47
DIP virker! Designdrevet Innovasjonsprogram – en gyllen mulighet for norsk næringsliv STATUSRAPPORT 2012

DIP virker

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Designdrevet Innovasjonsprogram – en gyllen mulighet for norsk næringsliv. Statusrapport 2012.

Citation preview

Page 1: DIP virker

DIP virker!Designdrevet Innovasjonsprogram – en gyllen mulighet for norsk næringsliv

StatuSrapport 2012

Page 2: DIP virker
Page 3: DIP virker

3

DIP virker … og nå begynner jobben!

I pilotprosjektene benyttes helt nye metoder for idéutvikling hvor bru-kerne bringes aktivt inn i prosessene, og hvor resultatene i neste omgang skal bringes videre til realisering av nye produkter og tjenester. Målet er å bidra til økt konkurranseevne og ny vekst i stadig mer krevende marke-der, ved at treffsikkerheten i innova-sjonsprosjektene øker kraftig.

Enorm interesse og oppsikts-vekkende resultater

Siden starten i 2009/ 2010 er 53 pilotprosjekter igangsatt og flere skal følge. Hele 341 selskaper fra 70 forskjellige bransjer har så langt søkt om støtte til slike prosjekter. Interes-sen er enorm!

Resultatene fra de første prosjektene begynner å komme nå i 2012. Mange

av dem er oppsiktsvekkende og majo-riteten er brakt videre til realisering.

Små investeringer i den nye meto-dikken har resultert i betydelige FoU-investeringer for å realisere idékonseptene som er kommet ut av programmets pilotprosjekter. Samt-lige selskaper har fått øynene opp for verdien av designdrevet innovasjon som metode og ønsker å videreutvi-kle sin kompetanse på metodikken gjennom nye prosjekter. Selskapene understreker også at disse resulta-tene hadde uteblitt uten støtte gjen-nom programmet.

Slik kommer erfaringene næringslivet til gode

Den største og viktigste oppgaven ligger fortsatt foran oss. Vi skal sikre at alle resultater og beskrivelser av

prosesser og erfaringer kommer hele næringslivet til gode i årene som kommer. Etter hvert som resultatene blir frigjort, starter arbeidet med å videreformidle kunnskapen om de-signdrevet innovasjon gjennom publi-kasjoner, seminarer og kurs. Parallelt skal vi iverksette nye pilotprosjekter

i bransjer og områder med store, uløste utfordringer.

I denne rapporten viser vi hva Norge har i vente, og vi kan allerede nå slå fast at DIP har stor effekt hos Norsk Designråds målgrupper. DIP virker!

Jan R. StavikADM. DIREktøR

NoRSk DESIgNRåD

Skule StorheillDIREktøR FoU og INNoVASJoN

NoRSk DESIgNRåD

Norge er det første landet i verden som har lansert et program for designdrevet innovasjon. På gitte vilkår gir programmet økonomisk støtte til oppstart av pilotprosjekter i næringslivet og i offentlige foretak, der strategisk design benyttes som innovasjons-verktøy allerede i idéutviklingsfasen. Programmet er primært rettet inn mot etablerte selskaper.

Page 4: DIP virker
Page 5: DIP virker

Kort sagt:

Ko

rt

sa

gt

Page 6: DIP virker
Page 7: DIP virker

5

Dette er DIPMed Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) igangsetter vi pilotprosjekter (Design Pilot) hos etablerte bedrifter og offentlige foretak. Hensikten er å teste ut helt nye innovasjonsverktøy som kan gi økt konkurransekraft og enda større brukertilfredshet.

Designdrevet innovasjon er en syste-matisk og brukerdrevet prosess. Den benyttes i en idéfase med henblikk på å utvikle nye produkter, serviceytelser, forretningsprosesser eller organisa-sjonsformer. Metoden som benyttes avdekker brukernes adferd, praksis, potensielt behov, herunder ikke-erkjente eller latente. Brukere kan være forbrukere, kunder, medarbei-dere, foretak, samarbeidspartnere, leverandører eller andre samfunns-borgere.

Prosessen benytter designkompe-tansen helt fra prosjektstart, i idé-fasen, for å etablere brukerfokuset. I metoden er det systemer for å omgjøre innsamlet informasjon til nye forretningsmuligheter via konkrete idéskisser, prototyper og løsnings-beskrivelser.

Målet er å bringe frem forslag til løsninger som er så unike og inte-ressante at de bringes videre inn i forsknings-, utviklings- og kommer-

sialiseringsfaser, med gode forutset-ninger for en vellykket lansering i markedet.

Design Pilot er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Designråd, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Page 8: DIP virker

6

En av hovedaktivitetene i DIP er igangsetting av pilotprosjekter basert på søknader om støtte fra selskaper i Norge. Disse er organisert under prosjektnavnet Design Pilot.

De første prosjektene ble igangsatt i 2010 og nye er igangsatt både i 2011 og 2012. Design Pilot støtter kun den innledende idéutviklingsfasen i et

innovasjonsprosjekt. Denne fasen har normalt en varighet på inntil ett år.

Etter avsluttet Design Pilot-prosjekt vurderes resultatet av selskapet og man tar beslutningen om hvorvidt idékonseptet skal realiseres og brin-ges over i en FoU- og implemente-ringsfase. Målet er å bringe prosjektet frem til lansering.

Fra avsluttet Design Pilot-prosjekt til lansering kan det gå fra 1 til 4-5 år, avhengig av kompleksitet og FoU-utfordringer. Illustrasjonene viser hvor mange prosjekter som er underveis, hvor langt de er kommet og hvilke hovedbransjer de sokner til.

Hele 53 selskaper er nå underveis!

Fase:

Design Pilot iDéutviklings-Prosjekt igangsatt

Fou igangsatt

imPlementering igangsatt

lansering På gang

1234

maritim2120

gur

skøy

AS

Reg

atta

tim

m A

S

Mar

itim

e R

obot

ics

AS

Uls

tein

Pow

er &

Con

trol

AS

Vest

davi

t AS

Pol

iform

AS

Soni

tor

tech

nolo

gies

AS

SER

o A

S

Laer

dal M

edic

al A

S

osl

o un

iver

site

tssy

kehu

s

LESS

AS

Ake

rshu

s un

iver

site

tssy

kehu

s H

F

toP

Ro

AS

kys

thos

pita

let,

Syke

huse

t i V

estf

old

HF

Laer

dal M

edic

al A

S

Med

ema-

grup

pen

AS

NtE

Hol

ding

as

Mo

VE A

Bo

Ut

AS

Hom

eCon

trol

AS

Salt

o as

Haf

slun

d St

røm

AS

Rox

ar F

low

Mea

sure

men

t AS

Bio

ta g

uard

AS

energi, miljø, olje og gass2350

Helse, meDisinsk utstyr og bioteknologi3880

Bransjefordelt: Tall i 1 000 nok

Page 9: DIP virker

7

Dei

chm

ansk

e bi

blio

tek

Vinm

onop

olet

Utle

ndin

gsdi

rekt

orat

et

osl

o ko

mm

une

utda

nnin

gset

aten

Pol

itiet

s da

ta-

og m

ater

iellt

jene

ste

(PD

Mt)

Mun

ch-m

usee

t

Q-F

ree

ASA

tråd

løse

tro

ndhe

im A

S

Zeni

tel N

orw

ay A

S

Sjøt

roll

Hav

bruk

AS

oce

a A

S

Sogn

Aqu

a A

S

Nofi

ma

AS

Men

tum

AS

oC

EA A

S Av

delin

g A

quas

ervi

ce

Nor

ges

Rød

e k

ors

Ro

FI In

dust

rier

AS

Sent

er fo

r fr

edss

tudi

er (C

PS)

Luxo

AS

(Sen

ere

del a

v g

lam

ox A

SA)

Scan

dina

vian

Bus

ines

s Se

atin

g A

S

kee

p-it

tech

nolo

gies

AS

gro

ve k

nuts

en &

Co

AS

Nor

Dan

AS

Rin

dals

hytt

er A

S

tIN

E SA

H. A

sche

houg

&C

o (W

. Nyg

aard

) AS

Nor

sk k

irke

gård

sser

vice

AS

H. A

sche

houg

& C

o (W

. Nyg

aard

) AS

Bre

eze

teks

til A

S

oFFentlige tjenesteleveranDører2340

ikt og tele-kommunikasjon1100

marin og akvakultur2150

annen b2b-/ b2C-inDustri2045

anDre Private tjenesteForetak1345

nøDHjelP935

Hele 341 selskaper fra 70 ulike bransjer har så langt søkt

om støtte til pilotprosjekter. Interessen er enorm!

Bransjefordelt: Tall i 1 000 nok

Page 10: DIP virker

8

DIP resulterer i store FoU-investeringerEn viktig måte å måle om DIP gir re-sultater som ellers ville ha uteblitt, er å avklare om Design Pilot-prosjektene utløser beslutninger om videreutvik-ling gjennom FoU, implementerings-aktiviteter og investeringer. Design Pilot-prosjektene fra første utlys-ningsrunde ble gjennomført i løpet av 2010. De fleste av disse prosjektene er underlagt klausul om konfidensia-litet av hensyn til konkurranseforhold og IPR. Men felles for flertallet av dem er at resultatet fra Design Pilot har vært så vellykket at de er brakt over i konkrete prosjekter for videre oppfølging og FoU (se side 6-7).

Noen eksempler:

Følgende tre selskaper er blant dem som har besluttet å bringe sine resultater fra Design Pilot over i en FoU-fase og har søkt om FoU-støtte gjennom SkatteFUNN, BIA eller MARoFF.

• Ulstein group ASA• Zenitel Norway AS• Sjøtroll Havbruk AS

Samlet verdi av de planlagte FoU-investeringene i disse tre selskapene, inklusive eventuell støtte fra Norges forskningsråd, er i første omgang

estimert til hele 75 millioner kroner. til sammenligning var samlet støtte til Design Pilot-prosjektene til de samme tre selskapene i sin tid på 1 million kroner!

I dette tilfellet kan vi slå fast at DIP har gitt høy effekt hos selskapene

og samtidig gir god avkastning på investert statlig krone.

Page 11: DIP virker

Fou-investeringer75 mnok

DiP-støtte1 mnok

En million kroner i DIP-støtte har resultert i 75 millioner kroner i planlagte FoU-investeringer.

9

Page 12: DIP virker

10

DIP retter seg primært mot etablerte selskaper som ønsker et taktskifte innen sitt forretningsområde.

Selv om det er tidlig i programmets levetid, ser vi tydelig at idéutviklings-prosjektene som støttes av Design Pilot i neste omgang resulterer i søknader om støtte til oppfølgingsprosjekter med fokus på FoU-utfordringer. Det

viser seg at virkemidlene til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge fungerer svært godt som et oppføl-gingssystem for innovasjonsprosjekter, som starter med idéutviklingsprosjek-ter fra DIP og er basert på designdrevet innovasjonsmetodikk.

