1

CI -historieCI -historie Tidlig på 1800-tallet Tidlig på 1800-tallet

forsøkte leger å forsøkte leger å helbrede døve ved helbrede døve ved hjelp av en metode de hjelp av en metode de kalte galvanisering. kalte galvanisering. Ved å kjøre strøm Ved å kjøre strøm gjennom ørene mente gjennom ørene mente legene at døve ville få legene at døve ville få hørselen tilbake. hørselen tilbake. Metoden var svært Metoden var svært smertefull for de døve smertefull for de døve som ble utsatt for som ble utsatt for dette.dette.

2

CochleaimplantatCochleaimplantat

3

4

COCHLEAIMPLANTACOCHLEAIMPLANTATT

Et cochleaimplantat, CI, er et Et cochleaimplantat, CI, er et avansert høreapparat. avansert høreapparat. Apparatet består av to deler:Apparatet består av to deler: en ytre del som består av en ytre del som består av taleomformer, mikrofon og taleomformer, mikrofon og sendersenderen indre del, implantatet, en indre del, implantatet, som består av en mottaker og som består av en mottaker og elektroder som plasseres i elektroder som plasseres i cochlea cochlea

5

Hvordan fungerer CI?Hvordan fungerer CI? Mikrofonen bak øret tar inn lyden. Mikrofonen bak øret tar inn lyden. Lyden bearbeides i taleomformeren og Lyden bearbeides i taleomformeren og

sendes så trådløst via senderspolen til sendes så trådløst via senderspolen til mottakeren i den indre del mottakeren i den indre del (implantatet). Her dekodes signalene og (implantatet). Her dekodes signalene og sendes videre til elektrodene i cochlea. sendes videre til elektrodene i cochlea.

Derfra går signalene via hørselsnerven Derfra går signalene via hørselsnerven til høresenteret i hjernen. Her blir til høresenteret i hjernen. Her blir signalene oppfattet som lyd. signalene oppfattet som lyd.

6

Kroppsbåret utvendig og Kroppsbåret utvendig og innoperert innvendig delinnoperert innvendig del

7

SenderspolenSenderspolen Er antenne for å Er antenne for å

sende signal og sende signal og energi til energi til implantatet. implantatet.

I sentrum sitter I sentrum sitter det en justerbar det en justerbar magnet som holder magnet som holder spolen på rett spolen på rett plass over plass over implantatet.implantatet.

8

Taleomformeren Taleomformeren (-(-prosessoren) prosessoren)

Her analyseres og behandles signalet. På Her analyseres og behandles signalet. På taleomformeren kan man velge styrke og taleomformeren kan man velge styrke og program. program.

Førskolebarn bærer taleomformeren i sele på Førskolebarn bærer taleomformeren i sele på ryggen. Andre har den i skjortelommen eller ryggen. Andre har den i skjortelommen eller beltet. beltet.

Taleomformeren sender signalene videre på en Taleomformeren sender signalene videre på en radiobølge i ledning via ørehengeren til radiobølge i ledning via ørehengeren til senderspolen. Batteriene ligger i taleomformeren senderspolen. Batteriene ligger i taleomformeren eller en tilkoblet batteripakke.eller en tilkoblet batteripakke.

Taleomformeren kan også være bygd inn i Taleomformeren kan også være bygd inn i ørehengeren ørehengeren

Tilleggsutstyr som FM, telespole eller CD-spiller Tilleggsutstyr som FM, telespole eller CD-spiller kan kobles til. kan kobles til.

9

ImplantatetImplantatet

Ligger under huden i tinningbeinet bak Ligger under huden i tinningbeinet bak øret. øret.

Det består av en kapsel med elektronikk Det består av en kapsel med elektronikk og antenne (inni eller utenfor), samt og antenne (inni eller utenfor), samt ledninger og elektroder. ledninger og elektroder.

I kapselen dekodes signalet før det I kapselen dekodes signalet før det sendes gjennom en ledningsbunt til de sendes gjennom en ledningsbunt til de respektive elektroder i sneglehuset respektive elektroder i sneglehuset (cochlea). (cochlea).

