www.laerdal.com

Bedret pasientsikkerhet med simuleringstrening

Tubingen, Tyskland

TuPASS – Tubingen Universitetssykehus

Av: Ellen Thomseth, Laerdal Medical

Casestudie

Denne casestudien er én, av en serie på syv, som beskriver forskjellige aspekter ved europeiske simuleringssentre. Dokumentet er utviklet i samarbeid med, og godkjent av, TuPASS.

2

Casestudie fra LAERDAL

KORT OM TUPASS

Tubingen senter for pasientsikkerhet og simulering (TuPASS) ble opprettet i 1998. Simuleringsprogrammet disponerer 400 kvadratmeter i en av bygningene på sykehusområdet. TuPASS trener ca. 2000 deltakere i året, både studenter og helsepersonell, interne og eksterne kandidater. Hovedprinsippene er : Teamtrening så ofte som mulig, sørge for at kolleger som jobber sammen trener sammen samt fasilitering av in situ-trening (simuleringstrening som foregår på selve arbeidsstedet, forøvrig utviklet av TuPASS). Halvparten av simuleringskursene er in situ-trening og finner dermed sted utenfor selve simuleringssenteret. Dette gjelder for eksempel trening av luftambulansepersonell. Senteret arrangerer også "tren-treneren"-kurs (Train-The-Trainer-courses) for instruktører innen medisinsk simuleringstrening. Disse kursene organiseres både ved TuPASS og ved flere andre simuleringssentre i Europa, og mer enn 100 instruktører læres opp årlig. Initiativet bidrar til at andre sentre får anledning til å utvikle og oppretteholde en kvalifisert bemanning. TuPASS er også en av initiativtakerne til EuSiM-gruppen (www.eusim.org), et samarbeidsprosjekt mellom 3 simuleringssentre for grunnleggende og avanserte internasjonale instruktørkurs. Så langt har EuSiM-gruppen trent mer enn 1000 instruktører. TuPASS er også involvert i rapportering av uønskede hendelser via nasjonale systemer som er utviklet for dette, og bidrar også i selve analyseringen av registrerte kritiske hendelser. TuPASS driver for øyeblikket det tyske insidentrapporterings-systemet (PaSOS) for anestesiforeningen. Forskning er et fjerde prioriteringsområde. Alle forannevnte aktiviteter har som formål å bidra til økt pasientsikkerhet.

ProfilTuPASS er en nyskaper innen avansert simuleringstrening. Senteret tilbyr trening innen kritisk ressursstyring (CRM – critical resource manangement), mobil in situ-trening, treninger med hele team i blokktreninger, kompetansestyring, protokolltrening og "tren-treneren"- kurs for instruktører.

0

1000

2000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

200019991998 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

3000Internal clientele

4000

5000

External clientele

Internal clientele

External clientele

0

300

600

900

1200

1500

Planløsning

Nettsted: http://www.tupass.de

0

500

1000

1500

2000

2500

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt ant. deltakere

Aktivitet

Internt klientell

Eksternt klientell

3www.laerdal.com

Casestudie fra LAERDAL

HVORFOR SIMULERING BLE IMPLEMENTERT

"Hovedfokuset har vært en bredere tilnærming til pasientsikkerhet, ettersom brorparten av dødsfall innen helsetjenesten har menneskelige faktorer som kjerneårsak. Kriseressursstyring (CRM) anses som beste virkemiddel for motvirkning av denne trusselen. Simulering er det åpenbare verktøyet som kan synliggjøre problemene, gjøre dem forståelige og trenbare, og dermed en soleklar metode for å nå våre læringsmål. Vi simulerer fordi simulering er den eneste effektive måten å lære sentrale elementer innen pasientsikkerhet på" (Dr Marcus Rall, direktør ved TuPASS).

ORGANISATORISK MODELL

TuPASS er en integrert del av Tubingen universitetssykehus (avdelingen for anestesi og intensivmedisin) og en del av det medisinske fakultetet ved Tubingen universitet. TuPASS er representert i sykehusstyret ved anestesiavdelingens leder. Simuleringsprogrammet ledes av en anestesilege som også fungerer som instruktør. Ca. 20 formelt opplærte instruktører gjennomfører simuleringstrening på deltidsbasis ved siden av sine kliniske forpliktelser ved sykehuset. TuPASS samarbeider også med instruktører fra andre deler av Tyskland, fra andre europeiske land og andre verdensdeler. De fleste tilknyttede instruktører har tidligere gjennomgått instruktørkurs ved TuPASS simuleringssenter. Det faste personalet er fleksibelt, og samarbeider om å løse praktiske oppgaver og utfordringer som dukker opp underveis.

Nivåer av personalkompetanseAlle instruktører har medisinsk bakgrunn, og et fire-dagers formelt kurs innen simuleringstrening (nivå 1), der debriefing er sterkt vektlagt. Kommende instruktører lærer ved å observere de fullt ut kvalifiserte instruktørene, og tar gradvis en mer aktiv rolle mens de får råd og veiledning fra de mer erfarne. For å bli en fullt kvalifisert instruktør, må kandidaten beherske kriseressursstyring, være sterkt motivert og anse seg selv som moden for oppgaven. Simuleringssentrene ved TuPASS, Barts (London) og DIMS (Danmark) samarbeider om å utvikle nivå 2 og 3 for tren-treneren-kursene.

