105
Sirkulasjonssystemet

Det kardiovaskulære systemet

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Det kardiovaskulære systemet

Sirkulasjonssystemet

Page 2: Det kardiovaskulære systemet

Overordnet mål for alle organsystem?

Sikre stabilt indre miljø

Homøostase

Page 3: Det kardiovaskulære systemet

Hvorfor et sirkulasjonssystem?

o  Transport o  O2 o  CO2 o  Næringsstoffer o  avfallstoffer o  hormoner

o  Varmeutveksling o  Infeksjonsvern (hvite blodceller og antistoffer)

o  Bidra i stabilisering av indre miljø (pH, ioner, væskevolum og osmolaritet)

Små organismer kan overleve ved bare å bruke diffusjon, større organismer måtte utvikle et eget organsystem

Page 4: Det kardiovaskulære systemet

Hjertet

o  Et normalt hjerte veier 3-400g

o  Hjertet ligger i brysthulen i skilleveggen mellom de to lungene rett bak sternum

o  Hjertet er omsluttet av hjerteposen (perikard)

Page 5: Det kardiovaskulære systemet

Hjertet

o  Hjertet utøver sin funksjon ved å regelmessig kontrahere og slappe av, dette skaper trykk og driver blodet rundt i årene

P = trykk F = kraft A = areal

Page 6: Det kardiovaskulære systemet

Hjertet

o  Hjertet begynner å slå allerede i et 3 uker gammelt foster (fosteret er bare noen få millimeter langt)

o  I løpet av et liv vil det slå ca. 3 milliarder slag og pumpe mer enn 400 millioner liter blod

Page 7: Det kardiovaskulære systemet

Blodets kretsløp

Page 8: Det kardiovaskulære systemet

Blodets kretsløp

Fig 9.1 s. 269

Page 9: Det kardiovaskulære systemet

De store arteriene (overkropp)

Page 10: Det kardiovaskulære systemet

Blodforsyning til hode

Page 11: Det kardiovaskulære systemet

Blodforsyning til hjernen

Page 12: Det kardiovaskulære systemet

De store arteriene (underkropp)

Page 13: Det kardiovaskulære systemet

De store venene (overkropp)

Page 14: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets ytre oppbygning

Page 15: Det kardiovaskulære systemet

Hjerteveggen

Hjerteveggen består av tre lag:

1.  Endokard: direkte kontakt med blodet i hjertekamrene, endokardet går direkte over i endotelet, som dekker blodårenes innside

2.  Myokard: utgjør muskulaturen i hjerteveggen

3.  Epikard: er det samme som det indre (viscerale) laget av peridard, i tillegg regnes det beskyttende fettlaget som epikard

Page 16: Det kardiovaskulære systemet

Myokardet

o  Myokardet varierer i tykkelse i de forskjellige kamrene p.g.a. forskjellig trykk behov o  tynnest i forkamrene o  tykkest i venstre hjertekammer

o  Myokardet er bygget opp av tverrstripet muskelceller med et godt utviklet T-rørsystem

o  I motsetning til skjelettmuskler er hjertemuskelceller sterkt forgrenet

Page 17: Det kardiovaskulære systemet

Perikardet

o  Perikardet består av to glatte lag, med en tynn væskefylt spalte mellom. Dette reduserer friksjon under hjertets kontraksjoner:

o  indre (viscerale) – forbundet med hjerteveggen o  ytre (parietale) – forbundet med den lite elastiske bindevevshinnen

o  Bindevevshinnen – har en viktig oppgave i å hindre akutt overstrekking av hjertemuskelen

Page 18: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets indre oppbygning

o  Hjerte består av 2 halvdeler som hver fungerer som en pumpe, hver halvdel består av:

o  Et forkammer (atrie) – fungerer som reservoar (lager)

o  Et hjertekammer (ventrikkel) – utgjør selve pumpen

o  Et sett med hjerteklaffer

Page 19: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets indre oppbygning