10

Hvordan hører barn med CIHvordan hører barn med CI Barn med CI er døve barn som har fått en Barn med CI er døve barn som har fått en

operasjon som kan gjøre dem i stand til å operasjon som kan gjøre dem i stand til å oppfatte lyd. oppfatte lyd.

Uten taleomformeren er barna fremdeles døve. Uten taleomformeren er barna fremdeles døve. Med CI hører man alle tonenivåer (frekvenser) Med CI hører man alle tonenivåer (frekvenser)

likt. likt. Dersom implantatet fungerer optimalt vil barn Dersom implantatet fungerer optimalt vil barn

med CI kunne oppfatte selv ganske svake med CI kunne oppfatte selv ganske svake lyder. Dette gjør taleinnlæringen enklere.lyder. Dette gjør taleinnlæringen enklere.

Det er vesentlige forskjeller på et barn som er Det er vesentlige forskjeller på et barn som er tunghørt og et barn med CI. En tunghørt vil tunghørt og et barn med CI. En tunghørt vil ofte mangle muligheten til å høre visse ofte mangle muligheten til å høre visse frekvenser, for eksempel de høye (lyse) tonene.frekvenser, for eksempel de høye (lyse) tonene.

11

OmfangOmfang Siden 1986 og frem til feb 2004 er det Siden 1986 og frem til feb 2004 er det

operert 190 barn i Norge (under 18 år). operert 190 barn i Norge (under 18 år). Tidligere var 2-års alder ønsket alder ved Tidligere var 2-års alder ønsket alder ved

operasjon, men de siste årene har operasjon, men de siste årene har Rikshospitalet operert flere barn under 2 år, Rikshospitalet operert flere barn under 2 år, og også ett barn under ett år. og også ett barn under ett år.

På grunn av at døvhet ofte oppdages sent og På grunn av at døvhet ofte oppdages sent og at det er ventelister for operasjon, er at det er ventelister for operasjon, er gjennomsnittsalder ved operasjon noe høyere. gjennomsnittsalder ved operasjon noe høyere.

I en undersøkelse om barn med CI ved I en undersøkelse om barn med CI ved Skådalen hvor 24 førskolebarn deltok, var Skådalen hvor 24 førskolebarn deltok, var gjennomsnittsalder ved operasjon 3 år og 2 gjennomsnittsalder ved operasjon 3 år og 2 mnd (Landsvik 2001) mnd (Landsvik 2001)

12

Rutiner for henvisningRutiner for henvisning Foreldre som ønsker utredning med tanke på Foreldre som ønsker utredning med tanke på

CI-operasjon for sitt barn ber om henvisning CI-operasjon for sitt barn ber om henvisning til Rikshospitalet fra øre-nese-hals-lege på til Rikshospitalet fra øre-nese-hals-lege på hjemstedet.hjemstedet.

Foreldre og barn blir innkalt til utredning ved Foreldre og barn blir innkalt til utredning ved Rikshospitalet.Rikshospitalet.

Foreldrene får skriftlig beskjed om resultatet Foreldrene får skriftlig beskjed om resultatet av utredningen. Dersom CI-operasjon er av utredningen. Dersom CI-operasjon er aktuelt, gir foreldrene skriftlig tilbakemelding, aktuelt, gir foreldrene skriftlig tilbakemelding, og barnet blir satt på venteliste dersom og barnet blir satt på venteliste dersom foreldrene ønsker operasjon.foreldrene ønsker operasjon.

..

13

Oppfølging ved Oppfølging ved RikshospitaletRikshospitalet

Ca 6 uker etter operasjon blir barnet innkalt til Ca 6 uker etter operasjon blir barnet innkalt til Rikshospitalet for påsettelse av lyd. Ved påsettelse og Rikshospitalet for påsettelse av lyd. Ved påsettelse og tilpasning av lyd første gang er barnet vanligvis på tilpasning av lyd første gang er barnet vanligvis på Rikshospitalet fire dager. Rikshospitalet fire dager.

Det første året etter lydpåsetting kommer barnet til Det første året etter lydpåsetting kommer barnet til kontroll ca. hver tredje måned.kontroll ca. hver tredje måned.

