Det er mange nysgjerrige elever på 6.trinn ved Bjølsen ... · Det er mange nysgjerrige elever på 6.trinn ved Bjølsen skole. Gjennom skoleåret har elevene skrevet ned spørsmål

Årets nysgjerrigper 2009

Prosjekttittel: Hvorfor er noen mer nysgjerrig enn andre?Klasse: 6.trinnSkole: Bjølsen skole (Oslo, Oslo)Antall deltagere (elever): 39Dato: 30.04.2009

Side 1

Det er mange nysgjerrige elever på 6.trinn ved Bjølsen skole. Gjennom skoleåret har eleveneskrevet ned spørsmål de lurte på bakerst i naturfagsboka. Noen har vi svart på underveis, mensandre har vi ventet med. Av alle spørsmålene valgte vi forske på:

Hvorfor er noen mer nysgjerrige enn andre?

6. trinns spørsmål kan du se som vedlegg til rapporten.

Ansvarlig veileder:Magnus Vestby

Assisterende veiledere:Berit Arneberg, Magnus Drogseth

Deltagere:Derin A., Ayoub A., Deniz A., Hassan Ayad Dhjer A., Fardosa Omar A., Amal B., Pia Holte B.,Kaja Andresen B., Bendik B., Caglar C., Ellen Øxning E., Isak Vangstad F., Embla Rustad F.,Mohamed El G., Tobias Lysell G., Klemens Olafur G., Kübra G., Najma H., BenedicteRognhaugen H., Abdul Hamid H., Sirin J., Hodo Ali J., Tomas Govertsen J., Osama K., ShabinaHadia K., Sonia Jabeen K., Selma Norshus K., Tuan Minh N., Ahmad R., Aurora Johnsdatter R.,Sofie Haugan S., Helan S., Mikkel Fagnastøl S., Lejla S., Martin S., Simon Toivo T., Liv T.,Adriano V., Nasima A.

Side 2

Dette lurer jeg påHvorfor er noen mer nysgjerrig enn andre?Prosessen

Hvorfor er det slikHypoteser: Hvorfor er noen mer nysgjerrig enn andre?

Legg en planGod og dårlig nysgjerrighet?BildeundersøkelseSpørreundersøkelsen

Ut å hente opplysningerVi spør en hjerneforskerDette var interessant i undersøkelsen:Resultatene fra spørreundersøkelsen

Dette har jeg funnet utOppsummering av hva vi har lært.

Fortell til andreVi ønsker å takke:

Side 3

Dette lurer jeg på

Hvorfor er noen mer nysgjerrig enn andre?

Vi har valgt å forske på nysgjerrighet

Prosessen

Vi hørte om nysgjerrigper først da vi fikknysgjerrigperbladene. Vi synes det varmorsomt og spennende å se i bladene.

I løpet av året skrev vi opp ting vi lurte påbak i naturfagsboka. Vi hadde vanligundervisning fram til april. Så samletlærerne inn bøkene våre, og skrev oppalle spørsmålene. Da vi skulle stemmeover hva som skulle væreproblemstillingen vår, stemte vi medhåndsopprekning. Det var noenproblemstillinger vi ikke kunne ta på grunnav at vi trengte utstyr som vi ikke kunne fåtak i (for eksempel ”Hvor stort erverdensrommet?”)

Problemstillingen vår ble: Hvorfor er noenmer nysgjerrige enn andre?

Lærerne delte oss så inn i 6 grupper. Vidiskuterte og skrev ned mulige hypoteserog forskningsmetoder vi kunne ta i bruk.

Da dette var gjort fikk gruppene forskjellige oppgaver som de som skulle løse:

Gruppe A: skulle lage en spørreundersøkelse.

Gruppe B: skulle ta kontakt med en hjerneforsker for å finne ut om nysgjerrigheten hadde noemed hjernen å gjøre.

Gruppe C: skulle lage en bildeundersøkelse: To stykker sitter med samme avis. De skal telle allebildene. Den som er mest nysgjerrig bruker lengst tid fordi han/hun leser bildetekster, overskrifterog lignende.

