Det går bra!¥r-bra_det-går-bra.pdf · Det går bra! for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2 ARBEIDSBOK 4. utgave Cecilie Lønn

Det går bra!

– for deg som lærer norsk på høyere nivå

NIVÅ B2

ARBEIDSBOK

4. utgave

Det går bra!

– for deg som lærer norsk på høyere nivå

NIVÅ B2

ARBEIDSBOK

4. utgave

Cecilie Lønn

Copyright © 2015 by

Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

ISBN: 978-82-450-1853-0

1. utgave 2009

2. utgave 2011

3. utgave 2013

Grafi sk produksjon: John Grieg AS, Bergen

Formgiving og omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til:

Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01

e-post: [email protected]

www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling

bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

INNHOLDForord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Om å bruke Det går bra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Norsk for deg! – en komplett læreverkserie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Prosessen med å utvikle Det går bra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Grunnboken: Tekstenes vinkling og Trollmor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Grunnboken: Ordlistene – norsk på norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Arbeidsboken: Presentasjon av oppgavetyper og innhold . . . . . . . . . . . . . 19

Nettsiden: Videreutvikling og dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Nettkurs tilknyttet bøkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Oppgaver til kapittel 1 Tanker til deg som studerer norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

a) Sett inn riktig form av substantivene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

b) Sett inn riktig form av substantivene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

c) Bøy substantivene i ubestemt form fl ertall. Forklar deretter

setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

d) Si uttrykkene med genitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

e) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig. . . . 26

f ) Gjør om fra direkte til indirekte tale. Hun sier ... . . . . . . . . . . . . 27

g) Gjør om fra presens til preteritum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . 29

i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme. . . . . . . . . . . . . 31

k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge. . 33

Oppgaver til kapittel 2 En liten smakebit på norsk historie . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

a) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . 38

b) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . 40

c) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . 41

d) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . 44

e) Gjør om fra direkte til indirekte tale. Han sier … . . . . . . . . . . . . 45

f ) Sett inn riktig form av refl eksivt pronomen eller personlig pronomen . .46

g) Gjør om fra presens til perfektum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . 47


j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . 49

k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . 51

Oppgaver til kapittel 3 Nasjonsbygging på 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

a) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . 56

b) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . 57

c) Sett inn riktig form av seriøs eller alvorlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

d) Gjør om fra preteritum til pluskvamperfektum . . . . . . . . . . . . . 59

e) Sett inn riktig tid/form av verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

f ) Lag leddsetninger med som . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

g) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . 61

h) Sett inn riktig stedsadverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61




Oppgaver til kapittel 4 Velferdsstaten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

a) Si riktige former av disse uregelrette substantivene . . . . . . . . . . . 70

b) Sett inn riktig form av substantivene og adjektivene

med artikkel hvis nødvendig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

c) Sett inn substantivene som svarer til verbene, med artikkel

hvis nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

d) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . 73

e) Sett inn riktig form av adjektivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

f ) Sett inn riktig form av eiendomspronomenene. . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

g) Gjør om fra preteritum til 1. futurum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . 75


j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme. . . . . . . . . . . . . 77


Oppgaver til kapittel 5 Helse-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

a) Sett inn ubestemt artikkel der det er nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

b) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . 82

c) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . 83

d) Bruk ordene riktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

e) Sett inn et pronomen som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

f ) Gjør om fra preteritum til 2. futurum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

g) Sett inn et verb som passer i riktig tid/form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . 88




Oppgaver til kapittel 6 Likestilling og samlivsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

a) Sett inn riktig form av substantivene og adjektivene med artikkel . . . 95

b) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . 96

c) Sett inn begge deler eller begge to . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

d) Sett inn visst på riktig plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

e) Sett inn nok på riktig plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

f ) Forklar for hverandre hva uttrykkene betyr . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

g) Sett inn å sette (seg), å legge (seg), å ligge, å sitte, å stå . . . . . . . . . . . . . 100

h) Sett inn verbene i preteritum eller perfektum . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

i) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . 101

j) Sett inn en preposisjon eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . 101

k) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . 102

l) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge 104

Oppgaver til kapittel 7 Norsk språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

a) Sett inn riktig form av substantivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

b) Sett inn riktig form av substantivene og adjektivene, med

artikkel hvis nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

c) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . 108

d) Gjør om fra direkte til indirekte tale. Han sier … . . . . . . . . . . 110

e) Sett inn bli lærer. Flere steder må du også sette inn preposisjon og

infi nitivsmerket å . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

f ) Setninger med etter at + pluskvamperfektum . . . . . . . . . . . . . . 111

g) Gjør om fra preteritum til preteritum passiv . . . . . . . . . . . . . . . 112

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . 112

i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . 114

k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge 116

Oppgaver til kapittel 8 «Typisk norsk» – og det fl erkulturelle Norge . . . . . . . . . 120


b) Si adjektivene og substantivene i bestemt form . . . . . . . . . . . . . 121

c) Sett inn riktig form av adjektivene og substantivene,

med artikkel hvis nødvendig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

d) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . 123

e) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . 124

f ) Hva betyr disse adjektivene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

g) Gjør om fra presens til 2. kondisjonalis . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . 127


j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme. . . . . . . . . . . . 129


Oppgaver til kapittel 9 Utdanning i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134


b) Sett inn riktig form av adjektivene, med eller uten artikkel . . . . . . . 135

c) Sett inn å synes eller å tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

d) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . 137

e) Sett inn riktig form av eiendomspronomenene . . . . . . . . . . . . . . . . 138

f ) Gjør om fra presens til s-passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

g) Gjør om fra presens til pluskvamperfektum / 2. kondisjonalis . 140

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . 141


j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . 143


Oppgaver til kapittel 10 Litt om norsk musikk, kunst og litteratur på 1900-tallet 147

a) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . 147

b) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . 147

c) Sett inn riktig form av det refl eksive pronomenet eller

eiendomspronomenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

d) Si substantivene, verbene og adjektivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

e) Gjør om fra preteritum til preteritum passiv . . . . . . . . . . . . . . . 150

f ) Sett inn riktig tid/form av verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

g) Hypotetiske setninger. Lag setninger slik eksemplene viser . . . . 151

h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . 152


j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme. . . . . . . . . . . . 154


