Kontaktinformasjon side 13 • Kalender side 16

: menighetsblad for Bønes - 3/09 - årgang 6 med artikler og reportasjer fra hele Fana prostimed artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

Den femtendeBønesdagen Siste lørdag i mars var det igjen klart for Bønesdagen - forfemtende gang. Blant deltagerne var Bønes TRIA (bildet), som underholdt med fin sang i Bønes kirke. Side 14-15

Snart er det valgSamtidig med det kom-mende stortingsvalgetskal det velges nye menighetsråd for to år.

Side 4

Pinse i pinse-menighetenHvem er pinsevenneneog hva driver de med?Pastor Trygve Birke-land forteller om sinmenighet. Side 6-7

Kari takker avEtter 11 år som prest iBønes og Storetveitmenigheter, blir sokne-prest Kari Vatne dennesommeren pensjonist.

Side 2-3

AV: SIGMUND AUSTRHEIM

- Ser du fram til å bli pensjonist? - Ja, eg gler meg. Det har vore

kjekt å vera prest, men det skalogså bli kjekt å disponera tida misjøl.

- No vil du venteleg få meir tidtil disposisjon, kva vil du bruketida di til?

- Eg har mann, barn, svigerbarnog 7 barnebarn i tillegg til foreldreog øvrige familie. Det blir naturligå bruke meir tid saman med dei.Dessutan har vi hus og hage. Glermeg til å få stella meir med hagen.Eg har også strikkepinnar og sy-maskin. Dei kjem nok til å bli meirbrukt , særleg om vinteren. Så harvi ikkje så lang veg til biblioteket.Der finst mange bøker eg ikkje harlese. Dessutan finst der ei heil ver-den som eg ikkje har sett.

- Vi veit du både er eit syngandeog lesande menneske. Kva heiterkoret du syng i?

- Eg syng i Bergen Filharmonis-ke kor, og blir nok med der sålenge stemma er slik at eg får lov.

- Kva likar du best å synge? - I koret syng vi både klassiske og

kyrkjemusikkalske verk og meirmoderne musikk. Både Arne Nor-heim og Olav Thommessen harstått på programmet. Utanomkorsamanheng, syng eg helst sal-mer og dei «gamle, gode norskesangane».

- Kva type litteratur likar dubest?

- Eg les gjerne skjønnlitteraturmed historisk ramme, der eg kanlære og få innsikt i miljøer og tids-

epokar gjennom persongalleri oghandlingar. Det eg hugsar frå slikebøker, er ramma og ikkje perso-nane og handlinga.

- Har du ein favorittforfattar? - Både Vera Henriksen og Rag-

hild Magerøy har eg lese mykje av. - Kva har du likt best ved jobben

her på Bønes og i Storetveit? - Det har vore allsidig, eg har fått

bruka alle sider av meg sjøl. Eg harmøtt mange ulike menneske. Ber-re synd at eg blir kjend med mangespennande menneske etter at deier døde - gjennom samtalen meddei pårørande. Men også mangelevande har eg blitt kjend med. Eghar fått delta i glede og sorg, møttunge og gamle, små og store. Vi harhatt eit utifrå godt kollegafelles-skap, og godt humør har prega deitilsette. Og stor innsatsvilje framange menneske i menighetene,utan at dei er lønna for det. I detheile, ein trivelig plass å arbeida.

- Kan du nemne ein bestemt si-tuasjon/ei hending som du haropplevd som spesielt gledeleg?

- Det begynte gledelig, då egfekk vera med på vigsling av Bøneskirke før eg egentlig begynte i stil-lingen. Og det var gledelig å deltapå 10-års jubileet for Bønes me-nightet. Vedtak og igangsetting avbyggetrinn to, er det også ei glede åfå oppleva.

- Har du gjort flausar som duhar angra på i ettertid?

- Eg trur eg har unngått dei sto-re flausene, men det var nære påein gong. Eg hadde teke med megfeil papirer inn i forkant av eitbryllup. Men eg oppdaga det hel-digvis i tide, så eg kunne ta med

Den 31.juli er siste arbeidsdagen for Kari Vatne, etterden tid er ho pensjonist. I samband med dette skiftethar vi fått til eit intervju via e-post.

Soknepres

2 mai 2009

Bønesbladet nr 3, 2009 utgis av menighetsrådet i sam-arbeid med BKF og de andre menighetene i Fana, ogsendes til alle hjem i menigheten. Vi tar med glede i motartikler av ulike slag og gjerne også tips til reportasjer.Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller på e-post: bones.menighet@bkf.no.

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.Lokalredaksjon: Helge Kolstad, Sigmud Austrheimog Karl Johan KirkebøSentralredaksjon: Kun henvendelser angående felles-stoff til bladet (side 5-12). Annen kontakt: se side 13.Redaktør: Jan Hanchen Michelsentlf. 55 23 25 47 - 906 87 317. E-post: post@dragefjellet.noJournalist: Magne Fonn Hafskortlf. 55 39 04 40 - E-post: eyecu@online.no

Annonser, lokalsider: Kontakt lokalredaksjon.Annonser, fellessider (side 5-12): Kjell-Erik Wiborg - mob: 977 58 695, e-post: kje-wi@online.no Grafisk produksjon: Dragefjellet: tlf. 55 23 25 47 - 906 87 317 - e-post: post@dragefjellet.no Filer over 5 mb sendes: jan.hm@frisurf.noTrykk: Grafisk Trykk, Straume

Stoffdeadline neste nummer: mandag 17. augustUtgivelsesdag neste nummer: tirsdag 1. september

AV BJARTE HOLME

For meg som prest er det litt

av en utfordring å ta imot.

Samtidig uttrykker det at for-

kynnelse er langt mer enn ord.

Uansett hvem vi er, formidler

vi noe med vårt blotte nærvær.

Gjennom holdninger og

handlinger kan vi forkynne

mer enn hva ord evner å ut-

trykke. Et ord sier: «Dine gjer-

ninger taler så høyt at jeg ikke

hører hva du sier.» Det kan i

høyeste grad også gjelde når

presten taler.

Kirkens oppgave er å for-

midle Ordet med stor O, slik

såmannen som sådde på de

ulike åkergrunnene. Det kan

reises tvil om denne såman-

nen var dyktig i sitt fag. For

han bryr seg åpenbart lite om

hvor han sår. Og avlingen av

det sådde ble deretter - høyst

forskjellig - alt etter åker-

grunnen.

På søndagene samles men-

nesker i kirken hvor det for-

kynnes. Vi kan spørre hvordan

det kan være mulig i år 2009.

Og stadig døpes mennesker til

troen på Jesus. Hvordan kan

det være mulig? Også i vår tid

bygges kirker, oversettes

Bibelen til stadig nye språk og

er grunnlag for stadig nye

skriftspråk? Hvordan kan det

være mulig?

Det skjer tross alle kirkens

svakheter og feil - tross kir-

kens maktovergrep, kren-

kelser, krangler og splittelser.

Hvordan kan det være mulig?

Kan det være fordi der er en

såmann som ikke bryr seg om

åkergrunnen, og bare sår?

I en kjent og mye sunget

salme av Ronald Fangen he-

ter det: «Guds menighet er

jorden største under.» Det ut-

trykker en dyp sannhet. Med

rette kan det sies at kirken ek-

sistere langt mer på tross av

enn på grunn av sin historie.

Hvordan kan det være mulig

at den fremdeles eksisterer?

Svaret ligger i Ordet som ble

kjød og tok bolig iblant oss.

Ordet som ingen kan drepe

fordi det bærer i seg kjærlig-

heten som er sterkere enn dø-

den - sterkere enn alt som tar

livsmot og livsgnist fra oss.

Svaret ligger i Ordet som det

er Bibelens ord og alle forkyn-

te ord sin oppgave å formidle.

Svaret ligger i Ordet som det

er kirkens oppgave gjennom

ord, holdning og handling å

formidle. Svaret ligger i Ordet

som ingen teolog kan fange og

bruke mot andre - uansett

hvor rett en tror.

Der er et ord som ikke dør

eller kan drepes. Men hverken

presten eller noen annen av-

gjør når Ordet når fram. Kir-

kens oppgave er etter evner

og krefter å formidle Ordet

gjennom ord, handling og levd

liv. Så er det Gud selv som av-

gjør om han vil kalle de for-

kynte ordene for sine - om han

kan bruke vårt levde liv til å bli

kjent, elsket og trodd på. Når

det skjer, blir det tro og liv.

Muligheten for at det skjer,

er der hver gang vi leser Bibe-

len, hører Ordet forkynt, ber,

søker svar på spørsmål om

tro og liv, deler fellesskap

med hverandre og søker natt-

verdbordet.

Kan dette være tanker å ta

med seg inn i sommer og ferie

hvor vi skal samle krefter til et

nytt arbeidsår i hjem, yrke og

menighet. ●God sommer!

Ordet som ikke dørEn gang uttalte et menneske følgende tilen avis: «Når jeg er i kirken og hørerorgelmusikken, blir jeg religiøs. Men nårjeg hører presten tale, blir jeg ateist.»

dei rette papirene inn då vielsenstarta, og brudeparet blei ikkjeutsett for feil spørsmål og feilnavn.

