Fuglevennendin naturkontakt

Høst 2004

Tema:fugleforing

Lille meis - Hva nå?

Selv om vi aldri så gjerne ønsker å holde fast på sommeren, så er detikke til å unngå at vinteren står for døra. Med den kommer ogsåkulde, snø og vanskeligere tider for småfuglene til å finne mat. Nårrim og snø pakker inn barnåler og greiner i et ugjennomtrengeligispanser er det imponerende at små fugler som meiser i det hele tattklarer å overleve i landet vårt. Når termometeret i tillegg kryperned mot minus 30 til 40 grader, er det nok mange av småfuglene sombukker under. Hvordan må ikke en foringsplass fyllt med fett og fetefrø fortone seg for en slik vintersulten småfugl?

Foring og næropplevelser med fugl på forplassen er derforhovedtemaet i dette nummeret av Fuglevennen.

Foto: Jon Østeng Hov.

Granmeis - en av de typiske skogsmeisene.

Fugleforing- en tradisjon med røtter

Fugleforing har lange tradisjoner.Fra gammelt av har det vært vanligskikk at også fuglene skulle ha sindel av høstens grøde. Jul kunne ikkefeires uten av kornnek ble hengt opptil fuglene. Denne skikken lever fort-satt i beste velgående, selv om korn-neket nok har kommet langt bak iskyggen av alle «moderne» fuglefor-typer som selges i matvarebutikker,på bensinstasjoner og ved hagesentrafor å nevne noen.

Det er mange som forer fuglenerundt omkring i landet. Derfor harvi flere steder fått større bestanderav meiser. Kjøttmeisen hekker nåtallrikt i villastrøk og tettsteder der

Innholdside

Lille meis - hva nå? 2-3Naturopplevelser 5Hva kjennetegner en god forplass? 6-7Hva bør jeg fore med? 8Hvorfor spiser ikke fuglene maten jeg legger ut? 9Lag et fuglekarnapp 10Forplassens gjestebok 11Noen vanlige brettgjester 12-13 ...og noen mer spesielle 14Hvordan ta hånd om en skadet fugl? 15Portrettet: Nøttekråke 16-17Sommerfugler i hagen 18-19Spørsmål og svar 20Vinner av bokpremie 21Min fugleside 22

Fuglevennen kommer ut med to nummeri året, ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 90 pr. år.www.fuglevennen.no

den tidligere var sjelden. Grønnfinkog spettmeis er to andre fuglebrett-gjester som har økt i antall de sistetiårene. I enkelte strøk av landet harsvarttrosten også blitt en fast brett-gjest om vinteren. Uten utlagt matkan det fort gå galt for en som eravhengig av å finne bær i buskeneeller annen føde på bakken.

Det er spennende å fore fugl! Dukan studere fuglene på kloss hold,se hva de spiser, hvordan de opp-fører seg og ikke minst se godt hvor-dan de ser ut. Fugleforing kan hjelpemange fugler til å overleve en kaldog lang vinter. Når enkelte fugler blirså tillitsfulle at de til og med villande på hånda di for å hente mat,er belønningen og opplevelsen full-kommen!

I dettenummeret av Fuglevennen fårdu noen gode råd om hva fuglenespiser og hvordan du kan serveremat på best mulig måte. Vi ønskerdeg lykke til, og mange fine og spen-nende opplevelser med fuglene!

Roar og Trond

FUGLEVENNEN 4

Har du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:

Redaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør) Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar Vedum Høgskolen i Hedmark, avd. lærerutdanning* Magne Myklebust Norsk Ornitologisk Forening* Morten Ree Norsk Ornitologisk Forening

Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 52 60 40fax: 73 52 40 90e-post: fuglevennen@birdlife.no

Bildescanning, layout og uttegning: Roar SolheimFotografier der annet ikke er nevnt: Roar SolheimFoto forside: Jon Østeng Hov

Fuglevennen 2004 årg.1 nr 2.

Naturopplevelser

I Fuglevennen nr. 1 2004 fortalte OleMads Øvergård om sine fugleopplevelsersom styrmann på en oljetankbåt i Nord-sjøen. Han avsluttet med å spørre: Erdet andre sjøfolk eller oljearbeidere somhar gjort lignende observasjoner, så er jeginteressert i å høre om det?

Vi gjengir her utdrag fra to svarbrevsom han har mottatt.

Jan Erik Sørensen fra Horten for-teller at han har jobbet på forskjel-lige oljeinstallasjoner i mer enn 25år. Vi har sakset utdrag fra et lengrebrev.

�Jeg har opplevd besøk av ugler ogandre rovfugler på plattformen bådehøst og vår på trekket. Hornugle ogjordugle er de som er mest vanlig åse ute på plattformene. Ofte har jegobservert ugler som holder seg påsamme installasjon i flere uker. Sålenge det er tilgang på mat kan deholde seg på samme plattform. Deter også vanlig å observere tårnfalk.Dvergfalk, vandrefalk og sivhauk harjeg også sett. Høsten 2003 så jeg sekstårnfalker samtidig! Det var et fan-tastisk syn å se falkene mens desvevde rundt de høye løftekranene,og å se når de stupte etter småfug-ler.

