Embed Size (px)
Citation preview
DELKs Generalforsamling30. og 31. oktober 2015
Gjennestad
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn GF 2015
Styreleders hilsen
Kjære GF-deltager!
Velkommen til GF15 den 30. og 31. oktober. Dette er kirkesamfunnets første Generalforsamling. Årsmøtet 2013 vedtok at denne storsamlingen i vårt kirkesamfunn skal hete Generalforsamling. DELKs første Årsmøte ble holdt på Gjennestad i 1999. Jeg er glad for å kunne ønske deg velkommen til Gjennestad nok en gang for å være med på å drøfte viktige saker for kirkesamfunnet, skolene og menighetene. Vi skal være med på å legge kursen for DELK de nærmeste årene. Vi samles nærmere 120 delegater; menighetenes valgte delegater, menighetenes eldste, prester, DELKs styre, skolenes rektorer, skolestyreledere og DELKs administrasjon. Det er også grunn til å håpe at det kommer tilhørere – de er hjertelig velkommen. Det er første gang vi starter på fredag ettermiddag og vi avslutter lørdag kveld. Avslutningen lørdag ettermiddag blir en sosial samling med mat og hyggelig samvær. Det kan vi glede oss til etter mange timer med saker og vedtak.
Generalforsamlingen er DELKs øverste organ som avgjør viktige saker og trekker de lange linjer for kirkesamfunnet. I 2013 avsluttet vi et stort revisjonsarbeid av kirkesamfunnets Grunnregler. Under GF15 er det andre saker vi skal bruke mye tid på og spesielt kan nevnes to-årsmeldingen og DELKs strategidokument.
Gjestetaler ved årets GF er Hans Kristian Skaar, leder i NLM Ung. Lørdag formiddag vil han inspirere oss til å tenke omkring såkalte ‘Ung tro - alles ansvar’ eller flergenerasjons-menigheter. Etter hans innlegg blir det anledning til spørsmål og kommentarer, og kom gjerne med ideer som du vil dele med andre.
Jeg håper du vil oppleve at Generalforsamlingen binder oss sammen som kirkesamfunn. Kanskje får du møte noen du sjeldent snakker med eller muligens stifter du noen nye bekjentskaper. Det er en ære og glede – og et stort ansvar – å være delegat til Generalforsamlingen! Takk for at du har sagt ja til å bidra.
Vel møtt til GF15 på Gjennestad gartnerskole 30. og 31. oktober!
Hilsen Kåre Solberg Styrets leder
PROGRAM
FREDAG 17.00 FRAMMØTE, MAT, REGISTRERING-MØTEMAPPE 18.00 ANDAKT, KONSTITUERING, FORHANDLINGER
CA 21.40 AVSLUTNING DAGENS FORHANDLINGER
LØRDAG KAFFE/NOE Å BITE I FØR MØTESTART 9.00 ANDAKT, FORHANDLINGER 9.40 'UNG TRO - ALLES ANSVAR' v leder i NLMung Hans Kristian Skaar
FORHANDLINGER FORTSETTER 12.00 LUNSJ 13.00 FORHANDLINGER FORTSETTER
CA 16.30 AVSLUTNING FORHANDLINGER 17.00 20.00 GF-FEST
DET BLIR KAFFEPAUSER UNDERVEIS I PROGRAMMET.
Hvis noe uforutsett skjer kan du helt fram til møtestart begge dager ringe til administrasjonsleder Arvid Ludvigsen på 90757767. Etter møtestart sender du SMS.
2
GF 2015
INNHOLDSOVERSIKT
DELTAGEROVERSIKT SIDE 4
SAKSLISTE MED VEDLEGG 5
GF 1/15 ÅPNING OG VELKOMST 5
GF 2/15 KONSTITUERING 5
GF 3/15 GODKJENNING AV MØTEORDEN 5
GF 4/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 6
GF 5/15 DELK-STYRETS TOÅRSMELDING 6
GF 6/15 DELKS STRATEGIPLAN 2018- 2021 14
GF 7/15 TILSYNSMANNENS TALE
GF 8/15 UNGES TRO - ALLES ANSVAR 17
GF 9/15 SAKER MELDT INN FRA MENIGHETENE ELLER ENKELTPERSONER 18
GF 10/15 ARBEIDSBESKRIVELSE FOR TILSYNSMANNEN 18
GF 11/15 VALG TIL DELK-STYRET OG VALGKOMITEEN 20
GF 12/15 REGLER FOR VALG AV TILSYNSMANN 22
GF 13/15 ÅRSBERETNING OG REGNSKAPER 23
ÅRSMELDING 2014 29
STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2014 37
REGNSKAPER FOR 2014 38
GF 14/15 INTERPELLASJONER OG SPØRSMÅL 23
GF 15/15 EVALUERING AV NY STYRINGSSTRUKTUR 23
GF 16/15 PROSEDYRE FOR REKRUTTERING OG TILSETTING AV PREST 23
GF 17/15 ENDRINGER AV GRUNNREGLENE 27
DELKS GRUNNREGLER VEDTATT PÅ ÅM 2013 51
3
GF2015
Deltagerliste
D = menighetsvalgt delegat, E = eldste, P = Prest
4
Delegater
1 Bergen D Haldis Riskedal
2 D Eirik K Garnes-Lunde
3 D Gunn A Garnes-Lunde
4 E Gunnar Johnstad
5 E Jon Tore Lie
6 P Jan Bygstad
7 Dalane D Audun Gravdal
8 D Lise Karin Lode
9 E Jan Hetland
10 E Ottar Endresen
11 Horten D Torill Askjer
12 D Inger Elene Luhr
13 N Vestfold D Alf Henrik Engen
14 D Daniel Heian
15 D David Heian
16 D Karin Heum
17 D Sigrun Horn
18 D Camilla Luhr
19 D Steinar Luhr
20 E Kåre Solbeg
21 E Torgeir Døvik
22 E Eirik Thorvaldsen
23 P Morten Askjer
24 Oslo D Jørgen Baksaas
25 D Karine Helland
26 D Martha Baksaas
27 D Arild Bjørntvedt
28 D Øyvind Gjerpe
29 E Andreas Thorsnes
30 E Egil Helland
31 P Ulf Asp
32 P Kristoffer Hansen-Ekenes
33 Porsgrunn D Robert Andersen
34 D Kari Fosse
35 D Martin Gundersen
36 D Reidun Hvale
37 E Gunnar Hvale
38 E Rune Høvås
39 P Arild Minnesjord
40 Sandefjord D Øyvind Abrahamsen
41 D Monica Guren
42 E Terje Simonsen
43 E Hans Åge Guren
44 P Erling Rantrud
45 Skien D Marianne Søtvedt
46 D Tonje Fahre
47 D Henriette K Bjørntvedt
48 D Torild Varhaug
49 D Helge Gunnerød
50 D Torild Slaathaug
51 D Halvor Minnesjord
52 E Fred Arve Fahre
53 E Fredrik Minnesjord
54 E Øystein Semb
55 P Jens Bjørnsgård
56 Sotra D Jo Andre Storebø
57 E Vidar Klepsvik
58 Tønsberg D Stine N Askjer
59 D Lars Tony Fevang
60 D Beate V Ekenes
61 D Tore Slettvik
62 D Roar Frøystad
63 D Rina Husby
64 D Anders Ingar Fevang
65 D Knut Bergan
66 D Arne Georg Rønning
67 E Erik Gjelstad
68 E Svein Minnesjord
69 E Anders Rønningen
70 P Jan Erik Askjer
71 Østfold D Jorunn Hovland Hermansen
72 D Eva May Østgård
73 E Odd Kleiven
74 P Boe Johannes Hermansen
Styrets medlemmer
Leder Kåre Solberg (se 20)
75 Nestleder Tom Asp
76 Astrid Gjelstad
77 Signe Gjelstad
78 Bjarte Tennfjord
79 Terje Sletten
UTEN STEMMERETT, med tale- og forslagsrett
80 Dirigent Åshild Samnøy
81 Bergen, P II Jon Magne Sønstabø
82 Horten John L Ludvigsen
83 Nore Ivar Haug
Rektorer
84 Bjerkely Per Asp
85 Granly Eirik Grytnes
86 Moe Victoria Holte
87 Ryenberget Jørn Heggestad
88 Skauen Karsten Grytnes
Ledere av skolestyrene
89 Bjerkely skole Jan Rønning
90 Granly Skole Egil Husby
91 Moe Skole Arne Ludvigsen
Ryenberget S Andreas Thorsnes (se 29)
Skauen Skole Robert Andersen (se 33)
Andre m tale- og forslagsrett
Misjonssekr. Ulf Asp ( se 32 )
Skolesekretær Tore Slettvik (se 61)
92 Styresekretær Venke Gjelstad
93 Adm.leder HK Arvid Ludvigsen
Funksjonærer, uten tale- og forslagsrett
94 U-medarbeid Anne Lise Nybo Heum
95 Kontorsekr. Lisbeth Horn Semb
96 ÅM-referent Egil Fevang
97 ÅM-referent
Tellekorps Lisbeth Horn Semb ( se 94)
98 Tellekorps Jon Krokeborg
99 Tellekorps Aud Merethe Luhr
GF-komite Jon Krokeborg
GF-komite Aud Merethe Luhr
Gjest
100 Temainnleder Hans Kristian Skaar
4
GF 2015
5
SAKSLISTE MED VEDLEGG
GF 1/15 Åpning og velkomstv/ DELK-styrets leder Kåre Solberg Andakt ved Erling Rantrud
GF 2/15 Konstituering Valg av dirigent og visedirigent Forslag: Tom E. Asp og Åshild Samnøy
Valg av referenter og tellekorps: Forslag presenteres på møtet
Tale- og forslagsrett på denne Generalforsamlingen: Skolekonsulent Tore Slettvik og administrasjonsleder Arvid Ludvigsen
Forslag til vedtak: Tore Slettvik og Arvid Ludvigsen får tale- og forslagsrett på denne Generalforsamlingen
GF 3/15 Godkjenning av møteorden
Forslag til vedtak: Møteorden godkjennes
Vedlegg: Forslag til møteorden
1. Generalforsamlingen er åpen for alle medlemmer i DELK. DELK-styret kan bestemme atden også kan være åpen for andre, hvis Generalforsamlingen ikke bestemmer noe annet. (Grunnreglenes §4.4)
2. Tale-, forslags- og stemmerettTale-, forslags- og stemmerett har rådsmøtets medlemmer, DELK-styrets medlemmer og delegater valgt av menighetene. (Grunnreglenes §4.3) Tale og forslagsrett har DELK-styrets sekretær, administrasjonsleder, skolekonsulenten, misjonssekretæren, skolenes rektorer, skolestyrelederne og lederen av skolerådet. (jfr Grunnreglenes §4.3)
3. Møteledelse, referenterTil å lede møtet velges én dirigent og én visedirigent. Inntil disse er valgt ledes møtet av DELK-styrets leder. Til å føre protokoll velges to referenter. Minst én av dirigentene og minst én av referentene velges blant DELKs medlemmer som ikke er medlemmer av DELK-styret (jfr. Grunnreglenes §4.6). Det velges også tellekorps.
4. ProtokollI protokollen innføres hva saken gjelder, forslag og avstemminger og de vedtak som er fattet. Interpellasjoner og svar vedlegges. Protokollen underskrives av dirigenten, visedirigenten og referentene. (jfr. Grunnreglenes §4.9)
5. Debattorden De som ønsker ordet, melder seg til dirigentene ved å vise delegatnummeret, og
får ordet i den rekkefølge de har meldt seg. Dirigentene kan sette taletid ut fra den totale tid som er avsatt til møtet. Dirigentene kan gi ordet til replikk. En replikk er et kort spørsmål eller
kommentar knyttet direkte til et innlegg, med tidsbegrensning 30 sekunder. Ønske
5
GF 2015
6
om replikk vises ved å rekke opp hånden med to fingre utstrakt. Dirigentene kan gi ordet til replikk også etter at strek er satt.
Innlegg til dagsorden kommer utenom talerlisten. Ønske om innlegg til dagsordenvises ved hendene formet som T. – Forslag om å avslutte debatten og sette strekfor talerlisten skal voteres over umiddelbart uten debatt.
Dirigentene kan sette strek for flere innlegg med en frist for å tegne seg. Hvisingen har innvendinger til at det er satt strek, anses dette for vedtatt.
6. ForslagEt forslag som framsettes, skal leveres skriftlig til dirigentene undertegnet av forslagsstiller.
7. VedtakVedtak fattes ved alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet avgjør Tilsynsmannens stemme. Endringer i Grunnregler for DELK krever 2/3 stemmeflertall. (Grunnreglenes §4.8)
8. Stemmegivning Dirigentene foreslår avstemmingsmåte etter at debatten er over i saken. Hvis ingen
har innvending til den foreslåtte avstemmingsmåten, anses den vedtatt. Stemmegivning ved åpen avstemming skjer ved å vise delegatnummeret. Personvalg skal som hovedregel skje skriftlig. På stemmeseddelen må det føres
opp det antall navn som skal velges. Stemmer med færre eller flere navn forkastes. Stemmelikhet ved personvalg avgjøres ved loddtrekning.
9. I andre møteordensspørsmål fatter dirigentskapet beslutning. Møteordenen vedtas medalminnelig flertall. Fravik fra vedtatt møteorden krever 2/3 flertall.
GF 4/15 Godkjenning av innkalling og saksliste
Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes
GF 5/15 DELK-styrets toårsmelding Iflg Grunnreglene skal DELK-styret legge fram en rapport som beskriver status fra de to siste årene. Meldingen tar opp i seg noen av de viktigste områdene og gir en grov status for virksomheten sett fra sentralt hold. Meldingen vil ikke berøre fullt ut alt som skjer rundt om i menighetene. Det kan det derfor bli en god anledning til å drøfte på GF 2015.
Forslag til vedtak:
Generalforsamlingen tar til etterretning DELK-styrets to-årsmelding.
Vedlegg: DELK-styrets toårsmelding 2013-2014 til Generalforsamlingen 30.-31. oktober 2015
Innledning Tiden etter Årsmøtet i oktober 2013 har vært preget av et stort engasjement og ganske mye endringer på en rekke områder i vårt kirkesamfunn. I denne toårsmeldingen vil vi belyse og kommentere en del hendelser og tiltak både innen det kirke- og menighetsbyggende arbeid som Rådsmøtet har ansvaret for, og det økonomisk-administrative og organisatoriske som hører inn under DELK-styret. En del arbeidsområder berører begge disse sider ved vår kirkelige organisering og slik sett overlapper hverandre. Vi skriver denne årsmelding vel vitende om at mye av alt det gode og byggende som skjer i menighetene gjennom året, i liten grad kan måles, veies og beskrives på samme måte.
1. DELK som kirkesamfunn – Troskap mot Guds ord er en av den kristne kirkes størsteutfordringer i våre dager, også i vårt eget land. Er DELK en kirke som setter bibeltilliten
6
GF 2015
7
høyt? Som en bekjennelseskirke ønsker vi å høre til den del av kristen-Norge som vil kjempe for at Guds gode vilje for menneskelivet ut fra Guds ord skal være avgjørende. Det gjelder ikke bare i samlivsetikken, men også på en rekke andre livsområder, som økonomi, bioteknologi, vern om menneskeverdet, kampen for skaperverket etc. Dette er en av de sterkeste utfordringer vi som kirkesamfunn og enkeltkristne opplever i våre dager. DELK v. tilsynsmannen har støttet flere offentlige uttalelser i denne forbindelse de siste to årene.
a. Luthersk - DELK er et luthersk kirkesamfunn, og vi ønsker å styrke kunnskapen i våremenigheter om hva luthersk tro handler om. En artikkelserie i Underveis det siste året harsatt viktig fokus på dette, i tillegg til seminar på St.Hansstevnet. DELK Bergen menighethar arrangert et firedagersseminar ‘Lutherske fordypningsdager’ to år på rad, og harplaner om å videreføre dette. I tiden fram mot 500-årsjubileet for Reformasjonen i 2017vil vår lutherske profil få enda sterkere oppmerksomhet.
b. Pietistisk og haugiansk - Ifølge Grunnreglenes etterskrift ‘DELKs bekjennelse oggrunnsyn’ er den pietistiske og haugianske arv en del av vårt kirkesamfunns åndeligeidentitet. Vi er takknemlige for denne arven, og opplever at det er en vedvarendeutfordring for oss å definere hva den består i, og hvordan den leves ut og videreføres idag. Materialisme og åndelig selvopptatthet er en av de største trusler mot levendekristenliv i vår tid. Pietismen som åndstypisk fenomen har i seg elementer vi gjerne villøfte fram i dag, men også sider vi ikke ønsker å videreføre. Ett av de siste Rådsmøtenesatte fokus på pietismens ulike sider, og har blitt fulgt opp av artikler om samme temaet ito utgaver av Underveis. Vi ønsker også på samme måten i året som kommer å belyse hvahaugianisme betyr for oss som kristne og kirke i vår tid.
c. Lekmannslinje og kirkelinje – Helt siden DELK ble etablert i 1872, er det to linjer somhar fulgt hverandre side om side i kirkesamfunnets utvikling: den kirkelige linje medordnet gudstjeneste, liturgi og prester til å lede gudstjenesten, og en linje preget av denhaugianske tradisjon Jarlsberg- og Bratsberg-bøndene sto i. De hadde samlinger ihjemmene, hvor lekpredikanter og til en viss grad lekfolket ellers tok del og hadde detåndelige ansvar. Begge disse tradisjonene står fortsatt sterkt i DELK, og de er på mangemåter vårt ‘varemerke’ og en side både gamle og nye DELK-ere setter pris på. Detkommer til uttrykk både gjennom gudstjenesten og søndagsmøtene, den mer bundne ogden litt friere form. Også de to siste år har det vært litt flere søndagsmøter enngudstjenester i de tradisjonelle DELK-menighetene. Noen av våre nyere menigheter harhatt med seg en mer kirkelig linje inn i DELK, og har videreført denne. - Det er både enstor velsignelse og samtidig en spenning når disse to tradisjoner skal leve sammen. Detmerkes iblant ute i menighetene hvor ulikt syn i disse spørsmål har ført til konflikter ogutmeldelse. Den merkes også iblant i Rådsmøtets drøftinger. Spenningen mellom det manmed en forenkling kan kalle ‘høy- og lavkirkelighet’ vil bli belyst i et eget tema påRådsmøtet i desember 2015.
2. Menighetenea. Generelt - Det er både nedslående og oppmuntrende sider ved menighetenes utvikling de
siste to årene. Vi har i 2015 tolv menigheter. Flere menigheter er nedlagt de senere årene,og enkelte menigheter som preges av høy gjennomsnittsalder, lite eller intet av barn ogunge og lavt engasjement i menighetsarbeidet, står i fare for å bli nedlagt de kommendeår. Side om side med dette ser vi gledelige trekk i enkelte menigheter både tallmessig,arbeidsmessig og åndelig. Flere av menighetene framstår som svært livskraftige ogvokser sakte, men sikkert. Enkelte menigheter som har slått seg sammen opplever en nygiv i det nye fellesskapet etter sammenslåingen. I flere menigheter kommer det jevnlignye medlemmer; de fleste har hørt til i Den norske kirke, men ønsker å melde seg inn iDELK av ulike grunner. Det er svært få med status som inntil nylig ikke-kristne som bliraktive i DELK, men desto større glede der det skjer. Ingen nye menigheter er blitt etablerti siste toårsperiode. Det arbeides samtidig aktivt på ulike måter for å etablere nyemenigheter; jf. pkt 5d Menighetsplanting.
b. Eldstetjenesten – Det har i rapportperioden vært eldstevalg i flere av menighetene. Selvom det fortsatt er krevende å få på plass ny eldste fordi mange sier nei, har de fleste
7
GF 2015
8
menighetene fått fylt sine eldsteplasser. Flere av de nye eldste er også i den yngre aldersgruppe.
c. Prestedekning – De siste to årene har vært preget av store endringer når det gjelderprestedekningen. Vi har både hatt interne forflytninger og ekstern rekruttering. Nårtoårsmeldingen skrives, er vi i ferd med å få full dekning. Vi har de senere år hatt langtfærre vakanser enn andre frikirkesamfunn. Gjennomsnittsalderen på prestene er også gåttned gjennom de siste års tilsettinger. Like fullt står vi overfor en utfordring når vi vet atav våre 12 prester i tjeneste er syv over 60 år. Vi har en stor rekrutteringsoppgave foranoss. – Med de nye retningslinjene for rekruttering av prester vi har vedtatt, blirmenighetene mye mer involvert i rekrutteringsprosessen enn tidligere. Det er bådeønskelig og positivt, og samtidig krevende fordi prosessene ofte vil ta lengre tid.Målsettingen er at en prestetilsetting er godt forankret i brede lag i menigheten i tillegg tilsentralt. Retningslinjene har vist seg både gode og hensiktsmessige gjennom de sistetilsettingene – og samtidig vist noen svakheter som blir justert på inneværende GF; jf.egen GF-sak.
d. Liturgi – Vår kirkes liturgi ligger fast og endres lite gjennom årene. Det erliturgikomiteen som fremmer forslag for Rådsmøtet til endringer i liturgiene eller nyeliturgier. I siste periode er liturgien tilpasset ny bibeloversettelse for de menigheter sombruker Bibel 2011. Vi har også fått nye samlingsbønner og en liturgi forfamiliegudstjeneste.
e. Salmebok – Rådsmøtet i des. 2014 vedtok å utgi en tilleggssalmebok, og godkjentesamtidig et utvalg på omkring 220 salmer som en gruppe har arbeidet med de to sisteårene. Forhåpentlig vil salmeboktillegget foreligge i løpet av våren 2016.
f. Konflikter – Selv om vi opplever at fellesskapet er svært godt i de fleste menighetene,opplever vi også i DELK iblant konflikter som fører til dype motsetninger og endogutmeldelser. Også siste toårsperiode har vi opplevd dette. Det er smertefullt, og det tarofte lang tid å lege slike sår både hos enkeltpersoner og de menigheter som blir berørt. Vihar god erfaring med å benytte oss av ekstern kompetanse på konfliktrådgivning ogveiledning i slike situasjoner, iblant også juridisk bistand.