Page 20: Det kardiovaskulære systemet

Perikardet

o  En fibret bindevevsplate skiller atriene fra ventriklene, og kalles anulus fibrosus

o  Denne platen inneholder 4 kraftige bindevevsringer med klaffesystem = hjerteklaffene

o  Platen fungerer også som en isolator som hindrer spredning av aksjonspotensialer mellom atriene og ventriklene

Page 21: Det kardiovaskulære systemet

Hjertklaffene

Trikuspidalklaffen Mitralklaffen

Page 22: Det kardiovaskulære systemet

Hjerteklaffene

o  Hjerteklaffene skal sikre at blodet bare flyter en vei

o  AV-klaffene skiller atriene (forkammer) fra ventriklene (hjertekammer)

o  Venstre = mitralklaffen o  Høyre = trikuspidalklaffen

o  Aortaklaffen skiller venstre hjertekammer og aorta o  Pulmonalklaffen skiller høyre hjertekammer og lungearteriene

o  Åpning og lukking av klaffene er en passiv prosess som bestemmes av væsketrykket

o  Papillemusklene hindrer at AV-klaffene vrenges feil vei p.g.a. det store trykket i ventriklene

Page 23: Det kardiovaskulære systemet

Utløsning av kontraksjoner

o  I likhet med muskelceller er det alltid et AP som utløser kontraksjonen i hjertemuskelcellene

o  I hjertet oppstår imidlertid ikke AP’er p.g.a. nerve-stimulering, men p.g.a. en innebygd evne til elektriske utladninger (AP) i små grupper av spesialiserte muskelceller

o  Denne gruppen med spesialiserte celler er lokalisert til et lite område i høyre forkammer som kalles sinusknuten

o  Sinusknuten fungerer som hjertets ”pacemaker”, d.v.s. den bestemmer hvilke frekvens hjerte skal slå med

Page 24: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets ledningssytem

1. Sinus-knuten

2. AV-knuten

3. HIS-bunten

4. Purkinjefibrene

Page 25: Det kardiovaskulære systemet

Åpne celleforbindelser mellom hjertemuskelceller

Page 26: Det kardiovaskulære systemet

Spredning av aksjonspotensialer

Page 27: Det kardiovaskulære systemet

Spredning av AP’er mellom muskelceller

o  Muskelcellene har direkte kontakt med hverandre via ”åpne celleforbindelser”, dette tillater fri ionevandring

o  Aksjonspotensialer kan dermed bre seg fra muskelcelle til muskelcelle

o  Hjertemuskelcellenes spesielle oppbygning og spredning av aksjonspotensialer fra celle til celle er avgjørende for hjertets pumpefunksjon

Page 28: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets elektriske ledningssystem

o  Ledningsytemet i hjerte har 2 oppgaver:

o  Hurtig spredning av impulser o  Skape en forsinkelse i impulsledning fra atrie ventriklene

o  Ledningsystemet består av 3 deler: 1.  Atrioventrikulærknuten (AV-knuten)

o  Ligger i høyre forkammer, nederst i skillevegg mellom forkamrene

o  Sikrer forsinkelse slik at forkamrene kontraherer før ventriklene begynner sin kontraksjon

Page 29: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets elektriske ledningssystem

2.  His-bunten

o  Leder de elektriske signalene gjennom anulus fibrosus, og er dermed eneste elektriske forbindelsen mellom atriene og ventriklene

3.  Purkinjefibrene

o  His-bunten går over i purkinjefibrene, som forgrener seg i endokardet hvor de danner åpne celleforbindelser med muskelcellene

Page 30: Det kardiovaskulære systemet

Sinusknuten – hjertets frekvensholder

o  Hjertet slår regelmessig fordi sinusknuten depolariseres med jevne mellomrom

o  Dersom sinusknuten skulle feile vil likevel hjerte fortsette å slå, fordi AV-knuten vil overta rollen som pacemaker, feiler den vil purkinjefibrene overta

o  Hjertefrekvensen blir imidlertid lavere jo lengre perifert i ledningssystemet aksjonspotensialene oppstår

