Dokument nr. 5(2005–2006)

Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2005.

Dokument nr. 5(2005 - 2006)

Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2005.

REGISTERSide

Innledning................................................................................................. 5Sammendrag av nemndas anbefalinger .................................................... 6Generelle spørsmål ................................................................................... 7- Klagesaker .............................................................................................. 7- Vernepliktsverket.................................................................................... 7- Klagenemnd i vernepliktssaker .............................................................. 8- Tillitsmannsordningen (TMO) ............................................................... 9- Velferdstjenesten .................................................................................... 11- Voksenopplæring .................................................................................... 13- Internasjonale operasjoner – senskader.................................................. 14- Helseforhold – legetjenesten i Forsvaret ................................................ 20- HMS-tiltak for vernepliktige .................................................................. 20- Helse – Miljø – Sikkerhet....................................................................... 22- Sikkerhetsklarering – meningsfull tjeneste ............................................ 26- Disiplinærsituasjonen ............................................................................. 27- Statushevende tiltak for vernepliktige – Bonus for gjennomført førstegangstjeneste................................................................................. 27- Tjenestebelastning for vernepliktige under førstegangstjeneste ............ 28Saker behandlet ved Ombudsmannens kontor.......................................... 29- Verneplikt, utskrivning, rulleføring ........................................................ 29- Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelse ............................................. 29- Beordring, overføring, forflytning, frabeordring, dimittering................ 31- Vervede og kvinnelige soldater .............................................................. 36- Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap av materiell ................... 38- Underbringelse, transport, forlegningsforhold, hjemmeboerstatus ........ 38- Kosthold ................................................................................................. 38- Tjenesteforhold, tjenestebevis ................................................................ 38- Permisjoner............................................................................................. 39- Godtgjørelser – økonomiske forhold...................................................... 40- Sykesaker ............................................................................................... 40- Sosiale saker ........................................................................................... 41- Forsvarets skolevirksomhet.................................................................... 43- Befalssaker ............................................................................................. 45- Sivilt personell........................................................................................ 55Befaringer og informasjonsbesøk ............................................................ 57Vedlegg/instruks ....................................................................................... 66

Dokument nr. 5(2005-2006)

Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2005

Til Stortinget:

INNLEDNING

Årsrapporten gis i henhold til vedlagte instruksfra Stortinget.

Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidratil å sikre de allmennmenneskelige rettigheter forForsvarets personell og behandle sakstema av prinsi-piell karakter eller som har allmenn interesse.

Etter vedtak i Stortinget høsten 2001 består om-budsmannsnemnda i perioden 1. januar 2002 -31. de-sember 2005 av:

Ombudsmann Dagfinn Hjertenes, Florø/OsloRune Kristiansen, Son (nestleder)Marie Brenden, LillehammerIvar Johansen, OsloKaren-Margrethe Mjelde, SandnesGretha Evelin Thuen, SvinndalInge Wold, Råde

Ombudsmannen, Dagfinn Hjertenes, døde bråttunder ferdigstillelsen av utkastet til innberetningen iDok. nr. 5.

Etter stortingsvedtak av 7. november 2003, Innst.S. nr. 20 (2003 – 2004) ble instruksen for Forsvaretsombudsmannsnemnd endret ved at det skal velgesvaramedlemmer og nestleder i nemnda. Rune Kristi-ansen ble valgt som nemndas nestleder for tidsrom-met inntil 31. desember 2005.

Personellsituasjonen ved Ombudsmannens kon-tor har vært tilfredsstillende gjennom det meste av2005. Primo desember 2005 ble en av kontorets se-kretærer sykemeldt, antagelig for en lengre periode.Det er en tilfredsstillende vikarordning.

Saker for ombudsmannsnemnda forberedes avOmbudsmannen. Det vises til rapportens del ”GE-NERELLE SPØRSMÅL”.

Under rapportens del ”SAKER BEHANDLETVED OMBUDSMANNENS KONTOR” er omtaltenkelte klagesaker til illustrasjon av ofte forekom-mende sakstema. Slike konkrete klagesaker behand-les fortløpende ved Ombudsmannens kontor. Kon-krete klagesaker fremmes fra enkeltpersoner, tillits-valgtes organer og tjenestemannsorganisasjoner.

I årsinnberetningen for 2003 ble det opplyst atOmbudsmannen ikke blir holdt oppdatert med gjel-dende regelverk i Forsvaret.

Med henvisning til problemets omtale i årsinnbe-retningen for 2003 tilbød Forsvarsdepartementet ijuni 2004 å tilrettelegge for en teknisk løsning slik atOmbudsmannen kunne gis tilknytning til Forsvaretselektroniske informasjonssystem gjennom Forsvars-departementets eget system.

Kontoret startet i 2005 med en fornyelse av data-utstyr. Dette vil fortsette i 2006.

Halki International SeminarsOmbudsmanen var i tidsrommet 7-11. september

2005 deltaker i seminaret med arbeidstittel ”SecuritySector Reform in Southeastern Europe and the Med-iterranean: Lessons and Challenges”. Utenriksdepar-tementet var her blant de økonomiske bidragsyterne.

Ombudsmannen holdt foredrag under tittelen”The Ombudsman in the army” under programtek-sten ”The role of the Ombudsman in promotinggood governance.” Under denne programteksten ogpåfølgende paneldebatt deltok også Israels Ombuds-mann og en representant fra Panteion University ofHellas.

I Ombudsmannens foredrag inngikk bl.a. organi-sering, arbeidsoppgaver, klagebehandling, samar-beidsopplegg med TMO-apparatet og rapporteringentil Stortinget. Nær 80 deltakere var til stede under se-minaret. Seminaret var lagt til rette av Hellenic Foun-dation for European and Foreign Policy (ELIAMEP).

Møter og befaringerOmbudsmannsnemnda har i 2005 holdt møter

slik:

7. mars10. mai25. september8. november5. desember

I tillegg har nemnda i 2005 foretatt følgende befa-ringer:

1. Øvelse Battle Griffin, Trøndelag (2 dager)2. Hans Majestet Kongens Garde3. Krigsskolen, Linderud

6 Dokument nr. 5 2005-2006

4. Sessvollmoen garnison5. Kystvaktskvadron Nord.6. Kystjegerkommandoen7. Luftforsvarets stasjon Sørreisa

Det vises til nemndas rapporter fra befaringenesenere i denne innberetning.

I rapporten for 2004 ble det under befaringene på-pekt at de økonomiske/regnskapsmessige prosedyre-ne i Forsvaret ikke synes å fungere tilfredsstillende.Nemnda har ikke mottatt lignende reaksjoner i 2005.

I rapporten for 2004 ble det videre pekt på sen/manglende utbetaling av lønn, tillegg, feriepengeretc. Nemnda har ikke mottatt lignende reaksjoner påsine befaringer i 2005. Kontoret har mottatt 1 klage-sak innen dette temaet.

Det er for øvrig for de fleste avdelinger fremførtat de økonomiske ressursene ikke dekker oppgavenesom skal løses. Videre at mange avdelinger har va-kante stillinger som ikke blir besatt. Det blir også un-derstreket at reduksjonene i årsverk gjør organisasjo-nen sårbar i forhold til vernebestemmelsene Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS).

En generell usikkerhet om fremtiden har også, et-ter det nemnda har fått opplyst, ført med seg at perso-nell med høy kompetanse slutter.

Et annet synspunkt som blir fremført, er at det erfor stor fokus på ”antall hoder” i Forsvaret, og for li-ten fokus på arbeidsoppgavene som skal løses. Herblir det også gitt uttrykk for at arbeidsoppgavene børvære dimensjonerende.

Det synes også å være en generell misnøye medoppleggene med horisontal samhandling.

Under befaringen har det ved Krigsskolen Linde-rud kommet fram klare ønsker om tidligere vedtakfor beordringer til nye tjenestesteder, med sikte på enbedre familiepolitikk (barnehageplass, arbeid for ek-tefelle etc.) Nemnda fikk her opplyst at det ble arbei-det for å få bedre rutiner for å bedre disse forholdene.

Sammendrag av nemndas anbefalingerOmbudsmannsnemnda er opptatt av at TMO-ap-

paratet får god oppfølging og at TMO- og HMS-kur-sene fortsatt prioriteres. Et godt fungerende TMO-apparat bidrar til å styrke trivsel og samhold i Forsva-ret. Et faglig sterkt TMO-apparat bidrar også til atstadig flere tvistesaker finner sin løsning gjennomuformell og formell kontakt mellom partene.

Nemnda vil på nytt anmode om at Vernepliktsrå-det blir vurdert for nærmere lokalisering til forsvars-ledelsen. Etter nemndas mening vil dette kunne gi yt-terligere styrking av kontakt og samarbeid.

Nemnda er videre opptatt av at velferdstilbudeneog voksenopplæringstilbudene sikres. Nemnda erglad for den høye standarden Forsvaret har utvikletpå sosialsiden. Nemnda ser med uro på at antallet le-dige etter dimisjon er økende. Gode VO-tilbud vil herkunne virke positivt.

Nemnda mener fortsatt at en god legedekning oget godt helsetilbud er sentralt for mannskapenes triv-sel og helse. Dette vil også føre til at mannskapenekan delta aktivt i den daglige tjeneste.

Nemnda har merket seg at problemer med tilgangpå leger ved en del avdelinger er løst, eller står foranen løsning. Nemnda er opptatt av at soldatene skal fået tilfredsstillende legetilbud under tjenesten.

Nemnda mener at tilgang på egne leger i avdelin-gene gir den raskeste behandlingen, og dermed ogsåden mest effektive tjenesten.

Temaet ”senskader etter internasjonale operasjo-ner” har også i 2005 stått sentralt i nemndas arbeid.Nemnda vil følge utviklingen nøye i 2006, spesieltmed tanke på økonomiske ressurser og tilgang påfagpersonell.

Nemnda mener at veteranadministrasjonen i til-legg til etablering av en nasjonal militærmedisinskpoliklinikk sammen med psykiatrisk/psykosomatiskoppfølging av personell, vil gi verdifulle bidrag til ar-beidet med senskadeproblemer.

Nemnda vil likevel peke på at det fortsatt er enmangel på sanitetsressurser og mangel på medisinskpersonell med tilstrekkelig kompetanse ved interna-sjonale operasjoner. Dette har klart negative følgerfor Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.

Nemnda vil sterkt anmode om at de forannevnteproblemområder blir gitt en grundig vurdering, og atkonklusjonene resulterer i nødvendig tilgang på res-surser.

Nemnda registrerer at dimisjonsgodtgjørelsen nåer hevet til kr. 20 000,- og at siktemålet er en opptrap-ping til kr. 25 000,-. Nemnda vil her vise til sitt tidli-gere forslag om ½ G, dermed kan årlige justeringerskje automatisk.

Mangelfull rapportering om disiplinærsituasjo-nen har også i 2005 vært urovekkende. Nemnda harregistrert at det er Hæren som kommer dårligst ut,trass i at Generaladvokaten har hatt flere møter uteved avdelingene. Den mangelfulle rapporteringen eretter nemndas mening uakseptabel.

Nemnda påpeker at regelverket for tjenestesamta-ler for vernepliktige mannskaper og reglene for utste-delse av militært tjenestebevis, må bli bedre fulgt oppved mange avdelinger.

Nemnda vil anbefale at VOs budsjett oppretthol-des på et nivå som sikrer at undervisningstilbudeneoppleves som en reell kompensasjon for det studie-og opplæringstap militærtjenesten medfører.

Med stadig lavere budsjettrammer vil det, etternemndas mening, være vanskelig å ivareta tilbudet tilandre enn vernepliktige mannskaper som avtjenerførstegangstjeneste.

Nemnda mener at saker om sikkerhetsklareringmå avgjøres uten unødig opphold, og senest innen 3måneder fra søknad om klarering er sendt.

2005-2006 Dokument nr. 5 7

GENERELLE SPØRSMÅL

KlagesakerI flere saker preget av juridiske spørsmål har om-

budsmannsordningen på mange måter vist seg som etreelt og tidsbesparende alternativ til domstolsbe-handling.

Senere i innberetningen er det omtalt enkelte kla-gesaker til illustrasjon av ofte forekommende sakste-ma. Ombudsmannen har i 2005 behandlet 106 regis-trerte klagesaker mot 74 saker året før.

I tillegg er flere tvistesaker løst ved uformell kon-takt med partene uten at ordinær saksregistrering harfunnet sted.

Veiledning og råd fra Ombudsmannen har i enstor grad resultert i løsninger hvor det har vist segunødvendig med formell klagebehandling.

Andelen av henvendelser hvor klageren helt ellerdelvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabiltnivå med i overkant av 1/3.

Klagesakene behandles hovedsakelig av Om-budsmannens avdelingsdirektør (advokat).

Nemnda finner særlig å bemerke at det i gruppen”sosiale saker” som omfatter botillegg og andre for-mer for sosiale stønader fortsatt er et forholdsvis lavtantall klagesaker.

Dette antas å ha sin forklaring i at de avdelingsvi-se sosialkonsulenter/velferdskontorer og Forsvaretsforvaltnings- og servicesenter/Prosess Velferd, utø-ver et godt og betryggende skjønn ved behandlingenav mannskapenes sosiale problemer.

Antallet klager fra befalskorpset har i de senere årligget mellom 20 og 30 klager pr. år. I 2005 har Om-budsmannen behandlet 30 registrerte klager fra befa-let.

Nemnda har merket seg at omstillingen og nedbe-manningen i Forsvaret ikke har medført et særligøkende antall skriftlige klagesaker til Ombudsman-nen. Det er heller ingen stor økning i antallet klagerfra det sivile personell i Forsvaret.

VernepliktsverketI Vernepliktsverkets statusrapport for 2005 til

Ombudsmannen er opplyst:

”Vernepliktsverket har i 2005 avtakket 16 443 ver-nepliktige befal og menige etter fullført verneplikt.

Rekvisisjonen til førstegangstjeneste i 2005 var på8 417 mannskaper. For å dekke dette behovet kalteVernepliktsverket inn 19 822 vernepliktige mannska-per. 9 737 av de innkalte mannskapene møtte til inn-rykket. Da innrykket var ferdig, sto Forsvarets avde-linger igjen med 7 857 mannskaper til utdanning. Det-te utgjør 93 % av rekvisisjonen.

Av en styrke på 10 794 vernepliktige som startetsin førstegangstjeneste i 2004, var det 8 918 som full-førte sin førstegangstjeneste i løpet av 2005. Det var etfrafall på 20 % under tjenesten.

I løpet av 2005 har Vernepliktsverket mottatt oginnvilget 1 654 søknader om sivil verneplikt. 1 001søkte etter klassifisering, men før de har mottatt inn-kalling til førstegangstjeneste. 506 søkte siviltjenesteetter å ha mottatt innkalling til førstegangstjeneste,mens 131 søkte etter fremmøte til tjeneste. 16 søkna-der kom fra vernepliktige som allerede har avtjent sinførstegangstjeneste. Sammenlignet med 2004 er deten nedgang på 405 innvilgede søknader.

Vernepliktsverket ved Opplæringskontoret forForsvaret (OfF) søknadsbehandler og leverer lærlin-ger til FMO. Ved utgangen av 2005 var det totalt 592lærlinger i tjeneste. Av disse er 136 kvinner.

Vernepliktsverket sendte i 2005 ut innkalling til570 befal og menige i forbindelse med repetisjonsø-velsen ”Battle Griffin 2005”. Det var rekvirert 273 be-fal og menige til øvelsen. Forsvarets behov for befalog menige ble dekket.

Vernepliktsverket ble i 2005 pålagt av Forsvarsde-partementet å være sekretariat for Forsvarsdeparte-mentets klagenemnd for vernepliktssaker. Det henvi-ses til årsrapport fra FD sin klagenemnd når det gjel-der antall saker behandlet i 2005.

Vernepliktsverket har i 2005 overtatt ansvaret forrulleføring av alt personell i Heimevernet. Verne-pliktsverket er nå ansvarlig for å kalle inn HV-perso-nell til oppkledningsøvelser og avgi disse til HV fordisponering.”

Endring av innkallingsmønsterI brev av 28. april 2005 fra Vernepliktsverket til

høyere utdanningsinstitusjoner omtales saken slik:

”Antall vernepliktige som kalles inn til første-gangstjeneste er gjennom Stortingets beslutningerblitt redusert, samtidig som fokuset på kvalitet er blittforsterket. Med kvalitet i denne sammenhengen me-nes bl.a. kvalifikasjoner, kapasiteter, ferdigheter ogpersonlige egenskaper hos de vernepliktige som øn-skes inn til tjeneste i Forsvaret.

I de siste årene har hovedtyngden av vernepliktigeblitt innkalt til førstegangstjeneste sommer og høst,med mindre innrykk vinter og vår. Rekruttering avkvalifiserte vernepliktige for tjeneste med innrykksommer og høst har ikke avstedkommet problemer, datidspunktet har utgjort et naturlig skille mellom vide-regående opplæring og høyere utdanning.

Vinter- og vårkontingenter har vært vanskeligere åfylle opp fordi mulighetene for permisjon fra studierikke har vært benyttet.

Endringer i Forsvarets oppdragsløsning som enfølge av Stortingets beslutninger, medfører at det ifremtiden vil være nødvendig med to kvalitativt ogkvantitativt tilnærmet like innkallinger pr. år. Det vilmedføre at antall vernepliktige som kalles inn til tje-neste i juli-september blir redusert, mens antallet somkalles inn i januar vil øke i forhold til dagens innkal-lingsmønster.

For å kunne innfri kravet om to kvalitativt ogkvantitativt like innkallinger pr. år, vil det være nød-vendig å kalle inn vernepliktige som har påbegynt enhøyere utdanning til tjeneste. VPV er inneforstått medat dette vil kunne medføre uønskede konsekvenser forvernepliktige som er inne i et studieløp, og ønsker åbegrense disse konsekvensene mest mulig.”

8 Dokument nr. 5 2005-2006

Ombudsmannen har anmodet VPV om en orien-tering om erfaringene for innkallingen til januarkon-tingenten 2006, og har mottatt følgende redegjørelse:

”Kontingent 0601 (januar 2006)Rekvirert styrke til kontingent 0601 var på 2870

mannskap.VPV har pr i dag ikke tilgang til opplysninger om

hvem som går på videregående skole eller er underhøyere utdanning, og må derfor kalle inn et relativtstort antall ekstra for å være sikker på å fylle rekvisi-sjonene. Vinterinnkallingene har alltid vært en spesi-ell utfordring i så måte.

Hovedinnkallingen for kontingenten ble sendt ut ibegynnelsen av juni 2005. Da ble det kalt inn ca 5600mannskaper, altså ca 100 % over rekvirert styrke. Tid-ligere år har det blitt innkalt 4-500 % av rekvirert styr-ke til tilsvarende kontingent. Hensikten var nå å få nedmengden innkalte ift rekvisisjonen, både for å begren-se antallet berørte og for å redusere vår egen saksbe-handling. VPV hadde på forhånd hatt kontakt med allelandets høyere utdanningsinstitusjoner for å redegrunnen for den økte januarinnkallingen. Den respon-sen vi fikk fra disse gav oss et entydig signal om atdette var relativt uproblematisk. Dette viste seg imid-lertid å vær feil. Da det kom til realitetene fravek defleste utdanningsinstitusjonene sitt tidligere syn. Dettemedførte at uforholdsmessig mange av de innkaltemåtte få utsettelse, og vi fikk etter hvert for få mann-skaper tilgjengelige.

I begynnelsen av oktober 2005 ble det derfor etter-innkalt ca 5400 mannskaper. Også blant disse var detmange som var under høyere utdannelse. VPV prakti-serte gjeldende regelverk, og forholdt seg til uttalelse-ne fra utdanningsinstitusjonene. Allikevel ble det myestøy rundt innkallingen. 18 nov 05 bestemte Forsvars-departementet at alle studenter/høgskoleelever somfikk innkalling til førstegangstjeneste etter 1 juli ogsom hadde søkt utsettelse, ville få dette innvilget. Det-te medførte at 278 mannskaper fikk utsettelse.

Det ble utover høsten klart at frafallet i kontingen-ten ikke var så stort som det var etter at hovedinnkal-lingen ble sendt ut. Som en følge av dette kansellerteVPV i begynnelsen av desember innkallingen til ca750 innkalte. Vi prioriterte da personell som haddesøkt utsettelse pga utdannelse.130 av de som fikk inn-kallingen kansellert ønsket å opprettholde innkallin-gen. Dette førte til at netto antall som fikk innkallin-gen kansellert ble ca 620.

3933 mannskaper møtte til tjeneste. 79 møtte ikkei kont 0601. Tilsvarende tall for kontingent 0501 var181. Det vil si at det har vært en markant reduksjon iantall som ikke møter til tjeneste. 825 falt fra underinnrykket i kont 0601. I dette tallet inngår udyktige,midlertidige udyktige, personell som får påvist redu-sert hørsel og personell som innvilges utsettelse av an-dre grunner. Dette er omtrent i samme størrelsesorde-nen som i kont 0501.

Rekvirert styrke til kontingent 0601 var 2870.Styrke 1. utdanningsdag var 3116, eller 9 % over re-kvirert styrke.

Kontingent 0701VPV har påbegynt et arbeid for å skaffe oss tilgang

til opplysninger om hvem av de vernepliktige som erunder utdanning. Mangel på adekvat dataverktøy vilikke lenger bremse dette arbeidet. Vi vil også i samar-beid med enkelte av utdanningsinstitusjonene på for-

hånd fastslå hvilke studier/utdanningsretninger sombør gis utsettelse. At dette vil kunne medføre at enkel-te studieretninger de facto gir fritak for førstegangstje-neste, vil vi vurdere relativt kynisk og opp mot For-svarets behov. Personellet vil uansett være verneplik-tige.

VPV forventer at vi vil gjennomføre neste januar-innkalling med betydelig mindre støy enn årets inn-kalling.”

Nemnda antar at erfaringene som er gjort, vilkomme til nytte når januarkontingenten 2007 skalinnkalles. Nemnda vil følge utviklingen med stor in-teresse.

Klagenemnd i vernepliktssakerStortinget vedtok i 2004 enstemmig følgende:

”Stortinget ber Regjeringen opprette et overordnetklageorgan for vernepliktssaker utenfor Verneplikts-verket.”

I brev av 21. desember 2004 oppnevnes klage-nemnd. Brevet fra Forsvarsdepartementet har føl-gende ordlyd:

”I forbindelse med behandlingen av Ombuds-mannsnemnda for Forsvarets innberetning om virk-somheten i tiden 1. januar - 31. desember 2003 (Dok.nr. 5 (2003 - 2004), jfr. Innst. S. nr. 234 (2003 - 2004),anmodet Stortinget om at det ble opprettet et klageor-gan for vernepliktssaker utenfor vernepliktsverket.

Forsvarsdepartementet har innhentet forslag på le-der av nemnda fra Domstoladministrasjonen, og for-slag fra Forsvarsstaben på to stabsoffiserer som øvrigemedlemmer av nemnda.

I samsvar med forslagene oppnevnes følgendesom leder av og medlemmer i nemnda:

Leder: lagdommer Atle Njøsen fra Gulating lag-mannsrett

Medlem: oberstløytnant Anne Rydning fra HærenMedlem: oberstløytnant Bjørn Breistrand fra Luft-

forsvaretLederen av nemnda gis godtgjørelse etter Statens

satser for utvalgsarbeide. Medlemmene fra Forsvarettilstås utvalgsgodtgjørelse i den utstrekning arbeidetskjer utover ordinær arbeidstid.

For alle praktiske formål kan det tas kontakt medVernepliktsverket, Hamar, ved kontorsjef LindaVoigt, tlf. 62 51 56 06 eller seniorkonsulent Hans Ja-kob Hagelia, tlf. 62 51 56 07.

Vedlagt følger instruks for nemndas arbeid.Forsvarsdepartementet takker for at De tar på Dem

oppdraget og ønsker lykke til med arbeidet.”

Forsvarsdepartementet har vedtatt følgende in-struks for nemnda:

”Etter vernepliktsloven § 47 a er avgjørelser i kraftav vernepliktsloven unntatt fra reglene om forvalt-ningsklage. For å sikre de vernepliktige rettsvern ogen reell to-instansbehandling, skal nemnda behandleklager på søknader om fritak og utsettelse av fremmø-te for vernepliktig personell.

Nemnda skal bestå av tre personer. Lederen skalvære uten tilknytning til Forsvaret, være jurist og for-

2005-2006 Dokument nr. 5 9

trinnsvis ha erfaring som dommer. De to øvrige med-lemmene bør være senior stabsoffiserer som tjeneste-gjør i Forsvaret.

Forsvarsdepartementet oppnevner nemndas med-lemmer.

Medlemmene kan ikke instrueres i sitt arbeide.Forvaltningslovens bestemmelser gjelder for arbeideti nemnda.

Vernepliktsverket, Hamar, er ansvarlig for nemn-das sekretariatfunksjon og skal tilrettelegge arbeidetfor nemnda. Vernepliktsverket er ansvarlig for atfremsendte klager oversendes til nemnda.

Nemndas leder avgjør i hvert enkelt tilfelle om deter nødvendig at nemnda samles for å avgjøre saker tilbehandling. Samtlige av nemndas medlemmer skaldelta i den enkelte sak som skal avgjøres, dog kannemndas leder alene avgjøre saker hvor resultatet erutvilsomt.

Nemndas avgjørelser sendes Vernepliktsverket,Hamar, som meddeler resultatet til den enkelte klager.

Klage til nemnda har ikke oppsettende virkning.Nemndas avgjørelser er endelige.

Før hvert årsskifte skal nemnda avgi årsrapport omnemndas arbeide til Forsvarsdepartementet. Kopi avårsrapporten sendes til Vernepliktsverket, Hamar, ogtil Ombudsmannen for Forsvaret, Oslo.

Alle utgifter forbundet med nemndas arbeid dek-kes av Vernepliktsverket, Hamar.”

I Klagenemndas årsrapport for 2004 blir det opp-lyst at Klagenemnda har mottatt 105 klagesaker. Avdisse er 8 klager gitt medhold, 90 klager er ikke gitt

medhold, 6 klager er avvist mens 1 klage ble trukket.Klagenemnda har hatt 3 møter. I forbindelse med 2av møtene hadde klagenemnda også møte med VPV.Videre har klagenemnda 5. desember 2005 møtt iOmbudsmannsnemnda for Forsvaret.

Bakgrunnen for møtet 5. desember 2005 var atOmbudsmannens kontor i 2. halvår 2005 mottokmange klagesaker i forbindelse med ”skjev innkal-ling”. Klagene gikk direkte på avslag på søknader omå slippe å møte i januarkontingenten 2006. Klage-nemnda opplyste her at det ble foretatt en konkretvurdering av den enkeltes behov, med en skjønns-messig vurdering av konsekvenser.

Tillitsmannsordningen (TMO)I 2005 er det ikke behandlet noen klagesaker ved-

rørende tillitsmannsordningen. Tillitsmannsutvalgene har som tidligere sendt

Ombudsmannen referat fra avholdte møter, og antallmøter som refereres nedenfor er bygget på mottattereferater fra utvalgsmøter.

Statistikken føres i henhold til TMO-reglenes pkt.5.3, der det bl.a. står:

”Ombudsmannen for Forsvaret fører statistikkover utvalgsvirksomheten og orienterer Stortinget omhvordan tillitsmannsordningen fungerer.”

Etter de rapporter Ombudsmannen mottar synesdet å være en god dialog mellom de vernepliktige til-litsvalgte og militære ledere. Det virker som partenetilstreber å løse aktuelle saker på et lavest mulig nivå,og denne samarbeidsmåten gir åpenbart også de besteresultatene for både mannskaper og avdeling.

I Dok. nr. 5 (2004-2005) ble det sagt at: ”Det kanvirke som en del referater fra utvalgsmøtene ikke blirfremsendt til Ombudsmannen, eller fremsendt forsent”.

I 2005 har Ombudsmannen minnet om at møtere-ferat, i henhold til både ”gammelt” og nytt TMO-re-glement skal ekspederes til ham. Denne påminnelseer gitt både i landsstyret og i alle forelesningene påTMO-kurs. Det kan virke som om denne saken nåblir tatt mer på alvor.

Ombudsmannen er også i 2005 invitert til tillits-mannsordningens landsstyremøter. I 2005 har handeltatt slik: Rygge: 16.-17. mars, Tromsø: 2.-3. mai,Oslo: 5.-6. oktober og Rena 7.-8. desember. Om-budsmannen har også holdt innlegg på samtligelandsstyremøter.

Ombudsmannen har som vanlig gitt orienteringom ombudsmannsordningen ved kursene for tillits-valgte ved de forskjellige avdelingene. I 2005 var detdeltakelse på samtlige kurs. Ombudsmannen ser det-te som en prioritert oppgave. Tilbakemeldingene fraavdelingene viser også at dette er en god møteplassfor å gi nødvendig informasjon til de nyvalgte tillits-mennene.

Ombudsmannen og TMO-apparatet har også i2005 opplevd at ikke alle tillitsvalgte har fått anled-ning til å delta på TMO-kurs. Saken ble tatt opp di-rekte med en avdeling, som umiddelbart inviterte tilet nytt kurs slik at alle tillitsvalgte fikk delta i denneopplæringen. Avdelingens konklusjon var at Om-budsmannens kommentar ble tatt til etterretning, ogat det ville bli iverksatt tiltak for å stille nødvendigkompetanse i TMO.

Forsvarsdepartementet meldte i brev av 18. okto-ber tilbake at ”Forsvarsdepartementet gir honnør tilOmbudsmannen for hans engasjement og oppfølgingi f.t. TMO”. Forsvarsdepartementet sendte samtidigkopi av brev av 21. april 2005 til Forsvarsstaben der

2004: 2005:Hæren ....................................................... 7 utvalg med 20 møter 15 utvalg med 70 møterSjøforsvaret ............................................. 4 utvalg med 11 møter 5 utvalg med 33 møterLuftforsvaret ............................................ 6 utvalg med 12 møter 6 utvalg med 34 møterSamlet ...................................................... 17 utvalg med 43 møter 26 utvalg med 137 møter

10 Dokument nr. 5 2005-2006

Forsvarsdepartementet ber om at Forsvarsstaben pånytt innskjerper TMOs regelverk og intensjoneroverfor avdelingene.

Orienteringer om ombudsmannsordningen over-for befal har i 2005 funnet sted ved orientering i en-kelte møter med personellorganisasjonenes represen-tanter under nemndas befaringer.

Landssekretariatet for tillitsvalgte (LSEK) harvært invitert til et nemndsmøte i 2005 for å orientereom sin virksomhet. Dette er en oppfølging fra 2004.Nemnda har funnet denne kontakten verdifull fornemndas arbeid.

Under Landskonferansen for tillitsvalgte i For-svaret i 2004, ble det enstemmig vedtatt følgende:”Landskonferansen 2004 mener at Tillitsmannsord-ningen må ha sitt sentrale oppheng i Forsvarsdepar-tementet/Integrert Strategisk Ledelse”. LSEK har detre siste årene vært flyttet fra Forsvarsdepartementet(FD) til Forsvarets overkommando (FO) for nå å sittesom en del av Forsvarets forvaltnings- og servicesen-ter (FF&S). Hensikten med å flytte LSEK fra FD tilFO var at LSEK skulle få en tettere dialog og samar-beid med den militære ledelsen. I og med at LSEK/TMO ikke har noen form for offisielle kanaler ellerkontaktmuligheter overfor Forsvarets øverste ledel-se, mente nemnda i Dok 5. (2004-05) at LSEK i frem-tiden burde få sitt oppheng og lokalisering i IntegrertStrategisk Ledelse. På denne måten kan både LSEKog Forsvarets ledelse lettere oppnå jevnlig og ufor-mell kontakt til nytte for begge parter. Nemnda antokat dette spørsmålet ville bli satt på dagsorden når FDnå reiser sitt nybygg på Akershus festning.

Situasjonen har ikke endret seg i 2005. LSEK haroppheng i Forsvarets Forvaltnings- og Servicesenter(FF&S), og er planlagt videreført under Forsvaretspersonelltjenester (FPT) når FF&S legges ned ogFPT opprettes 1. januar 2006. Altså er LSEK ikkeplanlagt med oppheng i Integrert Strategisk ledelse(ISL). Enda viktigere er den daglige lokaliseringenav sekretariatet, og her er det fortsatt ikke gitt signa-ler om at LSEK skal flyttes til ISL. LSEK mener nåat det er blitt enda viktigere å lokaliseres i ISL, etter-som saksbehandlerleddet for vernepliktsspørsmåloverføres fra FPT til Personell- økonomi- og sty-ringsstaben (PØS) og følgelig vil sitte i det nye ledel-sesbygget. En lokalisering i FPT vil oppleves somfeil. Situasjonene som er skissert i dette avsnittet fø-rer til at LSEK arbeider fjernere fra sentral forsvars-ledelse enn før, noe som definitivt ikke var meningenda LSEK ble flyttet fra Forsvarsdepartementet.Nemnda ber om at denne problemstillingen blir un-dergitt en ny drøftelse.

I Dok. nr. 5 (2004-05) påpekte nemnda at organi-seringen av TMO regionalt og lokalt burde drøftes.Nemnda er tilfreds med at den nye organiseringen eri tråd med nemndas anbefalinger.

Nemnda registrerer videre at nytt TMO-regle-

ment er på plass og at det er vedtatt at landskonferan-sene fortsatt skal arrangeres hvert 2. år.

Nemnda er også tilfreds med at nemndas anbefa-linger i Dok. nr. 5 (2004-05) om øremerkede midler ibudsjettet er nå på plass. Norge har etter dette sammepraksis som de andre nordiske landene.

Nemnda er orientert om at LSEK det siste året harvært aktiv i de fleste prosessene i de sentrale behand-lingene av omstillingen i Forsvaret. Dette innbefatteromstillingen i FLO (derunder RSF-modellen), Luft-forsvaret (FØNIKS), Sjøforsvaret (NEPTUN) og dennye personellforvaltningsstrukturen i Forsvaret (Pro-sjekt HR-ORG-Økonomi). Disse prosessene er sværtomfattende og mye berører verneplikten og de verne-pliktige mer enn mange er klar over, ikke minst innenutdanning, rekvirering, endring/utvikling av admi-nistrative tjenestefunksjoner, svekkede velferdstil-bud og fare for ytterligere tjenestebelastning. LSEKframhever sin deltakelse i Forsvarets hovedarbeids-miljøutvalg (FHAMU) som avgjørende og særdelesviktig for at soldatenes hensyn og arbeidsmiljø tas ibetraktning i omstillingsprosessene.

Nemnda vil anbefale at TMO automatisk tas medi de omstillingsprosesser som berører alt personell iForsvaret både lokalt og sentralt. Nemnda er kjentmed at TMO ønsker å være en aktiv og positiv delta-ker i dette viktige arbeidet, selv om TMO ikke ernoen uavhengig arbeidstakerorganisasjon. Det erviktig og naturlig at TMO her får følge opp sitt ansvarfor at soldatenes interesser og utvikling blir tatt varepå i omstillingen.

Nemnda har videre merket seg at St. prp. nr. 1(2005-2006), kap. 3.6 – verneplikten sier: ”Videreplanlegges det å legge forholdene til rette for at ver-nepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under første-gangstjenesten.”

Nemnda tolker dette som en forpliktelse til å ta ar-beidet med studiepoeng videre, og at forsøksprosjek-ter snarest mulig omsettes til en praksis som gjelderfor alle som gjennomfører førstegangstjenesten.

Nemnda er kjent med at ”Soldatgodtgjøringspro-posisjonen” skal legges fram i 2006 og at Stortinget itillegg til eventuelle justeringer i godtgjøringssyste-met også skal vurdere eventuelle nye statushevendetiltak. Nemnda vil anbefale at TMO blir trukket innsom deltaker i dette arbeidet.

Nemnda sier seg tilfreds med at rekruttene er tattmed i pensjonsreformen og dermed oppnår pensjons-poeng i løpet av førstegangstjenesten.

TMO har vært opptatt av problemene som kanoppstå med de vernepliktiges studiegang etter at For-svaret nå kaller inn flere enn tidligere til førstegangs-tjeneste i vinterkontingentene. Dette er omtalt i et se-nere punkt i Dok. nr. 5 (2005-06).

Nemnda har for øvrig registrert at LSEK fra 1. ja-nuar 2006 har endret navn til Vernepliktsrådet. Dette eri samsvar med navnebruken i de øvrige nordiske land.

2005-2006 Dokument nr. 5 11

Medarbeidersamtaler Med bakgrunn i henvendelser fra mannskaper

som ikke er tilfreds med eget tjenestebevis, viser detseg at det ikke har vært avholdt medarbeidersamtalerder mannskapene skal få signaler om hvordan de ut-fører sin tjeneste. Ved befaringene i 2005 har nemndai møter med soldattillitsmennene reist spørsmålet ommedarbeidersamtaler.

Det viste seg at i mange avdelinger har det ikkevært avholdt medarbeidersamtaler. I en del avdelin-ger var medarbeidersamtale gjennomført for noen,men ikke alle kompaniene. Det kan derfor, etternemndas oppfatning, virke som om noen av befalethar for liten kunnskap om hvordan en medarbeider-samtale skal gjennomføres og dermed unnlater å tadenne jobben. Etter nemndas oppfatning er ideenmed medarbeidersamtaler svært god. Medarbeider-samtalene er også en del av soldatenes statushevendetiltak.

Nemnda vil her anbefale at avdelingene følgeropp denne problemstillingen og at det også blir iverk-satt opplæring/veiledning for befalet som skal utførejobben.

Ombudsmannsnemnda antar videre at dettespørsmålet kommer på dagsordenen ved tillitsmanns-møtene ved avdelingene. Nemnda vil følge denne sa-ken i 2006.

Likestillingsprisen 2004Ombudsmannen har i brev av 11. januar 2005

foreslått at prisen tildeles Landssekretariatet / TMOfor deres arbeid med soldataksjonen 2003/2004 medfølgende begrunnelse:

”Soldataksjonen arrangeres hvert år med forskjel-lig tema. Soldataksjonen tar først og fremst sikte på åvære en holdningsskapende kampanje. Tidligere kam-panjer har blant annet fokusert på rusmidler og selv-mord. Soldataksjonene har også tidligere alliert segmed sivile aksjoner og støttet opp under disse.

Soldataksjonen 2003/2004 hadde som tema mang-fold i Forsvaret under tittelen ”Samlet Styrke”. Aksjo-nen hadde et særlig fokus på kvinner, innvandrere oghomofile, og bidro til økt forståelse for minoritets-grupper i Forsvaret. Gjennom Soldataksjonen 2003/2004 ønsket TMO å sette fokus på begreper sommangfold, likeverd, fellesskap og respekt.

Målet med aksjonen var å skape økt aksept og for-ståelse for minoritetsgrupper i Forsvaret. Dette bleoppnådd gjennom å synliggjøre disse gruppenes situ-asjon i Forsvaret, samt fronte fordelene Forsvaret harav å tiltrekke seg alle typer mennesker uavhengig avkjønn, legning, kultur eller etnisk tilhørighet. Det varet mål å provosere frem en holdningsetablering blantvernepliktig personell, samt rette fokus mot mangfoldsom en verdi og ressurs i seg selv og betydningen avForsvarets verdigrunnlag i denne sammenheng. Ak-sjonen rettet seg mot alt personell i Forsvaret, menmed et særskilt fokus på vernepliktige mannskaper.

– Soldataksjonen ”Samlet Styrke” har bidratt til åsette et unikt fokus på likestilling i Forsvaret. Ak-

sjonen fokuserte i stor grad på forholdet mellomkvinner og menn, men også på andre grupper iForsvaret. Ved å fokusere på fordelene og styr-ken i mangfold, bidro aksjonen til å sette fokus påde reelle utfordringene Forsvaret har med hensyntil rekruttering av kvinner.

– Soldataksjonen nådde ut direkte til samtlige ver-nepliktige i form av tegneserier, posters og arran-gement på hver enkelt avdeling. Posteren og bud-skapet nådde for øvrig mange flere. Blant annetfikk aksjonen mye oppmerksomhet på Forsvars-utstillingen. Fokus på aksjonen var nedenfra ogopp. Tanken var å engasjere og aktivisere mann-skapene selv til å tenke igjennom problemstillin-ger rundt likestilling. Aktiviteten ute på avdelin-gene var stor med en rekke arrangement fra skue-spill, konserter og stand-up til foredrag ogdiverse aktiviteter i kombinert militær og sivil re-gi.

– Aksjonen oppnådde betydelig pressedekningbåde i TV, radio og aviser, og bidro i så måte tilå profilere Forsvaret som en arbeidsplass for alle.Avslutningsarrangementet på ”Rockefeller” iOslo trakk 1000 soldater, og ble dekket av TVNorge. Der opptrådte blant annet Postgirobygget,og stabsjef generalløytnant Svein Ivar Hansentalte.

– Tillitsmannsordningen har gjennom lengre tid,og spesielt gjennom Soldataksjonen, jobbet forøkt kvinneandel i Forsvaret, samt bidratt til å til-rettelegge for jenter som ønsker å avtjene første-gangstjenesten.

Forslaget kom til finalen der 3 forslag til slutt del-tok, men nådde ikke helt til topps. Under prisutdelin-gen i Bergen i slutten av april fikk Landssekretaria-tet/TMO svært god omtale.

VelferdstjenestenOmbudsmannsnemnda registrer at Velferdstje-

nesten har hatt som mål også i 2005 å skape trivsel ogsosial trygghet for Forsvarets personell. Velferdstje-nesten har gjennom sine aktiviteter bidratt i stor ut-strekning hva gjelder å skape en meningsfull fritidfor de vernepliktige mannskapene. Å fremme trivselog sosial trygghet er selve grunnpilaren i velferdstje-nesten. Velferdstjenesten er også en verdi- og hold-ningsskaper. Velferdstjenesten har og vil fortsatt hafokus på sammenhengen i begrepene: Tillit – Trygg-het – Trivsel og Tilhørighet. Målet er at Forsvaretspersonell skal oppleve sterkere tilhørighet og sam-hold gjennom tillits-, trygghets- og trivselsfremmen-de tiltak.

Ombudsmannsnemnda mener at Velferdstjenes-ten har et ansvar for å koordinere og utvikle sivilt/mi-litært kultursamarbeid. En meningsfull tilværelsebåde i og utenfor tjenesten bidrar til trivsel og moti-vasjon for enkeltmennesket. Gjennom et bredt kul-turtilbud øker menneskets valgmuligheter for delta-kelse i skapende aktiviteter, og derigjennom oppleveutfordringer og mestring som øker personenes kom-petanse og tilhørighet. Ved deltakelse i et aktivt kul-tur og fritidstilbud vil man også høste anerkjennelse

12 Dokument nr. 5 2005-2006

for seg selv i sine omgivelser. Egenaktivitet styrkerogså personellets motivasjon og selvfølelse. Sivilt/militært kultursamarbeid er bl.a. forankret i Forsvars-sjefens handlingsplan for sivilt/militært kultursamar-beid 2003 – 2008.

Forsvarsdepartement har tidligere gitt oppdragom å prioritere sivilt/militært kultursamarbeid somen videreføring og vedlikehold av Forsvarets verdi-grunnlag. Velferdstjenesten har i 2005 etablert et for-pliktende samarbeid mellom Folkeakademiet og For-svaret i to satsningsområder hhv i Rogaland ogAkershus. I tillegg ser man nå en kontinuitet i arbei-det fra aktører som har satset sivilt/militært på tidli-gere tidspunkt, spesielt i Indre Troms, Østerdalen ogi Bergens-området. Arrangementer og aktiviteter erforskjellig rettet fra avdeling til avdeling, men dettesynliggjør også kulturens mangfold. Den videre sat-singen på sivilt/militært kultursamarbeid vil videre-føres og Ombudsmannsnemnda er enig i at det spesi-elt settes fokus på formidlingsoppgaver i forbindelsemed kulturaktiviteter. På den måten vil Velferdstje-nesten synliggjøre den bredde som er innen kulturli-vet i det området Forsvarets personell tjenestegjør,slik at så mange som mulig vil få utbytte av kulturelleaktiviteter.

Det er velferdspersonellet ved avdeling som iva-retar det utøvende arbeid med å tilrettelegge fritidstil-bud for vernepliktige soldater. Kulturen består avtradisjonelle tilbud som ulike arrangementer, hobby-aktiviteter, bibliotek, kino/video/teatertilbud, leiravis(intranett avis), turopplegg m.m. Gjennom sivilt/mi-litært kultursamarbeid vil man få flere aktører å spillepå, og gjøre tilgjengelig gjennom tilrettelagt fritid.

Forsvaret skal være med på at alle gis anledningtil å utvikle sine skapende evner og bli engasjerte ogansvarsbevisste mennesker. Gevinsten av ulike for-mer for kulturtiltak skaper gode holdninger og verdi-er som igjen bidrar til et mer effektivt Forsvar.

Velferdstjenesten bidrar, etter Ombudsmannensmening, til å fremme trivsel og sosial trygghet for altpersonell med sikte på økt effektivitet. Sosialt arbeidi Forsvaret er en del av velferdstjenesten og betjenesav dyktige og erfarent velferdspersonell. Arbeidetsom gjøres ved den enkelte avdeling er nødvendig forat soldaten skal finne seg til rette i Forsvaret.

Velferdstjenesten med sine sosialsaksbehandlereute gjør en meget bra innsats for at soldatens verne-plikt skal bli best mulig. Fagmiljøet med fast ansatte(sosialkonsulenter) har vært relativt stabilt gjennommange år, i motsetning til velferdsoffiserene hvor dethar vært stor turn-over og mange på kontrakt.

Ombudsmannsnemnda vil poengtere den betyd-ning sosialt arbeid har innen velferdstjenesten, bl.a.fordi sosialsaksbehandler også har som oppgave ålegge forholdene til rette for positive fritidsaktivite-ter. Velferdstjenesten er, etter Ombudsmannsnemn-das oppfatning, et sosialpedagogisk verktøy for For-

svaret, som både kan fange opp og behandle sosialeproblemstillinger, og senere følge opp personellet.Derfor er det viktig med et tett samarbeid mellomvelferdsoffiserer og sosialsaksbehandlere, jfr oven-nevnte om sammenhengen i begrepene; Tillit –Trygghet – Trivsel og Tilhørighet. En effektiv saks-behandling gir Forsvaret en god PR gjennom solda-tenes informasjon i hjemmemiljøet.

Velferdstjenesten opplyser at året 2005 er blittbrukt til bl a revideringsarbeid av reglementer og di-rektiver. Det er videre foretatt en gjennomgang avTfF u.gr. 579 – Sosialt arbeid, spesielt med tanke påansvarsforhold og dispensasjonsmyndighet. I tillegger det foretatt en full revidering av Fredsregulativetdel I.

