DYRK SELVH AG E T I P S O G O P P S K R I F T E R

DOREEN MÅNSSON

FOTO MARIA ROSENLÖF

OVERSATT AV TOMMY TØNSBERG

I N N H O L D

S I D E 4

E N D E L I G H A G E !

S I D E 8

V E K S T H U S E T O M H V O R D A N M A N S T Y R K E R S E L V T I L L I T E N

M E D E T L I T E H U S I H A G E N

S I D E 4 4

P A L L E K A R M E N E O M Å L A G E E N K J Ø K K E N H A G E I E N K L E , P E N E

O G O P P H Ø Y D E D Y R K I N G S B E D

S I D E 1 1 4

B L O M S T E N E O M B L O M S T E N E S O M B L O M S T R E R L E N G E ,

O G S O M D U I K K E T R E N G E R G R Ø N N E F I N G R E F O R Å L Y K K E S M E D

S I D E 1 4 2

F R U K T O G B Æ R O M H V O R D A N M A N L Y K K E S M E D Å F Å O V E R F Y L T E

F R U K T T R Æ R O G M A S S E B Æ R

S I D E 1 7 0

V I N T E R H V I L E

S I D E 1 7 4

R E G I S T E R

DOREEN MÅNSSON

F O R O R D 4 F O R O R D

E N D E L I G H A G E !

Jeg elsker å dyrke! Det finnes ikke noe jeg interesserer meg så mye for som det. Da jeg var liten, bodde familien min i Afrika. Der fotfulgte jeg alltid gartneren vår, som stolt forklarte hvordan man skulle gå frem for å få så mange og så store grønnsaker som mulig. Foreldrene mine ville helst ha en stor, grønn gressplen som de kunne spille krokket på, men Ibrahim hadde plantet til hver eneste centimeter av tomten, og ville nok aller helst ha dyrket auberginer i hele hagen. Han skjønte ikke greia med gressplen. Ikke jeg heller.

Jeg har dyrket planter på hvert eneste sted jeg har bodd, i kjøk-kenvinduer og på balkonger. For snart fem år siden kjøpte jeg og min mann Henrik vårt drømmehus, en villa fra 20-tallet nord for Stock-holm. Egentlig kan man si at vi kjøpte en drømmehage og fikk et fint, gammelt hus med på kjøpet, for hagen var et funn! Tenk å få arve gamle frukttrær, bærbusker, bjørker og syrinlysthus som ble plantet for evig-heter siden. Å vente på at noe slikt skal vokse opp kan ta et halvt liv, men vi trengte ikke engang løfte en spade.

Hagen vår er ca. 1000 kvadratmeter stor og ligger mot syd. Med sine frukttrær, bærbusker og blomsterbed er det en typisk svensk hage, plan-tet til for nytte og hygge. Det som ikke fantes her da vi kom, var en kjøk-kenhage. Vi elsker mat fra alle verdenshjørner og tenkte at nå hadde vi sjansen til å løse problemet med at for eksempel bladpersille ikke alltid finnes i grønnsakhyllene i butikken. Noe av det første vi gjorde, var der-for å legge heller på et område lengst bort ved grensa til tomten, i den mest solrike delen av hagen, og der plasserte vi et veksthus. På plassen står også det store hagebordet vårt, med benker fra min mormors gamle hage. Der sitter vi og spiser når været tillater det. Plassen rammes inn av bærbusker som tidligere stod litt her og der på tomten. På denne måten har vi alt spiselig på ett sted. Rett bortenfor bærbuskene har vi satt pallekarmene.

F O R O R D 6 F O R O R D

1. VEKSTHUS, UTEPLASS OG BÆRBUSKER

2. PALLEKARMER3. FRUKTTRÆR, BÆRBUSKER

OG PIONER

4. ROSER, BLOMSTERBED OG RODODENDRON

5. ROSER OG EPLETRE

H AG E N VÅ R

F O R O R D 7 F O R O R D

I dag er vi nesten selvforsynte med ferske grønnsaker og krydderur-ter gjennom sommeren og tidlighøsten, og i tillegg har vi jo alt som vi har syltet, saftet og konservert. Vi lar avlingen styre menyen, og det hender så klart at vi spiser squash eller en annen grønnsak veldig ofte, når andre ting vi har dyrket ikke slår til, men det har også bidratt til stor kunnskap om hvordan man kan variere med forskjellige råvarer. Flere av favorittoppskriftene våre finner du i denne boken.