Det er også mange utslitte småfug-ler som lander på plattformene, ogsom går en tragisk sultedød i møte.Mange fugler kommer for nærflammebommene, får fjærene sviddog faller i sjøen. Der er måkene klareog sluker fuglene med hud og fjær.Under en storm for noen år sidenlandet to utslitte gråhegrer på heli-kopterdekket. De klamret seg til tau-verket på dekk. En blåste rett påsjøen, men den andre klarte vi åfange. Dagen etter ble den sendt iland med helikopter og sluppet påSola i Stavanger med lykkelig utgang.

Hilsen Jan Erik Sørensen

I Fuglevennen nr. 1 fortalte EilivStørdal om ei kattugle som hanhadde hekkende i fuglekasse i Lev-anger og som ble funnet igjen iSteinkjer sittende på taket av lokal-toget. Ugla ble pleid og senere trans-portert tilbake til Levanger.

Fuglevennen har mottatt en glad-melding fra Størdal der han skriver:

�Sender noen ord om kattugla �mi�som ble funnet skadet på toget iSteinkjer. Den hekket i år (2004) isamme kasse som tidligere, men hek-kingen var noe forsinket sammen-lignet med andre kattugler i distrikt-et. Den ble kontrollert først i maimåned, og lå da på 3 egg!

Vennligst hilsen Eiliv Størdal

Halvor A. Nilsen fra Høvik fortel-ler at han i 1964 var telegrafist påKNM: �KYA� (en undervannsbåt).

En dag - jeg tror det var utenforHelgoland, landet en mellomstor,ukjent fugl på toppen av tårnet -vigikk i overflatestilling. Det var entåket dag, og fuglen hadde tydelig-vis fløyet vill, og fant ikke land. Denvirket helt utslitt og lot seg lett fange.Fuglen ble tatt med nedenunder ogundersøkt, og ved felles anstrengel-ser kom vi til at det måtte være enspurvehauk.

Den ble plassert i en pappeske medluft og kikkhull, fikk vann og serve-latpølse. Etter hvert tødde den oppog tok for seg av maten.

Vi dykket og var under vann heledagen. Da vi kom inn til land omkvelden, ble fuglen sluppet løs. Denfløy �freidig videre i livet�, uten åvære klar over hvilken eneståendeopplevelse den egentlig hadde værtmed på.

Med hilsen Halvor A. Nilsen

Rovfuglbesøk påoljeplattformer

Kattugla somtok toget - II

Har du egne opplevelserfra naturen, så send demhit til denne spalten.

Fuglevennen - NOF´sadresse (se forrige side)ellerfuglevennen@birdlife.no

�Dykkende�spurvehauk!

FUGLEVENNEN 5

Det viktigste å tenke på når du skallage en forplass, er at fuglene rasktmå kunne fly i skjul inne i buskereller trær. Tette kjerr av berberis el-ler andre hagebusker gir småfuglenemulighet til å smette ned mellomgreinene dersom en spurvehauk el-ler annen rovfugl jakter på dem.Fuglene føler seg usikre hvis det erlangt til gode skjulesteder.

Foringsplassen kan ha et stort ogromslig brett med tak og sidekanterslik at maten ikke faller ned. Det erpraktisk at en av kantene kan fjern-es for rengjøring av brettet. Det børogså være en foringsautomat medsolsikkefrø, og fett eller spekk somer sikret mot kråke og skjære. Fin-nes det muligheter til å henge oppen foringsbøtte med havre, har enivaretatt de aller fleste fuglene.

HVA KJENNETEGNER EN GODFORPLASS?

Skjul mot fiender

FUGLEVENNEN 6

Lag en foringsbøtte for havrespisere

På bildene ser du Karoline Øver-gård fra Ilseng som demonstrereren foringsbøtte til å ha havre ellerhvete i. En foringsbøtte lager duslik:Lag noen åpninger nederst på eiplastbøtte. Skru så fast et lokk i

bunnen av plastbøtta. Fyll havre ibøtta og du har en ypperlig forings-automat til kornspisende fugler somgulspurv, gråspurv, pilfink, duer,

nøtteskrike og skjære. Bøtta hen-ger du opp ved hjelp av et tau el-ler en ståltråd i ei stor grein. Bun-nen av bøtta bør henge ca. 10 cmover bakken.

Hulltil havre

Mat somvarer lenge

Forautomater

FUGLEVENNEN 7

Jo strengere vinterklimaet er derdu bor, desto viktigere er det at

fuglene tilbys mat gjennomhele vinteren på forplassen.

Solsikkefrø er ettertraktet matblant mange brettgjester,

men de kan forsvinneveldig raskt. Ved

å bruke enforautomat kanfrøtilbudet vare

lenger, fra et pardager ogkanskje opp

mot en hel uke.