De neste to-tre årene er det kontroll to ganger i året, De neste to-tre årene er det kontroll to ganger i året, deretter én gang i åretderetter én gang i året

Ved årskontroller blir barnet testet i taleforståelse og Ved årskontroller blir barnet testet i taleforståelse og det blir gjort video-opptak av taletydelighet.det blir gjort video-opptak av taletydelighet.

RH sender skriftlig tilbakemelding etter lydpåsetting RH sender skriftlig tilbakemelding etter lydpåsetting og års-kontroller tilog års-kontroller til

foreldre, barnehage / skole, PPT og kompetansesenter.foreldre, barnehage / skole, PPT og kompetansesenter. Dersom der skjer noe med lyden eller implantatet i Dersom der skjer noe med lyden eller implantatet i

mellomtiden, skal foreldrene kontakte Rikshospitaletmellomtiden, skal foreldrene kontakte Rikshospitalet

14

Hvem kan bli operertHvem kan bli operert

Døvfødte barnDøvfødte barn, der døvhet har inntruffet , der døvhet har inntruffet før eller under fødselfør eller under fødsel

Førspråklig døveFørspråklig døve, barn som er blitt døve , barn som er blitt døve etter fødsel, men før talespråk er utvikletetter fødsel, men før talespråk er utviklet

DøvblitteDøvblitte barn barn (hvor døvhet er inntruffet (hvor døvhet er inntruffet etter at talespråk er utviklet) etter at talespråk er utviklet) og voksneog voksne

Døve barn med flere funksjonshemminger Døve barn med flere funksjonshemminger (se punkt 7.6)(se punkt 7.6)

Det er også en økning i antall operasjoner Det er også en økning i antall operasjoner av sterkt tunghørte barn, da av sterkt tunghørte barn, da undersøkelser viser at denne gruppen undersøkelser viser at denne gruppen profitterer på et implantat, sett i forhold til profitterer på et implantat, sett i forhold til tale- produksjon og taleforståelse.tale- produksjon og taleforståelse.

15

Forutsetninger som må Forutsetninger som må være tilstedevære tilstede

Foreldre må være motivert og innstilt Foreldre må være motivert og innstilt på å følge opp barnetpå å følge opp barnet

Døvfødte må helst ikke være over 5 årDøvfødte må helst ikke være over 5 år Tiden fra døvblitt til operasjon bør ikke Tiden fra døvblitt til operasjon bør ikke

være for langvære for lang Det pedagogiske opplegget rundt Det pedagogiske opplegget rundt

barnet bør sikre opplæring i et barnet bør sikre opplæring i et taleintensivt miljø for å stimulere taleintensivt miljø for å stimulere hørselsnerven og trene tale- og hørselsnerven og trene tale- og lydoppfattelsen mest mulig. lydoppfattelsen mest mulig.

16

Tiltak som er nødvendige Tiltak som er nødvendige før operasjonfør operasjon

Alle tiltak må tilpasses det enkelte barns forutsetninger og Alle tiltak må tilpasses det enkelte barns forutsetninger og situasjon med tanke på en god utvikling på alle plan. situasjon med tanke på en god utvikling på alle plan. Nødvendige tiltak vil være:Nødvendige tiltak vil være:

Foreldre og personale settes i stand til å kommunisere Foreldre og personale settes i stand til å kommunisere med barnet (tegnspråk / tegn og tale) for å ivareta barnets med barnet (tegnspråk / tegn og tale) for å ivareta barnets kognitive og psykososiale utvikling.kognitive og psykososiale utvikling.

Evt. høreapparat må være optimalt tilpasset, og Evt. høreapparat må være optimalt tilpasset, og høreapparattilvenning og –bruk må følges opp. høreapparattilvenning og –bruk må følges opp.

Den pedagogiske tilretteleggingen bør om mulig omfatte Den pedagogiske tilretteleggingen bør om mulig omfatte aktiviteter som fremmer oppmerksomhet på lyd.aktiviteter som fremmer oppmerksomhet på lyd.

