Dokument nr. 5 - stortinget.no - stortinget.no...2002–2003 Dokument nr. 5 5 Dokument nr. 5 (2002–2003) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1

2002–2003 1Dokument nr. 5

Dokument nr. 5(2002–2003)

Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetningom virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2002.

2 2002–2003Dokument nr. 5


REGISTERSide

Innledning .................................................................................................. 5Generelle spørsmål .................................................................................... 7Saker behandlet ved ombudsmannens kontor ........................................... 12Verneplikt, utskrivning, rulleføring ..........................................................12Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelse ................................................12Beordring, overføring, forflytning, frabeordring, dimittering,tilbakeføring i grad .................................................................................... 15Vervede og kvinnelige soldater ................................................................15Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap av materiell ..................... 16Underbringelse, transport, forlegningsforhold, hjemmeboerstatus ........... 16Kosthold .................................................................................................... 17Tjenesteforhold, sikkerhetsklarering, tjenestebevis .................................. 17Permisjoner ................................................................................................ 17Tillitsmannsordningen ............................................................................... 17Godtgjørelser – økonomiske forhold ........................................................18Sykesaker ................................................................................................... 18Sosiale saker .............................................................................................. 19Forsvarets skolevirksomhet .......................................................................22Befalssaker ................................................................................................ 30Sivilt personell ........................................................................................... 38Befaringer og informasjonsbesøk .............................................................44Vedlegg/instruks ........................................................................................ 47



Dokument nr. 5(2002–2003)

Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden1. januar – 31. desember 2002.

Til Stortinget:

INNLEDNING

Årsrapporten gis i henhold til instruks fra Stortinget.Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidra

til å sikre de almenmenneskelige rettigheter for For-svarets personell og behandle sakstema av prinsippi-ell karakter eller som har almen interesse. Sakene fornemnda forberedes av Ombudsmannen. Det vises tilrapportens del «GENERELLE SPØRSMÅL».

Under rapportens del «SAKER BEHANDLETVED OMBUDSMANNENS KONTOR» er omtaltenkelte klagesaker til illustrasjon av ofte forekom-mende sakstema. Slike konkrete klagesaker behand-les fortløpende ved Ombudsmannens kontor. Kon-krete klagesaker fremmes fra enkeltpersoner, tillits-valgtes organer og tjenestemannsorganisasjoner.

Et nytt datasystem – Forsvarets informasjonssy-stem FIS BASIS – er under etablering ved Ombuds-mannens kontor.

Etter vedtak i Stortinget høsten 2001 består om-budsmannsnemnda i perioden 1. januar 2002-31.desember 2005 av:

Ombudsmann Dagfinn Hjertenes, Florø/OsloMarie Brenden, LillehammerIvar Johansen, OsloRune Kristiansen, SonKaren-Margrethe Mjelde, SandnesGretha Evelin Thuen, SvinndalInge Wold, Råde

Personellsituasjonen ved Ombudsmannens kon-tor har vært anstrengt over lang tid grunnet sykefra-vær m.m. og tidvis har kontoret vært uten sekretær-betjening. For øvrig er ombudsmannen sykemeldtfra 28.10.02.

Under ombudsmannens fravær er avdelingsdi-rektør Egil H. Nilsen stedfortredende ombudsmann.

Ombudsmannsnemnda har i 2002 holdt møterslik:

25. februar29. mai1. oktober

I tillegg har nemnda i 2002 foretatt befaringerved militære tjenestesteder slik:

1. Stasjonsgruppe Banak2. Finnmark regiment, Garnisonen i Porsanger3. Garnisonen i Sør-Varanger4. Ramsund orlogsstasjon5. Andøya flystasjon6. FKN Reitan7. Bodø hovedflystasjon

Det vises til nemndas rapporter fra befaringene sene-re i denne innberetning.

Rapporter er foreløpig ikke fremlagt etter befa-ringer ved følgende militære tjenestesteder:

Ramsund orlogsstasjon, Andøya flystasjon, FKNReitan og Bodø hovedflystasjon.

Ombudsmann Dagfinn Hjertenes som ledet befa-ringene vil ferdigstille rapportene for nemnda ogfremme disse for de aktuelle etater i første omgang.Disse befaringsrapportene vil bli inntatt i nemndasårsinnberetning for 2003.

Stortingets ombudsmannsordning for personell iForsvaret har i 2002 hatt 50-års jubileum, etter atStortinget 21. april 1952 vedtok enstemmig å etab-lere ombudsmannsordningen.

Ombudsmannsnemndas første møte ble holdt 24.september 1952, og på samme dato i 2002 ble dagenmarkert i Oslo Militære Samfunds Selskapslokaler,med deltakelse av Stortingets president, stortingsre-presentanter, Forsvarets politiske og faglige ledelse,samt representanter fra ulike institusjoner.

Jubileumsboka «Fra norsk merkeår til internasjo-nal merkevare: Ombudsmannen for Forsvaret 1952– 2002» ble utgitt og presentert på markeringsdagenav forfatteren Kjell Arne Bratli.


Ombudsmannsordningen for det norske Forsva-rets personell har også i 2002 blitt viet oppmerksom-het fra andre land som vurderer å innføre en lignen-de ombudsmannsordning.

Nemnda har i år som tidligere vært representertpå Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret.Ombudsmannen og avdelingsdirektøren har somvanlig gitt orientering om ombudsmannsordningenved mange av de kurs for tillitsvalgte som er avholdtved forskjellige avdelinger. Orienteringer om om-budsmannsordningen overfor befal har i 2002 funnetsted ved orientering i enkelte møter med personell-organisasjonenes representanter under nemndas be-faringer.

Sammendrag av nemndas anbefalinger

Under temaet tillitsmannsordningen i Forsvaret harnemnda avgitt merknader til et utkast til nytt TMO-reglement. Nemnda har spesielt gitt uttrykk for atOmbudsmannens adgang til å delta som observatørpå tillitsvalgtes møter bør utvides til å gjelde Om-budsmannsnemnda.

Under temaet velferdstjenesten anser nemnda detviktig at sivilt/militært kultursamarbeid forankres påledelsesnivå.

Nemnda forutsetter at en eventuell omorganise-ring av bibliotektjenesten og artisttilbudet ved deulike velferdsarrangementer vurderes kostnadseffek-tivt, slik at selve omorganiseringen ikke medfører enutilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten (velferds-bibliotekene) og artisttilbudet.

Nemnda legger stor vekt på at omorganiseringenav Forsvaret ikke må medvirke til at velferdstilbudtil soldatene svekkes.

Under temaet voksenopplæring vil nemnda an-befale at VOs budsjett opprettholdes på et nivå somsikrer at undervisningstilbudene oppleves som en re-ell kompensasjon for det studie- og opplæringstapmilitærtjenesten medfører. På denne måten mener

nemnda at budsjettmidlene fortsatt bør disponeresog fordeles som øremerkede midler fra sentralt hold,slik at samordnede undervisningstilbud blir sikretnødvendig økonomisk oppfølging.

Nemnda vil anta at den videre restrukturering avForsvaret kan medføre behov for å anvende VOspersonellmessige ressurser til ytterligere opplæ-ringstiltak blant det tilsatte personell. Nemnda vilderfor advare mot organisasjonsmessige endringersom kan redusere mulighetene for slik fleksibel an-vendelse av VO-ressursene.

Etter nemndas mening synes det aktuelt å utvidemuligheten for større anvendelse av Forsvarets VO-tjeneste i Forsvarets ordinære skolevirksomhet sombefalsskoler, fagskoler etc., i den utstrekning det ik-ke går utover soldatenes interesser.

Nemnda vil anbefale at det vurderes nærmere omVO-tilbud kan presenteres for vernepliktige før demøter til rekruttskole, slik at personellet kan planleg-ge bedre før tjenestestart.

Under temaet helseforhold er nemnda av denmening at forebyggelse av forfrysningsskader måvektlegges sterkt, og ved spesielle avdelinger hvorforfrysningsskader oftere synes å forekomme børspesielle tiltak vurderes.

Under temaet Helse – Miljø – Sikkerhet sernemnda alvorlig på narkotikaproblematikken i sam-funnet generelt og finner det i likhet med Forsvaretsnarkogrupper uheldig at tilstedeværelsen av «vok-senpersoner» er blitt svakere utenfor ordinær tjenes-tetid.

Nemnda finner det viktig at Forsvaret følger ut-viklingen for å vurdere iverksettelse av nødvendigetiltak.

Under temaet statushevende tiltak for verneplik-tige har nemnda opprettholdt det syn som ble gitt fraden forrige ombudsmannsnemnd i årsberetningenfor 2001, hvor nemnda tillot seg å anbefale innføringav en ordning med bonus for gjennomført første-gangstjeneste.


GENERELLE SPØRSMÅL

Klagesaker

I flere saker preget av juridiske spørsmål har om-budsmannsordningen på mange måter vist seg somet reelt og tidsbesparende alternativ til domstolsbe-handling.

Senere i innberetningen er omtalt enkelte klage-saker til illustrasjon av ofte forekommende sakste-ma. Ombudsmannen har i 2002 behandlet 101 regi-strerte klagesaker mot 87 saker året før.

I tillegg er løst et stort antall tvistesaker ved ufor-mell kontakt med partene uten at ordinær saksregi-strering har funnet sted. En nærmere gjennomgangav klagesakene som er avsluttet i 2002 viser at av-gjørelsen er endret i favør av klageren i 36% av kla-getilfellene. Medholdsandelen er omtrent som gjen-nomsnittet for de senere år. Samtlige klagesaker be-handles av ombudsmannens avdelingsdirektør.

Nemnda finner særlig å bemerke at det i gruppen«sosiale saker» som omfatter botillegg og andre for-mer for sosiale stønader fortsatt er et forholdsvis lavtantall klagesaker.

Dette antas å ha sin forklaring i at de avdelings-vise sosialkonsulenter/velferdskontorer, sammenmed Velferdsavdelingen i FO, utøver et godt og be-tryggende skjønn ved behandlingen av mannskape-nes sosiale problemer.

Antallet klager fra befalskorpset har de senere årligget mellom 20 og 30 klager pr. år. I 2002 har Om-budsmannen behandlet 21 registrerte klager fra befa-let.

Nemnda har med tilfredshet merket seg at om-stillingen og nedbemanningen i Forsvaret hittil ikkehar medført et særlig økende antall skriftlige klage-saker. Det er heller ingen stor økning i antallet kla-ger fra det sivile personell i Forsvaret.

Nytt reglement for tillitsmannsordningen iForsvaret (TMO)

Nemnda har i brev til Forsvarsdepartementet avgittmerknader til innstilling fra «Utvalget for helhetligvurdering av TMO» datert 7.11.01, og i denne for-bindelse har nemnda merket seg at utvalget på alleviktige punkter er enstemmig i sine anbefalinger.

Nemnda har for øvrig avgitt merknader til et ut-kast til nytt TMO-reglement.

Når det gjelder forflytting eller utskifting av entillitsvalgt er det i utkastet foreslått innført en nyordning med klageadgang til Klagenemnda for disi-plinærsaker.

Ombudsmannsnemnda finner den foreslåtte kla-geordning naturlig.

Ombudsmannsnemnda forutsetter at den fore-slåtte klageordningen ikke medfører noen innskren-kelse av Ombudsmannens adgang til å foreta en et-terfølgende vurdering av saksbehandlingen på Stor-tingets vegne, tilsvarende for øvrige saker hvor over-ordnede forvaltningsorgan (herunder Klagenemndafor disiplinærsaker) treffer endelige forvaltningsav-gjørelser.

Ombudsmannsnemnda har spesielt gitt uttrykkfor at Ombudsmannens adgang til å delta som obser-vatør på tillitsvalgtes møter bør utvides til å gjeldeOmbudsmannsnemnda.

Omorganisering av Vernepliktsverket

Vernepliktsverket er etter Stortingets behandling avSt.prp. nr. 45 (2000–2001) omorganisert i 2002.Vernepliktsverkets tidligere regionale avdelinger iOslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Harstad ogHamar er nedlagt, og fra 1. august 2002 er det etab-lert et sentralt Vernepliktsverk med felles verne-pliktsforvaltning på Hamar.

VPV har regionale klassifiseringsenheter i Ha-mar, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Har-stad. VPVs oppgaver og ansvar ble overført til nyeVPV, med flere nye oppgaver. Blant de nye oppga-vene ble ansvaret for rulleføring og mobiliserings-disponering overført pr. 1. august 2002. Dette gjel-der vernepliktig og utskrevet befal i Hæren, Sjøfor-svaret og Luftforsvaret, samt mobiliseringsdispone-ring av sivile som tjenestegjør i Forsvaret. Samtidigfikk VPV ansvaret for rulleføring av vernepliktigakademisk befal, samt ansvaret for avtakking av altpersonell etter avtjent verneplikt. VPVs nye organi-sasjon skal ivareta ansvaret for å føre kontroll medpersonell som har vært og er aktuell til internasjonaltjeneste, herunder registerkontroll i forbindelse medinternasjonal tjeneste. I tillegg skal de regionaleklassifiseringsenhetene i VPV koordinere rekrutte-ringsvirksomheten for Forsvaret i hver sin region.

VPV overtok 1. januar 2002 ansvaret for innkal-ling til grunnleggende befalsutdanning. Opplærings-kontoret for Forsvaret, som koordinerer forvaltnin-gen av lærlinger, ble i løpet av 2002 overført og fulltintegrert i VPVs nye organisasjon.

De oppgaver VPV har fått ansvaret for, ble føromorganiseringen i 2002, utført av 34 rulleførendeenheter innen Forsvarets fredsorganisasjon med enstillingsramme på ca. 320 stillinger. VPVs nye orga-nisasjon har en total stillingsramme på 172 stillingerfor å utføre de samme oppgavene.

Samtidig med at nye oppgaver blir overført, harVPV fortsatt hatt ansvaret for å innrulle og klassifi-


sere utskrivningspliktige samt fordele og kalle innuøvde tjenestepliktige til førstegangstjeneste, samt åkalle inn øvde mannskaper til repetisjonstjeneste.Utdanningsavdelinger i Forsvaret har fått mannska-per levert i henhold til rekvisisjoner. Dette gjelderbåde for førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste.

På grunn av omorganiseringen i VPV med over-takelse av nye oppgaver har overføringen av mann-skaper til HV og politireserven blitt utsatt noe i for-hold til opprinnelig plan. Dette arbeidet vil bli gjen-nomført i virksomhetsåret 2003. På samme måte harden store omorganiseringen av både VPV og For-svaret generelt medført at mobiliseringsoppgjøretfor den nye krigsstrukturen er blitt noe forsinket.Mobiliseringsoppgjøret forventes å være ferdig i lø-pet av første kvartal 2003.

VPV vil i 2003 overta ansvaret for rulleføring avpersonell i HV. Pr. i dag er VPV i dialog med HVom fordeling av arbeidsoppgaver samt praktiske løs-ninger mht innkalling til HV-tjeneste.

I løpet av 2003 skal alle personellmapper og hel-sekort i Forsvaret være lagret elektronisk. Da harVPVs scanner-prosjekt scannet ca. 585000 perso-nellmapper og helsekort, som til sammen ville hablitt et arkiv på ca. 10–12 hyllekilometer. Fra april2003 vil VPV kun operere med elektroniske p-map-per og helsekort.

Pr. dags dato er VPV lokalisert på to plasser iHamar. Etter planen skal disse være samlet i nyelokaler på Ridehuset medio 2004.

Velferdstjenesten

Ombudsmannsnemnda anser velferdstjenesten somsvært viktig for personellets trivsel og effektivitet itjenesten. Denne tjenesten har et ansvar for å koordi-nere og utvikle sivilt/militært kultursamarbeid.Egenaktiviserende kulturtiltak er en viktig faktor foridentitetsskapning og samarbeid i de lokalsamfunnhvor Forsvaret er etablert med sine virksomheter.Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag til Forsvaretom å prioritere dette samarbeidet som en viderefø-ring og vedlikehold av Forsvarets verdigrunnlag. Si-vilt/militært kulturarbeid skal utvikles kontinuerligog vil derfor være ressurskrevende i årene fremover.Det bør vektlegges at alt personell gis anledning ogoppmuntres til å være bidragsytere i denne verdiut-viklingen, og at det vises anerkjennelse for dette ar-beidet.

Nemnda anser det viktig at kultursamarbeidetforankres på sivilt og militært ledelsesnivå.

Nemnda har i tidligere årsberetninger påpekt atForsvarssjefens iverksettingsdirektiv for innføringav minimumssatser til velferdsformål kun i begren-set utstrekning ble etterlevet av militæravdelingene,selv om minimumssatsene skulle danne en nedre be-løpsgrense.

Ordningen med minimumssatser til velferdsfor-mål overvåkes gjennom velferdens årsrapportering,

faglige kontroller, samt rapporter i løpet av året.Ifølge Velferdstjenesten er pålegget om innføring avminimumssatser til velferd blitt etterlevet i året2002, med svært få unntak. Det er derfor fra FO/Vel-ferdens side anbefalt at ordningen med tildelinggjennom de respektive forsvarsgrener opprettholdesfor budsjettåret 2003 og 2004.

Nemnda er imidlertid enig med FO/Velferden atdet eventuelt må vurderes en ny ordning med sentraltildeling og styring av velferdsmidlene gjennom fag-lig linje (med iverksettelse f.o.m. budsjettåret 2005),dersom «tildelingene» ved avdelingene igjen skullesynke under minimumssatsene og/eller at noen av deøvrige kriteriene for behandling av velferdstildelin-ger ikke følges.

Når det gjelder bibliotektjeneste og artistformid-ling vurderer Velferdstjenesten sentralt muligheterfor å delegere oppgaver. Kompetanse på dette områ-det er bygget opp på sentralt hold gjennom mangeår, og nemnda er opplyst at velferdstjenestens perso-nellressurser ved uteavdelinger allerede er sterkt be-lastet, før en eventuell overtagelse av nye oppgaver.

Nemnda forutsetter at en eventuell omorganise-ring av bibliotektjenesten og artisttilbudet ved deulike velferdsarrangementer vurderes kostnadseffek-tivt, slik at selve omorganiseringen ikke medfører enutilsiktet svekkelse av bibliotektjenesten (velferds-bibliotekene) og artisttilbudet.

Ombudsmannsnemnda legger stor vekt på at om-organiseringen av Forsvaret ikke må medvirke til atvelferdstilbud til soldatene svekkes.

Voksenopplæring

Voksenopplæringen i Forsvaret (VO) skal blant an-net være en kompensasjon for tap av utdanning ogyrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangs-tjeneste. Nettopp i våre dager hvor færre og færrenorske menn avtjener førstegangstjenesten, er detviktig å minne om denne kompensasjonstanken. VObør derfor opprettholdes på et nivå som fortsatt sik-rer at VO-tilbudet oppleves som en virkelig kom-pensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes.VO må også sees på som et meget viktig bidrag nårdet gjelder statusheving av verneplikten.

VO skal heve den sivile kompetansen hos verne-pliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal.

En ny målgruppe når det gjelder sivil utdanningog kompetanseutvikling, er personell i internasjona-le operasjoner. Forsvaret må ta et ansvar for at per-sonell i int ops også gis sivil kompetanse, slik at deer godt rustet til et sivilt liv etter at deres militæreengasjement er over. VO er i aktivt samarbeid medHST og FIST/H om et felles undervisningsopplegg.Selv om man lett forbinder VO med vekttall, eksa-mener og sertifikater, er det viktig å understreke atVO-tilbudet skal være av betydning for den enkelte.Det er derfor viktig å minne om at VO fortsatt harsom et av sine satsningsområder å hjelpe personell


med lese- og skrivevansker. Videre at VO gir et me-get viktig bidrag til en meningsfull utnyttelse av fri-tiden.

VO har de senere år hatt et nært samarbeid medsivile arbeidskraftmyndigheter med sikte på å tilpas-se kurstilbudene etter arbeidslivets behov, og såledesredusere antallet soldater som dimitterer til arbeids-ledighet. På denne måte har VO gitt viktige bidrag tilå holde arbeidsløsheten nede blant ungdommen.

I 2001 disponerte VO et budsjett på 121 mill.kroner, og i 2002114,5 mill. kroner som er tilpassetet redusert antall personer i målgruppen. Personel-lets interesse for VOs undervisningstilbud er sed-vanlig svært stor, og det er rapportert at budsjettet ogikke personellets interesse er den begrensende faktorfor virksomheten.

Nemnda vil anbefale at VOs budsjett oppretthol-des på et nivå som sikrer at undervisningstilbudeneoppleves som en reell kompensasjon for det studie-og opplæringstap militærtjenesten medfører. På den-ne måten mener nemnda at budsjettmidlene fortsattbør disponeres og fordeles som øremerkede midlerfra sentralt hold, slik at samordnede undervisnings-tilbud blir sikret nødvendig økonomisk oppfølging.

Nemnda tillater seg å bemerke at VOs ulike til-bud for fritidsstudier også bidrar til å holde mann-skapene borte fra mulige rus- og stoffmiljøer ved tje-nestestedene.

Omstillingen i Forsvaret har medført at de lokaleVO-kontor også er blitt utnyttet for etterutdanningog opplæring blant det tilsatte personell, bl.a. i for-bindelse med overføring til ny stilling.

Nemnda vil anta at den videre restrukturering avForsvaret kan medføre behov for å anvende VOspersonellmessige ressurser til ytterligere opplæ-ringstiltak blant det tilsatte personell. Nemnda vilderfor advare mot organisasjonsmessige endringersom kan redusere mulighetene for slik fleksibel an-vendelse av VO-ressursene.

I betraktning av den betydelige kapasitet og inn-sikt i pedagogiske systemer som finnes i VO-syste-met, synes det etter nemndas mening å være aktueltå utvide muligheten for større anvendelse av Forsva-rets VO-tjeneste i Forsvarets ordinære skolevirk-somhet som befalsskoler, fagskoler etc., i den ut-strekning det ikke går utover soldatenes interesser.

VO-tilbudet får en meget god presentasjon nårde vernepliktige møter til rekruttskole. Her går manogså gjennom en karriereplan for tjenestetiden. Ut-fordringen er imidlertid å få gitt informasjonen på ettidligere tidspunkt, slik at personellet kan planleggehva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, førman møter. En viktig samarbeidspartner for VO bur-de derfor være Vernepliktsverket og sesjonene.

Nemnda vil anbefale at dette vurderes nærmere.

Helseforhold – legetjenesten i Forsvaret

Nemnda har tradisjonelt vært opptatt av personellets

helseforhold og at legetjenesten i Forsvaret fungerertilfredsstillende. Spesielt har nemnda viet oppmerk-somhet mot Forsvarets evne til skadeforebyggelseog betryggende medisinsk seleksjon ved uttak avpersonell til krevende tjenesteoppdrag.

Under dette tema i 2002 gjengis en innhentetrapport fra Militærmedisinsk utdannings- og kompe-tansesenter:

«Det foreligger foreløpig ingen statistikker overhelsetilstand og helseforhold i 2002.

Basert på Sanitetsstabens inntrykk har det værtet tilnærmet normalår, uten de store hendelser.

Helsetilstanden hos mannskapene har vært til-fredsstillende. Øvelsene har kunnet gjennomføresuten sykdomsepidemier av betydning. Det må be-merkes at Kystjegerkommandoen igjen pådro segflere forfrysningsskader under høstøvelsen, og fore-bygging av slike skader må vektlegges sterkere i for-svarsgrenene.

I flere garnisoner har det vært små epidemier avbrennkopper. Ledelsen ved GP valgte å dimitteremannskapene i en kortere periode, men Sanitetssta-bens råd er at sykdommen lett kan behandles medantibiotika, og at stenging av leirer ikke er nødven-dig.

Mentalhygienelagene melder om stadig økendepågang fra de vernepliktige. Henvendelsene dreierseg i stor grad om problemer knyttet til en oppfat-ning av at dagens vernepliktsordning praktiseresurettferdig med derpå følgende psykiske reaksjoner.De vernepliktiges reaksjoner må tas på alvor. Samti-dig er det viktig å understreke at dette ikke er et me-disinsk problem, og løsningen ligger ikke i å syke-liggjøre dem som reagerer på ordningen.

Helsetilstanden blant mannskapene som deltar iinternasjonale operasjoner, som observatører m.m.har vært tilfredsstillende. Stressmestringsteamet forinternasjonale operasjoner blir stadig dypere og bre-dere engasjert, både under seleksjonsprosessene, un-der forberedelser, under deployeringsfasen og i opp-følging etter endt oppdrag.

Samtidig støttet teamet også ledergruppene, ogdette er blitt tatt positivt imot. Det har vært et nor-malt antall repatrieringer hvor teamet har vært invol-vert.

De forebyggende tiltak mot infeksjonssykdom-mer og andre trusler har virket etter hensikten. Hersamarbeider Norge tett med de nasjoner vi inngår istyrkeforband med.

Det har vært nødvendig med noen få Medevac-operasjoner fra operasjonsområdene på Balkan og iEnduring Freedom. Disse har forløpt tilfredsstillen-de, og det systemet som er bygd opp nasjonalt og isamarbeid med andre nasjoner har vist seg å funge-re.»

Nemnda er også av den mening at forebyggelseav forfrysningsskader må vektlegges sterkt, og vedspesielle avdelinger hvor forfrysningsskader ofteresynes å forekomme bør spesielle tiltak vurderes.

Helse – Miljø – Sikkerhet

Retningslinjer for organisering og gjennomføring avsystematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet(HMS) i Forsvaret er utgitt av Forsvarssjefen.

Forsvarets overordnede HMS system styres

10 2002–2003Dokument nr. 5

gjennom Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHA-MU) som er et partssammensatt utvalg fra Forsva-rets øverste arbeidsgivere STSJ, GIene, sjef P&Ø,sjef FLO, FO/SAN, Forsvarets Hovedverneombud(FHVO), representant fra verne- og helsepersonelletog representanter fra fagorganisasjonene.

I 2002 har FHAMU behandlet ca. 30 saker.FHAMU har 4 møter i året. I tillegg har Forsvaretca. 130 lokale arbeidsmiljøutvalg med underutvalgsom gjennom rapporter gir innspill til FHAMU ogForsvarets øvrige HMS-råd/utvalg.

FHAMU har i 2002 fått innspill fra følgendeHMS-råd og utvalg:

– Forsvarets rusmiddelutvalg (FRMU)– Råd for selvmordsforebyggende arbeid i Forsva-

ret (RSAF)– Forsvarets verksteders arbeidsmiljøutvalg

(FVAMU)– Forsvarets verne- og helsepersonell (FVHP)

Når det gjelder arbeidet ved Forsvarets narkotika-grupper er opplyst at det har vært en nedgang i antalletterforskede saker fra 2001 til 2002. Det ble etter-forsket 979 saker i Forsvaret i 2002 mot 1087 i 2001.Antall beslag har holdt seg på samme nivå de to sisteår. I 2002 ble det gjort 342 beslag av narkotika ogdoping, mens antall beslag i 2001 var 348. Antall in-speksjoner har økt fra 259 i 2001 til 346 i 2002,mens antall undervisninger har vært nedadgåendefra 181 i 2001 til 132 i 2002.

Årsakene til disse endringene kan være flere,men mest sannsynlig er justering av rutiner for jour-nalføring av saker ved narkotikagruppene, utskiftingav personell, samt endring i gjennomføring av mot-tak av personell som møter til førstegangstjeneste(innrykkskontroller).

Det må også nevnes at flere og flere avdelingertar i bruk urinprøvekontrakter som kontroll- og hjel-petiltak overfor eget personell. Dette med tanke på åavdekke inntak av narkotiske stoffer. Ut ifra narkoti-kagruppenes ståsted virker det også som om terske-len for å kjenne soldater udyktige eller midlertidigudyktige har blitt lavere.

Narkotikagruppene erfarer at en rekke avdelin-ger ser ut til å nedprioritere tjenesten som daghaven-de offiser og inspiserende befal. Spesifikt innebærerdette at alder og erfaring på det personellet som gårnevnte vakter, stadig blir lavere og vaktfunksjonerslås sammen. Tilstedeværelsen av såkalte «voksen-personer» er blitt betydelig dårligere. Soldater somavhøres av Forsvarets narkotikagrupper etterlyserogså en større tilstedeværelse av befal.

Forsvarets narkotikagruppe Nord rapporterer føl-gende:

«Narkotikagruppen ser en helt klar sammenhengmellom en tydelig ledelse som har god tilstedeværel-se på avdelingen med et godt miljø, med minimale

rusmiddelproblemer, høy moral, godt kameratskapog en kollektiv forståelse av felles sikkerhetsbegre-per. Forskjellen mellom avdelingene på hvordan deprioriterer dette er blitt betydelig større de siste åre-ne».

Forsvarets overkommando har gjennom hele2002 arbeidet aktivt med rusmiddelforebyggende til-tak. Det er også midlertidig satt inn ekstra ressurser irusmiddelarbeidet. Videre har Forsvarets overkom-mando i 2002 gjennomført en egen rusmiddelkonfe-ranse hvor alle avdelinger i Forsvaret var invitert.Det er laget og distribuert en egen film som har For-svarssjefens rusmiddeldirektiv som en rød tråd i sittbudskap, og til sist er det gjennomført et grunnkursfor rusmiddelkontaktnemndene i Forsvaret. Dette ar-beidet vil følges opp videre i 2003.

Nemnda legger til grunn at narkotikasituasjonenhar endret seg lite i 2002. Nemnda er for øvrig kjentmed at Ombudsmannen ved noen tilfeller er blittkontaktet av personell ved narkogruppene som opp-lyser om uheldige miljømessige forhold forårsaketav mangel på «voksenpersonell» ved avdelingene påkvelds- og nattestid.

Nemnda ser alvorlig på narkotikaproblematikkeni samfunnet generelt og finner det i likhet med For-svarets narkogrupper uheldig at tilstedeværelsen av«voksenpersoner» er blitt svakere utenfor ordinærtjenestetid.

I denne forbindelse finnes det viktig at Forsvaretfølger utviklingen for å vurdere iverksettelse av nød-vendige tiltak.

Disiplinærsituasjonen

Det totale antall refselser registrert hos Generalad-vokaten har vist en klart synkende tendens de siste13 årene. I perioden 1988 – 2000 gikk antall refsels-er tilbake fra 11239 til 2399 refselser. I 2001 bledet registrert i alt 2091 refselser. Statistikk fra 2002foreligger foreløpig ikke.

Idet mannskapsstyrken samtidig er betydelig re-dusert i perioden, illustreres den reelle utviklingen idisiplinærsituasjonen i Forsvaret best ved fordelingav antall refselser på antall soldatårsverk for hvertenkelt år. Tallene fra 2001 viser at antall refselserper soldatårsverk i 2001 lå på 0,15. Av Generaladvo-katens årsrapport fremgår at forholdstallet har holdtseg relativt stabilt siden 1994, hvilket skulle tilsi atbruken av refselser ikke har endret seg vesentlig desenere år.