Fett er den mest ettertraktede ogbeste energikilden for fugl i vinter-kulda. Dyrefett i form av spekk fragris eller nyretalg fra sau er første-klasses fuglemat. Men fett kan ogsågis som halve kokosnøtter, eller sommeiseboller som en kan få kjøpt.Slike fettboller kan du også lage selvved å smelte matfett, blande medulike sorter frø og la det størkne ien melkekartong eller et kokosnøtt-skall. Fett kan vare lenge, og egnerseg spesielt godt ved foring f. eks.på hytta eller steder uten daglig til-syn.

Svartmeisen har for spinkeltnebb til å kunne åpnesolsikkefrø. Fett og spekker beste mattilbud fordenne minste av meisene.

Automatene under er ypperlige vedforing med meiseboller eller jord-nøtter (høyre nettrør). De hindrerkråkefugl i å stikke av med all mat-en for lagring, mens en blåmeis (und-er) kan stikke hodet inn. Velg auto-mater av metall som ikke ruster, og

som er sterke nok til at kråkefugl ogekorn ikke kan hakke eller gnage demi stykker. Plastnett rundt meisebollermå fjernes når de legges i metall-nett, det samme gjelder jordnøtter.Et fettnett kan du enkelt lage selv,til glede for bl. a. flaggspett (høyre).

Spettmeisen hamstrer mat medtanke på vinteren og kommende

hekkesesong. Solsikkefrø erperfekte til dette formålet,

og når spettmeisen besøkerforplassen, er det nesten bare

solsikkefrø den vil ha.

Foto

: Fro

de N

. Bye

.

FUGLEVENNEN 8

HVA BØR JEG FORE MED?

kjøttmeis, blåmeis, granmeis, solsikkefrø, fett, svartmeis, lappmeis, spettmeis usaltede peanøttergrønnfink, dompap solsikkefrøgråspurv, pilfink havre, brød og kakesmulerbokfink, bjørkefink solsikkefrø, legg også litt

solsikkefrø på bakkenflaggspett , grønnspett fettnøtteskrike, gulspurv havre � bruk foringsbøtte

nøtteskrika spiser også solsikkefrø

svartrost, gråtrost, sidensvans rognebær, epler, brødkråke, skjære, måker spiser nesten alt, - brød, kjøtt,

fisk, kokte grønsaker osv.duer hvete, knust mais

Hvilke fugler spiser hva?

Automat medsolsikkefrø

Jordnøtter, helsti metallnett

Meisebolle, helsti metallnett

Automat medsmå frø som

havre o.l.

Fett imetallnett

Kostnader og utbytteAlle dyr forsøker å være mest muligeffektive når de leter etter mat. Detbetyr at de foretrekker mat som ent-en er svært energirik, eller lett å

finne, eller begge deler. Hvis blå-meisen kan velge, foretrekker denpeanøtter (jordnøtter) framfor sol-sikkefrø, men hvis det bare finnes

solsikkefrø på forplassen, tar denogså disse. Granfrø er f. eks. minstlike næringsrike som solsikkekjerner,men det krever mye mer arbeid å fåtak i dem. Sluttsummen blir at delett tilgjengelige solsikkefrøene blirforetrukket av en lang rekke av små-fugler.

Epler og pærer som begynner å bliløse og dårlige, er ypperlig mat tiltroster, rødstrupe og meiser. Grå-trosten (under) elsker frukt.

Frukt er topp!

HVORFOR SPISER IKKE FUGLENEMATEN JEG LEGGER UT?

Hvordan finneden rette

villfuglblanding?

FUGLEVENNEN 9

Ulike sorter og kvaliteter

Solsikkefrø finnes i en lang rekkesorter, og med stor forskjell i kva-litet. Mens noen dyrkes som men-neskemat, dyrkes andre for å presseolje av frøene, eller som dyrefor.De sorte frøene over er f. eks. reneoljefrø, mens frøene øverst tilhøyre er en type av god kvalitetog næringsverdi som fuglefor.

Fordi solsikkefrø har så ulik kva-litet, varierer også prisen på frømye. Billig fuglefor kan være avså dårlig kvalitet av fuglene ikkevil ha maten. Dette bør du huskepå når du legger ut fuglemat. Dår-

lig mat kan forklare hvorfor fug-lene ikke besøker nettopp DINforplass.

Tomme skall og rusk som ikke erfrø inne i solsikkeposen, er et ty-delig signal om at frøene er av lavkvalitet. Det samme gjelder der-som frøposen inneholder møll,biller eller andre småkryp. Sorteoljefrø er mindre egnet som fugle-for enn store og fyldige frø medsorte og hvite striper. Smak ogsågjerne på frøkjernene selv for åvurdere frølvaliteten før du kjø-per solsikkefrø.

Blandinger av forskjellige frøselges ofte som såkalt «villfugl-blanding». Disse blandingene erdet store kvalitetsforskjeller på.Hvis du ønsker å fore med slikefrøblandinger, bør du se nøye påposens innhold. Her er noen tipshva du bør gå etter:

Velg storeog hele frø

Velg en blanding med mye sol-sikke og lite korn, det gir mestnæring til fuglene. Se til atsolsikkene er store og fylldige,og at blandingen er fri for ruskog tomme frøskall.