- Kva har dei største utfor-dringane vore?

- Det er ei stor utfordring å seianei på dei rette plassane. Det er såmykje ein vil gjera, men tida ogkreftene strekk ikkje til alt. For-beredelse til gudstjenester ogkirkelige handlingar treng ogsåtid, og den tida blir ofte brukt til

anna arbeid. - I eit tidlegare intervju, då du

vart tilsett som sokneprest påBønes, uttalte du at det var mø-tet mellom vanlege menneske ivanlege situasjonar du settemest pris på. Du fann deg eigen-leg vel så godt til rettes i kvar-dagskristendomen som i festi-vitasen. Kjenner du det slikenno, eller har du endra deg?

- Det er kjekt med fest, men deter kvardagar det er flest av. Og eg

er nok mest eit kvardagsmen-neske. Så der er ikkje noko storendring på det feltet.

- Du har eit langt yrkesliv bakdeg. Ser du ei endring i befolk-ninga i høve til religion? Har detskjedd ei sekularisering, eller erfolk like opptekne av gudstru ogreligiøse spørsmål no som deivar før?

- Det går nok litt i bølger. Kris-tentrua står ikkje så sterkt lenger,men folk er opptekne av religion.Eg trur at møtet med andre reli-gionar og kulturar her hos oss,også gjer noko med vårt eige for-hold til vår religion. Men kris-tendomskunnskapen har blittsvakare hos dei unge, enn hanvar for nokre tiår sidan. Det erikkje lenger sjølsagt at ungemenneske kjenner dei sentralebibelfortellingane.

- Korleis vil du karakterisereutfordringane for den nye sok-nepresten? Kva råd vil du gjevedkomande?

- Utfordringane for den nye vilbli mykje dei same som det harvore for meg, prioritera dei rettegjøremål, og læra å seia nei. Deter kjekt å vera prest, men skal einhalda i lang tid, må ein ikkje gjeraalt på ein gong.

- Korleis ser du for deg at eitnytt kyrkjebygg både kan betrearbeidssituasjonen for tilsette,men kaskje også skape nye mog-legheiter og utfordringar?

- Arbeidssituasjonen for dei til-sette på Bønes vil bli drastisk for-betra. Dei kan arbeida uforstyrrapå sitt kontor, om det foregår ak-

tiviteter i kyrkja eller menighets-salar. Der vil bli plass til å oppbe-vara utsyr og hjelpemidlar andrestader enn i kyrkjerommet. Deter vel ikkje så mange kyrkjer somhar kopimaskinen i kyrkjerom-met og organisten i eit skap.

- Som eit siste spørsmål: Er detspesielle saker som du meinerstab/kyrkjelyd bør ta tak i på Bø-nes/i Storetveit for at vi skal fådei gode samfunna som vi øn-skjer å ha?

- Dåpsopplæringa blir meir ogmeir viktig. Vi døyper, men lærervi dei? Sammen med denne me-nighet og hele vår kirke, har videl i et hellig ansvar, å be for bar-na, lære dem å be, hjelpe dem til åbruke Guds ord og Herrens natt-verd, for at de skal bli hos Kristusnår de vokser opp, likesom deved dåpen blir forenet medHam. Dette blir og er menighe-tenes største oppgave.

Så vil eg takke for meg, takkefor alle gode tilbakemeldingar,for samarbeid og glede eg haropplevd i desse vel 11åra i Store-tveit og Bønes. Det har vore rikeog gode år, som eg ser tilbake påmed glede.

Vi takkar for mange fine gud-stenester med Kari Vatne, og øn-skjer henne mange innhaldsrikeog gode år som pensjonist! ●

NB! 14. juni vert det avskjedsgudsteneste for Vatne i

Bønes kyrkje. Det er ei felles-gudsteneste med Storetveit! Alle er sjølvsagt velkomne!

Eg trur at møtet med andre religionar og

kulturar her hos oss, også gjer noko med vårt

eige forhold til vår religion. KARI VATNE

t Kari Vatne takkar av

3 mai 2009

DEN BESTE TIDEN ER DEN DU DELER

MED ANDREDin leverandør: Steinsvikveien 2, 5251 Søreidegrend

Bestilling 22 22 55 55 - www.peppes.no

Våkleiva 43, 5155 Bønes

4 mai 2009

Steimler Shipbrokers

Okeanos AS

SAMDALS BYRÅ AS V/J. TEIGLAND

og ARVE LØVENHOLDTJONSVOLLSGATEN 1 - 5011 BERGEN

Vi kan hjelpe med alt det praktiske og bidra til en verdig seremoni.

RING: 55 90 19 80 HELE DØGNET!

ØVRE KRÅKENES 51

Telefon 55 52 60 00

Kontaktklubben i

Storetveit høsten ’09

Kontaktklubben for psykisk utviklings-

hemmede holder til i Storetveit menig-

hetshus. Klubben er et møtested for ak-

kurat deg, og kanskje en støttekontakt el-

ler noen i familien? Alle er hjertelig vel-

komne! Nedenfor ser du datoen for klub-

ben til høsten:

Torsdager kl 18.30 – 20.30:

• 20. aug. • 3. sept. • 17. sept. • 1. okt.

• 15. okt. • 29. okt. • 12. nov. • 26. nov.

• 10. des.

I neste menighetsblad som kommer 6.

september, kan du lese nærmere om

høstens program.

Vi møtes i Storetveit menighetshus,

Kirkeveien 27. Ta med noen venner til en

kveld med spill og sang, dans og lek,

kaffemat og prat. Fortellerkrok.

Vennlig hilsen Kontaktklubben

v/diakon Linda Bårdsen, 55 30 81 17

linda.bardsen@bkf.no ●

Aktiv Fritid til høsten

Vi starter opp med Aktiv Fritid tirsdag 25.

august kl. 11.30-13.30 – rytmisk trim kl

11.00. Dette er for deg som er en aktiv

pensjonist, og ser etter et fellesskap å

være med i. Vi samles annenhver tirsdag

rundt en medbrakt matpakke, får servert

kaffe og te, og har litt felles program den

første timen. Siste timen kan du velge en

interessegruppe: engelskgruppe, bibel-

gruppe, samtalegruppe kirke/samfunn,

tur/kulturgruppe eller håndarbeidsgrup-

pe. Se neste menighetsblad for hele høs-

tens program. Velkommen! ●

HYGGETREFFfor pensjonister

Første fredag i måneden arrangeres det

hyggetreff for pensjonister i Bønes kirke,

fra 11.30–13.30. Vi samles til fellesskap,

en matbit med medbrakt niste, litt frukt

og kaker og variert program.

Høstens datoer er:

• 4. september • 2. oktober

• 6. november • 4. desember

Mer detaljer om høstens program kom-

mer i septemberutgaven av menighets-

bladet. Følg ellers med på oppslag.

Hjertelig velkommen!

Vennlig hilsen komitéen

v/diakon Linda Bårdsen

55 30 81 17 / linda.bardsen@bkf.no ●

Lise Opdahl

Karl Johan Kirkebø

Inger Johanne Haaland-Wang

Kjersti Fjellbirkeland

Rune Hatletvedt

Helene Austrheim

Klas Rønning

Jorunn Sætre Haldorsen

Øyvind Ulvik

Trygve Garnæs

Øivin Christiansen

Stein Rune Riisa

Anne Knutsen

Dette er en fin blanding av

gamle og nye, noe som gir en

god miks av kontinuitet og for-

nyelse. Det er god kjønnsforde-

ling, men vi kunne ønsket oss

en representant for den yngre

garde. Vi presenterer kandida-

tene i neste nummer. ●

Foreløpig valgliste Bønes menighetsrådKandidatlisten til menighetsråd ser i skrivendestund ut til å bli som følger:

Babysang

Vi starter opp med nytt kurs i

babysang tirsdag 1 september.

Påmelding på e-post til Lindis A.

Sætre: lindis.saetre@bkf.no

Eller til kirken, tlf. 55 30 81 02.

Velkommen ●

Savner du noe?

Vi har en del gjenglemte klær i

kirken. Savner du noe må du

gjerne ta en titt og se om du

finner det du savner. Klær som

ikke er hentet innen 15.juni blir

levert til Fretex. ●

Familieguds-tjeneste og grillfest

Søndag 7.juni kl.11 inviterer vi til

familiegudstjeneste i Bønes kir-

ke ved sokneprest Kari Vatne og

kateket Bodil Bredholt. Minising

deltar. Etter gudstjenesten blir

det grilling og lek. Vi handler inn

det som trengs av grillmat og til-

behør. Vi spleiser på kostnadene.

Også i år blir det vannsklie for de

minste – ta med håndkle! ●

Olsokfest

Onsdag 29. juli kl. 18 i Fana kyr-

kje: Olsokmesse v/prost Per

Barsnes, kantor Jostein Aarvik.

Olsokkoret. I flukt med gudste-

nesta, på Hordamuseet:

• Kåseri v/Jimmy

Øvredal.

• Song av

«Servietten»

• Leik og dans på

vollen

• Korgafest og hyggeleg prat

På korgafest tek alle med ei

korg med mat og drikke til seg

og sine + litt ekstra så ein kan

dele om nokon har gløymt seg.

