Den Nye Trykkluft Guiden - · PDF file2 Den Nye Trykkluft Guiden Norsk Trykkluft AS er idag en ekspanderende bedrift som selger til det norske markedet. Vårt mål er å ta hånd om

Guiden

2

Den Nye Trykkluft Guiden

Norsk Trykkluf t AS er idag en ekspanderende bedrif t som selger t il det norske markedet. Vår t mål er å ta hånd om det viktigste vi har, nemlig kundene. Vi på Norsk Trykkluf t hjelper t il med alla typer av spørsmål som du og din bedrif t kan ha. Det er of te vanskelig å vite hvilken kompressor som er den beste løsningen for din bedrif t, der for har Norsk Trykkluf t tat t fram denne nye Trykkluf t Guiden. Her står alt som en kunde behøver og vite om trykkluf t og alle de muligheter som finnes. Det kan være alt i fra dimensjonering av din installasjon, t il å f inne ut hvordan en kompressor jobber.

Trykkluf t Guiden er tat t fram for at du som kunde skal kunne føle deg tryggere med din bestilling, og vite at all informasjon finnes tilgjengelig for at en best mulig løsning blir valgt. Vi har samlet mange års er faring i denne guiden, og vi vet hvilke spørsmål som kan komme ved drif t av en kompressorinstallasjon. Les nøye igjennom guiden og er det spørsmål som du ikke finner svar på, så kontakt våre dyktige medarbeidere eller vår t forhandlernet t.I fellesskap løser vi alle spørsmål du måtte ha!

INSTRUKSJON

3INNHOLDSFORTEGNELSE

Komprimering av luftOm luft

Om trykkluftHva inneholder trykkluften?

EnheterHva skjer under komprimering av luft?

Trykkluft som energimedium

Valg av anleggKompressoranlegg

Hvordan velge kompressoranleggAnbefalinger - for valg av kompressoranlegg

StempelkompressorerStempelkompressor

Skruekompressorer

SkruekompressorenFrekvensstyrte kompressorer

Eksempel på besparingspotensial Besparingspotensialets konklusjon

VarmegjenvinningssystemLuftvarmegjenvinning

Kjøletørking av trykkluften TKjøletørkeren

Filtrering av trykkluften

Trykkluft Filtert

Teknisk Informasjon

Trykklufts økonomiEksempel på noen maskiners trykkluftforbruk

Hvor mye kondensvann produserer kompressoranleggetKlassifisering av trykkluftens kvalitet

Luftens vanninnholdTrykkluftsmengden gjennom rør og utstyr

Ventilasjonsbehov / VarmegjenvinningEl-motorer, generell informasjon

Lover og bestemmelserOmregningsfaktorer

INNHOLDSFORTEGNELSE

4

KOMPRIMERING AV LUFT

Hva er det egentlig som hender når vi komprimerer luft? Hvordan fungerer en kompressor? Hvilken type av kompressor behøver jeg?I Trykkluft Guiden får du svar på disse spørsmålene. Her forklares også løsninger og uttrykk som forekommer ved komprimering av luft, og du får en innsikt i hvordan de ulike delene virker i et kompressoranlegg for å tilføre dine maskiner og verktøy tilstrekkelig med trykkluft.

Om Luft

Livet her på jorden er avhengig av et gass sjikt, atmosfæren, som ligger rundt vår jord. Det beskyttende området strekker seg ca 100 mil ut ifra vår planet.

Det vi daglig kaller luft er en gassblanding som for det meste består av nitrogen, oksygen og en større eller mindre mengde vanndamp. Luften inneholder også små mengder edelgasser og en hel del forurensning som f.eks karbondioksyd som menneskene har produsert.

Luftens sammensettning er for det meste den samme opp til ca 2 mils høyde over jordoverflaten

Andre Gasser 1%

Oksygen (O) 21%

Nitrogen (N) 78%

Om atmosfæretrykket

På jordens overflate har luften en vekt på ca 1,2 kg/m³. Det innebær ....at jordoverflaten og alt annet på den, utsettes for et trykk ....som vi kaller lufttrykk eller atmosfæretrykk.

Dette trykket tilsvarer tyngden av en luftsøyle med et areal på 1 cm2 og en høyde på 100 mil, d.v.s. fra jordoverflaten til atmosfærens øvre grense.

Lufttrykket avtar med stigende høyde, den halveres omtrent hver femte km oppover og vi sier at ”luften blir tynnere”.


5

Det absolutte atmosfæretrykk er ca 100 kPa ( 1 bar ).

Luftens trykk i fotballen kan oppgis på forskjellige måter: • somfiregangerdetabsolutteatmosfæretrykket,400kPa(a), • somovertrykk,300kPa(e),eller • som300kPa(underforståttovertrykk).

(Sefaktarutennedenfor)

EnheterLufttrykk

Idetinternasjonaleenhetssystemet er Pa (pascal) vedtattgrunnenhetfortrykk.

Ettersom 1 pascal i trykkluftssammenheng er etmegetlitetrykk,brukesnormalt enheten:

kPa (1 kilopascal = 1000 Pa) eller

MPa (1 megapascal=1000 kPa).

Det normale lufttrykket på jordoverflatenkanbenevnespåforskjelligemåtermedstortsetttilsvarendebetydelse:

1 atm (atmosfære) = 1 kp/cm² (kilopond/cm²)

100 kPa (kilopascal) = 1 bar

Om trykkluft Luft kan komprimeres i motsetning til væsker, d.v.s. en git t mengde luft kan med øket trykk få et annet volum.

Kompresjonen skjer i en maskin ved hjelp av en kraftkilde, altså en kompressor. Kompressoren kan i sin enkleste form være f.eks en fotballpumpe med menneske som kraftkilde.

Luft suges inn i pumpen og presses tilsammen til ca 1/4 av sit t opprinnelige volum. Luftens trykk i fotballen stiger dermed til fire ganger atmo¬sfæretrykket. Vi har fått trykkluft i ballen.

Hva inneholder trykkluften?

Trykkluften som kompressorene produserer inneholder naturligvis det samme som den innsugde luften fra omgivelsene. Også vanndamp som finnes i luften komprimeres og trykk¬luften får derfor høy luftfuktighet.

Trykkluft fra en oljesmurt kompressor inneholder også små oljerester fra kompressorens smøresystem.

Avhengig hva trykkluften skal brukes til, stilles ulike krav på hva som aksepteres av forurensning. Ofte behøves en høyere trykkluft kvalitet, og ved hjelp av tørking (luftfuktigheten reduseres) og filtrering (olje og andre partikler elimineres).

Trykkluftens kvalitet angis i forskjellige klasser, i henhold til et internasjonalt system (se Teknisk informasjon side 67).

TrykkluftTrykkluftenstrykkbeskrivesvanligvissomovertrykk,d.v.s.trykkovernormaltlufttrykk. Detta er som regel underforstått,menskrivesiblantmedet(e),kPa(e).Enkompressorsarbeidstrykknevnessomregeliovertrykk.

Kompressorens kapasitet:

Enkompressorskapasitet,d.v.s. hvormyetrykkluftsomkanleveresprtidsenhet,oppgisi:

l/min (liter/minut) l/s (liter/sekund) eller m³/min (kubikmeter/minut).

Kapasiteten oppgis til atmosfærtrykkekspandertluft.

Et(N)foranenheten,f.eks(N)l/s står for ”normal” og innebær atvolumangivelsengjeldervedetspesifiktomgivelsestrykkogenspesifikktemperatur.Ideflestepraktisketilfellerkan(N)l/slikestillesmedl/s.