3. Skolearbeideta. Generelt - Arbeidet med å formidle den kristne tro gjennom våre barne- og
ungdomsskoler er vårt viktigste trosformidlings-redskap ved siden av menighets- ogmisjonsarbeidet. Til tross for at en av skolene ble nedlagt i løpet av inneværende periodegrunnet svak elevtilgang, framstår våre skoler som veldrevne og med faglig goderesultater. For perioden 2013-14 hadde vi en god økning i elevtallet, mens det siste årethar antallet gått litt ned. Skolenes høye faglige nivå gjør at de har blitt attraktive forfamilier som har liten eller ingen tilknytning til DELK. Dette gir oss en unik kanal fortroen og de kristne verdier inn til mennesker som står fjernt fra kristen tro. Det gir ogsånoen utfordringer når det gjelder skolenes ønske om å gi hele skolehverdagen en kristenprofil. – Vi har sett en stor mulighet når det gjelder elevenes og dermed også hjemmeneskontakt med menighetene gjennom enkeltklassers medvirkning i gudstjenester ogsøndagsmøter. Dette er spesielt skoleprestens arena som kan utvikles ytterligere.
b. Offentlige myndigheter - Den høye faglige standard og det gode omdømme våre skolerhar hos de offentlige skolemyndigheter, gjør at DELK-skolene jevnlig bes om å ta imotelever med spesielle behov. At dette iblant blir en utfordring for flere av skolene, endrerikke det faktum at dette som oftest blir svært gode løsninger for de elevene dette gjelder.Vi får også på denne måten utøve kristen omsorg og praktisere det kristne menneskesynsom understreker alle menneskers likeverd.
c. Skolekonsulent - En viktig begivenhet i samarbeidet mellom DELK kirke og skole fantsted da stillingen som skolekonsulent i DELK ble opprettet i 2014, og Tore Slettvik bletilsatt som den første i stillingen. Skolekonsulenten hører til staben ved DELKs
8
GF 2015
9
hovedkontor og skal være kirkens og menighetenes ‘forlengede arm’ inn til våre skoler. Vi ser allerede gode frukter av denne tilsettingen. Skolekonsulenten finansieres av menighetene i fellesskap. Tilsynsmannen og skolekonsulenten har besøkt alle skolene i slutten av rapportperioden og møtt rektor, lærere og andre ansatte. Dette har begge parter opplevd verdifullt, og det tas sikte på å etablere dette som fast ordning.
d. Styringsdokumenter - En annen viktig hendelse i inneværende rapportperiode er atsentrale styringsdokumenter DELK som kirkesamfunn har vis à vis de skoler de står someiere av, er oppgradert og/eller sluttført – eller i ferd med å bli det. Det gjelder Skoleplangenerell del eller skolenes verdidokument, Mal for vedtekter for DELKs skoler,Styringsstruktur for skolene, Retningslinjer for ansettelse ved DELKs skoler ogRetningslinjer for skolepresten. Skolene er selvstendige juridiske enheter som erunderlagt de enkelte skolestyrene. DELK kirke som skoleeier velger i hver menighetrepresentanter til skolestyrene, i tillegg til at Rådsmøtet og DELKs styre godkjenner ogvedtar skolenes grunnlagsdokumenter.
e. Kristendomskomiteen, Skolerådet - DELKs ledelse har en jevn og god kontakt medskolene, spesielt gjennom møtene i kristendomskomiteen hvor alle rektorene,skoleprestene, skolekonsulenten og tilsynsmannen møter. Kristendomskomiteen er bl.a.pådriver og ansvarlig organ for utvikling av nye lærebøker i kristendom. Vi har et godtsamarbeid med andre miljøer som driver kristne barne- og ungdomsskoler, bl.a.Danielsenskolene og NLMs skolearbeid. Første bind i et nytt læreverk ikristendomskunnskap for mellomtrinnet lå klar til skolestart høsten 2015 som et resultatav dette samarbeidet, hvor DELK har spilt en aktiv rolle. - Skolerådet er et organ somivaretar og samordner DELKs interesser som skoleeier. Det består av lederne for alleskolestyrene i tillegg til valgte representanter fra hhv Rådsmøtet, foreldrene og rektorene.
f. Lærebøker i kristendom – I tillegg til nytt læreverk for mellomtrinnet er alle de om lag30 heftene som Ingebjørg Minnesjord har skrevet for småskolen blitt sluttført. Rådsmøtethar godkjent heftene til bruk i våre skoler i løpet av det siste året.
g. Etablering av nye skoler – Dette spørsmålet har vært jevnlig drøftet i den senere tid.DELKs styre, tilsynsmannen og repr. fra våre skoler har hatt møte med en foreldregruppesom ønsket etablering av kristen grunnskole i Drammensområdet. Dette har ikke ført tilnoe konkret initiativ ut over samtalen, da gruppen etablerte kontakt med NLM-skolenettverket og videreførte planene der.
4. Utadrettet arbeida. Internasjonalt misjonsarbeid – I rapportperioden har DELK blitt involvert i arbeid på to
nye misjonsfelt. I samarbeid med NLM forbereder vi nå å sende ut en misjonærenhet tilNord-Afrika. Der skal de inn i et diakonalt arbeid hvor også evangelisering er en del avstrategien. I Japan har en ny DELK-enhet startet opp i samarbeid med NMS. Her vilarbeidet være rettet inn hovedsakelig mot studentgrupper. I inneværende periode har viavsluttet vårt arbeid i Nepal gjennom HimalPartner i denne omgang, i forbindelse med atvår utsending der kom tilbake til Norge. I Mongolia fortsetter vår misjonærfamiliearbeidet innen både menighetsbygging og administrasjon. På de feltene DELK har hattlengst engasjement, Etiopia og Madagaskar, har vi for tiden ingen utsendinger; de sistekom hjem i løpet av perioden. Vi støtter ulike menighetsbyggende og diakonaleprosjekter i en rekke land gjennom våre samarbeidspartnere. Det er Misjonskomiteen somleder arbeidet med DELKs internasjonale misjonsengasjement. De har kontakten medvåre samarbeidspartnere innen misjon og har ‘toppmøter’ med dem årlig, håndtererregnskap og budsjett, har kontakt med misjonærene og legger til rette og inspirerermisjonsarbeidets ‘hjemmeside’. Det samlede budsjett for Misjonskomiteens arbeid harøkt de to siste årene og ligger nå på ca 2.5 mill. kroner. – I menighetene organiseresarbeidet av lokale misjonskomiteer de fleste steder, og aktiviteten er vekslende, fra intenstog til nesten ikke-eksisterende. Julesalgsmessene har greid å opprettholde sittimponerende høye nivå de siste årene.I tillegg til disse engasjementene er også mange i
9
GF 2015
10
DELK aktivt med i flere diakonale prosjekter i Latvia gjennom Latviakontakten og i hjelpearbeid rettet mot Romania gjennom Grenlandsaksjonen med utspring i Telemark.
b. Nærmisjoni. Vi har de siste to årene fortsatt vårt misjonsengasjement gjennom KIA – Kristent
Interkulturelt Arbeid – rettet mot ulike grupper innvandrere og asylsøkere i Norge.ii. Vi har i løpet av perioden fått på plass et samarbeid med NLM om en misjonær
engasjert som fagkonsulent i en 50 % stilling knyttet til NLMs innvandrerarbeid.iii. I mange år har to iranere med bakgrunn i DELK drevet et evangeliseringsarbeid i
Stavanger, spesielt rettet mot asylsøkere fra Iran og Afghanistan. En gruppe på 10-20mennesker, i hovedsak asylsøkere, samles hver uke i regi av IKF – InternasjonaltKristent Fellesskap – i Salem, Stavanger, og får bibelundervisning på sitt språk, matog sosialt fellesskap.
c. Diakonalt arbeid – Flere av menighetene har tidligere vært involvert i arbeid rettet motmarginaliserte mennesker, som f.eks rusmisbrukere og andre belastede grupper, imenighetens eget nærmiljø og i samarbeid med andre kirker og menigheter. For tiden erbare en av menighetene med i slikt arbeid. – Diakoni i DELK-regi skjer først og fremst imenighetene, særlig rettet mot eldrearbeid og andre viktige menighetsaktiviteter. En avmenighetene har tilsatt menighetsdiakon i fast stilling.
d. Menighetsplanting – Det har de to siste årene vært arbeidet aktivt for å etablere egenmenighet både i Kristiansand og Alta. Begge steder er det nå en gruppe mennesker somenten har vært medlemmer i DELK en tid, eller har meldt seg inn i det senere. De har hattgodkjenning til å arrangere gudstjenester og søndagsmøter i DELK-regi, og begge stederkommer det regelmessig flere titalls mennesker til samlinger. Både tilsynsmannen ogandre av prestene har besøkt begge stedene. De ønsker nå en formell etablering somDELK-menighet. I tillegg har det også blitt startet opp samlinger i DELK-regi i Haldenog på Gjøvik det siste året. Det er for tidlig å si hvordan det vil gå med disse gruppene.Det er Menighetsplantingsutvalget som arbeider med å tilrettelegge for nyemenighetsetableringer i DELK. Rådsmøtet har i perioden vedtatt egen strategi formenighetsplanting, og hadde temaet som en av hovedsakene på Rådsmøtet i desember2013. Til nå har mye fokus vært på grupper av allerede kristne som ønsker overflytting tilDELK av ulike årsaker, spesielt på grunn av den utfordrende situasjonen i Den norskekirke. De ønsker vi velkommen slik vi alltid har gjort. I tillegg harMenighetsplantingsutvalget hatt økt oppmerksomhet det siste året på reelle nyplantinger,og har nylig arrangert et seminar med fokus på dette.
e. DELK-forlaget - DELK-forlaget er fortsettelsen av den bokomsetning ogforlagsvirksomhet som kirkesamfunnet har drevet helt siden starten i 1872. I dag selgesen stor del av våre bøker, inklusive skolebøker, utenfor kirkesamfunnet. Vår visjon er åvære en tilbyder av klassisk luthersk litteratur på det norske marked. Årsomsetningenvarierer fra år til år og var ca 260.000 kr i 2014. For tiden er forlaget engasjert med detnye salmeboktillegget. Daglig leder i DELK-forlaget er ansatt i en 20% stilling.
5. Felleskirkelig kontakt/ samarbeid – Rådsmøtet vedtok i 2014 at DELK skalvidereføre de felleskirkelige kontakter vi har hatt til nå. - Vi har de to siste årene fortsattvårt samarbeid med flg.:
a. NELK – Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid – Dette er en gruppebestående av bl.a Missionsprovinsen i Sverige, Messiaskirken, Foreningen for Bibel ogBekjennelse FBB, Carissimi, Det evangelisk-lutherske stift i Norge (Valgmenighetene inord) og enkelte andre danske og finske grupper. Tilsynsmannen møter i de årlige NELK-samlinger når han har anledning.
b. Evangelisk Luthersk Nettverk – ELN – Denne gruppen består av Norsk LutherskMisjonssamband, Indremisjonsforbundet, Den evangelisk lutherske Frikirke, Normisjonog DELK. Dette er et nettverk etablert i 2012 for at evangelisk-lutherske kirker ogorganisasjoner som ønsker å stå for klassisk bibelsk teologi, kan ha jevnlig kontakt og
10
GF 2015
11
samtaler. Særlig ønsker man å kunne tilby fellesskap og pastoral oppfølging for dem som opplever den teologiske utvikling i Dnk som problematisk. Tilsynsmannen har møtt jevnlig i styringsgruppen i ELN. Nettverket arrangerer årlige samlinger med aktuelle temaer innen feltet teologi/ kirke/ samfunn. – Det siste året har en tverrkirkelig gruppe etter initiativ fra ELN sendt et brev til biskopene i Den norske kirke i forbindelse med bispemøtets drøfting ang. liturgi for vigsling av likekjønnede. – ELN arbeider også med å etablere et internasjonalt nettverk kalt Global Confessional and Missional Lutheran Forum, med deltakere fra lutherske kirker fra hele verden med klassisk teologisk ståsted. – ELN er også i ferd med å ta et nytt initiativ når det gjelder spørsmålet om vigselsrett ogproblemet med å vie på basis av den nye ekteskapsloven.
c. Norges Kristne Råd – NKR – Her har DELK vært med som observatør i en årrekke, heltsiden Norges Frikirkeråd. Tilsynsmannen sitter i NKRs styre. DELK sammen med andrekirkesamfunn vi står i nært teologisk slektskap med, utgjør en liten men aktiv gruppeinnen NKR som gjør sitt syn gjeldende i aktuelle teologiske og samfunnsmessigespørsmål.
d. Norsk Råd for Misjon og Evangelisering - NORME – Her har DELK vært medlemgjennom en del år. NORMEs medlemskirker og organisasjoner er viktigesamarbeidspartnere og medspillere f.eks. i forbindelse med at skolene skal ha sitt årligemisjonsprosjekt.
e. Det Norske Bibelselskap – Rådsmøtet vedtok i 2014 at DELK blir medlem i Det NorskeBibelselskap. Fra før er vi medlem i Norsk Bibel.
6. Leirsted, retreatsenter.a. Bondal leirsted – Dette har vært DELKs leirsted i en årrekke. De siste årene har det vært
betydelig oppusset og fornyet, og framstår nå som et svært attraktivt leirsted. Bondal eren viktig virksomhet som er med og skaper godt kristent fellesskap og gir næring tilkristentroen. Det har de to siste årene vært en betydelig aktivitet på Bondal, først ogfremst på barneleir-fronten, men også med bibeldager og leire for voksne. I tillegg harBondal vært privat utleid i tråd med vedtektene.
b. Høgsveen Retreat- og gjestegård – Høgsveen gjestegård inngikk i 2013 en egensamarbeidsavtale som regulerer forholdet til DELK. Det innebærer bl.a. at DELK sentraltbruker Høgsveen til f.eks. preste- og eldste-retreater samt weekend-samlinger for DELK-styret. Andre arrangementer i kirkesamfunnets regi kan også tenkes inn her. Vi ser påsamarbeidet med Høgsveen som fruktbart og verdifullt for DELK.
7. Barne- og ungdomsarbeid – Det er bred enighet i kirkesamfunnet om at barne- ogungdomsarbeidet er et av våre viktigste satsingsområder. Det uttrykkes også tydelig iStrategiplanen som skal legges fram for GF 2015. Ungdomsarbeidet var en avhovedsakene på Rådsmøtet i desember 2014.
a. Generelt – I enkelte av menighetene er det et svært aktivt og oppegåendeungdomsarbeid, mens det i andre menigheter er nesten nede eller ikke-eksisterende. Somregel skyldes det at få eller ingen ungdommer går i forsamlingen. I noen menigheter fårungdommen være med og sette sitt preg på enkelte av møtene, mens de i mindre grad får‘slippe til’ i andre. DeLuKs, Moskus, Companiet, MinGle – det mangler ikke på kreativenavn. Det krever mye bønn, kjærlighet og tålmodighet og stor velvilje også hos de voksneog menighetsledelsen for å få på plass et velfungerende ungdomsarbeid. Mye positivt harskjedd i rapportperioden, men flere menigheter har ennå et godt stykke vei å gå her.
b. Ungdomssekretær – DELK hadde for en del år siden sentralt tilsatt ungdomssekretær enkort tid, men stillingen gikk inn. I Vestfold har menighetene hatt felles ungdomssekretær imange år, og ny person ble tilsatt i stillingen i 2014. I Telemark sa ungdomssekretærenopp i 2014 etter noen år i stillingen, og er erstattet av et foreldreteam som har tatt på segoppgaven.
11
GF 2015
12
c. Barnearbeid, søndagsskole – Søndagsskolen er en viktig del av vårt barnearbeid. Dealler fleste menighetene som har barn på møtene, har søndagsskoler som er ganske brabesøkt. De siste to år har det vært kurstilbud for søndagsskolelærerne gjennomSøndagsskolen, som de fleste menighetene er tilknyttet gjennom opplegget Sprelllevende. – Av barnearbeid for øvrig er korvirksomhet utbredt; det er både barnekor ogfamiliekor i sving i DELK. Barnegrupper med bibel og sang fins også. – Egneaktivitetskvelder for barnefamilier er det både i Tønsberg (Onsdagstoppen), på Ryen(5’ern) og i Nordre Vestfold (Hvitveisen). – Familiegudstjenester eller møter medfamiliepreg utgjør en viktig del av samlingene i flere av menighetene.
d. Konfirmantundervisning – De fleste av menighetene har konfirmantprogram. Noensteder har vi de siste to år hatt store konfirmantkull, mens andre menigheter har svært få.Konfirmantprestene har et godt samarbeid både med skolene og foreldregruppen.
e. Barne- og ungdomsskolene – Skolene er en viktig del av DELKs satsing mot barn ogungdom; se eget hovedavsnitt. Vi registrerer at våre skoler i stadig mindre grad har barnfra DELK-familier i sine klasser. Samtidig ser vi den mulighet dette gir for at vi kan nå uttil enda flere grupper og sammenhenger med evangeliet.
f. Sommerstevne Kvitsund, påskeleir Trysil, barneleire Bondal – Ungdommenessommerstevne på Kvitsund samler opp mot hundre ungdommer fem dager i starten avsommerferien. Påskeleiren i Trysil i dagene før påske har også hatt økt oppslutning desiste årene. – Leirene på Bondal for barn og unge er en viktig del av vårt barne- ogungdomstilbud. De siste årene har de fleste leirene vært fullbooket.
8. Diverse temaer/ engasjementer – Her nevnes en del temaer/ områder og utvalg somhar vært aktive i perioden 2013-15.
a. Koordineringsgruppe i seksuelle overgrepssaker – KSOb. – KSO er en fast gruppe bestående av tilsynsmannen og tre styreoppnevnte medlemmer
som har fokus på DELKs beredskap på området. Vi har god kontakt med fagmiljøer innen feltet og tilgang til eksterne rådgivere i akuttsituasjoner. KSO forberedte et kurs for ungdomsledere høsten 2014 med tema ‘Se meg’, som måtte avlyses pga dårlig oppslutning. – Retningslinjene ved seksuelle overgrep ble vedtatt i 2012, mens et mindre hefte til bruk for de som vil få ansvar/ oppgaver i en evt. overgrepssak i vår sammenheng, ble ferdigstilt siste året. – Det kreves nå politiattest for alle tilsatte, frivillige og tillitsvalgte i våre rekker som vil komme i kontakt med barn/ unge i sitt arbeid.
c. Skilsmisse, gjengifte og tjeneste; ”Gjengifte-utvalget” – Spørsmålet om hvorvidt desom er gjengift eller gift med fraskilt kan ha tjeneste i kirke og skole og i så fall hvilketjenester, var utgangspunktet for at dette utvalget ble etablert. Det har vært i arbeid detmeste av 2015, og tar sikte på å levere sin innstilling til Rådsmøtet ved slutten av året.
d. St. Hans-stevnet; programkomiteen – DELKs sommerstevne, eller St. Hans-stevnet,har endret seg litt hvert år de siste 20 årene, så også i inneværende rapportperiode. Det eret utall forventninger som stilles til stevnet, fra de som ønsker at det meste skal være somdet alltid har vært, og til de som ønsker nesten et helt annet stevne. Programkomiteensstrategi har vært å fornye samtidig som det beste føres videre. - Barnefamiliene harsviktet de senere årene, men ser nå ut til å være på vei tilbake, med ganske stor økning avbarn og unge. Det har bl.a. sammenheng med en betydelig satsing på program for barnabåde under møtene, på familiemøtet og når det gjelder aktiviteter og attraksjoner forøvrig. En god blanding av egne talere/ forkynnere og inviterte gjester er fortsatt en linjede fleste er takknemlige for.
e. Forkynnerkomité – Det har vært arrangert flere samlinger for forkynnere og andreinteresserte den siste toårsperioden. Noen av samlingene har vært gledelig bra besøktfordi temaene har truffet; andre har hatt dårligere oppmøte. Det er et behov for slike
12
GF 2015
13
samlinger med fokus på aktuelle temaer som også jevnlig berøres i forkynnelsen i våre menigheter. Aktuelle temaer er legio, og forkynnerkomiteen fortsetter sitt arbeid.
