DEN KATOLSKE KIRKE

UNIVERSELL

• Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007).

• I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land.

• En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 – 50 ulike land.

• Det kommer mange katolikker fra land som Vietnam, Filippinene, Sri Lanka, Chile, USA, Frankrike, Litauen og Polen.

• Ordet katolsk betyr universell.

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN

• Det finnes over en milliard katolikker i verden.

• Katolikkene står sterkt i Latin Amerika og Nord Amerika.

• Katolisismen er på frammarsj i Afrika og deler av Asia ( India og Kina ).

• Tredjeparten av Europas befolkning er katolikker.

• Det finnes mange katolikker i Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Belgia, Østerrike, Sør Tyskland, Polen og Irland.

FELLES FOR ALLE KATOLIKKER

• Bibelen og troen på den treenige Gud.

• Den sterke organiseringen av kirken. Øverst står Paven og biskopene.

• De syv sakramentene – dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, ekteskap, salving av syke og presteinnvielse.

• Messen som er den katolske gudstjenesten.

EN STERK ORGANISASJON

• Den katolske kirken blir styrt etter reglene i Kirkeretten.

• Biskopene og prestene har stor myndighet.

• De har viet sitt liv til Gud og kirken.

• Prestene kan ikke gifte seg og stifte egen familie.

• De kan ikke ha seksuell omgang med noen og må derfor leve i sølibat.

PAVEN

• Paven er biskop av Roma og Peters etterfølger.

• Paven er den katolske kirkes øverste leder.

• Paven er også politisk leder av Vatikanstaten.

• Paven utnevner også kardinalene. De er biskoper med lederoppgaver.

• Kardinalene sitter i Roma eller de plassert som erkebiskoper rundt om i verdens storbyer.

• Paven utnevner også alle biskopene.

BISKOPEN

• En av hovedoppgavene til en biskop er å innvie nye prester i bispedømmet sitt.

• En katolsk prest veileder menigheten, holder gudstjenester og utfører sakramentene.

• En del katolikker mener at det skal være tillatt med kvinnelige prester og at man må få slutt på tradisjonen om at prester skal leve i sølibat.

PAVENS ROLLE

• Det første Vatikankonsil ( 1869 – 70) vedtok at paven er ufeilbarlig.

• Det betyr at han ikke kan ta feil i saker som omhandler den katolske troen.

• Han må ta biskopene med på råd i viktige saker.

SAKRAMENTENE

DÅPEN

• I Den katolske kirke er det vanlig å døpe spedbarn.

• Barnet blir en del av kirkens fellesskap.

• Det blir innviet med vann og får korsets tegn.

KONFIRMASJONEN

• Fermingen ( konfirmasjon ) betyr å styrke.

• Dette sakramentet er en bekreftelse på det som skjedde i dåpen.

• Konfirmasjonen blir utført av biskopen.

• Konfirmantene får undervisning i kirkens lære.

• De får styrke fra Den hellige ånd ved at de får olje på pannen.

• Fermingen skjer i 12 års alderen.

NATTVERDEN

• Nattverden ( eukaristien ) betyr takkebønn.

• Nattverden er det helligste av sakramentene.

• Det er det sterkeste utrykket de troende deler med hverandre og med Gud.

• Det er bare katolske prester som kan utføre nattverd .

• Det er bare katolikker som kan delta på en slik nattverd.

SKRIFTEMÅLET

• Skriftemålet blir også kalt for forsoningens sakrament.

• Den enkelte troende bekjenner sine synder til en prest.

• Denne presten har absolutt taushetsplikt.

• Presten formilder tilgivelse.

• En katolikk bør gå til skrifte en gang i året.

• Tanken er at den troende skal sette ord på det gale han har gjort.

EKTESKAPET

• Et katolsk ekteskap regnes som hellig fordi de to ektefellene gir et løfte til hverandre.

• Det er et bilde på kjærligheten mellom Kristus og kirken.

• Et ekteskap kan ikke oppløses.

• Derfor blir en skilsmisse ikke godtatt.

PRESTEINNVIELSEN

• Det er en biskop som innvier en ny prest med håndspåleggelse og bønn.

• Det er denne handlingen som gir presten rett til å utføre sakramenter.

SALVINGEN AV SYKE

• Katolske prester utfører salving og ber for alvorlig syke.

• Tidligere ble salvingen kalt for den siste olje.

MESSEN

• I en messe er det alltid en nattverd og den regnes som det viktigste i gudstjenesten.

• Ordet messe betyr utsendelse.

• Messen holdes på søndag.

• Menigheten deltar i messen med sang og faste svar.

• Deltakerne kneler og gjør korsets tegn under gudstjenesten.

• Lovsangen står sentralt under messen.

• I en messe er det prosesjoner, vakker korsang, røkelse og bruk av vievann.

HELGENER

• Hellige menn og kvinner har en sentral posisjon i den katolske kirke.

• Jomfru Maria, Josef og apostlene er de viktigste helgenene.

• Det er vanlig med Mariabilder og Mariastatuer i katolske hjem.

• Byer og kirker er oppkalt etter helgener.

• Mange helgener har fått sin egen minnedag.

HELGENER

• I påsken blir statuer av Maria, Jesus og helgenene båret gjennom katolske byer.

• Helgenene er forbilder for katolikkene fordi de har framhevet Jesu liv.

• Man kan bli helgen hvis man har lidd martyrdøden ( drept for Jesu skyld) eller at man har levd et hellig liv.

JOMFRU MARIA

• Jomfru Maria står i en særstilling blant helgenene.

• Hun blir kalt for Guds mor og kirkens mor.

• Maria har en sentral stilling i Lukasevangeliet.

• Jomfru Maria har åpenbart seg for en del mennesker.

• Det gjorde hun i Lourdes i Frankrike ( 1858), Guadalope i Mexico ( 1531 ) og Fatima i Portugal ( 1917).

• Millioner av mennesker har valfartet til disse stedene.

MUNKER OG NONNER

• Den katolske kirke har mange fellesskap der munker og nonner lever sammen.

• De har egne klesdrakter.

• Munker og nonner har valgt å vie sitt liv til Jesus.

LØFTER

• De som velger å gå i kloster må avgi tre løfter:

1. Å leve i fattigdom.

2. Å leve i sølibat.

3. Å leve i lydighet overfor klosterets ledelse.

KLOSTRENES VIRKSOMHET

• Munker og nonner får en lang prøvetid slik at de får anledning til å ombestemme seg.

• Bønn og arbeid er det viktigste i et kloster.

• Blant cistercienserne er det forbudt å snakke.

• Dominikanerne driver med studier, undervisning og vitenskap.

• Fransiskanerne driver med humanitært arbeid.

DET ANDRE VATIKANKONSIL

• Mange katolikker ønsket en fornyelse av kirken.

• Pave Johannes 23. innkalte i 1962 til et kirkemøte der man skulle diskutere viktige saker.

• Det andre Vatikankonsil varte fra 1962 til 1965.

• Man ble enige om en rekke ting.

NYE SATSINGSOMRÅDER

• Kirken er Guds folk slik at alle kan være aktive i menighetene.

• Messen skal holdes på de enkelte folks språk. • Vanlige folk bør lese i Bibelen. • Katolikker bør engasjere seg i

menneskerettigheter. • Den katolske kirke må ha en dialog med andre

religioner. • Den må også ha en mer åpen holdning til andre

kirkesamfunn.