Oppgaver til kapittel 11 Ytringsfrihet og religion i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

a) Sett inn riktig form av substantivene, med eller uten artikkel . . . . . . 158

b) Sett inn riktig form av adjektivene, med eller uten artikkel . . . . . . . 158

c) Sett inn riktig form av adjektivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

d) Sett inn riktig tid/form av verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

e) Sett inn riktig pronomen i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

f ) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . 162

g) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

h) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

i) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . 165

j) Konkurranse! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166


Oppgaver til kapittel 12 Tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

a) Sett inn riktig form av verbet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

b) Fra presens til preteritum. Følg mønsteret . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

c) Adjektiv i entall og fl ertall ubestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

d) Fra direkte til indirekte tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

e) Legg merke til bruken av verbet ryke. Diskuter de ulike

betydningene. Diskuter også de andre ordene som står i kursiv . 173

f ) Fyll inn med et ord som passer i sammenhengen . . . . . . . . . . . . . . . 173

g) Lag selv setninger med adjektivene og substantivene . . . . . . . . . . . . 174

h) Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr . . . 175

i) Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr . . . 175

j) Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr . . . 175

k) Diskuter nyanseforskjellene i disse verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176

l) Snakk sammen om betydningen av disse adjektivene fra teksten . . . 176

m) Snakk sammen om betydningen av disse substantivene fra teksten. . 177

n) Snakk sammen om betydningen av disse verbene fra teksten . . . . . . 177

o) Snakk sammen om betydningen av disse uttrykkene fra teksten. . . . 177

p) Substantiv – verb – adjektiv / partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177

q) Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer. . . . . . . . . . . . . . . 178

r) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme. . . . . . . . . . . . 179

s) Leseoppgave om ord. Visste du dette om disse ordene?. . . . . . . . . . . 180

Tankekart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

Oppgaver til kapittel 13 Ulv! Ulv! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

a) Introduksjon om 2. futurum og 2. kondisjonalis . . . . . . . . . . . . . . . 183

b) Diskuter hvorfor det brukes 2. futurum i disse setningene.

Diskuter også hva ordene i kursiv betyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184

c) Lag 5 setninger med 2. futurum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184

d) Sett inn riktig form av verbet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

e) Gjør setninger ferdig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

f ) Morsomme sitater fra barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

g) Ser du humoren i sitatene ovenfor? Svar på disse

spørsmålene til hvert utsagn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

h) Sett inn ordene i riktig form. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

i) Hva betyr setningene? Diskuter spesielt betydningen til ordene

i kursiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

j) Skriv adjektivet eller substantivet til verbet. Snakk også om

ordene i kursiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190

k) Hvilke verb hører til i disse uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

l) Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer. . . . . . . . . . . . . . . 192

m) Snakk sammen om hva disse setningene betyr . . . . . . . . . . . . . . . . . 193

n) Hva betyr disse adjektivene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194

o) Bruk av ordet såpass. Diskuter hva disse setningene betyr . . . . . . . . . 194

Tankekart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

Oppgaver til kapittel 14 Tanker i tiden – fra Trollmor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

a) Forklar først hva adjektivene betyr. Sett deretter adjektivene inn i en

setning hvor adjektivet passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

b) Forklar først hva adjektivene betyr.

Sett deretter adjektivene inn i en setning hvor adjektivet passer. . . . 197

c) Hva betyr uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198

d) Substantiv – verb – adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

e) Sett inn et passende verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

f ) Bind setningene riktig sammen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201

g) Hva betyr disse ordene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

h) Hva betyr disse tidsuttrykkene fra teksten?

Kan du lage setninger med uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

i) Hva betyr disse adjektivene fra teksten?

Kan du lage setninger med adjektivene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

j) Hva betyr disse verbene fra teksten?

Kan du lage setninger med verbene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

k) Sett inn riktig form av possessive og refl eksive pronomen. . . . . . . . . 203

l) Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . 204

m) Skriv om setningene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

n) Fyll inn med riktig form / tid av verbet og med riktig ordstilling. . . 208

Idiomatiske uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

Lytteprøver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

Det moderne universitetet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

Ivar Aasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227

Feiring av sankthans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

Tre norske folkeeventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235

De tre Bukkene Bruse som skulle til seters og gjøre seg fete . . . . . . . . . . 235

Gutten og fanden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

Skrinet med det rare i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240

Minigrammatikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

Substantiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

Bestemt og ubestemt form av substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

Sammensatte substantiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242

Nasjonalitetsord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

Liste over bøyning av regelrette substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

Liste over de vanligste uregelrette substantivene . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

Liste over når du bruker/ikke bruker ubestemt artikkel

ved substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245

Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

Om dobbel bestemmelse ved adjektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

Liste over bøyning av regelrette adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247

Liste over bøyning av adjektiv i bestemt form. . . . . . . . . . . . . . . . . . 248

Liste over gradbøying av adjektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249

Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

Verbets tider og former . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

Presens brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252

Preteritum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252

Perfektum brukes …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252

Liste over bruk av preteritum og perfektum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253

Pluskvamperfektum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

1. futurum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

2. futurum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

1. kondisjonalis brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

2. kondisjonalis brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255

Passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255

Bruk av modale hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256

Bruk av verbet å få . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257

Bruk av å sette, å sette (seg), å sitte, å ligge, å legge, å legge (seg) . . . . . . 257

Om fast og løst sammensatte verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259

Fast og løst sammensatte verb som betyr omtrent det samme. . . . . . 259

Løst sammensatte verb med ulik betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260

Liste over bøyning av regelrette/svake verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261

Liste over de vanligste uregelrette/sterke verbene på norsk . . . . . . . . 261

Substantiv – verb – adjektiv

Liste over ord som danner substantiv – verb – adjektiv / partisipp . . . . . 266

Pronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272

Liste over ulike pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272

Konjunksjoner, subjunksjoner og adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273