9. Styringsstruktur
Endring av styringsstruktur for DELK ble vedtatt på ÅM 2013 med en prøveperiode på 2 år. Vedtaket lød på at DELK skal ledes av et Styre (DS) og et Rådsmøte (RM) i stedet for det tidligere Hovedstyre (HS).Medlemmer i DS velges av ÅM/GF og består av tilsynsmann og 6 valgte medlemmer.Medlemmer i RM er alle fast ansatte prester og eldste i DELK. Når det gjelder evalueringen av ny styringsstruktur vises det til egen sak som legges fram til behandling på GF2015.
10. Økonomi
DELK er en forholdsvis liten organisasjon med begrensede økonomiske midler. Inntekter består stort sett av kirketilskudd fra Staten og innsamlede midler fra medlemmene. Styret er seg bevisst på at dette krever en stor varsomhet i forvaltning av midler som DELK råder over. Hovedtyngden av utgifter er lønn og personalkostnader til ansatte - tilsynsmann, prester og medarbeidere ved hovedkontoret.I to-årsperioden har Styret arbeidet med å ta menighetene med på råd og ansvarliggjøring når det gjelder størrelsen på prestestillinger. Dette ser ut til å fungere på en grei måte. Hovedkontoret står for den praktiske delen med lønn og øvrige arbeidsrelaterte forhold og innsamlingen av midler foregår lokalt. I 2-årsperioden har det også foregått en endring i fordeling av kirketilskudd i forhold til tidligere år. Vi tror og håper at vi har fått et forutsigbart system. Det må også nevnes at veldig mye av arbeid som nedlegges i DELK er frivillig arbeid. Det er grunn til å være veldig takknemlig for all den frivillige innsats som legges ned for at kirkesamfunnet skal fungere som en veldrevet organisasjon. Mange mennesker stiller sin tid og kompetanse til rådighet og det er det grunn til å glede seg over.
11. Administrasjon
DELK er en liten organisasjon med flere forholdsvis mindre stillingsbrøker. I løpet av to-årsperioden har flere av stillingene fått en liten økning i stillingsbrøk. Vi opplever at selv om stillingens størrelse ikke er tilstrekkelig gjøres det også mye frivillig arbeid av ansatte. Styret vil i neste periode gjennomgå stillinger, innhold og stillingsstørrelse for å legge til rette for at arbeid og stillingsstørrelser henger godt sammen.
Personal – noen av de større sakene personalkomiteen har arbeidet med de to siste år:
- standard arbeidsavtale for prestene - personalhåndbok - mal for stillingsbeskrivelse for prester - lønnsvurderinger - uttalelser i forbindelse med prestetilsettinger/interne kandidater
DELK-styresaker - av større saker DELK-styret har behandlet de to siste årene kan nevnes: - oppfølging av saker fra ÅM13 - punkter i grunnreglene som ikke ble ferdigbehandlet på ÅM13 - opprettelse av stilling som skolekonsulent i samarbeid med skolerådet - IKT, hjemmesider og grafisk profilering i samarbeid med IKT-rådet - økonomiske saker i samarbeid med økonomiutvalget - personalmessige forhold i samarbeid med personalkomiteen - prestestillinger, overflyttinger og tilsettinger i samarbeid med tilsettingsutvalget - prosedyrer, retningslinjer og rutiner - historieprosjektet - tillegg til salmeboka I dokumenter til GF15 finnes flere av sakene som DS har behandlet og tilrettelagt for generalforsamlingen.
13
GF 2015
14
Strategiplan 2018-2021: Dette har vært en viktig sak for DS og planen ble påbegynt i løpet av det siste året. Strategiplanen skal gi en retning og noen mål for vårt arbeid i tida som kommer. Tanken er at planen skal være forpliktende for DELK sentralt og for menighetene. Strategiplanen legges fram som egen sak for GF15.
DELK-web, media a. Dette er en av siste års store begivenheter i kirkesamfunnet. DELK har fått nye
nettsider og det er gledelig at nesten alle menigheter og skoler er med. Dette arbeidetsom er lagt ned gir DELK mulighet til å kommunisere ut i samfunnet på en annenmåte enn tidligere.
b. Underveis er organisert for å være selvbærende økonomisk og det har en lykkes medså langt. Det oppleves at kirkebladet tas godt imot og mange setter pris på bladet, bådeinnenfor og utenfor DELK. Redaksjonsarbeidet er omorganisert.
Medlemsskap i Virke; DELK har meldt seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Her har vi tilgang til juridisk kompetanse og andre forhold som er viktige for oss som arbeidsgivere. Det har allerede vært kontakt med Virke og de har vært til hjelp i flere saker.
ÅM 2012/13: sakene til ÅM2012 og vedtakene fra dette møtet inneholdt vesentlig saker vedr.
endringer av Grunnreglene. Forslagene var fremmet av HS. Med vedtak om ny styringsstruktur ble det valgt nytt styre som nå har fungert i 3 år. Rådsmøte og DELK- styret ivaretar overordnet ledelse av DELK.
ÅM2013 fortsatte behandlingen av Grunnreglene. I tillegg behandlet ÅM2013 Reglerfor valg av eldste, Prestetjenestesaken, Regler for valg av tilsynsmann i tillegg til valg.
Noen av sakene som ble behandlet på ÅM2012/13 kommer igjen til behandling påGF2015 grunnet utsettelse fra siste ÅM og erfaringer som er gjort allerede tilsier enjustering av tidligere dokumenter.
GF 6/15 DELKs strategiplan 2018-2021 DELK-styret fremmer ved dette GF en strategiplan for 2018-2021. I løpet av ÅM2013 ble det fra enkelte representanter etterlyst et dokument som kunne være et grunnlag for å drøfte viktige veivalg for kirkesamfunnet og menighetene de nærmeste årene. DELK-styret startet arbeidet med å utarbeide et forslag til strategiplan tidlig i 2015. I flere styremøter har planen blitt drøftet. Planen har også blitt drøftet i Rådsmøte og den har også vært på høring til skolelederne. DELK-styret ser det som viktig at planen også får en god drøfting i hver menighet og kan danne grunnlaget for en strategi og prioriteringer lokalt. For at menighetene skal ha tid til å drøfte planen foreslås det at planen skal være en ramme for arbeidet de første årene og at endelig plan vedtas på GF2017.
Forslag til vedtak:
Generalforsamlingen gir sin tilslutning til Strategiplanen 2018-21, og ber om at den brukes
som en ramme for de planer menighetene og virksomhetene utarbeider.
Vedlegg: Strategiplan 2018-2021
INNLEDNING
Gud elsket verden så høyt at han ga sin Sønn til soning for våre synder. Dette er det gledens budskap vi er kalt til å formidle til alle mennesker, fra våre nærmeste og videre ut til jordens ender. Inntil Herren kommer igjen, vil vi med frimodighet og på stadig nye måter gi mennesker i vår tid det største vi kan gi dem: evangeliet. Det gjør vi først og fremst gjennom våre menigheter og vårt skolearbeid, i diakoni og misjonsvirksomhet.
14
GF 2015
15
Menighetsbygging vil alltid ha høy prioritet i DELK. Skal dette bli slik Gud vil, må bønn og arbeid gå hånd i hånd. Vi skal plante og vanne; ’Vi er Guds medarbeidere’ (1Kor 3,9) – og samtidig: ’Men Gud ga vekst’ (1 Kor 3,6). Alt vårt arbeid må prøves på dette: om mennesker blir frelst. Vi må derfor hele tiden ha en vurdering av våre arbeidsformer, og gjøre endringer i disse når det trengs. Det gjelder samtidig som vi som troens folk også er motstrøms mennesker.
DELK har siden starten i 1872 hatt etablering og drift av kristne skoler som et av sine viktigste virksomhetsområder. Gjennom dette vil vi formidle Guds kjærlighet til nye generasjoner. Vi ønsker også at vårt skolearbeid skal bidra til å styrke menighetenes barne- og ungdomsarbeid. Satsing på skole, barn og unge vil ha høy prioritet i DELK. Tidligere i DELKs historie har diakoni, ytre misjon eller misjon i nærmiljøet ikke hatt så sentral plass som i de senere årene. Gjennom forkynnelse, samarbeid med misjonsorganisasjoner, lokale menigheter/kirkesamfunn og organisasjoner har dette utviklet seg til å bli en velsignelse for kirkesamfunnet og enkeltmennesker. Diakoni og nærmisjon har en sentral plass i flere menigheter. Engasjementet i ytre misjon har gjort DELK til et arbeidslag i den verdensvide kirke.
DELK er et forholdsvis lite kirkesamfunn i Norge. På flere av de steder DELK er etablert sees vi på som en viktig samarbeidspartner og bidragsyter både i samfunnet og kirkelivet. DELK opplever i likhet med de fleste kirkesamfunn sviktende medlemstall. Dette gir oss en utfordring når det gjelder framtidig strategi; det er nødvendig at vi som kirkesamfunn drøfter spørsmål som handler om denne utviklingen.
STRATEGIPLAN FOR 2018 – 2021 – hvorfor og hvordan
DELKs strategiplan for perioden 2018-2021 setter fokus på de deler av arbeidet i våremenigheter hvor vi mener utfordringene er sterkest. Vi ønsker med denne planen å semålrettet på DELKs arbeid og inspirere til fornyet innsats, og peke ut en samlende retningfor vårt arbeid.
Ikke alt kan sies i en strategiplan. Når noe prioriteres, må noe annet prioriteres ned. Idenne strategiplan for kommende fireårsperiode setter Styret og Rådsmøtet opp noen målinnen våre virksomhetsområder og måter å nå dem på, vel vitende om at en rekke initiativog tiltak må nedprioriteres eller settes på vent.
Menighetene inviteres til å gi innspill på strategiplanen før en bred drøfting på GF 2015.Det er GF 2017 som vedtar endelig strategiplan, men behandlingen på GF 2015 vil væreen inspirasjon til menighetene i arbeidet, og ha betydning for kirkens og menighetenesprioriteringer også i kommende toårsperiode.
Etter endelig vedtak i GF 2017 skal strategiplanen være retningsgivende for arbeidet imenighetene og skolene. I tillegg skal menighetene utarbeide sine egne handlingsplanersom har strategiplanen som fundament.
DELKs formål
Vårt mål er at DELK, et kirkesamfunn bygd på Jesus Kristus som grunnvoll, skal være med og utbre
evangeliet i nærmiljøet og til jordens ende, så mennesker kan komme til tro og bli frelst,og bli bevart hos Kristus (Grunnreglene § 2.1)
Dette vil vi gjøre gjennom forkynnelse og sakramentforvaltning, drift av kristne skoler og misjonsarbeid,
diakoni og annet menighetsarbeid (Grunnreglene § 2.2).
DELKs motto: Tro, tilhørighet, tilbedelse og tjeneste
(dette er et forslag; her utfordres menighetene og enkeltpersoner til å komme inn med sine forslag; avgjøres på GF)
15
GF 2015
16
Virksomhetsområder A. Menighet Våre mål er:
1. å utvikle våre menigheter og plante nye med basis i DELKs bekjennelse og grunnsyn
2. å utruste de kristne gjennom veiledning og undervisning fra Bibelen så de kan leve et liv i troskap mot Guds ord og i kjærlighet til sin neste
3. å ha et sterkere fokus på barn og unge i menighetsarbeidet 4. å vinne nye for Guds rike ved å kalle mennesker til omvendelse og tro
Dette vil vi gjøre ved å:
1. forkynne Guds ord på bibelsk og luthersk basis og i aktuell form, til omvendelse og etterfølgelse av Jesus Kristus
2. styrke veiledningen til bibelskole-/ preste- og lederutdanning 3. løfte barne-, ungdoms- og unge-/voksne-arbeidet 4. styrke ungdommenes Kvitsundstevne, Bondal leirsted, videreføre kontakten med
Høgsveen retreatsted 5. legge til rette for at kvinner får mer ansvar og oppgaver i menigheten 6. styrke frivillighetsarbeidet 7. videreføre vekslingen mellom gudstjenester og søndagsmøter 8. søke god kontakt med andre kristne i lokalmiljøet 9. legge til rette for flerkulturelle fellesskap i menighetene
B. Skole Våre mål er:
1. å videreutvikle våre eksisterende barne- og ungdomsskoler 2. å styrke samarbeidet mellom skole, hjem og menighet 3. å tydeliggjøre DELKs rolle og oppgaver som skoleeier 4. å etablere nye kristne grunnskoler
Dette vil vi gjøre ved å:
1. arbeide bevisst med å styrke og tydeliggjøre våre skolers kristne profil, spesielt gjennom skolens grunnlagsdokumenter
2. arbeide for gode faglige skoler med et godt miljø der den enkelte elev blir sett og ivaretatt
3. føre en aktiv og støttende personalpolitikk der skolens ansatte utrustes til arbeidet med elevene
4. styrke prestens tilstedeværelse og funksjon i skolen 5. heve kompetansen til skolestyrene 6. arbeide aktivt med rekruttering av nye skoleledere, styreledere og
styremedlemmer 7. videreutvikle Skolekonsulentens rolle og oppgaver 8. utfordre unge til å gå inn i læreryrket og andre oppgaver i skolen 9. vurdere om DELK skal etablere skoler – alene eller sammen med andre – på
steder der vi ikke har lokalmenighet, eller bare satse på skoler i tilknytning til våre lokalmenigheter
C. Misjon og diakoni Våre mål er å:
1. utvikle tanken om misjonale / utadvendte menigheter som viser omsorg for det hele menneske
2. styrke arbeidet med å nå mennesker i nærmiljøet med både evangeliet og menneskelig omsorg
16
GF 2015
17
Dette vil vi gjøre ved å:1. styrke misjonærrekrutteringen og videreføre samarbeidet med våre nåværende
misjonspartnere2. styrke nærmisjonssiden, skape møteplasser med ikke-kristne3. fornye forvaltertanken, tienden og givertjenesten4. utvikle menighetsdiakonien videre, med fokus på eldre, ensomme, sjelesorg,
samlivskurs etc.5. ta sosialt ansvar for mennesker i nød; f. eks marginaliserte/ utsatte i nærområdene6. utfordre til miljøbevisste menigheter, og bidra til at Guds skaperverk, natur og
ressurser bevares
D. DELK som kirkesamfunn
Våre mål er å:1. tydeliggjøre DELKs plass og oppgave i kirke-Norge2. videreføre kontakten med andre kirkesamfunn og organisasjoner som står oss nær Dette vil vi gjøre ved å:1. bistå menighetene overfor offentlige myndigheter2. bidra med høringsuttalelser og delta i den offentlige debatt om aktuelle tros- og
livssynsspørsmål3. videreutvikle ny struktur for administrasjon, styring og lederskap; styrke DELK-
styrets og Rådsmøtets plass og funksjon4. bedre intern/ ekstern informasjon, DELKs nettsider, IKT, Underveis, litteratur/
forlag, sosiale medier
Noen konkrete mål innen 2021:
1. Starte 2 nye menigheter2. Sende ut 2 nye misjonærenheter3. 3 personer under 30 år starter på diakoni-, preste- eller annen menighetsutdannelse4. Starte 1 ny barne-/ungdomsskole5. Få på plass en egen skole-kontaktperson i hver menighet som kan informere om vårt
skolearbeid og inspirere til både forbønn, etablering og videreutvikling6. Få ferdig kristendomsverk for 1.-10. årstrinn7. Fylle opp klassene fra 1. årstrinn8. Hver menighet får sin diakon innen periodens utløp9. Øke gjennomsnittlig besøk til gudstjenester/ søndagsmøter med 10 %10. Antall medlemmer i DELK øker fra 3400 til 3500 mennesker i løpet av planperioden11. Integrere St. Hansstevnet og Generalforsamlingen i 201712. Etablere DELK Ung innen utgangen av planperioden13. Drøfte endring av DELKs logo; vedta DELKs motto i planperioden
Noen viktige spørsmål til drøfting på GF 2015:
DELK opplever i likhet med de fleste kirkesamfunn en stagnasjon i antall medlemmer.Hvordan møter vi denne utviklingen?
Hva slags strategi har vi for bedre kontakt med andre kristne sammenhenger som ståross nær?
Har vi nok ressurser – økonomisk og personellmessig – til å drive arbeidet i skoleneog i DELK videre?
GF 7 /15 Tilsynsmannens tale
GF 8/15 Unges tro - alles ansvar Om voksnes ansvar i generasjonsmenigheter. Innledning v/Hans Kristian Skaar, leder NLM-Ung
17
GF 2015
18
GF 9/15 Saker meldt inn fra menighetene eller enkeltpersoner Ved fristens utløp hadde det kommet inn en henvendelse fra en enkeltperson – Issa Hammer, Bergen. Brevet inneholder 2 punkter – søndagsmøter i sommerferien og misjon rettet mot Asia og Midtøsten. Det vises til vedlagte brev og saken legges fram for GF til drøfting.
Forslag til vedtak:
1. Saken oversendes til administrasjon for videre behandling.
2. Saken oversendes misjonskomiteen for videre behandling.
Vedlegg: Fra Bergen menighet: Mitt navn er Issa Hammer. Jeg er medlem i DELK-Bergen menighet. Jeg jobber som tolk i persisk og medhjelper for DELK-Bergen menighet.
Mine forslag er følgende:
1- Menighetene må ha søndagsmøter i sommerferien. Det at dørene til kirka blir stengt gjør det vanskelig for ensomme medlemmer, særlig utlendinger, å være borte fra menigheten. Mange reiser ikke på ferie og hvis menigheten holder åpen, kan de komme til møte om søndagene og ta del i gleden som man får av fellesskapet med sine søsken.
2- Misjon. DELK må satse på misjon i eks-Sovjet. Veien til å spre evangeliet i Midtøsten går via "Russland" videre til de gamle Sovjet statene i sentral Asia, og videre til Afghanistan og seinere til Iran. Man må også prioritere misjon på denne måten. Lutherske menigheter er frie i eks-Sovjet og vi må bruke denne friheten til å bruke sine krefter for å spre den sanne troen i disse områdene. På hjemmefronten må vi satse på å evangelisere blant persisk-talende mennesker. Statistikken viser at persisk-talende folkeslag (iranere, afghanere og tajikerne) er mest åpne for evangeliet blant alle folkeslag som bor i Norge. Menighetene må organisere evangeliseringsgrupper og besøke f.eks. asylmottakene og komme i kontakt med persisk-talende asylsøkere, bygge en relasjon med dem, hjelpe dem med asylsøknadene deres og invitere dem til møter i DELK sine menigheter over hele landet.
Mitt håp er at disse forslagene kan behandles i DELKs generalforsamlingen. Takk på forhånd!
Varme hilsener, Issa Hammer, tolk og oversetter i persisk, dari og tajiki, medhjelper i KIA-Bjørgvin og DELK-Bergen menighet
GF 10/15 Arbeidsbeskrivelse for Tilsynsmannen Iflg Grunnreglene §4.7e er det generalforsamlingen som ‘fastsetter og definerer oppgavene for alle som er nevnt i §4 pkt 7d.’ Her er tilsynsmannen nevnt i tillegg til prester, eldste, delegater til GF osv. Den arbeidsbeskrivelse som nå fremmes er ny; det har ikke tidligere foreligget en fullstendig beskrivelse av TMs oppgaver og ansvar slik som dette. Men oppgavene er ikke nye; det er dette DELKs tilsynsmann i det store og hele alltid har arbeidet med.
