civ i ta-rapport

SOSIAL JUMPING

Av Mathilde Fasting

Arbeidsinnvandring til Norge er positivt, både for det norske arbeidsmarkedet og for den enkelte arbeidsinnvandrer, som bedrer sine levekår og muligheter ved å arbeide i Norge fremfor i sitt hjemland.

Målet med denne rapporten er å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinn-vandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland.

I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon. Det er berikende for dem og for norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere. De aller fleste norske arbeidstakere vil også tjene på at arbeidsinnvandrerne kommer.

www.c iv i ta .no

 

  

 

 Sosial jumping 

 Av Mathilde Fasting 

                

 

1. opplag, juni 2012

© c i v i t a AS Printed in Norway

ISBN 978‐82‐92581‐47-6

Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo

Formgivning, omslag og sats: Therese Thomassen, Civita Foto: All Over Press

Produksjon: F. J. Stenersen, Oslo

www.civita.no

1

1. INNLEDNING  21.1Hvaersosialjumping? 71.2.Hvaersosialdumping? 71.2.Beskrivelseavundersøkelseneirapporten 9

2. OVERSIKT OVER HVEM SOM MIGRERER, HVORDAN, HVOR OG HVORFOR  132.1.Hvormangekommer,hvorkommerdefra,hvorjobberde? 13Detgenerellebildet 13Korttidsinnvandringogbotid 16Bransjetilhørighet 19Sysselsettingsgradogsysselsettingsmønster 21

2.2.MotiverforåkommetilNorge 24

3. ARBEIDSINNVANDRING TIL NORGE ‐ SOSIAL JUMPING I STOR SKALA  273.1.AnalyseravlønnsutviklingenovertidformigranterfraSentral‐ogØst‐Europa 27TimelønnsnivåiNorgeogiPolen 35Arbeidstidogansettelsesmuligheter 37

4. KVALITATIV ANALYSE  424.1.Suksessfaktorer 42Språkogkommunikasjon 42Sosialtnettverkogutdannelse/kvalifikasjoner 48

4.2.Hvordanbevegermansegoppover 514.3Viblirogbosetteross 57

5. UTFORDRINGER VED ARBEIDSINNVANDRING  635.1.Tiltakmotsosialdumping 635.2.Allmenngjøringavtariffavtaler 645.3.Minstelønn 665.4Ubruktkompetanse 67

6. MULIGE FORSLAG TIL MER OG BEDRE SOSIAL JUMPING  69

1. INNL

Norge oavanserNina Wit

Den førsUniversiteFoto: Gei

1 Juni Skj

LEDNING

og det åpnerer. Først jtoszek, Aften

ste store grupetsgaten i Or Bølstad/Dag

Bartosz reiBergen varhan derettekroner timeskikkelig sifirmaet, blefirmaet, ogen uke fiksFirmaet ordjobber ca. skaffet jobbhan jobberog han fåfornøyd: ”T

jold Lexau, ” H

e Europa rejordbærpluknposten 31.1

ppen med poOslo og gikgbladet

ste til Berger polsk, og Ber skulle få en. Bartosz vkkerhetsutst

e han imidler de spurte oset det norsdnet også m120 stykker b til syv av dr 7,5 timer dar betalt på

This job is sup

Hva er det med

edder folk frkkere. Nå h12.2011

olske arbeidekk derfra i

n, etter å haBartosz fikk ohvit kontraktvar imidlertidtyr - som hjertid tilbudt jobom han (og fiske firmaet amed bosted fo

i firmaet, hvde polske aragen, 5 dagenorsk konto

per! Happy,

d Norge? En s

2

ra fattigdomhåndverker

re kom til Osamlet flok

a hørt rykter oopplyst at hat. Han skulled ikke helt foelm, maske obb i et norsk fire andre poarbeids- og for Bartosz –vorav 20 er prbeiderne i fer i uken. Ho. Bartosz hhappy, happ

studie av pols

m. Men legge. Snart p

Oslo i 2004. Dkk til Politie

om en jobb fn skulle jobbe betale skaornøyd med og vernesko.

firma. Han blske arbeideoppholdstilla

– et stort møpolske arbeiirmaet. I denan betaler shar nå jobbpy!”1

ke arbeidsinnv

g merke til rofessorer

De samlet sets Utlendings

fra noen i Pobe litt svart i tt, og han skdenne jobbeEtter en må

ble kontaktetere) ville jobbatelse og skøblert hus littdere. Bartosnne jobben fkatt, har noret ett år i

vandrere i Ber

hvordan poog busine

eg i Adeccossavdeling i

olen. Arbeidsbegynnelsenkrev kontraken, fordi hanåneds ansettt på byggeplbe for dem. Ikikkelige arbt utenfor Bersz forteller atfår han 175 rsk identitetsfirmaet og

rgen”, UIB, 20

olakkene ssmenn.

s lokaler i

Storgata.

sgiveren i n, men at kt på 110 ikke fikk telsestid i assen av løpet av eidsklær. rgen. Det t han har kr timen,

snummer, er svært

008.

3

Arbeidsinnvandring til Norge er positivt, både for det norske arbeidsmarkedet og for den

enkelte arbeidsinnvandrer, som bedrer sine levekår og muligheter ved å arbeide i Norge

fremfor i sitt hjemland. Målet med denne rapporten er å utfordre forestillingen om at

arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere

til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten

til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling.

De bedrer sin livssituasjon. Det er berikende for dem og for norske arbeidsplasser som

mottar arbeidsinnvandrere. De aller fleste norske arbeidstakere vil også tjene på at

arbeidsinnvandrerne kommer.

EUs felles arbeidsmarked omfatter over 250 millioner arbeidstakere. Innenfor dette markedet

kan borgere fra alle landene i EU/EØS2 og Sveits fritt søke arbeid, med de samme rettigheter

og tilgang til sosiale ytelser som vertslandets egne borgere.3 Denne rapporten tar for seg

arbeidsinnvandringen fra Sentral- og Øst-Europa etter 2004. Rapporten ser ikke på ulovlig

arbeidsinnvandring, svart arbeid eller kriminelle forhold på enkeltarbeidsplasser, fordi dette

ikke er det viktigste trekket ved arbeidsinnvandringen, til tross for at det er svært godt dekket,

både i media og i forskningen på arbeidsinnvandring.

Denne rapporten vil i stedet vise at langt de fleste arbeidsinnvandrerne som har kommet til

Norge siden 2004, stort sett har fått lønn, arbeid og tilgang til velferdsrettigheter som er

bedre enn i de landene de kom fra. Enten de har valgt å bosette seg, eller fordi de har skapt

grunnlag for et bedre liv i hjemlandet etter et korttidsarbeidsopphold i Norge, har deres

situasjon bedret seg. Arbeidsmigrasjonen har gitt mange mennesker fra nye EU-land

utvidede livssjanser, økte inntekter og oppsparing. Dette bidrar til å redusere velstandsgapet

mellom de nye EU-landene og rikere land i Vest-Europa, noe som fremmer sosial og

økonomisk utjevning i Europa. 2 http://www.une.no/sakstyper/Oppholds--og-arbeidstillatelse-for-EOS-borgere/, foreløpig egne regler for borgere fra Bulgaria og Romania, overgangsordningen er foreslått opphevet, jf. Prop. 58 L (2011-2012) og Innst. 230 L (2011-2012) fra Kommunal- og forvaltningenskomitèen.

3 NOU nr. 2, 2012, ”Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU”, kapittel 16 ”Arbeidsliv og arbeidsmarked”. ”Hovedregelen om fri bevegelighet for arbeidstakere er inntatt i EØS-avtalen artikkel 28 og i en lang rekke rettsakter, og knesetter prinsippet om ikke-diskriminering og likebehandling på alle områder. Reglene gir rett til å reise til et annet EU/EØS-land for å søke arbeid i inntil seks måneder, samt rett til opphold, familiegjenforening og lik tilgang til velferdsytelser for dem som finner arbeid. Det kreves ingen oppholdstillatelse, og etter fem års arbeid har man krav på permanent opphold. På visse vilkår kan oppholdstillatelsen også forlenges dersom man har havnet på trygd, attføring, eller i pensjon. Retten til fri bevegelighet av tjenester er nedfelt i EØS-avtalen artikkel 36 og omfatter både tjenesteytere og tjenestemottakere. Utenlandske leverandører av tidsbegrensete tjenester kan fritt medbringe egen arbeidskraft – utstasjonerte/utsendte arbeidstakere – for å utføre oppdrag. Tjenester omfatter her anbud, oppdrag og underentrepriser av ulike slag, samt arbeidsutleie og vikarbyråer. Utstasjonerte arbeidstakere har etter utstasjoneringsdirektivet fra 1996, som er innarbeidet i Arbeidsmiljølovens utstasjoneringsforskrift, krav på at vertslandets regler gjøres gjeldende for en kjerne av lovfestede arbeidsvilkår, men omfattes ikke av vertslandets trygde- og velferdsordninger før etter 12 (24) måneder. Vertslandet kan også kreve overholdelse av minstelønn eller allmenngjort minstelønn. Utenlandske tjenestefirma avkreves ikke arbeidsgiveravgift og selskapsskatt i vertslandet, og arbeidstakerne må ikke betale trygdeavgift før etter 12 (24) måneder og inntektsskatt før etter 6 måneder (12 måneder i bygg).”