Liste over konjunksjoner, subjunksjoner og adverb. . . . . . . . . . . . . . 273

Helsetninger, leddsetninger og adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275

1. Hovedforskjellene på helsetninger og leddsetninger . . . . . . . . . . . 275

2. Ulike typer helsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275

3. Leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276

4. Setningsadverbialenes plassering i helsetninger . . . . . . . . . . . . . . 277

5. Ord som kan innlede både helsetninger og

leddsetninger (før, da, siden, så) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278

6. Andre adverb som innleder helsetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

Grammatisk sjekkliste når du skriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282

Til slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283

13

Forord

Jeg startet å skrive Det går bra! i 2007. Da jeg startet, hadde jeg ingen idé om at

jeg hadde begitt meg ut på en årelang skriveprosess med dette læreverket. Først

kom det en foreløpig utgave med masse morsomme smilefj es. Forhåpentlig

ble det lagt en positiv grunntone med dette designet. Siden den gang har både

design og svært mye annet endret seg. Nå foreligger den 4. utgaven av Det

går bra!. For hver utgave har det kommet nye kapitler, nye oppgavetyper og

andre tillegg og presiseringer. Boken er et resultat av en kontinuerlig utprøving

av stoff et sammen med mine studenter. Ledestjernen for alt jeg skriver er i

fremste rekke studentene, og deres utfordringer, behov og ønsker.

I Det går bra! prøver jeg å formidle noe mer enn grammatikk og

faktakunnskap. Det å lære et språk involverer hele mennesket. Språk er ikke

noe vi kan lære oss uavhengig av eget liv eller av innlæringssituasjonen. Dette

har jeg forsøkt å ta hensyn til og peke på underveis i boken. Jeg har søkt å

presentere et vokabular og en framstillingsmåte som kan gjøre studentene i

stand til å refl ektere over dette forholdet – og uttrykke seg om dette på norsk.

I min skriving styres jeg nå i enda større grad av hva jeg observerer at

studentene liker og evner å ta imot. Vi må aldri undervurdere studentenes

kapasitet og utforskertrang. Dialogen med studentene har vist meg at de

lærer mye av å jobbe med ulike typer tekster. Jeg tror blant annet at narrative

tekster rommer et læringspotensial som vi bare så vidt har begynt å oppdage.

Symbolbruk, bilder, lek med ord, ord med dobbel betydning og ord som

endrer betydning i nye kontekster – alt dette blir lettere tilgjengelig for

studentene når man trekker dem med inn i et narrativt landskap. Kanskje vil

noen også oppdage at framfor å være forskjellige (ulik kultur, ulik bakgrunn,

ulik religion, ulik hudfarge, etc.), er vi først og fremst like. Jeg inviterer lærere

og studenter til å oppdage både ord, narrative univers og hverandre gjennom

arbeidet med Det går bra!. I tillegg kommer naturligvis grammatikken og den

språklige mestringen, men jeg vil holde fram at innlæringsprosessen blir best

14

Forord

og sterkest når man har den menneskelige helheten for øye. Man skal ha det

bra når man lærer et språk. Ingenting er så inspirerende som å høre studentene

si: Det går bra, lærer, ja, det går bra!

Jeg har svært mange jeg vil takke. Studentene er ikke en «mengde» for meg;

de er enkeltmennesker jeg husker og er glad i; de er personer som gir meg så

enormt mye. Jeg er dobbelt privilegert, for studentene gir også uttrykk for at

tekstene mine betyr noe for dem. Takk, kjære studenter.

Min redaktør May Helene Solberg og jeg har gått en lang vei sammen.

For en vei, May! Du er der alltid når jeg trenger deg, og det gjør jeg omtrent

hele tiden. Tankene og ideene våre fl yter sammen, og hvis det er slik at jeg

fl yter i en litt annen retning og du trekker meg bort fra en idé – ja, så føler jeg

jammen at det var akkurat det jeg egentlig ville. Bedre kan det ikke bli!

Min kjære mann Patricio og mine nydelige barn har for alvor vennet seg

til at jeg er en sånn skrivekone og skrivemamma, og det er en helt naturlig

del av livet. Lenge trodde jeg at jeg ville skrive raskere hvis jeg fi kk et eget

kontor og slapp å skrive på kjøkkenet. Omsider har jeg fått et eget kontor,

men nå har jeg oppdaget at jeg ikke kan skrive noen andre steder enn på

kjøkkenet ... Jeg trenger familiens stemmer, spørsmål og forstyrrelser for

å komme videre i arbeidet. Forstå det den som kan. Det er mulig at det er

snakk om en utradisjonell form for familielykke.

Med spent forventning lar jeg nå leserne få møte 4. utgave av Det går bra!.

Måtte boken vandre inn i kriker og kroker i Norge – og langt av gårde ut i

Europa og til andre deler av verden.

Lykke til med arbeidet!

Oslo, februar 2015

Cecilie Løn n

15

Om å bruke Det går bra!Norsk for deg! – en komplett læreverkserie

Det går bra! inngår i læreverkserien Norsk for deg!. Det første læreverket

(grunnbok og arbeidsbok) i serien er Nå begynner vi! (A1–A2). Det andre

læreverket (grunnbok og arbeidsbok) er Opp og fram! (B1). Mange av de som

bruker Det går bra! har også hatt god nytte av å lese Opp og fram!, fordi det

dekker en del områder som forutsettes kjent på B2-nivå. Mange trenger likevel

hjelp til grammatikken som Det går bra! bygger på.

Prosessen med å utvikle Det går bra!I utviklingen av Det går bra! har jeg brukt ulike metoder og innfallsvinkler.