For mer informasjon: http://www.EUsim.org/

BemanningDirektør 2. direktør – lege1 sekretær1 tekniker3 øvrige ansatte

Interne instruktører: 8 leger 1 M.Sc. 1 Ph.D. 6 sykepleiere

Tilknyttede instruktører: 20 lokale 50 fra verden over

FasiliteterTuPASS er utstyrt med 5 universalrom som alle kan brukes til simulering, debriefing og forelesninger. Det finnes i tillegg 1 eget simuleringsrom og 1 større rom som brukes til forelesninger og debriefingøkter.

PensumPensumet som benyttes blir utviklet og kontrollert av TuPASS. Scenariene reflekterer læringsmål og utdanningsbehov som defineres for hver deltakende gruppe. Kriseressursstyring, menneskelige faktorer, teamarbeid, beslutningstaking og feltspesifikke aspekter er imidlertid sentrale fokusområder for samtlige scenarier. Simuleringspensumet for medisiner- studentene er innarbeidet i en egen modul og tilpasset det øvrige medisinske pensum.

ØKONOMISK MODELL

Simuleringssenteret TuPASS er en integrert del av universitets-sykehuset (Universität Klinik TuPASS – UKT). Utgifter til daglig drift, herunder personallønninger og trening av internt personell (helsepersonell og medisinske studenter) samt daglig drift, finansieres av anestesiavdelingen og universitetssykehuset forøvrig. Forskningsaktivitet og nye investeringer er imidlertid begge avhengig av interne, konkurransedyktige finansieringsprogrammer og ekstern finansiering, for eksempel nasjonale programmer som er etablert for slike formål. Simuleringstrening for eksternt klientell leveres til et høyere beløp enn selve kostnadsprisen. Den ekstra finansieringen som denne aktiviteten genererer gjør TuPASS i stand til å gjennomføre en rekke prosjekter det ellers ikke ville vært økonomisk handlingsrom for.

Internt klientell: 50%

Eksternt klientell: 50%

Figur 1. Finansiering.

MODELLENS FORDELER

• Fasiliteter: Muligheten til å kjøre scenarier i flere simuleringsrom på samme tid gir fleksibilitet, og gjør senteret i stand til å trene flere deltakere.

• Lokalisering: Internt klientell har enkel tilgang til treningsfasilitetene. Når trening gjennomføres utenfor arbeidsplassen unngås forstyrrelser og man er mer fokusert. Fordelen med in situ-trening er imidlertid at personer som jobber sammen til daglig kan trene sammen på sin egen arbeidsplass, det være seg ute i felten eller i en sykehusavdeling. In situ-trening er også en utmerket metode for å illustrere hvor dårlig krisesituasjoner tidvis

4 www.laerdal.com

Casestudie fra LAERDAL

håndteres i virkelighetens kliniske hverdag. Økt bevissthet rundt denne problemstillingen gjør det lettere for deltakerne å fokusere på å forbedre status quo.

•Møte læringsbehov: Det at instruktørene parallelt er ansatt ved sykehuset gjør at disse ivaretar egen klinisk kompetanse og derved øker sin troverdighet som veiledere. Erfaring og innsikt gjør det også enklere å identifisere kjernedeltakernes læringsbehov slik at disse kan imøtekommes på best mulig måte.

• Eksternt klientell: Simuleringskurs for eksternt klientell bidrar til å spre budskapet om at simuleringstrening er effektivt, svært nødvendig og at fokus på menneskelige faktorer/kriseressursstyring er helt avgjørende for å oppnå bedre pasientsikkerhet. Dette bredere perspektivet på pasientsikkerhet – sammen med et sterkt fokus på kriseressursstyring og mer generell trening – er alle momenter som bidrar til å fremme denne meldingen. Den eksterne aktiviteten genererer i tillegg noe ekstra finansiering.

DELTAKERNES DEMOGRAFI

Helsepersonell

TuPASS' kjerneaktiviteterTrening av medisinske teamGjennomføring av instruktørkurs

Team Prehospitale traumeteam Kat.lab.-teamNyfødt teamParamedic/lege-teamPediatrisk team

LegerAnestesilegerKardiologer (kat.lab.)Akuttleger (pre/inhospitalt)Allmennpraktiserende legerIntensivlegerIndremedisinereNyfødtlegerObstetrikerePediatereAssistentleger/overleger, alle nivåer

Sykepleiere fra:AnestesiavdelingKat.lab.AkuttmottakFødeavdelingIntensivavdeling

Operasjonsavdeling Pediatrisk avdeling

Prehospitalt personellAmbulansepersonellSkadestuepersonellParamedics

Instruktørkurs, seminarer, møter • Instruktører i medisinsk

simulering (Tren-treneren-kurs)

• Avanserte instruktørkurs

• Seminarer for debriefing og kriseressursstyring

•Nasjonale simuleringsmøter og workshops

Annet Tekniske assistenter, radiologiBrannmannskap Planer er underveis for å integrere sykehusetstraumegruppe og flere sykepleiere i simuleringsprogrammet.