Ulovlig fravær er fremdeles den vanligste over-tredelse og utgjorde i 2001 30,6% av refselsene,mot 38,9% i 2000. Andelen fraværssaker har der-med sunket med over åtte prosentpoeng fra fjoråret.Refselser i forbindelse med alkoholbruk utgjør dennest største gruppen. Fra 1998 til 2000 så man en re-lativt stor økning i andelen refselser som angikkbrudd på alkoholbestemmelser, da prosentandelenøkte fra ca. 12% til ca. 19%. I 2001 har imidlertid

2002–2003 11Dokument nr. 5

andelen stabilisert seg på 19%, tilsvarende 2000.Når det gjelder valg av refselsesmiddel, er bot fort-satt det mest benyttede. Andelen bøter viser imidler-tid en liten nedgang, fra 84,2% i 2000 til 80,1% i2001. Tilsvarende har det fra 2000 til 2001 vært enforholdsmessig økning i bruken av refselsesmidlenearrest (fra 4% til 7,2%) og frihetsinnskrenkning (fra6,4% til 8,2%).

Klagehyppigheten viser en avtakende tendens. I2001 ble det hos krigsadvokatene og Generaladvo-katen i alt behandlet 198 klagesaker, mot 272 fra åretfør. Dette innebærer en prosentvis nedgang på27,2%. Det totale antall refselsessaker sank til sam-menligning med noe under 15% i samme periode.9,5% av refselsene ble i 2001 påklaget til første kla-geinstans, mot 11,2% i 2000.

Nemndas oppfatning er at det gjennomgåendeforeligger tilfredsstillende disiplinærforhold ved mi-litæravdelingene.

Statushevende tiltak for vernepliktige –Bonus for gjennomført førstegangstjeneste

Ombudsmannsnemnda uttrykte i årsberetningen for2001 at en utvikling hvor stadig færre pålegges ver-nepliktstjeneste, også innebærer en økning av belast-ningsulikheten for denne kollektive samfunnsbyrde.Etter daværende nemnds mening forelå gode grun-ner for å overveie kompensasjonstiltak, eller «bonu-sordninger» for dem blant norsk ungdom, som girsitt bidrag til samfunnet, ved gjennomføring av ver-nepliktstjeneste.

Nemnda tillot seg å anbefale at det innføres enordning med bonus for gjennomført førstegangstje-neste. Det vises til nemndas årsberetning Dok. nr. 5(2001–2002) side 10, jfr. Innst. S. nr. 178 (2001–2002) pkt. 2.9.

Nemnda opprettholder det syn og anbefalingsom ble gitt fra den forrige ombudsmannsnemnd iårsberetningen for 2001.

Ombudsmannsnemnda tar for øvrig til etterret-ning de merknader som er gitt i St.prp. nr. 1 (2002–2003) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002–2003).

Temporær underbemanning

Nemnda har gjennom flere år vist til bl.a. befarings-rapporter hvor mannskapenes tillitsvalgte har reistkritikk over en urimelig vakt- og tjenestetidsbelast-ning i sommermånedene, grunnet mannskapsman-gel.

Nemnda har vært klar over at de eksisterendeinnkallingsrutinene er fastlagt med bakgrunn i etønske om at flest mulig skal kunne avvikle en 12måneders førstegangstjeneste med kun ett års utdan-ningsavbrudd.

Hovedtyngden av årskullene har derfor vært inn-kalt til tjeneste fra juli/august, med dimittering inntil12 måneder senere. Faktisk dimisjon skjer imidlertidallerede 4–6 uker før ordinær dimisjonsdato, ved atmange innvilges 6 ukers førtidsdimisjon, eller avde-lingen nytter adgangen til 4 ukers avkorting av førs-tegangstjenesten.

Nyinnkalte mannskaper blir disponible for nytte-tjeneste først 6–8 uker etter innrykk og gjennomførtgrunnopplæring. Dette har årlig medført underbe-manning i perioden juni – oktober.

Tjenestetidsbelastningen har også i 2002 værtvurdert i FO, med sikte på å iverksette ulike tiltak forå rette på uheldig praksis ved enkelte avdelinger.

Ombudsmannens stedfortreder deltok i denneforbindelse som observatør på et møte avholdt medLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretaria-tet og Forsvarets overkommando.

Reviderte retningslinjer fra Forsvarssjefen forgjennomføring av lik tjenestetid under førstegangs-tjenesten ble utgitt i november 2002, med iverkset-telse fra 1. januar 2003.

Ombudsmannens kontor har også i 2002 mottattenkelte telefoniske henvendelser fra personell ved-rørende tjenestetidsbelastningen, hovedsaklig framannskaper i turnustjeneste.

Grunnet et ønske om å beholde turnusordningenmed dens fordeler og ulemper, og hvor belastningenkan være sterkt varierende, har disse mannskapenelikevel ikke bedt om en konkret oppfølging fra Om-budsmannens side for å få de faktiske forhold nær-mere belyst.

Nemndas oppfatning etter samtaler med perso-nell under befaringer er at en urimelig tjenestetids-belastning generelt har vært et resultat av pålagteoppgaver i forhold til avdelingenes mannskapsbe-hov, slik at det grunnet underbemanning ikke harvært mulig å gjennomføre tilsiktede tjenestetidspro-grammer.

Etter de forholdsvis få henvendelser til Ombuds-mannen om dette tema i 2002 ser nemnda imidlertidikke grunn til å hevde at tjenestetidsbelastningen idette året har vært i en slik grad urimelig som hevdeti tidligere årsberetninger.

12 2002–2003Dokument nr. 5

SAKER BEHANDLET VED OMBUDSMANNENS KONTOR

I 2002 har Ombudsmannen behandlet 101 registrertesaker. I 36% av de ferdig behandlede saker er av-gjørelsen endret i favør av klageren. Som opplystforan i beretningen har det i tillegg til de registrerteklagesakene vært en rekke henvendelser hvor Om-budsmannens kontor har løst saker for personelletved uformell kontakt med partene. Det er også i2002 kommet henvendelser som er henvist til andreorganer, f.eks. til Stortingets ombudsmann for for-valtningen, som rette vedkommende. Saksfordelin-gen ser slik ut:

FD og fellesstaber .............................21% (30)Hæren ................................................47% (33)Sjøforsvaret .......................................16% (20)Luftforsvaret ......................................13% (15)Heimevernet ......................................3 % (2)

Tallene for 2001 i parentes.

MENIGE MANNSKAPER

Verneplikt – utskriving, rulleføring

Det er i 2002 mottatt kun 2 skriftlige klagesaker idenne gruppen, begge med positivt utfall for klager-ne.

Ombudsmannens kontor behandler imidlertidgjennom året en lang rekke telefoniske og besøks-messige henvendelser under denne gruppen. De fles-te tilfeller gjelder spørsmål om rettigheter, alternati-ve tjenestemuligheter, mulighetene for valg av tje-nestestart og tjenestested.

Ombudsmannens befatning med denne saksty-pen består ofte i rådgivning og veiledning.

En rekke oppklarende telefonsamtaler har resul-tert i at vernepliktige ikke har funnet grunn til en vi-dere skriftlig klagebehandling.

En del henvendelser skjer på bakgrunn av denoftere forekommende misforståelse at det ikke len-ger skulle være allmenn verneplikt.

Etter innkalling til førstegangstjeneste erfarermannskapene ofte at bekjente og venner ikke er blittinnkalt, eller er fritatt av ukjente årsaker, og det stil-les derfor oftere spørsmål om en rettferdig byrdefor-deling.

På den annen side forekommer også henvendel-ser som retter seg mot vedtak hvor den vernepliktigemot sin vilje er blitt fritatt for plikt til førstegangs-tjeneste.

I forbindelse med søknad om fritaking for mili-tærtjeneste av overbevisningsgrunner har det ogsåforekommet en del misforståelser blant verneplikti-ge som har innlevert søknad om fritak etter at de erblitt innkalt til eller har møtt til militærtjeneste.

Etter fritaksloven skal innkallingen oppretthol-des eller militærtjenesten fortsette inntil søknaden er

innvilget. Den vernepliktige kan for dette formålholdes tilbake i militær stilling inntil 4 uker.

Innvilges søknaden, overføres den vernepliktigeså vidt mulig direkte til avtjening av sivil verneplikt.Etter overføring til siviltjeneste har det forekommetat sivile vernepliktige ønsker seg tilbakeført til mili-tær verneplikt. I slike tilfeller har det oppstått over-raskelser når søkeren blir kjent med at i ordinærfredstid kan det ikke søkes tilbakeføring til militærstilling, med mindre sivil førstegangstjeneste ergjennomført, jfr. fritakslovens §24.

Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelse

I denne gruppe er det i år behandlet 12 registrerte sa-ker. I 3 av disse sakene har de militære myndigheterendret avgjørelsen i favør av klageren. Det er i til-legg behandlet en rekke telefoniske henvendelsersom ikke har nødvendiggjort formell saksregistre-ring.

På bakgrunn av et forholdsvis stort antall søkna-der om utsettelse med militærtjeneste, bl.a. repeti-sjonsøvelser, har det i utgangspunktet vært en sed-vanlig streng praktisering av regelverket om utsettel-se med tjeneste.

Aktuelle klagesaker i denne saksgruppen kreverofte grundige undersøkelser med hensyn til holdbar-heten i klagerens fremførte begrunnelse, og en nøyeavveining mellom klagerens personlige interesser ogForsvarets tjenestlige behov.

Det er imidlertid Ombudsmannens erfaring atmilitære myndigheter viser stor vilje til å imøtekom-me velbegrunnede behov hos mannskapene.

2002–2003 13Dokument nr. 5

I

En arbeidsgiver anmodet om Ombudsmannens bi-stand på vegne av en ansatt som hadde fått gjentatteavslag på søknader om utsettelse med en repetisjons-øvelse.

Som det ofte påberopes var tiden for repetisjons-øvelsen svært uheldig for firmaet.

Etter nærmere undersøkelser og drøftelse medfirmaets leder ga Ombudsmannen følgende svar tilklageren:

«Det vises til Deres brev datert 23. januar 2002og telefonsamtale den 29. januar 2002 i anledningovennevnte sak.

Ombudsmannens oppgave er som kjent å foretaen nøytral vurdering dersom Forsvarets personellskulle føle seg urettmessig behandlet av de ordinæreforvaltnings- og klageorgan. Ombudsmannens vur-dering retter seg mot en så vidt mulig lik praktise-ring av de gjeldende bestemmelser.

Etter gjeldende regelverk kan utsettelse med re-petisjonsøvelse innvilges dersom det foreligger vek-tige samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrun-ner.

Med hensyn til en sedvanlig streng praktiseringav regelverket og en så vidt mulig lik behandling avsøkere med tungtveiende behov for utsettelse visestil orienteringen gitt i nevnte telefonsamtale.

Etter de foreliggende opplysninger kan det ikkesees at sakens skjønnsmessige vurdering har byggetpå noen feilaktige premisser med betydning for ved-taket.

Imidlertid forstår vi det slik at NN vil møte tiløvelsen i samsvar med innkallingsordren og eventu-elt fremme en ny søknad med ytterligere opplysnin-ger og ny dokumentasjon.

Som avtalt foretas det ikke ytterligere tiltak i sa-ken ved vårt kontor, men for eventuelle spørsmålkan De som kjent ta ny kontakt.»

Ombudsmannen har senere ikke hørt fra klage-ren.

II

En vernepliktig ba om Ombudsmannens bistand et-ter å ha fått gjentatte avslag på søknader om utsettel-se med en repetisjonsøvelse.

Første søknad om utsettelse var fremført gjen-nom klagerens arbeidsgiver.

Det ble opplyst at den innkalte var nyansatt ogforutsatt gitt en omfattende utdanning slik at hankunne begynne på et stort prosjekt etter en 3–4 må-neders tid.

Viktigheten av den nyansattes rolle i prosjektetble bekreftet på følgende måte av prosjektlederen ibrev til Ombudsmannen:

«På forespørsel vil jeg med dette bekrefte N.N’skritiske rolle i prosjektet som er i gang hos ZZ. Pro-sjektet har fått navnet X. X involverer 80 – 100 per-soner fra Z og Y og har et budsjett på rundt 55 mil-lioner kroner, og er alså et svært omfattende pro-sjekt. Hovedprosjektet er inndelt i flere delprosjektersom bl.a. omfatter økonomi, innkjøp, produksjon ogvedlikehold. Alle disse delprosjektene må overholde

stramme tidsrammer fastsatt av hovedprosjektet.Om et av delprosjektene forsinkes vil dette påvirkealle de involverte i prosjektet.

I perioden N.N. er innkalt til repetisjonstjenestevil alle deltakere i delprosjektene samarbeide om åsette opp/konfigurere Ø slik det er planlagt benyttetav ZZ. I denne tiden er ZZ’s prosjektdeltakere sværtavhengig av konsulentenes rådgiving da dette for-drer inngående kjennskap til programmet og til ZZsprosesser.

N.N. deltar i implementering av Ø vedlikehold.Vedlikehold er en av 9 hoveddeler i prosjektet. I etintegrert system som Ø er alle deler avhengig avhverandre. Følgelig må fremdriften i prosjektet væresamordnet. ZZ har forutsatt at M’s konsulenter harkontinuitet. Å miste en konsulent i et delprosjekt vilikke bare hindre framdriften der, men kan også re-sultere i redusert fremdrift i hele prosjektet. Det erikke aktuelt å erstatte N.N. med andre. Kompetanseog kjennskap til ZZ er nødvendig for at konsulentenkan ivareta sin rolle.

Vi håper dette hensyn tas slik at N.N. kan delta iarbeidet videre.»

Etter Ombudsmannens ytterligere undersøkelserog telefonsamtale med klageren fremkom et nytt be-grunnet behov for utsettelse som tidligere ikke varblitt opplyst til Forsvaret.

Etter dette tilskrev Ombudsmannen klagerenslik:

«Det vises til tidligere korrespondanse i anled-ning ovennevnte sak hvor søknaden til Verneplikts-verket er begrunnet med Deres arbeidssituasjon.

Etter telefonsamtalen den 5. februar 2002 forstårvi det imidlertid slik at vanskeligheter i familiesitua-sjonen som følge av sykdom ikke er blitt opplyst tilForsvaret. Det legges således til grunn at De ønskerå fremsende en ytterligere redegjørelse med ny do-kumentasjon til Vernepliktsverket avdeling Y.

Som avtalt blir saken foreløpig å betrakte somavsluttet ved vårt kontor, men for eventuelle ytterli-gere spørsmål kan De om ønskelig ta telefonisk kon-takt.»

Senere har vi ikke hørt fra klageren.

III

En innkalt til repetisjonsøvelse var under skolegang,idet han fremførte følgende klage til Ombudsman-nen:

«I fjor fikk jeg innkallelse til rep.øvelse feb.-02.Jeg sendte dokumentasjon fra skolen om konsekven-sene dette ville ha på karakter og bestått eksamen.

– Fikk svar fra Kapt Z der han konkluderte medat skolegangen ikke var heltids-utdanning og at be-lastningen ikke var stor nok til å få utsettelse.

Generell studiekompetanse kurset på SQ Gym-nas er i aller høyeste grad fulltidsutdanning. Jeg tardette for første gang, for å bygge på faglig skole,grunnkurs og vk.1. Hver termin er komprimert til 12uker og det er lagt opp til store mengder egenstudierda eleven er en privatist og det bare vil være eksa-men til våren som er karaktergivende. Året gir gene-rell studiekompetanse som er likeverdig med 3-årigallmenn videregående.

25% av 2. termin vil være tapt og med det inten-

14 2002–2003Dokument nr. 5

sive kurset SQ legger opp til vil jeg aldri kunne taigjen det tapte. Dette vil få katastrofale følger da jegskal søke på «XXX» som er et 3-årig diplom stu-dium ved XCZ i Australia. Karakterene mine vil ik-ke kunne være av konkurransedyktig art og jeg vilikke kunne fortsette i den retning jeg har lagt opp tilfor fremtiden. Pengene jeg brukte på SQ av opptjen-te midler fra KFOR III, vil være bortkastet.

– Sendte ny søknad om utsettelse på nyåret, den-ne gang vedla jeg attest fra legen der han dokumen-terte beinhinne-betennelse i begge legger og presi-serte at jeg for tiden undergår undersøkelser pgaryggproblem (se vedlegg 2)

Fikk igjen avslag, der saksbehandler skrev at le-ge Major X ikke så grunn til å endre min helseprofil.I og med at jeg har 2 mnd forbud pr. i dag, mot jog-ging og løping vil jeg heller ikke kunne gjennomføremilitære øvelser i en Art. Jeger tropp. Tjenesten somer lagt opp til bla. infiltrasjon med tung sekk, kan gåover veldig tid. Skaden min ville forhindret meg i åutføre dette og andre fysiske oppgaver med hensyntil egen helse.

I tillegg vil jeg understreke at jeg dimitterte fraKFOR 3 i fjor sommer. Utenlandstjenesten fulgte di-rekte etter førstegangs tjeneste ved Art-jeger troppenpå Zmoen. De to siste årene har jeg tjent landet mittbåde nasjonalt og internasjonalt og mener selv at jeghar gjort mye for samfunnet. Mener derfor at skjønnmå vises under vurdering av utsettelse.

Jeg beklager at jeg ikke har kunnet henvendemeg til dere før gitte tidspunkt, grunnen er at jeg harbrukt mye tid og energi på utveksling av skriv medsaksbehandler ved VPV Y. Det er ikke før nå jeg harinnsett at en nøytral instans må trekkes inn for å sik-re en rettferdig vurdering av min sak. En sak jeg selvvurderer som veldig sterk da det er snakk om minegen fremtid.»

Etter nærmere undersøkelse og drøftelse medden aktuelle skolen ble Vernepliktsverket avd Y til-skrevet slik av Ombudsmannen:

«N.N. har telefonisk og i brev datert 14. februar2002 anmodet om Ombudsmannens vurdering avovennevnte sak.

Kopi vedlegges.Ifølge N.N. vil et 3 ukers avbrudd i den på for-

hånd intensiverte studiesituasjonen ved SQ privategymnas medføre at hele skoleåret etter all sannsyn-lighet vil være bortkastet, foruten tap av skolepengerm.m. på ca. kr. 50.000,-.

N.N. tar sikte på å få generell studiekompetanseetter 2 semestre ved gymnaset.

Ved telefonisk henvendelse har vi fra skolens ad-ministrasjon fått bekreftet N.N’s fremstilling av desannsynlige konsekvenser. Skolen opplyser at ele-ven har tunge fag hvor det gis komprimert undervis-ning over en kort tid, dvs. med 12 ukers forelesnin-ger og gruppearbeid i vårsemesteret 2002. I størstgrad er det imidlertid lagt opp til egenstudier.

Iflg. skolen er det meget krevende å kunne gjen-nomføre det planlagte studieprogrammet på 2 seme-stre. Skolekarakterene har også en avgjørende betyd-ning for elevens fremtidsplaner.

Etter det opplyste starter eksamensforberedelseri april 2002.

Det vises for øvrig til fremlagt uttalelse fra SQ v/rådgiver Ø datert 22. februar 2002.

N.N. har også fremhevet at han sommeren 2001dimitterte etter utført militær tjeneste i KFOR 3, somvar direkte etterfulgt av utført førstegangstjeneste(som art-jeger) på Xmoen.

På bakgrunn av kort tid til fremmøte anbefalesVPV avd Y om å ta telefonisk kontakt med under-tegnede for en nærmere belysning av saken.»

Etter Ombudsmannens etterfølgende drøftelsemed VPV avd Y ble brev sendt klageren fra VPVavd Y, med kopi til Ombudsmannen, hvor det bl.a.er uttalt at klageren er innvilget utsettelse med repe-tisjonsøvelsen til utgangen av juni 2002.

IV

En vernepliktig hadde forgjeves forsøkt å få utsettel-se med en repetisjonsøvelse, begrunnet med familie-situasjonen, barnepass og negative konsekvenser forden vernepliktiges og samboers arbeidsgivere.

I et brev til Ombudsmannen har klageren gitt føl-gende sammendrag på tidligere fremførte begrunnel-ser:

«Dette gjelder avslag på søknad om utsettelse re-petisjonsøvelse, i forbindelse med Strong Resolve.

Jeg henvender meg til dere, etter opplysning fraPersonelloffiser NN og Sjef Driftskontoret XX.

Jeg søker om utsettelse basert på samboers ar-beidssituasjon og total familiesituasjon. Vedlagt er 2søknader som jeg har sendt til Vernepliktsverket, derjeg argumenterer for dette. Håper jeg kan be deg sepå disse.

Utgangspunktet er at vi er et samboerpar som harfelles omsorg for en gutt på 2 år. Vi bor i Oslo, oghun jobber på kontrakt 2 dager i Bergen, og 3 dager iOslo. Den nærmeste familie (som kan ta vare på gut-ten i vårt fravær) bor i Midt-Norge. Jeg må dermedvære tilstede i Oslo de to dagene i uken hun er i Ber-gen.

(Nettopp pga avstanden til nærmeste familie harvi bestemt oss for å flytte fra Oslo til Trondheim inær fremtid.)

Jeg ble overrasket og skuffet over avslaget, fordivår familiesituasjon blir da vanskelig.

Min samboers arbeidsforhold er viktig for osspga stramt arbeidsmarked. Jeg hadde håpet det ikkeskulle være nødvendig å belaste hennes arbeidssitua-sjon. Fra Forsvarets sin side er det tilbudt kompensa-sjon ved permisjon uten lønn. Dette er vi i utgangs-punktet takknemlig for, men permisjon blir desverreikke aktuelt da hun jobber på tidsbegrensede opp-drag, per i dag for Z fram til 1.4.

Dette er altså grunnen til at jeg får vanskelighetermed å reise fra Oslo over en så lang periode sominnkallelsen tilsier. Henting av barnepasser fra Midt-Norge byr på et enda større praktisk problem.

Jeg håper du kan se på dette.»

Visse telefoniske undersøkelser fra Ombuds-mannen ga grunn til å stille klageren ytterligerespørsmål, idet vi tilskrev klageren slik:

«Det vises til Deres brev datert 11. februar 2002i anledning ovennevnte sak.

Søknaden om utsettelse med repetisjonsøvelsener begrunnet med Deres samboers arbeidssituasjonsom konsulent hos Y A/S og den totale familiesitua-sjonen, herunder i forbindelse med omsorg for etbarn på 2 år.

Spesielt er fremhevet at Deres samboer arbeiderpå kontrakt med 2 dager i Bergen og 3 dager i Oslo(pr uke).

2002–2003 15Dokument nr. 5

Videre er fremhevet avstanden til nærmeste fa-milie som eventuelt kunne tatt vare på barnet.

Utover begrunnelsen i Deres brev har vi foretattvisse foreløpige undersøkelser.

Vi har forstått det slik at Deres samboer N.N. harvært ansatt hos firmaet Y A/S i .... Hun sluttet i fir-maet grunnet flytting til Oslo.

Firmaet har senere fått forespørsel fra Z om bi-stand i forbindelse med ....tiltak, bl.a. løpende saks-behandling i forbindelse med søknader om ....tilla-telser.

Det antas at N.N. ble engasjert gjennom Y A/S utdesember 2001, men fikk engasjementet forlenget til31.3.02.

Etter det opplyste arbeider hun pr uke 3 dager iOslo og 2 dager i Bergen. Vi forstår at det er funnethensiktsmessig med 2 dagers arbeide i Bergen, selvom det ikke er fremkommet at hennes fysiske tilste-deværelse i Bergen er nødvendig for de aktuelle ar-beidsoppgaver.

Hun bistår med løpende saksbehandling, slik atdet ikke synes å foreligge et nødvendig krav om hen-nes personlige deltagelse i noe prosjektarbeide. Huner engasjert på timesbetaling for utført arbeide, ogdet er ikke opplyst om kontraktsforpliktelser somkan utløse noe ansvar.

For avklaring av ytterligere forhold anbefales atDe tar telefonisk kontakt med vårt kontor, idet sakenblir å stille i bero i påvente av Deres kontakt.»

Etter avklaringen av de aktuelle forhold i tele-fonsamtale med klageren mottok Ombudsmannenfølgende brev fra klageren:

«Grunnet den korte tiden frem til innkalt frem-møte for repetisjonsøvelse, ønsker jeg å frita Om-budsmannen for videre undersøkelser av fremlagtproblemstilling. Jeg trekker dermed min anmodningom Ombudsmannens uttalelse.»

Beordring, overføring, forflytning, frabeordring,dimittering, tilbakeføring i grad

I denne gruppe er det i år behandlet 4 journalførtesaker, hvorav 1 av klagerne har fått medhold.

En rekke overføringssaker er i tillegg ordnet vedtelefonisk kommunikasjon med partene.

I

Foreldre klaget telefonisk og pr. e-mail på vegne avsin sønn som var blitt dimittert fra førstegangstjenes-te, angivelig på grunn av overbelastning i tjenesten.Sønnen hadde tjenestegjort som vakt ved en fellesmilitær/sivil brannstasjon.

Etter en telefonsamtale med soldatens far til-skrev Ombudsmannen klageren slik:

«I anledning ovennevnte sak vises til telefon-samtale i dag, jfr. opplysninger i dokumenter sendtfra Dem pr. e-mail den 21. november 2001.

De aktuelle klagetema antas bl.a. å gjelde tjenes-teforhold, tjenestetidsbelastningen, kosthold, helse-og miljøforhold, velferds- og voksenopplæring, samtutstedt tjenestebevis etter dimisjon.

Det legges til grunn at De i henhold til en skrift-

lig fullmakt fra Deres sønn vil forfølge de aktuelleklagesaker overfor Forsvaret.

Ombudsmannen har som kjent adgang til å foretaen nøytral vurdering dersom Deres sønn mener åvære blitt urettmessig behandlet av de ordinære for-valtnings- og klageorganer i Forsvaret.

Etter telefonsamtalen antas at De i første om-gang vil ta saken skriftlig opp med sjefen for den ak-tuelle avdeling og eventuelt militært overordnet or-gan.

I påvente av den ordinære klagebehandlingen iForsvaret og inntil vi hører nærmere fra Dem blirsom kjent saken å stille i bero ved vårt kontor.

For eventuelle ytterligere spørsmål kan De somkjent ta telefonisk kontakt med vårt kontor.»

Kopi av klagerens brev til den aktuelle avdelin-gen ble mottatt av Ombudsmannen, men vi har sene-re intet hørt fra klageren.

II

Fra en hovedtillitsvalgt (HTV) ble Ombudsmannenkontaktet vedrørende en soldat som etter søknadhadde fått muntlig innvilget overføring til en annenlandsdel.

Ifølge HTV hadde imidlertid ....sjefen muntligmeddelt at innvilgelsen var betinget av at soldatentilbakebetalte utgifter avdelingen var blitt påført iforbindelse med at soldaten var blitt påkostet et ser-tifikat for minibuss.

HTV påpekte at soldaten var blitt beordret til mi-nibuss-kurset av tjenestlige hensyn, samt at det i dennye aktuelle tjenestestillingen etter overføring ogsåvar påkrevd med sertifikatet.

Den tillitsvalgte ble anbefalt å søke visse forholdavklaret med soldaten og avdelingen, for deretter åoversende en redegjørelse til Ombudsmannen.

Ved en nokså omgående tilbakemelding ble Om-budsmannen kjent med at tilbakebetalingskravet varfrafalt og søknaden om overføring var innvilget.

Vervede og kvinnelige soldater

Under denne gruppe er behandlet 1 skriftlig klage-sak i 2002. I tillegg til ordinært vervet personell(grenaderer) omfatter gruppen også kvinner som ut-fører frivillig militærtjeneste, samt menig personell ifrivillig tjeneste utenlands. Det er Ombudsmannenserfaring at det kvinnelige personell finner seg vel tilrette i det militære miljø. Også fritidsmessig skjerdet en positiv utvikling i Forsvaret i forbindelse medkvinners militærtjeneste. Selv om kvinnene fortsattutgjør en svært beskjeden andel av soldatmassen, sy-nes jentenes posisjon blant soldatene illustrert ved atjenter ikke sjelden velges som tillitsvalgte for solda-tene.

I 2002 var antallet klassifiserte kvinner som harfått helseprofil 435. I forrige årsberetning var tallan-givelsen med 450 inkludert kvinner som ikke haddefått fastlagt helseprofil.

16 2002–2003Dokument nr. 5

I

En advokat anmodet om Ombudsmannens vurderingetter at hans klient mot villighet var løst fra en kon-trakt (med virkning fra 30. mars 2001) om å tjeneste-gjøre i en internasjonal fredsoperasjon.

I advokatens brev til Forsvaret var bl.a. anført:

«NN er ansett uskikket av grunner som er kjent.Det anføres imidlertid at Forsvaret ikke ensidig –

og uten økonomiske konsekvenser – kan løse hamfra tjeneste med den gitte begrunnelse. NN har aldrilagt skjul på noe som helst av medisinsk fakta. Og desamme fakta har fulgt de aktuelle papirer. Dette bur-de Forsvaret klarligvis oppdaget på et tidligere tids-punkt.

Forsvaret har – ved ikke å iaktta dette – satt NN ien ytterst uheldig situasjon. Han har – i tillit til athan var kvalifisert til Kosovo – naturligvis innrettetseg etter dette, og står nå uten noen form for utdan-nelsesmuligheter, arbeidsmuligheter mv.

Dette er Forsvarets økonomiske ansvar.Jeg ber om Deres tilbakemelding.»

Etter ytterligere korrespondanse ble i det avslut-tende brevet fra Ombudsmannen til advokaten bl.a.opplyst:

«I Deres brev datert 2. april 2002 sees anført atNN aldri har lagt skjul på det helsemessige faktumog at Forsvaret burde ha tatt konsekvensene av dettepå et tidligere tidspunkt.

Etter det vi kan se har Forsvaret ikke hevdet atNN har lagt skjul på helsemessige forhold og det kanheller ikke sees at dette har noen betydning for den-ne saken.

Kontraktsopphøret skyldes at lokal legekommi-sjon hadde funnet at NN ikke var medisinsk kvalifi-sert for internasjonal tjeneste. Etter NNs klage overden medisinske kjennelsen sees vedtaket opprett-holdt av den faste legenemnd.

En medisinsk undersøkelse av personell til inter-nasjonale fredsoperasjoner er mer omfattende ogspesifikk enn en undersøkelse for alminnelig første-gangstjeneste.

Det er opplyst at NN ble løst fra kontrakten førhan var blitt innkalt til internasjonal tjeneste, jfr.kontraktens §6 2. ledd, og §3.»

Avslutningsvis i brevet ble uttrykt at det ikke kansees at Forsvaret har opptrådt kontraktsstridig.

Vi har senere ikke hørt noe fra advokaten.

Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tapav materiell

Gruppen omfatter klagesaker vedrørende økonomiskerstatningskrav fra Forsvaret mot mannskaper i for-bindelse med tap av/skade på materiell som skyldesuaktsomhet.

I tillegg omfatter gruppen økonomisk erstat-ningskrav fra mannskaper mot Forsvaret hvor dethevdes at det er uaktsomhet fra Forsvarets side somhar resultert i skade eller tap av mannskapets privateutstyr.

I 2002 er det registrert kun 1 klagesak i denne

gruppen, hvor Forsvaret endret avgjørelsen i klage-rens favør.