Naturligvis har jeg skjelt til andre læreverk og grammatikkoppgaver på net-

tet. Dette har jeg gjort av ulike grunner. For det første har jeg gjort dette for

å sikre at tradisjonelle og nødvendige oppgavetyper får plass i boken. Det er

lagt til rette for at studenter som skal ta enten Bergenstesten eller Trinn III,

kan forberede seg til disse eksamenene gjennom å jobbe med dette lærever-

ket. Det har videre vært nødvendig å se på andre læreverk for å ta vanskelig-

hetsgraden for nivået B2 på pulsen. Til tross for detaljert nivåbeskrivelse av

nivåene i «Det europeiske rammeverket for språk», kan beskrivelsene tolkes

ulikt både innad i Norge og de ulike europeiske landene imellom. Mitt inn-

trykk er at i sammenligning med et stort språk som for eksempel spansk, har

norske læreverk lavere vanskelighetsgrad. Denne observasjonen nevnes kort

for å underbygge at Det går bra! muligens kan oppfattes som noe vanskeli-

gere enn andre norske læreverk det er nærliggende å sammenligne med på

samme nivå.

Framfor noe er det studentene selv som utgjør kilden til dette lærever-

kets utforming, oppgaveutvalg og vinkling. Jeg har forsøkt å være en «fl ue

på veggen» i mitt eget klasserom. Jeg har studert studentenes frustrasjoner,

16

Om å bruke Det går bra!

spørsmål og måter å svare på. Der hvor jeg tidligere la mest energi i å svare

på studentenes spørsmål, har jeg lagt mer energi i å studere studentene og

forstå hvorfor de stiller de spørsmålene de gjør. Jeg har også forsøkt å stu-

dere hvilken virkning min lærerforklaring har for dem. Kommer de egentlig

videre med min forklaring (til tross for at de later til å forstå forklaringen),

eller trenger de noe annet i tillegg til denne forklaringen? Jeg kan kanskje føle

at forklaringen min er god – men spørsmålet er om forklaringen er like god

for dem. Og er jeg i stand til å se og erkjenne det når min forklaring ikke er

tilstrekkelig for dem?

Jeg har konkludert med at hvert grammatiske tema trenger mer plass,

tid og rom enn hva jeg tidligere har vært i stand til å ta innover meg. Stu-

dentene trenger flere knagger, assosiasjoner, eksempler og aha-opplevelser

enn hva jeg i utgangspunktet trodde. Av denne grunn har jeg laget et

repeterende og forutsigbart mønster i oppgavene fra kapittel til kapittel

i arbeidsboken. I førsteutgaven forsøkte jeg å ha litt av alt spredt utover.

I andre- og tredjeutgaven ble temaene mer konsentrert; det ble lagt til

flere oppgaver, flere eksempler og gjennomgangen ble mer systematisk,

gjentakende og kontrasterende. Om man går gjennom alle oppgavene – og

etterpå repeterer (se forslag til arbeidsmåte nedenfor), skulle man forhå-

pentligvis kunne legge et grunnlag for dybdeforståelse av temaer studen-

tene ofte strever med.

På tvers av nasjonalitet og språk strever for eksempel de fl este med verbets

og setningsadverbialets plassering. De kjenner ikke forskjellen på helsetnin-

ger og leddsetninger, og de forstår ikke at ulike adverb har ulike plasseringer.

Videre er det vanskelig for mange å forstå – eller å huske – samsvarsbøynin-

gen mellom substantivet og adjektivet, og å forstå forskjellen på preteritum

og perfektum. De må også jobbe hardt for å mestre bruken av verbtider

videre utover i verbskjemaet (2. futurum og 1. og 2. kondisjonalis). Derfor

er disse nevnte temaene viet en del plass. Oppgaver med preposisjoner og

adverb har også fått en framtredende plass. Jeg opplever at mange studenter

ikke får fokusert nok på at verbet ofte inngår i et uttrykk. Selv på høyere nivå

fokuserer mange studenter fortsatt kun på å lære verbets grunnbetydning

alene, og de legger ikke merke til at betydningen endrer seg i kombinasjon

med ulike preposisjoner og adverb. Svært ofte forstår studentene ordenes

betydning enkeltvis, men de forstår ikke det sammensatte uttrykket (som

17


for eksempel å stå på, å gå på, å gjøre det av med, å komme på, å holde med, å

melde seg ut, etc.). For enkelte språkgrupper er det også vanskelig å forstå når

substantivet skal stå med eller uten ubestemt artikkel. Dette trenes også i de

samme substantiv- og adjektivoppgavene.

Jeg har spart på en mengde innleverte tekster fra studenter over fl ere år. Jeg

har fi nlest disse tekstene og gjenfunnet mønstre i feilene de gjør. Noen feil er

individuelle feil som ikke går igjen hos andre i særlig grad. Denne typen feil

har jeg ikke festet meg ved. Jeg har fokusert på de feilene som går igjen – uav-

hengig av språkgruppe.

Jeg har med andre ord forsøkt å se studentene «på nytt» og fra deres ståsted

– gjentatte ganger. Gjennom dette perspektivet kan muligens Det går bra!

bidra med noen nye innfallsvinkler.

Grunnboken: Tekstenes vinkling og Trollmor

En lærebok kan i seg selv – i egenskap av å være en lærebok – inneha en

viss autoritet. Når man kommer til et nytt land og får en bok i hendene

som foregir å fortelle noe om det man kanskje er aller mest nysgjerrig på,

og har mest behov for å vite noe om – nemlig hvordan man skal lære norsk,

og hvordan det nye landet er – kan dette alene ha en ganske sterk eff ekt.

Det innebærer en risiko for at man presenterer ulike temaer for stereotypt.

Det å nyansere, moderere og ikke være for påståelig ble derfor svært viktig

for meg i utformingen av tekstene. Jeg følte trang til å vise ulike sider og

framby fl ere eksempler på hvordan Norge kan oppleves, snarere enn å si

hvordan Norge er. Det jeg aller minst ønsker er å fortelle nyankomne og

personer med lengre botid om hvordan de «bør» tenke om Norge. Utlen-

dinger trenger ikke nødvendigvis å overta våre forestillinger om Norge. Fra

min side handler dette om respekt for våre nyankomne. Jeg ønsker å hjelpe

til i tilegnelsen av det norske språket, slik at de selv kan uttrykke det de

måtte tenke om Norge – på norsk.

På bakgrunn av disse refl eksjonene har Trollmor sett dagens lys. Jeg

trengte en subjektiv stemme som kunne si at noe kanskje var sånn eller slik.