Siden 2010 er det derfor etablert et godt samarbeid mellom Norsk Designråd,

Norges forskningsråd og Innovasjon Norge når det gjelder oppfølging av selskaper som kan behøve finansiell assistanse i sin videreføring av Design Pilot-prosjekter. I tillegg medfører samarbeidet konkret kompetanse-overføring mellom partene, basert på en tydelig rollefordeling og innsikt i hverandres faglige konsepter.

Et systematisk og vel fungerende samarbeid og en god rollefordeling

Page 13: DIP virker

11

norsk DesignråD

iDéutvikling Fou og imPlementering lansering

norges ForskningsråD innovasjon norge

DiP

anDre nFr-/ in-Programmer og FinansieringsorDninger

maroFF

iFu-oFu

skatteFunn

bia

DIP bidrar til mange oppfølgings-søknader hos Norges forskningsråd

og Innovasjon Norge.

Page 14: DIP virker

12

I løpet av utlysningene for Design Pilot 2009, 2010 og 2011, har vi mot-tatt hele 341 søknader, til en samlet verdi av 154 mnok fra over 70 ulike bransjer! Hittil har søknadene resul-tert i utdeling av 19 millioner kroner, til totalt 53 prosjekter.

Flertallet av disse prosjektene er brakt over i FoU/ utviklingsfase. På grunn av konkurranse og IPR- forhold er prosjektene taushetsbelagt frem til lanseringstidspunkt. Norsk Designråd har i flere av tilfellene undertegnet konfidensialitetsavtaler med bedriftene for å sikre innsikt og dokumentasjon mot lekkasjer utad, inntil lansering. Det viktige arbeidet med å systematisere all innhentet in-formasjon om prosesser og resultater starter derfor opp i 2012. Dette mate-rialet skal da etappevis tilrettelegges for ulike kanaler.

Erfaringene fra Design Pilot-prosjek-tene skal i årene som kommer videre-formidles og følges opp med fokus på følgende temaer :

• Presentasjon av sluttresultater fra de deltagende selskaper• Presentasjon av bedriftscases som viser innovasjonsprosessen som er benyttet• Presentasjon av metoder som er benyttet, basert på designdrevet innovasjonsmetodikk• Bevisføring og presentasjon av hvilken kompetanseoppbygging det enkelte selskap har oppnådd gjen-nom deltagelse i DIP og i hvilken grad

metodikken bringes videre som et nytt verktøy i selskapenes fremtidige måte å jobbe på• Presentasjon av hvilke fallgruver og problemer man eventuelt har opplevd i forhold til gjennomføring av prosjek-tene• Presentasjon av hvilke virkemidler fra henholdsvis Innovasjon Norge og Norges forskningsråd som er benyt-tet for å virkeliggjøre ideene som er oppstått gjennom Design Pilot-prosjektene

Hovedaktiviteter i 2012

Publisering av resultater Hovedintensjonene med DIP er å høste erfaring av pilotprosjektene og videreformidle dette til norsk næringsliv.

Alle selskaper som har mottatt bevilgning til DIP-prosjekter skal følges opp med besøk og intervjuer. Vi skal få tilgang til prosess og metode-erfaringer, materiell som er benyttet i prosessene, cases og evaluering av resultater.

All innhentet informasjon skal orga-niseres, bearbeides og tilrettelegges for de medier som skal benyttes med hensyn til videreformidling av alt erfa-ringsmateriale til øvrig næringsliv på nasjonalt nivå. Dette arbeidet starter i 2012.

Våre publiseringsaktiviteter vil i 2012 være presentasjon via digitale medier, med hovedfokus på en egen nettside

om DIP. Dette for å kunne fange opp prosjektene fortløpende og raskt få vist resultater. Denne nettsiden er nå etablert og vil bli løpende oppdatert.

I tillegg til samarbeidet som er etablert med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd om Design Pilot-utlysninger og saksbehandling av bedriftssøknader, er det etablert konkrete kompetanseoverførende tiltak for partnerne i 2012.

Design Pilot, utlysningUtlysning av nye Design Pilot-midler er igangsatt og søknadsfristen er satt til 31. mai 2012. Det kan forventes så mange som 60 - 90 søknader. Pro-grammet vil ha midler til å igangsette 10 - 15 nye pilotprosjekter med opp-start ved årsskiftet 2012/ 13.

Aktiviteter fra og med 2013

Fra og med 2013 vil antall frigjorte prosjektresultater skyte fart og øke. Dette vil gi Norsk Designråd anled-ning til å utnytte innsamlet informa-sjon til videreformidlingsarbeid, forskningsprosjekter og kopling opp mot internasjonale innovasjonspart-nere og EU-initiativer innen design-drevet innovasjon i næringslivet.

Design Pilot, utlysninger Nye utlysninger ønskes gjennomført basert på samme plattform som tid-ligere, men hvor profilen i større grad retter seg mot internasjonalt aktive bedrifter. Virkemiddelsamarbeidet med Innovasjon Norge og Norges

forskningsråd tas et skritt videre når det gjelder oppfølging av avsluttede Design Pilot-prosjekter i utviklings- og kommersialiseringsfasen.

Publisering og viDereFormiDling

Det anslås at antall bedrifter med resultater som kan frigjøres har vokst til minimum et tyvetalls prosjekter i løpet av 2013. I tillegg til videreutvik-ling av publiseringsaktivitetene som blir etablert i løpet av 2012, vil det bli utarbeidet publikasjoner, rapporter, film og underlag for seminarer rettet inn mot næringslivet og virkemid-delapparatet. Mulighetene for større fellesarrangementer med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge vil bli vurdert.

metoDer og verktøy

Vi mener at prosjektgrunnlaget ved utgangen av 2013 vil være tilstrekkelig for at arbeidet med å utvikle konkrete «verktøykasser» og metodekonsepter kan begynne. Dette vil legges opp slik at stadig nye erfaringer kan integre-res fortløpende. Formålet er å skape grunnlag for følgende aktiviteter ret-tet mot næringslivet innen utgangen av 2013 og videre fremover:

• oppslagsverk for «Hjelp til selvhjelp»• Fagpresse• Workshops• kurs og seminarer• Rådgivningstjenester• Eventuelle Cluster-samlinger

Status og fremtid

Page 15: DIP virker

13

Simulert fremdrift av DIP-resultater og -aktiviteter

utlysning iDéProsjekt utvikling og imPlementering

lansering

utlysning iDéProsjekt utvikling og imPlementering

lansering

utlysning iDéProsjekt utvikling og imPlementering

lansering

utlysning iDéProsjekt utvikling og imPlementering

utlysning iDéProsjekt utvikling og imPlementering

lansering

utlysning iDéProsjekt utvikling og imPlementering

lansering

utlysning iDéProsjekt utvikling og imPlementering

lansering

utlysning iDéProsjekt

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Page 16: DIP virker

14

Dette sier brukerne:

«Informasjonen som bruker-

undersøkelsene ga, var helt

avgjørende for å kunne identi-

fisere produktforbedringer og

nye muligheter. Vi brukte mye

ressurser og tid på brukerun-

dersøkelsene, men vi opplever

at dette var en riktig priorite-

ring som ga oss verdifull input.

Vi opplever at designdrevet

innovasjon er riktig metodikk

for å utvikle nye produkter.

Det er ekstremt viktig både

å få brukernes innspill inn i

prosessen og å ha en metodisk

tilnærming. På denne måten

reduseres risikoen for å utvikle

gale løsninger betydelig.

For oss i Vestdavit har Design

Pilot vært en vekker for det

tekniske miljøet i bedriften,

som nå bedre forstår verdien av

design som en del av innova-

sjonsprosessene. Vi kommer til

å gjennomføre flere utviklings-

prosesser i årene som kom-

mer, og vi vil bygge videre på

de gode erfaringene vi har fått

gjennom Design Pilot.»

Vestdavit AS

Vestdavit utvikler løfteutstyr, kalt davit, for sjøsetting av rednings-båter, og er verdensledende innenfor avanserte davitsystemer egnet til utføring av offshore redningsoperasjoner i vanskelige værforhold. kundene er innenfor marinen, offshore- og seismikk-industrien. Vestdavit holder til i Bergen.

Fra Design Pilot prosjektrapport:

Page 17: DIP virker

15

“Denne prosessmetoden er ny

for Ulstein og den maritime

industrien. Gjennom å utvikle

konseptuelle løsningsbeskrivel-

ser legger metodikken grunnla-

get for radikale innovasjoner,

snarere enn inkrementelle. Vår

erfaring tilsier at prosjektet kan

ha stor relevans mot lignende

komplekse innovasjonsproses-

ser i andre bransjer som f.eks.

oljeindustrien og helsesektoren.

Design Pilot-prosjektet har

vært og er av stor betydning for

Ulstein. Det har satt tanker og

ideer i sammenheng, som tidli-

gere har vært stykkevis og delt

gjennom hele organisasjonen.

Designdrevet innovasjon har

vært grensesprengende og sam-

tidig gitt realistiske resultater.

Kompetanseutvekslingen gjen-

nom Design Pilot-prosjektet har

vært stimulerende og bidratt til

å kunne iverksette et større og

mer konkret prosjekt.

Visjonsprosjektet og helhetsbil-

det skapt via Design Pilot-pro-

sjektet har vært helt avgjørende

for videre satsing på innovasjon

innen avanserte skipsbroer i

Ulstein.”

Ulstein Group ASA

Ulstein Power & Control AStilbyr produkt og tjenester innen bruinstrumentering, styrings- og overvåkings-system, kraftpakker og integrert kommunikasjon til det internasjonale maritime markedet. Selskapet er en del av Ulstein group ASA.

Ulstein group ASA er en internasjonalt anerkjent skipsbygger og leverandør av skipsdesign og integrerte systemløsninger for skip.

Fra Design Pilot prosjektrapport:

”Designdrevet innovasjon har

vært grense-sprengende og

samtidig gitt realistiske

resultater.”

Page 18: DIP virker

16

“Vi har opplevd en stor endring i næringslivet og markedet for design etter at Design Pilot-programmet kom på banen. Det er en større forståelse for viktigheten av å dra inn brukerne tidlig i innovasjonsprosesser. Det er også en større tillit til oss som designere og åpenhet for å

bruke design som verktøy for innovasjon på strategisk nivå i bedriftene - hvor det aner-kjennes at vi har en viktig og verdiskapende rolle. Design Pilot prosjekter har vært en viktig inngang for spennende og langvarig samarbeid med bedrifter som ikke tidligere har brukt design.”

Designit AS (Servicedesignbyrå)

Designit er et internasjonalt design- og innovasjonsselskap med hovedkontor i københavn og avdelingskontor i oslo. Byrået har vært og er utøvende konsulenter for 5 av i alt 53 igangsatte Design Pilot-prosjekter.

Partner kaja misvær peker på DiP som en ny trendsetter :

Zenitel Norway AS

«En av erfaringene med designdrevet innovasjon som metode er hvor godt dette ble mottatt i bedriften. Det har vært fint å få kompetente mennesker til å se oss litt fra utsiden. Gjennom prosjektet har vi klart å innføre begrepet “brukerdrevet utvikling”. Å få innført dette begrepet og

forståelse for tankegangen vil helt klart styrke vår innova-sjonsevne for fremtidige prosjekter. Uten den finan-sielle støtten gjennom Design Pilot, hadde ikke prosjektet blitt satt i gang.”