Unngå rusk

Denne frøblandingen har myerusk og frøskall, og få solsikke-frø. Solsikkefrøene er attpå tilsmå og av dårlig kvalitet - unngåslike blandinger!

Jordnøtter eller peanøtter?Peanøtter og jordnøtter er detsamme, men vanligvis omtaler vide salte jordnøttene vi spiser somsnacks som peanøtter. IKKE GIDISSE TIL FUGLENE! Fugl skalha usaltede jordnøtter, men de ertil gjengjeld noe av det beste fuglkan få. Hele nøtter (med eller utenbrun hinne) gis i nettautomat,mens knuste nøtter kan blandesmed solsikke i en frøautomat.

En fin måte å få fuglene nesten «heltinn i» stua eller i klasserommet, er åbygge et fuglekarnapp. Dette er etnettingbur som du henger utenpå etvindu i huset eller utenpå et klasse-romsvindu. Det kan også være et fintinnslag på en institusjon. Fuglebrettog foringsautomater settes inn iburet, godt beskyttet mot kråker,skjærer og ikke minst katter. Inne ikarnappet festes flere store greinerfra gran eller furu. Det er spesieltviktig å ha slike greiner øverst i kar-nappet. Fuglene føler seg da tryggeog oppfører seg som om de skullesitte inne i et tre. I stedet for å henteett solsikkefrø og fly ut til nærmestetre, setter fuglene seg på greineneinne i karnappet og hakker på frøetder. Det er viktig å plassere noenkraftige greiner nær vindusruta.Nøtteposer og fettkuler flyttes grad-vis nærmere vinduet til de hengerhelt inn mot glassruta.

På kalde dager vil fuglene oppholdeseg inne i karnappet, og etter hvertvil de ikke reagere på bevegelserinnenfor glassruta. Fuglene kan dastuderes på kloss hold. For mangeer det en opplevelse å komme så nærtfuglene. En kan se detaljer i fjær-drakten, at brystkassa til fuglen be-veger seg, at fuglen blunker, og påkalde dager kan en også se at detfaktisk ryker ut av nebbet på endompap!

Fuglekarnapp anbefales for alle somvil ha nærkontakt med fuglene ogunderholdning til kaffekosen.

LAG ET FUGLEKARNAPP

Lag en tynn treramme som gårrundt hele eller deler av vinduet.Jo større buret er desto tryggereblir fuglene.

Sett et par øyeskruer på toppenav ramma slik at den kan hengespå veggen, eller sett på hengslerpå den ene sida slik at buret kantrekkes ut som ei dør.

Bruk minknetting med 5 x 5 cmruter. Dette er et viktig mål. Slikeruter slipper inn småfugler og småhakkespetter, mens kråkefugl ogekorn holdes ute. Minknettingener så stiv at den kan bøyes og for-mes til, og ikke trenger å stivesopp. Buret bør gå ca. 60 cm ut fravinduet. Nettingen festes til tre-

ramma med spiker eller kramper.Fyll så opp karnappet med fugle-brett, foringsautomat og greiner.Lag en enkel løsning slik at det erlett å fore inne i buret.

En vanlig feil er å ha for få grei-ner inne i buret. Da blir fugleneurolige og karnappet fungerer baresom et vanlig fuglebrett.

Når våren kommer må du fjernegreiner og rense buret. Sett gjerneinn en grein fra et løvtre og eifuglekasse. Er du heldig kan dufølge med kjøttmeis eller blåmeissom forer ungene sine rett uten-for vinduet ditt, godt beskyttetmot skjærer og katter.

FUGLEVENNEN 10

Slik lager du et fuglekarnapp

Elevene ved Grande skole på Gjøvik studerer ivrig fuglene som besøker fuglekarnappetutenfor klasseromsvinduet.

Fot

o: J

ohn

Rud

olf

Moe

n.

FORPLASSENS GJESTEBOK -ET MINNE FOR LIVET

FUGLEVENNEN 11

MÅNED

FUGLEART SEPT OKT NOV DES JAN FEBR MARS APRIL MAI

Kjøttmeis

Blåmeis

Granmeis

Svartmeis

Spettmeis

Grønnfink

Dompap

Grønnsisik

Gråsisik

Gulspurv

Gråspurv

Pilfink

Svarttrost

Rødstrupe

Flaggspett

Grønnspett

Skjære

Nøtteskrike

Følg med på utviklingen på din egenforplass gjennom vinteren! Brukskjemaet under og merk deg når duhar besøk av de ulike fugleartene.Skjemaet hjelper deg å huske hvilke

gjester du har hatt på besøk, og girdeg samtidig verdifull kunnskap somdu kan bruke for å forbedre for-plassen og mattilbudet. Du kan ogsålage et utvidet skjema med kolon-

ner for hver uke gjennom vinteren.Hvis du vil være ekstra grundig,skriver du ned dine erfaringer ogværobservasjoner i en egen notis-bok.