Forslag til vedtak:
Generalforsamlingen godkjenner det framlagte forslag til Arbeidsbeskrivelse for
Tilsynsmannen
Vedlegg: Arbeidsbeskrivelse for Tilsynsmannen
Tilsynsmannens mandat iflg. DELKs Grunnregler § 10.3: Tilsynsmannen er tillagt: a) åndelig tilsynsansvar for DELK,b) åndelig lederskap for prestene, de eldste og øvrige forkynnere
18
GF 2015
19
c) administrativt lederansvar for DELK. Tilsynsmannens ansvar og myndighet 1. Tilsynsmannen vigsles etter forordnet liturgi forrettet av avgående tilsynsmann.
Vigslingsliturgiens formaning og løfte er bestemmende for Tilsynsmannens tjeneste og livsførsel.
2. Tilsynsmannen har et særlig ansvar for at evangeliet blir forkynt rent etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse og at sakramentene blir forvaltet rett i kirkesamfunnet.
3. Tilsynsmannstjenesten er en enhetens tjeneste. Tilsynsmannen skal i hele sin tjeneste fremme og bevare enheten i kirkesamfunnet.
4. Han skal rettlede og oppmuntre DELKs menigheter og de ansatte, tillitsvalgte og frivillige i deres tjeneste.
5. For å ivareta dette tilsynsansvaret skal Tilsynsmannen gi råd og veiledning angående presters og andre ansattes tjenesteutøvelse.
6. Tilsynsmannen leder prestetjenesten i kirkesamfunnet. Han er i særlig grad prestenes og de eldstes prest. Han skal se til at prestene forkynner evangeliet, forvalter sakramentene, lever i overensstemmelse med den kristne tro etter vår bekjennelse og utfører sin tjeneste etter vår kirkes ordninger og vedtekter.
7. Han skal også se til at de eldste, diakoner og andre som er vigslet til tjeneste i kirken, virker og lever i samsvar med vigslingens formaning og løfte.
8. Tilsynsmannen representerer kirkesamfunnet overfor de borgerlige myndigheter. Han skal tale folk og øvrighet til rette når Guds ord krever det.
9. Tilsynsmannen eller den han gir ansvar for dette, representerer DELK overfor andre kirkesamfunn gjennom samtale og dialog, og utvikler en felleskirkelig kontakt og samarbeid gjennom de ordninger vi har for dette.
10. Tilsynsmannen har representasjonsoppgaver i forbindelse med kirkevigsler, jubileer og andre spesielle anledninger.
11. Tilsynsmannen skal avsette nødvendig tid til studium, fritid og personlig fornyelse. 12. Nestleder i Rådsmøtet er Tilsynsmannens faste stedfortreder. Tilsynsmannens oppgaver A. Tilsynsansvar (jf. Grl. § 10.3a)
Tilsynsmannen skal 1. besøke menighetene jevnlig ved tilsynsbesøk (se Ordning for tilsynsbesøk) og ved
andre anledninger, hvor han forkynner, rettleder og oppmuntrer. 2. forordne gudstjenester i menighetene og fastsette prestenes besøk til andre menigheter. 3. ha god kontakt med våre skoler, skolelederne og andre tilsatte og besøke skolene
jevnlig. Han har også ansvar for at skolenes verdimessige og andre grunnlagsdokumenter er oppdatert og anvendes.
4. arbeide for å forebygge og løse konflikter i kirkesamfunnet og menighetene. 5. avgi læreuttalelse ved behov, og legge vekt på at viktige saker til avgjørelse i
Rådsmøtet og andre organer er fundert i bibelstudium og bønn. 6. bidra til en rapport til DELKs Generalforsamling om forholdene og virksomheten i
kirkesamfunnet og peke på utfordringer, jfr Grl. §6.6a.II 7. foreta vigsling av kirker, eller avvigsling av kirker/vigslet lokale som ikke lenger skal
være til kirkelig bruk. B. Åndelig lederskap for prestene, de eldste og øvrige forkynnere (jf. Grl. § 10.3b)
Tilsynsmannen skal 1. sammen med og i tillegg til Tilsettingsutvalget ha samtale med kandidater til
prestetjeneste før ordinasjon, vurdere den enkelte kandidats teologiske og læremessige basis, hans egnethet for prestetjenesten og gi hjelp til avklaring av kallet og oppgaven
2. selv ha – eller bemyndige menighetens prest til å ha – samtale med kandidater til eldstetjeneste i menigheten
3. foreta ordinasjon av prester og innvielse av eldste etter forordnet liturgi 4. gi tjenestebrev ved tilsetting av allerede ordinert prest til tjeneste i ny menighet
19
GF 2015
20
5. ha jevnlig medarbeidersamtale med prestene, legge til rette deres arbeidsforhold ihenhold til Personalhåndbokens bestemmelser, og oppmuntre til at de søkerveiledning og sjelesorg
6. lede møtene i prestekollegiet, evt delegere oppgaven7. ha personalansvar for andre sentralt ansatte i kirkesamfunnet
C. Administrativt lederansvar (jf. Grl. § 10.3c)
Tilsynsmannen 1. er leder av Rådsmøtet og påser at saksforberedelser, behandling og vedtak i Rådsmøtet
og underliggende komiteer skjer i samsvar med DELKs bekjennelse, vedtekter ogøvrige ordninger
2. er medlem i DELK-styret og er daglig leder i DELK3. er ansvarlig redaktør for Underveis og DELKs nettsider, og ansvarlig for offisielle
uttalelser til media angående kirkesamfunnet4. påser at Rådsmøtets og DELK-styrets beslutninger blir satt ut i livet5. påser at rutiner og ordninger for arbeidet både i DELKs hovedadministrasjon og i
menighetene er i henhold til forsvarlig drift6. sørger for at ledige prestestillinger blir besatt, og at de utlyses etter fastlagt ordning7. påse at kirkesamfunnets midler brukes og forvaltes i tråd med de retningslinjer som
DELK-styret trekker opp8. kan delegere oppgavene, men ikke ansvaret, innen pkt 4-8
D. Arbeide for enhet og fellesskap (jf. TMs ansvar og myndighet pkt 6)
Tilsynsmannen skal 1. enten selv eller gjennom annen representant utpekt av ham eller RM, representere
DELK i felleskirkelige og sammenslutninger hvor DELK har medlemskap2. delta sammen med misjonssekretær/andre i de årlige samtaler DELK har med
misjonsorganisasjoner vi samarbeider med3. arbeide for et rett og godt forhold til andre trossamfunn, ved å oppmuntre menighetene
til god kontakt, dialog og samarbeid med både lutherske og andre menigheter ogsammenhenger lokalt/regionalt etter de retningslinjer som gjelder for dette (DELK isamarbeid med andre)
4. synliggjøre fellesskapet med andre kirkesamfunn om det samme apostoliskeevangelium og de samme Herrens sakramenter: ’Jeg tror på … én hellig, allmennkirke’ (3.trosartikkel); ‘Må de alle være ett … for at verden skal tro at du har sendtmeg’ (Joh 17,21)
Tilsynsmannen foretar prioriteringer av oppgavene i samråd med stedfortredende Tilsynsmann og styreleder, og delegerer oppgaver der det er nødvendig eller tjenlig.
GF 11/15 Valg til DELK-styret og valgkomitéen Det vises til valgkomitéens vedlagte utredning og forslag. Det vises også til regler ved forslag som kommer fram under GF. Valgkomitéen vil orientere i forkant av valgene.
Forslag til vedtak:
Formuleres under behandlingen i GF
Vedlegg: VALG til DELK-styret Se Grunnreglene § 4,7 h)
Disse er ikke på valg: Tom E. Asp og Signe B.Gjelstad er valgt fram til 2017 Innstillingene fra valgkomitéen er enstemmig
20
GF 2015
21
Fire kandidater på valg: Kåre Solberg (N. Vestfold) innstilles til gjenvalg Astrid Gjelstad (Oslo) innstilles til gjenvalg Terje Sletten (Telemark) innstilles til gjenvalg Bjarte Tennfjord (Bergen) er valgt fram til GF 2017, men har bedt om avløsning. Etterfølgende medlem blir valgt i den gjenværende perioden, som er to år
Kåre Solberg Astrid Gjelstad Terje M. Sletten Per Henrik Gillesvik
Ny kandidat til medlem i DELK-styret er: Per Henrik Gillesvik, Bergen,
alder: 65 år, sivil stand: Gift, 3 barn, utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor, har vært partner i PwC (revisjonsfirma) i en adm. stilling og er nå selvstendig konsulent/rådgiver innenfor øk.- og adm. spørsmål. Medlem av Bergen menighet og leder av økonomi- og administrasjonsutvalget
Tre varamedlemmer i DELK-styret på valg: Camilla Luhr innstilles til gjenvalg, Anders Martin Fon innstilles til gjenvalg Jøran Sanna, Telemark, stiller ikke til gjenvalg
|
Anders Martin Fon Camilla H. Luhr Jostein Bendiksen
Ny kandidat til varamedlem i DELK-styret: Jostein Bendiksen, Skien
alder: 32 år, sivil status: gift, 2 barn, utdannet lektor i humanistiske fag, har arbeidet som ungdomsskolelærer i offentlig skole og arbeider nå på Toppidrettsgymnaset i Telemark. Medlem i Skien menighet. Har vært leder i ungdomsarbeid og sittet i eldsterådet i pinsemenighet på Stathelle. Erfaring fra styre i borettslag
Valg til valgkomitéen i DELK-styret: Se Grunnreglene § 5,1,2 og 3
Disse er ikke på valg: Andreas Thorsnes, Oslo, Tore Slettvik, Tønsberg, og Kjersti Stenhjem Lie, Bergen
Fire kandidater (4 år) på valg: Elisabeth Fehn Olsen, Oslo innstilles til gjenvalg Morten Askjer, N. Vestfold innstilles til gjenvalg Kari Fosse, Porsgrunn, innstilles til gjenvalg Fredrik Døvik, Sandefjord ønsker ikke gjenvalg
21
GF 2015
22
Ny kandidat til medlem i valgkomiteen: Helene Venheim Foss, Skien
alder: 37 år, sivil status: gift, 2 barn, ansatt som lærer ved Skauen kr. skole i Skien, tidligere Ryenberget skole i Oslo, utdannet som lærer ved Høgskolen i Oslo, dirigerer DELKs barnekor i Telemark
Helene Venheim Foss GF 12/15 Regler for valg av Tilsynsmann
Grunnregelutvalget utarbeidet til Årsmøtet 2013 forslag til nye regler for valg av Tilsynsmann. De ble tatt opp til drøfting på årsmøtet men trukket før endelig vedtak for videre bearbeidelse. Det forslag som DELK-styret nå fremmer, er ikke mye forskjellig fra forslaget i 2013 bortsett fra på ett punkt: I stedet for forslaget fra 2013 om at ‘DELK velger en tilsynsmann blant sine ansatte prester eller blant DELKs stemmeberettigede menn over 25 år’, er dette nå endret til å gjelde ‘blant sine nåværende og tidligere prester og eldste.’ Forslag til vedtak:
Generalforsamlingen godkjenner det framlagte forslag til Regler for valg av Tilsynsmann
Vedlegg: Regler for valg av tilsynsmann
1) Kunngjøring
Valg av tilsynsmann skal kunngjøres i en gudstjeneste i alle menighetene minst tre uker før frist for innlevering av stemmene. Kunngjøringen skal inneholde en orientering om det forestående valg og valgreglene, hva Guds ord sier om tilsynstjenesten og en formaning til menighetene om å legge valget fram for Gud i bønn. 2) Valgbarhet
DELK velger en tilsynsmann blant sine nåværende og tidligere prester og eldste. 3) Stemmerett
Alle regelmessig nattverdsøkende medlemmer i DELK som er fylt 18 år innen årets utgang, har stemmerett. 4) Valgdeltakelse
Valgdeltakelsen må være minst 50% av DELKs stemmeberettigede medlemmer for at valget skal være gyldig. Fastsetting av antall stemmeberettigede medlemmer i DELK skjer med grunnlag i menighetenes fastsetting pr. 31.12. siste år, jfr Grunnregler for DELK §8 (2). 5) Valgprosess
a. Første valgrunde Hvis en kandidat får minst 60 % av stemmene i første valgrunde og sier seg villig til å ta imot kallet, er han valgt (1). I motsatt fall går man til neste valgrunde (2). b. Andre valgrunde Valget står nå mellom de kandidater som til sammen har oppnådd minst 60 % av de avgitte stemmer, regnet forfra på resultatlisten fra første valgrunde. Hvis en av disse kandidatene nå oppnår mer enn 50 % av stemmene og sier seg villig til å ta imot kallet, er han valgt (3). I motsatt fall går man til neste valgrunde. c. tredje valgrunde Valget står nå mellom de to kandidatene som i andre valgrunde fikk flest stemmer. Den som nå får flest stemmer og sier seg villig til å ta imot kallet, er valgt (3). Dersom disse to får like mange stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning, jfr Apg 1,26.
22
GF 2015
23
(1) Hvis den som velges etter første valgrunde ikke er nåværende eller tidligere prest i DELK, har et utvalg bestående av tre medlemmer fra Rådsmøtet valgt av Rådsmøtet en samtale med ham. Utvalget lager en begrunnet innstilling som sendes på høring til Rådsmøtets medlemmer med angitt svarfrist. Innstillingen – eventuelt justert etter høringsuttalelsene – legges fram for DELK-styret som deretter evt. gjør vedtak om ansettelse til prestetjeneste og fastsetter lønns- og arbeidsvilkår. Tilsynsmannen eller hans stedfortreder ordinerer den valgte til tjeneste som tilsynsmann.
(2) Hvis en/ noen av kandidatene som kan gå videre til neste runde ikke er nåværende eller tidligere prest i DELK, har et utvalg bestående av tre medlemmer fra Rådsmøtet valgt av Rådsmøtet en samtale med vedkommende/ hver av dem. Utvalget lager en begrunnet innstilling som sendes på høring til Rådsmøtets medlemmer med angitt svarfrist. Innstillingen – eventuelt justert etter høringsuttalelsene – legges fram for DELK-styret som deretter avgjørom kandidaten/e som ikke er blant prestene i DELK er valgbar/e i andre valgrunde.
(3) DELK-styret fastsetter lønns- og arbeidsvilkår. Tilsynsmannen eller hans stedfortreder ordinerer den valgte til tjeneste som tilsynsmann.
GF 13/15 Årsberetninger og regnskaper Dokumentet finnes bak i heftet
Forslag til vedtak:
Årsberetninger og regnskap tas til orientering
GF 14/15 Interpellasjoner og spørsmål
GF 15/15 Evaluering av ny styringsstruktur Saken legges fram til drøfting på GF2015. Ordningen med ny styringsstruktur har fungert i 3 år og med mange positive sider foreslås det at strukturen vedtas som en permanent ordning for kirkesamfunnet.
Forslag til vedtak:
1) GF ber om at DELK ledes i henhold til den nye styringsstrukturen.
2) Styringsstrukturen utvikles videre etter de føringer som GF-15 gir.
GF 16/15 Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest i DELK ble vedtatt på Årsmøtet 2013. Der ble det også vedtatt å evaluere ordningen på Generalforsamlingen i 2017. Prosedyren har vært i bruk i alle prestetilsettinger siden den ble vedtatt. Den har for det meste vist seg å være en god og tjenlig ordning. Menighetene, som både skal ha presten og lønne ham, har kommet mye tydeligere inn i prosessen, samtidig som de sentrale hensyn, kandidatvurdering, læreprøving og andre forhold, blir godt ivaretatt. Grunnen til at DELK-styret ønsker å fremme et nytt forslag allerede nå, er at det har vist seg å være noen uheldige sider ved nåværende prosedyre som bør endres. Det er særlig hensynet til prester som allerede er tilsatt i DELK og deres posisjon som kandidat til ledige stillinger som har utfordret ordningen. Dette blir nå etter DELK-styrets mening ivaretatt på en mye bedre måte i det nye forslaget. Enkelte andre mindre endringer er også gjort.
Forslag til vedtak:
Generalforsamlingen godkjenner det framlagte forslag til Prosedyre for rekruttering og
tilsetting av prest
23
GF 2015
24
Vedlegg: NB! Denne versjon ble vedtatt på Årsmøtet 2013:
Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest
gjelder når en, eventuelt flere menigheter, skal tilsette prest
1. Behovsprøving
Eldsterådets (ER) oppgaver før rekruttering:a. oppfordre menigheten til å be for rekruttering av ny prestb. be over og samtale om menighetens behov i forbindelse med tilsetting av ny prestc. formidle til Styret menighetsmøtets vurderinger mht stillingsprofil, økonomi etc.
Menighetsmøtets oppgaver før rekruttering: d. vurdere ulike ønsker og behov knyttet til prestestillingen, f.eks barne-
/ungdomsarbeid, diakoni, skole, annet menighetsbyggende arbeid, administrativeoppgaver, annet.
e. vurdere menighetens økonomiske evne og foreslå størrelse på fremtidigprestestilling, eventuelt frivillig/ulønnet engasjement.
f. se på fordelingen mellom gudstjenester og søndagsmøter
2. Tilsettingsutvalget
Tilsettingsutvalget består av inntil 6 medlemmer:a. Tilsynsmannen (leder)b. 1 medlem fra Rådsmøtet, valgt av Rådsmøtet for 3 årc. 1 stemmeberettiget DELK-medlem valgt av Styret for 3 ård. inntil 3 stemmeberettigede medlemmer fra den aktuelle menighet, valgt av
menigheten, hvorav minst én av disse kommer fra menighetens eldsteråd.
Andre bestemmelser: e. Beslutninger bør tas under konsensusf. Ved stemmelikhet er Tilsynsmannens stemme avgjørendeg. Utvalget samarbeider med personalkomiteen
3. Utlysing
a. Tilsettingsutvalget avklarer med prestene i tjeneste om noen har ønske omoverflytting til den ledige prestestillingen. Tilsettingsutvalget behandler et evtønske om overflytting i nær kontakt med avgivende og mottagende menighet, ogfremmer dette for Styret.
b. Hvis ikke intern overflytting, utlyser Tilsettingsutvalget den ledige prestestillingeninternt og eksternt, og fastsetter søknadsfrist. Stillingen lyses ut som en fast stillingmed mindre Styret har bestemt noe annet.
c. Menighetens medlemmer, eldsteråd og andre oppfordres til å komme med forslagtil Tilsettingsutvalget på personer (interne eller eksterne) de menerTilsettingsutvalget bør oppfordre til å søke.
4. Intervjuer
Tilsettingsutvalget gjennomgår innkomne søknader, innkaller til og gjennomfører intervjuer og læremessig prøving og opplyser søkere om videre prosedyre.
5. Innstilling
Tilsettingsutvalget lager en begrunnet innstilling på en eller flere kandidater.
24
GF 2015
25
6. Høring
Innstillingen sendes på høring til Rådsmøtet/Rådsmøtets medlemmer og lokalt eldsteråd med angitt svarfrist.
7. Ansettelse
Styret i DELK gjør vedtak om ansettelse med prøvetid 6 måneder, fastsetter lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende lønnsregulativ for prestene i DELK og inngår arbeidsavtale.
8. Oppfølging
Tilsynsmannen og menighetens eldsteråd skal i samarbeid gi den nyansatte veiledning og oppfølging i prøvetiden.
9. Votum
Før prøvetidens utløp kaller menigheten ved et ikke-juridisk bindende skriftlig votum.
10. Evaluering
Før prøvetidens utløp gjennomfører Tilsettingsutvalget et evalueringsmøte med presten og gir en skriftlig oppsummering til vedkommende og til Styret i DELK.
Vedlegg: NB!: Denne versjon framlegges til behandling:
Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest
(endringer i dette dokumentet er gjort etter behandling i hhv DELKs styre, Rådsmøtet og Personalkomiteen, og etter diverse innspill fra bl.a Ryenberget menighet og enkeltpersoner)
1. Oppstart prosess for rekruttering av prest
a. Når det er behov for rekruttering av prest til en menighet, tas dette opp mellommenighetens eldsteråd (ER) og Tilsynsmannen (TM). TM orienterer ER omgjeldende prosedyre for rekruttering av prest.
b. TM fremmer saken for Personalkomiteen (PK), som gjør vurderinger avpersonalmessig karakter før saken fremmes for DELK-styret.
c. Styret gjør vedtak om oppstart av prosess for rekruttering av ny prest til aktuellmenighet.