Fra Design Pilot prosjektrapport :

Zenitel er et telekommunikasjonsselskap som holder til i oslo. Et av Zenitels viktigste merkenavn er Stentofon, som har tatt steget over til IP-teknologi og leverer intercomsentraler, apparater og tilhørende soft-ware i segmenter som industri, bygningssikkerhet og infrastruktur.

Page 19: DIP virker

Les mer:

Le

s m

er

Page 20: DIP virker
Page 21: DIP virker

Dette er DIP

Prosessen preges av at man benytter designkompetansen helt fra prosjekt-start, i idéfasen, for å etablere bruker-fokuset. I tillegg er det systemer for å omgjøre innsamlet informasjon til nye forretningsmuligheter via konkrete idéskisser, prototyper og løsnings-beskrivelser som designere har unik kompetanse på å gjennomføre.

Regjeringens satsning på DIP

I Innovasjonsmeldingen (Stortings-melding nr. 7. 2008-2009) har regje-ringen beskrevet følgende satsning på designdrevet innovasjon:

«Det eksisterer i dag ikke noen mål-rettede virkemidler innenfor design som stimulerer til en systematisk og brukerrettet tilnærming allerede fra idéfasen i bedriftenes innovasjonsar-beid. Regjeringen har derfor fore-slått 10 mill. kroner i 2009 til et nytt designprogram som skal stimulere til kompetanseoppbygging og investerin-ger i idéfasen basert på systematiske brukerstudier og designmetodikk, såkalt DIP (Designdrevet Innova-sjonsprogram). DIP vil blant annet, gjennom pilotprosjekter, bidra til økt kunnskap om prosesser og nytteverdi av designdrevet innovasjon. Gjennom informasjonsspredning skal dette stimulere næringslivet til økt satsing på denne metodikken.»

Hva utløste satsningen på DIP?

I 2009 gjennomførte Synovate en landsomfattende næringslivsunder-søkelse. Den avdekket følgende:

• Kun 13 % av norske bedrifter gjennomfører brukerunder- søkelser i tilknytning til sine inno- vasjonsprosesser.• Bedrifter som aktivt benytter designmetodikk i sine prosesser har mer enn dobbelt så høy innovasjons-grad som andre bedrifter, uansett bransje.• Fire ganger så mange design-brukere søker om patentbeskyttelse, sammenlignet med bedrifter som ikke bruker designmetodikk i sine innovasjonsprosesser.

Formålet med DIP

Ved å tildele midler for å gjennomføre en idéfase som er forankret i kunn-skap om designdrevet innovasjons-metodikk, søker man å igangsette prosjekter som styrker innovasjons- og konkurranseevnen til næringsliv og offentlige tjenesteforetak. Selskaper som ønsker å iverksette prosjekter ba-sert på slik kunnskap, og som vil gjøre sine erfaringer tilgjengelige for andre, kan søke økonomisk støtte til idéfasen. DIP er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Designråd, Innovasjon Norge og

Norges forskningsråd. Hensikten med prosjektet er å:

• Bidra til at norske foretak og offentlige institusjoner blir mer innovative og bringer frem flere konkrete og konkurransedyktige innovasjoner.• Bidra til utvikling av konkrete metodeverktøy og prosedyrer, som skal ligge til grunn for rådgivning og nye foretaksrelaterte tjeneste- programmer.• Høste ny kunnskap og nye erfarin-ger knyttet til praktisering av design-drevet innovasjonsmetodikk, både for det enkelte foretak og på nasjonalt nivå, gjennom spredning av erfarings-materiale til øvrig næringsliv.

Det er også en målsetning å stimulere til nettverksbygging mellom aktører på tvers av bransjer og temaer, og til nært samarbeid mellom selskaper og miljøer for FoU og design.

Norsk Designråd skal sørge for oppføl-ging og spredning av ny kunnskap og oppnådde resultater gjennom semina-rer, foredrag, workshops og publika-sjoner, både i egen regi og gjennom deltagende selskapers nettverk, etter hvert som resultatene materialiserer seg i årene som kommer.

Designdrevet Innovasjons-program (DIP) er en satsning fra regjeringen. Programmet introduserer en ny metode for næringlivet. Den er basert på en systematisk og brukerdrevet tilnærming, som benyttes i en idéfase med henblikk på å utvikle nye produkter, serviceytelser, forretnings-prosesser eller organisasjons-former. Metoden som benyttes avdekker brukernes adferd, praksis, potensielt behov, herunder ikke-erkjente eller latente. Brukere kan være for-brukere, kunder, medarbeidere, foretak, samarbeidspartnere, leverandører eller andre samfunnsborgere.

17

Page 22: DIP virker

Hvem kan søke om støtte?

DIP-tilskudd kan gis til alle juridiske enheter, som for eksempel vare- og tjenesteytende foretak, organisasjo-ner, offentlige foretak, private eller offentlige institusjoner, herunder også utdannings- og forsknings-institusjoner.

Størrelse på foretaket eller geogra-fisk lokalisering er likegyldig. Men, programmet sikter seg inn mot etablerte foretak som ønsker å styrke sin konkurranseevne eller sitt servicenivå ved å skape nye løsninger for sine brukere. Involvering av brukere og fokuset på designmeto-dikk i idéfasen er sentralt i prosjektet.

Det ytes kun tilskudd til prosjekter som har minst ett deltagende foretak med målsetting om å videreutvikle resultatene av idéfasen frem til introduksjon av en ny løsning. Det forutsettes at dette foretaket enten er prosjektansvarlig eller hoved-samarbeidspartner.

Utenlandske samarbeidspartnere kan gjerne inngå i prosjektet. Det av-gjørende er at de bidrar til å fremme designdrevet innovasjon i private og offentlige foretak i Norge.

Se resultatene pr. dato!

Siden lanseringen i 2009, har regjeringen gitt nye bevilgninger til DIP-programmet hvert år. I løpet av

denne 3-årsperioden kan vi oppsum-mere følgende:

• Totalt 341 søknader til en samlet verdi av 154 mnok fra 70 ulike bransjer er mottatt.• Faktisk utdeling er pr. dato ca. 19 millioner kroner til totalt 53 prosjek-ter, fordelt på vareproduserende næ-ring og tjenesteforetak, både i privat og offentlig sektor.• Flertallet av disse prosjektene blir brakt over i FoU/ utviklingsfase etter avsluttet idéutviklingsprosjekt som Design Pilot støtter. Av hensyn til konkurransesituasjonen og IPR, er prosjektene taushetsbelagt frem til antatt lanseringstidspunkt, en pro-sess som ofte kan ta fra 1 til 4 år etter avsluttet Design Pilot-prosjekt. • Regjeringen satser videre på DIP og har bevilget nye 10 mnok til pro-grammet i 2012. Søknadsfristen for bedriftsstøtte gjennom Design Pilot er i 2012 satt til 31. mai.

DIP øker bedriftenes investeringsvilje

Pilotprosjektene som gjennomføres med midler fra DIP, avdekker nye muligheter for satsning og trygger satsningen gjennom sterk brukerin-volvering og systematisk tilnærming til endelig produkt eller tjeneste. Man påviser hva som bør forbedres eller utvikles for et eller flere markeder, før brukerne i disse markedene selv har opplevd et behov og skaper et-terspørsel.

En slik aktiv tilnærming til brukerne gir et viktig konkurransefortrinn. Men tankesettet og metodene som benyt-tes er nye for mange. Og det anses som ressurskrevende og risikabelt å satse på noe nytt, spesielt når man må ta en sjanse med egne midler, uten å ha gode nok kunnskaper i startfasen, og ikke vet hvordan man avdekker og bekrefter/ avkrefter et potensial. Det er heller ikke kultur for å benytte design på en metodisk og strategisk måte i Norge.

Det viser seg at man med relativt lave tilskudd til designdrevet innovasjon kan forløse store prosesser i selska-pene. Resultatene av en slik idéfase avdekker ofte muligheter som er så åpenbare, at ledelsen beslutter å investere større beløp av selskapets egne midler i prosjektet. Satsningen på designdrevet innovasjon realiserer også flere gode FoU-prosjekter, med høyere verdi for sluttbruker og fore-tak, enn hva man ville oppnådd med tradisjonelle innovasjonsmetoder.

Sist, men ikke minst, viser det seg at de som gjennomfører en designdrevet innovasjonsprosess tar kunnskapene og erfaringene med seg for å bruke dette videre i nye prosjekter.

DIP kommer hele næringslivet til gode

I kontrakten med selskapene som mottar DIP-støtte, ligger det en avtale om detaljert rapportering fra prosjek-

tene, tilgang til prosessmateriale og skisser, samt oppfølgingsintervjuer med bedrift og utførende designkon-sulenter. På den måten får vi en stor mengde informasjon fra alle faser og på alle nivåer, uansett bransje og virksomhet. Når alle disse erfaringene kan gjøres tilgjengelige, avhengig av hensyn til konkurrenter og IPR, vil vi i Norsk Designråd utvikle og tilby case- og prosess-presentasjoner, i tillegg til opplæringsmetoder, som kommer næringslivet og det offentlige til gode i arbeidet for å lykkes med design-drevet innovasjon.

Resultatene så langt er over all forventning. Når tre Design Pilot-prosjekter (Ulstein, Sjøtroll, Zenitel – side 15-16) får til sammen 1 mnok i DIP-støtte i 2010/ 11 og resultatet ut-løser 75 mnok i FoU- aktiviteter, tør vi nesten ikke tenke på hva det samlede, positive resultatet av de nå igangsatte 53 prosjektene blir.

Det er ingen tvil om at DIP er en gyl-len mulighet for vekst både i nærings-livet og det offentlige. Se hva de in-volverte i de seks første selskapene vi presenterer sier om sin erfaring med DIP-midler, det finner du på sidene 22 til 33 i denne rapporten.

Regjeringen satser videre på DIP og har bevilget nye 10 mnok til programmet i 2012.

18

Page 23: DIP virker

Utvikling introdUksjon vekst

konsept-definisjon

identifisere MUligheter

idéavklaring

avdekke brUkerbehov

idégenerering

En designdrevet innovasjonsprosess begynner med systematiske behovsstudier i idéfasen. Designkompetansen følger hele

prosjektet frem til lansering.

19

idéfasen

Page 24: DIP virker

DIP-metoden, steg for steg

Det første og avgjørende steget er å definere en tydelig problemstilling eller et område som skal ses på med nye øyne. Prosjektets mål må være tydelig rettet inn mot å skape helt nye løsninger som utfordrer både virksomheten og dens brukere.

Målet med denne fasen er å få økt innsikt i både erkjente og ikke-erkjente brukerbehov. Identifise-ring av brukerbehov i idéfasen kan omfatte både brukerinvolvering, metoder for brukerobservasjoner og intervjuer. Dette arbeidet utføres vanligvis av en eller flere designere, som både har kunnskap, evne og vilje til å se problemstillinger og mulig-heter fra et brukerperspektiv. I tillegg kan fagekspertise innen for eksempel antropologi, etnologi, sosiologi og annet benyttes.