Page 31: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av hjertefrekvens

o  Under normale forhold er det sinusknuten som bestemmer hjertefrekvensen

o  I upåvirket tilstand vil sinusknuten generere aksjonspotensialer tilsvarende 100 slag/minutt

o  Sinusknuten er imidlertid underlagt autonom kontroll via både sympatisk og parasympatisk innervering

o  Sympatisk aktivitet øker hjertefrekvensen, mens parasympatisk aktivitet reduserer hjertefrekvensen

Page 32: Det kardiovaskulære systemet

Aksjonspotensialer i sinusknuten

Page 33: Det kardiovaskulære systemet

Figur 9.14

Regulering av hjertefrekvens

Page 34: Det kardiovaskulære systemet

Hjertefrekvens og alder

Page 35: Det kardiovaskulære systemet

Klinisk - Pacemaker

o  Hos pasienter som har mistet kontroll over hjertets rytme av diverse årsaker kan man operere inn en kunstig ”pacemaker”

Inneholder:

Batteri

Sensor som registrerer HF

Pulsgenerator

Page 36: Det kardiovaskulære systemet

Oppgave: sett på navn 1

2 3

4

5 6

7 8

9

10 11

12

13

14 15

16

17

18

20

21 22

23

Page 37: Det kardiovaskulære systemet

Hjertemuskelens aksjonspotensialer

o  I motsetning til ledningssystemet har muskelcellene et stabilt hvilemembranpotensial

o  Som i skjelettmuskler bestemmes hvilepotensialet av K+, og depolariseringen skjer raskt p.g.a. åpning av Na+ kanaler

o  I motsetning til skjelettmuskler, forblir imidlertid hjertemuskelen depolarisert svært lenge, 200-300ms mot 1-2 ms i skjelettmuskelceller

o  Dette er en svært viktig egenskap for at hjerte skal fungere som en god pumpe

Page 38: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets refraktærperiode

o  Alle eksiterbare celler (nerve og muskelceller) er upåvirkelige i en kort periode etter at et AP’er har gått langs membranen, denne fasen kalles refraktærperioden

o  Absolutte refraktær perioden – den korteste tiden mellom to aksjonspotensialer

o  Relative refraktær perioden – periode hvor kun ekstra sterk påvirkning kan utløse nye aksjonspotensialer

o  Latenstid er tiden fra et aksjonspotensial utløses til den påfølgende kontraksjonen starter

Page 39: Det kardiovaskulære systemet

AP i skjelett vs. hjertemuskel

Skjelettmuskel Hjertemuskel

Page 40: Det kardiovaskulære systemet

Hjertemuskelens aksjonspotensialer

o  Den langvarige depolariseringen av hjertemuskelen skyldes langsom inaktivering av Ca2+ kanaler samt lav permeabilitet for K+

o  Etter hvert øker permeabiliteten til K+ samtidig som permeabiliteten for Ca2+ reduseres cellen repolariseres

o  Lang latenstid gjør at det ikke er mulig med ny kontraksjon før den forrige er ferdig

NB! dette sikrer god tid til fylling av hjerte

Page 41: Det kardiovaskulære systemet

Kontraksjon av hjertemuskelen

o  Som i skjelettmuskelcellen styres kontraksjonen i hjertemuskelcellen av Ca2+

o  Kalsiumet stammer primært fra SR (90%) via Ca2+ - indusert - Ca2+ - frigjøring.

o  Dvs. at Ca2+ frigjøring fra SR skyldes binding av Ca2+ som strømmer inn fra ekstracellulærvæsken under aksjonspotensialer

o  Faktorer som påvirker konsentrasjonen av Ca2+, regulerer hjertets kontraksjonskraft (eks: adrenalin og beta blokkere)

Page 42: Det kardiovaskulære systemet

Kontraksjoner i hjertemuskelen

Page 43: Det kardiovaskulære systemet

Aksjonspotensialer i hjerte = EKG

Page 44: Det kardiovaskulære systemet

EKG

o  Ionestrømmene som dannes på ut- og innsiden av cellemembranen under et AP danner elektriske felt som kan leses av på kroppsoverflaten via strategisk plaserte elektroder

o  Elektrokardiografi er metoden som brukes for å avlese disse signalene.