Med tiden har Trollmor utviklet seg til å være en stemme jeg nesten har

blitt avhengig av i utformingen av bøkene. Det er ingenting som varmer

mitt hjerte mer enn når studenter ser opp fra boken og smilende sier: Lærer,

jeg liker Trollmor.

18


Grunnboken: Ordlistene – norsk på norsk

Hvert kapittel i grunnboken inneholder ordlister. Ordlistene har tre kolonner.

Ordene i den venstre kolonnen er ord som står med fete typer i tekstene.

Disse står forklart på norsk i kolonnen i midten. Ordet blir forklart enten ved

hjelp av synonymer eller ved hjelp av uttrykk og eksempelsetninger. I kolon-

nen til høyre kan studenten skrive oversettelsen av ordet til sitt eget språk. Slik

kan studenten bygge seg opp en aktuell og relevant ordliste for sitt nivå og på

sitt språk. Ordlistene er satt opp alfabetisk for hvert avsnitt, og ikke i den rek-

kefølgen de forekommer i kapitlet.

En vesentlig grunn til at disse ordlistene er utviklet, er min tro på at det gir

god språkinnlæring å lære norsk på norsk. Jeg tror at hvis man tillater for mye

oversettelse og bruk av hjelpespråk, så vil innlæringen bli annerledes. Jeg opp-

lever at studentene utvikler en langt bedre evne til å forstå språket når alt sies

på norsk. Når jeg underviser norsk for utlendinger, snakker jeg bare norsk; jeg

bruker aldri hjelpespråk. Jeg står heller på hodet framfor å si et ord på engelsk.

For å få maksimalt utbytte av læreverket, er det viktig å jobbe aktivt med

å lære seg nye ord og uttrykk gjennom synonyme uttrykk og forklaringer, og

å fokusere på vokabular parallelt med grammatikkinnlæringen og innholdet i

tekstene. Av denne grunn går vokabularet i kapitlene i grunnboken også igjen

i kapitlene i arbeidsboken.

I ordlisten står det ulike forkortelser. Her følger en forklaring til disse:

(ureg.): uregelrett verb (bøyningsformene står oppgitt bakerst i arbeidsboken

og/eller på nettsiden). Verbgruppen til de regelrette verbene angis

slik: (v1), (v2), (v3), (v4). Noen s-verb står bøyd i ordlistene.

(m): substantiv, maskulin (hankjønn)

(m/f ): substantiv, maskulin/feminin (hankjønn/hunkjønn); mange av

substantivene kan være både maskuline og feminine, og man kan

velge hvilken form man vil bruke

(n): substantiv, nøytrum (intetkjønn)

(adj.): adjektiv

(adv.): adverb

(prep.): preposisjon

her: når det står «her:», kommer forklaringen av ordet slik det brukes i

teksten; i andre sammenhenger kan det samme ordet bety noe annet

eg.: egentlig; hvis et ord har en opprinnelig, grunnleggende betydning,

brukes forkortelsen «eg.» foran

19


Arbeidsboken: Presentasjon av oppgavetyper og innhold

Grammatikkoppgavene er i stor grad knyttet opp mot innhold og vokabular

i det enkelte kapittel. Samtidig som man innøver grammatikk, vil man få re-

petert innhold og vokabular fra de ulike kapitlene. Oppgavene søker å dekke

et bredt spekter av grammatiske tema som studentene på dette nivået synes er

utfordrende og nyttig.

-oppgavene er laget spesielt for at studentene kan jobbe sammen

to og to. Tanken er at kun én student får lov til å se og lese oppgavene fra

boken, mens den andre studenten besvarer oppgaven – uten å se i boken.

Studenten som leser vil gi tilbakemelding til studenten som svarer om han/

hun har svart riktig eller ikke. Om begge studentene likevel velger å se opp-

gavens spørsmål (og eventuelt svar), er det viktig at de blir klar over at de

senker vanskelighetsgraden for oppgaven betraktelig, og de bør oppfordres

til å ha som mål å klare å gjøre oppgaven uten at begge to ser. -oppgave-

ne er laget både med tanke på det grammatiske temaet som trenes, og med

tanke på at studentene trenger muntlig øvelse løsrevet fra et tekstbilde. En

viktig del av oppgaven er altså at studentene skal trenes i å høre hva den ene

av studentene sier – og svare på bakgrunn av det som blir hørt. Det er for

eksempel kanskje ikke så utfordrende å sette denne setningen i perfektum:

«Følger du ikke med på denne tv-serien?» Men det blir utfordrende nok når

man må lytte til setningen uten å lese den og deretter tenke gjennom hva

setningen blir i perfektum. Først når studentene løsriver seg fra tekstbildet,

gir oppgaven høy nok grad av utfordring for nivået. -oppgavene er gjen-

nom dette egnet for nivåtilpasset undervisning. Studentene vil ofte selv velge

å løse oppgaven på det nivået som passer best for dem.

Oppgavene som lyder: «Skriv om slik at setningene betyr omtrent det

samme», er utviklet spesielt med henblikk på studenter som skal ta Ber-

genstesten, ettersom denne oppgavetypen er sentral i denne testen. De andre

oppgavene er for øvrig like aktuelle som forberedelse til Bergenstesten som

for eksamen Trinn III – og andre norskkurs på høyere nivå (for norskstudier

i Norge og i utlandet). Oppgavetypen går igjen fra kapittel til kapittel for å gi

studentene en grundig forståelse.

For å oppnå dybdeforståelse er det for de fl este nødvendig å gjenta oppga-

vetypen mange ganger, og mitt håp er at det her foreligger tilstrekkelig med

oppgaver til at man kan oppnå en slik dybdeforståelse.

20


I tillegg til grammatikkoppgavene foreligger det noen sider med typiske

idiomatiske uttrykk, lytteprøver (som også ligger som lydspor på nettsiden)

og tre utvalgte folkeeventyr. Etter hvert vil det også bli lagt ut fl ere lytteprøve-

oppgaver på nettsiden.

Delen med minigrammatikk og grammatikklister er forholdsvis kort, men

direkte rettet inn mot det som er vanskelig for studentene på dette nivået.