• Olsokbål ved Fanafjorden. ●ARR: FANA PROSTI

5 mai 2009

Kultur

• Birkeland lørdag 6.juni kl.20 Sommerkonsert i Birkeland kirke. Birkeland kantori, Cantusfra Skjold, Slettebakken motett-kor og Fana kammerorkester.

Verker av blant annet Felix Men-delssohn, i forbindelse medkomponistens 200-årsjubileum.

• Fana, onsdag 10.juni kl 20.30Forsommerkonsert. Fana kyr-kjekor og Agape gospelkor. Gratis adgang. Kollekt ved ut-gangen.

• Søreide, søndag 14. juni kl.19Sola Fide 20 år! Jubileumskon-sert med ny musikk, men også

musikk fra korets rikholdige re-pertoar opp gjennom årene.Konserten byr på to avdelinger,og det blir pause hvor vi servererpublikum tapas (inkludert i bil-lettprisen). Bill. Voksen kr.200,- /barn kr.100,-

• Slettebakken, søndag14. juni kl. 19Konsert med menighetens nyekor, SoundsLikeUs (dirigent Es-pen Rotevatn) som har invitert

med Trengereid Musikklag (diri-gent Bjarte Hauge). Voksne kr.100, barn/student/honnør kr. 70.

• Fana, lørdag 15.august kl 18Sensommerkonsert med den

belgiskekonsertor-ganistenFrank Heye(bildet). Bill.kr 75,- vedinngangen.

Kjell Bertel Nyland (60) ble i marsansatt som ny kirkeverge i Bergen.Han tiltrer i stillingen 1. september.

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

– Jeg trenger i første runde voksenopplæ-ring, sier Kjell Bertel Nyland.

– Men jeg håper at jeg kan bidra til enkirke som er relevant i folks hverdag ogtroverdig i det åndelige. Kirken trenger enstyrket diakonal profil.

Nyland, som opprinnelig kommer fraGloppen i Nordfjord, har arbeidet i Sjø-mannskirken i over 30 år - de siste 17 årenesom generalsekretær. Han har vært sjø-mannsprest i New Orleans, informasjons-sjef, hjemmesekretær og redaktør ved or-ganisasjonens hovedkontor i Bergen. Ihøst var han en av de nominerte kandida-tene til valget av ny biskop i Bjørgvin.

– Vi har ansatt en særdeles dyktig person.Nyland scorer høyt på alle kriterier vi har

lagt til grunn i denne ansettelsesprosessen,sa BKF-Ingmar Ljones til Vårt Land likeetter ansettelsen.

Menighetsbladet kommer tilbake meden fyldig presentasjon av Kjell Bertel Ny-land i vår neste utgave. ●

HIMMELEN OVER BERGEN: – Fellesrådet

sin visjon er en åpen, tjenende folkekirke,

der mennesker møter tro, fellesskap og

kultur, sier Kjell Bertel Nyland. – Den fant

gjenklang hos meg. Jeg liker også formu-

leringen om å spenne en himmel over ber-

gensernes liv. Alt vi gjør skal bidra til det.

Fakta: Kirkevergen• Kirkevergen er daglig leder for Bergen

kirkelige fellesråd (BKF), som er en

paraplyorganisasjon for de fire

prostiene og 25 menighetene i Bergen.

• BKF har arbeidsgiveransvar for 340

diakoner, kateketer, organister, prosti-

ledere, kirketjenere og ansatte på

kirkegårder og barnehager.

• BKF har forvaltningsansvar for alle

kirkene og kirkegårdene i byen, og

driver seks barnehager.

Teologi i trappenDåpsklubben Tripp Trapp fyller ti2009, og klubben vokser stadig.

AV INGVILD DROLSUM SANDNES OG LENA SKATTUM

– Jubilanten har det veldig bra, smiler dag-lig leder, Cecilie Holdø. Klubben hadde7759 medlemmer ved nyttår.

– Hva slags mål og visjoner har du forTripp Trapp?

– Klubben tilbyr produkter til hjemmetsom barn og foreldre kan bruke sammen.De kan lese, lære og undre seg over innhol-det i bøkene, lytte til CDene og se DVDene ifellesskap. Vi ønsker å videreformidle bi-belfortellinger til barna, men også å presen-tere gode skjønnlitterære fortellinger.

Holdø mener at skjønnlitterære fortel-

linger kan formidle at verden består av merenn det vi kan ta og føle på.

– Å hjelpe barn til å leve livet og finne me-ningen med det, er teologi på sitt beste. Ogforeldrenes rolle er unik. Troen er avhengigav kunnskap, livserfaring og et språk for åutvikle seg. Derfor er samtalen mellom for-eldre og barn så viktig. Jeg tror dessuten atforeldre som døper barna ønsker at de skal

ha kjennskap til troen. Og ingen kan gjøredenne jobben bedre enn foreldrene.

– Hvordan skal jubileet feires?– Først og fremst ved en stor hagefest 9.

juni. Her blir det sceneprogram med kjenteartister, barn, foreldre og representanter fravåre samarbeidspartnere.

Håpet er at enda flere foreldre oppdagerklubben, og ser at et medlemskap kan gjørekristentroen levende i hjemmet.

– Fortellinger, musikk, samtale og ritua-ler som lystenning, aftenbønner og lig-nende er små aktiviteter som vil kunnestyrke fellesskapet i familien, og dessuten gitroen en plass i barnets hverdag. ●

Les mer: www.tripptrapp-klubben.no og www.iko.no

-Diakoni er kirkens kroppsspråk

– Å hjelpe barn til å leve livet og finne me-

ningen med det, er teologi på sitt beste, sier

Cecilie Holdø. ILL. FOTO: IKO FORLAGET.

TIENDE BLE TYVENDE: – 20 prosent av menighetens

totale inntekter skal gå videre

til misjon, sier Trygve

Birkeland. Flere prosjekter i

Bolivia støttes: – I fjor

høst ble det etablert en ny

menighet med støtte

fra oss. De ser på seg selv

som vår dattermenighet.

6 mai 2009

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Sion Blomsterdalen er en frittstående evan-gelisk menighet, men både teologisk og inn-holdsmessig er den svært lik en pinsemenig-het. Dette er ikke så underlig, siden menig-heten opprinnelig ble etablert som en bøn-nering under pinsemenigheten Tabernaklet iBergen. I 1973 dannet de sin egen pinseme-nighet i Blomsterdalen, og brøt ut som enfrittstående evangelisk menighet i 1988.

–Vi fant det mest hensiktsmessig, sier Bir-keland, og forteller at årsaken til dette blantannet var at menigheten ikke ønsket å ta par-ti i en opprivende strid for og mot Sarons dal.

Lokalt samarbeider Sion Blomsterdalenmed Karmel indremisjon i Blomsterdalen,Nesttun indremisjon, Sandsli menighet (lut-hersk frimenighet), Tabernaklet i Bergen ogEvangeliekirken på Krohnstad.

Friluftsgudstjeneste– Har dere noe samarbeid med menighe-tene i Fana prosti?

– Ikke direkte, men vi får bruke Fana kirkeved begravelser. Jeg tror vi kunne hatt storglede av å utveksle sang og musikkrefter igudstjenestene våre. Vi har både stor en storlovsangsgruppe og et barnekor.

Pastoren ser også muligheten for å samar-beide med prostiet om sin årlige friluftsguds-tjeneste i amfiet på Smøråsfjellet, som de ar-rangerer sammen med Nesttun indremisjon.

– Det burde være mulig å involvere flereder, sier han, og oppfordrer alle interessertetil å bli med til fjells søndag 14. juni.

– Oppslutningen har vært god, men vi haren utfordring når det gjelder å få gjort turgå-ere og kirkefremmede interessert. Derforgjør vi nå forberedelser for å skreddersy ar-rangementet med tanke på disse, lover han.

VoksendåpMenigheten teller i dag 125 medlemmer, ogholder gudstjeneste hver søndag i sitt mo-derne menighetssenter i Skageveien. Her erdet både barnehage, kontorer, møtesal, kjøk-ken, kafeteria, grupperom og eget ungdoms-lokale på loftet.

– Vårt ønske er å fremstå som en Jesus-fo-kusert flergenerasjonsmenighet som ønskerå velsigne alt Guds folk, sier Birkeland etter-tenksomt.– Hva skiller dere fra Den norske kirke?

– Hovedsakelig synet på dåpen. Vårt ut-gangspunkt er at de unge eller voksne førstdøper seg når de har tatt en beslutning om atde vil tilhøre Jesus.

De fleste lar seg døpe i 10-12-årsalderen,men pastoren har også opplevd at voksne harkommet her for å la seg døpe.

NådegaverOgså bruken av nådegaver skiller pinseven-ner fra lutheranere. «For kroppen består ikkeav én kroppsdel, men av mange» (1.KOR.12:14)

skriver Paulus om de gaver Gud, ved DenHellige Ånd, gir til den enkelte kristne.

– Vi ønsker å være en menighet som tar ibruk alle nådegavene, forteller Birkeland.

– Budskap som fremkommer gjennomprofetier, tungetale og tyding er derfor en na-turlig del av våre gudstjenester. Vi ønsker ivår møtestil å være glad med de glade og grå-tende med de gråtende.