Når en bedrift gjennomfører en Design Pilot med støtte av DIP-midler, etableres det et prosjekt som går igjen-nom en idéutviklingsfase på en metodisk og systematisk måte. Hensikten er å av-dekke muligheter ved å gå i tett dialog med brukerne og komme frem til et konsept som er realiserbart. I neste fase bringes dette konseptet over i en utviklingsfase, før kommersialisering og endelig lansering. Følgende fremstil-ling illustrerer gangen i en Design Pilot:

fase 2 Utføring av brUker-stUdier

fase 1definering av fokUs

20

Page 25: DIP virker

I denne fasen skal økt brukerinnsikt omgjøres til konkrete muligheter. Designeren har en unik kompe-tanse og arbeidsteknikk i forhold til å oversette innsikten fra forrige fase til visuelle løsningsalternativer. Etablerte løsninger utfordres og nye muligheter skisseres og begrun-nes. Gjennom evnen til å visualisere forslag, skapes de første mulige «prototypene» på fremtidige varer, tjenester eller forretningsmodeller.

Nå er tiden kommet til å teste ut de alternative løsningsforslagene for å avdekke hvilke muligheter som ligger i den enkelte løsningen og hva slags utfordringer den vil kunne by på. Ved å trekke inn brukerne og fagmiljøene på nytt, får man verdifulle tilbakemeldinger i arbeidet med å velge ut det idékonseptet som har størst tilslutning og potensial. Designeren har lang erfaring i å lede prosesser hvor man utfordrer etablerte sannheter.

I den siste delen av Design Pilot-prosjektet skal man fatte beslutnin-gen om hvilket konsept man ønsker å realisere og bringe videre over i en utviklings- og kommersialiserings-fase. Det konseptet man velger byr ofte på tekniske eller organisatoriske utfordringer som man må finne løs-ninger på. Både Innovasjon Norge og Norges forskningsråd kan ha støtte-ordninger som det kan være aktuelt å søke på i den sammenheng.

Resultatet av Design Pilot-prosjektet bringes over i enutviklings- og lanseringsfase.

fase 3 oversetting

fase 4 sortering og verifisering

fase 5 valg av konsept

DIP-metoden styrker grunnlaget for riktige

beslutninger i risikofylte innovasjonsprosjekter.

21

Page 26: DIP virker

22

Norges Røde Kors meldte sin interes-se for DIP i forbindelse med utviklin-gen av et hjelpemiddel for å kunne bli enda bedre på rask ansvarsfordeling og oppgaveløsning når katastrofer inntrer. De så blant annet et behov

for å teste ut piloten i felt, noe som ville være relativt kostnadskrevende. I en kommentar i søknaden sier de at uten støtte fra DIP vil de måtte se seg fornøyde med en mindre avansert versjon og eventuelt revidere tiltaket på et senere tidspunkt.

Støtten ble innvilget og nødhjelps-koordinator Toon Vanderhove sier at de er veldig fornøyde med hvordan prosjektet ble finansiert og gjennom-ført. Utviklingskostnadene fordelte seg temmelig nøyaktig 50/50, med halvparten fra DIP og halvparten fra Norges Røde Kors’ egne midler.

En krevende utviklingsprosess

- Prosjektet var et samarbeid mellom oss og K Kunnskap Kommunikasjon, som har spesialisert seg på «lear-ning by doing», sier Toon. - Selve utviklingsprosessen var krevende i forhold til mengden detaljer som skulle stemme, vi arbeidet tett med K for at de skulle få tilstrekkelig med informasjon. Det første vi gjorde var å gjennomføre en workshop hos oss, forteller han.

I workshopen ble prosjektets mål, innhold, deltagere, rammefakto-

rer, metode og evaluering kartlagt i samarbeid med representanter fra målgruppen. – Dette var viktig for at vi alle skulle ha et felles og tydelig «bilde» av ønsket identitet, visjon og intensjon med prosjektet, sier Lasse Hamre, som er prosjektleder i K.

Disse beslutningene dannet grunn-laget for videre konseptutvikling i K, som la spesielt vekt på å utarbeide en alternativ og kreativ løsning for læringsmetoder.

Rollespill i flere faser

- Materiellet ble laget som en simu-lator for deltagere i Task Force, en gruppe medarbeidere som er tilknyt-tet Norges Røde Kors og samarbeider om krisehåndtering ved, for eksem-pel, store naturkatastrofer. Hver enkelt medarbeider har helt konkrete oppgaver som han eller hun skal utføre innenfor et minimum av tid, forteller Lasse.

Han beskriver løsningen de kom frem til som «House of cards». Det er et rollespill i flere faser og består av ca. 50 kort. Når deltagerne har diskutert og løst utfordringene i én fase, setter de kortene sine sammen som et slags byggverk. Denne handlingen blir igjen symbolsk for en del av jobben Task Force gjør under katastrofer, nemlig bygging av feltsykehus, forklarer han.

Testing og samarbeid på detaljnivå

Den første modellen av spillet ble testet ut i brukergruppene. Deltagerne ble så intervjuet og rollespillet ble jus-tert i henhold til innspillene som kom, før det ble prøvet ut av gruppen igjen.

- Designdrevet innovasjon er en metode som krever høy grad av sam-arbeid mellom deltagerne i prosjekt-gruppen. Noe som er svært hensikts-messig for et slikt prosjekt, hvor man trenger en god forståelse av virkelig-heten for å oppnå ønsket effekt. Den enkelte medarbeider i Task Force sitter med mye fagkompetanse som ikke er formalisert, og alle detaljer i rollespillet må være relevante og helt riktige for å unngå at han eller hun mister fokus på oppgaveløsningen. «House of cards» er en simulator hvor målet er å bli gode på samhand-ling. Det var derfor en forutsetning at de som utviklet undervisningsmateri-ellet utforsket rollene i Task Force og relasjonene mellom medarbeiderne der grundig, sier han.

En tilnærmet realistisk øvelse på møterommet

Toon understreker at man er veldig fornøyde med «House of cards». Man opplever at brukerne liker rollespillet, de deltar aktivt og gir positive tilba-kemeldinger. Målet er at de ulike ak-tørene skal kjenne seg enda tryggere i rollene sine i forhold til å ta raske beslutninger i felt, og spillet bidrar til å holde kunnskapen vedlike.

Han forteller at de også bruker spillet under presentasjoner og da opplever atskillig større engasjement enn ved en vanlig powerpointpresentasjon. Lasse Hamre sier at folk lærer lite av det de blir fortalt, men mye av det de erfarer. – Metoden vi har benyt-tet i «House of cards» gir deltagerne helhetlige og engasjerende lærings-opplevelser som overlever reisen fra undervisningssituasjonen til den praktiske hverdagen, avslutter han.

Hva i all verden har katastrofe-beredskap med design å gjøre tenker nok de aller fleste av oss. Kanskje fordi vi først og fremst forbinder ordet design med avstemte former og linjer, klær og ting som er flotte å se på? I så fall er det på høy tid å under-streke at design er så uendelig mye mer. Vi snakker for eksem-pel om innovasjoner som initi-eres og styres av potensielle bru-kere, prosesser med metodisk tilnærming til en problemstil-ling, eller, som her i prosjektet til Norges Røde Kors, utvikling av verktøy som er skreddersydd for å drille mannskap til å hånd-tere større katastrofer. Og DIP var en sentral faktor for å kunne gjennomføre hele prosjektet.

Norges Røde Kors

Kan design gi bedre håndtering av katastrofer?

Page 27: DIP virker

23

DETTE ER HOUSE OF cARDSHver deltager får 6 kort hver ordnet kronologisk etter katastrofens ulike faser og hvert kort beskriver en konkret rolle i Task Force. Kort 0 inneholder en overordnet beskrivelse av rollen, kort 1 – 5 inneholder en beskrivelse av rollens ansvar og oppgaver i de konkrete fasene av katastrofen. Prosesslederen har egne kort, som han/ hun bruker for å lede gruppen gjennom prosessen. På bordet ligger 5 actioncards, disse beskriver en helt konkret katastrofe som er caset i simulatortreningen. For hver ny fase gruppen går inn i, trekker de et nytt actioncard og får vite om utvikling og hendel-ser i katastrofen. For hver fase må de ulike rollene og gruppen ta stilling til hva de vil gjøre for å håndtere hendelsene på best mulig måte.

Page 28: DIP virker

Sjøtroll Havbruk AS

– Designpiloten ga oss overraskende mange og nye innfallsvinkler!

Slik fant man hovedretningen

Sofie Blich er Senior Advisor/ Industridesigner i Maritime colours og en av dem som hørte om mulig-heten for å få tildelt DIP-midler til et innovasjonsprosjekt.

– Vi tenkte umiddelbart på Sjøtroll da vi hørte om DIP. Og designpiloten ble et utrolig spennende prosjekt for et fantastisk flott produkt, sier hun.

– Vi gjennomførte tre faser, én med undersøkelser, én med analyser og én med ideer. Metoden baserte seg på intervjuer og workshops med blant annet professorer, kokker, forbru-kere, produktansvarlige hos Sjøtroll og representanter fra Brand Mana-gement Group. Prosessen var veldig lærerik og interessant for oss alle, med avdekning av mange svar og mu-lige retninger. Disse evaluerte vi ned til én hovedsatsning, som etter hvert har fått en del interessante forgrenin-ger, forteller hun.

Derfor søkte man DIP

– Forskjellen mellom ørret og laks er stor, og kunnskapen om den ene fisken er ikke direkte overførbar til den andre. Fremfor å søke om mer tradisjonelle FoU-midler, syntes vi det

var spennende å ta i bruk designdre-vet metode. Målet var å komme frem til strategier for å utvikle nye, inter-nasjonale forretningskonsepter for ørret, sier Ole Jan Flatråker. Han var tidligere salgssjef hos Sjøtroll og er nå ansatt i Hallvard Lerøy AS, som har kjøpt 50,7 % av aksjene til Sjøtroll.

Ole Jan mener DIP-midlene og design-piloten var meget viktig for å få høyere fokus på ørret som et kvalitetsprodukt.

– Vi fikk 300 000 kroner i DIP-støtte til et idéutviklingsprosjekt og gjennomførte en prosess som involverte mange brukere og bransje-grupper på en grundig måte. Den fikk oss til å sette prosjektet på dagsordenen internt og holde fokus på det. Brukerinvolveringen og metoden ga oss utrolig mange gode ideer og innspill til hvilke retninger vi kunne, og kan, velge å gå, forteller han.

Sjøtroll Havbruk AS, som nå er en del av Lerøy-konsernet, er Norges - og dermed verdens, ledende anlegg for oppdrett av ørret. De gjennomførte en designpilot med DIP-midler det første halvåret av 2010. Målet var å avdekke hvilken profil ør-ret faktisk har i ulike markeder og hva som skal til av produkt-utvikling, produksjonsmetoder og emballasjeløsninger for å få løftet denne i forhold til laks, rett og slett beskrivelse av et nytt forretningskonsept. Med på prosjektet var designbyrået Maritime Colours AS, som har jobbet med problemstillingen både før, under og etter piloten.

