og stort møte-rom. Spesielt i disse områder hvor gjester tas imot, har in-teriørarkitekter med erfaring om firmaets image foreslått mange spendende løsninger.

Verkstedene som ligger bak, er enklere utformet i betong-elementer og har overflate med tilslag av knust rødlig marmor, som gir et tilhørs-forhold til de varme farger i kontorbyggene.

Logistikken, funksjoner og flyt i produksjon/lagring er utformet i nært samarbeide

med ansatte, men med sty-ring fra oss planleggere med erfaring fra mange tilsvaren-de industribygg. Lyse lokaler med store overlys og mange vinduer i yttervegger/porter. Fokus på lyddemping, med perforert himling supplert med plater på vegg. De fleste el-, vann- og luftforsyninger er i gulv. God avskjerming av spesialfunksjoner, samt av-sug fra vaskesoner mm.

Det eksisterende bygget i forgrunnen ble bygget i 1999. Foto: Byggenytt

Som bildet viser er anlegget enormt stort. Samlet bygningsmasse utgjør ca. 40.000 m2 på en 120 mål stor tomt. Eksisterende verksted til venstre. Ny verkstedhall til høyre er på 12.000 m2.

Foto: Byggenytt

Standsmessig ankomst til Baker Hughes med adresse Tanangerveien 501. Foto: Byggenytt

Page 19: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 19

GRATULERER MED DAGEN!Baker Hughes Tananger

- Et selskap i BackeGruppen

Vi takker Baker Hughes for et usedvanlig godt og givende samarbeid. Videre en stor takk til løsningsorienterte samarbeidspartnere og egne ansatte som har bidratt til å ferdigstille et komplekst prosjekt av meget høy standard. 18.000 m2 kontor, verksted og lager er overlevert på tiden, uten feil og mangler eller personskader.

Backe Bygg AS - Totalentreprenør

Backe Bygg AS Bedriftsveien 14, 4313 Sandnes,Telefon 51 66 20 00

Prosjektfakta

Byggherre: Baker Hughes Norge AS

Totalentreprenør: Backe Bygg AS

Arkitekt: Bygg Kon AS

RIB: Bygg Kon AS

RIE: Ekrheim Elconsult AS

RIV: Sweco Norge AS

Resepsjons- og vestibylerommet er av det elegante slaget, her sett fra kommunikasjonsbro. Se også bildene under.

Foto: Byggenytt

Kontorer er plassert som et bånd mot områdets hovedvei med parkering med trær i front. De enklere verksteds-bygg med arbeids- og lagringsarealer er senket ned og delvis skjult bak kontorbygg. Viktig for planleggingen har vært HMS herunder trafikkseparering. Privatbiler har for eksempel egen innkjøring.

Foto: Byggenytt

Utsikt fra cellekontor mot Tanangerveien og et stykke vakker Rogalandsnatur.

Foto:Byggenytt

Page 20: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

20 - BYGGENYTT NR. 5–2011

www.tsmaskin.no - 51 44 40 00

Vi har levert grunn- og utendørsarbeider

T Stangeland Maskin ASSandnesvegen 80, 4050 Sola

Stålarbeidene er utført av

Breimyra 11, 4340 BryneTelefon 51 48 96 00

www.slmekaniske.no

Ventilasjonsaggregateneer levert av

Covent AS • Birkemo, 4387 BjerkreimTelefon 51 45 96 00 • [email protected]

www.covent.no

ByggeteknikkAv

Arnstein Hognestad,Bygg Kon AS

Kontorbygg (fase 1 og 2)Kontorbygget ble bygget med prefabrikkerte betongele-menter og stål over bakken og stedstøpt betong under. Dekket mellom etasjene ble utført som hulldekker. Midt-partiet i begge bygg, i samt-lige etasjer, er dimensjonert som bibliotek/lager (byg-ningskategori E). Dette for å muliggjøre større papirarki-ver og teknisk utstyr.

Hovedtrappen i prefabrik-kerte betongelement henger i stålstag fra taket. På hjørnet mellom fase 1 og 2 er det et stedstøpt dekke som forlen-ger uteplassen ut over 4 con-tainere, i dekket er det laget sjakter som forlenges ned i containerne. Skiltet midt på parkeringen er utført i pre-fabrikkerte betongelementer kledd med samme tegl som kontorbygget.

Verksted (fase 2)Verkstedet er i prefabrik-kerte betongelementer på stedstøpte fundamenter. Fa-saden er av isolerte betong-element som henger på søy-lene. Tak av stålplater som bæres av gitterdragere i stål.

Golvet er konstruert ekstra sterkt etter ønske fra bygg-herren. Østdelen av verk-stedet er forbeholdt vasking, og det er her et 400 m² rist-område dimensjonert for 3,5 tonns truck. Rundt om i byg-get er det støpt kabelgater for strøm, trykkluft og hydrau-likk ned i golvet. Over ka-belgaten er det nedsenket et kjøresterkt lokk, dette for at brukeren skal stå friere til å flytte rundt på utstyr og sam-tidig ikke hindre ferdsel med truck. Det er også nedstøpt stålrammer rundt om i gol-vet, disse er dimensjonert for både momentkrefter og opp-trekk. Det er også støpt flere renner i tilfelle oljesøl rundt om i verkstedet hvor dette var ønskelig. En del av verk-stedsgolvet skulle være uten store magnetiske forstyrrel-ser, området ble derfor saum-fart med metalldetektor og det ble støpt med plastfiber-armert betong. Verksted (kontordel, fase 2)Kontordelen av verkstedet har dekker av hulldekker, likt kontorbygget. Denne de-len er dimensjonert for ytter-ligere én etasje med kontor.

Mellom kontorbygg og verk-sted, går det en gangbru av hulldekker kledd med glass.