4

Debatten om ”sosial dumping” tar utgangspunkt i at arbeidsinnvandrere arbeider på vilkår

som er vesentlig dårligere enn tilsvarende norsk arbeidskraft, at dette er skadelig eller

uheldig for arbeidsinnvandreren selv, og at dette senker den nasjonale standarden for lønn

og andre arbeidsvilkår. Likevel er ikke dette det viktigste ved arbeidsinnvandringen. For

eksempel svarer 75 prosent av de spurte polakkene i FAFOs undersøkelse om levekår blant

arbeidsinnvandrere i Oslo i 2010 at de er enig i påstanden: ”Livet mitt har blitt bedre etter at

jeg begynte å jobbe i Norge”4, og tilsvarende i IMDis undersøkelse: ”Å arbeide som en

renholder her gjør at jeg tjener mer penger enn jeg noen gang ville gjort i Polen.”5  

I EU-utredningen, NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU, uttaler

flertallet:

Etter dette flertallets vurdering er den økte arbeidsinnvandringen en av de største gevinstene og en av de største utfordringene for norsk arbeidsliv som følge av EØS-avtalen. Den har gitt nyvunnet frihet og økte livssjanser for titusener av arbeidstakere fra land med langt dårligere arbeids- og levekår enn i Norge, og har bidratt vesentlig til den sterke veksten i verdiskaping og sysselsetting i Norge siden 2004. Dette har særlig kommet regioner og bransjer med knapp tilgang på innenlandsk arbeidskraft til gode, og arbeidsinnvandringen er overveiende positivt mottatt i befolkningen.6

Arbeidsinnvandrerne tar arbeid over hele landet og har bidratt til befolkningsvekst og økt

aktivitet i mange kommuner. Eksempelvis har Fylkestinget i Nordland som målsetting å

skaffe 10 000 nye innvandrere til fylket. ”Vi må løse utfordringene med etterspørsel etter

arbeidskraft med rekruttering fra utlandet”, sa Arve Knutsen (KrF), fylkesråd for næring og

samferdsel i Nordland, til Klassekampen i 2009. I november 2011 sier Knutsen til Dag og Tid

at: ”Næringslivet vårt spør etter arbeidsfolk, og om det var tilgang på fleire fagfolk, kunne vi

hatt større omsetnad … Det er behov som må dekkjast. Hjula ville ikkje gått rundt om vi ikkje

hadde arbeidsinvandrarane.”7

Den viktigste grunnen til å komme til Norge er forventningen om arbeid med høy lønn.

Lønningene i Norge er høyere enn i nær sagt alle andre land. Det betyr at de aller fleste

innvandrere som får jobb, tjener bedre enn de gjorde før de flyttet, og bedre enn de ville gjort

om de ble i hjemlandet eller dro til de fleste andre land. Mange polakker har kommet til

Norge etter 2004. Polens økonomiske utvikling har, etter Murens fall, vært god. Polen er i

4 Jon Horgen Friberg og Line Eldring, ”Polonia i Oslo 2010: Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden”, FAFO, 2011, 99.

5 IMDi, ”Vi blir”, 22.

6 NOU nr 2, 2012, Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU, 474. Flertallet her er ni av 12 medlemmer. Min utheving bortsett fra første utheving.

7 ”Dei som vil byggje landet”, Dag og Tid, 25.11.2011.

5

dag et rikt land og har hatt OECDs beste reelle BNP-vekst fra finanskrisen og frem til i dag.8

Den siste lønnen arbeidsinnvandrere hadde i Polen før de kom til Norge, var oftest mellom

20 og 36 kroner i timen.9 Minste tarifflønn i Norge er 128 kroner.10 Arbeidsinnvandrere gjør et

vesentlig hopp ved å komme til Norge. I tillegg viser undersøkelser i denne rapporten at

polakkenes lønninger stiger i takt med botid – mye mer enn vanlig lønnsutvikling i

Norge. ”Jumpingen” skjer altså ikke bare gjennom billetten til Norge, den fortsetter også etter

at man har etablert seg her.

Hittil har debatten ofte dreid som om negative sider ved arbeidsinnvandringen. Brochmann-

utvalgets utredning drøfter velferdsordningenes virkning på innvandreres deltagelse i norsk

arbeidsliv, og den dreier seg mest om arbeidskraft med lav kompetanse. Rapporten sier lite

om innvandrere med høy kompetanse. SSB har nylig utgitt sin første grundige analyse av

innvandring og dens virkninger på velferdsstaten over tid. 11 SSBs nye fremskrivninger

analyserer virkningene av innvandring på lang sikt, men ser ikke spesifikt på

arbeidsinnvandringen. Rapporten har fått mest omtale, fordi beregningene viser at enkelte

former for innvandring er negativ for statsfinansene, selv om den av analysene i SSBs

rapport som best illustrerer bildet av virkningene av arbeidsinnvandring, er analysen der man

forutsetter at det kommer 5 000 nye innvandrere fra Øst-Europa hvert år frem til 2100.12 En

slik innvandring gir, ifølge SSB, et positivt bidrag til velferdsstatens bæreevne.13

Sosial dumping som skyldes kriminelle forhold, utdefineres fra denne analysen.

Arbeidsinnvandrere som ikke registrerer seg i Norge, fremkommer ikke i våre analyser av

hvordan arbeidsinnvandrere gjør det. Hvor mange arbeidsinnvandrere som befinner seg

utenfor de offisielle statistikkene, er vanskelig å fastslå, men grove anslag fra SSB antyder at

det var mellom 10 500 og 32 000 innvandrere som ikke hadde lovlig opphold i 2006. I FAFOs

undersøkelse av polakkers levekår i Oslo, Polonia 2010: Mobilitet, arbeid og levekår blant

polakker i hovedstaden, oppga respondenter14 som var ansatt i små bedrifter, at de oftere tok

8 http://www.oecd.org/country/0,3731,en_33873108_33873739_1_1_1_1_1,00.html

9 Henholdsvis minstelønnsnivå og gjennomsnittslønnsnivå i 2012 i Polen. http://www.fedee.com/pay-job-evaluation/minimum-wage-rates/

10 Friberg og Eldring, ”Polonia i Oslo 2010”.

11 Arbeidet er en utvidelse og fordypning av oppdraget SSB fikk i forbindelse med Brochmannutvalgets arbeid. Innvandringen er delt inn i tre hovedgrupper, Vesten, Øst-Europa og Øvrige land. Gruppen fra Øst-Europa inkluderer også familiegjenforening og studenter, men består hovedsakelig av arbeidsinnvandrere.

12 I samtale med Erling Holmøy under hans presentasjon av rapporten for Civita 13.6.2012.

13 Erling Holmøy og Birger Strøm, ”Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring”, SSB rapport 15, 2012.

14 Respondentene var både registrerte og ikke-registrerte grupper av polakker i Oslo i 2010 og omfattet også polakker som arbeidet svart.

6

arbeid i det private husholdsmarkedet, og at det i dette markedet var mye svart arbeid

(omtrent halvparten). Blant dem som ikke tok arbeid i privatmarkedet, var andelen i svart

arbeid langt lavere, anslagsvis 10 prosent.15 NHO Service har beregnet at 6,5 prosent av alle

husstander i Norge kjøper renhold svart. Det svarte renholdet sysselsetter mellom 4 000 og

8 000 årsverk. I Norge omsettes det anslagsvis for mellom 1,5 og 2 milliarder kroner i det

svarte markedet for husholdstjenester.16

I denne rapporten viser vi at utviklingen for arbeidsinnvandrerne går i riktig retning. Flere enn

før begynner rett i det vanlige arbeidslivet, og flere velger å registrere seg og betale skatt.

Det er dessuten en klar sammenheng mellom hvor lenge man har vært i Norge og

sannsynligheten for at man arbeidet i det legale norske arbeidsmarkedet. En masteroppgave

om polske arbeidsinnvandrere til Bergen konkluderer også positivt:

Det er gruppen ’Den utnyttede polakk’ som politisk og samfunnsteoretisk anses for å være mest interessant. Det er videre hovedsakelig disse polakkene debattene rundt sosial dumping, allmenngjøringsvedtak og tjenestedirektiv dreier seg om. Jeg hadde ventet å finne langt flere informanter tilhørende denne gruppen. Jeg fant i stedet at mine informanter var overraskende ressurssterke, tatt i betraktning det inntrykk en får gjennom media.17

Som denne rapporten vil vise, er det misvisende å oppfatte arbeidsinnvandring som utnytting

av arbeidskraft. Det betyr ikke at problemer med svart arbeid ikke skal tas alvorlig, men at

det ikke skal overskygge det generelle bildet – som er at arbeidsinnvandringen fungerer

svært godt for veldig mange.

15 Friberg og Eldring, ”Polonia i Oslo 2010”, 42.

16 http://citymaid.no/no/nytt/hvorfor-kjope-hvitt

17 Lexau, ”Hva er det med Norge?”, 66.

7

1.1 Hva er sosial jumping?

Vi har foran introdusert begrepet sosial jumping. Med sosial jumping mener vi at en person

får det bedre, sosialt og økonomisk, ved å flytte på seg fra ett land til et annet. Det er også

sosial jumping når arbeidsmigranten bedrer sine og sin families levekår i det landet han eller

hun migrerer til. Arbeidsmigranten jumper når han eller hun går fra svart til hvitt arbeid, får

fast arbeid, får familien til Norge og får leid egen bolig og senere kanskje kjøpt bolig. Ikke

minst er det jumping at arbeidstakeren gjør det bedre karriere- og lønnsmessig etter ankomst.

Sosial jumping tar utgangspunkt i arbeidsmigranten. Hvordan lønnen er i forhold til norsk

gjennomsnittslønn er i dette perspektivet mindre viktig. Analysene av den sosiale jumpingen

viser imidlertid at arbeidsmigrantene har en god lønnsutvikling, og at mange nærmer seg

norsk gjennomsnittslønn etter noen få år i Norge.

Dessuten får mange etter hvert fast jobb, og flere får en positiv karriereutvikling, særlig når

de lærer seg norsk. Arbeidsforholdene blir bedre. Mange arbeidsplasser mottar mange

arbeidsinnvandrere og klarer fint å integrere dem. De migrantene som tar med familien sin

får tilgang til barnehage og skole for barna på lik linje med nordmenn. At arbeidsmigrantene i

større omfang vurderer å bli boende i Norge, er også en tydelig indikasjon på sosial jumping,

da det viser at de trives og vurderer livet i Norge som bedre enn alternativene.

1.2. Hva er sosial dumping?

Opprinnelig handlet dumping i økonomisk sammenheng om at et land eller en bedrift hadde

overprodusert en vare og eksporterte varen til en billig pris (under produksjonskostnadene),

med den konsekvens at importlandets bedrifter fikk problemer med å selge sine varer til

ordinær pris. Slik forstås varedumping fremdeles. Begrepet sosial dumping har røtter helt

tilbake til diskusjoner i Fellesforbundet i 1920-årene, men ble da mer brukt som betegnelse

på eksport av varer fra land med lavere standarder for arbeidsvilkår til land med høyere

kostnadsnivåer.

Sosial dumping handler i dag mer om konkurranse som følge av tjeneste- og

arbeidskraftmobilitet. 18 Ifølge EU-kommisjonens Grønnbok om sosialpolitikk fra 1993 er

“social dumping” knyttet til “the gaining of unfair competitive advantage within the Community

through unacceptably low social standards”.19 I Norge ble begrepet brukt i et forslag fra

18 Line Eldring, Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Kristin Alsos, Evaluering av tiltak mot sosial dumping, FAFO, 2011, 9.