Det føles mektig å lage mat med råvarer som man har dyrket frem selv. Jeg vet at det kan være litt irriterende med mennesker som bygger sitt eget hus, dyrker alt de spiser, vever egne tepper og så videre, men å dyrke er enkelt, og det er det som er det geniale med det. Man trenger ikke å ha en doktorgrad – alle kan få det til. Man trenger heller ikke å dyrke opp en hel åker for å få mengder av grønnsaker. Det holder med en liten flekk med plass til noen pallekarmer og kanskje et veksthus.

Men jeg skal ikke si at alt alltid går etter planen. Å ha en hage er som å ha et forhold du ikke helt kan stole på. Når solen skinner, og grønnsakhagen og blomsterbedene vokser, er alt fantastisk. Men plut-selig kan det som vokser, begynne å visne og kanskje til og med dø – selv om man synes man har gjort alt riktig. Man skjønner ingenting, men fortsetter likevel, for man vet hvor bra det kan bli. Regner det en hel sommer, kan det også gå galt – det har faktisk skjedd. Da ser man misunnelig på naboenes hager, som ser ut som golfbaner. Men har man bare noenlunde flaks med været, en liten dose tålmodighet og kjærlig-het i bøtter og spann, kommer dyrkingen til å fungere. Og i motsetning til mange andre forhold i livet, er det alltid verdt å satse på hagen.

I denne boken skriver jeg om hva jeg dyrker og hvorfor. Jeg er ikke proff, og har sikkert gjort alle de feilene man kan gjøre. Men det jeg dyrker, det kan jeg, innenfra og ut – og jeg har en million tips for hvor-dan man tar vare på det man høster. De aller beste oppskriftene finnes i denne boken.

Gjennom den lange vinterens lengsel etter å få sette i gang med hagen igjen, er det tanken på veksthuset som får meg til å holde ut.

Takket være veksthuset kan jeg så og plante litt tidligere, og dessuten dyrke planter som ikke greier seg på friland. Så nå vet du

hvor du finner meg når dyrkingssesongen begynner.

KAPITTEL N R1

V E K ST H U S E T

V E K ST H U S E T

V E K S T H U S E T 1 0 V E K S T H U S E T

Da vi flyttet fra leiligheten til huset vårt, var rundt 125 småplanter med på flyttelasset. De hadde bodd i bokhyl-ler som jeg plasserte foran vinduene i leiligheten, og hver hylle var overfylt. Alle de profesjonelle hagevennene mine

spurte hvor jeg skulle ha alle plantene, og det kunne jeg ikke svare på før dagen vi kjøpte huset: «Jeg skal ha en milliard potter med grønnsa-ker av alle slag i den nye hagen min (ha!).»

Så hele den fine «plantebarnehagen» min fikk bli med. Fordi hele huset skulle pusses opp, visste jeg til å begynne med ikke hvor jeg skulle plassere småplantene. Til slutt fant jeg plass midt i stua, der lyset strøm-mer inn fra store vinduer. Jeg markerte med tape på gulvet, slik politiet gjør på et åsted, for at håndverkerne skulle forstå at det var strengt for-budt å flytte på eller komme borti de selvdyrkede plantene mine.

Veldig fort innså vi at vi trengte et veksthus. Oppussingen av huset var ferdig, men vinduspostene flommet over av småplanter, og vi begynte å fantasere om å bygge veksthuset selv av gamle vinduer.

Veksthus av glass er noe av det fineste som finnes, men etter å ha lest alt vi kunne komme over om veksthus, valgte vi likevel ett med kanal-plastplater. Det er absolutt ikke like pent som glass, men har mange andre fordeler. Det man dyrker i et veksthus, vil ha passelige mengder sol og varme, ca. 25 °C, og det er lettere å oppnå med kanalplast. Vårt veksthus er på bare seks kvadratmeter, og hvis det ikke var for plasten, ville det på varme dager lett komme opp i 50 °C. Plast isolerer også bedre i kjølige vår- og høstmåneder, tåler mer og er enklere å vedlikeholde.