Ikke-magnetisk bygg(fase 2)Bygget er skjermet fra all kunstig magnetisk påvirking. Sør-østhjørnet av tomten ble testet og funnet brukendes til dette formålet. Huset måt-te bygges helt uten bruk av magnetiske metaller, vanlige løsninger med stål, armering og spiker kunne derfor ikke brukes. Løsninger som laf-ting og plastarmert betong ble diskutert. Til slutt falt valget på noe så enkelt som en «vanlig» trekonstruksjon. Bare at alle magnetiske pro-dukter ble byttet ut med ik-ke-magnetiske produkter. Golv, ringmur og fundamen-ter ble støpt uarmert. Alle produkter som skulle brukes i bygget ble nøye kontrollert og testet før de ble godkjent for bruk, til og med tilslaget i betongen ble kontrollert. Det var også et krav at utsty-ret i bygget ikke skulle påvir-kes av rystelser fra kjøretøy utenfor eller folk som gikk på golvet. Løsningen ble å stø-pe søyler dypt ned i bakken. Fundamentene ble så skjer-met fra omliggende masser og golvet med et vibrasjons-dempende materiale.

Trafo (fase 2)Trafo under bakken, med en synlig side. Utført i stedstøpt vanntett betong. Sikret yter-ligere med membran.

Rundt om i verkstedsbygget er det støpt kabelgater for strøm, trykkluft og hydraulikk ned i golvet. Over kabelgaten er det nedsenket et kjøresterkt lokk, dette for at brukeren skal stå friere til å flytte rundt på utstyr og samtidig ikke hindre ferd-sel med truck.

Foto: Byggenytt

På hjørnet mel-lom fase 1 og 2 er det et stedstøpt dekke som forlen-ger uteplassen ut over 4 containere, i dekket er det la-get sjakter som forlenges ned i containerne.

Foto: Byggenytt

Ikke-magnetisk bygg. Det har eget ventilasjonsaggregat som er plassert i god avstand, 30 meter fra bygget.

Foto:Byggenytt

Bildet til venstre viser hovedtrap-pen i prefabrik-kerte betong-elementer som henger i stålstag fra taket.

Til høyre:Mellom kontor-bygg og verk-sted, går det en gangbru av hull-dekker kledd med glass.

Foto:Byggenytt

Page 21: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 21

Glass og aluminiums-fasader er utført av

Arabergveien 6, 4050 SolaTelefon 51 64 69 00 • Epost: [email protected]

www.hubrohansen.no

Totalleverandør av møbelleveransen

Magnar Eikeland ASLjosheimveien 2, 4050 Sola • Telefon 47 67 66 00

www.magnar-eikeland.no

Daglig leder i Backe Bygg AS, Sven Chr. Ulvatne ved tøffe plakater i kontoret i Sandnes.

Foto: Byggenytt

Backe Bygg ble etablert våren 2008 av Sven Chr Ulvatne og Peder B Bac-ke. Baker Hughes’ første byggetrinn ble således det første prosjektet selskapet startet høsten 2008, og si-den den gang har det vært bygget for ca 450 MNOK på Tjora i regi av Backe Bygg. Selskapet har vært totalentreprenør og har fra første dag hatt ansvaret for utvikling, design, prosjek-tering og bygging av de nærmere 25.000 m2 kon-tor, verksted og lager som nå er sluttført. Som totalen-treprenør har Backe Bygg

vektlagt å være kundens beste rådgiver gjennom å tilby tverrfaglig kompe-tanse og prosjektstyring. Kvalitet og sikkerhet har vært første prioritet i hele prossessen, og det er derfor gledelig at alle prosjektene er overlevert uten en eneste anmerkning i protokollen.

Like gledelig er det at det ikke har forekommet noen personskade på over 3 år på byggeplass, dette om-fatter foruten selskapets egne ansatte, også alle un-derentreprenører og leve-randører.

Prosjektet har vært ledet av Svein Kåre Tollefsen, som på sin side har hatt med seg et dyktig team beståen-de av anleggslederne Rune Herdlevær og Steinar Gys-land samt formennene Kje-til Gabrielsen og Ståle Ve-land.

Samarbeidet med Baker Hughes - både lokalt og internasjonalt – har vært usedvanlig smidig og gi-vende, noe som har vært en stor bidragsyter til kvalitet, standard og optimale løs-ninger.

De store kontorbyggene med tilhørende P-plasser er plassert en etasje høyere enn verk-stedene.

Foto: Byggenytt

Til venstre:Typisk sosial sone for felles-funksjoner midt i bygget mellom korridorer.

Til høyre:Stort møterom med overlys.

Foto:Byggenytt

Foto: Byggenytt

Page 22: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

22 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Arkitekt

Beddingen 14, 7014 TrondheimTelefon 73 80 98 20

www.madsosveen.no www.asplanviak.no

Landskapsarkitekt Berg studentby

Overordnet premiss: Universell utforming

Landskapsarkitekt

Rådgivendeingeniør

brannteknikk

Byggherreombud ogrådgivende ingeniør

elektro og VVS

rådgivende ingeniør i brann-, geo- og byggeteknikk samt akustikk, miljø og riving For rica bakklandet hotell

www.ramboll.no

Rica Bakklandet Hotel

Resepsjonen. Foto: Byggenytt

Av arkitekt MNAL Morten Nilsen, faglig leder,

Madsø Sveen Arkitekter AS

Det nye hotellet og parke­ringshuset er resultat av be­arbeidet arkitektkonkurran­se i 2006. Den eksisterende bebyggelsen besto av parke­ringshus og et kontorbygg mot elven som begge fremsto som svært nedslitte.

Bebyggelsen har en svært sentral og eksponert belig­genhet på Nedre Bakklandet, og det er i reguleringsplanen lagt strenge begrensning­er for den nye bebyggelsens form, høyder, takvinkler og materialbruk.

Hele den eksisterende bryg­gedelen er revet, men fun­damenter og gulv på grunn er beholdt. Samtlige parke­ringsdekker er beholdt, med unntak av det øverste dekket mot sør.

Konkurranseutkastet skis­serte et rent bed and break-fast­hotell, men i samarbeid med Rica­kjeden som driver av hotellet, ble prosjektet ut­viklet til et fullservice­hotell

med brasseri, restaurant og bar i tillegg til konferanseav­deling.

Hotellet har 169 rom og sui­ter, hvorav 17 er tilrettelagt for rullestolbrukere. Hele hotellet er bygget i henhold til krav om universell utfor­ming, slik at gjester med for­skjellige funksjonshemning­er skal kunne greie seg på egen hånd.