19 Referert i NOU nr 2, 2012, Utenfor og innenfor.

8

Brundtlands tredje regjering, som i 1992 skulle "hindre at EØS-avtalen fører til at

utenlandske arbeidere kommer til Norge på lønns- og arbeidsvilkår langt under gjeldende

norm for norske arbeidstakere - såkalt sosial dumping."

Sosial dumping ble altså først forstått som at innvandreren jobbet til en lønn langt under det

som var vanlig i Norge. Siden har grensen for hva som betegnes som sosial dumping endret

seg. I utlendingsforskriftens § 2 står det nå: "Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere

enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende

sted og yrke." En slik tolkning legger til grunn at sosial dumping kan være enhver lønn som

såvidt ligger under tariffestet lønn. Det som omtales som sosial dumping i Norge, vil derfor i

Øst-Europa kunne anses som deres innbyggeres legitime rett til å bruke sin frihet til å søke

seg et bedre betalt arbeid eller oppdrag enn de kan få hjemme.20

Selv om sosial dumping ikke er noe entydig begrep, og partene i arbeidslivet er uenige om

både begrepsbruk og substans, er uttrykket fast innarbeidet, også i offentlige dokumenter,

noe eksemplene nedenfor viser. Etter Stoltenberg II-regjeringens mening er det sosial

dumping av utenlandske arbeidstakere både ved brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler,

herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når lønn og andre ytelser er

uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er

tråd med allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder.21 Regjeringen mener videre at sosial

dumping er uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en

urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket

rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag og

kunder til useriøse aktører.

St.meld. nr. 18 (2007—2008), Arbeidsinnvandring, skriver om sosial dumping

som: ”utenlandske arbeidstakere [som] har fått uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, ikke

minst i byggebransjen…Arbeidslivspolitikken bygger på en grunnforutsetning om at

innvandrerne skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som befolkningen ellers. Dette

vilkåret er viktig for å unngå at arbeidsinnvandringen bidrar til å undergrave standarder og

avtaler i norsk arbeidsliv.”22 Problemet er først og fremst knyttet til utsendte arbeidstakere

(med utsendt arbeidstaker menes en arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et

annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til), som faller inn under tjenesteyting

20 NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor.

21 St.meld. nr. 18 (2007—2008), Arbeidsinnvandring, 103.

22 St.meld. nr. 18 (2007—2088), 190.

9

i statistikkene.23 Meldingen peker også på utfordringene med sosial dumping i et økende

marked for vikarbyråer som formidler utenlandsk arbeidskraft. I formålet til bestemmelsene i

utlendingsloven står det i § 27 femte ledd:

Formålet med alle tiltakene nevnt ovenfor er å hindre ”sosial dumping” og å beskytte arbeidsmarkedet. Lønnsnivået i mange av landene som Norge rekrutterer arbeidskraft fra, er betydelig lavere enn i Norge. Rekruttering fra disse landene innebærer dermed en fare for ”sosial dumping” fordi de utenlandske arbeidstagerne som kommer til Norge, kan være villig til å utføre arbeid på dårligere arbeidsvilkår enn det som er vanlig for norske arbeidstagere. Reglene om at utenlandske arbeidstagere skal ha samme lønn som norske arbeidstagere, er et grunnprinsipp i norsk innvandringspolitikk.24

Et tilleggsargument som ofte brukes, er at sosial dumping er uheldig for andre arbeidstakere

og andre virksomheter i Norge, fordi det kan skape en uheldig konkurransesituasjon.

Urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og

bransjer bemerkes også som uheldig. Frykten for konkurranse begrunnes med at

arbeidsinnvandringen fra Sentral- og Øst-Europa kan medføre utkonkurrering av norske

arbeidstakere og virksomheter gjennom dumping av pris og lønninger, samt svekkelse av

norske arbeidsforhold.

Arbeidsgiversiden har hevdet at sosial dumping ikke kan knyttes til tarifflønn, og enkelte har

ment at begrepet må sees i forhold til vilkårene i hjemlandet og et sosialt eksistensminimum i

Norge.

Denne rapporten vil vise at all oppmerksomheten rundt sosial dumping, som omfatter et fåtall

av arbeidsinnvandrerne, overskygger hvor vellykket arbeidsmigrasjonen har vært for Norge

og for langt de fleste av de arbeidsmigrantene som har valgt å komme hit for å jobbe.

1.2. Beskrivelse av undersøkelsene i rapporten

Frischsenteret og FAFO er engasjert i et fireårig prosjekt fra 2010 til 2013,

Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring. I prosjektbeskrivelsen på Frischsenterets

hjemmeside står det om prosjektet: ”Prosjektet er en 4-årig forskningsavtale der

Arbeidsdepartementet gir Frischsenteret og Fafo støtte til forskning om arbeidsinnvandring i

Norge. Siktemålet med avtalen er å utvikle økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker (i)

tilgangen av arbeidsmigranter i Norge (ii) hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, og (iii)

hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av

23 www.arbeidstilsynet.no

24http://www.udiregelverk.no/sitecore/content/Home/Rettskilder/UDI%20rundskriv/RS%202010194%20Rundskriv%20om%20forvaltningstiltak%20mot%20arbeidsgiver%20som%20ulovlig%20utnytter%20utenlandske.aspx#_Toc275341733

10

arbeidsmigrasjon. Forskningsspørsmålene vil bli analysert med utgangspunkt i ulike

fagretninger og datakilder. Mens både sosiologer, økonomer og jurister er prosjektdeltakere,

vil de empiriske studiene bygge på omfattende informasjon fra sammenkoblete registre,

spørreundersøkelser og kvalitative data.”25 På lengre sikt vil dette bety at vi vil få bedre

informasjon om hvordan arbeidsmigrasjon påvirker det norske arbeidsmarkedet og hvordan

arbeidsmigranter gjør det. Her vil både datagrunnlag og selve tidsmomentet være viktig, fordi,

som det påpekes i EU-utredningen Utenfor og innenfor er: ”arbeidsinnvandringen til Norge

etter 2004 et så nytt fenomen – og har skjedd i en så vidt unik vekstperiode – at det foreløpig

ikke er grunnlag for å trekke generelle forskningsbaserte konklusjoner om lønns- og

sysselsettingsvirkningene. De langsiktige virkningene vil først kunne vurderes når man har

data som omfatter et lengre konjunkturforløp og bedre kunnskap om migrantenes

returtilbøyelighet og tilpasning i arbeidsmarkedet.”26

I påvente av resultatene fra dette arbeidet vil SSBs tall være de mest pålitelige og således de

som vil bli brukt i analysene av lønnsutvikling og inntektstutvikling. Dessuten vil analysen fra

et av Norges største bemanningsbyråer med lang erfaring fra polsk arbeidsinnvandring gi en

indikator på hvordan det går med arbeidsmigranter som kommer inn på det norske

arbeidsmarkedet gjennom arbeid i et vikarbyrå.

Det er foreløpig få kvalitative analyser av hvordan arbeidsinnvandrere fra Sentral- og Øst-

Europa gjør det i Norge. Denne rapporten har brukt informasjon fra de store kvalitative

undersøkelsene som er gjort i regi av FAFO, Polonia 2006 og Polonia 2010, samt IMDis

store undersøkelse ”Vi blir”. Kvalitativ informasjon om hvordan arbeidsmigranter gjør det i

Norge vil høyst sannsynlig bli bedre på sikt og vil fremover være et viktig forskningsområde.

Denne rapporten har med erfaringer fra norske selskaper som i stor grad har ansatt eller

formidlet arbeidsinnvandrere. 27 I tillegg har Møreforskning studert arbeidsinnvandringen

lokalt på Vestlandet, og relevante resultater fra den forskningen er tatt med.

I rapporten ser vi på de arbeidsmigrantene som har registrert seg i offentlige registre.

Analysene av lønnsutviklingen for innvandrere tar utgangspunkt i tall fra SSB, det vil si at

innvandreren har valgt å registrere seg i SSBs registre.28 Det kan være lønnstakere som ikke

25 http://www.frisch.uio.no/prosjekter/p1392.html

26 NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor.

27 Blant annet Adecco, Citymaid, Boots og Kanvas.

28 Datakilder fra SSB. Omfang: Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret, innvandrere, 18-55 år i ankomståret. Datakilder: Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre), Ligningsregisteret (skatter), Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte,

11

er registrert bosatt, eller sysselsatte som er registrert bosatt. I utgangspunktet vil alle som

kommer til Norge for å arbeide, komme inn i en av disse kategoriene. Pendlere og

arbeidsinnvandrere på korttidsopphold vil tilhøre første kategori, mens de som kommer i

bosattkategorien, har en forventning om opphold ut over seks måneder. Arbeidsinnvandrere

som velger å arbeide svart eller ikke arbeider, vil ikke være registrert i noen av disse

registrene.29

De vanlige datakildene for arbeidsinnvandringsstatistikker er system for persondata (SFP),

som inneholder arbeidsmarkedsinformasjon, lønns- og trygdinformasjon og informasjon om

utdannelse. Systemet henter informasjon fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk,

Det sentrale folkeregisteret og NAV.30

Nettoinnvandring er differansen mellom innvandring og utvandring i en periode. Dette gir det

beste uttrykket for vandringens omfang, siden mye av innvandringen er midlertidig.

SSB legger til grunn at korttidsmigrasjon/-innvandring er arbeidsinnvandrere på opphold som

er kortere enn seks måneder.31 De inngår i gruppen ikke-registrerte bosatte i SSBs statistikk,

men omfatter kun lønnsmottakere og ikke selvstendig næringsdrivende. Mange ulike

arbeidstakere inngår i gruppen sysselsatte på korttidsopphold, blant annet svensker som

pendler over grensen, sjøfolk som arbeider i norsk utenriksfart og asylsøkere i arbeid uten

oppholdstillatelse. I denne rapporten er imidlertid den siste store gruppen i denne statistikken

mest interessant, nemlig individuelle arbeidstakere og tjenesteytere som arbeider kort tid i

Norge. Denne siste gruppen kan i en del oversikter deles opp etter hvor arbeidsmigranten

kommer fra.

Sysselsatte som er registert bosatt, omfatter både selvstendig næringsdrivende og

lønnsmottakere som er registrert i Norge, ifølge Det sentrale folkeregisteret.