Helsepersonell under spesialisering

LegerAllmennpraktiserende leger

Sykepleiere fra: AnestesiEtterutdanningsprog., anestesiSkadestueIntensivOperasjonEtterutdanningsprog., sykepleie

Studenter

Medisinerstudenter i 3., 4., 5. og 6. studieårSykepleierstudenter

Eksternt klientell

Prehospital tjenesteUtstyrsindustriTysk luftredningInstruktørkurs

SykehusLegemiddelindustri Medisinsk simulerings-industri

UTDANNINGSAKTIVITETER

Læringssirkelens rammeverk identifiserer fem læringsmetoder og illustrerer den kontinuerlige prosessen med å tilegne seg, forbedre og vedlikeholde klinisk kompetanse (fig. 2).

TuPASS tilbyr tilegnelse av kunnskap (forelesninger og litteraturstudier), ferdighetstrening, datasimulering og fullskala simuleringstrening. Datasimuleringen (MicroSim) er integrert i medisinerstudentenes eksamen, hvor 90% score = toppkarakter, 80% poeng = bestått og < 70% poeng = ikke bestått.

Underveis Medisinerstudentene skal etter hvert benytte Resusci Anne Skills Station for å lære HLR, mens profesjonelt helsepersonell skal bruke læringsstasjonen til å vedlikeholde og forbedre sine ferdigheter på dette området.

Høsten 2009 implementerer universitetssykehuset obligatorisk retrening av HLR-ferdigheter annethvert år for sine ansatte. Resusci Anne Skills Station vurderes som treningsløsning for retrening av både HLR- og AHLR-ferdigheter i denne sammenheng.

5www.laerdal.com

Casestudie fra LAERDAL

Figur 2. Læringssirkelen gjenspeiler den kontinuerlige prosessen med å

erverve, forbedre og vedlikeholde klinisk kompetanse.

TRENINGSLØSNING

Treningsutstyret omfatter for øyeblikket:

1 SimMan 3G2 SimMan2 SimBaby1 SimNewB10 datamaskiner med 300 komplette MicroSim-lisenser2 Resusci Anne Skills Station 1 ALS-simulator (Baby)Ferdighetstrenere og treningsdukker Ettersom SimMan 3G, SimMan, SimBaby og SimNewB gir svært realistiske kliniske tilbakemeldinger, er det blitt enklere å fasilitere trening for en lang rekke læringsmål. Følgende funksjoner anses som særlig nyttige ved TuPASS:

• Luftveier

• Auskultasjon

• Fleksibilitet/pålitelighet av kontrollogikken: simulatoren gjør alltid det instruktøren ønsker

• Puls

• Pålitelighet (spesielt viktig ved in situ-trening)

• Respirasjon

•Monitor for vitale tegn

• Stemmefunksjon

METODIKK

Simuleringstrening i team

Forberedelser: Deltakerne deltar på emnerelaterte forelesninger og leser relevant litteratur i forkant av simuleringstreningen.

Forelesning: Det holdes en 30-minutters orientering, der deltakere introduseres for de grunnleggende prinsippene omkring simuleringstrening og om emnet for det forestående scenariet. Deretter får gruppen gjøre seg kjent med utstyret i de forskjellige simuleringsrommene.

Validitet: TuPASS legger stor vekt på realisme, men oppfatter likevel relevansen i simuleringstreningen som mest viktig med hensyn til å oppnå læringsresultater. Realisme anses mer som et instrument for å oppnå relevans. "Man må være tilstrekkelig realistisk for å være relevant" (Marcus Rall). Kriseressursstyring er hovedfokuset, uansett scenario.

Interaktiv fremgangsmåte: Når deltakere har problemer med et hendelsesscenario eller vil kunne dra nytte av større utfordringer, forenkler eller kompliserer instruktøren scenariet etter hvert i henhold til behov. Deltakere som selv ikke deltar aktivt i det aktuelle scenariet, observerer handling og forløp via direkteoverført videosending i den store forelesningssalen.

Scenarier: Alle scenarier er egenproduserte.

Mest brukte scenarier

Akutt, kritisk sykdomKomplikasjoner tilknyttet anestesi Anafylaktisk sjokkBrystsmerterHjerteinfarktArytmiHjertestansKomaLuftveisproblemer/intubasjonHypoventilasjonRespirasjonsstansEpilepsi Etiske spørsmål tilknyttet aktuelle beslutninger ved livets slutt BlødningssjokkHypoglykemiIntoksikasjonerNeonatale komplikasjonerPediatriske komplikasjoner prehospitaltPneumothoraxLungesykdomApoplexiTraumer