Forslaget ble levert FD i august 2005. Ombudsmannsnemnda registrerer at det ble gjen-

nomført kurs for erfarne sosialsaksbehandlere påKjevik våren 2005. Det som særlig ble vektlagt varForvaltningsloven og introduksjon av veilednings-og samtaleteknikker.

Det har vært lite utskiftning av personell på saks-behandlersiden. Det ble ikke arrangert grunnkurs fornye sosialsaksbehandlere dette året grunnet for fådeltakere. Derimot har sosialveilederne tatt ansvarved veiledning av nytt personell. Ombudsmanns-nemnda vil understreke at det er viktig at medarbei-derne driver kontinuerlig kompetanseutvikling slik atde kan være godt forberedt til å møte de mange utfor-dringer i tiden.

Ombudsmannsnemnda mener at det er viktig å hagode dataverktøy, DocuLive og SAP er innarbeidet ihele Forsvaret. Saksbehandlingen og utbetalingen avstønader har gått stort sett uten problemer.

Sosialveilederne gjør et godt arbeid med å gi vei-ledning og å hjelpe til der hvor det kreves. Det gjøresogså et godt arbeid vedrørende utøvelse av skjønn ogavgjørelser ved dispensasjonssaker.

Ombudsmannsnemnda er kjent med utviklings-trekkene fra 2004 til 2005. I Forsvaret har det vært enkraftig økning i antall registrerte saker vedrørendesosiale lån. Dette antas å ha sammenheng med en merpågående markedsføring av forbruksvarer på avbeta-ling og mange kredittinstitusjoner i markedet.

Når det gjelder andre stønadssaker som f.eks.bostønadsaker og yrkesnødvendig utstyr er saks-mengden ganske konstant.

Velferdstjenesten sentralt har hatt ansvaret forsaksbehandling vedrørende søknad om stønad til insti-tusjonell behandling i henhold til Forsvarssjefens rus-middeldirektiv. For 2005 er det innvilget 3 søknader.

Budsjettsituasjonen i Forsvaret har vært anstrengti 2005 som følge av tidligere års merforbruk. Selv omøkonomien på velferdssiden har vært forsøkt skjer-met mest mulig av hensyn til de vernepliktige, har li-kevel den anstrengte budsjettsituasjonen vært særligmerkbar ved små avdelinger. Grunnen til dette er at

2005-2006 Dokument nr. 5 13

tildelingene til velferdsformål for vernepliktige erbasert på et bestemt kronebeløp ut fra antall tjeneste-gjørende dager. Marginene har derfor vært særligsmå ved mindre avdelinger.

Uavhengig av den vanskelige budsjettsituasjoneni 2005 har det vært nødvendig å foreta en full gjen-nomgang av eksisterende minimumssatser som harvært for lave over tid.

Nye regler om minimumssatser vil bli utgitt i2006, herunder økning av satsene. Dette vil bedre si-tuasjonen, og spesielt når det gjelder bredde i vel-ferdstilbudene.

Ombudsmannsnemnda mener at det er viktig å havelferdsoffiserer som har faglig kompetanse. Dagenssituasjon er ikke tilfredsstillende, sett ut fra rekrutte-rings- og utdanningsmessige forhold. Dette innebæ-rer at velferdstilbudene til de vernepliktige mannska-pene kan variere i så vel kvalitet som kvantitet somfølge av manglende kompetanse og erfaring. En ar-beidsgruppe har sett på rekruttering og utdanning hvagjelder velferdsoffiserer. Denne er oversendt FSTmed anbefaling om at det snarest mulig må iverkset-tes tiltak for mer planmessig rekruttering og utdan-ning av velferdsoffiserer. Ombudsmannsnemndaslutter seg til at det nå må iverksettes tiltak.

For å få et regelverk som er tilpasset den nye or-ganisasjonsstrukturen med etablering av regionalstøttefunksjon (RSF) har det vært nødvendig å foretaen full revisjon av Tjenestereglementet for Forsvaret- Velferdstjenesten (TfF gr 57). Unntatt herfra er u.gr579 - Sosialt arbeid, som vil bli revidert første halvår2006.

Velferdstjenesten lokalt må, etter Ombudsman-nens oppfatning, nå i langt større utstrekning enn tid-ligere, legge vekt på kunde (målgruppen primært ver-nepliktige) / leverandørforhold (RSF). De verneplik-tige er fortsatt en prioritert målgruppe, men tilbudenekan også benyttes av ansatte. De vernepliktige vilgjennom tillitsmannsordningen (TMO) få sterkeremedbestemmelse når det gjelder hvilke tjenester somskal leveres. Med andre ord skal kundens ønsker ogbehov sterkere vektlegges. Samtidig skal det opprett-holdes en tjeneste med både bredde og kvalitet i til-budene. Sentralt i dette arbeidet er virksomhetsplan-legging og samhandlingsavtaler.

Nytt TfF gr 57 mvf februar 2006 vil fortsatt påleg-ge avdelingene å ha et tilfredsstillende velferdstilbudtil de vernepliktige. Tjenestereglementet gir overord-nede retningslinjer og skal være styrende for den ut-øvende velferdstjeneste ved avdeling.

Året 2005 har vært viet mye til arbeidet med om-organisering av velferdstjenesten som en del av RSFkonseptet. Arbeidet i FOKUS (tidligere ARGUS)med utviklingen av Regionale støttefunksjoner(RSF) har skjedd med høyt tempo, hvor det har værtforetatt en effektivisering slik at bemanningen skalutgjøre maksimalt 10 % av årsverk i FMO. Ytterlige-

re effektivisering skal skje innen utgangen av 2007slik at bemanningen innenfor RSF-området utgjørmaksimalt 8 % av årsverk i FMO (1200 årsverk). Ilys av dette arbeidet er det viktig at velferdstilbudettil de vernepliktige ikke svekkes. Ombudsmanns-nemnda vil årlig få frem en oversikt over konsekven-sene av nedbemanningen.

Velferdstjenesten har kommet relativt bra ut nårdet gjelder antall stillinger i RSF og vil, dersom allestillinger blir bemannet, nå ha et godt utgangspunktmht å kunne levere tilfredsstillende tjenester tilmannskaper primært og ansatte. Det vises her til fø-ringer etter behandlingen av Dok 5 i 2003/2004 om at”omorganiseringen i Forsvaret ikke må medføre atvelferdstilbudet til de vernepliktige svekkes”.

FLO/RSF som er organisert i 8 baser skal som le-verandør av bla velferdstjenester til DIFene innen sittansvarsområde være operativ fra 1 februar 2006.RSF-konseptet er basert på kunde (vernepliktige/an-satte) / leverandør (RSF) forhold, hvor DIF (Drift-senhet i Forsvaret) kjøper visse tjenester av RSF,bl.a. velferdstjenester. Hva gjelder fagmyndighetvelferd (FPT/VE) er denne nå organisert i Forsvaretspersonelltjenester (FPT). FPT/VE har det overordne-de faglige ansvaret og styring av velferdstjenesten.Arbeidsgiveransvaret for velferdspersonellet er plas-sert i FLO/RSF base.

Voksenopplæringen (VO)Voksenopplæringen i Forsvaret (VO) skal blant

annet være en kompensasjon for tap av utdanning ogyrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstje-neste. Nettopp i våre dager hvor færre og færre nor-ske menn avtjener førstegangstjenesten, er det viktigå minne om denne kompensasjonstanken. VO børderfor opprettholdes på et nivå som fortsatt sikrer atVO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjonfor det året førstegangstjenesten avtjenes. VO måogså sees på som et meget viktig bidrag når det gjel-der statusheving av verneplikten.

Forsvarsdepartementet har fastsatt følgende for-målsparagraf for Voksenopplæringen i Forsvaret(VO):

Voksenopplæringen, som en del av Forsvaretsskolesenter, skal være en brobygger mellom tiden før,under og etter tjenesten i Forsvaret. Voksenopplærin-gen skal gi tilbud om økt sivil kompetanse og innsikti den enkeltes muligheter for videre utdanning ogfremtidig arbeidsliv. Voksenopplæringen skal pri-mært ivareta opplæringstilbud til vernepliktige mann-skaper som avtjener førstegangstjeneste, med særligprioritet til mannskaper med svak utdanningsbak-grunn. Voksenopplæringen skal for øvrig gi tilbud tilvervede, lærlinger, kontrakts- og avdelingsbefal, omnødvendig ved tilføring av midler utover den øremer-kede bevilgningen. Befal og sivile i Forsvaret og deresfamilier kan også gis voksenopplæring når det er ledi-ge elevplasser og eventuelle merutgifter dekkes avden enkelte elev.

14 Dokument nr. 5 2005-2006

VO skal heve den sivile kompetansen hos verne-pliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal.

Selv om man lett forbinder VO med vekttall, ek-samener og sertifikater, er det viktig å understreke atVO-tilbudet skal være av betydning for den enkelte.Det er derfor viktig å minne om at VO fortsatt harsom et av sine satsningsområder å hjelpe personellmed lese- og skrivevansker. Videre at VO gir et me-get viktig bidrag til en meningsfull utnyttelse av fri-tiden.

VO har de senere år hatt et nært samarbeid medsivile arbeidskraftmyndigheter med sikte på å tilpas-se kurstilbudene etter arbeidslivets behov, og såledesredusere antallet soldater som dimitterer til arbeidsle-dighet.

VOs budsjett-tildeling har fulgt soldatmassen i2002 til 2004. En nedgang i soldatmassen har med-ført at økonomiske ressurser til VO er gradvis redu-sert. I 2002 disponerte VO et budsjett på 122 mill.kroner. I 2003 ble tildelingen 103 mill. kroner og i2004 95 mill. kroner. For 2005 ble tildelingen 87-88mill. kroner. Tildelingen for 2006 vil bli ca. 84,5 mill.kroner.

Med stadig lavere budsjettrammer vil det, etternemndas mening, være vanskelig å ivareta tilbudet tilandre enn vernepliktige mannskaper som avtjenerførstegangstjeneste. Det virker som budsjettramme-ne ikke er dimensjonert for å gi vervede, kontrakts-og avdelingsbefal et godt opplæringstilbud. Skalogså disse gruppene ivaretas, er VO avhengig av til-føring av ytterligere økonomiske ressurser.

I statistikken for 2005 fra Aetat Arbeidsdirektora-tet går det frem at hele 18,7 % av soldatene er ledigeetter dimisjon (for 2004 var tallet 17,2 %). Tallenefor prosentvis ledighet utenom Forsvaret i alders-gruppen 20-24 år er 8 %. Ledigheten totalt er 3,5 %.Dette betyr at ca. hver 6. dimittert ender i arbeidsle-dighet. Det kan synes som om de reduserte økono-miske ressursene til VO de siste årene kan være en avmange medvirkende årsaker til den negative utviklin-gen. Nemnda ber om at disse problemstillingene bliranalysert.

Ved at antallet som gjennomfører førstegangstje-nesten de siste 10 årene er halvert og antallet avdelin-ger som utdanner vernepliktige er redusert, var detnaturlig å ha en gjennomgang av VO sin fremtidigeorganisering, oppgaver og bemanning. Denne pro-sessen er fullført i 2005.

VO er fra 1. januar 2006 en del av Forsvarets sko-lesenter (FSS). Forsvarets studiesenter (FS) er blitten del av VO. Etter dette har VO 41 stillinger, en re-duksjon fra 65. I tillegg kommer 4 stillinger ved FSS.VO er dermed en organisatorisk enhet under FSSbåde med hensyn til arbeidsgiver- og budsjettansvar,kommando-, fag og instruksjonsmyndighet.

Nemnda vil anbefale at VOs budsjett oppretthol-des på et nivå som sikrer at undervisningstilbudene

oppleves som en reell kompensasjon for det studie-og opplæringstap militærtjenesten medfører. På den-ne måten mente nemnda i Dok. 5 for 2004-05 at bud-sjettmidlene burde disponeres og fordeles som øre-merkede midler fra sentralt hold, slik at samordnedeundervisningstilbud blir sikret nødvendig økonomiskoppfølging. Det er forutsatt fra FD at disse øremerke-de midlene skal være sporbare i FSS. Andre midler tildrift av VO (husleie, kontor- og undervisningsloka-ler, telefon, fax, PC osv) dekkes etter gjeldende prak-sis av den DIF eller RSF som VO-organisasjonen ersamlokalisert til.

Omstillingen i Forsvaret har medført at de lokaleVO-kontor også er blitt utnyttet for etterutdanning ogopplæring blant det tilsatte personell, bl.a. i forbin-delse med overføring til ny stilling.

Nemnda vil anta at den videre restrukturering avForsvaret kan medføre behov for å anvende VOs per-sonellmessige ressurser til ytterligere opplæringstil-tak blant det tilsatte personell. Nemnda vil derfor ad-vare mot organisasjonsmessige endringer som kanredusere mulighetene for slik fleksibel anvendelse avVO-ressursene. Nemnda ser dette som en konstruktivarbeidsoppgave.

I betraktning av den betydelige kapasitet og inn-sikt i pedagogiske systemer som finnes i VO-syste-met, synes det etter nemndas mening å være aktuelt åutvide muligheten for større anvendelse av Forsva-rets VO-tjeneste i Forsvarets ordinære skolevirksom-het som befalsskoler, fagskoler etc., i den utstrekningdet ikke går utover soldatenes interesser.

Nemnda ber om at tjenesten blir lagt til rette slikat soldatene kan delta i eksamener.

VO-tilbudet får en meget god presentasjon når devernepliktige møter til rekruttskole. Her går manogså gjennom en karriereplan for tjenestetiden. Ut-fordringen er imidlertid å få gitt informasjonen på ettidligere tidspunkt, slik at personellet kan planleggehva man vil gjøre mens man er inne til tjeneste, førman møter. VO har derfor inngått et tett samarbeidmed Vernepliktsverket (VPV) og Forsvarets medie-senter (FMS) om informasjon på sesjoner og utdan-ningsmesser. Dette som en følge av Ombudsmanns-nemndas tidligere anbefaling. VO arbeider også meden ny IKT-strategi hvor internett og intranett blir enviktig del av informasjonsstrategien.

VO markerte sitt 50-årsjubileum i 2005. Samtidigble VOs fremtidige organisasjonsmessige plasseringfastlagt.

Internasjonale operasjoner - senskaderDette temaet har hatt høy prioritet i nemndas ar-

beid og har vært omtalt i Dok. nr. 5 for 2000, 2001,2002, 2003 og 2004.

Nemnda registrerer at denne saken er medtatt iSt. prp. nr. 1 (Budsjettproposisjonen fra Forsvarsde-partementet, 2006).

2005-2006 Dokument nr. 5 15

Her fremkommer følgende:

”Ved Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk blirdet gjennomført et prøveprosjekt med psykiatrisk/psy-kosomatisk oppfølging av personell som har fått psy-kiske belastningsskader etter internasjonale operasjo-ner. Rapport fra prosjektet vil foreligge i januar 2006.

I 2004 besluttet Forsvaret å etablere Nasjonal mi-litærmedisinsk poliklinikk (NMP) for skadet perso-nell, veteraner og pårørende med tilbud om langtids-oppfølging innenfor helse-, forsikrings- og trygde-spørsmål. Poliklinikken skal være det sentralekontaktpunktet for personell som har fått helsepro-blem etter tjeneste i Forsvaret, og tilbudet om helse-oppfølging skal være åpent for personellet uavhengigav hvor lenge etter avsluttet tjeneste problemene opp-står. Poliklinikken samarbeider med sivile helseinsti-tusjoner ved oppfølgingen av personellet. Tilbudetved NMP skal videreutvikles, og kapasiteten ved kli-nikken må tilpasses etterspørselen etter hvert som til-budet blir kjent og etterspurt. Det skal legges vekt påsystematikk i oppfølgingen av personellet med mulig-het til å etterprøve effekten av behandlingen.

I januar 2005 trådte forskrift om erstatning for psy-kiske belastningsskader som følge av deltakelse i in-ternasjonale operasjoner mv., i kraft. Forskriften dan-ner grunnlag for å yte økonomisk hjelp til personellsom får psykiske belastningsskader som følge av tje-nestegjøring i operasjoner i utlandet. Regjeringen viløke den samlede rammen fra 10 til 20 mill. kroner i2006 for å dekke evt. erstatningsbeløp som innvilgespå grunnlag av denne forskriften.”

Ombudsmannen deltok sammen med brigaderDag Hjelle på en samling på Bæreia 10. mars 2005.Arrangør var Nettverksgruppa for pårørende til Nato-og FN-veteranene.

Brigader Hjelle har også møtt nemnda i møte 10.mai og orientert om arbeidet rundt dette temaet. Om-budsmannen har i skriv av 7. juli 2005 orientert Nett-verksgruppa om utviklingen i saken, bl.a. om et møtesom ble avholdt hos Vernepliktsverket (VPV), Ha-mar, 6. juni 2005.

Fra skrivet siteres bl.a.:

”Ombudsmannsnemnda inviterte brigader DagHjelle til sitt nemndsmøte 10. mai i år. I møtet blenemnda oppdatert om bl.a. elektronisk helsejournal,Forsvarets helseregister, ekspertgruppe i seleksjons-medisin, nasjonal militærmedisinsk poliklinikk samtny organisasjon for Forsvarets Sanitet. I grove trekkinneholdt Hjelles innledning de samme opplysningenesom han ga i sitt foredrag på Bæreia 10. mars i år.

Til orientering legger jeg ved en kopi av brev av23.02.05 fra Forsvarets Sanitet til Ombudsmannen ianledning vårt arbeid med ombudsmannsnemndasårsberetning (Dok. nr. 5 2004) til Stortinget. I Dok. nr.5 er temaet senskader - Internasjonale operasjoner -omtalt på side 6 og side 13, 14 og 15. Dok. nr. 5 følgervedlagt. For ombudsmannsnemnda er dette temaet enprioritert oppgave.

Den 6. juni i år ble det avholdt et møte i Verne-pliktsverkets kontorer, Hamar. Hensikten med møtetvar å få en oversikt over arbeidet med registrering/ajourføring av rullebladene for NATO- og FN-vetera-nene. I massemedia har jeg den senere tid registrert at

både den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementetog i Forsvaret bekrefter at oversikten ikke har vært til-fredsstillende, men at det nå blir satset for å komme àjour.

Under møtet i Vernepliktsverket deltok stabssjef,oberst Nils Hanheide, og oberstløytnant Olav Mathi-sen. Sistnevnte har ansvaret for arbeidet med ajourfø-ring av rullebladene. Det ble her innledningsvis opp-lyst at det ikke eksisterer noe styre for prosjektet. I ethistorisk tilbakeblikk ble det opplyst at det hadde værtFOD (Forsvarets personell - operasjon og drift i For-svarsstaben) som hadde hatt ansvaret for registre-ringsarbeidet. Her ble det kutt i bevilgningene i 2003.Det er nå vedtatt at arbeidet skal fullføres i 2005 –2006 og at midler blir stilt til disposisjon. Ob Hanhei-de og oblt Mathisen har ansvar/fullmakt til å engasjerepersonell for å utføre registreringsarbeidet.

I det historiske tilbakeblikket ble det videre opp-lyst at det i 2000 – 2001 ble avholdt møte med FN-ve-teranene og at en der gikk inn for å registrere/ajourførefra og med 1978-kontingentene. I en periode ble detmed midler fra Jegerkorpset arbeidet med registrering(2 personer fra Harstad og 2 fra Hamar). Dette arbei-det pågikk så lenge det ble bevilget penger, og her blekontingenten til 1998/99 påbegynt registrert. Verne-pliktsverket har fra FN-veteranene mottatt lister overmannskaper som har fått deltakermedaljen, noe somhar vært til god hjelp i registreringsarbeidet.

Jeg deler Vernepliktsverkets inntrykk av at regis-treringsarbeidet er langt mer komplekst enn antatt.Oppgaven er arbeidskrevende, ikke minst fordi doku-mentene som skal være med å danne grunnlaget, tidli-gere har vært spredt. Nå er de imidlertid samlet på Ha-mar, noe som vil gjøre arbeidet lettere.

Til bruk i arbeidet har oppsettings- og beman-ningslistene stått sentralt. Her er det varierende kvali-tet på ajourholdet, noe som svekker arbeidet. Nå blirdet imidlertid opplyst at listene er ferdig ført og kon-trollert. Listene fra tiden før 1978 er ikke kontrollert,da arbeidet har vært konsentrert om det som harskjedd etter UNIFIL. Det ble opplyst at kontrollarbei-det for kontingenten for Unoson I, II og III i 1992 – 94hadde medført en tilgang på 80 personer til de som varregistrert fra tidligere. Her er det bare registrert perso-nell med tjenestebevis.

Under møtet ble det videre bekreftet at ikke alle”nesten-uhell” var registrert. Særlig gjelder dette nårepisodene ikke hadde medført personskader. Rutineneer nå strengere.

Det er min oppfatning at arbeidet med registreringog ajourføring av rulleblad nå er i god gjenge. Jeg erimidlertid opptatt av at en finner frem til rutiner somgjør at arbeidet kan kvalitetssikres slik at en er sikkerpå at alle som har deltatt har fått dette påført sine rul-leblad.

Temaet kvalitetssikring vil jeg ta opp med Verne-pliktsverket og senere i ombudsmannsnemnda.”

VPV har i skriv av 17. august gitt følgende orien-tering til nemnda om registrering/ajourføring av rul-leblad:

”1 BakgrunnVernepliktsverket (VPV) viser til Ombudsmannen

for Forsvaret sitt skriv av 7 jul 05, der det anmodes omat vi informerer om hvilke tiltak som vil bli iverksattfor å kvalitetssikre arbeidet med rullebladene.

16 Dokument nr. 5 2005-2006

2 DrøftingVPV er rulleførende enhet for alt vernepliktig per-

sonell og har derfor et ansvar for å sikre at registrerin-ger som foregår i forbindelse med tjenestegjøring vedavdelingene er korrekt ved tilbakelevering av rulleda-ta. VPV kan bekrefte at vi fortsetter med å kontrollereat tjenestegjøring er ført i det elektroniske rullebladetfor den enkelte i forbindelse med internasjonal tjenes-te.

Historisk etterkontroll pågår, og er planlagt ferdigi løpet av 2006. Den historiske etterkontrollen/ajour-føringen av elektroniske rulleblad er nødvendig pgaovergangen fra manuell til elektronisk rulleføring i1992. Årsaken til dagens problemer var i hovedsak fordårlig kvalitet på grunnlagsdata i oppstartfasen, samtfor dårlig kompetanse innen elektronisk rulleføringhos personellet ute ved avdelingene.

Historisk registrering/ajourføring av elektroniskerulleblad foregår på bakgrunn av papirregistre. Dennekontrollen er en normal del av VPV sin oppgave somrulleførende enhet og kompetansen for denne type ar-beid finnes derfor ved VPV, og i hovedsak kun her. Visamarbeider godt med aktuelle organisasjoner så somFN-veteranenes landsforbund. Arbeidet skal være fer-dig innen utgangen av 2006. Etter denne tid skal his-toriske registreringer av internasjonal tjeneste tilbaketil 1978 kontingenten i UNIFIL ligge inne i elektro-nisk format. Eldre dokumenter er å finne i Riksarki-vet, Forsvarets avdeling.

Alle rulleblad foreligger nå kun i elektronisk form.Det vil derfor ikke være hensiktsmessig eller praktiskgjennomførbart å sende ut rulleblad til den enkelte forkvalitetssikring. Alt stadig tjenestegjørende personeller for øvrig pålagt å kontrollere sitt elektroniske rulle-blad årlig, og det er tjenestegjørende avdelings ansvarå følge opp at dette blir gjort. VPV arbeider med ruti-ner for å kontrollere at dette blir fulgt opp tilfredsstil-lende.

For å sikre gode nok elektroniske rulleblad også ifremtiden har vi nå tilskrevet FST/PØS og anmodetom at det blir gitt bedre retningslinjer for føring av tje-nestegjøring i forkant av de enkelte utenlandsmisjo-ner. Som rulleførende enhet har vi også bedt om atVPV blir tatt aktivt med som part i forbindelse medetablering av grunnlagsdata for enhetene. VPV har al-lerede en tid jobbet med opplæring av personell uteved tjenestegjørende enheter, vi deltar med instruktø-rer på personellkurs og vil gjennom hele tjenestegjø-ringen gjøre vårt for å følge opp rapportering av tje-nesten.

VPV har også startet et arbeid med å lage samar-beidsavtaler med de enkelte styrkeprodusentene. Someksempel kan nevnes at GIH skal markere avslutnin-gen av tjenesten med en seremoni der VPV formeltskal ta over personellet fra avdelingssjefen. For ossbetyr dette en mulighet for å kontrollere at tjenestegjø-ring blir ført korrekt før soldaten dimitterer og avde-lingssjefen starter i ny stilling.

3 KonklusjonVPV har også egeninteresse i å få rulledata oppda-

tert. Alle våre oppgaver som rulleførende enhet base-rer seg på at grunnlagsdata er korrekte. For å sikre ossat dataene er konsistente gjennomfører VPV historiskkontroll/ajourføring av rulleblad i forbindelse med tje-nestegjøring i internasjonal tjeneste, et arbeid somskal være sluttført innen utgangen av 2006. I tillegghar vi etablert samarbeid med styrkeprodusenter for å

sikre oss at data som tilbakeføres VPV etter fullførttjeneste er korrekt.

Å sende ut rulleblad til den enkelte for å kvalitets-sikre innholdet etter hvert som vi oppdaterer, vil ikkevære praktisk mulig.”

Nemnda er tilfreds med informasjonen fra VPV.Nemnda vil i møte med VPV i 2006 anmode om å fåen orientering om utviklingen i dette arbeidet.

Ombudsmannen har anmodet FSAN om å bli ori-entert om utviklingen i arbeidet med psykiatriskeproblemer i Forsvaret relatert til deltagelse i interna-sjonale operasjoner og viser her til sjef FSANs Fag-lige meddelelse, datert 12. januar 2006:

”Sjef FSANs Faglige meddelelse nr. 2. Psykiatris-ke problemer i Forsvaret relatert til deltagelse i inter-nasjonale operasjoner

1 BakgrunnSjef FSAN er FSJs nærmeste sanitetsfaglige rådgi-

ver og skal iht. sin instruks holde FSJ oppdatert innenfagområdet. Dette vil jeg gjøre med faglige meddelel-ser samt Sjef FSANs måldokument som også angir sta-tus innen strategiske satsningsområder.

Denne faglige meddelelsen vil fokusere på:

– Psykiske lidelser etter endt tjeneste i internasjo-nale operasjonerMeddelelsen tar ikke for seg hele spekteret av psy-

kiske lidelser eller symptomkomplekser med sannsyn-lige psykiske komponenter (”Gulfkrig-syndromet”),men fokuserer primært på mer eller mindre kronisketilstander som kan influere negativt på stridsevne, ar-beidsfunksjon, sosiale forhold mv. Posttraumatiskstressyndrom (PTSD) og ”Gulfkrig-syndromet” erpsykiske tilstander som har vært viet spesiell opp-merksomhet fordi de er og har vært relatert til kamp-handlinger.

Denne faglige meddelelsen er revidert og utarbei-det i samarbeid med JG Reichelt, sjef for Kontor forpsykiatri og stressmestring og overlege John Ivar Bre-vik sjef Seksjon for Militærmedisinsk epidemiologi /Forsvarets helseregister.

2 Drøfting(Referanser, utfyllende kommentarer og disku-

sjon, se vedlegg).

2.1 Posttraumatisk stressyndromPosttraumatisk stressyndrom (PTSD) er et sett av

psykiske symptomer som en konsekvens av et definertfysisk / psykisk traume. PTSD er karakterisert ved de-presjon, søvnproblemer, anspenthet, skvettenhet vedplutselige lyder eller brå bevegelser, tendens til å iso-lere seg, drømmer med mareritt om hendelser, følel-sesmessig ubalanse, irritasjon, dårlig samvittighet,selvbebreidelse og skyldfølelse.

Forekomsten (insidensen) av PTSD i den sivilevoksne befolkningen i USA er 3-4 %. Overlege Bre-vik fant en forekomst av PTSD på ca. 3% blant folk iUllensaker kommune som ikke hadde vært utsatt fornoe negativt i forbindelse med bygging av Gardermo-en i perioden 1995-2001.

2005-2006 Dokument nr. 5 17

En studie av amerikanske Vietnam-veteraner harvist en hyppighet (prevalens) på 15 % med PTSDmange år etter hjemkomst.

I US Marines Corps er hyppigheten av PTSD mel-lom 40-50 % i gruppen som har tjenestegjort i 3 pe-rioder i Irak (personlig meddelelse til sjef FSAN).Kun ca. 1/3 av disse søkte hjelp fordi de var redd forstigmatisering og frykt for videre karriere.

Også FSAN ved Kontor for psykiatri har gjennom-ført flere studier (ref. vedlegg). I underkant av 10 % avde som var eksponert for traumatisk stress i utenlands-tjeneste hadde PTSD, mens 15 % av de som ble repa-triert hadde dette. Mange repatrierte var også utsatt fortraumatisk stress.

I Helse- og miljøundersøkelsen 2003 i regi av For-svarets helseregister rapporterte 5,2 % symptomersom kvalifiserte til diagnosen PTSD, dette er nestensamme andel som er sett hos de som har deltatt i inter-nasjonale operasjoner uten rapporterte tilfeller avtraumatisk stress.

De fleste av eksisterende tall er basert på spørre-skjemaundersøkelser. Professor dr. med Lars Weisethantar at en klinisk undersøkelse vil redusere andelenmed reell PTSD med ca 50 %.

90 veteraner går nå til søksmål mot Forsvaret pga.PTSD. Dette kan være tegn på en ikke ubetydelig un-derrapportering tatt i betraktning at 65 000 har tjenes-tegjort internasjonalt.

Stress og traumatiske opplevelser kan i tillegg tilPTSD medføre sykelighet med generell angstlidelse,selvmordstanker og lignende.

2.2 Gulfkrig-syndromet ”Gulfkrig-syndromet” er karakterisert ved et sett

av symptomer som ikke er relatert til en spesiell trau-matisk opplevelse. Betegnelsen er skapt av media ogikke etablert som medisinsk diagnose. ”Gulfkrig-syn-dromet” ble først beskrevet blant amerikanske Gulf-krig-veteraner i 1992. Syndromet bestod av hodepine,tretthet, søvnforstyrrelser, nedsatt korttidsminne,muskel- og leddsmerter, utslett, diaré og vekslende fe-ber. Syndromet har vært tilskrevet ulike årsaker frapsykiske belastninger til miljøgifter. I Forsvarets mil-jøundersøkelse 2004 var syndromet sterkt assosiertmed psykiske plager. Ca. 60 % med psykiske plagerhadde syndromet. Refererte amerikanske, britiske ogdanske studier på Gulfkrig-syndromet” har vist en in-sidens på ca. 20 %. Forsvaret gjennomførte en under-søkelse – Helseforhold blant deltakere i fredsopera-sjoner 1990-2001 - pga. påstått overhyppighet avblodkreft som en konsekvens av eksponering for utar-met uran på Balkan. Resultater ble presentert under enpressekonferanse i Oslo Militære Samfunn 2. mai2002. Ca. 11 % av de som hadde tjenestegjort i inter-nasjonale operasjoner siden 1990 hadde ”Gulfkrig-syndromet”. Dette er signifikant hyppigere enn i kon-trollgruppen (6,7 %), svært nær hyppigheten i en til-svarende dansk gruppe.

I miljøundersøkelsen 2004 utarbeidet av Forsva-rets helseregister finner vi høyest hyppighet av ”Gulf-krig-syndromet” i Hærens Jegerkommando; ca. 20%. Det er verdt å merke seg at Forsvarets helseregisterviser at rapporterte symptomer forenlig med ”Gulf-krig-syndromet” er stigende i Forsvaret. I 2004 hadde13,3 % symptomer forenlig med syndromet. Dette erhøyere enn det som rapporteres fra personell som har

tjenestegjort i intops. Dette vil bli kommentert i nestefaglige meddelese som omhandler omstilling i For-svaret og helsesvikt.

3 Konklusjon – Tidligere studier publisert av FSAN viser at 70-

90 % av veteraner angir positive effekter som øktselvtillit og stresstoleranse etter tjeneste i interna-sjonale operasjoner. Også en betydelig andel somhar vært utsatt for traumatisk stress har positiveerfaringer, men subjektiv helsetilstand forverresmed økende antall symptomer.

– Alvorlige psykiske lidelser - som generell angst,depresjon, PTSD er ikke sjelden forbundet medalkoholmisbruk og kan være forbundet med selv-mordstanker og sosiale problemer. Derved ram-mer dette også familie, nettverk og samfunnetforøvrig.

– ”Gulf-syndromet” og PTSD forekommer også ikontrollgrupper. Andelen med ”Gulf-syndrom”er betydelig høyere hos de som har tjenestegjortinternasjonalt og ansatte i FMO generelt. Ande-len blant de siste synes å være stigende, noe sommuligens kan relateres til en langvarig omstillingder ca. 50 % angir at de føler seg negativt berørt.

– Den relativt lave, men ikke ubetydelige, fore-komsten av psykiske lidelser hos norske soldatersammenlignet med amerikansk personell kan bl aforklares med at norsk personell ikke har deltatt ihøyintensitetsstrid, men vesentlig har vært invol-vert i fredsbevarende operasjoner med færre de-ployeringer, større visshet om oppdragets varig-het mv.

– Norske politikere og forsvarsledelsen har senereår i større grad ønsket å bidra med rene kampav-delinger til bruk i ”skarpe” operasjoner enn tidli-gere. Nedskjæringer betyr dertil flere oppdrag oggjenbruk av personell hvilket betyr større belast-ninger for personellet og deres familier. FSAN erbekymret for at en konsekvens av dette blir at in-sidensen av psykiske problemer vil stige mot detall som amerikanerne har erfart og publisert.

– FSAN er av den oppfatning at for å hindre en slikutvikling må for eksempel Hæren ha minst 5 ba-taljoner for å sikre restitusjon mellom oppdrage-ne og ivareta personellets familiære og sosialenettverk.

– Sosiale problemer med stigende skilsmissehyp-pighet blant amerikansk personell, ikke minst foroffiserer og deres familier, synes å være en følgeav økende belastning og langvarig separasjon.Sjef FSANs faglig meddelelse nr 1 (2005-12-06)hadde denne problematikken som tema, og vistetil en tilsvarende utvikling i Norge. Dårlig sosialtnettverk, separasjon og skilsmisse er betydeligerisikofaktorer for selvmord.

– Solide medisinske forberedelser, styrket diagnos-tikk og oppfølging og et støtteapparat for tjenes-tegjørende og deres familier før, under og etterdeployering bør styrkes i fremtiden.

Forsvarets helseregister kan, dersom det gis priori-tet til å fungere etter intensjonen, være et sterkt epide-miologisk redskap som er nødvendig for å registrerefysiske og psykiske problemområder, og sette innnødvendige mottiltak tidlig.

18 Dokument nr. 5 2005-2006

4 Vedlegg4.1 Posttraumatisk stressyndrom

Noen av resultatene er tidligere publisert i NewEng J Med (351, July 2004).

Materialet bestod av enheter fra US Marines Corpsog infanteri. Utvalgene utgjorde 2530 som hadde tje-nestegjort i Irak og 3671 i Afghanistan. Undersøkel-sen ble gjennomført 3-4 mnd. etter endt tjeneste. Sol-datene ble kartlagt mht. (1) betydelig depresjon, (2)generell angstlidelse og (3) posttraumatisk stressyn-drom (PTSD). PTSD utvikles for de fleste innen 3mnd. etter en traumatisk opplevelse.

Hovedfunn var:

– Kamphandlinger var signifikant høyere hos per-sonell deployert i Irak sammenlignet med Afgha-nistan. 11,6 % av soldater i Irak hadde blitt såretsammenlignet med 4, 6 % i Afghanistan.

– 15,6-17,1 % innfridde kriteriene for generellangstlidelse, betydelig depresjon eller PTSD iIrak, 11,2 % i Afghanistan.

– Hyppigheten av PTSD var signifikant assosiertmed fysiske skader. PTSD forekom mer enn 3ganger hyppigere hos soldater skadet sammenlig-net med de som ikke var påført fysisk skade iIrak.

– Kun 20-40 % av personell rammet av alvorligepsykiske stridsreaksjoner søkte profesjonell me-disinsk hjelp bl.a. av frykt for å bli stigmatisert,redd for karriereutviklingen.

Et studium på US veteraner fra Vietnam har vist enhyppighet (prevalens) på 15 % med PTSD årevis etterhjemkomst.

I en personlig meddelelse ble sjef FSAN fortalt avsjefslegen for US Marines Corps at hyppigheten avPTSD var mellom 40-50% i gruppen som hadde tje-nestegjort i 3 perioder i Irak.

Insidensen av PTSD i den sivile voksne US popu-lasjon er 3-4 %.

FSAN har tidligere publisert noen data vedgåendepsykiske plager etter tjeneste i internasjonale opera-sjoner.

– Et materiale på 380 personer som hadde tjeneste-gjort i militære FN/NATO-operasjoner ble fulgtfra august 1995-juni 2000. 287 var henvist tiloppfølging pga. traumatisk stress, 93 pga. repa-triering. 8 % av de eksponert for traumatisk stresshadde PTSD, mens 15 % av de repatrierte haddePTSD.

– 14 % av de eksponert for traumatisk stress haddegenerelle psykiske problemer, 5 % hadde selv-mordstanker. Tallene for de repatrierte var hen-holdsvis 31 % og 16 %.

Tallene er sammenlignbare med funn fra UNIFIL-studien fra 1993.

4.2 ”Gulfkrigsyndromet””Gulfkrigen-syndromet”, som også i medisinsk lit-

teratur benevnes som ”ill-defined conditions”, omta-les nærmere i Miljørapporten 2004 utarbeidet pågrunnlag av data fra Forsvarets helseregister.

”Gulfkrig-syndromet” ble først beskrevet blantamerikanske Gulfkrigveteraner i 1992. Syndromet be-stod av hodepine, tretthet, søvnforstyrrelser, nedsattkorttidsminne, muskel- og leddsmerter, utslett, diaréog intermitterende feber. I en studie blant 60 000 ame-rikanske soldater var ca. 20 % plaget med tretthet, ho-depine og hudsymptomer.

I ugeskrift for Læger nov 1999 (vol 46, no 5) pre-senteres Den danske Gulfkrig studien. 686 soldater erspurt om de har symptomer 6 år etter terminering ogsammenlignet med kontroller. Her er noen hovedfunn:

– Ca 20 % av de danske soldatene hadde sympto-mer forenlig med ”Gulfkrig-syndromet” (cluste-ring av 3-5 symptomer) sammenlignet med 6,2 %av kontrollene.

– Syndromet forekom omtrent like hyppig som iden amerikanske studien tiltross for at den dan-ske kontingenten var i området etter krigen.

– Opptreden av symptomer var assosiert med enrekke risikofaktorer; alle former for psykiskstress (trussel, voldsopplevelser mv), bading i ogdrikking av vann kontaminert med kjemikalier,eksponering for insekticider og forbrenning avavfallsstoffer.

– Eksponering for DU var ikke statistisk signifi-kant (OR 2,3; 0,95-5,7)

Kontor for helse- og miljø har fulgt alle norskesom deltok i Gulfen frem til 1996; ingen har muntligrapportert at de har vært syke.

4.2.1 Helseundersøkelsen 2000-2002 (2002-05-03) Resultater fra spørreundersøkelsen

og data fra Rikstrygdeverket ble presentert under enpressekonferanse i Oslo Mil Samfunn 2 mai 02. Un-dersøkelsen ble iverksatt som en følge av mistanke omøkt hyppighet av blodkreft blant deltakere i internasjo-nale operasjoner på Balkan. Utarmet uran ble mistenktsom utløsende årsak.

Materiale16919 fikk tilsendt spørreskjema. Svarprosenten

var 77 %. 40 % av ca 17 000 ble trukket ut som kon-troller med en svarprosent i underkant av 50. I registe-rundersøkelsen er kontrollgruppen det dobbelte avdeltakergruppen.

2005-2006 Dokument nr. 5 19

SpørreundersøkelsenTabellen viser noen av de hyppigste rapporterte symptomer i den norske helseundersøkelsen sammenlignet

med 2 amerikanske serier med Gulfkrig veteraner.

Mil Med 2002, 167: 121-28. CCEP Gulf WarRegistry studien inkluderer de som har hatt stridsrela-terte oppgaver. Kvinner har overveiende hatt støtte-funksjoner i operasjonsområdet. Data i tabell ble inn-hentet ved undersøkelse hos allmennlege. De medsymptomer ble henvist til videre utredning. Data erinnhentet i perioden 1994-96; dvs 3-6 år etter krigen i1991. Rapporterte plager synes å være noe mindresammenlignet med data fra under og de første 3 mndetter krigen. Andre studier har vist en motsatt trend.Golfkrig-veteraner uten noen symptomer rapportertesin helsestatus som ”exellent to good” hos 93.3 % avmennene og 84.1 % av kvinnene. Tilsvarende tall forde 24.9 % med ett symptom eller mer var 66.1 % og53.2 %. I de amerikanske undersøkelsene er det ingenkontrollgruppe, men de fleste angir at plagene debu-terte under eller like etter krigen. Dette passer ikkeoverens med verken den danske eller norske undersø-kelsen.

– I den norske undersøkelsen karakteriserte 95.5 %av deltakerne sin helsetilstand som god/megetgod/særdeles god, mens tallet for kontrollene var96.2 %.

I den norske helseundersøkelsen representerer25.9 og 24.7 ledd- og muskelsmerter. Likevel er noktallene signifikant høyere enn i CCEP-undersøkelsen.

Spørreundersøkelsen viste en overvekt av ”ill-de-fined conditions” hvor ”Gulfkrig-syndromet” hørerinn under.

– 18,4 % av deltakerne mot ca. 13 % av kontrolle-ne hadde ”Gulfkrig-syndromet”

– Signifikant flere oppga at de led av definerte syk-dommer som psykiske plager, høyt blodtrykk,muskel-skjelett lidelser, men ikke kreft.

– Deltakerne var mer fysisk aktive og anga de istørre grad forsøkte å påvirke vanskelige situa-sjoner.

– Deltakerne trivdes generelt like godt som kon-trollene og hadde bedre selvoppfatning.

Til tross for en økt egenrapportering av definertesykdommer og et sett uspesifikke plager er ikke trivseldårligere enn bl kontrollene. Dette sammen med min-dre uførhet og sykepenge- perioder tyder på at de hartilegnet seg mestringsstrategier; f eks økt fysisk akti-vitet, mer aktive til å løse problemer.

Kommentar SJ SAN: Et annet funn var oftere opp-levd skilsmisse/separasjon, svakere sosialt nettverk,lavere inntekt, større problemer på arbeidsmarkedetblant deltakere. Dette er det ikke statistisk kontrollertfor i studien. Hva er høna, og hva er egget? Er detteproblemer som førte til at de reiste ut og til overvektav uspesifikke plager? Er ikke belastninger med forlite hvile slik man opplever under internasjonale ope-rasjoner mv årsak til f eks ”Gulfkrig-syndromet”, menproblemer de hadde før de dro ut. I UNIFIL-studienanga ca. 70 % økt selvtillit og stress-toleranse. Dettesammen med økt mestring med økt selvbilde somspørreundersøkelsen viser tyder på at deltagelse i in-tops er positivt for et overveiende flertall.

4.2.2 Traumeeksponert og repatriert personell fra mi-litære FN/NATO-operasjoner

I spørreundersøkelsen inngår i alt 380 personersom har blitt fulgt systematisk (fysisk, tlf.) opp fra aug1995 – juni 2000. 287 personer var henvist til oppføl-ging pga eksponering for traumatisk stress og 93 forrepatriering.

Tabellen viser noen av de viktigste funnene.

Mal complaint Comprehensive Clinical Eval Prog (CCEP) Gulf War

RegistryNorske helseundersøkelsen

2002VA Gulf WAR Health

RegistryMale

(41737)Female (4888)

Deltakere (16919)

Kontr (6760)

Male (47335)

Female (5483)

Joint pain ........................................ 14.9 13.2 25.9 24.7 17.0 15.0Muscle pain .................................... 8.4 8.6Tretthet ........................................... 12.7 13.8 28.0 25.0 20.0 23.0Søvnforstyrrelser ............................ 11.3 11.2 15.0 12.5 6.0 6.0Hodepine ........................................ 9.5 11.8 17.0 23.0Utslett ............................................. 6.7 5.4 10.5 6.5 18.0 18.2Diarré 3.9 3.1 10.2 5.7 5.0 4.0Konsentrasjonsvansker 9.5 9.9 17.0 13.0Nummenhet mv ekstr. 12.2 8.5Memory loss 11.3 11.0

Traumatisk stress (287) Repatrierte (93)

Post-traumatisk stresssyndrom 8 % 15 %Generelle psykiske problemer 14 % 31 %Selvmordstanker 5 % 16 %

20 Dokument nr. 5 2005-2006

Svarprosenten i repatrieringsgruppen var 54 %. Det ref. til UNIFIL-studien fra 1993 og en tidligere

lignende studie fra 1982. I UNIFIL-studien hadde 26% av de repatrierte vært vitne til overgrep mot sivile,24 % til død og krigshandlinger, 34 % hadde vært reddfor å bli skadet/miste livet. Blant de repatrierte fantman PTSD hos 16 %, og selvmordstanker hos 19 %.

70-90 % har positive erfaringer fra tjenesten, ogsåde som har blitt eksponert for traumatisk stress og derepatrierte. De fleste var fornøyd med oppfølgingen.

4.3 Lessons learned etter PTSD i UK 2000 ex Service personnel saksøkte UK MoD for

PTSD etter militæroperasjoner i perioden 1969 til1996.

Saken ble vunnet av MoD på alle viktige punkter:

1) ”Combat Immunity”. Personellets sikkerhet i enarbeidssituasjon og interesser var underordnetmilitære mål under operasjonen. Dett kalles”combat immunity”.

2) Pre-recruitment screening. Veteranene mente atMoD hadde en plikt til å screene de som var dis-ponert for PTSD. Dommen slo fast at MoD ikkehadde en slikt plikt fordi det ikke forelå vitenska-pelig bevis for at slik pre-screening forhindretPTSD etter strid.

3)”Fear briefing”. Veteranene mente MoD haddeforsømt sin plikt til å briefe personellet om frykt.Dommeren ment at det ikke fantes bevis for atslik brief ville ha noen produktiv effekt, og over-lot til den militære sjef om personellet skullebriefes eller ikke.