Andre hovedkilder som er brukt, vil ha ulike utvalg i sine statistikker og analyser. IMDi bruker

SSBs tall, og felles for respondentene i den kvalitative delen av IMDis undersøkelse fra 2007,

er at de har lovlig opphold i Norge, mens den kvantiative delen av spørreundersøkelsen ble

sykepenger med videre), Lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte), Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning), Statistisk sentralbyrås statistikk over formelle husholdninger og KOSTRA (økonomisk sosialhjelp). http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/tab-2011-03-11-01.html viser hvilke inntekter og stønader som er inkludert i statistikkene). Om innvandreren arbeider svart, blir vedkommende ikke registrert.

29 Familiegjenforenente og personer under utdannelse i Norge vil være registrert.

30 NAVs registre er Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret), Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) og registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utanlandssaker (SFU).

31 Personer på korttidsopphold er personer som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet og som dermed ikke er registert som bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (i statistikkene omtalt som ikke-bosatt eller ikke-registert bosatt).

12

gjennomført med personer som var registrert i Det sentrale folkeregistret.32 Et godt argument

for å se på de arbeidsmigrantene som er registrert, er at de sannsynligvis har lengre

perspektiv på sitt opphold i Norge, og at det dermed er mer interessant å se hvordan de gjør

det på det norske arbeidsmarkedet og i det norske samfunnet. Poloniaundersøkelsene fra

2006 og 2010, i regi av FAFO, har plukket ut informanter blant både registrerte og

uregistrerte polske migranter i Oslo med en såkalt responsdriven samling (RDS) eller et

snøballprinsipp.33 En spørreundersøkelse i et stort norsk vikarbyrå har tatt utgangspunkt i

alle arbeidstakere fra Polen som har arbeidet eller arbeider i vikarbyrået fra 2004 og frem til i

dag.34

Kritikken mot et folkeregistrert utvalg er at man ikke fanger opp nylig ankomne

arbeidsmigranter eller migranter som ikke registerer seg i offentlige registre. Noen vil være

registrert i folkeregisteret, andre kun i sysselsettingsregistre som arbeidstakere på

korttidsopphold, og noen vil jobbe svart uten å være registrert. Det er også ifølge SSB

usikkerhet knyttet til blant annet utvandring og hyppighet og repetisjon av korttidsinnvandring

der tallmaterialet i statistikkene foreløpig har mangler.35 Selv om det altså er mangler i

datakildene vi har i dag, vil de likevel kunne gi et overblikk over hvordan det går med

arbeidsinnvandringen i Norge.

32 IMDi, ”Vi blir”, rapport 2007.

33 Friberg og Eldring, ”Polonia i Oslo 2010”. Deltakerne i undersøkelsen kommer fra Polen, er bosatt i Oslo, men har ikke nødvendigvis d-nummer eller er registrert i Folkeregisteret. Se ”Om metoden”, side 10—12, 501 polakker er intervjuet etter en respondentdrevet utvalgstrekking (Respondent Driven Sampling – RDS).

34 Vikarbyrået Adeccos database, antall svar i utvalget er 550. Utvalget har mottatt lønn innenfor divisjonen Bygg / Industri i Adecco fra 2004-2012. Adecco er i dag den klart største aktøren på markedet når det gjelder utleie av arbeidskraft til norsk bygg og industri (ca 2200 medarbeidere ansatt i bygg/industri). Adecco er Norges tredje største private arbeidsgiver målt i antall ansatte etter Veidekke og Skanska. Mange av Adeccos ansatte i denne divisjonen er arbeidsinnvandrere.

35 I samtale med Erling Holmøy under hans presentasjon av ”Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring”, SSB rapport 15, 2012 for Civita 13.6.2012.

2. OVE

2.1. Hvo

Det gen

Arbeids

det eur

Norge

arbeids

Ungarn

viktigste

lønnsniv

Arbeidslandbak

Kilde: Braprosjekt i

I 2010 v

Polen e

I overka

Til sam

tiåret. N

ERSIKT OV

or mange k

nerelle bild

sinnvandring

ropeiske lan

var også

markedene

, Tsjekkia, S

e grunnen t

vå.

sinnvandringkgrunn (inklu

atsberg og Raregi av FAFO

var det 73 9

eller Baltikum

ant av 44 00

men har ru

Nesten 100

VER HVEM

kommer, hv

det

gen til Norg

ndet som h

blant de v

e for migra

Slovakia og

til Norges a

g: Samlet udert utstas

aaum, ”KunnskO og Frischsen

900 menne

m.

00 personer

undt 200 00

000 av dem

M SOM MIG

vor komme

ge fra nye E

har syssels

vest-europe

nter fra ny

g Slovenia i

ttraktivitet e

antall ssjonerte og

kapsutvikling nteret, publiser

esker som in

r kom fra ny

00 arbeidst

m er fra de

13

GRERER,

er de fra, h

EU-land har

satt flest ar

eiske lande

ye EU-land

2004, og d

er sterk ette

sysselsatte ikke-bosatte

om arbeidsinnrt i NOU nr. 2,

nnvandret t

ye EU-land

akere fra E

nye EU-lan

HVORDA

hvor jobber

r siden 2004

rbeidsinnva

ene som v

d, dvs. Pol

deretter Rom

erspørsel et

arbeidsinne)

nvandring”, Fr, 2012.

til Norge, hv

i 2010, hvo

EØS-områd

ndene, som

AN, HVOR

r de?

4 vært stor

ndrere i fo

ar raskest

len, Latvia,

mania og B

tter arbeids

nvandrere

rischsenteret,

vorav hele

orav over ¾

et kommet

m tilsvarer o

OG HVOR

r, og Norge

orhold til fo

ute med

, Litauen,

Bulgaria i 20

skraft og hø

2004—200

upublisert ma

38 prosent

¾ kom for å

til Norge d

om lag 4 pro

RFOR

er i dag

lketallet.

å åpne

Estland,

007. Den

øyt norsk

08 etter

ateriale fra

kom fra

arbeide.

det siste

osent av

arbeidss

bosatt, o

Utvikling

Kilde: J. Trends, COECD, pu

Ifølge re

økte an

bakgrun

registre

2004 og

til borge

Neste o

2004. F

knyttet

gjennom

innvand

36 NOU n

37 Semina

38 Eldring

styrken.36 1

og 45 prose

g i samlet a

H. Friberg, K.Conditions anublisert i NOU

egisteranaly

ntall syssel

nn fra nye

rte syssels

g 2009 ble

ere fra de ak

oversikt vise

Først sees u

til familie.

m hele per

dringen fra n

r. 2,2012, ”Ute

ar om bolig og

g m.fl., Evaluer

.1.2012 va

ent av dem

ntall syssel

R. Tronstad nd ChallengesU nr. 2, 2012. N

yser fra Fri

satte fra 2

EU-land.

ettingsveks

det innvilge

ktuelle land

er innvandri

utslaget på

Utdannels

rioden. Arb

nye EU-land

enfor og innen

g innvandring (

ring av tiltak m

r det 125 0

bor rundt O

satte i Norg

og J. E. Dølvs, paper presNye EU-land e

schsentere

003 til 200

Arbeidstake

sten de førs

et 150 283

ene.38

ngsgrunner

innvandring

se, flukt el

beidsinnvan

d totalt etter

nfor”, 450.

(FAFO og NB

mot sosial dum

14

000 innvan

Oslofjorden.

ge 2001—20

vik, Central anentert på koner markert i or

ets upublise

08 med 27

ere fra EU

ste fem åre

førstegang

r for nye EU

g knyttet til a

ler andre

ndring er d

r 2004.

IR), 31.5.2012

mping, 7.

drere fra n37

10 etter land

nd Eastern Eunferanse i Bruransje og med

erte arbeide

71 000 pers

U/EØS stod

ene etter E

s arbeidstil

U-land. Den

arbeid, og d

innvandring

den klart v

2, SSB.

nye EU-land

dbakgrunn

uropean Labouussel arrange pil.

er (referert

soner, hvo

for over

EU-utvidelse

latelser og

merkbare e

deretter øke

gsgrunner

iktigste års

d i Norge r

ur Migration toert av Kommis

i EU-utred

rav 75 000

halvparten

en. I årene

136 621 fo

endringen s

er også innv

holder seg

saken til ve

registrert

o Norway: sjonen og

ningen),

0 hadde

av den

mellom

ornyelser

skjedde i

vandring

g stabile

eksten i

Kilde SSBSlovakia,

Ser m

arbeids

påvirket

samme

særlig e

Kilde: SS

020004000600080001000012000140001600018000

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

B, BefolkningsBulgaria og R

man på in

innvandring

t den pols

økende tre

etter 2009.

B. Antall pers

2000

Innvand

sstatistikk, GrRomania (graf

nnvandringe

gen etter 20

ke innvand

end som i

oner innvandr

2002 2

dringsgrunn

uppen består en er illustrativ

en etter

004, og Po

dringen, me

årene før.

ret i perioden

004 2006

n for innvan2000—

Innvand

15

av Polen, Litv).

land fra

olen er det

ens innvan

Litauen se

1994-2010 fra

6 2008

ndrere fra ny—2010. Anta

dring 1994-2

auen, Estland

1994, gj

klart størst

dringen fra

eiler opp so

a utvalgte land

2009

ye EU-land iall.

2010

d, Tsjekkia, Un

jenspeiler

te landet. F

a de andre

om et viktig

d.

2010

Øst-Europa

ngarn, Latvia,

den økn

Finanskrisen

e landene

g land ette

a fra

UtdanninArbeidFamilieFluktAndre

Polen

Estlan

Litaue

Latvia

Slovenia,

ingen i

n i 2009

fortsatte

r Polen,

ng

n

nd

en

a

Arbeids

nærmer

Kilde: SS

Korttids

Arbeids

registre

Tilknytn

Av de o

to år et

2005, o

2005 ha

prosent

2009 ig

arbeids

korttidso

langt til

landene

39 For næNorge”, S

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

sinnvandring

r seg samm

B.

dsinnvandri

sinnvandring

rt som bos

ningen til No

omtrent 64

tter. Videre

og de som k

adde i 2007

t i 2009, me

gjen vil stige

innvandrern

opphold og

lbake i tid,

e som hadd

ærmere informSSB. Foreløpig

Polen

gsoversikte

me nettoinnv

ing og boti

gen til Nor

att, og syss

orge blir ste

000 korttids

viser grafe

kom i 2007.