6

Varme

Den effekt som tilføres kompressorene forandres i kompressjonsprosessen til varme, uansett type kompressor. Den totale varmebelastingen er alltid like stor som den tilført effekten.En relativt liten kompressor med motoreffekt på 3 kW produserer altså ¬like mye varme som et badstu -aggregat! For å bedre totaløkonomien for et kompressoranlegg kan denne varme gjenvinnes for oppvarming av lokalene.For å forhindre overopphetning kreves at kompressorenes kjøling er rett dimensjonert. Kjøling skjer som oftest med luft, eller i andre tilfeller med vann.

Trykkluft som energimedium

Å utvinne kraften i trykkluft er fordelaktig sett ut ifra mange sider. Tildels er trykkluften som kraftkilde både ren og ufarlig, og kan den anvendes til mange forskjellige oppgaver, som å drive verktøy og sylindrer, eller til å forflytte eller kjøle materialer.

Til å drive en kompressor kreves en ytre kraftkilde, vanligvis en el- eller forbrenningsmotor. Den effekt som teoretisk sett kreves for å komprimere luft til et volum og et trykk er fysikalskt bestemt og kan ikke påvirkes.

I kompressoren skjer et effekttap, dermed påvirkes anleggets totale effektbehov. Vi snakker derfor om en kompressors spesifikke effektbehov, d.v.s. den faktiske effekt som kreves for å komprimere en viss volum luft til et bestemt trykk, pluss effekttapet i kompressoren.

For komprimering til 700 kPa ( 7bar ) i en moderne industrikompressor har man et normalt spesifikt effektbehov ca 6,5 kW/m³/min. En høyning eller senkning av trykket med 100 kPa medfører en tilsvarende høyning eller senkning av effektbehovet med ca 7 %.

.

Hva skjer ved komprimering av luft?

Vanndamp

Etter kompresjon og en nedkjølning, er trykkluften mettet med vanndamp og har med andre ord, en relativ fuktighet av 100 %. Da trykkluften kjøles på sin vei gjennom trykkluftssystemet kommer denne vanndampen til å kondensere til vann. Den temperaturen hvor dette skjer kalles duggpunkt.

Kondensvannet finner vi i luftbeholderen, vannavskilleren og rørsystemet.

Den mengde kondensvann som skilles ut beror på fire forskjellige forhold

1) mengde vanndamp i omgivelsesluften, 2) mengde luft som komprimeres,3) trykkluftens temperatursenking etter kompressoren 4) trykkluftens trykk.


7

KOMPRESSOR: plasseres med minst 0,5 m serviceområde på alle sider. Foran det elektriske panelet skal det minst finnes1 m fritt areal.

LUFTBEHOLDEREN: med armatur / sikkerhetsventil og automatisk drenerings-ventil. En luftbeholder skal monteres etter gitte krav bestemt av ansvarlige myndigheter, og skal besiktes før den tas i bruk.

KJØLETØRKE: tørker til kondensfri trykkluft for innomhusbruk. Monteres inn medavstengingsventil og bypassledning for kommende enkel service.

OLJEFILTER: avskiller restolje fra trykkluften, ned til teknisk oljefri trykkluft.

OLJEUTSKILLER: fjerner olje fra kondensvannet som skilles ut ifra kompressor, kjøletørke og filter, og sparer dermed miljøet for den belastningen.

LUFTINNTAK: sjalusispjeld for innkommende kjøleluft til kompressorrommet.

LUFTUTTAK: termotstatstyrt evakueringsvifte som styres etter temperaturen i kompressorrommet.

KJØLELUFTSINNTAK: med sjalusispjeld for luft til kompressorrommet under varmegjenvinning.

ANSLUTNINGSSTUSS: til kompressorens utgående luftutkast.

AVKASTRIST: med spjeld for sommerventilasjon.

AVTREKKSKANAL: med spjeld for varmegjenvinning.Ved kanallengde mer enn 3m behøves en ekstra vifte.

RINGLEDNING: rørledning for luftdistrubisjon i hele lokalet.

LUFTBEHANDLINGSENHET (FRL-ENHET): fjerner partikler fra trykkluften, regulerer til konstant trykk og produserer både ren trykkluft og trykkluft med smøring for trykkluftsverktøy.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

KompressoranleggetI Trykkluft Guiden presenteres to hovedtyper av kompressorer: stempelkompressoren og skruekompressoren. Et komplett kompressoranlegg som oppfyller moderne krav til økonomi, tilgjenglighet og miljø, består av nedenforstående enheter.

VALG AV ANLEGG

VALG AV ANLEGG

8

Anlegg med skruekompressor

Anlegg med stempelkompressor

1

2

3

4

5

6

7

8

910

11

12

13

1

65

3

4

2

VALG AV ANLEGG

9

Valg av kompressoranleggFor valg av rett type kompressor og tilhørende utrustning, må vi kjenne til eller bestemme noen forutsetninger. En korrekt vurdering og planlegging av de faktiske behov gjør at det ferdige anlegget utnyttes optimalt, sett opp mot kapasitet og økonomi.

Grunnleggende behov

Mengde

Trykkluftsbehovet kan være basert på erfaringsgrunnlag. Metoden er usikker og krever ihvertfall gode kunnskaper av den som bedømmer.

En annen måte er å måle en eksisterende kompressors belastning, en metode som fungerer bra når man vurderer en utbygging av eksisterende anlegg.

Tredje metode er å beregne maskiner og verktøys luftforbruk. For å få et korrekt resultat er det viktig å vite arbeidstiden og forbrukets frekvens.

Arbeidstrykk

Kompressoren tilpasses som oftes den del av utstyret som krever det høyeste arbeidstrykk. Trykkluftsverktøy for industrien er som oftest konstruert for et arbeidstrykk på 600 kPa ( 6 bar ). Kompressoren må som regel produsere et noe høyere trykk for å kompensere for trykkfall i kjøletørke, filter og ledningssystem.

I dette tilfellet skulle et riktig arbeidstrykk for kompressoren være 700 kPa ( 7 bar ).

Driftssyklus

Er forbruket kontinuerlig gjennom hele døgnet ? Varierer forbruket under arbeidsdagen? Finnes det utstyr som krever store mengder under perioder av dagen ?

KvalitetMed utgangspunkt i hva trykkluften skal brukes til, bestemmes hva som kan aksepteres av partikler, olje - og vannrester.

Følgendefaktorerergrunnleggendeunderprosjekteringavkompressoranlegg:

Hvilken mengde trykkluft behøves for å utføre de planlagte oppgavene?

VALG AV ANLEGG

Hvilken krav settes til trykkluftens kvalitet, partikler, vann- / oljeinnhold?

Hvilket driftsopplegg vil ha behov av trykkluften, og antall timer pr.dag?

Hvilket arbeidstrykk krever tilsluttet luftutstyr?

10

Kompressor

Ett-trinns stempelkompressor (medluftbeholder)

Fler-trinns stempelkompressor (medluftbeholder)

Skruekompressor

medluftbeholder

TilleggsutrustningKjøletørke

Absorpsjonstørke

Vannogpartikkelfilter

Oljefilter

+aktivtkulllfilter

Kondensvannbehandling

Tryckluftsbehov

Driftsopplegg: (ett-skift,max.4timer/døgn)

Mengdetrykkluft50–800l/min

Arbeidstrykk100–800kPa


(ett-skift)

Mengdetrykkluft100l/minel.mer


Kontinuerligdrift:

Kapasitet 100 l/min eller mer


KvalitetskravArbeidsluftfortrykkluftsverktøyioppvarmedelokaler

Arbeidsluftiuoppvarmedelokalerellerved

utomhusledninger.Arbeidsluftforfinmekanikkog

elektronikkopptileventuelt-70iduggpunkt

Vedbrukavkjøletørke,sometterfilter.