4) Forward Psychiatry. Veteranene mente at MoDhadde vært forsømmende idet de hadde sviktet åsørge for Forward Psychiatric Teams som imple-menterte PIE-principles (Proximity, Immediacy,Expectation). Dommeren fant at MoD ikke haddevært forsømmende fordi det ikke forelå tilstrek-kelig vitenskapelig bevis for at behandling avBSR casualties etter PIE-prinsippene hverkenforhindret eller reduserte PTSD.

5) Culture. Veteranene mente Forsvaret var intole-rante for psykiatriske problemer, og at denne kul-turelle holdningen forebyggelse, påvisning ogbehandling negativt. Dommeren mente at rimeli-ge tiltak mht. å henvende seg til stigma forbundetmed psykiatriske problemer, men kunne værtgjort mer og raskere.

6) Detection. Veteranene hevdet at MOD haddevært forsømmende mht. å gjennomføre et skikke-lig treningssystem for operative sjefer i påvisningav psykiatriske tilstander. Dommeren sa seg enigi at medisinske og operative offiserer ikke haddefått tilstrekkelig opplæring og trening.

7 Treatment. Dommeren fant at passende og til-strekkelig spekter av behandling var tilbudt alletjenestemenn.

UK tjenestemenn får erstatning ved PTSD, mendenne saken var reist fordi de fant erstatningen for li-

ten. Det kan nevnes at Regjeringen i Norge nylig (mai04) har foreslått å gi en erstatning tilsvarende opptil 10G.”

Nemnda har registrert at Forsvaret i 1. kvartal2006 vil opprette en egen veteranadministrasjon for åfølge opp personell som trenger hjelp etter å ha del-tatt i skarpe operasjoner utenlands.

Veteranadministrasjonen skal plasseres i For-svarsstaben og være oppdatert innenfor en rekke te-maer og gi oppfølging på områder som juss, sosiale-og medisinske saker. Forsvaret skal også opprette eteget nettsted der relevante opplysninger for veterane-ne blir samlet.

Undersøkelser viser at rundt 6 % av alle FN-sol-datene trenger hjelp etter endt tjeneste.

Nemnda mener at veteranadministrasjonen i til-legg til etablering av en nasjonal militærmedisinskpoliklinikk sammen med psykiatrisk/psykosomatiskoppfølging av personell, vil gi verdifulle bidrag til ar-beidet med senskadeproblemer.

Nemnda vil likevel peke på at det fortsatt er enmangel på sanitetsressurser og mangel på medisinskpersonell med tilstrekkelig kompetanse ved interna-sjonale operasjoner. Dette har klart negative følgerfor Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet.

Nemnda vil sterkt anmode om at de forannevnteproblemområder blir gitt en grundig vurdering, og atkonklusjonene resulterer i nødvendig tilgang på res-surser.

Helseforhold – legetjenesten i ForsvaretNemnda har tradisjonelt vært opptatt av personel-

lets helseforhold og at legetjenesten i Forsvaret fun-gerer tilfredsstillende og tilfører legene viktig medi-sinsk kompetanse. Spesielt har nemnda viet opp-merksomhet mot Forsvarets evne til skadeforebyg-gelse og betryggende medisinsk seleksjon ved uttakav personell til krevende tjenesteoppdrag.

Nemnda har merket seg at problemer med tilgangpå leger ved en del avdelinger er løst, eller står foranen løsning. Nemnda er opptatt av at soldatene skal fået tilfredsstillende legetilbud under tjenesten.

Nemnda mener at tilgang på egne leger i avdelin-gene gir den raskeste behandlingen, og dermed ogsåden mest effektive tjenesten.

Dersom personellet skulle måtte bestille legetimegjennom kommunehelsetjenesten, ville dette lett føremed seg mer ventetid og fravær, noe som igjen førermed seg at soldatene ikke får delta fullt ut i tjenesten.Enkle behandlingstilfeller (for eksempel gnagsår,frostskader etc.) bør også etter nemndas mening kun-ne utføres av legens eget personell.

HMS-tiltak for vernepliktigeOmbudsmannsnemnda er svært tilfreds med ut-

viklingen for HMS-tiltak for de vernepliktige.

2005-2006 Dokument nr. 5 21

I en rapport utarbeidet av Forsvarsstaben v/ HMSProsess går det frem følgende:

”HMS-kursHMS prosess i Forsvarsstaben har sammen med

Vernepliktsrådet i Tillitsmannsordningen gjennom-ført 2 kurs i 2005 spesielt rettet mot vernepliktige til-litsvalgte (Hovedtillitsvalgte – HTVer og Områdetil-litsvalgte – OTVer).

Kursene har gitt opplæring til 75 deltagere fordeltpå to kurs gjennomført i uke 17 ved marinebasen Haa-konsvern, Bergen, og på Sessvollmoen leir i uke 44.Kursene er gjennomført for å gi de tillitsvalgte et fag-lig grunnlag for deltagelse i Forsvarets organiserteverne- og miljøarbeid.

Kurset gir en innføring i relevante problemstillin-ger og ansvarsoppgaver de tillitsvalgte møter i sin tje-neste i Forsvaret. Utdanningen er å anse som 40-ti-mers grunnkurs i Helse, Miljø og Sikkerhet. Opplæ-ringen gjennomføres for å heve de tillitsvalgteskompetansenivå slik at de aktivt kan delta og utøve sittansvar i sine respektive Arbeidsmiljøutvalg.

Opplæringen tar for seg:

1) Ansvar i tilknytning til arbeid med arbeidsmiljø(Verneombudsrollen, Arbeidsmiljøutvalg, Ver-ne- og helsepersonale, Tilsynsmyndigheter).

2) Systematisk arbeid med arbeidsmiljø (Psykososi-ale forhold, Kjemiske miljøfaktorer, Fysiskemiljøfaktorer/ergonomi, Kartleggingsmetodikk/vernerunder)

3) Sikkerhet på arbeidsplassen (Risikoanalyse, Risi-kovurdering, Arbeidsulykker og avviksrapporte-ring, Kriser og stressituasjoner).

4) Lover og forskrifter (Arbeidsmiljøloven, Forsva-rets verdigrunnlag, Forsvarssjefens rusmiddel-direktiv, Internkontrollforskrifter, Sikkerhetsbe-stemmelser).

5) Kultur- og etikkforståelse6) Miljøvern7) Selvmordsforebyggende arbeid8) Rusforebyggende arbeid9) Sykefraværsarbeid

Parallelt med HMS-arbeidet ble det lagt vekt på ut-vikling av deltakerne som tillitsvalgte med tanke påderes rolle som soldatenes verneombud. Hovedtil-litsvalgte er soldatenes representant i avdelingens Ar-beidsmiljøutvalg (AMU).

I fm tilrettelegging av opplæringen er det utarbei-det informasjons- og kursmateriell som deltagernekan benytte som oppslagsverk og som kan bidra til ågi en bredere innsikt i HMS arbeidet i Forsvaret. Dettei samarbeid med TMO.

Kurset har resultert i en merkbar økning i HMS-aktivitet ute ved avdelingene i form av flere saker somblir løst som angår de vernepliktige i arbeidsmiljøut-valgene.

KompetansehevingGjennom samarbeid om økt ivaretakelse av sikker-

het for de vernepliktige har det blitt fokusert på tiltaksom kan fungere som statusfremmende for de verne-pliktige. Utsjekk 2-1 og tiltak for å bidra til økt forstå-else for sikkerhet og risiko gjennom opplæring innengrunnleggende risikoforståelse i samarbeid med KNMT/SSS og opp mot ORM.

Tiltak for å øke ivaretakelsen av de vernepliktigeogså gjennom det arbeid som gjøres i samarbeid medUniversitetet i Tromsø og fokus på sikkerhet og risikoi lover, forskrifter, regelverk, direktiver og bestem-melser – både sivilt og militært regelverk

Representanter fra alle nivå i TMO har deltatt påVIVAT-kurs og kurs for rusmiddel-kontaktnemder iregi av HMS Prosess. Disse kursene gir synergier ikkebare tilbake til soldatene, men også til den respektiveavdeling i form av økt samlet kompetanse om ellersvanskelig håndterbare områder.

De tillitsvalgte har i dag gjennom samarbeidet medHMS Prosess og TMO sentralt god tilgang på infor-masjon og kontaktpersoner på alle nivå. En markertbedring i deltakelsen og involveringen i avdelingenesAMU gjør at kunnskapen og ansvaret til de tillitsvalg-te kommer til sin rett.

Videre arbeidDet er besluttet å gjennomføre 2 kurs pr år for å

ivareta kompetanseoppbyggingen blant de verneplik-tige. Kursene gjennomføres med 1 kurs på våren og 1kurs på høsten. Tidspunkt for kursene i 2006 er ikkefastsatt. TMO stiller seg svært positive til denne ord-ningen.

Flere VIVAT-kurs med rent fokus mot TMO ogsoldaten er planlagt i 2006.

Deler av HMS Prosess er i ny organisasjon lokali-sert i umiddelbar nærhet av Vernepliktsrådet, noe somkan gi en enda tettere dialog sentralt.

Det vil jobbes videre med de avdelinger i landethvor det av ulike årsaker har vært vanskelig å involve-re TMO i avdelingens AMU-virksomhet. Det er enklar intensjon at TMO skal representeres i alle AMUmed ansvarsområde for soldater.

Prioriterte HMS-prosjekter– Prosjekt ”Radar, elektromagnetiske felt og ioni-

serende stråling” i samarbeid med FSAN, pågår.Endelig rapport til Stålevernet utarbeides i løpetav 2006 hvor følgende forhold blir vurderte:– Historisk gjennomgang av dokumentasjon

for å kartlegge bruk av radarer i FMO.– Kartlegging, inklusive måling av ioniserende

og ikke-ioniserende stråling fra Forsvaretsradarer.

– Vurdering av om det er mulig å skaffe enoversikt over personell som har arbeidet medradarer i FMO.

– Etablert virksom brukergruppe (i samarbeid medbla FHVO, FLO, FMS; FSAN og våpengrenene)som utarbeider forslag til rutiner for opplæringog gjennomføring av kartlegging av psykososialefaktorer i arbeidsmiljøet i alle DIFer. Som del avopplæring inngår også kunnskap om risikovurde-ring, tiltak og evaluering. Et mål er å utarbeide etfelles spørreskjema for alt personell i FMO.

– Innført Direktiv for Oppfølging etter ulykker(FSJ retningslinjer for håndtering av ulykker iFMO). Et aktiv arbeid for å sikre at DIFene iverk-setter de aktiviteter Direktivet pålegger dem.

– Pågående revisjon av skademeldingsskjemaRTV 4022.

– Opprettelse av et AML§ 5-1 register (sykdom/skader). Har hatt innledende møte med AT. Måha nytt møte med juridisk i AT. Tidsplanen av-henger av ferdigstillelse av revidert 4022 (skalbruke informasjon fra skjemaet) samt avklaring

22 Dokument nr. 5 2005-2006

av FSANs rolle. Konsept antas ferdig høsten2006 med implementering 2007. Etter ferdigstil-les av konseptet, vil en starte arbeidet med vurde-ring av et sentralt tilløp til ulykke-register.

– Samarbeid med Forsvarsbygg ift legionellapro-blematikken

Annen utadrettet virksomhet – Representert HMS / gjennomført forelesninger

om HMS-relaterte temaer på møter, kurs og kon-feranser.”

Helse – Miljø – SikkerhetOmbudsmannsnemnda registrerer at HMS-arbei-

det i Forsvaret har i dag større oppmerksomhet og be-dre kvalitet enn tidligere. Resultatene av en rekke til-tak iverksatt av FST og som følge av påleggene fraArbeidstilsynet, blir stadig mer synlige. En bedre ogmer systematisk utdanning på alle nivåer i organisa-sjonen, flere og bedre rutiner som skal sikre kvalitetpå HMS-arbeidet sentralt og lokalt, samt bedre kom-munikasjon mellom de ulike leddene i FMO, er alletiltak som i tiden fremover vil gi stadig større gevin-ster innen HMS. Utfordringen er å opprettholde ethøyt nivå på HMS-arbeidet også i tøffe omstillings-faser. Dette er ingen enkel oppgave, men etter hvertsom stadig flere ansatte og ledere vil få relevant om-stillingskompetanse innen HMS, vil også dette arbei-det få høyere kvalitet.

Ombudsmannen har mottatt en fyldig og grundigmelding om aktiviteten i 2005. Viktige saker er:

”BakgrunnHerunder følger rapport til ombudsmannen angå-

ende status på de viktigste arbeidsområdene som bleutført i Forsvarsstaben/HMS Prosess 2005.

Merknad:Forsvarsstaben ble omorganisert i 2005. Det som

tidligere var FST/POD/AGA/PF/HMS, er i denne rap-porten beskrevet jfr ny betegnelse - FST/PØS/P/HMS.

Forsvarets verneapparat, råd og utvalgForsvarets hovedverneombud (FHVO) ble etablert

i 2001. I tillegg er det ansatt midlertidig ass FHVO påheltid.

Forsvarssjefens sentrale rådstruktur for helse, miljø og sikkerhet

HMS-arbeidet i Forsvaret vedtas og utføres etterfølgende rådstruktur:

FHAMU (Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg)– Hjemmel og saksliste i Aml§7– Opprettet jf pålegg fra Arbeidstilsynet, partssam-

mensatt i henhold til arbeidsmiljøloven med virk-ning fra 1. mai 2001 (også Forsvarets hovedver-neombud og Forsvarets verne- og helsepersoneller representerte i utvalget).

– Referat på Forsvarets Intranett

– Saksbehandling/administrativt arbeid og sekreta-riat i forbindelse med FHAMU ivaretas av perso-nell med fagkompetanse innen HMS. Saker skalkomme til FHAMU saksforberedt med utarbeidetforslag til vedtak. HMS-prosess utfører sekretari-atfunksjon, forberedelser, sakstilrettelegging oggjennomføring av vedtak.

– Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden bytter årligpå å lede FHAMU-møtene.

– Forsvaret har lokale AMUer knyttet til Driftsen-hetene i Forsvaret, med rådgivende underutvalg,som gir innspill til FHAMU og Forsvarets øvrigeHMS-råd / fagutvalg.

I 2005 ble det avholdt fire ordinære og to ekstra-ordinære møter, hvor bl a de store omstillingspro-sjektene i FMO har vært behandlet. Av øvrige sakerkan nevnes:

– Forsvarets kjemikalieregister– Arbeidstilsynets pålegg– Helsekontroll ift internasjonal virksomhet– Kvalitetssikring av omstillingsprosjekter– Ulykker og skader ved øvelser; forebygging og

oppfølging– Arbeidsgiveransvaret HMS– Inkluderende arbeidsliv (IA) i FMO – Psykososial kartlegging i FMO; diskusjon av me-

tode og omfang– Tjenestebelastning for de vernepliktige– Rusmiddelforebygging (doping og kosttilskudd)– Organiseringen av BHT i FMO– HMS-handlingsplan 2006 og FHVO handlings-

plan 2006– HMS-budsjett 2006– Møteplan FHAMU 2006

Sentrale rådgivende fagutvalg knyttet til FHAMUForsvarets rusmiddelutvalg (FRMU) Forsvarets rusmiddelutvalg (FRMU) er et kontakt-

, informasjons- og rådgivningsorgan for Forsvaretinnen rusrelaterte temaer. FRMU hadde i 2005 to mø-ter og behandlet 10 saker.

Av viktige saker som ble behandlet kan nevnes:

– Doping – samfunnsproblem og sikkerhetsrisiko– Grenselandet kosttilskudd og doping– Overordnet ruspolicy i Forsvaret– Forsvarets rusmiddelhandlingsplan 2006 – 2010

Sentrale rusforebyggende tiltak i ForsvaretForsvarets narkotikagrupper melder at ved innrykk

til førstegangstjeneste siste år er kvaliteten på soldat-kullene i avdelinger som rekrutterer til internasjonaleoperasjoner betydelig bedret. Videre hevder flere i av-hør og under samtaler at de har sluttet helt eller trappetned narkotikamisbruket sitt i god tid før fremmøte,samtidig som flere stiller med helt ny garderobe. Dettefor ikke å få problemer under innrykket.

Til tross for dette etterforsker Forsvarets narkoti-kagrupper ca 700 personer pr år. Nærmere 40 % avalle narkotikasaker på landsbasis i aldersgruppen 18 –22 år etterforskes av narkotikagruppene. I tillegg et-terforskes 15 – 20 ansatte pr år.

Etterforskningen avdekker bruk, overdragelse,oppbevaring og innførsel av alle vanlige narkotiske

2005-2006 Dokument nr. 5 23

stoffer, men mange av sakene er knyttet til miljøeruavhengig av Forsvaret.

I 2005 ble det etterforsket færre narkotikaovertre-delser enn i 2004. Noe av årsaken kan være en høyerekvalitet på de vernepliktige gjennom bedre motiva-sjon, bedre helse og mindre andel av årskullet som tasinn til tjeneste. Ser man dette i sammenheng med øktbruk av urintestkontrakter, bemanningssituasjonenspesielt ved Narko Nord og strengere begrensninger ibruk av overtid, synes nedgangen langt på vei å kunneforklares.

Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) har trukketfram Forsvaret som en virksomhet med suksess i sittnarkotikaforebyggende arbeide. Dette ble gjort påNNPFs årlige utdanningskonferanse i oktober 2005.Bakgrunnen er at de fleste av norsk ungdom er kjentmed Forsvarets nulltoleranse mot narkotika og treffernødvendige tiltak før oppmøte til militærtjeneste.

Utover Narkotikagruppenes undervisninger i 2005har også Forsvarsstaben ved HMS - prosess gjennom-ført ett grunnkurs for medlemmer av rusmiddelkon-taktnemndene i Forsvaret. Hensikten med kurset er åhøyne lokal kunnskap om Forsvarets rusmiddelfore-byggende arbeide. Kurset har i sin nåværende formvært gjennomført siden 2002 og tilbakemeldinger fralokale rusmiddelkontakter gir indikasjoner på kurse-nes nytteverdi gjennom bedre saksbehandling og opp-følging.

I tillegg har rusmiddelforebyggende arbeid vært endel av HMS – presentasjonen på kurs for DIF-sjefer.

Når det gjelder doping er det ingen markant øk-ning i etterforskede saker, men Forsvarets narkotika-grupper varsler om indikasjoner på at dopingmisbru-ket kan være økende i Forsvaret. Høsten 2005 meldteForsvarets narkotikagrupper også bekymring ift gren-selandet kosttilskudd og doping. Dette medførte at do-pingproblematikken ble diskutert i både Forsvaretsrusmiddelutvalg og Forsvarets hovedarbeidsmiljøut-valg. Resultatet ble iverksetting av flere tiltak av fore-byggende karakter.

Hva angår alkoholkonsum, er det ingen indikasjo-ner på at dette er et økende problem i forhold til tidli-gere år. Endringene som indikeres er at noen flere bliravdekket med et alkoholproblem. Disse tilbys adekvathjelp til å bli kvitt sitt rusproblem.

OppsummeringForsvaret har økt sitt rusforebyggende arbeide noe

i forhold til 2004. Dette har gjort seg utslag i økt be-vissthet og kompetanse innen området. Tegn tyder påat Forsvaret fortsatt klarer å påvirke norske ungdom-mers adferd mht rusmisbruk i ukene og månedene føroppmøte til førstegangstjeneste. Ungdommene fortel-ler selv at de er godt kjent med Forsvarets nulltoleran-se til narkotika og de kontrolltiltak som gjennomføres.

Selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret Selvmordsforebyggende arbeid har som tidligere

år vært ett av de prioriterte områder innen HMS i For-svaret og det er fastsatt en intensjon om å opprettholdedette fokus.

For å redusere antall selvmordshandlinger blantForsvarets personell, blir følgende forebyggende stra-tegier nyttet: informasjonstiltak, ledelsestiltak, miljø-tiltak, helsetjenestetiltak og krisetelefontiltak.

Forsvarets selvmordsforebyggende arbeid har i2005 med få unntak vært gjennomført i tråd med de

tiltak som var oppsatt på HMS handlingsplan for2005.

En egen informasjonsside om selvmordsforebyg-ging ble utarbeidet og lagt tilgjengelig for alt av For-svarets personell på intranettet i 2005.

Siden inneholder informasjon om Forsvarets krise-telefon - Grønn linje, kurset ”Førstehjelp ved selv-mordsfare”, undervisningsprogrammet ” Et rop omhjelp”, linker og annen aktuell informasjon.

Råd for selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret (RSAF)

Ansvaret for Råd for selvmordsforebyggende ar-beid i Forsvaret (RSAF) ble i 2005 ivaretatt av For-svarsstaben.

Med bakgrunn i omstillingen har ikke Råd forselvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret (RSAF)vært samlet i 2005, men aktuelle saker har vært fulgtopp.

Direktiv for utdanning i selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret

”Direktiv for utdanning i selvmordsforebyggendearbeid i Forsvaret” ble iverksatt i 1995 og er fremdelesgjeldende retningslinjer for alt selvmordsforebyggen-de arbeid i Forsvaret.

Det er viktig å ha en progresjon i det selvmords-forebyggende arbeidet i Forsvaret.

Arbeidet må stadig forbedres, gjentas og kommefra nye innfallsvinkler for å ha god effekt. RSAF opp-rettet en arbeidsgruppe bestående av rådsmedlemmer/fagpersonell med mandat til å gjennomgå, revidere ogutarbeide forslag til nytt utdanningsdirektiv for selv-mordsforebyggende arbeid i Forsvaret i løpet av 2005.Med bakgrunn i omstillingen i Forsvaret er dette ar-beidet videreført til 2006.

VIVATDet er lagt mye arbeid i utdanning av instruktører

og danning av nettverket VIVAT i Forsvaret. VIVATkurset ”Førstehjelp ved selvmordsfare” søker å settedeltagerne i best mulig stand til å oppdage og hjelpeselvmordstruede personer. Tanken er at selvmord kanforebygges gjennom handling fra godt forberedte hjel-pere. Kurset retter seg mot ”alle”, krever ingen for-kunnskaper, og kan på mange måter å sammenlignesmed tradisjonelle førstehjelpskurs.

Forsvaret har fortsatt sitt gode samarbeid med VI-VAT i 2005. Forsvarets VIVAT instruktører har gjen-nomført ca 14 kurs i Førstehjelp ved selvmordsfare forForsvarets personell i 2005. Særlig Håkonsvern ogBergensområdet har vært godt dekket.

1 kurs ble holdt i forbindelse med Forsvarets mar-kering 10.09.2005 av den årlige ”Verdensdagen forselvmordsforebygging”. I tillegg har representanterfra FN – veteranenes landsforbund fått undervisning.

Mye av Forsvarets VIVAT nettverk ble borte i2005. Årsaken er i stor grad tilknyttet forskjellige for-hold mht Forsvarets avdelinger i omstilling (sluttet iForsvaret, overflyttet annen avdeling, kapasitet til åholde kurs osv).

Forsvarets personell er i stadig bevegelse gjennombeordring, omstilling, rekruttering, avgang osv. Detvil derfor være nødvendig å jevnt utdanne nye instruk-tører som kan tilknyttes enhetene i Forsvaret. Det har

24 Dokument nr. 5 2005-2006

ikke vært tilgang til VIVAT instruktørutdanning i2005, men det foreligger utdanningstilbud for 10 in-struktører til Forsvaret for 2006.

Grønn linje Innsatsen mht informasjon om Grønn linje i For-

svarets organisasjon har hatt positiv virkning også i2005. Grønn linje har vist en svak økning i antall hen-vendelser og det har som tidligere vært henvendelserfra alle grupper av personell i Forsvaret.

Som tidligere år har det vært et godt samarbeidmed Kirkens SOS i form av møter i styringsgruppenfor Grønn linje og ved gjennomføring av en informa-sjonsdag om Forsvaret for de frivillige medarbeidernei Kirkens SOS.

Informasjonskvelden ble gjennomført i april 2004og er et arrangement begge parter er svært fornøydmed.

”Et rop om hjelp”Ca 2/3 av vernepliktige soldater har i 2005 fått

opplæring i selvmordsforebygging 4-12 uker etterinnrykk i form av undervisningsprogrammet ” Et ropom hjelp”.

”Et rop om hjelp” ble implementert i Forsvaret i2002 og det er feltprestene som hittil har hatt ansvaretfor undervisningen. Metoden som brukes bygger påbevisstgjøring av egne holdninger, kunnskap og verdi-syn (trosverdiprogrammet RAM).

Undervisningsprogrammet har vært under evalu-ering i 2005 og er justert for bruk i 2006. Fullstendigrevisjon planlegges gjennomført og iverksatt i løpetav 2007/2008.

TMO har i tillegg til dette fått en kort innføring itegn og symptomer tilknyttet selvmordsforebyggingi sitt ordinære opplæringsprogram for HMS.

Fagråd Forsvarets verne- og helsepersonell (FVHP)FVHP er et rådgivende organ for Forsvarets ledel-

se i HMS-saker. FVHP skal samordne og oppdaterekompetanse, ressurser og tilgjengelighet på en bestmulig måte. HMS-Prosess leder rådet, gjennomførervedtak og følger opp aktivitet.

Rådet hadde 11 telefonmøter i 2005. Noen viktigesaker som ble behandlet:

– Innføring av felles journalsystem for BHT i For-svaret

– Utvikling av kvalitetsprosedyrer for BHT i For-svaret

– Deltatt i arbeidsgruppe ”HMS i FIF”– Deltatt i arbeidsgruppe ”Kartlegging av psykoso-

sialt arbeidsmiljø”– La ned mye arbeid, og hadde alt ferdigstilt til å

arrangere Fagforum for VHP, men arrangemen-tet ble i siste liten stanset av Forsvarsledelsen pgaden generelle økonomiske situasjonen i Forsvaret

– Omstilling for BHT-personell– Vært høringsinstans for diverse HMS-saker– Deltatt i FHAMU og hatt diverse innspill til man-

ge saker, herunder de store/tunge omstillingssa-kene, utvidet helsetjeneste

Forsvarets tekniske verksteders arbeidsmiljøutvalg (FVAMU)

FVAMU ble nedlagt per 01.04.05 iht avtale mel-lom partene. Ivaretakelse av arbeidsmiljøsaker for depersonellgruppene som tidligere ble omfattet avFVAMU, er nå overført til FHAMU. Med denne sam-menslåingen har Forsvaret bare ett sentralt arbeids-miljøutvalg som omfatter alle personellgrupper ogmenige i FMO.

Lokale AMUSkal fungere iht vedtatt HMS-handlingsplan. Arbeidet i lokale arbeidsmiljøutvalg rapporteres til

FST/FHAMU gjennom lokale møtereferat. Det utar-beides årsrapporter som oppbevares ved den enkelteenhet. Status for ivaretakelse av HMS-arbeidet ble gitttil Arbeidstilsynet som følge av påleggene som FMOfikk i 2002. Arbeidstilsynet har nå lukket alle pålegge-ne og utfordringen fremover er å vedlikeholde og vi-dereutvikle det påbegynte HMS-arbeidet.

I løpet av 2006 vil det bli gjennomført tilsynsbesøkfra Forsvarsstaben. Relasjonsbygging og utvekslingav HMS-informasjon vil være et viktig element i til-synsbesøkene.

Et generelt inntrykk er at AMU-ene i dag behand-ler de saker som loven gir pålegg om, og at utvalgenehar fått en mye mer betydelig rolle i omstillingsarbei-det. Det er gjennomført en rekke ekstraordinæreAMU-møter som følge av dette. Kompetansen blantAMU-medlemmene er økende, men det er fortsatt be-hov for ytterligere kompetanseheving innen HMS-fel-tet. Dette er et prioritert område hvor vi er i en prosessmed målsetting å implementere minimum 40-timersHMS-utdanning i all militær utdanning. Status for det-te arbeidet vil bli gitt i 2006.

Verneapparatets rolleForsvaret har bygget opp sitt verneapparat jfr

AML. Arbeidet er systematisert i ”Retningslinjer fororganisering og gjennomføring av systematisk helse,miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) i Forsvaret”, og harfølgende instanser som ivaretar verneapparatets delta-kelse og medvirkning sentral og lokalt i FMO:FHAMU, AMU, BHT, ass FHVO, HVO, VO”.

Sentrale oppgaver tilknyttet HMS Med basis i ”HMS-handlingsplan 2005” er bl.a.

følgende tiltak gjennomført:

Systematisk HMS-arbeid (i tillegg til det som er rapportert ovenfor)

Forsvarssjefen har som virksomhetssjef ansvar forivaretakelse av HMS i Forsvarets militære organisa-sjon. Ansvaret utøves via HMS-systemer, herunderstyringsdialogen. FST/PØS/P/HMS utøver HMS-opp-gaver på FSJ-nivå. HMS-arbeidet forankres i Forsva-rets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU), Forsvaretssentrale hovedverneombud (FHVO) og lokalt verne-apparat mv.

Arbeidsmiljøloven har som målsetting å sikre etarbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet motfysiske og psykiske skadevirkninger og med en verne-teknisk, yrkeshygienisk og velferdsmessig standardsom til enhver tid er i samsvar med den teknologiskeog sosiale utviklingen i samfunnet samt å trygge tilset-

2005-2006 Dokument nr. 5 25

tingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon forden enkelte arbeidstaker.

I 2005 er det fastsatt mål og utviklet faglige sty-ringsdokumenter for HMS.

Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg behandler deoverordnede styringsdokumenter og gir føringer tilprioriterte tiltak.

Arbeidstilsynets pålegg til FMOArbeidstilsynet 2. distrikt ga i 2003 FMO åtte på-

legg som følge av manglende HMS-system. Pålegge-ne var følgende:

1) Forsvarets HMS-systemer skal fungere på ogmellom alle nivå i Forsvaret.

2) Arbeidsmiljøutvalgene skal behandle relevantesaker

3) Verneombudene skal ha gis reell medvirkning.4) Arbeidsgivers representanter og verneombudene

skal ha tilstrekkelig kompetanse5) Samordningsavtaler skal ivareta en helhetlig

HMS-tenkning6) Omstillinger og større endringer skal håndteres

som arbeidsmiljøsaker7) Organisatoriske og psykososiale temaer må få

større oppmerksomhet8) Forholdet mellom arbeidsmengde og antall an-

satte skal være balansert

FMO har, som følge av påleggene fra Arbeidstil-synet, gjennomført et omfattende systematisk HMSarbeid i hele virksomheten. Forsvarets HMS-systemersom skal fungere på og mellom alle plan i FMO er jus-tert og rettet opp. Igangsatt arbeid for å innarbeide etelektronisk HMS styrings- og rapporteringssystem iForsvarets informasjons- og forvaltningssystem (FIF)er videreført. To HMS – systemer er under testing ogutprøving.

Lovpålagt HMS kompetanse er i stor grad gjen-nomført ved samtlige DIFer. For å ivareta fremtidigkompetansebehov innen HMS har FSJ gitt ut et egetdirektiv for å ivareta ansvaret som arbeidsgiver hvordet stilles krav om grunnleggende HMS-kunnskap hosledere, ansatte, elever og vernepliktige i FMO. Be-falsutdanningen ved Forsvarets skoler vil gi kompe-tanse tilsvarende 40 t HMS-grunnkurs.

Det er gjennomført tiltak slik at AMUene nå be-handler de sakene som loven gir føringer om, verne-apparatet med verneombudene er trukket med og gittreell innflytelse i arbeidet, og det er gitt en spesiell fo-kus på omstilling.

Samordningsavtaler er inngått og det er satt størrefokus på rutiner og opplæring knyttet til temaet orga-nisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Forholdet mellom arbeidsmengde og antall ansattevil bli vektlagt gjennom styringsdialogene og nødven-dige tiltak iverksettes.

De omfattende tiltak som er iverksatt i FMO harresultert i at Arbeidstilsynet nå har lukket de påleggsom FMO fikk. AT vil i fremtiden gjennomføre fleretilsyn for å kontrollere om de rapportere tiltak opprett-holdes og at FMO har tilfredsstillende systematiskeHMS tiltak i virksomheten.

Med iverksatte styringsdokumenter og forankrin-gen av lederansvaret innen HMS er FMO godt i gang

med gjennomføring av et systematisk HMS arbeid ihele FMO.

HMS Handlingsplan og budsjettFST/PØS/P/HMS utarbeider HMS-handlingsplan

og budsjett som legges frem for FHAMU. Handlings-planen synliggjør prioriterte HMS-aktiviteter i FMOpå bakgrunn av lovverk, bestemmelser, føringer fraForsvarssjefen og ønsker fra DIFene.

IA /Sykefravær I 2004 ble det iverksatt et prøveprosjekt for å av-

klare en rekke forhold knyttet til innføring av Inklude-rende arbeidsliv (IA) i FMO. Endelig evalueringsrap-port ble utarbeidet i april/mai 05, og resultatene frem-lagt i FHAMU 02.06.05. Følgende vedtak ble fattet iFHAMU: ”Evalueringsrapporten tas til orientering.Det avholdes særmøter i arbeidsutvalget for videre ut-redning, med mål om å gjøre Forsvaret til en IA-be-drift, og deretter avklaringsmøte med Forsvarsledel-sen. Prøveavdelingene videreføres inntil endelig ved-tak fattes.” Etter flere møter i arbeidsutvalget ble detlagt frem en positiv innstilling på Sjef FSTs ledermøte9.desember 05. I januar 06 besluttet FSJ at IA skal inn-føres i hele FMO.

Gjennom prøveprosjektet har det utviklet seg etnært samarbeid mellom FST/PØS/P/HMS og våresentrale kontaktpersoner i Trygdeetaten. Samarbeidethar medført ferdig utarbeidede planer for hvordan IAskal innføres i FMO, og ikke minst hvilke målsettin-ger IA-arbeidet skal ha: mindre sykefravær, bedreoppfølging av de sykmeldte, samt at det skal arbeidesmed relevante tiltak mot ansatte som får sin helse ogfunksjonsevne redusert.

I de siste to årene har ikke registrering og rappor-tering av sykefraværet fungert optimalt i FMO. I til-legg til selve omstillingen og konsekvenser ift dette,har innføring av nytt rapporteringssystem medført endel overlappingsproblemer som har medført at statis-tikken må forventes å inneholde noen feil. For å fåfortgang i arbeidet med å sikre pålitelige sykefraværs-statistikk, tok HMS Prosess initiativet til å etablere enarbeidsgruppe (SAP gruppen) som har arbeidet for åavklare i) hva feilene skyldes, og ii) hva som må gjø-res for å rette feilene opp. Ved full innfasing av nyttrapporteringssystem fra sommeren 2006 skal statistik-kene kvalitetsheves. Gruppen vil opprettholdes til må-let om kvalitetssikrede statistikker er nådd.

Det vises her til Forsvarssjefens forventede til-leggsgevinster knyttet til IA-avtalen i FMO:

i) Et systematisert samarbeid med Trygdeetaten viløke fokus på det helsefremmende arbeidet iFMO,

ii) samt medføre økt kunnskap og kvalitet i arbeidetmed å følge opp sykmeldte iht. lovverk, forskrif-ter og interne regler.

iii) IA vil fremme en registreringskultur der ansattekorrekt registrerer eget fravær samt blir mer be-visste på hvilke økonomiske tiltak som er tilgjen-gelige for å sikre optimal arbeidskapasitet.

iv) IA vil tilrettelegge for en kultur der de ansatte ogledere på et så tidlig tidspunkt som mulig kom-muniserer og griper fatt i de utfordringer som kanbedre den ansattes situasjon på arbeidsplassen.

v) IA synliggjør positive forpliktelser for alle parter(arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene) i

26 Dokument nr. 5 2005-2006

en felles målsetting om et mer inkluderende ar-beidsliv i FMO.

vi) IA vil fremme Forsvarets nye verdigrunnlag.

Disse tilleggsgevinstene synliggjør at IA-satsin-gen i FMO ikke bare har lavere sykefravær som mål-setting, men at denne innehar en mer helhetlig inten-sjon og formål.

Som del av innføringen av IA i FMO, skal alle medpersonellansvar gjennomgå et fire-timers kurs om IA-relevante forhold.

FST søkte i 2005 FD om midler til hjemler utenforstillingsrammen for ivaretakelse av varig funksjons-hemmede i FMO. FD har godkjent dette i første om-gang som et prøveprosjekt i to år. FST vil i 2006 ar-beide videre ifm iverksetting av en slik ordning.

Felles styrings- og rapporteringssystem for HMS i Forsvaret

FST/PØS/P/HMS har tatt initiativ til å utvikle etfelles styrings- og rapporteringssystem for HMS i For-svaret med arbeidstittel HMS i FIF. Det har vært ned-satt en arbeidsgruppe som ferdigstilte funksjonellekrav til systemet i 2005. Tanken var at systemet skulletas i bruk etterhvert som Fellesintegrert Forvaltnings-sytem (FIF) rulles ut i Forsvaret. Pga usikkerhet rundtProgram GOLF er dette arbeidet skjøvet ut i tid.

Kommunikasjon mellom FST/HMS-Prosess og (HMS-)ansatte i FMO

FST/HMS har i år styrket kvaliteten på informa-sjonen og kommunikasjonen til de ansatte i Forsvaret.Det ble utgitt to utgaver av magasinet ”MulighetenesArena” som er blitt svært godt mottatt. Det er også ut-arbeidet informasjonsmateriell, brosjyrer, video ogprofileringsmateriell. Det er også lagt stor vekt påoppdaterte HMS-intranettsider hvor det blir lagt utoppdatert informasjon om avtaler, lovverk, aktuelleHMS-saker, referater osv.

Direktiv for kvalitetssikring av omstillingsprosesser mht ivaretakelse av arbeidsmiljø og personell i Forsvarets militære organisasjon (FMO).

I løpet av 2005 ble det utarbeidet et Direktiv hvismålsetting er å sikre ivaretakelse av de ansattes helse,miljø, sikkerhet og velferd ved planlegging, gjennom-føring og oppfølging av omstillingsprosesser. Direkti-vet gir en systematisk beskrivelse av sentrale HMS-krav som stilles ifm omstilling iht Arbeidsmiljøloven(AML) og Hovedavtalen/ tilpasningsavtalen (HA/TA). Direktivet har blitt utformet gjennom et samar-beid mellom personell med HMS-kompetanse, repre-sentant fra arbeidstakerorganisasjonene og Forsvaretshovedverneombud.

Direktivet medfører at alle som planlegger, gjen-nomfører eller følger opp omstillinger har en samletoversikt over det lovverket og de avtalene som girrammer og føringer. Dette vil i større grad sikre godeprosesser for de involverte.

Utdanning– HMS-utdanning ved Forsvarets studiesenter har i

samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT)gjennomført HMS-rådgiver utdanning (grunnfag80 studiepoeng).

– I løpet av 2004-2005 har 68 kandidater fullført etteller flere 20-60 studie- poengskurs.

– Gjennomført 2 HMS lederkurs i samarbeid medUiT. Kursene ble gjennomført i Oslo med tilsammen 60 deltakere.

– Utdanningsdirektiv for gjennomgående HMS-ut-danning i FMO er implementert i Forsvarets sko-lesystem.

– Har forestått og bidratt til gjennomføring av tokurs i HMS for LSEK/TMO. Dette samarbeideter meget konstruktivt og er en god arena for gjen-sidig kontakt og forståelse for at HMS-arbeidetogså gjelder for de vernepliktige.

– Gjennomført 1 stk ”Grunnkurs for rusmiddelkon-taktnemnder i Forsvaret”.

Sikkerhetsklarering – meningsfull tjenesteOmbudsmannen har i løpet av 2005 fått inn flere

meldinger om at saksbehandlingstiden for sikker-hetsklarering har vært svært lang. I de verste tilfelle-ne har ventetiden vært 10 – 14 uker. I noen tilfellerer soldater permittert eller sendt til annet tjenestestedi påvente av sikkerhetsklarering.

Nemnda vil understreke at førstegangstjenestensomdømme kan bli skadet dersom klareringsproses-sen tar for lang tid. Her er det også viktig at soldatenei tiden mellom rekruttperioden og tildeling av sikker-hetsklarering får en meningsfull tjeneste. Nemnda erkjent med at ansvaret rundt sikkerhetsklarering fra 1.november 2004 er overført fra Vernepliktsverket tilForsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). FSA har opp-lyst at de vil gjennomføre tiltak som de tror vil gjøreklareringsprosessen mer effektiv. De opplyser videreat FSA er i ferd med å få et stort og effektivt fagmiljømed fokus på å ha en rekke spesialister som kan taraske avgjørelser også i tyngre saker som krever spe-sialkompetanse innen fag som juss eller økonomi.

Nemnda inviterte Forsvarets sikkerhetsavdeling(FSA) til nemndsmøte 5. desember 2005 for å blinærmere orientert. Fra FSA møtte oberstløytnant Hå-kon Løken, sjef Personellsikkerhetsavdelingen. Lø-ken opplyste at FSA ble etablert i 2003.

I starten var det 8 personer i FSA. Nå er det i alt58 personer som arbeider med sikkerhet. Også Stor-tingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvå-kings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er inter-essert i FSAs arbeid.

Ved å etablere FSA, har Forsvaret nå fått en sam-let sikkerhetsklareringsenhet. Løkens avdeling bestårnå av 24 personer.

Det ble videre opplyst at svært mange stillinger iForsvaret krever sikkerhetsklarering. Nemndas med-lemmer fikk utdelt skjemaer (Personopplysnings-blankett) som benyttes sammen med FSAs veiled-ning for utfylling. Alle mannskaper blir nå sikker-hetsklarert. For vernepliktige stillinger må 80 % haklarering. For ansatte er tallet 95 %.

Grunnlaget for sikkerhetsklarering går frem av”Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, personell-forskriften”. Opplysningene i Personopplysnings-

2005-2006 Dokument nr. 5 27

blanketten går inn på data etter max 1 uke. Deretterovertar Nasjonal sikkerhetsmyndighet som sjekkerbl.a. bøteregisteret og strafferegisteret. I løpet av 4uker er 80 % av sakene ferdigbehandlet. Etter 9 ukerviser det seg at 90 % av sakene er klare.

Som eksempler på typiske årsaker til lang saksbe-handlingstid kan nevnes kriminelle forhold, økono-miske forhold, narkotika, innhenting av saksopplys-ninger, dommer etc. På klareringsnivået HEMME-LIG og høyere foretas en mer omfattende kontroll.FSA bruker også ofte lang tid på å få svar fra samar-beidende tjenester i utlandet for personer som har hattet utenlandsopphold på over 1 år. Saker som gjelderdobbelt statsborgerskap klareres av departementet.

Det er FSAs oppfatning at klareringene går til etfor høyt klareringsnivå, og ønsker å redusere klare-ringsnivået samt antallet klarerte. Årlig foretas 20000 – 22 000 klareringer. De fleste er lite arbeidskre-vende.

Dersom klarering ikke blir gitt, eller at klarerings-nivået blir nedsatt, har soldaten rett til å få informa-sjon om negative forhold samt en begrunnelse.

Dersom klareringen trekker ut i tid, skal soldatenha skriftlig melding om dette.

Det ble til slutt opplyst fra FSA at det er svært fåklager til EOS-utvalget. Nemnda vil følge utviklin-gen i 2006.

I forbindelse med nemndas høringsuttalelse tilendringer i forskrift om personellsikkerhet foreslonemnda i november 2005 at det innføres en regel omsaksbehandlingstid slik:

”Klareringsmyndighet skal avgjøre saken utenunødig opphold, og senest innen 3 måneder fra søknadom klarering er sendt”.

DisiplinærsituasjonenOmbudsmannen har 28. februar 2006 mottatt ut-

drag fra Generaladvokatens årsrapport for refselses-kontrollen 2004:

”Sammendrag - hovedkonklusjonerVedlagt følger refselsesstatistikk for 2004. Totalt

antall refselser registrert hos Generaladvokaten er199. De registrerte refselsene refererer seg i hovedsaktil Heimevernet, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, FLO ogFOHK (inkludert utenlandsavdelinger) Når det gjel-der Hæren, er det kun et mindretall av avdelingene un-der ”Hærens styrker” som det er mottatt refselseskon-troll fra, evt. opplysning om at refselser ikke er ilagt.Generaladvokaten tør ikke ha noen formening omhvor mange refselser som er ilagt til sammen i Forsva-ret, men har notert seg at antall registrerte refselser ergått ned fra 471 for 2003 til 199 for 2004.

I og med at antallet ilagte refselser er så vidt usik-kert, gir det ingen mening å beregne refselseshyppig-het i forhold til antall soldatårsverk.

Som nevnt foran, har det for 2004 vært mangelfullinnrapportering fra en rekke avdelinger, og fra enkelteav de store, sentrale avdelingene har innrapporterin-gen vært mer eller mindre fraværende. Generaladvo-

katen har forgjeves forsøkt å bøte på dette ved gjentat-te muntlige purringer, skriftlig purring i juni 2005 ogbesøk ved en rekke avdelinger i løpet av 2005, senesti november 2005 til avdelinger i Nord-Norge.

Vanskeligheten med refselseskontrollen tok til vedomorganiseringen av Forsvaret fra ca. 2002. Etablerteavdelinger ble nedlagt og nye opprettet, uten at rutine-ne for refskontroll er etablert tilfredsstillende. Fra en-kelte har man fått høre at presset av rapporter som skalsendes inn har vært så vidt stort at man har unnlatt åsende inn til dem som ikke purrer. Når omorganiserin-gene har medført at Generaladvokaten i perioder harmistet oversikten over hvilke avdelinger som eksiste-rer, gir resultatet seg selv. Det kan også se ut til at denadministrative kapasitet er fjernet på nivået mellombataljon og Sjef Hærens styrker. Det er dette nivået –”nærmeste oberst” – som er tillagt en nøkkelrolle i dis-iplinærkontrollen (og klagesaksbehandlingen).

Om statistikken er mangelfull, er det et større pro-blem at kontrollfunksjonen har vært ufullstendig. Ref-selsesstatistikken er et biprodukt av refselseskontrol-len, som skal sikre at de refselser som ilegges, er lov-lige og holder seg innenfor rimelige rammer når detgjelder utmåling. I tidligere år har det jevnlig fore-kommet at Generaladvokaten etter å ha sett nærmerepå en refselse har anbefalt nedsettelse eller opphevelseav en refselse ut fra rutinemessig kontroll, uten at ref-sede selv har klaget. Selv om antallet slike saker harvært beskjedent, har det sin betydning for den det gjel-der og for tilliten til refselsesordningen generelt, atdenne kontrollen finner sted.

