www.tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 SteinkjerTelefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: post@tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 SteinkjerTelefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: post@tfou.no

Arbeidsnotat 2010:11

Anne Sigrid Haugset

Statlige kulturelle tildelinger tilkulturlivet i Nord-Trøndelag

Del 1: En analyse av Norsk kulturrådstildelinger til Nord-Trøndelag 2007-2009

Anne Sigrid Haugset

Statlige kulturelle tildelinger til

kulturlivet i Nord-Trøndelag

Del 1: En analyse av Norsk kulturråds

tildelinger til Nord-Trøndelag 2007-2009

Trøndelag Forskning og Utvikling as

Steinkjer

2010

Tittel : STATLIGE KULTURELLE TILDELINGER TIL

KULTURLIVET I NORD-TRØNDELAG – Del 1: En

analyse av Norsk kulturråds tildelinger til Nord-Trøndelag

2007-2009

Forfatter : Anne Sigrid Haugset

Arbeidsnotat : 2010:11

Prosjektnummer : 2177

ISSN : 1890-6818

Prosjektnavn : Kulturmidler i Nord-Trøndelag

Oppdragsgiver : Nord-Trøndelag fylkeskommune

Prosjektleder : Morten Stene

Medarbeider : Anne Sigrid Haugset

Layout/redigering : Nina Solbakk og Gunnar Nossum

Referat :

Emneord : Kulturmidler, Kulturfondet, Nord-Trøndelag, Kulturrådet

Dato : August 2010

Antall sider : 67

Pris : 100,–

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Postboks 2501, 7729 STEINKJER

Telefon 74 13 46 60

Telefaks 74 13 46 61

FORORD

Dette er en del av leveransen i prosjektet Bistand med analyse av statlige tildelinger til

kulturfeltet i Nord-Trøndelag i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune. I henhold til

oppdragsbeskrivelsen skal tilskuddordninger som Norsk kulturråd forvalter være

kartlagt innen 1. september 2010, mens resten av oppdraget har leveringsfrist 1.

oktober 2010.

Etter nærmere samtaler med rådgiver Ingvild Aasen, Nord-Trøndelag fylkeskommune

ble det avtalt at også den første leveransen skulle ferdigstilles som et dokument som

kan leses isolert1. Derfor utgis Kulturrådets analyser som et arbeidsnotat.

Kulturrådets materiale vil bli innarbeidet i den endelige rapporteringen.

Arbeidet er utført av rådgiver Anne Sigrid Haugset.

Steinkjer, 26. august 2010

Morten Stene

prosjektleder

1 E-post pr 20. august 2010.

INNHOLD

side

FORORD iii

INNHOLD v

FIGURLISTE ix

TABELLER x

SAMMENDRAG xiii

1. INNLEDNING 1

2. STATLIGE KULTURBEVILGNINGER – EN OVERSIKT 3

3. BAKGRUNNSINFORMASJON OM FYLKENE 5

4. STATLIGE KULTURMINNER GJENNOM NORSK KULTURFOND 7 4.1 Norsk kulturråd 7 4.2 Norsk kulturfond 8 4.3 Søknader og tildelinger fra Kulturfondet 2005-2009 8 4.4 Nord-Trøndelags tildelinger fra Norsk kulturfond: 10

5. OVERSIKT OVER TILSKUDDORDNINGER I NORSK

KULTURFOND 11 5.1 Litteratur 11

5.1.1 Innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur 12 5.1.2 Bildebøker for barn og unge 12 5.1.3 Nynorsk litteratur 12 5.1.4 Klassikere 12 5.1.5 Tegneserier 13 5.1.6 Periodiske tidsskrift 13 5.1.7 Litteraturfestivaler 13 5.1.8 Prosjektstøtte til litteraturformål 14 5.1.9 Sammenligning litteraturtilskudd 14

5.2 Musikk 14 5.2.1 Rytmisk musikk, arrangørstøtte 15 5.2.2 Arrangørstøtte klassisk- og samtidsmusikk 15 5.2.3 Rytmisk musikk – musikerstøtte 15 5.2.4 Sammenligning musiker- og arrangørstøtte rytmisk musikk

(rock og populærmusikk), 2009 16 5.2.5 Musikkfestivaler 16 5.2.6 Sammenligning musikkfestivaler 17 5.2.7 Musikkensembler 17 5.2.8 Sammenligning musikkensembler 18 5.2.9 Kirkemusikk 18 5.2.10 Sammenligning kirkemusikk 19 5.2.11 Bestillingsverk 19 5.2.12 Fonograminnspillinger 19

vi

5.2.13 Innkjøpsordningen for musikk 20 5.2.14 Generell prosjektstøtte 20 5.2.15 Sammenligning andre musikkformål 21 5.2.16 Sammenligning alle tilskudd under kategorien musikk 21

5.3 Scenekunst 22 5.3.1 Fri scenekunst, teater 22 5.3.2 Fri scenekunst – dans 22 5.3.3 Formidling/gjestespill 22 5.3.4 Koreografi 23 5.3.5 Scenetekst 23 5.3.6 Scenekunst og ny teknologi 23 5.3.7 Faste scenekunstgrupper 24 5.3.8 Prosjektstøtte til andre scenekunsttiltak 24 5.3.9 Sammenligning scenekunst, 2009 25 5.3.10 Sammenligning alle scenekunstformål 25

5.4 Allmenne kulturformål 26 5.4.1 Prosjektstøtte til Rom for kunst 26 5.4.2 Sammenligning Rom for kunst 26

5.5 Barn og ungdom 27 5.5.1 Prosjektstøtte 27 5.5.2 Kunstløftet 27 5.5.3 Barne- og ungdomsblader 27 5.5.4 Sammenligning Barn og ungdom 28

5.6 Bildekunst og kunsthåndverk 28 5.6.1 Utstyrsstøtte til fellesverksteder 28 5.6.2 Kunst og ny teknologi 29 5.6.3 Prosjektstøtte 29 5.6.4 Statens utstillingsstipend 29 5.6.5 Manuskriptutvikling 30 5.6.6 Kulturelle endringsprosesser og samtidskunsten 30 5.6.7 Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen 30 5.6.8 Sammenligning Bildekunst og kunsthåndverk 31

5.7 Kulturvern 31 5.7.1 Prosjektstøtte til kulturvern 31 5.7.2 Sammenligning kulturvern 32

6. ANDRE TILSKUDDSORDNINGER FOR KULTURFELTET 33 6.1 Kunstnerstipend og garantiordninger 33

6.1.1 Sammenligning kunstnerstipend og garantiordninger for

kunstnere 33 6.2 Post 74-tilskudd 34

6.2.1 Sammenligning Post 74-tilskudd 35

7. SAMMENSTILLINGER OG KOMMENTARER 37 7.1 Sammenstilling av data: Søknader og tildelinger 2007-2009 37

7.1.1 Nord-Trøndelags aksjoner og uttelling 37 7.1.2 Sammenligning av fire fylker 39 7.1.3 Nord-Trøndelags andel av Kulturfondet 40

7.2 Drøfting av funnene i datamaterialet 42 7.2.1 Aksjoner i forhold til kulturfondet 42 7.2.2 Tilslag på søknader til Kulturfondet 44

7.2.3 Interesse for og tilslag på de ulike kulturområdene i

Kulturfondet 47

8. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 49

LITTERATUR 51

Vedlegg 1: Tabeller

FIGURLISTE

Figur side

1-1 En oversikt over samtlige fylkers søknadssum per år og innbygger og

Kulturfondets tildelinger per år og innbygger for perioden 2005-2009.

Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009. xiii 1-2 Hvordan den totale avsetningen i Norsk kulturfond er fordelt mellom

hovedområdene i perioden 2007-2009. Innkjøpsordningen f or litteratur

er holdt utenom. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009. I

kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk.

Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. xiv 1-3 Hvordan de 1,7 millioner årlige kronene Nord-Trøndelag har fått fra

Kulturfondet (snitt 2007-2009) er fordelt på hovedkategoriene. Kilde:

Utregning basert på datamateriale fra Norsk kulturråds databaser. I

kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk.

Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser. xiv 2-1 Oversikt over de viktigste kanalene for statlige bevilgninger til

kulturformål i Norge. 3 7-1 Oversikt over fylkenes omsøkte beløp og tildeling i Kulturfondet i

perioden 2005-2009 (gjennomsnitt), normert med innbyggertallet per 1.

januar 2010. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009. 43 7-2 De fire fylkenes gjennomsnittlige årlige tilskudd per innbygger fra

Kulturfondet. Periode 2005-2009. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding

2009. 45 7-3 De fire fylkenes andeler av det totale utdelte beløpet i Norsk kulturfond

2007-2009, samt Oslos andel. Kilde: Datamateriale fra Norsk

kulturfonds databaser. 46

x

TABELLER

Tabell side

3-1 Oversikt over innbyggertall, bevilgninger til kultur og kulturnæring i

Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland. 5 4-1: Søknader og tildelinger etter søknad til Norsk kulturråd i perioden

2005-2009, gjennomsnittlige årsverdier (Kulturrådet, 2010:22-25),

normalisert på folketall i fylkene per 1. januar 2010 (SSB). 9 4-2: Kilder: Årsmeldinger for Norsk kulturråd 2007-2009.

http://www.kulturrad.no/om_oss/arsmelding/ (lesedato 29. juli) 10 5-1 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom budsjettposten Litteratur utenom

innkjøpsordningene. Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for 2009, samt

tall fra Kulturrådets databaser (2007 og 2008). 14 5-2 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen musiker- og

arrangørstøtte Rytmisk musikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding

2009. 16 5-3 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til festivaler.

Kilde: Norsk kulturråds årsmelding2007-2009. 17 5-4 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til

musikkensembler. Kilde: Norsk Kulturråds årsmeldinger for 2008 og

2009, samt tall fra Kulturrådets databaser for 2007. 18 5-5 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til

kirkemusikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009. 19 5-6 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom tilskuddordningene for

bestillingsverk, innspillinger og andre tiltak (forsøksordning for kor,

produksjonsstøtte og faglitteratur) for 2009. Kilde: Norsk Kulturråds

årsmelding for 2009. 21 5-7 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner bevilget under kategorien Musikk i Kulturfondet 2007-

2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser. 21 5-8 En oversikt over antall prosjekter som har fått støtte og antall kroner

bevilget under ulike ordninger innen Scenekunst i 2009. Kilde: Norsk

kulturråds årsmelding 2009. 25 5-9 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner bevilget under kategorien Scenekunst i Kulturfondet 2007-

2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser. 25 5-10 En oversikt over antall prosjekt i fire fylker som har fått støtte og antall

kroner totalt bevilget gjennom ordningen Rom for kunst. Kilde: Norsk

kulturråds årsmeldinger 2007-2009. 26 5-11 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningene Kunstløftet, Barne- og

ungdomsblad og Prosjektstøtte barn/ungdom. Kilde: Norsk kulturråds

årsmeldinger 2007-2009. 28

5-12 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget under Bildekunst og kunsthåndverk. Kilde:

Norsk kulturråds årsmelding for 2009, tall fra Kulturrådets databaser for

2007 og 2008. 31 5-13 En oversikt over antall støttede prosjekter og tildelte beløp i fire fylker i

årene 2007-2009 innen kulturvern. Kilde: Norsk kulturråds

årsmeldinger 2007-2009. 32 6-1 Oversikt over antall søknader om kunstnerstipend/garantiinntekt og

antall tildelte eller videreførte stipend for fire fylker. Kilde: Statens

kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-2009. 33 6-2 Oversikt over beløpene som er tildelt i fire fylker til kunstnerstipend for

kunstnere. Kilde: Statens kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-2009. 34 6-3 Oversikt over mottakere av Statens garantiinntekt for kunstnere i fire

fylker, i perioden 2007-2009. Kilde: Statens kunstnerstipend,

årsmeldinger 2007-2009. 34 6-4 Oversikt over fylkenes tildelinger fra Post 74-tilskuddet 2007-2009.