o  Vi kan også måle slike elektriske felt fra både muskler (elektromyografi) og fra hjernen (elektroencefalografi)

Page 45: Det kardiovaskulære systemet

EKG avledning

o  Et standard EKG signal har 3 takker:

o  P-takk o  QRS-kompleks o  T-takk

PQ-intervallet er tiden det tar AP å gå fra sinusknuten til ventriklene

Page 46: Det kardiovaskulære systemet

Klinisk: EKG signaler

Fig 9.12

Page 47: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets pumpefunksjon

o  Væske vil alltid strømme fra områder med høyere trykk til områder med lavere trykk

o  Hjertets oppgave er å skape de trykkforskjellene som får blodet til å flyte gjennom sirkulasjonssystemet

o  Hjertets pumpesyklus deles inn i to faser:

o  Diastolen – ventriklene er avslappet og hjertet fylles med blod o  Systolen – ventriklene kontraherer og hjertet tømmes for blod

o  En hjertesyklus består av diastole + systole

Page 48: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets pumpefunksjon

Page 49: Det kardiovaskulære systemet

Hjertelyder

o  Lukking av ventilene i hjertet får i stand lyder på grunn av vibrasjonene som oppstår når klaffene lukkes. Lyd forplanter seg effektivt gjennom væske (kroppen består av 70% vann) og kan fanges opp på kroppens overflate

o  Ved hjelp av et stetoskop plassert over hjertet kan man under normale forhold høre to distinkte lyder under hjertesyklusen kalles hjertetoner

o  1. hjertetone høres når AV-klaffene lukkes

o  2. hjertetone høres når klaffene mellom ventriklene og fraførende arteriene lukker seg

Page 50: Det kardiovaskulære systemet

Laminær kontra turbulent flow

Page 51: Det kardiovaskulære systemet

Måling av blodtrykk

Page 52: Det kardiovaskulære systemet
Page 53: Det kardiovaskulære systemet

Diastolen

o  Legg merke til at det meste av ventrikkelfyllingen skjer i første 1/3 av diastolen (se forrige figur)

o  Bare ca. 20% av ventrikkelfyllingen skyldes kontraksjon av atriene, og dermed er ikke dette særlig avgjørende for pumpefunksjonen til hjerte i hvile

o  Kontraksjonen av atriene har imidlertid stor betydning for god fylling av hjerte under fysisk aktivitet

Page 54: Det kardiovaskulære systemet

Arteriene bidrar til å opprettholde trykket

o  Arterieveggen er elastisk og kan dermed lagre energi

o  Dermed strømmer blod gjennom systemet også i diastolen selv om det ikke pumpes blod fra hjerte

Page 55: Det kardiovaskulære systemet

Arterielt blodtrykk

o  Aorta og de store arteriene utøver liten motstand mot blodstrømmen

o  Veggene i disse karene er elastiske, og kan dermed lagre energi, som vi kan få igjen i diastolen

o  Denne mekanismen gjør at trykkendringene i blodet er små

o  Forskjellen mellom systolisk og diastolisk trykk kalles ”pulstrykk”

Page 56: Det kardiovaskulære systemet

Blodtrykk og pulstrykk

Page 57: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets minuttvolum

Minuttvolum (MV) = Hjertefrekvens (HF) x Slagvolum (SV)

o  Eks: HF = 72 slag/min SV = 70 ml MV = 72 x 70 = 5040 ml/min

o  En voksen person har ca 5 liter blod, og i hvile tar det hjertet ca. et minutt å pumpe dette blodet rundt i kroppen

o  Dette betyr at det tar ca. et minutt for hver blodcelle å ta en runde rundt sirkulasjonssystemet