I

Ombudsmannen ble anmodet om bistand fra en me-nig som var blitt frastjålet en sivil jakke (som kostetkr. 1.499,-) fra mannskapets «sivilskap». Ifølgemannskapet hadde militærpolitiet foretatt rutinesøketter narkotika, og da inspiserende befal ikke haddereservenøkkel til skapet, var hengelåsen blitt klippet.Ifølge mannskapet hadde han ikke fått noe relevantinformasjon om reservenøkkel for inspiserende be-fal. Det synes noe uklart hva som deretter ble avtaltmellom mannskapet og hans befal, men da mannska-pet kom tilbake fra en permisjon, var den privatejakken stjålet fra det ulåste skapet. Mannskapet varuenig med troppsbefalet som mente at mannskapetmåtte selv bære tapet etter tyveriet.

Med brev fra Ombudsmannen ble den aktuellemilitæravdeling bedt om å avgi en uttalelse for Om-budsmannens nøytrale vurdering av saken.

Etter et par måneder uten svar fra avdelingen, ogidet tyveriet hadde skjedd ca. 6 måneder tidligere,ble avdelingen henstillet om å prioritere saken.

På grunn av omorganisering og personellskifte iavdelingen var saksbehandlingen forsinket, men et-ter noe tid ble avdelingens redegjørelse gitt, med detresultat at avdelingen innvilget økonomisk erstat-ning med kr. 1.350,- under hensyntagen til en verdi-reduksjon.

Etter resultatet ble mannskapet tilskrevet fraOmbudsmannen og meddelt en antagelse om at sa-ken kunne avsluttes ved vårt kontor, dersom vi ikkeskulle høre noe annet fra mannskapet.

Ombudsmannen hørte ikke noe ytterligere fraklageren.

Underbringelse, transport, forlegningsforhold,hjemmeboerstatus

Under denne gruppe er i 2002 behandlet 2 registrerteklagesaker.

I

En tillitsvalgt klaget i et brev til forskjellige instan-ser over at en bestemt forlegningsbrakke i Y leir hol-der en meget lav standard, idet han ga en utdypendebeskrivelse av forholdene.

Som en av adressatene ble Ombudsmannsnemn-da anmodet om å avlegge leiren et besøk.

Ombudsmannsnemnda hadde imidlertid noen fåmåneder tidligere vært på befaring i avdelingen Xleir som hadde forvaltningsansvaret for den aktuelleforlegningsbrakken i Y leir.

De tillitsvalgte som også hadde tilknytning til Yleir var da blitt gitt adgang til å ta opp spørsmål mednemnda, og spesielt ble forlegningsstandard i X leirbesiktiget og drøftet.

2002–2003 17Dokument nr. 5

I Ombudsmannens svarbrev ble bl.a. opplyst:

«Ombudsmannsnemnda for Forsvaret avholdtbefaring og møter ved X i oktober 2001. Under ori-enteringene til nemnda ble spørsmål om forlegnin-gene i Y leir ikke berørt.

Det kan heller ikke sees om saken har vært be-handlet av fellesutvalg/selvstendig lokalt utvalg.

Saken kan således tas opp i avdelingens tillits-mannsutvalg i samsvar med TMO-reglementet pkt.2.5.12 og de etterfølgende bestemmelser.

Spesielt må henledes oppmerksomhet mot TMO-reglementet pkt. 2.5.19, alternativt pkt. 2.5.20.

Dersom saken ikke får en tilfredsstillende løs-ning har utvalget adgang til å ta saken opp med Om-budsmannen etter den fremgangsmåten som er regu-lert i TMO-reglementet pkt. 2.5.20.

For eventuelle ytterligere spørsmål kan de aktu-elle tillitsvalgte om ønskelig ta telefonisk kontaktmed vårt kontor.»

Ombudsmannen har senere ikke hørt noe om sa-ken.

Kosthold

I 2002 er det som i 1999, 2000 og 2001 ikke behand-let noen registrerte klagesaker som gjelder kosthol-det ved militære avdelinger. Ombudsmannens erfa-ring er at mannskapene som regel opplever Forsva-rets kosttilbud som meget tilfredsstillende.

Tjenesteforhold, sikkerhetsklarering,tjenestebevis

I denne gruppen er det i 2002 behandlet 5 registrertesaker. 4 av sakene er overført 2003.

I tillegg har det vært en del spørsmål om sam-menlignbar praksis vedrørende tjenesteforhold iandre våpengrener eller i andre militære avdelinger.Slike konsultasjoner med Ombudsmannen resultererofte i at skriftlig klagebehandling finnes unødven-dig.

Tjenestebelastningen for militære vernepliktigeer for øvrig behandlet tidligere i denne innberetningunder avsnittet «Generelle spørsmål».

I

Far til en soldat tok telefonisk kontakt med Ombuds-mannen, idet faren mente at sønnen ble trakassert itjenesten og hadde en urimelig tjeneste- og vaktbe-lastning.

Etter OFFs telefoniske henvendelse til soldaten,ble opplyst om en rekke uheldige episoder mellomsoldaten og yngre befal ved avdelingen. Soldatenville nå nekte å delta på en forestående øvelse. Pro-blemene hadde soldaten tatt opp både med psykolog,lege, feltprest, soldatenes tillitsvalgte m.fl. For øvrighadde han søkt overføring til et annet tjenestested.

Ombudsmannen tok telefonisk saken opp medbataljonssjefen X samme dag. Etter en påfølgendesamtale mellom kp sjefen og soldaten kunne kp sje-fen meddele OFF at en rekke forhold og uheldige

misforståelser var blitt oppklart. Kp sjefen utvistestor forståelse for de aktuelle problemene, og hanbetraktet klageren som en flink og positiv soldat.Formålstjenlige tiltak skulle bli vurdert med sikte påå avverge fremtidige uheldige episoder.

Etter OFFs telefonhenvendelse til klageren bleforskjellige spørsmål drøftet, herunder konsekvenserved eventuell ordrenekt m.m. Soldaten fant å villefortsette tjenestepliktene i påvente av overførings-søknadens behandling. Avtale ble inngått at soldatenskulle ta ny telefonisk kontakt med OFF etter ca. 1uke, evt. tidligere om ønskelig.

Etter ca. 3 uker uten noen henvendelse fra kla-geren, tok OFF kontakt med klageren som kunneopplyse at tjenesteforholdene hadde vært uproble-matiske etter den oppklarende samtalen med kp sje-fen.

Søknaden om overføring var imidlertid blitt inn-vilget, og overføringen var allerede gjennomført.

Permisjoner

I 2002 har Ombudsmannen registrert kun 1 klagesaki denne gruppen.

Saken gjaldt hovedsakelig personellbehandling iforbindelse med en søknad om permisjon grunnetdødsfall i familien. I tillegg har Ombudsmannen og-så mottatt en rekke uregistrerte henvendelser medspørsmål vedrørende permisjoner.

Ved innvilget velferdspermisjon må tjenestligeoppdrag gjerne overføres til andre mannskaper, ogbl.a. av denne grunn er det viktig at mannskapeneselv føler rettferdighet og en så vidt mulig lik prakti-sering av permisjonsdirektivets bestemmelser.

Etter generell rådgivning fra Ombudsmannen omde aktuelle bestemmelser i permisjonsdirektivet kandet virke som de fleste permisjonssaker blir løst in-nen avdelingen.

Tillitsmannsordningen (TMO)

I 2002 er det ikke behandlet noen klagesaker vedrø-rende tillitsmannsordningen. Under generelle sakerforan i innberetningen er behandlet Ombudsmanns-nemndas syn på innstillingen fra «Utvalget for enhelhetlig vurdering av tillitsmannsordningen i For-svaret», samt om nemndas merknader til utkast tilnytt TMO-reglement.

Tillitsmannsutvalgene har som tidligere sendtOmbudsmannen referat fra avholdte møter, og antallmøter som refereres nedenfor er bygget på mottattereferat fra utvalgsmøter.

Statistikken føres i henhold til TMO-reglenespkt. 1.4.

18 2002–2003Dokument nr. 5

2001: 2002:

Hæren ................................................... 28 utvalg med 204 møter 29 utvalg med 94 møterSjøforsvaret .......................................... 16 utvalg med 54 møter 8 utvalg med 19 møterLuftforsvaret ........................................ 13 utvalg med 71 møter 7 utvalg med 25 møter

Samlet .................................................. 57 utvalg med 329 møter 43 utvalg med 130 møter

Etter de rapporter Ombudsmannen mottar synesdet å være en god dialog mellom de vernepliktige til-litsvalgte og militære ledere. Det virker som partenetilstreber å løse aktuelle saker på et lavest mulig ni-vå, og denne samarbeidsmåten gir åpenbart også debeste resultatene for både mannskaper og avdeling.

Godtgjørelser – økonomiske forhold

I denne gruppe er behandlet 2 registrerte klagesaker.Med virkning fra 1. juli 2000 er Folketrygdloven

endret slik at militærtjeneste, siviltjeneste eller obli-gatorisk sivilforsvarstjeneste er likestilt med yrkes-aktivitet vedrørende fedrepermisjon/omsorgspermi-sjon. De trygdemessige ytelser skal for disse grupperberegnes på basis av minimum tre ganger grunnbe-løpet i Folketrygden. De økonomiske ytelser fra For-svaret bortfaller under slik lønnet fedrepermisjon.

I

En advokat anmodet om Ombudsmannens vurderingpå vegne av en soldat som var blitt trukket for et be-løp i tjenestetillegget. Trekket skyldes at soldatenhadde tidligere fått feilaktig utbetalt dobbelt tjenes-tetillegg. Advokaten hevdet at NN var rettslig ufor-pliktet til å tilbakebetale et beløp mottatt i god tro ogforbrukt i samme gode tro.

Saken var først tatt opp av advokaten overforForsvarets overkommando som bl.a. hadde uttalt:

«Ved en feil ble det i april 2001 utbetalt dobbelttjenestetillegg til noen av soldatene, inkludert NN.Det ble direkte etter utbetaling gitt informasjon omfeilen til alle de berørte soldater, med oppfordringom å ta kontakt med lønningskontor. NN ble forevistog gitt kopi av kvitteringslister hvor feilen tydeligfremsto, og motsatte seg ikke trekk i fremtidige ut-betalinger. Det ble etter dette foretatt trekk i senereutbetalinger av tjenestetillegg på ca 700 kr ved hverutbetaling.

Det hevdes av NN nå at det foretatte trekk eruhjemlet, og det trukne beløp kreves tilbakeført.

For det første hevdes av NN at arbeidsmiljøloven§ 55 som regulerer adgangen til å foreta trekk i lønnfor arbeidstakere ikke hjemler det foretatte trekk.Vernepliktige omfattes ikke av dette kapittel i loven,jfr. Kgl res 17.juni 1977 kap.C, pkt I. Det foreliggersåledes intet lovforbud mot slikt trekk som foretatt.

Det hevdes videre at det ligger et prinsipp i norskrett om at tilbakebetaling ikke kan kreves i de tilfellehvor beløpet er oppbrukt og mottaker var i god tro.NN ble, i likhet med de andre berørte soldater, infor-mert om dobbelutbetalingen umiddelbart etter at be-løpet var overført til hans konto. NN var videre i per-sonlig kontakt med lønningsansvarlig, hvor han fikkkopi av kvitteringslister hvor feilen tydelig frem-

gikk. Det ble atter videre informert om det foreståen-de trekk hvorpå NN ikke fremsatte noen protester pådette. Det fremgår klart av dette at NN ikke kan sieså ha vært i god tro med hensyn til den ekstra utbe-talingen av tjenestetillegg.

Hjemmelen for å foreta trekk i senere tjenestetil-legg er etter dette læren om retten til å foreta motreg-ning. Vilkårene for å erklære slik motregning vurde-res å være klart oppfylt, og en nærmere redegjørelsevil derfor ikke bli foretatt.»

Under Ombudsmannens saksbehandling ble ad-vokaten med henvisning til redegjørelsene fra For-svaret gitt adgang til å avgi en nærmere begrunnelsefor de fremførte anførsler.

I denne forbindelse mente advokaten at det varuten rettslig betydning om soldaten måtte ha protes-tert eller ikke. Advokaten mente at det enten er til-bakesøkningsadgang eller ikke.

I Ombudsmannens avsluttende brev til advoka-ten er konkludert slik:

«Forsvarets tilbakebetalingskrav ved motreg-ning/trekk i tjenestetillegg gjelder som kjent et feil-aktig utbetalt dobbelt tjenestetillegg til N.N. og 4soldater. N.N. og de aktuelle soldatene ble informertom feilen direkte etter utbetaling. Det er opplyst atN.N. ikke motsatte seg trekk, men hadde bedt om enskriftlig bekreftelse på at trekk ville bli foretatt.

Etter vårt syn kan det ikke sees at Forsvaret haropptrådt kontraktsstridig eller at tilbakesøkningskra-vet ved motregning skulle være urettmessig.»

II

På vegne av en soldat anmodet faren om Ombuds-mannens bistand idet soldaten ikke hadde fått utbe-talt dimisjonsgodtgjørelse. Soldaten hadde nå værtdimittert i over en måned etter fullført førstegangs-tjeneste. Ifølge faren var dimisjonsgodtgjørelsenblitt etterlyst flere ganger gjennom de rette instanserpå X stasjon, uten at godtgjørelsen var utbetalt.

Etter Ombudsmannens telefonhenvendelse til Xstasjon neste dag ble enkelte misforståelser straksoppklart, hvoretter Ombudsmannen kunne meddeleklageren at godtgjørelsen ville bli overført så snartavdelingen hadde mottatt bankkontonr. og riktig ad-resse.


Sykesaker

Det er registrert 9 saker i denne gruppe mot 8 saker i2001. 5 av sakene er overført til 2003.

Flere av sakene i denne gruppe gjelder klager fra

2002–2003 19Dokument nr. 5

mannskaper som finner det urimelig at militæremyndigheter ikke annullerer innkallingen, til trossfor bevitnelse fra sivil lege om at vedkommende an-tas å være medisinsk uskikket for militærtjeneste.

Det er vanlig praksis at innkalte som regel ikkefritas før de har gjennomgått den medisinske inn-rykkskontroll.

Det forekommer også at soldater klager over åvære funnet «midlertidig udyktig til militærtjeneste»(MUD) av medisinsk faglige årsaker. En midlertidigutsettelse av militærtjeneste kan påføre soldatenulemper med hensyn til tidsplanlegging for skole-gang og/eller arbeide. De militære leger synes imid-lertid å utvise stor forståelse for de aktuelle praktiskeulemper en uønsket dimisjon kan medføre for solda-ten, men ofte gir den medisinske bedømmelsen in-gen reell valgmulighet for militærlegen m.h.t. dimi-sjon, ikke minst grunnet risiko for helsemessige kon-sekvenser.

Under denne sakstypen forekommer også en delspørsmål som gjelder skader fra militærtjenestemange år tilbake i tid, og noen av disse sakene gjen-oppstår med noen års opphold mellom henvendelse-ne.

I

Ved telefonhenvendelser og personlig fremmøte bleOmbudsmannen anmodet om bistand fra en personsom hadde utført førstegangstjeneste for ca. 30 år til-bake i tid. Etter Ombudsmannens generelle veiled-ning til personen mottok Ombudsmannen etter noenmåneders tid et brev med følgende innhold:

«Da jeg avtjente verneplikten skadet jeg den enefoten ca 2,5 mnd før dimittering. Behandlingen idenne perioden var meget kritikkverdig og jeg utvik-let psykiske plager i tillegg til en kreftkul i v øre-gang. Ondartet kreftdiagnose foreligger nå.

Forsvarets overkommando, jur avd har fraskre-vet seg ansvaret.

Det foreligger div feil/usakligheter i saken og jegønsker å snakke med ansvarspersoner i forsvaret såsnart som mulig, i håp om å løse saken i minnelig-het.»

Følgende svar ble gitt i brev fra Ombudsmannen:

«Det vises til Deres brev datert 9. april 2002 i an-ledning ovennevnte sak.

Saksforholdet De beskriver virker kjent og vi tøranta at denne saken har vært drøftet med Dem undertidligere besøk til vårt kontor og i telefonsamtaler.

Selv om det ikke er opplyst i det mottatte brevetantas at sakens hovedspørsmål gjelder Deres meningom skadevirkninger som følge av bestemte tabletterog behandling fra militærlegen den gang De utførteførstegangstjeneste.

Vi har notert oss Deres opplysning at Forsvaretsoverkommando har fraskrevet seg ansvar.

Når det gjelder Deres helsemessige situasjongjennom mange år etter militærtjenesten har vi for-stått det slik at De hittil ikke har oppnådd medisinskfaglig støtte for Deres syn, samt at De også har stilletspørsmål om den sivile legens skikkethet som lege.

For øvrig antas at saken har vært under lang tidsbehandling i Trygdeetaten.

Som tidligere opplyst er Ombudsmannen ikke endel av Forsvaret, men på Stortingets vegne har Om-budsmannen adgang til å foreta en nøytral etterføl-gende gjennomgåelse av saksbehandling utført avordinære forvaltnings- og klageorgan i Forsvaret.

Som regel er det 1 års klagefrist for saker til Om-budsmannen, regnet fra den endelige forvaltningsav-gjørelsen i Forsvaret eller det påklagete forholdet.

Ombudsmannen har imidlertid ikke adgang til åoverprøve saker av medisinsk faglig karakter.

Med henvisning til tidligere samtaler kan videssverre ikke foreta noen tiltak i denne saken.»

Ved siste årsskifte ble saken fremført på nytt forOmbudsmannen.

Sosiale saker

I 2002 er det i denne gruppe registrert 16 saker. I 5saker er avgjørelsen endret i klagerens favør. 4 sakerer overført 2003.

Saker under denne gruppen blir etter Ombuds-mannens erfaring meget grundig og samvittighets-fullt behandlet ved de respektive avdelinger og kla-geinstans i Forsvarets overkommando. Fremskaffel-se og kontroll av relevante fakta for de konkrete sa-kene kan være meget tidkrevende. Spesielt gjelderdette for saksbehandling og skjønnsutøvelse hvordet kan være grunnlag for å vurdere dispensasjon fragjeldende bestemmelser.

I

En vernepliktig anmodet om Ombudsmannens vur-dering etter å ha fått avslag på søknad om bostøtte.Klagesakens tema fremgår i brev fra klageinstansen/FO til X garnison, hvor det lyder:

«1 BakgrunnForsvarets overkommando (FO) viser til sakens do-kumenter hvor det fremgår at mannskapet ved XGarnison den 12 november 2001, fikk avslått sinsøknad om behovsprøvd bostønad.

Avslaget ble begrunnet med at mannskapet ikkekunne dokumentere å ha hatt tilstrekkelige inntektertil sitt bo- og livsopphold før førstegangstjenestentok til. Det refereres i denne sammenheng til Tjenes-tereglement for Forsvaret – ugr- 571 underavsnitt2.4 pkt. 2.4.6.1.

Han kunne heller ikke synliggjøre husleieinnbe-talinger gjennom sine kontoutskrifter. Ref. TfF-ugr-571-underavsnitt 2.4. pkt. 2.4.5.1.

Mannskapet møtte til førstegangstjeneste i For-svaret den 16 august 2001.

2 DrøftingI sakens anledning vil FO presisere følgende be-stemmelser gitt i TfF-ugr-571 underavsnitt 2.4. pkt.2.4.6.1.:– «Det skal være samsvar mellom totale utgifter og

inntekter før førstegangstjenestens begynnelse.»Bestemmelsene innebærer at han må dokumentereinntekter, ikke bare til å forestå boutgifter, men ogsåtil sitt øvrige livsopphold (mat, klær, etc.) Det erdenne totalsituasjonen som danner grunnlaget for å

20 2002–2003Dokument nr. 5

være selvstendig etablert. Mannskapet er ikke det sålenge han har vært avhengig av foreldrenes økono-miske hjelp. Det opplyses at han har mottatt ukepen-ger fra foreldre med kr. 2000,- pr. mnd., og at hanhar solgt private eiendeler for å sannsynliggjøre øko-nomisk evne til ovennevnte. FO vil også presisere atForsvaret ikke overtar økonomiske forpliktelser sommannskapets foreldre frivillig har påtatt seg før førs-tegangstjenesten tok til. Det vektlegges heller ikke atprivate eiendeler er solgt for å bedre på økonomien.

3 KonklusjonFO kan ikke se at det fremkommer nye opplysningeri mannskapets klagesak. Stønad kan derfor ikke til-stås. X sitt vedtak av 12 november 2001 skal opp-rettholdes.

Avslaget er endelig og kan derfor ikke påklages.Dog kan mannskapet ta opp sin sak med Ombuds-mannen for Forsvaret.»

Etter Ombudsmannens gjennomgåelse av sakenble følgende svar gitt i Ombudsmannens brev til kla-geren:

«Det vises til vårt brev datert 28. februar 2002,jfr. Deres brev datert 21. februar 2002, og telefon-samtale den 22. mars 2002.

Etter telefonsamtalen må antas at det ikke fore-ligger noen relevante opplysninger som ikke er kom-met frem under sakens ordinære behandling i For-svaret.

Med hensyn til gjeldende regelverk for bostøttefra Forsvaret er avslaget på søknaden basert på at Desom skoleelev ikke var å betrakte som selvforsørgermed den nødvendige økonomiske selvstendighet førførstegangstjenesten.

Sakens vektlagte kriterier er opplyst i de aktuellebrev fra Forsvarets overkommando og X garnison.

Ombudsmannens vurdering retter seg som kjentmot en så vidt mulig lik behandling av personellet irelasjon til praktiseringen av gjeldende bestemmel-ser.

På bakgrunn av de foreliggende opplysningerkan vi ikke se at Forsvaret har basert avgjørelsen pånoen feilaktige premisser, eller utvist noen usakligforskjellsbehandling.

Vi kan derfor ikke se grunn til å rette noen kri-tikk mot det vedtaket som er truffet av X garnison ogopprettholdt av Forsvarets overkommando.»

II

Ombudsmannen ble anmodet om bistand fra en ver-nepliktig på bakgrunn av at størrelsen på innvilgetbostønad kun dekket familiens strømutgifter. I Om-budsmannens brev til FO ble opplyst:

«NN har i brev datert 23. mai 2002 anmodet omOmbudsmannens vurdering av ovennevnte sak.

Etter en foreløpig gjennomgåelse sees at NNmed samboer og felles barn leier en leilighet hossamboerens far på X fra 1.9.01. Deres boforhold førdette tidspunkt kan ikke sees opplyst. Fremmøte tilførstegangstjenesten var 7.1.02.

Innvilget bostønad sees begrenset til å dekke fa-miliens strømutgifter.

Sakens avgjørelse synes hovedsakelig basert påat husleieinnbetalinger i tiden før militærtjenestenikke er tilstrekkelig dokumentert.

Iflg. NN ble husleie for september og oktobermåned 01 betalt ved å utføre oppussingsarbeider forutleieren. NN er selvstendig næringsdrivende tøm-rer.

For november og desember 01 skal husleien væ-re betalt kontant til utleier.

Som følge av avslaget på søknaden om stønad tilhusleie har NN søkt utsettelse med resterende førs-tegangstjeneste, begrunnet med økonomiske proble-mer.

KNM Y har i brev til Ombudsmannen datert 24.mai 02 opplyst at denne søknaden vil bli behandletetter at Ombudsmannen har tatt stilling til sakenvedrørende bostønad.

KNM Y anmoder om en snarlig saksbehandling.I samsvar med vanlig praksis bes Forsvarets

overkommando vennligst avgi en uttalelse for Om-budsmannens nøytrale vurdering av saken.

./. De mottatte dokumenter vedlegges og besvennligst returnert med FOs uttalelse.»

Etter undersøkelser og telefonsamtaler mellomFO og Ombudsmannen ble mannskapets klage tatttil følge, hvor det i FOs brev lyder slik:

«1 BakgrunnForsvarets overkommando (FO) viser til Ombuds-mannen for Forsvaret sin anmodning om å gi en ut-talelse i saksforholdet til mannskapet NN.

2 DrøftingMannskapet er samboer med felles barn og leier enleilighet hos samboerens far på X. Leieforholdetstartet 1.9.01 og fremmøte til førstegangstjeneste var7.1.02. Mannskapet er innvilget bostønad som dek-ker familiens strømforbruk. Sakens avgjørelse syneshovedsakelig basert på at husleieinnbetalinger i ti-den før militærtjeneste ikke er tilstrekkelig doku-mentert. Alle avgjørelser tidligere i behandlingen erkorrekt gjort i h t Tjenestereglement for Forsvaret.

Mannskapet får tilbud om å leie en leilighet hossin «svigerfar». Denne leiligheten har vært leid ut tilandre tidligere men leiligheten trenger en oppussingfør mannskapet kan flytte inn med sin familie. Etter-som NN er tømrer tar han på seg å sette i stand lei-ligheten. Huseier synes dette er helt fint og belønnerNN med gratis leie de første to månedene. De nestemånedene betaler han husleien kontant til sin til-kommende svigerfar.

Mannskapet har hatt god økonomi og han jobberselvstendig som tømrer. Mannskapet sier at hanhandlet i god tro om at Forsvaret ville dekke hansboutgifter når han startet sin militærtjeneste. Mann-skapet har fått store økonomiske problem med vide-re gjennomføring av førstegangstjenesten. Han hartjenestegjort i nesten 5 måneder uten bostøtte. KNMY har bedt Ombudsmannen for Forsvaret gi sin vur-dering av saken før mannskapet eventuelt blir gjortmidlertidig udyktig og må sendes hjem.

FO føler at mannskapet har vært uheldig medvalg av bosted, hadde han leid hos andre enn sinsamboers far ville kanskje saken fått et annet utfall.FO føler likevel at de har fått motstridende opplys-ninger i saken og er i tvil om at søker har betalt hus-leie de 4 – fire – første månedene før innrykk. Vide-re har FO dokumentasjon på at mannskapet har be-talt sine boutgifter etter fremmøte og vil med denbakgrunn gi dispensasjon i fra reglen i TfF 571, pkt2.4.5.1.

2002–2003 21Dokument nr. 5

– Gifte, samboere m/felles barn og partnere måfremvise siste betalte husleie før innrykk

– Husleieinnbetalingen skal sannsynliggjøres gjen-nom kontoutskrift.

3 KonklusjonFO kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon fra gjelden-de bestemmelser der disse virker urimelige. I og medat mannskapet har ansvaret for seg, samboer og et li-te barn så finner man at det vil være ufornuftig å gimannskapet midlertidig utsettelse med militærtje-nesten. Under kriterier i 571 pkt 2.4.2,-7.ledd heterdet:

– For gifte, samboere med felles barn og registrer-te partnere stilles det ikke krav om botid.

Ettersom mannskapet har dokumentert at husleie erinnbetalt etter fremmøte vil FO forholde seg til detteog utbetale mannskapet stønad til dekning av bout-gifter under førstegangstjenesten. Stønaden gis medvirkning fra innrykksdato. Det refereres til samtalerom iverksetting med tilståelse av bostønad og samta-ler med Ombudsmannen for Forsvaret.

FO ber gjenpartadressaten iverksette utbetalingav bostønad til NN.»

III

En vernepliktig anmodet om Ombudsmannens bi-stand, idet han bl.a. anførte:

«Henviser til en samtale med Dem mandag29.07.02.

Søknaden gjelder oppgradering av bostøtte underavtjening av førstegangstjeneste i forsvaret.

Jeg fikk dessverre avslag på min første søknad,ettersom Sosialøkonomisk avdeling på X fant at detmanglet tilstrekkelig dokumentasjon. Etter min me-ning er ikke dokumentasjonen så manglende som Xfant den. Sendte dermed inn en ny søknad som blesendt til Forsvarets overkommando, der jeg ble til-delt 50% støtte til leiligheten min.

Jeg er fortiden stasjonert på KNM Y, og står foravreise til Z havet på tokt den 2 september. Jeg fikkbeskjed av min samboer om at hun kom til å finneseg et nytt sted å bo, denne beskjeden fikk jeg ca 1måned før fremmøte på X, dermed sitter jeg igjenmed full husleie.

Ber om at ombudsmannen vil se på saken minigjen og tildele meg de støtter jeg nå er berettiget,slik at jeg slipper å bli kastet ut av leiligheten min.Jeg er pr. i dag allerede på etterskudd med husleien,har enda ikke fått den støtten på 50%, har fått be-skjed at han som betaler dette ut ikke kommer tilba-ke før på mandag 17.08.2002. og har naturlig nokfått en vennlig henstilling av utleier om å gjøre oppfor meg snarest, og innen avreise.

Konsekvensene ved avslag er at jeg må si frameg leiligheten, betale andre for å flytte ut og ryddefor meg, og ved dimisjon, ikke ha noe sted å bo.

Håper derfor på en hurtig og positiv behandlingav søknaden min.»

I samsvar med vanlig praksis ble FO bedt om åbehandle klagen og avgi en uttalelse for Ombuds-mannens eventuelle behandling av saken.

Etter FOs ordinære klagebehandling fremkomfølgende i FOs brev til Ombudsmannen:

«KLAGE OVER VEDTAK I FORBINDELSEMED INNVILGET BOSTØNAD – NN1 BakgrunnForsvarets overkommando (FO) viser til sakens do-kumenter hvor det fremgår at mannskapet ved KNMYY den 11 juni d.å. fikk avslått sin søknad om åmotta behovsprøvd bostønad fra Forsvaret underførstegangstjenesten.

Avgjørelsen ble begrunnet med at mannskapetgjennom konto overførsler ikke kunne dokumentereå ha betalt husleie tilsvarende kr 4.500,- pr mnd. Fol-keregisteret i XX kommune bekreftet dessuten atmannskapet deler bofellesskap med ZZ på felles ad-resse xx. Mannskapet møtte til tjeneste 8 april d.å.

Saken ble klaget inn til FO. FO innvilget mann-skapet 50% behovsprøvd bostønad. Ettersom ZZfortsatt var folkeregister registrert på samme adressesom mannskapet så kunne ikke bostønad innvilgesfullt ut. Mannskapet klaget saken inn for Ombuds-mannen for Forsvaret.

2 DrøftingMannskapet opplyser i sin klage til Ombudsmannenat hans samboer flyttet ut av deres felles bopel 1 må-ned før fremmøte til førstegangstjenesten, altså 8mars 2002. Det er ikke forelagt noen dokumentasjonpå dette annet enn en bekreftelse på varig adresseen-dring i fra Posten Norge BA. Det bekreftes at ZZhadde adresseendring fra xx til yy den 26 april d.å.

Folkeregisteret i XX kommune bekrefter at ZZmeldte flytting den 20 august d.å. Flyttedato var 15juli d.å. Adressen det ble flyttet til var zz. FO forhol-der seg til de opplysninger som er gitt av folkeregis-teret.

Med bakgrunn i de opplysninger gitt av folkere-gisteret så finner FO at opplysningene i søknadenspriker. Det kan selvfølgelig tenkes at ZZ har flyttetut og bodd litt her og litt der før hun endelig meldteutflytting til folkeregisteret. I og med at samboersoffisielle utflyttning var 15 juli så vil FO forholdeseg til denne dato og la mannskapet tilkomme fullbostøtte fra ovennevnte dato.