Hvor skulle veksthuset stå? Et hjørne i hagen var veldig gjengrodd da vi kjøpte huset, og vi lurte lenge på hva vi skulle gjøre med den biten. Etter en stund innså vi at dette stedet ofte badet i sol fra morgen til kveld. Der skulle selvfølgelig veksthuset stå! Som sagt, så gjort. Vi tok bort alle busker og ugress, brukte en jordfreser, la steinheller på en 30 m2 stor plass, og sådde gress på resten. Nå står veksthuset der, og i skyggen av naboens vakre Åkerøepletre har vi en liten utendørs spise-plass. I tillegg til at den hellelagte plassen er vakker sammen med plan-tene i og rundt veksthuset, er den også praktisk og enkel å holde ren.

B L O M S T E N E 1 2 6 B L O M S T E N E

R O S E RJeg har forskjellige rosesorter: buskroser, klatreroser, klase- og stilk-roser. Buskrosene er større og enklere å stelle enn klase- og stilkroser, som krever mer klipping, stell, sol og næring. Klatreroser må tynnes, og tilbakefryste greiner må beskjæres. De trenger også et espalier og god jord for å orke å vokse seg høye.

P L A N T I N GNår du kjøper en rose, står den ofte i en plastpotte. Be noen i hagesenteret om å velge ut et fint eksem-plar til deg. Tidligere har jeg kjøpt en del barrotroser på nettet (med bare røtter, som ikke er dyrket i potte), men siden jeg er en utålmodig sjel, kjøper jeg heller store planter i potter i hagesenteret, så jeg kan nyte blomstringen med en gang.

Sett planten i en bøtte med vann, og la den stå der imens du graver et 60 cm dypt og like bredt hull. Bland jorda i hullet med rosejord, som er leirholdig og næringsrik. Sett rosen i midten av hullet, så podeste-det («kulen» like over røttene, som alle rosens greiner kommer fra) havner ca. 15 cm under bakkenivå. Fyll på med jord og noen never benmel, og tråkk til in-nimellom, så jorda blir pakket hardt. Vann godt i flere omganger, så vannet får tid til å synke ned i bakken. Hypp jord opp mot stammen, og dekk med dekkbark, så tørker ikke jorda så fort.

Vann regelmessig etter planting, så rosene etablerer seg godt. Bruk hageslangen og vann mot stammen ved bakkenivå, ikke på bladverket, så unn-går du at rosene så lett får soppsykdommer. Vann skikkelig én gang i uken.

Vil du plante klatreroser ved et tre, skal rosen plantes ca. 80 cm fra stammen på treet og lenes inn mot stammen. Ellers gjør du det samme som ved vanlig planting av roser. Ikke glem å vanne skikkelig, særlig de første årene, for treet tar mye fuktighet fra bakken.

B E S K J Æ R I N GJeg er ingen ekspert på å beskjære, men jeg prøver å ta bort greiner som krysser hverandre, og alt som er vinterskadet eller dødt. Man skal beskjære ovenfor et «øye» (altså der et nytt skudd vil komme fra grei-nen) som peker utover. Da kommer det nye skuddet til å vokse riktig vei – utover – så planten blir vid og

fin. På en klatrerose, som ikke skal bli så bred, kan du gjøre det motsatte – beskjære ovenfor et øye som peker innover. Jeg tar også bort villskudd. Villskud-dene kommer fra under podestedet, og vokser ofte med skikkelig vekstkraft. De kan skille seg i farge fra resten av grenene og være uten torner. Riv dem av inne ved stammen, ikke klipp dem av, for da kan de lett komme igjen.

Ofte får jeg det for meg at rosen skal beskjæres mer enn den skal, men det skal jeg slutte med. Roser skal beskjæres om våren, når bladene på bjørka ser ut som små museører. Skaff en skarp beskjærings-saks som ligger godt i hånden. Rengjør den mellom beskjæringene.