6 www.laerdal.com

Casestudie fra LAERDAL

Debriefing

Fokuset er mer på fasilitering enn på tradisjonell instruksjon. Teknikken ’’hvorfor-hvorfor-hvorfor’’ (hvorfor3) brukes til å identifisere kjerneårsak til feil som begås. Fasilitatoren oppfordrer deltakerne til å dele sine oppfatninger og erfaringer med resten av gruppen, og deretter reflektere over egen innsats. Bruk av video innspilt under simuleringstreningen forsterker den selvreflektive delen av læringen, ettersom slikt materiale illustrerer det store gapet mellom deltakernes gode hensikter og deres faktiske prestasjoner på en utmerket måte. Debriefingsstruktur og fokuspunkt – steg for steg:- Hvordan føltes det?- Hva ville du gjort annerledes?- Hva skjedde? (medisinsk case og formål)- Hvorfor gikk ting galt (eller eksepsjonelt godt) – fokus på

kriseressursstyring!- God innsats analyseres også med hvorfor3- Assistert av videoklipp- Diskusjon med alle involverte (direktesendt video under

scenario)- Hvordan prestere bedre i en klinisk virkelighet som ikke er

ideell?- Budskap som skal tas med hjem

• Kronologi – fremover og bakover

• Perspektiver

• Læringsmål

• Innsats – god og dårlig

• Video – øker interesse blant deltakerne

HVA KJENNETEGNER GODE SIMULERINGSPROGRAMMER

Issenberg et al2 gjennomgikk og syntetiserte tilgjengelig forskning innen utdanningsvitenskap som adresserte følgende spørsmål: Hvilke egenskaper ved og hvilke bruksområder for realistiske medisinske simuleringer gir mest effektiv læring? Issenberg hevder i sin artikkel at hovedvekten av den beste, tilgjengelige dokumentasjonen viser at simuleringstrening fremmer læring når de "riktige betingelsene" er tilstede.

De riktige betingelsene omfatter:

• Tilbakemeldinger gis under læringsopplevelsen

•Deltakerne repeterer det de lærer

• Simuleringstrening er integrert i den ordinære treningsplanen

•Deltakere øver med økende vanskelighetsgrad

• Simuleringstreningen er tilpasset andre læringsstrategier

• Et bredt utvalg kliniske tilstander presenteres

• Læring på simulatoren skjer i et kontrollert miljø

•Det gis individualisert opplæring med reproduserbare, standardiserte læringsopplevelser

• Læringsmål er klart definert

•Man har forsikret seg om at simulatoren er et hensiktsmessig læringsverktøy

1 2 3 4

Det gis individualisert opplæring med reproduserbare, standardiserte læringsopplevelser

Læringsmål er klart definert

Et bredt utvalg kliniske tilstander presenteres

Læring på simulatoren skjer i et kontrollert miljø

Deltakere øver med økende vanskelighetsgrad

Simuleringstrening er integrert i den ordinære treningsplanen

Deltakerne repeterer det de lærer

Simuleringstreningen er tilpasset andre læringsstrategier

Man har forsikret seg om at simulatoren er et hensiktsmessig læringsverktøy

Tilbakemeldinger gis under læringsopplevelsen

Figur 3. Stolpediagrammet viser i hvilken grad TuPASS vurderer at kravene til

’’riktige betingelser’’ oppfylles hos dem på en firepunkts Likert-skala hvor 4 er høyest.

FORSKNINGSAKTIVITET

TuPASS driver prosjekter innen følgende områder:

• Instruktørtrening

•Debriefing med kriseressursstyring

• Kriseressursstyring og relaterte human factor ferdigheter

• Simuleringsrelevans, økologisk validitet

• Langsiktig oppfølgning av simuleringstreningens effekter

• Effekter av avdelingsvise gruppetreninger (trening av flere sykehus avdelinger på kort tid)

• Scenarioutvikling

• Simuleringssituasjonen

•Menneskelige faktorer

• Systemsikkerhet

•Organisasjonsteori om høy pålitelighet (og tilpasningen til medisin)