24

Page 29: DIP virker

Hva ble konklusjonen?

Det endelige konseptet man besluttet å satse på, var ørret i naturell form med umiddelbar bearbeiding og ny emballasje.

- Hovedgrunnen til at vi valgte det konseptet, er at brukere i alle grup-per etterspør mest mulig fersk fisk, sier Ole Jan. – Tidligere fjernet vi beina i fisken på tradisjonell måte,

og fikk ut to loiner i ulike bredder. Et av innspillene fra designpiloten fikk oss til å se på muligheten for å fjerne beina på en måte som gjør at loinene blir like og produktet mer ensartet. Dette er så interessant, både i forhold til produktutnyttelse, oppfattelse og emballering, at vi etter idéfasen har jobbet mye med å forsøke å løse de produksjonsteknologiske utfordrin-gene som endringen medfører. Vi er enda ikke i mål, men godt i gang, og

dette vil være en del av et uniktferdigvarekonsept for ørret som medfører betydelige investeriger. Prosjektet anses å ha et stort potensial på verdensbasis og er også innvilget midler fra SkatteFUNN, sier Ole Jan.

Han forteller videre at de gjennom DIP-prosjektet også har identifisert behov for ytterligere FoU på områ-der som nye bedøvelses-, slakte- og produksjonsmetoder, nytt logistikk-system og emballasjeløsninger som ivaretar produktkvaliteten på en optimal måte og gir forbrukerne riktig opplevelse av produktet i butikk.

Idéprosessen var nyttig også på andre måter.

– Det var utrolig spennende å se hvordan eksterne konsulenter tilegner seg kunnskap om det spesifikke produktet, og faktisk kommer tilbake med helt nye innfallsvinkler etter dialog med brukerne – muligheter som vi etter mange år i bransjen overhodet ikke har tenkt på. Vi har også lært mye om hvor viktig design er, både som metode og identitets-skaper, sier Ole Jan, og legger til at han er imponert over nytteverdien av dialogen med brukergruppene og den systematiske tilnærmingen.

Mye spennende som skjer

De konseptuelle løsningene fra Design Pilot-prosjektet har dannet et godt grunnlag som er blitt viderefor-edlet til den første produktlanserin-gen som planlegges, og prosessen skapte et fokus som igjen genererte mange andre nyttige prosesser og spennende produktløsninger.

- I og med at vi har fått nye eiere, er det blitt en del endringer de siste par årene. Men også de nye eierne har tatt godt i mot innspillene fra designpiloten, og Maritime colours er fortsatt vår samarbeidspartner på design, så her kommer mye spen-nende til å skje i tiden som kommer, avslutter Ole Jan.

25

Page 30: DIP virker

Campusguiden

DIP utløste prosjekt for innendørs navigasjon

NTNUs fakulteter og avdelinger er spredt over flere områder i og utenfor Trondheim sentrum, men både arkitekt- og sivilingeniørutdannelse foregår i stor grad på Gløshaugen. Tre av elleve biblioteker under NTNUs Universitetsbibliotek ligger her, og flere studentorganisasjoner, bokhan-del, kantiner og andre serviceenhe-ter har sine lokaler her, i tillegg til følgende fakulteter:

• Arkitektur og billedkunst (fire av fem institutter)• Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk• Ingeniørvitenskap og teknologi (seks av ti institutter)• Naturvitenskap og teknologi• Institutt for økonomi- og teknologiledelse

Derfor var DIP helt avgjørende

Thomas Jelle er daglig leder for Trådløse Trondheim, og en av initia-tivtagerne til å søke om DIP-midler til campusguiden, som er prosjektnav-net på navigasjonsapplikasjonen.

- DIP-støtten var avgjørende for oss i den første fasen med campusguiden. Vi hadde et spennende konsept uten etablert troverdighet, og manglet finansiering til å prøve det ut. DIP-midlene ble utløsende for å få frem

«proof-of-concept», hvor målet var å avdekke teknisk realiserbarhet, opplevd brukernytte, kostnad og kom-mersielt potensial, sier Thomas.

DIP-midlene som ble tildelt var kr 300 000,- og skulle kun benyttes til arbeid i idéfasen. Summen åpnet muligheten for å gjennomføre en de-signdrevet innovasjonsprosess, med metodisk brukertesting og systema-tisk tilnærming frem til et endelig resultat. Prosessen og dokumen-tasjonen ga underlag for en videre finansiering av det første steget, som har en total kostnadsramme på 1,6 millioner.

Thomas forteller at de i løpet av idéfasen utviklet en applikasjon som ble testet ut i flere iterasjoner på brukerne, med svært gode tilbake-meldinger. – Med bakgrunn i prosjektet ble det også gjort beregninger for hva en fullskala applikasjon for NTNUs cam-pus ville koste. I tillegg er det gjort beregninger for andre bygg, disse er definert som markedet til campus-guiden. Med tanke på kommersielt potensial er det gjort overordnede undersøkelser blant andre universite-ter, høyskoler, flyplasser, kjøpesentre og sykehus. Undersøkelsene viser at det er stor interesse for campusgui-den, sier han.

Slik testet man prosjektet

Thomas Jelle forteller at det i hoved-sak er benyttet én innleid designer i prosjektet, Berit Alvestrand. Hun har hatt ansvaret for design av bruker-grensesnitt, knapper, flater etc., i tillegg til at hun har ledet prosessen med brukertester.

Berit Alvestrand forteller at de det første året jobbet mest med konsept-utredning, det var viktig å illustrere konseptet og gjøre det attraktivt.

– Da applikasjonen begynte å bli fer-dig, gjennomførte vi over 20 bruker-tester, før, under og etter justeringer. Testene inkluderte intervjuer for å kartlegge interessen, sittende tester med oppgaver i forbindelse med orientering og forståelse av grense-snitt og konsept, pluss diverse tester på ren navigasjon. I et par av testene gikk vi fysisk etter brukerne rundt på campus, de snakket høyt om utfor-dringene de møtte under navigasjon og vi noterte.

Til slutt hadde vi en gjennomgang hvor brukerne fortalte hvordan opp-levelsen av prosessen og produktet hadde vært, hvilke forventninger de hadde i utgangspunktet og hvordan disse ble møtt med produktet, fortel-ler hun.

Det er ofte en utfordring for nye studenter å finne frem på høyskoler og universiteter. Dette inspirerte Trådløse Trondheim, som søkte DIP-støtte til et pilotprosjekt for innendørs navigasjon. Stedet prosjektet skulle utprøves på, var NTNUs største universitets-område, Campus Gløshaugen.

26

Page 31: DIP virker

Thomas legger til at de også hadde brukertester i prototypfasen. – campusguiden ble lansert i «lukket beta». Det innebar at hundre brukere fikk adgang til å kjøre applikasjonen på sin egen mobiltelefon og ga oss tilbakemeldinger etter bruk, sier han.

Innovasjon på høyt nivå

Den første fasen ble avsluttet den 31. august 2011, med lansering av verdens største arena - og verdens første universitet, med innendørs navige-ring. Thomas Jelle sier at resultatet av idéprosessen er et grunnlag for en «radikal» innovasjon, den er ny i den bransjen de tilhører. Prosessen har også gitt ideer til andre løsninger som kan tenkes å bli videreutviklet på et senere tidspunkt.

- Neste fase i prosjektet har et bud-sjett på 6,5 mnok. Vi tror imidlertid at verdien hos potensielle bygningseiere i like stor grad ligger innenfor drift/ vedlikehold og en mer effektiv utøvelse av kjernefunksjoner. Vi regner derfor med at kommersialiseringsprosjektet som vi holder på med nå bare er en liten del av noe mye større. Hvor mye vi har behov for av finansiering senere er ennå uvisst, sier Thomas, og legger til at de har kontakt både med Innova-sjon Norge og Norges forskningsråd i denne fasen.

- Potensialet for prosjektet vårt er relativt stort, for eksempel regner ABI Research i New York med at markedet for innendørsposisjonering kommer til å passere markedet for GPS allerede innen 2015. Vi er usikre på om det går så fort, men vi merker interesse også internasjonalt, både blant samarbeidspartnere og kunder. Vi har hatt besøk fra Las Vegas og kundehenvendelser fra Dubai. Uken før påske var vi med i en innova-sjonskonkurranse i Frankrike, hvor vi fikk mye oppmerksomhet og vakte interesse blant store internasjonale aktører, forteller han.

Design i et helhetsperspektiv

- Vi har benyttet brukerdrevne design-prosesser tidligere og er godt kjent med metoden. Men etter prosessen med campusguiden har vi lært enda mer og ser definitivt verdien av design i et helhetsperspektiv. Vi er veldig takknemlige for å ha fått støtte fra DIP og dermed muligheten til å gå i gang med dette prosjektet, som vi jo har veldig stor tro på og allerede nå har avdekket et stort utviklingspoten-sial for, avslutter Thomas Jelle.

Ved å gjøre tekniske tilpasninger til de 1 800 trådløse nettverkssenderne

på Campus Gløshaugen, har Trådløse Trondheim klart å skape en

navigasjonsopplevelse som er like presis innendørs som GPS er utendørs.

27

Page 32: DIP virker

NorDan

– Design Pilot har vært en stor aha-opplevelse for oss!

Samme produkt, viktige bruker-forskjeller

Johannes Rasmussen forteller at NorDan i utgangspunktet er en typisk norsk familiebedrift, med eiere og ledere som har vært sterkt involvert i produkt- og industriutvikling sett ut fra funksjon og kostnader, ikke bru-kernes unike opplevelser. Designpi-loten og alle innspillene fra brukerne ble derfor en aha-opplevelse for dem. – Allerede i søknadsprosessen falt en del elementer på plass for oss, det var klargjørende blant annet å måtte formulere hva som var hensikten, ambisjonene og målsetningen med

et slikt prosjekt. Selve prosessen og metoden som ble benyttet var også veldig interessant. Designerne var ty-delige på hva de ønsket av oss, og de tok ansvaret for hele den metodiske tilnærmingen med involvering av både norske og britiske brukere.

Industridesigner Jan Walter Parr i Kadabra sier at nettopp det flerkultu-relle var noe av det mest utfordrende og spennende i denne prosessen. – Vi jobbet parallelt i Norge og England, og selv om produktene er like, viste det seg at brukernes opplevelser er ganske forskjellige. Det skyldes i stor grad ulikheter i kultur, klima og gra-den av produktkjennskap. Når man

setter mange slike opplevelser inn i en sammenheng, utkrystalliserer det seg problemstillinger og muligheter som kan få konsekvenser både for produksjonsteknologien, produktenes utforming og hvordan man angriper markedene, forteller han.

Derfor har brukerne så ulike behov

Det var litt av en prosess de to byrå-ene hadde ansvaret for, med gjen-nomføring av intervjuer, gruppedis-kusjoner, observasjon av intuitiv bruk og oppgaveløsning med prototyper, fremprovosert adferd og observa-sjon av daglig bruk i hjemmet. Blant brukerne var det personer i rulle-stol, med leddgikt, foreldre og barn, studenter i liten leilighet, familier i større hus, folk med estetisk fokus og blinde.