Listen med substantiv, verb og adjektiv foreligger i en enda mer utfyllende

variant på nettsiden.

Nettsiden: Videreutvikling og dialog

www.norskfordeg.no er etablert i tråd med mine tanker om at et læreverk som

dette utvikles i en kontinuerlig prosess. Materialet er blitt til gjennom samta-

ler, opplevelser og erfaringer i eget klasserom, bevisst utprøving av stoff – og

på bakgrunn av tilbakemeldinger og kommentarer fra både studenter og læ-

rere. Mitt mål er å la nettsiden være denne skriveprosessens forlengede arm.

Som grunnlag for mitt arbeid ligger et dyptfølt ønske om å klare å se og høre

studentene og oppfange deres behov. I tillegg tror jeg sterkt på at å dele er å

skape.

På bakgrunn av disse tankene ønsker jeg gjerne kontakt med deg, både

dersom du har forslag til hvordan dette læreverket kan utvikles videre, og

hvis du har andre kommentarer og spørsmål. Du kan ta kontakt via nettsiden

www.norskfordeg.no, via Facebook-siden med samme navn, eller på e-post til

[email protected].

Nettkurs tilknyttet bøkene

I tillegg til www.norskfordeg.no, foreligger det et gratis nettkurs tilknyttet

bøkene. Dette kurset ligger på læringsplattformen Fronter. Adressen er:

fronter.com/mestizo

Brukere som ønsker tilgang til dette kurset trenger brukernavn og passord.

Dette kan man få ved å henvende seg til bokens forfatter. Kurset er gratis og vil

være i kontinuerlig utvikling. Inne på nettkurset vil man fi nne lydfi ler tilknyttet

grunnbokens tekster og arbeidsbokens oppgaver, ulike innfyllingsoppgaver,

lytteprøver, grammatikkforklaringer, videosnutter, tilleggsoppgaver m.m.

21


Forhåpentligvis vil brukerne oppleve denne ekstraressursen som en anvendelig

tilleggstjeneste til Det går bra!. Brukerne får også automatisk tilgang til ressurser

tilknyttet Nå begynner vi! (A1–A2) og Opp og fram! (B1), som kan være nyttig

for mange.

Lykke til med bruken av læreverket!

Ceilie Lønn

22

Oppgaver til kapittel 1 Tanker til deg som studerer norsk

a. Sett inn riktig form av substantivene.

stol (m)

1. Du sitter i ___________ min.

2. Det er min _________ du sitter i.

3. Tror du virkelig denne _________ er din?

4. Hadde dette vært din ___________, ville den ikke ha stått på mitt

rom!

5. Dette er faktisk ikke din __________; det er __________ hennes.

6. Dette har aldri vært hennes __________. __________ er min, og

dermed basta.

7. Ja, når jeg tenker meg om, så er Evas _________ eldre og ikke så fi n

som din ___________.

8. La oss ikke krangle mer om min og din og hennes ____________!

9. _________ hans er helt ny. Min _________ er svært gammel.

10. Her står det mange _________. Hva skal vi gjøre med alle disse

_________?

11. Loppemarkedets fi neste _________ ble solgt med en gang.

12. _________ til tante Beate er helt utslitt nå.

møbel (n)

1. _________ våre begynner å bli litt utslitte nå, synes jeg.

2. Dine _________ er ganske nye, ikke sant?

3. Det er så tomt her. Vi kunne trenge å ha et _________ i den kroken.

4. De gamle _________ hans er nå blitt verdifulle.

5. Noen av _________ står fortsatt igjen i lastebilen.

6. En del _________ kastes på søppelfyllinga.

7. _________ betyr ikke mye for meg generelt.

8. Akkurat disse _________ er viktige for meg.

9. Ett _________ her og to _________ her. Det hoper seg fort opp,

gitt!

10. _________ de har i stua, ser ikke ut i måneskinn!

11. Våre vakre _________ er en fryd for øyet.

12. For noen stusselige _______________ vi har her, da!

23

Det går bra!

b. Sett inn riktig form av substantivene.

1. Hvem passer denne (bok) _________ for?

2. Du kommuniserer fritt om mange (tema) __________.

3. Du gjør noen eller mange grammatiske (feil) ___________.

4. Du ønsker å ta et skritt videre med det norske (språk)

____________.

5. Du ønsker å forstå og bruke hverdagslige (uttrykk) ____________.

6. Trollmor vil komme med en del (tanke) ___________ i denne (bok)

____________.

7. Hun elsker (land) __________ sitt.

8. (skip) _________ og (båt) _________ kaster loss når de har ligget

ved ei (havn) ________ og de skal ut og seile.

9. Ute på (hav) __________ med åpne (seil) __________ må du møte

det som kommer i din (vei) ________.

10. Det kan komme (uvær) __________ i form av (kuling) __________

og (storm) __________.

11. Etter (regn) ___________ kommer alltid (sol) ____________.

12. Blir det (sol) ___________ i morgen?

13. Nå er jeg lei av alt (regn) ___________!

14. Strålene fra (sol) ___________ er ganske skarpe i dag.

15. (regn) ___________, (regn) ___________ og atter (regn)

___________!

16. Når barn lærer (språk) __________, lærer de det på en intuitiv

(måte) __________.

17. De fl este voksne lærer nye (språk) _____________ gjennom grundig

(undersøkelse) ________________ av (språk) _______________.

18. Etter (tolvårsalder) _______________ skjer det noe med barnet.

19. Fra denne (alder) _________________ av er det vanskelig å lære

helt korrekt (uttale) ___________.

20. Ved hvilken (alder) ___________ begynner barna på skolen?

21. De har mistet noe av sin barnlige (spontanitet) _____________.

22. Hvor lang (tid) ________ må man studere for å klare diverse (eksa-

men) ___________?

23. (tid) ___________ fl yr, ikke sant?

24. Har du (tid) ___________ til å komme i morgen?

24

Kapittel 1

25. Hvis du har lært andre (språk) ___________ før, blir det lettere å

lære nye (språk) _______.