– Mange vil oppleve dette som fremmed-artet?

– Det kan jeg forstå. Men det skjer i en tryggog god atmosfære. Vi er flinke til å forklareting som skjer, og det er svært sjelden at noenopplever det som skremmende. Tungemåls-budskap kommer i et språk som for de flestesynes uforståelig. Derfor må budskapet tol-kes av en person som har fått gaven til tydinggjennom Guds ånd.

Pinse i pinsemenigheten:

-Ånden giross kraft

Fakta: Pinsebevegelsen

■ Pinsebevegelsen i Norge ble

grunnlagt i 1907 av den eng-

elskfødte metodistpastoren

Thomas B. Barratt. Barratt

hadde stor betydning for utbre-

delsen av bevegelsen i flere

nordeuropeiske land.

■ Ideen fikk han i Los Angeles,

der den den afro-amerikanske

pastoren William J. Seymour

holdt vekkelsesmøter under

navnet Apostolisk trosmisjon.

■ Troendedåp og åndsdåp reg-

nes som kjennetegn på pinse-

bevegelsen.

■ Pinsebevegelsen har sitt for-

bilde i den første kristne me-

nighet. Da den brøt frem opp-

levde mange at den kristne kir-

ke hadde blitt født på nytt. I dag

er pinsebevegelsen blant ver-

dens raskest voksende religiø-

se retning, med 600 millioner

anslåtte medlemmer.

■ I Norge er det rundt 45.000

pinsevenner. Disse er med i et

landsdekkende fellesskap

mellom selvstendige menighe-

ter med indre selvstyre.

– Pinsen er en viktig høytid for alt Guds folk, sier Trygve Birkeland(47), pastor i Sion Blomsterdalen og kjent bystyrepolitiker for KrF.

TRYGG HOS TRYGVE: – Menig-

heten vår har lav terskel og høy

trivselfaktor. Her er mye humor,

og møtelederne har en ganske

bakoverlent stil. Det skaper en

trygghet i forsamlingen, sier

Trygve Birkeland, her foran kor-

set i menighetssalen - som er

laget som en del av byggets bæ-

rende konstruksjon.

■ Ingen har bestemmelsesrett

over menighetene, og pinsebeve-

gelsen har derfor ikke noe hoved-

styre eller valgt sentraladminis-

trasjon.

■ Hver menighet har et styre

som består av pastor og et demo-

kratisk valgt eldsteråd.

■ Menighetene er selv ansvarli-

ge for sin økonomi. Medlemmene

oppfordres til å gi tiende. I tillegg

mottar menighetene støtte fra

stat og kommune.

Mer informasjon: www.sionblomsterdalen.com

noiz.no (menighetens ungdomsarbeid

www.pinsebevegelsen.no

www.filadelfia.no

Thomas B. Barratt (1862-1940).

mai 2009 7

GLAD: – Dette koster mye penger, så pla-

nen er at det skal innføres gradvis, smiler

prost Per Barsnes, som er glad for at Fana

ble prioritert denne gangen.

Trosopplæringsmidler:

– En glad-melding!– Dette er stort å få være med på!sier prost Per Barsnes, etter at detble klart at prostiet skal være med idet nye trosopplæringsprosjektet.

TEKST OF FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Allerede i fjor bevilget Stortinget penger tildet nye undervisningsopplegget som nåskal innføres i alle menigheter.

– Dette koster mye penger, så planen erat det skal innføres gradvis, sier prost PerBarsnes , som er glad for at Fana ble priori-tert denne gangen.

For menighetene i Fana betyr dette blantannet at det vil bli tilsatt menighetspeda-goger. Det vil også bli delt ut driftsmidler,både til den enkelte menighet og til felles-tiltak mellom menighetene. I tillegg vil detbli gitt noe ekstra til menigheter sommangler kateketstilling.

– Nå er vi inne i en fase der menigheteneog prostiledelsen skal planlegge oppstar-ten, forteller prostileder Edvin StenhjemBratli til menighetsbladet.

– Første informasjonsmøte blir 27. mai.Der er alle ansatte og medlemmer i menig-hetstrådene invitert.

Vi kommer tilbake med mer informa-sjon i neste utgave av menighetsbladet.

Talsmannen– Vi har mange i menigheten som har fåttgaven til å tyde tungetale, sier pastoren.

– Har du opplevd at budskapet ikke girmening?

– Kanskje umiddelbart, men meningenkan åpenbare seg på et senere tidspunkt.Kravet er uansett at det som fremkommergjennom nådegavebruken skal kunneprøves mot Guds ord.

Dette bringer oss over på Jesu profetiskeord under påskemåltidet. «Dersom jeg ikkegår bort, kommer ikke Talsmannen til dere.Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere»(Joh. 16:7) lovet Jesus disiplene under detsiste måltidet han delte med dem.

– Det virket nesten som om Jesus leng-tet etter å reise til himmelen, slik at hankunne sende Den Hellige Ånd til jorden

Profetien ble oppfyltTi dager etter Kristi himmelfart skjeddeogså dette, slik Jesus hadde forutsett. Pin-sefeiringen handler derfor om oppfyl-lelsen av Jesu profeti, der Den Hellige Åndble gjort tilgjengelig for alle.

– Denne hendelsen satte fart i evangeli-ets fremgang fra Jerusalem og like til ver-dens ende. Ved Den Hellige Ånd fikk dekristne tilgang på en kraft som gjordedem i stand til å utføre langt mer enn dekunne klart alene. Jeg tror ikke vi helt haroppdaget dimensjonen i den tredje per-sonlige guddommen ennå.

- Gjennom Den Hellige Ånd kan Jesusstråle ut gjennom våre øyne, armer ogbein, slik at vi som kristne kan være medog gjøre en forskjell i folks hverdag, slut-ter pastor Trygve Birkeland. ●

8 mai 2009

– Forleden fant jeg en gammelskinnlue av dun og skarve-skinn, forteller mangeårigmedlem av Fana husflidslagOlga Breivik (82) entusiastisk.

TEKST OG FOTO: GUSTAV GUNDERSEN

For det kan dukke opp mye rart når kultur-arbeideren og bunadsentusiasten gårgjennom gamle skuffer og skap.

Hverdagsbunad– Jeg husker ennå når mor og far satt påkjøkkenet og ribbet alker, mimrer hun.

– Far dro alltid på alkejakt om høsten. Iblant kunne det også bli en skarv og en ær-fugl, sier Olga, og forteller at det ikke var to-talfredning av disse fugleartene den gang.

Olga Breivik er nok likevel mer kjent forsin interesse for gamle bunadsdrakter, ennfor gamle fuglehistorier. Hun husker fort-satt en tid da bunaden var et vanlig syn påkirkebakken etter gudstjenesten.

– I 1930-årene brukte bestemor alltid bu-nad om søndagen. Hun gikk istakk og liv. Om vinterengikk hun med bluselivutenpå det røde livet,og med stakken uten-på der igjen. Du kan siat det var en kombi-nasjon av det vi i dagbetegner som bunadog moteklær, ler Olga.

NasjonalenBreivik ble tidlig medlem avUngdomslaget, og der ble bunadenflittig benyttet. Da barna hennes senerevokste til, var bunad et naturlig valg. Blanttingene etter moren og svigermoren fanthun gamle brystduker og belter. For henneble dette en utfordring til å sy det gamle tøy-et om igjen. Draktene den gangen gikkunder betegnelsen «Nasjonalen». Variasjo-nene var ikke så store, og hennes bestemorfortalte at det første man gjorde når det flyt-tet inn nye mennesker var å finne ut møn-steret de benyttet på forklær, brystduker ogskjorter. Selv er hun oppvokst i et hjem derman ble opplært til å produsere mest muligav tingene selv. Hennes filosofi har alltidvært at kan man lage noe selv, så gjør mandet.

Flaggfarget bunadI Ungdomslaget ble hunmedlem av Bunadskomi-teen, der det blant annetble diskutert om en skulleha en ensartet drakt mot

verden ute, siden Norgeskulle bli en egen nasjon

igjen.– For kvinnenes del kom det

ikke på tale med noen felles «Nasjonal».De ville bruke stedets klær, husker hun.

Mannfolkene måtte betale for å få syddklærne, så der kunne man akseptere en noemer ensartet modell. Så dette var en utvik-ling som var styrt av både økonomi og po-litikk.

– En gammel mann fortalte meg en gangat på begynnelsen av 1900-tallet ønsketman å få flaggfargene inn i klærne. Det varheldigvis ikke alle enige i. Motargumentetvar at flaggfargene var en politisk sak, imotsetning til klærne.

Brosjyre ble bokPå slutten av 1970-tallet ble det snakk om ålage en brosjyre for bunadene i Hordaland.

Breivik ble med i komiteen sammen medrepresentanter fra husmorlagene, bonde-kvinnelagene, Husfliden i Bergen, Horda-museet og Husflidslaget. – Jeg hadde selv registrert de tingene somjeg hadde sydd om eller fått låne, og ar-beidsmetoden min ble delvis tatt i bruk idet videre arbeidet, sier hun.