Page 58: Det kardiovaskulære systemet

Fordeling av hjertets minuttvolum

Page 59: Det kardiovaskulære systemet

Fordeling av hjertets minuttvolum ved fysisk aktivitet

Page 60: Det kardiovaskulære systemet

Hjertets trenbarhet

Normal person Hvilepuls: 70 Slagvolum hvile: 65 ml Slagvolum arbeid: 100 ml Maks HF: 200 MV: 20 liter

Trent person Hvilepuls: 30 Slagvolum hvile: 140 ml Slagvolum arbeid: 200 ml Maks HF: 200 MV: 40 liter

Page 61: Det kardiovaskulære systemet

Hva bestemmer hjertets slagvolum?

o  Ved slutten av diastolen inneholder ventrikkelen hos et voksent menneske ca. 130 ml blod

o  Dette volumet kalles endediastolisk volum (EDV)

o  Ved fullført kontraksjon av hjerte er det fortsatt ca. 60 ml blod igjen i ventriklene

o  Dette volumet kalles endesystolisk volume (ESV)

Page 62: Det kardiovaskulære systemet

Hva bestemmer EDV?

o  EDV bestemmes av trykkforskjeller og tid til fylling: o  Ventrikkeltrykket (EDV): bestemmes dermed av hjertets

fyllingstid og venøs tilbakestrømning til ventriklene o  Fyllingstid: bestemmes av hjertefrekvensen o  Venøs tilbakestrømning: bestemmes av trykkforskjeller mellom de store

venene og høyre forkammer o  Brysttrykket: bestemmes av hvor dypt og hvor ofte vi puster

o  Alle disse faktorene øker venøs tilbakestrømning til hjerte og dermed økt EDV

o  Hjertefrekvenser over ca. 170 fører til redusert EDV pga redusert fyllingstid

Page 63: Det kardiovaskulære systemet

Faktorer som påvirker EDV

o  Faktorer som påvirker trykkforskjellen mellom vener og atrium:

1.  økt bruk av muskel/vene pumpen

Page 64: Det kardiovaskulære systemet

Vene klaffer

Page 65: Det kardiovaskulære systemet

Faktorer som påvirker EDV

o  Faktorer som påvirker trykkforskjellen mellom vener og atrium:

1.  økt bruk av muskel/vene pumpen

2.  økt respirasjonsaktivitet (respirasjonspumpen)

3.  økt blodvolum (væske balanse)

4.  økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet (kontraksjon i glatt muskulatur rundt venene)

Page 66: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av EDV

Page 67: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av ESV

o  Mens det i hvile er ca. 60 ml igjen i ventriklene etter kontraksjon, er det kun 30 ml igjen under sterk sympatisk aktivitet

o  Økt aktivitet i sympatiske fibrer til hjerte fører til kraftigere kontraksjoner og redusert ESV

o  Under intens fysisk aktivitet er det primært reduksjon i ESV som bidrar til økt SV og ikke økt EDV

o  En økning i SV som skyldes redusert ESV betegnes som økt kontraktilitet av hjerte, og skyldes økt Ca2+ innstrømning pga sympatisk aktivitet

Page 68: Det kardiovaskulære systemet

Samspillet mellom EDV og ESV o  Eksempel:

o  Blødning fører til redusert blodvolum og blodtrykk, og dermed redusert EDV redusert SV og MV

o  Fallet i MV fører til redusert arterielt blodtrykk som kompenseres med økt aktivitet i sympatiske nervesystem

o  Dette fører til økning i venetrykket grunnet kontraksjon i glatt muskulatur og økt EDV SV normaliseres

o  I tillegg fører økt sympatisk aktivitet til økning i hjertets kontraktilitet, som bidrar til redusert ESV

o  Til sammen bidrar disse faktorene til å normalisere slagvolumet

Page 69: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av hjertets slagvolum

Page 70: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av slagvolum

A: Normal situasjon

B: Blødning fører til redusert EDV og dermed redusert SV

C: Økt sympatisk aktivitet, vener trekker seg sammen og økt venøs tilbakestrømning, økt EDV, økt SV

D: Økt sympatisk aktivitet påvirker hjerte til å trekke seg kraftigere sammen, dermed redusert ESV, øker SV ytterligere