• Projektivt minne

• Rapportering av ulykker

• Analysering av ulykker

7www.laerdal.com

Casestudie fra LAERDAL

Cas

e St

udy

PUBLIKASJONERBlavier, A., J. Zottmann, et al. (2008). Learning with Simulations in Medical Education: Valid-ity and Design of Learning Settings inParticular Contexts. Learning with full-scale simulations: Effects of a collaboration scriptfor observers. International Conferenceof the Learning Sciences (ICLS) 2008: Creating a Learning World: , Utrecht, ISLS.Buerschaper, C., H. Harms, et al. (2003). “Probleml”sef„higkeiten in der An„sthesie (Ger-man).” Forum Qualitative Sozialforschung / Forum:Qualitative Social Research [On-line Journal] 4 (3).Buerschaper, C., H. Harms, et al. (2003). “Problemlösefähigkeiten in der Anästhesie.” Forum Qualitative Sozialforschung / Forum: Qualitative Social Research [Online: http://www.qualitative-research. net/fqs-texte/3-03/3-03buerschaperetal-d.htm, Zugriff: 12.3. 2004] 4(3).Decker, K. and M. Rall (2000). “Simulation in anaesthesia: a step towards improved patient safety.” Minimally Invesive Therapy & Allied Technologies 9(5): 325-332.Decker, K. and M. Rall (2000). “Simulation in anaesthesia: a step towards improved patient safety. 9 (5), 325-332.” Min Invas Ther Allied Technol 5(9): 325-332.Dieckmann, P., D. Gaba, et al. (2007). “Deepening the theoretical foundations of patient simulation as social practice.” Simul Healthc 2(3): 183-93.Dieckmann, P., T. Manser, et al. (2003). “How do anesthesiologists experience a simulator setting in comparison with clinical settings? - Results from an interview study (Abstract Santander-02-12).” European Journal of Anaesthesiology 20: 846.Dieckmann, P., T. Manser, et al. (2007). “Reality and Fiction Cues in Medical Patient Simula-tion: An Interview Study With Anesthesiologists.” Journal of Cognitive Engineering and Decision Making 1: 148-168.Dieckmann, P., T. Manser, et al. (2003). “Effective Simulator Settings: More than Magic of Technology (Abstract A35).” Anesthesia and Analgesia 97(S1-S20): S 11.Dieckmann, P. and M. Rall (2002). Konzeptionell und evaluativ bedeutsame Aspekte des simulatorgest_tzten Telementoring beim Einsatz in der studentischen Lehre im Bereich der Notfallmedizin - eine explorative Interview- und Beobachtungsstudie. T_binger Patientensicherheits- und Simulationszentrum.Dieckmann, P. and M. Rall (2003). Instruktorenkurs für neue Simulatornutzer in der Patientensimulation. Unveröffentlichtes Konzeptpapier. Tübingen, Tübinger Patienten- Sicherheits- und Simulations- Zentrum (TüPASS) und Institut für Arbeitspsychologie, Eidgenössische Technische Hochschule Zürich: 43.Dieckmann, P. and M. Rall (2007). Simulators in anaesthetic training to enhance patient safety. Recent Advances in Anaesthesia and Intensive Care J. N. Cashman and R. M. Grounds. Cambridge, Cambridge University Press. 