Gruppe D: skulle lage en spørreundersøkelse med gruppe A.

Gruppe E: fikk i oppgave å skrive om hvordan vi startet opp prosjektet, også kalt prosess.

Gruppe F: fikk i oppgave å skrive om hva som er god og dårlig nysgjerrighet, for eksempel: Erovernysgjerrighet god eller dårlig nysgjerrighet? Hva vi synes er god og dårlig nysgjerrighet.

Side 4

Side 5

Hvorfor er det slik

Hypoteser: Hvorfor er noen mer nysgjerrig enn andre?

• Lese og undersøke: Vi tror at de somleser og undersøker, er mer nysgjerrig ende som ikke gjør det. Fordi de får mer info,og de får lyst til å gjøre ting. • Oppvekst med nysgjerrige mennesker:Vi tror at de som er født og oppvokst mednysgjerrige blir eller er nysgjerrige selv.Fordi du gjør som andre rundt deg. • Multimedia: Vi tror at mennesker sombruker multimedia, er mer nysgjerrige.Fordi man får informasjon, og om manfinner mye interessant kan det få deg til ålure. • Arvelig: Vi tror at det også kan værearvelig at man er nysgjerrig • Interesser: Vi tror at det har noe medinteresser å gjøre, fordi man lurer på mer.Man har merinteresser for den ene tingen. • Kjønn: Vi tror at det kan ha noe med kjønn å gjøre. Vi tror menn er mer nysgjerrige en kvinner.

• Kosthold: Vi tror at hvis du spiser sunt, er hjernen mer nysgjerrig, • Miljø og land (kultur): Hvis man bor et sted med f. eks. mye natur , kan du bli interessert i det. • Smittsomt?: Vi det kan være smitsomt fordi du hører /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable{mso-style-name:"Vanligtabell";mso-tstyle-rowband-size:0;mso-tstyle-colband-size:0;mso-style-noshow:yes;mso-style-parent:"";mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm5.4pt;mso-para-margin:0cm;mso-para-margin-bottom:.0001pt;mso-pagination:widow-orphan;font-size:10.0pt;font-family:"Times NewRoman";mso-ansi-language:#0400;mso-fareast-language:#0400;mso-bidi-language:#0400;}ting fra andre, som gjør deg nysgjerrig.

Side 6

Legg en plan for undersøkelsen

God og dårlig nysgjerrighet?

Vi mener det er noe som heter god og dårlig nysgjerrighet.

Dette mener vi er god nysgjerrighet:

Man kan bli glad av å være nysgjerrig. Du kan få interesser av å være nysgjerrig. F.eks. hvis duinteresserer deg for bøker, får du leselyst, og det er en positiv ting.

Vi mener at man blir klokere av å være nysgjerrig fordi man leser og søker på internett, og manfår mer informasjon.

Og dette mener vi er dårlig nysgjerrighet:

Vi tror man kan bli overnysgjerrig, og blande seg inn i andres saker.

Man kan bli avhengig av å være nysgjerrig F.eks. hvis du er nysgjerrig på hvordan røyk smaker,kan du bli avhengig. Du kan også bli avhengig av en tv serie.

Man kan skade seg ved å være nysgjerrig. F.eks. hvis du lurer på hvordan det er å hoppe avhuska, kan du skade deg.

Vi kom frem til noen spørsmål om nettopp god og dårlig nysgjerrighet.

Her er de:

Er det positivt eller negativt å være lite nysgjerrig? Vi mener det er litt negativt, fordi vi tror manlærer mindre da.

Hvordan er følelsen av å være nysgjerrig? Det er forskjellig fra person til person.

Hvordan kan nysgjerrighet påvirke oss? Hadde vi ikke vært nysgjerrig her i verden, hadde vi aldrikommet med nye oppfinnelser.

Er det flertall eller mindretall i verden er nysgjerrige? Det er vi ikke helt sikre på, men håper du ernysgjerrig og prøver å finne det ut.