Page 71: Det kardiovaskulære systemet

Blodårene

71

Page 72: Det kardiovaskulære systemet

Blodkarene

o  Aorta o  Arterier o  Arterioler o  Kapillærer o  Venoler o  Vener o  Vena cava

Arterier

Vener

Blodstrømmen

Page 73: Det kardiovaskulære systemet

Blodkarene

  Aorta og arterier   transporterer blod til de enkelte organene   utsettes for det høyeste trykket og er elastiske og sterke

  Arterioler   de minste arteriene, flere millioner av i kroppen   mye glatt muskulatur gir god mulighet til å regulere diameteren

  Kapillærer   ørsmå, tynnveggete blodårene, finnes milliarder av i kroppen   kapillærene har diameter tilsvarende diameteren på en rød blodcelle

(0,008mm)

  Venoler/vener   fører blod tilbake til hjerte, kan fungere som blodlager   er noe elastisk og har glattmuskelatur, gir mulighet for å mobilisere økt

blodvolum

Page 74: Det kardiovaskulære systemet

Blodårenes oppbygning

o  Med unntak av kapillærene består blodårenes vegg av tre lag:

o  et indre lag – intima (enlaget plateepitel - endotel)

o  et midtre lag – media (består av varierende mengder glatt muskulatur og elastiske fibrer)

o  et ytre lag - externa (består av bindevev)

Page 75: Det kardiovaskulære systemet

Blodkar

Page 76: Det kardiovaskulære systemet

Væskestrøm i rør

o  For å forstå hvordan blod beveger seg må vi kjenne til noen enkle fysiske lover:

o  Definisjoner:

o  Væskeføring blodvolum som fraktes per tidsenhet o  Strømningshastighet tilbakelagt distanse per tidsenhet

Δ = delta, betyr endring P = trykk Q = væskeføring R = motstand

væskeføring (Q)= trykkforskjell (ΔP)

motstand (R)

Page 77: Det kardiovaskulære systemet

Delta P = drivtrykket

o  Drivtrykket for væske gjennom rør er trykkforskjellen mellom begynnelsen og slutten av røret

o  I kretsløpet blir dermed drivtrykket forskjellen i trykk mellom aorta og høyre atrium

o  Siden trykket i høyre atrium er lik null (1 atm), kan vi si at trykkforskjellen er lik gjennomsnittlig aortatrykk

væskeføring (Q)= trykkforskjell (ΔP)

motstand (R)

Page 78: Det kardiovaskulære systemet

TPM = total perifer motstand

o  Motstanden mot væskestrøm i et rør bestemmes av tre faktorer: 1.  rørets lengde 2.  rørets indre diameter 3.  viskositeten (seigheten) til væsken

o  Motstanden i hele det systemiske kretsløpet kalles den totale perifere motstanden (TPM)

Page 79: Det kardiovaskulære systemet

Diameter og væskestrøm

Page 80: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av arteriolediameter

o  Justering av arteriolenes diameter har to avgjørende funksjoner:

o  Regulere fordeling av blod o  Delta i reguleringen av arterielt blodtrykk

o  Veggene i arteriolene er mindre elastiske enn arteriene, men inneholder mer glatt muskulatur

o  I tillegg har de rik innervasjon av sympatiske nervefibrer, til sammen gjør dette de godt egnet til regulering av blodstrøm

o  Siden det alltid er en viss hvileaktivitet (tonus), vil redusert aktivitet føre til økt diameter (redusert TPM), mens økt aktivitet vil føre til redusert diameter (økt TPM)

Page 81: Det kardiovaskulære systemet

væskeføring (Q)= trykkforskjell (ΔP)

motstand (R)

Page 82: Det kardiovaskulære systemet

Kapillærutveksling

o  Et hovedmål for sirkulasjonssystemet er å sikre god kapillærutveksling

o  Kapillærutvekslingen foregår hovedsakelig ved diffusjon

o  Fordi avstanden er kort mellom cellene og nærmeste kapillær, foregår utvekslingen svært raskt