Jeg har mange klaseroser, og dem beskjærer jeg veldig hardt om våren, ca. 30 cm over bakken, men jeg sjekker så klart at jeg ikke fjerner alle «øynene». På klatrerosene tar jeg bare bort det som er dødt, og fjer-ner fjorårets visne roser. Ellers lar jeg dem være i fred.

Buskrosene bryr jeg meg heller ikke så mye om. Jeg tynner ut blant greinene i midten dersom jeg ser at det er for tett. Greinene jeg fjerner, klippes helt ned til bakkenivå, og jeg korter inn greiner som spriker for mye. Ikke glem å fjerne visne blomster gjennom hele sesongen, for det øker forutsetningene for å få mer blomster, og det er jo hele vitsen med roser.

G J Ø D S L I N GKlase- og buskroser, som blomstrer igjen og igjen, trenger ekstra gjødsel, mens klatreroser ikke er like næringskrevende. Jeg bruker kugjødsel (men ikke fersk, den må være kompostert eller ha ligget en stund) som jeg legger rundt plantene. Vokser rosene dårlig, kan de gjerne få litt hønsegjødselvann (se side 26).

Jeg gjødsler rosene i april–mai og deretter ca. fire ganger i løpet av blomstringstiden. Den siste gjøds-lingen skal helst være i midten av juli, og ikke senere,

M I N E F A V O R I T T R O S E R

BUSK- OG KLASEROSER’EDEN ROSE 88’

’THERESE BUGNET’’MARTIN FROBISHER’’GENTLE HERMIONE’

’HERITAGE’’MADAME BOLL’

’CLAIR RENAISSANCE’’CONSTANCE SPRY’

KLATREROSER’NEW DAWN’

’FLAMMENTANZ’’ILSE KROHN SUPERIOR’

B L O M S T E N E 1 3 8 B L O M S T E N E

H I N DB E H – L I BA N E S I S K L ØV E TA N N S A L AT4 P O R S J O N E R S O M F O R R E T T

500 g spede løvetannblader • 4 gule løk • 3 hvitløkfedd • 1 dl olivenolje • 1 dl presset sitron • salt • pitabrød og sitronbåter til servering

1 Skyll og grovhakk løvetannbladene. 2 Kok dem i rikelig med vann i ca. fem minutter. Avkjøl i en sil og klem ut vannet. 3 Skrell og hakk løken og skrell og finhakk hvitløkfeddene. Stek i olivenoljen til løken får farge. 4 Rør i løvetannbladene sammen med sitronsaften, og la det koke på svak varme i 10 minutter. Smak til med salt. 5 La det kjølne, og server med pitabrød og sitronbåter. Sahteyn!

P E S T O AV S K VA L L E R K Å L1 G L A S S

½ liter skvallerkål • 2 kvister bladpersille • 1 dl ristede solsikkekjerner • 1 bit parmesanost • 1 hvitløkfedd • olivenolje • salt • ev. litt presset sitron

1 Skyll skvallerkålen og miks den med bladpersille, solsikkekjerner, par­mesanost og hvitløk i en food processor. 2 Rør i olivenolje til pestoen får riktig konsistens. 3 Smak til med salt og eventuelt litt sitron. Tips: Kan også lages på nesler (forvell dem først), ruccola eller basilikum.

N E S L E R AV IOL I4 P O R S J O N E R

Pastadeig: 2 ½ dl (150 g) hvetemel • ¾ dl semulegryn • 2 eggFyll: 3 dl forvellede og finhakkede nesler • 250 g ricotta • ½ dl ristede og finhakkede solsikkefrø • revet lime­ eller sitronskall • salt • svart pepper • presset sitron • noen never ferske nesler • smør å steke i • parmesanost

1 I en bolle blandes mel, semulegryn og egg til en deig. Kna deigen i fem minutter. La deigen hvile i plastfolie i 30 minutter. 2 Bruk en pastamaskin (eller et kjevle) for å lage ca. 50 cm lange og 10–15 cm brede plater. 3 Bland neslene med ricottaen, solsikkefrøene og lime­ eller sitronskallet i en bolle. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. 4 Legg en spiseskje med fyll hver femte cm på pastaplatene. 5 Fukt deigkanten langs den ene lang­siden og brett over deigen. Press lett med hånden langs kanten og mellom fyllet. Del opp med en kakespore eller pizzaskjærer. (Ukokt ravioli kan fint fryses.) 6 Kok opp godt saltet vann og legg i raviolien. Når den flyter opp, er den ferdig. 7 Stek noen never med nesler i smør mens raviolien koker. Press litt sitron over, og spe med litt pastavann. Riv over parmesan, og salt og pepre. 8 Bland i den kokte raviolien og legg det på fat. Riv over parme­san og lime­ eller sitronskall. Server! (Kan også lages på mynte.)