ViVedbrukavabsorpsjonstørke,somforfilter.

Vedsprøytemaling,sandblåsingogrenblåsing.

Pusteluft,(vedbrukavkjøle-ellerabsorpsjonstørke).

Laboratorieluft.

Arbeidsluftforfinmekanikkogelektronikk.

Oljeholdigkondensvannfårikkeledes

utiavløpssystemet.

Foretrentkompressorromogetgodtmiljø.

Anbefalinger - valg av kompressor med utstyr

VALG AV ANLEGG

11

Oljesmurt eller oljefri ?

En oljesmurt kompressors sylinder, stempel og veiv-parti smøres av kompressorens sirkulerende oljevo-lum. Trykkluften fra en oljesmurt stempelkompressor inneholder derfor en viss mengde restolje, normalt 10–15 mg/m³.

Den oljefrie stempelkompressoren har i de flest tilfeller permanent smurte lager. Stempelet har oljefrie stem-pelringer, vanligvis i teflon eller kullfiber. Den her typen av kompressor krever normalt tettere bytte av lager og stempelringer, enn den oljesmurte. I gjengeld er tryk-kluften fri for restolje.

Anvendelse område

Stempelkompressorer er egnet i de fleste anlegg med mindre trykkluftsbehov. Ett-trinnskompressorer for trykk opp til ca 800 kPa, mens flertrinnsvariantene kan prestere trykk opp til 30 000 kPa.

Driften bør være periodisk. En luftkjølt stempelkompressors belastningsgrad skal ikke overstige 60 %. Etter eksempelvis 2 minutters kompresjon skal kompressoren hvile i minst 1,5 minutt. Den totale kompresjonstiden pr døgn bør maksimalt være ca 4 timer.

En stempelkompressor består av en eller flere sylindrer med stempler som drives av en motor. Luften suges inn i sylinderen og komprimeres videre i ett eller fler trinn til riktig arbeidstrykk. Etter kompresjonen passerer trykkluften etterkjøleren og fortsetter videre til luftbeholderen.

Stempelkompressoren

STEMPELKOMPRESSORER

Ett-trinnskompressor

En ett-trinnskompressor har en eller flere sylindrer som vær for seg komprimerer luft direkt fra atmosfæretrykk til arbeidstrykk.

Fler-trinnskompressor

Fler-trinnskompressor har to eller flere seriekoblede sylindrer hvor luften komprimeres til sluttrykket trinnvis.

Mellom trinnene kjøles trykkluften i kjølere med luft eller vann.

På den måten bedres virkningsgraden samtidig som vi kan oppnå et betydligere høyere trykk enn i ett-trinnskompressoren.

STEMPELKOMPRESSORER

12

Skruekompressoren

(2) Kjøler

I skruekompressoren komprimeres luften mellom to roterende skruer. Disse utgjør sammen med selve huset rundt skruene, det som benevnes kompressorhuset. En skruekompressor arbeider i hovedsak etter to prinsipper: med væskeinnsprøytning eller som tørrgående. Begge variantene finnes i ett- og to trinnsløsninger.

(1)Væskebeholder

(3)Skrue-enhet

Prinsipp for skruekompressor med væskeinnsprøytning

(4)Oljeavskiller

(5) Etterkjøler

Tørrgående skruekompressorer

Den tørrgående eller ”oljefrie” skruekompressoren komprimerer luften uten kjøling i kompresjonshuset. Kompressorens arbeidstemperatur stiger derfor til ca +200 C allerede ved et arbeidstrykk på 300 kPa ( 3 bar ).

Tørrgående skruekompressorer for normal industritrykkluft (ca 700 kPa) må derfor komprimere luften i to trinn med kjøling av luften mellom trinnene.

Anvendelse område

Skruekompressoren egner seg for både kortere driftsperioder og kontinuerlig drift. Driftsøkonomien blir optimal ved kontinuerlig drift med høy belastningsgrad (opp till 100 %). Med moderne teknikk, f.eks. turtallsregulering, kan skruekompressorens energiforbruk ved lavt eller varierende trykkluftsbehov reduseres betydelig sammenlignet med tidligere driftsformer.

Den oljesmurte skruekompressoren i ett-trinns løsningen dominerer dagens industri, der hvor arbeidsstrykket er på max. 1 300 kPa ( 13 bar ) og en kapasitet opp til ca 30 m3/min.

Skruekompressor med væskeinnsprøytning

Skruekompressoren kjøler trykkluften med en kjølevæske direkte i kompressorhuset mellom skrueenhetene. Kjøle-væsken som vanligvis er olje sirkulerer i et lukket system mellom (1) væskebeholderen (2) kjøleren og (3)skrueenheten, og blandes med luften før selve kompresjonen.Kompressorens arbeidstemperatur holder derfor omkring +80 C uansett belastning og trykk.

Direkte etter kompresjonen separeres kjølevæsken fra trykkluften i (4) oljeutskilleren. Trykkluften fortsetter videre via en (5) etterkjøler og videre til luftbeholderen.

SKRUEKOMPRESSORER

SKRUEKOMPRESSORER

13

En ny kompressor er en stor investering for både store og små bedrifter. Men faktiskt så er en kompressors investeringskostnad lavt om man ser over en kompressors levetid. Ca 75 % av totaltkostnadene består av energi til drift.Vurderer man en investering i en ny kompressor så er det den utgift man skal forsøke å redusere.

Den store sparegrisen både for din lommebok og for miljøetFrekvensregulerte Kompressorer

FREKVENSREGULERTE KOMPRESSORER

I dette kapitel belyses hvilke smarte besparinger man kan gjøre for et betydelig lavere el-forbruk. Dels kan det være så enkle ting som å velge rett maskin for sitt forbruk . Det har vist seg mange ganger at bedriften velger en for stor kompressor, for usikkerheten er stor omkring hvilket luftbehov man egentlig behøver. Det kan våre dyktige forhandlere hjelpe til med gjennom mengdemåling på anlegget for å få fram hvilket behov akkurat denne bedriften har.

Neste steg er å velge hvilken modell av kompressor som det skal satses på. Og i 80 % av tilfellene passer en frekvensstyrt maskin veldig bra. En frekvensstyrt maskin tilpasser seg etter produksjonens tempo. Den vil produserer så mye luft som behøves til enhver tid. En vanlig kompressor går mer av / på, den starter og går opp i trykk og mengde, og etter en tid stenges den av igjen. Det er en inneffektiv måte å produsere trykkluft på. Nedenfor ser man forskjellen i driften. Mørkeblå linje viser hvordan en vanlig kompressor arbeider og den lyseblå grafen viser hvordan en frekvensstyrt maskin jobber. Man kan enkelt se at den mørkeblå linjens topper går mye høyere enn den lyseblå grafen. Dette medfører et unødvendig høyt effektuttak og dermed en høyere energikostnad. Når produksjonen ikke behøver luft stenger en frekvensstyrt maskin omgående, mens en vanlig kompressor fortsetter å gå uten produksjon av trykkluft, dette benevnes av-last effekt og er en stor del av energiforbruket.