Kilde: http://www.kulturrad.no/om_oss/post_74/, lesedato 23. august

2010. 35 7-1 Oversikt over nordtrønderske søknader til Kulturfondet for

perioden 2007-2009, fordelt på hovedområdene i Kulturfondet. Kilde: Datamateriale fra Kulturrådets databaser. 38

7-2 Kilde: Utregninger gjort på bakgrunn av data fra Norsk kulturråds

databaser. 39 7-3 Kilde: Årsmeldinger Norsk kulturråd, 2007-2009 (totale tall for Norge)

og datamateriale fra Norsk kulturråds databaser for 2007-2009 (Nord-

Trøndelags søknader/bevilgninger). 41

SAMMENDRAG

Norsk kulturfond består av årlige avsetninger fra Kultur- og kirkedepartementets

budsjett og forvaltes av Norsk kulturråd. Kulturrådet har som hovedoppgave å

stimulere det profesjonelle kulturlivet, styrke kulturvernet og tilgjengeliggjøre kunst

og kultur for innbyggerne. I 2009 var avsetningen i Kulturfondet på 386,5 millioner

kroner. Enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner kan søke Kulturrådet direkte

om tilskudd til kulturaktivitet innen hovedområdene litteratur, musikk, scenekunst,

billedkunst, barn og unge, Rom for kunst/kulturbygg og kulturvern. Søknadene går

altså ikke via verken kommune eller fylkeskommune. Det finnes per dags dato 38

ulike tilskuddordninger som kulturlivets aktører kan søke på i Kulturfondet.

Interessen for å søke på Kulturfondets tilskuddordninger synes å være lavere i Nord-

Trøndelag enn i fylkene vi sammenligner med. Det sendes færre søknader per

innbygger fra Nord-Trøndelag, og omsøkt beløp per innbygger er lavere (se figur1-1).

Den største andelen av søknadene fra Nord-Trøndelag går til kategorien musikk, som

også er den kategorien hvor Kulturfondet har størst avsetninger til fordeling.

Nord-Trøndelag fylkes kulturaktører tildeles en relativt sett liten andel av midlene i

Kulturfondet, folketallet tatt i betraktning. Nord-Trøndelag er blant de tre fylkene i

landet som blir tildelt færrest kroner per innbygger gjennom Kulturfondet (figur 1-1).

Figur 1-1 En oversikt over samtlige fylkers søknadssum per år og innbygger og

Kulturfondets tildelinger per år og innbygger for perioden 2005-2009.

Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

Søknadssum Kulturfondet per innbygger 2005-2009

Tildeling fra Kulturfondet per innbygger 2005-2010

xiv

Ved å sammenligne kakediagrammene over Kulturfondets totale tildelinger og over

Nord-Trøndelag fylkes tildelinger fordelt på hovedkategoriene i kulturfeltet (figur 1-2

og 1-3), får vi en oversikt over hvilke ordninger nordtrønderske aktører får god og

mindre god uttelling på:

Figur 1-2 Hvordan den totale avsetningen i Norsk kulturfond er fordelt mellom

hovedområdene i perioden 2007-2009. Innkjøpsordningen f or

litteratur er holdt utenom. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger

2007-2009. I kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen

for musikk. Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser.

Figur 1-3 Hvordan de 1,7 millioner årlige kronene Nord-Trøndelag har fått fra

Kulturfondet (snitt 2007-2009) er fordelt på hovedkategoriene. Kilde:

Utregning basert på datamateriale fra Norsk kulturråds databaser. I

kategorien Annet ligger blant annet innkjøpsordningen for musikk.

Kilde: Datamateriale fra Norsk kulturfonds databaser.

Hele Kulturfondet 2007-2009

Litteratur

Musikk

Scenekunst

Rom for kunst/kulturbygg

Barn og unge

Bildekunst

Kulturvern

Annet

Nord-Trøndelag 2007-2009

Litteratur

Musikk

Scenekunst

Rom for kunst/kulturbygg

Barn og unge

Bildekunst

Kulturvern

Annet

Musikk er Kulturfondets største kategori, og den kategorien som genererer mest

kulturfondsmidler til Nord-Trøndelag. Andre større kategorier i Kulturfondet som

scenekunst og Rom for kunst, gir relativt sett mindre tildelinger til Nord-Trøndelag,

mens kategorien kulturvern genererer en stor andel kulturfondsmidler til Nord-

Trøndelag.

Ut fra det gjennomgåtte datamaterialet konkluderer vi med at aktører fra Nord-

Trøndelag viser forholdsvis liten interesse for Kulturfondets tilskuddordninger

sammenlignet med andre fylker. Dette er trolig en medvirkende årsak til at det tildeles

langt mindre beløp til Nord-Trøndelag per innbygger enn til fylkene vi sammenligner

med. Kulturvern er et område der Nord-Trøndelag likevel utmerker seg ved å bli

tildelt en forholdsvis stor andel av de totale midlene (4,6 prosent).

1. INNLEDNING

I dette notatet beskriver vi tilskuddordningene for kulturlivet som finnes i Norsk

kulturfond, og ser på Nord-Trøndelags tildelinger fra Kulturfondet.

Formålet med analysen er å skaffe oppdragsgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune en

oversikt over omfanget av statlige kulturmidler som tildeles til fylket. Dette har vi

gjort gjennom å registrere tilskuddordningene, analysere nordtrønderske aksjoner i

forhold til disse ordningene og gjennom en komparativ analyse av aksjoner og

tildelinger mellom fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordland og Sogn og

Fjordane i årene 2007-2009. Vi har også sett på Nord-Trøndelags aksjoner og

uttellinger i forhold til resten av landets fylker.

Først gir vi en oversikt over de viktigste kanalene og institusjonene i pengeflyten fra

Staten til kulturlivet i Norge, og beskriver Norsk kulturfond og dets plass i dette bildet.

Så gir vi en oversikt over de fire fylkene: bakgrunnsinformasjon, antall søknader til

Kulturfondet per år, årlig total tildeling og antall søknader og tildelingssum normert

med antall innbyggere i fylket.

Deretter beskrives hver enkelt tilskuddordning i Kulturfondet kort, samtidig som vi

sammenligner antall innvilgede prosjekter og totalt tilskuddbeløp for de fire fylkene i

årene 2007-20091. Også tilskudd gitt gjennom Statens kunstnerstipend og

garantiinntekt og driftstilskudd til kulturinstitusjoner over Post 74 i Statsbudsjettet

sammenlignes på tilsvarende vis.

Vi sammenstiller antall søknader fordelt på hovedkategoriene i Kulturfondet for Nord-

Trøndelag, innvilgede beløp og tilslagsprosent2 i perioden 2007-2008. Videre ser vi på

hvilke hovedkategorier i Kulturfondet Nord-Trøndelag genererer søknader til, og får

tilslag fra, og sammenligner dette med Kulturfondets totale tildelinger og med fylkene

Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag.

Vi drøfter så kort nordtrøndersk kulturlivs uttelling og interesse for Kulturfondet med

utgangspunkt i det innsamlede materialet og sammenligningene.

Dataene som denne analysen baserer seg på er i hovedsak hentet fra Norsk kulturråds

årsmeldinger for 2007-2009 (både for Kulturfondet og for Statens kunstnerstipend og

garantiinntekter) og fra Norsk kulturråds nettsider www.kulturradet.no, samt

Statsbudsjettet for Kultur- og kirkedepartementet for 2009. Vi har i tillegg fått tilgang

til noe råmateriale i form av oversikter over søknader og tildelinger fra Kulturrådets

databaser. Det er også gjort dokumentanalyser av andre kilder, i henhold til

referanselisten.

1 Det har ikke lykkes oss å framskaffe data for alle tilskuddordningene for 2007 og 2008. Der

disse tallene mangler, har vi brukt data kun fra 2009.

2 Tilslagsprosenten er andel av omsøkt beløp som en får tildelt.

2. STATLIGE KULTURBEVILGNINGER – EN OVERSIKT

I figur 1 har vi forsøkt å gi en overordnet, noe forenklet oversikt over strømmen av

statlige midler til kultur i Norge. Oversikten er ikke uttømmende, men tar mål av seg

til å presentere de mest sentrale kanalene og institusjonene for kulturmidler fra Staten.

Figur 2-1 Oversikt over de viktigste kanalene for statlige bevilgninger til

kulturformål i Norge.

Staten bevilger penger til kulturformål i hovedsak via tre departement: Kultur- og

kirkedepartementet, Miljøverndepartementet og Handels- og finansdepartementet (se

figur 2-1).

Den største summen kommer via Kultur- og kirkedepartementet, og dette er penger

som skal gå til kunst, kultur, frivillighets- og samfunnsnyttige tiltak, kirke, litteratur og

musikkformål. I dette notatet har vi etter avtale med oppdragsgiver sett bort i fra

midler og institusjoner som har med Kirken, film- og medieformål, innkjøpsordninger

for litteratur og innspillinger og frivillig- og samfunnsnyttig innsats å gjøre.

Kulturdepartementet administrerer i tillegg overskuddet fra Norsk Tipping, som

fordeles mellom idretts-, kultur- og humanitære formål. Midlene som kommer via

Kultur- og kirkedepartementet og Norsk Tipping er rettet mot kultur som aktivitet og

uttrykk og arenaer for denne, samt befolkningens tilgjengelighet til kultur.

4

Midlene forvaltes av flere ulike institusjoner med ulik vinkling inn mot kulturfeltet.

De viktigste i vår sammenheng er Kulturrådet, Spillemidlene og samarbeidet med

fylkeskommuner og kommuner (funksjonsdelingsprinsippet).

Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, som er satt av til tilskudd for enkelttiltak og

nyskapende tiltak innen musikk, kunst og kultur. Disse midlene deles ut direkte til

private og offentlige organisasjoner eller enkeltpersoner etter søknad til Kulturfondet.

Nasjonale institusjoner, regionale eller landsdelsinstitusjoner og

knutepunktsinstitusjoner, samt en del andre faste tiltak, får bevilget penger direkte

over statsbudsjettet. Lokalt er finansieringen av disse institusjonene gjerne delt

mellom stat, fylkeskommune og kommune etter bestemte nøkler, en ordning omtalt

som funksjonsdelingen i kulturlivet.

Spillemiddelordningen administrerer overskuddet fra Norsk Tipping, og tildeler

midler til idrettsformål, kulturformål og humanitære formål etter en bestemt nøkkel.

Spillemidlene kan gå både til bygg/anlegg/arenaer og til aktiviteter innen disse

områdene.

Via Miljøverndepartementet bevilges det penger til å ivareta kulturminner og

kulturmiljøer, det vil si fysiske uttrykk for kultur og historie. De to sentrale

institusjonene her er Norsk kulturminnefond og Riksantikvaren. Norsk

kulturminnefond skal ”sikre at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares

og aktiviseres som grunnlag for opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping”1.

Formålet er altså å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer, og gjerne på en slik måte

at det gir næringsmessige synergieffekter og utløser også privat finansiering.

Riksantikvarens tilskuddordninger er primært forbehold fredete bygninger. Eiere av

fredete bygninger og anlegg kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering,

helt eller delvis, etter søknad. Eiere kan søke fylkeskommunen eller Sametinget om

støtte, og Riksantikvaren har tett samarbeid med fylkeskommunene.

Handels- og næringsdepartementet beskjeftiger seg med kultur hovedsakelig ut fra et

næringsutviklingsperspektiv, og gjennom Innovasjon Norge gis det tilskudd til

bedriftsetablerere og bedrifter innen kulturnæringene. Tilskudd og lån herfra skal

primært styrke verdiskaping med kultur som basis. Innovasjon Norge har et nært

samarbeid med fylkeskommunene.

1 Vedtekter for Norsk kulturminnefond, paragraf 2.

3. BAKGRUNNSINFORMASJON OM FYLKENE

I denne analysen skal vi sammenligne fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-

Trøndelag og Sogn – og Fjordane med tanke på aksjoner overfor og tildelinger fra

Norsk kulturfond. Oppdragsgiver ønsker å sammenligne disse fire på kulturområdet,

fordi det er fylker som Nord-Trøndelag sammenligner seg med på andre sentrale

områder. Vi vil liste opp noen forhold det er naturlig å ha i bakhodet når en

sammenligner disse fylkene (tabell 3-1).

