Vilt, trafikk og tiltak

Christer M. RolandsenNTNU / Naturdata as

Og

Erling J. SolbergNINA

Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak

• Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over tid og mellom fylker.

• Variasjon i antall HTU gjennom døgnet i løpet av året.• Sammenfall mellom elgens atferd/aktivitetsnivå (fra

GPS-merkede elger) og sannsynligheten for påkjørsler.

• Personskader som følge av elgpåkjørsler.• Tiltak – forskning og erfaring.• Vegen videre og litt om utfordringer med tilgjengelig

statistikk.

Vilt, trafikk og tiltak• DN-rapport 8 – 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt

• Færre viltpåkjørsler – Ett av 9 fyrtårn.

Variasjon i antallet HTU over tid

Antall hjortevilt felt (venstre y‐akse for alle figurene) og drept av bil og tog (høyre y‐akse) i Norge i perioden 1970‐2009 fordelt på art.

Variasjon i antallet HTU over tid• 14 elgfylker 

•Antall hjortevilt  felt pr 10 kvkm

• Antall elg ‐ bil 

Variasjon i antallet HTU mellom områderTotalt antall HTU i perioden 1976‐2007 fordelt påart, fylke og dødsårsak (A: bil, B: tog). 

Variasjon i antallet HTU gjennom året

Antallet hjortevilt rapportert påkjørt og drept av bil i perioden 2000‐2009 fordelt på art og måned. Data fra Hjorteviltregisteret 

Variasjon i antallet HTU gjennom døgnet

Antallet hjortevilt rapportert påkjørt og drept av bil i perioden 2000‐2009 fordelt på art og tidspunkt i døgnet. Skravering antyder antallet dyr påkjørt i sommerhalvåret (april‐september). Data fra Hjorteviltregisteret 

Hvorfor påkjøres hjorteviltet —sammenfall i tid og rom

• Antall elg påkjørt og drept-Gråstolper

• Sannnsynlighet for elgkrysning

-Svarte punkter-Data fra 122 GPS-merkede elg.

• Månedsdøgntrafikk - Oransje punkter

Hvorfor påkjøres hjorteviltet —sammenfall i tid og rom

Om sommeren krysser elgen hovedsaklig på nattestid - det er få biler på veien samtidig som sikt- og kjøreforholdene er som oftest gode.

Om vinteren krysser elgen oftere veibanen på morgen, ettermiddag og kveld når veitrafikken er høy og lysforholdene er dårligere.

Personskadeulykker - elg STRAKS ulykkesregister

1993 – 2008 678 - bil 97 – motorsykkel

(ikke med i figur) Estimert fra merknadsfeltet

1367 totalt

Nattestid Fart?

MEN…….Relativt flere personskader sommerstid:

GPS-merking •Elgen krysser i snitt en offentlig veg med 4,6 (okser) til 6,6 (kyr) dagers mellomrom

•Jernbanen krysses med 14,1 til 14,6 dagers mellomrom 

•Offentlig veg krysses 4,5 ganger oftere enn jernbanen i samme området

•I gjennomsnitt krysses en offentlig veg 2200 ganger hver dag i Nord‐Trøndelag

•Færre enn 0,5 av disse fører til påkjørsel med dødelig utgang for elgen

• Elgku 2451 (feb. 2007‐mai.2008)•Antall vegkryssinger: 235 (3,0 %)•Antall jernbanekryssinger: 122 (1,5 %)•3,5 ganger oftere enn snittet•Påkjørt og drept 9. mai 2008

GPS-merking – Barriereeffekt av veg og bane

•Forstyrrelseseffekten av veg synes åstrekke seg 50 – 200 meter ut fra vegen, avhengig av vegtype. 

•Forstyrrelseseffekten av jernbanen synes å strekke seg ut til 30‐50 meter.

Eksempel fra E6 og jernbane i Namdalen

Fordeler posisjoner som er nærme veg seg likt gjennom året?

GPS-merking – tidsbruk nær veg og bane

•Oppholdstiden i umiddelbar nærhet til vegen er størst i mai og november –januar)

•Oppholdstiden i umiddelbar nærhet til jernbanen.