120

100

80

60

40

20

0

AIrdemand Load/Unload OptimisedVSD

14

Velges en frekvensstyrt maskin sparer bedriften mellom 25-35% i energikostnad, avhengig hvilken modell av hastighetsregulert maskin som blir valgt. Dette virker kanskje ikke som en stor besparing, men gjennom å illustrere det med et eksempel nedenfor, så skal det bevises hvor mye penger man kan spare på riktig valg en frekvensstyrt maskin.

Og husk det er ikke laveste pris man skal velge, det er den laveste kostnaden som er viktig. Derfor er en frekvensstyrt maskin det selvfølgelige valg. Det vises gjennom et eksempel nedfor.

Frekvensregulerte Kompressorer

Eksempel på besparingspotentsial:

Grunnleggendebegrep::

På-last effekt: Er den tid en kompressor går og samtidig produserer luft.Av-last effekt: Er den tid som kompressorens motor er i drift, men ingen luft produseres. Etter en periode stanser motoren om ikke et behov oppstår. Det er denne tid man vil redusere.

Driftkostnad/ år Avlastet

Kompressor Driftstid avlastet Avlast (kW) kWh/år kWh (kr) Driftskostnad/år

Av-last 3000 12 36000 1 36000,00kr

Driftkostnad/ år Avlastad

Kompressor Driftstid pålastet Pålastet (kW) kWh/år kWh (kr) Driftkostnad/år

På-last 3000 22 66000 1 66000,00kr

Driftkostnad/ år

Kompressor Driftstid avlast Avlast (kW) kWh/år kWh (kr) Driftskostnad/år

Frekvensstyrt 4500 15,5 69750 1 69750,00kr

Kompressor 2 er en frekvensstyrt kompressor med en 22 kW motor som drivkraft. En frekvensstyrt kompressor som denne ligger og tilpasser seg etter produksjonens luftbehov og man kan si at den i snitt ligger på 65-70% av sin max effekt i gjennomsnitt om kompressoren er rett dimensjonert. Det gir en gjennomsnittseffekt på ca 15,5 kW.

Her kommer også driftstiden forandres noe. Av de 3000 timer på-last effekt som kompressoren øverst har, behøver den frekvensstyrte maskinen å gå ca 4500 timer for å klare samme luftbehov med 70 % belastning. Men her kommer den store forskjellen, de resterende 1500 timene stenger den frekvensstyrte maskinen av produksjonen. Altså unngår man denne av-lasteffekten på de frekvenstyrte maskiner fra Norsk Trykkluft AS.

Kompressor 1 er en vanlig tradisjonell av/på kompressor som jobber slik det hakkede mønsteret vi ser øverst. Den har en 22 kW el-motor som drivkraft. På-lastet drar kompressoren 22 kW, mens den i av-lastet drar 12 kW. Gang tid per år er 6000 timer. Av disse 6000 timer går kompressoren 3000 timer av-lastet, hvilket betyr at motoren går, men det produseres ingen luft. Denne situasjonen er meget vanlig ute hos mange store og små bedrifter.


15

Besparingspotensial konklusjon

Sammendrag

Totalkostnad for energiforbruk kompressor 1 år 102 000 NOK/år.

Totalkostnad for energiforbruk kompressor 2 år 69 750 NOK/år.

Det utgjør en forskjell på 102000NOK–69750NOK=32250NOK/år.

Eller

32250NOK/102000NOK=31%Spartekostnaderprår.

Man regner med å spare igjen den noen høyere investeringskostnad på 1-2 år om man velger en frekvensstyrt maskin fra Norsk Trykklufts sortiment.

Tenk også på den mengde kulldioksyd som vi sparer med å velge det turtallsregulerte eksemplet.Kommer man opp i kompressorer på ca 75 kW og større, blir tilsvarende besparing enorm.

TreavNorskTrykkluftsfrekvensstyrtemaskiner


16

En luftkompressor installeres for å tilføre et produksjonssystem med energi i form av trykkluft. Ved kompri-mering av luft i kompressoren utvikles også energi i form av varme. Denne energimengden er like stor som den energi som tilføres kompressorens motor. En liten del av varmeenergien er i trykkluften. Det merkes gjennom at utgående trykkluft har noe høyere temperatur enn kompressorens innsugsluft. Ytterligere en liten del av varmen overføres til kompressorens omgivelser i form av strålevarme. Resterende, ca 90 % av den tilførte energien, består av varmeenergi som i de fleste tilfeller kan gjenvinnes fra kompressoren og dermed bedre økonomien for trykkluftsproduksjonen.

Varmegjenvinning med vann

Et alternativ som kan være interessant er om det finnes mulighet til å forvarme returvannet i et varmesystem, øke temperaturen i et fjernvarmesystem eller varme prosess - eller tappevann.

På en luftkjølt kompressor tilsluttes en varmeveksler mot kjølevæsken i kompressoren og en innkommende vannkrets, i serie med den ordinære varmeveksleren for kjølevæske / luft,som i dette tilfellet vil fungere som reserve- eller restkjøler. Primært skjer kjølingen i varmeveksleren kjølevæske/vann,og vannet kan nå en temperatur opp til ca. 70°C.

Ca. 80 % av den tilførte energien kan overføres til vannet som får en temperaturhøyning og kan benyttes til andre oppvarmingsformål.

Varmegjenvinningssystem

Væskekjølte skruekompressorer som her behandles, er utstyrt med to varmevekslere, hvor kjølingen skjer. En varmeveksler for kjøling av den utgående komprimerte og varme luften; i den skal ca 10 % av tilført energi fjernes.

En varmeveksler for den sirkulerende kjølevæsken i skruekompressoren; i den skal resterende varmeenergi ca 80 % kjøles bort. Kjølemediumet som leder varmen bort fra maskinen kan være luft eller vann.

Energigjenvinning fra væskekjølt skruekompressorer

Kompressorens sirkulerendekjølevæske

4/2-veisventil

Varmevekslere

Kaldtvanninnforoppvarming

Oppvarmetvannuttilgjenvinning

Varmegjenvinningssystem

Luftkjøltkompressormedvannbasertgjenvinningssystem:


17

Luftbasert varmegjenvinning

En enkel og billig metode som i de fleste installasjoner gir rask tilbakebetaling av investeringskostnaden.

Vinters tid ledes den varme luften fra kompressorens luftutkast inn i nabo- lokaler gjennom en kanal. Luft tilbakeføres fra disse lokalene til kompressorrommet via et spjeld.

Sommers tid tas kjøleluften utomhus gjennom et veggspjeld og sendes ut igjen gjennom en kanal, som da er stengt for gjenvinning inn til andre lokaler.

Ved to kompressorer med felles avtrekkskanal monteres spjeld på hver kompressor som forrigles mot kompressorens motor. På den måte hindres at varm luft trykkes igjennom en kompressor som ikke er i drift.

Enkel kompressorinstallasjon:

Varmegjenvinningtillokalet,vinterdrift

Varmegjenvinningtillokalet,vinterdrift

Sommerventilasjon

Sommerventilasjon

Dobbel kompressorinstallasjon:

Tilført effekt kompressor

kW 30 45 75 110 160Gjenvunnet effekt, kW

kW 24 36 60 88 128Vannmengde, l/timen ved vanntemperatur i grader °C

˚C inn/ ̊C ut l/time

10/70 340 520 860 1 260 1830

40/70 690 1030 1 720 2 520 3670

55/70 1380 2 060 4130 5 050 7340

Eksempel på vannmengde gjennom varmeveksleren for forskjellige temperaturintervaller :


18

Trykkluf t kjøletørke

Dimensjonering av trykkluftstørkenFor å velge rett kapasitet på trykkluftstørken skal følgende faktorer medregnes:

• Hvilken temperatur og hvilket trykk har trykkluften foran tørken ?