Lekeaudiometri (hvis barnet er gammelt nok).Lekeaudiometri (hvis barnet er gammelt nok). Generell informasjon til foreldre og personale om CI. Mer Generell informasjon til foreldre og personale om CI. Mer

konkret opplæring når operasjonen nærmer seg.konkret opplæring når operasjonen nærmer seg. Akustikkregulere lokalerAkustikkregulere lokaler Planlegging av tiltak etter operasjon.Planlegging av tiltak etter operasjon.

17

Tiltak som er nødvendige Tiltak som er nødvendige etter operasjonetter operasjon

Alle tiltak må tilpasses det enkelte barns forutsetninger og Alle tiltak må tilpasses det enkelte barns forutsetninger og situasjon med tanke på en god utvikling på alle områder. situasjon med tanke på en god utvikling på alle områder. Barnet har fått tilgang på lyd, og spesifikke tiltak etter Barnet har fått tilgang på lyd, og spesifikke tiltak etter operasjon må innrettes mot at barnet skal nyttiggjøre seg operasjon må innrettes mot at barnet skal nyttiggjøre seg lyd. Nødvendige tiltak vil være:lyd. Nødvendige tiltak vil være:

Arbeid for å gjøre barnet oppmerksom på lyd.Arbeid for å gjøre barnet oppmerksom på lyd. Arbeid med diskriminering og identifisering av lyder.Arbeid med diskriminering og identifisering av lyder. Arbeid med ordforståelse Arbeid med ordforståelse Arbeid med lyd- og taleproduksjon.Arbeid med lyd- og taleproduksjon. Akustikkregulere lokaler (hvis det ikke er gjennomført før Akustikkregulere lokaler (hvis det ikke er gjennomført før

operasjon).operasjon). Sikre at personale og foreldre kan betjene og kontrollere Sikre at personale og foreldre kan betjene og kontrollere

at apparatet fungerer at apparatet fungerer

18

Sosialt samspillSosialt samspill Samtidig må barnets øvrige utvikling Samtidig må barnets øvrige utvikling

ivaretas, bl.a. ved fortsatt arbeid med å gi ivaretas, bl.a. ved fortsatt arbeid med å gi barnet språklige erfaringer i samspill med barnet språklige erfaringer i samspill med andre barn og voksne for å ivareta barnets andre barn og voksne for å ivareta barnets generelle utvikling Når CIs ytre del tas av, generelle utvikling Når CIs ytre del tas av, er barnet døvt, og det er viktig å bruke er barnet døvt, og det er viktig å bruke annen kommunikasjonskanal/supplerende annen kommunikasjonskanal/supplerende eller alternativ eller alternativ kommunikasjon/totalkommunikasjon (tale/ kommunikasjon/totalkommunikasjon (tale/ tegn til tale/ tegnspråk)tegn til tale/ tegnspråk)

19

Hva bør man være spesielt Hva bør man være spesielt oppmerksom på oppmerksom på

Et CI-implantat begrenser ikke barns lek og Et CI-implantat begrenser ikke barns lek og utfoldelse i særlig grad, men det er noen forhold vi utfoldelse i særlig grad, men det er noen forhold vi må være oppmerksom på:må være oppmerksom på:

Apparatet må kontrolleres daglig Apparatet må kontrolleres daglig Så lenge barnet ikke kan håndtere utstyret selv, Så lenge barnet ikke kan håndtere utstyret selv,

bør det kontrolleres av de voksne hver morgen og bør det kontrolleres av de voksne hver morgen og etter at barna har vært ute i lek for å sikre at det etter at barna har vært ute i lek for å sikre at det fungerer som det skal.fungerer som det skal.

Slag eller støt mot hodet og implantat kan skade og Slag eller støt mot hodet og implantat kan skade og ødelegge implantatet ødelegge implantatet

Lek i f. eks plastsklie eller i ballrom fylt med Lek i f. eks plastsklie eller i ballrom fylt med plastballer kan gi statiske utladninger som kan plastballer kan gi statiske utladninger som kan skade implantatet.skade implantatet.