Vil du gjøre mer ut av registreringene ved forplassen?Da kan du bruke internett og gå inn på siden: www.fuglevennen.no

NOEN VANLIGE BRETTGJESTER

Kjøttmeis

Kjøttmeis

Blåmeis

Granmeis

Spettmeis

Dompap,hann

Dompap,hunn

FUGLEVENNEN 12

Kjøttmeisen er kanskje den aller van-ligste gjesten på norske forplasser.Den lever opp til navnet, og kasterseg ivrig over slakteavfall og fett.Blåmeis, granmeis og spettmeis erandre hyppige brettgjester. Gran-meisen er vanligst i ren barskog ogfjellskog, mens spettmeisen finnes ikulturlandskap og løvskog fra Trøn-delag og sørover.

Dompapens stilling som yndet julekortmotiv har gjort denne fargesterkefuglen til en av de best kjente forplassgjestene. Så godt som alle vet hvor-dan en dompap ser ut, men de tenker nok da helst på hannfuglen. Hun-nens grå drakt kan nok være noe mindre kjent blant folk.

Spettmeisen er nesten bare interes-sert i solsikkefrø. Den flyr avstedmed frøene og lagrer dem til nestevårs hekkesesong.

Foto

: Tro

nd V

idar

Ved

um.

Foto

: Tro

nd V

idar

Ved

um.

Foto

: Birg

er W

este

rgre

n.

Grønn-fink

Grønnsisik

NøtteskrikeSkjære

Svarttrost,hann

Rødstrupe

Gulspurv, hannGulspurv,hann

FUGLEVENNEN 13

Grønnfinken har typisk kraftig finke-fuglnebb som lett knekker solsikke-frø. Enkelte år kan den opptre i stortantall på forplassene. Grønnsisikener en finkefugl med tynnere nebb.Den tar helst mindre frø, brødsmul-er eller hakker på jordnøtter som påbildet til høyre.

Skjæra følger oss mennesker, og enhver forplass vil bli besøkt av dennekråkefuglen. Nøtteskrika opptrer helst i og nær skog, sjeldnere i byer og treløst landskap.

Rødstrupe og svarttrost vil helst hafrukt, bær eller fine brød eller kake-smuler. Gulspurven er en av artenesom liker korn, og tar gjerne havre inek eller på bakken.

Foto

: Fro

de N

. Bye

.Fo

to: T

rond

Vid

ar V

edum

.

Foto

: Tro

nd V

idar

Ved

um.

... OG NOEN DU IKKE SERFULLT SÅ OFTE

Munk,hann

Kjernebiter,hann

Stjertmeis

Stillits

FUGLEVENNEN 14

Kjernebiteren har det kraftigstenebbet blant finkefuglene, og denkan knekke kirsebærsteiner! Ikke rartat solsikkefrø går unna som en lek.Kjernebiteren er en av artene somtrolig har økt sin utbredelse somfølge av vår foring med solsikkefrø.Den hekker langs sørlandets kyst-strøk, på Vestlandet og faktisk nåogså ved Trondhjemsfjorden. PåØstlandet finnes den nord til Gud-brandsdalen. Stillitsen har et finerenebb, tilpasset tistelfrø. Den kanbesøke forplassen og plukke mindrefrø, havregryn og brødsmuler.

Selv om munken er en sanger, så forsøker enkelte individer å overvintre.Frukt og bær er dens vinterkost. Stjertmeisen er en svært uvanlig brett-gjest, selv om arten finnes regelmessig omkring forplassen.

Foto

: Fro

de N

. Bye

.

Foto

: Tro

nd V

idar

Ved

um.

Foto

: Jon

Øst

eng

Hov

.

Foto

: Jon

Øst

eng

Hov

.

HVORDAN TA HÅND OM ENSKADET FUGL?

FUGLEVENNEN 15

Kjøttmeisenhenger med

hodet, lukkerøynene og ertydelig ikkehelt frisk!

Hva har skjedd?

Kan DUgjøre noe?

Hvem har ikke opplevd det: Inne frahuset høres et dunk - et umiskjen-nelig signal om at en fugl har flyddmot vinduet! På bakken ligger ensmåfugl med utspredte vinger,virrende hode og sammenknepneøyne. Kan du gjøre noe?

Når fugl kolliderer med glassruter,får de alt fra lettere hjernerystelsertil kraftige indre blødninger i hodet.Det beste du kan gjøre når du fin-ner en slik fugl, er å ta den med inn,plassere den i en pappeske eller etfuglebur med et klede over, og laden få sitte i fred. Da unngår du atden blir fanget av en katt, hauk ellerkråke. Hvis fuglen har hjernerystelse,har den gode sjanser til å komme tilhektene etter noen timer. I spesielletilfeller kan det ta et par dager. Nården begynner å vise tegn til å kommeut, kan du slippe den. Du kan gi fu-glen væske ved å dyppe fingeren ivann og stryke dette av på fuglensnebb. Da klarer den å svelge selv.Heller du vann inn i nebbet på fug-len, kan du kvele den.