Den rehabiliterte og nye be­byggelsen fremstår som en definert bryggedel og en par­keringshus­del i tillegg til det avrundede hjørnet mot rund­kjøringen. Byggene er om­kranset av vei på tre sider, og Nidelven og Bakke bru på den fjerde siden mot vest.

Bryggedelen inngår som en del av bryggerekkene langs Nidelven, mens parkerings­huset forholder seg til hus­rekkene langs Innherreds­veien og Nedre Bakklandet. I prosjektet inngår også oppar­beidelse av allmenningen på

siden av hotellet mot elven, med nytt belegg, beplantning og sittebenker.

Hotellarealene ligger i bryg­gedelen og i to etasjer over parkeringshuset. Bryggede­len består av tre saltakshus hvor det midterste er en åpen glassgård som huser publi­kumsarealer med restaurant/brasserie og hovedtrapp/heis. Åpent inn mot glass­gården ligger bar, restaurant samt hovedinngang med re­sepsjon. Hovedinngangen åpner seg med en glassfasa­de mot adkomstplassen foran hotellet. Uteområdet foran hovedinngangen er oppgra­dert med ny trapp til elvepro­menaden. Konferanseavde­lingen ligger i sokkeletasjen mot elvepromenaden og med utsikt til Nidelven.

Intensjonen med bryggemo­tivet er å skape en tilknytning til de tradisjonelle bryggene i rekken langs Nidelven, men samtidig fremstå som nye og moderne gjennom materiale­bruk og detaljering. Det sym­metriske bryggemotivet med portaksene og vinduene på sidene er lett gjenkjennelig fra de tradisjonelle bryggene. Foruten glass og aluminium,

er bryggene kledd med kom­posit­plater med tre. De ut­vendige materialene er truk­ket inn på bryggefasadene i glassgården slik at de frem­står som selvstendige volu­mer. Skråtakene samt heis­/trappeoppbygg er båndtekket med forpatinert zink.

Sokkeletasjen mot elven er trukket inn for å gjøre plass til gangpromenaden langs el­vebredden fra Nedre Elve­havn til Bakklandet.

Bebyggelsen har en svært sentral og eksponert beliggenhet på Nedre Bakklan­det, og det er i reguleringsplanen lagt strenge begrensning er for den nye bebyg­gelsens form, høyder, takvinkler og materialbruk.

Foto: Byggenytt

Hovedinngangen åpner seg med en glassfasade mot ad-komstplassen foran hotellet.

Foto: Byggenytt

fortsettelse neste side 24

Page 23: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 23

Les mer om våre prosjekter på www.ncc.no

NCC Construction har vært totalentreprenørfor Rica Bakklandet Hotel i Trondheim.

Totalentreprenør forRica Bakklandet Hotel

s

Bryggedelen består av tre saltakshus hvor det midterste er en åpen glassgård som huser pu-blikumsarealer med re-staurant/brasserie og hovedtrapp/heis.

Foto:Byggenytt

Prosjektfakta

Byggherre: KLP Næringsbygg Trondheim ASByggherreombud: COWI ASTotalentreprenør: NCC Construction AS

ProsjekterendeArkitekt: Madsø Sveen Arkitekter ASArk. prosjektering: Rambøll Norge ASRIBr: Rambøll Norge ASRIR, RIVA: Rambøll Norge ASRIB: Rambøll Norge ASLark: Asplan Viak AS

Prosjekterendetekniske fagRIV: Teknisk Ventilasjon ASRIE: Elektroeksperten AS Schneider Electric Norge ASRør: Kjell Øien AS

Luftbehandlingsanlegg er prosjektert, levert og

montert av

Industriveien 39 A, 7080 HeimdalTelefon 72 59 40 00

www.tv-as.no

Bildet over:Bryggedelen inn-går som en del av bryggerekkene langs Nidelven.

Til høyre:Hotellromme-ne har forskjel-lige fargetema og motiver. Noen av suitene har navn etter berømte trøndere, med til-hørende tema i innredningen.

Foto:Byggenytt

Page 24: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

24 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Blikkenslagerarbeideneer utført av

Løvåsmyra 6, 7072 HeimdalTelefon 982 67 000

www.mesterblikk.no [email protected]

Riving-, grunn- ogutomhusarbeider

er utført avAF Decom

www.afgruppen.noAF Decom

fortsettelse fra forrige 22

I form og volum er parke-ringshuset etter på- og om-bygning i stor grad likt det eksisterende. Øverste etasje er trukket noe inn fra ytter-kanten og også gitt en avfaset takform for å minske høyde-virkningen mot naboskapet. Høydene varierer rundt byg-get for å tilpasses eksisteren-de bygg omkring.

Bygget har størst høyde mot Innherredsveien der gate-rommet er bredt og bebyg-gelsen er høyest. Hjørnet spiller med en avrundet form opp mot bebyggelsen på mot-satt side med rundkjøringen i mellom, og danner til sam-men en portal mot Bakke bro og Bakklandet.

Parkeringshuset og hotel-larealene over har kledning med luftet pussystem, mens det avrundede hjørnet er kledd med fibersement fasa-deplater og vertikale spiler i aluminium. De tilbaketrukne fasadene på toppen har bånd-tekking av forpatinert zink.

Parkeringshusfunksjonen krever stor grad av ventile-ring av parkeringsarealene. Dette er løst med åpne yt-terveggsarealer. For å unngå visuell støy med parkerte bi-ler og sveipende frontlys, er åpningene i fasadene dekket med strekkmetallplater i for-

skjellige mønstre, farger og veggliv.

Det er i eksteriøret søkt å til-passe fargeskalaen til den ek-sisterende situasjonen. Dette gjelder både til bryggerek-ken, bebyggelsen omkring langs Innherredsveien og mot Bakklandet. Videre har det vært viktig å dempe far-gebruken i forhold til Bak-ke bru, slik at broen fremstår klart med sine konstruksjo-ner og brovoktertårn.

Interiøret spiller sammen med eksteriøret i en blanding av det noe rustikke og forfi-nede. Publikumsarealene har en fin variasjon av åpne, luf-tige rom og de mer intime. Resepsjonen har gulvbelegg av skifer som fortsetter mot heis/trapp og videre opp på heisveggen. I glassgården er det lagt skipsplank, og i til-hørende bar og restaurant er det teppegulv.