26. Hvor godt kan du (grammatikk) ________________ i ditt eget

(morsmål) _______?

27. Opplever du at du får positive (tilbakemelding) _________, jevnlig

(støtte) __________ og god (respons) _________?

28. Helt fra man blir født, og videre i (oppvekst) __________ og i

voksen (alder) ___________, prøver man å fi nne kulturelle (nøkkel)

__________.

29. Man fi nner (nøkkel) _______________ for å kunne takle (liv)

_________ og (tilværelse) ___________.

30. Det er disse (nøkkel) _________ som gir følelsen av (mestring)

____________ og (tilhørighet) _________, for man kjenner

(nøkkelsystem) ___________ i (land) __________.

31. Når man skal fl ytte til et annet (land) __________, reiser man med

alle disse gamle (nøkkel) _________ i (bagasje) ___________.

32. I det nye (liv) __________ i Norge må man begynne å fi nne nye

(nøkkel) _________________, og det må mange gjøre i voksen

(alder) _________.

c. Bøy substantivene i ubestemt form fl ertall. Forklar deretter

setningene.

1. et forhold to forhold 11. et spøkelse to spøkelser

2. et svar to svar 12. et piano to piano/pianoer

3. en hånd to hender 13. en ting to ting

4. en stilling to stillinger 14. ei mus to mus

5. ei tunge to tunger 15. et råd to råd

6. en påstand to påstander 16. et tegn to tegn

7. et kapittel to kapitler 17. en rose to roser

8. et språk to språk 18. et lys to lys

9. et liv to liv 19. en side to sider

10. et spørsmål to spørsmål 20. et bein to bein

25

Det går bra!

1. Her er det mange forhold å ta hensyn til.

2. Han har svaret på rede hånd.

3. Han la hånden på hjertet og fortalte henne alt.

4. Som slangemenneske går hun inn i de mest utenkelige stillinger.

5. Hold tunga rett i munnen!

6. Dette blir min påstand mot din påstand.

7. Han var et avsluttet kapittel nå.

8. Hun har lært seg tegnspråk.

9. Det er liv i hengende snøre.

10. Regjeringen stiller kabinettspørsmål.

11. Du ser ut som om du har sett et spøkelse ved høylys dag!

12. Nå må dere ta det litt mer piano her!

13. I den butikken selger de ting og tang.

14. Når katten er borte, danser musene på bordet.

15. Han er med i mange forskjellige råd.

16. Tausheten hans kan være et tegn på at noe er galt.

17. Livet er ikke alltid en dans på roser.

18. Nå ser han lyset i den andre enden av tunnelen.

19. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

20. Han har bein i nesa.

d. Si uttrykkene med genitiv.

1. Våre venner har ei campingvogn. Vi lånte … våre venners campingvogn.

2. Jenta eier en sykkel. Han bad om å prøve

…

jentas sykkel.

3. Moren hadde annerledes meninger. De var ikke enige i … morens meninger.

4. Trollmor har tanker. De leser om … Trollmors tanker.

5. Utlendingene har utfordringer. Kjenner du til … utlendingenes utfordringer?

6. Voksne mennesker kjenner en redsel. Kjenner du til … voksne menneskers redsel?

7. Norskkurset har en lærer. Har du møtt … norskkursets lærer?

8. Studentene har studievaner. Hvordan er … studentenes studievaner?

9. Eva har problemer. Hvordan oppstod … Evas problemer?

10. Hans har problemer. Hvordan oppstod … Hans’ problemer?

26

Kapittel 1

e. Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.

1. Denne boken er for deg som ønsker å forstå (spesiell)

_____________ ord og (hverdagslig) _____________ uttrykk.

2. Du har lyst til å kunne bruke mer (avansert) _____________ voka-

bular og kjenne fl ere (idiomatisk) _____________ uttrykk.

3. Boken er for deg som vil bli enda (bra) _____________ i norsk.

4. Ønsker du å lære mer om (kulturell) _____________ kodene?

5. Boken forteller om (norsk) _____________ samfunnet.

6. Det fi nnes mange (språklig) _____________ bilder i (norsk)

_____________ språket.

7. For å kunne forstå (norsk) _____________ språket fullt ut, må man

forstå både (konkret) _____________ og (billedlig) _____________

planet.

8. Det er på tide å begi seg ut på (åpen) _____________ farvann.

9. Dørene står (åpen) ___________ for deg bestandig, min venn.

10. Barn lærer språk på (intuitiv) _____________ måte.

11. Det er ofte (vanskelig) _____________ for voksne enn for barn å få

til riktig uttale.

12. (liten) _____________ barn lærer språk på en annen måte enn

voksne.

13. Et (liten) _____________ barn er ofte mindre redd enn en voksen.

14. Barn tar ikke språkinnlæring som (tung) _____________ alvor.

15. Ved 12-årsalderen mister en del barn noe av sin (språklig)

____________ spontanitet.

16. Jo (mange) _____________ språk man kan, jo mer vant blir man til

å lære (ny) _____________ ord.

17. Når man nettopp er ankommet (fremmed) _____________

land, skal man bli kjent med (ny) _____________ samfunn, (ny)

_____________ mennesker, (ny) _____________ system og (ny,

kulturell) ____________ væremåter.

18. Det er viktig å lese norsk på egen hånd, ved siden av (eventuell)

_____________ kurs.

19. Gjennom å lese (ny) _____________ ord du ikke helt forstår, bygger

du opp (passiv) _____________ ordforråd.

27

Det går bra!

20. (positiv) _____________ omgivelser og (god) _____________

tilbakemeldinger betyr mye for å oppnå (eff ektiv) ____________

språkinnlæring.

21. Har du noen rundt deg som er (negativ) _____________ til hvordan

du lærer språket?

22. Når man skal fl ytte til (annen) _____________ land, reiser man

med (gammel) _____________ nøkler i bagasjen.

23. Det fi nnes en mengde (annen) _____________ nøkler man må ha

for å trives i (norsk) _____________ samfunnet.

24. Det er (møysommelig) _____________ prosess å fi nne (ny)

__________ nøkler.

25. Det å snakke engelsk når man kommer til (ny) _____________

land, kan oppleves som (stor) _____________ fordel.