Arbeidet ble langt mer omfattende ennførst planlagt, og endte opp som selve bo-ken om bunadene i Hordaland. Etter arbei-det med boken, ble kvinnene oppfordret tilå ha en utstilling på Hordamuseet med detmateriellet de hadde lett frem.

– Dette var i 1985. Utstillingen vakteoppsikt, ikke minst på grunn av at det fan-tes andre livfarger enn rød.

Det falt ikke i god jord hos alle, og Olgafikk vite av noen at hun hadde «rotet» littfor mye.

Ti år senere foreslo to av de som haddebunadskurs i Fana Ungdomslag, MaryKrokeide og Lisbeth Liland, at det måtte la-ges mønstre ut fra det registrerte materia-let. Dette ble starten på bunadsgruppen,som eksisterer fortsatt og er en viktig res-surs for de som ønsker å sy bunaden selv. ●

Fanabunaden før og nå:

Fra kirkeklær til folkedrakt

HATTEN PASSER: – Vi gjorde 1800 registreringer bare i Fana, forteller Olga Breivik, som er til-

delt både Kongens fortjenstmedale i sølv og Hordaland fylkes kulturarbeiderpris for sitt mang-

eårige kulturarbeid. Under: Festdrakten for kvinner aldri vært helt ute av bruk i Fana. Den

har trekk fra flere perioder, for det meste fra 1800-tallet. KILDE: HUSFLIDEN.

9 mai 2009

– Det har vært et spennendehalvår, sier Ingrid Hetland (19)fra Titlestad, nettopp hjemvendtfra Madagaskar.

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

I to tidligere utgaver har hun fortalt omoppdraget hun har hatt for Det norske mi-sjonsselskap. Hun ser nå tilbake på seks må-neder med mange flotte minner.

– Det beste var da jeg og min teamvenn-inne var i Mahajanga, en by på nordvestkys-ten. Her fikk vi være med på en tidagers turmed Shalombåten.

Shalom er et misjonsprosjekt spesielt ret-tet mot den muslimske delen av befolk-ningen. Det ble startet av misjonæren ArildBakke, men drives nå av den lutherske kir-ken (FLM), med Det Norske Misjonssel-skap som partner. I landsbyene på øst- ognordvestkysten av Madagaskar driver Sha-lom skoler, helsearbeid og evangelisering.

Grønne skolerShalom driver såkalte «grønne skoler», derelevene både får lære om kristendommenog undervisning om enkelt jordbruk, helse-ernæring, kosthold og miljø.

– Vår tidagers tur gikk nordover fra Ma-hajanga, og vi besøkte tre landsbyer. Etter to

dager reise med sol, regn,sjøsyke, ankom vi lands-byen Ampasipitily. Turenderetter gikk videre til deto andre landsbyene viskulle besøke, Ambala-honko og Antonibe, førkursen igjen ble satt mot

Mahajanga, forteller Hetland.

Slå på ringHetlands oppgaver i landsbyene var enkelengelskundervisning, å leke med barna ogvære med på husbesøk.

– Vi ble mottatt med en blanding av redselog nysgjerrighet, men det gikk ikke lenge førdet ble byttet ut med latter og glede.

I Ambalahonko ble ungene først jagetvekk av en eldre dame, som ikke så ut til ålike de unge norske studentene noe særlig.

– Heldigvis kom barna fra skolen der vihadde undervist tidligere på dagen til, og dable det straks litt lettere å få lekt. Det heleendte med at nesten alle i landsbyen, inklu-dert den eldre damen, ble tilskuere til to hvi-te jenter som lekte «slå på ring».

Dusj under åpen himmel– Ungene lot oss nesten ikke gå. Selv da vi

dusjet bak noen blikkplater, sto de klare til åfortsette leken da vi kom ut igjen, ler hun.

Dusjing i landsbyene ble etter hvert et ka-pittel for seg. I den siste landsbyen, Antoni-

be, fikk de en bøtte og en kopp i hånden, forså å bli fulgt bort til en brønn.

Denne lå midt på en åpen slette, med godutsikt til landsbyen og markene rundt.

– Med solen stekende på kroppen, fikk vihelt klart en av våre beste dusjopplevelser.

Dagen fulgte så med en «nær døden»-opplevelse, da en mango kom farende motde unge jentene mens de lå under et tre ogventet på at gudstjenesten skulle begynne.

– Det gikk heldigvis bra, og mangoensmakte helt fortreffelig!

«Veloma tompoko»På vei tilbake til båten åpnet himmelenssluser seg på gassisk vis. Jentene søkte ly fraregnet under taket på et vilkårlig hus påveien. Da barna kom hjem, fikk de kommeinn og vente der til regnet hadde roet seg.

– Merkelig nok virket ikke moren særligoverrasket da hun kom hjem litt senere til ethus med fremmede gjester.

Vel tilbake på båten fortsatte regnet. Jen-tene fikk mat i magene, og gikk til sengsmed kopper og kar for å fange opp dråpene.

– Oppholdet har vært en opplevelse for li-vet, sier hun, og slutter med å si «ha det» pågassisk, slik hun måtte gjøre da hun tok av-skjed med sine mange nye venner på Mada-gaskar:

– Veloma tompoko! ●

Mer informasjon: www.nms.no

Hjem fra «Solskinnsøyen»

Fanajente på misjonsoppdrag:

SHALOMBÅTEN: – Det beste med oppholdet var da jeg fikk være med på en tidagers tur med Shalombåten, forteller Ingrid Hetland. FOTO: PRIVAT

Ingrid Hetland.

mai 200910

– Det gode i menneskene ermange ganger sterkere enn detonde, sier nobelpriskandidatAbuna Elias Chacour (69). For treår siden ble han utnevnt til erke-biskop av Galilea i den melkittisk-katolske kirken.

TEKST: MAGNE FONN HAFSKOR

Til tross for vinterens krigshandlinger i Gaza,håper den palestinske erkebiskopen fortsattpå en felles stat der muslimer, kristne og jøderkan leve i fred med hverandre.

– Jeg er ikke en Desmond Tutu, sier han, ogbeskriver seg selv som en beskjeden mann fraGalilea. – Det betyr at jeg er villig til å dø for atfolket mitt skal leve.

Chacours visjon innebærer troen på utdan-ning som en viktig vei mot verdighet og fred. Itråd med denne tanken har han etablert ut-danningsinstitusjonen Mar Elias på fjellet Ja-bal-al-Nour («Lysfjellet») i Ibillin. Skolen eroppkalt etter Elias, en viktig profet både forjøder, kristne og muslimer - og er byggetrundt den inkluderende idéen «religionsfri-het – ikke frihet fra religioner».

Pilegrimen BushDet som begynte som en enkel barnehage påprestekontoret er i dag en moderne utdan-ningsinstitusjon med tilbud på alle nivå, in-kludert universitet. 25. januar 2008 fikk sko-len besøk av daværende president GeorgeBush jr. «Kom du hit som politiker, statsledereller pilegrim», spurte Chacour. «Jeg komsom pilegrim», svarte en imponert president.For her bidrar daglig over 4.500 jødiske og pa-lestinske barn, ungdommer og voksne i arbei-det med å realisere tanken om å «skape fredgjennom utdanning, dialog og forsoning.»

– Vårt ønske er å bringe sammen barn ogunge på tvers av skillelinjene. Da kan de læreå skrive den fremtiden de ønsker for seg selvog sine barn i fellesskap. Ingenting gledermeg mer enn når jeg ser studenter smile fordihåpet har funnet ny næring i hjertene deres.

FlykningChacour ble født i landsbyen Biram, nord idagens Israel. Foreldrene var medlemmer avden melkittisk-katolske kirken, med røtterhelt tilbake til de første kristne. Åtte år gam-mel opplevde Elias og resten av landsbyboer-ne å bli tvangsevakuert. De fikk aldri vende

tilbake. Historien gjentok seg i utallige andrelandsbyer, ofte med tragisk utgang. Verst gikkdet ut over Deir Yassin nær Jerusalem da Ir-gun, Menachem Begins fryktede organisa-sjon, kom. Røde Kors-representanten Jacquesde Reynier kom til byen 11. april 1948 - to da-ger etter massakren. I sin rapport forteller hanom «mer enn 200 døde – menn, kvinner ogbarn. En av de døde var en høygravid kvinne.Hun hadde kruttslam på kjolen (...).»

«Fantes det en grunn til at jeg var blitt spart?»spør Chacour i boken «Blodsfrender».

På fluktEn måned senere proklamerte David Ben Gu-rion opprettelsen av Israel. Dette var en van-skelig tid for unge palestinere i den nye nasjo-nen. I 1965 vendte Chacour tilbake til Israel,etter å ha tatt presteutdanning i Paris. «Jegkunne ikke slutte meg til de voldelige gruppene»skriver han. «Men jeg kunne heller ikke slå megtil ro med fars og de eldstes passive holdninger.Når jeg opponerte mot å legge meg flat og se påat våre ungdommer ble nektet utdanning, at-traktivt arbeid og skikkelige boligforhold, vardet da bare utslag av min typiske stahet?»

Menneskelig verdighetSvaret fikk han gjennom Jesu ord i Bergpreke-

nen: «Salige er de som hungrer og tørster etterrettferdighet, for de skal mettes» (MATT 5:6). Hanskriver videre: «Plutselig visste jeg at første skrittmot forsoning mellom jøder og palestinere var ågjenopprette den menneskelige verdigheten».