Hotellrommene har forskjel-lige fargetema og motiver. Noen av suitene har navn et-ter berømte trøndere, med tilhørende tema i innrednin-gen; sport, design, musikk. Rommene i bryggedelen har franske vinduer fra gulvhøy-de med rekkverk i glass.

Alt glass i både glassfasade, tak og vinduer er selvrensen-de, og fasadematerialene er i stor grad vedlikeholdsfrie.

I form og volum er parkeringshuset etter på- og ombygning i stor grad likt det eksisterende. Illustrasjon: arkitekten

Arkitekturmotiv! Foto: Byggenytt

Byggene er omkran-set av vei på tre sider, og Nidelven og Bakke bru på den fjerde si-den mot vest.

Bildet er tatt fra nær-meste bruvoktetårn.

Foto:Byggenytt

Glassgården Brasseri der kreative og inno-vative kokker i Nor-gestoppen har fått fritt spillerom. En vedfyrt bakerovn er selve hjertet i restau-ranten og er med på å fylle lokalet med deilig aroma og et flott syn.

Foto:Byggenytt

Konferanseavdelingen ligger i sokkeletasjen mot elve-promenaden og med flott utsikt mot Nidelven.

Foto: Byggenytt

Page 25: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

s

I prosjektet inngår også opparbeidelse av allmen-ningen på siden av hotellet mot elven, med nytt be-legg, beplantning og sittebenker.

Foto:Byggenytt

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 25

NRS Norge AS har utførtbygg-renhold, logistikk og

avfalls-håndtering påbyggeplassen under hele

byggeperioden, herunder;• Mottakskontroll, anhukning og innheising av byggvarer• Intern transport av byggevarer fram til produksjonssted• Koordinering av vareflyt• Koordinering og kontroll av avfallshåndtering (kildesortering)• Tømming av avfallsvogner• Alt av øvrig riggarbeid, samt innvendig og utvendig rydding• Kontinuerlig byggrengjøring under hele byggeperioden• Avsluttende byggrengjøring• Klargjørende byggrengjøring

I tillegg har NRS tjenester som regelmessig renhold avnæringsbygg, kantinetjenester, hovedrengjøring,asbestsanering, kjerneboring og betongsaging,

branntetting, ventilasjonsrens, riving, fuktmålinger,skadesanering, kartlegging, tørking og gjenoppbygging

etter vannskader og brannskader, muggsoppsanering.

NRS Norge ASBesøksadresse: Hornebergveien 1, 7038 Trondheim

Telefon 73 82 26 80 • [email protected]

www.nrsas.no

Hjallis har også fått sitt rom. Foto: Torstein Dalemark

Uteområdet foran hoved-inngangen er oppgradert med ny trapp til elvepro-menaden.

Foto: Byggenytt

Page 26: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

26 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Ringeriks-Kraft var total-entreprenør av provisorisk omlegging av høy- og lav-spentnett, byggestrøm samt ny nettstasjon.

Vi er prekvalifisert entreprenør i Hafslund sitt nettområde.

• Lavspent og høyspent distribusjonsnett

• Nettstasjoner

• Byggestrøm

• Veilysanlegg

• Elektrotilknyttet veianlegg

• Legging/strekking av fiber

www.ringeriks-kraft.no

Ringeriks-Kraft Service AS – Postboks 522 – 3504 Hønefosstelefon 32 11 95 00 e-post [email protected]

Vi gratulerer NCC med nye kontorer. Møbelserien Flyt i bambus finér/grå laminat fra Bagn Møbelindustri AS og el.bord-understell fra Merico as.Levert av Kontor & Hjem as i Asker.

Kontor & Hjem as • Telefon 66 76 10 40

www.kontoroghjem.no

Nye Vakåsvei 14 – profilert næringsbygg i Asker

Totaleentreprenørens prosjektleder Jan Follestad har fin utsikt fra sine nye lokaler.

Foto: Byggenytt

Det er NCC Construction AS som har reist nybygget i to­talentreprise. Byggherre er Gjerdrum Eiendom AS. Ei­endommem ligger på Hol­men med unik profilering mot E18 og ut mot Holmen­krysset. Nybygget er det nye hovedkontoret for Ing. Per Gjerdrum AS som har flyttet fra naboeiendommen. Huset har også utleiearealer hvor NCC Constructions Asker­avdeling har flyttet inn i 3. etasje og disponerer et areal på ca. 500 m2.

Byggenytt har møtt entrepre­nørens prosjektleder Jan Fol­lestad i de nye kontorareale­ne hvor generøst innslipp av dagslys og fabelaktig utsikt er førsteinntrykket for en be­søkende.

Follestad beskriver bygge­oppdraget og tar utgangs­punkt i begynnelsen, ut­graving og etablering av byggegropa. Arbeidene tok til i begynnelsen av mars 2010 og de forutgåennde grunnundersøkekser gjorde det klart for entreprenøren at

her var det utfordringer bå­de med hensyn til betydelige sprengninsarbeider av fjell i 2 tredjedeler av tomta, samt pelefundamentering i tom­tens nedre del hvor grun­nen bestod av leire. Det ble sprengt ut ca. 20.000 m3 med fjell og det ble rammet stål­kjernepeler ned til 12 meter

i leiregrunnen, samt spuntet mot Gjerdrums eksisteren­de bygg. Før arbeidene kun­ne ta til i tomtegropa, måtte den utsprengte fjellskråning­en trygges med bolting og sprøytesikring. Deretter ble det støpt plate på mark for hele bygget med et flatemål på ca. 3000 m2. Som så of­

te i byggeprosjekter, fortel­ler Follestad, er logistikken en stor utfordring. Det var ingen enkel oppgave å kjø­re bort de utsprengte masse­ne på den trange tomten. Og den påfølgende inntransport av prefab­elementer i form av stål, hulldekker og pre­fab­vegger mot terreng under

bakke, var på samme vis en logstikkutfordring som krev­de god planlegging.

I denne sammenhengen opp­lyser Follestad at entreprenø­ren og han selv har god erfa­ring med nettopp denne type utfordring fra andre prosjek­ter.