3 KonklusjonI henhold til ovenstående innvilges mannskapet be-hovsprøvd bostønad for perioden 15 juli og frem tildimisjonsdato. Avdelingen forestår utbetalingen avfull bostønad i henhold til tidligere utbetalingsplan.»

Ombudsmannens syn på saken ble deretter gittmed følgende svarbrev til klageren:

«I anledning ovennevnte sak vises til Deres brevdatert 12. august 2002, hvoretter saken ble tatt oppmed Forsvarets overkommando i vårt brev datert 16.august 2002.

Etter FOs fornyede gjennomgåelse sees spesieltfor saken om behovsprøvet bostønad at datoen 15.juli 2002 er lagt til grunn som flyttedato for ZZ fraxx.

Det fremgår at FO har innvilget Dem full bostøt-te fra nevnte dato.

./. Kopi av FOs brev til Ombudsmannen datert25. september 2002 vedlegges.

Med hensyn til sakens vektlagte premisser i rela-sjon til gjeldende regelverk har FO etter vårt syn ut-vist en smidig saksbehandling, og for eventuelle yt-terligere spørsmål om regelverket kan De gjerne tatelefonisk kontakt.

Saken synes imidlertid ikke å gi grunn til ytterli-

22 2002–2003Dokument nr. 5

gere tiltak før vi eventuelt skulle høre nærmere fraDem.»

Senere har vi intet hørt fra klageren.

IV

Av spesielle årsaker kan det i enkelte tilfeller bli inn-vilget dispensasjon fra regelverket. Til illustrasjonav et forekommende vurderingstema hvor det krevesgrundig behandling og god skjønnsutøvelse, gjengisfølgende uttalelse fra FO:

«KLAGE PÅ UTMÅLING AV BEHOVSPRØVDBOSTØNAD – KNM XX – NN1 BakgrunnForsvarets overkommando (FO) viser til sakens do-kumenter hvor det fremgår at mannskapet ved KNMXX den 4 februar d.å. fikk tilstått behovsprøvd bos-tønad med 50%.

Stønaden ble tilstått med hjemmel i Tjenestereg-lement for Forsvaret – ugr – 571 underavsnitt 2.4pkt. 2.4.6.2.

Mannskapet møtte til førstegangstjeneste i For-svaret 10 januar d.å.

2 DrøftingPå vegne av mannskapet påklager KNM XX oven-nevnte vedtak til FO. Det opplyses at mannskapetinngikk kontrakt om kjøp av egen bolig i februar2001. Ved det tidspunktet hadde han ikke møtt sinnåværende kjæreste/samboer. Paret flyttet inn i boli-gen 8 januar d.å. De venter felles barn i septemberd.å. Samboer ZZ er skoleelev ved videregående sko-le. Det dokumenteres at hun for vårsemesteret 02mottar utdanningsstipend og reisestipend med tilsammen kr.9225,- totalt, samt ca kr. 1000,- pr.mnd. fra deltidsarbeid i Y kommune.

Faktiske boutgifter i samboerparets boetableringer enda ikke dokumentert. Stipulerte og forventedeboutgifter vil til sammen bli ca. kr. 7832,- pr. mnd.

KNM XX viser til at bofellesskaps-bestemmel-sene om likefordeling av boutgiftene slår uheldig utøkonomisk i samboerparets tilfelle, og anmoder omat samboeren bør bidra til fellesutgifter i bofelles-skapet, men ikke til rentekostnadene.

FO ser at mannskapets samboer har meget be-grenset økonomi til sitt livsopphold. I den etable-ringsfasen de nå går inn i, etter å ha etablert gjelds-forpliktelser til bolig, og i påvente av familieforøkel-se, vil det være utilrådelig for samboer å ta opp lånfor å fullføre videregående skole.

FO vil i sakens anledning derfor spesielt vektleg-ge at samboerparet som venter barn i august/septem-ber d.å., ikke skal bekymre seg om Forsvarets reglerfor bofellesskap.

3 KonklusjonUt i fra rimelighetsbetraktninger og jf. TfF – ugr –571 underavsnitt 2.4 pkt.2.4.3 vil FO gi dispensasjonfra gjeldende bestemmelser. Etter at faktiske bout-gifter er dokumentert gis KNM XX fullmakt til å til-stå mannskapet stønad til dekning av faktiske bout-gifter.

Stønaden gis med virkning fra innrykksdato.For ordens skyld vil FO bemerke at KNM XX

tidligere har fått svar på «prinsipper» som også tasopp gjennom denne saken. Dette gjelder reglene forbofellesskap. KNM XX er av den formening at reg-

lene bør endres med bakgrunn i eierforholdet av bo-ligen. Dette vil ut i fra tidligere eksempler slå uhel-dig ut for mannskaper som i samboerforhold er etab-lert i boforhold med den motsatte parten som eier.For å fange opp forhold som trenger spesiell opp-merksomhet, har FO derfor fullmakter til å gi dis-pensasjon fra gjeldende bestemmelser i TfF – ugr –571.»

Forsvarets skolevirksomhet

Det er i årets løp behandlet 4 skriftlige saker i dennegruppe mot 8 saker i 2001. De fleste klagetema idenne gruppe gjelder klager over ikke-beståtte opp-taksprøver til befalsskole og klager over frabeor-dring fra skoler av ulike årsaker. I 1 sak er avgjørel-sen endret i klagerens favør.

I

En elev ved UB-kurs hadde strøket i 2 delfag ved Xforsvarets befalsskole. Etter overføring til Y stasjonfikk han adgang til å ta prøvene på nytt, hvoretter ka-rakterene ble bestått i begge fagene. Imidlertid fikkkontinuasjonsresultatet ikke noen praktisk betyd-ning, idet karakterene fra de første prøvene ble like-vel lagt til grunn for fastsettelse av hovedkarakteren.UB-eleven fant det urimelig at kontinuasjonen ipraksis ikke fikk noen betydning og klaget vedtaketom frabeordring til sjef Z og senere til Generalin-spektøren for Q. Etter Generalinspektørens opprett-holdelse av frabeordringsvedtaket anmodet den for-henværende UB-eleven om Ombudsmannens vurde-ring av saken.

Ombudsmannen tok saken opp med FO/XX sta-ben, hvoretter staben ga følgende redegjørelse omden konkrete saken med henvisning til gjeldende be-stemmelser:

«1 BakgrunnUB-elev NN ble frabeordret sin pågående UB-ut-danning som følge av stryk i to fag delfag ved X for-svarets befalsskole. Frabeordringen skjedde etter ateleven var beordret til praksisutdanning ved Y sta-sjon. UB-eleven har valgt å klage på frabeordringenuten at det er framkommet momenter som skulle tilsiomgjøring av det fattede vedtak. I ettertid er sakenbrakt inn for Ombudsmannen for Forsvaret.

2 DrøftingUtdanning av befal i X forsvaret er regulert av be-stemmelsene i Tjenestereglement for Forsvaret kl 4(TfF kl 4). TfF kl 4 kap 7 omhandler eksamensregle-mentet med bestemmelser om gjennomføring avprøver/eksamener og karaktersetting samt krav tilkarakternivå.

2.1 Om krav til bestått eksamen og godkjent utdan-ningI kap 7.2.14 Krav til bestått eksamen og godkjent ut-danningstår det i første avsnitt:

.... For å bestå i enkeltfag eller deler av fag, måkarakteren være 4,0 eller bedre. Det regnes ut enhovedkarakter som er veiet gjennomsnitt av alle ka-rakterer. Hovedkarakteren regnes ut med to desima-ler. Kadettene må oppnå en hovedkarakter på 3,25eller bedre for å bestå skolen.

2002–2003 23Dokument nr. 5

2.2 Om kontinueringVidere står det i kap 7.2.15 Ny prøve (Kontinuasjon)andre avsnitt:

Ved stryk i følgende fag er det ikke adgang til nyprøve og eleven frabeordres skolen:– hovedkarakter– militært forhold– ny prøveeller– flere enn to fag

2.3 Om stryk ved deleksamenerI samme kapittel/underpunkter fjerde avsnitt står:

Ved stryk i deleksamener, emner innen et fag vi-ses det til den enkelte skoles planer om krav til konti-nuering/bestått eksamen i faget.

2.4 Om kontinueringI samme kapittel/underpunkter femte avsnitt står:

Elev som har kontinuert i et fag, beholder sinopprinnelige karakter, men får innført kontinua-sjonsresultatet på vitnemålet med merknad om kon-tinuasjon.

2.5 Om kontinueringenI denne elevens tilfelle har han strøket i to delfag –det vil si to fag som inngår i et hovedfag. Dette regu-leres i forhold til skolens bestemmelser om kontinu-ering i henhold til kap 7.2.15 avsnitt fire som sitertovenfor. Ut fra dette reglementet er eleven gitt an-ledning til kontinuering.

2.6 Om beregning av hovedkarakterVed beregning av hovedkarakter skal dette skje utfra en vekting av de enkelte fagkarakterer. I henholdtil kap 7.2.14 første avsnitt må det vektede gjennom-snitt av karakterene ikke være dårligere enn 3,25. Idette tilfellet er resultatet av denne vektingen gitt engjennomsnittskarakter på 3,53. Dette er en strykka-rakter og kan i henhold til kap 7.2.15, andre avsnittikke overprøves og eleven skal frabeordres skolen.

Til tross for strykkarakter i de to delfagene derhan fikk kontinuere, kunne han oppnådd ståkarakteri hovedkarakter hvis de andre deleksamene i de tofagene hadde vært så høye at samlede fagkaraktererhadde brakt gjennomsnittet av alle fagkaraktereneover en hovedkarakter på 3,25. Elevens samledeprestasjoner har imidlertid ikke vært tilstrekkelige tilå gi ham en hovedkarakter på 3,25 eller bedre, hvor-på han blir å frabeordre i henhold til kap 7.2.15 and-re avsnitt.

3 KonklusjonSom det framgår av de vedlagte saksdokumenter, såer UB-elev NN etter XX stabens oppfatning, gitt enryddig saksbehandling i forhold til bestemmelser ogkrav i TfF kl 4. At han finner det urimelig at han fra-beordres når han har bestått de to deleksamene hankontinuerte i, er forståelig. Leser en bestemmelsene iTfF kl 4 kap 7.2.14 første avsnitt, er det imidlertidingen muligheter når det vektede gjennomsnitt avfagkarakterene blir lavere enn 3,25 i hovedkarakter.

På bakgrunn av ovenstående finner en at det varriktig å frabeordre eleven.»

Etter det som var fremkommet i saken ble solda-ten gitt adgang til å avgi eventuelle bemerkninger.Soldaten ble meddelt at saken ble stillet i bero i på-

vente av hans svar, men idet vi heller ikke etter ensenere henvendelse til soldaten fikk noe svar, ble sa-ken avsluttet for vårt kontor.

II

Ombudsmannen ble anmodet om å vurdere saksbe-handlingen i forbindelse med at en aspirant ikke bletatt opp som elev til en befalsskole. Anmodningenvar adressert til Generalinspektøren for Y, og enmisforståelse mellom klageren og GI medførte at an-modningen ikke kom frem til Ombudsmannen.

I august 2001 fikk Ombudsmannen oversendt fraFO/Y staben kopi av anmodningen i brev datert4.2.01, hvor klagerens far H.L. fremførte en rekkespørsmål i forbindelse med at sønnen S.L. ikke vartatt opp som befalselev i august 1999. Etter frabeor-dringsvedtaket hadde det versert en omfattende kor-respondanse mellom klageren, skolen og GI/FO.

På bakgrunn av korrespondansens omfang be-grenses gjengivelsen til enkelte brev fra korrespon-dansen.

I H.L’S BREV DATERT 4.2.01 TIL GENERALIN-SPEKTØREN FOR Y ER FREMFØRT:

«Innklaging til Ombodsmannen for Forsvaret av:Klagesak Y forsvaret – NN

Eg takkar for brev av 22.01.2001.Eg seier meg lei for at De som ny Generalinspek-

tør for Y forsvaret skal måtte rydde på mørkeloftettil den førre, noko som ikkje kan vere særleg hygge-leg. Når eg har engasjert meg så mykje i denne saka,er det fordi eg ikkje kan akseptere den måten skolenog GI har handtert denne enkle klagesaka på. Kunn-skapen både om lovverk og Y forsvarets regelverkhar vore svært mangelfull hos den instansen ein mestav alt skulle forventa hadde dette heilt klart. Det ermange ting GI ikkje har forstått i denne saka: Kva erei klage og kva er ønskje om innsyn, kva dokumen-tasjon har ein klagar rett til, kva skal til før GI kangjere vedtak i ei sak osv. Eg trur at GI, X, Forsvaretog ikkje minst framtidige klagarar vil vere tente medein grundig gjennomgang av denne saka frå einupartisk instans.

Dersom De hadde lese mitt siste brev datert05.12.00, ville De ha sett at eg har lista opp ei radpunkt som eg meiner GI har grunn til å beklage. Dekjem i dykkar brev ikkje i nærleiken av å oppfylle eiteinaste av desse punkta. De får det derimot til åhøyrast ut som at det er underteikna som har feil ogikkje forstår så pass som at GI ikkje ønskjer å skjuledokumentasjon. Dette trass i at X og GI har sendtmeg ein 5–6 brev der dei hevdar at vi ikkje har hattinnsynsrett i dokumentasjon vi seinare har fått til-sendt.

Når det er sagt, trur heller ikkje eg at GI harønskt å skjule dokumentasjon vi har rett til. X og GIhar rett og slett ikkje hatt peiling på kva dokumenta-sjon ein klagar har krav på, og har difor gjort ei radmed saksbehandlingsfeil som har øydelagt klageret-ten til S.L. Dette vil tydelegvis ikkje GI innsjå og er-kjenne. Difor finn eg å måtte klage saka inn for Om-bodsmannen for forsvaret.

Etter mi meining rår det enno full forvirring hosGI om kva som er rett saksbehandling i denne saka –

24 2002–2003Dokument nr. 5

mellom anna på grunn av Juridisk avdeling si mis-tolking av lov og forskrifter. Juridisk avdeling hev-dar (sjå eksempel nedanfor) at kva klagaren meiner,er uinteressant og har ingen ting å seie for utfallet avsaka. Dette blir så brukt for å forsvare at GI gjordevedtak i saka utan å ha motteke ei formell klage fråS.L, og utan at han hadde sett sakspapira. Dette erein logikk eg ikkje kan følgje.

(Eksempel på rotete, vridd og ulogisk argumen-tasjon frå Juridisk avd. der dei hevdar at utgreiings-plikta til GI var oppfylt: I brev av 9.nov. 2000 pkt. 3argumenterer Juridisk avd. med at vår klage gjaldtsaksbehandlinga i saka, og at andre ting enn saksbe-handlingsfeil ikkje var relevante og ikkje skulle prø-vast av GI. Men det er jo ikkje saksbehandlingsfeilGI har behandla, men sjølve saka. GI gjorde to ved-tak utan at saksbehandlingsfeila var retta opp.

Det var jo også nettopp saka GI opprinnelegskulle behandle, men han gjorde ei rad formelle feilslik at våre brev difor gjaldt saksbehandlingsfeilahan gjorde, og vi bad om at desse blei retta opp. Detblei dei ikkje, og GI heldt fram å behandle saka utanå gje oss den dokumentasjonen vi bad om. Med and-re ord: Saka han behandla var ikkje utgreidd ifølge lov og forskrifter. Difor er argumentasjonenfrå Juridisk avd. her både feil og meiningslaus somargument for at utgreiingsplikta var oppfylt. Ut-greiingsplikta gjaldt først og fremst saka – ikkjesaksbehandlingsfeila. Det var jo nettopp manglandeutgreiing og dokumentasjon som var sentrale feil.

PS: Eg håper at De har forståelse for at å drøftesamanblanda, rotete og ulogisk argumentasjon fråJuridisk avd. ikkje er lett å gjere forståeleg. De kanjo prøve å lese brevet sjølv!)

Når GI gjer vedtak utan at den andre parten harfått sett dokumentasjonen og fått sjansen til å forsva-re seg, er dette etter mitt syn eit klart brot på bådeForvaltningslova og Xs forskrifter. Ein treng ikkje åvere jurist for å forstå det. Vidare hevdar Juridiskavd. at GI ikkje kan endre karakteren i militære for-hold, MF. Det er også feil i følgje forskriftene og erdokumentert i mitt brev av 5. des. 00. Vidare hevdardei at mitt brev av 24.09.99 var ei klage på saka –noko som bevisleg er feil. Dette er også tilbakevist imitt brev. Eg avviser difor Juridisk avdeling sine tol-kingar her.

Føremålet med min saksførsel er å sørgje for atklageretten blir reell, at dette ikkje skjer fleire gon-ger, og at retningslinene er klare her. Klagarar harrett på ei anstendig saksbehandling frå GI si side. Egtrur at både GI og underteikna er best tente med atein upartisk instans går gjennom saka og stadfesterkva som er rett og kva som er feil her. Difor finn eg åville klage inn saksbehandlinga og saka til Ombods-mannen for forsvaret.

Eg må tilstå at eg etter å ha sett utgreiingane fråGI og Juridisk avd. ved Forsvarets overkommandohar opparbeidd ein del skepsis til habiliteten til for-svarets instanser. Eg håper det ikkje er nokon grunntil å tenkje slik om Ombodsmannen. Men eg forven-tar at den gjennomgangen Ombodsmannen gjer, vilbli gjort ava) Upartiske personar, ikkje tilsette eller på anna

vis lønna eller avhengige av Forsvaret.b) Juridisk kunnige personar som kan godtakast av

begge partar.Eg ber Ombodsmannen gå gjennom saka i fullbreidde på formelt grunnlag.

Som del av den vurderinga ønskjer eg at føl-gjande sider av saka skal utgreiast:1) Eg opnar med dette opp min argumentasjon og

klageformulering i brev av 15.10.2000 på sjølve

klagesaka til S.L., for vurdering av Ombodsman-nen på formelt grunnlag:a. Var varslingsplikta til befalet ved X overfor

S.L. om karakteren i Militære Forhold (MF)oppfylt før han fekk avslag på opptak? S.L.fekk ikkje beskjed om at han låg an til for lågkarakter i MF. Jfr. pkt. 4 i mitt brev av15.10.00.

b. Fekk han tilstrekkeleg sjanse til å rette på ka-rakteren i MF slik forskriftene seier? Jfr. pkt.4 i mitt brev av 15.10.00. Jfr. kapt. Zsgrunngjeving.

c. Han fekk ikkje ei skriftleg grunngjeving somlova før han måtte skrive si første klage. Kvakan gjerast for å sikre betre rutiner her?

d. Kan ein klagar krevje å få vite skriftleg kvaenkeltepisodar befalet har notert som grunn-lag for ei avgjerd om opptak/ikkje opptak vedYs befalsskoler, eller er synsing frå befaletnok som grunnlag for ei klagebehandling?S.L. fekk ei muntleg grunngjeving. Dennekan ikkje etterprøvast av andre instansar oger difor etter mitt syn ikkje god nok somsaksunderlag. Ei muntleg orientering gjevogså rom for at forklaringa i ettertid blir en-dra – jfr. ordrenekten i denne saka: Denmuntlege orienteringa sa ingen ting om or-drenekt, mens den skriftlege gjorde dette tileit hovedpunkt som i ettertid blei brukt somavgjerande argument av GI, jfr. brev av22.03.00. Eit slikt dokument vil alltid vere eitviktig grunnlag for ein klagar som skal frem-je si sak. Det ser ikkje ut til å finnast instrukspå dette punktet, så ei klargjering her vil sik-kert vere nyttig også for skolane.

e. Eg finn at X i sitt brev av 13.09.99 ikkje gjevdokumentasjon på grunngjevinga for å opp-retthalde avslaget på opptak. Korleis bør sko-len dokumentere eit slikt avslag? Vårt syn erat alt tilgjengeleg dokumentasjon bør følgjeeit slikt avslag på klage slik at klagaren hareit grunnlag for å vurdere om han skal klagevidare.

f. Var mitt brev til X av 24.09.99 å rekne somei klage på saka, eller var det eit ønskje ominnsyn i sakspapira?

2) Saksbehandlinga hos GI – kva er feil og kva errett her? Var GI sitt vedtak i saka i brev av25.10.99 eit lovleg og gyldig vedtak i saka? Varutgreiings- og opplysningsplikta i Forvaltnings-lova oppfylt? Vi hadde ikkje fått tilsend nokosaksdokument, men hadde bedt om det.

3) Var utgreiings- og opplysningsplikta oppfylt dåGI gjorde nytt vedtak i saka i brev av22.03.2000? Vi hadde framleis berre troppsje-fens grunngjeving og hadde bedt om meir doku-mentasjon.

4) Korleis vurderer Ombodsmannen generalinspek-tør ZZ sine påstander i brev av 22.03.2000 om at«Det holdes ikke tilbake et eneste dokument somangår dine prestasjoner i aspirantperioden»?

5) Kan GI endre på karakteren i Militære forholdnår ein aspirant klagar? Juridisk avdeling hevdarat det kan GI ikkje gjere. Eg meiner at det kanhan, jfr. brev av 15.10.00. Kva slag omsyn kanGI trekke inn i si vurdering av ei klage?

6) Kor stor vekt bør forsvaret legge på eit støttebrevfrå medaspirantane slik S.L. fekk?

7) Har Y forsvaret i stor nok grad latt tvilen kommeS.L. til gode?

8) Eg ønskjer at Ombodsmannen syter for at det blirutarbeidd ein instruks for bruk ved skolane og

2002–2003 25Dokument nr. 5

hos GI om korleis klagesaker skal dokumente-rast.

I den dokumentasjonen eg har sendt Y forsvarettidlegare, har eg grunngjeve synspunkta mine, så egreknar med at eg ikkje treng gjere det i dette brevet.Skulle det likevel vere ønskje om vidare utgreiingfrå min side, ber eg om å få melding om det. Eg gårut frå at GI sender all dokumentasjon over til Om-bodsmannen.

Eg ber Ombodsmannen om å få ei liste over dendokumentasjonen han får tilsendt frå GI. Eg ber ogsåom å få innsyn i kven Ombodsmannen meiner skalgreie ut saka, og evt. retningslinjer for Ombodsman-nens funksjon.»

Sakens dokumenter ble mottatt med en ytterlige-re redegjørelse fra H.L. i brev datert 18.9.01.

Med Ombudsmannens brev datert 8.10.01, bleFO i samsvar med vanlig praksis, gitt adgang til åavgi bemerkninger for Ombudsmannens behandlingav saken.

I FOs brev datert 21.01.02 viser FO til tidligerebesvarelser i korrespondansen med klageren.

Klagerens spørsmål om Ombudsmannens habili-tet og juridisk kyndighet ble besvart med Ombuds-mannens brev datert 28.01.02, hvor det opplyses:

«Med hensyn til Deres tidligere spørsmål omOmbudsmannens funksjon m.m. vises til vedlagteinstruks fra Stortinget og en informasjonsfolder omombudsmannsordningen for Forsvarets personell.For perioden 1. januar 2002 – 31. desember 2005 harStortinget valgt Dagfinn Hjertenes som ny ombuds-mann.

Når det gjelder Deres spørsmål om juridisk kyn-dighet og upartiskhet foreligger det etter vår meningikke forhold som kan gi grunn til tvil om vår upar-tiskhet for behandling av saken. Saken vil bli be-handlet av avdelingsdirektør Egil H. Nilsen som har14 års tjenestetid ved dette kontor og tidligere prak-sis bl.a. som advokat.

Med hensyn til spørsmålet om en liste over dendokumentasjon Ombudsmannen får tilsendt fra GI,må bemerkes at det ikke er mottatt annen dokumen-tasjon enn det som er fremsendt til Ombudsmannenmed Deres brev datert 18. september 2001.

Ved vår gjennomgåelse av saken vil fremførteanførsler bli vurdert i samsvar med vanlig praksis ogi den grad anførslene kan antas å ha betydning foravgjørelsen om at S.L. ikke ble tatt opp som elev tilY forsvarets zz befalsskole ved X.

Dersom det ikke skulle oppstå nye spørsmål foravklaring etter FOs siste brev, tar vi sikte på en en-delig stillingtagen til klagen etter at vi har mottattDeres svar.»

Ombudsmannens vurdering av klagesaken blirgitt i brev til H.L. datert 5.3.02 hvor det uttales:

«KLAGE MOT SAKSBEHANDLING I Y FOR-SVARET – OPPTAK TIL X – S.L.Med henvisning til sakens tidligere korrespondanseog i samsvar med vanlig praksis er de fremførte an-førsler vurdert i den grad anførslene kan antas å habetydning for avgjørelsen om at S.L. ikke ble tattopp som elev til Y forsvarets zz befalsskole. (Jfr. av-grensningen opplyst i vårt brev datert 28. januar

2002, og tilsvarende nødvendige premisser for endomsavsigelse).

Etter sakens gjennomgåelse legges til grunn atS.L. var tatt opp som aspirant til prøveperioden forvurdering av opptak av elever til befalsskolen. Et-ter de foretatte vurderinger i prøveperioden ble S.L. ihenhold til opptaksrådets vedtak 19. august 1999 ik-ke opptatt som befalselev (grunnet karakter i mili-tært forhold).

Vedtaket ble påklaget i brev fra S.L. til X datert29.8.99, hvor det bl.a. opplyses: «Jeg klager hervedpå vedtaket om avslag til opptak den 19. august1999. Grunnlaget legger jeg mot den muntlige be-grunnelsen jeg fikk av kaptein Z, da jeg enda ikkehar mottatt den skriftlige. ...»

Etter klagen ble saken vurdert på nytt, hvorettervedtaket ble opprettholdt i brev fra sjef X datert 13.september 1999. Under brevets drøftelse er bl.a opp-lyst: «Egenskaper som det legges spesielt vekt på eradferd og holdninger, innsats og motivasjon, samar-beidsevne og ordreutførelse, i tillegg til modenhetfor en befalsutdanning.»

Under brevets konklusjon er videre opplyst atS.L. er velkommen til å søke neste års befalsopptak.For øvrig er opplyst om adgangen til å påklage av-gjørelsen til Generalinspektøren for Y forsvaret.

I Deres brev til X datert 24.9.1999 er bl.a. anførtat det ikke er gått inn på realitetene i de klagepunkte-ne S.L. har fremført og De ber om alt underlagsma-terialet før innsendelse av en klage.

X svarer i brev datert 27.9.99 at Deres brev av24.9.99 betraktes som en klage og at saken vil blioverført Forsvarets overkommando/Y staben. Forøvrig sees opplyst at interne saksdokumenter ikkevil bli utlevert.

Generalinspektøren for X forsvaret traff vedtakmed opprettholdelse av det tidligere vedtaket, jfr.brev til Dem datert 25.10.99. Senere mottok GI De-res brev datert 24.10.99 med innvendinger mot Xsbrev datert 27.9.99.

I Deres brev til GI datert 5.12.99 sees fremhevetat klagen ikke gjelder avslag på opptak ved X, menfeil saksbehandling i forbindelse med avslag.

GI gir i brev datert 4.1.00 et resymé av de obser-vasjoner som var foretatt i aspirantperioden, og hvordet for øvrig er gjentatt at S.L. ønskes tilbake somsøker for neste skoleår, idet X også antyder at hangjennom et års modning mest sannsynlig vil kvalifi-sere seg til opptak.

I den etterfølgende korrespondansen sees Deresanførsler om feil saksbehandling opprettholdt, hvorDe bl.a.hevder at Generalinspektøren for Y forsvarethar truffet et ugyldig vedtak, begrunnet med at ved-taket skulle være truffet på et tidspunkt hvor det ikkevar innsendt noen klage til GI.

Vi har notert oss Deres videre anførsler og spørs-mål vedrørende befalets varslingsplikt, om S.L. fikktilstrekkelig sjanse til å rette på karakteren i MF, ommanglende dokumentinnsyn og skriftlig begrunnelseetter et omtalt løfte, om eventuelt skriftlig noterteenkeltepisoder, om faktiske opplysninger vedr.eventuelt bestemte episoder med betydning for utfal-let, påstand at GI kan fastsette en ny karakter (og ik-ke kun oppheve et vedtak med sikte på en fornyetvurdering av skolerådet), betydningen av medaspi-rantenes støttebrev vedrørende S.L.s samarbeidsev-ner, at frabeordring ble gjennomført før endelig av-gjørelse i klagesak, m.m.

Selv om Deres klage i en vesentlig grad retterseg mot saksbehandlingen utøvet i tiden etter opp-taksrådets vedtak vil vi primært behandle spørsmålsom etter vårt syn har størst betydning for opptaks-

26 2002–2003Dokument nr. 5

rådets vedtak. Hovedtemaet gjelder skjønnsmessigevurderinger av S.L.s egnethet på den aktuelle tid forbefalsutdanning.

Fra Tjenestereglement for Forsvaret klasse 4(TFF kl 4 ) – Utdanning av befal – pkt. 2.3.9 siteres:

«Elevopptak gjennomføres i opptaksråd. Rådetskal med grunnlag i de prøver, observasjoner og vur-deringer som er foretatt i aspirantperioden, ta ut ele-ver til vedkommende skole. I tillegg kan det tas hen-syn til resultatet fra opptaksprøvene, samt aspiran-tens innkallingspoeng. Resultatet av rådets avgjørel-se skal føres i skolerådsprotokollen.»

I forbindelse med opptak til grunnleggende be-falsutdanning i TFF kl 4 pkt. 1.1.5 om rekrutteringog seleksjon er bl.a. omtalt nødvendigheten med enprøveperiode (aspirantperiode) for å finne de søkeresom har den modenhet og de holdninger som til-fredsstiller Forsvarets krav på dette nivå.

På bakgrunn av krav til spesielle personligeegenskaper for befalsutdanning skal hver enkelt as-pirant bli løpende vurdert ved iakttagelser av flereoffiserer gjennom prøveperioden, ut fra målbareprestasjoner og generelt inntrykk etter befaletsskjønnsmessige vurderinger.

Aspirantperioden over 6 uker skal innholdsmes-sig dekke den utdanning som blir gitt ved de respek-tive forsvarsgreners rekruttskoler.

Under prøveperioden skal aspirantene (jfr. TFFkl 4 pkt. 2.4.1) bl.a. gis anledning til å vise evne tilinitiativ, håndtere usikkerhet, skape tillit, omsorg, taselvstendige gode beslutninger, fysiske ferdigheter,lære militære ferdigheter og tilegne seg praktiskeferdigheter.

Aspirantene er under kontinuerlig ledelse av be-fal og mottar ordrer, rettledning og kommentarer,under befalets samtidige vurderinger av aspirantenei relasjon til både generelle og spesielle militære for-hold.

Vurdering av noen isolerte episoder er ikke til-strekkelig for helhetsbedømmelsen av en aspirantspersonlige egenskaper for befalsutdanning.