Høsten 1967 fikk han studieplass ved dethebraiske universitetet i Jerusalem. Her stu-derte han Toraen, Talmud og fremmedspråk.Viktig for ham i denne perioden ble vennska-pet med den påtroppende biskopen av Gali-lea, Joseph Raya (1916-2005). Raya var liba-neser, men kom til Israel etter en lengre perio-de som pastor i Birmingham, USA – der hanhadde engasjert seg i arbeidet for borgerret-tigheter sammen med Martin Luther King Jr.

Levende steinerHøsten 1970 arrangerte Raya og Chacour ensymbolsk gjenreising av ruinbyen Biram med«levende steiner»: 1500 mennesker ble væ-rende der i seks måneder som en påminnelseom det som hadde vært. To år senere ledet deto 24.000 palestinere og jøder i en felles freds-marsj gjennom Jerusalems gater. «Together»,en avis utgitt av den amerikanske metodist-kirken, trykket et intervju med Chacour ifebruar 2005. Her sier han det slik:

«Vi er alle skapt i Guds bilde. Hva skulle dahindre oss i å leve sammen, til tross for ulikheter

-Et fjell a

UTDANNING FOR FRED: – Ingenting gleder meg

mer enn når jeg ser studenter smile fordi håpet

har funnet ny næring i hjertene deres, sier Elias

Chacour til menighetsbladet, og ser for seg en

fredelig løsning på konflikten i Israel der kristne,

jøder og muslimer kan leve sammen innenfor

grensene av en stat. FOTO: JENS OLAV MÆLAND.

Erkebiskopens

fredsbudskap før en

ny, spent pinsefeiring

11 mai 2009

TEKST:

LARS OVE

KVAL-

BEIN

Samtidig er bærekraftig turisme er

et viktig bidrag til verdiskapning for

millioner av mennesker, ikke

minst i den tredje verden. Her får

du derfor noen gode råd det kan

være nyttig å ta med i bagasjen:

1. Reis kort og godt: Reis lokalt og

oppdag nærmiljøet i ferien. Det er

mange små skatter innen rekke-

vidde. Den mentale flukten ligger

ikke nødvendigvis langt unna.

Sjekk www.etiskforbruk.no for en

oversikt over gode alternativer.

2. Reis sjeldnere, lengre og bli der

en stund: Bytt ut flere sydenturer

og shoppingturer til storbyer som

London og New York med en lengre

reise til et utviklingsland. På denne

måten minsker du utslippet av kli-

magasser, og pengene dine går til

folk som trenger dem mer.

3. Velg miljøvennlig transportmid-

del: Hvor langt og hvordan du rei-

ser har mye å si for miljøbelast-

ningen. Det er bedre å kjøre tog og

buss enn bil, mens det er bedre å

kjøre bil enn fly. Det beste er selv-

følgelig å ta sykkelen eller beina

fatt.

4. Betal frivillig klimaavgift: Nett-

stedet www.mittklima.no selger

frivillige klimakvoter for blant an-

net flyreiser, bilreiser, kjøtt og bo-

lig, og nettstedet og har blitt rang-

ert som en av verdens fire beste til-

bydere av frivillige klimakvoter.

Andre aktører som selger frivillige

kvoter, er www.minkvote.no og

Kirkens nødhjelps Klimarens.

Pengene investeres i prosjekter

som bidrar til å redusere utslipp av

klimagasser i fattige land.

5. Leie i stedet for å eie: Er hyttefe-

rie eller småbåtferie drømmen,

kan du leie fremfor å eie. Rimelige

hytter med enkel standard kan

leies fra Statskog gjennom søk på

for eksempel www.finn.no. Turist-

foreningen har 380 hytter i Norge, i

tillegg til en del private turisthytter,

hvor du kan overnatte for en billig

penge.

6. Velg miljøvennlig overnatting:

Svanemerkede hoteller bruker

mindre energi, vann og kjemikali-

er. Scandic-kjeden og Radisson

SAS er i ferd med å svanemerke

alle hotellene sine. Rica-kjeden

har som mål å få alle sine hoteller

svanemerket i løpet av de neste to

årene. Det finnes også Miljøfyr-

tårn-sertifiserte hoteller. Choice-

kjeden serverer økologisk frokost,

og har mål om å ISO-sertifisere

alle hotellene sine i løpet av 2009.

Kilde: www.etiskforbruk.no

GRØNT HJEM: Lars Ove Kvalbein er

rådgiver for miljø og forbruk i Bjørg-

vin bispedømme. Hjemme hos seg

selv har han gjort en forurensende

oljefyr om til en miljøvennlig pellets-

brenner. FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR.

v lysi religion og historie? Abraham kom fra Ur i da-gens Irak, før han emigrerte til dagens Israel. Pa-lestinere og jøder lever i samme hjemland.Hvorfor skulle den ene gi det opp for den andre,når de kan ha det sammen?»

En felles vennFor tre år siden ble Chacour utnevnt til mel-kittisk-katolsk erkebiskop av Galilea. Han harmottatt flere internasjonale fredspriser, og ernominert tre ganger til Nobels Fredspris.Mange betrakter ham i dag som Israels svar påerkebiskop Desmond Tutu.

Chacours visjon kan oppsummeres i et ut-drag fra en tale han holdt i 2001 ved Emoryu-niversitetet i Georgia, USA: «På vegne av de pa-lestinske barna ber jeg dere: Gi mer vennskap tilIsrael. De trenger deres vennskap. Men ikke tolkditt vennskap som en automatisk antipati motmeg, palestineren som betaler regningen for detandre har gjort mot mine elskede jødiske brødreog søstre. (...) Det vi trenger er en felles venn. ForGuds skyld, ingen av oss trenger flere fiender!»

KILDER: • ELIAS CHACOUR/DAVID HAZARD:

BLODSFRENDER (LUNDE , 1990)• VL.NO

• MEC.SAHRAT.NET • MEEI.ORG • MLILES.COM

• WIKIPEDIA.ORG • DEIRYASSIN.ORG

• MIDDLE-EAST.YU-HU.COM

Miljøtips:En grønn

sommerferieAldri tidligere har så mange av oss hatt muligheten til åreise på spennende og eksotiske reiser som nå. Men vårereisevaner setter spor, blant annet på klima, mennesker,kulturskatter, natur og dyr.

VED LARS OVE KVALBEIN

12 mai 2009

Bok & Media Vestbok

Tlf 55 13 15 00 - www.dbeg.noBegravelsesbyråkjeden Jølstad

Prost Per Barsnes

Telefon: 55 59 32 55

E-post: per.barsnes@bkf.no

Prostileder Edvin

Stenhjem Bratli

Telefon: 55 59 71 81

E-post: edvin.bratli@bkf.no

Personal og økonomi-

konsulent

Liv Bente Nilsen

Telefon: 55 59 32 57

E-post:

liv.bente.nilsen@bkf.no

Prostisekretær

Kari Rydland

Telefon: 55 59 71 82

E-post: kari.rydland@bkf.no

Servicesekretær

Inger Helene Jæger

Telefon: 55 59 71 83

inger.helene.jaeger@bkf.no

Adresse:

Fanaveien 320,

5244 Fana

E-post: fanaprosti@bkf.no

Fana prosti: Oppgaver ogkontaktinformasjon

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Perspektiv på livet

Vi søker kvinner og menn over 20 år som har orden på livet, tid til å bry seg og lyst til å utvikle seg. Les mer på www.kirkens-sos.no eller ring 55 32 58 45

Som telefonvakt hos Kirkens SOS kan du bidra til at andre får det bedre, samtidig som du får perspektiv på livet.

Prostikontoret har personalansvaret for dem som job-

ber i kirkene i Fana. Kontoret koordinerer fellesfunksjo-

ner og samarbeidsprosjekter. Kontoret utfører sentral-

bordtjeneste for alle menighetene i Fana, utfører all kir-

kebokføring og administrerer dåp, vigsel og gravferder.

Hjelp oss med skyss!Kjære born og borneborn av aldrande foreldre og beste-foreldre utan bil!

Tverrsambandet i Fana er dårleg og oftast er bil einaste framkomst-middel. Det fører til at sjuke og gamle som ikkje disponerer bil ellerlenger køyrer sjølv blir sette utanfor, og at folk som før regelmessigvalde å gå på gudsteneste, ikkje kjem seg dit. Mange lengtar sårt etterå få koma til kyrkje utan at dei set ord på det, i frykt for å gi dei dårlegsamvit. Slik fell dei mellom to stolar!

Kjære born og borneborn av aldrande foreldre og besteforeldreutan bil! Ja kjære naboar også! Har de høve til å gi skysshjelp, t.d. eingong i månaden, om ikkje meir, og i høgtidshelgar? Skyss til butik-ken er fint. Men skyss til gudsteneste blir også sett pris på!