Bildeundersøkelse

Hvorfor lager vi undersøkelse?

Vi valgte en avis-undersøkelse, der deltagerne skulle telle bildene i avisen som vi lagde inorsktimen. De som brukte lengst tid på opptellingen antar vi er mer nysgjerrige enn de sombruker kort tid. Vi synes dette virket som en morsom måte å forske på. Denne måten kan hjelpeoss med å finne ut om jenter er mer nysgjerrig enn gutter eller omvendt, eller om det har noemed alder å gjøre. Vi fikk innspill fra en onkel til en medelev, så vi bestemte oss for å gjøre densamme undersøkelsen, siden vi først hadde om nysgjerrighet.

Side 7

Hva gjorde vi?

Vi gjorde en undersøkelse der vi hadde en avis der elevene og lærerne skulle telle alle bildene iavisen. Vi besøkte klassetrinn der vi valgte en jente, en gutt og en lærer. Alle reagerte ganskeforskjellig.

5.trinn

Det første trinnet vi besøkte (5.trinn) så vi at den yngste var den som var mest nysgjerrig og deneldste var den som var minst nysgjerrig.

Gutten på 10 år brukte mest tid(3min. 37sek.) og var også den som var mest nysgjerrig.

Jenta på 11 brukte nest lengt tid(1min. 24sek.) og var passe nysgjerrig.

Læreren brukte minst tid(44sek.) og bare raste gjennom teksten, men var mer nysgjerrig før ogetter undersøkelsen.

7.trinn

Den andre klassen vi besøkte (7.trinn) så vi at gutten var mest nysgjerrig.

Jenta på 12 år brukte minst tid(1min. 20sek.), hun var veldig nysgjerrig før og etter og ikke såmye under undersøkelsen.

Gutten på 12 brukte lengre tid(2min. 15sek.), men måtte stoppe og begynne på nytt igjen.

Vi tror kanskje at han kan ha blitt forstyrret av et bilde eller en tekst.

Side 8

Spørreundersøkelsen

Gruppe A og D holdt på medspørreundersøkelsen, der de lagdespørsmålene selv.De tenkte på spørsmål som kunne finnesvar på hypotesene.De fleste fikk med seg 2 eksemplarer avspørreundersøkelsen og måtte spørrenoen på gata eller hjemme. Så samlet vidisse inn, og det ble til sammen 36undersøkelser. Nå gjenstår det bare å finne svarene. Slik så undersøkelsen ut:

Nysgjerrigper

1. Hvilket kjønn er du? A) Jente B) Gutt

2. Hvor gammel er du? A) 0 – 10 år B) 10-30 år C) 30-50 år D) 50-70 år E) 70+

3. Kommer du fra en stor familie? A) Ja B) Nei C) Mellomstor

4. Kaller du deg selv nysgjerrig? A) Ja B) Nei C) Sånn passe

5. Hvor ofte googler du og bruker nettet? A) Hver dag B) 2-3 ganger i uka C) Aldri

6. Hvor ofte leser du? A) En gang i uka B) 2-3 ganger i uka C) Hver dag

7. Hvor ofte er du aktiv i uka? A) En gang i uka B) 2-3 ganger i uka C) Hver dag D) Aldri

Side 9

8. Hvor ofte hører du på musikk? A) Hver dag B) 2-3 ganger i uka C) Aldri

9. Hvor ofte spiser du godteri? A) En gang i uka B) 2-3 ganger i uka C) Hver dag D) Aldri

10. Hvor ofte studerer du ting du er interessert i? A) Hver dag B) 2.3 ganger i uka C) Aldri

11. Har du barn som er nysgjerrig? A) Har ikke B) Ja C) Nei D) Passe

12. Er noen i familien din nysgjerrige? A) Ja B) Nei C) Noen

13. Synes du det er bra å være nysgjerrig i hverdagen? A) Ja B) Nei C) Sånn passe

14. Er det bra å være overnysgjerrig? A) Ja B) Nei C) Passe

15. Er det bra å være for lite nysgjerrig? A) Ja B) Nei C) Sånn passe

16. Blir du glad av å være nysgjerrig? A) Ja B) Nei C) Passe

17. Har du fått en hobby av å være nysgjerrig? A) Ja B) Nei C) Passe

Side 10

18. Har du blitt avhengig av noe ved å være nysgjerrig? A) Ja B) Nei

19. Har du glemt alt rundt deg ved å være nysgjerrig? A) Ja B) Nei

LYKKE TIL! :-)

Håper undersøkelsen gikk greit.