Hvis fuglen er dårlig på grunn aven sykdom, er et samme behandlingsom gjelder. Men vær forberedt påat utfallet av slikt pleiearbeid ogsåofte ender med at fuglen dør - deter faktisk naturlig!

Finner du en fugl med knekt vinge,fot eller åpne sår og skader, må dukontakte dyrlege eller helst en fugle-kyndig ornitolog for å få denne til åvurdere sjansene for at fuglen kanbli bra.

Kjøttmeisen har sovnet mednebbet gjemt mellomryggfjærene.Kankje er denklar forslipp imorgen?

Fugl i farta:NØTTE-KRÅKE

Nøttekråka er en av de mer spesielle kråkefuglene.Den brune og hvitprikkede fjærdrakten gir fuglen etutseende som ikke kan forveksles med andre arter. Ropet eret skurrende, litt metallisk klingende krrrr - krrrr.

Det er granskog med godt innslag av hasselbusker som er nøttekråkenesviktigste leveområder i Norge. Det betyr at du finner denne fuglen først ogfremst fra det sentrale Østlandsområdet sydover til omkring Oslofjorden,og langs kysten av Vestlandet fra Rogaland til Sogn.

Nøttekråka er en frøspesialist som utnytter destørste frøene barskogen kan by på. Hos oss erdet hasselnøtter. Om høsten lagrer kråkene altde kan finne av slike nøtter. De fyller strupen med10-12 nøtter og flyr så avsted for å hamstre dem.Nøttene dyttes ned i bakken, innunder mose og lignende.Du vil neppe klare å se hvor de er lagret, men nøttekråkakan huske tusenvis av slike gjemmesteder. Neste vår ernøttene grunnlag for årets hekking.

Østover i Russland finnes en underart av nøttekråka somlever av store frø fra konglene av sembrafuru. Enkelte årkommer disse på invasjon til Norge. Disse sibirnøttekråkeneavslører seg ved at de leter opp det som finnes av plantedesembrafuruer i hager og parker. Det er særlig dissefuglene du kan oppleve på nært hold i hagen din.

FUGLEVENNEN 16

Nøttekråka(over) har tykkere

nebb ennsibirnøttekråka

(det store bildet).

Denne bildeserien viser en «norsk»nøttekråke som blir tilbudt jordnøt-ter ved en forplass. Disse nøttene erakkurat passe i størrelse. Den enenøtta etter den andre forsvinner inni gapet på fuglen, og gjemmes istrupen. Når det er fullt, flyr nøtte-kråka av sted og lagrer frøene. Dengraver seg gjennom snøen ved å kasteden til side med nebbet. Så dyttesen nøtt ned i bakken, og gjemmesunder snøen igjen.

Nøttelagring

Akrobatikk i trekroneneSibirnøttekråkene trekkes som avusynlige magneter mot sembra-furuer med store kongler. Dissefuglene ble fotografert i botaniskhage ved Agder naturmuseumhøsten 1995. Da dukket det oppsibirnøttekråker mange steder iNorge, og i den botaniske hagenplukket de frø fra alle de eksotiskebartrærne.

Sibirnøttekråka har et noe slankere

nebb enn vår hjemlige nøttekråke,trolig en tilpasning til å kunneplukke de store frøene ut fra sem-brakongler eller andre, store kongler.

FUGLEVENNEN 17

Kanskje idin hage?

Her går det unna...

Med full strupe!

Hullgraves

...og så kan nøttadyttes på plass!

FARGERIKE GJESTER I HAGENSOMMERFUGLER

FUGLEVENNEN 18

Sommerfuglene er insektenes «alibi» - de er store, fargerike, elegante ogfullstendig harmløse. Det er spesielt dagsommerfuglene vi legger

merke til. Det finnes mellom 90 og 100 arter av dem i Norge, og defleste kan gjenkjennes på sitt utseende. De største og vanligste artene er

i tillegg de som oftest besøker våre hager og parker, til glede for bådenøkterne hageeiere og poetiske naturromantikere.

Noen arter, som tistelsommer-fuglene på dette bildet, kommer

trekkende fra sydligere landom sommeren, og enkelte år

kan de opptre i store antallsammen med admiral,

dagpåfugløye og nesle-sommerfugler.

FUGLEVENNEN 19

Hva er sommerfuglene på jakt etter?

Underlige «mat»vaner

Stikkordet er Sukker. Sommerfug-lene er ute etter «høyoktan» driv-stoff, og det finner de i blomstersom er rike på nektar. Vil du hamasse sommerfugler i hagen, bør du

plante blomster og busker som erettertraktet. Buddleia er en slikbusk. Liguster er en annen. Blantblomster er oregano (også kalt berg-mynte) utrolig populær. Denne kandu i tillegg bruke som matkrydder!

Har du et litt uryddig hjørne i hag-en med brennesler, så vil de værelarvemat for både neslesommer-fugl og dagpåfugløye. Tistler erandre, svært ettertraktede nektar-blomster for sommerfugler. Vel-duftende roser er derimot helt uin-teressante for sommerfugler, tiltross for at de kan dufte godt.