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-

Trøndelag

Nordland

Innbyggere1 131.555 107.080 290.547 236.271

Statlige

kulturutgifter per

innbygger, 2009: 2

626 kroner 637 kroner 1158 kroner 1420 kroner

Fylkeskommunale

kulturutgifter per

innbygger, 2009:3

336 kroner 413 kroner 269 kroner 289 kroner

Kommunale

kulturutgifter per

innbygger, 2008:4

1287 kroner 1507 kroner 1604 kroner (ikke oppgitt)

Sysselsatte i

kulturnæringer

2002-2007:5

1,4 prosent 1,4 prosent 5,5 prosent 3,3 prosent

Tabell 3-1 Oversikt over innbyggertall, bevilgninger til kultur og kulturnæring i

Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland.

Internasjonale studier av kulturnæringene indikerer at disse er urbane i sin karakter, og

gjerne lokaliseres til byer. Dette er et mønster en ser også i Norge, der fylkene

Oslo/Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Vestfold utmerker seg med

1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, telledato 1. januar 2010.

2 Bevilget over Statsbudsjettet, Kulturformål og Film- og medieformål. Kilde: Røed, Hidle og

Hjemdahl (2009): Kulturen og det regionale Norge. Agderforskning, FoU-rapport 5/2009. Side 7-8.

3 Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009:9-10

4 Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009:10-11. I disse tallene er også utgifter til kirken, idrett,

musikkskoler, barn og ungdom og bibliotek med.

5 Prosentandel av total sysselsetting i fylket. Hidle, Røed og Hjemdahl, 2009:11-12

6

høg andel kulturnæringsbedrifter. Nord-Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane har

lav andel slike bedrifter (Haraldsen, Flygind, Overvåg og Power, 2004:33).

Storbyfylkene skiller seg også ut ved at større offentlig finansierte kulturinstitusjoner

gjerne plasseres her og fyller landsdelsroller heller enn fylkesroller. Foruten Oslo har

storbyene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø slike roller (Røed,

Hidle og Hjemdahl, 2009:8). Dette betyr at det vil tre fram systematiske forskjeller på

de fylkene som har en av disse byene innenfor sine grenser, og de som ikke har

storbyer. I vår sammenligning av Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag

og Nordland forventer vi derfor at Sør-Trøndelag med landsdelshovedstaden

Trondheim sine 171.000 innbyggere skal skille seg ut fra de øvrige. Nordland har

Nord-Norges nest største bykommune Bodø med cirka 47.000 innbyggere, mens Sogn

og Fjordane og Nord-Trøndelag har mindre bykommuner med 10-22.000 innbyggere.

4. STATLIGE KULTURMINNER GJENNOM NORSK KULTURFOND

I statsbudsjettet for 2009 disponeres 8,47 milliarder kroner gjennom Kultur- og

kirkedepartementet til formål innen kultur, frivillighet og samfunnsnyttig arbeid,

kirkelige formål og film og medieformål (Det kongelige Kultur- og

kirkedepartementet, 2008). Kultur- og kirkedepartementet har i tillegg ansvaret for å

fordele overskuddet fra Norsk Tipping, et beløp på 3,4 milliarder kroner i 2009, etter

Tippenøkkelen: 36,5 prosent til kulturformål, 45,5 prosent til idrettsformål og 18

prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner (Norsk Tippings nettsider,

lesedato 23. august 2010).

I denne delrapporten skal vi se nærmere på den delen av Kulturdepartementets

budsjett som står under kapitlet Kulturformål (kapittel 320-329), og spesielt på de

midlene som fordeles til Norsk kulturfond. Under Kulturformål faller billedkunst,

scenekunst, musikk, biblioteker, museer, litteratur, arkivformål, allmenne kulturformål

og støtte til utøvende, profesjonelle kunstnere. Det var i 2009 avsatt 5,4 milliarder

kroner til kulturformål i Statsbudsjettet.

4.1 Norsk kulturråd

Av disse gikk 386,5 millioner kroner til Norsk kulturfond, som forvaltes av Norsk

kulturråd. Kulturrådet har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kulturlivet,

styrke kulturvernet og tilgjengeliggjøre kunst og kultur for innbyggerne. Den årlige

avsetningen fra kulturdelen av Statsbudsjettet skal i hovedsak gå til enkelttiltak og

forsøksvirksomhet/nyskaping i kulturfeltet. Ordinær drift av organisasjoner og

institusjoner er ikke støtteberettiget1 . Både offentlige og private institusjoner og

organisasjoner og enkeltpersoner kan søke om støtte fra Kulturfondet, og rådet

fordeler midlene etter faglig skjønn på bakgrunn av de ca 6.500 søknadene som

kommer inn årlig (Norsk Kulturråd, 2009).

Per 24. august 2010 presenterer Kulturrådet til sammen 38 ulike støtteordninger på

sine nettsider, med tilhørende retningslinjer, søknadsskjema og kriterier

(http://www.kulturrad.no/soke_stotte/oversiktoverhvadukansokepa/). Det foretas

imidlertid stadig tilpasninger, forenklinger og endringer i porteføljen av

tilskuddordninger, så dette antallet er ikke noen varig fasit.

I tillegg administrerer Kulturrådet tilskuddordningene Statens kunstnerstipend og

garantiinntekt, Fond for lyd og bilde og Post 74-tilskudd til drift av ulike

kulturvirksomheter. Disse tilskuddordningene er ikke en del av Kulturfondet, men

bevilges direkte over Statsbudsjettets kapitler 320 Allmenne kulturformål og 321

kunstnerformål.

1 Forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond, paragraf 3. (http://www.lovdata.no/for/sf/ku/tu-

19990129-0187-0.html#1, lesedato 24. august 2010).

8

4.2 Norsk kulturfond

I 2009 var det disponible beløpet i Norsk kulturfond cirka 387 millioner kroner, mens

det for 2010 er avsatt 430 millioner (Norsk kulturråds nettsider, lesedato 23. august

2010). Stortinget vedtar en hovedfordeling av disse midlene, der de fordeles på seks

hovedkategorier (tall i parentes er for 2009): Litteratur (139,1 millioner), musikk (115

millioner), scenekunst (61,5 millioner), allmenne kulturformål (39,9 millioner),

billedkunst (19,8 millioner), og kulturvern (11,2 millioner kroner) (Kulturrådet,

2010:22).

Norsk kulturråd foretar tildelinger fra Kulturfondet direkte til kulturinstitusjoner,

kunstnere, musikere, frivillige organisasjoner og arrangementer etter søknad.

Fylkeskommuner eller kommuner er ikke parter i denne saksgangen.

4.3 Søknader og tildelinger fra Kulturfondet 2005-2009

Her ser vi på Nord-Trøndelags samlede aksjoner og tilskudd fra Kulturfondet i

perioden 2005-2009, og sammenligner dem med fylkene Sogn og Fjordane, Nordland

og Sør-Trøndelag (tabell 4-1). Både antall søknader og tildelinger av midler er

normalisert med fylkenes innbyggertall for å lette sammenligningen. Oslo er tatt med i

tillegg til fylkene Nordland, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane, fordi Oslo skiller seg

kraftig ut fra alle andre fylker i landet (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009).

Fylke Folketall

(1. jan

2010)

Tildeling

(snitt

2005-

2009)

Tildeling per

innbygger

(snitt 2005-

2009)

Søknader

(snitt)

Søknader per

1000

innbyggere

(snitt)

Nordland 236 271 10,4

millioner

44,30 kroner 205 0,87

Nord-

Trøndelag

131 555 1,5

millioner

11,70 kroner 59 0,45

Sør-

Trøndelag

290 547 14,4

millioner

49,60 kroner 331 1,13

Sogn og

Fjordane

107 080 2,9

millioner

24,10 kroner 78 0,73

Oslo 586 860 95,8

millioner

163,30 kroner 2257 3,8

Tabell 4-1: Søknader og tildelinger etter søknad til Norsk kulturråd i perioden

2005-2009, gjennomsnittlige årsverdier (Kulturrådet, 2010:22-25),

normalisert på folketall i fylkene per 1. januar 2010 (SSB).

Uttellingen for Nord-Trøndelag i forhold til tilskudd og finansieringsordninger i Norsk

Kulturråd i perioden 2005-2009 ser ut til å være en del lavere enn fylkene vi

sammenligner med i denne analysen (se tabell 4-1). Av alle landets fylker er det bare

Hedmark (9,90 kroner per innbygger) og Østfold (7,90 kroner per innbygger) som får

mindre tilskudd fra kulturrådet enn Nord-Trøndelag (11,70 kroner per innbygger) i

perioden.

Antall søknader til Kulturråde per 1000 innbyggere i fylket gir et mål på aksjonene

som er foretatt uavhengig av befolkningsstørrelsen i fylket. Også her kommer Nord-

Trøndelag dårlig ut i forhold til de andre sammenligningsfylkene i analysen (tabell 4-

1). Bare Østfold (0,38 søknader per 1000 innbyggere) og Møre og Romsdal (0,37

søknader per 1000 innbyggere) sendte færre søknader om tilskudd fra Kulturrådet enn

Nord-Trøndelag (0,45 søknader per 1000 innbyggere) i perioden 2005-2009.

Hvis vi ser på størrelsen på søknadene, så var den gjennomsnittlige søknaden om

tilskudd fra Kulturfondet i 2009 (utenom innkjøpsordningene for litteratur) på kroner

181.000 (Kulturrådet 2010:22). Gjennomsnittbeløpet for nordtrønderske søknader i

2005-2009 var på 173.000 kroner. For Sogn og Fjordane var gjennomsnittssøknaden i

samme periode på 156.000 kroner, for Nordland var den 196.000 kroner og for Sør-

Trøndelag 166.000 kroner. Nordtrønderske søknader ser altså ikke ut til å skille seg ut

fra de andre fylkene når det gjelder gjennomsnittsstørrelse, men det er viktig å være

klar over at gjennomsnittet kan skjule stor varians, både mellom søknadene i enkeltår

og mellom årene.

10

4.4 Nord-Trøndelags tildelinger fra Norsk kulturfond:

Tabell 4-2 gir en oversikt over noen nøkkeltall for 2007-2009 for Nord-Trøndelags

del.

Nord-

Trøndelag

Søkebeløp Innvilget Tilslag Antall

søknader

Andel innvilget

2007 8.196.759 kroner 1.680.000

kroner

20,5 prosent 48 40,9 prosent

2008 15.126.421

kroner

2.030.000

kroner

13,26

prosent

56 37,5 prosent

2009 10.317.300

kroner

1.080.000

kroner

10,5 prosent 46 37 prosent

Snittverdi

2005-2009:

10.192.108

kroner

1.538.560

kroner

15,1 prosent 59 44,1 prosent

Tabell 4-2: Kilder: Årsmeldinger for Norsk kulturråd 2007-2009.

http://www.kulturrad.no/om_oss/arsmelding/ (lesedato 29. juli)

Nord-Trøndelag er et av de tre fylkene som har fått lavest andel av det omsøkte

totalbeløpet innvilget i 2005-2009 (15,1 prosent), bare Østfold (12,8 prosent) og

Hedmark (13, 6 prosent) har fått mindre tilslag i beløp (Kulturrådet 2010:24).

5. OVERSIKT OVER TILSKUDDORDNINGER I NORSK KULTURFOND

Norsk kulturråd opererer selv med en inndeling av støtteordningene sine som har sju

kategorier: Rom for kunst, Barn og unge, Billedkunst, Litteratur, Musikk, Scenekunst

og Kulturvern. Innenfor hvert av hovedområdene er det en eller flere støtteordninger

som er aktuelle, til sammen 38 aktive støtteordninger per 27. august 20101. Under

følger en oversikt over disse, med en kort beskrivelse av formål og innretning på

tilskuddet, hvem som kan søke, søknadsfrister og en lenke til mer informasjon på

Kulturrådets nettsider. Grunnlaget for oversikten er Norsk kulturråds nettsider med

informasjon om støtteordninger.

I tillegg er det laget tabeller som sammenligner fylkene Nord-Trøndelag, Sogn og

Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland, der det har vært mulig å framskaffe data for

den enkelte tilskuddordningen. Dette er gjort for perioden 2007-2009.