Temaet er utpreget skjønnsmessig, og det finnesnaturlig at aspiranters vurdering av egen og andreaspiranters personlige egenskaper for befalsutdan-ning ikke alltid er sammenfallende med kriteriersom vektlegges av offiserer med militær faglig erfa-ringsbakgrunn, og som er tillagt den spesielle oppga-ven med personbedømmelsen.

Med hensyn til Forsvarets særegenhet og seleks-jonssystemet kan til illustrasjon siteres fra TFF kl 4pkt. 1.1.3:

«Forsvaret kan ikke nøye seg med å stille desamme kravene til en leder som en sivil bedrift ellerorganisasjon. Befal i Forsvaret skal lede operasjonerunder ekstreme forhold og ha ansvar for personell ogmateriell, samtidig som de skal kunne løse militæreoppdrag som får direkte konsekvenser for liv og hel-se. Fordi beslutninger kan ha alvorlige konsekvenser– med fare for tap av menneskeliv, stilles det spesiel-le krav til vurderingsevne og beslutningsdyktighethos en militær leder.»

Personer som ikke selv er til stede i de forskjelli-ge observasjonssituasjoner i den daglige tjenestenhar selvsagt begrensete muligheter til både skjønns-messige og sammenlignende vurderinger under per-sonutvelgelsen til befalsutdanning.

Adgangen til å klage over en karakterfastsettelsei Militært forhold er derfor sterkt begrenset.

Forskrifter om begrunnelse og klage over karak-terer for prøver og eksamener ved Forsvarets skoler

og kurs, gjeldende fra 1. mai 1983, angir i pkt. 2 atForvaltningsloven gjelder uavkortet for prøver i for-bindelse med opptak ved Forsvarets skoler.

Fra Forsvarsdepartementets nevnte forskrifter si-teres (pkt. 19):

«Vedtak om karakter i militært forhold/anleggsom befal kan bare påklages hva angår formelle feil,herunder mangelfull gjennomføring fra skolens sideav skoleinstruks/eksamensreglement med hensyn tiladvarsler og øvrige bestemmelser for fastsettelse avkarakter i militært forhold, jf for øvrig pkt. 2»

Som formell saksbehandlingsfeil er påberoptmanglende tilbakemeldinger fra befalet under aspi-rantperioden.

De påberopte bestemmelser i TFF kl 4 om kravtil skriftlig tilbakemelding vedrørende karakter i MFgjelder imidlertid ikke ved vurdering av aspiranterfor opptak til elevstatus ved befalsskole. Bestem-melsene gjelder for eleverved befalsskoler, jfr. TFFkl 4 pkt. 7.4.2 og 7.4.4.

Når det gjelder muntlige tilbakemeldinger til as-pirantene, herunder om forhold som også får virk-ning ved skjønnsmessig karakterfastsettelse i MF,kan det ikke sees grunn til å anta at S.L. har mottatten annen veiledning eller er bedømt etter andre kri-terier enn de øvrige medaspirantene i prøveperioden/opptaksperioden.

S.L.s omtalte samarbeidsevner, som kun utgjøret av flere vurderingstema, kan etter det opplyste ik-ke ha noen avgjørende betydning for helhetsvurde-ringen.

Det vises til redegjørelsen ovenfor vedrørendeden løpende veiledning i daglig tjeneste under konti-nuerlig ledelse av befal.

Et frabeordringsvedtak overfor en aspirant kangjennomføres før en klage er avgjort, jfr. TFF kl 4pkt. 6.8.1. For en elev ved befalsskolen vil derimoten klage på frabeordring normalt ha oppsettendevirkning.

I FOs redegjørelse datert 29.9.00 er bl.a. opplystat S.L. burde fått skriftlig begrunnelse for skolerå-dets vedtak, dvs. at karakteren i MF var for dårlig tilopptak.

Befalets vurderinger i interne dokumenter sombakgrunn for karakterbedømmelsen kan unntas frapartsinnsyn.

I denne saken sees imidlertid at FO har funnet at2 notater fra henholdsvis kaptein Z og fenrik XX,datert h.h.v. 2. og 6. september 1999 (utarbeidet et-ter opptaksrådets vedtak) er en del av sakens doku-menter, som etter klagebehandlingen er blitt utlevertsammen med innstillingen til opptaksrådet.

FO sees for øvrig å ha medgitt at S.L. hadde retttil partsinnsyn i brevet fra hans medaspiranter datert3. september 1999 som også sees utlevert med FOsnevnte brev.

Spørsmål om krav på skriftlig begrunnelse forkarakterfastsettelsen i militært forhold og skolerå-dets vedtak om ikke å oppta aspiranten til befalssko-len m.m. finnes etter Deres grundige oppklaringsfor-søk besvart ved de redegjørelser som er gitt fra FO/Juridisk avdeling datert 29. september 2000 og 9.november 2000. Konklusjonene etter redegjørelsenefra FOs juridisk avdeling gir således ikke grunn tilytterligere bemerkninger herfra.

Etter vårt syn er det aktuelle regelverket i TFF kl4 ikke særlig oversiktlig. Visse uklare regler i kl 4har vi i en tidligere sak tatt opp med Forsvarsdepar-tementet og Forsvarets overkommando, hvoretter vible meddelt at det ville bli vurdert behov for å gjøreendringer i regelverket.

2002–2003 27Dokument nr. 5

På denne bakgrunn har vi forståelse for at Defant grunn til å klage på saksbehandlingen.

Til orientering kan imidlertid opplyses at de på-klagete rutiner for aspirantbedømmelser har værtfast praktisert gjennom svært mange år, også før detomtalte TFF kl 4 ble utferdiget.

Når det gjelder saksbehandlingstiden må medgisat det har tatt altfor lang tid til å få avklarende svarpå Deres spørsmål til Forsvaret etter det omtaltevedtaket truffet i 1999 og frem til FOs redegjørelsermed utlevert dokumentasjon forelå høsten 2000.

Sakens dokumenter ble først fremsendt vårt kon-tor med Deres brev datert 18. september 2001.

Årsaken til forsinkelsen sees omtalt i Deresnevnte brev.

Saksbehandlingsfeil vedrørende karakter i MFkan som opplyst ovenfor påklages hva angår for-melle feil av betydning for resultatet.

Slike formelle feil som kunne hatt betydning foropptaksrådets vedtak kan imidlertid etter vårt syn ik-ke sees påvist i denne saken.

Den reelle avgjørende årsak til manglende opp-tak på befalsskolen er gjennom prøveperioden basertpå en helhetsbedømmelse av aspirantens personligeegnethet på den aktuelle tid for befalsutdanning, et-ter slike skjønnsmessige sammensatte vurderingersom ikke kan påklages.

På et upartisk grunnlag kan vi derfor ikke segrunn til å rette kritikk mot vedtaket truffet av opp-taksrådet og opprettholdt av Generalinspektøren forY forsvaret.

Til orientering kan for øvrig opplyses at prakti-seringen av det aktuelle regelverket vil bli gjenstandfor videre observasjon fra vårt kontor, i fall det skul-le vise seg nødvendig å foreslå presiseringer i gjel-dende regelverk.»

Klageren fremførte ytterligere anførsler ogspørsmål med vedlagte tilleggsbemerkninger i brevtil Ombudsmannen datert 28.4.02, hvor det anføres:

«Vi takker for tilsendt utgreiing av 5. mars 2002.Der finn De ikkje grunn til å rette kritikk mot Y for-svaret fordi S.L. ikkje blei teken opp ved X.

Som eit vedlegg til dette brevet er det teke mednokre kommentarar til Dykkar innstilling. Vi er fulltklar over at eit slikt opptak har store islett av skjønn,men eit skjønn blir danna ut frå summen av enkelt-episodar som befalet oppfattar – enten dei er korrekteller ukorrekt oppfatta av den som observerer. Bådekapt. Z og fenrik XX viser til enkeltepisodar i sigrunngjeving. S.L.s tilbakevising av fleire av detsom kapt. Z framførde muntleg som sentrale obser-vasjonar er ikkje imøtegått av kapt. Z. Vi har også li-te tru på at befalet er ufeilbare – dei kan gjere feil –om dei er aldri så erfarne.

Hovedproblemet vi møtte i denne saka var herfaktisk ikkje at S.L. ikkje kom inn på skolen, men atvi ikkje fekk den informasjonen vi hadde krav på, ogat vi ikkje fekk framføre ei formell klage til GI påavslaget frå skolen før GI gjorde vedtak i saka hanhadde fått oversendt frå skolen. Dette meiner vi eralvorleg feil saksbehandling frå GI si side. Ei av-gjerd gjort av GI i ei korrekt behandla klagesak villeha blitt akseptert av S.L. Han har akseptert at han ik-kje kom inn, og basert på den behandlinga han fekk,ønskjer han ikkje å søkje skolen på nytt.

Og her er vi ved kjernen i denne saka:Kan GI ta saka i eigne hender og behandle denne

utan at det er sett fram ei formell klage til GI?

Kan GI gjere vedtak i ei klagesak dersom ein as-pirant ber om innsyn i dokumentasjonen i saka?

Kan Gi gjere vedtak i ei klagesak utan at ein as-pirant har fått høve til å framføre sine synspunkt i sa-ka?

Når ein instans som Generalinspektøren i Y for-svaret legg opp til og forsvarar ei saksbehandlingsom gjer at ein som vil klage ikkje får komme til or-de i saka før vedtak blir gjort, då legg han seg på eilinje som ikkje er akseptabel – uansett kva ei juridiskavdeling i FO måtte meine. Den slags haldningar ogsaksbehandling godtar vi ikkje. Vi kan heller ikkjeforstå at GI kan sjå seg tent med slikt – det må jo fø-re til at vi ikkje kan ha tillit til at GI kan ivareta inter-essene våre. Finn Ombodsmannen dette akseptabelt?Vi meiner at GI si handtering av denne saka er sterktklanderverdig og har øydelagt klagesaka for S.L. Vihar i fleire brev bedt GI om å rette opp feila. Når Giinsisterer på at han hadde rett til å gjere vedtak i sakai brev av 25. okt. 1999, ser vi svært alvorleg på detteog saka blir ei viktig prinsippsak som krev avklaringfrå ein inhabil instans. GI meiner med andre ord atsentrale prinsipp i forvaltningslova ikkje gjeld forhan. Han får støtte for sitt syn av juridisk avdeling iFO. Den same juridiske avdelinga gjev derimot GIkritikk for at det ikkje er gjeve innsyn i dokumenta-sjonen i saka før vedtak blei gjort. Samtidig seier deiat opplysningsplikta GI har var oppfylt. Dette rimarikkje.

Vi ønskjer difor at Ombodsmannen vurderersaksbehandlinga på prinsipielt grunnlag med sikte-mål å gjere det heilt klart kva rettar som gjeld for einklagar og kva plikter GI har i slike saker. Dette erogså bedt om i våre tidlegare brev til Ombodsman-nen.

Vi meiner at følgjande punkt er fakta i denne sa-ka:

1. Det skal eksistere ein reell klagerett i slike saker.2. Forvaltningslova gjeld fullt ut. Ein klagar skal ha

rett til innsyn i sentrale dokument i saka slik athan kan ivareta sitt tarv på ein forsvarleg måteogså i interne saksdokument. Det går også klartfram av forskriftene TTF kl 4 kap. 6.5

3. Ein klagar har rett til å gje sitt syn før det blirgjort vedtak i saka. (Jfr. forvaltningslova).

4. Ein klagar har innsynsrett i grunngjevingar fråfaglærar – i dette tilfellet kapt. Z si grunngjeving.Dette går fram av forskriftene.

5. I tillegg har juridisk avdeling i FO gjort det klartat det også er innsynsrett i dei andre viktige do-kumenta i saka: Innstillinga frå befalet til opp-taksrådet, grunngjevinga for avslag, brev fråmedaspirantane og vurdering gjort av andre be-falspersonar.

6. Dokumentasjonen blei nekta utlevert av skolenog av GI. Dette gjorde det umogeleg for klagarenå ivareta sitt tarv på ein forsvarleg måte (Jfr. for-valtningslova).

7. GI gjorde vedtak i saka før klagaren hadde sendtinn ei formell klage. Grunnen til at klaga ikkjevar sendt inn, var ulovleg nekting av innsyn i un-derlagsdokumentasjonen i saka.

8. Dokumentasjonen blei utlevert eit år for seint tilat han kunne ha noko praktisk verdi for klagareni den klagesaka han ønskte å framføre for GI.

Trass i desse momenta som vi oppfattar som fak-ta i saka, meiner forsvarets overkommando likevel atvedtak gjort av GI i brev av 25. okt. 1999 var eit lov-leg vedtak. I forskriftene heiter det:

28 2002–2003Dokument nr. 5

«Vedtak om karakter i militære forhold/anleggsom befal kan bare påklages hva angår formelle feil,herunder mangelfull gjennomføring fra skolen si-de av skoleinstruks/eksamensreglement med hen-syn til advarsler og øvrige bestemmelser for fast-settelse av karakter i militære forhold.» (Kap. 8vedlegg A)

Det er altså ein klagerett på vedtak om karakte-ren i MF. Ein klagar har difor rett til å klage overformelle feil som mellom anna vedkjem skolein-struks og bestemmelser for fastsettelse av MF-ka-rakteren og evt. andre formelle feil som t.d. mang-lande advarslar om korleis kandidaten låg an i MFog urette opplysningar gjevne av den andre parten.

Vi ønskte å vite kva som var argumentasjonenfrå befalet og om det låg føre slike formelle feil, ogønskte å skaffe oss innsikt i dokumenta for å ivaretarettane til S.L. Dette var altså nekta.

Vi ønskjer difor Ombodsmannens vurdering avdette:

1. Vi ber Ombodsmannen stadfeste om dette erein akseptabel måte å handtere ei klagesakpå. Dersom Ombodsmannen meiner dette erakseptabelt, ber vi om at dette blir gjort greiefor på ein forståeleg måte med referanse til lo-ver og forskrifter.

2. Dersom Ombodsmannen meiner at dette ik-kje er akseptabel saksførehaving, ber vi hangjere greie for kva som var feil med tilsvaran-de referanse til lover og forskrifter.

Vi meiner det har stor allmenn interesse å få slåttfast kva som er feil og kva som er rett saksbehand-ling i slike saker – denne saka kan nemleg skape pre-sedens for seinare saker av same karakter.

Vi ønskjer ikkje at GI og FO skal få leve i dentru at det dei gjorde i denne aktuelle saka er heilt iorden og godkjent av Ombodsmannen. Det kan einnemleg lett få inntrykk av ut frå konklusjonen i bre-vet vi fekk frå Ombodsmannen datert 5. mars 2002.

Vi går ut frå at Ombodsmannen har mot og viljetil å peike ut for GI, FO og S.L. kva som er rett ogkva som er feil saksbehandling i denne klagesaka.Brikkene må på rett plass før vi er ferdige med den-ne saka.»

Ombudsmannens besvarelse på klagerens spørs-mål om ytterligere vurderinger ble gitt i brev datert13.5.02:

«1)Det bekreftes at vi har mottatt Deres brev da-tert 28. april 2002, med ytterligere spørsmål og kri-tikk over saksbehandlingen i forbindelse med opp-taksprøvene ved X, saksbehandlingen ved Genera-linspektøren for Y forsvaret, og ved Forsvarets over-kommando/Juridisk avdeling.

Med de avgrensninger som ble meddelt Dem ivårt brev datert 28. januar 2002 og i vårt brev datert5. mars 2002, har vi etter Deres anmodning gitt ut-trykk for vårt upartiske syn på resultatet etter saks-behandlingen foretatt av de ordinære forvaltnings-og klageorgan.

Som opplyst har vi vurdert de fremførte anførsleri den grad anførslene kan antas å ha betydning foravgjørelsen om at S.L. ikke ble tatt opp som elev tilX.

I denne forbindelse minnes om at Ombudsman-nen ikke er et forvaltningsorgan som treffer forvalt-ningsavgjørelser.

Selv om saken betraktes som avsluttet ved vårtkontor vil vi likevel gjennomgå Deres siste brev, i

fall det skulle finnes en rimelig grunn til ytterligerevurderinger ved vårt kontor.

Det legges imidlertid til grunn at S.L. ikke øns-ker å søke skolen på nytt, og idet sakens spørsmål idag synes primært å ha teoretisk betydning for S.L.,kan vi dessverre ikke gi saken høy prioritet.

Vi håper imidlertid å komme tilbake med et en-delig svar innen en rimelig tid.

2) Idet klagerens anførsler i brev til Ombudsman-nen datert 28. april 2002 i en vesentlig grad gjelderklagebehandlingen ved GI og FO, finnes det korrektå oversende en kopi av brevet til FO/Juridisk avde-ling og GI.

Dersom FO/Juridisk avdeling skulle finne at tid-ligere uttalelser fra FO kan presiseres, gis FO her-med adgang til å avgi oppklarende bemerkninger i etbrev til Ombudsmannen.»

Klageren fremfører ytterligere spørsmål og be-merkninger i brev til Ombudsmannen datert 17.6.02.Ved telefonisk henvendelse fra FO/Juridisk avdelingden 30.8.02 blir Ombudsmannen meddelt at Forsva-ret ikke ser grunn til ytterligere bemerkninger i sa-ken.

I Ombudsmannens siste brev til klageren datert3.9.02 blir gitt følgende bemerkninger:

«Det vises til vårt brev datert 5. mars 2002 medOmbudsmannens syn på Forsvarets vedtak i oven-nevnte klagesak.

I forbindelse med Deres etterfølgende anførslerog spørsmål ble som kjent Forsvarets overkomman-do med vårt brev datert 13. mai 2002 gitt adgang til åavgi ytterligere bemerkninger. Etter telefonisk hen-vendelse fra FO/Juridisk avdeling den 30. august2002 legges til grunn at FO ikke har funnet grunn tilå avgi ytterligere bemerkninger.

FOs opplysning forutsettes ettersendt skriftlig ibrev til Ombudsmannen.

Når det gjelder Ombudsmannens oppgave bleavgrensningen for sakens behandling opplyst Dem ivårt brev datert 28. januar 2002.

Som også opplyst i vårt brev datert 5. mars 2002er avgrensningen tilsvarende de nødvendige premis-ser for en domsavsigelse.

Etter gjennomgåelsen av Deres brev datert 28.april 2002, jfr. vårt foreløpige svar i brev datert 13.mai 2002, kan vi ikke se at det er fremkommet nyeopplysninger som kan ha betydning for det upartiskesyn Ombudsmannen har gitt etter den påklagete av-gjørelsen.

Vi forstår at De ikke er tilfreds med den avgrens-ning som ligger til grunn for Ombudsmannens vur-dering av saken, hvor hovedtemaet gjelder offiserersskjønnsmessige og sammenlignende vurderinger un-der personutvelgelse for vurdering av opptak avelever til befalsskolen.

En slik sammensatt skjønnsmessig vurdering avaspirant S.L.s egnethet på den aktuelle tid for befals-utdanning har således vært avgjørende.

Etter Ombudsmannens syn kan som opplyst deaktuelle fremførte spørsmål ikke få noen avgjørendebetydning for resultatet i den påklagete saken.

Når det gjelder en rekke fremførte spørsmålvedrørende saksbehandlingsregler må det minnesom at Ombudsmannen ikke er et forvaltningsorgansom treffer forvaltningsavgjørelser, og Ombuds-mannen er heller ikke regelgiver.

Som tidligere opplyst har de påklagete rutiner foraspirantbedømmelser vært fast praktisert gjennom

2002–2003 29Dokument nr. 5

svært mange år, også før det omtalte Tjenesteregle-ment kl 4 ble utferdiget.

I vårt brev datert 5. mars 2002 har vi imidlertidmedgitt følgende:

«Etter vårt syn er det aktuelle regelverket i TFFkl 4 ikke særlig oversiktlig.

Visse uklare regler i kl 4 har vi i en tidligere saktatt opp med Forsvarsdepartementet og Forsvarets

overkommando, hvoretter vi ble meddelt at det villebli vurdert behov for å gjøre endringer i regelverket.

På denne bakgrunn har vi forståelse for at Defant grunn til å klage på saksbehandlingen.»

Etter gjennomgåelsen av Deres siste brev ser viingen grunn til å gjenoppta den avsluttede saken tilytterligere vurdering ved vårt kontor.»


30 2002–2003Dokument nr. 5

BEFALSSAKER

I denne gruppe er behandlet 21 saker i 2002 mot 17saker i 2001. I 2 av sakene er avgjørelsen endret i fa-vør av klageren. 9 saker er overført 2003.

De fleste klagesaker fra befalet finner en i kate-goriene tilsetting, forbigåelse, avgangsstimulerendetiltak og saker av forskjellige typer økonomisk ka-rakter. Det forekommer også klager i forbindelsemed tjenesteuttalelser.

I

En befalsforening anmodet om Ombudsmannensvurdering etter at en offiser ikke ble innvilget yrkes-tilsetting til avtalt tid i henhold til forutsetninger veden gjeninntredelse på engasjementskontrakt fra 1.august 1999.

Etter offiserens søknad om yrkestilsetting haddeX stasjon anbefalt søkeren og fremsendt søknaden tilFO. Med FOs svar var offiseren blitt meddelt:

«ANGÅENDE YRKESTILSETTING I Y FOR-SVARETSjef for Y forsvarsstaben/Personellavdelingen visertil din personlige henvendelse angående søknad omyrkestilsetting i Y forsvaret. Sjef Y/P har forståelsefor den frustrerende situasjonen det må være å hajobbet med en yrkestilsettingssak over så lang tid,uten at dette har gitt seg resultater i form av noen yr-kestilsetting. Likeledes beklager sjef Y/P at det ergitt inntrykk av forhåpninger og lovnader om en yr-kestilsetting.

Det er på det rene at engasjert befal utgjør en be-tydelig ressurs i forhold til det daglige arbeidet somgjøres i Y forsvaret. Sånn sett er det ingen tvil om atde langt fleste befal med en engasjementstid på 6 årog mer er verdig en yrkestilsetting i Y forsvaret. Li-kevel er det gitt visse klare retningslinjer for hvasom gir rett og plikt til en yrkestilsetting, og i kortetrekk dreier dette seg om fullført og bestått Y krigs-skole, eventuelt framsendelse av en søknad på stil-linger som behandles i GIs råd i beordrings- og yr-kestilsettingssaker.

X stasjon har gitt deg et videre engasjement forett år. I denne perioden vil du ha anledning til å søkeY skolen eller søke om yrkestilsetting på ledige stil-linger ved stasjonen, som X stasjon forventer blirkunngjort i løpet av vinteren 2002. Disse søknadenepå stillinger vil bli behandlet i GIs råd i beordrings-og yrkestilsettingssaker.

I alle tilfeller vil bestemmelsen i Forsvarets Per-sonellhåndbok del B kap 8.1.1 føre fram mot et til-bud om utdanning for å kvalifisere for yrkestilsettingmilitært eller sivilt, i eller utenfor Forsvaret. Dettefor at ingen skal gå «tomhendt» ut av Forsvaret, etterå ha vært engasjert mer enn 6 år.

Sjef Y staben/P synes personellavdelingen ved Xstasjon, har gjort en god innsats i å legge forholdenetil rette for å imøtekomme situasjonen din. Beklage-ligvis var X stasjon, ei heller Y forsvarsstaben, in-formert om at visse perioder i internasjonale opera-

sjoner skal telles med i 6 årsregelen for engasje-ment. Dette står ikke uttrykt i FPH del B kap 8.1.1,og Forsvarets overkommando/Personellavdelingener blitt gjort oppmerksom på dette.

Sjef Y staben/P håper den ovennevnte løsningenom fortsatt engasjement på X stasjon for ett år, medmulighet til å søke om en yrkestilsetting via utdan-ning på Y skolen eller framsendelse av søknad påkunngjorte stillinger for yrkestilsetting, er tilfreds-stillende inntil videre.»

I befalsforeningens brev til Ombudsmannen erbl.a. hevdet:

«Lt Z fikk tilbud om og aksepterte engasjements-kontrakt på X stasjon fra 1.8.99 og 18 månederfremover. Denne kontrakten er deretter forlengetfrem til 31.7.02. Lt Z var på dette tidspunktet(1.8.99) uten tilknytning til Forsvaret bosatt med ek-tefelle og 2 barn på xx.

Avgjørende for familiens valg om å bryte opp ogflytte til X for å jobbe på engasjement, var de signa-lene hun fikk om å bli yrkestilsatt i Y forsvaret iht «6års regelen».»

Ombudsmannen ba FO/Y stab om en uttalelsemed henvisning til klagerens fremførte anførsler.

Et par måneder senere ble Ombudsmannen med-delt fra klageren at hun i første omgang ville bli vur-dert etter ordinær søknadsomgang for yrkestilset-ting.

Etter et par uker ble Ombudsmannen meddelt fraklageren at hun nå var blitt innvilget yrkestilsettingetter søknad på ordinær måte, hvoretter saken kunneavsluttes for vårt kontor.

II

En midlertidig major som mente seg forbigått vedinnstilling og tilsetting i en utlyst stilling anmodetom Ombudsmannens nøytrale vurdering. Offiserenredegjorde om sin utdannelse, tjenesteerfaring, tje-nesteuttalelser m.m., idet han for øvrig uttalte:

«Sett på den totale realkompetansen, så finnerjeg det meget underlig at jeg ikke engang har værtinnstilt til stillingen.

Jeg har jobbet lenge nok i Forsvaret til å vite atdet ikke alltid er realkompetansen som er avgjørendefor hvem som tilsettes i en stilling.

Etter å ha søkt nye stillinger og nye utfordringer ien årrekke, er det innlysende at det føles som et ne-derlag å til stadighet føle at en blir forbigått av andresøkere med mindre realkompetanse. Av grunner jegikke vil utdype her, føler jeg at jeg er plassert på «si-delinjen» i tilsettingssaker.

Ved 4 anledninger har jeg fungert i høyere stil-ling på majors-nivå, så det er tydeligvis behov og etønske om å utnytte min realkompetanse i Forsvaret.»

2002–2003 31Dokument nr. 5

For Ombudsmannens vurdering ble FO bedt omå fremlegge bl.a. personelldokumentene tilhørendede innstilte søkerne og klageren.

FOs svar til Ombudsmannen forelå etter forsin-kelser hvor det bl.a. er anført:

«2.1. Formell kompetanseKaptein X hevder med rette at den formelle utdan-ningen er veldig lik for ham og de innstilte. De haralle gjennomført FSTS I ved tiltredelsestidspunktet.Bataljonsjefskurset han har gjennomført i tillegg ervurdert av rådet, men vil ikke være nok til å gå forbide øvrige innstilte. Hans sivile utdanning innen be-driftsøkonomi er også vurdert av rådet, men er ikkevektet tungt mot denne stillingen.

2.2 ErfaringDet betviles ikke at kaptein X tilfredsstiller må- ogbør kravene til stillingsbeskrivelsen, men han har ik-ke samme bredde og/eller resultater i tjenesteerfarin-gen som de rangerte kandidatene. Rangerte nummer1 og 3 har internasjonal tjeneste i KFOR, og der-igjennom tyngre operativ erfaring enn kaptein X. Derangerer derfor foran. Rangert nummer 2 har ikke in-ternasjonal tjenesteerfaring, men han har særdelesgode tjenesteresultater i tillegg til bredere nasjonaltjenesteerfaring enn kaptein X.

2.3 DyktighetSom det fremkommer av rulledatautskriftene så harkaptein X svakere tjenesteresultater enn de innstiltekandidatene.

Vedlagt er kopi av kaptein Xs og de innstilte sø-kernes seks siste tjenesteuttalelser.

3 KonklusjonKaptein Xs følelse av til stadighet å bli forbigått avsøkere med mindre realkompetanse synes ikke å væ-re riktig i dette tilfellet. Han er i dette tilfellet rangertbak søkere med bredere tjenesteerfaring og bedretjenesteresultater.

Y staben beklager sterkt den lange saksbehand-lingstiden, og kan kun forklare dette med omorgani-seringen av personellforvaltningen i Forsvaretsoverkommando.»

Etter FOs redegjørelse ble klageren gitt adgangtil ytterligere bemerkninger.

I Ombudsmannens brev til klageren ble opplyst:

«I anledning ovennevnte sak vises til tidligerekorrespondanse, idet vi vedlegger kopi av brev fraForsvarets overkommando/Y staben datert 10. janu-ar 2002.

Ombudsmannens oppgave består som kjent i åvurdere om det i tilsettingssaken er begått saksbe-handlingsfeil, og herunder om det er bygget på feil-aktige premisser eller tatt usaklige hensyn med be-tydning for det påklagete vedtaket.

Skjønnsmessige vurderinger over hvem som erbest kvalifisert eller egnet for den konkrete stillingenbygger på en rekke faktorer som kan bli vektlagt iforskjellig grad av de enkelte personer, og Ombuds-mannen må nødvendigvis ikke være fullt ut enig i etutøvet skjønn. Saklige skjønnsmessige vurderingerer derfor unntatt fra regler om begrunnelsespliktoverfor søkerne.

Etter sakens foreliggende opplysninger kan detikke sees påberopt noen konkrete saksbehandlings-feil av formell karakter.

Dersom det ikke skulle fremkomme nye opplys-ninger med betydning for saken, tar vi sikte på enendelig stillingtagen til klagen innen kort tid.»

I en etterfølgende telefonsamtale med klagerenfremkom et håp om at hans kvalifikasjoner ville bligrundigere vektlagt for senere relevante stillinger,hvoretter han skriftlig meddelte Ombudsmannen ogFO at klagesaken ble ansett som ferdig.

III

En befalsforening anmodet om Ombudsmannensvurdering etter at en offiser ikke fikk innvilget flyt-tebonus og omflyttingstillegg.

I foreningens brev til Ombudsmannen er bl.a. an-ført:

«2. DrøftingSakens kjerne er at vårt medlem etter å ha gjennom-ført sivil sykepleierstudie, tok kontakt med Forsva-ret for å forhøre seg om vilkårene for gjeninntreden iForsvaret. Her ble han forespeilet lønns og grads vil-kår, samt at representant fra FO markedsførte den danylig innførte flyttebonus som et «ekstra stimuli» forå knytte til seg en tidligere offiser med sykepleierut-dannelse som det var knapphet på. Etter samråd medsamboer/ektefelle bestemmer han seg for å gjeninn-tre, noe som i tillegg medførte flytting fra xxx til Y. Idenne avgjørelsen lå den økonomiske biten som ve-sentlig, også begrunnet at de begge hadde opparbei-det seg studiegjeld.

Forvaltningen og avgjørelsesmyndigheten avFredsregulativet del II ble delegert fra FO til den en-kelte selvstendige administrerende enhet (SAE) vedrevisjon av regulativet i 1997. Dette er vesentlig fordenne konkrete saken, da dette medførte at Y garni-son hadde avgjørelsesmyndighet i denne saken. DaNN tiltrådte ble den informasjonen gitt av represen-tant for FO som han hadde tuftet sitt valg om å inntrei Forsvaret på nytt verifisert og effektuert av Y somsendte lønnsmelding til lønningskontoret i Z, om ut-betaling av omflyttingstillegg og flyttebonus. Y gar-nison hadde da iht sine fullmakter innvilget vårtmedlem den godtgjørelse som NN var blitt muntligkommunisert fra FO. Lønningskontoret i Z nektet åutbetale dette. Det er her saken starter.