Ugress på menyen – gratis, økologisk og godt.

F R U K T O G B Æ R 1 4 7 F R U K T O G B Æ R

VÅ R F R U K T - O G B Æ R H AG E

Dersom du, som jeg, liker å safte og sylte, er frukttrær og bærbusker noe du må ha i hagen. At det var gamle frukttrær og bærbusker i hagen var faktisk én av grunnene til at vi kjøpte dette huset. Vi har rabarbra, solbær, stikkelsbær, bringebær, bjørnebær, kirsebær og epler. Epletrærne er gamle og gir masse frukt, kirsebærtreet er også fullt av bær hver som-mer, og rabarbraen kommer trofast igjen, år etter år, uten at vi trenger å gjøre noe som helst med den. Vi har en gigantisk stikkelsbærbusk, som gir litervis med røde stikkelsbær, og flere busker med både solbær og rips. Noen har vi plantet selv, og sammen med de gamle buskene danner de nå en hekk rundt sitteplassen ved veksthuset. Alt for å ha det spise-lige innen rekkevidde.

Det beste som finnes, er å sitte og spise frokost der hvor greinene til epletreet og kirsebærtreet møter hverandre som en naturlig pergola, og helle mørke solbær i skålen sammen med havregryn og melk. Det er en liten C-vitaminfest å starte dagen med. Da er vi ekstra glade for at eple-trærne gir vinterepler. Det er en garanti for at vi ikke får et eple i hodet mens vi nyter morgenkaffen.

Til å begynne med visste vi ikke hva slags sort epler det var. Nå vet vi at det er ’Cox Pomona’, som gir store og søte epler. Våre epletrær er store, men naboens Åkerøtre er enda større, kanskje det største jeg har sett. Det står rett ved hekken som skiller tomtene våre, så det ramler ned flere epler hver uke, noe som passer meg perfekt, for Åkerøepler er noen av de beste eplene som finnes. Det som er så fint, er at naboens epletre gir sommerepler, mens vårt tre gir vinterepler, noe som gjør at vi kan spise epler til langt ut i oktober. Det er det jeg kaller nabosam-arbeid.

Gamle frukttrær og bærbusker krever ikke så mye stell. En del trær trenger beskjæring, og buskene trenger å foryngelsesbeskjæres og gjøds-les nå og da, men stort sett greier de seg selv. De er ikke engang halvpar-ten så arbeidskrevende som grønnsakene, men man får så mye tilbake!

Så dersom du lengter etter stikkelsbær, rips, solbær, bringebær, epler eller noe annet som du savner i hagen din, så ikke vent et sekund lenger, men reis av gårde til hagesenteret med en gang! Finn noen som jobber der som kan hjelpe deg med å velge sorter som passer til din hage.

Vi fyller spiskammerset med bringebærsaft, ripsgelé, kirsebærsyltetøy, solbærsaft, rabarbrasaft og bringebær­syltetøy.

F R U K T O G B Æ R 1 4 8 F R U K T O G B Æ R

P L A N T I N G AV T R Æ R O G B U S K E R

Det føles som et stort ansvar å plante frukttrær. De skal jo stå der i årtier, noen av dem kommer kanskje til å overleve en selv. Så det er best å plante dem skikkelig. Finn et sted der treet har plass til å vokse og utvikle seg. Man flytter vanligvis ikke trær når de blir for store. Alle frukttrær plantes på samme måte.

Begynn med å sette rotklumpen i en bøtte med vann, så den får trukket til seg godt med vann. Grav deretter en stor grop som er minst 50 cm dyp og en meter bred. Røttene til treet skal kunne legges utover uten å bli bøyd. Vann skikkelig, og vent til vannet har trukket ned i bak-ken. Bland deretter jorda du har gravd opp med kompost eller plante-jord. Du kan gjerne blande inn litt torv også.