Undersøkelsen vil bli lagt ut på siden www.nysgjerrrigpersmetoden.no Der får du vite mer om: Er noen mer nysgjerrige enn andre?

TUSEN TAKK!

Side 11

http://www.nysgjerrrigpersmetoden.no/

Ut for å hente opplysninger

Vi spør en hjerneforsker

Vi ønsket å stille noen spørsmål til en som trolig kunne noe om nysgjerrighet. Vi valgte derfor åkontakte en hjerneforsker. Spørsmålene lagde vi klare slik at læreren vår kunne sende dem påmail. Vi fikk raskt svar:

”Hei,

Takk for hyggelig forespørsel. Jeg har forsøkt å svare etter beste evne.

Lykke til med prosjektet!

Vennlig hilsen

Per Brodal”

Hva slags jobb har du akkurat nå?

Professor

Hvor er du ansatt i dag?

Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hva er hovedområde i arbeidet ditt?

Forskning og undervisning; underviser medisinstudenter i alle deler av anatomien (kroppensbygning)

Hvor er det du har studert for å jobbe med det du jobber med i dag?

Jeg studerte medisin i Oslo; etterpå tok jeg turnustjeneste, og deretter et år ved OxfordUniversity i England.

Hvor mange år har du forsket på hjernen?

Siden jeg begynte som studentforsker etter å ha studert medisin to år – dvs. jeg fikk stipend fraForskningsrådet i 1965. Da var jeg 21 år. Det skulle bli nesten 45 år med forskning på hjernen!Jeg forsket hele tiden mens jeg studerte, og tok doktorgraden året etter at jeg ble lege. Desenere årene har jeg ikke forsket så mye selv, men skrevet lærebøker, undervist masse ogarbeidet med å forbedre medisinstudiet. En ting jeg har lært, er at vi fortsatt forstår ganske lite avhvordan hjernen greier så utrolige oppgaver.

Har du forsket på nysgjerrighet før?

Nei. Mitt forskningsfelt har vært hvordan hjernens ulike deler er koplet sammen, og hva detforteller oss om hjernens arbeidsmåte.

Hvorfor valgte du akkurat å jobbe med hjernen?

Side 12

Ønsket å fordype meg og skjønne mer, hadde en far som var hjerneforsker og som varinspirerende.

Har nysgjerrighet i det hele tatt noe med hjernen å gjøre?

Ja, alt vi er som mennesker – alle våre egenskaper, tanker, følelser og handlinger har medhjernen å gjøre

Er det en bestemt del av hjernen som påvirkes av nysgjerrigheten? Eventuelt hvilken del?

Det meste i hjernen foregår ikke i enkelte sentre, men i utbredte nettverk av mange grupper avnerveceller som samarbeider. Men hvis man skal peke ut en del som kanskje særlig er viktig fornysgjerrighet, er det nok de forreste delene av pannelappen.

Kan man måle nysgjerrighet i hjernen? Hvordan?

Nei, selv om billedteknikker som såkalt funksjonell magnetresonans (fMR) indirekte viser hvoraktiv deler av hjernen er ved bestemte oppgaver, er det ikke godt nok til å kunne si at du er mernysgjerrig enn meg

Blir man mer nysgjerrig med alderen, eller er barn de mest nysgjerrige?