2. Behovsprøving
Eldsterådets oppgaver før rekruttering:a. oppfordre menigheten til å be for arbeidet med å få ny prestb. be over og samtale om menighetens behov i forbindelse med tilsetting av prestc. forberede prosessen i menigheten og innkalle til menighetsmøted. etter menighetsmøtet: formidle til DELK-styret menighetsmøtets vurderinger mht
stillingsprofil, økonomi etc (jfr. pkt 2e og f)
Menighetsmøtets oppgaver før rekruttering: e. vurdere ulike ønsker og behov knyttet til prestestillingen, f.eks barne-
/ungdomsarbeid, diakoni, skole, annet menighetsbyggende arbeid, administrativeoppgaver og lignende.
f. vurdere menighetens økonomiske evne og vedta størrelse på fremtidigprestestilling, eventuelt frivillig/ulønnet engasjement.
g. drøfte fordelingen mellom gudstjenester og søndagsmøterh. samle vurderingene fra ovenstående punkter i et mandat som inngår i
Tilsettingsutvalgets videre arbeid
25
GF 2015
26
i. velge inntil tre stemmeberettigede medlemmer fra den aktuelle menighet til Tilsettingsutvalget (TU), hvorav en eldste. Det er ønskelig med en alders- og kjønnsfordeling på medlemmene.
3. Tilsettingsutvalget
Tilsettingsutvalget består av inntil 6 medlemmer: a. Tilsynsmannen (leder) b. 1 medlem fra Rådsmøtet, valgt av Rådsmøtet for 3 år, med varamedlem c. 1 medlem fra DELK-styret, valgt av Styret for 3 år, med varamedlem d. inntil 3 stemmeberettigede medlemmer fra den aktuelle menighet; jfr pkt 2i Andre bestemmelser: e. Beslutninger bør tas under konsensus f. Ved stemmelikhet er Tilsynsmannens stemme avgjørende g. TU samarbeider med Personalkomiteen i rekrutteringsprosessen
4. Intern overflytting
d. Intern utlysning. – TM avklarer med prestene i tjeneste ev. i permisjon om noen har ønske om overflytting til den ledige prestestillingen. Menighetens uttrykte behov og ønsker nedfelt i mandatet, jfr pkt 2h, formidles også til prestene. TU behandler et ev. ønske om overflytting i samarbeid med PK og i nær kontakt med ER i avgivende og mottagende menighet.
e. Samtale. – TU har samtale med kandidaten/e. PK avgjør i hvert tilfelle hvilke av TUs medlemmer som skal delta i samtalen.
f. Fortrinnsrett. – Normalt gis prester som allerede er i tjeneste eller i permisjon fortrinn til utlyste stillinger. TU fremmer slikt forslag for Personalkomiteen som ev. innstiller til DELK-styret om intern rekruttering. Avgjørende faktorer i vurderingen vil være f.eks lengde på den tjenestetid søkeren har hatt i nåværende stilling, spesielle hensyn som tilsier overflytting etc.
g. Vedtak om overflytting. – TU fremmer en begrunnet innstilling til PK. PK fremmer denne med ev. bemerkninger til DELKs styre. Styret gjør vedtak om overflytting til ny menighet, fastsetter lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende lønnsregulativ for prestene i DELK og inngår ny arbeidsavtale.
5. Rekruttering for nyansettelse a. Utlysning. – Hvis ikke intern overflytting, utlyser TU den ledige prestestillingen
internt (kunngjøring i menighetene, DELKs hjemmesider) og normalt også eksternt (den kristne dagspresse, ev. lokalavis), og fastsetter søknadsfrist. Utlysningstekst utarbeides av TU basert på mandatet. Stillingen lyses ut som fast stilling med mindre DELK-styret har bestemt noe annet. Menighetens medlemmer, eldsteråd og andre oppfordres til å komme med forslag til TU på personer (interne eller eksterne) de mener TU bør oppfordre til å søke stillingen.
b. Intervju. – TU gjennomgår innkomne søknader, innkaller til og gjennomfører intervjuer og læremessig prøving av kandidaten/e, gjør referansesjekk og opplyser søkere om videre prosedyre.
c. Innstilling og høring. – TU lager en begrunnet innstilling på en eller flere kandidater. Innstillingen sendes på høring til Rådsmøtet/Rådsmøtets (RM) medlemmer og lokalt eldsteråd med angitt svarfrist. Høringen gjøres normalt via epost.
26
GF 2015
27
d. Ansettelse. – DELKs styre gjør på basis av RMs høringsuttalelse vedtak omansettelse med prøvetid på 6 måneder, fastsetter lønns- og arbeidsvilkår i tråd medgjeldende lønnsregulativ for prestene i DELK og inngår arbeidsavtale.
e. Oppfølging. – Tilsynsmannen og menighetens eldsteråd skal sammen gi dennytilsatte veiledning og oppfølging i prøvetiden.
f. Evaluering. – Før prøvetidens utløp gjennomfører TU sammen med eldsterådet etevalueringsmøte med presten og gir en skriftlig oppsummering til vedkommende itillegg til Personalkomiteen og DELK-styret.
g. Votum. – Før prøvetidens utløp kaller ev. menigheten den nytilsatte prest ved etikke-juridisk bindende skriftlig votum.
GF 17/15 Endring i grunnreglene DELKs nye Grunnregler ble vedtatt på ekstraordinært Årsmøte i 2012. I Årsmøtet 2013 ble det gjort enkelte justeringer. Det er også i år behov for å gjøre noen få mindre endringer i Grunnreglene. Følgende forslag fremmes:
1. §2.1 DELK vil være et kirkesamfunn…. – Her er pkt 1 én eneste lang setning på seks linjer. Forslag til endring: Det settes punktum etter første parentes. Deretter: Vi vil være med på å…
2. §3.2 Betegnelsen Styret endres til DELK-styret (jfr. vedtak i DELK-styret sak 34/15 pkt 1). Denne endring gjøres på alle steder i Grunnreglene hvor det nå brukes betegnelsen Styret. I oppregninger og avsnitt hvor betegnelsen Styret brukes gjentatte ganger, kan Styret brukes i fortsettelsen når det i innledningen brukes DELK-styret.
3. §4.3 Skolesekretær endres til skolekonsulent. 4. §4.3 I tillegg til de nevnte funksjoner som gis tale- og forslagsrett, tas også inn
Administrasjonsleder. 5. §4.6 Sekretærer endres til referenter. Det er denne betegnelse som alltid har vært brukt for
å skrive referat fra GF. Tilsvarende pkt 9.
Forslag til vedtak: Generalforsamlingen godkjenner de framlagte forslag til endringer.
27
28
GF 2015
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2013 1
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS
MENIGHETS- OG SKOLEREGNSKAPER FOR 2014 FRA ØKONOMIUTVALGET
I likhet med tidligere år er denne rapporten ment å gi en kort oversikt kirkesamfunnet sin totale økonomi. Den inneholder nøkkeltall fra:
· menighetene (12 stk.)· skolene (5 stk.) og en barnehage· felles kasser
1. Sammendrag
Samlet resultat i 2014 for alle regnskapene i DELK viser et overskudd på 7,7 mill. kroner mot et overskudd på 4,3 mill. kroner i 2013. De samlede inntekter i 2014 var på 138,6 mill. kroner mens kostnadene var på 128,4 mill. kroner året før..
I 2014 mottok menighetene i kirkesamfunnet 2,98 mill. kroner i offentlige tilskudd mot 2,86 mill. kroner i 2013. Skolene mottok offentlige tilskudd i 2014 på kr. 91,1 mill. mot kr. 83,2 mill. i 2013.
I 2014 ble det samlet inn offer, kollekter og gaver for til sammen 11,0 mill. kroner mot 12,7 mill. kroner i 2013. Av dette er 4,1 mill kroner til prestenes lønn og 2,5 mill kroner (med messer) til misjonen.
Kirkesamfunnet disponerer en fri egenkapital på 71,7 mill. kroner, og alle bygninger og inventar er forsikret for 308,6 mill. kroner.
I tillegg til tallene over, har DELK forskjellige fonds og kasser, der de som er rapportert til økonomiutvalget er tatt med i en egen tabell.
46
ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014 2
2. Sammenstilling av regnskaper
Dette er en sammenstilling av kirkesamfunnets regnskaper som gir en viss oversikt over den totale økonomien. Alle tall er i 1000 kr.
Regnskapsenhet
2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013
Felles kasser:
Kirkekassen 1) 7 477 6 194 6 850 5 498 628 696 6 926 6 268 550 530
DELK skoler i Vestf. 1 662 3 223 1 888 2 903 -226 319 730 989 0 0
Men.kasse Telem 8) 1 085 1 048 241 644 844 404 3 379 2 488 6 530 2 845
Misjonen 2 523 2 297 2 265 1 952 258 345 1 840 1 482 0 0
DELK forlaget 295 194 349 246 -54 -52 1 704 1 645 800 1 000
Bondal Fjellstue 429 541 364 851 65 -311 821 756 7 700 6 798
Underveis 329 390 305 303 23 87 128 105 0 0
Sum felles kasser 13 801 13 887 12 263 12 398 1 538 1 489 15 528 13 733 15 580 11 174
Menigheter:
Nordre Vestfold 7) 4 489 1 007 946 1 035 3 543 -28 2 393 2 089 9 178 17 516
Horten 652 728 567 544 84 184 370 306 12 874 11 623
Sandefjord 6) 744 707 583 530 161 177 6 772 6 432 12 574 20 937
Granly 1 928 1 839 1 795 1 644 133 195 639 506 28 693 26 974
Holla/Lunde/Sauh 3) 0 112 0 80 0 31 0 407 0 2 601
Porsgrunn 235 219 253 114 -18 105 165 183 8 574 8 187
Skien 1 001 883 868 786 133 97 2 718 2 585 10 321 10 184
Oslo, Ryenberget 5 866 5 723 4 794 3 406 1 072 2 317 25 942 24 952 92 800 87 360
Østfold 465 385 431 299 34 86 200 166 0 0
Nore 125 128 117 127 8 1 149 142 18 17
Sotra 321 258 224 220 98 38 300 203 3 030 2 987
Dalane 438 529 359 595 79 -66 1 202 1 343 0 0
Bergen 5) 1 973 2 264 1 918 2 215 55 49 6 646 6 591 16 784 16 784
Sum menigheter 18 236 14 781 12 855 11 595 5 380 3 186 47 496 45 905 194 847 205 170
Skoler:
Ryenberget 27 280 23 210 27 687 23 247 -406 -37 2 580 2 987 0 0
Granly 32 143 28 831 32 112 29 544 31 -713 1 320 989 62 246 61 584
Bjerkely 7 296 7 246 7 117 7 233 179 13 318 309 14 709 14 553
Moe 17 651 14 922 17 344 14 635 307 287 1 381 1 074 21 172 20 937
Skauen 22 168 20 390 21 488 20 062 680 328 3 092 2 412 0 0
Dalane 4) 0 1 646 0 2 066 0 -420 0 243 0 0
Sum skolene 106 538 96 245 105 748 96 786 790 -542 8 691 8 014 98 127 97 074
Skauen barnehage 3 499 3 348 0 151 908 0
138 574 128 411 130 866 124 127 7 709 4 284 71 715 68 560 308 554 313 418
Sum totalt 138 574 128 411 130 866 124 127 7 709 4 284 71 715 68 560 308 554 313 418
1) Stat- og kommunetilskudd ovf. menighetene er ikke med i tallene for kirkekassen.2) Fri egenkapital er rene penger som disponeres når faste eiendommer og avsetninger er holdt utenfor. Tallene kan ikke alltid avledes fra
fjorårets tall og årets resultat pga disposisjoner på balansesiden, eksempelvis investeringer i eiendom, økt boklager, etc. Tallene erhentet fra rapporter utarbeidetav hver enkelt regnskapsfører.
3) Holla/Lunde/Sauherad er slått sammen med Skien4) Dalane skole ble avviklet juli 2013.5) Brannforsikringsverdi gjelder 73% av byggets totale verdi da det er den andel som menigheten i Bergen eier.6) Brannforsikringsverdi gjelder både menighet og skole.7) Salg av kirkebygg i Solberg og Venneborg utgjøt kr. 3.266.804,-8) Jon Alvssons Gate 16a kjøpt desember 2014, brannforsikringsverdi kr. 3.685.046
Resultatregnskap Oversikt over verdier
Inntekter Kostnader Resultat Fri egenkapital 2) Brannforsikring
47
ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014
3
2.1. Kommentarer til felleskassene
2.1.1. Kirkekassen
· Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kr. 627.541 mot et overskudd på kr. 696.282 året før · Kirkekassen har en egenkapital på kr. 6.322.715. · Ofringene til prestene har gått opp fra kr. 3.949.764 i 2013 til kr. 4.080.030 i 2014 (3,3 %). · Offentlige tilskudd er øket med kr. 114.580 til kr. 2.978.570.
2.1.2. DELK’s skoler i Vestfold
· Regnskapet for 2014 viser et underskudd på kr. 225.915 mot et overskudd i 2013 på kr. 319.459. · Inntektene er redusert fra kr. 3.220.489 i 2013 til kr. 1.660.881 i 2014. · Utgiftene redusert fra kr. 2.899.483 i 2013 til kr. 1.885.044 i 2014.
2.1.3. Menighetskasse Telemark
· Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kr. 843.880 mot et overskudd på kr. 403.907 i året før. · Menighetskassen sine kostnader er redusert fra kr. 630.727 i 2013 til kr. 241.258 i 2014. · Menighetskassen har en fri egenkapital på kr. 3.378.607.
2.1.4. Misjonsregnskapet
· Regnskapet for 2014 viser samlede inntekter på kr. 2.523.232 mot kr. 2.297.281 i 2013. · Fordeling på de faste samarbeidspartnerne er:
· kr. 318.000 til NMS mot 487.000 i 2013 · kr. 915.550 til NLM mot 305.000 i 2013 (økning Torunn H. Minnesjord og Stine og Georg Stensland) · kr. 229.176 til Kristent innvandrerarbeid mot 238.573 i 2013 · HimalPartner mottok 354.500 i 2013
· Regnskapet viser et overskudd på kr. 258.420 mot overskudd på kr. 194.593 året før. · Misjonskassen har en udisponert kapital på kr. 1.840.171.
2.1.5. DELK forlaget
· Regnskapet for 2014 viser et underskudd på kr.53.939, mot et underskudd på kr 52.376 i året før. · DELK forlaget har en lagerbeholdning på kr. 587.000, ned med kr. 118.928 sammenlignet med 2012. · Fri egenkapital er kr. 1.645.125. · Salget av bøker har i 2013 vært på kr. 159.665 mot kr. 281.411 året før.
2.1.6. Bondal Fjellstue
· Regnskapet viser at inntektene er redusert fra kr. 540.447 i 2013 til kr. 428.961 i 2014. Underskuddet fra 2013 på kr. 305.605 ble snudd til et overskudd i 2014 på kr. 64.957. Endringen skyldes reduserte vedlikeholdskostnader.
· Bondal Fjellstue har en egenkapital på kr. 821.429. · Driftskostnadene redusert fra kr. 846.052 i 2013 til kr. 359.254 i 2014.
2.1.7. Underveis
· Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kr. 23.096, i 2013 var det et overskudd på kr. 87.333. · Gaveinntektene i 2014 var på kr. 302.300, mens de i 2013 var på kr. 360.150 og i 201 var de på kr. 284.838.
Utgiftene var på kr. 305.410, mens det året før var på kr. 302.743. · Underveis har en udisponert egenkapital på kr. 127.680.
48
ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014 4
2.2. Dokumentasjon av regnskapene
Økonomiutvalget ber om reviderte regnskaper med noter og revisjonsberetning, samt et skjema med nøkketall fra regnskapene. Tabellen under viser hva vi mottok fra menighetene for 2013.
Menighet Fullstendig Regnskap
Noter til Regnskap
Skjema m/nøkkeltall
Regnskapet er revidert
Revisjons- beretning
Nordre Vestfold X X X X X Horten - - X X X Sandefjord X X X X X Tønsberg X X X X X Porsgrunn X X X X X Skien X X X X X Oslo Ryenberget X X X X X Østfold X X X X X Nore X X X X X Sotra X X X X X Dalane X X X X X Bergen X X X X X
3. Innsamlede midler
I menighetene ble det gitt offer, kollekter og innsamlinger i 2014 for 9,5 mill. kroner.
4. Tilskudd fra stat og kommuner
Tilskudd 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Kirkene: Stat 1.432 1.510 1.296 1.324 1.219 1.220 1.097 1.084 939 Kommuner 1.547 1.354 1.419 1.337 1.335 1.304 1.372 1.408 1.272 Sum kirkene 2.978 2.864 2.715 2.661 2.554 2.524 2.469 2.492 2.211
Skolene:
Tilskudd iflg. privatskolelov 74.291 68.421 64.694 61.381 56.755 51.308 50.803 46.291 Andre tilskudd 16.826 14.753 13.431 15.748 14.453 14.734 11.229 10.401 Sum skolene 91.117 83.174 78.125 77.129 71.208 66.042 62.032 56.692
Sum totalt: 94.095 86.038 80.840 79.790 73.762 68.566 64.524 58.903
Menighet 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013
Nordre Vestfold ** 508 484 44 43 25 20 78 332 52 59 30 53 737 991
Horten 153 147 96 24 23 27 50 54 17 13 21 31 362 296
Sandefjord 204 185 64 36 177 337 88 62 23 0 8 35 565 657
Granly 653 599 389 295 97 129 139 216 94 70 156 130 1 527 1 438
Holla/Lunde/S 0 38 0 18 0 0 0 0 0 0 0 8 0 63
Porsgrunn 302 285 80 63 2 0 66 66 43 32 98 126 591 572
Skien * 543 515 126 123 0 0 1 269 2 806 0 0 113 55 2 051 3 500
Oslo Ryenberget 503 566 225 322 0 0 232 298 47 43 237 126 1 244 1 355
Østfold 193 176 20 11 0 0 184 144 0 0 32 0 429 331
Nore 64 51 6 7 0 0 0 0 0 0 5 5 76 63
Sotra 142 168 29 22 0 0 8 7 84 0 17 12 280 209
Dalane 247 281 28 25 0 12 36 54 11 8 0 5 321 385
Bergen 422 412 123 123 0 4 762 1 037 0 0 21 30 1 329 1 607
SUM 3 933 3 907 1 230 1 111 325 530 2 912 5 075 373 227 738 616 9 511 11 465
* Skien - lokalt menighetsarbeid; innsamlinger til nybygg kr, 2.741,132 i 2013 og 1,234,453 i 2014
** Nordre Vestfold innsamlet nybygg kr. 275.399,- i 2014
SUM
Prestenes
Underhold Misjonen Skolene
Lokalt
men-arbeid
Eksterne
FormålAnnet i DELK
49
ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014 5
Utvikling i offentlig tilskudd til menighetene for siste 12 år er som følger:
Utvikling i offentlig tilskudd per skole for siste 6 år er som følger:
5. Elevtall på kirkesamfunnets skoler
Skole 14/15 13/14 12/13 11/12 10/11 09/10 08/09 07/08 06/07 05/06
Bjerkely 55 53 55 41 35 38 32 42 43 42 Granly 222 220 211 227 237 245 226 222 234 237 Moe 123 114 103 95 88 80 75 69 61 58 Skauen 170 159 173 170 173 179 181 170 165 157 Ryenberget 201 191 182 178 176 183 185 183 178 183 Dalane ** 0 0 13 25 44 35 46 48 50 53 Sandnes * 0 0 0 0 0 103 107 102 102 91
SUM 771 737 737 736 753 863 852 836 833 821 *Sandnes skole ble overtatt av NLM fra skolestart 2010 (august)** Dalane skole ble nedlagt juli 2013
6. Offentlig støtte og kostnader pr. elev på kirkesamfunnets skoler
Skole Snitt Snitt Bjerkely Granly Moe Skauen Ryenberget År 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013
Off tilskudd per elev 118 111 127 130 121 111 128 121 114 112 110 99 Kostnad per elev 137 127 129 136 145 134 141 128 126 126 138 117 Ved beregning av kostnader er avskrivninger trukket ut for å få sammenlignbare tall. Alle tall i 1000 kr.