20

UTVIKLING OG UTVIKLING OG TILEGNELSE AV TILEGNELSE AV

TALESPRÅK /tilretteleggingTALESPRÅK /tilrettelegging Hørende barn tilegner seg og utvikler talespråk Hørende barn tilegner seg og utvikler talespråk

spontant i sine naturlige omgivelser. Medfødt døvhet spontant i sine naturlige omgivelser. Medfødt døvhet påvirker og forsinker barns utvikling av talespråk. påvirker og forsinker barns utvikling av talespråk. Det vil derfor være behov for individuelt tilrettelagt Det vil derfor være behov for individuelt tilrettelagt opplæring både i barnehage og skole.opplæring både i barnehage og skole.

Barn med CI har behov for spesiell oppfølging bl.a. i Barn med CI har behov for spesiell oppfølging bl.a. i form av lytte- og taletrening for å sikre best mulig form av lytte- og taletrening for å sikre best mulig utbytte av implantatet. utbytte av implantatet.

Trening på disse områdene må avpasses både i Trening på disse områdene må avpasses både i forhold til alder og tid etter implantering, og i forhold til alder og tid etter implantering, og i forhold til barnets hørsel slik at det sikrer forhold til barnets hørsel slik at det sikrer progresjon. For eksempel er trening på progresjon. For eksempel er trening på diskriminering av lyd/ikke lyd mest aktuell i den diskriminering av lyd/ikke lyd mest aktuell i den første tiden etter implantasjon. første tiden etter implantasjon.

21

Tilegnelse av norsk Tilegnelse av norsk talespråk tar tidtalespråk tar tid

Trening kan foregå individuelt eller i en Trening kan foregå individuelt eller i en gruppe og i ulike læringssituasjoner. gruppe og i ulike læringssituasjoner.

Vektlegging av formell trening bør balanseres Vektlegging av formell trening bør balanseres i forhold til barnets forutsetninger og i forhold til barnets forutsetninger og kunnskap om hvordan barn lærer språk. kunnskap om hvordan barn lærer språk.

Et viktig mål er best mulig utnyttelse av den Et viktig mål er best mulig utnyttelse av den enkeltes hørsel i forhold til enkeltes hørsel i forhold til talespråkutviklingen.talespråkutviklingen.

For barn med CI er norsk et nytt språk som de For barn med CI er norsk et nytt språk som de skal tilegne seg. Mange av barna som blir skal tilegne seg. Mange av barna som blir operert i Norge har lært å bruke tegn som operert i Norge har lært å bruke tegn som støtte eller tegnspråk før de ble operert. støtte eller tegnspråk før de ble operert.

22

Tegn til tale støtter Tegn til tale støtter språkutviklingspråkutvikling

Det at barnet har fått en hørsel og kan høre, er ikke Det at barnet har fått en hørsel og kan høre, er ikke det samme som at barnet forstår hva det hører. Det det samme som at barnet forstår hva det hører. Det kan sammenlignes med voksne som hører et nytt kan sammenlignes med voksne som hører et nytt språk for første gang. Vi hører det, men forstår ikke språk for første gang. Vi hører det, men forstår ikke innholdet, det gir oss ikke mening innholdet, det gir oss ikke mening

Tegn til tale gir kommunikative ferdigheter og Tegn til tale gir kommunikative ferdigheter og begreper som vil være til god nytte for den begreper som vil være til god nytte for den talespråklige utviklingen talespråklige utviklingen

Talespråket er vokalt, det vil si at det utføres med Talespråket er vokalt, det vil si at det utføres med stemmen i stedet for med hender og mimikk, og det stemmen i stedet for med hender og mimikk, og det oppfattes auditivt (gjennom hørsel) isteden for oppfattes auditivt (gjennom hørsel) isteden for visuelt (synet) som barna er vant med gjennom visuelt (synet) som barna er vant med gjennom tegnspråket. Dette er en omstilling. tegnspråket. Dette er en omstilling.

Bruken av tegn vil automatisk tilpasses behovet for Bruken av tegn vil automatisk tilpasses behovet for alternativ kommunikasjon. Dersom hørsel og tale blir alternativ kommunikasjon. Dersom hørsel og tale blir funksjonell, vil tegnbruk avta. funksjonell, vil tegnbruk avta.