PER BARSNES, PROST

13 mai 2009

Bønes menighettelefon . . . . . . . . . . . 55 30 81 00åpningstid . . . . . . . . kl. 0800-1500 e-post . . . bones.menighet@bkf.no

ANSATTE I BØNES MENIGHET

Sokneprest Kari Vatnetelefon . . . . . . . . . . . .55 30 81 03 e-post . . . . . . . kari.vatne@bkf.noprivat . . . . . . . . . . . . . . 91330556

Sokneprest (Storetv.) Bjarte Holme telefon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12privat . . . . . . . . . . . . 55 28 36 58e-post . . . . . bjarte.holme@bkf.no

Vikarprest Per-Arne Mehrentelefon . . . . . . . . . . . .55 18 14 44mobil . . . . . . . . . . . . .977 04 716e-post . . . . . . pampam@online.no

Kapellan Inge Høylandtelefon . . . 55 30 81 16/55 30 81 03e-post . . . . . .inge-hoyland@bkf.noprivat . . . . . . . . . . . . . 41 56 39 72

Konsulent Therese N. Mokkelbost telefon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 02 e-post . . . bones.menighet@bkf.noPrivat . . . . . . . . . . . . . 55 91 31 36

Kirketjener Lindis Aldal Sætretelefon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 03 mobil . . . . . . . . . . . . . 993 84 885

Kateket Bodil Dyrøy Bredholt kateket . . . . . . . . . . . 55 30 81 18e-post . . . . bodil.bredholt@bkf.no

Diakon Linda Bårdsen diakon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17e-post . . . . . linda.bardsen@bkf.no

Bønes menighetsrådKontakt: Karl Johan Kirkebøtelefon . . . . . . . . . . . . 55 12 45 78Nestleder: Lise Opdahltelefon . . . . . . . . . . . .55 12 05 71

Bønes SmåbarnstreffSosialt treff for foreldre som er hjemme med barn på dagen. Møtes hver onsdag kl 10.00-12.00 i Bønes kirke, for aktiviteter og sosialt samvær.Kontakt Bodil Bredholt .. 55 30 81 18

Bønes Speidergruppe NSFKontaktperson: Erik GeberTelefon . . . . 55 12 41 90/920 94 47E-post: gruppen@bonesspeiderne.noWeb: . . . .www.bonesspeiderne.no

Bønes menighetsringsførskole og barnehageVåkleiva 68, telefon . . . 55 12 05 50

Bønes Ten – SingØvelse hver ons. kl. 19.30 – 21.30 . . . . lederskap@bonestensing.com

Hyggetreff i Bønes kirkeKontaktperson: Linda Bårdsen . . . . . . . . 55308117

SøndagsskoleKontakt: Marit Z. Berentsentelefon . . . . . . . . . . . . 55 12 23 32

Bønes MinisingØver hver 2. uke kl. 17.15-18.00 i Bø-nes kirke. Kontaktperson:Marit Drotningsvik . . . 55 12 57 27

Bønes TriaTors. kl. 18.15-19.00 i Bønes kirkeKontakt: Øivin Christiansen telefon . . . . . . . . . . . . 55 12 55 69

BabysangTirsdager kl.1030. KontaktpersonLindis Aldal Sætre . . . . 55 30 81 03

FELLES AKTIVITETER BØNES OG STORETVEITBesøkstjeneste: For den som ønskerbesøk eller å bli besøker. Sorggruppeved skilsmisse/dødsfall. Kontaktper-son for disse felles aktiviteter: Diakon . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

KlubbenJenny Austrheimtelefon . . . . . . . . . . . .55 12 07 66mobil . . . . . . . . . . . . . 924 66 652

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om troKontaktperson: Kari Vatnetelefon . . . 55 30 81 15/55 30 81 03

DiakoniutvalgetBankgiro . . . . . . . . 3416 20 00464

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . 3411.26.36406

Åpen kirke Hver torsdag kl.11-13. Her kan dukomme innom og ta en kopp kaffe ogen vaffel, få noen gode ord for dagenog lese dagens aviser + god prat. Hjertelig velkommen.

Hvem-hva-hvor i Bønes menighet

Bønesstranden 50 - 5155 BønesTlf. 55 91 68 44 - Mob 992 48 377Åpent: Tor-fre 12-19 • Lør 9-15

dame- ogherrefrisør

Telefon 55 12 19 75 Øvre Kråkenes 115 - 5152 Bønes

FAGERNES YACHT CLUB

Straumevegen 168 N-5151 Straumsgrend

Tlf. : +47 55125080 Fax : +47 55122303

mai 2009

Uke 23. - Vi takker for våre ungdommer, våre

familier og våre naboer. - Vi ber for dem som

stifter familie og for alle brudepar.

Uke 24. - Vi takker for våren, for alt som

spirer og gror. - Vi ber for skolene og deres

siste skoledager før ferien. Vi ber for lærere,

for elever og foreldre.

Uke 25. - Vi takker for alle medarbeidere som

er villige til å yte av sin tid til arbeid for andre.

- Vi ber for Ungdomsklubben sin fottur og

lederkurset sin bretur.

Uke 26. - Vi takker for ferie og mulighet til å

hente nye krefter i gode feriedager. - Vi ber

for alle som blir alene mens deres nærmeste

er på ferie. Vi ber for dem som føler seg

ensomme.

Uke 27. - Vi takker for dem som er på arbeid i

våre pleie-og sykehjem i sommer. - Vi ber for

dem som ferdes i trafikken på land og sjø.

Bevar dem fra ulykker.

Uke 28. - Vi takker for misjonens arbeid i inn

og utland. - Vi ber for vårt misjonsprosjekt i

Mali – for bibeloversettelsesarbeidet til

kassonké og for dem som leder arbeidet.

- Vi ber forvåre menigheter at de må være

opptatt av å bringe det glade budskap videre.

Uke 29. - Vi takker for våre menighetsråd

og det arbeidet de gjør, og ber for det

kommende menighetsrådsvalget.

Uke 30. - Vi takker for sommeren. - Vi ber

for de som lider av sykdom. Vi ber for dem

som sørger, og vi ber for de som sliter.

Uke 31. - Vi takker for vår kirke og for vår

kristne tro. - Vi ber om at den kristne tro

fortsatt må være levende i vårt samfunn.

Vi ber for menigheter og enkeltmennesker.

Uke 32. - Vi takker for menneskeverd og

men- neskerettigheter. - Vi ber om at men-

neskeverdet må holdes høyt i ære og at

menneskerettighetene må bli respektert i

vårt samfunn. - Vi ber om at ingen må føle

seg krenket av andre.

Uke 33. - Vi takker for våre familier. - Vi ber

for våre familier og for dem som har stiftet

familie. Vi ber for alle som er blitt foreldre.

Uke 34. - Vi takker for skoler, barnehager

og aktiviteter som nå kommer i gang igjen.

- Vi ber for skoler, søndagskoler, barnekor,

speidere og alle andre aktiviteter for

unge og eldre som starter nytt arbeidsår.

Uke 35. - Vi takker for nye og «gamle»

medarbeidere i menighetene. Vi takker

for ansatte og frivillige. - Vi ber for med-

arbeiderne, for planlegging og arbeid i

de ulike gruppene. Vi ber om visdom til å

satse på de riktige tiltak, slik at mennesker

kan finne et hjem i sin kirke og menighet.

Vi takker og ber

Det store publikumsframmøtet viser at Bø-nesdagen har etablert seg som den store kul-turmønstringen på Bønes. Og for menighe-ten er dette en høytidsdag der kirken er detsentrale møtestedet i vår kjære bydel.

Selv om det for tiden foregår omfattendebyggearbeider på kirken, var det plass til tra-disjonelle uteaktiviteter som hest og vogn,speidere og besøk av brannbil. Lykkehjul ogfiskedammen var i år flyttet ut i brakken,mens musikklivet på Bønes fikk viste segfrem hver hele time inne i kirken. Kafé ogstands var med på å skape en variert og godstemning.

Et tallrikt publikum satte pris på innslagfra Bønes Skoleorkester, Tria, Bøneskoret,Bønes Skolekorps, Fjellsdalen Skolekor,BOST Bønes Brass, Minising, Bønes Ten-

sing og Barnekoret Cantamos. Arve Løven-holdt var en dyktig konferansier, og han po-engterte at Bønes fremstår som Bergens ri-keste bydel ved at en kan vise til slik bredde ikulturaktiviteter både blant barn, ungdomog voksne.

Vi gleder oss alt til neste år og den førsteBønesdagen i den ferdige Bønes kirke. Da erringen sluttet og en ny epoke kan starte. Bø-nesdagen begynte jo som en aktivitet for åsamle innpenger til kirken. Nå har den sindefinitive egenverdi.Takk til alle som på sinmåte var med å gjøre årets Bønesdag til enfin dag for oss alle.

Også i år gav dagen et fint overskudd og vii Bønes kirke er glade for å kunne fylle påBønesfondet og være med på å gi noe tilbaketil bydelen. ●

Nok en vell28. mars ble Bønesdagen arrangert for femtende gang. KapellanInge Høyland åpnet og «gamlepresten» vår Arve Løvenholdt ledetdagen med stø hånd og glimt i øyet.

Lykkehjul og fiskedam er kjekt for både små og store

Pinnebrød og grilling hos Bønes speider-gruppe er alltid en populær aktivitet.

Bønes Brass er en trofast støttespiller som nok

en gang vartet opp med topp prestasjon.