7 skiftet sta

en dette fa

e.39 Frischs

ne reiser et

g hvilke and

viser ekse

de svakest

asjon om kortg er analysene

n L

n for 2011

vandring so

id

rge kan de

selsatte ko

rkere når m

sinnvandrer

en under at

Nesten 26

tus til bosa

llet gjenspe

senteret arb

tter arbeids

dre land en

empelvis a

nasjonale a

ttidsinnvandrine kun til 2009.

Litauen

Nettoinn

16

viser sam

m Polen og

eles i to gr

rttidsinnvan

man går fra k

rne i Norge

t det er for

prosent av

att. For de s

eiler finansk

beider for ti

sopphold i N

nn Norge so

arbeidsinnva

arbeidsmar

ngens utvikling.

Latvia

vandring i

me bilde. P

g ligger lang

rupper: Sys

ndrere som

korttidsinnv

i 2007, ha

skjeller i st

v nye korttid

som ankom

krisen. Det

den med å

Norge, om d

om er aktu

andring til

keder, ikke

g, se Christoff

Rom

2011

Polen er stø

gt over neste

sselsatte in

ikke er reg

vandret til bo

dde 38 pro

atus mellom

dsinnvandre

i 2007, var

er sannsyn

å kartlegge

de samme

elle migras

USA for 1

mottok ret

fer Berge, ” B

mania

ørst, mens

e land på lis

nnvandrere

gistrert som

osatt.

osent samm

m de som

ere fra Øst-

r tallet sunk

nlig at talle

og analyse

reiser ut og

sjonsland. G

00 år side

turmigrasjon

Blir korttidsinnv

Estland

Litauen

sten.

som er

m bosatt.

me status

ankom i

Europa i

ket til 20

ene etter

ere hvor

g inn på

Går man

en at de

n, slik at

vandrene i

arbeids

arbeids

si noe s

korttidso

som ha

arbeids

landene

Norge o

Kilde: SSlønnstake

Genere

Norge p

det en u

land ikk

0

10

20

30

40

50

60

innvandrere

migranten e

sikkert om

opphold og

ar fungert s

innvandring

e er liten, m

og Polen.

SB. Christoffeere som ankom

lt viser ana

permanent

utfordring at

ke har vært

Status

Nye lø

en dro og b

etter arbeid

utviklingen

permanent

siden 1950-

g fremover.

men de er ik

r Berge, ”Blirm i hhv. 2005

alysen av

(disse tallen

t det statisti

analysert i d

i 2007

ønnstakere

bosatte seg

sopphold i

i Norge, m

t bosetting h

-tallet, noe

De kulture

kke så mye

r korttidsinnvaog 2007 og de

korttidsinnv

ne inkludere

ske materia

detalj og at

St

ikke registr

17

g. Land me

større grad

men det er m

har utviklet

som forhå

elle forskjell

større mell

andrerne i Noeres status to

vandringen

er også arb

alet for kortt

historikk og

tatus i 2009

rert bosatt i

ed sterkere

d returnerte

mulig å se

seg i det no

åpentlig vil

ene mellom

om for ekse

orge?”, i Økon år etter for EU

til Norge a

beidsinnvan

tidsinnvand

g tallmateria

2005 og i 20

arbeidsma

. Foreløpig

på hvordan

ordiske felle

bli fulgt op

m Norge og

empel Norg

nomiske analyU-land i Øst-E

at rundt ha

ndring fra No

ring og utva

ale har man

007 i prosen

Lønnstaker

Registrert bo

Ikke bosatt i

rkeder opp

er det ikke

n arbeidsmi

es arbeidsm

pp i forsknin

de andre n

ge og Baltik

lyser, nr. 2, 2Europa.

alvparten ik

orden). Ge

andring fra

nglet.

nt

ikke bosatt

osatt

ikke sysselsa

plevde at

e mulig å

igrasjon,

markedet

ngen på

nordiske

kum eller

2011. Nye

kke blir i

nerelt er

nye EU-

att

18

SSB har følgende oversikt over utviklingen i antall sysselsatte fra 2005 til 2009:

Kilde: SSB. Prosent, sysselsatte i alderen 15—74 år, etter bosettingsstatus og landbakgrunn. 4. kvartal 2005—2009.

Lønnstakere som ikke er registrert bosatt, er en sammensatt gruppe. Det er vanskelig å bryte

ned den statistikken som finnes i gode grupperinger, men SSBs analyser viser at rundt 36

prosent av lønnstakerne fra EU-land i Øst-Europa ikke var registert bosatt i 2007 og 2008, og

at prosentandelen falt til rundt 32 prosent i 2009.40 Av de lønnstakerne som ikke var registert

bosatt i 2008, hadde 13 prosent skiftet status til bosatt i 2009, mens rundt 20 prosent var

bosatt etter to år (statusskifte fra 2007 til 2009).

60 prosent av alle innvandrere har bodd i Norge i mindre enn 10 år. Blant

arbeidsinnvandrerne er botiden enda kortere – 85 prosent av polakkene har vært her mindre

enn fire år.

Tall fra SSB pr. 1.1.2012 viser at 70 000 polakker er bosatt i Norge, ca. 20 000 er ikke-bosatt,

og i tillegg kommer alle som ikke registert (ukjent antall).41 En undersøkelse blant vikarer i

2012 viser at 86 prosent av arbeidsinnvandrerne i undersøkelsen hadde familie, og at 42

prosent av alle enten hadde familie i Norge allerede eller at familien planla å flytte til Norge.42

40 Christoffer Berge, ”Lønnstakere på korttidsopphold og sysselsatte innvandrere. 4. Kvartal 2009: Tilpasning til arbeidsmarkedet og noen offentlige velferdsordninger”, rapport nr. 19, 2011, SSB, 27.

41 Jon Horgen Friberg, ”Presentasjon på FAFO-Østforum”, 15.5.2012, Bosettere akkumuleres i populasjonen, de som returnerer gjør det ikke.

42 Spørreundersøkelse blant Adeccos nåværende og tidligere ansatte.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

2005 2006 2007 2008 2009

EU-land i Øst-Europa

Sysselsatt og bosatt

Lønnstakere ikkeregistrert bosatt

Bransje

Arbeids

bildet e

arbeide

underby

Frischse

bransje

Vikarby

vikarbyr

Arbeids

Kilde: Brafordelt på

SSBs o

tallene i

arbeidst

etilhørighe

sinnvandrere

r uriktig og

r svært s

ygger dette

enterets an

r. Det som

råansatte a

råer i bygg o

sinnvandrere

atsberg og Raå næringer, me

oversikt fra

inkluderer a

takere som

et

e er ikke e

unyansert.

spredt (se

bildet.

nalyser vise

m utmerker

arbeider i ul

og anlegg.

es andel av

aaum, Frischseen mange her

2009 viser

alle innvand

ikke er reg

ensbetyden

Mange arb

IMDI). B

er en god s

r seg, er v

ike bransjer

sysselsettin

enteret 2011, arbeider inne

samme te

drere. I tilleg

istrert bosa

19

de med po

beider i ind

Både Frisc

spredning p

veksten i k

r, men veks

ngen i ulike

publisert i NOenfor bygg og

endens som

gg ser man

att.

olakker i by

dustri- og hå

hsenterets,

på ulike næ

kategorien

sten her sky

næringer 2

OU nr. 2, 2012anlegg.

m Frischsen

at utleie av

yggebransje

åndverksse

IMDis og

æringer og

vikarbyrå

yldes hoved

003—2008 (

. Vikarbyrå i d

terets analy

v arbeidskra

en. Det ste

ektoren, me

g SSBs a

en økning

fra 2003 t

dsakelig økt

(i prosent)

denne oversikt

yse, selv o

aft består av

ereotype

n resten

analyser

for alle

til 2008.

t bruk av

ten er ikke

om disse

v mange

Kilde: SSarbeidsin

IMDis a

men sp

Kilde: IMD

Kvinner

overrep

prosent

B

Overna

SB. Sysselsattenvandrere ikk

analyse fra

redningen p

Di. Bransjetilh

r arbeider o

presentert i

t av arbeids

Indu

Bygg og anle

Varehan

atting/Server

Utleie av arb

Helse og sos

7,

4,1

4

3,32,3

e etter bosettike kun fra nye

2009 viser

på andre br

ørighet det sis

oftere i and

industri og

sinnvandre

0 5

stri

egg

del

ring

b kr

sial

Sysselsatte

7,3

4

10,6

ngsstatus og EU-land.

også at in

ransjer er st

ste året (2007

dre bransje

g håndverk

rne som er

5 10

e i utvalgte

3,2

Bransjetilh

20

næring i 4. kv

dustri/bygg

tor.

), prosent, N=

er enn i ind

. I samme

r spurt me

15 20

næringer i 2

58

hørighet i pr

vartal 2009. Sy

sysselsette

=916. Arbeidsi

dustri og h

undersøke

ner at ege

25

2009 i prose

LbSrA

rosent

ysselsatte innv

er mange a

nnvandrere fra

håndverk, o

else finner

n utdannels

ent

Lønnstakere bosattSysselsatte iregistrert bosAlle sysselsa

Indus

Tjene

Helse

Hotel

Samf

Unde

Jordb

Anne

Vareh

vandrere inklu

arbeidsinnv

ra nye EU-land

og polske m

IMDi at ne

se og kom

ikke registre

innvandreresattatte

stri/håndverk

ester (renhol

e/sos

ll/rest

ferdsel

erv./forskn

bruk

et

handel

uderer alle

andrere,

d.

menn er

esten 70

mpetanse

ert

k

d)

21

samsvarer med den jobben de har, men snudd på hodet viser det også at 30 prosent har

kompetanse som ikke benyttes, og det gjelder særlig kvinnene som arbeidsinnvandrer.

Sysselsettingsgrad og sysselsettingsmønster

Sysselsettingen blant innvandrere er høyere i Norge enn i noe annet OECD-land.43 Polakker

har høy sysselsetting, 70,6 prosent, mot 69,1 prosent for hele befolkningen i 2010. Svensker

har høyest sysselsetting, mens litauere følger på andre plass. Både svensker, litauere og

polakker er alle over sysselsettingsgraden for den norske befolkningen.44 Mennesker som

kommer for å arbeide er som regel ferdig med sin utdannelse i landet de kommer fra, og de

er unge, hvilket bidrar til å forklare den høye sysselsettingen.45

I 2010 er 8,3 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge midlertidig ansatt, en nedgang fra

12,7 prosent i 1996. Til sammenligning er i snitt 12,4 prosent midlertidig ansatt i OECD som

helhet.46 I privat sektor, der mange arbeidsinnvandrere er sysselsatt, er det høyest bruk av

midlertidige ansettelser i hotell og restaurant (12,2 prosent) og i tjenesteyting (8,2), men

privat sektor har kun 6,7 prosent midlertidige ansatte totalt (tredje lavest i OECD), mot 10,9

prosent i offentlig sektor (likt snittet i OECD). Mange arbeidsinnvandrere jobber i

vikarbransjen, som utgjør rundt en tredjedel av alle midlertidig ansatte. Likevel har ikke

bruken av vikarer totalt sett økt særlig fra forbudet mot bruk av vikarbyråer ble opphevet i

2000 og frem til 2010.47 I SSBs kategori, Utleie av arbeidskraft, viser tall fra 4. kvartal 2010 at

denne gruppen utgjør 1,4 prosent av alle sysselsatte.