Næringsbygget har en gunstig beliggenhet mellom Oslo og Drammen. Foto: Byggenytt

Eiendommen er lokalisert på Holmen med unik profilering mot E18 og ut mot Holmenkrysset. Bildet er tatt fra mø-terom i NCC Constructions lokaler i 3. etasje.

Foto: Byggenytt

Vestfasade mot fjell-skjæring i tomtas øvre del. Det ble sprengt ut ca. 20.000 m3 med fjell og det ble rammet stål-kjernepeler ned til 12 meter i leiregrunnen og spuntet mot Gjerdrums eksisterende bygg. Før arbeidene kunne ta til i tomtegropa, måtte den utsprengte fjellskråning en trygges med bolting og sprøyte-sikring.

Foto: Byggenytt

Verksteddelen ligger på nedre bakkeplan.

Foto:Byggenytt

Page 27: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 27

Les mer om våre prosjekter på www.ncc.no

NCC Construction i Asker har vært totalentreprenørfor Gjerdrum Eiendom AS sitt nye næringsbygg iNye Vakåsvei 14 i Asker. Vi takker for oppdraget.

Totalentreprenør forGjerdrum Eiendom AS

Prosjektfakta

Byggherre: Gjerdrum Eiendom AS

Totalentreprenør: NCC Construction AS

RådgivereArkitekt: ProArk ASAkustikk: Brekke & Strand Akustikk ASVVS / Utomhus: COWI ASRIB: Siviling. Knut Finseth ASRIG: Multiconsult ASRIB-fys – RIE: Norconsult ASRIBr: Roar Jørgensen ASLARK: Sundt & Thommassen AS

Ferdig reist bygg i prefab sto klart i oktober 2010, som et-ter fremdriftsplanen, og ved juletider var bygget tett med tekket tak og tette ytterveg-ger. Entreprenøren kunne så ta fatt på sparkling av al-le gulv som ble utført i lø-pet av januar 2011. Og iføl-ge Follestad gikk det så slag i slag med innvendige arbeider fram til sommerferien. Over-levering til byggherren fant sted 2. august.

Follestad opplyser videre at entreprenørens funksjonær-stab har bestått av sju med-arbeidere. Fra egen stall har entreprenøren hatt 25 time-lønte innen betong- og tøm-rerfaget. Og med underentre-prenører har det total vært ca. 100 personer involvert i pro-sjektet.

Follestad beskriver bygge-oppdraget for Gjerdrum ei-endom som et positivt og ryddig prosjekt hvor samar-beidet mellom partene har vært godt. Det har rett og slett vært god kjemi mellom de forskjellige yrkesgrupper. Med andre ord har det vært et trivelig bygg å jobbe med. Videre synes han at det er ar-

tig å sitte i «eget» bygg, selv om det å sitte vegg i vegg med byggets eier kan ha sine utfordringer.

Byggenytts inntrykk av byg-get er at det er et nøkternt, ujålet bygg, men med vikti-ge kvaliteter i det store og i det små. Glassfasadene gir bygget en uttrykksfull iden-titet og profilering mot E18 og Holmenkrysset. De store glassflatene slipper også mye dagslys inn i kontor- og fel-lesarealer, som kantinen for eksempel. Bygget er også meget godt isolert, biltrafik-ken på E18 høres ikke.

Vakåsvei 14 er oppført i 8 etasjer, tre av dem under bak-ken. Kontorarealene utgjør ca. 6500 m2, og en verksted-etasje på nedre bakkeplan utgjør ca. 2500 m2. Gara-sjekjeller i U1 og U2, samt uteparkering har ca. 100 par-keringsplasser. I 1. Etasje på øvre bakkeplan er det et stort inngangsparti og en stor mo-derne kantine med med ter-rasse og uteplass. Det er også et stort møterom som kan de-les i to, i tilknytning til kanti-nen. Dette er til bruk for leie-takere og er fellesareal.

Nybygget sett fra E18. Ing. Per Gjerdrums eksisterende bygg til venstre. Gjerdrum er nå flyttet inn i nybyggets øvre etasjer. Gammelt bygg skal leies ut.

Foto: Byggenytt

Kantinen ligger på øv-re bakkeplanet og har terrasse med uteplass. Denne er sikkert popu-lær bare været er godt.

Bildet under:Vakåsvei 14 er oppført i 8 etasjer, tre av dem un-der bakken. Kontora-realene utgjør ca. 6500 m2, og en verksted etasje på nedre bakkeplan ut-gjør ca. 2500 m2. Gara-sjekjeller i U1 og U2.

Foto: Byggenytt

Page 28: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

28 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Telefon 69 12 61 90

Byggherreombud elektro

Telefon 23 00 69 90 • www.foynconsult.no

Radonkonsulent

Telefon 21 96 03 50 • www.radonlab.no

RIB konsulent

Prosjektering og rådgivning

Vi takker for oppdraget med prosjekt- og byggeledelse

Telefon 22 06 65 00 • [email protected]

Foyn Consult ASrådgivende ingeniører i elektroteknikk

Rådgiver for ventilasjons-og rørleggerentreprise

RI for byggherre

RI for totalentreprenør

TOTALENTREPRISEN ER UTFØRT AV Wegger & Kvalsvik Entreprenør

www.wke.no

Margarinfabrikken barnehage byggetrinn 2Av

sivilarkitekt MNAL Per Arne Bjørnstad,NAV AS Arkitekter MNAL AS

BakgrunnOslo kommune har en over­ordnet plan om full barneha­gedekning, og Byrådet har dette som et hovedsatsings­område. Målet er at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass. Anslagene for befolkningsutviklingen og andelen som ønsker plass har gitt en nærmest eksplosiv økning i behovet for barne­hageplasser i Oslo.

Omsorgsbygg Oslo KF er­vervet gjennom intrakom­munal avtale Stavangerga­ta 40 for å etablere primært barnehage på eiendommen, sekundært til ulike andre all­mennyttige formål. Barneha­geandelen var forutsatt di­mensjonert med plass til ca. 300 barn, og ca. 5 % av area­let benyttet til øvrige bydels­tjenelige forretningsformål.

