Den rusmiddelavhengiges innvirking på familien og litt om tiltak

Trondheim 13.-14.oktober 2009

Einar R. VonstadSeniorrådgiver Lærings- og mestringssenteret

Når blir bruk av rusmidler et problem?

Når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når de følelsesmessige bånd mellom menneskene der belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket. (Frid A. Hansen 1990).

Når bruken av rusmidler går ut over de oppgaver og de funksjoner som skal ivaretaes i jobbsammenheng.

Når noen bekymrer seg over en annens bruk av rusmidler.

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelsersom skyldes bruken av…

Avhengighetssyndrom

Skadelig bruk

Hvilket øye som ser

Det er ikke nødvendigvis type rusmiddel, mengde eller hyppighet som familien bekymrer seg over, men den ATFERDSMESSIGE ENDRING som skjer hos den som inntar rusmiddelet.

Den som inntar rusmiddelet opplever sjeldent denne endringen selv.

Familier med rusproblemer kjennetegnes av

Taushet Isolasjon Benektning Roller som byttes Ansvarsovertaking Lojalitet Utrygghet Kjærlighet

Familiens måter å mestre hverdagen på

Beskytter Kontrollerer Bebreider/ konfronterer Tar over ansvar/ ordner opp Holder hjulene i gang Utvikler medavhengighet? Blir en ”muliggjører”?.

Toleranseøkning

Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter.

Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet.

Partner rollen

Å leve i en kronisk krisetilstand Å være utrygg og mistenksom Å måtte kontrollere, ta over ansvar Å måtte bryte egne normer . Å måtte ivareta seg selv, barna,

økonomi og egen jobb Avmakt i forhold til

partnerens rusbruk.

Å leve med en kronisk usikkerhet, utrygghet.

Sinne, sorg, kjærlighet og ønske om å hjelpe sin bror/søster.

Å ”ikke bli sett” da foreldrene stadig må hjelpe den rusavhengige.

Å måtte ta ansvar for sine foreldre. Unngå å kreve noe eller være til bry.

Å ikke forstå hvorfor.

Søster og bror

Rollen som foreldre Kronisk bekymring og utrygghet. Skyldfølelse. Skam. Behov for å beskytte seg. Frykten for overdose. Usikkerhet i forhold til ansvar,

roller, grensesetting. Avmakt. Taushetsplikten som en ”kald mur”

fra det offentlige.

Endringspotensialet er betydelig

Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv.

Viktig å gi familien ”tillatelse” til å snakke om det tabubelagte.

Stressfaktor

Å leve med et familiemedlem som sliter med sin psykiske helse eller med rusvansker er stressfullt.

Denne stressfaktoren leder til spenninger og belastninger og tegn på dette vil vise seg i fysiologiske og psykologiske symptomer.

Mestring - evne til å forholde seg til utfordringer og påkjenninger som pårørende møter

Praktisk mestring: Hvordan man organiserer og strukturerer dagen når den blir mer krevende p.g.a. den rusmiddelavhengiges atferd.

Sosial mestring: Hvordan man presenterer ”avviket” i sosiale sammenhenger.

Psykologisk mestring: Hvordan man forholder seg til den sorg og eventuelle skyld og skam som problemet vekker i en selv og misbrukeren.

Når det gjelder pårørende, så kommer oftest den praktiske mestringen i forgrunnen, hvordan de må slite for å få adekvat hjelp, nok hjelp, sammenheng i tjenestetilbudet, og sikre avlastning for egen del.

Tilbud fra det lokale hjelpeapparatet

Gi familie- medlemmer anledning til å snakke om sin situasjon/ problemene.

Gi relevant informasjon om rusproblematikk.

Utforske hvordan familiemedlemmer reagerer på deres pårørendes rusmisbruk.

Utforske og styrke sosial støtte.

Diskutere og vurdere viderehenvisning til spesialisthjelp.

Vurdere anbefaling om kontakt med brukerorganisasjon/ selvhjelpgruppe.

For familien blir det viktig

Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg.

Å få bearbeidet hendelser.

Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i.

Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon.

Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg.

Hva kan familien til en rusmiddelavhengig/ en som sliter med sin psykiske helse gjøre?

Opprettholde daglige rutiner. Unngå isolasjon. Være åpen og ærlig om aktuell situasjon. Søke hjelp hos aktuelle instanser,

herunder brukerorganisasjoner og/eller delta i selvhjelpgrupper.

Selvhjelpprosjekt Rus/psykisk helse i Rusbehandling Midt-Norge HF

Lærings- og mestringssenteret i Rusbehandling Midt-Norge har i samarbeidmed Selvhjelp Norge et eget prosjekt rettet særlig mot pårørendegruppa innenfor rusog psykisk helse.

Det gjennomføres fagdager for fagpersonell og brukerrepresentanter, igangsetterkurs og kveldsmøter med det mål å få etablert større selvhjelpaktivitet i regionen, både i regi av brukerorganisasjoner og det offentlige.

Selvhjelpgrupper for pårørende innenfor rus er i dag etablert i regi avLandsforbundet mot stoffmisbruk og Al- Anon i vår region.Innenfor psykisk helse planlegger LPP, Mental Helse og ADHD-foreningengrupper for pårørende i vår region. Lærings- og mestringssenteret i rusforetaket har etablert grupper i Ålesundog Molde.

Lærings- og mestringssenteret i Helse Nordmøre og Romsdal, Kristiansund driver enpårørendeskole psykisk helse (også rus).

Noen institusjoner i rusforetaket og enkelte kommuner har tatt til seg selvhjelp som et viktig tiltak i oppfølgingen av brukere etter behandling. (Vestmo behandlingssenter og Molde kommune!)

Aktuelle gruppetilbud til pårørende og familier

Rus – og psykiatriske poliklinikker

Familievernkontorene

Enkelte av behandlingsinstitusjonene har tilbud om åpen dag, familiesamtaler, familiehelger og familieuker

Pårørendeskole (for eksempel Molde kommune -rus). Dette er også etablert under Lærings- og mestringssenteret for Helse Nordmøre og Romsdal for pårørende i psykiatrien

Ålesund kommune: VIT- prosjektet - utsatte barn generelt. (barn 8-16 år m/ foreldre)

Pårørendesenter under utvikling flere steder i regionen, herunder Molde, Stjørdal og Trondheim

BAPP – Tilbud til barn av foreldre med psykiske problemer og rusproblemer. Gruppetilbud til barn 8-12-år. Forebygge alvorlige psykiske problem hos barn som følge av psykisk problem eller rusproblem hos en eller begge foreldrene. Rauma, Ålesund og Sula. Molde under oppstart. Ett årig program

Kontakt:

Kompetansesenter for Rus, Midt-Norge,Lærings og mestringssenteret

Trondheim, hovedktr. tlf. 73538044 Ålesund, avd. ktr. tlf. 70171315

Informasjon til pårørende/ andre:

Hjemmeside: www.mnk-rus.nounder Lærings- og mestringssenteret

Stoffmisbrukerens morKom det ikke noen i døren – så langt inn i nattenhar hun fulgt sitt barn, at hun forsøker å oppvekke det fra alt det som er dødt ihenne selv.Kom det noen i døren? Bare å løfte ansiktet og se opp – er som å løfte en sorg.

Erindringen er et vindu – der alt som gjør vondt vender seg mot minnenesom for å trygle dem om hjelp … Igjen og igjen ser hun barnet løpe mot seg, barfot i gresset – og det er ikke lenge siden… Nei…Nei… roper hun inne i segsom om hun forsøker å få minene til å holde et bilde fast… Men det er som å villestanse selve det strømmende vann med hånden og kjenne alt renne ut i smerte.

Hun senker ansiktet og vugger skrekken i sin tomme favn. Hennes panne er blek ogfuktig, som demringen – Hvilken demring?Var det noen som gikk i døren? På terskelen mellom to drømmer, to liv ser hun sine dager drive bort.

Hennes liv er en dør som døden hver dag banker på……. Stein Mehren

Veien videre……..