3. KonklusjonOTV X forbund er av den oppfatning at lt NN harhandlet ut fra den informasjon gitt av FO. Disse opp-lysningene vedrørende økonomisk kompensasjon erbekreftet av det nivå i Forsvaret som hadde og harfullmakt til å anvise utbetaling. FO har i identisk sakfra samme garnison (Y) innvilget utbetaling av flyt-tebonus. Arbeidsgiver opptrer altså uensartet i like-lydende saker, med en svært kort tidsforskjell. Vårtmedlem kan med rette føle seg urettmessig behand-let og feilinformert i denne saken. Vi forstår at deansatte stiller spørsmål til Forsvarets verdigrunnlagnår teori oppfattes milevidt fra praksis, vedrørendeetikk i forvaltningen. X forbund ber om Ombuds-mannens vurdering av disse forholdene!»

Saken ble tatt opp med FO, hvoretter Ombuds-mannen mottok følgende uttalelse fra FO:

«1 InnledningForsvarets overkommando/Juridisk avdeling viser til

32 2002–2003Dokument nr. 5

Deres skriv av 21. mars 2002 vedrørende ovennevn-te sak. De ber her om en uttalelse fra Forsvaretsoverkommando på bakgrunn av de anførsler somfremkommer i Xs klage til Ombudsmannen.

2 Drøfting2.1 ProblemstillingJuridisk avdeling forutsetter at klageren er enig i atdet ikke er hjemmel for utbetaling av flyttebonus ogomflyttingstillegg i henhold til Fredsregulativet delII. Stridens kjerne er således etter vår oppfatning omdet er gitt lovnad om disse tilleggene, og, dersom deter tilfellet, om NN har krav på utbetaling av tillegge-ne til tross for at gjeldende tariffavtale ikke gir hjem-mel for dette. Det er også hevdet at arbeidsgiver fø-rer en uensartet praksis på området.

2.2 Er det gitt lovnad om flyttebonus og omflyttings-tillegg?NN hevder at han ble lovet flyttebonus og omflyt-tingstillegg ifm yrkestilsetting ved Y garnison. Hanhar imidlertid ikke etter vår oppfatning klart å doku-mentere at slike lovnader er gitt. Han har for detførste vist til at han har vært i kontakt med tre perso-ner ansatt ved FO, major XX, kaptein YY og kapteinZZ, som i følge ham selv har bekreftet at han skal fådisse tilleggene. Juridisk avdeling har ved tidligerebehandling av saken vært i kontakt med disse perso-nene, hvorpå alle benekter at slike lovnader er gitt.

Videre hevder NN at søknaden om flyttebonusog omflyttingstillegg gir uttrykk for at disse tillegge-ne er lovet. Juridisk avdeling har i tidligere skriv gittuttrykk for at man er uenig i en slik tolkning, da det-te i så fall vil åpne for at alle kan levere en søknadom støtte for deretter å hevde at man har blitt lovetstøtten. Søknaden er levert etter tiltredelse, og kanikke betraktes som at lovnad om tilleggene er gitt.

NN har heller ikke på annen måte dokumentert atdet fra Forsvarets side er gitt lovnader om flyttebo-nus eller omflyttingstillegg ifm tilsettingen ved Ygarnison.

2.3 Krav på utbetaling forutsatt gyldig avtale?Under forutsetning av at NN kan dokumentere at detfra Forsvarets side er gitt lovnader om flyttebonusog omflyttingstillegg, blir spørsmålet om vedkom-mende har krav på utbetaling ihht de gitte lovnader.

Juridisk avdeling har i tidligere skriv i sakens an-ledning gitt uttrykk for at individuelle avtalevilkårsom er inngått i strid med gjeldende tariffavtaler, erugyldige etter ufravikelighetsprinsippet i tjeneste-tvistloven §13. Dette prinsippet medfører at avtalensom sådan består, men at vilkår som er i strid medtariffavtalen bortfaller og blir erstattet med tariffav-talens bestemmelser. Det faktum at en avtale elleravtalevilkår er ugyldig, medfører at vilkårene ikkekan gjøres gjeldende etter sitt innhold. Man kan såle-des heller ikke betale erstatning som om avtalen vargyldig, da dette medfører en uthuling av prinsippet itjenestetvistloven §13. En eventuell erstatning måutmåles etter reglene om erstatning for negativ kon-traktsinteresse, noe man ikke har kunnet dokumen-tere i nærværende sak. Forsvarets overkommandohar i tidligere skriv (bl a skriv av 11.02.1999, ref4285/99/FO/PII-4 og skriv av 01.03.1999, ref 1999/5542/FO/PVI) grundig redegjort for hvordan manoppfatter at tjenestetvistloven §13 skal forstås, oghvilke muligheter man har for å kreve erstatning vedugyldige avtaler. Det forutsettes at Ombudsmannenhar sakens dokumenter, og Juridisk avdeling finnerdet derfor ikke hensiktsmessig med noen grundigere

redegjørelse om dette. Dersom Ombudsmannen øns-ker tilsendt noen av de nevnte skriv, bes han ta kon-takt med saksbehandler.

2.4 Påstand om ensartet praksisI Xs oversendelsesskriv til Ombudsmannen hevdesdet at FO i en identisk sak som den nærværende harinnvilget utbetaling av flyttebonus, og at arbeidsgi-ver derfor opptrer uensartet i likelydende saker. FOhar i tidligere skriv til X (11.02.1999, ref 4285/99/FO/PII-4) gitt uttrykk for at man kjenner til en kon-kret sak hvor det ble innvilget flyttebonus på sær-skilt grunnlag. Det ble i skrivet til X gitt uttrykk forat denne saken ikke er identisk med nærværende sak.Det faktum at arbeidsgiver innvilger flyttebonus påsærskilt grunnlag i en enkelt sak kan ikke tas til inn-tekt for at arbeidsgiver praktiserer en uensartet prak-sis på dette området. Det skal også nevnes at omtrentsamtidig som NN krevet flyttebonus og omflyttings-tillegg, ble det fremmet krav på vegne av en persontil i samme situasjon som NN. Også kravet for dennepersonen ble avslått.

3 AvslutningForsvarets overkommando/Juridisk avdeling er avden oppfatning at NN ikke kan dokumentere at deter gitt lovnad om flyttebonus og omflyttingstillegg.Selv om han hadde kunnet dokumentere at det varinngått avtale med slike avtalevilkår, hadde disseblitt ugyldig etter ufravikelighetsprinsippet i tjenes-tetvistloven §13, og kunne ikke gjøres gjeldende et-ter sitt innhold. Det kan heller ikke påvises at For-svaret som arbeidsgiver har en uensartet praksis i sli-ke saker på grunn av at man har innvilget flyttebo-nus på særskilt grunnlag i en enkelt sak.»

Etter at befalsforeningen avga ytterligere be-merkninger ble følgende vurdering gitt i brev fraOmbudsmannen:

«Det vises til tidligere korrespondanse i anled-ning ovennevnte sak.

Etter sakens gjennomgåelse legges bl.a. til grunnat NN hevder å ha disponert i tillit til informasjongitt fra Forsvarets overkommando, og det sees anførtat FO i en identisk sak i samme garnison (Y) har inn-vilget flyttebonus.

Innledningsvis må påpekes at Ombudsmannensvurdering tar primært sikte på en så vidt mulig likpraktisering av gjeldende bestemmelser for perso-nellet. En part som kan vise til en unntaksmessigsaksbehandling, en eventuell tvilsom eller feil saks-behandling i en annen sak, har intet rettskrav på at enslik saksbehandling skal videreføres.

Etter denne sakens opplysning synes det mellompartene å være enighet om at det ikke foreliggerhjemmel for omflyttingstillegg og flyttebonus tilpersonell som kommer fra det sivile og aksepterertilbud om yrkestilsetting i Forsvaret.

Den avtale NN har påberopt var således i stridmed gjeldende tariffavtale.

I samsvar med FOs opplysning må medgis at enslik påberopt tariffstridig avtale betraktes som ugyl-dig etter ufravikelighetsprinsippet i tjenestetvistlo-vens §13.

Spørsmålet blir om partene faktisk har inngått enslik ugyldig avtale, og deretter om det foreliggergrunnlag for et økonomisk erstatningskrav fra densom har lidt et økonomisk tap som følge av avtalen.

NN har bevisbyrden for å påvise løfter som hev-des å være gitt.

2002–2003 33Dokument nr. 5

I denne saken sees imidlertid at de omtalte offi-serene benekter at slike løfter er gitt.

Det foreligger således påstand mot påstand somkun domstolene eventuelt kan ta endelig stilling til.

Etter sakens foreliggende opplysninger synesFO/Juridisk avdeling å ha gitt en korrekt beskrivelseav det relevante regelverket, samt om betingelser foret økonomisk erstatningskrav utenfor sakens tariff-messige spørsmål.

På et upartisk grunnlag kan vi ikke se grunn til årette kritikk mot det påklagete vedtaket som er truf-fet av FO.»

IV

En befalsforening anmodet om Ombudsmannensvurdering etter at en kadett/offiser var blitt fra-beordret en krigsskole. Foreningen stilte spørsmålom kompetanse og hjemmel for det aktuelle vedta-ket, og hevdet bl.a. at kadetten ikke hadde fått ad-gang til å få saken forsvarlig prøvet i henhold tilgjeldende regelverk.

I foreningens brev til Ombudsmannen er anført:

«VEDRØRENDERELEGERINGSSAK–KADETT NNOrganisasjonen X viser til tidligere fremsendt sak iskriv av 22 november 2001 og Deres foreløbige svari ref ... vedrørende relegering av kadett NN fra KS 2ved Y krigsskolen.

X viser til tidligere oversendt redegjørelse for sa-ken med vedlagte dokumenter med ønske om Om-budsmannen for Forsvarets vurdering av saken.

X har den 3 desember 2001 mottatt svar fraFO/Y forsvarsstaben om Generalinspektøren for Yforsvaret (GI Y) endelige uttalelse i sakens anled-ning, ref .... X er som fagforening forundret over Yforsvarsstabens tilsvar til begjæringen herfra om nyklagebehandling. Men vi tillater oss å bemerke at vifor så vidt ikke er overrasket slik saksgangen harforløpt til nå.

X er av den oppfatning at innholdet av skrivet fraY forsvarsstaben/GI i beste fall må bero på en mis-forståelse. For det første hopper Y forsvarsstabenover begrunnelsen for hvorfor vi begjærte saken be-handlet på ny. Begjæringen kom på bakgrunn avdrøftelser om tolkningen av innholdet i TfF kl 4,nærmere bestemt pkt 6.7, 7.2 og 7.4.4. Drøftelsenble foretatt mellom kompetent organ hos arbeidsgi-ver på den ene siden og befalsorganisasjonene påden annen side. Disse partene har tolkningskompe-tansen og begjæringen kunne for så vidt vært frem-satt som krav og ikke som begjæring, da Y forsvars-staben/GI har satt seg utover sin kompetanse og fat-tet et vedtak uten gyldig hjemmel. Y forsvarsstabenssiste håndtering av saken viser, etter Xs oppfatning,at det er manglende forståelse for regelverket når Yforsvarsstaben/GI hevder at en ny forståelse av re-gelverket uansett ikke vil ha tilbakevirkende kraft.

Til Y forsvarsstaben/GIs påstand om «tilbakevir-kende kraft» og «ny forståelse» skal bemerkes at detfor det første – rettslig sett – må være greit å gi re-gelforståelse tilbakevirkende kraft når de er til gunstfor den vedtaket retter seg mot. Y forsvarsstaben/GIbør ikke ha noen mulighet til å gjemme seg bak enslik passus. I særdeleshet fordi det også vil stridemot alminnelig rettsoppfatning å komme med en slikpåstand. Det vil være noe underlig om vårt retts-/for-valtningssystem skulle bygges opp slik at man ikkeskulle kunne få prøvet saken på ny fordi en i førsteomgang har lagt feil lov/regelforståelse til grunn.

Særlig håpløst blir dette når Y forsvarsstaben/GIikke har forstått at det ikke er noen «ny forståelse avreglementet» som er utformet i drøftelsen mellomarbeidslivets parter; arbeidsgiver og arbeidstakeror-ganisasjonene. Det var nettopp på bakgrunn av GIsegen nemndbehandling at X brakte saken inn fordrøftelser. I notatet til GI av 20 september 2001, be-gir nemnden seg inn på tolkninger av bestemmelse-ne i TfF kl 4, pkt 3.1 flg. Nemnden som nå Y for-svarsstaben åpenbart mener befant seg på sikkerrettslig grunn bemerker avslutningsvis i pkt 3.1:«Med bakgrunn i førte argumentasjon, finner ikkeklagenemnden grunnlag for å anta (vår utheving) atet yrkesbefal ikke kan frabeordres Y krigsskolen.»Dette viser at Y forsvarsstaben/GI ikke har grunnlagfor å hevde at det er en ny forståelse av reglene, sær-lig sett det lys at Y forsvarsstaben/GI heller ikke kanreglene for hvem det er som sitter med tolknings-kompetansen for TfF kl 4. GIs klagenemnd skulle iførste instans ikke begitt seg ut på en fortolkning avreglene, men søkt å få en avklaring av dette i kompe-tente organer før man konkluderte.

I denne saken blir det ekstra ille når GI totaltoverser kadett NNs rettsvernsbehov ved at kadettenstår overfor et rettighetstap i form av at han i Y for-svaret vil være utelukket fra stillinger som et resultatav at han ble frabeordret skolen. For deretter å ikkebli gitt adgang til å få saken forsvarlig prøvet slikforvaltningsretten og Forsvarets egne regelverk leg-ger opp til.

Etter Xs oppfatning kan det ikke være slik i For-svaret at personellets rettssikkerhet ivaretas på enslik måte og at man fratar personell rettigheter påbakgrunn av bl.a. antagelser.

I tillegg til dette vil vi fremheve påfølgende for-hold ved den saksbehandling kadett NN er blitt tildel:

– NN fikk ikke slik melding og redegjørelse forvedtaket fra Y krigsskolen i første instans, her-under opplysninger om klageadgang, klagefristmed mer som forvaltningsloven (fvl) foreskriver.

– NN vil hevde at han ikke fikk kontradiktoriskmulighet til å komme med sin versjon av saken iførste instans. Allerede ved Y krigsskolens be-handling var prosessen preget av enveis kommu-nikasjon.

– Til tross for at X tilskrev Y krigsskolen den 6 juli2001 og gjorde uttrykkelig oppmerksom på detspriket som var fremkommet i faktum, ble det ik-ke gjort tilstrekkelige anstrengelser fra Y krigs-skolens side for å få saken tilstrekkelig opplystfor et forsvarlig vedtak. X påpekte disse forhol-dene fordi saken har alvorlige konsekvenser forkadett NN, noe som også ble gjort til et selvsten-dig poeng fra Xs side i nevnte brev.

– Når saken havnet hos GI ble NN fratatt mulighe-ten til å la seg representere av fullmektig slik hanhar rett til etter fvl §12. X er klar over at GI haren annen oppfatning av dette, men vi vil alleredeher gjøre gjeldende at man ikke kan sies å haoppfylt lovens krav ved å gi et tilbud om å møtefor nemnden, som ikke er praktisk mulig gjen-nomførbart for fullmektigen. Har man krav på åla seg bistå av fullmektig kan ikke bestemmelsenuthules ved at man gir knappe frister og så nekterå legge møte til et tidspunkt hvor fullmektig kanmøte.

NN har fremmet et eget brev til Ombudsmannen,følger vedlagt, med kommentarer til relegeringssa-ken og uttalelser fra andre relevante personer ift ka-

34 2002–2003Dokument nr. 5

rakterbeskrivelsene som har blitt fremsatt i behand-lingen av saken.

Saken reiser slik X ser det også andre spørsmålsom vi ikke skal komme inn på her, da vi i førsterekke ønsker Ombudsmannens vurdering av måtenNNs sak er behandlet på, og dernest vurderingensom er lagt til grunn ved selve avgjørelsen.

Ombudsmannens snarlige behandling og tilbake-melding imøtesees.»

Ombudsmannen tok saken opp med FO/Y sta-ben, hvoretter staben ga en utførlig redegjørelse omklagesakens utvikling, med følgende konklusjon:

«GI kan ikke se at saken er tilført vesentlig nyemomenter som tilsier at saken bør underlegges en nybehandling.

Kadett NN har gjennom atferden tegnet et bildeav seg selv der han anses uegnet som offiser på KS 2nivå. Dette er selve kjernen i saken og det er dette GIhar tatt stilling til i denne saken.

GI merker seg at X er uenig i vurderingen, samtutfallet av denne spesifikke sak. GI er videre klarover at X vil kunne fremme denne saken for en retts-instans for å få overprøvd saken på prinsipielt grunn-lag. Dette er beklagelig i seg selv, men vil ikke endreGIs standpunkt i denne sak.

Dersom Ombudsmannen skulle finne og leggefrem vesentlige mangler i saksbehandlingen ellereventuelle brister i vurderingen som ligger til grunnfor vedtaket vil GI selvfølgelig vurdere disse nøye.»

Ombudsmannens vurdering ble gitt i et fellesbrev til partene med følgende uttalelse:

«Det vises til tidligere korrespondanse i anled-ning ovennevnte sak.

Klagesaken har sitt utspring i en beslutning truf-fet 26.5.2001, hvor kadett NN ble beordret til å for-late ...seminar ved Y krigsskolen.

Etter øvingsledelsens syn hadde kadett NN gjen-nom ord og handling vist en negativ holdning til del-tagelse på ...seminar og til sin veilederrolle. Det bleansett som direkte ødeleggende for gjennomføringenav veilederopplegget ift KS 1 å la kadett NN fullføre...seminar.

Etter skolerådets enstemmige anbefaling den21.6.01 om å frabeordre kadett NN med hjemmel iTjenestereglement for Forsvaret (TFF) kl 4 pkt.7.4.4 besluttet sjef Y krigsskolen den 28.6.01 å fra-beordre kadetten.

Forening X påklaget den 6.7.01 avgjørelsen frasjef Y krigsskolen, hvoretter sjef Y krigsskolen opp-rettholdt avgjørelsen og fremsendte saken den30.7.01 til Generalinspektøren (GI) for ankebehand-ling.

X gir supplerende anførsler i brev til GI den8.8.01, og retter oppmerksomhet mot divergerendeoppfatninger mellom skolerådet Y krigsskolen og Yforsvarsstaben om anvendelsen av bestemmelser iTFF kl 4.

Y forsvarsstaben innkaller til møte med GIs kla-genemnd den 18.9.01, men iflg X ble innkallingengitt med for kort varslingstid. X oppnådde ikke å fåmøtet utsatt. Idet kadett NN ikke hadde noe imot ågjennomføre møte med klagenemnda i henhold tilinnkallingen, ble møtet avholdt med kadett NN, Ykrigsskolen m.fl.

X fremførte en klage i brev til GI datert 20.9.01over at klagenemnda hadde fratatt kadett NN mulig-

heten til å bli assistert av egen fagforening i forbin-delse med saken.

Foreningen krevde innkalling til nye samtalerdersom utfallet av klagenemndas innstilling ikkeskulle være positiv for NN.

GI opprettholdt i brev datert 21.9.01, sjef Ykrigsskolens vedtak om frabeordring, hvoretterspørsmål om saksbehandlingen ble gjenstand for enomfattende korrespondanse mellom partene.

Etter initiativ fra X innkalte FO/Z staben befals-organisasjonene til et oppklarende møte om bestem-melsesverket. Etter møtet avholdt 8.11.01 ble møte-referat sendt fra FO/Z staben datert 20.11.01 til be-falsorganisasjonene, grenstabene m.fl. hvor FO bl.a.fremhevet at TFF kl 4 pkt. 6.7 ikke skal utvides til åomfatte yrkesbefal. Videre ble fremhevet at yrkesbe-fal kan relegeres fra Forsvarets skoler med bakgrunni pkt. 7.4.4. m.m.

Ombudsmannen ble anmodet om å vurdere sa-ken etter brev fra X datert 22.11.01.

Samme dag ble også en begjæring om ny klage-behandling av relegasjonssaken for kadett NN frem-met fra X til GI.

I påvente av utfallet av begjæringen til GI ble sa-ken stillet i bero ved vårt kontor.

Etter at GI i brev datert 3.12.01 avviste Xs be-gjæring om ny klagebehandling ble saken fremførtfor Ombudsmannen med Xs brev datert 30.1.02,vedlagt ytterligere kommentarer i et brev fra kadettNN datert 7.1.02 og med uttalelser fra annet perso-nell/kadetter.

Med vårt brev datert 15.2.02 ble FO/Y forsvars-staben i samsvar med vanlig praksis bedt om å avgien uttalelse for Ombudsmannens nøytrale vurderingav saken.

FO/Y forsvarsstaben meddeler i et brev til OFFdatert 30.4.02 at Y forsvarsstaben har avtalt et møtemed X til den 30.4.02.

FO/Y forsvarsstabens redegjørelse om klagesa-kens bakgrunn og utvikling m.m. blir gitt i brev tilOmbudsmannen datert 21.5.02.

GI presiserer at kadetten er relegert etter TFF kl4 pkt. 7.4.4, ikke etter pkt. 6.7.

I forhold til forvaltningsloven sees bl.a. erkjentat deler av saksbehandlingen kan være åpen for noekritikk på enkelte områder, og det uttales bl.a.: «GIbeklager at kadett NN ikke ble opplyst om sine ret-tigheter i skriftlig form ved første instans, men kanmed bakgrunn i den etterfølgende saksbehandlingen,ikke se at dette ankepunkt har nok substans til å be-rettige at saken tas opp til ny vurdering.»

Under konklusjonen fra GI er bl.a. anført: «Ka-dett NN har gjennom atferden tegnet et bilde av segselv der han anses uegnet som offiser på KS 2 nivå.Dette er selve kjernen i saken og det er dette GI hartatt stilling til i denne saken.»

Etter det som fremkom i redegjørelsen fra GI bleX med vårt brev datert 6.6.02 gitt adgang til å avgiytterligere bemerkninger.

I brev fra X til OFF datert 3.7.02 avgis vissekommentarer, idet X opprettholder tidligere gitte an-førsler.

Ombudsmannen har i samsvar med vanlig prak-sis vurdert de fremførte anførsler om saksbehand-lingsfeil i den grad anførslene kan antas å ha betyd-ning for det konkrete relegasjonsvedtaket.

KOMPETANSE OG HJEMMEL FOR FRABEOR-DRINGSVEDTAKET.Kadett NN er yrkestilsatt på KS 1-nivå og er såledesundergitt bestemmelser i bl.a. lov om statens tjenes-

2002–2003 35Dokument nr. 5

temenn med de avvik som følger av yrkesbefalslo-ven.

Arbeidsgiver har således i kraft av den alminne-lige styringsrett adgang til å omdisponere tjeneste-menn når det foreligger en saklig grunn og tjenes-tens tarv krever det.

En slik omdisponering endrer ikke den enkeltetjenestemanns rettslige stilling, idet han beholderstillingens tittel, lønn etc. I visse tilfeller er det ettertjenestemannsloven også forutsatt at man må kunnekreve at en tjenestemann ikke møter opp på arbeids-stedet.

Offiserer som overtrer eller forsømmer militæretjenesteplikter som følger av lov, reglement, in-struks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre kanfor øvrig refses disiplinært etter fremgangsmåten ilov om militær disiplinærmyndighet.

Selv om NN er beordret som kadett til Y krigs-skolen er han ikke unntatt fra regelverk med plikterog rettigheter som følger ansettelsesforholdet i For-svaret og herunder generelle bestemmelser for sta-tens tjenestemenn.

Til illustrasjon har Y forsvarsstaben bl.a. vist tilTjenestereglement for Y forsvaret §345, og påpektat enhver sjef, om bord og i land, er gitt myndighettil å straks foreta omplassering av befal dersom dissehar vist seg åpenbart uskikket for sine tjenestestillin-ger.

Arbeidsgiver må også ha kompetanse til å foretaombeordring av en ansatt når det foreligger sakligetjenestlige årsaker og situasjonen krever rask hand-ling, for eksempel av hensyn til annet personell.

Tjenestereglement for Forsvaret kl. 4 – Utdan-ning av befal – gir spesielle bestemmelser vedrøren-de befalsutdanningen. For statstjenestemenn underbefalsutdanning kommer disse bestemmelsene i til-legg til alminnelige regler for statstjenestemenn.

TFF kl 4 gjelder også for yrkesbefal så lenge noeannet ikke skulle fremgå av unntaksbestemmelser ikl 4 eller andre bestemmelser i ansettelsesforholdet.

Arbeidsgivers styringsrett i ansettelsesforholdeter fremdeles gjeldende.

I TFF kl 4 pkt. 6.7 fremgår at dette spesiellepunktet om frabeordring under utdanningen ikkeskal gjelde for yrkesbefal. Yrkesbefal/statstjeneste-menn som frabeordres en skole fortsetter i ansettel-sesforholdet (om ikke annet er bestemt), og har enhelt annen rettsstilling enn kadetter som ikke er i etansettelsesforhold i Forsvaret.

Etter møtereferatet fra det oppklarende møtemellom FO/Z staben og befalsorganisasjonene den8.11.01 synes det nå å være enighet om at yrkesbefalkan relegeres med bakgrunn i TFF kl 4 pkt. 7.4.4, ik-ke pkt. 6.7, jfr. også brev fra FO/Z staben til befals-foreningene datert 20.11.01.

Den tidligere uenighet mellom X og GI om dettespørsmålet vedrørende fortolkningen av TFF kl 4pkt. 6.7 tør vi dermed anta er avklaret.

Den omtalte fortolkningsuenigheten om pkt. 6.7har etter vårt syn likevel ikke hatt noen avgjørendebetydning for denne klagesaken, idet hjemmelen forfrabeordringsvedtaket viser til TFF kl 4 pkt. 7.4.4,jfr. konklusjonen i skolerådets protokoll 21.6.01.

I sjef Y krigsskolens vedtak 28.6.01 er tilsvaren-de vist til kl 4 pkt. 7.4.4 som hjemmel for vedtaket.

Etter vårt syn kan det ikke sees grunn til å hevdeat det ikke skulle foreligge hjemmel for et frabeor-dringsvedtak etter bl.a. TFF kl 4 pkt. 7.4.4.

KADETT NNS RETT TIL Å BLI REPRESEN-TERT AV X I MØTET MED GI KLAGENEMNDIflg X fikk foreningen innkallelse til møtet mot slut-

ten av uken forut for møtet tirsdag 18.9.01, og for-søkte forgjeves å få utsatt møtet med GIs klage-nemnd.

Dersom innkalling til et møte blir sendt ut korttid før møtet kan det etter vårt syn være kritikkver-dig om det ikke blir gitt adgang til reell partsrepre-sentasjon.

På den annen side er i denne saken opplyst at ka-detten ga tydelig uttrykk for at han ikke hadde noeimot, eller problemer med, å gjennomføre samtalenuten representasjon.

Kadetten må ha rådighet over sin egen sak, og idette konkrete tilfellet kan Xs unnlatte deltagelsederfor ikke få noen betydning for saken.

BAKGRUNNEN FOR RELEGERINGSVEDTA-KET ETTER TFF KL 4 PKT. 7.4.4Etter bestemmelsen kan elever relegeres eller dimit-teres med umiddelbar virkning på bakgrunn av kon-krete disiplinære eller andre uverdige forhold.

Med hensyn til hendelsesforløpet som resulterte ihjemsendelsen av NN fra ...seminaret har vi bl.a. no-tert oss 2 notater til sjef Y krigsskolen datert 5.6.02fra henholdsvis programoffiser KS 2/XX og fra sjeflederutviklingsavdelingen YY med ytterligere be-skrivelser i vedlegg. I sistnevnte notat er bl.a. opp-lyst:

«3.1 Den direkte årsak. ZZ, som er ansvarlig forveiledningen ift Y krigsskolen-1.1 kadettene, og fo-resatt for alle veilederne under ...seminaret, kontak-tet kadett NN den 26. mai kl 1610. NN fikk ordre omå pakke sitt utstyr og forlate øvelsen med umiddel-bar virkning. I forkant av dette hadde sentrale perso-ner brukt store deler av dagen på å vurdere denne be-slutningen. Det hadde da vært gjentatte møter mel-lom Hovedlærer lederskap, programoffiser KS 2, le-der ... samt andre i øvingsstaben ble konsultert. SjefY krigsskolen var informert underveis og var med pået avsluttende møte.

Den direkte årsaken til dette var en episode somfant sted om morgenen samme dag. NN unnlot dabevisst å delta i en debrief i laget etter deløvelsen«trening i motstand mot avhør», til tross for at detgjentatte ganger var presisert at alle veiledere skulledet, og at den faste lagsveilederen (ÅÅ) hadde vek-ket ham ca 20–30 minutter før og sagt at han måttevære med.»

I vedlegg til notatet fra sjef ...avdelingen sees fo-retatt en utfyllende beskrivelse av hendelsesforløpet.Det er opplyst om samtaler mellom NN og program-offiser KS 2 (XX) som startet allerede dagen før denomtalte ’debriefen’ den 26.5.01, i forbindelse medforutsetningene om NNs deltagelse på ’debriefen’.

Deløvelse TIMMA hadde startet (den 25.5.01)og om ettermiddagen ble programoffiser KS 2 spurtav NN som hadde frivakt, om å få reise hjem en turfordi han hadde et barn som skulle på kontroll på le-gevakten, og at det derfor var behov for ham i hjem-met. Senere ble det oppklart at legevaktkontrollenikke var denne dagen, men iflg NN hadde kona ringtham, og da han kom hjem fikk han vite at det varsnakk om å hente en resept på apoteket.

Slik det fremgår av forklaringene returnerte like-vel ikke NN til tjenesten etter at hans misforståelseom legevaktkontrollen var oppklart.

NN har bl.a. forklart at programoffiserens opp-

36 2002–2003Dokument nr. 5

fatning av samtalene bærer preg av dårlig kommuni-kasjon og uklare svar fra programoffiserens side,idet han ikke hadde oppfattet å ha mottatt noen or-drer.

Årsaken til frabeordringsvedtaket er behandlet ide fremlagte dokumenter og sammenfattet i brev fraFO/Y forsvarsstaben til OFF datert 21.5.02:

«26 mai 2001 – Kadett NN beordres til å forlate...seminaret på bakgrunn av det øvingsledelsen ansåsom en alvorlig holdningsbrist. Etter øvingsledel-sens syn viste kadett NN gjennom ord og handlingen negativ holdning til deltakelse på ...seminaret ogtil veilederrollen som sådan. Videre mener øvingsle-delsen at kadett NN viste manglende evne til å ta an-svar for egen læring. Det ble ansett som direkte øde-leggende for gjennomføringen av veilederoppleggetift KS 1 å la kadett NN fullføre ...seminaret.»