Ved utvikling av eiendom­mene i Stavangergata 40 til barnehage var det forutsatt politisk at her skulle det eta­bleres en sjelden rik barne­hage med et mangfold av kvalitetsfylte fysiske miljøer. Barnehagen er således initi­elt gitt alle forutsetning er til å kunne fremstå som et pe­dagogisk flaggskip og repre­sentere fremtidens barneha­ge.

Uteområdene benyttes til arealer for utelek for barne­hagen. Lekearealene/grønt­anlegget forutsettes å fungere som en naturlig utvidelse av friområdet Voldsløkka slik at de samme arealene på et­termiddags­ og helgetids­punkter kan benyttes av

allmennheten som fri­/re­kreasjons­ eller lekeområde.

Bygningsmessig omfangTomten er L formet. Hoved­tyngden av bebyggelsen er etablert i gateløpet mot Sta­vangergata, slik at de deler av tomta med best sol­, luft­ og lydforhold er frigort til ute­arealene. Med bebyggelsen vendt ut mot Stavangergata dannes det et helhetlig bilde av bygningskroppen i forhold til den øvrige gatestruktur og byvev i området.

Store arealer på tilgrensende eiendommer, som alle inne­har ulike kvaliteter, er ube­bygd og det gir gode lysfor­hold og god utsikt på alle byggets sider.

Arkitektonisk grepIntensjonen har vært at ny­bygget skal innordne seg ek­sisterende bebyggelsesmøn­ster og bygningskropper med hensyn til høyde og volum, samtidig som den skal frem­stå som en formålstjenlig bygning ut fra dens innhold og brukersammensetning. Nybygget er volummessig formgitt til slektskap med Margarinfabrikken, og byg­ningskroppen er i hovedsak­elig utført ved at hoveddelen av bygningen ligger langs med gateløpet i Stavangerga­ta, tilsvarende som fabrikk­bygningen og den øvrige bygningsmassen i området.

Sett i relasjon til tomtens begrensede størrelse, sam­tidig som etableringen av bygningsvolumet som rand­sonestrukturer mot syd­øst

og syd­vest potensielt vil skyggelegge deler av ute­oppholdsarealet, er det i pro­sjekttilnærmingen foretatt kompenserende tiltak mot fravær av direkte lysinnfall ved at deler av bygnings­kroppen på 2. etasjenivå er utført som en åpen bygnings­struktur med fysisk kontakt med byveven i syd og øst mot Stavangergata.

Uteanlegget er tilrettelagt ved terrengarrondering ut­formet som et praktisk an­ordnet og aktivisert skrånen­de plan mellom nybyggets gulvnivå i 2. etasje og eksis­terende nivåer i det tilstøten­de avsnitt langs Voldsløkka. Slik har barnehagesituasjo­nen blitt begunstiget med et kontinuerlig og dagslysopti­malt uteareal samtidig som utearealene fremstår som

en naturlig utvidelse av det landskapsmessige byrommet Voldsløkka utgjør.

På motsatt side av Stavanger­gata er det et høydedrag med 3 høyblokker. Høyden ligger ca 3­4 meter over Stavanger­gata og danner en silhuett bak nybygget sett fra Volds­løkka. Fjernvirkningen av nybygget er forutsatt å stå i sammenheng med Marga­

rinfabrikken og høyblokkene bakenfor slik at bygget frem­står som en del av den råden­de struktur og av et helhetlig anlegg.

Bygningen er med hensyn til form og materiale forutsatt å tilslutte seg omgivelsenes sammensatte bygningsmas­se, og da i særdeleshet Mar­garinfabrikken fra 1927 på naboeiendommen Stavan­

Page 29: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 29

Telefon 41 48 27 00 - 95 26 90 [email protected] • www.oggetre.no

Gratulerer til Omsorgsbyggmed accoyafasaden

VI LEIER UT!

Byggesystemer Oslo ASOksenøyveien 40, 1366 Lysaker

Telefon 90 80 40 00www.byggesystemer.no

Vebjørnsvei 5, 3400 LierTelefon: 907 02 555 • Telefax: 32 22 67 10 • Mobil: 924 27 188

www.me-ro.no

Vi har utført kjerneboring og saging under hele bygge-prossesen, boret søylehull til alle søyler som bærerbygget, alle ventilasjonshull og huller for rørlegger.Vi har også utvidet dører og ventilasjonsåpninger.

meberg&rønningen 07-11:ANNONSEMAL IN 15-08-11 19:35 Side 1

Vebjørnsvei 5, 3400 LierTelefon: 907 02 555 • Telefax: 32 22 67 10 • Mobil: 924 27 188

www.me-ro.no

Vi har utført kjerneboring og saging under hele bygge-prossesen, boret søylehull til alle søyler som bærerbygget, alle ventilasjonshull og huller for rørlegger.Vi har også utvidet dører og ventilasjonsåpninger.

meberg&rønningen 07-11:ANNONSEMAL IN 15-08-11 19:35 Side 1

Vebjørnsvei 5, 3400 LierTelefon: 907 02 555 • Telefax: 32 22 67 10 • Mobil: 924 27 188

www.me-ro.no

Vi har utført kjerneboring og saging under hele bygge-prossesen, boret søylehull til alle søyler som bærerbygget, alle ventilasjonshull og huller for rørlegger.Vi har også utvidet dører og ventilasjonsåpninger.

meberg&rønningen 07-11:ANNONSEMAL IN 15-08-11 19:35 Side 1

Byggetrinn 1 nærmest. Gammel og ny arkitek-tur i skjønn forening. Adresse: Stavangergata 40 (nybygget) – 42.

gergata 42, på en slik måte at den originale bygningenes suverenitet ikke på noen må­te skal være truet.

Hovedkonstruksjonen er ut­ført i stål/betong, med fasa­de av vekselsvise og varierte felt med tre og glass. Mate­rialmessig er bygget design­et med et tidsriktig uttrykk samtidig som det skal signa­lisere og reflektere dens inn­hold med en fremtidsrettet barne hage også bygget på barns premisser.

HovedinngangHovedadkomsten til eien­dommen er etablert i forleng­elsen av krysset Stavangerga­ta og Holmestrandgata, hvor det også er opparbeidet en forplass/knutepunkt for gå­ende/syklende til anlegget. Adkomst til bygningsanleg­get fra forplass skjer planfritt gjennom hovedentré alter­nativt via et antall desentra­liserte adkomstsituasjoner tilgjengeliggjort via trappe/rampeanordninger.