Om datamaterialet

Kilden til data om tildelingene er primært årsmeldinger fra Norsk kulturråd 2007-

2009, sekundært datamateriale fra Norsk kulturråds databaser som vi har fått tilgang

til samt andre dokumenter som er lagt ut på Kulturrådets nettsider. I årsmeldingene for

2007 og 2008 er det ikke alltid oppgitt fylkestilhørighet til de som har fått tilskudd.

Via e-posthenvendelse til Kulturrådet den 26. august 2010 fikk vi tilgang til utskrifter

fra deres databasesystem, altså deres rådata over søknader og bevilgninger. Der det

ikke har latt seg gjøre å finne fylkestilhørigheten i årsmeldingene, er disse tallene

brukt.

Det er ikke fullstendig samsvar mellom måten årsmeldingene og rådatautskriftene er

organisert og presentert på, så tallene i årsmeldinga og i rådataene er ikke direkte

sammenlignbare. Dette skyldes blant annet at det i rådatautskriftene fra Kulturrådets

baser også er med enkelte tilsagn på tilskudd som ikke blir betalt ut før neste år2.

Forskjellene er imidlertid ikke store, og endrer ikke det store bildet i denne

sammenhengen. For sammenligning mellom fylkene innen samme år skaper

forskjellene ingen problem, da det er brukt samme datagrunnlag for hvert enkelt år.

Sammenligning mellom årene må imidlertid gjøres med en viss varsomhet.

5.1 Litteratur

Den største avsetningen i Norsk kulturfond er øremerket litteratur, og denne ordningen

innbefatter både innkjøpsordninger for skjønn- og faglitteratur og prosjektstøtte til

andre litterære tiltak. I 2009 var det avsatt 139 millioner kroner til litteratur i

Kulturfondet. 103 millioner gikk til innkjøpsordninger for litteratur, 23 millioner til

1 http://www.kulturrad.no/soke_stotte/oversiktoverhvadukansokepa/, lesedato 27. august 2010.

2 Telefonsamtale med informasjonssjef Janne Stang Dahl i Kulturrådet, 30. august 2010.

12

periodiske tidsskrift og 13 millioner til litteraturtilskudd utenom innkjøpsordningen

(Kulturrådet, 2010:86-88).

5.1.1 Innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur

går ut på at Norsk kulturråd kjøper inn nye boktitler for å sende dem videre til norske

folke- og skolebibliotek og til noen undervisningssteder, sjømannskirker og bibliotek i

utlandet.

Mange ulike søknadsfrister gjennom hele året, for ulike kategorier av litteratur.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/innkjopsordninger/ (lesedato 27. august

2010).

5.1.2 Bildebøker for barn og unge

er tilskudd til utgivelser av nye bildebøker og nyillustrering av tekster, der utgivelsen

har høy kunstnerisk og litterær kvalitet og er rettet mot barn og unge.

Søknadsfrist: 1. mars.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/bildeboker_for_barn_

og_unge/ (lesedato 27. august 2010).

5.1.3 Nynorsk litteratur

er en støtteordning som skal sikre at det finnes utgivelser på nynorsk i flest mulig

sjangere. Skjønnlitteratur for barn og unge og fagprosa for voksne lesere blir prioritert.

Både oversatte og originale tekster kan få støtte.

Søknadsfrist: 1. juni og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/nynorsk_litteratur/

(lesedato 27. august 2010).

5.1.4 Klassikere

er tilskudd til utgivelse av klassisk litteratur i papir-, lydbok- eller e-bokformat.

Teksten må være minst 25 år gammel. Det er forlagene som kan søke om støtte til

slike prosjekter.

Søknadsfrist: 1. mars og 1. september.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/klassikere/ (lesedato

27. august 2010).

5.1.5 Tegneserier

er en ordning som skal sikre at det finnes nye, norske kvalitetstegneserier for alle

aldersgrupper. Det kan søkes om støtte til lengre tegneserier, til stripeserier og til

prosjekter som kan bidra til å stimulere, styrke og utvikle tegneseriefeltet i Norge og

profilere norske tegneserier i utlandet.

Søknadsfrist: 1. mars og 1. september.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/produksjonsstotte/tegneserier/ (lesedato

27. august 2010).

5.1.6 Periodiske tidsskrift

gir støtte til utgivelse av ukes- og månedsaviser og tidsskrift. Publikasjonene skal ha

hovedvekt på kultur-, kommentar- eller etnisk minoritetsrettet stoff, og ha høg

redaksjonell kvalitet.

Søknadsfrist: 1. desember (måneds- og ukeaviser) og 1. september (tidsskrift).

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/periodiske-

publikasjoner/tidsskrift/(lesedato 27. august 2010).

5.1.7 Litteraturfestivaler

er støtteordningen for festivaler som har litteratur og formidling av litteratur til

allmennheten som formål, og som arrangeres hvert år eller annethvert år. Det kan også

søkes om støtte til oppstart av festivaler. Festivaler med høg kunstnerisk kvalitet rettet

mot allmenn formidling prioriteres.

Søknadsfrist: 1. februar og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/litteraturfestivaler/ (lesedato 27. august

2010).

14

5.1.8 Prosjektstøtte til litteraturformål

gis til formidlingstiltak rettet mot barn, ungdom eller voksne, etter søknad fra

enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner. Arrangement, utgivelser, seminarer

og oversettelser av litteratur til minoritetsspråk er nevnt som eksempler på prosjekter.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/prosjektstotte/ (lesedato 27. august

2010).

5.1.9 Sammenligning litteraturtilskudd

I denne sammenligningen ser vi etter avtale med oppdragsgiver1 kun på tilskudd som

er gitt utenom innkjøpsordningen for bøker (tabell 5-1).

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 2/60.000 6/190.000 8/316.000 0/0

2008 1/15.000 12/410.000 4/160.000 2/50.000

2009 2/100.000 18/700.000 8/390.000 1/15.000

Tabell 5-1 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom budsjettposten Litteratur utenom

innkjøpsordningene. Kilde: Norsk Kulturråds årsmelding for 2009,

samt tall fra Kulturrådets databaser (2007 og 2008).

5.2 Musikk

Musikk er den største bolken med tilskuddspenger fra Kulturfondet, om en holder

innkjøpsordningen for litteratur utenom. I 2009 var det avsatt 115 millioner til

musikkformål i Kulturfondet. Disse ble fordelt på tilskuddordninger for arrangører (10

mill) og musikere innen rytmisk musikk/populærmusikk (10 mill), musikkfestivaler

(29,6 mill), musikkensembler (18,1 mill) og kirkemusikk (5,5 mill), samt til

innkjøpsordning for musikk (16,4 mill) og andre formål (25,2 mill).

1 Ingvild Aasen, i møte hos Trøndelag FoU 18. august 2010.

5.2.1 Rytmisk musikk, arrangørstøtte

er tilskudd til å arrangere konserter innen rytmisk musikk (rock/populærmusikk).

Ordningen har som mål å stimulere til arrangørvirksomhet innen det rytmiske

musikkfeltet gjennom å sikre drift og programmering av klubber og scener for rytmisk

musikk. Målgruppen for ordningen er konsertarrangører, scener og regionale kulturhus

med et konserttilbud innen pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle

undersjangere, blues og visesang.

Løpende søknadsbehandling.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/arrangorstotte-rytmisk/ (lesedato 17.

august).

5.2.2 Arrangørstøtte klassisk- og samtidsmusikk

er en forsøksordning i 2010, som tilsvarer arrangørstøtten til rytmisk musikk men

retter seg mot klassisk musikk og samtidsmusikk.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni og 1. september.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/arrangorstotte-samtid-og-klassisk/

(lesedato 17. august 2010).

5.2.3 Rytmisk musikk – musikerstøtte

er turne og konsertstøtte til musikere innen rytmisk musikk (rock/populærmusikk).

Ordningen skal stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon og å styrke

rammevilkårene for profesjonelle musikere, særlig innen pop og rock. Målgruppen er

profesjonelle utøvere, band og artister som allerede har markert seg regionalt,

nasjonalt eller internasjonalt innen pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk

samt alle undersjangere, blues og visesang.

Løpende søknadsbehandling.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/musikerstotte/ (lesedato 17. august

2010).

16

5.2.4 Sammenligning musiker- og arrangørstøtte rytmisk musikk (rock og populærmusikk), 2009

2009 Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-

Trøndelag

Nordland

Musikerstøtte

(10 mill)

1/20.000 1/20.000 10/357.000 3/95.000

Arrangørstøtte

(10 mill)

3/140.000 4/195.000 11/615.000 12/540.000

Tabell 5-2 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen musiker- og

arrangørstøtte Rytmisk musikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding

2009.

5.2.5 Musikkfestivaler

er tilskudd som gis for å bidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og

profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles. Tilskuddet kan gis til musikkfestivaler

som arrangeres årlig eller annethvert år med minst to dagers varighet, og som mottar

offentlige tilskudd fra egen region.

Søknadsfrist er 1. september.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/musikkfestivaler_/ (lesedato 17. august

2010).

5.2.6 Sammenligning musikkfestivaler

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (28,7

mill)

2/250.000 5/550.000 6/2,25 millioner 8/2,60

millioner

2008 (27,6

mill)

3/400.000 5/600.000 4/850.000

millioner

9/3,29

millioner

2009 (29,6

mill)

4/400.000 6/550.000 9/1,86 millioner 6/2,85

millioner

Tabell 5-3 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til festivaler.

Kilde: Norsk kulturråds årsmelding2007-2009.

5.2.7 Musikkensembler

er en tilskuddsordning som skal styrke musikkensembler og deres mulighet til å skape

og formidle musikkproduksjoner på høyt nivå. Kulturrådet legger vekt på gruppens

kunstneriske utvikling, kontinuitet, størrelse og virksomhetsnivå. Kulturrådet ønsker å

konsentrere midlene slik at de ikke fordeles på et for stort antall ensembler, framfor å

fordele mange små tilskudd. Det kan søkes om tilskudd for inntil 3 år.

Søknadsfrist er 1. juni.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/musikkensembler/ (lesedato 17. august

2010).

18

5.2.8 Sammenligning musikkensembler

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (18,0

mill)

0/0 1/200.000 13/1,23 mill 2/200.000

2008 (15,2

mill)

0/0 1/200.000 16/2,23 mill 1/200.000

2009 (18,2

mill)

0/0 1/200.000 14/2,1 mill 2/400.000

Tabell 5-4 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til

musikkensembler. Kilde: Norsk Kulturråds årsmeldinger for 2008 og

2009, samt tall fra Kulturrådets databaser for 2007.

5.2.9 Kirkemusikk

er en ordning som skal utvikle kirken som konsert- og kunstarena og vitalisere og

fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Prosjekter og

programmer som har et langsiktig perspektiv (3-5 år) og som har et høyt kunstnerisk

nivå, prioriteres, det samme gjelder prosjekter som bidrar til økt samarbeid mellom de

ulike kirkemusikkmiljøene. Det kan også søkes støtte til kirkemusikkprosjekter som

involverer musikkmiljøer og formidlingsarenaer utenfor kirken.

Søknadsfrist 1. juni og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/kirkemusikk/ (lesedato 17. august 2010).

5.2.10 Sammenligning kirkemusikk

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (4,2

mill)

0/0 0/0 1/30.000 1/250.000

2008 (3,3

mill)

1/150.000 0/0 5/660.000 2/340.000

2009 (5,5

mill)

1/100.000 0/0 9/821.000 5/690.000

Tabell 5-5 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Tilskudd til

kirkemusikk. Kilde: Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009.

5.2.11 Bestillingsverk

gir tilskudd som skal støtte den skapende delen av norsk musikkliv og gjøre norsk

samtidsmusikk tilgjengelig for flest mulig. Organisasjoner, framføringsinstitusjoner og

ensembler kan søke om tilskudd til ulike bestillingsverk, ny orkestermusikk og

musikkdramatiske verk (opera). Det kan også søkes om utviklingsmidler til

komponister slik at de i samarbeid med librettister og et scenisk miljø skal kunne

frambringe nye musikkdramatiske verk.

Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/bestillingsverk/ (lesedato 17. august).

5.2.12 Fonograminnspillinger

skal støtte innspilling og utgivelse av musikk som det er et særskilt behov for å støtte,

eller som det av musikkhistoriske grunner er viktig å sikre blir dokumentert og

tilgjengeliggjort. Det betyr blant annet folkemusikk, norsk komposisjonsmusikk,

musikk for barn og unge og flerkulturell tradisjonsmusikk.

Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

20

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/innspillinger/ (lesedato 17. august 2010).

5.2.13 Innkjøpsordningen for musikk

er en selektiv ordning som hvert år kjøper inn et utvalg av norske musikkutgivelser,

med 580 eksemplarer av hver (2010). Platene distribueres til folkebibliotek, fag- og

forskingsbibliotek, arkiv, videregående skoler med musikklinje og kulturskoler.

Søknadsfrist: Løpende

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/innkjopsordningen-for-musikk/ (lesedato

27. august).

5.2.14 Generell prosjektstøtte

gis til en rekke spesielle tiltak og prosjekter innen musikkområdet som har tilknytning

til kulturrådets øvrige arbeids- og satsningsområder. Spesielt nevnes kulturelt

mangfold, barne- og ungdomskultur og tverrkunstneriske prosjekter.

Søknadsfrister er 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer om informasjon ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/musikk/andremusikktiltak-prosjektstot/ (lesedato

17. august 2010).

5.2.15 Sammenligning andre musikkformål

2009 (25,2 mill) Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-

Trøndelag

Nordland

Bestillingsverk 0/0 2/209.000 9/659.900 14/937.500

Innspillinger 0/0 1/30.000 4/190.000 2/200.000

Andre

musikktiltak:

0/0 1/30.000 6/1,24 mill 3/80.000

Tabell 5-6 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom tilskuddordningene for

bestillingsverk, innspillinger og andre tiltak (forsøksordning for kor,

produksjonsstøtte og faglitteratur) for 2009. Kilde: Norsk Kulturråds

årsmelding for 2009.

5.2.16 Sammenligning alle tilskudd under kategorien musikk

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (86,8

mill)

9/680.000 11/950.000 54/4,4 mill 42/9,8 mill

2008 (93,7

mill)

10/815.000 17/1,2 mill 67/8,5 mill 44/6,0 mill

2009 (115

mill)

9/780.000 16/1,5 mill 74/7,7 mill 59/6,3 mill

Tabell 5-7 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner bevilget under kategorien Musikk i Kulturfondet 2007-

2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser.

22

5.3 Scenekunst

I 2009 ble det satt av 61,5 millioner kroner til tilskudd for ulike typer scenekunst.

Dette administreres gjennom tilskuddordningene Fri scenekunst – teater (26, 1

millioner kroner), Fri scenekunst – dans (20,3 millioner kroner), Formidling/gjestespill

(4,6 millioner kroner), Scenetekst, Koreografi, Scenekunst og ny teknologi, Faste

scenekunstgrupper og mer generell prosjektstøtte.

5.3.1 Fri scenekunst, teater

er en ordning med tilskudd til utvikling av scenekunst utenfor de offentlige

institusjonene. Det gis tilskudd til produksjoner. Profesjonelle scenekunstnere,

produksjonsmiljøene, produsenter og profesjonelle enheter innen teater, performance

og opera som initierer prosjekter med profesjonelle utøvere, kan søke.

Søknadsfrist: 1. februar og 1. september

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/produksjon/fri-scenekunst-teater/

(lesedato 27. august 2010).

5.3.2 Fri scenekunst – dans

er en ordning med tilskudd som skal stimulere og styrke utvikling og produksjon av

dans. Det gis tilskudd til produksjoner. Profesjonelle koreografer og dansere,

produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle enheter innen dans som initierer

prosjekter med profesjonelle utøvere, kan søke.

Søknadsfrist: 1. februar og 1. september.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/produksjon/fri-scenekunst-dans/

(lesedato 27. august).

5.3.3 Formidling/gjestespill

er en ordning som skal styrke formidlingen av norsk scenekunst innenlands og

utenlands. Ordningen er åpen for to slags søkere: Norske arrangører av gjestespill

tilknyttet kulturhus, scenekunstarenaer og festivaler i Norge, og norske

aktører/produksjonsenheter som er invitert til å vise sine produksjoner i eller utenfor

Norge.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/formidling_gjestespill/ (lesedato 27.

august 2010).

5.3.4 Koreografi

er en forprosjektordning der koreografer kan søke om tilskudd til inntil tre måneders

arbeid med nye konsepter og ideer til scenekunst. Både koreografer tilknyttet

institusjoner og frilanskoreografer kan søke.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/forprosjekt/koreografi/ (lesedato 27.

august 2010).

5.3.5 Scenetekst

er en ordning der forfattere og dramatikere kan søke om tilskudd til inntil tre måneders

arbeid med å videreutvikle en idé eller et konsept til et dramatisk verk eller en

scenetekst.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/forprosjekt/scenetekst/ (lesedato 27.

august 2010).

5.3.6 Scenekunst og ny teknologi

er en ordning der det kan søkes om støtte til utvikling av originale, nye sceniske

kunstuttrykk som skapes ved hjelp av ny teknologi, eller prosjekter som innovativt

kombinerer scenekunst med ny teknologi.

Søknadsfrist: 1. februar og 1. september.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/produksjon/scenekunst_og_ny_teknol

ogi/ (lesedato 27. august 2010).

24

5.3.7 Faste scenekunstgrupper

tilbyr tilskudd til frie scenekunstgrupper som har bestått over tid og gjentatte ganger

har fått flerårig tilskudd fra Kulturfondets tilskudd til fri scenekust. Denne ordningen

er ny i 2010. Det kan søkes om å få en basisbevilgning for inntil 4 år.

Søknadsfrist: 1. februar

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/faste_scenekunstgrupper/ (lesedato

27. august 2010).

5.3.8 Prosjektstøtte til andre scenekunsttiltak

gir muligheter for tilskudd til faglig utvikling innen scenekunst. Dette er kurs-,

seminar- og workshopsvirksomhet, dokumentasjonsvirksomhet (her åpnes det for

manuskriptutvikling til fagbøker). Det gis ikke tilskudd til undervisningsprosjekter.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/scenekunst/andre-scenekunsttiltak/ (lesedato 27.

august).

5.3.9 Sammenligning scenekunst, 2009

2009

Scenekunst

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-

Trøndelag

Nordland

Teater (26,1

mill)

0/0 0/0 3/742.000 4/1,95 mill

Dans (20,3 mill) 0/0 0/0 2/400.000 0/0

Gjestespill (4,6

mill)

0/0 0/0 3/120.000 2/200.000

Scenetekst,

koreografi,

teknologi,

annet (10,5

mill)

0/0 0/0 8/1,2 mill 1/45.000

Tabell 5-8 En oversikt over antall prosjekter som har fått støtte og antall kroner

bevilget under ulike ordninger innen Scenekunst i 2009. Kilde: Norsk

kulturråds årsmelding 2009.

5.3.10 Sammenligning alle scenekunstformål

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 3/345.000 1/200.000 26/3,3 mill 12/1,8 mill

2008 2/200.000 6/575.000 14/1,7 mill 10/1,9 mill

2009 (61,5

mill)

0/0 2/250.000 18/2,2 mill 5/1,6 mill

Tabell 5-9 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner bevilget under kategorien Scenekunst i Kulturfondet

2007-2009. Kilde: Tall fra Norsk kulturråds databaser.

26

5.4 Allmenne kulturformål

5.4.1 Prosjektstøtte til Rom for kunst

er et støtteprogram rettet mot infrastruktur og arenaer for profesjonell kunstutøvelse

(bildekunst, musikk, scenekunst, litteratur og tverrkunstnerisk). Det var i 2009 satt av

16,2 millioner kroner til ordningen. Det gis tilskudd til nybygg, tilbygg, ombygging og

oppgradering av eksisterende lokaler, utvikling av nye driftsmodeller og

samarbeidsnettverk.

Aktuelle søkere kan være kunst- og kulturinstitusjoner, kommuner og

fylkeskommuner, kunstnere, kulturentreprenører, arkitekter og faglige formidlere.

Søknadsfristen er to ganger i året: 1. juni og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/rom_for_kunst/prosjektstotte/

5.4.2 Sammenligning Rom for kunst

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (13,6

mill)

1/200.000 3/1,42 millioner 1/1 million 5/1,82 millioner

2008 (15,2

mill)

1/150.000 3/550.000 7/2,8 millioner 2/750.000

2009 (16,2

mill)

0/0 1/200.000 1/1,3 millioner 4/693.000

Tabell 5-10 En oversikt over antall prosjekt i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningen Rom for kunst. Kilde:

Norsk kulturråds årsmeldinger 2007-2009.

5.5 Barn og ungdom

Det finnes tre typer støtteordninger rettet mot barn og ungdom innenfor

Kulturfondet/Kulturrådet.

5.5.1 Prosjektstøtte

gis til kulturprosjekter som skal gi barn og unge opplevelser med profesjonelle

kunstutøvere og kunstneriske uttrykk. Dette kan være forestillinger med både

profesjonelle og barn på scenen, workshoper, kurs, utstillinger, konserter eller

seminarer. Nyskaping og det å fremme en flerkulturell og flerspråklig ungdomskultur

gis prioritet i søknadsbehandlingen. Det gis ikke støtte til ordinær drift, utstyr,

filmproduksjon eller utvikling av manus etc.

Søknadsfrist fire ganger i året: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/barn_og_unge/prosjektstotte/

5.5.2 Kunstløftet

er en ordning som ble satt i gang i 2008, og er rettet mot profesjonelle kunstnere og

kunstmiljø som vil utvikle gode, tverrfaglige arenaer og prosjekt for barn og unge.

Målet er å heve interessen, anerkjennelsen og kvaliteten på kunst og kultur for barn og

unge. Det gis ikke støtte til pedagogiske tiltak, turneer eller film.

Søknadsfristen er fire ganger i året: 1. mars, 1. juni, 1. september og 10. desember.

Aktuelle søkere er kunstnere, kunstnerorganisasjoner, kunst- og

utdanningsinstitusjoner og arrangører.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kunstloftet.no/

5.5.3 Barne- og ungdomsblader

kan få støtte til produksjon, innleie av skribenter eller til oppstart av bladet.

Kulturrådet har også en innkjøpsordning for barne- og ungdomsblader. Bladet som

søker støtte må rette seg mot barn og ungdom som hovedgruppe, ta opp kunst, kultur

eller samfunnsspørsmål, ha minst fire årlige utgaver på minst 16 sider og ikke være

medlemsblad, politiske blad eller kommersielle.

Søknadsfristen er to ganger i året: 1. mars og 1. september.

28

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/barn_og_unge/barne-_og_ungdomsblader/

5.5.4 Sammenligning Barn og ungdom

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (11,3

mill)

1/50.000 1/200.000 7/271.000 10/875.000

2008 (13,8

mill)

4/260.000 1/50.000 15/1,55 mill. 8/715.000

2009 (14,8

mill)

0/0 0/0 9/800.000 8/410.000

Tabell 5-11 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget gjennom ordningene Kunstløftet, Barne-

og ungdomsblad og Prosjektstøtte barn/ungdom. Kilde: Norsk

kulturråds årsmeldinger 2007-2009.

5.6 Bildekunst og kunsthåndverk

I 2009 var det satt av 19,8 millioner kroner til tilskudd for billedkunst og

kunsthåndverk. Det finnes sju ulike ordninger for støtte til bildekunst og

kunsthåndverk i kulturrådet.

5.6.1 Utstyrsstøtte til fellesverksteder

kan gi fellesverksteder tilskudd til anskaffelse av felles produksjonsutstyr for

billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer. Kulturrådet vil prioritere søknader

fra fellesverksteder som driver en virksomhet som tar sikte på å opparbeide eller

videreutvikle et faglig felleskap, også som møtesteder for faglig utvikling.

Søknadsfrist: 1. mars

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-

kunsthandverk/utstyrstottetilfellesverkstede/

5.6.2 Kunst og ny teknologi

gir støtte til utvikling og spredning av kompetanse rundt ny, kunstrelatert teknologi og

samarbeid mellom kunstfag og andre FoU-miljøer. Det kan søkes støtte til originale,

nye kunstneriske uttrykk som skapes ved hjelp av ny teknologi, især prosjekter som

kombinerer ulike kunstarter. Med kunstarter forstås her billedkunst, musikk, litteratur,

scenekunst og arkitektur. Det kan også søkes støtte til prosjekter som gjelder

formidling av kunst.