Det gjenstår å se om de tiltak som ble iverksatt i2005 medfører at man kan få en mer fullstendig statis-tikk og en mer troverdig kontroll for 2005. Under en-hver omstendighet vil Generaladvokaten videreføredisse tiltakene i 2006.”

Statushevende tiltak for vernepliktige –Bonus for gjennomført førstegangstjenesteOmbudsmannsnemnda uttrykte i årsberetningen

for 2001 at en utvikling hvor stadig færre påleggesvernepliktstjeneste, også innebærer en økning av be-lastningsulikheten for denne kollektive samfunns-byrde. Etter daværende nemnds mening forelå godegrunner for å overveie kompensasjonstiltak, eller”bonusordninger” for dem blant norsk ungdom, somgir sitt bidrag til samfunnet, ved gjennomføring avvernepliktstjeneste.

Nemnda tillot seg å anbefale at det innføres enordning med bonus for gjennomført førstegangstje-neste. Det vises til nemndas årsberetning Dok. nr. 5(2001-2002) side 10, jfr. Innst. S. nr. 178 (2001-2002) pkt. 2.9:

”Nemnda tillater seg derfor å anbefale at det innfø-res en ordning med vernepliktsstipend som bonus forgjennomført førstegangstjeneste.

Stipendets størrelse bør utgjøre 0,5 G (Folketryg-dens grunnbeløp) for gjennomført full førstegangstje-neste, og forholdsmessig nedtrappet for kortere første-gangstjeneste. Ordningen antas å måtte gjøres gjel-dende også for pliktmessig gjennomført sivilvernepliktstjeneste. Nemnda vil derfor anta at sakenbør løses i samarbeid mellom Forsvarsdepartementetog Justisdepartementet.”

28 Dokument nr. 5 2005-2006

Nemnda opprettholdt i Dok. nr. 5 for 2002-2003det syn og anbefaling som ble gitt fra den forrige om-budsmannsnemnd i årsberetningen for 2001.

I Stortingsproposisjon nr. 1 (2005-2006) fra For-svarsdepartementet står det følgende:

”Verneplikten er en avgjørende del av Forsvars-konseptet og en bærebjelke i Forsvaret. Vernepliktensikrer en stabil tilgang av godt egnet personell til For-svaret, både ved personell som kan bekle funksjonerpå det laveste nivå og ved å sikre en god rekrutteringtil senere tjeneste som vervet og befal. Vernepliktensikrer også kvaliteten på Forsvarets personell ved all-tid å rekruttere den best egnede delen av ungdommen.Behovet for vernepliktige er i de senere år redusert itakt med reduksjonene i Forsvarets styrkestruktur.Innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste vilfortsatt basere seg på Forsvarets behov, jf. St.prp.nr.42 (2003-2004). Forsvaret arbeider systematisk for atverneplikten skal værte meningsfylt, både innholds-messig og statusmessig.

Ordningen med en selektiv og differensiert innkal-ling til militærtjeneste medfører utfordringer i forholdtil godtgjørelser, byrdefordeling og opplevelsen avrettferdighet for den enkelte. Derfor er det vektlagt atde som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes iform av statushevende tiltak. Dimisjonsgodtgjørelsenfor dem som gjennomfører tolv måneders tjeneste, erfra 2001 hevet fra 7 000 kroner til 16 500 kroner fra 1.juli 2005. Regjeringen legger opp til en ytterligere øk-ning fra 1. januar 2006 til 20 000 kroner, og deretteren ytterligere opptrapping til 25 000 kroner.”

Ombudsmannsnemnda er tilfreds med den opp-trappingen av dimisjonsgodtgjørelsen som har funnetsted i budsjettet for 2006, der dimisjonsgodtgjørelsenfor gjennomføring av tolv måneders førstegangstje-neste er øket til kr 20 000,-.

Ombudsmannsnemnda er tilfreds med at For-svarsdepartementet legger opp til ytterligere status-hevende tiltak og gradvis opptrapping av dimisjons-godtgjørelsen, og viser i den sammenheng til sitt tid-ligere forslag i Dok. nr. 5 (2001-2002) om å tilstå en½ G for gjennomført full førstegangstjeneste.

Tjenestebelastning for vernepliktige under førstegangstjeneste

Nemnda har gjennom flere år vist til bl.a. befa-ringsrapporter hvor mannskapenes tillitsvalgte harreist kritikk over en urimelig vakt- og tjenestetidsbe-lastning i sommermånedene, grunnet mannskaps-mangel.

Nemnda har vært klar over at de eksisterende inn-kallingsrutinene er fastlagt med bakgrunn i et ønskeom at flest mulig skal kunne avvikle en 12 månedersførstegangstjeneste med kun ett års utdanningsav-brudd.

Hovedtyngden av årskullene har derfor vært inn-kalt til tjeneste fra juli/august, med dimittering inntil12 måneder senere. Faktisk dimisjon skjer imidlertidallerede 4-6 uker før ordinær dimisjonsdato, ved atmange innvilges 6 ukers førtidsdimisjon, eller avde-

lingen nytter adgangen til 4 ukers avkorting av før-stegangstjenesten.

Nyinnkalte mannskaper blir disponible for nytte-tjeneste først 6-8 uker etter innrykk og gjennomførtgrunnopplæring. Dette har årlig medført underbe-manning i perioden juni – oktober.

Tjenestetidsbelastningen i 2002 ble vurdert i FO,med sikte på å iverksette ulike tiltak for å rette påuheldig praksis ved enkelte avdelinger.

Ombudsmannens stedfortreder deltok i denne for-bindelse som observatør på et møte avholdt medLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretaria-tet og Forsvarets overkommando. Resultatet av mø-tet ble at antall innkalte soldater til HMKG, kontin-gent juli/august, ble økt. Dette ga en viss reduksjonav problemet.

Reviderte retningslinjer fra Forsvarssjefen forgjennomføring av lik tjenestetid under førstegangs-tjenesten ble utgitt i november 2002, med iverksettel-se fra 1. januar 2003.

Ombudsmannen har også i 2005 mottatt telefonis-ke henvendelser fra personell vedrørende tjeneste-tidsbelastningen, hovedsaklig fra mannskaper i tur-nustjeneste.

Grunnet et ønske om å beholde turnusordningenmed dens fordeler og ulemper, og hvor belastningenkan være sterkt varierende, har kun få av disse mann-skapene likevel bedt om en konkret oppfølging fraOmbudsmannens side for å få de faktiske forholdnærmere belyst. Resultatene av oppfølgingen harvært positive.

Nemndas oppfatning etter samtaler med personellunder befaringer er at en urimelig tjenestetidsbelast-ning generelt har vært et resultat av pålagte oppgaveri forhold til avdelingenes mannskapsbehov, slik atdet grunnet underbemanning ikke har vært mulig ågjennomføre tilsiktede tjenestetidsprogrammer.

Nemnda viser også til at svært mange soldater øn-sker tidlig-dimittering i august for å starte studier.Nemnda vil gi honnør til Forsvaret for at det leggesmye konstruktivt arbeid i å hjelpe soldatene. Resul-tatene blir likevel slik at belastningen i en periode iaugust/september blir større for gjenværende solda-ter. Mange soldater som har søkt råd/støtte fra Om-budsmannen, uttrykker at de er svært fornøyd med atForsvaret ordner det slik at de ikke mister et studieår,samtidig som vaktholdet ikke svekkes.

Ombudsmannsnemnda er kjent med at LSEK/TMO har gjort forsøk på å kartlegge tjenestebelast-ning i detalj. Variasjon i tjenestemønster, tjeneste-funksjon og ikke minst varierende innrapportering aveventuelle problemer, har gjort kartleggingsarbeidetvanskelig.

Ombudsmannsnemnda har ved sine befaringer i2005 hatt problemene med tjenestebelastning på sindagsorden. Konklusjonen er at det er til dels stor tje-nestebelastning ved avdelinger i samtlige forsvars-

2005-2006 Dokument nr. 5 29

grener og på tvers av mange tjenestefunksjoner. Pro-blemet er ikke i første rekke knyttet til mannskapersom har vakt som primærfunksjon.

Ombudsmannsnemnda har et klart inntrykk av atproblemet har sitt opphav i manglende tilgang påmannskaper i vinterhalvåret. Avdelingene mottarikke samme antall soldater som de har rekvirert. Det-

te resulterer i mangel på soldater i sommermånedenesiden januar/mars-kontingenten ikke klarer å dekkebehovene når juni/juli-kontingenten dimitterer.

Ombudsmannsnemnda ber derfor om at innkal-lingssystemene vurderes for om mulig å bedre til-gjengeligheten av vernepliktige mannskaper.

SAKER BEHANDLET VED OMBUDSMANNENS KONTOR

I 2005 har Ombudsmannen behandlet 106 regis-trerte saker. I tillegg til de registrerte klagesakene hardet vært en rekke henvendelser hvor Ombudsman-nens kontor har løst saker for personellet ved ufor-mell kontakt med partene.

Andelen av henvendelser hvor klageren helt ellerdelvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabiltnivå med i overkant av 1/3.

Klagesakene behandles hovedsakelig av Om-budsmannen ved avdelingsdirektøren (advokat).

Saksfordelingen ser slik ut:

Tallene for 2004 i parentes.

MENIGE MANNSKAPER

Verneplikt – utskriving, rulleføringDet er ikke mottatt noen skriftlige klagesaker i

denne gruppen i 2005. Ombudsmannens kontor behandler imidlertid

gjennom året en rekke telefoniske og besøksmessigehenvendelser under denne gruppen. De fleste tilfellergjelder spørsmål om rettigheter, alternative tjenes-temuligheter, mulighetene for valg av tjenestestart ogtjenestested.

Ombudsmannens befatning med denne sakstypenbestår ofte i rådgivning og veiledning.

En rekke oppklarende telefonsamtaler har resul-tert i at vernepliktige ikke har funnet grunn til en vi-dere skriftlig klagebehandling.

En del henvendelser skjer på bakgrunn av den of-tere forekommende misforståelse at det ikke lengerskulle være allmenn verneplikt.

Innkallingsstyrken til førstegangstjeneste er ba-sert på Forsvarets behov, og innkalte mannskaper er-farer ofte at bekjente og venner ikke er blitt innkalt,eller er fritatt av ukjente årsaker, og det stilles derforoftere spørsmål om en rettferdig byrdefordeling.

På den annen side forekommer også henvendelsersom retter seg mot vedtak hvor den vernepliktige motsin vilje er blitt fritatt for plikt til førstegangstjeneste.

I forbindelse med søknad om overføring fra mili-tær til sivil verneplikt, oppstår det fremdeles overras-kelser når søkeren blir kjent med at i ordinær fredstidkan det ikke søkes tilbakeføring til militær stilling,med mindre sivil førstegangstjeneste er gjennomført,jfr. fritakslovens § 24.

Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelseI denne gruppen er det i år behandlet 20 registrerte

saker. I tillegg er det behandlet en rekke telefoniskehenvendelser som ikke har nødvendiggjort formellsaksregistrering.

Etter gjeldende regelverk kan utsettelse med mili-tærtjeneste innvilges dersom det foreligger vektigesamfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner.Det må foretas en konkret vurdering av den enkeltesøknad.

Etter innkalling til førstegangstjeneste med frem-møte i januar 2006 viste det seg, i motsetning til i tid-ligere år, vanskeligere for studenter å få innvilget ut-settelse med førstegangstjenesten.

Det ble ikke ansett som en tilstrekkelig velferds-grunn for utsettelse om militærtjenesten skulle med-føre avbrytelse av studier/skolegang.

Vernepliktsverkets avslag på søknader ble i de al-ler fleste tilfeller opprettholdt av ordinær klagein-stans; Forsvarsdepartementets klagenemnd i verne-pliktssaker.

Etter utfallet av den ordinære klagebehandlingen,ble Ombudsmannens kontor kontaktet av mange stu-denter og deres pårørende, hovedsakelig i siste halv-del av november 2005.

Enkelte klagere ventet på Ombudsmannsnemn-das/Ombudsmannens prinsipielle syn på betydnin-gen av studieavbrytelse, og med sikte på en så vidtmulig lik behandling av konkrete klagesaker vedOmbudsmannens kontor, ble sakstemaet drøftet avOmbudsmannsnemnda 5. desember 2005.

FD og fellesstaber........................... 22 % - (28 %)Hæren ............................................. 39 % - (35 %)Sjøforsvaret .................................... 19 % - (14 %)Luftforsvaret ................................... 11 % - (14 %)Heimevernet ................................... 9 % - (9 %)

30 Dokument nr. 5 2005-2006

For den skjønnsmessige vurdering ble det forOmbudsmannsnemnda fremlagt et eksempel fra For-svarets behandling av en sak hvor studier må avbry-tes etter ett semester.

Den konkrete klagesaken var behandlet av Verne-pliktsverket (VPV), Forsvarsdepartementet (FD), ogFDs klagenemnd i vernepliktssaker.

I vedtaket fra FDs klagenemnd er det bl.a. uttalt:

”I klagen har NN gjort gjeldende at han var ferdigmed videregående skole våren 2005 og meget moti-vert for å begynne i militæret før han skulle påbegyn-ne studier. Da søknaden om fremskutt førstegangstje-neste ble avslått, valgte han å begynne på ….studiet påNTNU. Han stiller seg uforstående til at Forsvaret reg-ner studiet til å være av en slik karakter at det bare erå avbryte. En avbrytelse for å gjennomføre første-gangstjeneste vil føre til at han mister kontinuitet, so-sialt nettverk som han har bygd opp, og at han må for-late grupper og gruppearbeider som går over flere se-mester. For ham som ønsker å satse på realfagsstudierer Forsvarets holdning demotiverende. Han er moti-vert til å gjennomføre sin verneplikt, men ser frem tilå gjøre dette etter endt utdanning. For øvrig har hanvist til bekreftelse fra NTNU av 5. september 2005vedlagt klagen.

Av bekreftelsen gjengis følgende:

”Sivilingeniørstudiet er et nøye programmertstudium med fire emner per semester og der em-nene bygger på hverandre i stor grad.

En avbrytelse av studiet etter 1. semester(høstsemesteret 2005) er uheldig, da det er en na-turlig progresjon i emnene i sivilingeniørstudiet.Dersom han først får fortsette studiet i vårsemes-teret 2007, kan mye være glemt av det som ergjennomgått i 1. semester. Han må påregne å re-petere stoff i de fire emnene samtidig som hanskal ta fire nye emner som bygger på det som ergjennomgått i det første semesteret. Studiet erogså lagt opp med utstrakt bruk av PC og et av-brudd kan gi økonomiske konsekvenser ved atPC innkjøpt høsten 2005 ikke nødvendigvis dek-ker de krav som stilles når vedkommende fortset-ter våren 2007.” VPV har vurdert klagen og opplysningene som

fremkommer i bekreftelsen fra NTNU, men har ikkefunnet grunnlag for å omgjøre avslaget på utsettelsemed førstegangstjeneste. VPV har oversendt saken tilFDs klagenemnd i vernepliktssaker for endelig avgjø-relse.

Klagenemnda har i dag 22. oktober 2005 behand-let klagen.

I vedtaket er dette nyansert ved at det i tillegg til atpermisjon fra studiene ikke innvilges, kreves at minstet av følgende dokumenteres fra utdanningsinstitusjo-nen: ”– at de påbegynte studier ikke er modulbasert, slik

at avbrudd vil medføre at den innkalte må startestudieløpet på nytt.

– at opptaket til studietilbudet skjer bare hvert an-net år eller sjeldnere.

– at studietilbudet blir borte fra neste skoleår.– eventuelle andre grunner til studiene ikke bør/

kan avbrytes i et år, og hvilke konsekvenser dettevil få for videre studier.”

Det følger av konklusjonen i vedtaket at VPV påbakgrunn av en helhetsvurdering av fakta og opplys-ninger i saken ikke finner at NNs situasjon hjemler ut-settelse med førstegangstjenesten.

NTNU har i brev av 18. mai 2005 redegjort for atstudenter kan få permisjon ved avtjening av første-gangstjeneste i henhold til forskrift om studier vedNTNU.

Avbrudd av studier i forbindelse med avtjening avførstegangstjeneste vil for de fleste medføre ulemper.For NN er disse spesifisert til at et avbrudd vil væreuheldig både faglig, sosialt, demotiverende og medfø-re repetisjon av stoff. Jf. beskrivelsen gjengitt oven-for. Det dreier seg ikke om ulemper som hindrer hami å fortsette studiene med normal studieprogresjon el-ler som vil innebære særdeles uheldige konsekvenserfor det videre studieløp. NN mister ikke mer enn 1 årav normert studietid, tilsvarende den tid han er inne tilførstegangstjeneste. Klagenemnda finner at ulemperknyttet til faglig utvikling og sosial tilpassing slik dis-se er beskrevet sammen med hans situasjon for øvrigikke kan klassifiseres som vektige velferdsgrunnersom kan gi grunnlag for utsettelse.

Klagenemnda tiltrer etter dette VPVs vurdering avat NNs situasjon ikke hjemler utsettelse med første-gangstjenesten.

Vedtaket er enstemmig.Vedtak:Klagen gis ikke medhold.”

Ombudsmannsnemnda kom enstemmig til denkonklusjon at det prinsipielt ikke kunne rettes kritikkmot avslag på søknader om utsettelse med militærtje-neste, selv om militærtjenesten medfører avbrytelseav påbegynte studier.

Da de konkrete klagesakene i desember 2005kom til behandling ved Ombudsmannens kontor, bledet imidlertid fra VPV meddelt at de aktuelle innkal-lingene likevel var blitt kansellert.

VPVs kansellering av innkallingene var i de flestetilfeller begrunnet slik:

”Innkalling til førstegangstjeneste januar 2006 – Kansellering1 Bakgrunn

Vernepliktsverket (VPV) viser til innkalling til mi-litær førstegangstjeneste i januar 2006.

2 DrøftingFor å dekke Forsvarets behov for vernepliktige

mannskaper fra januar 2006, har det vært nødvendig åøke antallet som kalles inn til tjeneste.

Erfaringsmessig oppstår det frafall av verneplikti-ge som følge av at de av ulike grunner gis utsettelsemed tjenesten, eller de gis fritak for militær tjeneste avmedisinske årsaker. Det har derfor vært nødvendig åkalle inn flere vernepliktige til tjeneste, enn hva For-svarets faktiske behov utgjør. I tilknytning til innkal-lingen til førstegangstjeneste fra januar 2006 har fra-fallet vært mindre enn forventet.

For å redusere innkalt styrke til Forsvarets behov,finner VPV det nødvendig å kansellere din innkallingtil førstegangstjeneste med fremmøte januar 2006.

2005-2006 Dokument nr. 5 31

Dersom du allikevel ønsker å møte til førstegangs-tjenesten iht. mottatt innkalling, må du snarest, oginnen 22.12.2005, kontakte saksbehandler ved VPV(kontaktopplysninger står i brevhodet på dette brevet),eventuelt VPVs sentralbord på tlf 811555 80.

3 KonklusjonDin innkalling til militær førstegangstjeneste janu-

ar 2006 kanselleres. Dersom du likevel ønsker å møte til førstegangs-

tjeneste, må du kontakte Vernepliktsverket.”

I de klagesakene som var fremlagt for Ombuds-mannen, ble klagerne kontaktet og sakene kunne be-traktes som avsluttet ved Ombudsmannens kontor.

Beordring, overføring, forflytning, frabeordring, dimittering

Det er i år behandlet 6 journalførte saker underdenne gruppen.

I saker hvor det kan virke som faktum og status eruklar, blir det fra Ombudsmannens kontor gjerne tatttelefonisk kontakt med den aktuelle avdeling, og der-som misforståelser enkelt kan avklares, er det ofteunødvendig med skriftlig saksbehandling.

Det forekommer tidvis henvendelser fra soldatersom er misfornøyd med å bli overført til et nytt tje-nestested eller annen tjeneste.

Spørsmål kan gjerne være basert på en skjønns-messig vurdering av egnethet for en bestemt tjenesteeller utdanning.

I noen tilfeller kan det fremkomme nye opplys-ninger av sosialmedisinsk karakter som gir grunn tilen individuell behandling av rette instans i Forsvaret.

Under dette tema er det tidvis også en del spørs-mål om gjeldende regelverk for førtidsdimisjon tilhenholdsvis skolegang og ny stilling.

Det virker imidlertid som de fleste saker blir løsti samsvar med soldatenes behov.

II en klagesak vedrørende ufrivillig dimisjon viste

det seg ikke mulig å få tilfredsstillende belyst om dethadde vært saklig grunn til å dimittere soldaten.

Etter et langt tidsforløp uten rasjonell fremdrift iklagesaken, virket det som om det ikke var noenoverordnet instans som mente å ha myndighet til åkunne treffe en avgjørelse innen den tid da sakenhadde størst betydning for klageren.

Etter det som fremkom må Forsvarets behandlingav saken betraktes som kritikkverdig.

Den dimitterte soldaten tok telefonisk kontaktmed Ombudsmannens kontor 10. mars 2004, etter athan ufrivillig og uten skriftlig begrunnelse var blittfrabeordret militærtjenesten 9. mars 2004, ca. 3½måneder før normal tid.

Ved telefonisk henvendelse fra Ombudsmannenskontor 10. mars 2004 opplyste avdelingens sjef at

soldaten ikke var funnet egnet for tjenesten, og at detforgjeves var prøvd å finne en løsning med omplas-sering til annen avdeling. Et sikkerhetsmessig aspektble opplyst å være av stor betydning da vedtaket omdimisjon var besluttet og allerede gjennomført.

Etter mottatt brev fra klageren 18. mars 2004, blesaken samme dag fremsendt fra Ombudsmannen tiltjenesteavdelingen, med den opplyste forutsetningom at avdelingen ville besvare klagerens spørsmålom hvorfor han ble frabeordret. Vernepliktsverket(VPV) ble samtidig bedt om å behandle spørsmål omfullføring av førstegangstjenesten uten avbrudd.

En løsning med omgående innkalling til resttje-neste ved en annen avdeling lot seg ikke gjennomfø-re, idet Vernepliktsverket opplyste om begrensedemuligheter, og at Forsvaret hadde et tilstrekkelig an-tall mannskaper i støttefunksjon ved de øvrige tjenes-testeder.

Forsvarsstaben (FST) opplyste at FST ikke kunnepålegge noen instans å innkalle NN til resttjeneste,selv om FST samtidig ba Vernepliktsverket medvir-ke til at NN innkalles til resttjeneste i støttefunksjon.

Klageren, med bistand av fullmektig (jurist) kla-get til de respektive avdelinger i Forsvaret, og deret-ter har behandlingstiden i Forsvaret strukket seggjennom 2004 og ut i 2005, i forbindelse med klage-rens forsøk på å få nærmere belyst årsaken til vedta-ket om dimisjon.

Under korrespondansen mellom partene har For-svarsstaben, Vernepliktsverket og overordnet tjenes-teavdeling medgitt at det har vært en noe ”tynn saks-behandling” som også er dårlig dokumentert.

Forsvaret har også beklaget sakens belastning forklageren og hans familie.

I forbindelse med klagesakens manglende frem-drift, har klageren, hans far, og deres fullmektig, del-tatt på 2 møter ved Ombudsmannens kontor, senest28. juni 2005.

På det siste møtet ble det hovedsakelig fremhevetfra klageren at han ville opprettholde kravet om enuforbeholden unnskyldning fra sin tidligere avde-lingssjef, for den måten han var blitt behandlet på veddimisjon fra avdelingen.

For øvrig var han ikke tilfreds med et mottatt tje-nestebevis, hvor avdelingssjefen hadde gitt sin vur-dering av klagerens tjenesteutførelse.

På bakgrunn av de spørsmål som det fremdelesvar uenighet omkring, ville klageren overveie omhan skulle anmode om Ombudsmannens nærmerevurdering av saken.

I denne forbindelse ble det vektlagt at Forsvaretsklagebehandling antagelig allerede ga tilstrekkeliggrunn til å inntas i Ombudsmannens førstkommendeårsrapport til Stortinget.

I henhold til avtale skulle klagerens fullmektig takontakt med Ombudsmannens kontor for en eventu-ell videre behandling av saken ved Ombudsmannens

32 Dokument nr. 5 2005-2006

kontor. Senere har vi ikke hørt noe fra klageren ellerhans fullmektig.

Fra klagebehandlingen kan siteres deler av korre-spondansen.

Avdelingens følgende redegjørelse i brev til Ver-nepliktsverket datert 10. mars 2004 (sannsynligvisfeildatert), ble mottatt av Ombudsmannen som gjen-partsadressat 7. april 2004:

”DIMISJON AV NN1 Bakgrunn

NN ble overført til Vernepliktsverket (VPV) fra…(tjenesteavdeling) tir 9. mars 2004. Denne beslut-ning ble tatt etter gjentatte anbefalinger fra troppsjeferog undertegnedes egen vurdering av NN. NN var ikkeenig i min avgjørelse, og ønsket selv å fortsette tjenes-ten ut i fra to grunner; a. fullverdig dimisjonsgodtgjø-relse og b. oppnåelse av studiepoeng.

2 DrøftingNN har i løpet av tjenesten ikke tilegnet seg de

nødvendige kunnskaper som kreves for å gjennomføretjenesten ved en …avdeling. Han har gjentatte gangerblitt tatt inn til samtaler og blitt forklart situasjonen ogde evt. følger som dette kunne medføre, herunderoverføring til servicerelatert tjeneste eller dimisjon. Iforbindelse med halvårlig tilbakemelding ble dettepresisert på en klar måte fra undertegnede.

NN har frem til jul tjenestegjort som … på reser-velaget på …vogn. Han oppnådde i løpet av grunn- ogfagperiode meget svake resultater til tross for at hanble oppfordret til å ta tak i egen læring og fikk særskiltoppfølging fra befal. Dette viste seg blant annet veden fagprøve hvor han oppnådde 0 poeng av 100 opp-nåelige. Krav for bestått var 75 poeng. Dessverre såskjønner han ikke hva tjenesten som … innebærer,spesielt med tanke på egen og andres sikkerhet.Troppsjefene anser det ikke som sikkerhetsmessigforsvarlig å la han tjenestegjøre på …vogn. Med denaktivitet som …(tjenesteavdelingen) skal gjennomfø-re i perioden frem til juli måned var derfor min vurde-ring at det ikke var forsvarlig at han deltok på denneaktiviteten, kompetanse- og sikkerhetsmessig.

NN ble derfor, og for å få tettere oppfølging, over-ført til …staben, og har 1. kvartal 2004 tjenestegjortder med et varierende resultat. Det å tjenestegjøre i…stab stiller store krav til egen utførelse og kunneløse oppdrag innenfor gitte rammer. Tillit er her etnøkkelord. NN har ikke vist seg denne tillit verdig, oghar måttet ha kontinuerlig oppfølging, noe som leggerbeslag på mye av arbeidstiden til admoff og troppsjef.NN viser liten vilje og evne til å bidra for fellesskapet,samt delta i arbeid når befal ikke er til stede.

Flere …soldater har vært i større eller mindre kon-flikter med NN. Det har vært flere forsøk på å løsekonfliktene til felles beste, men NN har hatt en ten-dens til å legge seg ut med de som han ikke liker. Det-te innrømmer også han selv gjennom flere samtaler.Dette har påvirket det sosiale miljøet i …(tjenesteav-deling).

…(tjenesteavdelingen) har forsøkt å overføre NNtil …troppen i X leir. Dette lot seg ikke gjøre, da deikke pr. dags dato hadde behov for personell. NN harogså vært oppe til drøfting i personalgruppemøte i x-bataljon. Det feiler han ikke noe fysisk eller mentalt,men det er en klar erkjennelse at han ikke er voksen

nok og viser den vurderingsevne som jeg som avde-lingssjef krever for at man skal kunne tjenestegjøre ien …avdeling. Ved eventuell ny innkalling bør hantjenestegjøre i en enhet som gir støttefunksjoner.

3 KonklusjonNN overføres til VPV fordi han ikke viser den mo-

denhet, personlige innsikt og vurderingsevne som kre-ves for å tjenestegjøre i en …avdeling. Han må ikkesenere få mulighet til å tjenestegjøre i …avdelinger el-ler gjennomføre internasjonal tjeneste gjennom NA-TO- og/eller FN-misjoner.”

Klageren fremførte en klage til Forsvarsstabenmed følgende begrunnelse i brev datert 19. april2004:

”KLAGE PÅ DIMISJON FRA X-BATALJONENUndertegnede, NN, ble dimittert fra …(tjenesteav-

deling), tirsdag 9. mars 2004. Jeg ble dimittert motmin egen vilje. Mitt ønske er å fullføre vernepliktenuten opphold for å få tre viktige studiepoeng for minvidere utdannelse.

Jeg klager på dimisjonsvedtaket da jeg mener atjeg ble dimittert på feilaktig grunnlag og at prosedy-ren som førte frem til dimisjonen led av formellefeil. Vedtaket om dimisjon må anses å være ugyl-dig.

I brev fra …(tjenesteavdeling), som feilaktig er da-tert 10. mars 2004, blir det påstått at jeg flere gangerer kalt inn til samtaler og blitt forklart situasjonen ogde eventuelle følger det kunne medføre. Til dette viljeg henføre at jeg aldri ble truet med dimisjon og atdisse påstandene derfor er tatt ut av sin sammenheng.Det er riktig som det blir påstått at jeg gjorde det dårligtil en fagprøve. Jeg tok meg sammen til eksamen, mendenne fikk jeg aldri noen tilbakemelding på.

Hva gjelder forholdet til mine medsoldater, vil jeganføre at det var tre av 38 soldater som jeg ikke komgodt overens med. Foranledningen til uoverensstem-melsene med den ene, som var vognfører på en Mer-cedes feltvogn, var at jeg for å fleipe flyttet bilen to -tre billengder. Han ble sint og gikk til admoff og saifra. Senere da vi skulle på permisjon, oppdaget jeg athan ville stjele med seg to knallskudd, en skarp patron7,62 og noe 12,7 mm løsammunisjon. For å ta igjenfor at han hadde sladret på meg, meldte jeg ifra tiltroppssjefen. Dette førte til at vognføreren og fire an-dre ble tatt for forsøk på å stjele ammunisjon, og holdtigjen en permisjonsdag.

En stund etter permisjonen fant jeg sengen min til-griset med barberskum, potetgull, lim og tilgriset toa-lettpapir.

To dager etter denne episoden, den 9. mars, ble jeginnkalt til kontoret til …sjefen hvor jeg fikk beskjedom at jeg var dimittert.

Da jeg kom hjem, visste jeg ikke hvordan jeg skul-le forholde meg, og tok kontakt med min venn XX forå be om råd. XX har senere hatt dialog med Forsvaretpå mine vegne. Dialogen oppsummeres i det følgen-de:

12. mars 2004 …sjef YY kontaktet pr. telefon. Han opplyser at

skriftlig begrunnelse er sendt Vernepliktsverket. Detfremgikk av samtalen at dimisjonen var skjedd av sik-

2005-2006 Dokument nr. 5 33

kerhetsmessige hensyn, men at det var varierende do-kumentasjon av forholdet.

15. mars 2004Vernepliktsverket, ØØ, finner ingen henvendelse

fra x-bataljon i sakens anledning. Han viser til BUV,del 3, kap 3, pkt 10.1 og 10.2 hvor det heter at soldatenved dimisjon skal få info om når og hvor han skalmøte til resttjeneste, og at avd. skal kontakte Verne-pliktsverket for info om avdelinger som trenger perso-nell før soldaten dimitteres. Major ÆÆ opplyser at di-misjon skal vedtas i personellgruppemøte i avdelin-gen.

17. mars 2004Avd.dir. Egil Nilsen, Ombudsmannen for Forsva-

ret, opplyser at de trenger en skriftlig henvendelse førde kan forfølge saken videre.

18. mars 2004Brev sendt Ombudsmannen pr. faks.

22. mars 2004Kopi av brev fra Ombudsmannen til VPV og

…(tjenesteavdeling) mottatt.

29. mars 2004S1, x-bataljonen, opplyser på telefon at avdelings-

sjefen har fått saken. De vil besvare henvendelsenskriftlig.

1. april 2004Brev datert 10. mars 2004 fra x-bataljonen til VPV

mottatt pr. faks og viderefakset til VPV og Ombuds-mannen. (Det ble opplyst fra VPV at de ikke haddekjennskap til brevet på forhånd.)

13. april 2004ÆÆ, VPV, opplyser at de fortsetter dialogen med

avdelingen for å forsøke å finne en løsning.

16. april 2004ÆÆ, VPV, opplyser pr. telefon at x-bataljonen har

konkludert med at NN ikke blir kalt inn til fortsatt tje-neste, dette er ikke noe VPV kan påvirke.

Jeg mener at beslutningen fra avdelingen innehol-der vurderinger som burde vært gjort i et personell-gruppemøte. Vurderingene som er gjort i forkant ogetterkant av dimisjonen, har ensidig tatt hensyn til av-delingens synspunkter og behov uten at saken er opp-lyst fra min side og mine behov er blitt tatt med i vur-deringen. I et personellgruppemøte sitter det fagper-sonell som ut fra sin profesjon naturlig vil la minesynspunkter og mine behov være med i vurderingen.Beslutningen lider av et manglende helhetsperspektivsom strider mot forvaltningsrettens forsvarlighets-prinsipp. Forholdene som ligger til grunn for vurde-ringen er heller ikke tilstrekkelig dokumentert.

Det er nå gått vel 40 dager siden jeg ble dimittert.Det tok x-bataljonen over 20 dager å skrive et brev tilVPV som begrunnet at jeg ble dimittert. Det som harskjedd i denne perioden tyder på at det i Forsvaret ikkefinnes noen overordnet koordinerende instans medmyndighet til å overprøve den enkelte avdelings vur-dering. Mitt ønske er å fortsette tjenesten i Forsvaret

uten opphold, og jeg ber derfor Forsvarsstaben sørgefor at dette ønsket kan oppfylles.

Jeg gir min venn XX fullmakt til å ivareta den vi-dere dialog med Forsvaret på mine vegne.”

Forsvarsstabens behandling av klagesaken fore-ligger i brev datert 5. mai 2004, med bl.a. følgendekonklusjon:

”FST anser ikke med bakgrunn i gjeldende regel-verk å kunne pålegge noen instans å innkalle NN tilresttjeneste. FST vil imidlertid henlede oppmerksom-heten mot den saksbehandling som er gjennomført, ogber VPV påse at saken gis behandling i tråd med enforsvarlig forvaltning av regelverket knyttet til en di-misjonssak. Herunder ligger personellgruppens med-virkning til beslutning og eventuell omplassering føreventuell dimisjon.

FST ber videre om at VPV, til tross for x-bataljo-nen sin noe kategoriske nedvurdering av NN somstridsdyktig soldat, å medvirke til at han innkalles tilresttjeneste i støttefunksjon slik x-bataljonen selv harforeslått i sitt skriv av 10. mars 2003 (feil årstall i ori-ginalskrivet). I samsvar med BUV- III, 1-B, 7.1, ersjef Vernepliktsverket ankeinstans i klagesaker forsoldater som ikke er i tjeneste, og FST ber derfor omat det snarest fattes en beslutning i saken.

FST har gitt VPV tilgang i DocuLive til sakens do-kumenter med ref.nr.: xxxx/xxxxxx.”

Vernepliktsverket har deretter drøftet saken ibrev til klageren datert 7. mai 2004, med følgendekonklusjon:

”Personellgruppen/VPV har ut fra foreliggende si-tuasjon ingen myndighet til å pålegge x-bataljonen åkalle deg inn til resttjeneste på bakgrunn av avdelin-gens konklusjon. Dette på tross av at konklusjonen ertruffet på mangelfullt grunnlag. Vernepliktsverket hari tillegg begrensede muligheter til å kalle deg inn tilresttjeneste ved annen avdeling/garnison, da det for ti-den er tilstrekkelig antall mannskaper i støttefunksjonved disse tjenestestedene.

Personellgruppen har ved gjennomgåelsen avsaksforholdet påpekt klare mangler i x-bataljonenshåndtering av grunnlaget for dimisjon og at definerteprosedyrer således ikke er fulgt. Den generelle be-manningssituasjonen i Forsvaret tilsier imidlertid atinnkalling til resttjeneste for mannskaper i støttefunk-sjon i liten grad vil bli effektuert.

I din klage henleder du spesielt til betydningen avå oppnå tre viktige studiepoeng som en godkjent før-stegangstjeneste vil utløse.

VPV vil herved bekrefte at din førstegangstjenestemed 77 dagers rekruttskole og 133 dagers tjeneste vedx-bataljonen - totalt 210 dagers avtjent verneplikt - til-fredsstiller kravet til godkjenning. Dette innebærer atdet skal utstedes tjenestebevis som dokumenterer tje-nesteforholdet/-perioden og utløse dimisjonsgodtgjø-relse etter satser iht Fredsregulativet del I. VPV vil be-virke til at disse forholdene blir brakt i orden dersomx-bataljonen ikke har ivaretatt økonomiske og admi-nistrative tiltak forbundet med dimisjonen.

Det presiseres at VPV har behandlet din klage medstatus som vernepliktig som ikke er i tjeneste. Dersomdu fastholder at dimisjon har skjedd på et ugyldiggrunnlag, må eventuell klage adresseres til ...z og sen-des tjenestevei - dvs. via x-bataljonen. En eventuell

34 Dokument nr. 5 2005-2006

klage fremmes innen tre - 3 - uker etter mottakelsen avdette brev med Vernepliktsverket som gjenpartsadres-sat.

VPV vil tilrettelegge for at du oppnår å avslutteditt tjenesteforhold og vernepliktsperiode på en så po-sitiv måte som mulig og håper samtidig at de erfarin-ger som den aktuelle situasjon avstedkommer ikke ertil hinder for dette.”

Klageren har i brev datert 10. mai 2004, i sam-svar med veiledning fra VPV, fremført klage i brev tiloverordnet tjenesteavdeling, og i det vesentlige gjen-gitt anførslene som tidligere var fremført til Forsvars-staben.

Overordnet tjenesteavdeling (zz) har gitt føl-gende svar til klageren i brev datert 17. september2004:

”KLAGE PÅ DIMISJON FRA X-BATALJONEN

1 BakgrunnSaksbehandler hos zz har mottatt ovenstående kla-

ge via telefaks 2004-06-02 direkte fra XX som du harlatt hjelpe deg i denne saken.

2 DrøftingDet har vært vanskelig å dokumentere hva som har

vært bakgrunnen for at du ble dimittert fra Forsvaret.Vi har vært i kontakt med din tidligere …sjef …YY,assisterende personelloffiser lt ÅÅ og tidligere nest-kommanderende i x-bataljonen, major ZZ.

I likhet med konklusjonene fra både Forsvarssta-ben og Vernepliktsverket (VPV), slutter man seg til atdet her har vært en noe tynn saksbehandling som ogsåer dårlig dokumentert.

3 KonklusjonDerfor legges datoen i brevet fra Vernepliktsver-

ket datert 2004-05-07 til grunn som din formelle dimi-sjonsdato. Saksbehandler i zz vil sørge for at tjeneste-tillegg og dimisjonsgodtgjørelse for perioden 2004-03-09 til 2004-05-07 vil bli godskrevet Deres kontoinnen 2004-09-30.

Samtidig presiseres at tjenestebevis er oversendtfra x-bataljonen og at VPV har godkjent tjenesten somfullverdig førstegangstjeneste, slik at 3 studiepoengoppnås.”

Klageren har deretter gitt følgende redegjørelse,og fremført bestemte krav i brev til den overordnedeavdeling datert 7. oktober 2004, og i brev datert 10.november 2004 har han etterlyst et svar.

”KLAGE PÅ DIMISJON FRA X-BATALJONENDen 9. mars 2004 ble jeg innkalt på kontoret til

min …sjef, …YY. Der fikk jeg beskjed om at jeg vardimittert. For meg kom denne meldingen som lyn fraklar himmel, og satte meg helt ut av spill. Jeg fikk be-skjed om å pakke og levere inn utstyret mitt. Det bleikke orientert om noen mulighet til å klage, og jeghadde i praksis ingen mulighet til å rådføre meg medandre. Få timer senere satt jeg på flyet på vei sørover.

Da jeg sendte min klage til …z den 10. mai 2004,var jeg meget sliten. Etter at jeg ble dimittert fra x-ba-taljonen den 9. mars, hadde det ikke vært mulig å opp-rette en saklig dialog med avdelingen. I to månederhadde jeg ventet på en avklaring av min tjeneste i For-svaret mens min sak gikk en kanossagang i Forsvaretsirrganger. Jeg var ensom i Oslo ettersom min familievar i Kina og mine venner studerte utenbys eller var imilitærtjeneste. I den hensikt å få en snarlig avklaringmed Forsvaret, sendte jeg derfor en klage til …z medenkle krav som var godt underbygget.

…z brukte over fire måneder på å avgjøre klagen.Hadde ikke klagen blitt fulgt opp med mer enn 20 te-lefonsamtaler, hadde den sannsynligvis aldri blitt be-handlet. Klagen ble, etter Vernepliktsverkets anvis-ning, sendt tjenestevei. X-bataljonen sendte imidler-tid ikke klagen videre, visstnok fordi den blefeilregistrert i arkivet. Dette blir ikke nevnt i …zs svartil meg, men i brevets punkt 1, Bakgrunn, uttales det”Saksbehandler hos zz har mottatt ovenstående klagevia telefaks 2004-06-02”. På denne måten underslåsdet faktum at klagen allerede hadde ligget nærmere treuker i x-bataljonen og at saksbehandler var kjent meddette.

I …zs svar på klagen av 17. september 2004 blirdet uttalt at ”det har vært vanskelig å dokumentere hvasom har vært bakgrunn for at du ble dimittert” og ”atdet her har vært en noe tynn saksbehandling som ogsåer dårlig dokumentert”. Jeg er meget skuffet over at…z etter over fire måneders saksbehandlingstid pådenne måten prøver å tåkelegge at saksbehandlingen iforkant av min dimisjon var uforsvarlig og kritikkver-dig. Det skuffet meg videre at …zs svar er kjemiskfritt for noen form for beklagelse for den behandlingjeg fikk i forbindelse med dimisjonen og for den langebehandlingstiden. Begge deler har vært en stor belast-ning for meg og min familie.

Jeg har et legitimt behov for å kunne dokumenteremin tjeneste i Forsvaret, bl.a. for å få de studiepoengsom tjenesten gir rett til. Dette må jeg kunne gjøremed et dokument som ikke på en unyansert måte settermeg i et dårlig lys. Omstendighetene rundt dimisjo-nen fra avdelingen og avdelingens håndtering av sa-ken før og etter dimisjon, viser at mitt avdelingsbefalikke var i stand til å forholde seg til meg på en profe-sjonell og objektiv måte. Tjenesteuttalelsen som, ettermange purringer, ble utstedt fra x-bataljonen den 29.juni 2004, fremstår da også som et partsinnlegg i kon-flikten omkring min dimisjon og er ikke egnet for delegitime formål jeg har med dokumentet. Det forut-settes derfor at det utstedes et nytt tjenestebevis somdokumenterer tjenestetiden jeg blir godskrevet. Tje-nesteuttalelsen bør utferdiges av en habil instans ogvære mer objektiv enn tjenesteuttalelsen av 29. juni2004.

På denne bakgrunn klager jeg på …zs vedtak av17. september 2004. Med henvisning til argumenta-sjonen ovenfor, anser jeg meg ikke begrenset av dekrav jeg fremsatte den 10. mai, og ber om:

1. at jeg godskrives tjenestetid frem til den dato re-sten av min kontingent ble dimittert

2. at jeg får utstedt et nytt tjenestebevis for den tje-nestetid jeg er godskrevet og som er utformet påen objektiv og saklig måte

3. at jeg får en uforbeholden unnskyldning fra minavdelingssjef for den måten jeg ble behandlet påved dimisjon fra avdelingen

4. at jeg får en unnskyldning fra Forsvaret for den

2005-2006 Dokument nr. 5 35

ekstra belastning min familie og jeg er blitt utsattfor gjennom denne sakens kronglete og unødven-dig lange behandlingstid.”

Klageren har deretter ved en rekke anledningeretterlyst et svar fra overordnet tjenesteavdeling, sombl.a. i brev datert 9. februar 2005 opplyste:

”Det vil foreligge et svar på Deres brev av 7. okto-ber 2004 fra saksbehandler hos stab zz i løpet av enuke fra dags dato. Svaret sendes fra oss senest tirsdag15. februar.”

Overordnet tjenesteavdelings selvpålagte tidsfristble fremdeles ikke overholdt, og på nytt ble det på-krevet med etterlysning av svar fra den overordnedetjenesteavdeling.

Ombudsmannen ga følgende uttalelse i brev tilden overordnede tjenesteavdeling datert 3. juni2005:

”SAKSBEHANDLINGSTID ETTER KLAGE PÅ VEDTAK OM FRABEORDRING FRA … (TJE-NESTEAVDELING) / X-BATALJON - NN

Etter at NN ble dimittert fra x-bataljon 9. mars2004 har vi fulgt klagesakens utvikling som gjenparts-adressat i korrespondansen mellom partene, og vedflere anledninger har vi telefonisk kontaktet zz vedrø-rende lang saksbehandlingstid.

I brev fra zz til NN datert 17. september 2004 seesbl.a. uttalt:

”I likhet med konklusjonene fra både For-svarsstaben og Vernepliktsverket (VPV), slutterman seg til at det her har vært en noe tynn saks-behandling som også er dårlig dokumentert.” Under konklusjonen i brevet fra zz sees NNs krav

i en viss utstrekning tatt til følge.NNs svar til zz sees gitt i brev datert 7. oktober

2004.Noe svar på NNs brev kan fremdeles ikke sees gitt

fra Forsvaret, til tross for zzs opplysninger om når svarkunne forventes.

Etter de foreliggende opplysninger må dessverreopplyses at tidsforløpet og omstendighetene i denneforbindelse fremtrer som kritikkverdig.

Med henvisning til NNs siste brev, stilet til …z 26.mai 2005, må vi henstille Forsvaret om å besvare bre-vet, samt sende gjenpart til vårt kontor. ”

Den overordnede tjenesteavdeling har i brev tilklageren datert 21. juni 2005 tatt standpunkt til kla-gerens fremførte krav med følgende uttalelse:

”KLAGE PÅ DIMISJON FRA X-BATALJONEN

1 BakgrunnStab zz viser til mottatte skriv av 7. oktober og 10.

november 2004 og kan bare beklage den lange saksbe-handlingstiden.