Neslesommer-fugl

Admiral

Admiral

Dagpåfugløye

Sitronsommer-fugl, hann

Neslesommerfuglen over sitter påen Buddleia-busk, mens admiralenog tistelsommerfuglene på forrigeside besøker liguster. Admiralen tilhøyre suger sevje fra et sår i enbjørkestamme - en riktig godbit!

Sommerfugler er ikke bare på jaktetter nektar, men også salter ogandre stoffer. Her er det en sørge-kåpe som får i seg salt ved å sugesvette fra en hånd. Andre kanlande på urin og ekskrementer forå hente næringsstoffer!

Sørgekåpe

FUGLEVENNEN 20

Skarpøyd småfugljegerSpurvehauken er en typisk små-fugljeger med skarpt syn og godevne til å manøvrere mellom trærog busker. Den legger ofte jakt-turen innom forplasser, fordi små-fuglene samles i større grupperder. Da er det også lettere å opp-

dage fugler som er syke eller svek-ket på andre måter. Slike individerer lettere å fange enn friske og livs-kraftige fugler. Gjennom sin jakt kanderfor spurvehauken minske farenfor smittespredning ved en forplass.

Sykdommer som salmonella kanramme fugl, og ved en forplass kansmitten spres lettere enn ute i sko-gen. En forplass med tette buskerog trær gir friske småfugl godesjanser til å slippe unna når hauk-en slår til.

Spørsmålog svar

På disse sidene kan du finnesvar på mangt og mye. Har dunoe du lurer på, kan du sendespørsmål til Fuglevennen, såvil vi forsøke å svare.

Dette er et spørsmål mange lurer på,og Fuglevennen har allerede fått fore-spørsler om dette. Fuglekasser kanbeskyttes mot katter dersom kassenehenger i frittstående trær (dvs slikat firfotede pattedyr ikke kan hoppeover fra ett tre til kassetreet). Da kandu sette på en 50-60 cm høy plateav aluminium (eller annet metall)rundt trestammen et stykke neden-for fuglekassa. Da klarer ikke dyrmed klør å klatre opp, og fuglenefår fred. Dersom du ikke ønskermetallskinnende trestamme, kan du

Kan jeg unngå at kattenefanger fugl?

sprøytelakkere metallet med en eg-net farge fra sprayboks.

Rundt forplassen er det værre. Deter stor forskjell på om viltlevenderovfugl eller rovdyr jakter på for-plassen, eller om det er huskattersom gjør det. Kattene blir vanligvisforet av oss mennesker, og mangejakter derfor ikke av sultbehov, menav instinkt. Til sammenligning fang-er viltlevende rovdyr og rovfuglervanligvis bare de dyrene de må for åoverleve.

De fleste katter har en eier eller ethjem de hører til i. Ha alltid dette iminnet dersom skal forsøke å hin-

dre kattene i å fange fugl. Selv omkatten ikke trenger å fange fugl, erdet å jakte en så grunnleggende delav kattens naturlige adferd, at denikke kan avvennes fra det.

Mens forplassen bør ha tette buskeri høyden, er det bra med fri siktlangs bakken. Da er det vanskeligerefor katter å snike seg inn på fuglene.Katter kan jages, men de holder segsjelden lenge borte fra en fuglerikforplass av den grunn. En annenmetode som visstnok skal kunne fun-gere for å holde katter unna, er åstrø ut malt cayennepepper der duikke vil at kattene skal gå eller opp-holde seg.

Katter er dyktige jegere, og kan utvikleseg til uhyre effektive fuglefangere. Her erdet huskatten Sofus som har fått tak ien ung rødstrupe. Skal du hindre katte-nes fuglejakt, er det best å gjøre det van-skelig å jakte rundt forplassen.

fu

FUGLEVENNEN 21

Vårens oppfordring gikk ut på ånotere ankomstdatoer for de tretrekkfuglartene linerle, bokfink oglåvesvale. I alt kom det inn 77meldinger om ankomstdatoer fordisse fuglene. Vi har trukket ut 3fuglevenner som får tilsendt bok-en Bli kjent med fuglene. De heldigeer:

Rolf HallandLonaleitet 20

5267 Espeland

Sigurd HauglandGåravn. 66

3800 Bø i Telemark

Så du etter trekkfuglene?

Disse tre hadde notert følgendeankomstdatoer fro trekkfuglene:

Espeland Bø Hornneslinerle 21.4. 13.4. 5.4.bokfink 7.4. 22.3. 14.3.låvesvale 18.5. 6.5. 25.4.

En samlet presentasjon av alle regi-streringene kan du lese om i vår-nummeret av Fuglevennen.

Eirin Tjessem VågeHornnes barneskule

4737 Hornnes

Tusenvis av fuglevenner!Det første nummeret av Fuglevennen har gitt god respons. Før høstensatte inn var det omkring 2200 innmeldte fuglevenner. Blant disse vardet 248 skoler. Hvis Fuglevennen på skolene minst omfatter én skole-klasse på et snitt av 20 elever per skole, betyr det at minst 7000 person-er får tilgang til fuglenes verden gjennom Fuglevennen, -og flere kom-mer!