Videre gjengis:

«21 juni 2001 – Skolerådet anbefalte enstemmigat kadett NN skulle frabeordres Y krigsskolen medhjemmel i TfF kl 4 pkt 7.4.4 da han opptrådte på enhøyst klanderverdig måte under utøvelsen av sinoppgave som veileder under ...seminaret. UnderSkolerådets møte ble kadett NN gitt anledning til åavgi forklaring.»

Foruten den ovenstående direkte årsaken til fra-beordringsvedtaket sees opplyst om en rekke episo-der hvor NN var involvert i «uheldige» episoder, oghvor partene har motstridende oppfatninger om hen-delsene.

Når det gjelder spørsmål om advarsler og tilba-kemeldinger til kadetten sees grunn til å gi enkeltebemerkninger.

Den 22.5.01 ble ...seminaret påbegynt av kadettNN, og i løpet av få dager forelå en rekke uheldigeepisoder hvor forskjellig befal var involvert. Det se-es erkjent at kadetten har opptrådt upassende i enkel-te sammenhenger.

Allerede den 26.5.01 finner imidlertid øvingsle-delsen at en episode alene ble ansett som et så grovtbrudd på gitte forutsetninger og direkte pålegg at le-delsen ikke kunne la NN fortsette som veileder un-der ...seminaret.

På bakgrunn av den omtalte direkte avgjørendeepisoden etter de få dagene på ...seminaret haddeøvingsledelsen allerede kommet forbi et stadiumhvor det kunne være aktuelt å gi ytterligere tilbake-meldinger/advarsler til kadetten.

Med hensyn til spørsmål om tilbakemeldinger/veiledning til kadett NN må det også tillegges vekthva en bør kunne forvente av en yrkestilsatt offisermed nærmere 20 års tjeneste som befal.

Bakgrunnen for frabeordringsvedtaket synesgrundig vurdert og behandlet av de relevante orga-ner, og etter kadett NNs innsigelser mot de vektlagtepremisser forståes at det foreligger motstridendeoppfatninger av både hovedsaken og flere episoder

som de tilstedeværende og impliserte best kan be-dømme.

For en sannsynlighetsvurdering må bl.a. leggestil grunn at flere befal har vært involvert på forskjel-lig måte i den avgjørende saken som resulterte i per-sonbedømmelsen og frabeordring, og tilsvarende iandre omtalte episoder.

Partenes konkretiserte anførsler med påstandermot påstander kan vi ikke ta endelig stilling til. Etterdet opplyste kan vi heller ikke se grunn til å hevde atkadett NN er usaklig bedømt og kun har opptrådtupassende i den avgjørende saken.

I slike tilfeller som forårsaket frabeordringsved-taket finnes det fullt forståelig nødvendig med be-sluttsomhet fra skolens side, av hensyn til med-kad-etter og utdanningssituasjonen for øvrig.

Det er stillet spørsmål om kadetten burde værtrefset for enkelte forhold.

En refs-unnlatelse av ulike årsaker kan imidlertidi seg selv ikke være tilstrekkelig grunn til å hindreForsvaret i å treffe umiddelbare tiltak som i en aktu-ell situasjon finnes påkrevet, enten i kraft av sty-ringsretten i ansettelsesforholdet i Staten eller etterTFF kl 4 pkt. 7.4.4 som anvendt i denne saken.

På bakgrunn av sakens foreliggende opplysnin-ger og med henvisning til ovenstående bemerknin-ger kan vi ikke se at det foreligger saksbehandlings-feil som har hatt avgjørende betydning for saken.

Vi ser dermed ikke grunn til å rette kritikk motdet påklagete frabeordringsvedtaket.»

Ombudsmannen har senere ikke hørt fra partenei sakens anledning.

V

Ombudsmannen ble anmodet om bistand fra en høy-ere offiser som mente å være svært urettferdig be-handlet ved en tjenesteuttalelse.

På bakgrunn av tjenesteuttalelsens karakter og deimpliserte parters gradsnivå var klagen tatt opp medforskjellige instanser i Forsvaret. Etter klagenemn-das behandling i 2 omganger var saken fremdeles«låst». Utsteder av tjenesteuttalelsen opprettholdttjenesteuttalelsen slik den forelå. I samråd med ad-vokat vurderte klageren sivilt søksmål, men fremmetlikevel saken for Ombudsmannens nøytrale vurde-ring.

Ombudsmannen drøftet saken i separate telefon-samtaler med partene med sikte på eventuelle mulig-heter for en minnelig løsning. Etter partenes overvei-elser mottok Ombudsmannen følgende uttalelse ibrev fra utsteder av tjenesteuttalelsen:

«Jeg viser til sakens dokumenter og til telefon-samtaler mellom avdelingsdirektør Nilsen og under-tegnede.

På dette grunnlag har jeg utarbeidet en justert tje-nesteuttalelse for NN. Jeg mener jeg her har strukketmeg langt og ser ikke noe forhandlingsgrunnlag ut-over dette.

2002–2003 37Dokument nr. 5

Jeg ber Ombudsmannen for Forsvaret om å for-midle denne til ham og be om hans aksept evt merk-nader. Deretter ber jeg om at tjenesteuttalelsen retur-neres meg slik at X sjefen kan skrive sin påtegning.Sluttlig vil den endelige uttalelsen bli sendt NN ogForsvarets overkommando/Y staben.»

Ombudsmannens etterfølgende spørsmål til kla-geren om eventuelle påtegninger til tjenesteuttalel-sen (skriftlig og pr. telefon), ble ikke skriftlig be-svart.

Saken ble dermed avsluttet med Ombudsman-nens følgende brev til klageren, samt til utsteder avtjenesteuttalelsen som gjenpartsadressat:

«TJENESTEUTTALELSE ETTER REPETI-SJONSØVELSE I MARS 2000I anledning ovennevnte sak vises til Deres brev da-

tert 14. juni 2001 og telefonsamtaler, hvoretter sakenble tatt opp med ZZ i vårt brev datert 26. juni 2001.

En justert tjenesteuttalelse med brev fra ZZ da-tert 22. oktober 2001 ble oversendt Dem med vårtbrev datert 29. oktober 2001.

I denne forbindelse ble De bedt om aksept ellereventuelle merknader i forbindelse med retur av tje-nesteuttalelsen til ZZ, med gjenpart til vårt kontor.

Etter vår telefonhenvendelse til Dem 7. desem-ber 2001 forstod vi det slik at De antagelig ville re-turnere tjenesteuttalelsen med eventuelle merknadertil ZZ i uke 50/01.

Idet vi fremdeles ikke har mottatt noen gjenpart iforbindelse med retur av den justerte tjenesteuttalel-sen må etter sakens status antas at det ikke foreliggergrunnlag for ytterligere tiltak fra vårt kontor.»

Senere har vi ikke hørt fra partene.

38 2002–2003Dokument nr. 5

SIVILT PERSONELL

Det er behandlet 8 skriftlige saker i denne gruppemot 9 saker i 2001. I en av sakene er avgjørelsenendret i klagerens favør. 2 saker er overført 2003.

Sivilt ansatte i Forsvaret må først ha utnyttet sineklagemuligheter overfor de ordinære forvaltningsor-ganer/avtalemotparter før saken kan bringes inn forOmbudsmannen.

I

En tidligere engasjert i et prosjekt anmodet om Om-budsmannens bistand, idet han etterlyste en endeligbeslutning fra Forsvaret etter et fremført krav påøkonomisk sluttvederlag.

Den engasjerte var angivelig blitt påført betyde-lige utgifter i forbindelse med tjenesteoppdraget.Ifølge FO forelå imidlertid en rekke brudd på be-stemmelser og avtaler i forbindelse med klagerensmidlertidige prosjektstilling.

FO hadde tilbudt klageren en endelig kompensa-sjon på kr. 40.000,-, betinget av en erklæring om atklageren ikke hadde andre krav mot Forsvaret. FOsbeløpstilbud var langt under det beløp klageren kun-ne akseptere, og etter Ombudsmannens syn virketsaken svært uryddig og fastlåst. Ifølge FO hadde kla-geren avslått tilbudet, hvoretter FO hadde ansett sa-ken som ferdigbehandlet.

Klageren bekreftet at FOs tilbud var avslått, oghan hadde forstått det slik at FOs tilbud ikke lengervar gjeldende.

Etter Ombudsmannens separate samtaler medpartene endret klageren syn på saken, idet han i brevtil FO opplyste:

«Etter samtaler med Ombudsmannen for Forsva-ret og nærmere overveielser vil jeg likevel aksepteretilbudet om det står ved lag.»

Forlik ble oppnådd og etter overført beløp bleOmbudsmannen med takk fra klageren meddelt atsaken kunne avsluttes.

II

En sivilt ansatt anmodet om Ombudsmannens vur-dering, idet hun mente å være urettmessig forbigåttunder saksbehandling for ansettelse av en x lederved Y.

I klagerens brev til Ombudsmannen er anført:

«Jeg oversender herved vedlagte ansettelsessakved Y med alle papirer vedrørende saken og et resy-mé over hendelsesforløpet. Mitt navn er NN, jeg er45 år og har 25 års arbeidserfaring. Jeg har vært si-vilt ansatt i Forsvaret i ca 12 år og i de siste 6 årene

tjenestegjorde jeg ved Y. Jeg ønsker å få belyst enansettelse av x leder kode 000 ved Y fordi jeg menerat jeg er blitt forbigått i denne saken.

Jeg mener selv at denne ansettelsen ikke er kor-rekt gjort utfra det syn at personell som har tjeneste-gjort over lang tid og som besitter de egenskaper ogden kompetanse jobben tilsier ikke kommer til in-tervju engang. Det er gjort flere feil ved behandlin-gen som ansvarsfraskrivelse, dokumentfalsk og liteneller ingen forståelse for sivilt ansattes interesser. Utfra det Forsvarets Verdigrunnlag sier så skal perso-nell som har vært kreative, vist pågangsmot og ståttpå for avdelingen få belønning for innsatsen, mendette har ikke skjedd i mitt tilfelle.

Som dokumentene viser så har jeg arbeidet medx i ca 10 år og de siste 6 år ved Y. Fra 20.09.99 gikkjeg inn og fungerte som leder x da min sjef ble lang-tidssykemeldt. Samtidig tok jeg de siste 10 vt høy-skoleutdanning organisasjon og ledelse ved Forsva-rets Studiesenter, X. Dette var for å bedre min kom-petanse og være bedre rustet til å ta en lederstillingsenere. Jeg har nå 20 vt Org og ledelse Personaladmsom var et av kriteriene i den formelle utdanningentil stillingen.

Jeg fungerte i denne stillingen i ca 1 år og 1 mnd.Det som videre skjedde var at jeg ikke kom til in-tervju engang da stillingen ble lyst ledig. Det var enutrolig stor psykisk belastning for meg å ikke blifunnet god nok til å være en av de aktuelle søkerneetter å ha fungert i stillingen i over et år. Jeg kunnejobben ut og inn og hadde opparbeidet meg 10 års...erfaring på denne tiden.

Det var utrolig vondt følelsesmessig å gå på job-ben etter dette. Jeg hadde satset alt, arbeidet underpress over lengre tid og tatt studier i tillegg. Det føl-tes svært maktesløst også i forhold til omgivelsenesom snart fikk vite at jeg ikke var en av de aktuellesøkerne.

Det store arbeidspresset som jeg har nevnt i minanke til Tilsetningsrådet skyldtes både at avd. ble til-ført alt .... til Y fra aug-97 uten at nytt personell bletilført og at vikaren som skulle fungere i min stillingikke kom før 28.02.00. Da hadde jeg vært alene ibegge stillingene i ca 5 mnd. Det var så mye å gjøreat jeg måtte skrive huskeliste over gjøremål når jegkom på jobb for i det hele tatt å få hjulene til å gårundt.

Det ble ikke satt inn nok hjelp til å ta seg av allearbeidsoppgavene da avd. var inne i en omorganise-ring. Kommunikasjonen mellom sivilt ansatte og be-fal var heller dårlig og lederne viste liten interessefor ...avdelingen.

Medarbeidersamtale som avd. ble pålagt å innfø-re ble aldri gjennomført og av denne grunn hadde ik-ke de overordnede (befalet) oversikt over de arbeids-oppgavene vi utførte. Kommunikasjonen var ogsådårlig av samme grunn. Viser til notat fra sjef ZZ avden 27.11.00.

I brev fra FO, datert 2001–03-15 sies det at sø-kerne er vurdert ut fra sin realkompetanse. For mittvedkommende vet jeg at min var god nok og jeg fø-ler det svært urettferdig at kun innsending av det sis-te vitnemålet mitt skulle være det som manglet for at

2002–2003 39Dokument nr. 5

jeg ikke ble blant de innstilte søkerne. Bakgrunnenfor at dette kom en uke for sent var at sensor utsatteexamen noe i tid. Dette har jeg også skriftlig fått be-kreftelse på fra skolen. Ut fra det arbeidspresset ogden innsatsen jeg har gjort ved avdelingen synes jegat dette var en bagatell som ledelsen ikke burdevektlagt i denne grad.

Det kan også nevnes at det har vært en «kultur»ved Y at personell som har fungert over lengre tid ogsom hadde nødvendig kompetanse fikk stillingen nården ble utlyst. Derfor synes jeg at mitt tilfelle er«utrolig» urettferdig sett ut fra min arbeidsinnsatsved avdelingen.

Det synes unektelig også veldig rart at FO ikkeevner å se det menneskelige aspektet i denne saken,der er kun lover og regler det vises til i skriv av15.03.01, ref. ...

Det skrives i samme brev fra FO at jeg var klarover at fungeringen ikke skulle vare ut over et år. Deburde jo skjønne at ved å fungere i en stilling opp-arbeider en seg nødvendig kompetanse og tar ansvarfor driften. Det burde jo være klart at jeg var interes-sert i denne stillingen etter at jeg tok utdanning somnettopp skulle kvalifisere meg for jobben. Hvilkenmotivasjon er det i å la personellet få ta ansvar og ut-danning og når det er aktuelt å ansette personell så erde ikke «gode nok» til å komme til intervju en-gang???

Det er en utrolig dårlig personellbehandling jeger blitt utsatt for som har merket meg hardt psykisk.Det å arbeide under press over lang tid og så å gå oghåpe at tingene skal ordne seg er svært tungt og be-lastende.

Både FSTL lokalt og sentralt har engasjert seg isaken, men ikke vunnet fram. Viser til skriv fra for-mann YY hvor han etterlyser at jeg ikke var innkalttil intervju og at jeg har fortrinnsrett til stillingen iftTilsetningsreglementets §2.1b. FSTL sentralt viserogså til skriv fra FSTL, ref. ...hvor FSTL ber om atjeg får fortrinn til utlyst ...stilling iht Tilsetn-regl-§ 2.1.b.

Jeg håper at ombudsmannen kan se på denne an-settelsessaken og gi en redegjørelse for hva som erriktig i dette tilfellet. Hvis noe skulle være uklart avden informasjonen som foreligger eller noen spørs-mål i saken kan jeg treffes på tlf. Det betyr mye formeg personlig å få et svar på dette og jeg ser fram tilå høre fra Dem.»

Under klagesakens behandling fremførte klage-ren krav på økonomisk erstatning, begrunnet med atarbeidsgiveren... hadde gitt feilaktige opplysningertil Tilsettingsrådet. Hun presiserte at dette var årsa-ken til at hun ikke ble funnet kvalifisert for den ut-lyste stillingen.

Etter FOs behandling av sakens formelle sider gaklageren en ytterligere omfattende redegjørelse medfølgende konklusjon:

«FO skriver at vurderingen av denne saken måtteforholde seg til de formelle forhold ved tilsetningenog de elementer som herunder kunne bidratt til enendret innstilling. Her er jeg helt enig med FO fordidet er så mange uklarheter i kjølvannet av både ut-lysningen og tilsetningsprosessen. Eksempler somkan nevnes er at det finnes flere utlysningstekster,stillingsbeskrivelser utarbeidet uten medarbeider-samtale, uklare minstekrav (vekttall) til stillingen.Det faktum at kjennskap til arbeidsområdet ...er et

må-krav i utlysningen og dette er ikke vektlagt vedinnstillingen.

Et annet viktig moment er at det i ettertid erfremkommet mange viktige elementer som ikke vartillagt Tilsetningsrådet å ha kjennskap til. Det er heltklart at hvis disse hadde vært tilgjengelig tidligereville utfallet ha blitt annerledes. Jeg har forståelsefor at FO har problemer med å gå inn i en formellprosess, men i dette tilfelle er det påkrevet for å nøs-te opp i mange uklare momenter. Jeg synes også atdet svaret jeg fikk fra FO etter å ha ventet i et helt årvar lite klargjørende og en ren kopi av tidligereskriv. For å komme videre mener jeg at det er viktigå gå inn i selve tilsetningsprosessen fordi denne harnært sammenheng med tilsetningen.

Jeg mener at det er gjort formelle feil ved selvetilsetningsprosessen. Hadde de formelle ting (forar-beidet) til utlysningen vært gjort riktig ville resulta-tet vært helt annerledes. Tilsetningsrådet har foretattvalget sitt på et sviktende grunnlag. De fikk mangesignaler om dette på forhånd, men valgte å ikke gjø-re noe med det.

Jeg har kommet med så saklige og riktige opp-lysninger som mulig i denne sak og ser fram til åmotta et endelig svar fra Ombudsmannen. Hvis detskulle være noe som er uklart i skrivet mitt så er detbare å gi beskjed. Jeg skal forsøke å svare så godtsom mulig på eventuelle spørsmål.»

FOs ytterligere bemerkninger lyder slik:

«1 BakgrunnForsvarets overkommando (FO) viser til tidligere re-feranse hvor det blant annet anmodes om oversen-delse av kunngjøringstekst. I sammenheng med and-re forhold vises det til sakens dokumenter for øvrig.

2 DrøftingFO registrerer at det fremdeles fremholdes at feilak-tige og manglende opplysninger har bidratt til at Til-settingsrådet ikke har tatt hensyn til NN som søker.Som tidligere nevnt foretar Tilsettingsrådet en selv-stendig vurdering av de fakta som foreligger om sø-kerne. De opplysninger som er anført å være utelattog som kunne være avgjørende i rådet, ble slik doku-mentene i saken viser, oversendt rådet med innstil-lingen den 3 november 2000. Her foreligger utvidetsøkerliste med både utdanning og yrkespraksis.

Bruken av intervju er anbefalt i tilsettinger, menigjen en sak administrasjonen vurderer og ikke noerådet tar stilling til eller gjennomfører. Rådet skalvurdere om de innstilte er kvalifisert og først ogfremst sørge for at en av disse tilsettes dersom manikke finner at andre i søkermassen er bedre kvalifi-sert enn de innstilte. FO har gjennomgått utvidet sø-kerliste, og det er ingenting som viser at rådet på det-te punktet har gjort feil i forhold til prosedyrene.

Et annet sentralt emne i denne saken har blittfungering, fungeringens lengde og formalisering avarbeidsforhold. Arbeidet er formalisert ved avde-lingsordre, benevnt som fungering og tidfestet. I lo-vens forstand må dette regnes som midlertidig om-disponering og er slik sett ikke å betegne som enga-sjement/tilsetting i annen stilling som man etter ettår automatisk gis rettigheter mot. Dette er for øvrigomtalt i FO sitt skriv av juli 2002.

3 KonklusjonFO vil igjen bemerke at vi i denne saken må ta hen-syn til de formelle fakta i tilsettingen, herunder reg-ler og prosedyrer, og ikke hvorvidt medarbeidersam-

40 2002–2003Dokument nr. 5

taler eller andre forhold kunne bidratt i denne sam-menheng. Dette er personellpolitiske forhold somikke kan tillegges vekt i rådets bearbeidelse av selvetilsettingssaken. For øvrig er det slik at selv om det itilsettingen er gitt tilbud om stilling til enkeltperson,så har ingen tiltrådt. Avdelingen har muntlig bekref-tet at det heller ikke i ettertid ble foretatt noen for-mell tilsetting, og slik sett er det ingen som har for-trengt NN fra å få stilling ved Y.

Vedlagt oversendes kopi av omspurte kunngjø-ringstekst. FO har for øvrig ikke ytterligere å tilføyei saken.»

Ombudsmannens følgende syn på saken ble gitt ibrev til klageren og med gjenpart til FO:

«ØKONOMISK KOMPENSASJON – ANSET-TELSE AV KONSULENT VED YDet vises til tidligere korrespondanse etter Dereshenvendelse til Ombudsmannen i juni 2001, vedrø-rende klage over saksbehandlingen i forbindelsemed ansettelse av konsulent SKO 1064 ved Y, i no-vember 2000.

Etter Deres opplysninger ble bl.a. lagt til grunnat De ikke lenger krevde tilsetting i stillingen, menøkonomisk erstatning for et tap som følge av forbi-gåelse.

På bakgrunn av telefonsamtalen med Dem 29.juni 2001 ble saken stillet i bero inntil vi eventueltskulle høre nærmere fra Dem, jfr. vårt brev datert 2.juli 2001.

Etter Deres anmodning i brev datert 7. mai 2002ble saken gjenopptatt ved vårt kontor.

Ombudsmannens oppgave er som kjent å vurde-re på et nøytralt grunnlag om det er begått saksbe-handlingsfeil med betydning for et påklaget vedtak. Idenne forbindelse blir fremførte klagepunkter vur-dert i den utstrekning anførslene kan ha betydningfor vedtaket.

Deres fremførte krav på økonomisk erstatning erbasert på påstanden at De mistet muligheten til å fåden utlyste konsulentstillingen, fordi Deres arbeids-giver Y skulle ha gitt feilaktige opplysninger til Til-settingsrådet.

I utgangspunktet sees at De påberopte fortrinns-rett til den utlyste stillingen, begrunnet med tidligerelang tids fungering i stillingen.

Spørsmålet sees senere behandlet i brev fra For-svarets overkommando/Personellstaben til Forsva-rets Sivile Tjenestemenns Landsforbund datert 15.mars 2001, hvor FO som kjent kom til følgende kon-klusjon:

«NN har ikke fortrinnsrett til den kunngjorte stil-lingen som konsulent. Hun har heller ikke rett til åbibeholde stillingens høyere lønn ved gjeninntredeni sin faste stilling, eventuelt ved fratreden med virke-middel med mindre hun har hatt den høyere lønnen i2 år eller mer.»

Når det gjelder regelverket om fortrinnsrett harFO etter vårt syn gitt en korrekt redegjørelse, og påbakgrunn av de foreliggende opplysninger har FOkommet til en korrekt konklusjon.

Med hensyn til stillingens krav til kvalifikasjonerhar De fremlagt en stillingsbeskrivelse som har vistseg å avvike fra den som er lagt til grunn av innstil-lingsmyndigheten, hvor det for øvrig fremgår at stil-lingen var utlyst midlertidig frem til 1. oktober 2002.

Vi har videre notert oss Deres anførsler om at deti innstillingsprosessen ikke er gitt korrekte opplys-ninger om arbeidsoppgavene De faktisk utførte ved

Y, om lengden av fungeringsperioder, om manglen-de medarbeidersamtaler, manglende intervju m.m.

Innstillingen sees oversendt Tilsettingsrådet 3.november 2000, hvoretter De i brev datert 6. novem-ber 2000 avgir en begrunnet klage over innstillingen.

Deres klage sees besvart med innstillingsmyn-dighetens brev (Y) datert 1. desember 2000, idet Yopplyser om et berammet møte i Tilsettingsrådet 8.desember 2000.

Klagen på innstillingen sees oversendt med Ysbrev til Tilsettingsrådet datert 6. desember 2000,hvor det samtidig vedlegges et brev fra FO datert 8.november 2000 med følgende konklusjon:

«Med bakgrunn i foranstående iverksettes tilset-tingstopp med øyeblikkelig virkning. Behov for å er-statte særlig kritisk kompetanse, eller kjøp av tjenes-ter, skal drøftes med arbeidstakerorganisasjonene førsøknad fremsendes FO. Stillinger som allerede erkunngjort og under tilsetting, skal kritisk vurderesfør tilsetting finner sted. FO ber videre at alle enhe-ter i Forsvaret benytter seg av de mulighetene somfinnes i forhold til omdisponeringer, midlertidigebeordringer m v for å få løst prioriterte oppgaver.»

Sakens status etter Tilsettingsrådets saksbehand-ling finnes noe uklar. Men selv om De skulle ha blittansett som best skikket og kvalifisert blant søkerneville De likevel ikke hatt noe rettmessig krav på stil-lingen.

Vi har for øvrig notert oss at ingen av søkerne erblitt tilsatt i stillingen.

Under saksbehandlingen ved vårt kontor erfor øvrig fremkommet at De 6. oktober 2000 had-de startet på en 4-årig desentralisert allmenn-lærerutdanning ved høgskolen i Z. Det fremgårat De (på et ukjent tidspunkt) hadde søkt om stu-diestønad i 36 måneder, med ønsket fratreden 31.desember 2000.

I henhold til FOs brev til Y datert 4. desember2000, med kopi til Dem, sees studiestønad innvil-get (fra 1. januar 2001) over 36 måneder med to-talt kr. 685.594,80, samt engangssum på kr.57.132,90 i vederlag for rask fratredelse (totaltkr. 742.727,70)

Det kan således virke som om De på samme tidhadde søkt både om en avgangskontrakt og den mid-lertidig utlyste stillingen.

Deres fremførte krav på økonomisk kompensa-sjon for at De ikke fikk stillingen, må vel betraktesslik at De primært ønsket stillingen, og ville følgeligavbryte utdanningen og trekke tilbake søknaden omstudiestønad og «hurtigsvarpremie», dersom Dehadde fått stillingen.

Det er ikke fremlagt noen økonomisk beregningsom viser hvilket økonomisk tap De krever kompen-sert etter at De fikk innvilget ovennevnte avgangs-kontrakt med Forsvaret til en opplyst verdi med kr.742.727,70.

Idet De ikke har hatt noe krav på den omtaltestillingen, og etter Deres inngåtte avgangskontraktmed Forsvaret, kan de noe uklare forhold i innstil-lingsprosessen etter vårt syn ikke gi noen holdbar el-

2002–2003 41Dokument nr. 5

ler rimelig grunn til Deres fremførte krav på økono-misk kompensasjon, begrunnet med at De ikke fikkstillingen.

Etter sakens foreliggende opplysninger kan vi ik-ke se grunn til ytterligere tiltak i saken.»

Vi har senere ikke hørt fra klageren.

III

Ombudsmannen ble anmodet om bistand etter at ensivilt ansatt hadde fått avslag på søknad om ekstravederlag for rask fratreden (hurtigsvarpremie). Denansatte følte seg forskjellsbehandlet i relasjon tilsammenlignbare tilfelle ved ... Hun mente at avsla-get skyldes utelukkende feil saksbehandling fra Di-striktskommando Xs side, hovedsakelig i forbindel-se med tidligere feilaktig bestemt plikttjeneste. Frabåde klageren og FO forelå omfattende redegjørelserog fyldig dokumentasjon, bl.a. om den aktuelleplikttjenestens beregning.

Ombudsmannen ga i brev til klageren, og medgjenpart til FO, uttrykk for det følgende syn:

«KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OMEKSTRA VEDERLAG FOR RASK FRATREDEN,URIKTIG BEREGNING AV PLIKTTJENESTEM.M.I anledning Deres fremførte anførsler i ovennevnteklagesak vises til telefonsamtale og vårt syn på sa-ken gitt i brev til Dem datert 17. juli 2002.

Etter FOs brev datert 27. juni 2002 ble De gittadgang til å avgi ytterligere konkretiserte anførsler,dersom De fremdeles skulle mene at FO har byggetpå feilaktige premisser i saken.

I Deres brev datert 31. august 2002 sees gjentattat De har vært utsatt for usaklig forskjellsbehand-ling, når det gjelder beregning av plikttjeneste i for-bindelse med Forsvarets økonomiske stønad til ut-danning ved ...akademiet 1999/2000.

Det forståes at De mener plikttjenestetiden med12 måneder forårsaket at De ble hindret på det aktu-elle tidspunkt i å søke om ekstra vederlag for raskfratreden.

Deres anførsler er i samsvar med vanlig praksisblitt vurdert på et upartisk grunnlag og i den grad an-førslene antas å kunne ha betydning for det påklage-te vedtaket.

Beregning av plikttjenesten til 12 måneder eropplyst å være foretatt i 1999 av DK X i samråd medFO/P. Etter de foreliggende opplysninger ble denneplikttjenesten som et vilkår for den aktuelle stønadengodtatt av Dem. Ca. 2 år etter den inngåtte kontrak-ten ble Deres klage fremført vedrørende plikttjenes-tens lengde.

Med hensyn til plikttjenesten forståes at det harforekommet forskjellige løsninger for personellet.Varigheten av plikttjenesten er ett av flere vilkår i enspesiell inngått avtale som normalt er fremkommetetter søknad om økonomisk stønad. Selv om detskulle vise seg å være forskjellige løsninger for an-satte, blir det ikke dermed ugyldige avtaler.

Plikttjenesten sees etter klagebehandlingen ned-satt til 9 måneder, uten at det sees påvist eller inn-rømmet noen saksbehandlingsfeil fra FOs side.

Vi har notert oss Deres påstand om at hurtigsvar-premie ved søknad om rask fratreden ville blitt inn-

vilget dersom De ikke var hindret i å søke på et tid-ligere tidspunkt, dvs. om det i utgangspunktet haddevært 9 måneder plikttjeneste i stedet for 12 måneder.

På ethvert avtaleområde kan det selvsagt værenoe tilfeldig med hensyn til hvilke bindende forplik-telser som foreligger på et bestemt tidspunkt. Avta-leforpliktelser kan begrense muligheter for andre av-taleinngåelser, og eventuelt komme direkte i stridmed andre avtaler.

Den nærværende klagesaken synes utløst etterinnføring av nye regler om «Virkemidler ved omstil-ling i Forsvaret», ved gjennomføringsdirektiv i brevfra FO/P & Ø datert 1.10.2001.

Først lang tid etter avtaleinngåelsen i forbindelsemed stønaden til utdanning, og etter at det oppstoden ny ordning med mulighet for å søke rask fratre-delse, synes plikttjenestens lengde å være tatt oppsom urimelig, med henvisning til forskjellsbehand-ling.

Muligheten til ekstra vederlag for rask fratredener ingen generell ordning for statsansatte, men varforutsatt som et spesielt virkemiddel som på bestem-te vilkår kunne vurderes anvendt i forbindelse medomstillingen i Forsvaret.

Forsvarets personell har således intet rettmessigkrav på å få innvilget en slik søknad.

Deres på forhånd inngåtte avtale om plikttjenestekan etter vårt syn helt naturlig ha redusert Deres mu-lighet til også å få innvilget en søknad om rask fra-treden.

Men også uten bindinger til plikttjenesten kandet ikke sees noen tilstrekkelig holdbar grunn til åkreve innvilgelse av søknaden, selv om det etter De-res kjennskap var innvilget søknader i visse andresammenlignbare tilfeller.

Med henvisning til det ovenstående og FOs vekt-lagte premisser kan det etter vårt syn ikke sees grunntil å rette kritikk mot FOs vedtak i saken.»

IV

En sivilt ansatt som hadde fått avslag på søknad omekstra vederlag for rask fratreden påberopte for-skjellsbehandling, idet hun anmodet om Ombuds-mannens vurdering.