26. En utlending kan bli (usikker) _____________ hvis nordmenn

svarer ham eller henne på engelsk.

27. Er det (sikker) ___________? Er du (sikker) ___________?

28. I (mange) _____________ tilfellene tenker ikke nordmennene over

at de svarer på engelsk.

29. Man lærer mye på norskkurs, men (stor) _____________ delen av

jobben foregår utenfor klasserommet.

30. I (norsk) _____________ skolesystemet skal elevene lære seg å skrive

i fl ere (ulik) _____________ sjangre.

31. Alt det som er (sentral) _____________ og (viktig) _____________

for din oppgave, skal sies i hoveddelen.

f. Gjør om fra direkte til indirekte tale. Hun sier …

1. Jeg ønsker virkelig å lære meg mer

norsk.

Hun sier at hun virkelig ønsker å lære seg

mer norsk.

2. Dere kan ikke komme på SFO i

vinterferien deres.

Hun sier at vi ikke kan komme på SFO i

vinterferien vår.

3. Du må alltid ta med deg matpakke

på skolen.

Hun sier at jeg alltid må ta med meg mat-

pakke på skolen.

4. De kan dessverre ikke komme i kveld. Hun sier at de dessverre ikke kan komme i

kveld.

28

Kapittel 1

5. Det er ofte mye kø om morgenen. Hun sier at det ofte er mye kø om morgenen.

6. Han vil heldigvis klare seg bra. Hun sier at han heldigvis vil klare seg bra.

7. Du må alltid gjøre leksene dine. Hun sier at jeg alltid må gjøre leksene mine.

8. Du kan ikke leke inne. Hun sier at jeg ikke kan leke inne.

9. Skolen holdes ikke åpen i dag på

grunn av kulde.

Hun sier at skolen ikke holdes åpen i dag

på grunn av kulde.

10. Vi vil ikke jobbe. Hun sier at vi ikke vil jobbe.

11. Det er ikke helg ennå. Hun sier at det ikke er helg ennå.

12. Du må ikke tro på alt du leser. Hun sier at jeg ikke må tro på alt jeg leser.

13. Du må ikke ta med deg bøkene mine. Hun sier at jeg ikke må ta med meg bøkene

hennes.

14. Jeg vil ikke ta med meg bøkene mine. Hun sier at hun ikke vil ta med seg bøkene

sine.

15. Vi skal ikke investere pengene våre. Hun sier at vi ikke skal investere pengene

våre.

g. Gjør om fra presens til preteritum.

1. Han ber henne ikke på middag. Han bad/ba henne ikke på middag.

2. Han binder ofte hunden utenfor. Han bandt ofte hunden utenfor.

3. Biter slangen? Beit slangen?

4. Han gir henne varm te på senga. Han ga henne varm te på senga.

5. Den gamle damen bryter sitt løfte. Den gamle damen brøt sitt løfte.

6. De bærer alle varene hjem selv. De bar alle varene hjem selv.

7. Hva driver han egentlig med? Hva drev han egentlig med?

8. Han eter som en gal. Han åt som en gal.

9. Snøen faller tungt over byen. Snøen falt tungt over byen.

10. Jeg fi nner selvfølgelig ikke nøklene mine. Jeg fant selvfølgelig ikke nøklene mine.

11. Tømmerstokkene fl yter i elva. Tømmerstokkene fl øt i elva.

12. Hva foregår egentlig i den familien? Hva foregikk egentlig i den familien?

13. Politiet forfølger tyven. Politiet forfulgte tyven.

14. Mange forlater sitt hjemland. Mange forlot sitt hjemland.

15. Sola forsvinner dessverre bak skyene. Sola forsvant dessverre bak skyene.

16. De nyter et godt måltid sammen. De nøt et godt måltid sammen.

29

Det går bra!

h. Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold.

Han gikk ikke på den store festen. Han ville ikke møte henne.

(siden): Han gikk ikke på den store festen siden han ikke ville møte henne.

Siden han ikke ville møte henne, gikk han ikke på den store festen.

(så): Han ville ikke møte henne, så han gikk ikke på den store festen.

(for): Han gikk ikke på den store festen, for han ville ikke møte henne.

(derfor): Han ville ikke møte henne. Derfor gikk han ikke på den store festen.

(ettersom): Han gikk ikke på den store festen ettersom han ikke ville møte henne.

Ettersom han ikke ville møte henne, gikk han ikke på den store festen.

Han hjalp henne ofte. Hun kunne slappe mer av.

(slik at): Han hjalp henne ofte slik at hun kunne slappe mer av.

(siden): Hun kunne slappe mer av siden han ofte hjalp henne.

Siden han ofte hjalp henne, kunne hun slappe mer av.

(derfor): Han hjalp henne ofte. Derfor kunne hun slappe mer av.

(fordi): Hun kunne slappe mer av fordi han ofte hjalp henne.

Fordi han ofte hjalp henne, kunne hun slappe mer av.

(av den grunn): Han hjalp henne ofte. Av den grunn kunne hun slappe mer av.

Hun hadde ikke lyst til å gå ut. Hun gikk faktisk ut i det iskalde regnet.

(likevel): Hun hadde ikke lyst til å gå ut. Likevel gikk hun faktisk ut i det

iskalde regnet.

(men): Hun hadde ikke lyst til å gå ut, men hun gikk faktisk ut i det

iskalde regnet.

(selv om): Hun gikk faktisk ut i det iskalde regnet, selv om hun ikke hadde lyst

til å gå ut.

Selv om hun ikke hadde lyst til å gå ut, gikk hun faktisk ut i det

iskalde regnet.

(til tross for at): Til tross for at hun ikke hadde lyst til å gå ut, gikk hun faktisk ut i det

iskalde regnet.

Hun gikk faktisk ut i det iskalde regnet, til tross for at hun ikke hadde

lyst til å gå ut.

Documents

Det går bra!¥r-bra_det-går-bra.pdf · Det går bra! for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2 ARBEIDSBOK 4. utgave Cecilie Lønn