Page 83: Det kardiovaskulære systemet

Strømningshastighet

o  Siden sirkulasjonssystemet er et sammenhengende rørsystem, må like store væskemengder passere ethvert tverrsnitt per tidsenhet

o  Hva betyr det i praksis?

o  I aorta liten tverrsnitt = høy strømningshastighet o  I kapillærer stor tverrsnitt = lav strømningshastighet o  I vener liten tverrsnitt = høy strømningshastighet

o  Den lave hastigheten gjennom kapillærene (1 mm/s) er nødvendig for å sikre god utveksling

Page 84: Det kardiovaskulære systemet

Diameter og Strømningshastighet

Page 85: Det kardiovaskulære systemet

Venene

o  Siden vener yter liten motstand mot blodstrømmen, er det lave ventetrykket (10mmHg) tilstrekkelig for å sikre god tilbakestrømning til hjertet

o  Veneklaffene og muskel-vene-pumpa hjelper også til med å sikre god tilbakestrømning til hjertet

o  Venen fungere som et blodlager for å holde blodvolumet konstant

o  Mobilisering av veneblod ved f.eks fysisk aktivitet reguleres av sympatisk nerveaktivitet

Page 86: Det kardiovaskulære systemet

Væskeføring, trykkforskjell og motstand

  Den generelle formelen for sammenhengen mellom væskeføring, trykkforskjell og motstand vil dermed bli:

  Dette betyr at alle endringer i arterielt blodtykk, skyldes forandringer i MV eller blodårenes motstand (TPM)

MV = BT TPM

BT = MV x TPM eller

Page 87: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av TPM

Arteriolediameteren reguleres på to måter:

1.  Nervøs-hormonell regulering (ytre regulering) o  Nervøs regulering skjer via endringer i sympatisk aktivitet o  Hormonell kontroll skjer via adrenalin og angiotensin II som begge fører til

kontraksjon av arteriolene NB med unntak av skjelettmuskler og lever hvor de utvides)

2.  Autoregulering o  Autoregulering betyr at organene selv, uavhengig av nerver og hormoner

kan forandre sin egen blodtilførsel o  Hensikt er å justere blodstrømmen i takt med variasjoner i metabolismen, og

å sørge for uforandret blodstrøm når arterielt blodtrykk varierer o  Slik regulering er viktig i hjernen, hjerte, nyrer og skjelettmuskler

Page 88: Det kardiovaskulære systemet

Regulering av blodtrykk

Page 89: Det kardiovaskulære systemet

Arterielt blodtrykk

o  Størrelsen av det arterielle blodtrykket er avhengig av disse faktorene:

o  Hjertets minuttvolum o  Total perifer motstand (TPM)

o  Strekkbarheten til arteriene o  Blodvolumet o  Fysisk aktivitet o  Fordøyelsesaktivitet o  Psykiske forhold

Page 90: Det kardiovaskulære systemet

Kortsiktig regulering av BT

o  For at de enkelte organsystemene skal få nok blod må blodtrykket holdes innenfor snevre grenser

o  De viktigste sansecellen for blodtrykks- regulering sitter i halsarteriene og i aortabuen

o  Frie nerveender registrer strekkforandringer i åreveggen og rapporterer til medulla oblongata

o  Via negativ tilbakekobling justeres hjerte og glatt muskulatur i blodkarene BT normaliseres

Page 91: Det kardiovaskulære systemet

Blodtrykksrefleksen

Page 92: Det kardiovaskulære systemet

Langsiktig regulering av BT

o  Blodtrykksrefleksen mister imidlertid sin virkning hvis blodtrykksforandringene varer lenger enn noen dager

o  Både sansecellene i arterieveggen og kretsløpsenteret i den forlengede marg vil da etter hvert akseptere det nye trykket som normalt

o  Den langsiktige reguleringen av blodtrykket baserer seg først og fremst på regulering av blodvolumet ved hjelp av nyrene

Page 93: Det kardiovaskulære systemet

Omstillingene i sirkulasjonen etter en blødning viser hvordan de ulike reguleringsmekanismene samarbeider for å holde det arterielle blodtrykket normalt