Klageren mente at hovedårsaken til avslagetskyldes at søknaden var bortkommet ved X og blederfor behandlet for sent og etter strengere vilkår iforhold til de vilkår som var gjeldende på søknads-tidspunktet.

I FOs redegjørelse til Ombudsmannen er uttalt:

«KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OMEKSTRA VEDERLAG I FORBINDELSE MEDFRATREDELSE OG FØRTIDSPENSJON 60 ÅR –NN1 BakgrunnForsvarets overkommando (FO) viser til saken og idenne forbindelse anmodningen om uttalelse vedrø-rende saksbehandlingen ved X, og at dette har med-ført behandling etter strengere vilkår enn normalt.

2 DrøftingVirkemidlene ved omstillingen av Forsvaret er inn-ført for i hovedsak å gi personell ved avdelinger somnedlegges en mulighet til å fratre med ulike tiltaks-pakker i stedet for ordinær oppsigelse. De ulike til-takene er underlagt visse vilkår og er ingen rettig-hetsordninger.

Siden iverksettingsdirektivets opprinnelse i 2000

42 2002–2003Dokument nr. 5

er det foretatt visse justeringer og innstramninger iforhold til benyttelsen av tiltakene. Ekstra vederlager i mindre grad endret i prosessen. Det som har ståttfast under hele løpet fra 2000 til i dag, er at den somsøker om ekstra vederlag også må være kvalifisertfor det tiltak man søker om (i dette tilfellet førtids-pensjon), og kunne fratre innen tre måneder medmindre arbeidsgiver har behov for utsatt fratreden.

I den tid denne saken oppstod som søknad omførtidspensjon var direktivet med gyldighet fra 1september 2000 grunnlagsdokumentet for virkemid-lene. Ved siden av dette gjaldt de såkalte utfyllenderetningslinjer, hvor det både i utgave II (dat FO 2 jan01) og III (dat FO 11 juni 01) er anført kravet om åvære kvalifisert og å kunne fratre innen tre måneder.De utfyllende retningslinjer er presiseringer og inn-skjerpelser av ulike forhold i tillegg til gjeldende di-rektiv, og slik sett også styrende for hvordan virke-midlene praktiseres. Det er videre anført at arbeids-givers behov for utsatt fratreden ikke opphever kra-vet om at søkeren må være kvalifisert for søkt virke-middel/fratreden innen tre måneder. Det vil si atuansett hvilke argumenter som nyttes ift behov hosarbeidsgiver, så må søkeren kunne fratre 3 månederfra søknadsdato.

Kriteriene som forelå ved mottak av søknaden(nytt direktiv mvf 1 jan 02) er ikke vesentlig for-skjellige fra vilkårene i de utfyllende retningslinjer,og slik sett er ikke søknaden underlagt strengere be-handling.

Som det er gjengitt i sakens øvrige dokumenter,var ikke søkeren kvalifisert for tiltaket grunnet alder– dvs å kunne fratre innen tre måneder. Dette villevært tilfelle selv om søknaden, som det er hevdet, ik-ke hadde blitt liggende i en skuff ved X.

3 KonklusjonDet som den klagende part karakteriserer som byrå-kratisk svada er en gjengivelse av de retningslinjersom søknadene har vært forvaltet etter/forvaltes et-ter, og hvilket også annet personell er behandlet isamsvar med. Det er slik sett etter FO sin oppfatningikke begått forskjellsbehandling, men ekstra veder-lag er gitt i de tilfeller hvor kriteriene er oppfylt ogda uavhengig av tjenestested og alder.

Det vil fortsatt være slik at overtallig personellkan søke virkemidler og tilstås disse såfremt kriteri-ene er oppfylt. Derfor vil det også være slik at kri-teriene for å få en type virkemiddel ikke nødvendig-vis gir automatisk rett til å få et annet. I denne sam-menheng har den klagende part fått innvilget førtids-pensjon som samsvarer med det tidspunkt fratredener mulig, men ikke ekstra vederlag slik det er rede-gjort for i sakens øvrige dokumenter.»

Klageren har avgitt følgende ytterligere bemerk-ninger:

«A. Bakgrunn.Det vises til kommentarer fra Forsvarets Overkom-mando vedrørende min klage over ikke å ha mottattekstra vederlag i forbindelse med min fratredelseved fylte 60 år. Videre vises til mitt brev til Ombuds-mannen med vedlegg i tidligere ref samt telefonsam-taler med Hr Egil H.Nilsen.

B. Drøfting.1. Innledningsvis kan jeg ikke unnlate å vise til den

rause holdning Forsvaret hadde til å dele ut til-takspakker til alle som ønsket det nærmest uan-

sett behov og alder, for på denne måten frivillig åredusere antall ansatte. Når så omstillingen varkommet så langt at avdelinger skulle nedleggesog eldre lojalt personell måtte slutte, oppdagetman plutselig at pengesekken var i ferd med å taslutt. Resultatet var innstramminger med direktivpå direktiv og etter min mening et lotteri omhvem som kunne få hva av økonomisk uttelling.FO syntes således å ha skaffet seg ryggdekningfor sine handlemåter.

2. Refererte svar fra Forsvarets Overkommando in-neholder ikke noen momenter fra tidligere av-slag, kun etter min mening flere og intetsigendeord med referanser til mengder med direktiver isakens anledning.

3. FO’s tolkninger og direktiver er for så vidt uin-teressante i denne sammenheng. Det som betyrnoe i min sak er FORSVARETS (les ForsvaretsOverkommando og X) handlemåter og forsøm-melser.

4. Det som er av avgjørende betydning for meg erikke hvordan FO tolker sine direktiver der og da.Jeg fulgte lojalt en oppfordring fra X om å søkeavgang under forutsetning av at ekstra sluttve-derlag ble gitt. På det tidspunkt jeg søkte var jegifølge X og slik jeg tolket direktivet berettiget tildette vederlag. Dette skulle også fremgå av ved-legg C og D i min ref. Når så X presterer å«glemme» min søknad inntil et nytt direktiv fo-religger med ytterligere begrensninger, misterjeg altså en mulighet for hurtigsvarpremie.

5. Nevnte direktiv av 1. jan 02 (vedlegg C i FO’ssvar til Ombudsmannen) fremhever at mulighe-ten til å få hurtigsvarpremie bl.a. begrenses ved«Fratreden prinsipielt snarest mulig og ikke se-nere enn tre måneder fra søknadsdato». Dette di-rektiv ble aldri gjort kjent for meg, slik at jegkunne holde søknaden tilbake og søke senere. Istedet har X tilsynelatende i panikk sendt minsøknad videre når den ble «funnet i en skuff».Altså uten selv å kjenne konsekvensen for megav sin handling.

6. I svaret fra Forsvarets Overkommando savnerjeg uttalelser om Xs rolle i denne saken. For deter etter min mening her kjernen ligger til FO’savslag. Det er denne avdelings handlemåter ogforsømmelser som har fremtvunget den situasjonjeg nå befinner meg i.

C. KonklusjonEtter min mening er det lite nytt av betydning i detsvar som Forsvarets Overkommando gir Ombuds-mannen. Hovedårsaken til avslaget om hurtigsvar-premie ligger etter min mening i handlemåter tilFORSVARET som enhet, og kun i liten grad i FO’sdirektiver. For øvrig savner jeg kommentarer om Xsmedvirkning i saken, både fra X og FO.

Jeg vil til slutt få takke Ombudsmannen for For-svaret for at han tar denne saken for meg og for raskreaksjon.»

Ombudsmannens avsluttende brev til klagerenlyder slik:

«Det vises til Deres brev datert 5. august 2002 ogtelefonsamtale 12. august 2002, hvoretter saken bleforelagt Forsvarets overkommando til uttalelse medvårt brev datert 14. august 2002.

Etter redegjørelsen i brev fra FO/P&Ø datert 3.september 2002 har vi mottatt ytterligere bemerk-ninger med Deres brev datert 1. oktober 2002.

Ombudsmannens oppgave består som kjent i å

2002–2003 43Dokument nr. 5

vurdere på et nøytralt grunnlag om det er utøvetsaksbehandlingsfeil med betydning for det påklage-de vedtaket.

Fremførte klagepunkter blir vurdert i den ut-strekning anførslene kan ha betydning for vedtaket.

Det sees at De mener hovedårsaken til avslagetpå søknaden om ekstra vederlag, såkalt hurtigsvar-premie, skyldes at søknaden var bortkommet ved X,og at søknaden derfor ble behandlet etter strengerevilkår i forhold til gjeldende vilkår på søknadstids-punktet.

Deres søknad om førtidspensjon med virkningfra 31. juli 2002 sees datert 16. oktober 2001.

Med hensyn til gjeldende regelverk på den aktu-elle tiden for tilståelse av hurtigsvarpremie, har FO/P&Ø vist til at De ikke kunne oppfylle vilkåret omadgang til å fratre innen 3 måneder etter søknad-stidspunktet, idet De ville fylle 60 år først den 18. ju-li 2002.

Når det gjelder anførselen at søknaden var bort-kommet ved X finnes grunn til å kommentere at ut-satt fremsendelsestidspunkt til januar 2002 var di-rekte overveiet av Xs stabssjef, jfr. fremlagt utskriftfra e-mail 20. november 2001, hvor det bl.a. fremgårat overveielsen tok spesielt sikte på Xs tilretteleg-ging og senere anbefaling om at De burde innvilgeshurtigsvarpremie.

I Xs brev til FO/P&Ø datert 9. januar 2002 sees

også anbefalt at De innvilges førtidspensjon og hur-tigsvarpremie.

For X forelå på det aktuelle tidspunkt ingengrunn til å holde søknaden ytterligere tilbake, idetden spesielle ordningen styres av FO.

Muligheten til ekstra vederlag for rask fratredener ingen generell ordning for statsansatte, men varforutsatt som et spesielt virkemiddel i Forsvarets in-teresse som på bestemte vilkår kunne vurderes i for-bindelse med omstillingen i Forsvaret.

Forsvarets personell har således intet rettsmessigkrav på å få innvilget en slik søknad.

De aktuelle regler synes korrekt beskrevet avFO, og det kan ikke sees at FO har basert avgjørel-sen på noen feilaktige premisser med betydning forvedtaket.

Vi har imidlertid forståelse for at De fant grunntil å stille spørsmål om saksbehandlingen, ikke minstpå bakgrunn av Deres forventninger etter kontaktenmed saksbehandler X.

Etter sakens foreliggende opplysninger og her-under gjeldende regelverk kan det imidlertid ettervårt syn ikke sees grunn til å rette kritikk mot FOsvedtak.»

44 2002–2003Dokument nr. 5

BEFARINGER OG INFORMASJONSBESØK

Som nevnt under avsnittet «Innledning» foran i den-ne beretning har nemnda foretatt befaring ved fleretjenestesteder i løpet av 2002.

Nedenfor gjengis rapportene fra befaringenesom tidligere er oversendt Forsvarsdepartemen-tet og Forsvarets overkommando.

Befaring ved Stasjonsgruppe Banak

Stasjonssjefen, oberstløytnant Trond Gulbrandsenønsket nemnda velkommen. Siste nemndsbefaringpå stasjonen var 27. april 1998.

I orienteringen for nemnda opplyste sjefen atomstillingen for Banak skulle være gjennomført in-nen 01.08.02.

Stasjonsgruppe Banak går over fra å være enselvstendig flystasjon til å være direkte underlagtBodø Hovedflystasjon og er likestilt med gruppenepå Bodø Hovedflystasjon.

Omstillingen representerer store utfordringer påpersonellsiden med overtallighet og oppsigelser.

Situasjonen for personellet føles usikker og harskapt stor frustrasjon.

Stasjonsgruppen skal i fremtiden ikke ha egnesoldater. De siste soldatene ble dimittert før helga.

Avdelingen låner for tiden soldater som inneharvaktfunksjoner. Vaktfunksjonen vil bli organisert påannen måte fra sommeren.

Stasjonsgruppens hovedoppgave er i dag å støtte2 redningshelikoptre i 330-skvadronen.

En annen svært interessant utfordring den seneretid har vært å tilrettelegge for øvelser av norske ogutenlandske avdelinger (spesialkommandoer). Herviste aktiviteten økende tendens. Gulbrandsen un-derstreket at så vel norske som utenlandske avdelin-ger ga uttrykk for å være svært tilfreds med arbeidetsom stasjonsgruppen utfører.

Nemnda ble videre orientert om øvrige stasjonerog avdelingers virksomhet i Finnmark.

Nemnda ble også orientert om nåværende ogfremtidig organisasjonskart for avdelingen.

Etter Stortingets vedtak om redningshelikopter-tjenesten 16.05.02 er 330 skvadronen på Banak «fre-det» i 2 år. En begrunnelse for å flytte 330-skvadro-nen til Hammerfest er bl.a. fremtidig oljevirksomheti forbindelse med Snøhvit-feltet. Det ble uttryktsterk skepsis til om oljenæringen ville delta økono-misk i drift fra Hammerfest.

330-skvadronen har 30 års tjeneste fra Banakuten havari. Årsaken til dette er gode og erfarnemedarbeidere med sterk faglig bakgrunn. Skvadro-nen har rundt 300 oppdrag pr. år. 75 – 80 prosent avoppdragene er over landområdet, resten over sjø.

Skvadronen har i samarbeid med Redningssel-skapet gjennomført sikkerhetsopplæring for fiskere.

Det har også vært samarbeid med Russland, bl.a.måling av radioaktivitet/intensitet.

Det ble opplyst at brann, rednings – og plasstje-neste nå er overtatt av Luftfartsverket. Dette medfø-rer 22 stillinger, oppgaver Forsvaret tidligere løstemed 13 ansatte.

Avdelingen uttrykte at man ikke hadde fått et til-fredsstillende samarbeid med Forsvarsbygg for ved-likehold av bygg og anlegg. Det eksisterer ikke ved-likeholdsprogram for 2002, dette kan kanskje skyl-des avdelingens usikre fremtid. Når det for øvriggjelder vedlikehold er forholdene med luft/varmesærlig dårlig i befalsboligene, her burde det kunnelegges til rette for et formalisert samarbeid/oppføl-ging.

Avdelingen opplyste også at man nå betaler leiefor bygningene til Forsvarsbygg, og at en del av byg-ningene er i begrenset bruk. Det betales også leie forhangarene.

Oberstløytnant Gulbrandsen uttrykte tilfredshetmed garderobeanleggene som ble tatt i bruk05.12.01.

Utbedring av garderobeanleggene ble tatt opp avnemnda under befaringen i 1998.

Det ble til slutt opplyst at personellet er megetmotivert og viser god dugnadsånd for å få tiltakgjennomført. Avdelingen har ingen disiplinære pro-blem, heller ikke problem med narkotika.

Befaring ved Finnmark regiment, Garnisonen iPorsanger

Sjef Finnmark regiment, oberst Drivenes ønsketnemnda velkommen. Han opplyste at Finnmark re-giment vil bli nedlagt 13. juni 2002. Garnisonen iPorsanger skal videreføres som en selvstendig regn-skapsførende enhet og drive med regionale støtte-funksjoner.

Finnmark fylke er 50.000 kvadratkilometer(større enn Danmark), og har en grense mot Russ-land på 196 km. Fylket har 12 flyplasser. Porsangerkommune er med sine 4.900 kvadratkilometer lan-dets 3. største og har ca 4.500 innbyggere. Forsvarethar hatt sterk fokus på miljø og bruk av naturen, oger for øvrig informasjonskanal og har god kontaktmed politiske myndigheter som sameting, departe-ment, fylke osv.

Fremtiden for garnisonen vil være oppgavenemed Porsanger Jegerbataljon/Div 6, reorganiseringav forvaltningen, kurs for utskrevet befal i HV fra

2002–2003 45Dokument nr. 5

01.08.02, mannskapsutdanning for HV fra 01.08–05(360x2), regional vognførerutdannelse fra 01.07.02,samt drift av Porsanger Tekniske verksted og Halka-varre- og Porsangmoen skyte- og øvingsfelt. For øv-rig er Forsvarets Logistikkorganisasjon og Forsvars-bygg etablert i leiren.

Garnisonen i Porsanger vil etter regimentssjefensoppfatning være en krumtapp i forsvaret i Finnmark,og vil med sine skyte- og øvingsfelt kunne drive somet treningssenter både for nasjonale avdelinger somHærens Jegerkommando, DIV 6 og JAAT, og drivemed deployeringstrening før innsetting i internasjo-nale operasjoner. Både politiet og Kystjegerkom-mandoen er brukere av treningssenteret. Den seneretid har det også vært en sterk vekst i oppgavene medalliert trening.

Halkavarre skytefelt

Her er det hyppig kontakt med landbrukspolitikerne,og det er konflikt med reindrift og sauehold.

Spørsmål knyttet til missilbanen er drøftet i møtemellom avdelingen og statssekretær Heløe.

Området/sikkerhetsområdet må utvides. Selvemålområdet er 0,72 kvadratkilometer, her kan 36presisjonsstyrte bomber komme innenfor et så litenedslagsfelt som 9 kvadratmeter. Området rehabili-teres kontinuerlig med algenat, et middel som ikkehar innvirkning på beite/vannkvalitet. Rehabiliteringskjer i samarbeid med Miljøverndepartementet.

Porsanger Jegerbataljon

Avdelingens primæroppgave er å bekjempe mål «pådypet», sekundært informasjonsinnhenting «på dy-pet» for å fremskaffe beslutningsgrunnlag for sjefen.

Styrken blir sterkt redusert fra 231 til 143 befal,korporaler og menige, noe som vil sette avdelingenkompetansemessig tilbake med 3 – 4 år.

Bataljonen skal være i stand til å rykke frem 200kilometer foran egne fremste avdelinger.

Driften er lagt opp med 11 måneders tjeneste,deretter er det ferieavvikling og klargjøring for nyttinnrykk. Det legges opp til mange øvelser, til sam-men 53 døgn i felt. Utdanningen legger vekt på indi-vidualisering og mestring, og man blir godkjent je-ger etter å ha bestått 7 forskjellige øvelser. Avdelin-gen deltar også i materiellutprøving av vinterutstyr.

Avdelingen får tildeling av soldater fra Verne-pliktsverket etter spesielle kriterier. Det er spesiellekrav til kjøreferdigheter (snøscooter og bil). En goddel mannskaper uttrykker på sesjonen ønske om åkomme til avdelingen.

40% av soldatene som stiller første fremmøte-dag oppfyller ikke kravene til å bli jeger, mange avdisse overføres til garnisonstroppen.

Porsanger tekniske verksted

Oppgaver og ansvar omfatter bl.a. vedlikehold av

materiell, faglig støtte til utdanning/øving og annenvirksomhet ved GP og GSV, utdanning av mekani-kere for LTK-materiell i hæren, utdanning av verne-pliktig teknisk befal – føre frem til fagbrev, vedlike-hold av mobiliseringslagret materiell, omstrukture-ring og avhending av materiell, vedlikehold av ma-teriell for HV 17 og HV 18, støtte til nasjonal og alli-ert trening i Halkavarre skytefelt og støtte til det si-vile samfunn ved særlige behov. Sivilt personell ermob-disponert ved avdelingen. Antall refselser harøkt fra året 2000 til 2001.

Nemnda fikk også en orientering om bostønader,sosial stønad, forsørgertillegg, sosiale lån etc.

Representanter fra de ansatte ga uttrykk for atomstillingsprosessen var langvarig og bar preg avseigpining da de siden 1995 hadde fått signaler omat avdelingen var nedleggingstruet. StatssekretærHeløes besøk hadde gitt dem grunn til optimisme.Det ble videre fra de ansatte gitt uttrykk for at Hær-stabens oppfølging ikke alltid var i tråd med de an-sattes oppfatning av Stortingets intensjoner. Det bleogså uttalt at kommando- og informasjonslinjene varkompliserte, og de ansatte mente at Hærstaben ikkesyntes å kjenne godt nok til garnisonens oppgaver.Samarbeidet lokalt fungerte, ifølge de ansatte, sværtgodt, mens de derimot følte at folk i Hærstaben ar-beidet for å legge ned Garnisonen. De ansatte stilteseg tvilende til om de ville få et tilstrekkelig antallHV-soldater når Heistadmoen nå var kommet inn itillegg til Værnes.

Nemnda kan ikke ta stilling til disse synspunkte-ne men tar dem likevel med som en del av befarings-rapporten. Sykefraværet blant befal er svært lavt.

Soldatenes tillitsmenn viste til at transportenmed Herkules fra Lakselv til Oslo ofte hadde så senavgang at det oppsto problemer med off. transportvidere. Mange hadde ti timers reisetid før de ankomhjemstedet ved permisjonsreiser. Tillitsmenneneønsket tidligere avgang fra Banak og mer bruk avcharter. Tillitsmennene var også misfornøyd medstandarden på kaserne Rokka som bør rehabiliteres.Golvet i idrettshallen var også ubrukelig. Vaktsolda-tene mente deres tjeneste var ensformig, og det bleogså klaget på manglende skytetrening.

Det ble gitt uttrykk for at det var godt miljø isoldatflokken og at samarbeidet mellom soldateneog befalet var godt.

Befaring ved Garnisonen i Sør-Varanger

Sjef GSV, oberstløytnant Einar Johnsen orienterteom avdelingens hovedoppgaver, herunder omSchengen-avtalens betydning for avdelingens aktivi-tet langs grensen. Hovedoppgaven er håndhevelse avnorsk suverenitet langs 196 km grenselinje motRussland. Personell som krysser grensen ulovlig bliranholdt inntil politi ankommer. Det er bare en«håndfull» grensekrenkelser, de fleste er nordmennpå fisketur.

46 2002–2003Dokument nr. 5

Avdelingen har soldatinntak i januar og juli.Grunnopplæringen går over 4 uker. Deretter leggesdet opp til grensevakt basert på frivillighet. Soldate-ne gjennomgår fysiske og medisinske tester og mågjennom sikkerhetsklarering etter Forsvarets krav.Deretter starter en grunnleggende jegerperiode over5 måneder, samt 6 mnd grensetjeneste.

Soldater som ikke er kvalifisert for grensetjenes-te går til garnisonskompaniet for 11 måneders tje-neste.

Avdelingen har bra dekning til militære stillingermen sliter litt med noen få stillinger i stab. Avdelin-gen har pr i dag 77 befalsstillinger og et ønske om 19nye stillinger i revidert OPL/F.

Avdelingen har 26 sivile stillinger, og har godeerfaringer med godt motivert personell ved å kon-vertere stillinger fra militære til sivile. Tilknytnin-gen til regional støttefunksjon RSF (FLO) ble be-traktet med usikkerhet.

Tilgangen på egnete soldater er ikke tilfredsstil-lende. Etter 1 uke ble 120 av 350 soldater hjemsendt.Januarkontingenten hadde et gjennomsnittlig frafallpå 50% mens frafallet for julikontingenten var20%.

Resultatet av frafallet var at det ble nødvendigmed verving av tidligere soldater for å kunne gjen-nomføre oppdraget (66 grenaderer, kostnad 25 mill).Tilgangen på vervede var tilfredsstillende.

Avdelingen har fått nytt radarutstyr og vil få 6nye båter i Pasvik-flotiljen i løpet av året.

Avdelingens ønsker for fremtiden går på godstøtte taktisk og forsyningsmessig. Det er også øns-kelig å få etablert en sanitetstropp, to mobile kompa-nier og en Ing/ABC-tropp (det er 150 russiske atom-ubåter i nord, samt problemer med økologiske ut-slipp fra Russland).

Avdelingen er avhengig av moderne teknologi,økt volum på materiell, bedre utnyttelse av 339-skvadronen, et godt samarbeid med politiet, vektleg-ging av miljøvern og god kvalitet og kvantitet påpersonellsiden.

Under møtet med soldatenes tillitsmenn ble det

opplyst at forholdet mellom befal og menige var me-get godt. Garnisonskompaniets tillitsmenn frem-holdt at de hadde en jobb å utføre, og at befalet blebetraktet som kolleger. Velferdstjenesten i leiren blebeskrevet som meget bra. HTV er aktiv medspiller iarbeidet med velferdsbudsjettet. VO-tilbudene be-nyttes helst i 2. halvår grunnet tidsproblemer medtjenestebelastning. Tillitsmennene mente at flyreise-tiden av og til kunne være lang, enten via Trondheimeller via Tromsø der ventetiden kunne bli lang. Øns-ket var flere direkte reiser.

Under befaringen i leiren ble den nyoppussetesykestuen besøkt. Her finnes en lege (som har 600konsultasjoner i gjennomsnitt pr. år). I tillegg finnesen tannlege, en sykepleier og en sekretær. Velferds-bygget med svømmehall, velferdskontor, VO-kon-tor, kinosal, kantine, datarom, kapell/prestekontor,sveiseverksted, fotorom, avisredaksjon etc fungerermeget tilfredsstillende. Idrettshall er under bygging.

Nemnda besøkte også grensestasjon Storskogder grensekommissær Trømborg informerte omgrensekommissærens oppdrag og gjøremål, videreom samarbeidet med Russlands grensekommissærmed regelmessige grensekommissærmøter, assis-tentmøter og daglig telefonkontakt. Biltrafikkenover grensen er økende, ca. 31.500 kjøretøy i 2001.

Nemnda besøkte også grensekompaniets stasjonSvanvik, fikk orienteringer og hadde samtaler medmannskapene.

Under samtaler med offiserer og menige frem-kom misnøye med kvaliteten på utlevert personligutrustning sammenlignet med utstyr utlevert vedGP. Det ble opplyst at utstyr for «soldat 2000» varunderveis, noe det er behov for ut fra avdelingensspesielle oppdrag. Det ble opplyst at noen av befaletog enkelte soldater for egen regning hadde kjøptspesialstøvler.

Når det gjelder anlegg ble det opplyst fra sjefenat de 6 grensestasjonene trenger flere forlegnings-rom. I hovedleiren er det behov for et nytt forvalt-ningsbygg samt et nytt vaktlokale inkl. brann- ogMP-stasjon.

Oslo i februar 2003

Dagfinn Hjertenes

Marie Brenden Ivar Johansen Rune Kristiansen

Karen Margrethe Mjelde Gretha Evelin Thuen Inge Wold

Egil H. Nilsen

2002–2003 47Dokument nr. 5

Vedlegg

INSTRUKS FOR FORSVARETS OMBUDSMANNSNEMND

(Stortingsvedtak 21. april 1952, jfr. Innst. S. nr. 56for 1952, med endringer ved stortingsvedtak av 9.april 1956, hvorav antall medlemmer i nemnda bleøkt fra 5 til 7 (instr. §2) og endringer ved stortings-vedtak av 12. juni 1989, jfr. Innst. S. nr. 189 (1988–89) og stortingsvedtak av 14. juni 2000, jfr. Innst. S.nr. 234 (1999–2000).

§ 1.

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de al-menmenneskelige rettigheter for Forsvarets perso-nell og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å ef-fektivisere Forsvaret.

§ 2.

Ombudsmannsnemnda består av 7 medlemmer somvelges av Stortinget for 4 år ad gangen. Et av med-lemmene velges som formann og benevnes Om-budsmannen for Forsvaret. Ombudsmannen er års-lønnet. Lønnen fastsettes av Stortinget. De øvrigemedlemmer tilkommer godtgjørelse etter komitére-gulativet.

§ 3.

Nemndas oppgave er:

a) å behandle spørsmål som reises av tillitsmanns-utvalg eller personell vedrørende tjenestetidensutnyttelse og mannskapenes forhold under tje-nesten, så som mannskapenes økonomiske ogsosiale rettigheter, videre spørsmål som angårundervisnings- og velferdsarbeid, kantinevirk-somhet, pensjoner, utrustning, bekledning, kost-hold og husrom.

b) behandle henvendelser fra tjenestemenn i For-svaret når de ikke ifølge annen bestemmelse skalsendes tjenestevei.

§ 4.

Tillitsmannsutvalget og personell i Forsvaret kanrette henvendelser til Ombudsmannen utenom denregulære tjenestevei, med de innskrenkninger som ernevnt ovenfor, §3, bokstav b.

§ 5.

De saker som skal behandles, forberedes og foreleg-ges i alminnelighet av Ombudsmannen. Medlemme-ne kan hver for seg eller i felleskap legge frem ellerkreve lagt frem saker til drøfting. Nemnda kan avStortinget, Stortingets forsvarskomité, Forsvarsmi-nisteren eller Forsvarssjefen (FO) forelegges saker

til uttalelse. Henvendelser til Ombudsmannen i sa-ker som er nevnt under §3, bokstav a og b, foreleg-ges nemnda bare i den utstrekning de er av prinsipi-ell karakter eller har almen interesse. Sakene søkerOmbudsmannen løst ved direkte kontakt med demyndigheter som han anser nærmest til å ta seg avdem. I samband med saker som forelegges ham, harOmbudsmannen rett til å søke opplysninger hvorsom helst i Forsvaret, hvor sikkerhetsmessige hen-syn ikke forbyr det.

§ 6.

Ved utgangen av hvert år sender ombudsmanns-nemnda rapport over sin virksomhet til Stortinget.Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartemen-tet. Nemnda kan også når den finner det ønskelig,sende rapport til Stortinget om enkelte saker i åretsløp. I den utstrekning nemnda finner det påkrevet,forelegger den de resultater som den ved inspeksjoneller ved studium er kommet frem til, for Forsvars-ministeren i form av rapport.

§ 7.

Nemnda holder sine møter så ofte det er behov fordet.

§ 8.

Dokumenter fra Ombudsmannsnemnda utferdigesgjennom nemndas formann og på ombudsmannensbrevark.

Ombudsmannsnemndas/Ombudsmannens saks-dokumenter er offentlige. Ombudsmannen avgjør li-kevel med endelig virkning om et dokument skalunntas fra offentlighet ut fra prinsippene i offentlig-hetsloven eller ut fra særlige hensyn som gjør seggjeldende for nemndas og ombudsmannens virk-somhet.

Dokumenter som gjelder ombudsmannsnemn-das/ombudsmannens budsjett eller interne admini-strasjon kan unntas fra offentlighet. Møteprotokollerfor nemnda og dokumenter som utveksles mellomadministrasjonen og en tilsatt er ikke offentlige.

Saker som gjelder dokumentoffentlighet hos om-budsmannsnemnda behandles og avgjøres hos om-budsmannen.

Med ombudsmannens saksdokumenter meneskorrespondanse mellom ombudsmannen og borge-ren og mellom ombudsmannen og forvaltningen.Dokumenter som forelå under forvaltningens be-handling av saken, er ikke offentlige hos ombuds-mannen.

48 2002–2003Dokument nr. 5

Ombudsmannen har taushetsplikt i samme ut-strekning som forvaltningen. Den samme taushets-plikt påhviler ombudsmannsnemndas medlemmerog ombudsmannens personale.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkom-mende har avsluttet tjenesten.

Ombudsmannen fører journal etter arkivlovensmønster.

Documents

Dokument nr. 5 - stortinget.no - stortinget.no...2002–2003 Dokument nr. 5 5 Dokument nr. 5 (2002–2003) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1