24: 213-232.Dieckmann, P., S. Reddersen, et al. (2004). “Prospective Memory in Anaesthesia: First Results from a Pilot Study using a Patient Simulator. [online:http://www.uni-mainz.de/FB/Medizin/Anaesthesie/SESAM/Downloads/Abstracts%202004.pdf].”Dieckmann, P., S. Reddersen, et al. (2006). “Prospective memory failures as an unexplored threat to patient safety: results from a pilot study using patient simulators to investigate the missed execution of intentions.” Ergonomics 49(5-6): 526-43.Dieckmann, P., T. Wehner, et al. (im Druck). “Prospektive Simulation: Ein Konzept zur methodischen Ergänzung von medizinischen Simulatorsettings.” Zeitschrift für Arbeitswis-senschaft.Dieckmann, P., Wehner.T, et al. (2005). “Prospektive Simulation: Ein Konzept zur methodis-chen Erg„nzung von medizinischen Simulatorsettings.” Zeitschrift f_r Arbeitswissenschaf-ten ZfA 59(2): 172-180.M. Rall, S. R., J. Zieger, B. Schädle, P. Hirsch, E. Stricker, P. Dieckmann,, G. G. J. Martin, A. Möl-lemann , A. Schleppers und die AG Incident Reporting, et al. (2008). “Die neue PaSOS-Reihe: „Fehler vermeiden – Risiken kennen“: Wichtige Fälle und Analysen zur Erhöhung der Patientensicherheit.” Anaesth Intensivmed 49: 281-284.M. Rall, S. R., J. Zieger, B. Schädle, P. Hirsch, E. Stricker, P. Dieckmann,, G. G. J. Martin, A. Möl-lemann , A. Schleppers und die AG Incident Reporting, et al. (2008). “PaSOS-Depesche - Risiken und Gefahren durch unzureichendes Monitoring vonbeatmeten Patienten bei innerklinischen Transporten. Patienten-Sicherheits-Optimierungs-System PaSOS „Fehler vermeiden – Risiken kennen“Wichtige Fälle und Analysen zur Erhöhung der Patientensicherheitwww.pasos-ains.de.” Anaesth Intensivmed 49: 302-303.Manser, T., P. Dieckmann, et al. (in Vorbereitung). “Action density Patterns.” Human Factors.Manser, T., P. Dieckmann, et al. (2003). “Is the performance of anesthesia by anesthesiolo-gists in the simulator setting the same as in the OR? (Abstract A49).” Anesthesia and Analgesia 97(S1-S20): S14.Manser, T., P. Dieckmann, et al. (2007). “Comparison of anaesthetists’ activity patterns in the operating room and during simulation.” Ergonomics 50(2): 246-260.Manser, T., P. Dieckmann, et al. (2007). “Comparison of anaesthetists’ activity patterns in the operating room and during simulation.” ERGONOMICS 50(2): 246-60.Manser, T., M. Rall, et al. (2003). “Comparison of action density patterns between simula-tor and clinical settings (Abstract Santander-02-11).” European Journal of Anaesthesiol-ogy 20: 843-844.Manser, T., A. Schmalzl, et al. (2004). “Prototypen-Evaluation eines human factors orien-tierten Tools zur Unterstützung des Lernens aus kritischen Ereignissen und Förderung einer Sicherheitskultur in der Anästhesie.” Zeitschrift für Arbeitswissenschaft 3: 223-226.Manser, T., T. Wehner, et al. (2003). Gründe, Mühen und Chancen einer interdisziplinären Forschungskooperation zwischen Arbeitspsychologie und Medizin. Komplexes Handeln in der Anästhesie. T. Manser. Lengerich, Pabst: 25-45.Manser, T., T. Wehner, et al. (2000). “Analysing action sequences in anaesthesia.” Eur.J.Anaesthesiol. 17(8): 526.Manser, T., T. Wehner, et al. (2003). “Dichte im Handlungsverlauf - _berlagerungen als Fokus der Analyse komplexer Arbeitst„tigkeiten.” Z.ARB.WISS. 57(5).Rall, M. Simulation als Strategie zur Risikominimierung in der An„sthesie. DAK Abstract-