– De fleste mennesker som bor i en eller annen form for leilighet eller hus har vinduer, det interessante er hva de bruker vinduene til og hvordan de løser behovet, sier Jan Walter.

Se noen av problemstillingene!

Paradokset med vinduer, er at de er produkter som helst ikke skal ses. De skal gi minst mulig varmetap, op-timale lysforhold og god lyddemping.

Sikkerheten må ivaretas i forhold til innbrudd og eventuell glassbrekkasje. Man skal se gjennom dem og helst ha minst mulig forstyrrelser av rammer og andre elementer.

Andre viktige detaljer er for eksempel om de bør åpnes nede, oppe eller sideveis, hva slags håndtak er best, hvor mye styrke skal man bruke, hva med folk som har redusert grep i hendene eller sitter i rullestol, hvordan ivaretar man sikkerhet for alle målgrupper i forhold til brann og hva med generell sikkerhet når det gjelder barn? Hvilke såkalte smarte funksjoner kan inkorporeres i dagens vinduer og eventuelt erstatte eller av-laste andre kjente interiørløsninger?

Slik oppsummeres DIP-prosessen

- Etter designpiloten sitter vi igjen med masse inspirasjon og en fanta-stisk idébank. Noen forslag har vi valgt å ta videre, andre må vi forske litt mer på før vi eventuelt satser på dem. Vi har sterkt fokus på brukernes ønsker i produktutviklingen og bygger nytt research-senter for kunne jobbe raskt. Vi har også fått kunnskap og interesse for hvordan vi kan jobbe med designkompetanse som en del av verdiskapningen, sier Johannes.

Johannes Rasmussen er markedsdirektør og tredje generasjon på eiersiden i NorDan, det var hans bestefar som i 1926 grunnla den norske hjørnestensbedriften. Da forslaget kom om å gjennomføre en innovasjonsprosess med direkte fokus på brukernes ønsker, var Johannes udelt positiv. – Men, sier han, – hadde ikke Norsk Designråd trodd på oss, vært proaktive og fortalt om muligheten for DIP-midler, så hadde ikke vi i NorDan satt i gang et slikt prosjekt – som jo viste seg å bli både lærerikt og viktig for oss. Med designere fra Helen Hamlyn Centre og Kadabra produktdesign som samarbeidspartnere, kom det frem mange nye muligheter. For å kunne utnytte disse best mulig, har vi nå løftet ansvaret for produktutvikling opp på lederplan og investert i et helt nytt research-senter.

28

Page 33: DIP virker

I samarbeid med Kadabra har NorDan allerede gjennomført en rekke forbe-dringer på detaljer som gir brukerne enda bedre opplevelser, og en helt ny vindusmodell er under utarbeidelse. – NorDan viste oss stor tillit ved å gi oss frie tøyler og la oss ta hele ansva-ret for den brukerdrevne prosessen. Vi tror at de har lært mye, blant annet

er de blitt klar over en ny arbeidsme-tode og de har fått et nytt vokabular i forhold til hva de kan tilføre produk-tene sine og si om dem. De er også blitt gode designkjøpere og har lagt grunnlag for en spennende sats-ning ved at de har oppgradert både produktutvikling og FoU internt, sier Jan Walter.

NorDan utvilker, produserer og markedsfører vinduer. De ble etablert i 1926, har rundt 1 400 ansatte og en omsetning på en og en halv milliarder kroner. Hovedkontoret ligger i Rogaland, de har 8 fabrikker og produksjon i 3 land. I Norge er de ledende med rundt 30 % markedsandel, i Sverige har de drøyt 10 % av markedet og øker, i Skottland og England har de også opplevd sterk vekst og er ledende innenfor lavenergisegmentet med sitt «high performance NTech-produktsortiment».

29

Page 34: DIP virker

Deichmanske bibliotek

– DIP ga oss et fundament i reelle brukerbehov

- Det var et mål å gjøre Deichman-ske bibliotek ledende i utviklingen av fremtidens folkebibliotek, sier utvikler Reinert Mithassel. - Vi ser for oss at Deichmanske skal være den fore-trukne møteplassen og det største litteraturhuset for aktive og enga-sjerte Osloborgere. På den måten vil institusjonen generere forskjellige typer aktiviteter rundt seg store deler av døgnet, sier han.

Den viktige prosessen

En av de store utfordringene under planleggingen av et nytt hoved-bibliotek, med en så omfattende

målsetting, er å vite hvilke tjenester brukerne ønsker. Like viktig er det å avdekke hvilke tjenester de ikke vet at de ønsker, men som de vil komme til å benytte seg av.

- DIP-midlene og Design Pilot-prosjektet vi gjennomførte, har vært utrolig viktig for oss og det nye hoved-biblioteket, sier Reinert. – Uten disse midlene ville vi hatt en helt annen prosess, med mindre grad av funda-ment i reelle brukerbehov. Vi hadde antageligvis gått inn i prosjektet med våre tillærte holdninger, på en lite metodisk måte, med et sluttresultat som i større grad ville ha vært basert på egne antagelser. Isteden har vi nå fått et reelt styringsdokument, et verktøy, som forteller hva brukerne våre virkelig setter pris på og vil ha nytte av. Dokumentet avdekker mulig-heter og gir definerte retningslinjer for den endelige løsningen, forteller han.

Slik brukte man DIP-midlene

DIP-midlene var på totalt 400 000 kro-ner og ble i sin helhet benyttet til et pilotprosjekt som ble styrt og drevet av profesjonelle servicedesignere i Livework.

– Det ble blant annet gjennomført intervjuer, workshops og observasjo-ner med representanter fra de ulike brukergruppene, hele 15 definerte grupper. Vi opplevde prosessen som veldig ryddig. Designernes kompe-

tanse kom spesielt til uttrykk i forhold til å konkludere hvilke kjerneinnsikter som er vesentlige, avdekke funksjo-nelle ideer og bestemme retninger i tråd med brukernes oppfatninger og behov, forteller Reinert.

I prosessen, som involverte alle an-satte ved hovedbiblioteket, kom man frem til rundt 200 ideer som svarte på de identifiserte brukerbehovene. Disse 200 ble konkretisert ned til 17 ideer og 5 konseptretninger, og var grunnlaget for en tjenestevisjon, som vil bidra til å virkeliggjøre strategien man har valgt fordi:

• Tjenestene danner plattformer hvor folk kan møte andre, skape noe sammen og dele med hverandre.• Tjenestene fremhever de ansatte og deres ekspertkunnskap.• Tjenestene er synlige i bybildet i Oslo og legger til rette for samarbeid mellom Deichmanske bibliotek og andre aktører.• Tjenestene sørger for at det fysiske og digitale beriker hverandre.• Tjenestene presenterer samlingen på relevante og overraskende måter.

Se hva det nye biblioteket vil tilby!

Strategien går i korthet ut på å styrke kjernetilbudet, aktivere kildeuniver-

set og å være i kontinuerlig endring og utvikling. Biblioteket skal møte utfordringene blant annet gjennom førsteklasses service, skreddersydde lokaler, servering, bevaring av tradi-sjon og et rikholdig arkiv. Man ser også for seg å tilby ansattes kom-petanse i nye sammenhenger, i stor grad presentere seg på en virtuell plattform, bli mer tilgjengelig gjen-nom økt selvbetjening og et opplegg for smart bruk av digitale kanaler og sosiale medier.

- Det er også interessant å tenke seg Deichmanskes tjenester som en del av andre tilbud i nærheten, både gjen-nom internett og løsninger for smart-telefon. Beliggenheten i Bjørvika er midt i smørøyet, der folk flest ferdes. Det vil derfor også være naturlig å legge til rette for spennende aktivite-ter i helgene, forteller Reinert, som bruker den etablerte tjenestevisjonen aktivt og trekker den inn i sammen-henger nesten daglig.

Derfor var Design Pilot så viktig

- Designpiloten var viktig for oss på flere plan og servicedesign vil bli aktivt benyttet videre i prosjektet. I tillegg til å gi oss en helhetlig kartleg-ging av brukerne, deres adferd, behov og visjoner, fant vi de beste ideene og klarte å ramme dem inn med forståe-lige begreper gjennom denne proses-sen. Videre lærte vi metoden for den brukerdrevne prosessen, slik at vi

Oslos nye hovedbibliotek er pro-sjektert. Navnet blir nok fortsatt Deichmanske, biblioteket skal ligge i Bjørvika og stå ferdig i 2017. I planleggingsfasen har man vært enige om de grunnleggende premis-sene for bygget og at tjenestebildet skal moderniseres. Men hvilke nyskapende tjenester et moderne bibliotek skal tilby, for å bli en ge-nuin attraksjon med stor verdi for brukerne, var ikke gitt. Med bidrag fra DIP gjennomførte man omfat-tende studier av brukernes behov og lot disse være førende i dette ambisiøse utviklingsprosjektet.

30

Page 35: DIP virker

kan gjennomføre den selv ved senere anledninger. Men det aller viktigste fra denne fasen, er brukernes egne utsagn. Disse har stor verdi for oss, ikke minst fordi våre brukere er de samme menneskene som stemmer ved politiske valg. Det er en veldig styrke for oss å kunne legge frem disse ønskene og behovene på vegne av byens borgere, sier han.

Hvordan bevarer man sjelen?

Selve flytteprosessen blir også en utfordring. – Det praktiske ved flyt-tingen har vi gode løsninger på, og både de som jobber ved Deichmanske bibliotek i dag, innholdet og tjenes-tene blir med videre til Bjørvika. Vi håper og tror at vi også skal klare å videreføre den sjelen som er i det gamle bygget, først og fremst ved å utvise respekt for den fantastiske kulturarven vi er satt til å forvalte. Og dét tror jeg vi kommer til å klare enda bedre i tidsriktige, tilpassede lokaler, avslutter Reinert Mithassel.

Fakta om Deichmanske bibliotekDa carl Deichman døde i 1780, testamenterte han hele bok-samlingen sin til innbyggerne i hovedstaden og ønsket at bøkene skulle lånes ut gratis. Dette var starten på Deichmanske bibliotek, som formelt ble etablert i 1785, er Norges største folkebibliotek og eies av Oslo kommune. Den fysiske samlingen i biblioteket teller i dag ca. 800 000 enheter. Antall ansatte er 260.

31

Page 36: DIP virker

Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold

– DIP er gull verdt!

Kysthospitalet, eller Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, tilbyr lymfekreftpasienter et spe-sialtilpasset rehabiliteringstilbud over syv uker. Tilbudet hjelper dem å takle tiden etter endt kreftbehand-ling på best mulig måte. Ved hjelp av tjenestedesign har man kommet frem til brukerrettede tjenester som gjør at pasientene føler seg trygge, fornøyde og godt ivaretatt i helsesystemet.

Et svar på Samhandlingsreformen

- I juni 2009 lanserte regjeringen Samhandlingsreformen, for å bidra til at pasienter og brukere møter en hel-setjeneste som ivaretar god kvalitet i behandlingen, uansett hvem som har ansvaret for de enkelte deltjenestene, sier Rikke Aune Asbjørnsen.