2 DrøftingVi viser til mottatte brev av 7. oktober 2004 hvor

det stilles fire krav. Stab zz besvarer disse kravenemed:

krav 1: tjenestetid er godskrevet i henhold til skriv av17. sept 2004.

krav 2: tjenestebevis med korrekt tjenestetid er utar-beidet og følger vedlagt.Det er den enkelte avdelingssjef på kompani-/eskadrons-/batteri-nivå som utferdiger tje-nestebeviset. Dette er basert på den enkeltesoldats innsats og hvordan pålagte oppgaverer løst under tjenesten i Forsvaret. Stab zz har ikke noe grunnlag for å evaluerevurderinger gitt i tjenestebeviset.

krav 3: dette kravet er etter zz sin vurdering et for-hold mellom den vernepliktige og avdelings-sjefen.

krav 4: zz beklager den lange saksbehandlingstidenog de ulemper dette har utsatt Dem og Deresfamilie for.

3 Konklusjonzz beklager igjen den belastningen denne saken

har hatt for Dem og Deres familie. Nytt tjenestebevis med korrekt tjenestetid er utar-

beidet og følger vedlagt. zz anser saken fra vår side som avsluttet.Henvendelser til Forsvaret etter dimisjon skal skje

til Vernepliktsverket på Hamar.”

Et angivelig vedlagt tjenestebevis manglet, menble ettersendt fra overordnet tjenesteavdeling 5. juli2005.

IIFra Sivilombudsmannen ble oversendt en klage

fra en HV-soldat som av ulike årsaker mente å væreurettmessig behandlet av sitt HV-distrikt. Klagerenhevdet bl.a. at han var stemplet som uskikket til HV-tjeneste på bakgrunn av usaklige påstander.

I klagerens brev med anmodning om Ombuds-mannens bistand ble anført:

”Den 7. oktober 2002 fikk jeg skriftlig ordre ominnlevering av HV-utstyr og våpen (vedlegg 1). Bak-grunn for dette er lensmann Xs oppfordring til denkommunale Heimevernsnemnda om å fatte beslutningfor ikke skikkethet for tjeneste innen Heimevernet.Lensmannen er selv politiets representant i nemnda.

Ifølge Heimevernets stedlige områdesjef som errådgiver i HV-nemnda, så skal bakgrunn for beslut-ningen være diverse brev til politiet og avisreportasjersom omhandler beitekonflikter mellom vårt reinbei-tedistrikt … og distrikt … hvor lensmannen har sin fa-milie. Særlig har lensmannen påpekt på et brev somjeg på vegne av vår reinbeitedistrikt…, oversendte tilPolitimesteren i … den 27.01.02 (rett sitat av deler avbrevet):

”På vegne av distriktsmedlemmene i …, sø-kes det om bæretillatelse for pistol og revolverfor bruk i selvforsvar. Det kreves også ekstraor-dinær politibeskyttelse både på fjellet og i privat-livet.” (vedlegg 2)

36 Dokument nr. 5 2005-2006

Heimevernets stedlige områdesjef var uenig medlensmannen, men ble likevel nedstemt.

Reportasje i regionavisen Y den 04.02.02 vedr.beitekonflikt mellom min siida og siidaen til familienlensmann X. Jeg velger å sitere deler av reportasjenfordi dette er mest relevant til saken: overskrift: ”Ho-der skal rulle” – ”NN sier han følger opp saken, ogser seg langt ifra ferdig med den. – Det skal rulle man-ge hoder før jeg er ferdig. Det er forvaltningen somikke har skjøttet sin jobb. Jeg skal kjøre denne sakenom så opp til landsbruksministeren, for å få klarlagthvem i forvaltningen som egentlig har ansvaret forsuppa vi har havnet i” sitat slutt. (vedlegg 3)

Lensmannen syns å ha snudd alt opp ned og be-visst utnyttet dette ved å krenke meg, samtidig som athan legitimerer at hans familie og siidaen ikke haropptrådt ulovlig. Jeg søker om politibeskyttelse og ro-per om hjelp, men alt blir utnyttet til skade mot meg.

Den 7. november 2002 sendte jeg klage til HV-dis-trikt … med krav om innsyn i dokumentene og nær-mere redegjørelse for beslutning om min ”uskikket-het” i HV. Jeg mottok aldri noe svar fra dem (vedlegg4).

Den 10. november 2004 sendte jeg purring om re-alitetsbehandling av klagen av 7. november 2002(vedlegg 5). Den 10. januar 2005 mottok jeg skriftligsvar fra HV (datert 5. januar 2005) hvor HV fastholdersitt vedtak og ber om at utstyr og våpen innleveressnarest. HV skriver at vurdering og grunnlag for anbe-faling fra nemnda er unntatt offentligheten. Det hev-des dermed også at saksdokumenter er unntatt megpersonlig (vedlegg 6).

Jeg tør å påstå at saken om uskikkethet er fattet påfeilaktig grunnlag hvor urelevante og utenforliggendehensyn er tatt i betraktning. Som representant og lederfor et reinbeitedistrikt (offentlig styringsorgan) har jegplikt til å søke beskyttelse for medlemmene og uttalefritt i media. Dette burde ikke utnyttes mot meg igjen.

Lensmannen er inhabil siden det er hans familie vier i konflikt med. Han burde erklært seg inhabil ogoversendt saken til annet lensmannsdistrikt.

Jeg krever rett til innsyn i saksdokumentene. HV og HV-nemnda har gjort urett mot meg som

statsborger. HV og politiet som virker i forvaltningenstjeneste har foretatt alvorlige feil og forsømt sine plik-ter.

Jeg ønsker å få overprøvet forvaltningsavgjørelsentil Heimevernsdistrikt … og fremsetter derfor en klagetil sivilombudsmannen. Jeg godtar ikke at jeg blirstemplet som uskikket på bakgrunn av usaklige på-stander. Faktum er at jeg aldri har blitt anmeldt, straf-fet eller mistenkt for brudd på lover og regler.”

HV-distriktet ble anmodet om å gi en redegjørel-se, idet følgende opplysninger ble gitt i brev fra Om-budsmannen:

”VEDTAK OM INNLEVERING AV HV-UTSTYR OG VÅPEN - NN

Vedlagt oversendes kopi av brev fra NN datert 18.januar 2005, med 6 vedlegg, idet vi viser til telefon-samtale 16. februar 2005 mellom HV-distrikt …/sjef,G-1 og Ombudsmannens kontor v/avd.dir. Egil H.Nilsen.

Klagen fra NN er oversendt vårt kontor fra Sivil-ombudsmannen.

Etter telefonsamtalen legges til grunn at NN ikkeer fritatt for verneplikt, og at hans forhold til HV ikkeer basert på noen avtale om frivillig HV-tjeneste.

Etter at NN fikk ordre om å innlevere HV-utstyr ogvåpen, jfr. HV …s brev datert 7. oktober 2002 seesbl.a. opplyst:

7. november 2002 klaget NN til HV …, med kravom innsyn i saksdokumenter og en nærmere redegjø-relse vedrørende ”uskikkethet” for HV.

10. november 2004 etterlyste NN svar på klagenfremført i november 2002.

Det rettes samtidig spørsmål om lensmann Xs ha-bilitet i saken, begrunnet med vedvarende sterke kon-flikter mellom NNs familie og lensmann Xs familie.

Ifølge NN har lensmann X oppfordret den kommu-nale heimevernsnemnd til å fatte den påklagede be-slutningen. Det er opplyst at lensmann X er politietsrepresentant i heimevernsnemnda, og at HVs stedligeområdesjef har vært uenig med lensmannen i dennesaken.

5. januar 2005 sees NNs klage besvart i brev fraHV …. Spørsmålet om lensmann Xs habilitet og be-fatning med saken kan ikke sees kommentert.

Etter telefonsamtalen med HV … forstår vi det slikat HV-distriktet ville ha truffet det påklagede vedtaketom innlevering av våpen og HV-utstyr, uavhengig aven anbefaling fra den kommunale heimevernsnemnda.

Med henvisning til klagerens anførsler bes HV …vennligst gi en redegjørelse for Ombudsmannensgjennomgåelse av saken.”

Etter HV-distriktets redegjørelse og dialog mel-lom klageren og Ombudsmannen, ble klageren opp-lyst om status i et brev fra Ombudsmannen:

”VEDTAK OM INNLEVERING AV HV-UTSTYR OG VÅPEN

I anledning ovennevnte sak vises til Deres brev tilSivilombudsmannen datert 18. januar 2005.

Som kjent ble saken overført fra Sivilombudsman-nen til Ombudsmannen for Forsvaret, og med vårtbrev datert 17. februar 2005 ble Heimevernsdistrikt …bedt om å avgi en redegjørelse.

Etter HV …s redegjørelse i brev datert 7. mars2005, ble De med vårt brev datert 4. april 2005 gitt ad-gang til å avgi ytterligere bemerkninger.

Med hensyn til regelverk og praksis i forbindelsemed det aktuelle sakstema, vises for øvrig til telefon-samtalen med vårt kontor v/avd.dir. Egil H. Nilsen 8.april 2005.

Fra samtalen er bl.a. notert at De etter nærmereoverveielser ville ta ny kontakt med vårt kontor.

Idet vi senere ikke har hørt fra Dem, kan det virkesom De ikke lenger ser grunn til ytterligere tiltak fravårt kontor.

Dersom vi ikke skulle høre fra Dem innen kort tid,antas at saken kan betraktes som avsluttet ved vårtkontor.”

Senere har vi ikke hørt noe fra klageren.

Vervede og kvinnelige soldater, herunder i internasjonal tjeneste

Under denne gruppen er det ikke behandlet noenskriftlige klagesaker i 2005.

I tillegg til ordinært vervet personell (grenaderer)

2005-2006 Dokument nr. 5 37

omfatter gruppen også kvinner som utfører frivilligmilitærtjeneste, samt menig personell i frivillig tje-neste utenlands. Det er Ombudsmannens erfaring atdet kvinnelige personell finner seg vel til rette i detmilitære miljø. Også fritidsmessig skjer det en posi-tiv utvikling i Forsvaret i forbindelse med kvinnersmilitærtjeneste. Selv om kvinnene fortsatt utgjør ensvært beskjeden andel av soldatmassen, synes jente-nes posisjon blant soldatene illustrert ved at jenterikke sjelden velges som tillitsvalgte for soldatene.

Det har forekommet en del telefoniske spørsmålunder denne sakstypen, bl.a. om hvordan personellutvelges fra det tilgjengelige beredskapspersonell forutsendelse til internasjonal tjeneste. Etter avklaringerhar kontraktspersonellet likevel ikke funnet grunn tilnoen videre skriftlig saksbehandling.

Etter en repatrieringssak som ble behandlet vedOmbudsmannens kontor i 2003, anmodet den repatri-erte om Ombudsmannens bistand for å få oppdatertsitt rulleblad i 2005. Den repatrierte, en kvinneligreiseassistent, mente at en bekreftelse fra Ombuds-mannen skulle bringe saken ”ut av verden en gang foralle”.

I anmodningen til Ombudsmannen ble det opp-lyst:

”I forbindelse med et repatrieringsvedtak ble jeghjemsendt en måned før fullført tjeneste for godt ogvel tre år siden. Jeg på min side følte at jeg ble sværturettferdig behandlet i denne saksprosessen. Vedhjemkomst i Norge tok jeg derfor saken videre til Om-budsmannen for Forsvaret. Jeg anket anklagen og an-meldte enkelte grove forhold i saksbehandlingen. Et-ter samtale med saksbehandler ble jeg rådet til å trekkeanmeldelsen da dette kunne få økonomiske konse-kvenser for meg. Jeg fikk deretter beskjed fra Deresavdeling om at denne saken ikke skulle få noen viderekonsekvenser for meg ved eventuelle fremtidige ar-beidsforhold i Forsvaret. Siden den gang har jeg ut-dannet meg som sykepleier, og nå søkt om å få tjenes-tegjøre som dette i Forsvaret. Jeg har imidlertid fåttbeskjed om at søknaden min ikke vil bli behandlet for-di jeg står registrert med en repatrieringssak i Forsva-rets rullebladregister. Dette trodde jeg var ute av ver-den, men saken befinner seg fortsatt i mitt rulleblad,og hindrer meg i å søke om videre tjeneste i Forsvaret.Det har imidlertid blitt anmodet om fra avdelingen jeghar søkt om tjeneste ved at det må foreligge skriftligdokumentasjon/bekreftelse på det endelige utfallet avsaken, slik at mitt rulleblad kan oppdateres.

Jeg ber om at jeg kan få tilsendt en slik bekreftelsefra Dem slik at jeg kan fremvise denne for Forsvaret,og få saken ut av verden en gang for alle.”

Anmodningen ble besvart med Ombudsmannensbrev slik:

”VEDR. REPATRIERINGSVEDTAK – RULLE-BLAD – TJENESTE I FORSVARET

Det vises til Deres brev datert 12. desember 2005,idet vi stiller oss undrende til Deres spørsmål om

skriftlig dokumentasjon/bekreftelse på det endeligeutfallet av ovennevnte repatrieringssak fra 2002, be-grunnet med Deres behov for oppdatering av rulle-blad.

1.Når det gjelder vår befatning med ovennevnte sak,

finnes Deres opplysninger misvisende, og vi har der-for gjennomgått på nytt saken som ble fremlagt forOmbudsmannen med Deres brev datert 6. mars 2003,samt arbeidsnotatene fra vår interne saksbehandling.

Innledningsvis må påpekes at Ombudsmannen eret upartisk organ som kan foreta en etterfølgende vur-dering dersom Forsvarets personell mener å væreurettmessig behandlet av de ordinære forvaltnings- ogklageorgan, eller Forsvaret som arbeidsgiver.

Det omtalte repatrieringsvedtaket, med avreise fra… avdeling 4. november 2002, ble påklaget med De-res begrunnelse til FIST-H datert 7. november 2002.

I innstillingen fra NCC – personellgruppemøte 3.november 2002 var det bl.a. lagt til grunn at De haddeerkjent de faktiske forhold og erkjent straffeskyld.

Etter behandlingen av den rådgivende nemnd forrepatrieringssaker ble klagen forkastet, og De ble ikkeanbefalt til ny fremtidig utenlandstjeneste.

Det vises for øvrig til vedtak i brev fra Forsvaretsoverkommando/Personell- og økonomistaben datert24. januar 2003.

I Deres brev til Ombudsmannen datert 6. mars2003 ble det bl.a. hevdet at De var forskjellsbehandlet,og at De derfor hadde anmeldt en sersjant-kollega fortilegnelse av urettmessige særfordeler.

Ombudsmannens foreløpige besvarelse ble gittDem i brev datert 3. april 2003, vedlagt en uttalelse fraFO/P&Ø datert 27. mars 2003.

Ved Deres telefonhenvendelse 7. april 2003 bleforskjellige spørsmål drøftet, og herunder et repatrie-ringsvedtaks betydning for tjeneste innen Forsvaret, iforhold til en sivil karriere utenfor Forsvaret.

Når det gjaldt en eventuell straffeforfølgelse motDeres sersjantkollega, var det også spørsmål om detutfallet kunne medføre en strengere reaksjon overforDem, i forhold til den omtalte forskjellsbehandling.

Etter samtalen ønsket De å foreta grundigere over-veielser med hensyn til om De ville opprettholde an-modningen om Ombudsmannens vurdering av repatri-eringssaken.

Ved Deres telefonhenvendelse 10. april 2003 tokvi til etterretning at De ikke lenger så grunn til Om-budsmannens vurdering av repatrieringsvedtaket.

I vårt brev til Dem datert 11. april 2003 bekreftesat klagesaken vedrørende repatrieringsvedtaket be-traktes som avsluttet ved vårt kontor, og senere kandet ikke sees at vi har hatt noen kontakt med Dem.

Deres spørsmål om bekreftelse på vår befatningmed saken, antas hermed besvart.

2.Dersom De i andre saker skulle mene å bli urett-

messig behandlet av Forsvaret, har De adgang til åfremme anførsler til den aktuelle instans i Forsvaret,og eventuelt til ordinært klageorgan.

For øvrig kan De som kjent be om Ombudsman-nens etterfølgende vurdering av en klagesak som erferdigbehandlet i Forsvaret.”

38 Dokument nr. 5 2005-2006

Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap av materiell

Gruppen omfatter klagesaker vedrørende økono-misk erstatningskrav fra Forsvaret mot mannskaper iforbindelse med tap av/skade på materiell som skyl-des uaktsomhet.

I tillegg omfatter gruppen økonomisk erstatnings-krav fra mannskaper mot Forsvaret, hvor det hevdesat det er uaktsomhet fra Forsvarets side som har re-sultert i skade eller tap av mannskapets private utstyr.

I 2005 er enkelte saker blitt løst ved rådgivning tilpartene, uten at det har vist seg nødvendig med skrift-lig saksbehandling.

Underbringelse, transport, forlegningsforhold, hjemmeboerstatus

Under denne gruppen er det i 2005 ikke behandletnoen registrerte klagesaker.

KostholdI 2005 er det som i de senere år ikke behandlet

noen registrerte klagesaker som gjelder kostholdetved militære avdelinger. Ombudsmannens erfaringer at mannskapene opplever Forsvarets kosttilbudsom meget tilfredsstillende.

Tjenesteforhold, tjenestebevisI denne gruppen er det i 2005 registrert 3 klagesa-

ker. Spørsmål om sammenlignbar praksis vedrørende

tjenesteforhold i andre våpengrener eller i andre mi-litære avdelinger forekommer regelmessig til Om-budsmannens kontor. Slike konsultasjoner resultererofte i at skriftlig klagebehandling finnes unødvendig.

Utfylte tjenestebevis er fra tid til annen gjenstandfor misnøye fra soldater som mener å ha utført en be-dre innsats enn det som er fremkommet i tjenestebe-viset.

Det stilles spørsmål vedrørende vurdering av tje-nestens utførelse på spesielle områder (pkt. 6), medvurderingsskala ”under norm”, ”norm”, ”overnorm”, og spesielt stilles det spørsmål om hva somforventes under rubrikken ”norm”.

Spørsmål oppstår gjerne i tilknytning til utfylt ru-brikk for generell vurdering av tjenestens utførelse(pkt. 4), når den generelle vurdering er utelukkendepositiv under pkt. 4, men likevel ”norm” under pkt. 6.

IEtter dimisjon klaget en soldat på det militære tje-

nestebeviset han hadde mottatt, idet han også opplys-te at henvendelser til avdelingen ikke var besvart.Klageren stillet spørsmål om tjenestebeviset var ut-fylt av en person som kjenner ham, og han hevdet atdet ikke var avholdt noen ”midtveissamtale” med ori-

entering om det som senere er fremkommet på tjenes-tebeviset.

Ombudsmannen ba om avdelingens uttalelse,hvoretter det fremkom at avdelingen hadde besvartklageren med et brev som dessverre var kommet påavveie, i forbindelse med avdelingens omlegging avarkivtjenesten.

Saken ble gjenopptatt ved avdelingen, og avde-lingssjefen opplyste at han ønsket et oppklaringsmø-te med kompanisjefen, soldatens militære foresatteog soldaten som bor på tjenestestedet.

Avdelingens anmodning til soldaten om å ta kon-takt, ble besvart med soldatens følgende uttalelse i etbrev til Ombudsmannen:

”KLAGE MOT X-STASJON ANGÅENDE MILI-TÆRT TJENESTEBEVIS

Viser til tidligere kontakt angående overnevnte.Jeg fikk i dag svar på min henvendelse til X-stasjo-

nen av 23.02.05.Med bakgrunn i at brevet først ankommer etter at

jeg har kontaktet dere velger jeg å ikke forholde megtil det.

X-stasjon må fremlegge skriftlig hva som er årsa-ken til at jeg er satt under norm. Dette for å få klarheti for meg ukjente forhold. Deretter kan møte vurderes.Vedlegger brev fra X-stasjonen av 9.3.2005, sammenmed håndskrevet notat fra Y.”

Klageren ble telefonisk orientert fra Ombuds-mannen om gjeldende regelverk, praksis og anbefaltfremgangsmåte, samt med følgende uttalelse i brevfra Ombudsmannen:

”KLAGE PÅ UTFYLT MILITÆRT TJENESTEBEVIS

I anledning ovennevnte sak vises til Deres brev da-tert 27. juni 2005 og telefonsamtale med vårt kontor v/avd.dir. Egil H. Nilsen 1. juli 2005.

Etter vår anbefaling har vi forstått det slik at Deville overveie å delta på det møtet som Deres forhen-værende sjef har foreslått, med sikte på å få saken be-dre belyst.

Som avtalt er saken stillet i bero ved vårt kontorinntil vi hører nærmere fra Dem.”

Avdelingens følgende uttalelse ble gitt i brev tilOmbudsmannen, da det viste seg at klageren ikke vil-le delta på et møte ved avdelingen:

”1 Bakgrunn Viser til Deres brev datert 15. juni 2005 vedrøren-

de klage på tjenestebevis – NN. Årsaken til at brevet ikke er besvart før nå skyldes

omlegging av Forsvarets arkivsystem.

2 DrøftingKlageren sier i brev av 7. juni 2005 at han ikke har

mottatt svar på henvendelse til avdelingen. Straks jegble kjent med dette, undersøkte jeg saken og fant bre-vet i Forsvarets elektroniske dokumentsystem med re-feransenummer xxxxxxxxxx , datert 9. mars 2005. Sv-

2005-2006 Dokument nr. 5 39

arbrevet var pga en lapsus ikke sendt ut til klager. Jeghar forstått det slik at Ombudsmannen og klager nåhar mottatt svarbrevet.

Klagerens kompanisjef er den som ga det omtaltetjenestebeviset. Han har i forkant hentet inn råd franærmeste foresatte på lagsnivå, - som i dette tilfelle er…sjef på Z-avdelingen. Dette framgår av tjenestebe-viset. Kompanisjefen er ansvarlig for innholdet, menhar altså støttet seg på uttalelse fra klagerens nærmes-te foresatte.

Klager hevder at han ikke har hatt noen ”midtveis-samtale” med orientering om det som senere frem-kommer i tjenestebeviset. I e-post fra klagerens fore-satte (datert 27. september 2004) hevdes det at dette ergjort.

3 KonklusjonDet er vanskelig for meg å gjøre en god vurdering

av tjenestebeviset dersom klager ikke er villig til åmøte meg og …sjef for å gjennomgå saken. Som detfremgår av sakens dokumenter har jeg gjentatte gan-ger anmodet klager om et slikt møte. Jeg oppfordrerklager på nytt til snarest å ta kontakt med meg for av-tale om tid og sted for møte.”

Idet soldaten kun opprettholdt bestemte krav,uten selv å ville medvirke i forsøk på noen oppkla-ring, var det ikke mulig med noen ytterligere vurde-ring av klagesaken.

PermisjonerI 2005 har Ombudsmannen registrert kun 1 klage-

sak i denne gruppen. I tillegg har Ombudsmannen mottatt en del ure-

gistrerte henvendelser med spørsmål vedrørende per-misjoner.

Det virker som de fleste permisjonssaker blir løstinnen avdelingen.

Ved innvilget velferdspermisjon må tjenesteligeoppdrag ofte overføres til andre mannskaper, og bl.a.av denne grunn er det viktig at mannskapene selv fø-ler rettferdighet og en så vidt mulig lik praktiseringav permisjonsdirektivets bestemmelser.

Til temaets illustrasjon kan siteres fra en klage-sak:”INNDRATT VELFERDSPERMISJON KLASSE B1 Bakgrunn

Den 3. november fikk jeg innvilget velferdspermi-sjon klasse B, grunnet eksamener, på dagene 21., 22.,23., 29. og 30. november, samt 1. desember. Grunnetøvelse for GKP i perioden 28. november - 4. desemberble permisjonsdagene mine i denne uken dratt inn.

2 DrøftingI løpet av høsten har det gått rykter om at garni-

sonskompaniet skulle arrangere en øvelse. Jeg fikk of-fisiell innkallelse 7. november. Først da fikk jeg vitehvem som skulle på øvelse, hvor vi skulle - og når.Lenge før denne offentliggjøringen har jeg vært meldtopp til eksamen, to eksamener i regi av voksenopplæ-ringen, og en eksamen som jeg har meldt meg opp iuavhengig av voksenopplæringen. Ut fra eksamensda-toene planla jeg hvilke datoer som passet best som le-

sedager. Dernest presenterte jeg mine ønskede leseda-toer for foresatte ved avdelingen. I samarbeid med av-delingen kom vi frem til et revidert forslag tillesedagsdatoer som passet godt for begge parter. Detteforslaget leverte jeg til garnisonskompaniet. Jeg lever-te søknaden i god tid av to årsaker: Ryktene som gikkom en øvelse – Fordi jeg ikke visste noe håndfast omnår og hvem som skulle på øvelse, tenkte jeg at der-som garnisonskompaniet, på grunn av den øvelsen detgikk rykter om, hadde innvendinger på datoene jeg ogavdelingen hadde kommet frem til, så hadde jeg fore-trukket å få vite dette på et tidlig tidspunkt – slik at detvar mulig for meg, og ikke minst for avdelingen, åplanlegge eventuelle endringer. Den andre årsaken tilat jeg leverte inn søknaden på et tidlig tidspunkt er for-di garnisonskompaniet fører en streng politikk på for-maliteter rundt søknad om velferdsperm. Derfor varjeg også nøye med å legge ved all nødvendig doku-mentasjon. Da jeg så fikk permsøknaden igjen medgodkjennelse fra garnisonskompaniet regnet jeg medat saken var grei. To uker etter dette kommer jeg tilba-ke til tjenesten etter turnusfri, da oppdager jeg at jeghar blitt innkalt til øvelse på …moen i uke 48. Fordijeg har velferdsperm i tre av virkedagene i denne ukentok jeg straks kontakt med min troppssjef for å avklaremisforståelsen. Etter samtale med min troppssjefkommer det fram at han ikke vet at jeg har søkt omvelferdspermisjon B i den gjeldende uken. Når jeg daover telefon opplyser om min permisjon, tilbakekallertroppssjef permisjonen muntlig over telefonen. Jegmåtte selv ta kontakt med troppssjefen på et seneretidspunkt for å be om tilbakekallelsen skriftlig.Troppssjefen sier jeg må omplassere lesedagene mineslik at de kommer i forkant av øvelsen. Det er i og forseg i en viss grad akseptabelt, men problemet er littmer komplekst. Jeg har en viktig eksamen i psykologi(15 studiepoeng) ved universitet i Y i slutten av ukenfør øvelsen. Jeg må altså ta ut lesedagene til den eksa-men som jeg skal ta etter øvelsen før lesedagene jeghar tatt ut til eksamen som jeg skal ha før øvelsen. Detbetyr at jeg må ta ut lesedagene 15 dager før eksamen.Problemet blir da at lesedagene kommer så tett opp tildagsdato at det blir umulig å frigjøre meg fra mineplikter ved avdelingen. Vi har døgnkontinuerlig be-manning, og hvis en skal forandre på den enkeltes tur-nusplan så påvirker den forandringen turnusplanen tilde øvrige vernepliktige ved avdelingen. Derfor er detviktig å planlegge slike endringer i god tid.

3 KonklusjonJeg påklager herved tilbakekallelsen av min vel-

ferdsperm på grunnlag av argumentasjonen som erlagt frem over.”

Etter telefonisk henvendelse til avdelingen ble detlagt til grunn at avdelingen ønsket å komme til denbest mulige permisjonsløsningen i et samarbeidemed soldaten.

Soldaten hadde også forståelse for de praktiskeulemper som kunne bli overført på andre soldater, ogetter avtale med soldaten ble saken stillet i bero vedOmbudsmannens kontor, i påvente av forsøk på å fin-ne en rimelig løsning.

Soldaten aksepterte en minnelig løsning i et sam-arbeide med avdelingen, og fant ikke grunn til ytter-ligere tiltak fra Ombudsmannen.

40 Dokument nr. 5 2005-2006

Godtgjørelser – økonomiske forholdI denne gruppen er det behandlet 4 registrerte kla-

gesaker.Med virkning fra 1. juli 2000 er Folketrygdloven

endret slik at militærtjeneste, siviltjeneste eller obli-gatorisk sivilforsvarstjeneste er likestilt med yrkes-aktivitet vedrørende fedrepermisjon/omsorgspermi-sjon. De trygdemessige ytelser skal for disse grupperberegnes på basis av minimum tre ganger grunnbelø-pet i Folketrygden. De økonomiske ytelser fra For-svaret bortfaller under slik lønnet fedrepermisjon.

IEn soldat som var dimittert på grunn av midlerti-

dig udyktighet anmodet om Ombudsmannens bi-stand, idet soldaten mente at han etter Fredsregulati-vet hadde krav på et bestemt beløp i dimisjonsgodt-gjørelse, noe hans avdeling ikke var enig i.

Etter telefonisk avklaring med den aktuelle avde-ling ble saken avsluttet med følgende brev fra Om-budsmannen til klageren:

”KLAGE VEDRØRENDE FORTOLKNING AV BESTEMMELSER OM DIMISJONSGODT-GJØRELSE

I anledning ovennevnte sak vises til Deres brevsendt pr. telefaks 26. april 2005 og telefonsamtalermed vårt kontor v/avd.dir. Egil H. Nilsen.

Etter telefonisk henvendelse til … avdeling v/NN26. april 2005, ble vi som kjent telefonisk meddelt fra… avdeling 27. april 2005, at det var iverksatt utbeta-ling av dimisjonsgodtgjørelse med kr. 41,10 i 184 da-ger.

Fra samtalen med Dem 27. april 2005 er notert atsaken kunne bli avsluttet ved vårt kontor dersom viikke skulle høre noe annet fra Dem innen en rimeligtid.

Idet vi senere ikke har hørt fra Dem antas at sakener løst og kan betraktes som avsluttet.”

IIEn tillitsvalgt for mannskaper på kontraktstjenes-

te etter førstegangstjenesten, holdt Ombudsmannenorientert i forbindelse med gjentatte krav på utbeta-ling av feriepenger, oppgjør etter innleverte reisereg-ninger m.m.

Forholdsvis kort tid etter at den tillitsvalgte kon-taktet Ombudsmannen ble det opplyst fra den sammetillitsvalgte at han betraktet saken som løst.

IIIEn sivil vernepliktig anmodet om Ombudsman-

nens bistand, etter at Forsvaret hadde krevd tilbake-betalt kr. 8342,10. Beløpet var utbetalt mannskapetsom tjenestetillegg fra Forsvaret, for et tidsrom etterat mannskapet faktisk hadde dimittert fra militærtje-nesten. Den nå sivile vernepliktige hevdet bl.a. at detmottatte beløpet var mottatt i god tro, bl.a. fordi hanfikk pengene som relativt små beløp over en periode,

og uten noen korresponderende oversiktsslipper. Forsvarets lønnsadministrasjon ble bedt om en ut-

talelse, hvoretter følgende uttalelse ble gitt:

”2 DrøftingNN møtte til førstegangstjeneste 5. oktober 2004.

NN søkte om siviltjeneste og ble dimittert fra Forsva-ret 24. oktober 2004 pga overgang til siviltjeneste.Ved en feil ble ikke tjenestetilleggene stoppet ved di-misjon. Ved innrykk blir vernepliktige informert omhvilken godtgjørelse de har rett på. NN kunne ikkeforvente seg å få godtgjørelser fra Forsvaret etter di-misjon.

FLA bestrider at NN kan ha handlet i aktsom godtro, da han ikke tjenestegjorde i Forsvaret og såledesikke skulle ha mottatt tjenestetillegg. Tjenestetillegge-ne utbetales etterskuddsvis den 1. og 16. i hver måned.Vernepliktige i Forsvaret har heller ikke krav på tje-nestetillegg etter dimisjon.

Vernepliktige mottar dersom ønskelig ”lønnsslip-per” på tjenestestedet. Det sendes ikke ut lønnsslippertil vernepliktiges folkeregistrerte adresse, da de ikkehar krav på noe tjenestetillegg etter dimisjon.

FLA har vært meget imøtekommende overfor NN,ved å ha tilbudt ham en nedbetalingsplan, dersom hansøkonomiske situasjon tilsier at dette er nødvendig.

3 KonklusjonFLA er av den oppfatning at NN burde ha kontak-

tet Forsvaret da han registrerte innbetalingene fra For-svaret. FLA avviser at NN kan ha handlet i aktsomgod tro. FLA har med dette kommentert NNs uttalel-ser ifm tilbakebetalingskravet pålydende kr. 8 342,10.”

Etter klagerens nærmere overveielser og telefon-samtaler med Ombudsmannen kom klageren til athan likevel ville inngå en skriftlig avtale med Forsva-ret. Det ble avtalt at saken kunne avsluttes ved vårtkontor.

SykesakerDet er registrert 10 saker i denne gruppen i 2005.I denne gruppen er det gjerne klager fra mannska-

per som finner det urimelig at militære myndigheterikke annullerer innkalling til tross for bevitnelse frasivil lege om at vedkommende antas å være medi-sinsk uskikket for militærtjeneste.

Det er imidlertid vanlig praksis at innkalte ikkefritas før de har gjennomgått den medisinske inn-rykkskontroll.

Det forekommer også at soldater klager over åvære funnet ”midlertidig udyktig til militærtjeneste”(MUD) av medisinsk faglige årsaker. En midlertidigutsettelse av militærtjeneste kan påføre soldatenulemper med hensyn til tidsplanlegging for skole-gang og/eller arbeide. De militære leger synes imid-lertid å utvise stor forståelse for de aktuelle praktiskeulemper en uønsket dimisjon kan medføre for solda-ten, men ofte gir den medisinske bedømmelsen ingenreell valgmulighet for militærlegen m.h.t. dimisjon,

2005-2006 Dokument nr. 5 41

ikke minst grunnet risiko for soldatens helsemessigekonsekvenser.

I denne saksgruppen forekommer også tilfellerhvor mannskaper vegrer seg for å ta opp personligeproblemer med sine respektive militære overordne-de. For Ombudsmannen er det i utgangspunktet ofteviktig å bidra til at det blir etablert kontakt mellommannskapet og relevant fagpersonell ved avdelingen,eksempelvis lege, psykolog, prest, sosialkonsulentetc.

Under denne sakstypen forekommer det også endel spørsmål som gjelder skader fra militærtjenestemange år tilbake i tid, og noen av disse sakene gjen-oppstår med noen års opphold mellom henvendelse-ne.

Til illustrasjon kan det siteres fra Ombudsman-nens svar på søknad fra en mor om økonomisk erstat-ning, etter at sønnen hadde tatt sitt eget liv i 1998.Den avdødes foreldre mente at starten på sønnensproblemer var knyttet til militær utenlandstjeneste i1982:

”SPØRSMÅL OM ØKONOMISK ERSTATNING – HELSESKADE ETTER SØNNS MILITÆR-TJENESTE I X I 1982

Det vises til Deres brev datert 4. juni 2005, mottatt13. juni 2005.

De fremførte spørsmål av økonomisk karakter sy-nes å være tilsvarende de spørsmål som telefonisk bledrøftet med vårt kontor v/avdelingsdirektør Egil H.Nilsen 14. mars 2005.

Ombudsmannen har som kjent adgang til å foretaen nøytral etterfølgende vurdering av saksbehandlingog vedtak som er truffet av Forsvarets ordinære for-valtnings- og klageorgan.

I konkrete saker som ikke er foreldet, blir saksdo-kumenter fra Forsvarets ordinære saksbehandlinggjennomgått i relasjon til gjeldende regelverk. Spørs-mål av medisinskfaglig karakter ligger imidlertidutenfor Ombudsmannens adgang til å overprøve.

Ombudsmannen treffer ingen avgjørelse, men giruttrykk for et upartisk syn på saksbehandlingen ellerForsvarets vedtak.

Fra telefonsamtalen 14. mars i år er bl.a. notert atDeres sønn NN var grenader på Y før han utførte denomtalte kontraktstjenesten i X i 1982. Etter X-tjenes-ten forstår vi det slik at han fortsatte 3 år i tjeneste påY, og arbeidet senere i Statens vegvesen. Vi har ingendokumenter vedrørende hans tjenesteforhold.

Som opplyst har vi dessverre ingen faktisk mulig-het eller medisinskfaglig kompetanse til å vurdere eneventuell årsakssammenheng mellom en hendelse i Xi 1982, hans senere helseplager og det tragiske utfalleti 1998.

Vi har imidlertid notert oss at Nasjonal Militærme-disinsk Poliklinikk (NMP) fremdeles prøver å få merklarhet i den tjenesten Deres sønn hadde i X, idetNMP håper å kunne gi Dem ytterligere informasjon.

I de omtalte saker hvor det er ytet økonomisk er-statning fra Forsvaret, er det primært til det skadedepersonell ved invaliditet som følge av tjenesten. Veddødsfall kan det eventuelt bli utbetaling til ektefelle/samboer eller etterlatte som for en vesentlig del bleforsørget av avdøde.

Vi forstår at De gjennom lang tid har tatt saken oppmed forskjellige offentlige myndigheter, bl.a. For-svarsdepartementet, uten noe økonomisk positivt re-sultat.

Det kan imidlertid ikke sees opplyst hvorfor Demener at de ordinære myndigheter må ha truffet etfeilaktig vedtak.

På bakgrunn av det som er opplyst kan vi dessverreikke foreta noen ytterligere tiltak i saken, men foreventuelle nye spørsmål kan De om ønskelig ta telefo-nisk kontakt.”

Sosiale sakerI 2005 er det registrert 11 saker i denne gruppen.

I 5 av sakene er avgjørelsen endret i klagerens favør. Saker under denne gruppen blir etter Ombuds-

mannens erfaring meget grundig og samvittighets-fullt behandlet ved de respektive avdelinger ogklageinstans, Forsvarets forvaltnings- og servicesen-ter/Velferd. Fremskaffelse og kontroll av relevantefakta for de konkrete sakene kan være meget tidkre-vende. Spesielt gjelder dette saksbehandling ogskjønnsutøvelse hvor det kan være grunn til å vurderedispensasjon fra gjeldende bestemmelser.

IEn soldat klaget på størrelsen av innvilget bostø-

nadsbeløp, idet bostønaden var begrenset til 50 %dekning av hans faktiske boutgifter.

Soldaten opplyste at han alene var eier av leilig-heten og eneansvarlig for renteutgifter på boliglånet.Hans lønnsinntekter var gode før militærtjenesten,mens kjæresten som student ikke hadde inntekt.

Soldaten fremhevet at kjæresten reiste fra forel-drehjemmet i Y til hans bolig i Z, fordi det var forut-satt at hun ikke ville bli påført boutgifter som hunikke hadde tidligere.

Ifølge soldaten ville hun blitt boende i foreldre-hjemmet, dersom de hadde visst at hennes opphold iZ skulle få en økonomisk betydning for soldatensbostønad under militærtjenesten. Iflg. soldaten med-førte begrensningen av bostønad til 50 % at han ikkeså noen reell mulighet for å dekke de faktiske bout-giftene.

Saken ble behandlet på nytt av Forsvarets forvalt-nings- og servicesenter, hvoretter utfallet ble meddeltklageren med følgende uttalelse i brev fra FF&S:

”2 DrøftingFF&S har på bakgrunn av brev i fra NN samt råd-

føring med Ombudsmannen funnet det riktig å se påsaken på nytt. FF&S var i telefonkontakt med NN førpåsken og orienterte om behandlingen. Ut i fra de opp-lysninger som er fremkommet i brev fra mannskapet,samtaler med Ombudsmannen og sosialsaksbehandlerved XX-stasjon finner FF&S det riktig å omgjøre tid-ligere vedtak.

42 Dokument nr. 5 2005-2006

3 KonklusjonMed bakgrunn i nye opplysninger og en åpenbar

urimelighet som har tilfalt mannskapet finner FF&S åkunne dispensere i fra Tjenestereglementet for For-svaret, undergruppe 579 og innvilge full behovsprøvdbotillegg under førstegangstjenesten. Sosialkonsulentved XX-stasjon er varslet om avgjørelsen pr. telefonslik at bostønad allerede er blitt utbetalt ettersom den-ne saken har tatt lang tid.”

IIOmbudsmannen ble anmodet om bistand fra en

soldat som hadde fått avslag på søknad om bostønad.Vedtaket med avslag på søknaden var opprettholdt avordinært klageorgan, og etter de foreliggende opplys-ninger virket det som om saken var behandlet i sam-svar med gjeldende vilkår for å få bostønad. I telefon-samtale fortalte klageren Ombudsmannen om spesi-elle problemer som han tidligere ikke hadde opplysttil Forsvaret.

I Ombudsmannens brev til Forsvarets forvalt-nings- og servicesenter ble det opplyst:

”…avd/RSF har med brev datert 20. juni 2005oversendt saksdokumenter til Ombudsmannen, hvorNN i brev datert 9. juni 2005 anmoder om Ombuds-mannens behandling av saken.

Med brev fra vårt kontor 24. juni 2005 ble NN iførste omgang anbefalt å ta telefonisk kontakt med un-dertegnede for avklaring av visse spørsmål.

I telefonsamtale med NN 28. juni 2005 fremkomspesielle problemer som NN tidligere ikke hadde opp-lyst i forbindelse med søknaden om bostønad.

Uavhengig av gjeldende vilkår for å få bostønadble det opplyst om en vanskelig familiesituasjon ogårsaker til at hans faktiske hjem ikke er hos de skilteforeldrene.

Det ble opplyst om et sterkt behov for å beholdehybelen han har i X, både under og etter førstegangs-tjenesten.

Selv om utleier er Y, ble det framhevet at hybelener et ordinært utleieforhold som er adskilt fra den in-ternatordning som gjelder skolens elever.

På bakgrunn av den spesielle situasjonen har NNanmodet om at saken bør betraktes som en søknad omdispensasjon fra gjeldende regelverk.

Nye opplysninger er gitt i brev fra NN til Ombuds-mannen (mottatt 15. august 2005).

Etter det som er fremkommet, bes FF&S vennligstvurdere søknaden om dispensasjon fra regelverket, ogavgi en uttalelse til Ombudsmannen.

De mottatte dokumenter vedlegges.”

Utfallet av sakens fornyede vurdering ved FF&Sble gitt med følgende uttalelse i brev til Ombudsman-nen:

”Innvilget behovsprøvd bostønad etter klage – NN1 Bakgrunn

Forsvarets forvaltnings og servicesenter (FF&S)/Prosess velferd viser til et skriv fra Ombudsmannenfor Forsvaret (OFF), vedrørende klage over avslag påsøknad om behovsprøvd bostønad.

2 DrøftingFF&S/Prosess velferd har mottatt ny dokumenta-

sjon fra mannskapet, som underbygger saken ytterli-gere og bringer flere opplysninger inn i saken.

FF&S/Prosess velferd har forståelse for hvorforsaken har vært vanskelig å dokumentere for mannska-pet, med de saksopplysninger som nå foreligger.

Med kjennskap til den dokumentasjon som fore-ligger vil FF&S/Prosess velferd omstøte vedtaket.Denne dokumentasjonen vil ikke bli tilknyttet sakenelektronisk.

3 Konklusjon FF&S/Prosess velferd innvilger full dekning av

boutgifter iht TfF 579 pkt 2.10. FF&S/Prosess velferdber …avdeling utbetale stønaden.”

IIIEn soldat anmodet om Ombudsmannens bistand

etter mottatt avslag på søknad om bostønad. Avslaget var begrunnet med at soldaten ikke had-

de fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon i relasjon tilgjeldende regelverk.

I samboerforholdet med kjæresten var det forut-satt at soldaten skulle dekke 50 % av boutgiftene.Soldaten hadde lønnsinntekter før militærtjenesten,mens kjæresten var student.

I en tilleggsredegjørelse opplyste klageren tilOmbudsmannen:

”Jeg vil gjerne komme med en redegjørelse fornoen konsekvenser av at jeg ikke blir innvilget bostø-nad. – Min samboers foreldre blir økonomisk skadeli-

dende siden jeg ikke er i stand til å betale husleienmin.

– Jeg opparbeider meg gjeld til huseier, noe somjeg opplever som ubehagelig og vanskelig.

– Det er ikke mulig for min samboer å bo med noenandre i leiligheten da det kun er ett soverom.

– Leiligheten ble kjøpt av min samboers foreldremed det for øye at vi skulle leie den, dette varplanlagt i lang tid før jeg skulle inn til første-gangstjeneste.

– Økonomien sliter på meg og min samboers for-hold.

– Jeg er i utgangspunktet svært positiv til første-gangstjenesten, men denne situasjonen går sterktut over motivasjonen.”

Jeg håper at Ombudsmannen kan fremme min sakfor FF&S slik at min søknad på nytt vil bli vurdert.

Ombudsmannen fremla saken for Forsvarets for-valtnings- og servicesenter med følgende uttalelse:

”NN har i brev datert 17. februar 2005, mottatt 1.mars 2005, anmodet om Ombudsmannens vurderingav ovennevnte sak. Vedtak sees truffet av XX og For-svarets forvaltnings- og servicesenter. Mannskapettjenestegjør nå ved YY-stasjon.

Etter telefonsamtale med mannskapet har sakenvært stillet noe i bero ved vårt kontor, idet han har for-søkt å fremskaffe ytterligere dokumentasjon som kanvise sakens faktum.

2005-2006 Dokument nr. 5 43

I et brev til Ombudsmannen mottatt 7. april 2005har mannskapet avgitt tilleggsopplysninger.

Det sees at mannskapet har søkt dekket husleieut-gifter med kr. 2.000,- pr. måned, hans halvpart av hus-leien i samboerforholdet med kjæresten som er stu-dent og uten inntekt.

Mannskapets arbeidsinntekt før militærtjenestener opplyst som god.

Når det gjelder opprettelse av boforholdet minst 4måneder før innrykk 29. september 2004, menermannskapet at det utelukkende er tilfeldigheter sombestemte hvilken dato leiligheten ble tatt til beboelseav paret.

Det er opplyst at samboerens foreldre (som bor etannet sted) hadde kjøpt leiligheten med det formål åleie den ut til samboerparet på normale leievilkår.

Etter rehabilitering av leiligheten ble leiekontraktundertegnet 21. mai 2004, og fra 25. mai 2004 ble lei-ligheten bebodd av samboerparet. Samboerparetsadresse ble meldt til Postverket ca. 2 uker senere.

Mannskapet fremhever at det nå finnes svært ube-hagelig og vanskelig både overfor samboeren og hen-nes foreldre som er blitt påført de uforutsette boutgif-tene for mannskapet.

Med henvisning til mannskapets nye opplysningeroversendes sakens dokumenter til FF&S som venn-ligst bes avgi en uttalelse for Ombudsmannens vurde-ring av saken.”

FF&S fant det riktig å omstøte det tidligere ved-taket med følgende uttalelse i brev til Ombudsman-nen:

”1 BakgrunnForsvarets forvaltnings- og servicesenter (FF&S)

er bedt av Ombudsmannen for Forsvaret om å avgi enuttalelse for Ombudsmannens vurdering av saken.