band, Diomed ISBN 3-9808331-1-9.Rall, M. (1997). Eisberg der Narkosezwischenf„lle.Rall, M. (1998). Anmerkungen des _bersetzers. Zwischenf„lle in der An„sthesie. Pr„vention und Management. L_beck, Gustav Fischer.Rall, M. (2000). “Editorial: Symposium: Simulation in Anaesthesia and Intensive Care Medi-cine 2000Annual Meeting of the ‘Society in Europe for Simulation Applied to Medicine’ (SESAM).” Eur.J.Anaesthesiol. 17(8): 515.Rall, M. (2000). “Itïs time to tackle errors in medicine.” http://www.bmj.com/cgi/elet-ters/320/7235/597.Rall, M. (2000). “”To Err is Human” - a summary of the IOM-Report.” Eur.J.Anaesthesiol. 17(8): 520.Rall, M. (2000). “Why do we always have to wait for deaths?” http://www.bmj.com/cgi/eletters/320/7235/598/a.Rall, M. (2002). “Schutz-Engel fuer den Notfall.” Deutsches Aerzteblatt 99(45): B2568.Rall, M. (2003). Notfall-Telementoring in der Anästhesie: Das Schutz-Engel-System - Ein neues telemedizinisches Verfahren zur Erhöhung der Patientensicherheit. Komplexes Handeln in der Anästhesie. T. Manser. Lengerich, Pabst: 76-99.Rall, M. (2004). “Erhöhung der Patientensicherheit durch Crisis Resource Management (CRM) Training.” Journal für Anästhesie und Intensivbehandlung 2: 98-104.Rall, M. (2004). Management of Patient Safety in Anesthesia. gsk, gsk: 8 -11.Rall, M., K. Decker, et al. (2004). “Enhancing Patient Safety on a System Level - Results of an Interdisciplinary Process-oriented Analysis of the Organisational Context in Anaesthesia (Erh”hung der Patientensicherheit auf Systemebene - Ergebnisse einer interdisziplin„ren, prozessorientierten Analyse der organisationalen Rahmenbedingungen in der An„sthesie).” Anasthesiol Intensivmed Notfallmed Schmerzther submitted.Rall, M. and P. Dieckmann (2005). “Prävention und Management von kritischen Ereignis-sen durch Crisis Resource Management (CRM).” Minimal Invasive Chirurgie 14(1): 31-38.Rall, M. and P. Dieckmann (2005). “Safety culture and crisis resource management in airway management: general principles to enhance patient safety in critical airway situa-tions.” Best Pract Res Clin Anaesthesiol 19(4): 539-57.Rall, M. and P. Dieckmann, Eds. (2007). Characteristics of Effective Incident Reporting Systems: to enhance patient safety, to learn from problems, errors and good solutions. Refresher Course Lectures Euroanesthesia 2007. Munich, European Society of Anaes-thesiology ESA.Rall, M., P. Dieckmann, et al. (2004). “Simulation als Strategie zur Risikominimierung in der An„sthesie?” Anasthesiologie, Intensivmedizin, Notfallmedizin, Schmerztherapie 39(4 ): 240-247.Rall, M., P. Dieckmann, et al. (2004). “Simulation als Strategie zur Risikominimierung in der Anästhesie?” Anästhesiologie, Intensivmedizin, Notfallmedizin, Schmerztherapie 39: 240-247.Rall, M., P. Dieckmann, et al. (2004). “[Simulation as strategy for risk minimizing in anesthe-sia].” Anasthesiol Intensivmed Notfallmed Schmerzther 39(4): 240-247.Rall, M., P. Dieckmann, et al. (2002). “MD’s and Psychologists: Potentials and Pitfalls of interdisciplinary cooperation in a medical simulation research center.” Anesth Analg 95: A122.Rall, M., P. Dieckmann, et al. (2007). Erhöhung der Patientensicherheit durch effektive Incident Reporting Systeme am Beispiel von PaSIS. Risikomanagement in der operativen Medizin. P. D. Ennker J. Darmstadt, Steinkopf: 122-137.Rall M, D. P., Stricker E & the working group incident reporting of the German Anes-thesia Society DGAI (2006). “Das Patientensicherheits-Optimierungs-System PaSOS [Patient Safety Optimizing System.” Anaesthesiologie und Intensivmedizin 47.Rall, M. and D. M. Gaba (2005). Human performance and patient safety. Miller’s Anesthe-sia. R. D. Miller. Philadelphia, PA, Elsevier, Churchhill Livingstone. 6th: 3021-3072.Rall, M., D. M. Gaba, et al. (2005). Human Performance and Patient Safety. Millerïs Anes-thesia. Philadelphia, Elsevier Churchill Livingstone. 6: 3021-3072.Rall, M., D. M. Gaba, et al. (2005). Patient Simulators. Millerïs Anesthesia. Philadelphia, Elsevier Churchill Livingstone. 6: 3073-3104.Rall, M., R. Glavin, et al. (2008). “The ‘10-seconds-for-10-minutes principle’ - Why things go wrong and stopping them getting worse.” Bulletin of The Royal College of Anaesthetists - Special human factors issue(51): 2614-2616.Rall, M., H. Guggenberger, et al. (2000). “Allgemeines Management von Zwischenf„llen - Praxis der Patientensicherheit in An„sthesie, Intensiv- und Notfallmedizin.” Anasthesiolo-gie, Intensivmedizin, Notfallmedizin, Schmerztherapie eingereicht.Rall, M., T. Haible, et al. (2002). The Critical Incident Analysis Tool (C.I.A.) Poster presented at Workshop on the Investigation and Reporting of Incidents and Accidents. Glasgow, 17.-20. 7. 2002 (online: http://www.dcs.gla.ac.uk/~johnson/iria2002/IRIA_2002.pdf).Rall, M., T. Kieber, et al. (2001). “Comparison of different TIVA regimens concerning haemodynamic stability during laryngoscopic surgery.” Eur.J.Anaesthesiol.(18 S21): 43-44.Rall, M., T. Manser, et al. (2001). “[Patient safety and errors in medicine: development, prevention and analyses of incidents].” Anasthesiol Intensivmed Notfallmed Schmerzther 36(6): 321-30.Rall, M., T. Manser, et al. (2001). “[Patient safety and errors in medicine: development, prevention and analyses of incidents] Patientensicherheit und Fehler in der Medizin. Entstehung, Pravention und Analyse von Zwischenfallen.” Anasthesiologie, Intensivmedi-zin, Notfallmedizin, Schmerztherapie 36(6): 321-330.Rall, M., T. Manser, et al. (2001). “Patientensicherheit und Fehler in der Medizin. Entstehung, Pr„vention und Analyse von Zwischenf„llen.” Anasthesiologie, Intensivmedizin, Notfall-medizin, Schmerztherapie 36(6): 321-330.Rall, M., T. Manser, et al. (2001). “Patientensicherheit und Fehler in der Medizin. Entstehung, Prävention und Analyse von Zwischenfällen.” Anästhesiologie, Intensivmedizin, Notfall-medizin und Schmerztherapie 36: 321-330.Rall, M., T. Manser, et al. (2000). “Key Elements of Debriefing for Simulator Training.”