Generelt gjelder at så vel sen­tralisert hovedadkomst som desentraliserte innganger, er planlagt ut fra prinsippet om universell utforming. Det­te tilgjengelighetsprinsipp er tillempet gjennomgående innenfor så vel bygningsmas­sen som i utendørsanlegget.

Forplassen er planlagt med sikte på at den er anleggets tangeringspunkt med by­strukturen og slik sett også en vesentlig del av dets «an­sikt». Plassens arkitektur er utformet med stort fokus på visuelle kvaliteter – være seg fondvirkninger, plassgulv, detaljering eller material­ og vegetasjonsforekomster.

Romlige funksjoner, egenskaper og kvaliteterProsjektets overordnede mål har vært å utvikle en ny og fremtidsrettet barnehage og som er forutsatt å ligge i for­kant pedagogisk og omsorgs­messig. De samfunnsmessi­ge omveltningene som tettere befolkningsmønstre, enslige husholdninger, likestilling, kulturmangfold og full sys­selsetting, krever nye løsnin­ger i forhold til hvordan bar­nehagespørsmålet tidligere har blitt løst i Oslo. Det store behovet for flere barnehage­plasser, og definerte ønsker om å se på alternative løs­ninger har også gitt rom for å videreutvikle barnehagen. I prosjektet er forankret at ar­kitektur og pedagogikk spil­ler tett på lag for å drive fram idéen om fremtidens barne­hage.

Det barnehagepedagogiske ansvaret ligger til den peda­gogiske ledelse innenfor by­delene, og det har vært sam­arbeidet tett om å finne best mulig løsninger slik at pro­sjektet er utviklet i tråd med gjeldende pedagogiske idea­ler.

Barnehagen er organisert med sone­basestrukturering som grunnlag. Sone­base­drevne barnehager er byg­get over kunnskapsløftets lest. Barn skal stimuleres til å være utforskende og akti­ve i egne liv. De skal ha stor innflytelse på egen hverdag, og kunne velge mellom uli­ke aktiviteter. Arkitektur, organisering, rom og mate­rialbruk – de fysiske ram­mebetingelesene som sådan – skal kunne bidra til mange

fortsettelse neste side

Fornøyde og stolte dignitærer som Byggenytt hadde gleden av å møte på sin fotorunde i det fabelaktige, nye barneha-geanlegget. Bildet til venstre: Per-Henrik Baltzersen, prosjektansvarlig Seksjon utbygging i Omsorgsbygg Oslo KF Prosjekt- og utviklingsavdelingen, og Marius Høyesveen, driftstekniker Seksjon Drift og vedlikehold i Omsorgsbygg Oslo KF Eiendomsavdelingen. Bildet til høyre: Barnehagens enhetsleder Line Bjørnskau Brandt og assisterende en-hetsleder Kristin Eide.

Foto: Byggenytt

Mange forskjellige aktivitets- og lekemuligheter, og barna kan leke trygt med felter av gummiasfalt.

Foto: Byggenytt

Bambusstenger i et stort antal beskytter mot innsyn i lekeområdet i den åpne bygningsstrukturen mot syd og øst.

Foto: Byggenytt

Page 30: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

Margarinfabrikken barne-hages nybygg har utvendig trekledning av produktet ac-coya. Byggenytt har spurt den norske leverandøren Og-getre AS sin prosjektansvar-lig Simon Reinken, om hva accoya er.

Han forteller at det er et mo-difisert treprodukt laget av «radiata pine» – en slags fu-rusort som blant annet har stor utbredelse i Australia. Denne tresorten som bru-kes for å lage accoya, vok-ser i bærekraftige FSC/PE-FC-sertifiserte skoger, treet får gjennom acetylering en permanent forbedret ytelse tvers igjennom. Det finnes ikke giftstoffer i produktet og det er resirkulerbart ved endt bruk.

Reinken kan videre fortelle at acetylert tre har vært studert siden 1920- tallet og har len-ge vært etablert i vitenskape-lige miljøer som målestokk for behandling av trevirke. Kommersielt har accoya vært tilgjenglig siden 2007. I dag selges det gjennom 32 distri-butører i mer enn 40 land.

Egenskaper til accoyaAccoya har klasse 1 holdbar-het, er mer holdbar enn teak, har en utmerket dimensjon-stabilitet, utvidet holdbar-het når det gjeler overflate-behandling, bedre isolasjon (17% bedre en furu) og er tilgjenglig med transparent overflatebehandling til ut-vendig bruk. Reinken vekt-legger fordelene med ac-coya som er lang levetid med

50 års garanti over og 25 år under bakken, lengre ved-likeholdsintervaller, enorm stabilitet, 15 års overflatebe-handlings-garanti som er ut-vidbar til 30 år og dermed re-dusert livsløpskostnader.

Det kan med fordel bru-kes som vedlikeholdsfri fa-sade og kommer da til å få en sølvgrå patina med tiden. Med bruk av accoya er en mer fleksibel design mulig, bredere bord lengre avstand mellom festepunktene, høv-let overflate, og ikke minst er det tilgjenglig med en anti-grafitti overflate, tilføyer Re-inken.

Accoya-fabrikken er lokali-sert i Nederland og er eid av Accys Technologies som er et engelsk selskap. Norsk dis-tributør for Accys er Ogge-tre AS, og ifølge Reinken har selskapet omfattende kunn-skap om trevirke, spesielt ac-coya, og evne til å gjennom-føre prosjekter.

30 - BYGGENYTT NR. 5–2011

HTH Prosjektavdeling ASStrømsveien 245,0668 OsloTelefon: 22 91 40 40Telefax: 22 91 40 70www.hth.no

Kjøkkener levert og montert av

Alt av elektrotekniskearbeider er levert av

Moelven Elektro ASEnsjøveien 3, 0655 Oslo

Telefon 23 03 78 00www.moelven.no

Ventilasjonsaggregateneer levert av

Covent AS • Birkemo, 4387 BjerkreimTelefon 51 45 96 00 • [email protected]

www.covent.no

Byggmakker Zeiner har værthovedleverandør av byggevarer,

både under rehabilitering avden gamle margarinfabrikken,

og til nybygget.

www.zeiner.no

fortsettelse fra forrige side

ulike muligheter og erfarin-ger i lek og kreativitet.