Søknadsfrister: 1. mars og 1. september.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-

kunsthandverk/kunst_og_ny_teknologi_/

5.6.3 Prosjektstøtte

kan gis til;

utstillinger og utstillingsrettede prosjekter

forsøk med nye formidlingsformer

kunstfaglige publikasjoner, som kunstfaglig litteratur, artists books og

utstillingskataloger

andre tiltak innenfor produksjon og visning av samtidskunst

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-kunsthandverk/prosjektstotte/

5.6.4 Statens utstillingsstipend1

skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstfotografer bedre forutsetninger i

arbeidet med utstillinger. Stipendet er ment å heve kvaliteten og styrke

profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylker ved å gjøre offentlig

1 Statens utstillingsstipend er ikke en del av Kulturfondet, men ordningen administreres av

Kulturrådet. (Kilde: http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-kunsthandverk/statens_utstillingsstipend/, lesedato 23. august 2010.)

30

tilgjengelige separat- eller gruppeutstillinger mulig. Yrkesaktive billedkunstnere,

kunsthandverkere og kunstneriske fotografer som bor og/eller virker i Norge, og som

kan vise til tilstrekkelig profesjonell virksomhet, kan søke.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-

kunsthandverk/statens_utstillingsstipend/

5.6.5 Manuskriptutvikling

er en ordning som har som mål å styrke den kritiske refleksjonen omkring

billedkunstens rolle i dag. Rådet vil bidra til å utvikle kunstfaglig litteratur som

presenterer og analyserer aktuelle kunstfaglige problemstillinger innen nyere kunst og

kunstteori. Midlene skal gå til forfattere/skribenter, til utvikling av manuskripter for å

høyne kvaliteten på norsk kunstfaglig litteratur. Ordningen er først og fremst myntet

på forlag, men også tidsskrifter, forfattere, skribenter og kunstnere kan søke.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-kunsthandverk/manusutvikling/

5.6.6 Kulturelle endringsprosesser og samtidskunsten

har midler som skal brukes til å styrke den kritiske refleksjonen omkring de

endringsprosesser i samtidskunsten som lar seg knytte til temaene globalisering og

internasjonalisering. Her kan en søke støtte til utstillinger, forum, publikasjoner,

workshops og andre formidlingsprosjekter.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-

kunsthandverk/kulturelle_endringsprosesser/

5.6.7 Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen

gir tilskudd til kunstfaglig velbegrunnede utstillinger som kunstnere/kunstnergrupper i

startfasen av karrieren står for.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/billedkunst-og-

kunsthandverk/utstillingsstottetilkunstnerei/

5.6.8 Sammenligning Bildekunst og kunsthåndverk

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (14,5

mill)

2/60.000 1/25.000 11/915.000 7/730.000

2008 (16,1

mill)

1/50.000 1/80.000 11/1,83 mill 8/980.000

2009 (19,8

mill)

3/160.000 1/100.000 14/1,97 mill 2/100.000

Tabell 5-12 En oversikt over antall prosjekter i fire fylker som har fått støtte og

antall kroner totalt bevilget under Bildekunst og kunsthåndverk.

Kilde: Norsk kulturråds årsmelding for 2009, tall fra Kulturrådets

databaser for 2007 og 2008.

5.7 Kulturvern

I 2009 var det satt av 11,2 millioner kroner til tilskudd for kulturvernformål i Norsk

Kulturfond. Disse midlene blir delt ut som prosjektstøtte. Det gis tilskudd

hovedsakelig til kulturhistorisk arbeid.

5.7.1 Prosjektstøtte til kulturvern

skal stimulere til prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av

materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om kultur og levesett i Norge.

Museer som ikke er med i det nasjonale museumsnettverket kan søke, og det åpnes

også for søknader fra arkiv, bibliotek, frivillige lag og organisasjoner, filmprodusenter,

kommuner, fylkeskommuner og privatpersoner.

Søknadsfrist: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

32

Mer informasjon om ordningen:

http://www.kulturrad.no/fagomrader/kulturvern/prosjektstotte/, lesedato 23. august

2010.

5.7.2 Sammenligning kulturvern

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner, kulturvern:

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (8,4

mill)

2/190.000 4/260.000 4/450.000 8/400.000

2008 (8,8

mill)

2/140.000 1/160.000 3/210.000 5/260.000

2009 (11,2

mill)

4/230.000 2/190.000 8/335.000 3/135.000

Tabell 5-13 En oversikt over antall støttede prosjekter og tildelte beløp i fire fylker

i årene 2007-2009 innen kulturvern. Kilde: Norsk kulturråds

årsmeldinger 2007-2009.

6.ANDRE TILSKUDDSORDNINGER FOR KULTURFELTET

6.1 Kunstnerstipend og garantiordninger

Statens kunstnerstipend og garantiinntekter er ikke en del av støtteordningene i

Kulturfondet, men har egne utvalg som foretar tildelingene. Organisasjonsmessig

hører også disse utvalgene til i Norsk kulturråd.

Agderforsknings rapport viser at de fleste på kunstnerstipend eller arbeidsstipend bor i

Osloområdet. Av de 626 stipendene som ble delt ut i 2008, gikk 420 til kunstnere

bosatt i Oslo eller Akershus (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009:13-14). I 2009 var 512

av de 825 som fikk tildelt eller videreført sitt stipend bosatt i Oslo eller Akershus

(Norsk kulturråd, 2010b).

6.1.1 Sammenligning kunstnerstipend og garantiordninger for kunstnere

Vi sammenstiller her antall søknader og innvilgede/videreførte kunstnerstipend (tabell

6-1), beløpene som er delt ut i kunstnerstipend (tabell 6-2) og antall personer med

Statens garantiinntekt (tabell 6-3) i fylkene Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-

Trøndelag og Nordland.

År (total) Antall søknader om stipend /antall innvilget og videreført

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007

(4.283/812)

21/5 36/7 193/23 77/9

2008

(4.121/820)

16/4 27/7 185/39 63/13

2009

(4.151/825)

20/6 17/4 174/29 61/8

Tabell 6-1 Oversikt over antall søknader om kunstnerstipend/garantiinntekt og

antall tildelte eller videreførte stipend for fire fylker. Kilde: Statens

kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-2009.

34

År (total) Beløp tildelt i stipend til kunstnere i fylket

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (77,9

mill)

546.000 761.000 2,2 mill 935.000

2008 (81,4

mill)

382.000 930.000 3,3 mill 939.000

2009 (88,8

mill)

512.000 578.000 3,0 mill 912.000

Tabell 6-2 Oversikt over beløpene som er tildelt i fire fylker til kunstnerstipend

for kunstnere. Kilde: Statens kunstnerstipend, årsmeldinger 2007-

2009.

År (total) Mottakere av statlig garantiinntekt for kunstnere

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (505) 1 6 16 5

2008 (507) 1 7 17 5

2009 (503) 1 7 18 6

Tabell 6-3 Oversikt over mottakere av Statens garantiinntekt for kunstnere i fire

fylker, i perioden 2007-2009. Kilde: Statens kunstnerstipend,

årsmeldinger 2007-2009.

6.2 Post 74-tilskudd

Post 74 er i hovedsak driftstilskudd til ulike kulturvirksomheter over Kultur- og

kirkedepartementets budsjett. Posten forvaltes av Norsk kulturråd. Avsetningen på

Post 74 for 2010 er 164.581 millioner kroner. Disse midlene forvaltes av Kulturrådet,

men i samarbeid med departementet.

Av nordtrønderske kulturaktiviteter fikk Hell Bluesfestival Post 74-tilskudd i 2007, og

Norsk revyfaglig senter/revyfestivalen i 2007 og 2008 (se tabell 6-4). (Kilde:

http://www.kulturrad.no/om_oss/post_74/, lesedato 23. august 2010)

6.2.1 Sammenligning Post 74-tilskudd

År (total

ramme)

Antall prosjekt med støtte/beløp i kroner, Post 74:

Nord-

Trøndelag

Sogn og

Fjordane

Sør-Trøndelag Nordland

2007 (128,1

mill)

2/568.000 1/140.000 7/4,21 mill 5/6,85 mill

2008 (138,7

mill)

1/1,89 mill 0/0 6/4,40 mill 4/6,47 mill

2009 (178,3

mill)

0/0 0/0 5/5,61 mill 3/6,89 mill

Tabell 6-4 Oversikt over fylkenes tildelinger fra Post 74-tilskuddet 2007-2009.

Kilde: http://www.kulturrad.no/om_oss/post_74/, lesedato 23. august

2010.

7. SAMMENSTILLINGER OG KOMMENTARER

I dette kapitlet vil vi sammenstille data om nordtrønderske søknader til Kulturfondet

fordelt på Kulturfondets hovedkategorier billedkunst, barn og unge, kulturbygg/Rom

for kunst, kulturvern, litteratur (utenom innkjøpsordningene), musikk, musikkinnkjøp,

scenekunst og andre formål. Vi ser på hvor mange søknader som er sendt innen det

enkelte området, hvor stor tilslagsprosenten har vært (andel av omsøkt beløp som er

innvilget) og på totalt bevilget beløp1.

Videre sammenligner vi Nord-Trøndelags aksjoner og tildelinger fra Kulturfondet

med Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag. Her har vi regnet ut

gjennomsnittsverdier for årene 2007-2009 for hvert fylke, og sammenligner disse. Vi

drøfter funnene i datamaterialet kort, og peker på noen mulige årsaker til det bildet

som tegner seg.

Datamaterialet vi har brukt er rådatautskrifter fra Norsk kulturråds databaser.

Kulturrådet fører ingen egen statistikk over antall søknader til de enkelte

tilskuddordningene2 (38 ordninger per 27. august 2010). Derfor er oppsummeringen

gjort på hovedkategoriene, ikke på den enkelte tilskuddordning.

7.1 Sammenstilling av data: Søknader og tildelinger 2007-2009

7.1.1 Nord-Trøndelags aksjoner og uttelling

Her følger en oversikt over antall søknader, tilslagsprosent og beløp som er tildelt fra

Kulturfondet til nordtrønderske søkere i årene 2007, 2008 og 2009 (tabell 7-1). Som vi

ser av tabellen er det betydelig variasjon mellom årene i hvor mange søknader som

sendes og i tildelingene for en del av kategoriene. Antall søknader er høyest i

kategorien musikk, og her er også tallet på søknader ganske likt for de tre årene.

1 Det kan være noen mindre uoverensstemmelser mellom data fra Kulturrådets årsmeldinger og

rådatautskriftene fra Kulturrådets databaser. Dette skyldes ulike måter å organisere kapitler og kategorier på og at også enkelte tilsagn for kommende år er med i råmaterialet fra Kulturrådet. Det er imidlertid ikke snakk om store forskjeller, og forholdet forstyrrer ikke det store bildet. Vi oppfordrer likevel til en viss varsomhet i datatolkningen som en følge av dette.