For mer informasjon: www.laerdal.com

Eur.J.Anaesthesiol. 17(8): 516-517.Rall, M., T. Manser, et al. (2000). “Key Elements of debriefing for simulator training.” Euro-pean Journal of Anaesthesiology 17(8): 516 (Abstract).Rall M, M. J., Geldner G, Schleppers A, Gabriel H, Dieckmann P, Krier C, Volk T, Schreiner-Hecheltjen, Möllemann A (2006). “Charakteristika effektiver Incident-Reporting-Systeme zur Erhöhung der Patientensicherheit [Characteristics of ef-fective Incident-Reporting-Systems for the Increase of Patient Safety].” Anaesthesiologie und Intensivmedizin 47.Rall, M., S. Moenk, et al. (2003). “SESAM - The Society in Europe for Simulation Applied to Medicine. (Edtorial).” Eur.J.Anaesthesiol. 20(10): 763.Rall, M., S. Reddersen, et al. (2007). “Unzureichend beschriftete NaCl 0,9% Infusions-flasche mit hochpo-tentem Wirkstoff: Nichtbemerkte Weiterverwendung als NaCl 0,9% zur Verdünnung zahlreicher Notfall- und Routinemedikamente. .” AMT Arzneimittelthera-pie 25(9): 338-340.Rall, M., S. Reddersen, et al. (2008). “Incident Reporting in der Anästhesiologie. Hinter-gründe und Nutzen am Beispiel von PaSOS [Preventing patient harm is one of the main tasks for the field of anesthesiology from early on].” Anasthesiol Intensivmed Notfallmed Schmerzther 43(9): 628-32.Rall, M., S. Reddersen, et al. (2008). “[Incident reporting systems in anesthesiology--meth-ods and benefits using the example of PaSOS].” Anasthesiol Intensivmed Notfallmed Schmerzther 43(9): 628-32.Rall, M., S. Reddersen, et al. (2008). “[Preventing patient harm is one of the main tasks for the field of anesthesiology from early on].” Anasthesiol Intensivmed Notfallmed Schmerzther 43(9): 628-32.Rall, M., B. Schädle, et al. (2002). Live-Telementoring für die Ausbildung von Mediz-instudenten unter Einsatz eines realistischen Patientensimulators. Verbesserung der Handlungsfähigkeit von Medizinstudenten. Telemedizinführer Deutschland. A. Jäckel. Ober-Mörlen, Medizin-Forum: 128-133.Rall, M., B. Schädle, et al. (im Druck). Das Schutzengelsystem. Telemedizinführer Deutschland.Rall, M., B. Schaedle, et al. (2001). “The influence of different TIVA schemes on the risk of awareness using the bispectral index. European Journal of Anaesthesiology.” Eur.J.Anaesthesiol. 18(S21 A71): 20.Rall, M., B. Schaedle, et al. (2002). “[Innovative training for enhancing patient safety. Safety culture and integrated concepts] Neue Trainingsformen und Erhohung der Patientensi-cherheit - Sicherheitskultur und integrierte Konzepte.” Unfallchirurg 105(11): 1033-1042.Rall, M., B. Schaedle, et al. (2002). “Neue Trainingsformen und Erhöhung der Patientensi-cherheit. Sicherheitkultur und integrierte Konzepte.” Unfallchirurg 105: 1033-1042.Rall, M., B. Schaedle, et al. (2004). Das Schutz-Engel-System - Telemedizinische Un-terst_tzung in Echtzeit beim Management von Notf„llen in Bereichen der Akutmedizin unter Einsatz neuer Internet-Technologien. Telemedizinf_hrer Deutschland 2004, Medizin Forum: 114 -124.Rall, M., J. Zieger, et al. (2001). Akute Notfaelle - Erkennen und richtig behandeln. Stutt-gart, Thieme Rall, M., J. Zieger, et al. (2001). Akute Notfälle. Stuttgart, Thieme.Rall, M., J. Zieger, et al. (2008). “Incident-Reporting: Mit modernen Berichtsystemen Zwischenfälle analysieren und reduzieren. Erhöhung der Patientensicherheit.” Aktuelle Urologie 39(5): 349-352.Rall, M., J. Zieger, et al. (2002). “The Guardian Angel System “ 21st European Annual

Conference on Human Decision Making and Control.Rall, M., J. Zieger, et al. (2003). “Patient simulator as testbed for mobile telemedicine ap-plications for medical emergencies - The Guardian-Angel-System (Abstract).” European Journal of Anaesthesiology 20: 849-850.Rall, M., J. Zieger, et al. (2007). “Schwere allergische Reaktion bei bekannter Überempfind-lichkeit.” AMT Arzneimitteltherapie 25(7): 266-268.Rall, M., J. Zieger, et al. (2007). “Erfahrungen aus dem bundesweiten Feedbackorientierten Incident Reporting System PaSOS in Anästhesie und Intensivmedizin.” Der Chirurg BDC(8): 271-274.Rall, M., J. Zieger, et al. (2007). “[Experiences from the nation-wide feedback oriented Incident Reporting System PaSOS in anesthesia and intensive medicine].” Chirurg Suppl: 270-4.Rall, M., J. Zieger, et al. (2007). “Fehlkonnektion eines Perfusors auf Station an einen ZVK anstatt an einen Periduralanästhesiekatheter “ AMT Arzneimitteltherapie 25(8): 304-305.Rall, M., J. Zieger, et al. (2007). “Pharmakovigilanz: Das anonyme Incident Reporting Sys-tem „PaSIS“ und “PaSOS” - Meldeplattform auch für sicherheitsrelevante Ereignisse im Zusammenhang mit der Verabreichung von Medikamenten.” AMT Arzneimitteltherapie 25(6): 222-224.Reddersen, S., P. Hirsch, et al. (2008). “Verwechslung von Naropin 1% und Naropin 0,2% beim Aufspritzen eines Periduralkatheters auf peripherer Station.” AMT Arzneimitteltherapie 26(1): 24-26.Schaedle, B., P. Dieckmann, et al. (2003). “The role of debriefing in simulator training courses for medical students (Abstract Santander-02-20).” European Journal of Anaesthesiology 20: 850.

REFERANSER

1. TuPASS : http://www.tupass.de

2. S. Barry Issenberg, William C. McGaghie, Emil R. Petrusa, David Lee

Gordon, Ross J. Scalese (2005) Features and uses of high-fidelity medical

simulations that lead to effective learning: a BEME systematic review,

Medical Teacher, Vol.27, No.1, pp. 10-28

LAERDAL MEDICAL

Laerdal Medical er internasjonal markedsleder innen opplærings- og

behandlingsutsyr for livreddende førstehjelp. Bedriftens løsninger brukes av

frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, sykehus, ambulanser, militæret

og flere andre organisasjoner verden over.

For mer informasjon: www.laerdal.com

SimMan 3G, SimMan, SimBaby, SimNewB, MicroSim og Resusci Anne er

varemerker eid av Laerdal Medical.Alle rettigheter forbeholdes.

© L

AER

DA

L 20

10.

All

right

s re

serv

ed. T

uPas

s N

O 0

4.20

10