Ta treet ut av potten, krafs bort litt jord fra rotklumpen og løsne litt på noen av røttene dersom de vokser i ring i potten. Sett treet i jorden. Toppen av jordklumpen skal stikke litt opp over bakkenivå. Fyll gropen halvveis med jord, vann godt, og la vannet trekke ned i bakken. Sett ned en staur ved siden av treet. Fyll deretter på mer jord til hullet er fylt. Jorda skal være i samme høyde som rotklumpen, så det vil dannes en liten «haug» der hvor treet er plantet. Tramp til jorda godt, så treet står støtt, og bind det fast til stauren, så det får støtte når det blåser. (Etter to år greier treet seg uten støtte, og da kan stauren fjernes.) Sett gjerne på en stammebeskytter dersom du har sultne harer eller rådyr i nærheten som gjerne tar en bit av barken når vinteren kommer.

Gjør omtrent det samme med busker. Sett planten i en bøtte med vann, så røttene får trukket til seg vann. Grav en grop som er ca. 50 cm bred og 50 cm dyp. Sett ned jordklumpen slik at toppen er ca. 5 cm under bakkenivå. Fyll på med jord og vann godt. Tramp til jorda så den pakkes godt, og legg eventuelt på mer jord dersom det trengs.

B E S K J Æ R I N G AV G A M L E O G N Y E F R U K T T R Æ R

Når man kjøper et hus med gamle frukttrær på tomten, har de ofte vært forsømt en stund. Spesielt epletrærne skal helst beskjæres hvert år for ikke å vokse i vei, bli for tette og gi dårlig med frukt. Kirsebærtrær og plommetrær, derimot, trenger som regel ikke like mye beskjæring.

Å beskjære et tre som ingen har brydd seg om på lenge, kan være vanskelig. Vi turde ikke begi oss ut på det med våre egne gamle epletrær, så vi tok kontakt med en gartner som kunne utføre beskjæringen etter

F R U K T O G B Æ R 1 4 9 F R U K T O G B Æ R

å ha fått tips fra naboene. Risikoen ved å beskjære selv er at man skader treet eller tar for mye, noe som kan resultere i mengder av vannskudd (nye skudd som peker rett opp fra stammen og ikke gir frukt), og som man siden må kjempe med i flere år for å få orden på.

Gamle epletrær, og pæretrær for den saks skyld, ble tidligere all-tid beskåret om våren, men nå sier man at beskjæringen like godt kan gjøres i juli–september. (Kirsebærtrær, derimot, skal alltid beskjæres i juli–september, og ikke om våren.) Vi lar som sagt alltid noen andre gjøre jobben, men det er klart du kan gjøre det selv. Prinsippene går ut på at du tar bort vannskudd og greiner som krysser hverandre, og fjer-ner greiner for å slippe inn lys og luft. Og akkurat som med roser, klipper man ovenfor en grein som peker utover. Pass på at verktøyene – greinsag, greinsaks og beskjæringssaks – er rene og skarpe.

Unge trær er det alltid en fordel å beskjære i juli–september. Her handler det om å klippe så treet formes godt. Ofte er treet beskåret allerede når du kjøper det, og har ett toppskudd og fire sidegreiner som vokser jevnt rundt stammen. Etter dette beskjærer man slik at treet får en vakker, balansert krone.

Unge frukttrær beskjæres året etter planting for å forme en vakker krone. Bruk en skarp beskjæringssaks.

Klipp rett over en grein eller et øye som peker utover. Ikke la det stå igjen for mye ovenfor, men ikke klipp for nær heller.

Behold greinkragen når du klipper eller sager av greiner.

Klipp bort greiner som:

1 Sitter for lavt (under en meter)2 Krysser en annen grein3 Konkurrerer med toppen4 Vokser rett opp5 Gnisser mot en annen grein6 Vokser innover i kronen

FEIL

FEIL

FEIL

FEIL

RIKTIG

RIKTIG

1

2

3

4

5

6