Nå i høst blir nemlig Fuglevennen tilbudt deg når du kjøper fuglefor.Tenk på at du da er én blant flere hundre tusen(!) nordmenn som forerfuglene i vinterhalvåret. Fuglevennen er bladet som vil gi deg økt gledeog kunnskap om fuglene. Har du venner og kjente som ikke har fåttdette nummeret av Fuglevennen, så vis dem bladet og adressehenvisning-ene på nest siste side slik at også de får sjansen til å bli en ekte Fugle-venn!

..og snarter vårender igjen!

..og med den et nytt nummer avFuglevennen! Et hovedtema i dettenummeret blir store fuglekasserfor ugler, ender og duer.

Har du spørsmål og emner duønsker belyst, så gi beskjed omdette til Fuglevennen. Hvis DUlurer på noe, så er du sikkert ikkealene om å ville ha svar på spørs-målet. Vi i Fuglevennen skal for-søke å hjelpe!

Uglene kommer!

FUGLEVENNEN 22

Min fugleside

Min fugleside er siden hvordu kan fortelle om dineopplevelser, sende inntegninger, bilder, kommen-tarer og annet. Send inn tilFuglevennen.

Fuglevennen har fått følgende ønske om brevvennkontakt, som vi formidler videre:

Hei!Jeg er nettopp blitt medlem av Fuglevennen. Jeg er veldig interessert ifugler, men det er ingen andre på min alder som er det her hvor jeg bor.Går det an å skaffe seg brevvenner gjennom Fuglevennen?

Beste hilsenMildrid Horrig Helland (14 år)

Har du lyst til å skrive til Mildrid, så er adressen hennes her:

Mildrid Horrig HellandÅrstein, 9470 GratangenE-post: mildrid.helland@c2i.net

Mange tegner fugler!

Mange har sendt fugletegninger til Fuglevennen. Her er et lite utvalg av dem.Har du lyst til å tegne fugler eller andre dyr du har sett eller møtt, så huskfølgende:

- tegn med tydelige farger.- ikke skriv på eller tett inntil det du tegner, la tegningen være fri for tekst.- la det være litt «luft» rundt fuglen eller det du tegner, slik at teg- ningen lett kan gjengis i bladet.

Blåmeis, Ida Marie Lund, Bjugn Spettmeis, Camilla

Kjøttmeis, Camilla

Gulspurv, Helle

Tvillingsøstrene Marit og Sol Holten fraSurnadal har tegnet hornugle (venstreunder) og kongeørn (under), begge har reirmed 3 egg.

Fuglevennen

SamarbeidspartnereHøgskolen i Hedmark

Nettverk for miljølæreNettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen,forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen bådekan hente ut informasjon, og også selv levere egen informasjon som kan kommefellesskapet til nytte. � www.miljolare.no

Fuglevennen er bladet for deg som er opptatt av fuglene i nærmiljøet.I Fuglevennen vil du få gode tips om fuglekasser, fuglefôring, samt lese omspennende fakta både om fugler, pattedyr, insekter, planter og annet somdu kan treffe på i naturen. Er det noe du lurer på om fugler kan duspørre redaksjonen i Fuglevennen.

Fuglevennen utgis av Norsk Ornitologisk Forening, i samarbeid medAgder Naturmuseum og Botanisk Hage, Høgskolen i Hedmark, ogNettverk for miljølære.

Fuglevennen kommer ut med to nummer i året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr. 90,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørende abonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:

Fuglevennen, Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheim

telefon: 73 52 60 40 telefax: 73 52 40 90.e-post: fuglevennen@birdlife.no

Redaksjonen i Fuglevennen består av:Roar Solheim (Ansvarlig redaktør; Agder Naturmuseum og Botanisk Hage)Trond Vidar Vedum (Høgskolen i Hedmark)Magne Myklebust og Morten Ree (Norsk Ornitologisk Forening)

Agder Naturmuseum og Botanisk HageAgder naturmuseum er et naturhistorisk museum som ligger i Kristiansand. Museetarbeider med zoologi, botanikk og geologi, hovedsakelig fra Agder-regionen. Museetutgir årbok og rapporter, lager utstillinger, lager ekskursjoner i naturen og har egenskolepedagog med spesielle tilbud til barn og unge.� www.museumsnett.no/naturmuseum

Høgskolen i Hedmark har nesten fire tusen studenter fordelt på fem studiesteder.Hedmark har en av landets største lærerutdanninger med et sterkt naturfagmiljø.Naturfag fordypning, uteskole, natur- og gårdsbarnehager er noen av studiene vedlærerutdanningen. Studentener som velger naturfag fordypninger får tilbud omstudier og forskningsoppgaver på fuglelivet. Ved andre avdelinger ved høyskolentilbys blant annet bioteknologi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning og utmarks-forvaltning. � www.hihm.no

www.fuglevennen.no

FUGLEVENNEN 23

Fugl rundthus og hage

skaper trivselog glede

- Hele året!