Uten tvil er barn (som oftest) mer nysgjerrige enn voksne – og eldre mindre enn unge voksne.Men det finnes mange unntak! At barn er mer nysgjerrige er nok fordi det er særlig viktig for barnå lære seg om verden rundt og om hva som skal til for å greie seg – ikke minst lære seg omandre mennesker. De må bygge opp masse ”modeller” i hodet av hvordan ting henger sammen –hvordan skal jeg oppføre meg på skolen? Hvordan er det lurt å oppføre seg for å oppnå enbelønning? osv. Derfor har det nok vært viktig under dyrenes utvikling at nysgjerrighet – å prøveå finne ut av det som er ukjent eller overraskende – er sterkt utviklet både hos barn oghundevalper. Men jeg mener at noe av det viktigste ved skolegang (og studier) er å prøve åstimulere barnas nysgjerrighet – og i alle fall ikke drepe den ved ”indoktrinering” av såkalt sikkerkunnskap, og krav til å huske masse fakta man ikke forstår. Jo mer nysgjerrighet vi greier åbevare – kanskje særlig å være nysgjerrige på andre mennesker og hvordan de tenker og føler –jo bedre samfunn kan vi bygge opp. Tenk så mye dumt som kommer ut av at vi tror vi vet – utenå undersøke – hvordan andre mennesker er og hvorfor de gjør det de gjør!

Har nysgjerrighet noe med humøret å gjøre?

Ja, i alle fall på den måten at den som er trist og lei seg nok er mindre nysgjerrig. Du må ha enpasse porsjon tro på deg selv, og føle at du er verdt noe, for å være skikkelig nysgjerrig. Det tror ialle fall jeg.

Er det arvelig å være nysgjerrig?

Ja, som mange andre egenskaper er det til en viss grad arvelig. Men enda viktigere er nok ommiljøet du vokser opp i lar deg få bruke din medfødte nysgjerrighet (alle barn er nysgjerrige frafødselen av – selv om noen er mer enn andre). Gode lærere (hvis de ikke har alt for mangeelever) greier å se og stimulere de elevene som trenger litt ekstra for å få tro på seg selv og lasin nysgjerrighet få utvikle seg. Hvis du er i et miljø hvor alle kritiserer og synes ideene dine erdumme, er det ikke lett å fortsette å være nysgjerrig. Å være nysgjerrig betyr også å tørre ådumme seg ut! Du må hele tiden tørre å komme med ideer og forslag på hvorfor ting er som deter, og ikke bli sur om det viser seg at du tar feil. Det er det som kjennetegner gode forskere,forresten.

Side 13

Hvor nysgjerrig er du på en skala fra 1-10?

Jeg tror fortsatt jeg er ganske nysgjerrig – kanskje rundt 7 (håper jeg i alle fall).

Lykke til med prosjektet!

Vennlig hilsen

Per Brodal

Tusen takk

Mvh : Bendik, Benedicte, Sofie , Helan , Mikkel , Sirin og Osama

Vi på vår gruppe lærte mye av det professor Per Brodal svarte.

Vi lærte blant annet at

Det er viktig å ha et godt og stimulerende miljø når man er liten

Det er viktig at lærerne ikke dreper nysgjerrigheten hos elevene ved å la dem pugge og puggeting de ikke forstår.

Nysgjerrighet befinner seg ikke i en bestemt del av hjernen, men i nerveceller som samarbeider.

Det går ikke an å måle nysgjerrighet med noe instrument.

Denne professoren mener at barn er mer nysgjerrige enn voksne.

Og det var det vi lærte!

Dette var interessant i undersøkelsen:

Flere gutter kalte seg selv nysgjerrig ennjenter.Jenter er kanskje mer beskjedne enngutter siden jentene hadde flest svar påsånn passe.Så kanskje de som bruker multimedia, harstor leselyst og er aktiv i uka er mernysgjerrig enn andre, fordi mange bruktemultimedia, lesteog er aktiv i uka tror vidette.Det var 22/36 stk. som leste hver dag ogdette tror vi påvirker nysgjerrigheten.17/36 stk. var aktiv 2-3 ganger i uka dettekan påvirke kroppen som kan påvirkenysgjerrigheten.Det var 24/36 som brukte multimedia hver dag og dette kaller vi positiv nysgjerrighet. 20/36 synes det var dumt å være overnysgjerrig, men det varheller ikke greit og være for litenysgjerrig, så det vil si at det må finnes noe imellom det.Det var 28/36 stk. som svarte at de hadde noen i familiensom er nysgjerrige. Dette er det størsteantallet vi har hatt.