NN møtte til førstegangstjeneste ved XX 28. sep-tember 2004. NN søkte om behovsprøvd botillegg un-der rekruttperioden på ZZ. Mannskapet delte boligenmed sin samboer. Husleien utgjorde 4000,- pr mnd.Mannskapet søkte dekket sin andel av boutgiftene.Mannskapet er registrert på adressen hos folkeregiste-ret 1. november 2004.

NN leide en leilighet i BB-gate på RR sammenmed samboer. Eier av leiligheten er samboers forel-dre.

2 DrøftingForsvaret avslo mannskapets søknad med bak-

grunn i at det ikke er dokumentert at boforholdet eropprettet minst fire måneder før fremmøte, og at detikke foreligger kvitteringer for betalt husleie de sistefire måneder før innrykk. Ved gjennomgang av klagensamt tidligere dokumenter i saken ble det ikke funnetdokumentasjon god nok til å kunne omstøte vedtaket.

NN har i sin klage til Ombudsmannen kommetmed en redegjørelse og tilleggsdokumentasjon somgjør at FF&S vil dispensere fra fire måneders regelenog innvilge bostønad.

3 Konklusjon Med bakgrunn i nye opplysninger som kom til et-

ter at FF&S hadde avslått søknaden så finner man detriktig å omstøte vedtaket. Gjennom de opplysningersom er fremlagt gjennom brev til Ombudsmannen fin-ner FF&S det riktig å innvilge NN behovsprøvd

bostønad med kr 2000,- pr mnd + strøm under militær-tjenesten. Vedtaket gis med virkning fra og med inn-rykksdato.”

IVEn advokat anmodet om Ombudsmannens vurde-

ring av en sak hvor hans klient, en soldat, hadde fåttavslag på søknad om bostønad. Ifølge advokaten varbrevet til Ombudsmannen å betrakte som et foreløpigskriv, og han mente at den vedlagte dokumentasjonvar selvforklarende.

I Ombudsmannens foreløpige svar til advokatenble opplyst:

”Det vises til Deres brev datert 10. januar 2005,hvor det opplyses å være et foreløpig skriv i anledningovennevnte sak, jfr. tidligere telefonsamtale.

Ombudsmannen har adgang til å foreta en nøytralvurdering med sikte på en så vidt mulig lik behandlingav personellet i relasjon til gjeldende regelverk.

Etter at bestemte kriterier er oppfylt kan botilleggbli skjønnsmessig vurdert til hel eller delvis dekningav utgifter til den bolig mannskapet bebor, og som hanikke kan utleie under tjenesten.

Regelverket tar bl.a. sikte på å hindre at en selvfor-sørger skulle miste sin faste bolig som følge av avbruttarbeidsinntekt under førstegangstjenesten. Det vekt-legges bl.a. om mannskapets boutgifter til normal bo-standard, leilighetstørrelse m.m. har stått i et rimeligforhold til hans arbeidsinntekter før militærtjenesten.Ved vurderingen av inntektssituasjonen legges detikke vekt på mannskapets midler som skyldes gave,stønader, en formuessituasjon som ikke påvirkes spe-sielt av militærtjenesten etc.

Etter gjennomgåelse av dokumentene mottatt fraDem, synes Forsvaret å ha gitt en korrekt redegjørelsemed hensyn til gjeldende regelverk om bostønad.

Sakens vektlagte kriterier for Forsvarets vedtaksees også opplyst.

Derimot kan det ikke sees opplyst om De mener atForsvaret har lagt vekt på noen bestemte feilaktigekriterier som har betydning for vedtaket.

Dersom Ombudsmannen skal vurdere klagesakenbes det gitt en nærmere begrunnelse for klagen, i rela-sjon til Forsvarets gitte begrunnelse for vedtaket.”

Advokaten ga deretter enkelte bemerkninger ibrev til Ombudsmannen, og stillet spørsmål om utle-vering av samtlige saksdokumenter. Ombudsman-nen videresendte til FF&S anmodningen om utleve-ring av saksdokumenter, og advokaten ble samtidigbedt om å avgi en nærmere begrunnelse for klagen,dersom han skulle se grunn til Ombudsmannens et-terfølgende og nøytrale vurdering av klagesaken.

Senere har vi intet hørt fra advokaten eller hansklient.

Forsvarets skolevirksomhetI 2005 er det behandlet 3 saker i denne gruppen,

det samme antall som i 2004. Aktuelle klagetema i denne gruppen gjelder klager

over ikke-beståtte opptaksprøver til befalsskole ogklager over frabeordring fra skoler av ulike årsaker.

44 Dokument nr. 5 2005-2006

I disse klagetilfellene stilles oftest spørsmål ometterlevelse av Tjenestereglement for Forsvaret kl 4(TfF kl 4), og spesielt i forbindelse med krav omskriftlig varsel før et frabeordringsvedtak.

IEn soldat klaget over ikke å få mulighet til å delta

på et vekterkurs i regi av Voksenopplæringen ved av-delingen. Soldaten mente at han ble forskjellsbe-handlet, idet han opplyste at det var gitt skiftende be-grunnelser for at han ikke fikk delta på kurset.

Etter telefonisk henvendelse til soldatens militæreforesatte ble Ombudsmannen opplyst at soldatenhadde tatt opp spørsmålet om kursdeltagelse altforsent.

Det fremkom at soldaten gjerne kunne få delta påkurset, men ifølge nærmeste foresatte ville det værepraktisk umulig å frigi soldaten til kurset uten et er-statningsmannskap til prioriterte tjenesteoppgaver.

Det viste seg at andre soldater hadde byttet tur-nustjeneste, eller sløyfet en permisjonsreise, for ådelta på vekterkurset.

Etter avklaringsforsøk ved avdelingen skulle sol-daten likevel få delta på kurset, dersom han godtok enjustering av turnusordningen, i likhet med de øvrigedeltagerne på kurset.

Klageren mente at det hadde vært noe kommuni-kasjonssvikt, idet han nå var tilfreds med resultatet.

IIEn soldat som var tildelt stipend fra Voksenopp-

læringen til sertifikat kl. B, klaget over stipendbelø-pets størrelse med følgende begrunnelse:

”Jeg søkte om støtte til praktisk opplæring for fø-rerkort klasse B hvorav jeg fikk innvilget kr. 3000,-.Har i ettertid blitt gjort oppmerksom på at samtlige an-dre som deltok på samme kurs, og fikk samme opplæ-ring fikk et betydelig høyere beløp enn undertegnede(disse har da dysleksi, noe som kan ha noe å si for denteoretiske delen, men lite eller ingenting for den prak-tiske delen av kurset som vi fikk støtte til.)

For å dekke det resterende beløpet måtte jeg lånepenger fra mine foreldre/besteforeldre, som ønsker åfå dette tilbakebetalt.

Vedlagt følger bekreftelse og dokumentasjon fraXX trafikkskole.

Ønsker med dette at dere vil revurdere deres av-gjørelse om innvilget stipend på kr 3000,-.

Håper på positivt svar”

Soldaten ble besvart med følgende uttalelse fraavdelingen:

”1 BakgrunnI møte 20. oktober 2004 ble du innvilget et stipend

til kl. B sertifikat, stort kr. 3000,-. 3 mnd. etterpå kla-ges det over for lite innvilget beløp, og det henvises tilat andre har fått innvilget mer enn deg.

2 DrøftingReglene i henhold til Forvaltningsloven krever at

klage framsettes senest tre – 3 uker etter at avgjørelsener kunngjort. Fristen i denne saken er dermed oversit-tet med mer enn to måneder.

Det er feil når du hevder at ALLE andre som gikkpå kurset fikk innvilget kr. 8500,-. Av Forsvarets 4deltakerne fikk 2 innvilget et stipend på kr. 8500,-. Deto øvrige fikk kr. 3000,-.

I 2004 deltok 9 soldater på kl. B kurs. Av disse 9var det kun 3 som fikk innvilget maksimalt stipendbe-løp på kr 8500,-.

I stipendutvalget sitter foruten rektor en ansatt frastasjonen samt HTV, totalt 3 stykker. VO har sommålsetting å hjelpe flest mulig til kompetanseheving iløpet av tjenesten, men en gruppe har større preferanseenn andre. Det er de som har ”liten ballast” og somstrever med lese- og skrivevansker. For de som ikkeskal videre på skole, og det gjelder som oftest gruppenvi snakker om, er det en forutsetning for arbeide etterendt tjeneste at de har sertifikat. Ved å gi dem såpassmye i stipend at de kan få seg sertifikat i løpet av tje-nesten, er VO med og hever kompetansen deres, noesom vil kunne gi dem et meningsfylt arbeide.

3 KonklusjonFristen for å kunne klage på avgjørelsen er oversit-

tet. På denne bakgrunn faller videre krav på klagebort. Videre kan jeg ikke se at det er gjort noen feil iforbindelse med tildeling av stipend. Stipendbeløpetpå kr. 3 000,- opprettholdes.”

Soldaten klaget på nytt til avdelingen, og medgjenpart til Ombudsmannen, idet soldaten bl.a. hev-det at vurdering av stipend burde vært gjort på et øko-nomisk grunnlag, og ikke med bakgrunn i en diagno-se. Klageren mente at den diagnosen som var lagt tilgrunn ikke er relevant for den aktuelle utdanningen.

På et generelt grunnlag ble klagerens anførslerdrøftet i en foreløpig telefonsamtale mellom klagerenog Ombudsmannen, og klageren ble gitt adgang til åta ny skriftlig kontakt for en grundigere behandlingav klagesaken.

Senere har vi ikke hørt noe fra klageren.

IIIEn kvinnelig soldat klaget over å bli relegert fra

X-skolen, med følgende begrunnelse:

”Jeg vil herved klage på avgjørelsen om at jeg ikkefikk muligheten til å tjenestegjøre som …soldat etterX-skolen.

Grunnlaget for denne klagen er at jeg mener at jegtil tross for å lide av lese- og skrivevansker ikke fikkden ekstra hjelp som Forsvaret plikter. Jeg opplystehelt fra første stund at jeg lider av lese- og skrivevan-sker.

I tillegg til mine dokumenterte lese- og skrivevan-sker, se vedlegg, skjedde det også episoder i mitt livsom jeg ikke hadde kontroll over. Disse hendelsenevar at jeg på samme dag fikk vite både at en nær slekt-ning var myrdet, og at jeg var steril. Dette kom som tosjokk på meg. Til tross for dette gjorde jeg mitt ytter-

2005-2006 Dokument nr. 5 45

ste. Som jeg har påpekt i samtlige intervju og samta-ler, var det kun én grunn til at jeg dro i Forsvaret. Jegville bli …soldat. Dette har vært en drøm jeg alltid harhatt, og jeg gjorde mitt ytterste for å lykkes, til trossfor min dysleksi og tragediene.

Jeg vil også nevne at jeg til tross for min dysleksible jeg plassert som Y-soldat før prøven i kursuke nr.3. Dette førte til at jeg faktisk fikk mindre tid til å for-berede meg til eksamen enn de som ikke hadde dys-leksi. Jeg vet at det er svært uvanlig å omgjøre en av-gjørelse om å bli …soldat. Men jeg håper at dere avhele mitt hjerte at dere skal forstå at min prestasjon varpreget av disse hendelsene helt utenfor min kontroll.Jeg vil om mulig si meg villig til å ta igjen det skrift-lige for å oppnå godkjent resultat. For å få mulighetentil å bevise at jeg faktisk kan være en dyktig …soldatogså i fremtiden.

Jeg er overbevist at om hadde min dysleksi blitttatt i betraktning og jeg gitt den oppfølgingen jeg harkrav på, og de to tragiske nyhetene jeg fikk rett før ek-samensperioden ikke inntruffet, hadde jeg bestått kur-set. Det er ikke noe, verken mentalt, intellektuelt ellerfysisk som skulle hindre meg. Jeg hadde bare utroliguflaks med timingen, og fikk ikke den hjelpen for dys-leksien jeg faktisk har krav på.”

I skolens svar til klageren er bl.a. uttalt:

”2.4 Kriterier/bedømming På fagkurset ved X-skolen bedømmes …soldatene

ut fra fysisk skikkethet, MIFO (militært forhold somomfatter ansvarsfølelse og pålitelighet, interesse ogarbeidsinnsats, fremtreden og orden), praktisk ar-beid… (herunder evnen til å tåle stressituasjoner), te-ori og …tjeneste.

2.5 Faglige prestasjoner/oppfølgingKurselev NN har etter X-skolens oppfatning fått

tilpasset undervisning i form av muntlige prøver. Hunla imidlertid ikke fram noen dokumentasjon på at hunhadde lese- og skrivevansker, selv om hun ble bedt omå gjøre dette flere ganger. Dette førte til at den tilpas-sede undervisningen ikke ble iverksatt straks, noe somer tatt hensyn til i vurderingen av eleven.

NNs prestasjoner både på den teoretiske delen ogden praktiske delen (...) under kursperioden ved X-skolen ligger til grunn for at hun ble tatt av kurset.

Totalvurderingen av eleven tilsier at hun ikke opp-når skolens minstekrav for å kunne få bestått kurs.

3 Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående avslås NNs klage.”

Soldaten anmodet telefonisk og i brev om Om-budsmannens vurdering, med følgende opplysningersom er gjengitt i noe rettet stand:

”Jeg, NN, viser til vedlagte dokumenter og vil meddette brev anke avgjørelsen om å ikke ha bestått…kurs.

Grunnlaget for anken er at jeg til tross for X-sko-lens uttalelser anser å ikke ha fått den tilretteleggingenog hjelpen som jeg mener jeg har krav på.

X-skolens uttalelser om deres tilretteleggelse med-fører ikke riktighet. Jeg opplyste fra dag 1 om mine le-se- og skrivevansker, men til tross for dette har jegikke fått den hjelp jeg mener å ha krav på.

Dette medførte at skolen underkjente mine presta-sjoner.

Hensikten med denne anken er som jeg har opp-lyst, X-skolen. Ikke å utføre tjeneste som …soldat,men å få godkjent kurset, eventuelt ta skriftlig prøvefor å oppnå godkjent resultat, samt få diplom.”

Etter Ombudsmannens anmodning om avdelin-gens uttalelse ble bl.a. følgende svar gitt fra avdelin-gen:

”2 Drøfting Sjef X-skolen kan etter ny intern gjennomgang av

klagen fra NN bekrefte at sjef kursseksjonen (lt Y)også flere ganger under kursperioden var i dialog medkurseleven.

Klagen fra NN er behandlet etter innspill og dialogmed både instruktør Z og Æ.

3 KonklusjonMed bakgrunn i ovennevnte kan ikke sjef X-sko-

len se noen grunn til å endre tidligere avgjørelse.”

Det viste seg at brev til klageren kom i retur medPostverkets melding om ukjent adresse.

Etter en tid ble klagerens nye adresse kjent, og ietterfølgende telefonsamtaler med klageren ble detlagt til grunn at klageren ikke fant grunn til ytterlige-re tiltak fra Ombudsmannens side, før vi eventueltskulle høre nærmere fra henne.

Senere har vi ikke hørt noe fra klageren.

BEFALSSAKER

Det er behandlet 30 saker i denne gruppen i 2005,mot 21 i 2004. I 1 sak ble det funnet uklare premisserfor saksbehandlingen. Tidsforløpet for å få saken til-fredsstillende belyst ble også funnet uheldig. Etterdet som fremkom, ble det imidlertid ikke funnetgrunn til å rette kritikk mot det påklagede vedtaket.

11 saker er overført 2006. De fleste klagesaker fra befalet finner en i katego-

riene tilsetting, forbigåelse, avgangsstimulerende til-tak og saker av forskjellige typer økonomisk karak-

ter. Det forekommer også klager i forbindelse medtjenesteuttalelser.

En del henvendelser gjelder spesielle inngåtte av-taler mellom personell og avdeling, og hvor det opp-står spørsmål i relasjon til tariffavtaler.

IOffiserers henvendelser til Ombudsmannen med

spørsmål om klagemuligheter og betydningen avsaksbehandlingsfeil er gjerne medvirkende for offi-

46 Dokument nr. 5 2005-2006

serens standpunkt til om han skal forfølge en klage tilForsvaret som arbeidsgiver.

Til illustrasjon kan opplyses om en midlertidigbeordret avdelingssjef som mente seg urettmessigbehandlet, etter at han søkte sin midlertidige stillingda den ble utlyst ledig i søknadsrunden.

Klageren opplyste overfor Forsvaret at han i rea-liteten hadde utført stillingens oppgaver i et bestemtantall år, mens offiseren som ble tilsatt hadde hatt an-dre tjenesteoppgaver ved avdelingen i lang tid, menmed lavere grad og uten den beste realkompetansefor stillingen.

Klageren som avdelingssjef hadde selv gitt føl-gende påtegning til villighetserklæringen fra offise-ren som senere ble tilsatt.:

”Major NN anses som kvalifisert til og anbefalestil samtlige søkte stillinger. Han anses som skikket tilopprykk.”

Avdelingssjefen har senere opplyst:

”Jeg vurderte selvfølgelig ikke major NN opp motmeg selv med hensyn til en prioritering mellom oss.Det kunne jeg ikke ha gjort mht habilitet. Hadde detvært grunnlag for å gi en ”negativ” påtegning ville jegselvsagt ha fremsendt villigheten til …”

Etter telefonsamtale mellom klageren (avdelings-sjefen) og Ombudsmannen ble saken stillet i bero et-ter klagerens følgende melding pr. e-post:

”Jeg vil bekrefte at all korrespondanse til OFF harvært ment som ren informasjon og ikke ment somnoen formell anmodning til Ombudsmannen for For-svaret om å ta saken. Dette er fortsatt under vurdering.Jeg takker avd. dir. Nilsen for en hyggelig, god og in-formativ samtale.”

Senere har vi ikke hørt fra klageren.

IIEtter tilsetting av en offiser til en utenlandsstil-

ling, klaget en offiser med høyere grad og ba i førsteomgang om Ombudsmannens bistand for å få svar påspørsmål og krav om innsyn i tilsettingssaken.

Ombudsmannen viderebragte klagerens spørs-mål, og etter Forsvarsdepartementets svar, ble føl-gende anførsler fremført med klagerens brev til Om-budsmannen:

”1 Undertegnede viser til tidligere korrespondanse isaken, spesielt skriv fra Forsvarsdepartementet(FD) av 21 mars 05 (kopi vedlagt) hvor FD defacto ikke gir meg innsyn i saken, siden de frem-legger søknadspapirer som må være produsert ietterhånd. (Saksdokument om oblt Y kan umuligvære identisk med det som var vedlagt hans søk-nad.) Jeg legger saklig til grunn min anke slik dener beskrevet i mitt skriv av 22 desember 04. Deteneste faktum som er endret, er at oberstløytnant

Y sannsynligvis vil ha gjennomført … skole nårhan tiltrer stillingen. Det utrolige har altså skjedd.Etter at han fikk stillingen og jeg fremmet anken,har han altså blitt tilbeordret … skolen som elevi all hast, slik at han skulle tilfredsstille de for-melle krav til stillingen. Han var altså ikke søk-nadsberettiget da han søkte stillingen, da hanikke tilfredsstilte MÅ kravet. Jeg mener vedlagteminirulleblad for oblt Y ikke er relevant fordi detikke viser hans status på søknadstidspunktet 4nov 2004. Han hadde da ikke gjennomført …skole. Det er også sannsynligvis i strid med gjel-dende bestemmelser å påføre utdannelse somikke er fullført på rullebladet. Påføringen må havært gjort i den hensikt å skape et inntrykk av atvedkommende var kvalifisert. Ved første gangsblikk på rullebladet forledet det meg til å tro atvedkommende hadde de formelle krav i orden.Jeg så altså ikke på datoen og vurderte derforikke å anke saken. Når jeg nevnte dette for noenbekjente, ba de meg sjekke dato fordi vedkom-mende ble beordret til … skole nettopp fordi FDvar betenkt over min anke og ville ha de formellekrav i orden dersom ombudsmannen tok tak i sa-ken. Det ble antagelig satt i gang en operasjon forå dekke over at bekjentskap var avgjørende vedtilsettingen. Forsvaret har normalt to plasser ved… skolen. Disse elevene ble tatt ut og beordretsom elever den 2. desember 2004 (se vedlegg).Mitt spørsmål er hvorfor ble en tredje offiser be-ordret, nemlig oblt Y, uten at FST/POD/AGAfikk innstille til stillingen, noe de normalt gjør foroffiserer i Forsvaret. Dette er brudd med gjelden-de rutiner da FD ikke burde ta ut offiserer til ut-dannelse uten etter anbefaling fra FSJ. … skoleer en meget attraktiv utdannelse og at oberstløy-tnanten også her på grunn av bekjentskaper kanunngå konkurranse med sine kolleger, er heltuforstående for oss som er vant til rettferdig kon-kurranse. Opplysninger jeg sitter inne med er atdette ble gjort fordi vedkommende ikke var kva-lifisert for den stillingen han fikk 13. desember2004, og at tiltak måtte iverksettes for å dekkeover en tvilsom tilsetting. Spørsmålet jeg stillerer rasjonalet bak først å tilsette en … ved … skolesom man anså kvalifisert – for deretter å sendeham dit som elev?

2. Slik jeg beskrev i mitt brev av 22. desember 2004til Ombudsmannen unngåes realitetene i sakeneved å avvise saker på et formelt grunnlag når defremmes tjenestevei. Hvor liten respekt de har forsøkerne, vises også ved at de bruker måneder påå besvare henvendelser. Jeg registrerer at FD hardegradert meg til oberstløytnant i det formellesvarskrivet. Jeg registrerer også at sannsynlighe-ten er stor for at de som i første omgang behand-let saken, også besvarte min anke. Jeg synes atgod forvaltningsskikk burde være at Øs overord-nede burde vært involvert i saken, siden jeg anty-der at bekjentskap til saksbehandlerne er hoved-grunnen til at oblt Y ble foretrukket.

3. Jeg aksepterer at jeg rent formelt kanskje vil haproblemer med å bevise at bekjentskap har påvir-ket saken, men etisk er denne saken av stor vik-tighet for Forsvaret. Flere offiserer har gjort megoppmerksom på at de har registrert saker hvor be-kjentskap kan mistenkes å være en avgjørendefaktor i tilsettingssaker på oberstnivå og høyere.Få har vært villig til å ta opp slike saker fordi de

2005-2006 Dokument nr. 5 47

har vært redd for at det ville få tjenestlige konse-kvenser. Jeg kjenner ikke til andre enn min sak –annet enn på ryktebasis.

Imidlertid ønsker jeg av etiske grunner atOmbudsmannen ser på om denne eller andre til-settinger er basert på bekjentskap heller enn For-svarssjefens anbefalinger, spesielt når det gjelderkonkurranse med offiserer i posisjon i FD.

Jeg vil gjerne at Ombudsmannen undersøkerhvorfor FD ikke tok anbefalingen fra Forsvars-sjefens Råd i gruppe 1 stillinger til etterretning.Jeg var her innstilt som nr. 1. Forsvarssjefens Rådgrp 1 stillinger er nettopp opprettet for at objekti-vitet og åpenhet skal være rådende i tilsettingssa-ker.

Jeg ønsker også at man vurderer om FD fulg-te sin egen policy om færre oberster og generalernår de, til tross for at flere oberster søkte, valgteå tilsette en oberstløytnant fra … uten formellbakgrunn.

4. Dette er en etisk sak samtidig som det er en tilset-tingssak. Dersom saken ikke kan forfølges somen tilsettingssak, ber jeg om at de etiske sider vur-deres av Ombudsmannen. Jeg antar at Ombuds-mannen vil ha vanskeligheter i å få objektive vur-deringer av Forsvarets instanser på grunn av loja-litetshensyn. Jeg anbefaler likevel atOmbudsmannen kontakter FST/POD/AGA for åfå bekreftet min påstand om jeg var innstilt somnummer 1 av FSJ Råd er korrekt. Jeg anbefalerogså at man kontakter medlemmer av FSJ Rådfor å klargjøre deres syn på saken. Et av medlem-mene, X, har nettopp forlatt rådet for å bli pensjo-nist. Han vil kunne gi Ombudsmannen et inn-blikk i denne saken uten å måtte tenke på sinframtidige karriere. Jeg gjør oppmerksom på athan ikke er min kilde med hensyn til mine opp-lysninger om innstilling i denne saken. Jeg antarat han var i rådet da stillingen som Z (tjenestestil-ling) ble behandlet.

5. Jeg ønsker at Ombudsmannen tar opp min sak avbåde formelle og etiske årsaker. Saken håper jegikke vil bli avvist av Forsvaret og Ombudsman-nen av formelle grunner. Jeg mener rettferdig oguhildet saksbehandling basert ikke bare på loverog regler, men også på etisk grunnlag, er særdelesviktig for en institusjon som Forsvaret. Jeg menerfaktisk at Ombudsmannen burde vektlegge deetiske motiv i saksbehandlingen, ellers kan en-hver korrupt handling dekkes ved å nekte innsyn.Hvis så skjer, vil Forsvarets etiske grunnlag væreen illusjon. Ukultur som dette har en tendens til åutvikle seg og vil på sikt skade Forsvaret. Uhildetsaksbehandling tåler alltid dagens lys. Jeg ser in-gen grunn til at saken unntas offentlighet.”

For Ombudsmannens vurdering ble Forsvarsde-partementet bedt om å avgi en uttalelse, hvoretter føl-gende uttalelse ble gitt fra Forsvarsdepartementet:

”1. InnledningForsvarsdepartementet viser til Deres brev av 23.

mai d.å. i forbindelse med klage på disponering til tje-nestegjøring som Z (tjenestestilling) ved … skole. Detbes her om en uttalelse fra departementet i anledningsaken. De etterspurte personelldokumenter følgervedlagt.

2. VurderingVed disponeringssaker som den foreliggende for-

søker departementet etter beste evne å innstille denbest egnede person for stillingen, sett i lys av kvalifi-kasjoner, erfaring, utdanning og personlig egnethet.

Ni personer meldte sin interesse for stillingen, ogY ble innstilt til stillingen.

Det er riktig at tjenestemannen som ble disponerttil tjenestegjøring i stillingen ikke hadde gjennomførtkurs/utdanning ved … skole eller Forsvarets Høysko-le ved søknadstidspunktet. Dette er et krav for tjenes-tegjøring som Z (tjenestestilling), men som følge av atoberstløytnant Y ville ha gjennomført nødvendig ut-danning før tiltredelse i stillingen, ble han etter enkonkret vurdering ansett for å være kvalifisert for åvære med i vurderingsgrunnlaget for innstilling til stil-lingen som Z (tjenestestilling).

Det er videre riktig at NN ikke ble kalt inn til inter-vju i forbindelse med søknadsrunden. Dette skyldesen konkret vurdering av søkerne til stillingen.

Oberstløytnant Y ble innstilt for stillingen etter ensamlet vurdering, og da spesielt på grunn av personligegnethet. Hans erfaring som sekretær for xx ble vur-dert som særlig relevant for stillingen.

I slik disponering til utenlandsstilling, ligger detvidere en forutsetning at Forsvaret skal nyte godt avtjenestemannens erfaringer fra slik disponering etterhjemkomst. I den foreliggende saken ville NN, som erfødt i 1949, normalt måtte fratrådt Forsvaret vedhjemkomst i henhold til Forsvarets aldersbestemmel-ser. Y er på sin side født i 1956, noe som innebærer atForsvaret kan nyte godt av Ys erfaringer også i seneretjenestedisponeringer.

Det gis normalt ikke fast opprykk ved disponeringtil stillinger utenlands, ei heller ikke for stillingen somZ (tjenestestilling). Ys tjenestegjøring som oberst ersåledes tidsbegrenset.

3. AvslutningDepartementet har gitt en redegjørelse for saksbe-

handlingen knyttet til disponering av Y til stillingensom Z (tjenestestilling) ved … skole.

Uten vedlegg er dette skrivet ikke fortrolig.”

Etter Forsvarsdepartementets uttalelse avga kla-geren følgende bemerkninger: ”1. Undertegnede viser til tidligere referanse hvor

Ombudsmannen gir meg adgang til å avgi be-merkninger til ovennevnte sak før den endeligenøytrale vurdering blir foretatt av Ombudsman-nen.

2. Jeg har to motiv for min anmodning til Ombuds-mannen. Mitt første og overordnede motiv er enrettferdig og uhildet saksbehandling i tråd medForsvarssjefens etiske grunnlag, da dette er vitaltfor troverdigheten for Forsvaret. Det andre motiver at jeg selvsagt vil bli tilsatt som Z (tjenestestil-ling) ved … skole. Jeg fastholder min påstand omat det er gjort både formelle feil og saksbehand-lingsfeil. I tillegg kan en trekke i tvil om saken iForsvarsdepartementet (FD) er behandlet på enuhildet måte og i samsvar med god forvaltnings-skikk. Jeg vil sannsynliggjøre dette gjennom mindrøfting nedenunder.

3. Formelle feil– FD har innrømmet at oblt Y ikke tilfredsstilte

”må kravet” som er grunnlag for å være søk-nadsberettiget ved søknadsfristens utløp tors-

48 Dokument nr. 5 2005-2006

dag 4. november 2004 (se FDs skriv av 2.juni 2005). ”Må kravet” var … skole ellerForsvarets Høyskole. Hans søknad skulleikke vært behandlet siden ”må kravet” ikkevar tilfredsstilt. Hvis FD var av den mening at”må kravet” skulle fravikes, skal stillingenutlyses på nytt slik at flere fikk sjansen til åsøke stillingen med nye krav. I dette tilfelletvar faktisk stillingen utlyst to ganger da inn-stilte søker trakk seg ved første utlysing.

FD hevder at oblt Y ville ha gjennomførtnødvendig utdanning før tiltredelse av stillin-gen. Det er ikke lagt fram noen dokumenta-sjon som viser at dette ”formelt” var i orden4. november 2004. På dette tidspunktet varFD bare tildelt 5 plasser ved …skole, og debeordret personell som elever 2. desember2004 hvor Y ikke er med. FD prioriterte somsin kandidat avd. direktør Æ. (Se vedlegg 1).

– Forsvarssjefen (FSJ) har som policy at ingenoffiserer skal vurderes til ny stilling elleropprykk i grad uten at årets fysiske test er av-lagt og bestått. Det er ikke dokumentert at Yhar avlagt fysisk test på hans minirulleblad.Av denne grunn skulle søknaden ikke værtbehandlet. (Utlysing – se vedlegg 3).

4. SaksbehandlingJeg har i min tidligere anke fremsatt en rekke

påstander som FD har unnlatt å kommentere. Jegmener jeg er bedre kvalifisert og har bedre real-kompetanse enn Y uansett hvilke kriteria en ob-jektivt legger til grunn. Jeg har bedre utdannelse.Jeg tilfredsstiller de krav som er satt til stillingenbedre enn Y.

Jeg har mer variert tjeneste og tjenesteuttalel-sene mine har et gjennomsnitt på ”Over gjen-nomsnitt”, mens hans tjenesteuttalelser i henholdtil minirulleblad ligger på ”Litt over gjennom-snittsnivå”.

5. Forsvarssjefens Råd for gruppe 1 stillingerFD har unnlatt å kommentere at jeg ble inn-

stilt som nr 1 av et enstemmig ForsvarssjefensRåd. For ordens skyld legger jeg ved en kort ori-entering om saksbehandling for tilsettinger ioberststillinger. (Se vedlegg 2).

Jeg mener det må tungtveiende grunner til forå fravike FSJ innstilling til FD som er behandletav alle stabssjefene i forsvarsgrenene i ett forum.Jeg har vært av den formening at det er Forsvaretsom etat som i hovedsak disponerer sitt personelli henhold til etatens prioriteter.

6. Personlig egnethetFD synes å ha lagt stor vekt på oblt Ys per-

sonlige egnethet. Jeg bestrider overhodet ikke atY har de personlige egenskaper som skal til for ågjøre en god jobb som Z (tjenestestilling). FD harpå den andre side ikke dokumentert at de har vur-dert de andre søkernes egnethet. Jeg har personligblitt beordret av FD til tjeneste som … i … (by/utland) og til … i … (by/utland). Jeg går ut fra atdenne tjenesten ikke krever helt andre personligeegenskaper enn det som kreves som ... ved …skole. Jeg er helt enig at personlige egenskapermå tillegges vekt slik også formal kompetansenmå vektlegges. I en profesjonell tilsetting villekandidatene ha måttet gjennomgå en personlig-hetstest som ville ha blitt vurdert av fagpersonell.Deretter ville kandidaten normalt ha gjennomgåttto dybdeintervjuer – ett med arbeidsgiver (FD) til

stede og ett intervju med en utenforstående fag-mann. Det siste for å sikre at personlig subjekti-vitet ikke ble tillagt for stor vekt. På bakgrunn avtest og intervju ville man ha trukket konklusjonerom vedkommendes personlige egnethet for stil-lingen.

Jeg er ikke kjent med at noen søkere til stil-lingen var innkalt til intervju. Med bakgrunn idette mener jeg oblt Y har hatt fordel ved at de-partementet synes å kjenne denne kandidateninngående. Man kan her mistenke FD for å ha sattkjennskap og vennskap over saklig objektivitet.

7. Sekretær for xxFD har vurdert Ys erfaring som sekretær i xx

som særlig relevant. Det er ikke lett å lese ut framinirullebladet når han hadde denne tjenesten,men ut fra min tolkning har han hatt denne tjenes-ten i omkring 7 måneder fra xx.xx.xxxx tilxx.xx.xxxx. Jeg bestrider ikke at disse 7 månederer en nyttig erfaring, men det er ikke beskrevet iverken utlysning eller stillingsbeskrivelse somsærlig relevant tjeneste. Her er tjeneste som … ogtjeneste i … stab fremhevet som særlig relevant.For ordens skyld opplyser jeg at jeg var … i …(land) fra 1996 til 1999. I samme tidsrom var jegakkreditert til … (land) som …. Min erfaring fra… stab var fra 1999 til 2001 ved … (tjeneste-sted).

Hvis FD mener at politisk engasjement erviktig, kan jeg opplyse at jeg var 2 perioder med-lem av … kommunestyre, hvorav en periode iformannskapet som gruppeleder for … (parti).Jeg synes ikke dette er videre relevant for søktestilling, men kunne ha vært et poeng i vurderingav min personlighet.

Her kan en vel også fremheve som argumentat Ys kvalifikasjoner er fremhevet og gitt betyde-lig vekt som særlig relevant, mens mine kvalifi-kasjoner ikke er gitt samme positive vurderinger.

8. AlderI staten er det ikke god forvaltningsskikk å

diskriminere på alder og kjønn. I Forsvaret er det-te tillagt stor vekt. Forsvarets stillinger krever avog til visse fysiske forutsetninger for tjenestegjø-ring som kan være av en slik art at alder vil ute-lukke søkere. Hvis alder er en begrensning, vildet alltid komme frem i utlysning slik det var nårjeg søkte på … stillingen i … (by).

Som Z (tjenestestilling) var det ingen alders-begrensing i utlysningen. Forsvaret har minst toambisjoner når det gjelder å gi offiserer varierttjeneste i utlandet.

Den ene ambisjonen er å nyttiggjøre seg tje-nestemannens erfaring ved hjemkomst. Dette eren god ambisjon, men den er ikke satt i system ogfungerer dårlig. Jeg som embetsmann ble aldrikontaktet av FD og anmodet om å søke stillingerhvor erfaring fra … (by/utland) eller … (by/ut-land) skulle nyttiggjøres.

Den andre og kanskje viktigste ambisjonen erå kvalifisere norske offiserer for høyere stillingeri utlandet hvor en konkurrerer med andre NATOoffiserer. Her må en ha relevant … tjeneste. Deter jo min erfaring fra utlandet som gjør meg spe-sielt godt kvalifisert for stillingen ved … skole. Idenne saken brukes argumentet at de ikke kannyttiggjøre seg min erfaring etter … skole pågrunn av pensjonsalder. Ingen vet i dag med sik-kerhet hvilken pensjonsalder offiserer har om fire

2005-2006 Dokument nr. 5 49

år. Det andre er at jeg faktisk ikke har tenkt åpensjonere meg om 4 år, men prøve å søke megsivil jobb i FD eller Utenriksdepartementet hvorjeg kan nyttiggjøre meg min erfaring til samfun-nets beste.

I Ys tilfelle ville det normale være at han blesendt til … skole etter innstilling fra Forsvarssta-ben (POD/AGA), siden de er ansvarlig som etatå gi sine beste offiserer den beste og mest medi-terende utdannelse. Det er FSJ og forsvarsgrene-ne som er ansvarlige for offiserers karriereplaner.Det er ikke i henhold til god forvaltningsskikk atdepartementet selvstendig og uten råd fra FSTetablerer karriereløp for noen offiserer som tilfel-digvis tjenestegjør i …. For nettopp å nyttiggjøreseg utdannelse ved … skolen, ville han normaltha kommet tilbake i den stilling han hadde før ut-reise da denne korte utdannelsen vil være å be-trakte som en midlertidig beordring. (Jfr. de somble beordret i vedlegg 1).

Etter å ha tjenestegjort i en stilling hvor …skolen var nyttig erfaring, vil han kunne søkesom ... ved samme skole. … skole poengterer joat de vil ha kombinasjonen mellom utdannelse ogNATO erfaring. Oblt Y mangler jo denne etter-spurte kombinasjonen ved søknadens frist.

Jeg er litt overrasket at departementet hevderat de ikke vil beordre personell til utlandet somde ikke kan nyttiggjøre seg erfaring fra pga pen-sjonsalder. Hvert eneste år avslutter offiserer sinoffiserskarriere i viktigere stillinger i utlandetenn som Z (tjenestestilling). Jeg kan være behjel-pelig overfor departementet å gi et titalls eksem-pler på dette.

9. KonklusjonJeg ber Ombudsmannen om å sammenligne

min kompetanse i henhold til utlyst tekst i stil-lingsbeskrivelse. Spesielt ber jeg Ombudsman-nen studere når sikre avgjørelser ble fattet i hen-hold til søknadsfrist 4. november 2004. Jeg berom at mine brev av 28. april 2005 og mitt brev av22. desember 2004 blir sett i sammenheng meddette skriv. Som nevnt tidligere, ville jeg ha ak-septert ethvert resultat dersom jeg var beroligetav at alle tvil om ”vennskapskorrupsjon” var bor-te. Jeg tror også at jeg lettere kunne ha akseptertavgjørelsen dersom Forsvarssjefens Råd for grp1 stillinger var i samsvar med FDs avgjørelse. Jegvet at FSJ råd bygger sine anbefalinger på etstrukturert råds system med protokoller etc. I FDvet jeg ikke om de har et formelt råd og formelleprosedyrer for tilsettinger, spesielt når FSJ inn-stilling blir overprøvd. Jeg håper inderlig at sa-ken ikke avvises av formelle grunner.”

På bakgrunn av det som var opplyst, ble det forOmbudsmannens vurdering funnet at klagerens an-førsler og spørsmål i det vesentlige var ubesvart. For-svarsdepartementet var tidligere blitt bedt om å frem-legge saksdokumenter med de faktiske opplysningersom var lagt til grunn i saksbehandlingen for det på-klagede vedtaket.

Forsvarsdepartementet avga en ytterligere rede-gjørelse til Ombudsmannen hvor det bl.a. ble opp-lyst:

”I etterkant av Ys disponering ser vi at stillingenkunne ha blitt lyst ut på nytt med endrede stillings-krav. Dette for å sikre at man i etterkant ikke ville settespørsmålstegn om departementets behandling harvært forsvarlig. På den annen side var stillingen alle-rede utlyst to ganger, og etter en helhetlig vurderingble det valgt å ikke kunngjøre den ytterligere en gang,blant annet fordi Forsvarsstaben hadde innstilt to kan-didater som kvalifisert til stillingen. Vi beklager atdette har gitt grobunn for antagelser om at NN har blittusaklig forbigått.

Vi finner samtidig grunn til å understreke at detnok ikke har hatt noen innvirkning på utfallet av sakenom vi lyste ut stillingen en tredje gang. Videre harForsvarsstaben i sin vurdering av NN og Y lagt tilgrunn at … skolen i forkant av anbefalingen til depar-tementet tilbudte seg å stille en plass til disposisjonved kull … ved … skolen (februar til juli 2005) sideningen av de to innstilte søkerne hadde gjennomført ut-danningen ved … skolen. Se vedlegget side 3 punkt 5.At stillingen ikke ble lyst ut en tredje gang er såledesingen saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaketom disponering av Y til stillingen som Z (tjenestestil-ling) er ugyldig.

Av de ni søkerne til stillingen som Z (tjenestestil-ling) vurderte Forsvarsstaben å innstille to personer tilstillingen. NN ble rangert nr. 1, mens Y ble rangert nr.2. Se vedlagte anbefaling fra Forsvarsstaben, side 2 og3.

Selv om Forsvarsstaben anbefalte at NN ble dispo-nert inn i stillingen, er det ingen automatikk at depar-tementet disponerer den som er rangert nr. 1 til stillin-gen. Det er Forsvarsdepartementet som har den ende-lige beslutningskompetansen i slike saker, ogForsvarsstabens anbefaling er et råd som departemen-tet tar i betraktning ved sin vurdering. Det er såledesingen selvfølge at departementets beslutning samsva-rer med Forsvarsstabens råd.”

I Forsvarsdepartementets brev til Ombudsman-nen ble det for øvrig gitt bemerkninger med hensyntil faktiske opplysninger som var lagt til grunn i saks-behandlingen for tilsettingsvedtaket, herunder omsøkernes utdannelse, tidligere tjeneste og Forsvaretsbehov.

Klageren valgte å ikke kommentere departemen-tets siste redegjørelse, begrunnet med at han ikke fikktilgang til de vedleggene som nå var fremlagt forOmbudsmannen, men som var unntatt fra klagerensinnsyn.

Ombudsmannens syn på saken ble gitt slik:

”KLAGE PÅ TILSETTING SOM Z (TJENESTE-STILLING) VED … SKOLE

Det vises til tidligere korrespondanse i anledningovennevnte sak.

Ombudsmannens oppgave består som kjent i åvurdere om det i tilsettingssaken er begått saksbe-handlingsfeil, og herunder om det er bygget på feilak-tige premisser eller tatt usaklige hensyn med betyd-ning for det påklagede vedtaket.

Årsaken til at saken ble tatt opp med Ombudsman-nen er begrunnet med at oberst NN hadde anmodet ominnsikt i saksgangen, uten å ha fått noe skriftlig svar.

50 Dokument nr. 5 2005-2006

Ifølge NN hadde Forsvarsstaben opplyst at hanikke ville få annen innsikt i saksgangen enn søkerlis-ten for stillingen.

Det legges til grunn at på det tidspunkt NN anmo-det om Ombudsmannens vurdering, hadde han sværtfå opplysninger om den forutgående saksbehandlingfor tilsetting i stillingen som Z (tjenestestilling) ved …skole.

Selv om en søker ikke har formell adgang til å kla-ge på et tilsettingsvedtak, er det adgang til å fremmeinnsigelser dersom det skulle finnes grunn til å hevdeat et vedtak er basert på formelle saksbehandlingsfeil,og herunder om det er bygget på feilaktige premisser.

På bakgrunn av begrensningen i det kjennskap NNhadde til tilsettingssaken, er det forståelig at han fantgrunn til å be om Ombudsmannens kontroll av saken,hvor oberstløytnant Y ble tilsatt i den omtalte stillin-gen med midlertidig obersts grad.

Etter at vi tok saken opp med Forsvarsdepartemen-tet, har som kjent departementet avgitt uttalelser i brevtil Ombudsmannen datert 2. juni 2005 og 20. juli2005.

Ombudsmannens rett til innsyn strekker seg utoverde aktuelle partsrettigheter.

Kopier av FDs nevnte brev er sendt NN, uten bilagsom inneholder sammenlignende og skjønnsmessigevurderinger av de aktuelle søkerne.

NN har stillet spørsmål om habilitet, om innstillingog rangering av innstilte søkere, om krav til kvalifika-sjoner (”må ha”) på søknadstidspunktet, om beordrin-gen av Y som elev til … skolen, skolen hvor han sene-re skulle tiltre den omtalte stillingen som Z (tjeneste-stilling) m.m.

Når det gjelder habilitet er det stillet spørsmål ombekjentskapsforhold kan ha vært en avgjørende faktori denne og andre saker, når det gjelder konkurransemed offiserer i posisjon i FD.

Generelt må bemerkes at bekjentskapsforhold ernaturlig innenfor den etat en tjenestegjør, og slike for-hold kan medføre både fordeler og ulemper, avhengigav andre omstendigheter.

Etter forvaltningslovens § 6 2. ledd kan særegneforhold være egnet til å svekke tillit til en personsugildhet, og dermed medføre inhabilitet. Fra lovenspraktisering er imidlertid godt bekjentskap eller kolle-gaforhold ikke tilstrekkelig til å begrunne inhabilitet.Spørsmålet må vurderes for den konkrete saken.

I den påklagede tilsettingssaken er det ikke kon-kretisert hvem eller hvorfor en bestemt person skullevære inhabil.

Etter de foreliggende opplysninger kan vi ikke sepåvist noen grunn til å påberope inhabilitet i denne sa-ken.

NN har bl.a. påpekt at det fremlagte rullebladet forY ikke viser hans riktige status på søknadstidspunktet4. november 2004.

I Ys fremlagte rulleblad er oppført militær utdan-nelse fra … skole i tiden xx.xx.xx til xx.xx.xx, til trossfor at Y ikke var beordret til denne utdanningen påsøknadstidspunktet.

I det samme rullebladet er oppført tjenestegjøringi den omtalte stillingen som Z (tjenestestilling) fraxx.xx.xx til xx.xx.xx, dvs. før stillingen ble tiltrådt.

Når det gjelder relevant rulleblad for innstillings-prosessen, er vi enig i NNs påstand om at det ikke kanvære riktig å oppføre en utdanning (ved … skole) somenten ikke er påbegynt, eller som ikke er gjennomført.Tilsvarende må gjelde for tjenestegjøring i en stilling

som ikke er tiltrådt (som Z (tjenestestilling) ved …skole).

Etter vår kontroll av den søkerlisten med tilhøren-de minirulleblad som ble benyttet i innstillingsproses-sen, må det imidlertid legges til grunn at Ys rullebladikke inneholdt noen oppføring av utdanning fra …skolen eller tjeneste som Z (tjenestestilling). Dette bleførst oppklart i vedlegg til FDs brev datert 20. juli2005.

Den omtalte oppføringen i oberstløytnant Ys rulle-blad må derfor være foretatt senere enn tilsettingsved-taket, og har således ikke hatt betydning for tilset-tingsvedtaket.