2 E-postkorrespondanse med Siri C. Brockmeier i Kulturrådet, 27. august 2010.

Antall søknader og tilslagsprosent (andel av omsøkt beløp som ble innvilget), Nord-Trøndelag, 2007-2009

Nord-Trøndelag: 2007 2008 2009

Litteratur 3 søknader

43 prosent tilslag

60.000 kroner tildelt

2 søknader

27 prosent tilslag

15.000 kroner tildelt

2 søknader

77 prosent tilslag

100.000 kroner tildelt

Musikk 21 søknader

20 prosent tilslag

680.000 kroner tildelt

19 søknader

11 prosent tilslag

815.000 kroner tildelt

20 søknader

23 prosent tilslag

780.000 kroner tildelt

Musikkinnkjøp 1 søknad

0 prosent tilslag

0 kroner tildelt

0 søknader 1 søknad

0 prosent tilslag

0 kroner tildelt

Scenekunst 8 søknader

51 prosent tilslag

345.000 kroner tildelt

9 søknader

16 prosent tilslag

200.000 kroner tildelt

5 søknader

0 prosent tilslag

0 kroner tildelt

Rom for kunst/

kulturbygg

1 søknad

0 prosent tilslag

0 kroner tildelt

2 søknader

27 prosent tilslag

150.000 kroner tildelt

3 søknader

0 prosent tilslag

0 kroner tildelt

Barn og unge 3 søknader

27 prosent tilslag

50.000 kroner tildelt

9 søknader

27 prosent tilslag

260.000 kroner tildelt

4 søknader

0 prosent tilslag

0 kroner tildelt

Billedkunst 5 søknader

13 prosent tilslag

60.000 kroner tildelt

10 søknader

5 prosent tilslag

50.000 kroner tildelt

4 søknader

110 prosent tilslag

160.000 kroner tildelt

Kulturvern 5 søknader

23 prosent tilslag

550.000 kroner tildelt

5 søknader

15 prosent tilslag

540.000 kroner tildelt

7 søknader

30 prosent tilslag

230.000 kroner tildelt

Andre formål 1 søknad

0 prosent tilslag

0 kroner tildelt

0 søknader 0 søknader

Totalt: 48 søknader

22 prosent tilslag

1,75 millioner kroner

tildelt

56 søknader

13 prosent tilslag

2,03 millioner kroner

tildelt

46 søknader

17 prosent tilslag

1,27 millioner kroner tildelt

Tabell 7-1 Oversikt over nordtrønderske søknader til Kulturfondet for perioden

2007-2009, fordelt på hovedområdene i Kulturfondet. Kilde: Datamateriale fra Kulturrådets databaser.

7.1.2 Sammenligning av fire fylker

Her sammenligner vi gjennomsnittet per år for antall søknader, tilslagsprosent og

tildelingssum i perioden 2007-2009 for Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Nordland

og Sør-Trøndelag (tabell 7-2). Nord-Trøndelag peker seg ut med færre søknader,

lavere tilslagsprosent og mindre tildelt beløp enn de tre andre fylkene.

Søknader og tildelinger: Sammenligning av gjennomsnittsverdier1 i perioden 2007-2009, fire fylker.

Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland

Litteratur 2,3 søknader

54 prosent tilslag

58.000 kroner

15,3 søknader

59 prosent tilslag

445.000 kroner

7,3 søknader

40 prosent tilslag

259.000 kroner

3,7 søknader

52 prosent tilslag

52.000 kroner

Musikk 20 søknader

16 prosent tilslag

748.000 kroner

24,3 søknader

32 prosent tilslag

1,2 mill. kroner

132 søknader

27 prosent tilslag

6,8 mill kroner

87 søknader

31 prosent tilslag

7,4 mill. kroner

Scenekunst 7,3 søknader

20 prosent tilslag

181.000 kroner

7 søknader

11 prosent tilslag

342.000 kroner

54 søknader

19 prosent tilslag

2,4 mill. kroner

29 søknader

20 prosent tilslag

1,8 mill. kroner

Rom for kunst/

kulturbygg

2 søknader

6 prosent tilslag

50.000 kroner

4 søknader

19 prosent tilslag

817.000 kroner

5,3 søknader

22 prosent tilslag

2,1 mill. kroner

7 søknader

18 prosent tilslag

1,3 mill. kroner

Barn og unge 5,3 søknader

18 prosent tilslag

103.000 kroner

4,3 søknader

21 prosent tilslag

83.000 kroner

26 søknader

21 prosent tilslag

957.000 kroner

15 søknader

62 prosent tilslag

1,1 mill. kroner

Bildekunst 6,3 søknader

17 prosent tilslag

90.000 kroner

4,7 søknader

9 prosent tilslag

68.000 kroner

27 søknader

36 prosent tilslag

1,3 mill. kroner

18 søknader

14 prosent tilslag

577.000 kroner

Kulturvern 5,7 søknader

19 prosent tilslag

440.000 kroner

7,3 søknader

35 prosent tilslag

353.000 kroner

14 søknader

17 prosent tilslag

271.000 kroner

14 søknader

11 prosent tilslag

237.000 kroner

Totalt2: 56 søknader

17 prosent tilslag

1,7 mill. kroner

72 søknader

24 prosent tilslag

3,4 mill. kroner

296 søknader

24 prosent tilslag

14,6 mill. kroner

190 søknader

26 prosent tilslag

12,8 mill. kroner

Tabell 7-2 Kilde: Utregninger gjort på bakgrunn av data fra Norsk kulturråds

databaser.

1 Antall søknader, omsøkt beløp og bevilget beløp for hver kategori er summert for 2007-2009,

og delt på 3. Prosent tilslag er gjennomsnittlig bevilget beløp delt på gjennomsnittlig omsøkt beløp for de tre årene.

2 Inkluderer også musikkinnkjøpsordningen og andre formål.

7.1.3 Nord-Trøndelags andel av Kulturfondet

Her får vi et bilde av hvor stor andel av Kulturfondets totale avsetninger Nord-

Trøndelag ble tildelt i perioden 2007-2009 (tabell 7-3), og sammenligner dette med

Nord-Trøndelags andel av landets befolkning.

Ved inngangen til 2010 hadde Nord-Trøndelag 2,7 prosent av landets totale

befolkning på 4,9 millioner innbyggere 1. Ved en helt jevn fordeling av Kulturfondets

kroner etter innbyggertall skulle en dermed forvente at Nord-Trøndelag fikk 2,7

prosent av den totale avsetningen på hver hovedkategori.

Som vi ser ligger andelen søknader og andelen av Kulturfondets avsetninger som

nordtrønderske søkere fikk tildelt i perioden 2007-2009 under 2,7 prosent for alle

områder utenom kulturvern. I kategorien kulturvern ble Nord-Trøndelag tildelt mer

enn den andelen en kunne forventet ut fra innbyggertall.

Musikk og barn og unge er de kategoriene Nord-Trøndelag får nest størst andeler av

Kulturfondet, med henholdsvis 0,77 og 0,78 prosent av den totale avsetningen i

kulturfondet. Lavest andel får fylket i scenekunst og Rom for kunst/kulturbygg (0,33

prosent).

1 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkemengde/tab-2010-03-11-01.html,

lesedato 30. august 2010.

Oversikt over Nord-Trøndelags andel av alle søknader til hovedkategoriene, samt fylkets tildelt andel av hele Kulturfondets avsetning i perioden 2007-2009

2007-2009 (sum1) Nord-Trøndelag:

Kulturfondets

avsetninger:

Nord-Trøndelags

andel:

Litteratur2 7 søknader

175.000 kroner

916 søknader

36,9 mill. kroner

Søknader: 0,76

prosent

Beløp: 0,47 prosent

Musikk 60 søknader

2,28 millioner

kroner

7132 søknader

295,5 mill. kroner

Søknader: 0,84

prosent

Beløp: 0,77 prosent

Scenekunst 22 søknader

545.000 kroner

2249 søknader

166,6 mill. kroner

Søknader: 0,98

prosent

Beløp: 0,33 prosent

Rom for kunst/

kulturbygg

6 søknader

150.000 kroner

329 søknader

45,0 mill. kroner

Søknader: 1,8

prosent

Beløp: 0,33 prosent

Barn og unge 16 søknader

310.000 kroner

952 søknader

39,9 mill. kroner

Søknader: 1,7

prosent

Beløp: 0,78 prosent

Billedkunst 19 søknader

270.000 kroner

2114 søknader

50,4 mill. kroner

Søknader: 0,90

prosent

Beløp: 0,55 prosent

Kulturvern 17 søknader

1,32 millioner

kroner

700 søknader

28,5 mill. kroner

Søknader: 2,43

prosent

Beløp: 4,6 prosent

Tabell 7-3 Kilde: Årsmeldinger Norsk kulturråd, 2007-2009 (totale tall for

Norge) og datamateriale fra Norsk kulturråds databaser for 2007-

2009 (Nord-Trøndelags søknader/bevilgninger).

1 Totalt antall søknader 2007-2009 og total tildeling 2007-2009

2 Utenom innkjøpsordningene for litteratur.

7.2 Drøfting av funnene i datamaterialet

7.2.1 Aksjoner i forhold til kulturfondet

Gjennomgangen av datamaterialet fra Kulturrådet viser at kulturaktører i Nord-

Trøndelag ikke viser stor interesse for ordningene i Norsk kulturfond sammenlignet

med andre fylker. I Nord-Trøndelag ble det i perioden 2005 – 2009 sendt 0,45

søknader per år til Kulturfondet per 1000 innbyggere. Bare Østfold (0,38 søknader per

1000 innbyggere) og Møre og Romsdal (0,37 søknader per 1000 innbyggere) har

lavere aktivitetsnivå på dette området. Uavhengig av folketallet er Nord-Trøndelag det

fylket som sendte færrest søknader per år til Kulturfondet i denne perioden (59

søknader i snitt per år). Antall søknader viser dessuten en synkende tendens fra 2007

til 2009, slik at det i 2009 ble sendt 46 søknader fra nordtrønderske aktører.

Variasjonen i antall søknader til de ulike hovedkategoriene er imidlertid stor mellom

årene.

Av de fire fylkene som er plukket ut for sammenligning i denne rapporten, sendte

Sogn og Fjordane 32 prosent flere søknader per innbygger, Nordland 47 prosent flere

og Sør-Trøndelag 92 prosent flere enn Nord-Trøndelag.

Også når det gjelder søknader om statlig kunstnerstipend og garantiinntekter, sender

nordtrønderne færre søknader per innbygger (0,14 søknader per 1000 innbyggere1) enn

folk i Sogn og Fjordane (0,25), Nordland (0,28) og Sør-Trøndelag (0,63).

Beløpet som nordtrønderske kulturaktører søker Kulturfondet om per innbygger i

fylket er også forholdsvis lavt sammenlignet med resten av fylkene i landet, og lavere

enn Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland (se figur 7-1). Det er altså ikke slik

at en sender få, men svært store søknader fra fylket, selv om det gjennomsnittlige

søknadsbeløpet per søknad i absolutte tall er noe høyere for Nord-Trøndelag enn for

Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

1 Snittverdi for årene 2007-2009.

Figur 7-1 Oversikt over fylkenes omsøkte beløp og tildeling i Kulturfondet i

perioden 2005-2009 (gjennomsnitt), normert med innbyggertallet per

1. januar 2010. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding 2009.

Mulige årsaker til lav søknadsfrekvens

Hva kan grunnene være til at nordtrønderne viser mindre interesse for

tilskuddordningene i Kulturfondet enn resten av landet? Forutsetninger for å kunne

søke er å ha kulturliv og aktører som passer inn i tilskuddordningene og at en vet om

ordningene som finnes.

Deler av kulturlivet har en tendens til å blomstre mest i de større byene fordi det finnes

større institusjoner her (Røed, Hidle og Hjemdahl, 2009), og kulturnæringene er også

urbane på den måten at de sysselsetter flest i bykommuner (Haraldsen, Flygind,

Overvåg og Power, 2004). En viss storbyeffekt ser vi i datamaterialet her også, i det

Sør-Trøndelag skiller seg ut med langt flere søknader per innbygger. Nord-Trøndelag

og Sogn og Fjordane skulle imidlertid være forholdsvis like med tanke på

storbyeffekter, og likevel ser vi at Nord-Trøndelag søker mindre til Kulturfondet.

Vi vet ikke hva forskjellen mellom Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane når det

gjelder søknader per 1000 innbyggere skyldes, men det er nærliggende å anta at

informasjon om mulighetene som finnes spiller en rolle. En måte å øke

søknadsmengden på kan dermed være å finne egnede kanaler til å informere om

Kulturfondet og tilskuddordningene. Kulturfondet forholder seg til søknader direkte

fra kulturaktørene selv, uten å gå vegen om kommune eller fylkeskommune. Kanskje

virker dette uvant for aktørene i kulturlivet, fordi de er vant til å henvende seg lokalt

for å få hjelp og bidrag til aktiviteten sin? Å kunne svare godt på dette vil kreve andre

typer analyser enn de som ligger innenfor mandatet til dette oppdraget.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

Øst

fold

Bu

sker

ud

Mø

re o

g R

om

sdal

Hed

mar

k

No

rd-T

røn

del

ag

Ve

stfo

ld

Au

st-A

gder

Ro

gala

nd

Ake

rsh

us

Sogn

og

Fjo

rdan

e

Ve

st-A

gder

Tele

mar

k

Op

pla

nd

No

rdla

nd

Sør-

Trø

nd

elag

Tro

ms

Ho

rdal

and

Fin

nm

ark

Osl

o

Søknadssum Kulturfondet per innbygger 2005-2009

Tildeling fra Kulturfondet per innbygger 2005-2009

Oppsummert kan en si at:

Nord-Trøndelag er blant de tre fylkene i landet som viser minst interesse for

Kulturfondets tilskuddordninger, ved å sende få søknader per innbygger

sammenlignet med andre fylker.

Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag sender alle langt flere søknader

per 1000 innbyggere enn Nord-Trøndelag.

Det samlede beløpet det søkes om fra Nord-Trøndelag per innbygger er også

lavt.

Geografiske forskjeller som det å ha større byer eller ikke kan forklare noe av

dette, men ikke alt.

7.2.2 Tilslag på søknader til Kulturfondet

44 prosent av de nordtrønderske søknadene til Kulturfondet i perioden 2005-2009 ble

innvilget, det vil si at søkeren fikk hele eller deler av søkebeløpet (Kulturrådet, 2010).

Her ligger Nord-Trøndelag i øvre sjikt blant landets fylker. Størst tilslagsprosent fikk

Sogn og Fjordane, med 55 prosent. Når en først sender søknader, treffer

nordtrønderne dermed rimelig godt og får midler.

Ser en imidlertid på tilslagsprosent i andel av omsøkt beløp, kommer Nord-Trøndelag

dårligere ut enn de fleste fylkene med en tilslagsprosent på 15,1 (Kulturrådet, 2010).

Tildelingen til Nord-Trøndelag fra Kulturfondet per innbygger er på kroner 11,70 per

år for perioden 2005 til 2009, og det er bare to fylker som får mindre tildelinger når en

normaliserer tildelingen med folketallet (Østfold kr 7,90 per innbygger og Hedmark kr

9,90 per innbygger) (se figur 7-1).

I forhold til de fire sammenlignede fylkene får Sogn og Fjordane 106 prosent mer per

innbygger, Nordland 279 prosent mer og Sør-Trøndelag 324 prosent mer per

innbygger enn Nord-Trøndelag (se figur 7-2).

Figur 7-2 De fire fylkenes gjennomsnittlige årlige tilskudd per innbygger fra

Kulturfondet. Periode 2005-2009. Kilde: Norsk kulturråds årsmelding

2009.

Totalt sett får altså Nord-Trøndelag forholdsvis lite av pengene i Kulturfondet, sett i

forhold til innbyggertallet. Noe av dette skyldes sannsynligvis den lave

søkefrekvensen. Noe kan også skyldes geografien i fylket, med spredt bosetting og

ingen storby innenfor fylkesgrensene. Sogn og Fjordane er et fylke med liknende

bosettingsstruktur, som heller ikke har en storby innenfor fylkesgrensene. Folketallet i

Sogn og Fjordane er lavere enn i Nord-Trøndelag. Likevel ser vi at Nord-Trøndelag

får mindre andel av Kulturfondets tildelinger enn Sogn og Fjordane. Nordland fylke

nærmer seg Sør-Trøndelags nivå, selv om folketallet i Nordland er lavere og den

største byen Bodø er langt mindre enn Trondheim. Dette tyder på at geografiske

forhold ikke forklarer alle forskjellene mellom fylkene, og antyder at kulturlivet i de

fire fylkene forholder seg noe ulikt til tilskuddordningene i Kulturfondet. Videre

analyser av hva disse andre forskjellene består i ligger utenfor mandatet for denne

rapporten.

Oslos spesielle stilling som hovedstad og storby gjør at dette fylket får en langt større

andel av de totale avsetningene i Kulturfondet enn de fire fylkene vi sammenligner får

til sammen (figur 7-3).

0

10

20

30

40

50

60

Tilskudd fra Kulturfondet, i kroner per innbygger, snitt 2005-2009

Nord-Trøndelag

Sogn og Fjordane

Nordland

Sør-Trøndelag

Figur 7-3 De fire fylkenes andeler av det totale utdelte beløpet i Norsk

kulturfond 2007-2009, samt Oslos andel. Kilde: Datamateriale fra

Norsk kulturfonds databaser.

Oppsummert kan en si at:

Nord-Trøndelag er blant de tre fylkene i landet som får minst midler fra

Kulturfondet per innbygger.

Sogn og Fjordane får over dobbelt så mye per innbygger enn Nord-Trøndelag,

Nordland og Sør-Trøndelag cirka fire ganger så mye.

Lav søkefrekvens forklarer trolig noe av dette bildet.

Total andel av kulturfondet 2007-2009

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Sogn og Fjordane

Nordland

Oslo

Andre

7.2.3 Interesse for og tilslag på de ulike kulturområdene i Kulturfondet

Nordtrønderske kulturaktører sendte i snitt 56 søknader i året til Kulturfondet i

perioden 2007-2009. dette resulterte i 1,7 millioner kroner i året (gjennomsnitt), og

nordtrønderne fikk 19 prosent av beløpet de søkte Kulturfondet om i denne perioden

(tabell 7-2).

20 av disse 56 søknadene gikk til tilskuddordninger innen feltet musikk. Disse

søknadene utgjør 0,84 prosent av den totale søknadsmassen til Kulturfondet (tabell 7-

3). Nord-Trøndelags befolkning utgjør 2,7 prosent av landets befolkning. Nord-

Trøndelag har klart lavere tilslagsprosent på søknadene sine (16 prosent) innen musikk

enn de tre andre fylkene vi sammenligner (27-32 prosent) (tabell 7-2). I gjennomsnitt

fikk nordtrønderske kulturaktører innen musikklivet 748.000 kroner i året fra

Kulturfondet i 2007-2009.

Det ble sendt færrest søknader til feltet litteratur (snitt 2,3 søknader per år), men det

var på dette området tilslagsprosenten var størst. Nordtrønderne fikk 54 prosent av

pengene de søkte på innen litteratur i perioden. Dette utgjorde et beløp på 58.000

kroner i året i snitt for 2007-2009 (tabell 7-2).

Nord-Trøndelag har svært få søknader om prosjekter innen Rom for kunst/kulturbygg,

i gjennomsnitt 2 per år. Tilslaget her er beskjedne 6 prosent, og uttellingen 50.000

kroner i året. Til sammenligning har de andre tre fylkene 18-21 prosent tilslag, og har

fått tildelt mellom 0,8 og 2,1 millioner kroner (tabell 7-2).

Etter musikk er det kulturvern som bringer flest kulturfondskroner til Nord-Trøndelag.

Her er det Nord-Trøndelag som får mest tildelt per år i perioden av de fire fylkene vi

sammenligner. Dette til tross for at det sendes færre søknader (i gjennomsnitt 5,7

søknader per år) fra Nord-Trøndelag enn fra Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og

Nordland i perioden (tabell 7-2). Det er likevel på dette feltet Nord-Trøndelag har

høyest andel av den totale søknadsmassen til Kulturfondet: 2,43 prosent av søknadene

kom fra nordtrønderske aktører, og 4,6 prosent av potten til kulturvern i Kulturfondet

gikk til Nord-Trøndelag (tabell 7-3).

Oppsummert kan en si at

De fleste nordtrønderske søknadene går til ordninger innen feltet musikk

Søknadene innen feltet litteratur gir bra tilslag, men er få og på små beløp

Nordtrønderne viser liten interesse for Rom for Kunst, og får svært lite midler

gjennom denne

Nord-Trøndelag får relativt sett mye kulturvernmidler fra Kulturfondet, både

sammenlignet med de andre tre fylkene i analysen og i forhold til folketallet.

8. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

Vi har sett på hvilke tilskuddordninger som finnes i Norsk kulturfond, hvilke områder

og aktører de retter seg i mot og hvordan nordtrønderske kulturaktører forholder seg til

disse ordningene. Vi har også sammenlignet Nord-Trøndelags aksjoner og utbytte med

fylkene Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag.

Tilskuddordninger i Kulturfondet

Norsk kulturfond, som forvaltes av Norsk kulturråd, fordeler midler direkte til

enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner etter søknad. Det finnes per dags dato

38 ulike ordninger i Kulturfondet, fordelt på de sju hovedkategoriene litteratur,

musikk, barn og unge, bildekunst, Rom for kunst (kulturbygg), kulturvern og

scenekunst.

Nordtrønderske aksjoner og tildelinger

I perioden 2007-2009 sendte nordtrønderske aktører i snitt 56 søknader per år til

Kulturfondet. Det ble sendt færre søknader per innbygger fra Nord-Trøndelag enn fra

Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag var blant de tre

fylkene i landet som sendte færrest søknader til Norsk kulturfond.

I perioden 2007-2009 tildelte Kulturrådet i snitt kroner 11,70 per innbygger til Nord-

Trøndelag i tilskudd. Nord-Trøndelag ligger blant de tre fylkene i landet som mottar

minst penger fra Kulturfondet. Sogn og Fjordane fylke mottar over dobbelt så mye per

innbygger, og Nordland og Sør-Trøndelag nær fire ganger så mye per innbygger.

Hvilke ordninger benyttes

Innenfor de sju hovedkategoriene i Kulturfondet er det kategorien musikk som

genererer flest nordtrønderske søknader (rundt 20 søknader i året). Denne kategorien

genererer også flest kulturfondskroner til fylket, 748.000 kroner i året i perioden 2007-

2009.

Kulturvern er den eneste kategorien der det går mer midler til Nord-Trøndelag fra

Kulturfondet enn hva folketallet i fylket skulle tilsi (4,6 prosent av fondets

avsetninger). Nord-Trøndelag er tildelt mer penger i absolutte tall til kulturvern enn

Nordland, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane i perioden 2007-2009. I gjennomsnitt

har nordtrønderske søknader innen kulturvern generert et tilskudd på 440.000 kroner i

året.

Konklusjon

Ut fra det gjennomgåtte datamaterialet konkluderer vi med at aktører fra Nord-

Trøndelag viser forholdsvis liten interesse for Kulturfondets tilskuddordninger

sammenlignet med andre fylker. Dette er trolig en medvirkende årsak til at det tildeles

langt mindre til Nord-Trøndelag per innbygger enn til fylkene vi sammenligner med.

Kulturvern er et område der Nord-Trøndelag utmerker seg ved å bli tildelt en

forholdsvis stor andel av de totale midlene i Kulturfondet.

LITTERATUR

Det kongelige Kultur- og kirkedepartementet (2008): Stortingsproposisjon nr 1 (2008-

2009) for budsjettåret 2009.

http://www.regjeringen.no/pages/2113349/PDFS/STP200820090001KKDDDD

PDFS.pdf (Lesedato 23. august 2010).

Haraldsen, T., Flygind, S. K., Overvåg, K. og Power, D. (2004): Kartlegging av

kulturnæringene i Norge. Økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial.

ØF-rapport nr. 10/2004.

Norsk kulturråd (2008): Statens kunstnarstipend. Årsmelding 2007.

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/omoss/aarsmeldinger2007/arsmelding2007S

tatenskunstnarstipend_nett.pdf (Lesedato 30. juli 2010).

Norsk kulturråd (2008): Årsmelding 2007.

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/omoss/aarsmeldinger2007/arsmeldingNorsk

kulturraad02.06.08.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).

Norsk kulturråd (2009): Statens kunstnerstipend. Årsmelding 2008.

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Statenskunstnerstipend,arsmelding2008ferdi

g.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).

Norsk kulturråd (2009): Årsmelding 2008.

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Fondforlydogbilde,arsmelding2008ferdig.pd

f (Lesedato: 30. juli 2010).

Norsk kulturråd (2010): Statens kunstnarstipend. Årsmelding 2009.

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Aarsmeldinger/arsmeldingStatenskunstnersti

pend_Nettversjon.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).

Norsk kulturråd (2010): Årsmelding 2009.

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Aarsmeldinger/Aarsmelding-

Kulturraadet2009_pdftilweb.pdf (Lesedato: 30. juli 2010).

Røed, H., Hidle, K. og Hjemdahl, K. M (2009): Kulturen og det regionale Norge.

FoU-rapport nr. 5/2009. Kristiansand: Agderforskning.