I tillegg er det viktig å se på sysselsatte på korttidsopphold. Som ventet befinner mange av

disse seg innen kategorien utleie av arbeidskraft. Antallet steg kraftig fra 2004, da utvidelsen

av EØS kom, men som grafen viser, har antallet sunket etter finanskrisen og toppåret 2008.

Det er også verdt å merke seg at selv med økt mulighet for innleie av arbeidskraft, kombinert

med arbeidsinnvandring, endrer ikke disse tallene mye på forholdet mellom faste og

midlertidig ansatte i det norske arbeidsmarkedet.

43 NOU nr. 14, 2011, Bedre integrering.

44 NOU nr. 14, 2011, Bedre integrering, 240. http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa119/kap4.pdf, oversikt fra 4. kvartal 2009, sysselsatte innvandrere etter landbakgrunn og kjønn i prosent av personer i alt 15—74 år. Rangeringen er Sverige, Litauen, Nederland, Tyskland, Storbritannia, og Polen.

45 Snittalderen i analysen som gjøres i del 3 i denne rapporten er 33 år.

46 OECD Employment Outlook 2011, SSB, AKU.

47 SSB, AKU inkludert tall fra 2010.

Kilde: SS

Arbeids

viser at

flytter i

arbeids

kommu

hovedg

Innvand

arbeids

SSB h

Oversik

nettoinn

kysten f

også fle

innvand

48 Marianpå arbeid

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

20000

B, alle tall fra

sinnvandrere

t relativt ny

retning av

innvandring

ner gikk fo

runnen. Ti

dringen er s

plasser inne

ar også b

kten viser

nvandringen

fra Stavang

ere kommu

dring).

ne Røed, Ber

dslivet, vol. 28,

1440

2003

4. kvartal hve

e er mer m

yankomne a

høyere lø

gen bidrar

olketallet op

il sammen

størst rundt

en eksempe

beregnet h

at arbeid

n positiv på

ger til Kirken

uner med

rnt Bratsberg o, nr. 3, 2011.

2607

2004

SInnenfo

ert år.

mobile enn

arbeidsinnva

nninger og

til utjevnin

pp i de tre

ligning had

byer og reg

elvis bygg o

vordan inn

sinnvandrin

å Østlandet,

nes. Også i

nedgang i

og Pål Schøne

3009

7

2005 2

Sysselsatte or formidling

22

befolkninge

andrere i s

lav ledighe

ng av reg

første kva

dde kun 2

gionale sen

og anlegg, o

nvandringen

ngen går

, hele Sørla

innlandskom

folketallet

e, ”Bidrar innv

7581

12

2006 20

på korttidsog og utleie a

en for øvrig

større grad

et. Det er

ionale arbe

rtalene i 2

205 komm

ntra, men de

oppdrettsnæ

n fordeler

til store d

andskysten,

mmuner ha

(som ikke

vandring til å ’

2172

181

007 200

oppholdav arbeidskr

g. Analyser

enn resten

også klare

eidsforhold

011. Arbeid

muner netto

en er også s

æring eller s

seg på n

deler av

og med få

r netto tilve

e blir veiet

smøre’ arbeid

43

15445

08 2009

raft

r av deres

n av arbeid

indikasjone

. 48 I 309

dsinnvandri

o tilvekst

stor i distrik

skipsverftsin

norske kom

landet. Sæ

å unntak lan

ekst, men he

t opp av e

dsmarkedet?!,

5

12972

9 2010

mobilitet

sstyrken

er på at

av 430

ingen er

i 2005.

kter med

ndustri.

mmuner.

ærlig er

ngs hele

er er det

eventuell

i Søkelys

23

Kilde: SSB, befolkningsutvikling i 2011.

24

2.2. Motiver for å komme til Norge

Det er mange grunner til den økte arbeidsvandringen fra nye EU-land etter utvidelsen i 2004,

men den viktigste er det store gapet i inntekts- og velferdsnivå mellom nye og gamle

medlemsland. Det primære motivet for europeere for å komme til Norge er arbeid og det å

tjene penger, derav også betegnelsen arbeidsinnvandring. Med arbeid følger et ønske om å

bedre sine levekår og fremtidsutsikter. Negative forhold i eget land, som arbeidsløshet, lave

lønninger og dårlige fremtidsutsikter, er årsaker til å forlate hjemlandet. Ifølge Europa-

utredningen Utenfor og innenfor var forskjellene i nominelt lønnsnivå i felles valuta i 2003

mellom nye og gamle medlemsland mellom 1:7 og 1:10. Lønnsnivået i Norge er rundt 35

prosent høyere enn i Sverige, og om lag 50 prosent høyere enn snittet hos handelspartnerne

i EU/EØS.49 Kombinasjonen av høye lønninger og arbeidskraftbehov i yrker som krever

mindre formelle kvalifikasjoner har motivert mange til å komme.

I tillegg er geografisk nærhet og gode, billige kommunikasjonsmuligheter viktige grunner til at

korttidsmigrasjon og pendling er mulig. De kulturelle, språklige og religiøse forskjellene

mellom Norge og de nye EU-landene er relativt sett mindre enn forskjellene til land utenfor

EU, noe som gjør migrasjonsbeslutningen enklere og sjansene for suksess i mottakerlandet

større. Vandring innad i Europa vil være enklere enn vandring over større avstander,

geografisk og kulturelt. Dagens regelverk hindrer arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS,

og bortsett fra erfaringene med tidlig arbeidsinnvandring frem til innvandringsstoppen i 1975,

har vi ikke relevant erfaring med arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS de siste 40

årene.50

Nettverk i mottakerlandet er også en viktig faktor. Mange får informasjon om Norge gjennom

slekt og venner som allerede er eller har vært i Norge. En arbeidssøker som kjenner noen

som allerede er bosatt, får lettere informasjon om arbeids- og boforhold. Får man først en

gruppe arbeidsinnvandrere til et land, og det fungerer, er sjansen større for at flere vil komme

fra samme opprinnelsesland. Noen få analyserer arbeidsmarkeds- og lønnsforhold i Norge

sammenlignet med andre aktuelle land (vanligvis England, Irland og Tyskland), men det

gjelder færre.

Etter liberaliseringene i EU er arbeid nå den viktigste innvandringsgrunnen til Norge. Nå er

det mellom 40 og 50 prosent som kommer som arbeidsinnvandrere, men også en del av

familieinnvandringen er i praksis arbeidsinnvandring.

49 NOU nr. 2, 2012, Utenfor og innenfor, 448.

50 Unntatt spesialistkvoten på 5 000 spesialister fra land utenfor EØS.

IMDis a

komme

økonom

faktorer

Kilde: IMD

Det er f

kommer

like stor

10 kvinn

Også e

fast job

positivt.

arbeids

og skap

hvert m

51 IMDi, ”V

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

analyse av

til Norge.

misk trygghe

r som blir vi

Di, prosent.

flere menn

r for å arbe

r grad for a

ner det, talle

n undersøk

bb er viktige

Det synet

innvandrere

pe seg et n

ed seg fam

Vi blir”, 2008,

Totalt

arbeidsinnv

Lønnsforv

et og det å

ktige i når m

enn kvinne

eide, ifølge

rbeid som f

et for menn

kelse blant

e grunner t

underbygge

e. De som r

nytt liv i Nor

milien.

17.

Polen

Hvorfor ko

vandringen

ventninger e

arbeide i e

migranten v

er som opp

IMDis unde

for familie. S

er én av 10

arbeidsinnv

til migrasjon

es blant ann

rekrutteres

rge. De lan

Estland

om du til N

25

bekrefter d

er det vikt

et generelt

vurderer å b

pgir arbeid

ersøkelse f

Selv om få

00.51

vandrere so

n, men at

net i intervju

direkte, ha

ngt fleste so

Latvia

orge. Etter

de generell

igste motiv

godt organ

li.

som årsak

fra 2008, m

kommer fo

om er ansa

også det å

uer med be

r et ønske o

om rekrutte

Litauen

r nasjonalit

e analysen

vet før mig

nisert norsk

til migrasjo

mens kvinne

or å studere

tt i vikarbyr

å lære noe

drifter som

om å benyt

res på den

tet

Annet

For å bo ektefelle For å stu

For å arb

ne av motiv

granten dra

k arbeidsma

on. Ni av 1

er kommer

e, gjør neste

rå, viser at

nytt vurde

aktivt har r

tte sin fagku

nne måten,

og jobbe mei Norge

udere

beide

ver for å

ar, mens

arked er

10 menn

i nesten

en én av

lønn og

res som

rekruttert

unnskap

tar etter

ed

Kilde: Ade

Dette un

myte at

som sta

midlertid

sannsyn

arbeids

og arbe

Så len

arbeids

Dagsny

viktigst

nest hø

at den v

arbeids

52 Kilde, arbeidsm

Jobbe for

Få in

ecco, spørreu

nderbygger

t polske arb

artet i et no

dige jobber

nligheten fo

ledigheten,

eidsmulighet

nge migra

innvandring

ytt 18, i forb

er den høy

yeste siden

vil gå ned

muligheter

spørreundersarked med lav

i en periode r deretter å f

Etablere s

nternasjonal

Hva va

undersøkelse 2

r at det ikke

beidsinnvan

orsk vikarby

r.52 Frykt fo

or at det e

ifølge Euro

ter trekke a

anten vurd

g til Norge

indelse med

ye innvandr

n 1898…vi

igjen av for

og god lønn

økelse Adeccvere lønn og s

for å tjene efortsette å bo

seg med fast

erfaring og l

ar ditt pers

2012, prosent

e bare er hø

drere komm

yrå, hadde

or arbeidsle

er tilfellet b

ostat, på 10

arbeidsmigra

derer forde

e, men sen

d at Norge

ringen… de

er inne i en

rskjellige gr

nsutvikling i

co 2012. Selvstørre usikkerh

kstra pengero i Polen

jobb i Norge

ære noe nytt

onlige målvi

26

(N=499)

øy lønn og f

mer bare fo

fast jobb i

edighet kan

lant baltere

0,1 prosent

anter til Nor

elene som

niorforsker

rundet fem

et er den pr

n uvanlig ep

runner på l

i eget land.

v om mange het i arbeidsm

0 10

r

e

t

l med å begkarbyrå?

fast jobb so

ordi de er ar

i Polen, og

likevel væ

e og sør-eu

i desembe

rge.

m større

Helge Bru

millioner in

rosentvis hø

poke med e

itt sikt.” Slik

hadde jobbtimarkedet.