Beordringen av Y som elev til … skolen, i tilleggtil det ordinære uttaket av kandidater, er begrunnet iFDs i brev datert 20. juli 2005.

Det er opplyst at … skole, i forkant av anbefalin-gen til innstilling for stillingen som Z (tjenestestil-ling), hadde tilbudt å stille en plass til disposisjon vedkull … ved … skole, idet en var kjent med at ingen avde to aktuelle kandidatene hadde gjennomført utdan-ningen ved … skole (oberst NN og oberstløytnant Y).

Når det gjelder stillingskunngjøringens krav erbl.a. angitt:

”Essential Qualifications:Education/Training: A Graduate of the ...

school with the rank of Colonel or civilian equi-valent, with a positive recommendation for FAduties. Or, exceptionally, by successful interviewat the College, and with a substantial professio-nal/or university background.”

“DESIRABLE QUALIFICATIONS” er forøvrigspesifisert i kunngjøringen.

I FDs brev fremgår at Forsvarsstaben hadde fore-slått å innstille NN og Y til stillingen, hvor NN varrangert som nr. 1.

Selv om de innstilte kandidatene ikke har gjen-nomført … skole, er etter FDs vurdering det alternati-ve kravet til ”a substantial professional/or universitybackground” oppfylt for begge kandidatene.

Det kan ikke sees grunn til å rette kritikk mot FDsvurdering og standpunkt.

Etter gjennomgåelsen av den skriftlige dokumen-tasjon som er lagt til grunn under tilsettingsprosessen,har vi notert oss den meget positive omtalen av oberstNNs kvalifikasjoner for stillingen, både når det gjel-der utdanning og tjenestegjøring.

Tilsvarende sees vektlagt oberstløytnant Ys megetgode resultater fra relevant utdannelse og tjeneste.

Med hensyn til avveiningen i konkurransesituasjo-nen har vi notert oss redegjørelsen som er gitt i denevnte brev fra Forsvarsdepartementet.

Skjønnsmessige vurderinger over hvem som erbest kvalifisert og egnet for den konkrete stillingenbygger som kjent på en rekke faktorer som kan blivektlagt i noe forskjellig grad. Saklige skjønnsmessi-ge vurderinger er derfor unntatt fra regler om begrun-nelse.

Ombudsmannens kontroll retter seg mot de faktis-ke opplysninger og premisser som er lagt til grunn forde skjønnsmessige vurderingene.

Ombudsmannen må imidlertid ikke være enig i deskjønnsmessige vurderinger som er foretatt i saken.

2005-2006 Dokument nr. 5 51

Konklusjon:På bakgrunn av begrensningen i NNs adgang til

innsyn i tilsettingssaken, må det medgis at det kunnefinnes en rimelig grunn for NN til å be om Ombuds-mannens kontroll av denne saken.

Det fremlagte misvisende rullebladet for oberst-løytnant Y, og tidsforløpet for å få saken tilstrekkeligbelyst, finnes uheldig.

Først etter FDs brev datert xx.xx 2005, med de un-derliggende dokumenter, finnes relevante spørsmål oganførsler belyst i en slik grad at vi kunne bedømme omtilsettingsvedtaket kunne være basert på feilaktigepremisser.

Etter det som er fremkommet har vi imidlertid ikkefunnet grunnlag for å rette kritikk mot tilsettingsved-taket.”

IIIEtter avsluttet kontraktstjeneste anmodet en offi-

ser om Ombudsmannens bistand, etter at offiserenhadde fått avslag på søknad om 2 års studiestønad.

Tjenesteavdelingen, … skolen hadde begrunnetavslaget slik:

”1 BakgrunnSkolen viser til din søknad om studiestønad datert

3. november 2003. Viser videre til oppfølgingssamta-ler med deg etter at søknaden var levert. Likeledes vi-ses det til samtaler mellom deg og … skolen om dentotale tjenestetid før den siste kontrakt ble underskre-vet.

2 DrøftingI møte med deg og skolen kom vi frem til at du ved

å få forlenget kontrakt fra 1. juli 2003 og frem til 31.desember 2003 ikke ville komme i konflikt med 6-årsregelen. Ut fra våre beregninger ville du da ha en tje-neste på 5 år og 9 mnd. Dette viste også det elektronis-ke rullebladet da kontrakten ble signert.

2. september 2003 tok du kontakt med X for å fåkorrigert tjenestetiden. Dokumentasjonen viser at duhar signert for mottak av tjenesteuttalelsen for aktuelleperioder forut for kontraktsmøte med … skolen. Dettesannsynliggjør at du på det tidspunkt kontraktsmøteble avholdt, burde ha kunnskaper om at din totale tje-nestetid ikke var helt korrekt ført på rullebladet, detteble ikke meddelt i kontraktsmøtet. Du har en selvsten-dig plikt til å kontrollere at tjenestetiden er korrekt førtpå rullebladet.

Avdelingen vil med dette ikke antyde at du har førtskolen bak lyset. Men, det at du ikke har kontrollertditt rulleblad godt nok, har ført til at du selv og ikkeForsvaret har brakt deg opp i denne situasjonen.

3 KonklusjonMed henvisning til det ovenstående er det skolens

klare formening at det ikke er Forsvaret, men du selvsom har bidratt til at 6-årsregelen er overskredet. Søk-naden avslås.

… skolen vil på det sterkeste beklage den langesaksbehandlingstiden.”

Klagerens advokat ga følgende anførsler i brev tiltjenesteavdelingen:

”Undertegnede representerer NN i anledning mot-tatt avslag på hans søknad av 3. november 2003 omstudiestønad. Enhver henvendelse fra Dem i sakensanledning skal rettes til meg, ikke til min klient.

Det fremgår intet av Deres brev av 10.mars 2004om at min klient kan påklage Deres beslutning, ellerhvor en eventuell klage skal sendes. Den sendes derfortil Dem som vedtaksorgan.

Min klient opplyser at han har arbeidet på kontrak-ter av ulikt innhold og varighet hos Forsvaret sidensommeren 1997. Det har vært noen avbrudd i kon-traktstiden, slik at denne avviker noe fra kalenderperi-oden.

Det synes å være enighet om at min klient rent fak-tisk har gjennomført kontrakter med samlet varighetpå noe over 6 år.

Av Forsvarets Personellhåndbok fremgår det atkontraktsbefal ikke skal ha tjenestetid som overstiger6 år, men at FO/P&Ø kan fravike dette i konkrete til-feller. Det fremgår videre at ”kontrakter utover 6 år ut-løser rett til 2 års studiestønad, men ikke rett til yrkes-tilsetting”. Jfr. FPH pkt. 8.1.4.

Dette regelverket viser innledningsvis at det fore-ligger et brudd i den forstand at FO/P&Ø ikke har god-kjent at min klient har hatt samlet kontraktstid på over6 år. Dernest må foranstående regelverk åpenbart for-stås slik at min klients faktiske samlede kontraktstidutløser rett til 2 års studiestønad.

Dette er bakgrunnen for min klients søknad av 3.november 2003.

Når De i brev datert 10.mars 2004 avslår søkna-den, fremstår dette som rettslig uholdbart, og dessutenbasert på en feilaktig fremstilling av faktum. Jeg vilimidlertid allerede innledningsvis bemerke at regleneom studiestønad kun åpner for å se på den samlede tje-nestetid, og at alle øvrige forhold derfor er lite rele-vante.

Jeg behandler først sakens faktum, slik min klientfremstiller dette.

NN startet som nevnt sommeren 1997. Deretterhadde han to opphold av en viss varighet, først 1. mars1998 – 14.april 1998 og deretter 1. juli 2001 – 26. au-gust 2001. Ved utløpet av siste oppholdsperiode søktehan og fikk jobb på … skolen. Han leverte da en full-stendig CV, inkludert opplysninger om tjenestetid.Sommeren 2003 fikk han opprykk fra fenrik til løyt-nant, og oppgav også da all tjenestetid. De har følgelighatt full oversikt over hans tjenestetid, både ved hansegne opplysninger, men først og fremst ved at denneoversikten bør innehas av Dem til enhver tid.

Min klient opplyser videre at det skal avholdesjevnlig kontroll av tjenesterullebladet. Dette skjeddeimidlertid ikke mellom sommeren 2001 og sist høst.Sistnevnte kontroll var første kontroll av den elektro-niske utgave. Min klient fikk e-post fra X om at alt be-fal skulle møte til tjenestetidskontroll, og at utskrift avrullebladet lå i hans posthylle. Min klient var på tje-nestereise i …(fylke), og kunne ikke møte til oppsatttid. Ved hjemkomst kontrollerte han opplysningene iutskriften og korrigerte disse i henhold til egen oppfat-ning. Dette ble inntatt, og viste at han ved utløpet avinneværende kontrakt ville ha samlet tjenestetid pånoe over 6 år.

I tilknytning til sistnevnte kontrakt opplyser minklient at han var innstilt på å slutte sist sommer. Hanskal imidlertid ha blitt kontaktet med spørsmål om å taen ny halvårs kontrakt. Man synes da å ha trodd at hanikke ville overstige 6 års tjenestetid ved dette.

52 Dokument nr. 5 2005-2006

Min klient kan følgelig ikke på noen måte sies å haopptrådt i strid med redelighet og god tro. Han harogså forholdt seg korrekt i forhold til de kontroller haner innkalt til.

Denne siden ser slik på sakens rettslige spørsmål: Rettslig sett kan det umulig være relevant hvorvidt

min klient har visst, trodd eller vært ukjent med denreelle tjenestetid. På den annen side vil det være i De-res interesse å ha slik oversikt til enhver tid. Det erogså tydeligvis utviklet et system med jevnlige kon-troller for å holde oversikten på Deres side. Dette for-sterkes også av at det ifølge min klient så sent som vå-ren 2003 har vært en tilsvarende sak ved … skolen.

Når det i denne saken kan slås fast at De har man-glet oversikten, kan dette ikke frita Dem for plikten tilå utbetale 2 års studiestønad.

Det er et alminnelig prinsipp i norsk avtalerett atenhver har risiko for sine egne forutsetninger. Dersomdet var sentralt for Dem å unngå at min klient gjennomsiste kontraktsinngåelse ville oppnå tjenestetid ut over6 år, var De selv den nærmeste til å kontrollere dette.

Det kan heller ikke være relevant å drøfte hvemsom har skapt situasjonen. Faktum er at min klient hararbeidet på kontrakt i mer enn 6 år, hvilket det i ut-gangspunktet ikke er adgang til. Nytten av dette harDe hatt.

Etter foranstående må det slås fast at min klient harhatt en faktisk tjenestetid i overkant av 6 år, at reglenei FPH tilsier at dette utløser rett til 2 års studiestønad,at min klient har forholdt seg i henhold til alle instruk-ser og at det ikke foreligger andre relevante momenteri retning av at min klient kan miste sine rettigheter.

På vegne av NN kreves følgelig tilkjent 2 års stu-diestønad med virkning fra 1. januar 2004. Om studi-estønadens størrelse hitsettes fra FPH del B, revidertpr. 1. juli 2003, punkt 8.1.6.1:

”Studiestønadens størrelseStudiestønad utbetales i månedlige rater i to

år etter avsluttet tilsettingsforhold, og skal tilsva-re den faste stillingens lønn etter lønnsplan05.100 basert på lønn ved avgangstidspunkt.

Studiestønaden er skattepliktig, men ikkepensjonsgivende og gir ikke rett til feriepenger,da ansettelsesforholdet er avsluttet.”

Videre kreves dekket hans utgifter til juridisk bi-stand i denne saken. Undertegnede bes kontaktet foropplysning om utgiftenes størrelse når utbetaling skalskje.

Deres tilbakemelding imøteses. Jeg forutsetter heltuten videre at svar vil foreligge innen meget kort tid,særlig sett hen til den voldsomt lange saksbehand-lingstiden som gikk fra søknaden ble inngitt til svarforelå.”

Av økonomiske årsaker løste klageren advokatenfra oppdraget, og i en videre korrespondanse mellomklageren og Forsvarets forvaltnings- og servicesentervar det bl.a. uenighet om hvilken utgave av Forsva-rets personellhåndbok som skulle gjelde for søkna-dens behandling.

Klageren hevdet av søknaden måtte behandles et-ter gjeldende bestemmelser på den tid han passerte 6års kontraktstjeneste, mens FF&S mente at søknadenskulle behandles etter bestemmelser som var gjelden-

de på det tidspunkt hans siste tjenestekontrakt blesignert.

FF&S opplyste følgende i brev til Ombudsman-nen:

”2 DrøftingForsvarets personellhåndbok (FPH) del B (for be-

fal) revideres en gang i året. Dette skjer ved at arbeids-takerorganisasjonene sentralt og representanter for ar-beidsgiveravdelingen går sammen og drøfter/forhand-ler innholdet. FPH del B kapittel 8 gjelder forkontraktsbefal og er et forhandlingskapittel ref Ho-vedavtalen. Det er således nødvendig at partene kom-mer til enighet om innholdet. Kapittel 8 har i likhetmed resten av FPH vært gjenstand for årlig revisjon.

Arbeidstakerorganisasjonene sentralt og Arbeids-giveravdelingen (AGA) i Forsvarsstaben (FST) harvært enige i flere år vedrørende tolkningen rundt til-svarende bestemmelser.

Det skal være tidspunkt for underskrift av åre-målskontrakt som blir utslagsgivende for hvilket regi-me av bestemmelser som kommer til anvendelse.

NN underskrev åremålskontrakt for videre ar-beidsforhold med … skolen 1. april 2003. GjeldendeFPH på dette tidspunkt beregner studiestønad (2:1) iforhold til kontraktstid som overstiger 6 år.

3 KonklusjonFF&S har i denne sak fulgt gjeldende retningslin-

jer, det har i denne sak medført at NN har fått innvilget1 måneds studiestønad. Hans tellende tid på åre-målskontrakt med Forsvaret utgjør totalt 6 år og 2 må-neder.

FF&S håper at denne redegjørelse er tilstrekkeligfor Ombudsmannen for Forsvaret.”

Ombudsmannens syn på saken ble gitt med føl-gende uttalelse, etter at visse forhold var blitt ytterli-gere avklaret med hensyn til faktum:

”KLAGE PÅ VEDTAK OM 1 MÅNEDS STUDIE-STØNAD

Det vises til tidligere korrespondanse vedrørendeDeres fremførte krav på 2 års studiestønad, begrunnetmed at De har over 6 års kontraktstjeneste i Forsvaret.

De anfører at saken må behandles etter gjeldendebestemmelser i Forsvarets personellhåndbok på dettidspunktet De passerte 6 års tjeneste, eller det tids-punktet saksbehandlingen startet.

I denne forbindelse sees sitert fra Forsvarets perso-nellhåndbok:

”Unntaksvis og i særskilte tilfeller, kan 6 årsgrensen fravikes og da med langtidskontrakt påomlag 4 år, men dog slik at akkumulert åremåls-tilsetting blir, men ikke overstiger 10 år.

Kontrakter ut over 6 år utløser rett til 2 årsstudiestønad, men ikke rett til yrkestilsetting.”

I forbindelse med eventuell inngåelse av en enga-sjementskontrakt om tjeneste utover 6 år, skal det inn-gås en egen avtale/utdanningskontrakt, med sikte på åkvalifisere for videre tjeneste i Forsvaret innenforkontraktsperioden, og/eller å gi den enkelte en til-fredsstillende kompetanse for å kunne konkurrere påarbeidsmarkedet.

2005-2006 Dokument nr. 5 53

Det forstås at … skolen hadde avslått en søknad fraDem høsten 2002/vinteren 2003 vedrørende ytterlige-re kontraktstjeneste og studiestønad.

Etter Deres opplysning ble likevel den siste kon-traktstjenesten forlenget fra 1. juli 2003 til 31. desem-ber 2003, i henhold til en kontraktssignering 1. april2003.

Når det gjelder vilkår for kontraktsforlengelsenmed 6 måneder, er det opplyst at partene på forhåndhadde forutsatt at avtalen om forlengelse ikke skullemedføre noen samlet tjeneste utover 6 år. Studiestø-nad var verken forespeilet eller forventet i kontrakts-forholdet.

Selv om korrigeringen av rullebladet etter avtale-inngåelsen har vist at 6 årsgrensen ble utilsiktet over-skredet med 2 måneder, kan denne korrigeringen ikkefå noen avgjørende betydning for det som direkte varforutsatt og lagt til grunn av begge parter ved kon-traktsinngåelsen.

Etter vårt syn kan det derfor ikke sees noen grunntil å hevde at De skulle ha et kontraktsrettslig krav på2 års studiestønad.”

IVEn offiser anmodet om Ombudsmannens vurde-

ring idet offiseren mente å ha krav på et ekstra veder-lag for rask fratredelse i forbindelse med avgangssti-mulerende tiltak.

I klagerens brev til Ombudsmannen ble opplyst:

”1 InnledningDet henvises til vedlagte saksdokumenter. I ved-

legg a er det satt opp en dokumentliste.

2 Sakens bakgrunn og utviklingUndertegnede fikk den 23. november 2004 (doku-

ment 1) tilbud om avgangsstimulerende tiltak (AST),men ikke tildelt ekstravederlaget. Bakgrunnen forbortfallet av ekstravederlaget var ikke begrunnet, noearbeidsgiver er pålagt iht. direktiv. Jeg fremsendte den29. november 2004 (dokument 2) en klage på bortfallav ekstravederlaget, og … avdeling støttet denne kla-gen ved påtegning 13. desember 2004 (dokument 3).Da undertegnede ikke fikk svar på klagen, kontaktetjeg … organisasjon som den 17. februar 2005 hadde etmøte med Forsvarets forvaltnings- og servicesenter(FF&S) i sakens anledning. … organisasjon mentesom undertegnede at jeg har berettigelse til ekstra-vederlaget, men FF&S nektet å revurdere det.

Den 22. april 2005, 4 måneder etterpå, mottok …avdeling et svar på klagen (dokument 5). Svaret ivare-tok ikke de momenter som var fremsendt i klagen.Dette kommer jeg tilbake til i punkt 3. Parallelt meddette sendte sjef … avdeling, Y, frem 2 e-mailer (do-kument 4 & 6) til sjef Arbeidsgiveravdelingen i FST/POD/AGA. Da det ikke kom svar på disse mailene,tok sjef … avdeling telefonisk kontakt med sj FST/POD/AGA som ikke ville gå inn i saken, men sørgefor at det kom et svar. Undertegnede fikk i tilsvaret fraFF&S en 14 dagers frist for å akseptere tilbudet utenekstravederlag. Jeg følte meg da presset til å godta detmed påtegning om at jeg fortsatt mener meg berettigettil ekstravederlaget. Dette ble fremsendt 4. mai 2005(dokument 7).

3 Bakgrunn for klagen3.1 Referanser

Undertegnede søkte på et tidspunkt som tilsier athan skulle forvaltes etter ”Iverksettingsdirektiv utgaveIV (150304-311205)”. I dette direktivet (pkt 4.1) stårdet at ”Personellet på andre typer permisjon uten lønnmå gjeninntre i tjeneste og tjenestegjøre normalt iminst 1 år før vedkommende kan søke AST.” (doku-ment 9).

Jeg er inneforstått med at søknaden med bakgrunni dette kunne ha blitt avslått, og jeg er også klar overat AST ikke er en rettighet. Imidlertid det faktum atjeg fikk innvilget AST-søknaden tilsier i seg selv atdet må være en åpning for en søknadsberettigelse føren gjeninntredelse har vart i ett år. Jeg kan ikke se det-te på noe annen måte enn at jeg må være søknadsbe-rettiget når jeg får innvilget AST og at dette da er un-derstøttet av ordet ”normalt”.

3.2 Ekstra vederlagMed dette, altså søknadsberettigelsen, som ut-

gangspunkt vil jeg videre henvise til premissene iIverksettingsdirektivets Vedlegg F som omhandlerekstra vederlag. Her står det:

”Ekstra vederlag tilsvarende tre månederslønn utløses ved følgende situasjoner: – Når søkeren er kvalifisert til å søke AST og

kan fratre innen tre måneder fra søknadsdato. – Når søkeren er kvalifisert til å søke AST og

fratreden er tilpasset avdelingens behov ifmnedleggelse/avvikling (inngår i terminerings-gruppe, utsatt fratreden).

Både … avdeling og undertegnede åpnet for at jegkunne fratre innen 3 måneder fra søknadsdato. I til-legg presiserte … avdeling i påtegningen at de ønsketmeg frem til 1. august 2005 da han jobber ved en av-deling som skal legges ned.

3.3 AvslagetI avslaget oversendt 22. april 2005 (dokument 6)

behandles ikke søknadsberettigelsen i det hele tatt,noe som Iverksettingsdirektivet fokuserer på. Avsla-get fokuserer på fratredelsestidspunktet. Så langt jegkan se i direktivet, er tjenestetiden etter gjeninntredenkoblet til søknadsberettigelsen til AST og ikke til ek-stravederlaget.

Undertegnede må vitterlig av FF&S være vurdertsom kvalifisert til å søke (ved at han fikk innvilgetsøknaden) og i tillegg åpnet … avdeling for at jeg kun-ne fratre innen 3 måneder. I tillegg til dette tjeneste-gjør jeg ved en avdeling som skal legges ned 1. august2005. (Når det er sagt, har jeg da på det tidspunktet tje-nestegjort i ett år).

Som adressaten ser, fokuserer jeg på direktivetsfaktiske ordlyd og mener de må være forpliktet til åfølge eget direktiv. I tillegg etterlyser jeg hvordan for-holdet mellom en stor arbeidsgiver og en enkelt ansattogså influerer på dette. Det er vel et perspektiv at be-løpet betyr mye mer for meg som enkeltperson eller enarbeidsgiver?

4 KonklusjonUndertegnede anmoder adressaten om å gå inn i

denne saken. … avdeling og undertegnede mener atekstravederlaget urettmessig ikke er blitt tildelt meg.

54 Dokument nr. 5 2005-2006

… organisasjon støtter saken (dok 8) og mener i til-legg det er viktig å få en prinsipiell avklaring i saken.Jeg ble av sjef … avdeling anbefalt å fremsende en ak-sept på tilbudet om AST under forutsetning av at ek-stravederlaget innvilges. Jeg valgte å fremsende enaksept uten forutsetninger da jeg ønsket å få saken be-handlet hos dere.”

Forsvarets forvaltnings- og servicesenter avgafølgende uttalelse i brev til Ombudsmannen:

”1. BakgrunnForsvarets forvaltnings- og servicesenter (FF&S)

viser til innvilget søknad om avgangsstimulerende til-tak (AST)/studiestønad for NN. Videre henvises dettil brev fra Ombudsmannen for Forsvaret datert 2. au-gust 2005 hvor FF&S blir bedt om å gi en uttalelse itilknytning til forholdene rundt ekstra vederlag ifmdenne saken. Det understrekes at det er opp til forvalt-ningens (les Forsvarsstaben/FF&S) frie skjønn å inn-vilge AST. Dette gjøres etter en individuell behand-ling av hver enkelt sak.

2. DrøftingBestemmelsene NN ble vurdert ut i fra er regulert

gjennom daværende gjeldende direktiv: ”Direktiv forforvaltning av befal uten stilling og sivile uten stil-ling” (Direktivet). Vedlegg F i Direktivet regulererbruk av ekstra vederlag. Her er det beskrevet at fratre-den må skje innen tre måneder fra søknadsdato. Dettegjelder også for personell som av ulike grunner opp-fordres til å søke AST. Videre at avdelingens behovfor utsatt fratreden ikke opphever kravet om at søke-ren må være kvalifisert for søkt AST/fratreden innentre måneder fra søknadsdato. Under behandling avNNs søknad, kom det frem at vedkommende haddevært ute i permisjon frem til 31. juli 2004. I den videresaksbehandlingen, etter en totalvurdering av vedkom-mendes situasjon (nedleggelse av tidligere … avde-ling), kom FF&S frem til at vi allikevel skulle innvilgehans søknad i samsvar med de retningslinjene som lig-ger i direktivet sett opp mot personell som har hatt per-misjon. Her er det beskrevet at personell som har per-misjon normalt må gjeninntre og tjenestegjøre mini-mum et år for å være søknadsberettiget på AST. Datofor fratreden ble, på bakgrunn av det forannevnte, sattnøyaktig et år etter gjeninntreden for NN. Dette erogså tatt opp i møte med … organisasjon.

3. KonklusjonFF&S har innvilget 3 års studiestønad til NN, men

vi er prinsipielt uenig med tidligere … avdeling når dehevder at vedkommende skal innvilges ekstra veder-lag ved fratreden derav at vi allerede har innvilget hanavskjed med studiestønad. Vi mener at intensjonenmed direktivet og punktet som omhandler ekstra ved-erlag er at ikke ”alle” skal ha dette, men de som reeltsett har en mulighet til å fratre innen tre måneder. Det-te er etter vår oppfatning ikke tilfelle for NN. Vi me-ner på bakgrunn av det forannevnte at NN faller uten-for de retningslinjer Direktivet stiller ift å motta ekstravederlag. Det var aldri intensjonen fra vår side at han

skulle fratre innen tre måneder. Vedlagt følger sakspa-pireneA i retur. FF&S bes underrettet når Ombuds-mannen for Forsvaret har foretatt sin vurdering. Vedevt. spørsmål bes disse rettet til saksbehandler.”

Ombudsmannens syn på saken ble gitt med føl-gende uttalelse:

”KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM EK-STRA VEDERLAG I FORBINDELSE MED AV-GANGSSTIMULERENDE TILTAK (AST)

I anledning ovennevnte sak vises til Deres brev da-tert 22. juni 2005, redegjørelsen i brev fra FF&S datert24. oktober 2005, og Deres bemerkninger i brev datert4. november 2005.

Etter sakens gjennomgåelse ved vårt kontor leggestil grunn at De har fått innvilget søknad om avgangs-stimulerende tiltak (AST), men ikke det omtalte ek-stravederlaget for rask fratredelse.

FF&S har begrunnet avslaget på søknad om ek-stravederlag med fortolkning av det dagjeldende di-rektivet for ”Virkemidler ved omstillingen i Forsva-ret”.

Det sees bl.a. lagt vekt på at personell som har per-misjon må normalt gjeninntre og tjenestegjøre mini-mum et år for å være søknadsberettiget til AST.

Til tross for manglende tjenestegjøring i et år førsøknadsberettigelse, ble De likevel etter en totalvurde-ring (bl.a. grunnet nedleggelse av tidligere …avde-ling) innvilget AST. Avskjedsdato ble fastsatt avFF&S til datoen et år etter gjeninntreden fra permi-sjon, og således var det ikke mulig å oppfylle direkti-vets krav om fratreden innen 3 måneder fra søknads-dato.

Etter Deres forgjeves forsøk på å få godkjent ek-stravederlag, ble De gitt en 14 dagers frist for å aksep-tere tilbudet om AST uten ekstravederlaget, dersomDe fremdeles ønsket å benytte Dem av tilbudet.

I Deres brev til FF&S datert 4. mai 2005 sees opp-lyst at De føler Dem presset til å akseptere tilbudet omAST uten ekstravederlag, selv om De fremdeles hev-der å ha rett til ekstravederlaget.

Når det gjelder muligheten til ekstra vederlag forrask fratreden, såkalt ”hurtigsvarpremie”, er dette ikkeen generell ordning for statsansatte, men mulighetenvar forutsatt som et spesielt virkemiddel som på be-stemte vilkår kunne vurderes i forbindelse med om-stillingen i Forsvaret. Spesielle virkemidler i Forsva-rets interesse gir ikke personellet noe rettskrav på å fåinnvilget en søknad, herunder om ekstra vederlag forrask fratreden.

Etter vårt syn kan det ikke sees at De har vært ut-satt for noe utilbørlig press da De etter en totalvurde-ring fikk adgang til å akseptere vilkår for innvilgelseav studiestønad som tilsvarer 3 års lønn, selv om Deikke fikk innvilget det omsøkte ekstravederlaget på 3måneders lønn.

På bakgrunn av de foreliggende opplysninger servi ikke grunn til å hevde at De er urettmessig eller uri-melig behandlet ved det vedtaket som er truffet avFF&S.

Saken må betraktes som avsluttet ved vårt kontor.”

2005-2006 Dokument nr. 5 55

SIVILT PERSONELL

Under denne gruppen er det i 2005 behandlet 3skriftlige saker, mot 7 i 2004.

De fleste telefoniske henvendelser gjelder spørs-mål om alminnelig tjenestemannsrett, om tilsettinger,om avgangsstimulerende tiltak og sluttvederlag.

Sivilt ansatte i Forsvaret må først ha utnyttet kla-gemuligheter overfor de ordinære forvaltningsorgan/arbeidsgiver før saken kan bringes inn for Ombuds-mannen.

IEn sivilt ansatt anmodet om Ombudsmannens bi-

stand for å få innvilget søknad om permisjon medlønn for å følge forelesninger i statsvitenskapeligeemner. Han hadde allerede startet med deltagelse påforelesninger en dag pr. uke.

Det fremkom at tjenesteavdelingen hadde innvil-get søkeren permisjon med lønn i de to foregående år,slik at han kunne følge et 2-årig fulltidsstudium iøkonomi og administrasjon. Med hensyn til den nyesøknaden om permisjon med lønn mente avdelingenat de statsvitenskapelige emner ikke hadde relevansfor stillinger innen avdelingen. Tjenesteavdelingenhadde likevel tilbudt den ansatte permisjon uten lønnde aktuelle dagene, idet avdelingen forutsatte at hanvar villig til å ta igjen evt. tapt arbeid på andre tider iuken. Den ansatte betraktet avdelingens tilbud som etavslag på søknaden.

For Ombudsmannens vurdering ble faktum i før-ste omgang belyst i telefonsamtaler med klageren,bl.a. om klagerens tidligere permisjoner, og herunderi relasjon til hovedregler i Forsvarets personellhånd-bok. Etter samtalene ble det bl.a. opplyst i Ombuds-mannens brev til klageren:

”Etter telefonsamtalen forstår vi Dem slik at De vilpåstå overfor Forsvarsstaben at det er begått formellesaksbehandlingsfeil ved behandlingen av Deres søk-nad om tjenestefri med lønn.

I denne forbindelse er notert at De mener prinsip-pet om likebehandling er krenket, og at X-stasjonenikke har forstått at den aktuelle utdanningen er rele-vant for Deres stilling.

Det sees bl.a. vist til stillingsbeskrivelsens utdan-ningskrav.

På bakgrunn av det ovenstående blir saken som av-talt å stille i bero ved vårt kontor inntil vi hører nær-mere fra Dem etter utfallet av sakens ordinære be-handling i Forsvaret.”

Ombudsmannen har senere intet hørt fra klage-ren.

IIEn tjenestemannsorganisasjon anmodet på vegne

av et medlem om Ombudsmannens vurdering etterForsvarets avslag på en søknad om ekstra vederlagfor rask fratredelse i ansettelsesforholdet.

I landsforeningens brev til Ombudsmannen er an-ført:

”1 Bakgrunn1.1 Søknad om avgangsstimulerende tiltak

NN, født xx.xx.xx, søkte om avgangsstimulerendetiltak (AST): Avgang ved fylte 60 år, den xx.xx.xx.

I samråd med arbeidsgiver ble søknaden om ASTfylt ut: søknadsskjema med stillingskode, stillingspro-sent og tilsettingsforhold. Videre krysset også NN avfor at han oppfylte kriteriene for ekstra vederlag, ogunderskrev deretter skjemaet. Resten av skjemaetskulle fylles ut av arbeidsgivers representant, CC.

Da NN etter en særdeles lang saksbehandlingstidble innvilget AST fikk han ikke det ekstra vederlagethan var berettiget til.

1.2 Retningslinjer for AST gjeldende i 2002Saken må vurderes i forhold til ”Iverksettingsdi-

rektivet. Virkemidler ved omstillingen i Forsvaret. Ut-gave III gjelder fra 1 august 2002” (AST-direktivet)

”Iverksettingsdirektivet” vedlegg H stadfesterblant annet følgende:

Ekstra vederlag:1 Ekstra vederlag tilsvarende 3 måneders lønn ut-løses ved følgende situasjoner– Når søkeren er kvalifisert til å søke virkemid-

del og kan fratre innen 3 måneder fra søk-nadsdato….

– Når søkeren er kvalifisert til søkt virkemiddelog fratreden er tilpasset avdelingens behov iforbindelse med nedleggelse/avvikling.

2 Øvrige vilkår– Fratreden prinsipielt snarest mulig og ikke

senere enn tre måneder fra søknadsdato.– ….– Avdelingens behov for utsatt fratreden opp-

hever ikke kravet om at søkeren må værekvalifisert for søkt virkemiddel/fratredeninnen tre måneder.

Selve iverksettingsdirektivet sier følgende ombehandling av søknader:3 Behandling av søknader3.1 Saksforberedelse3.1.1 Sivilt personell

… Ved behandling av søknad om virkemid-del skal følgende prosedyre følges:– Søknader skrives på fastsatt skjema og sen-

des lokal sjef – Søknader behandles lokalt ved SAE (DIF)

som innhenter skriftlig uttalelse fra ROLL isamsvar med ovennevnte.

– Søknader graderes FORTROLIG, og frem-sendes fortløpende til FO/P&Ø med begrun-net anbefaling. Lokal sjefs anbefaling gjøreskjent for søkeren.

4.1 KlageadgangAvgjørelse på søknad om virkemiddel er ikke

å anse som enkeltvedtak i relasjon til forvalt-

56 Dokument nr. 5 2005-2006

ningsloven, og faller således utenfor den almin-nelige klageadgang etter samme lov.(Vedlegg 1)

2 Drøfting2.1 Saksfremstilling

Den 10. september 2002 hadde NN fortsatt ikkefått noen tilbakemelding angående sin søknad omAST, han sendte derfor en forespørsel til CC (vedlegg2) om denne. Han fikk da et autoreply om at CC var påkurs i perioden 9. – 10. september 2002.

Da han den 27. september 2002 enda ikke haddefått noen svar på sin forespørsel sendte han en ny mailtil CC (vedlegg 3) hvor han etterspurte behandlingenav sin AST-søknad. Han fikk ikke noe svar på sin hen-vendelse, men via ”bekreftelse på lest mail” kunneNN se at mailen ble lest av CC 27. september 2002.

Den 11. november 2002 hadde NN enda ikke fåttnoe svar fra CC overhodet, og han sendte en ny mailtil CC (vedlegg 4) hvor han gjorde oppmerksom på atdet nå hadde gått 2 måneder siden han leverte inn sinAST-søknad, og at han heller ikke hadde mottatt noenbekreftelse på at søknaden var mottatt av arbeidsgiver.Denne mailen ble lest av CC samme dag.

Den 14. november 2002 får NN svar (vedlegg 5)fra CC hvor han beklager den sene saksgangen, og sierat han først denne dag hadde blitt oppmerksom på atYY har hatt en søknad om AST fra NN. CC sier ogsåat han vil sørge for en avklaring angående søknaden ipåfølgende uke før søknaden så kan sendes fram tilForsvarets Overkommando.

Den 18. november 2002 blir søknaden til NN un-derskrevet av arbeidsgiver, dette blir ikke NN infor-mert om. (vedlegg 6)

Den 9. desember 2002 har NN ikke fått noe mer in-formasjon fra CC angående sin søknad, og han senderderfor en ny mail til CC (vedlegg 7) hvor han gjøroppmerksom på at det nå er 15 uker siden søknadenble sendt fra hans avdeling, og at han enda ikke offisi-elt har mottatt noen bekreftelse på at arbeidsgiver fak-tisk har fått hans søknad om AST. Han stiller ogsåsamtidig spørsmål om søknaden i det hele tatt er regis-trert, og hvorvidt saker som dette kommer inn underforvaltningslovens regler om svarfrist.

Samme dag, den 9. desember 2002 svarer CC imail (vedlegg 8) at YY nå har avklart at stillingen tilNN kan nedlegges. CC legger til at grunnen til at dethar tatt så lang tid å behandle NNs søknad om AST erat de har prioritert å behandle søknader fra de militærei de forutgående ukene, fordi disse måtte behandlesinnen 30. november 2002. CC mener også at første re-alistiske fratredelsesdato for NN må være 1. februar2003.

Den 11. desember 2002 sender CC en mail (ved-legg 9) til NN hvor han redegjør for at Forvaltningslo-ven ikke gjelder i saker som denne, og at det derforikke er noen tidsfrist som er brutt i forhold til å gi NNbekreftelse på mottak av søknad, eller behandling avdenne.

NN gir tilbakemelding til CC at fratredelsesdato 1.februar 2003 virker urealistisk pga den lange saksbe-handlingstiden, og foreslår i stedet 1. mars 2003 somny fratredelsesdato.

Da NN endelig blir innvilget AST får han ikke inn-vilget ekstra vederlag fordi fristen for å fratre innen 3måneder etter arbeidsgivers påtegnelse er overskredet.

Til tross for at punkt 4.1.i AST-direktivet fastslårat det ikke er klageadgang i forbindelse med behand-

lingen av AST søknader valgte … organisasjonen et-ter henvendelse fra NN i skriv til FO/P&Ø den 4. fe-bruar 2003 å be om at saken skulle vurderes på nyttfordi det var gjort så dårlig saksbehandling fra ar-beidsgivers side i denne saken. (vedlegg 10)

I skriv av 2. mars 2003 avslår FO/P&Ø å omgjørevedtaket i denne saken. (vedlegg 11)

2.2 …organisasjonens kommentar til saksbehandlin-gen

Punkt 3.1.1 i ”Iverksettingsdirektivet” stadfester at”søknader … fremsendes … fortløpende til FO/P&Ømed begrunnet anbefaling…”. Arbeidsgiver har i det-te tilfellet hatt en søknad liggende fra 28. august 2002og i 15 uker uten at denne er blitt behandlet og videre-sendt. Begrunnelsen arbeidsgiver gir for dette er atman måtte prioritere søknader fra militært personell iuke 47 og 48. Dette er ikke en god nok begrunnelse forhvorfor søknaden fra NN ikke er blitt behandlet iukene 35 til 46. SAE har derfor ikke fulgt retningslin-jene gitt av Forsvarets Overkommando ved Stabssjef.

NN ble da søknaden om AST skulle skrives bedtav arbeidsgiver om selv å fylle ut en del informasjon i”Søknad om Forsvarets virkemidler” vedlegg K iIverksettingsdirektivet, selv om det på denne står atden skal fylles ut av administrativ enhet. NN kryssetda blant annet av for at kriteriene for ekstra vederlagvar oppfylt, i det han selv ønsket å fratre innen 3 må-neder.

Vedlegg H Punkt 1 i ”Iverksettingsdirektivet”stadfester at arbeidstaker er berettiget ekstra vederlaghvis han er kvalifisert til søkt virkemiddel og kan fra-tre innen 3 måneder. Videre sier samme punkt at søke-ren fortsatt er berettiget ekstra vederlag selv om fratre-delsen blir senere enn 3 måneder, så lenge det er avde-lingens behov som gjør at fristen for fratredelse blirforskjøvet.

Det er avdelingens saksbehandling i denne sakensom har medført at fratredelsestidspunktet for NN ble7 måneder etter søknadstidspunktet. NN har da hansøkte om AST gitt beskjed om at han kan fratre innen3 måneder fra søknadstidspunktet. Det som i dette til-felle har skjedd må derfor betraktes på lik linje med at”…fratreden er tilpasset avdelingens behov i forbin-delse med nedleggelse/avvikling” som beskrevet i”Iverksettingsdirektivet” vedlegg H punkt 1.

2.3 …organisasjonens generelle kommentar Arbeidsgiver har i denne saken ”sittet på” NNs

søknad i 15 uker uten å behandle denne. NN har selvgjentatte ganger forsøkt å få fortgang i behandlingen,men har ikke fått noen respons fra arbeidsgiver.

Arbeidsgiver har ikke bare unnlatt å gi NN svar påhans forespørsler om hvorvidt søknaden hans er regis-trert og blir behandlet, arbeidsgiver har heller ikke in-formert om at det er datoen for underskrift av søknadom AST som er avgjørende for hvorvidt man er beret-tiget til ekstra vederlag. Man må gå ut fra at arbeidsgi-ver var kjent med innholdet i ”Iverksettingsdirektivet”når sjef SAE underskrev søknaden. I og med at sakenhadde ligget ubehandlet hos arbeidsgiver så lenge atfristen for fratredelse ville nås kun 10 dager etter at ar-beidsgiver signerte søknaden, burde normal saksbe-handling i dette tilfellet være at søknaden ble sendt til-bake til NN for ny påtegning fra hans side. Da ville da-toen for hans underskrift på søknaden være godtinnenfor fristen på 3 måneder for fratredelse 1. mars2003.

2005-2006 Dokument nr. 5 57

FO/P&Ø sier i sin begrunnelse for avslag om ek-stra vederlag at ”Det vises av dokumentene at det vedoversendelse av søknad til arbeidsgiver ikke automa-tisk kunne tas for gitt at saken ble behandlet umiddel-bart”. Det fremgår ikke av noe av den dokumentasjo-nen som …organisasjonen har i denne saken, og somble oversendt FO/P&Ø i forbindelse med krav om nyvurdering, at NN måtte regne med at arbeidsgiverskulle bruke nesten 3 måneder på å få underskrevetsøknaden. Det må derfor betraktes som at kriteriet forinnvilgelse av ekstra vederlag er oppfylt i det søkerhar sagt seg villig til å slutte innen 3 måneder, og haner kvalifisert til å søke virkemiddel, slik at det er ar-beidsgivers behov i denne forbindelse som gjør at fra-tredelsestidspunkt blir senere enn 3 måneder.

3 Konklusjon…organisasjonen mener at arbeidsgiver her ikke

har oppfylt sin arbeidsgiverplikt. Det har vært utførtsærdeles dårlig saksbehandling fra arbeidsgivers side,noe som her har medført uriktig og ikke minst urettfer-dig behandling av en arbeidstakers søknad om AST.Man må kunne forutsette at arbeidsgiver i sin behand-ling av søknader om AST skal ha den nødvendigekunnskap om behandling av slike søknader slik at ar-beidstakere får en korrekt og rettferdig behandling.

…organisasjonen ber med dette om en vurderingav saken fra Ombudsmannen for Forsvaret.”

Ombudsmannen ga følgende uttalelse til lands-foreningen etter å ha gjennomgått de mottatte saks-dokumenter:

”KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM EK-STRA VEDERLAG - NN

Det vises til brev fra …organisasjonen, datert 8.april 2005, hvor foreningen på vegne av NN anmoderom Ombudsmannens vurdering av ovennevnte sak.

Det legges til grunn at NN mener å ha krav på ek-stra vederlag for rask fratreden fra ansettelsesforhol-det, idet han hadde sagt seg villig til å fratre innen 3måneder fra søknadsdato, jfr. ”Iverksettingsdirektiv /Virkemidler ved omstillingen i Forsvaret – utgave IIIgjelder fra 1. august 2002”

Etter gjennomgåelse av de mottatte dokumentersees at klagesaken ble tatt opp med Forsvarets over-kommando/Personell- og økonomistaben i brev fra…organisasjonen datert 4. februar 2003.

I FOs brev til …organisasjonen datert 2. mars2003 sees konkludert med at FO ikke finner grunnlagfor å omgjøre vedtaket. Det sees vist til praksis, idetFO opprettholder et tilbud som er gitt den ansatte 16.januar 2003.

En klage til Ombudsmannen må som regel værefremført innen 1 år etter det påklagede vedtaket ellerforholdet. Dersom klageren har brakt saken inn forhøyere forvaltningsorgan, regnes fristen fra det tids-punkt denne myndighet treffer sin avgjørelse.

Selv om klagen til Ombudsmannen er fremført et-ter den nevnte fristen, har vi på bakgrunn av telefon-samtalen med …organisasjonen/ansatt XX, vurdertom det kan være grunn til å ta saken opp til nærmereundersøkelse.

Det sees bl.a. opplyst at NN søkte 21. august 2002,om avgangsstimulerende tiltak (AST) ved fylte 60 ården xx.xx.2002.

Når det gjelder saksbehandlingstiden hos arbeids-giveren før oversendelsen til FO/P&Ø, har vi notertoss anførslene fra NN og …organisasjonen.

FOs tilbud til NN 16. januar 2003 og avgangskon-trakten er ikke fremlagt for Ombudsmannen. Tilbudetantas akseptert med den inngåtte avgangskontrakten,idet vi legger til grunn at NNs sluttdato var 1. mars2003.

Når det gjelder muligheten til ekstra vederlag forrask fratreden, såkalt ”hurtigsvarpremie”, er dette ikkeen generell ordning for statsansatte, men mulighetenvar forutsatt som et spesielt virkemiddel som på be-stemte vilkår kunne vurderes i forbindelse med om-stillingen i Forsvaret.

De spesielle virkemidlene i Forsvarets interessegir således ikke personellet noe rettskrav på innvilgel-se av en søknad, bl.a. om ekstra vederlag for rask fra-treden.

På bakgrunn av de foreliggende opplysninger sy-nes FOs vedtak å være i samsvar med vanlig praksis ilignende saker, og vi ser ikke grunn til å ta klagen opptil nærmere undersøkelse.”

BEFARINGER OG INFORMASJONSBESØK

Som nevnt under avsnittet ”Innledning” foran idenne beretning, har nemnda foretatt befaring vedflere tjenestesteder i løpet av 2005.

Nedenfor gjengis befaringsrapportene som tidli-gere er oversendt Forsvarsdepartementet og For-svarsstaben.

Befaring ved øvelse ”Battle Griffin”, TrøndelagNemnda ankom Værnes flyplass kl. 16.00 og ble

tatt imot av kaptein Bjørn Tøndel som var nemndaseskorteoffiser under befaringen.

Første brief ble gitt Joint Logistic SupporterGroup (JLSG), som orienterte om øvelsen, plan forutførelsen av logistikkoperasjonene, organisasjon,kommando/kontroll samt leveranser, service og sup-ply.

Scenariet for øvelsen i Trøndelag gikk direkte påsammenlignbare operasjoner i utlandet. Her ble detpresentert etniske konflikter der oppgaven for styrke-ne var å stabilisere situasjonen, samt avvæpne militiaog irregulære grupper. Dette var bakteppet for øvel-sen. Øvelsen ble ledet av Forsvarets FellesoperativeHovedkvarter (FOHK) på Jåttå (NO NSHG/ Stavan-ger).

Nemnda fikk videre orienteringer om øvingsom-rådet der de 14.000 soldatene skulle operere med åbekjempe terror og skape fred i et urolig område. I alt15 nasjoner deltok. Nemnda fikk en god innføring iforsyningstjenesten innen klasse I/II/III og IV og V,videre helse-/ syketjenesten, vedlikehold, avfalls-håndtering og miljøvern.