• Hvor stor er luftmengden gjennom tørken ?

• Hvilket duggpunkt ønskes etter tørkeprosessen ?

• Hvilken temperatur har luften omkring tørken ?

Kjøletørken

Kjøletørken inneholder en kjøleenhet med kjølekompressor, varmevekslere og et kjølemedium. Trykkluften kjøles ned til mellom ±0 og +6 ° C, kondensvannet felles ut og avskilles senere automatisk.

Kjøletørken gir trykkluften en duggpunkt på +3 till 10° C, som er tilstrekkelig for å få kondensfri trykkluft til bruk i oppvarmede lokaler.

Kjøletørken er enkel å installere, krever lite tilskudd av energi og er relativt lite følsom for olje i trykkluften. Likevel bør et oljeavskillende filter monteres for å redusere eventuelle oljerester i trykkluften.

Adsorpsjonstørken

Adsorpsjonstørken består av to trykkbeholdere som begge inneholder et tørkemiddel, vanligvis aluminiumoksid, kiselgel eller en blanding av disse.

Trykkluften passerer gjennom den ene beholderen og tørkes ved kontakt med tørkemiddelet til et duggpunkt på –25 C eller lavere. Størstedelen av den tørre trykkluften går direkte ut i trykkluftsystemet. Resterende del, 3–15 %, ledes inn i den andre beholderen der den ekspanderer til atmosfæretrykk. Den tørre, ekspanderte luften absorberer nå fukten ut av denne beholderens tørkemiddel og sammen med fukten sendes ut av rommet.

Etter en bestemt tid veksler beholderne funksjon, og det samme skjer dermed i den andre og det blir da en kontinuerlig tørkeprosess.

Adsorpsjonstørken er følsom for olje og forurenset vann i trykkluften, og skal alltid utstyres med et olje / vann og partikkel filter.

Adsorpsjonstørke med kaldregenering

I tørkeprosessen utskilles fukt fra trykkluften. Tørr trykkluft minsker risikoen for korrosjonsskader i trykkluftsystemet og bedrer driftsøkonomien for de maskiner og verktøy som er tilsluttet. Tørking skjer ved to metoder, kjøletørking eller adsorpsjonstørking.

Kyltork

TØRKING AV TRYKKLUFTEN

TØRKING AV TRYKKLUFTEN

19

Gjennom installering av filter i trykkluftsystemet kan innhold av forurensninger reduseres til et akseptabelt nivå eller helt fjernes om det kreves. Vi skiller i hovedsak på tre forskjellige metoder for filtrering av trykkluft og gasser; grovfiltrering, finfiltrering samt filtrering med aktivt kull.

Trykkluftsfilteret

Grovfilter avskiller partikler

Filtrering med aktivt kull

Filtrering gjennom aktivt kull gjør at både oljedamp og en del gasser fjernes fra luften. Trykkluften blir på den måten lukt- og smaksfri. Normalt kan det aktive kullet i et filterelement ta opp olje til ca 15 % av kullmengdens vekt før det er ubrukelig. Når kullet er fylt med olje byttes filterelementet.

Slike filter skal alltid ha grovfilter og finfilter foran, hvor oljedråper og vann avskilles. Trykkluften skal alltid være tørket før filtrering gjennom aktivt kull.

Finfiltrering

Finfiltrering avskiller olje og partikler fra trykkluften gjennom et filterelement av glassfibrer. Oljedråpene fester seg på fibrene, oljen presses ut gjennom dem og ledes ut via en dreneringsventil i bunnen av filterhuset.

Faste partikler setter seg mellom fibrene. Når filtermaterialet bli igjensatt av forurensninger øker trykkfallet over filtret og filterelementet må byttes. Filtret avskiller oljen mest effektivt når trykkluften har lav temperatur (+20° C eller lavere) og når lufthastigheten gjennom filtret er riktig.

Finfilter avskiller olje og partikler

Kullfilter fjerner oljedamp og gasser

Grovfiltrering

Et grovfilter fungerer som en sil. Partikler som er større enn hullene i filterelementet fanges opp på overflaten, mens mindre partikler passerer. Gjennom å tilpasse filtermaterialets hullstørrelse kan filtrets evne til å avskille partikler ned til en viss størrelse bestemmes nøyaktig.

Når filteret stopper forurensingene øker trykktapet og elementet må rengjøres eller byttes etter en tid. Materialet i et grovfilter kan vare f. eks. cellulosefibrer, polyethylenplast eller sintermetall.

FILTRERE TRYKKLUFT

FILTRERE TRYKKLUFT

20

Trykkluftsøkonomi

Tørr trykkluft er økonomisk trykkluft!

En kompressoranlegg uten trykkluftstørke leverer til ledningsnettet trykkluft som har en relativ fuktighet på 100 % og et duggpunkt som er den samme som trykkluftens temperatur.

For hver grads temperatursenkning i ledningssystemet kommer kondensvannet til og utfelles, og dette vil gi korrosjonsskader i ledninger, verktøy og maskiner.

Vann i ledningssystemet krever også kontinuerlig vedli-kehold av vannavskillere og filter.Videre kommer slitasje på trykkluftsverktøyet å øke.

En trykkluftstørke i anlegget hindrer disse problem og de ekstra kostnader de medfører.

Kompressorens plassering

Generelt sett skall kompressoren plasseres så nære arbeidsplassen som mulig.

Riktig trykk er viktig

Trykkluft verktøy innenfor industrien er som regel konstruert for et arbeidstrykk på 600 kPa ( 6 bar ). Kompressorens arbeidstrykk bør være noe høyere for å kompensere for trykktap på vei fram til verktøyet.

Trykkfall har stor påvirkning for verktøyets effektivitet. Om trykket, som forsyner f.eks en bormaskin,minker fra 600 till 500 kPa reduseres effekten med ca 25 %, som naturligvis gjør at arbeidet med bormaskinen går tilsvarende saktere.

Å forsyne verktøyet med for høyt trykk er heller ikke bra. En økning av trykket fra 600 till 900 kPa gjør at en muttertrekkeren blir 50 prosent sterkere, men også 50 prosent overbelastet. Overbelastning leder videre til skader og forkortet levetid for verktøyet.

Ved stigende arbeidstrykk øker dessuten trykkluftforbruket og dermed også energiutgiftene.

Ved større anlegg er en sentralt plassert kompressoranlegg å foretrekke enn å ha kompressorer ved hvert arbeidsenhet. Fordelene med det er mange:

• Det blir lettere å optimere kompressoranleggets kapasitet, hvilket gir lavere energi- og investeringskostnader.

• Samkjøring av flere kompressorer gir bedre driftsøkonomi.

• Enklere overvåkning gir lavere vedlikeholdskostnader.

• Ventilasjon og varmegjenvinning kan effektiviseres med reduserte energikostnad som resultat.

Trykkluftsforbruk

Trykkluftsforbruket i en trykkluftsmaskin øker med trykket i henhold til følgende:

ArbeidstrykkkPa Korreksjonsfaktor

500 0,80600 1,00700 1,20800 1,40900 1,60

1 000 1,80

Eksempel:

Enslipemaskinsomihenholdtilleverandørenforbruker700l/minved600kPakommeråforbruke700x1,6=1120l/minved900kPa.

TEKNISK INFORMASJON

TEKNISK INFORMASJON

21TEKNISK INFORMASJON

Krav til luften som skal komprimeres

Kompressorens innsugsluft skal være så fri for partikler og gass forurensninger.