800
900
1 000
1 100
1 200
1 300
1 400
1 500
1 600
03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14
Stat
Kommuner
2014 2013 2012 2011 2010 2009
Ryenberget 22 022 18 935 17 179 16 809 15 218 14 682
Granly 26 881 24 413 22 724 23 127 22 776 20 801
Bjerkely 6 960 6 875 6 043 5 016 4 717 4 399
Moe 15 790 13 770 11 781 10 795 9 462 8 061
Skauen 19 464 17 764 17 313 16 782 14 271 12 953
Dalane 0 1 478 3 085 4 599 4 764 5 147
91 117 83 234 78 125 77 129 71 208 66 042
50
1
GR
UN
NR
EGLE
R
Ver
sjon
III,
201
3
Det
eva
ngel
isk-
luth
ersk
e ki
rkes
amfu
nn
2
INN
HO
LDSF
OR
TEG
NEL
SE
Innl
edni
ng
side
3
De
enke
lte p
arag
rafe
r: 1
B
ekje
nnel
se
5
2
Form
ål
5
3
St
atus
5
4
Gen
eral
fors
amlin
gen
6
5
V
algk
omite
8
6
St
yret
9
7
Råd
smøt
et
11
8
Men
ighe
t 12
9
N
yeta
bler
ing,
opp
tak,
del
ing,
sam
men
slåi
ng
og
n edl
egge
lse.
For
delin
g av
eie
ndel
er.
16
10
Tils
ynsm
ann
17
11
Pres
ter
17
12
El
dste
18
DEL
Ks b
ekje
nnel
se o
g gr
unns
yn
19
DEL
Ks G
runn
regl
er e
r før
ste
gang
ved
tatt
av k
irkes
amfu
nnet
s hov
ed-s
tyre
13
.feb
ruar
199
8. G
runn
regl
ene
erst
atte
t Kirk
ekon
stitu
sjon
en fr
a 18
72.
Det
ble
ette
r hve
rt gj
ort f
lere
små
endr
inge
r.
Ver
sjon
II b
le v
edta
tt på
eks
traor
dinæ
rt Å
rsm
øte
i 201
2.
Ver
sjon
III e
r en
ny, h
elhe
tlig
gjen
nom
arbe
idin
g av
Gru
nnre
gele
ne.
Den
ne b
le v
edta
tt på
Års
møt
et i
okto
ber 2
013.
51
3
INN
LED
NIN
G
D
et e
vang
elis
k-lu
ther
ske
kirk
esam
funn
er
den
elds
te l
uthe
rske
frik
irken
i
land
et v
årt.
Kirk
esam
funn
et b
le d
anne
t i
Ves
tfold
i 1
872
av e
n de
l gr
uppe
r in
nenf
or d
en s
tore
fol
keve
kkel
sen
som
fu
lgte
m
ed H
ans
Nie
lsen
Hau
ges
virk
som
het o
mkr
ing
århu
ndre
skift
et (1
796
- 180
4).
H
augi
aner
ne h
adde
allt
id h
oldt
fas
t ved
Den
nor
ske
kirk
e, s
amtid
ig s
om d
e så
den
frie
lek
man
nsfo
rkyn
nels
en s
om e
t liv
svik
tig g
runn
lag
for
sine
kris
tne
venn
esam
funn
. I d
en n
ye k
irkel
ige
vekk
else
n so
m g
ikk
over
land
et fr
a 18
50-å
ra
av,
ble
imid
lerti
d de
n fr
ie l
ekm
anns
fork
ynne
lsen
avv
ist,
side
n m
an h
evde
t at
ba
re p
rest
eska
pet
hadd
e re
tt til
å f
orky
nne
Gud
s or
d of
fent
lig.
Hau
gian
erne
pr
otes
terte
m
ot
en
slik
in
nskr
enkn
ing
av
sin
virk
som
het.
Man
ge
av
haug
even
nene
kje
mpe
t ogs
å fo
r å
oppr
etth
olde
den
pie
tistis
ke b
otsf
orky
nnel
sen
som
had
de s
att
et s
terk
t pr
eg p
å he
le d
eres
liv
. D
erm
ed k
unne
de
helle
r ik
ke
fors
one
seg
med
at
fork
ynne
lsen
i d
en n
ye v
ekke
lsen
la
min
dre
vekt
på
synd
serk
jenn
else
n og
stør
re v
ekt p
å fr
else
svis
shet
en e
nn i
dere
s ege
n tra
disj
on.
D
et s
om u
tløst
e br
udde
t m
ed s
tats
kirk
en,
var
likev
el s
tride
n om
de
nye
skol
eref
orm
ene
som
kom
i 18
60-å
ra. H
augi
aner
ne så
det
som
vik
tig å
bev
are
den
nære
tilk
nytn
inge
n m
ello
m k
irke,
hje
m o
g sk
ole.
Der
for r
eage
rte m
ange
av
dem
st
erkt
mot
den
sek
ular
iser
inge
n av
bar
nesk
olen
som
nå
var i
nnle
det.
Rea
ksjo
nen
rette
t seg
sæ
rlig
mot
at o
pplæ
ringe
n i k
riste
ndom
skun
nska
p m
åtte
avg
i pla
ss ti
l fo
rdel
for l
ære
stof
f med
et s
terk
t nas
jona
lt pr
eg, i
en
tid d
a sk
oleå
ret v
arte
i ba
re
ca. 1
2 uk
er.
A
llere
de i
186
6 m
eldt
e en
del
hau
gian
ske
fore
ldre
i n
oen
Ves
tfold
-byg
der
barn
a si
ne u
t av
den
offe
ntlig
e sk
olen
og
begy
nte
å dr
ive
sine
egn
e sk
oler
. Dis
se
skol
ene
fikk
snar
t føl
ge a
v fle
re, s
ærli
g i V
estfo
ld o
g Te
lem
ark,
men
ette
r hve
rt og
så i
enk
elte
and
re f
ylke
r. D
erm
ed k
om f
orel
dren
e in
n i
en l
ang
og h
ard
konf
likt m
ed d
e of
fent
lige
skol
emyn
digh
eter
, som
vill
e tv
inge
dem
til å
bøy
e se
g fo
r de
nye
sko
lere
form
ene.
Men
det
bet
ydde
ogs
å en
ny
konf
likt
med
kirk
en,
side
n pr
este
ne f
orts
att
hadd
e til
syn
med
bar
nesk
olen
e og
sat
t so
m f
orm
enn
i sk
oles
tyre
ne.
H
auge
venn
ene
hadd
e im
idle
rtid
ikke
noe
øns
ke o
m å
bry
te m
ed d
en k
irke
de
allti
d ha
dde
tilhø
rt. D
e fo
rsøk
te d
erfo
r å d
anne
et s
amfu
nn m
ed e
gne
pres
ter o
g læ
rere
inne
nfor
Den
nor
ske
kirk
e. D
a m
yndi
ghet
ene
ikke
kun
ne g
odkj
enne
det
te,
så d
e se
g til
slu
tt tv
unge
t til
å d
anne
et
fritt
ståe
nde
kirk
esam
funn
. D
et n
ye
kirk
esam
funn
et v
ar u
ten
tvil
men
t so
m e
t ve
rn o
m b
åde
den
skol
e og
det
ve
nnes
amfu
nn s
om d
e så
som
en
umis
telig
ånd
elig
arv
. De
fulg
te h
er rå
det s
om
den
haug
ians
ke l
ekm
anns
høvd
inge
n El
ling
Eiel
sen
flere
år
tidlig
ere
hadd
e gi
tt de
m,
nem
lig
å be
nytte
se
g av
de
n fr
ihet
so
m
de
hadd
e få
tt gj
enno
m
4
diss
ente
rlove
n av
18
45.
Ellin
g Ei
else
n ha
dde
selv
gr
unnl
agt
den
evan
gelis
k-lu
ther
ske
kirk
en b
lant
de
nors
ke i
mm
igra
nten
e i
Nor
d-A
mer
ika,
og
haug
even
nene
i V
estfo
ld o
verto
k og
så d
en k
irkek
onst
itusj
on s
om h
an h
adde
la
get f
or d
enne
kirk
en.
K
irkek
onst
itusj
onen
av
1872
inne
hold
t svæ
rt lit
e av
ret
ning
slin
jer
for
styr
e,
økon
omi,
eien
dom
sfor
hold
osv
. Men
den
vitn
er o
m e
t våk
ent o
g tro
ende
lekf
olks
ba
nken
de h
jerte
for å
bev
are
sann
kris
tend
om i
lære
og
liv o
g fø
re d
en v
ider
e til
ko
mm
ende
sle
kter
. I
knap
pe v
endi
nger
blir
det
gjo
rt re
de f
or g
runn
er t
il at
ki
rkes
amfu
nnet
bl
ir da
nnet
, be
kjen
nels
e,
fork
ynne
lse,
fo
rval
tnin
g av
sa
kram
ente
ne, p
rest
e- o
g el
dste
tjene
sten
, und
ervi
snin
g og
opp
drag
else
, kal
l av
sk
olel
ære
re m
v.
K
onst
itusj
onen
går
ogs
å in
n på
kris
tenl
ivet
hos
den
enk
elte
i f
orm
av
form
anin
ger o
g ad
vars
ler,
foru
ten
den
prak
tiske
opp
følg
inge
n av
det
te, b
l.a. s
lik:
"De
elds
te s
kal h
a til
syn
med
alt
i kirk
en, f
.eks
. med
lem
men
es d
aglig
e fo
rhol
d og
om
sten
digh
eter
..."
Erf
arin
g ha
r vi
st a
t et
så
omfa
ttend
e til
syns
ansv
ar o
gså
lett
kunn
e fø
re ti
l misb
ruk,
og
det e
r der
for i
kke
fulg
t opp
i ”G
runn
regl
er fo
r Det
ev
ange
lisk-
luth
ersk
e ki
rkes
amfu
nn”.
Men
for
tsatt
har
elds
te o
g pr
este
r de
t til
syns
ansv
ar so
m G
uds o
rd ti
llegg
er k
alle
t.
Gru
nnre
glen
e ha
r av
løst
den
opp
rinne
lige
kirk
ekon
stitu
sjon
en.
Det
er
vårt
ønsk
e at
den
om
sorg
og
årvå
kenh
et s
om d
en g
amle
kon
stitu
sjon
en g
ir ut
trykk
fo
r, m
å få
le
ve
vide
re
og
bli
prak
tiser
t på
en
ån
delig
su
nn
måt
e.
Kirk
ekon
stitu
sjon
en a
v 18
72 u
ttryk
ker
det s
lik: "
I de
tte s
om i
alt a
nnet
er
Den
he
llige
skr
ift d
en e
nest
e ki
lde
hvor
fra
den
sunn
e læ
rdom
utfl
yter
, isæ
r nå
r D
en
helli
ge å
nd k
an f
å ro
m ti
l å v
irke
både
i læ
rere
s og
tilh
ører
es h
jerte
r, så
de
blir
Gud
s or
d og
hve
rand
re u
nder
dani
ge i
guds
fryk
t, og
hen
gitt
til å
els
ke h
vera
ndre
in
nbyr
des a
v et
rent
hje
rte."
52
5
GR
UN
NR
EG
LE
R
for
De t
eva
ngel
isk-
luth
ersk
e ki
rkes
amfu
nn
§1
BE
KJE
NN
EL
SE1.
Det
eva
ngel
isk-
luth
ersk
e ki
rkes
amfu
nn (D
ELK
) bek
jenn
er Je
sus
Kris
tus s
om F
rels
er o
g H
erre
, og
bygg
er p
å B
ibel
en so
m G
uds
insp
irerte
, ufe
ilbar
e og
trov
erdi
ge o
rd o
g de
n ov
eror
dned
e no
rm o
gki
lde
for t
ro, l
ære
og
liv.
2.D
ELK
hol
der f
ølge
nde
bekj
enne
lses
skrif
ter f
or å
væ
re u
ttryk
k fo
rde
n re
tte fo
rstå
else
av
hove
dpun
kten
e i B
ibel
en:
- D
e tre
old
kirk
elig
e tro
sbek
jenn
else
r: de
n ap
osto
liske
,de
n ni
kens
ke o
g de
n at
hana
sian
ske;
-
Den
aug
sbur
gske
kon
fesj
on;
- Lu
ther
s lill
e ka
teki
sme.
3.
DEL
Ks b
ekje
nnel
se fo
rplik
ter a
lle m
enig
hete
r, til
litsv
algt
e, a
nsat
teog
med
arbe
ider
e fo
røvr
ig i
DEL
K.
§2
FOR
MÅ
L1.
DEL
K v
il væ
re e
t kirk
esam
funn
byg
get p
å de
n gr
unnv
oll s
om e
rla
gt -
Her
ren
Jesu
s Kris
tus s
elv
- og
som
er f
orky
nt a
v ap
ostle
r,pr
ofet
er o
g ev
ange
liste
r (1
Kor
3,1
0 f;
Ef 2
,20
og 4
,11)
, og
skal
være
med
på
å ut
bre
evan
gelie
t båd
e i n
ærm
iljøe
t og
helt
til jo
rden
sen
de fo
r at m
enne
sker
kan
kom
me
til tr
o og
bli
frel
st, o
g bl
i bev
art
hos K
ristu
s (M
ark
16,1
5; A
pg1,
8 og
13,
47).
2.D
ette
gjø
res g
jenn
om fo
rkyn
nels
e og
sakr
amen
tsfo
rval
tnin
g,gj
enno
m d
iako
ni o
g an
net m
enig
hets
arbe
id, d
rift a
v kr
istn
e sk
oler
,og
mis
jons
arbe
id.
§3
STA
TU
S1.
DEL
K e
r et r
egis
trert
tross
amfu
nn e
tter «
Lov
om tr
udom
ssam
funn
og y
mis
t ann
a». K
irkes
amfu
nnet
bes
tår a
v se
lvst
endi
ge m
enig
hete
r.2.
Men
ighe
tene
har
en
felle
s ove
rbyg
ning
som
fram
går a
v G
runn
regl
erfo
r DEL
K: G
ener
alfo
rsam
linge
n (§
4),
Styr
et (§
6) o
g R
ådsm
øtet
(§7)
. Tils
ynsm
anne
n (§
10)
er t
illag
t tils
ynsa
nsva
r for
hel
e D
ELK
. Itil
legg
har
DEL
K e
n se
ntra
l adm
inis
trasj
on.
3.D
ELK
eie
r og
disp
oner
er e
iend
eler
og
retti
ghet
er so
m ik
ke ti
lhør
erm
enig
hete
ne, o
g he
fter s
elv
for s
ine
forp
likte
lser
.6
§4
GE
NE
RA
LFO
RSA
ML
ING
EN
1.G
ener
elt
Gen
eral
fors
amlin
gen
er D
ELK
s øve
rste
org
an. O
rdin
ær
gene
ralfo
rsam
ling
hold
es h
vert
anne
t år.
Ekst
raor
dinæ
rge
nera
lfors
amlin
g ka
n sa
mm
enka
lles n
år e
t fle
rtall
av S
tyre
ts e
ller
Råd
smøt
ets m
edle
mm
er e
ller T
ilsyn
sman
nen
ber o
m d
et.
2.St
emm
eret
tR
ådsm
øtet
s med
lem
mer
, Sty
rets
med
lem
mer
og
dele
gate
r val
gt a
vm
enig
hete
ne m
øter
på
Gen
eral
fors
amlin
gen
med
tale
-, fo
rsla
gs- o
gst
emm
eret
t.
Ant
all d
eleg
ater
fast
sette
s ut f
ra a
ntal
l ste
mm
eber
ettig
ede
med
lem
mer
i de
n en
kelte
men
ighe
t, jf.
val
greg
lene
. Del
egat
ene
velg
es m
ed fu
nksj
onst
id fr
am ti
l nes
te o
rdin
ære
års
møt
e.
3.Ta
le- o
g fo
rsla
gsre
ttSt
yret
s sek
retæ
r, sk
oles
ekre
tære
n, m
isjo
nsse
kret
ære
n, sk
olen
esre
ktor
er, s
kole
styr
eled
erne
og
lede
ren
av sk
oler
ådet
møt
er p
åG
ener
alfo
rsam
linge
n m
ed ta
le- o
g fo
rsla
gsre
tt, m
en u
ten
stem
mer
ett,
med
min
dre
andr
e fu
nksj
oner
gjø
r at d
e ha
r ste
mm
eret
t.
Even
tuel
l tal
eret
t for
and
re e
nn re
pres
enta
nter
nev
nt i
§ 4
pkt.
2 og
3
best
emm
es a
v G
ener
alfo
rsam
linge
n.
4.M
øter
ett
Gen
eral
fors
amlin
gen
er å
pen
for a
lle m
edle
mm
er i
DEL
K. E
tter
Styr
ets b
este
mm
else
kan
Gen
eral
fors
amlin
gen
også
væ
re å
pen
for
andr
e en
n m
edle
mm
er i
DEL
K, m
ed m
indr
e G
ener
alfo
rsam
linge
nbe
stem
mer
at h
ele
elle
r del
er a
v m
øtet
skal
væ
re lu
kket
.
5.Sa
ksfo
rber
edel
seFo
rsla
g til
sake
r som
øns
kes b
ehan
dlet
i G
ener
alfo
rsam
linge
n ka
nse
ndes
til S
tyre
t fra
men
ighe
ter,
grup
per a
v m
edle
mm
er o
gen
keltm
edle
mm
er i
DEL
K. S
like
fors
lag
må
være
Sty
ret i
hen
dese
nest
3 m
åned
er fø
r Gen
eral
fors
amlin
gen.
Sty
ret f
asts
ette
rG
ener
alfo
rsam
linge
ns a
gend
a og
forb
ered
er sa
kene
.
Inte
rpel
lasj
oner
må
mel
des T
ilsyn
sman
nen
sene
st 4
uke
r før
G
ener
alfo
rsam
linge
n.
Saks
agen
da o
g fo
rsla
g til
ved
tak
må
være
send
t del
egat
ene
sene
st 1
m
åned
før G
ener
alfo
rsam
linge
n.
53
7
6.K
onst
ituer
ing
Gen
eral
fors
amlin
gen
kons
titue
rer s
eg u
nder
lede
lse
av S
tyre
ts le
der.
Gen
eral
fors
amlin
gen
velg
er e
n di
rigen
t, en
vis
ediri
gent
og
tose
kret
ære
r. M
inst
én
av d
irige
nten
e og
min
st é
n av
sekr
etæ
rene
velg
es b
lant
DEL
Ks m
edle
mm
er so
m ik
ke e
r med
lem
mer
av
Styr
et.
7.M
anda
tG
ener
alfo
rsam
linge
na)
fast
sette
r eve
ntue
lle e
ndrin
ger i
Gru
nnre
gler
for D
ELK
;b)
tar t
il or
ient
erin
g de
sist
e to
års
års
bere
tnin
ger o
g re
gnsk
aper
fra
Styr
et;
c)go
dkje
nner
toår
smel
ding
en fr
a St
yret
;d)
fast
sette
r reg
ler f
or v
alg
av S
tyre
t, til
syns
man
n, p
rest
er, e
ldst
e,de
lega
ter t
il G
ener
alfo
rsam
linge
n, v
algk
omité
og
even
tuel
lean
dre
kom
iteer
og
utva
lg so
m G
ener
alfo
rsam
linge
n fin
ner
beho
v fo
r;e)
fast
sette
r og
defin
erer
opp
gave
r for
alle
som
er n
evnt
i §
4 pk
t.7
d;f)
velg
er m
edle
mm
er ti
l val
gkom
iteen
;g)
beha
ndle
r sak
er so
m S
tyre
t leg
ger f
ram
for
Gen
eral
fors
amlin
gen;
h)ve
lger
Sty
rets
lede
r, ne
stle
der o
g an
dre
med
lem
mer
til S
tyre
ten
n Ti
lsyn
sman
nen
blan
t de
nom
iner
te k
andi
date
r. Pe
rson
erso
m h
ar fo
rsla
gsre
tt i G
ener
alfo
rsam
linge
n ka
n fr
emm
ebe
nkef
orsl
ag p
å ka
ndid
ater
, her
unde
r ogs
å til
opp
gave
n so
mst
yrel
eder
og
nest
lede
r. A
lle k
andi
date
r må
være
spur
t på
forh
ånd
og h
a sa
mty
kket
i å
være
kan
dida
t. F
ørst
vel
ges
Styr
ets l
eder
og
nest
lede
r ved
sepa
rate
val
g. D
eret
ter v
elge
s de
øvrig
e m
edle
mm
ene.
Til
sist
vel
ges v
aram
edle
mm
ene.
8.Be
slut
ning
skra
vG
ener
alfo
rsam
linge
n er
ved
taks
dykt
ig n
år m
inst
50
% a
v de
stem
meb
eret
tiged
e er
til s
tede
. Gen
eral
fors
amlin
gen
fatte
r sin
eve
dtak
ved
alm
inne
lig st
emm
efle
rtall.