Side 14

Mange sa at deres barn var nysgjerrig og dette kan væregrunnen til at det er arvelig.Det er 19/36 stk. som blir glad av å være nysgjerrig.19/36 stk. hadde fått en hobby av å være nysgjerrig. En avde spurte har faktisk blitt lege…22/36 stk. har ikke blitt avhengig av noen ved å værenysgjerrig.22/36 stk. har ikke glemt noe rundt seg ved å værenysgjerrig.

Resultatene fra spørreundersøkelsen

Side 15

Side 16

Dette har jeg funnet ut

Oppsummering av hva vi har lært.

Det har vært vanskelig å si noe sikkert om nysgjerrighet, men vi har prøvd å oppsummere det vihar lært nedenfor.

Nysgjerrighet befinner seg ikke i en bestemt del av hjernen, men i nerveceller som samarbeider. Det går ikke an å måle nysgjerrighet med noe instrument. Vi lærte blant annet at det er viktig atlærerne ikke dreper nysgjerrigheten hos elevene ved å la dem pugge og pugge ting de ikkeforstår.

I undersøkelsen så vi at 17/36 stk. var aktiv 2-3 ganger i uka. Dette kan påvirke kroppen somigjen kan påvirke nysgjerrigheten. Det var 24/36 som brukte multimedia hver dag. Dette kaller vipositiv nysgjerrighet. 20/36 synes det var dumt å være overnysgjerrig, men det var heller ikkegreit og være for lite nysgjerrig, så det vil si at det må finnes noe imellom det. Det er 19/36 stk.som blir glad av å være nysgjerrig.

Vi har valgt å kommentere hypotesene våres punktvis:

Disse to hypotesene valgte vi å kommentere som et punkt:

• Lese og undersøke: Vi tror at de somleser og undersøker, er mer nysgjerrig en de som ikkegjør det. Årsakener at de får mer info, og de får lyst til å gjøre ting.• Multimedia: Vi tror at mennesker som bruker multimedia, er mer nysgjerrige. Årsaken er atman får informasjon om man finner mye interessant og får deg til å lure.

Resultat: Vi tror at de som bruker multimedia, har stor leselyst og er aktiv i uka, er mer nysgjerrigenn andre. Dette tror vi fordi mange svarte at de brukte multimedia, leste og var aktive i uka. (Detvar blant annet 22/36 stk. som leste hver dag, og 18 stk som sa at de var nysgjerrige.)

• Oppvekst med nysgjerrige mennesker: Vi tror at de som er født og oppvokst med nysgjerrige,blir eller er nysgjerrige selv. Årsaken er at du gjør som andre rundt deg.

Resultat: I spørreundersøkelsen var det 28/36 stk. som svarte at de hadde noen i familien som ernysgjerrige. Dette er det største antallet vi har hatt. I tillegg fortalte professor Per Brodal at det erviktig å ha et godt og stimulerende miljø når man er liten. Dette tror vi kan være med på å gjøreoss mer nysgjerrige. Brodal mener også at barn er mer nysgjerrige enn voksne. Ibildeundersøkelsen kan det virke som om elevene var mer nysgjerrige enn læreren, men vi rakkikke å undersøke nok personer til at vi kan si dette sikkert. Vi tror i hvert fall at oppvekst mednysgjerrige mennesker kan gjøre oss mer nysgjerrig.• Arvelig: Vi tror at det også kan værearvelig at man er nysgjerrig.