23

FORSKNINGSRESULTATFORSKNINGSRESULTATER ER

Følgende momenter i prioritert rekkefølge Følgende momenter i prioritert rekkefølge synes å ha betydning for et godt resultat:synes å ha betydning for et godt resultat:

At operasjonen er vellykketAt operasjonen er vellykket At apparatet er riktig innstilt og virker At apparatet er riktig innstilt og virker

som det skalsom det skal Alder ved operasjon (jo tidligere jo bedre)Alder ved operasjon (jo tidligere jo bedre) Foreldrenes motivasjon og innsatsForeldrenes motivasjon og innsats Pedagogisk oppfølging/ skoleplassering Pedagogisk oppfølging/ skoleplassering

24

HVEM HAR ANSVAR FOR HVEM HAR ANSVAR FOR BARNA BARNA

Hovedansvar for oppfølging av barn med Hovedansvar for oppfølging av barn med CI ligger hos PPT i den enkelte kommune.CI ligger hos PPT i den enkelte kommune.

Mange kommuner søker råd og Mange kommuner søker råd og veiledning ved de forskjellige statlige veiledning ved de forskjellige statlige kompetansesentra for hørsel.kompetansesentra for hørsel.

Kompetansesentrene innehar Kompetansesentrene innehar spisskompetanse og kan tilby veiledning spisskompetanse og kan tilby veiledning til barnehager og skoler uavhengig av til barnehager og skoler uavhengig av hvilket undervisningstilbud foreldrene hvilket undervisningstilbud foreldrene velger. velger.

25

CI-team ved CI-team ved kompetansesentrene for kompetansesentrene for

hørselshemmedehørselshemmede

Hvert senter har et eget CI-team eller fagpersoner Hvert senter har et eget CI-team eller fagpersoner med høy kompetanse innenfor området og med høy kompetanse innenfor området og følgende arbeidsoppgaver har vært og er aktuelle:følgende arbeidsoppgaver har vært og er aktuelle:

veiledning og kursing internt på senteretveiledning og kursing internt på senteret rådgivning til foreldrerådgivning til foreldre veiledning til kommuner på individ og systemnivåveiledning til kommuner på individ og systemnivå oppdatering av egen kompetanse innenfor feltet oppdatering av egen kompetanse innenfor feltet

(konferanser, forskningsrapporter og lignende)(konferanser, forskningsrapporter og lignende) arrangere kurs i kompetansesenterets regiarrangere kurs i kompetansesenterets regi samordne – og ha oversikt over hvilket tilbud samordne – og ha oversikt over hvilket tilbud

sentrene til barn med CI girsentrene til barn med CI gir

26

KildehenvisningerKildehenvisninger Ahlstrøm,Ahlstrøm, M., Preisler, G og Tvingstedt A.L M., Preisler, G og Tvingstedt A.L. .

1999 1999 Cochleaimplantat på barn. En psykososial Cochleaimplantat på barn. En psykososial uppføljingsstudie. Stimulansbidrag for uppføljingsstudie. Stimulansbidrag for habilitering och rehabiliteringhabilitering och rehabilitering. Sosialstyrelsen, . Sosialstyrelsen, Spånga, SverigeSpånga, Sverige

Geers, AnnGeers, Ann m.fl. m.fl. 2000 2000 Rehabilitation factorsRehabilitation factors. . Abstract book, 5th European Symposium, Abstract book, 5th European Symposium, Antwerpen, BelgiumAntwerpen, Belgium

Landsvik Borghild, Landsvik Borghild, 2001 2001 Barn med Barn med cochleaimplantat. Kommunikasjon og samspill i cochleaimplantat. Kommunikasjon og samspill i barnehagenbarnehagen. . Skådalen Publication Series No. 12.Skådalen Publication Series No. 12.

Landsvik m fl. Landsvik m fl. 2004, 2004, Cochleaimplantat, Cochleaimplantat, Skådalen kompetansesenterSkådalen kompetansesenter