Hver enkelt barnegruppe [base] har et område inne og et område ute tiltenkt spesi-elt for seg. Sone-arealene er allment disponible for flere baser og sørger for et mang-fold i typer av aktivitetsrom og tilbud både innendørs og utendørs.

Innebasene er forutsatt å være primærmøteplassen mellom foresatte, barna og personalet. De skal dekke basalbehovet for identifika-sjon og orientering for barnet i den store sammenhengen [bygget]. Basene er stedet hvor man har sin garderobe-plass, toalett/stell og oppbe-varing av personlige eiende-ler. Basens tiltenkte funksjon er foruten det å være et møte-sted og sted for oppbevaring, et rom for generelle aktivite-ter som samling og konsen-trasjon.

Innendørs arealer som ikke er baser utgjør soner. Sone-ne består av ulikt store fel-lesarealer/temarom i tillegg til basene. Fellesarealene er oversiktlige og innehol-der diverse temarom som eksempelvis rom for matla-ging/kjøkken, verksted, mu-sikkrom, sanserom, dans/dramarom, og rom for moto-risk lek.

Konstruktiv løsning med bæ-resystem av søyler gir fleksi-bel planløsning med åpne

rom, noe som har gitt frihet til å organisere/transformere bygningen med fleksible løs-ninger. Store glassflater gir lystilgang på alle sider, og lysforholdene/utsiktsforhol-dene må kunne sies å være gjennomgående meget gode i hele bygningen.

UteområdetUtebasen gir barna ett refe-ransepunkt hvor de vet de hø-rer hjemme og har sitt tryg-ge utgangspunkt i forhold til resten av utearealene. Uteba-sene er fleksible avgrensede uterom med få faste elemen-ter, og hvor en port kan set-tes åpen ut mot tilstøtende felleslekeplasser slik at bar-nas tilgjengelige uterom ut-vides. Basene har plass for bespisning/samling, husker, sandkasser og arenaer for fri lek. De minste barna har ute-baser/temaområder som er plassert nært opptil inneba-sene.

Alle basene ute har tilgang direkte til en sone ute/fel-leslekeplass – temaområder. Disse deles av flere baser, og har både tradisjonelle leke-apparater, og muligheter for mer stedstilpassede arran-gementer. Lekeplasser i til-knytning til storbarnsbaser har eksempelvis egne asfal-terte sykkelbaner hvor større barn kan utfolde seg.

Det finnes også temahager hvor basene booker tid. Ek-sempel på slike temahager er sansehage/frukthage, «laby-rinten», «byveven», akebak-ken eller hinderløypen.

Hva er accoya?

Ett av flere sonerom, her med kjøkken for matlaging.

Alle bilder i boksen: Byggenytt

Barnehagen har utvendig kledning av produktet accoya.

Foto: ByggenyttHovedtavle. Inntak 2 x 240 mm2 17-20 effektbryter, hovedmåler, 4 måleplasser for utleieareal. God plass for innkobling av hovedinntak, kabelfelt etc.

Hovedventilasjonsaggregat med roterende varme gjen-vinner som betjener barnehagen med totalt behandlet luftmengde 44.000 m3/h.

Barnehageanlegget sett ved barnesikret port til det store og mangfoldige uteområdet.

Foto: Byggenytt

Page 31: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

BYGGENYTT NR. 5–2011 - 31

Uteområdenes arealer er tilrettelagt for lek tilpasset barnas forskjellige alder og forutsetninger.

Alle bilder i boksen: Byggenytt

Prinsippet om universell utforming gir god tilgjengelighet for alle innenfor så vel bygningsmassen som utendørsanlegget.

Lekeplasser i tilknytning til storbarnsbaser har eksempelvis egne asfalterte sykkel-baner hvor større barn kan utfolde seg.

Desentraliserte innganger på plan 2 som tilrettelegger for de minste bar-na en nær kontakt mellom innebasene og utebaser/tema-områder.

Overlyskuplene som er formet til lek, gir lys ned til kantine og aktivi-tetsrom på plan 1.

Bildesamlingen viser hvor trivelig og farg e -rik barnehagen er inn-omhus. Innebasene er primærmøteplas-sen mellom foresatte, barna og personalet. De skal dekke basal-behovet for identifi-kasjon og orientering for barnet i den store sammenhengen [byg-get]. Basene har der-for kodefarger.

Foto:Byggenytt

Store glassflater gir lystilgang på alle sider, og lysforholdene/utsiktsforholdene må kun-ne sies å være gjennomgående meget gode i hele bygningen. Her utsikt til Voldsløkka og det store uteområdet for lek og aktivitet (til høyre).

Foto: Byggenytt

Fravær av direk-te lysinnfall er løst ved at deler av bygningskrop-pen på 2. etasje-nivå er utført som en åpen bygnings-struktur med fy-sisk kontakt med byveven i syd og øst mot Stavan-gergata.

Foto: Byggenytt

Page 32: Byggenytt nr. 5 2011 (rev. 1)

32 - BYGGENYTT NR. 5–2011

Byggenytt

Utgiver:Publicatio AS

Postboks 5023 MajorstuenTelefon: 22 87 12 00Telefaks: 22 87 12 01E-post: post@byggenyttgrafi [email protected]: www.byggenytt.no

Redaktør:Bjørnar Tønne

Mediakonsulenter:Siv UtnePaal André KovalsethAnne-Marie Skartum

Sats & layout:Publicatio AS

Trykk:OTM AvistrykkDanmark

www.nordan.no

Noen prosjektomtaler i neste utgave:

Luftfartstilsynets nye hovedkontor.

Foto: Anders Vanderloock

Bøler kirke i Oslo.

Foto:Byggenytt

Bondi skole i Asker.

Nytt restaurantbygg på Aker Brygge.

Foto:Byggenytt

Kilden Teater- ogKonserthus

Foto:Byggenytt

Baker Hughes fase 1 og 2

Nye Vakåsvei 14 Asker

Margarinfabrikken barnehage byggetrinn 2