Hun forteller at prosjektet på Kysthospitalet tok utgangspunkt i de utfordringene som ble skissert i reformen. – Vi hadde som ambisjon å skape et eksempel som viste hvordan nye metoder for brukermedvirkning kunne svare på noen av de sentrale utfordringene det norske helsevese-net ville møte ved implementering av Samhandlingsreformen. Samtidig ønsket vi oss spisskompetanse på design av «pasientforløp», og hadde som mål å introdusere en ny metode for brukerkunnskap og brukermed-

virkning ved utforming av behand-lingslinjer, sier hun.

Derfor ble løsningene effektive og brukervennlige

I løpet av en periode på 7 måneder gjennomførte man blant annet inter-vjuer med pasienter, ansatte ved kli-nikken, fastlege og representanter fra Radiumhospitalet og Kreftforeningen.

- Utviklingen av tjenestene ved Kysthospitalet er forankret i kunn-skapsbasert praksis og har alltid hatt pasientens beste for øyet. Men pasientens behov og opplevelser fra A til Å har aldri tidligere vært kartlagt, forteller Rikke. – Vi ønsket å benytte en designmetodikk som legger vekt på å skape funksjonelle, effektive og brukervennlige løsninger. Denne de-signkompetansen fant vi hos Livework og Lavrans Løvlie.

- Brukerens behov er det primære fo-kuset til enhver designer. Da vi jobbet med Kysthospitalet designet vi tjenes-ter for å gi pasientene en best mulig opplevelse. En bonus er at metodene vi bruker kan medføre endringer som gir store, positive gevinster også når det gjelder økonomi og effektivitet, fordi ansatte og pasienter jobber bedre sammen og driften dermed blir mer effektiv, sier Lavrans.

Slik prøvde man ut ideene

Gjennom intervjuene fikk man et helhetlig bilde av pasientenes behov både under sykdomsforløpet og etter at de var blitt friske. Med utgangs-punkt i disse, kom man opp med en del forslag til forbedringer. Et par av ideene ble prøvd ut for å se hvordan de ville fungere i virkeligheten.

- I den første prototypen designet vi nye kontaktflater til en målsettings-samtale mellom pasienten og en ergoterapeut, forteller Lavrans. – Vi deltok, observerte og innhentet tilba-kemeldinger. I den andre prototypen lagde vi en film, hvor to pasienter fortalte om oppholdet ved klinikken og delte sine tanker om fremtiden. Vi samarbeidet tett med ansatte ved Kysthospitalet for å ivareta pasi-entsikkerheten og den helsefaglige kvaliteten. Utprøvingen ga oss tilba-kemelding på ideene og vi så hvordan de innvirket på rehabiliteringstilbudet som helhet, forteller Lavrans.

I arbeidet kom det frem at det er et like stort sjokk for kreftpasienter å bli friske, som å bli syke. De trenger å opparbeide en forståelse av at de ikke bare kan reise hjem og fortsette der de var. Da kan rehabiliteringstilbudet bidra til at de kommer seg raskere tilbake til hverdagslivet. Noen av de øvrige behovene var for eksempel å møte noen som har opplevd det

Rikke Aune Asbjørnsen er rådgiver i Fagavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og en av dem som var sterkest involvert i implementeringen av brukerdrevet metode ved Kysthospitalet i Stavern. – Brukernes behov er helt essensielt i utviklingen av fremtidens helsetjenester, og for dem som tar disse utfordringene er DIP-midlene gull verdt, sier hun.

32

Page 37: DIP virker

samme, at maten er like viktig som resten av tilbudet, å få «noe» som kan forklare situasjonen for de pårørende og at pasientene får en tydelig, «rød tråd» i rehabiliteringstilbudet.

Rikke forteller at målet for den røde tråden er «Tilbake til det vanlige livet».

– Ved blant annet å bryte ned rehabi-literingstilbudet i de viktigste delene, kan vi lettere forklare pasientene hvordan aktivitetene bidrar til at de enklere og raskere kommer tilbake til livene sine igjen. Dette tilbudet består av fysisk trening, sosialt samvær, un-dervisning i ulike former, å forholde

seg til omgivelsene, delta på kvelds-aktiviteter, spise sunn, god mat og få medisinsk støtte, sier hun.

Hva betydde DIP for prosjektet?

Erfaringene med prosjektet er udelt positive og pasientene gir gode tilbakemeldinger på tilbudet, som er utviklet som et resultat av den bru-kerdrevne prosessen.

– Vi opplever helheten i tilbudet som tilfredsstillende, også i praksis. Dette handler ikke bare om kartleg-ging av behov, brukerne er driverne i prosessen selv, de er delaktige i

hele helsetilbudet ved Kysthospitalet. De opplever at livskvaliteten øker, blant annet gjennom opplevelsen av kontroll, mestring og forutsigbar-het. Konklusjonen totalt sett er at brukermedvirkning, både i utvikling av tilbudet og som en del av tilbudet er nødvendig, og at det bør brukes innenfor hele helsesektoren, sier Rikke.

- Vi opplever at mange er interessert i å høre om prosjektet. For eksempel har vi hatt flere aktører på studie-besøk hos oss. Vi har vært intervjuet i ulike medier og vi har presentert prosjektet med poster på en interna-

sjonal kvalitetskonferanse. Hvorvidt man skal satse på et slikt prosjekt eller ikke, er nok ofte et spørsmål om ekstra midler. På grunn av midlene fra Norsk Designråd og DIP fikk vi mulighet til å integrere nye metoder for brukermedvirkning i forbedrings-arbeid og utvikling av behandlingslin-jer. DIP-midlene var både utløsende og avgjørende for at vi kunne gjen-nomføre en så vellykket, profesjonell prosess og oppnå et så godt resultat, avslutter Rikke Aune Asbjørnsen.

Ansatte ved Sykehuset i Vestfold.

Ill. foto: Morten Rakke Photography

33

Page 38: DIP virker

Alle bransjer har nytte av Design Pilot

NæringsmiddelindustrienMiljørettede virksomheterVerkstedindustrienIKT-løsningerFairtrade-virksomhetNye materialerOlje- og gassvirksomhetThermo- og elektrobransjenUniversell utforming/ Design for allePasientflytsystemerPasientvelferdSamfunnssikkerhetLogistikkVVS-bransjenMedisinsk utstyrKirurgisk utstyrSosiale medierVerdikjede-effektiviseringAutomatisering- og robotsystemerReiseliv og destinasjonsutviklingSport & fritidTekstilbransjenHelsekostPrimærhelsetjenesten

EnergiøkonomiseringHMS-løsningerFiskeoppdrett – havbrukHotell og restaurantOpplevelsesindustrienInternett og bredbåndsløsningerTransportsektorenBilbransjenFly og luftfartøyRedningsutstyrFamilie og barnSenior- og eldresektorenSykehusdriftMaritime bedrifterOffshore-utstyrUtdanning og skoletjenesterBarnehageMøbelbransjenBelysningBygg og anleggKommunesammenslåingerE-læringHumanitære organisasjonerKatastrofeberedskap

OvervåkingsutstyrLøsninger for funksjonshemmedeAvfallshåndteringMiljøvernPostTeknologiselskaperBioteknologiNaturmedisinKirkegårdserviceTelekommunikasjonAudiovisuelt utstyrOljevernberedskapIntelligent emballasjeInterkommunalt samarbeidUtlendingsdirektoratPolitietKonsulentbransjenNavigasjonStatlig varehandelNettbutikkLandbasert oppdrettMuseumVerdi-og personsikringEl-bil

Design Pilot har på tre år nådd ut til mer enn 70 ulike bransjer i Norge.

34

Page 39: DIP virker

Bevilgninger i perioden 2009-2011

35

2009 2010 2011 i alt

Antall søknader 180 81 80 341 Søknadsbeløp i mnok: 80 80 34 154

Antall igangsatte prosjekter 17 20 16 53 15 %Tildelte midler i mnok: 5.7 6.065 6.5 18.265 12 %

i % av antall

søknader

Prosjekter fordelt på utlysningsår

Mer enn 200 ansatte

10 til 200 ansatte

Mindre enn10ansatte

Forholdet mellom bedrifter som har mottatt midler, fordelt på antall ansatte

region vest

2009 : Antall prosjekter: 6Tilskudd mnok: 1.95

2010 : Antall prosjekter: 3Tilskudd mnok: 0.845

2011 : Antall prosjekter: 5Tilskudd mnok: 1.65

region sør/øst

2009: Antall prosjekter: 9Tilskudd mnok: 3

2010: Antall prosjekter: 11Tilskudd mnok: 3.27

2011: Antall prosjekter: 11Tilskudd mnok: 4.85

Prosjekter fordelt på hovedregioner

region Midt/nord

2009 : Antall prosjekter: 2Tilskudd mnok: 0.75

2010 : Antall prosjekter: 6Tilskudd mnok: 1.95

2011 : Antall prosjekter : 0Tilskudd mnok: 0

Page 40: DIP virker

PROSJEKT- ANTALL PERIODE NAVN PÅ FORETAK ETABL. ANSATTE STED DELTAGENDE VIRKSOMHETER TITTEL DESIGN PILOT STøTTE MaritiM

Gurskøy AS 2008 11 Gurskøy Inventas Ålesund AS Gurskøy accommodation ladder GS 8000 2011 425.000Timm AS 1772 9 Oslo Hareide Design Mill, cTc Nordic AS Moortech 2010 250.000Ulstein Power & control AS 2008 70 Ulsteinvik AHO U-Bridge Vision - (UBV) 2010 400.000(Part of Ulstein Group ASA) Poliform AS 1954 53 Ålesund Inventas Ålesund AS Boat Feder Module System 2010 250.000Vestdavit AS 1982 18 Laksevåg Industridesigner Ingunn Halland Sekunder fra å bli slukt av havet 2011/12 330.000Maritime Robotics AS 2005 6 Trondheim Kadabra AS Ubemannet maritim farkost for maritim forskning 2011/12 200.000 og havovervåkning Regatta 1988 10 Ålesund Studio Håvold Float comfort 2011/12 265.000

helse, Medisinsk Utstyr og bioteknologi

Sonitor Technologies AS 1997 18 Oslo Kadabra AS Sensorteknologi i hjemmetjenesten 2011/12 350.000SERO AS 1963 29 Billingstad Designit Oslo AS N/A 2011/12 350.000Laerdal Medical AS 1940 420 Stavanger Inhouse designere, Arc Giraff AS, Ny generasjon HLR opplæring 2010 325.000 Visco AS Oslo universitetssykehus 1826/2009 19000 Oslo Livework Nordic AS Leve best - med demens: skreddersydd informasjon 2012 650.000Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold HF 2002 250 Stavern Livework Nordic AS Empowering the patient - Pasienten som premissgiver 2010 425.000 i behandlingslinjen LESS AS 2003 6 Kapp K8 Industridesign AS Stativ til Less båresystem 2011/12 230.000Akershus universitetssykehus HF 1961 6200 Lørenskog Kadabra AS Mobil Medisinsk Service 2012 610.000TOPRO AS 1996 220 Gjøvik Kadabra AS Fremtidens rullator 2012 270.000Laerdal Medical 1940 420 Stavanger Inhouse designavdelinger Nye resusiteringshjelpemidler for nyfødte 2012 400.000Medema-gruppen AS 1993 140 Skytta Inventas Oslo AS Night care 2011/12 270.000