Etter denne briefen dro nemnda videre til Heia

58 Dokument nr. 5 2005-2006

(pressesenteret for øvelsen), der det ble gitt fyldigeorienteringer om bakgrunn for øvelsen, øvelsens hen-sikt, deltakende styrker mv. Øvelseskonseptet er ”Frakrig til krisehåndtering”.

Ved ankomst Grong, fikk nemnda en ny og grun-dig orientering. Øvelsen er basert på Nato ResponseForce-consept der hovedmålsettingen for øvelsen er”å øve deployering og utnyttelse av reaksjonsstyrkeri et kriseområde for å øve hele spekteret innen ”krise-håndteringsoperasjoner” under vinterforhold.

Øvelsen er bygd på og sammensatt av erfaringenefra operasjoner norske styrker har deltatt i i Kosovo,Afghanistan og Irak. Nemnda fikk orienteringer omflystyrken totalt, maritim styrke inkl. amfibiestyrken.

8. mars sto ingeniørbataljonen for tur. Her fikknemnda informasjon om bataljonens oppgaver. Detble opplyst at bare deler av ingeniørbataljonen deltarp.g.a. økonomi, noe som også gjelder for andre avde-linger. Soldatene har hatt tilfredsstillende oppgaver,men det var en oppfatning at denne øvelsen også bur-de ha elementer av øving på krig der ild, forsyning ogøvelse på den ”tøffe” delen av Forsvarets oppgaverkom med i øvingsopplegget. Nemnda besøkte ogsåen arbeidsgruppe av ing.bn. som fikk praktisk øvingi maskinkjøring ved å delta i arbeidet med å bygge enlysløype ved Spillum.

Siste stopp for nemnda var i Steinkjer ved Com-bat Service Support (CSS) bataljonen. Dette er batal-jonen som har ansvaret for logistikkoperasjonene.

Nemnda fikk både her og under besøket ved ar-beidsgruppa ved ing.bn. anledning til å treffe solda-ter. Soldatene ga uttrykk for at det var en god og me-ningsfull øvelse.

”Battle Griffin” er den første manøver ombuds-mannsnemnda har befaring i.

Nemnda er positiv til erfaringen, og vil gjenta be-søk til en manøver senere. Nemnda takker FOHK foren konstruktiv tilrettelegging av befaringen.

Befaring ved Hans Majestet Kongens garde, OsloNemnda ble ønsket velkommen av sjef HMKG

oberstløytnant Brekkhus.Gardens oppdrag er følgende:

– Stille styrker til vakthold, sikring og beskyttelseav Kongehuset i fred, krise og krig.

– Støtte Fellesoperativt Hovedkvarter/Landsdels-kommando Sør-Norge med egne landmilitærekapasiteter.

– Produsere operative kapasiteter og kompetanseogså til operasjoner i utlandet.

– Seremonier, parade- og representasjonsoppdrag.

Nemnda ble videre informert om organisasjonenfor ”nye” HMKG pr. 01.08.04. Organisasjonen er be-falslett og mannskapstung. Grunnkompetansen ervakthold og sikring.

Spesialkompetansen er:

– Kp 1 Lett infanteri– Kp 2 VIP-eskorte– Kp 3 Musikk og Drill– Kp 4 Strid i bebygd område– Kp 5 Stabs- og støttefunksjoner.

Gardeskolen var til 31.12.04 lokalisert til Hei-stadmoen. Etter den tid har Gardeskolen fått sin re-kruttutdanning i Rena Leir.

Brekkhus gikk videre gjennom hva Garden gjen-nom sin tjeneste bidrar med, både militært og sivilearrangementer som styrker båndene mellom det sivi-le samfunn og Forsvaret, f.eks. Holmenkollen skifes-tival, Ridderrennet og store idrettsarrangementersom NM, EM og VM.

Garden gir en høyprofilert tilstedeværelse av Hæ-ren og Forsvaret i Norges tettest befolkede områder.Ved deltakelse i nasjonale seremonier, parader og re-presentasjonsoppdrag, profilerer også 3. Gardekom-pani (musikk-, signal- og drilltropp) Norge og Hæreni inn- og utland.

Av store utfordringer kan nevnes at personellsitu-asjonen for befal er svært anstrengt. OPL/F har gitt enreduksjon fra 152 til 134 årsverk, i tillegg er en pålagtto vakanser. Organisasjonen blir dermed sårbar i for-hold til vernebestemmelser/HMS.

Tilgangen på soldater er svært variabel, verst erdet for innrykkene i januar og april. Dette skapersvært stor tjenestebelastning for å ivareta vakttjenes-ten. Når et kompani skulle ha 165 soldater, men har15 færre, gir dette negative utslag.

Økonomien for 2005 er meget stram.Når det utføres vakttjeneste ved Slottet, Skau-

gum, i Leiren, Akershus festning og Bygdøy/Kongs-setra, er det 5 befal og 68 soldater på vakt pr. døgn,dette gir 146 personer pr. 36 time.

Ved skoledimisjon i august, september og okto-ber, er tallet soldater nede i 100 pr. kompani, behoveter 165. Mangelen av mannskaper, soldater og befal,fører med seg urimelig vakt-/ tjenestebelastning. Forbefal utgjorde merforbrukt arbeidstid 63 årsverk.

For soldatene er status pr. i dag at yngste vakt-kompani allerede er under 150. Antallet på Gardes-kolens opptak er allerede i dag under ønsket leveran-se i juni 2005. Dette betyr at minimum hver tredjeuke går gardistene av vakt en dag for deretter å gå påigjen dagen etter.

Under nemndas befaring i 2001 ble det konstatertomfattende bygningsskader. Utbedringen startet imars 2002 og skal ferdigstilles 15.09.05. Utbedrin-gen omfatter: betongskader (O-plan) membran overlokk, skader i murvegger, tak og beslag, innvendigefuktskader, våtrom og innemiljø.

På skytebanen er miljømessige forhold utbedret.Ventilasjonen er betydelig utbedret.

For kaserner og kontordeler er fuktskadene utbe-

2005-2006 Dokument nr. 5 59

dret og rommene oppgradert med nye og flere dusj-paneler samt ekstra avtrekk som styres automatisk.

Ventilasjonen er utbedret og luftmengden er øketmed 50 %. Totalt 9 nye aggregater er installert somsupplering av eksisterende. I tillegg er det installertnye luftventiler og avtrekksventiler i de fleste rom.Eksisterende kanalnett er rengjort innvendig, altgulvbelegg er skiftet og alle vegger og himlinger ut-bedret.

I musikkbygget er kjølebatteriet skiftet.Leiren mangler i dag romkapasitet for å kunne gi

informasjon til samlet kompani.Brekkhus ønsker seg 4 like store kompanier for å

kunne utføre vakttjenesten.Det ble videre opplyst at 25 % av deltakerne i

grunnleggende befalsutdanning på Huseby er kvin-ner.

Under møtet med TMO ble det understreket atvaktbelastningen er ekstrem. Soldatene var enig i atrekruttinntaket måtte økes for å få nok mannskaper.Av 300 innkalte var frafallet 50 %. Det ble videresagt at det ikke var veldig vanskelig å dimittere vedinnrykk. Tillitsmennene hevdet også at knappe bud-sjetter medførte lavere kvalitet på utdanningen. Sol-datene mente videre at kontakten befal/soldater måbedres. Det er en egen befalskultur i Garden, menforholdene er under bedring. Soldatene ønsket at før-stegangstjenesten måtte bli mer attraktiv og mer sta-tushevende og at sesjonen sterkere burde vektleggeønsker om tjenestested/stilling.

Representantene fra BFO og NOF understreket atarbeidsbelastningen var svært stor. De ønsket også atsøknads- og beordringssystemet ble bedre, slik at enfikk bedre forutsigbarhet. Avgjørelser som burde lig-ge til lokal sjef ligger i dag under Indre Troms! Be-falsorganisasjonene/enkeltbefal må vente lenge påsvar, mens derimot svarfristen for dem ofte er underén uke.

Det ble også hevdet at hovedavtalens intensjonerom medbestemmelse ikke blir fulgt opp. Man har enfølelse av at medbestemmelsen ikke er reell. Mulig-hetene for familieplanlegging lider under dette.

Det er i gang arbeid med ”Gardestudien” der bl.a.temaet vernebestemmelser/vaktbelastning blir et vik-tig tema.

Befalets tillitsmenn mente for øvrig at Heistad-moen var et svært godt alternativ som Gardeskole.

Under befaringen i leiren fikk nemnda bekreftetopplysningene som ble gitt i orienteringen. Det varogså svært trangt på soldatkasernen når kapasitetenble presset opp fra 8 til 12 soldater. Hver soldat harbl.a. to garderobeskap, slik at 4 ekstra senger og 8 ek-stra garderobeskap ga svært kummerlige forhold.

Kapasiteten for klestørk (tørketrommel) i kaser-nene er også lite tilfredsstillende.

Befaring ved Krigsskolen, LinderudNemnda ble ønsket velkommen av skolesjefen,

oberst Rune Jakobsen, som opplyste at Krigsskolenvar landets eldste for høyeste utdanning, etablert i1790. Skolen har fra 1969 vært etablert på Linderud.

Organisasjonen TRADOK (Transformasjon- ogdoktrinekommando) har også virksomhet på Ter-ningmoen, Elverum. Organisasjonsplanen ble pre-sentert.

TRADOK har også Combat Lab for utprøving avnytt utstyr.

Krigsskolesjefen har 4 oppdrag (hatter):

– Sjef KS– Plasskommandant Linderud Leir– ”Rektor” i høyskolesystemet– Prosesseier lederutvikling (LU) i Hæren.

Etter fullført Krigsskole skal offiserene ha kunn-skaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem istand til å lykkes som offiserer på tropps- og kompa-ninivå. Utdanningen skal gi grunnlag for videre læ-ring og utvikling mot fremtidige stillinger i Forsva-ret.

I tiden 1969 - 1994 var KS et 3-årig gjennomgå-ende studium.

I tiden 1994 - 2005 hadde skolen KS 1 og KS 2.Fra høst 2005 vil KS ha 3-årig bachelor.Det ”nye” med bachelor innebærer 3 år med to se-

mestre årlig (i alt 6).Første år: Grunnlag - mestring.Andre år: Lav intensitet. Høy intensitet.Tredje år: Fordypning. Fokus.

Stortingets mål er en kvinneandel på 15 % innen2008.

I 2004 fikk skolen 350 søkere til 60 plasser.I 2005 er det 180 søkere.Krigsskolen har gjennom Stiftelsen Krigsskolen

et barnehagetilbud, ”Kanutten”, med 25 - 30 plasser.Skolen har for tiden 81 ansatte. Antallet kadetter

er 177 (13 kvinner).Undervisningsfasilitetene blir betraktet som til-

fredsstillende.Kjøkkenet drives på dispensasjon. Forlegnings-

kapasitet og kvalitet er tilfredsstillende, det samme ermesselokaliteter. Det er etablert en midlertidig (2 år)kontorrigg/instruktørbygg.

Skolen har underdekning på idrettsanlegg. Nyhall har plass på prioritet 2-lista.

Budsjettet uten lønn er 21 millioner. Reduksjoneni 2005 er 3 mill. KS har økonomisk kontroll.

Velferdstilbudet er foruten barnehage Kadettsam-funnet (idrettslag, arrangementer), fritidsmessen,prest, lege, psykolog, voksenopplæring.

Utfordringene er:– Rekruttering– Integrere KS Ingeniør tettere

60 Dokument nr. 5 2005-2006

– Vellykket implementering av bachelor-studiet m/evaluering

– Bedre tilrettelegging for kvinner i Hæren– FOU/kompetanseheving– Tjenester fra FLO/AK i fremtiden.

KS har nå fullt fokus på implementering avbachelor-studiet. Stemningen på skolen er god!

Under møtet med kadettenes tillitsmenn kom detfrem at familiepolitikken i Forsvaret ikke er god nok.Her ble det vist til at ingen av kadettene som avslutterKS 2 i sommer vet hvor de skal gjøre tjeneste. Detteer vanskelig mht jobb for ektefelle og barnehage-plass. Mange vet dermed ikke noe om tjenestested føret par uker før flytting. Det er ventet avklaring 10. ju-ni. Dette er noe som, pga usikkerheten, gir økt frus-trasjon nedover i systemet fordi forutsigbarheten erfraværende. Befalet ønsker tidligere plassering iiverksettingsrundene.

Skolesjefen opplyste under oppsummeringen atdet ideelle i bachelor-systemet ville være å få vite tje-nestested/avdeling i slutten av 4. semester pga valgav fordypning.

Nemnda gir sin fulle tilslutning til skolesjefenssynspunkter for dette.

Skolesjefen ga for øvrig uttrykk for at nemndaville ha stor nytte av en befaring til Kabul. Dette vilbli drøftet i nemndsmøtet 10. mai 2005.

Befaring ved Sessvollmoen garnisonNemnda ble ønsket velkommen av sjef Sessvoll-

moen Garnison, flaggkommandør Erik Magnussen. Magnussen fortalte at Forsvaret nå har 3 selvsten-

dige enheter på Sessvollmoen, det er:

– Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL)– Forsvarets sanitet, MUKS– Forsvarsbygg.

FKL har følgende enheter:

– Nasjonalt støtteelement (NSE)– Forsvarets hundeskole (FHSK)– Forsvarets ARBC-skole (FARBCS)– Forsvarets EOI-skole (FAES)– MP-bataljonen (MPBN)– RSF - Romerike.

Under omorganiseringen vil FKL i trinn 2 få flereoppgaver og ca. 100 nye grenaderstillinger.

Nasjonalt støtteelement (NSE) vil bli nedlagt, noesom fører med seg at landstyrkene vil få minimal lo-gistikkstøtte.

De økonomiske ressursene dekker ikke oppgave-ne som skal løses.

Det foreligger et nytt konsept for styrkeproduk-sjon, logistikk- og støttevirksomhet, bl.a. med ut-strakt integrasjon på tvers av forsvarsgrenene.

FKL trinn 1 skal være klar 1. august 2005, trinn 2etter 1. august 2006.

FKL vil fremstå som et felles kompetansesenterinnenfor logistikk, eksplosivrydding, MP-, hunde- ogARBC-tjeneste. Dette betinger at alle forsvarsgrenerer tilstrekkelig representert. De operative leveranserskal organiseres slik at de gir en kontinuerlig høyoperativ evne uten vesentlig behov for innkalling avkontraktspersonell. Samlet vil dette bidra til en effek-tiv styrkeproduksjon samt styrke kvalitet og tilgjen-gelighet på kapasiteten til den operative strukturen.

Personellsituasjonen er følgende:

RSF/Romerike ble så presentert med grunnlags-tall, geografi (lokalisering) samt beskrivelse av kun-dene. Kundegrunnlaget er ca. 700.

FOKUS sitt forslag til ny RSF-organisasjon inne-bærer:

– RSF/Romerike opphører som avdeling– Satellitt Jørstadmoen rapporterer til Base Rena– Satellitt Sessvollmoen/Gardermoen rapporterer

til Base Østland Sør– Reduksjon av ÅV ved Sessvollmoen/Gardermo-

en– Overføring til FLO 01.01.06.

Det må videre satses på:

– Ny felles produktkatalog– Ny felles priskatalog– Like prosesser i hele RSF’en.

RSF’en har i OP 103 stillinger, men i realitetenca. 90. Det er utviklet en kurs- og konferanseavdelingmed stor aktivitet innen overnatting, servering samtbespisning.

Under møtet med TMO ble nemnda orientert omHMS-kurs, møteopplegg innen TMO samt soldatak-sjonen. Det ble også gitt ros til kantina for godt sam-arbeid under soldataksjonen.

TMO har få saker. Samarbeidet med ledelsen ergod.

Under møtet med tillitsvalgte fra befalets organi-sasjoner og sivilt ansatte ble det fra de siviles ved-kommendes side opplyst at man hadde en del vakan-ser, men fikk ikke foreta ansettelser, noe som skaperproblemer bl.a. med servering under kurs/konferan-ser.

I langtidsplanen er 5 av 15 stillinger på kjøkkenetforeslått kuttet ut, noe som vil få følger for kursvirk-somheten samt skape problem når det neste år skal

ANSATTE FKL FB FSAN- Mil ansatte 233 1 70- Siv ansatte 32 50 50- Vpl menige 100 0 15

2005-2006 Dokument nr. 5 61

komme 100 grenaderer. Ønskemålet er å ha mini-mum 14 stillinger da også stillingen som proviantfor-valter er kuttet ut og arbeidet fordelt på andre.

Offiserenes tillitsvalgte opplyste også at vakantestillinger ikke blir besatt og at man i OP’en har 263stillinger. Her er det 23 vakante stillinger.

Usikkerhet for framtida har ført med seg at folkmed høy kompetanse slutter. Tillitsmennene ga hon-nør til sjefen for at han på en sterk og klar måte harmeldt fra om problemene oppover i organisasjonen.Det ble videre hevdet at avd. befal har dårligere avta-ler enn yrkesbefal, men bedre enn for engasjert befal.

Det ble uttrykt misnøye med horisontal samhand-ling, noe det private næringsliv for lengst har sluttetmed. Det ble også opplyst at organisasjonene fikksvært korte svarfrister for store og viktige saker.

Under omvisningen kom det fram at kinoen varmidlertidig nedlagt i forståelse med TMO. Kinoloka-let har plass til 270 personer, og blir benyttet til størremøter, men har dårlig ventilasjon. Bygget viser ogsåutvendig forfall.

Foreløpig finnes internett i velferdsbygget og iundervisningsbygget. Å legge kabler til kasernene eret kostnadsspørsmål. Velferdsbygget har for liten ka-pasitet, særlig når det er stor kursvirksomhet. Det erønskelig med større lokaliteter.

Nemnda ble deretter presentert for MUKS-byg-get, et undervisningsbygg på 1.700 m2. Undervisnin-gen f.eks. i krigskirurgi, foregår i nært samarbeidmed Ullevål Sykehus med bl.a. videooverføring.

Nemnda avsluttet omvisningen i HVK-bygget, etnybygg som kan gi svært gode undervisningstilbud,men som dessverre på langt nær er ferdig. Mangellis-ten er svært lang. Det er ikke satt av midler til fullfø-ring.

Nemnda mener at dette siste prosjektet må evalu-eres, og at nødvendige midler blir stilt til rådighet.

Nemnda sitter igjen med et inntrykk av en godgarnison med godt samhold og samarbeid mellomsoldater, offiserer og ledelse.

Befaring ved Kystvaktskvadron Nord (KV Nord), Sortland

Nemnda ble ønsket velkommen av sjef Kyst-vaktskvadron Nord, kommandørkaptein Steve Olsen.

Nemnda fikk delta på Kystvaktskvadron Nordsrutinemessige morgenbrief sammen med deler avsjefens stab/medarbeidere. Status skip, værmeldin-ger, fiskefartøy, div. hendelser ble gjennomgått. Der-etter ga kommandørkaptein Olsen en orientering omKV Nord, som har et ansvarsområde på ca. 2 mill.km2. I tillegg kommer internasjonalt farvann. Tilsammen utgjør dette syv ganger fastlands-Norge.

Deretter ble det gitt en orientering om far-tøystrukturen der den ytre kystvakt består av totalt 12fartøyer, 11 av dem har 2 besetninger. KV ”Senja”

skal ligge ved kai til 01.02.06, mens kontrakten for toandre fartøy løper ut inneværende år.

Den indre kystvakt består av 4 fartøy. Kystvaktaeier 7 fartøy selv, de øvrige er innleid. 5 nye innleidefartøy er under bygging. Samlet personell er ca. 700inkl. innleide fartøy m/mannskap. Kystvakta eierogså en slepebåt.

På slutten av 1980-tallet disponerte Kystvakta 25fartøy. Det reduserte antallet medfører mindre tilste-deværelse p.g.a. manglende ressurser.

Nemnda ble også orientert om fartøysituasjonenfor KV Sør (Bergen), som har 4 fartøy i den ytre kyst-vakt og 3 i den indre kystvakt.

Kystvaktsentralen fungerer godt, og har mottatt17.000 henvendelser hittil i år.

KV ”Svalbard”, bygget i 2002, har helikopter-dekk og en besetning på 50 personer. Dette fartøyethar Svalbard som primærområde.

Kystvaktas oppgaver er bl.a.:– Kystvaktsentralen mottar informasjon fra fiske-

fartøy langs hele norskekysten om fastståendefiskeredskaper, garn, line eller annet fastståendebruk.

– Alle fiskefartøy som fisker med passive fiskered-skaper er pliktig til å opplyse til Kystvaktsentra-len når fiskebruk er satt ut, halt inn eller flyttet.

Fiskefartøy som fisker med aktive redskaperskal før fisket starter kontakte Kystvaktsentralenfor å få oversikt over faststående redskaper i ak-tuelle områder.

KV Nord benytter et Orion-fly stasjonert på And-øya som maritimt overvåkingsfly. Problemene her erat Forsvaret har for få fly og utilfredsstillende beman-ning. Videre disponeres to innleide sivile fly og 6Lynx-helikoptre. Disse helikoptrene har dårlig passa-sjerkapasitet, og har ikke avisingsutstyr på rotorene.

KV Nord ser frem til at de nye NH-90 helikoptre-ne er på plass.

3 av fartøyene i Nordkapp-klassen har radarsyste-mer som ikke fungerer. Alle fartøy har eget oljevern-utstyr om bord.

KV Nord har god og stabil besetning på innleidefartøy. Her er etterutdanning reders ansvar, mensForsvaret har ansvaret for mannskapene på egne far-tøy.

Uregistrert uttak av fisk i Barentshavet er et stortproblem. Det anslås at 50 % av all fangst er uregis-trert. En stor del blir dumpet. Likeledes blir mye om-lastet og ca. 10 % underrapportert.

5 nye fartøy er under bygging for den indre kyst-vakt. Behovet er 8 fartøy.

Følgende utfordringer peker seg ut:

– bygging og drift av nye fartøy, IKV og YKV– økonomiske rammevilkår– nye helikoptre

62 Dokument nr. 5 2005-2006

– videre oppgradering av fartøy i Nordkappklassen(nytt helikopterdekk og nye radarer).

Nemnda ble videre orientert om risikotransportog den statlige slepebåtberedskapen.

Det drives et aktivt internasjonalt samarbeid medRussland gjennom et permanent utvalg for ressurs-kontroll i Barentshavet.

Videre er det etablert en nordisk kystvaktkonfe-ranse og årlig møte mellom LDKN, KV Nord ogArktisk Regionalt Grensedirektorat av Russlands Fø-derale Sikkerhetstjeneste.

Nemnda ble også orientert om statistikken forKystvakta for 2004. Totalt antall saker er 2412, om-trent som i 2003.

Kystvakta tar også oppdrag for andre etater sompoliti, toll, havforskning, Fiskeridirektoratet, Meteo-rologisk Institutt, Norges Forskningsråd samt egnebehov.

Teknisk avdeling ble så presentert for nemnda.Denne drives som en sivil bedrift med følgende avde-linger:

Maskin/skrog, elektro/elektroteknikk, dataverk-tøy/programvare og småbåter/grunnutdanning. Detble understreket at avdelingen hadde høyt motivertesoldater.

260 menige gjennomgår årlig grunnopplæring førmannskapene går om bord på fartøy.

For teknisk vedlikehold benyttes ca. 70 leveran-dører til i alt ca. 800 arbeidsoppdrag. Budsjettmidle-ne er 20 - 25 mill. pr. år.

Etter dette, ble KV Nords personell- og økonomi-avdeling presentert. Totalbudsjettet for Kystvaktanasjonalt er 740 mill. KV Nords totale budsjett er 414mill.

Det høye prisnivået på drivstoff skaper økono-miske problemer. 1 øre prisstigning pr. liter utgjør kr200.000,-. Prisene har økt mye i 2005.

Personellstatusen for KV Nord ble presentert.Siste post under presentasjonsrunden var sta-

sjonsavdelingen. Stasjonssjef, orlogskaptein Endre-sen, opplyste at anlegget er ca. 20 år gammelt. Stan-darden er funksjonell, men mangler miljøstasjon påland for mottak av søppel fra fartøy. Kildesorteringskjer om bord på fartøyene. Andre prosjekt som øn-skes løst er helikopterlandingsplass for NH 90, på-bygg administrasjonsbygg og vernepumpe.

For øvrig ble det opplyst at egen sjøforsvarsprestseiler med fartøyene, og at vernepliktige leger tjenes-tegjør om bord. Det er få disiplinære problemer. Ar-beidet mot narkotika/rus blir tatt på alvor, bl.a. gjen-nom egne kontrakter og samarbeid med Narko Nord.

Det er i alt 6 arbeidsgivere for de 58 hodene.Vaktholdet utføres av Securitas. Dette er økonomiskfordelaktig, og kvaliteten er god.

Idrett/velferd blir ivaretatt av 1 offiser og 1 me-nig. Samtlige har klart kravet for 3.000 meter. Tilbu-

dene gjelder både soldater og sivilt ansatte på egnefartøy.

Det har vært problemer knyttet til sikkerhetskla-rering. For eksempel har den lange behandlingstidenmedført at radiooperatører måtte avbryte opplæringog stenge radioen helt eller delvis.

KV Nord har gode erfaringer med kvinner i tje-nesten.

Voksenopplæringen samarbeider med Andøya ogRamsund.

Under møtet med TMO ble det gitt uttrykk for atfasilitetene er bra og at tjenesten på fartøyene er me-ningsfull, videre at turnusordningene fungerte godt.

Det skal velges felles OTV med Trondenes ogRamsund.

Voksenopplæringen har bl.a. kurs i VHF, truckfø-rerkurs og båtførerbevis. Noen soldater har gjennomVO samarbeid med lokal videregående skole for å taopp igjen fag.

Stasjonen har ikke, p.g.a. lavt antall brukere, egenkantine. I stedet er det inngått rabattavtaler med loka-le forretninger. Prisnivået blir dermed ca. kantine-pris.

Det ønskes bedre tilgang på Internett.Under møtet med tillitsvalgte fra befalsorganisa-

sjonene/NTL, ble det kritisert at det i omstillingsar-beidet ble for stor oppmerksomhet på antall hoder ogkalenderen med knappe frister. Arbeidsoppgavenehar ikke vært nok vektlagt. Det har ikke vært tid til ådelta i prosessene.

Det er fem hovedtillitsvalgte innen Kystvakta pånasjonal basis. Her brukes mye e-post samt TV-mø-ter med Bergen og Oslo. Samarbeidet er godt, bådelokalt og med Kystvakta totalt. Får brukbare gjen-nomslag.

NOF arbeider godt opp mot KV. Har vært avven-tende til nyordningen med avdelingsbefal. Mange avbefalet er pendlere. Tilgangen på jobber for ektefellerer bra. Mange av befalet får 3 - 5 års tjeneste, men øn-sker å være lengre. Det finnes folk som har vært 14 årpå samme fartøy. Mange i Marinen ønsker seg overtil Kystvakta.

Medarbeidersamtaler tas på alvor, men praktise-res for lite overfor soldatene.

Befaringen ble avsluttet med en omvisning på ba-sen og om bord på KV ”Senja”.

Befaring ved Kystjegerkommandoen, TrondenesSjef Kystjegerkommandoen, kommandørkaptein

P. A. Bakke, ønsket nemnda velkommen. Kystjegerkommandoen ble vedtatt opprettet

10.12.01, og var operativ på Trondenes 17.08.05. Ernå inne i omstillingsprosess ”Neptun” for å tilpassesny struktur. Personellet skal reduseres fra 136 til ca.90.

Kystjegerkommandoen er en kampenhet i Mari-

2005-2006 Dokument nr. 5 63

nen med gode ISTAR- (innsamling av informasjon)kapasiteter og våpenarsenal trent og utrustet for ope-rasjoner innenskjærs.

Organisasjonen er i endring. Foruten staben, be-står organisasjonen av en A-skvadron som består avmatroser og offiserer samt patruljer/fartøy med enga-sjert befal

B-skvadronen er personell under førstegangstje-neste. Her får minedykkere, marinejegere og kystje-gere felles utdanning på Madla før seleksjon - 100mann blir så sendt til rekruttskole på Trondenes, derdet er lagt vekt på seleksjon fra første dag. Sluttresul-tatet er 30 mann.

Arbeidet med sikkerhetsklarering tas over tid,noen må imidlertid ha en rask klarering.

Siste leddet i organisasjonen er kamplog, som eren støtteavdeling med logistikk, forsyning etc.

Patruljene har bl.a. en operativ sykepleier samtpatruljehunder.

Det er lagt stor vekt på fysisk fostring. Hver dag07.15 - 09.00 er det fysisk trening. Det foreligger enegen kravskatalog der grunnlaget er 3.000 m. Push-ups, pull-ups, sit-ups, dips og rygghevinger inngår.

Den videregående treningen omfatter bl.a. marsj-tjeneste, speedmarsj, tauklatring, overfiring m/re-gain, makker-redning, svømming, hinderløype og ut-holdenhetsløype.

Pr. i dag har Kystjegerkommandoen to kvinneligeskipssjefer og vil få 5 kvinnelige (av 10 totalt) kvart-ermestere i november.

Utdanningssyklusen ble deretter gjennomgått.Mange bruker etter endt tjeneste å søke seg inn påkrigsskole, politiskole eller Hærens jegerstyrker.

Sambandsutstyret er svært godt. Det føres skjemafor løpende medarbeidersamtaler. Det utføres nivå-kontroll og seleksjon.

Kommandørkaptein Bakke mente at det var feilmål å se på antall hoder i Forsvaret. I stedet burdeoppgavene i forhold til ambisjonsnivå ha vært styren-de. Det må stadig skje utskifting av materiell mens deøkonomiske rammene blir mindre. Bakke savnet endebatt om Forsvarets fremtidige oppgaver og mentevidere at større fleksibilitet innenfor de økonomiskerammene ville kunne gitt bedre effekt. Her kunneman i en prosess også vurdere hvilke oppgaver somskulle være dimensjonerende.

Det ble ellers opplyst at blant engasjementsbefa-let ville ikke alle få jobb, noe som er synd når manhar investert i en utdannelse.

Det var regnet med at ca. 10 stk. ville gå ut i inter-nasjonal tjeneste og at noen engasjerte befal ville fåjobb som avdelingsbefal.

Det er 20 studieplasser ved ”konfliktstudiet”, etgrunnfagsstudium over 3 år. Dette inneholder fagenekulturforståelse, folkerett, samt internasjonal poli-tikk. Det er god kontakt med FSMT/N (Forsvaretsstressmestringsteam Nord).

Medarbeidersamtaler gjennomføres, her er det enmuntlig og en skriftlig operasjon.

Det antas at behovet for tjenesteboliger vil økeved innføring av ordning med avdelingsbefal, her erdet også trolig at flere familier vil flytte til avdelin-gen. Pr. i dag er det blant befalet 5 - 10 pendlere.

Nemnda fikk deretter presentert personellover-sikten, sosial- og velferdstilbud, voksenopplæring,idrettstilbud, samhandling med RSF, arbeidsmiljø,personellgruppe, legetjenesten, prestetjenesten, psy-kolog, disiplinærforhold (ingen refselser i 2005, 1skriftlig advarsel til befal), narkotika samt en over-sikt over boligforholdene.

For voksenopplæringen ble det orientert om prio-riterte oppgaver høst 2005 og vår 2006. Det blir gittet svært allsidig tilbud.

Under møtet med soldatenes tillitsmenn gikk detfram at forholdet til befal var godt og at soldatenefikk en god og rettferdig behandling.

Soldatene har selv søkt seg til Trondenes, og følerat de får en god, effektiv og intens opplæring.

Mange soldater tar sikte på 2-års-kontrakt, deret-ter befalsskole og krigsskole.

Boforholdene er bra med 3 - 4 mann pr. rom. Vel-ferd og mat fikk også gode karakterer.

Fra BFO møtte den ene av de to områdetillitsvalg-te i Nord-Norge. Gunnar Eide har som OTV bak-grunn bl.a. som sjef logistikk. Det ble gitt uttrykk foret godt samarbeid med Forsvarsbygg om kontor oglager. Det ble likevel påpekt at pusserommene for vå-pen ikke er tilfredsstillende. Utflyttingen av fjellhal-len har gitt store innsparinger. En del bygg på Tron-denes står tomme og kan saneres eller selges.

Det ble understreket at samarbeidet NOF/BFOmed omorganiseringen hadde gitt et godt faglig ut-bytte. Det ble vist til at Kystjegerkommandoen desiste fire år har gått gjennom fire omorganiseringer.

Arbeidet med omorganiseringen/prosjekt Neptunstartet tidlig sommeren 2005. Sykefraværet er sværtlavt. Omorganiseringsprosessen har vært av varier-ende kvalitet, men er blitt bedre og bedre. Neptun,som ledes av kommandørkaptein Bakke, er en godprosess preget av åpenhet. Stortingsvedtaket om atKystjegerkommandoen skal ligge på Trondenes harresultert i at organisasjonene deltar aktivt.

Opplæring på fartøy er nå flyttet til Bergen, det erogså snakk om å opprette en båtavdeling med 20 stk.stridsbåt 90 i Bergen, noe som gjør at man frykter atorganisasjonen skal smuldre opp. Antallet ansatte påTrondenes skal reduseres fra 136 til ca. 90.

Det er videre snakk om å slå sammen Kystjeger-kommandoen, Marinejegerkommandoen og Mine-og Dykkerkommandoen til en ny organisasjon, Mari-nens jegerkommando. Ramsund og Harstad/Tronde-nes bør her vært aktuell som lokaliseringsalternativ(med to lokaliseringer). Olavsvern kan også eventu-elt benyttes.

64 Dokument nr. 5 2005-2006

Det ble opplyst at uvisshet om fremtiden skaperusikkerhet. Et spesielt problem er at stillinger blirnedlagt mens de ansatte er i utenlandstjeneste. Detble understreket at lojaliteten er stor, men at oppga-vene bør fjernes før folkene fjernes. Lojaliteten gårmest én vei - oppover.

Det ble videre sagt at 3 - 5 års-kontrakter var blittendret til 1-års-kontrakter.

Oppsigelsesvernet opptar personalet. Denne sa-ken er bragt inn for rettsapparatet. Mange har lokalthatt midlertidige beordringer. Dette skyldes usikker-het om fremtiden og skaper utrygghet for familien.

Medarbeidersamtaler benyttes aktivt.

Befaring ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa (LSTN Sørreisa)

Den nye sjefen fra 01.08.05 oberst Ketil S. Ryd-ningen ønsket nemnda velkommen. Siden nemndahadde sin siste befaring i 1997 er det nye stridsanleg-get ferdigstilt i 1999, og ble operativt i 2001 og frem-står nå som NATOs mest moderne fjellanlegg.

I motsetning til i 1997 er det nå svært få vakanser.Det er lovet 100 % oppsetning fra sommeren 2006.Det er meldt inn behov for antall stillinger for å kun-ne drive en god forvaltning. Mangler foreløpig 1 stil-ling, men arbeider mot Luftforsvaret sentralt for åfinne en løsning.

Som i 1997 er det mangel på vernepliktige, detteer et problem vi vil trekke med oss ut over høsten.Det legges opp til en omorganisering av vaktholdetnår bygningsmessige arbeider er fullført, noe som fø-rer med seg et redusert behov for vaktpersonell.

Sist påpekte nemnda behovet for bl.a. depot, herhar det foreløpig ikke skjedd noe. Har imidlertid etpersonellbygg i Sørreisa sentrum under planlegging.Byggestart muligens i 2006, kostnad 30 - 40 mill.kroner.

Under møtet med soldatenes tillitsmann kom detfrem at han ikke hadde deltatt på TMO-kurs da vakt-tjenesten var til hinder for dette. Nemnda finner dettelite tilfredsstillende og forventer at avdelingen sørgerfor at de tillitsvalgte får delta i TMO-kurs. Vaktbe-lastningen på de 15 soldatene er 84 timer pr. uke, medden store mangelen på vaktsoldater blir det å jobbe -og å sove. Det er umulig å delta på VO-kurs. Må også”låne” soldater fra velferd/idrettsassistent for å dekkevakttjenesten. Sørreisa virker som en ”restplass” fordem som ikke får oppfylt sitt primære ønske. Forhol-det til befalet er godt.

Det ble ellers opplyst at TV-prosjektor har vært iustand i flere uker. Under oppsummeringen kom detfrem at dette ville bli bragt i orden. Det ble også uttaltat leiren hadde to eldre internettmaskiner.

Kostholdet har god kvalitet.Under møtet med militære og sivile tillitsmenn

kom det frem at Sørreisa har fire forskjellige militæreavdelinger å forholde seg til.

Prosjekt ”Føniks 2” er på etterskudd, første faseskal etter planen være ferdig 01.11.05. Det har værtavholdt plenumsmøter mens omstillingssamtaleneikke er gått i orden. Det er også både/og med medar-beidersamtaler. Det føles som om informasjonen frasentralt hold ikke er god nok. De tillitsvalgte følte atde hadde liten innflytelse i prosessen og dermed blemer ”gissel”. Det føltes som at de tillitsvalgtes syns-punkter og anbefalinger ikke blir lyttet til.

Intensjonen med ”Føniks 2” er god, men de øn-sket en prosess med fokus på leveranse ut fra bud-sjettrammene og det sterke årsverksfokuset ødeleg-ger arbeidet. Det er svært begrenset jobbtilbud for ek-tefeller i Sørreisa, som bare har ca. 3.300 innbyggere.Derimot er det bra barnehagedekning. Det er stortpress på den forvaltningsmessige delen av arbeidet.

Under orienteringen om CRC (Control and Re-porting Center) ble det opplyst at en i tillegg til 120ansatte har 50 soldater. Tallet soldater vil bli reduserttil 30.

Følgende inngår: Luftforsvaret, FLO, Forsvars-bygg, Troms Garnison og Base Troms Finnmark.CRC Reitan og Gråkallen er nå nedlagt. Ny teknologigjør at tjenesten likevel blir ivaretatt. Det er planlagtå erstatte sivilt ansatte med befal. Denne prosessenvil ta 15 - 20 år. Stasjonen i NATO-rolle skal evalu-eres av NATO i 2006. Evalueringen i 2003 var ikkehelt tilfredsstillende.

Nemnda fikk så presentert oppdragene for luft-overvåkning samt stridsledelse. CRC Sørreisa er vel-egnet for kapasitetsutvidelse og er i h.h.t. St. prp. nr.42 en prioritert enhet.

Det er fokus på operativ virksomhet og personel-let. Den lokale rekrutteringen på teknisk side blemeldt som meget god. Det blir lagt stor vekt på å ska-pe tilhørighet/kultur.

Behovet for soldater til vakt/sikring er 24. I daghar man bare 8. Ønsket er 16 nye, men det ser ut tilbare å bli 6 nye. Dette fører med seg ekstrem vaktbe-lastning, noe som er demotiverende. Behovet for per-sonell blir redusert når ny vaktbu er på plass31.10.05. Det er et sterkt ønske å komme opp i 24 sol-dater. Da vil en få 3 vaktlag, slik at man til enhver tidkan ha 1 lag på utdanning, 1 lag på vakt og 1 lag påpermisjon.

Stasjonen deler feltprest med Andøya. I 2004 bledet fra VO gjennomført vekterkurs og truckførerkurs.I tillegg holdes det kurs for å ta opp igjen fag fra denvideregående skolen.

Det har hittil i 2005 vært 3 refselser. Her har engodt samarbeid med MP. Samtlige soldater har un-derskrevet narkokontrakt. I tillegg blir befalet somkommer ut fra befalsskolen narkotestet.

Det er etablert et samarbeid med Bardufoss omskimerket og andre ferdighetsmerker. Det er også til-bud fra idrettsoffiseren om å få utarbeidet trenings-program for dem som ønsker det. Dette gjelder både

2005-2006 Dokument nr. 5 65

sivile og soldater. Det er videre inngått avtale ombruk av svømmehall/ idrettshall i Sørreisa.

Eurest har to internettmaskiner som er utgått pådato. Ønsket er å få 4 nye maskiner.

All den tid RSF er lokalisert til Heggelia, er av-standen et hinder for en effektiv velferdstjeneste.

Under befaringen av bygg/anlegg ble det opplystat forslaget om sanering og nybygg for depot bleskrinlagt i 2001/2002. Det er registrert PCB i belys-

ningen, dette er tatt opp med Forsvarsbygg. Nemndakunne konstatere at depotet nok er gått ut på dato. Detbør vel i alle fall etableres et depot for ”de daglige sa-ker”, så kan heller avdelingsutstyr og lignende opp-bevares for seg.

LSTN Sørreisa samarbeider i dag bl.a. med Sivil-forsvaret, Luftforsvaret, Redningssentralen og Vær-varslinga i Nord-Norge.

Oslo 15. mars 2006

Dagfinn Hjertenes (døde 28.2.2006, før innberetningens behandling av Ombudsmannsnemnda)

Marie Brenden Ivar Johansen Rune Kristiansen

Karen-Margrethe Mjelde Gretha Evelin Thuen Inge Wold

66 Dokument nr. 5 2005-2006

Vedlegg

INSTRUKS FOR OMBUDSMANNSNEMNDA FOR FORSVARET

(Stortingsvedtak 21. april 1952, jfr. Innst. S. nr.56 for 1952, med endringer ved stortings-vedtak av9. april 1956, hvorav antall medlemmer i nemnda bleøkt fra 5 til 7 (instr. § 2), endringer ved stortingsved-tak av 12. juni 1989, jfr. Innst. S. nr. 189 (1988-89),stortingsvedtak av 14. juni 2000, jfr. Innst. S. nr. 234(1999-2000) og stortingsvedtak av 7. november2003, hvor det ble vedtatt å velge varamedlemmer ognestleder, jfr. Innst. S. nr. 20 (2003- 2004).)

§ 1Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de all-

mennmenneskelige rettigheter for Forsvarets perso-nell og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å ef-fektivisere Forsvaret.

§ 2Ombudsmannsnemnda består av sju medlemmer

som velges av Stortinget for fire år om gangen. Sam-tidig velges like mange varamedlemmer. Et av med-lemmene velges som leder og benevnes Ombuds-mannen for Forsvaret. Et annet medlem velges somnestleder. Ombudsmannen forestår den daglige virk-somheten. Har Ombudsmannen forfall til et møte inemnda, ledes møtet av nestlederen. Er Ombuds-mannen på grunn av sykdom eller av annen grunnmidlertidig forhindret fra å utføre sitt verv, kan Stor-tinget velge en stedfortreder til å gjøre tjeneste somOmbudsmann så lenge fraværet varer. Stedfortrede-ren leder også møtene i nemnda. Ved fravær inntiltre måneder kan Ombudsmannen bemyndige en tje-nestemann ved sitt kontor til å ivareta den daglige le-delsen av kontoret.

Ombudsmannen er årslønnet. Lønnen fastsettesav Stortingets presidentskap. De øvrige medlemmertilkommer godtgjørelse etter komitéregulativet.

§ 3Nemndas oppgaver er:

a) å behandle spørsmål som reises av tillitsmannsut-valg eller personell vedrørende tjenestetidens ut-nyttelse og mannskapenes forhold under tjenes-ten, så som mannskapenes økonomiske og sosia-le rettigheter, videre spørsmål som angårundervisnings- og velferdsarbeid, kantinevirk-somhet, pensjoner, utrustning, bekledning, kost-hold og husrom.

b) å behandle henvendelser fra tjenestemenn i For-svaret når de ikke ifølge annen bestemmelse skalsendes tjenestevei.

§ 4Tillitsmannsutvalget og personell i Forsvaret kan

rette henvendelser til Ombudsmannen utenom denregulære tjenestevei, med de innskrenkninger som ernevnt ovenfor, § 3, bokstav b.

§ 5De saker som skal behandles, forberedes og fore-

legges i alminnelighet av Ombudsmannen. Medlem-mene kan hver for seg eller i felleskap legge frem el-ler kreve lagt frem saker til drøfting. Nemnda kan avStortinget, Stortingets forsvarskomité, Forsvarsmi-nisteren eller Forsvarssjefen (FO) forelegges saker tiluttalelse. Henvendelser til Ombudsmannen i sakersom er nevnt under § 3, bokstav a og b, foreleggesnemnda bare i den utstrekning de er av prinsipiell ka-rakter eller har allmenn interesse. Sakene søker Om-budsmannen løst ved direkte kontakt med de myn-digheter som han anser nærmest til å ta seg av dem.I samband med saker som forelegges ham, har Om-budsmannen rett til å søke opplysninger hvor somhelst i Forsvaret, hvor sikkerhetsmessige hensyn ikkeforbyr det.

§ 6Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmanns-

nemnda rapport over sin virksomhet til Stortinget.Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartementet.Nemnda kan også når den finner det ønskelig, senderapport til Stortinget om enkelte saker i årets løp. Iden utstrekning nemnda finner det påkrevet, foreleg-ger den de resultater som den ved inspeksjon ellerved studium er kommet frem til, for Forsvarsministe-ren i form av rapport.

§ 7Nemnda holder sine møter så ofte det er behov for

det.

§ 8Dokumenter fra Ombudsmannsnemnda utferdi-

ges gjennom nemndas leder og på Ombudsmannensbrevark.

Ombudsmannsnemndas/Ombudsmannens saks-dokumenter er offentlige. Ombudsmannen avgjør li-kevel med endelig virkning om et dokument skalunntas fra offentlighet ut fra prinsippene i offentlig-hetsloven eller ut fra særlige hensyn som gjør seggjeldende for nemndas og Ombudsmannens virk-somhet.

Dokumenter som gjelder Ombudsmannsnemn-

2005-2006 Dokument nr. 5 67

das/Ombudsmannens budsjett eller interne adminis-trasjon kan unntas fra offentlighet. Møteprotokollerfor nemnda og dokumenter som utveksles mellomadministrasjonen og en tilsatt er ikke offentlige.

Saker som gjelder dokumentoffentlighet hos Om-budsmannsnemnda behandles og avgjøres hos Om-budsmannen.

Med Ombudsmannens saksdokumenter meneskorrespondanse mellom Ombudsmannen og borge-ren og mellom Ombudsmannen og forvaltningen.Dokumenter som forelå under forvaltningens be-

handling av saken, er ikke offentlige hos Ombuds-mannen.

Ombudsmannen har taushetsplikt i samme ut-strekning som forvaltningen. Den samme taushets-plikt påhviler Ombudsmannsnemndas medlemmerog Ombudsmannens personale.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommen-de har avsluttet tjenesten.

Ombudsmannen fører journal etter arkivlovensmønster.