15 mai 2009

lykket Bønesdag

Eirik og hesten fra Langeskogen trekker alltid mange barn. Øverst, th. Bønes TenSing viste smittende sangglede og samklang. En fryd for både

øre og øye. Over, th. Bøneskoret markerer at Bønesdagener en kulturmønstring for hele kulturlivet på bønes, både barn og voksne.

Bønes skoleorkester gledet også i år.

Løven styrte det hele på sin humør-fylte måte.

Også Bønes skolekorps er faste, trofaste gledesspredere på

Bønesdagen

Cantamos bidro med flott sang.

Kapellan Inge stod for åpningenav den femtende Bønesdagen.

Fjellsdalen skolekor var både flinke og mange.

Takk til alle glade givere!

Starten på neste byggetrinn av kirken

nærmer seg med alle de behov utover

selve byggingen som dette medfører.

Vi må prøve å være i forkant og trenger

derfor glade givere. Har du lyst til å

melde deg som fast giver kan du bruke

denne på meldings slippen. Du vil så få

tilsendt giroblankett fra oss.

Svarslippen sendes:

Givertjenesten

v/P. Røen, Kråkeneslia 45,

5152 Bønes

Jeg vil melde meg som fast giver:

Navn: .........……………………......…..…….

Adresse: .........…………………......…..…….

Postnr/Sted: ......………………….....…..….

Jeg vil gi (sett kryss)

❏ Månedlig ❏ Kvartalsvis ❏ Halvårlig

Sign: ......………....................………......…

Giverglede ...

Sofia Mariani LarsenJakob BergKaroline Stangenes SøvigDennys Marius ParisMaya RasmussenIda Maria Nilssen RognaldsenGretha Louise HolmIngeborg Fosse Kirkebø

Aus Hansi SkjeieLillian FurevikEster MonsenJohn RioTorill Asgerd StrømmenSylvia DahlMildrid VikørenRuth Evelyn JetmundsenMartinus Dyring Ansnes

Bønes

Pinsedag, 31. mai kl.1100Gudstjeneste v/Kari Vatne. Dåp,nattverd, offer: menighetsarb.Joh 14,23-29 1 Mos 11,1-9; Apg2,1-11. Kirkekaffe.

Andre pinsedag, 1. juni kl.1900Fellesgudstjeneste for Fana pro-sti i Søreide kirke. Joh 3,16-21Jes 44,2-6; Apg 10,42-48a

Treenighetssøn., 7. juni kl.1100Familiegudstj./sommer-fest v/Kari Vatne og Bodil Bredholt.Grilling i etterkant av gudstjenes-ten + lek. Joh 3,1-15 5 Mos 6,4-7;Rom 11,33-36

2. s. e. pinse, 14. juni kl.1100Avskjedsgudstjeneste for sokne-prest Kari Vatne. Menighetensprester og prost deltar. Nattverd,offer: Menighetsarbeidet. Luk16,19-31 5 Mos 15,7-8.10-11; 1

Joh 3,13-18. Søndagsskole, kir-kekaffe.

3. s. e. pinse, 21. juni Gudstj. i Storetveit kirke kl.11. Luk14,16-24 Jes 25,6-7; Åp 19,5-9

4. s. e. pinse, 28. juni kl.11Gudstjeneste. Per-Arne Mehren.Offer: menighetsarb., nattverd,mulighet for dåp. Luk 15,1-10 Mi7,18-19; Ef 2,1-10

5. s. e. pinse, 5. juli Gudstj. i Storetveit kl.11 * Jak4,11-12 1 Mos 4,8-15; Matt 7,1-5

6. s. e. pinse (Aposteldagen), 12. juli kl.11Gudstjeneste. B. Holme. Natt-verd, mulighet for dåp, offer: me-nighetsarbeidet. Luk 5,1-11 1Mos 12,1-4a; 1 Tim 1,12-17

7. s. e. pinse, 19. juli kl.1100Gudstjeneste i Storetveit kirke.Matt 5,20-24[25-26] 5 Mos 30,11-16; Fil 3,3b-11

8. s. e. pinse, 26. juli kl.1100Gudstjeneste. Per-Arne Mehren.Nattv. Offer: menighetsarb. Mulig-het for dåp. Mark 8,1-9 Sal 147,1-11; 2 Kor 9,8-12

Olsokgudstjeneste i Fana kirke29.juli kl.1800 v/ pr. Per Barsnes.

9. s. e. pinse, 2. augustGudstjeneste i Storetveit kirke.Matt 7,15-20 Mi 3,5-7; Gal 1,6-9

10. s. e. pinse, 9. august kl.1100Gudstj. Nattv. Per-Arne Mehren.Offer: Menighetsarb, mulighetfor dåp. * Sal 8,4-10 1 Kor 3,10-17; Matt 25,14-30

11. s. e. pinse, 16. august kl.1100Gudstjeneste. Nattverd, offer:menighetsarbeidet, mulighet fordåp. Luk 19,41-48 Jer 18,1-10;Rom 9,1-5 og 10,1-4

12. s. e. pinse, 23. august kl.1100Gudstjeneste. Offer: menighets-arb. Luk 18,9-14 Jes 2,12-17; Rom3,21-26. Kirkekaffe, spill & lek.

13. s. e. pinse, 30. august kl.1100Gudstjeneste. Offer: menighets-arbeidet. Mark 7,31-37 1 Sam3,1-10; 2 Kor 3,4-6. Søndagssko-le, kirkekaffe.

14. s. e. pinse, 6. sept. kl.1100Gudstjeneste. Offer: menighets-arbeidet. Luk 10,25-37 3 Mos19,16-18; 1 Joh 4,7-10.Søndagsskole, kirkekaffe.

Storetveit

Pinsedag, 31. mai kl.0900Morgensang i Fantoft stav-kirke. Bjarte Holme. Joh 14,23-291 Mos 11,1-9; Apg. 2,1-11

Pinsedag, 31.mai kl.1100Høytidsgudstj. Bjarte Holme. Dåp.Nattv. Offer: Sjømannskirken,Den norske kirke i utlandet.

Andre pinsedag, 1. juni kl.1900Søreide kirke. Prostigudstj. HansJørgen Morvik m.fl. Nattv. Offe:fellesoppg. i prostiet. Joh 3,16-21Jes 44,2-6; Apg 10,42-48a

Treenighetssøn., 7. juni kl. 1100Familiegudstj. Inge Høyland. Ba-bysang og småbarnstreff deltar.Offer: Menighetsarb. Sommer-avsl. med grilling. Vi handler inn.Spleis. Joh 3,1-15 5 Mos 6,4-7;Rom 11,33-36

2. s. e. pinse, 14. juni kl.1100Bønes kirke. Felles avskjedgudstj.for Kari Vatne. K. Vatne, B. Holme,P. Barsnes, I. Høyland, Bønesko-ret, J.S. Blum. Nattv. Offer til me-nighetsarb. Luk 16,19-31 5 Mos15,7-8.10-11; 1 Joh 3,13-18

3. s. e. pinse, 21. juni kl.1100Høymesse. Per-Arne Mehren.

Nattv. Dåp. Offer: Fana prosti. Luk14,16-24 Jes 25,6-7; Åp 19,5-9

5. s. e. pinse, 5. juli kl.1100Høymesse. Bjarte Holme. Nattv.Dåp. Offer: Menighetsarb. * Jak4,11-12 1 Mos 4,8-15; Matt 7,1-5

7. s. e. pinse, 19. juli kl.1100Høymesse. Per-Arne Mehren.Nattverd. Dåp. Offer til menig-hetsarbeidet. Matt 5,20-24[25-26] 5 Mos 30,11-16; Fil 3,3b-11

Olsok, onsdag 29.juli kl.1800Fana kirke. Olsokgudstjeneste.Per Barsnes.

9. s. e. pinse, 2. august kl.1100Høymesse. Per-Arne Mehren.Nattverd. Dåp. Offer til menig-hetsarbeidet. Matt 7,15-20 Mi3,5-7; Gal 1,6-9

11. s. e. pinse, 16. august kl.1100Høymesse. Bjarte Holme. Nattv.Dåp. Offer: Menighetsarb. Luk19,41-48 Jer 18,1-10; Rom 9,1-5og 10,1-4

12. s. e. pinse, 23. august kl.1100Høymesse. Nattverd. Offer til me-nighetsarbeidet. Luk 18,9-14 Jes2,12-17; Rom 3,21-26

13. s. e. pinse, 30. aug. kl.1100Høymesse. Nattverd. Dåp. Offertil menighetsarbeidet. Mark 7,31-37 1 Sam 3,1-10; 2 Kor 3,4-6

Sokneprest Vatne forrettersin avskjedsgudstjenesteEtter 11 år som prest i Bønesog Storetveit menigheter, blirsokneprest Kari Vatne pensjo-nist. Vi inviterer alle til å blimed på hennes avskjeds-gudstjeneste søndag 14.junikl.11 i Bønes kirke. Prost PerBarsnes, menighetens pres-ter og Johan Seb. Blum deltar.Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe og taler.

gudstjenester

døde

døpte

Returadresse:Bønes menighetØvre Kråkenes 250 5152 Bønes B FU

LLDISTRIBUSJON