Ved
stem
mel
ikhe
t avg
jør
Tils
ynsm
anne
ns st
emm
e. E
ndrin
ger i
Gru
nnre
gler
for D
ELK
kre
ver
2/3
stem
mef
lerta
ll.
9.Pr
otok
oll
Gen
eral
fors
amlin
gen
føre
r pro
toko
ll ov
er si
ne fo
rhan
dlin
ger o
gve
dtak
. Int
erpe
llasj
oner
og
svar
ved
legg
es. P
roto
kolle
n un
ders
kriv
esav
Gen
eral
fors
amlin
gens
val
gte
dirig
ent,
vise
dirig
ent o
g se
kret
ære
r.
8
§5
VA
LG
KO
MIT
E
1.Va
lgV
algk
omite
en v
elge
s av
Gen
eral
fors
amlin
gen.
Hen
hold
svis
3 o
g 4
av m
edle
mm
ene
velg
es v
ed h
ver o
rdin
ære
gen
eral
fors
amlin
g.M
edle
mm
ene
velg
es b
lant
DEL
Ks r
egel
mes
sig
nattv
erds
øken
dem
edle
mm
er so
m h
ar fy
lt 18
år.
2.Va
lgp e
riod
eV
algp
erio
den
for m
edle
mm
er i
kom
iteen
er 4
år m
ed m
ulig
het f
orgj
enva
lg é
n ga
ng.
3.Sa
mm
ense
tnin
gV
algk
omite
en h
ar 7
med
lem
mer
. Val
gkom
iteen
sam
men
sette
s sl
ikat
DEL
Ks g
eogr
afis
ke u
tbre
dels
e og
virk
som
hete
r, al
der o
g kj
ønn
erbe
st m
ulig
repr
esen
tert.
Til
valg
kom
iteen
skal
det
vel
ges m
inst
én
pres
t og
min
st é
n el
dste
. Tils
ynsm
anne
n er
obs
erva
tør i
valg
kom
iteen
. Val
gkom
iteen
vel
ger s
elv
sin
lede
r, ne
stle
der o
gse
kret
ær.
4.M
anda
ta)
Val
gkom
iteen
nom
iner
er o
verf
or G
ener
alfo
rsam
linge
nka
ndid
ater
til S
tyre
t. K
andi
date
ne m
å væ
re sp
urt p
å fo
rhån
d og
ha sa
mty
kket
i å
være
kan
dida
t.b)
Val
gkom
iteen
nom
iner
er o
verf
or G
ener
alfo
rsam
linge
nka
ndid
ater
til V
algk
omite
en e
tter f
orsl
ag fr
a m
enig
hete
ne.
Kan
dida
tene
må
være
spur
t på
forh
ånd
og h
a sa
mty
kket
i å
være
kan
dida
t.c)
Fors
lag
på k
andi
date
r til
Styr
et o
g V
algk
omite
en k
an fr
emm
esso
m b
enke
fors
lag
i Gen
eral
fors
amlin
gen.
Kan
dida
tene
må
være
spur
t på
forh
ånd
og h
ar sa
mty
kket
i å
være
kan
dida
t.d)
Øvr
ige
oppg
aver
fast
sette
s av
Gen
eral
fors
amlin
gen.
5.Be
slut
ning
skra
vV
algk
omite
en e
r ved
taks
dykt
ig n
år m
inst
50
% a
v de
stem
meb
eret
tiged
e er
til s
tede
. Val
gkom
iteen
fatte
r sin
e ve
dtak
ved
alm
inne
lig st
emm
efle
rtall.
Ved
stem
mel
ikhe
t er m
øtel
eder
s ste
mm
eav
gjør
ende
.
54
9
§6
STY
RE
T
1.Va
lgV
algk
omite
en n
omin
erer
kan
dida
ter t
il St
yret
. Sty
ret v
elge
s av
Gen
eral
fors
amlin
gen.
Hal
vpar
ten
av m
edle
mm
ene
velg
es v
ed h
ver
ordi
nære
gen
eral
fors
amlin
g. V
alge
t gje
nnom
føre
s sl
ik d
et e
rbe
skre
vet i
§ 4
pkt
. 7 h
. Tre
var
amed
lem
mer
vel
ges p
å hv
eror
dinæ
re g
ener
alfo
rsam
ling.
Med
lem
mer
og
vara
med
lem
mer
av
Styr
et v
elge
s bla
nt D
ELK
s reg
elm
essi
g na
ttver
dsøk
ende
med
lem
mer
som
har
fylt
18 å
r.
2.Va
lgpe
riod
eV
algp
erio
den
for S
tyre
ts m
edle
mm
er e
r 4 å
r med
mul
ighe
t for
gjen
valg
én
gang
. Var
amed
lem
mer
vel
ges f
or 2
år o
g ka
ngj
enve
lges
.
3.Sa
mm
ense
tnin
gSt
yret
har
7 m
edle
mm
er: T
ilsyn
sman
nen
og 6
val
gte
med
lem
mer
.Ti
lsyn
sman
nen
er fa
st m
edle
m i
Styr
et. S
tyre
ts le
der o
g ne
stle
der e
rfa
ste
med
lem
mer
i R
ådsm
øtet
og
må
være
men
n.
4.M
øtel
eder
Der
som
Sty
rets
lede
r og
nest
lede
r er f
ravæ
rend
e, m
å St
yret
vel
gem
øtel
eder
ved
møt
esta
rt.
5.Se
kret
ær
Styr
et a
nset
ter e
n se
kret
ær.
Sekr
etæ
ren
har t
ale-
og
fors
lags
rett,
men
ikke
stem
mer
ett.
6.M
anda
tG
ener
elt
I. S
tyre
t har
ans
var f
or o
rgan
iser
ing
og fo
rval
tnin
g av
DEL
Ks
virk
som
het a
v øk
onom
isk,
adm
inis
trativ
og
anne
n ar
t, og
so
m ik
ke e
r till
agt R
ådsm
øtet
, den
enk
elte
men
ighe
t elle
r sk
ole.
a)G
ener
alfo
rsam
linge
nI.
Styr
et fr
amle
gger
års
bere
tnin
g og
regn
skap
er fo
r DEL
K ti
lor
ient
erin
g i G
ener
alfo
rsam
linge
n.
II.
Styr
et fr
amle
gger
toår
smel
ding
en fo
r god
kjen
ning
iG
ener
alfo
rsam
linge
n. T
oårs
mel
ding
en sk
al in
neho
lde
envu
rder
ing
av D
ELK
s ånd
elig
e, ø
kono
mis
ke o
g ad
min
istra
tive
still
ing
og d
rift,
og b
ør p
eke
på u
tvik
lings
tend
ense
r, fa
rer o
gpr
oble
mer
så v
el so
m v
isjo
ner,
håp,
utfo
rdrin
ger,
oppg
aver
10
og p
lane
r. St
yret
har
ans
var f
or å
innh
ente
vur
derin
gene
av
ånde
lig a
rt fr
a R
ådsm
øtet
. Sty
ret s
kal s
elv
gi v
urde
ringe
r av
økon
omis
k og
adm
inis
trativ
art.
II
I.St
yret
forb
ered
er ø
vrig
e sa
ker f
or G
ener
alfo
rsam
linge
n.IV
.St
yret
iver
kset
ter v
edta
k so
m G
ener
alfo
rsam
linge
n gj
ør.
b)R
ådsm
øtet
I. St
yret
kan
ove
rsen
de sa
ker t
il el
ler b
e om
utta
lels
er fr
aR
ådsm
øtet
.
c)M
enig
hete
rI.
Styr
et h
ar a
nsva
ret f
or fø
ring
av m
enig
hets
over
sikt
og
med
lem
sreg
iste
r. II
.St
yret
god
kjen
ner å
rsbe
retn
ing
og re
gnsk
aper
for D
ELK
. Isa
ker a
v sæ
rlig
vikt
ighe
t ska
l men
ighe
tene
gis
anl
edni
ngtil
å u
ttale
seg.
III.
Styr
et b
eslu
tter -
ette
r for
slag
fra
Råd
smøt
et -
oppt
ak a
vny
e m
enig
hete
r, go
dkje
nner
ved
tak
i men
ighe
tsm
øter
om
delin
g, sa
mm
ensl
åing
elle
r ned
legg
else
r av
men
ighe
ter.
IV.
Styr
et a
vgjø
r med
bin
dend
e vi
rkni
ng fo
rdel
ing
avei
ende
ler,
retti
ghet
er o
g fo
rplik
tels
er v
ed d
elin
g av
en
men
ighe
t der
som
det
ikke
opp
nås e
nigh
et i
de in
volv
erte
men
ighe
ter.
d)Sk
oler
I. St
yret
kan
gi a
nbef
alin
ger t
il sk
oles
tyre
ne i
DEL
K i
forb
inde
lse
med
ved
tak
om læ
repl
aner
og
fast
setti
ng a
v re
gler
for t
ilset
ting
av p
erso
nale
og
oppt
ak a
v el
ever
. e)
Tjen
este
rI.
Styr
et a
nset
ter p
rest
er, m
isjo
nære
r og
andr
e so
m sk
al v
ære
dire
kte
unde
rlagt
Sty
ret,
og fa
stse
tter l
ønns
- og
arbe
idsv
ilkår
for d
isse
. Mis
jonæ
rer s
kal p
å fo
rhån
d væ
re
kalle
t av
Råd
smøt
et.
II.
Styr
et k
an in
nvilg
e pe
rmis
jon
for i
nntil
2 å
r. Fo
rtil
svar
ende
per
iode
og
still
ing
kan
Styr
et a
nset
te e
n pe
rson
i vik
aria
t.II
I.St
yret
kan
i ek
stra
ordi
nære
tilfe
ller k
onst
ituer
e pe
rson
er ti
ltje
nest
e so
m ti
lsyn
sman
n el
ler p
rest
for i
nntil
6 m
åned
eret
ter f
orsl
ag fr
a he
nhol
dsvi
s Råd
smøt
et e
ller m
enig
hete
nsel
dste
råd.
55
11
7.Be
slut
ning
skra
vSt
yret
er v
edta
ksdy
ktig
når
min
st 5
0 %
av
de st
emm
eber
ettig
ede
ertil
sted
e. S
tyre
t fat
ter s
ine
vedt
ak v
ed a
lmin
nelig
stem
mef
lerta
ll.V
ed st
emm
elik
het e
r møt
eled
ers s
tem
me
avgj
øren
de.
8.Pr
o tok
oll
Styr
et fø
rer p
roto
koll
over
sine
forh
andl
inge
r og
vedt
ak. P
roto
kolle
nun
derte
gnes
av
alle
styr
emed
lem
men
e.
9.Si
gnat
urre
tten
Tils
ynsm
anne
n og
Sty
rets
lede
r i fe
llesk
ap re
pres
ente
rer D
ELK
uta
dog
und
erte
gner
på
vegn
e av
DEL
K. D
erso
m T
ilsyn
sman
nen
også
er
Styr
ets l
eder
, har
Tils
ynsm
anne
n og
Sty
rets
nes
tlede
r i fe
lless
kap
sign
atur
rette
n.
10.
Del
egas
jon
til u
tval
gSt
yret
kan
opp
rette
utv
alg
til b
este
mte
opp
gave
r. U
tval
gets
oppg
aver
, myn
digh
et o
g fu
nksj
onst
iden
for u
tval
gets
med
lem
mer
må
frem
gå a
v sk
riftli
g m
anda
t.
§7
RÅ
DSM
ØT
ET
1.Sa
mm
ense
tnin
g M
edle
mm
er a
v R
ådsm
øtet
er D
ELK
s pre
ster
i or
dinæ
rm
enig
hets
tjene
ste,
eld
ste,
Sty
rets
lede
r og
nest
lede
r. K
onst
ituer
tepr
este
r og
elds
te m
øter
i R
ådsm
øtet
med
tale
- og
fors
lags
rett,
men
uten
stem
mer
ett.
Råd
smøt
et k
an b
este
mm
e at
ogs
å an
dre
enke
ltper
sone
r/gru
pper
kan
møt
e i R
ådsm
øtet
ute
n st
emm
eret
t.
2.Le
der
Tils
ynsm
anne
n er
lede
r av
Råd
smøt
et. R
ådsm
øtet
vel
ger s
inne
stle
der f
or e
n pe
riode
på
2 år
. Der
som
Råd
smøt
ets l
eder
og
nest
lede
r er f
ravæ
rend
e, v
elge
s møt
eled
er v
ed m
øtes
tart.
3.Se
kret
ær
Råd
smøt
et v
elge
r en
sekr
etæ
r med
ans
var f
or å
føre
pro
toko
llen.
Sekr
etæ
ren
har t
ale-
og
fors
lags
rett,
men
ikke
stem
mer
ett,
med
min
dre
sekr
etæ
ren
er v
algt
bla
nt R
ådsm
øtet
s med
lem
mer
.
4.M
anda
tR
åds m
øtet
a)
har l
ære
ansv
aret
i D
ELK
og
defin
erer
selv
hva
som
er
lære
sake
r. R
ådsm
øtet
avg
jør t
olkn
ing
av B
ibel
og
12
bekj
enne
lses
skrif
ter m
ed k
onse
kven
s for
fork
ynne
lse
og
prak
sis,
litur
gi, o
g an
dre
sake
r av
lære
mes
sig
art;
b)av
gir u
ttale
lse
i sak
er so
m a
ngår
DEL
Ks l
angs
iktig
e ut
vikl
ing
og v
eiva
lg;
c)av
gir u
ttale
lse
i de
sake
r som
Sty
ret h
ar o
vers
endt
elle
rfr
emm
et;
d)fo
resl
år o
ppta
k av
nye
men
ighe
ter o
verf
or S
tyre
t;e)
kalle
r mis
jonæ
rer;
f)av
gir h
ørin
gsut
tale
lser
ved
rekr
utte
ring
av p
rest
er;
g)av
gir u
ttale
lse
til sk
oles
tyre
ne o
m d
et te
olog
iske
innh
olde
t ilæ
rebø
ker t
il br
uk i
kris
tend
omsf
aget
og
kan
avgi
utta
lels
e om
teol
ogis
ke a
spek
ter i
lære
bøke
r i a
ndre
fag;
h)le
vere
r til
Styr
et R
ådsm
øtet
s vur
derin
ger a
v ån
delig
art
tilto
årsm
eldi
ngen
, jf.
§ 6
pkt.
6 b
II fo
r Sty
rets
ferd
igst
illel
se a
vD
ELK
S to
årsm
eldi
ng;
i)ka
n ov
erpr
øve
Styr
ets o
g G
ener
alfo
rsam
linge
ns b
eslu
tnin
ger
ders
om R
ådsm
øtet
finn
er a
t sak
en e
r av
lære
mes
sig
art,
med
unnt
ak fo
r gru
nnre
gele
ndrin
ger e
tter §
4 p
kt. 7
a o
g 8.
Ove
rprø
ving
foru
tset
ter v
edta
k i R
ådsm
øtet
med
min
st 2
/3st
emm
efle
rtall.
5.Be
slut
ning
skra
v R
ådsm
øtet
er v
edta
ksdy
ktig
når
min
st 5
0 %
av
de st
emm
e-be
retti
gede
er t
il st
ede.
Råd
smøt
et fa
tter s
ine
vedt
ak v
ed a
lmin
nelig
stem
mef
lerta
ll, m
ed u
nnta
k fo
r ved
tak
nevn
t i §
7 p
kt. 4
i. V
edst
emm
elik
het e
r møt
eled
ers s
tem
me
avgj
øren
de.
6.Pr
otok
oll
Råd
s møt
et fø
rer p
roto
koll
over
sine
forh
andl
inge
r og
vedt
ak.
Prot
okol
len
unde
rtegn
es a
v m
øtel
eder
og
to m
edle
mm
er v
algt
im
øtet
.
7.D
eleg
asjo
n til
utv
alg
Råd
smøt
et k
an o
ppre
tte u
tval
g til
bes
tem
te o
ppga
ver.
Utv
alge
tsop
pgav
er, m
yndi
ghet
og
funk
sjon
stid
en fo
r utv
alge
ts m
edle
mm
erm
å fr
emgå
av
skrif
tlig
man
dat.
§8
ME
NIG
HE
T
1.M
enig
hete
r og
med
lem
skap
i D
ELK
DEL
K b
estå
r av
loka
le m
enig
hete
r. M
enig
hete
nes n
avn
skal
inne
hold
e et
sted
snav
n et
terf
ulgt
av
kirk
esam
funn
ets n
avn.
56
13
Den
enk
elte
men
ighe
t har
selv
ans
var f
or å
org
anis
ere
og d
rive
sin
virk
som
het i
tråd
med
Gru
nnre
gler
for D
ELK
. Hve
r men
ighe
t er e
t se
lvst
endi
g re
ttssu
bjek
t, jf.
§ 3
pkt
. 1 o
g 3.
Med
lem
skap
i D
ELK
gis
ved
dåp
i D
ELK
elle
r ved
skrif
tlig
innm
eldi
ng. V
ed sk
riftli
g in
nmel
ding
må
vedk
omm
ende
væ
re d
øpt
og h
a gi
tt si
n til
slut
ning
til D
ELK
s bek
jenn
else
, jf.
§ 1.
M
edle
msk
apet
i D
ELK
var
er ti
l det
gis
skrif
tlig
utm
eldi
ng.
2.O
rgan
iser
ing
Men
ighe
tsm
øtet
er m
enig
hete
ns ø
vers
te o
rgan
.
Men
ighe
ten
velg
er b
lant
sine
med
lem
mer
per
sone
r til
å ta
seg
av
ånde
lige
og p
rakt
iske
opp
gave
r, he
rund
er e
ldst
e, d
eleg
ater
til
Gen
eral
fors
amlin
gen,
per
sone
r til
diak
onitj
enes
te,
skol
esty
rere
pres
enta
nter
, m.fl
. Fas
tset
ting
av m
enig
hete
ns a
ntal
l st
emm
eber
ettig
ede
med
lem
mer
ved
eld
stev
alg
og d
eleg
atva
lg sk
jer
pr. 3
1.12
. hve
rt år
. Men
ighe
tens
eld
ste
og p
rest
utg
jør m
enig
hete
ns
elds
terå
d.
3.M
enig
hets
møt
eta)
Gen
erel
tM
enig
hets
møt
et fa
tter v
edta
k in
nenf
or d
e ra
mm
er so
m fø
lger
av
Gru
nnre
gler
for D
ELK
, ved
tak
på G
ener
alfo
rsam
linge
n og
iSt
yret
. Men
ighe
ten
avho
lder
ord
inæ
rt m
enig
hets
møt
e hv
ert å
r.Ek
stra
ordi
nært
men
ighe
tsm
øte
kan
sam
men
kalle
s der
som
det
blir
vedt
att i
et m
enig
hets
møt
e el
ler m
enig
hete
ns e
ldst
eråd
ber
om d
et.
b)Sa
ksfo
rber
edel
seO
rdin
ært
men
ighe
tsm
øte
kunn
gjør
es i
men
ighe
ten
sene
st 4
uke
ri f
orka
nt. S
aksl
iste
må
fore
ligge
sene
st 2
uke
r før
møt
et. F
orsl
agtil
sake
r bør
væ
re E
ldst
eråd
et i
hend
e 3
uker
før m
øtet
for
nødv
endi
g fo
rber
edel
se. S
aker
kan
ogs
å fr
emm
es i
møt
et, m
enfu
llste
ndig
beh
andl
ing
kan
da ik
ke fo
rven
tes.
Eks
traor
dinæ
rtm
enig
hets
møt
e ka
n i s
ærli
ge ti
lfelle
r inn
kalle
s på
korte
re v
arse
l.
c)M
anda
tM
enig
hets
møt
etI.
velg
er m
øtel
eder
; II
.go
dkje
nner
års
bere
tnin
g og
rev
isor
godk
jent
års
regn
skap
for m
enig
hete
n;
14
III.
beha
ndle
r bud
sjet
t og
andr
e sa
ker s
om E
ldst
eråd
et le
gger
fram
for M
enig
hets
møt
et;
IV.
beha
ndle
r sak
er so
m ta
s opp
av
ett e
ller f
lere
med
lem
mer
;V
. fo
resl
år o
verf
or G
ener
alfo
rsam
linge
ns v
algk
omité
pe
rson
er ti
l Sty
ret,
jfr §
5 p
kt 4
a;
VI.
fore
slår
ove
rfor
Gen
eral
fors
amlin
gens
val
gkom
itépe
rson
er ti
l Val
gkom
iteen
, jfr
§ 5
pkt
4 b
;V
II.
fast
sette
r reg
ler f
or v
alg
av m
edle
mm
er ti
l sty
ret f
orm
enig
hete
ns sk
oler
og
barn
ehag
er;
VII
I.be
slut
ter e
tabl
erin
g el
ler a
vvik
ling
av m
enig
hete
nsvi
rkso
mhe
ter;
IX.
fatte
r ved
tak
om e
vent
uell
delin
g, sa
mm
ensl
åing
elle
rne
dleg
gels
e av
men
ighe
ten
som
end
elig
god
kjen
nes a
vSt
yret
, jfr
§ 6
pkt
6 d
III.
d)M
øter
ett,
tale
rett,
fors
lags
rett
og st
emm
eret
tM
enig
hets
møt
et e
r åpe
nt fo
r alle
med
lem
mer
i m
enig
hete
n.A
lle m
edle
mm
ene
har t
ale-
og
fors
lags
rett.