Tenk på at kulldioksyd som f.eks avgasser fra bilene, kan finnes i omgivelsesluften. Når gassene komprimeres med luften i kompressoren, blir den konsentrasjonen av giftige avgasser livsfarlig om trykkluften skal brukes som pusteluft.

Se derfor til at kompressorrommets luftinntak er plassert der ren luft finnes og at det er et støvfilter på inntaket!

Kald innsugningsluft er en fordel for kompressoren og dens funksjon. men vær oppmerksom på frost i kompressorrommet.

Kostnader for trykkluftenUnder en kompressoranleggs tekniske livslengde av 10 år, fordeler kostnadene for trykkluften omtrent på følgende måte:

•energikostnader 73%

•kapitalkostnader 18%

•servicekostnader 9%

Den total energikostnaden er derfor det man i første omgang skal se nærmere på.

Hver enhet i trykkluftsystemet bruker energi direkte eller indirekte gjennom trykktap i utstyret. Disse tap må kompenseres med et høyere kompressortrykk, som dermed gir et høyere energiforbruk. For hver 10 kPa (0,1 bar) økning av kompressorens arbeidstrykk øker effektbehovet med ca 0,7 %.

For å få et så lavt energiforbruk som mulig bør man tenke på følgende:• Velg en så stor luftbeholder som mulig.

Kompressorens styresystem kan da arbeide optimalt for lavest mulig energiforbruk.

• Still kompressorens arbeidstrykk så lavt som mulig.• Dimensjoner tilleggsutstyret som trykkluftstørke og

filter med tanke på lavt trykktap.• Dimensjoner trykkluftsledningene med et lavt trykktap. • Bytt filter regelmessig for å redusere trykktapene.• Kontroller trykkluftsystemet regelmessig med

hensyn på lekkasjer. Reparer omgående lekkasjer i ledningene, slanger og koblinger.

• Utnytt om mulig varmegjenvinning fra kompressoren.

• Invester i en moderne samkjøringsautomatikk som tilpasser kompressorenes driftssyklus etter trykkluftsbehovets svingninger.

• Reduser trykkluftsforbrukningen gjennom å installere en spareautomatikk til adsorpsjonstørken om en slik finnes i anlegget.

Varmegjenvinning

I prinsipp kan 100 % av den energi som tilføres kompressorens motor gjenvinnes i

form av varme.

Varmen fra en luftkjølt kompressor gjenvinnes i form av oppvarmed ventilasjonsluft som tilføres i lokalene.

En vannkjølt kompressor gir primært oppvarmet kjølevann som kan brukes direkte eller indirekte som prosess- eller tappevann. Varmeenergien i kjølevannet kan veksles til varmluft for oppvarming av lokaler i en varmluftsblåser.

Å tilpasse kompressoren for varmegjenvinning er relativt enkelt og betaler seg raskt tilbake.

22 TEKNISK INFORMASJON

Hvor mye kondensvann produserer kompressoranlegget ?

Forutsetning for tabellen:Kondensmengden kaldkjøles ved +20° C inngående lufttemperatur i kompressoren, 70 % relativ fuktighet og 800 kPa arbeidstrykk.

Eksempel:Kompressorkapasitet: 20 m3/min (med kjøletørke).Produktionstid: 10 timer/dag, 20 dager/måneden.Produsert kondensmengde: 13,5 l/timen,hvilket innebær 135 l/dag, eller 2 700 l/måneden.

Eksempelpåberegningavetbilverkstedsgjennomsnittligetrykkluftsbehov:

2stbormaskiner 2x500x0,1=1002stmuttertrekkere1/2” 2x450x0,1=901stpolermaskin 900x0,2=1801stlakkslipemaskin 500x0,3=1501stlakkeringspistol 300x0,1=303strenblåsningspistoler 3x350x0,05=53Sumforbruk: 603l/min Tilleggforlekkasjer10%: 60Reserveforkommendebehov30%: 180Samletkapasitetforvalgavkompressor: 843l/min

Vedvalgavkompressorskaldettashensyntilkompressorensutnyttelsesgrad.Forskruekompressorkanmanf.eks.velge70%utnyttelsesgradsomidettetilfelletvilværeenkompressorkapasitetpåca1200l/min.

Vedberegningskaldetogsåtashensyntilhvormangemaskinersomkanværesamtidigidrift.

Formelforenoverslagsberegningavluftforbruketientrykkluftsylinder: xSxPxAxF=L

S=slaglengdeidmD=stempeldiameterenidmP=arbeidstrykketibarA=funksjon:dobbelvirkende=2,enkelvirkende=1F=frekvensen,antalllslag/minL=trykkluftsforbrukil/min

I beregningsformelen har man ikke tatt hensyn til stempelstangens volum,dermedharmanennoehøyereverdienndetteoretiske,mendetvilkunneværeenreservekapasitet.

DxDx3,144

Eksempel på trykkluftsforbruk for noen vanlige maskiner

Kon

den

s-va

nn l

/tim

Kompressorkapasitet m3/min

Kun kompressor

Utstyr

Trykkluftsforbruk l/min

Utnyttelsefaktor*ibedriften

Produksjonsindustrien Serviceverksted

Bormaskin 10 mm 500 0,2 0,1Vinkelslipemaskin 5” 900 0,2 0,2Vinkelslipemaskin 7” 1 600 0,1 0,1Polermaskin 900 0,1 0,2Muttertrekker 1/2” 450 0,2 0,1Muttertrekker 1” 800 0,2 0,1Slaghakke 400 0,1 0,05Lakkslipemaskin 500 0,2 0,3Renblåsningspistol 350 0,05 0,05Malingspistol 300 0,6 0,1Mindresandblåsepistol 300 0,1 0,2Fristråleblåsepistol 6 mm 2 000 0,6 0,1Fristråleblåsepistol 8 mm 3500 0,6 0,1Pustemaske lett arb. 50 0,6 0,2Pustemaske lett arb. 200 0,6 0,2

*Utnyttelsesfaktorenkanvarierestortinnforulikeanvendningsområder.Deoppgitteverdienekankunværetilveiledning.

Kompressor + kjøletørke


Klassifisering av trykkluftens kvalitet Luftens vanninnhold

Luftens vanninnhold ved ulike duggpunktDuggpunkt Duggpunkt Duggpunkt Duggpunkt

C° g/m3 C° g/m3 C° g/m3 C° g/m3

+ 100 588,208 58 118,199 16 13,531 -26 0,5198 550,375 56 108,2 14 11,987 28 0,4196 514,401 54 98,883 12 10,611 -30 0,3394 480,394 52 90,247 10 9,356 -32 0,27192 448,308 50 82,257 8 8,243 -34 0,21990 417,935 48 74,871 6 7,246 -36 0,17888 389,225 46 68,056 4 6,356 -38 0,14486 362,124 44 61,772 2 5,571 -40 0,11784 336,661 42 55,989 +-0 4,868 -42 0,09382 311,616 40 50,672 -2 4,135 -44 0,07580 290,017 38 45,593 -4 3,513 -46 0,06178 268,806 36 41,322 -8 2,984 -48 0,04876 248,841 34 37,229 -12 2,156 -52 0,03172 212,648 30 30,078 -14 1,81 -54 0,02470 196,213 28 26,97 -16 1,51 -56 0,01968 180,855 26 24,143 -18 1,27 -58 0,01566 166,507 24 21,587 -19 1,05 -60 0,01164 153,103 22 19,252 -20 0,88 -70 0,003362 140,659 20 17,148 -22 0,73 -80 0,000660 129,02 18 15,246 -24 0,61 -90 0,0001

ISO-norm 8573.1 for klassifisering av trykkluftens kvalitetDeteuropeiskesamarbeidsorganforleverandøreravtrykkluftsutstyr,PNEUROP,harutarbeidetenISO-normforklassifiseringavtrykkluftensinnholdmedhensyntilfastepartikler,vannogolje.