Side 17

Resultat: Mange sa at deres barn var nysgjerrig. I tillegg sa Brodal ”Ja, som mange andreegenskaper er det til en viss grad arvelig. Men enda viktigere er nok om miljøet du vokser opp ilar deg få bruke din medfødte nysgjerrighet (alle barn er nysgjerrige fra fødselen av – selv omnoen er mer enn andre).” Dermed tror vi dette kan stemme.

• Interesser: Vi tror at det har noe med interesser å gjøre, fordi man lurer på mer. Man har merinteresser for den ene tingen.

Resultat: Er det ikke nesten det samme å være nysgjerrig som å interessere seg for noe? Dettelurte vi litt på utover i arbeidet. 19/36 stk. sa at de hadde fått en hobby av å være nysgjerrig, ogen av dem sa at det var grunnen til at hun ble lege. Vi mener derfor at nysgjerrighet kan få deginteressert i noe. Det hører på en måte litt sammen.

• Kjønn: Vi tror at det kan ha noe med kjønn å gjøre. Vi tror menn er mer nysgjerrige ennkvinner.

Resultat: Flere gutter enn jenter kalte seg selv nysgjerrig i undersøkelsen. Vi tror at jentenekanskje er mer beskjedne enn guttene, siden jentene hadde flest svar på sånn passe. Menforskjellen var likevel ikke så stor som vi hadde trodd(42% av jentene sa at de var nysgjerrige,mot 59% av guttene.). Vi har ikke fått spurt så mange, totalt 36stykker, så det er vanskelig å sinoe sikkert.

• Kosthold: vi tror at hvis du spiser sunt, er hjernen mer nysgjerrig.

Resultat: Vi har ikke funnet et sikkert svar på dette, men vi vet at kroppen fungerer bedre nårman spiser sunt. Derfor tror vi at et veldig usunt kosthold kan påvirke vår nysgjerrighet.

• Miljø og land(kultur): Hvis man bor et sted for eksempel med mye natur, kan du bli interessert idet.

Resultat: Dette ble vanskelig å finne ut av, så vi kan ikke si så mye om det. Men om noen kanforske på det vil vi gjerne høre om det. Brodal sa i hvert fall at, ”Men enda viktigere er nok ommiljøet du vokser opp i lar deg få bruke din medfødte nysgjerrighet (alle barn er nysgjerrige frafødselen av – selv om noen er mer enn andre).”. Det kan jo være at noen steder gir deg flere tingå bli nysgjerrig på?

• Smittsomt?: Vi tror at det kan være smittsomt fordi du hører ting fra andre, som gjør degnysgjerrig.

Resultat: Mange sa at deres barn var nysgjerrig og dette kan være grunnen til at det er arvelig.Men vi har ikke klart å finne ut om det er smittsomt. Men vi tror at vi blir påvirket av de rundt oss.

Side 18

Fortell til andre

Vi vil legge oppgaven vår på nett/fronter, og den vil være tilgjengelig på www.nysgjerrigper.no. Vitenkte også at vi kan presentere det for andre klasser, vise fram hefte og holde et lite foredrag. Vihar ikke bestemt oss for dette, men vi kan også holde et lite foredrag for foreldre påsommeravslutningen vår. I tillegg vil vi fortelle om det til de vi kjenner. Om det er mulig kunne detjo være fint å bli intervjuet av en avis.

Om andre har blitt nysgjerrige og finner andre hypoteser enn oss, ønsker vi å høre om dem. Vihåper at oppgaven vår kan inspirere andre forskere til å finne ut mer om nysgjerrighet.

Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger fra leserne av rapporten vår.

Vi ønsker å takke:

Professor Per Brodal.

Alle som svarte på spørreundersøkelsen.

De som deltok på bildeundersøkelsen.

Side 19

6. trinns spørsmål

Side 20

6. trinns spørsmål

Side 21

Documents

Det er mange nysgjerrige elever på 6.trinn ved Bjølsen ... · Det er mange nysgjerrige elever på 6.trinn ved Bjølsen skole. Gjennom skoleåret har elevene skrevet ned spørsmål