Page 94: Det kardiovaskulære systemet

Diffusjon & Filtrasjon

Page 95: Det kardiovaskulære systemet

Diffusjon og filtrasjon

Det er to typer transport mellom blodet og vevsvæsken:

o  Diffusjon o  Utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer mellom

kapillærene og cellene foregår hovedsakelig ved diffusjon o  Ioner og vannløselige molekyler (Na+, Cl-, glukose og aminosyrer)

diffunderer gjennom porene mellom endotelcellene

o  Filtrasjon o  Med filtrasjon menes at en væske presses gjennom ved hjelp av

trykk o  Alle stoffer med unntak av proteinene kan passere gjennom porene

i kapillærveggen o  Filtrasjon bestemmes av to faktorer: osmotisk trykk og hydrostatisk

trykk

Page 96: Det kardiovaskulære systemet

Funksjonen til filtrasjons og absorpsjonsprosessene er å regulere fordelingen av ekstracellulærvæsken Ved f.eks blodtap vil disse prosessene begrense skaden

Page 97: Det kardiovaskulære systemet

Lymfeårene

Page 98: Det kardiovaskulære systemet

lymfedrenasje

Page 99: Det kardiovaskulære systemet

Oppsummering Lymfesystemet

o  Pr døgn filtreres det til sammen 4 liter mer væske ut av kapillærene enn det absorberes

o  Dette volumet tar lymfesystemet hånd om, og frakter det tilbake til sirkulasjonssystemet = lymfedrenasje

o  Lymfeårer er bygd opp omtrent som vener og følger også stort sett forløpet av blodårene

o  Større lymfeårer går gjennom lymfeknuter, som har to hovedfunksjoner: o  Inneholder et stort antall makrofager som fjerner mikroorganismer og dermed

hindrer spredning

o  Lymfeknuter inneholder lymfocytter som har viktige funksjoner i det spesifikke immunforsvaret

Page 100: Det kardiovaskulære systemet

Lungesirkulasjon

Page 101: Det kardiovaskulære systemet

Lungesirkulasjon

o  Blodet har nå vært rundt i kroppen og innholdet av oksygen er lavt

o  Det må derfor en tur innom lungene for å ”laste” opp med O2 og laste av CO2, som den har tatt med seg fra cellene

o  Turen til lungene går via ”det lille kretsløpet” som starter fra høyre hjertekammer og ender opp i venstre forkammer

Page 102: Det kardiovaskulære systemet

Lungesirkulasjon

Page 103: Det kardiovaskulære systemet

Lungekretsløpet

o  I lungekretsløpet er motstanden mot blodstrømmen mye lavere enn i det systemiske kretsløpet

o  Mens trykket i det systemiske kretsløpet er ca. 120/80, er trykket i lungearteriene bare ca. 25/10 mmHg

o  Det betyr at kontraksjonskraften til de to hjerteventriklene er svært forskjellig, noe som gjenspeiles i tykkelsen på hjerteveggen

Page 104: Det kardiovaskulære systemet

Kappilærtrykket i lungene

o  Trykket i lungekapillærene er også lavere enn i de systemiske kapillærene reduserer risikoen for opphoping av væske i lungene (lungeødem)

o  Det er likevel noe nettofiltrasjon av væske, men dette absorberes lett av lymfesystemet, slik at alveolene holdes frie for væske

o  Lungenes egen behov for oksygen dekkes gjennom en liten arterie som går ut fra aorta

Page 105: Det kardiovaskulære systemet

Kransarteriene (koronararterier)

o  Hjerte forsynes med blod gjennom koronararteriene (kransarteriene), disse har utløp fra aorta like etter aortaklaffene

o  Effektiv autoregulering sikrer at hjerte får den blodmengden den trenger under hardt arbeid

o  Hjerte har liten evne til å jobbe anaerobt, men kan til gjengjeld metabolisere det meste (fettsyrer, glykose, aminosyrer og laktat)