energi, Miljø, olje og gass

NTE Holding as 2008 143 Steinkjer Kadabra AS Energi display 2010 350.000Homecontrol AS 2003 1 Ås Agder Energi Innovasjon AS, Skift AS Utvikling av ”Intelligent Energy Monitoring System” 2011/12 150.000Hafslund Strøm AS 2000 30 Oslo Designit Oslo AS Sammen om en grønnere fremtid 2011 320.000Salto AS 2010 2 Oslo Accendo Produktdesign AS, Proxll AS, SALTO Power 2012 460.000 Park & charge AB MOVE ABOUT AS 2007 3 Snarøya Inspire Greenworks A mobility consept for car sharing 2010 450.000Roxar Flow Measurement AS 1987 487 Stavanger Tellus Software AS Fieldmanager SIP 2012 200.000Biota Guard AS 2005 3 Tananger Kadabra AS, SLIP AS Biota Guard Expert center 2012 420.000

offentlige tjenesteleverandører

Deichmanske bibliotek 1785 260 Oslo Livework Nordic AS, Veiviser - morgendagens bibliotek 2010 400.000 Simon clatworthy AS Vinmonopolet 1922 1876 Oslo Logica UX Interaktiv selvbetjening 2012 300.000Utlendingsdirektoratet 1998 1000 Oslo Designit Oslo AS Førstelinjeprosjektet 2012 450.000Oslo kommune utdanningsetaten N/A 12000 Oslo Livework Nordic AS Samarbeid mellom skole og næringsliv om nye 2010 420.000 opplæringsløpPolitiets data- og materielltjeneste (PDMT) 2004 286 Oslo GW Design AS Kuttbeskyttelse til Politiet 2012 210.000Munch-museet 1963 90 Oslo Innovate AS Munchs verden - Fremtidens museum 2012 560.000

Igangsatte Design Pilot-prosjekter 2010 -12

36

Page 41: DIP virker

PROSJEKT- PERIODE NAVN PÅ FORETAK ETABL. ANSATTE STED DELTAGENDE VIRKSOMHETER TITTEL DESIGN PILOT STøTTE

ikt og telekoMMUnikasjon

Q-Free ASA 1984 240 Trondheim Devoteam daVinci AS Førstemann - kooperative ITS-systemer 2011 350.000Trådløse Trondheim AS 2006 6 Trondheim NTNU, Katie Kulseng og campusguide 2011 300.000 Berit Alvestrand (designere) Zenitel Norway AS 1992 89 Oslo Kadabra AS UTURN 2011/12 450.000

Marin og akvakUltUr

Sjøtroll Havbruk AS 1979 250 Bekkjarvik Maritime colours AS Fremtidens ørret-produkt 2010 300.000 (Senere del av Lerøy ASA) Ocea AS 2007 58 Kolbeinsvik Inventas Bergen AS Ny generasjon fôrflåte 2012 300.000Sogn Aqua AS 2007 6 Bjordal Maritime colours AS Fra human oppdrett til human foredling 2012 330.000Nofima AS 2008 470 Ås DesignHub, Norgesmøllene AS Mitt personlige frokostbyggesett 2012 570.000Mentum AS 2005 4 Rælingen Kadabra AS Hygienisk spiseopplevelse i naturen 2012 400.000OcEA AS Avdeling Aquaservice 1985 13 Straumgjerde Inventas Ålesund AS FTS - Fisketransportsystem 2011/12 250.000

nødhjelp

Norges Røde Kors 1865 249 Oslo K Kunnskap Kommunikasjon AS Internasjonal katastrofeledelse 2010 105.000ROFI Industrier AS 1985 48 Molde Kadabra AS User needs in Shelter camps 2011/12 280.000Universitetet i Tromsø, 2002 6 Tromsø Livework Nordic AS Turning the center for Peace Studies into an 2011/12 550.000Senter for fredsstudier (cPS) International Resource through Service Design

annen b2b-/ b2C-indUstri

Luxo AS 1937 350 Oslo Stephan copeland Studio 360 LED Task Light 2010 400.000(senere del av Glamox ASA) Scandinavian Business Seating AS 2007 450 Oslo Designit Oslo AS Arbeidslivsformer i endring: 2011 330.000 Scenarier og konsepter for framtida Keep-it Technologies AS 2001 5 Ås Techni AS, UMB Dynamisk datostempling - Holdbarhetsindikator 2011/12 370.000Grove Knutsen & co AS 2003 23 Oslo Inventas Oslo AS Systemløsninger for økt arbeidsflyt 2010 150.000NorDan AS 1926 803 Moi Kadabra AS/ Helen Hamlyn centre UK Vindu for alle 2010 250.000Rindalshytter AS 1964 20 Rindal Studio Wullum, Oxygen Smått er smart 2011 270.000TINE SA 1928 5675 Oslo Designit Oslo AS Mesterkokkens hemmelighet 2011/12 275.000

andre private tjenesteforetak H. Aschehoug &co (W. Nygaard) AS 1934 183 Oslo Making Waves AS 4L - nettbasert læring 2010 400.000Norsk kirkegårdsservice AS 2009 2 Arendal A2 Design Fremtidens gravsted 2011 175.000H. Aschehoug & co (W. Nygaard) AS 1934 183 Oslo N/A Eksamenstrening 2012 370.000Breeze Tekstil AS 2006 90 Bodø Designit Oslo AS Logistikkonsept for tekstiler i helseinstitusjoner 2010 400.000

37

Page 42: DIP virker

Norsk Designråd har program-ansvaret for DIP, og samarbeider med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge om markedsføring av program-utlysninger og saksbehandling av innkomne søknader.

Gjennom arbeidet med å utvikle pro-grammet fra starten av, i 2009, har vi tilegnet oss kunnskap og god erfaring på alle områder som kreves for å drif-te programmet både juridisk, praktisk og finansielt. Dette innebærer blant annet at vi har utarbeidet effektive rutiner for å håndtere et hundretalls søknader og god prosjektoppfølging som ikke krever store administrative kostnader.

Programerfaringen gjør oss godt rus-tet til å påta oss så vel videre oppføl-ging av DIP, som nye bedriftsrettede programinitiativer i fremtiden.

Programmet for gjennom-føringen av DIP er i hovedsak basert på kompetanse og gode rutiner innenfor følgende områder:

Slik sørger vi for effektiv gjennomføring av DIP

38

Juridisk plattforM

Statsstøtteregler

Hjemmel for eventuelle sanksjoner

kontrollrutiner

Kredittsjekk

Prosjektregnskaper

Sluttrapporteringer

saksbehandling

Evalueringskriterier

Saksbehandlingsrutiner

Beslutningskriterier

arkiveringsrutiner

Bevilgningsbrev/ avslag

Korrespondanse

utlysningsrutiner

Elektronisk søknadsskjema

Markedsføring

oppfølgingsrutiner

Bedriftsbesøk og intervjuing

Avtaler om konfiden-sialitet

Publisering av resultater

Page 43: DIP virker

kalenderår 1

Utlysning av design pilot (nd)Pr. aktuelt kalenderår

inforMasjonsMøter og rådgivning til søkere (nd, in)

søknadsfristSøknadssystemet stenges og søknader skrives ut

trinn 1 saksbehandling (nd)Prekvalifisering av samtlige søknader – hovedkriteriene

trinn 2 saksbehandling (nd, nfr)Gjennomgang av alle søknader – samtlige utvalgskriterier – rangering med begrunnelser

trinn 3 saksbehandling (nd, nfr)Ny gjennomgang av rangerte søknader- endelige og begrunnede innstillinger til kandidater for finale

kredittsjekk av finalistene (nfr)

trinn 4 saksbehandling – prograMstyret (nd, nfr, in)Gjennomgang av begrunnede innstillinger fra saks-behandlingsgruppen – samtlige søknader.Rangering av finalister i hht kriterier.Vedtak om hhv avslag og bevilgninger.

Utsendelser til alle søkere (nd, nfr)Tilbudsbrev om bevilgning.Avslagsbrev.

Utbetaling (nd, nfr)Aksept på tilbud/ undertegnede bevilgnings-kontrakter.Utbetaling av 2/3 av støtte forskuddsvis.

design pilot-prosjektene starter

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

kalenderår 2

oppstartede design pilot-prosjekterAvsluttes innen utgang av aktuelt kalenderår.

innlevering av slUttrapporter (nd)Godkjenning av prosjektregnskap.Godkjenning av prosjektrapport.Oppfølging av evnt. avvik fra prosjektavtale.

Utbetaling (nd, nfr)Utbetaling av resterende 1/3 av støtte til godkjente prosjekter.

oppfølgingsMøter (nd )Intervju og prosjektgjennomgang med hver bedrift og utførende designbyrå.Tidsbegrensede konfidensialitetsavtaler undertegnes.Prosjekt- og prosessmateriell utleveres ND.

12

13

14

15

kalenderår 3

Påfølgende kalenderår kjennetegnes av to hovedaktiviteter:

Utviklings- og koMMersialiseringsperiodeResultatet av Design Pilot-prosjektet bringes over i en FoU-fase med henblikk på senere realisering/ lansering hos den enkelte bedrift.

videreforMidling av prosjekterfaringerSå snart innsamlet prosjektinformasjon frigjøres av den enkelte bedrift, igangsetter ND sine aktiviteter ved å publisere resultater og erfaringer fra de enkelte prosjekter i en rekke formater, på ulike flater og gjennom forskjellige tiltak.

16

17

39

Page 44: DIP virker

Vi har gjort mye...… men vi er likevel bare i startgropa. Allerede i løpet av 2013 forventer vi å doble antall resultater som kan offentliggjøres. Disse resultatene kommer fra bedrifter som påbegynte og gjennomførte Design Pilot-prosjekter i 2010. Flere av disse prosjektene er i sluttfasen av, eller akkurat ferdig med, en lengre periode med FoU, og er i, eller nærmer seg nå, fasen for kommersialisering.

Vi er med rette stolte av å kunne slå fast at satsningen på designdrevet innovasjon er en suksess. Et stort løft og en gyllen mulighet for næringslivet kan oppsummeres med to enkle ord: DIP virker!

40

Våre nettsider blir fortløpende oppdatert med informasjon

om DIP. Følg med på www. norskdesign.no/DIP

Page 45: DIP virker

DIP virkerUtgitt av Norsk Designråd/ mai 2012Opplag: 4 000Redaktør: Skule Storheill, Norsk DesignrådTekstforfatter: Gry LarssonGrafisk design og lay-out: Heidi Eldor, K Kunnskap Kommunikasjon ASTrykk: Scanprint

Page 46: DIP virker

Hausmanns gate 16, NO-0182 OsloTelefon: + 47 23 29 25 50

E-post: [email protected]

Vi fremmer bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større

konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv.

Page 47: DIP virker