0 20

gynne å job

om trekker.

rbeidsløse.

ytterligere

ære en grun

uropeere e

er 2011. De

enn ulem

unborg i S

nbygger i m

øyeste veks

ekstrem rask

ke grunner

ilknytning, kom

30

bbe for nor

Det er dess

Nesten 70

25 prosen

nn til migra

r stor. I Po

ermed vil bå

mpene, vil

SSB unders

mars 2012,

sten siden

k vekst, me

kan være

mmer de like

40 5

rsk

suten en

prosent

nt hadde

sjon, og

olen var

åde lønn

vi ha

streket i

at: ”aller

1920 og

en vi tror

bedrede

evel fra et

50

3. ARB

3.1. Ana

Statistik

stor ska

formida

En indik

Kilde: SSarbeidsin

Uansett

Norge i

Et mins

lønninge

Analyse

Sentral-

i Norge

0

5000

10000

15000

20000

25000

BEIDSINNV

alyser av lø

kk over lønn

ala. Tar man

bel.

kasjon på de

SB, Offisiell nvandrere som

t hvilken st

snitt er svæ

st like vikti

er etter at d

en vil ta utg

- og Øst-Eu

e ved utgan

Minste

VANDRING

ønnsutvikl

ns- og innte

n med hvilk

et første løn

polsk statistm kom i 2009.

tatistikk ma

ært stor.

ig spørsmå

de har komm

gangspunkt

uropa som a

ngen av 20

3200

elønn i Polen

G TIL NOR

ingen over

ektsutvikling

ket lønnsniv

nnshoppet f

ikk, vikarbyrå. Lønnen er an

n velger å

ål er å finn

met til Norge

t i alle innv

ankom Norg

010. Det e

n Gjenn

Løn

27

RGE - SOS

r tid for mig

g for arbeids

vå arbeidsin

fra Polen til

åundersøkelsengitt i norske k

bruke, er

ne ut hvor

e.

vandrere, u

ge i 2004 og

er også et

6000

nomsnittsløn

nsjumping

SIAL JUM

granter fra

sinnvandrer

nnvandrerne

Norge kan

e. Norsk lønkroner per må

det klart at

dan det gå

uansett innv

g frem til 20

krav at pe

n i Polen

g

PING I ST

Sentral- og

re til Norge

e kom fra, b

illustreres s

nn for polakkned.

t lønnsjump

år med arb

vandringsgr

008, og som

rsonen er

200

Norsk lønn f

TOR SKAL

g Øst-Euro

viser at de

blir lønnsutv

slik:

ker er snittlø

pingen fra

beidsinnvan

runn, fra E

m fortsatt va

bosatt i N

000

for polakker

LA

opa

jumper i

viklingen

ønnen for

Polen til

ndrernes

U-land i

ar bosatt

orge fra

28

ankomståret og hvert påfølgende år til og med 2010. Disse innvandrerne følges år for år fra

2004 til 2010. I analysen vil vi se på:

Lønn

Kapitalinntekter

Overføringer som er skattepliktige

Overføringer som er skattefrie

Antall personer i husholdningen

Denne statistikken fanger opp alle arbeidsinnvandrere fra nye EU-land som er sysselsatt og

registrert som bosatt. Inntektsutviklingen for disse innvandrerne vil bli sammenliknet med

tilsvarende utvikling for befolkningen som helhet.

I beskrivelsen av denne gruppen innvandrere framgår det at den er selektert, i den forstand

at dette er de innvandrerne som har valgt å bli i Norge, eller som har registrert seg i offentlige

registre (se avsnitt om metode). Her analyseres utviklingen for dem som er registrert i

folkeregisteret, fordi det antas at de som er registrert, i stor grad tilsvarer den gruppen som

har planer om å bli boende i Norge, og som det er mest interessant å se på utviklingen for.

Langt flere vil ha reist tilbake til sitt opprinnelsesland, eller videre til et annet migrasjonsland

(se oversikt over korttidsinnvandringen). De som er blitt igjen, er kanskje de som anser at de

har mest igjen for oppholdet, selv om en del av de som har returnert, vil mene at oppholdet i

Norge kan ha gitt dem det resultatet de ønsket. For eksempel kan målet ha vært å spare opp

midler for å finansiere større investeringer i hjemlandet. Denne selv-selekteringen kan

imidlertid også tenkes å skjule et viktig moment, dersom de som ikke gjør det bedre, reiser

igjen og dermed forsvinner ut av statistikken, noe som vil gjøre statistikken mer positiv enn

den i relatiteten er. Omfanget av dette er det ikke mulig å si noe om, siden vi mangler data

fra dem som har reist, men det er trolig rimelig å anta at det er en faktor, men at den ikke er

så viktig at det ikke likevel er verdt å se på de som velger å bli. Som nevnt er det de som blir,

som er mest interessante fra et økonomisk og politisk perspektiv, da de er disse som skal

integreres i det norske samfunnet.53

53 Tallene for de ulike innvandringsgrupperingene i den påfølgende analysen følger bestemte kohorter som blir eldre over tidsperioden. Tallene for alle bosatte, 18—55 år i gjeldende år er rene tverrsnitt, og snittalderen er rundt 37 år hvert år for disse.

Alle tall

og angi

gjeldend

De førs

present

skattefr

Kilde: SSLatvia, Pofor ankomperioden

54 SSB haman fått inntekten

50 00

100 00

150 00

200 00

250 00

300 00

350 00

400 00

450 00

for inntekt

r rene indiv

de ankomst

te analysen

teres utvikl

ie og skatte

SB. Inntektsstaolen, Romaniamståret levere2005—2010.

ar ikke aggregpåvirkning av, men gjennom

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

2005

og lønn i d

vidgjennom

tåret. Kilden

ne tar for se

ingen i inn

epliktige ove

atistikk for husa, Litauen, Sloes ikke da detAntall bosatte

gert individinnv personer undmsnittsbeløp f

2006

Innvand

en videre a

snitt for løn

ne for tallen

eg utvikling

ntektssamm

erføringer.

sholdninger, 2ovenia, Ungarntte er påvirke

e personer me

tektene opp pder/over alderfor personer i a

2007 20

SAdrere fra EU

29

analysen er

nn eller innt

ne er SSBs

gen i samle

mensetninge

2005—2010. n, Slovakia ogt av ulik anko

ellom 18 og 55

på husholdningrsavgrensingealdersgruppen

008 2009

AMLET INNTU-land i Øst-

på personn

tekt for alle

inntektsstat

t inntekt for

en, delt in

EU-land i Østg Tsjekkia. I gromstdato. Før5 år i ankomstå

gsnivå og delten). Det er hen.

9 2010

TEKT-Europa, kr 2

nivå (alder m

fra det gje

tistikk for hu

r arbeidsinn

n i lønn,

t-Europa omfarafen er Polenrste oppholdsdåret.

t på antallet i eller ikke den

2005-2010

Øvri

Pole

Hele

mellom 18—

eldende land

usholdninge

nvandrere.

kapitalinnte

atter: Bulgarian behandlet fodato i 2004 o

husholdningesamlede hush

ige land

en

e befolkninge

—55 år),

det i det

er.54

Deretter

ekter og

a, Estland, or seg. Tall og bosatt i

en (da ville holdnings-

en

Kilde SSB

Selv om

innvand

som ha

2006).

tilbake

lønnsutv

SAMLET

Kilde: SS

50 00

100 00

150 00

200 00

250 00

300 00

350 00

400 00

450 00

50 00

100 00

150 00

200 00

250 00

300 00

350 00

400 00

B. Kilde: Innte

m samlet inn

drere fra de

ar kommet

Finanskrise

på samme

vikling i den

T INNTEKT f

B Øvrige land

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

2006

0

00

00

00

00

00

00

00

00

ktsstatistikk fo

ntekt for he

ulike lande

i 2004 og

ens følger

positive tre

nne periode

fordelt på lø

d og Polen me

2007

Innvandrer

or husholdning

le befolknin

ene, ser ma

i 2005 (og

kommer inn

end. Når vi

en, er dette

ønn, kapitali

d opphold fra

2008

SAMLre fra EU-lan

30

ger, 2006—20

ngen for alle

an tydelig at

registrert f

n i analyse

i samtidig v

en imponer

inntekter, sk

2004 (registre

2009

LET INNTEKnd i Øst-Eur

010.

e fire ankom

t gapet blir

første gang

ene i 2009

vet at norsk

rende utvikl

kattepliktige

ert fra 2005).