Eksempel fra E6 i Namdalen

GPS-merking – forskjeller mellom vegtyper

•Oppholdstiden i umiddelbar nærhet til vegen er størst i mai og november –januar)

•Lavere andel kommune og fylkesveger krysses på vinteren enn på sommeren

Kryssing og antall påkjørsler – Hele fylket

Veg

Tog

Betydningen av snøfall – GPS merking

And

el posisjone

r næ

r veg

•Elgen trekker mot veg under eller rett etter større snøfall

•Lavere i terrenget•Trekker bort fra veg (høyere) etter snøfall

•Økt påkjørselssannsynlighet i perioder med snøfall påhøsten/vinteren

•Mindre effekt senere påhøsten/vinteren

Ukenummer fra 1. oktober

Elg-Trafikk: Hva ønsker vi oss og til hvilken pris?:

• Gjerde elgen ute – effektivt, men !!!• Dyrt• Permanent (sommer og vinter)• Fragmentering

• Trekke elgen mot lavrisikoområder – fôring• Virker det?• Langsiktige effekter (trafikk, sykdom og biologisk mangfold) ?

• Redusere oppholdstiden ved veg og bane• Redusere matfatet (skogrydding)• Kontinuerlig prosess• Avlastningskorridorer

• Øke reaksjonstiden ved elgkryssing• Siktrydding• Informasjon (eks. snøfall)• Fartsreduksjon (midlertidig)

Påkj

ørse

lsfr

ekve

ns

År før og etter tiltak

Tiltak – Hva vet vi om deres effekt for åredusere antallet HTU?

Forskningen Bestandsreduksjon – Ja (men kan være vanskelig å

påvise på liten romlig skala). Gjerder – Ja, men utfordring der gjerdene slutter +

ukjent om ulykkene kanaliseres til omkringliggende veger…...

Skogrydding / siktrydding – Delvis ja? Skilt – antageligvis ikke Foring - ….. Luktstoff og lignende - Nei

Tiltak – Hva vet vi om deres effekt for åredusere antallet HTU?

Erfaringen (fra USA) De mest lovende tiltak er

blant de minst brukte. Evaluering av suksess i

hovedsak basert på subjektive oppfatninger i stedet for forskning.

De konkluderer: presserende behov for forskningsbaserte evalueringer.

Tilpasset etter: ”Road Ecology – Science and solutions”.

Vegen videre Det finnes ingen enkle og billige løsninger, MEN: Alle kommunene må registrere data i HVR, helst

fortløpende……… Samordne lagring av utførte tiltak med tilhørende

egenskaper. Koble data fra HVR (tid- og stedfestet) med vegdata (tid og

stedfestet, eks. ÅDT, fartsgrenser) → eks. Antall påkjørte dyr/km veg/1000 biler per måned.

Mer forskning om sammenfall mellom kryssingsfrekvens og trafikkintensitet – og hvordan dette påvirkes av andre faktorer (værforhold, arealtyper, topografi, breddegrad etc…) → prediksjonsmodeller.

Tilstrebe evalueringer med større grad av eksperimentell design!!!!!

Viktig å vite hvilke data vi ser på….. Påkjørt og drept eller bare påkjørt Kan delvis ”forklare” hvorfor det

synes som om det er ulike sesongmessige topper i : antall registrerte påkjørsler antall forsikringsutbetalinger antall personskader

Hva er vi interessert i: Bestandsdynamikk Økonomi Dyrevelferd Trafikksikkerhet

Tiltak kan endre dette sesongmønsteret!

Vegen videre - databasene Hjorteviltregisteret (kommunene, Naturdata og DN) STRAKS ulykkesregister (SVV og Politiet) TRAST, trafikkskadestatistikk (Finansnæringens

Fellesorganisasjon – FNO) Jernbaneverkets påkjørselsdatabase NVDB (SVV)→ Ideelt: Gjennomgå databasene for å vurdere en

bedre samkjøring – vil sannsynligvis gi et vesentlig bedre grunnlag for arbeidet med å redusere omfanget av trafikkulykker med vilt (og husdyr).

- ….men allerede i dag ligger det mye gevinst i åutnytte/koble allerede eksisterende informasjon.

31 kommuner Bil: 183 Tog: 204