Kvalitets-klasse

Innholdavfastepartikler Vanninnhold Oljeinnhold

Max.størrelse my

Max.mengdemg/m3

Duggp. oC

Mengdeg/m3

Max.mengdemg/m3

1 0,1 0,1 – 70 0,003 0,01 2 1 1 – 40 0,11 0,1 3 5 5 – 20 0,88 1,0 4 40 10 + 3 6,0 5 5 – – + 7 7,8 25 6 – – + 10 9,4 –

Typiske krav på trykkluftens kvalitetsklasser enl. ISO 8573.1 for noen anvendningsområder

Anvendningsområde KvalitetsklassInnholdfastepartikler Vanninnhold Oljeinnhold

Luftomrøring 3 6 3Luftmotorer,store 4 5–2 5Luftmotorer,miniatyr 3 4–2 3Luftturbiner 2 3 3Transportavgranulat 3 5 3Transportavpulver 2 4 2Fluidistorer 2 3–2 2Støpemaskiner 4 5 5Kontaktmednæringsmiddel 2 4 1Trykkluftsverktøy,industri 4 6–5 4Gruvemaskiner 4 6 5Forpakningsmaskiner 4 4 3Tekstilmaskiner 4 4 3Pneumatiskesylindrer 3 4 5Filmbehandling 1 2 1Presisjonsregulatorer 3 3 3Prosessinstrumenter 2 3 3Sandblåsing - 4 3Sprøytemaling 3 4–3 3Sveisemaskiner 4 5 5Verkstedsluftgenerelt 5 4 5


Luftmengde gjennom dyser vedforskjellig trykk og ekspansjon til atmosfæretrykk etter dysen(Tabellens verdi ved l/min, +15 C trykkluftstemperatur)

Dyse Trykk kPa diam.mm 200 300 500 700 900 1 200 1 500

1,0 17 26 44 61 79 105 1321,5 39 59 99 138 178 238 2972,0 70 105 176 246 317 423 5293 158 238 396 555 714 952 1 1904 282 423 705 987 1 270 1694 2 1165 441 661 1 100 1543 1984 2646 33086 634 952 1 588 2223 2 857 3810 47638 1 129 1693 2 822 3951 5 080 6 771 8464

Verdieneitabellengjelderluftmengdegjennomendysemedrundedeinnløpskanter.Fordysemedskarpeinnløpskanterskalverdienemultipliseresmed0.9.OBS! Verdieneerkunrettledenedaluftmengdenihøygradpåvirkesavdysensutforming.

Masimalt anbefalt trykkluftsmengde gjennom rør ( mengde i l/s )

Trykk Nominell innvendig rørdiameter

bar kPa 6 mm 8 mm 10 mm 15 mm 20 mm 25 mm 32mm 40mm 50 mm 65 mm 80 mm

0,4 40 0,3 0,6 1,4 2,6 4 7 15 25 45 69 1200,6 60 0,4 0,9 1,9 3,5 5 10 20 30 60 90 1601,0 100 0,5 1,2 2,8 4,9 7 14 28 45 80 130 2301,6 160 0,8 1,7 3,8 7,1 11 20 40 60 120 185 3302,5 250 1,1 2,5 5,5 10,2 15 28 57 85 170 265 4704,0 400 1,7 3,7 8,3 15,4 23 44 89 135 260 410 7256,3 630 2,5 5,7 12,6 23,4 35 65 133 200 390 620 1 0858,0 800 3,1 7,1 15,8 29,3 44 83 168 255 490 780 137510,0 1 000 3,9 8,8 19,5 36,2 54 102 208 315 605 965 1 69512,5 1 250 4,8 10,9 24,1 44,8 67 127 258 390 755 1 195 2 11016,0 1 600 6,1 13,8 30,6 56,8 85 160 327 495 955 1 515 2 66520,0 2 000 7,6 17,1 38 70,6 105 199 406 615 1 185 1 880 3315

AnmerkningMengdenerberegnetetterfølgendetrykktap:10%avstart-trykketpr30mledningidim.6–15mm,5%avstart-trykketper30mledningidim.20–80mm.

Minsta rekommenderade innerdiameter för stamledning i mm (Vid 700 kPa och tryckfallet 10 kPa)

Luftmengde Ledningslengdeimeter

l/s 25 50 75 100 150 200 300 400 500

10 16 18 20 2120 21 24 26 27 3030 24 28 30 32 34 36 3950 29 33 38 41 44 47 5175 33 39 42 44 48 51 55 58 61

100 37 43 46 49 53 56 61 65 68125 41 47 50 53 58 61 67 70 74150 43 50 54 62 66 71 75 79 83200 48 55 60 64 69 73 79 84 88300 56 64 70 74 80 85 92 97 102400 62 71 77 82 89 94 102 108 113500 68 78 83 89 97 102 111 117 123600 72 83 90 95 103 109 119 126 131

Velgenstandardimensjonstørrepårøretennhvatabellenviser.

Trykkluftsmengde gjennom rør og dyser


Ventilasjonsbehov for et kompressorrom med luftkjølt kompressor og fri utblåsing av kompressorens kjøleluft i rommet

Kompressorens motoreffekt

kW

Nødvendigviftekapasitet*

m³/s

Riktig størrelse påluftinntaket**

BxHmm3 0,30 300x3004 0,40 300x3005,5 0,55 400x4007,5 0,75 500x50011,0 1,10 500x50015,0 1,50 600x60018,5 1,85 700x70022 2,20 800x80030 3,0 900x90037 3,7 1000x100045 4,5 1100x110055 5,5 1200x120075 7,5 1400x140090 9,0 1500x1500

*Ved+8oCtemperaturstigingpåventilasjonsluften.Viftenbørtermostatstyresettertemperaturenikompressorrommet.**Tilsvarerenlufthastighetgjennomluftinntaketpåca4m/s.

Ventilasjonsbehov for kompressorrom med luftkjølt skruekompressor og kanaltilslutning på kompressorens utblåsingsrist

Kompressorens motoreffekt

kW

Nødvendiglufttilskudd*

m³/s

Riktig størrelse påluftinntak**

BxHmm

4 0,22 300x3005,5 0,32 400x4007,5 0,45 400x40011,0 0,53 500x50015,0 0,70 500x50018,5 0,75 600x60022 0,80 600x60030 1,34 700x70037 1,40 700x70045 1,80 800x80075 2,80 1000x100090 3,40 1100x1100

*Tillattmaks.trykkfallikompressorensavtrekkskanal:30Pa.Vedstørretrykkfallskalhjelpevifteinstalleres. **)Tilsvarerenlufthastighetpåca.3m/s.Temperaturøkningenavkjøleluftenvedkanaltilslutningpåkompressorenerca.+20oC.TabellengjelderforskruekompressoreneiserieneRLC,RLEochRLogkanogsåbenyttesforandremodelleravskruvekompressorermedlignendekonstruksjon.

Formler og tommelregler ved beregning av varmegjenvinning

Vannoppvarming:: =Temperaturhøyningi°C

Luftoppvarming: =Temperaturhøyningi°C

Energibehovforoppvarmingavnormaltisolertverkstedslokale:ca1kW/døgn/m³(luftvolumilokalet).Oljensvarmeinnholdvedennormalvirkningsgradivarmluftskjel:ca8kW/lolje.