2010

KTropa, kr, 200

mstårene lig

mindre, sæ

g i statistikk

, men i 20

ke arbeidst

ing.

e og skattefr

06-2010

Øvri

Pole

Litau

Hele

gger høyere

ærlig for innv

ken i hhv. 2

010 er alle

takere har

rie overførin

ige land

en

uen

e befolkninge

Skatteoverfø

Skatteoverfø

Kapita

Lønn

e enn for

vandrere

2005 og

grupper

hatt god

nger, kr

en

efrieøringer

epliktigeøringer

alinntekt

SAMLET

Kilde: SS

Samlet

klart stø

skattefr

ikke nø

stønade

rettighe

opphold

til å mo

landene

innvand

befolkni

De nes

tilsvaren

ankoms

Innvand

55 Dagpehttp://www

50 00

100 00

150 00

200 00

250 00

300 00

350 00

400 00

T INNTEKT f

B. Polen og L

inntekt ford

ørste inntek

ie overførin

ødvendigvis

er, som for

ter. Andre

dstid. Dette

otta.55 Den

e er kapitali

drergrupper

ingen som h

ste grafsett

nde utviklin

står, en bet

drere fra Po

enger og sykw.ssb.no/emn

0

00

00

00

00

00

00

00

00

fordelt på lø

Litauen med op

delt på lønn

kten gjenno

nger, på linje

s tjent seg

eksempel

stønader,

vil nok kun

største fo

nntektenes

innslag av

helhet.

tene tar fo

ng for hel

tydelig størr

olen som ko

kepenger er

ner/05/01/ifhus

ønn, kapitali

pphold fra 200

, kapitalinnt

om arbeidsl

e med befo

opp de s

dagpenger

som for e

ne føre til e

rskjellen m

andel av s

v skatteplik

or seg end

e befolknin

re positiv e

om i 2004,

i kategoriens/tab-2012-03-

31

inntekter, sk

05 (registrert f

tekter og ov

ønn. For a

lkningen fo

samme rett

r eller syke

eksempel

en liten forsk

mellom hele

samlet innte

ktige overfø

ringer i sa

ngen. Innv

endring i sa

ligger i 20

skattepliktig-08-01.html

kattepliktige

fra 2006).

verføringer,

lle årene m

r øvrig. Innv

tighetene s

epenger, kre

barnetrygd,

kjell i hvor m

e befolkning

ekt. Fra rund

øringer, me

amlet innte

vandrerne

amlet inntek

10 jevnt m

e overføringe

e og skattefr

viser at inn

mottar de ul

vandrere fra

som andre.

ever at ma

, har man

mye ulike gr

gen og inn

dt 2008—2

n andelen

kt for innv

har, uanse

kt enn reste

ed innvand

er, mens ba

rie overførin

nvandrerne

ike gruppe

a disse land

. Noen for

an opparbe

n krav på

rupper har m

vandrere fr

009 fikk og

er mindre

vandrerne s

ett nasjona

en av befolk

drere fra an

arnetrygd er

Skattefrieoverføringe

Skattepliktioverføringe

Kapitalinnte

Lønn

nger, kr

har den

ne noen

dene har

rmer for

ider seg

uansett

mulighet

ra disse

så noen

enn for

sett mot

alitet og

kningen.

ndre øst-

skattefritt.

er

geer

ekt

europei

disse in

2005, se

Kilde: KaPolen, RoPolen.

Kilde: KaPolen, RoPolen.

80

100

120

140

160

180

200

220

Endring

80

100

120

140

160

180

200

ske land, o

nnvandrergr

ees samme

lkulert på grunomania, Litau

lkulert på grunomania, Litau

2005

g i samlet in

2005 2

Endring i lø

og gapet m

ruppene er

e utvikling.

nnlag av tall fruen, Slovenia,

nnlag av tall fuen, Slovenia,

2006 20

nntekt for po2

2006 20

ønn for pola2005 til

mellom gjen

betydelig re

ra SSB. 2005 , Ungarn, Slo

fra SSB. 2005, Ungarn, Slo

007 2008

olakker og ø010, prosen

007 2008

kker og øvril 2010, pros

32

nnomsnittet

edusert. Fo

= 100. EU-lanovakia og Tsje

5=100. EU-lanovakia og Tsje

8 2009

øvrige innvant

8 2009

ige innvandent

t for befolk

r polakker o

nd i Øst-Europekkia. Øvrige

d i Øst-Europekkia. Øvrige

2010

andrere fra 2

2010

drere fra

kningen og

og litauere s

pa omfatter: Bland inkluder

a omfatter: Buland inkluder

2005 til

Øvri

Pole

Hele

Øvri

Pole

Hele

gjennomsn

som kom i

Bulgaria, Estlanrer her alle b

ulgaria, Estlanrer her alle b

ige Land

en

e befolkninge

ige Land

en

e befolkninge

nittet for

løpet av

nd, Latvia, bortsett fra

nd, Latvia, bortsett fra

en

en

For innv

lønns-

finanskr

konjunk

gjennom

lønnsøk

Kilde begEstland, Lbortsett fr

80

90

100

110

120

130

140

150

160

170

180

80

90

100

110

120

130

140

150

160

vandrere so

og inntekt

risen, sanns

kturavhengig

msnittet av

kning. Det s

gge grafer: KaLatvia, Polen, ra Polen og Li

2006

Endring i

2006

Endring i lø

om kom i 2

sveksten o

synligvis fo

g bransje.

befolkning

samme bilde

alkulert på gruRomania, Littauen.

2007

samlet innt

2007

ønn for pola

2005, er de

også gjenn

ordi de i stø

For 2010

en, mens

et gjelder og

unnlag av tallauen, Sloveni

2008

tekt for pola2006 til

2008

kker, litauer2010, p

33

et mulig å t

nom 2009,

ørre grad va

økte lønne

innvandrere

gså for innv

fra SSB. 200ia, Ungarn, Sl

2009

akker, litauel 2010, pros

2009

re og øvrigeprosent

a med Lita

mens pol

ar sysselsa

en igjen no

e fra øvrige

vandrerne s

06=100. EU-laovakia og Tsj

2010

ere og øvrigeent

2010

e innvandrer

uen separa

akkene ble

att i bygg og

oe mer for

e land forts

som kom i 2

and i Øst-Eurekkia. Øvrige

e innvandre

Øvri

Pole

Litau

Hele

re fra 2006 t

Øvri

Pole

Litau

Hele

at. Litauere

e mer ram

g anlegg, e

r polakker

satte sin u

2006.

ropa omfatter:land inkluder

ere fra

ige land

en

uen

e befolkninge

til

ige land

en

uen

e befolkninge

beholdt

mmet av

en svært

enn for

avbrutte

: Bulgaria, er her alle

en

en

Også fo

Innvand

finanskr

innvand

oversikt

For 201

Kilde: KaPolen ink(dvs snittehar regist2009 (2 å

Lønns-

at de

gjennom

Innvand

positiv

innvand

og at de

kom i

østeuro

underka

50 00

100 00

150 00

200 00

250 00

300 00

350 00

or de som ko

drere som

rise høsten

drere fra Lit

t er ikke tatt

0 ser bildet

lkulert på grukluderer 2010-et av innvandtert hele førsteårskull).

og inntekts

kommer ti

msnittslønn

drerne fra n

endring i s

drergrupper

e med noe

løpet av 2

opeere har

ant av 20 p

28640

0

0

0

0

0

0

0

0

Polen

om i 2006 o

kom i 2007

2008 og vi

tauen og R

t med her).

t slik ut for s

nnlag av tall f-lønn for alle reres lønn i 2e innvandrings

sstatistikken

il Norge,

og –inntekt

nye EU-lan

samlet innte

fra disse la

en års opph

2004, har e

mer enn d

prosent i sa

00 274

n Litau

Samlet inn

og arbeidet

7, og hadd

interen 200

omania had

samlet innte

fra SSB, gjeninnvandrerårs010, 6 årskullsår i 2008 (3 å

n viser at al

og at de

t.

d har, uan

ekt enn re

andene har

holdstid nær

en inntekts

oblet inntek

mme perio

720 26

uen Ro

ntekt i snitt

34

sitt første h

de sitt først

09. Polakker

dde en lønn

ekt:

nnomsnittlig insgrupper fra 2), Litauen er iårskull), mens

le innvandr

med noen

sett nasjon

sten av be

en god innt

rmer seg n

søkning fre

kten, mens

de. Gjenno

60650 2

mania

t 2010 for a

hele år i 200

te hele arb

r og slovake

ns- og innte

ntekt per land2005 og frem nkludert fra 20

s Estland og L

rergrupper h

n års opp

nalitet og a

efolkningen

tektsutviklin

norsk gjenno

m til 2010

s norsk gjen

omsnittlig sa

248400

Latvia

alle ankoms

07, er utvikli

beidsår i 20

ere ble ram

ektsvekst o

d i 2010 for atil første hele

006 (5 årskullLatvia har først

har en god

pholdstid n

nkomstår, e

. Analysene

ng etter at d

omsnittsinn

på nær 6

nnomsnittsi

amlet inntek

309000

Slovakia

står, kr

ingen positi

008, ble m

mmet hardes

også i 2009

lle ankomståre innvandrings), Romania og

ste hele innvan

lønnsutvikl

ærmer seg

en betydeli

e her viser

de kommer t

ntekt. Polak

60 prosent

inntekt har

kt for østeu

246300

Estland

iv.

øtt med

st, mens

(grafisk

r fra 2005. sår i 2010 g Slovakia ndringsår i

ing etter

g norsk

g større

r at alle

til Norge,

ker som

t, øvrige

steget i

uropeere

35

som kom i løpet av 2004, er i 2010 steget til nær 350 000 kroner, mens

gjennomsnittsinntekten i Norge i 2010 er på rundt 400 000 kroner. Inntektsgapet i perioden

er dermed redusert fra 150 000 til 50 000 kroner på seks år.

Timelønnsnivå i Norge og i Polen

Polsk gjennomsnittslønn per måned er i 2012 3000 PLN eller rundt 6000 NOK, noe som

betyr en timelønn på 36 kroner. Polsk nasjonal minstelønn ligger på 1600 PLN, som tilsvarer

3200 NOK eller 20 kroner timen. I 2008 utgjorde minstelønn rundt 40 prosent av

gjennomsnittslønnen i Polen, og den regnes som for lav til å dekke utgifter til livsopphold.56

Med (så) lave lønninger må familier stort sett ha to inntekter for å klare vanlige utgifter i

Polen. Tar man utgangspunkt i en inntekt på 3000 PLN eller rundt 6 000 NOK vil

regnestykket for levekårsutgifter se slik ut:

Oversikt fra 2010.

Kjøpekraften forbedres betydelig. En norsk gjennomsnittslønn for polakker vil være god, selv

med et norsk prisnivå. Sammenligner vi levekostnadene i Warsawa/Krakow og i Oslo, får vi

denne oversikten:

Konsumpriser i Oslo 181,60 prosent/210,53 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow

Konsumpriser inkl leie 174,32 prosent/214,01 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow

Leiepriser i Oslo 146,90 prosent/229,90 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow

Restaurantpriser i Oslo 238,28 prosent/340,97 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow

Matvarer i Oslo 229,65 prosent/262,21 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow

Lokal kjøpekraft i Oslo 60,69 prosent/66,36 prosent Høyere enn i Warsawa/Krakow

Kilde: http://www.numbeo.com/cost-of-living/compare_cities.jsp, NOK, oppdatert per juni 2012. Det vil si at konsumprisen i Oslo i denne oversikten krever en lønn som er 81,60 prosent høyere enn ti