Alle
rege
lmes
sig
nattv
erds
øken
de m
edle
mm
er so
m e
r fyl
t 18
år in
nen
året
sut
gang
har
stem
mer
ett.
Ette
r Eld
ster
ådet
s bes
tem
mel
se k
anM
enig
hets
møt
et o
gså
være
åpe
nt fo
r and
re e
nn m
edle
mm
er i
DEL
K, m
ed m
indr
e M
enig
hets
møt
et b
este
mm
er a
t hel
e el
ler
dele
r av
møt
et sk
al v
ære
lukk
et. A
ndre
enn
med
lem
mer
kan
gis
møt
e- o
g ta
lere
tt, m
en ik
ke fo
rsla
gs- o
g st
emm
eret
t.
e)B
eslu
tnin
gskr
avM
enig
hets
møt
et fa
tter s
ine
vedt
ak v
ed a
lmin
nelig
stem
mef
lerta
ll. V
ed st
emm
elik
het e
r møt
eled
ers s
tem
me
avgj
øren
de. V
edta
k so
m n
evnt
i §
8 pk
t. 3
c IX
kre
ver a
t min
st50
% a
v de
stem
meb
eret
tiged
e er
til s
tede
, og
2/3
stem
mef
lerta
ll.
f)Pr
otok
oll
Men
ighe
tsm
øtet
føre
r pro
toko
ll ov
er si
ne fo
rhan
dlin
ger o
gve
dtak
. Pro
toko
llen
unde
rskr
ives
av
Men
ighe
tsm
øtet
s val
gte
møt
eled
er o
g et
t med
lem
val
gt a
v M
enig
hets
møt
et.
4.El
dste
råde
ts m
anda
tM
enig
hete
ns e
ldst
eråd
a)dr
iver
men
ighe
tens
virk
som
het e
tter d
e re
tnin
gslin
jer
Gen
eral
fors
amlin
gen,
Sty
ret,
Råd
smøt
et o
g M
enig
hets
møt
et h
arfa
stsa
tt;
57
15
b)ha
r ans
var f
or å
forb
ered
e sa
ker f
or M
enig
hets
møt
et;
c)ha
r ans
var f
or å
legg
e fr
am m
enig
hete
ns å
rsbe
retn
ing.
Års
bere
tnin
gen
skal
inne
hold
e en
vur
derin
g av
men
ighe
tens
ånde
lige
situ
asjo
n, o
g de
n øk
onom
iske
og
adm
inis
trativ
est
illin
g og
drif
t. D
en b
ør p
eke
på u
tvik
lings
tend
ense
r, fa
rer o
gpr
oble
mer
så v
el so
m v
isjo
ner,
håp,
utfo
rdrin
ger,
oppg
aver
og
plan
er;
d)ka
n la
en
elle
r fle
re p
erso
ner t
a de
l i m
enig
hete
ns le
dels
e. D
isse
pers
onen
e m
å på
forh
ånd
være
val
gt a
v m
enig
hete
n til
å ta
seg
av å
ndel
ige
elle
r pra
ktis
ke o
ppga
ver i
men
ighe
ten.
5.Si
gnat
urre
ttM
enig
hete
ns e
ldst
eråd
repr
esen
tere
r men
ighe
ten
utad
og
unde
rtegn
er p
å ve
gne
av m
enig
hete
n. D
erso
m m
enig
hete
nsel
dste
råd
best
år a
v ba
re e
tt m
edle
m, h
ar d
enne
og
et a
nnet
myn
dig
med
lem
val
gt a
v M
enig
hets
møt
et si
gnat
urre
tten
i fel
less
kap.
Ved
trans
aksj
oner
til e
n ve
rdi a
v m
er e
nn 2
5 %
av
men
ighe
tens
bok
førte
egen
kapi
tal i
hen
hold
til s
ist g
odkj
ente
regn
skap
, ska
l Sty
ret
orie
nter
es fø
r bin
dend
e tra
nsak
sjon
inng
ås, m
ed m
indr
e bo
kfør
teg
enka
pita
l er m
indr
e en
n 40
0.00
0 kr
.
6.D
eleg
asjo
n til
utv
alg
Men
ighe
tsm
øtet
kan
opp
rette
utv
alg
til b
este
mte
opp
gave
r for
men
ighe
ten.
Utv
alge
ts o
ppga
ver,
myn
digh
et o
g fu
nksj
onst
iden
for
utva
lget
s med
lem
mer
må
frem
gå a
v sk
riftli
g m
anda
t.
7.Sa
mar
beid
mel
lom
men
ighe
ter i
DEL
KFl
ere
men
ighe
ter s
om ø
nske
r å b
ehan
dle
sake
r i fe
lless
kap,
kan
inng
å av
tale
om
å o
ppre
tte e
t fel
les u
tval
g til
bes
tem
te o
ppga
ver.
Slik
avt
ale
skal
væ
re sk
riftli
g og
må
angi
utv
alge
ts o
ppga
ver o
gm
yndi
ghet
. Avt
alen
skal
væ
re g
odkj
ent a
v m
enig
hets
møt
ene
i de
invo
lver
te m
enig
hete
r. U
tval
get k
an fa
tte v
edta
k i s
aker
som
ligg
erin
nenf
or a
vtal
ens r
amm
er. U
tval
get r
appo
rtere
r årli
g til
men
ighe
tsm
øten
e i h
ver a
v de
sam
arbe
iden
de m
enig
hete
ne. H
ver
men
ighe
t kan
gje
nnom
ved
tak
i et m
enig
hets
møt
e tre
ut a
v en
slik
avta
le.
16
§9
NY
ET
AB
LE
RIN
G, O
PPT
AK
, DE
LIN
G, S
AM
ME
NSL
ÅIN
G O
GN
ED
LE
GG
EL
SE. F
OR
DE
LIN
G A
V E
IEN
DE
LE
R.
1.N
ye m
enig
hete
rN
yeta
bler
ing
elle
r opp
tak
av e
nhet
som
DEL
K-m
enig
het m
ågo
dkje
nnes
av
Styr
et e
tter f
orsl
ag fr
a R
ådsm
øtet
, jf.
§ 6
pkt.
6 d
III
og §
7 p
kt. 4
d.
2.D
elin
g og
sam
men
slåi
ng a
v m
enig
hete
rM
enig
hets
møt
et k
an fa
tte v
edta
k om
eve
ntue
ll de
ling
av m
enig
hete
nel
ler s
amm
ensl
åing
med
and
re m
enig
hete
r, jf.
§ 8
c IX
og
e. S
likt
vedt
ak m
å go
dkje
nnes
av
Styr
et, j
f. §
6 pk
t. 6
d II
I.
Ved
del
ing
av e
n m
enig
het f
orde
les e
iend
eler
, ret
tighe
ter o
g fo
rplik
tels
er i
forh
old
til a
ntal
l ste
mm
eber
ettig
ede
med
lem
mer
i de
ny
e m
enig
hete
ne.
Ved
sam
men
slåi
ng a
v to
elle
r fle
re m
enig
hete
r slå
s eie
ndel
er,
retti
ghet
er o
g fo
rplik
tels
er sa
mm
en.
3.N
edle
ggel
se a
v m
enig
hete
rM
enig
hets
møt
et k
an fa
tte v
edta
k om
ned
legg
else
av
egen
men
ighe
ten,
jf. §
8 c
IX o
g e.
Slik
t ved
tak
må
godk
jenn
es a
v St
yret
,jf.
§ 6
pkt
. 6 d
III.
Ved
ned
legg
else
av
en m
enig
het o
verf
øres
men
ighe
tens
eie
ndel
er,
retti
ghet
er o
g fo
rplik
tels
er ti
l DEL
K.
Gru
pper
av
med
lem
mer
elle
r enk
eltm
edle
mm
er h
ar ik
ke k
rav
på
noen
and
el a
v ei
ende
ler o
g/el
ler r
ettig
hete
r som
tilh
ører
DEL
K e
ller
en e
ller f
lere
men
ighe
ter
4.N
edle
ggel
se a
v D
ELK
Gen
eral
fors
amlin
gen
kan
fatte
ved
tak
om a
vvik
ling
av D
ELK
. Slik
tve
dtak
kre
ver a
t min
st 5
0 %
av
de st
emm
eber
ettig
ede
er ti
l ste
de, o
g2/
3 st
emm
efle
rtall.
Ved
avv
iklin
g av
DEL
K fo
rdel
es e
iend
eler
, ret
tighe
ter o
g fo
rplik
tels
er p
å m
enig
hete
ne i
forh
old
til a
ntal
l ste
mm
eber
ettig
ede
med
lem
mer
i hv
er m
enig
het.
58
17
§10
T
ILSY
NSM
AN
N
1.Va
lgTi
lsyn
sman
nen
velg
es e
tter g
jeld
ende
«R
egle
r for
val
g av
tilsy
nsm
ann»
fast
satt
av G
ener
alfo
rsam
linge
n.
2.Va
lgp e
riod
eTi
lsyn
sman
nens
funk
sjon
stid
er 5
år.
Han
kan
gje
nvel
ges f
or e
n ny
valg
perio
de. E
tter e
t opp
hold
på
min
st 5
år e
r han
igje
n va
lgba
r for
én v
algp
erio
de.
3.M
anda
t Ti
lsyn
sman
nen
er ti
llagt
a)ån
delig
tils
ynsa
nsva
r for
DEL
K;
b)ån
delig
led e
rska
p fo
r pre
sten
e, d
e el
dste
og
øvrig
e fo
rkyn
nere
;c)
adm
inis
trativ
t led
eran
svar
for D
ELK
.
§11
PR
EST
ER
1.Va
lgPr
este
r vel
ges e
tter g
jeld
ende
«Pr
osed
yre
for r
ekru
tterin
g av
pre
st»
fast
satt
av G
ener
alfo
rsam
linge
n.
2.Va
lgp e
riod
eD
en so
m v
elge
s til
pres
t har
funk
sjon
stid
frem
til a
rbei
dsav
tale
nsop
phør
.
3.M
anda
tPr
este
n i d
en e
nkel
te m
enig
het h
ar sa
mm
en m
ed d
e el
dste
hyr
de- o
gle
dera
nsva
ret i
men
ighe
ten.
Pres
tens
prim
ære
opp
gave
r i h
enho
ld ti
l sin
ord
inas
jons
forp
likte
lse
er
a)å
fork
ynne
Gud
s ord
;b)
å un
derv
ise
i den
kris
tne
tro;
c)å
forv
alte
sakr
amen
tene
;d)
å øv
e sj
eles
org;
e)å
betje
ne si
n m
enig
het o
g de
ns v
irkso
mhe
ter.
18
§12
E
LD
STE
1.Va
lgEl
dste
vel
ges e
tter g
jeld
ende
«R
egle
r for
val
g av
eld
ste»
fast
satt
avG
ener
alfo
rsam
linge
n.
2.Va
lgpe
riod
e Fu
nksj
onst
id fo
r eld
ste
er 5
år.
Ved
gje
nval
g gi
s ved
kom
men
dean
ledn
ing
til å
beg
rens
e si
n pe
riode
til 3
år.
3.M
anda
tD
e el
dste
har
, sam
men
med
men
ighe
tens
pre
st, h
yrde
- og
lede
rans
vare
t i m
enig
hete
n, o
g ut
gjør
sam
men
med
pre
sten
men
ighe
tens
eld
ster
åd.
4.An
tall
elds
teM
enig
hete
r med
- 1–
30 st
emm
eber
ettig
ede
med
lem
mer
vel
ger 1
eld
ste,
- 31
–120
stem
meb
eret
tiged
e m
edle
mm
er v
elge
r 2 e
ldst
e-
121
elle
r fle
r ste
mm
eber
ettig
ede
med
lem
mer
vel
ger 3
eld
ste.
Men
ighe
tsm
øtet
kan
med
2/3
stem
mef
lerta
ll be
slut
te å
ha
færr
e el
dste
.
Der
som
ant
all s
tem
meb
eret
tiged
e m
edle
mm
er i
en m
enig
het e
ndre
s m
ed k
onse
kven
s for
det
ant
all e
ldst
e so
m m
enig
hete
n ka
n ve
lge,
fo
reta
s ing
en ju
ster
ing
før f
ørst
e en
dte
valg
perio
de, m
ed m
indr
e m
enig
hets
møt
et b
este
mm
er n
oe a
nnet
.
59
19
DE
LK
s BE
KJE
NN
EL
SE O
G G
RU
NN
SYN
U
tdyp
ende
kom
men
tar o
g ak
tual
iser
ing
1.Fr
a tr
osbe
kjen
nels
enG
ud F
ader
er h
imm
elen
s og
jord
ens s
kape
r og
opph
olde
r.G
ud h
ar sk
apt m
enne
sket
i si
tt bi
lde
for a
t det
skal
tilb
e, æ
re o
g tje
ne h
am.
Men
nesk
eliv
et e
r der
for u
kren
kelig
fra
unnf
ange
lsen
og
til e
n na
turli
g dø
d.G
ud h
ar b
etro
dd m
enne
sken
e an
svar
et fo
r å fo
rval
te sk
aper
verk
et.
Ved
synd
efal
let b
le m
enne
sket
en
falle
n sk
apni
ng, o
g er
døm
t til
evig
forta
pels
e om
det
forb
lir i
denn
e til
stan
d. M
enne
sket
er u
ten
mul
ighe
t til
åfr
else
seg
selv
, og
djev
elen
, Gud
s mot
stan
der,
arbe
ider
for å
hol
dem
enne
sken
e fa
st i
denn
e fo
rtapt
e til
stan
d.
Jesu
s Kris
tus e
r san
n G
ud o
g sa
nt m
enne
ske.
Je
su st
edfo
rtred
ende
fors
onin
gsve
rk g
jenn
om h
ans l
iv, d
ød o
g op
psta
ndel
se
er m
enne
sket
s ene
ste
frel
sesg
runn
. Gje
nnom
eva
ngel
iet k
alle
s men
nesk
ene
til å
om
vend
e se
g og
ta im
ot J
esus
Kris
tus s
om si
n Fr
else
r og
Her
re. V
ed
troen
på
ham
får d
e nå
de, s
ynde
nes f
orla
tels
e og
kra
ft til
et n
ytt l
iv.
Den
Hel
lige
Ånd
er s
ann
Gud
. Å
nden
s gje
rnin
g er
å le
de m
enne
sket
til t
ro p
å Je
sus K
ristu
s og
til e
t liv
i sa
mfu
nn m
ed h
am. Å
nden
s utru
stni
ng o
g nå
dega
ver e
r en
foru
tset
ning
for
at d
et n
ye li
vet s
kal k
unne
leve
s ette
r Gud
s god
e vi
lje b
åde
over
for G
ud,
blan
t vår
e m
edm
enne
sker
og
i sam
funn
sliv
et.
2.Fr
a B
ibel
ens d
åps -
og
mis
jons
befa
ling
Kris
ten
dåp
foru
tset
ter o
pplæ
ring.
Ans
vare
t for
und
ervi
snin
gen
i den
kris
tne
tro li
gger
hos
kirk
en o
g fo
reld
rene
, og
skal
utø
ves i
hje
m o
g ki
rke.
Vi ø
nske
r å ta
det
te a
nsva
ret p
å al
vor g
jenn
om å
driv
e kr
istn
e gr
unns
kole
r,hv
or a
ll un
derv
isni
ng o
g op
pdra
gels
e er
i sa
msv
ar m
ed G
uds O
rd.
Bef
alin
gen
om å
brin
ge b
udsk
apet
om
frel
se i
Jesu
s Kris
tus u
t i a
ll ve
rden
ønsk
er v
i å v
irkel
iggj
øre
gjen
nom
et a
ktiv
t eva
ngel
iser
ings
- og
mis
jons
arbe
id fo
r å n
å de
unå
dde
både
i vå
rt eg
et la
nd o
g i a
ndre
del
er a
vve
rden
. For
di v
i er e
n de
l av
den
verd
ensv
ide
kirk
e, o
g fo
rdi d
e kr
istn
eut
ford
res a
v G
uds O
rd ti
l å v
ære
ett,
øns
ker v
i ogs
å å
gjør
e de
tte i
etsa
mar
beid
med
and
re b
ibel
troen
de k
ristn
e, i
den
hens
ikt å
nå
flest
mul
igm
ed e
vang
elie
t.
20
3.Fr
a de
n pi
etis
tiske
og
haug
ians
ke a
rvG
uds O
rd, d
åpen
og
nattv
erde
n m
å fø
re ti
l et n
ytt,
helli
g liv
, og
ikke
bar
e til
en fo
rsta
ndsm
essi
g er
kjen
nels
e av
troe
n.
De
troen
de u
tford
res t
il en
enk
el li
vsfø
rsel
i hj
em, a
rbei
d og
tjene
ste
i et s
amfu
nn p
rege
t av
ster
k m
ater
ialis
me.
Sa
mm
en m
ed fo
rkyn
nels
en a
v ev
ange
liets
frig
jøre
nde
kraf
t må
også
Gud
s god
e bu
d og
vilj
e fo
rkyn
nes s
om e
n go
d ve
ivis
er fo
r det
kris
tne
livet
.
En st
yrki
ng a
v de
t ånd
elig
e fe
lless
kap
blan
t de
troen
de e
r vik
tig i
en ti
dpr
eget
av
mye
split
tels
e og
opp
løsn
ing.
Et
akt
ivt e
vang
elis
erin
gsan
svar
og
et k
riste
nt sa
mfu
nnse
ngas
jem
ent e
rbe
gge
dele
r en
utfo
rdrin
g og
et a
nsva
r for
de
kris
tne
enke
ltvis
og
for
den
troen
de m
enig
het.
Det
er v
iktig
at d
e kr
istn
e be
viss
tgjø
res p
å si
ttan
svar
for å
ta v
are
på B
ibel
ens l
ære
. Kirk
en tr
enge
r et m
yndi
g le
kfol
kso
m k
an g
jenr
eise
den
kris
tne
frim
odig
het i
møt
e m
ed ta
nker
og
hold
ning
er i
en se
kula
riser
t ver
den.
4.O
m tr
oska
p m
ot B
ibel
ens a
utor
itet
DEL
K v
il ta
avs
tand
fra
all l
ære
som
ikke
hol
der f
ast v
ed B
ibel
ens
helh
etlig
e bu
dska
p. V
i vil
ikke
skill
e m
ello
m d
et i
Bib
elen
som
er G
uds
åpen
barin
gsor
d, o
g de
t som
man
ge i
dag
anse
r som
men
nesk
elig
e ta
nker
og
tilfø
yels
er.
V
i fas
thol
der a
t alle
skrif
ter i
Det
nye
test
amen
te, o
gså
apos
tlene
s bre
v,ha
r lik
ever
dig
auto
ritet
når
det
gje
lder
und
ervi
snin
g i k
riste
n tro
og
kris
tent
liv.
V
i fas
thol
der B
ibel
ens u
nder
visn
ing
om sa
mliv
og
ekte
skap
, og
avvi
ser
hom
ofilt
sam
liv.
V
i hol
der o
gså
fast
ved
den
bib
elsk
e læ
re o
m e
n nå
dega
vehu
shol
dnin
ghv
or h
yrde
- og
lære
funk
sjon
en i
men
ighe
ten
er ti
llagt
men
n. S
amtid
igun
ders
treke
s nø
dven
digh
eten
av
at b
åde
kvin
ners
og
men
ns n
ådeg
aver
og u
trust
ning
tas i
bru
k i d
en k
ristn
e m
enig
het.
En
kirk
e so
m sl
ik v
il iv
aret
a B
ibel
ens a
utor
itet,
kan
ikke
inng
å i f
rivill
igsa
mar
beid
med
dem
som
forn
ekte
r del
er a
v B
ibel
en, e
ller p
å an
dre
måt
er b
ryte
r ned
tilli
ten
til d
en.
60