EffektikWx860

Vannmengdel/timen

Effekt i kW

1,25xluftmengdeim3/s

Ventilasjonsbehov/ Varmegjenvinning


Merkstrøm erdenstrømenel-motortarutfranettetved100%belastningogvedoppgittspenning.

Motorvern anbefaltinnstillingav3-fasemotorensmotorvern.

Hovedsikring Forkompressoreranbefaleshovedsikringavkonvensjonelltypemedverdiminst1,5xmotorensmerkstrøm.Automatsikringerskalikkebenyttes.Omensliktypeskalbrukesmåmansikresegatdenerermegettregslikatdenklarermotorensstartstrøm.Konferermedstedetselektriker.

Startstrøm erdenstrømenel-motortrekkerunderoppstarting.Startstrømmenståridirekteproposjontilel-motorensmerkestrøm.Somtommelre-gelkanstartstrømmenveddirektestartberegnestilca7gangermerkestrømmen. VedY-Dstartkanstartstrømmenberegnestilca2,5gangermerkstrømmen.Denmaksimalestartstrømmenvarerkunenbrøkdelavetsekund,deretteravtarstrømmentilverdienavmerkstrømmeniogmedatmotorenøkerturtallet.

Tomgangsstrøm kansomentommelregelberegnestilca40%avmerkstrømmen.Detinnebæreratmotorensvirkningsgradsynkerkraftigtomikkemotorenbelastes til full akseleffekt.

Isolasjonsklasse beskriverel-motorensevnetilåklaretemperaturstigningimotorviklingene.DevanligsteisolasjonsklassererBogF. Bklarerentemperaturiviklingenepå+130°CmensFklarer+155°C. BogFerdimensjonerfor+40Comgivelsestemperatur.

Kapslingsklasse eller motorbeskyttelse forenel-motorellerel-utstyrangismedbokstaveneIPfulgtavtotall. VanligekapslingsklasserformotorerogelektriskeutrustningererIP23,IP54,IP55ochIP65. Denførstesifferetangirbeskyttelsemotpartikler,detnestesifferetangirbeskyttelsemotvann.

Gradavbeskyttelseførstesiffer: Gradavbeskyttelseandresiffer: 2.skyddmotfastaföremålstörreän12mm, 3.strilsäker, 5.dammsäker, 4.striltätt, 6.dammtätt, 5.spolsäker.

Hurtigvalgstabell

El-motordata Min. kabelarea Rek.tregesikringvedstart

Effekt

kW

Merkstrømved400V

A

SIND-FS §21A-forl. Cu kabel Direkte Y-D

mm2 A A

0,37 1,1 1,5 40,55 1,7 1,5 60,75 2,1 1,5 101,1 2,7 1,5 101,5 3,7 1,5 102,2 5,3 1,5 103,0 7,1 2,5 164,0 9,5 2,5 20 165,5 12 2,5 257,5 16 6 2511 22 6 3515 30 10 5018,5 36 10 5022 44 10 6330 60 16 8037 72 25 10045 85 35 10055 106 50 12575 145 70 20090 175 95 200110 210 150 250132 255 185 315160 290 240 355

Verdieneitabellenerveiledendesomforutsettertre-fase,2-polig,helkapsletstandardmotorer.Tabellenutgjørenanbefaling.Rådføralltidmedelektrikerforriktiginformasjonihvertenkelttilfelle.

El-motorer, Generell Informasjon


Lover og bestemmelser

Lover og bestemmelser i samband med trykkluftsutstyr

CE-merkning Innføring av CE-merkning er en følge av at EES-avtale ble gjeldende den 29 desember 2009.

Følgende CE-direktiv kan være aktuelt for kompressorer:

Trykkluftutrustningsdirektivet2006/42/EC.

Med hver kompressor fra Norsk Trykkluft leveres CE bevis som bekrefter at hver kompressor er produsert i

henhold til maskindirektivet.


Lengde 1in=0,0254m 39,3701inSI-enhet m 1ft=0,3048m 1 m 3,28084ft

1yd=0,9144m 1,09361yd1mile=1609,344m 0,000621371mile

Areal 1in2=645,16mm2 1550 in2SI-enhet m2 1ft2=0,092903m2 1 m2 10,7639ft2

1yd2=0,836127m2 1,19599yd21acre=4046,86m2 0,247105x10-3acre

Volum 1in3=16,3871ml 61,0237in3SI-enhet m3 1ft3=28,3168l 1 l 35,3147x10-3ft3

1yd3=0,764555m3 1,30795x10-3yd31UKgal=4,54609l 0,219969UKgal1USgal=3,78541l 0,264172USgal

Masse 1lb=0,453592kg 2,20462lbSI-enhet kg 1oz=28,3495g 1 kg 35,274oz

tonUK=1016,5kg 0,984207x10-3tonUKtonUS=907,185kg 1,10231x10-3tonUS

Kraft 1kp=9,80665N 0,101972kpSI-enhet N 1lbf=4,44822N 1 N 0,224809lbf

Kraftmoment 1kpm=9,80665Nm 0,101972kpmSI-enhet Nm 1lbfft=1,35582Nm 1 Nm 0,737562lbfft

Trykk 1bar=100kPa 0,01barSI-enhet Pa 1kp/cm2(at)=98,0665kPa 1 kPa 0,0101972kp/cm2(at)

1psi=6,89476kPa 0,145038psi

Energi 1kWh=3,6MJ 0,277778x10-3kWhSI-enhet J 1kpm=9,80665J 1 kj 101,972kpm

1kcal=4,1868 0,238846kcal1hkh=2,6478MJ 0,377673x10-3hkh

Effekt 1kpm/s=9,80665 101,972kpm/sSI-enhet W 1kcal/s=4,1868kW 1 kW 0,238846kcal/s

1kcal/h=1,163W 859,845kcal/h1hk=735,499W 1,35962hk1hp=745,7W 1,34102hp

Volum-mengde 1m3/min=16,6667l/s 60m3/minSI-enhet m3/s 1cfm=0,471947l/s 1m3/s 2118,88cfmTilleggsenh. l/s 1m3/h=0,277778l/s 3600m3/h

Densitet 1lb/ft3=16,0185kg/m3 0,0624278lb/ft3SI-enhet kg/m3 1lb/in3=27679,9kg/m3 1kg/m3 36,127x10-6lb/in3

Spes. energi- 1hkmin/m3=44,1299J/l 22,6604x10-3hkmin/m3forbruk 1kWh/m3=3600J/l 0,277778x10-3kWh/m3SI-enhet J/m3 1hp/cfm=1580,05J/l 1J/l 0,632891x10-3hp/cfmTilleggsenh. J/l 1kWh/ft3=127133J/l 7,86578x10-6kWh/ft3

TemperaturSI-enhet K 1°C=1K 1 K 1° CTilleggsenh. °C 1°F=0,555556K 1,8°F

Absolutt nullpunkt 0 K–273,15°C–459,67°F

Isens smeltepunkt 273,15K0° C32°F

Rørtilslutninger ansl.6=1/8" ansl.25=1"”8=1/4" ”32=11/4"”10=3/8" ”40=11/2"”15=1/2" ”50=2"”20=3/4" ”65=21/2"

Omregningsfaktorer

Documents

Den Nye Trykkluft Guiden - · PDF file2 Den Nye Trykkluft Guiden Norsk Trykkluft AS er idag en ekspanderende bedrift som selger til det norske markedet. Vårt mål er å ta hånd om