East svalbard proposal

Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard

Side 1 av 18

Til: Referansegruppa Fra.: Sysselmannen Saksbehandler: Halvard R. Pedersen Vises.: Saksforberedende dokument til møte 21.-22.9 2011 Dato: 19. september 2011 Sak/doknr.: 200900598

Utkast til ferdselsregime for Øst-Svalbard Forvaltningsplanen for naturreservatene på Øst-Svalbard skal sikre at verneverdiene blir ivaretatt og at framtidig bruk av områdene er i tråd med verneformålet. Mandatet fra MD sier blant annet:

…

I tråd med dette foreslås et regime for ulike typer ferdsel. Til grunn for vurderingene ligger fagrapporter og utredninger om alle kjente miljøverdier, sammenstillinger om bruksinteresser, også fra egne arbeidsgrupper på reiseliv, forskning/utdanning og lokal bruk, og egne vurderinger. Den lokale påvirkningen i naturreservatene er i hovedsak knyttet til ferdsel og tillatte tiltak. Ferdselsreglene og forvaltningen av regelverket i områdene (saksbehandling, overvåking og forvaltningstiltak) skal bidra til å ivareta verneverdiene og verneformålet. Sysselmannen er innstilt på å foreslå en helhetlig sonering og retningslinjer for forvaltningen som vil kanalisere ferdsel, aktiviteter og tiltak (den lokale menneskelige påvirkningen) på Øst-Svalbard med dette som formål. Samtidig er det viktige påvirkninger på området som forvaltningsmyndigheten og -planen ikke kan styre, som aktivitet utenfor verneområdene (særlig sør- og østover) og storskala påvirkninger som langtransportert forurensing og klimaendring.

Innhold: 1. Utkast til sonering ......................................................................................... 2 2. Begrunnelse for ferdselsreglene ................................................................... 3 3. Vedlegg 1-6..................................................................................................... 6


Side 2 av 18

1. Utkast til sonering Utkastet til sonering omfatter: Forvaltningssoner for kanalisering av ferdsel (se kartet i vedlegg 1)

A. Referanseområder for forskning (sone A). Ferdsel til lands, til vanns og i lufta skal ikke foregå her.

B. Et avgrenset område vest på Lågøya Ut til 300 m fra land. Ferdsel med båt, ilandstigning, ferdsel på land og overflyging skal ikke foregå i perioden 15. mai – 15. august (sone B).

C. Storøya, Kvitøya, og ved Kapp Lee og Andréetangen på Edgeøya. For ilandstigning med organiserte grupper forutsettes at turoperatøren har utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har internkontrollsystemer som sikrer at disse blir fulgt. (sone C),

D. Kulturminnelokalitetene på Halvmåneøya, ved Andréetangen, i Habenichtbukta og rundt bygningene på Haudegen. Ilandstigning og ferdsel skal foregå utenom ferdselsforbudet.(sone D).

Det vil tilhøre egne rammer og retningslinjer for forvaltningssonene i planen, se

utkast i vedlegg 2.

1.1 Referanseområder for forskning (sone A) All ferdsel skal som hovedregel foregå utenom fem referanseområder for forskning. Disse er plassert ut fra gradient i klima- og miljøforhold, er av en viss størrelse og omfatter tidligere strengt forvaltede areal (Kong Karls Land). Referanseområdene rommer viktige naturverdier og større funksjonsområder for arter nevnt i verneformålet (isbjørn, hvalross, svalbardrøye, svalbardrein, sjøfugl, ringgås). Referanseområdene skjermer dermed også viktige verneverdier, som bl.a. rødlistearter, mot forstyrrelser der. Se egenskaper ved de aktuelle referanseområdene i vedlegg 6. I referanseområdene er det ønskelig å videreføre noe forskning/overvåking basert på egne kriterier. Forskning i disse områdene må være forvaltningsrelevant eller direkte knyttet til klimaendringer eller forurensning. Forskning og overvåking av isbjørn representerer den største påvirkningen på miljøet i reservatene. Det må blant annet avklares akseptabelt nivå på denne aktiviteten fremover. Det er også viktig at forskningsfartøy lager og følger egne retningslinjer for å minimere egen forurensning underveis slik reiselivet har ( bl.a. ikke tømme kloakk og gråvann i fjordene) og at forvaltningsmyndigheten sørger for å følge retningslinjene for aktsom ferdsel så langt det er mulig. Referanseområder for forskning skal være varige, og defineres i forskriften med henvisning til avgrensning på kartvedlegg.

1.2 Ferdselsforbud i hekketida (sone B) For å beskytte de store naturverdiene i et svært sårbart område for rødlistearter og som har et rikt bakkehekkende fugleliv og stabil hvalrossliggeplass, foreslår vi ett område med ferdselsforbud i hekketida (15. mai – 15. august) i tråd med faglige anbefalinger. Dette omfatter vestsiden av på Lågøya og ut til 300 meter fra land, og med en landskapstilpasset grense mellom høydepunkt i øst. Dette arealet rommer


Side 3 av 18

den tredje mest brukte ilandstigningslokaliteten av reiselivet (Purchasneset). Tilsvarende verdifulle og sårbare funksjonsområder for fugleliv inngår i referanseområdet på Tusenøyane (A5). Det vil som hovedregel ikke bli gitt tillatelse til landing med helikopter innenfor området.

1.3 Krav om stedsspesifikke retningslinjer på utvalgte steder (sone C) For bedre å sikre fem utvalgte og hyppig besøkte lokaliteter (sone C) med flere sårbare natur- og kulturverdier på samme sted, er det aktuelt å stille krav om at turoperatører som har ilandstigning av organiserte grupper med (sertifisert?) guide har utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har internkontrollsystemer som sikrer at disse blir fulgt. (sone C), (AECO utarbeider nå slike for 10 lokaliteter på Vest-Spitsbergen).

Ferdsel etter stedsspesifikke retningslinjer på de aktuelle lokalitetene kan Sysselmannen legge inn som en forutsetning for å godkjenne turopplegget etter turistforskriften fra operatører på Øst-Svalbard (Sysselmannen kan i dag stille bestemte krav til planlagte turopplegg etter forskriftens § 9). Da vil det i så fall ikke være behov for endring i verneforskriften. Hvis det er ønskelig å forskriftsfeste et slikt krav i verneforskriften, vil en ny bestemmelse med henvisning til forvaltningsplanen være en måte å gjøre dette kravet relativt dynamisk på mht hvor slike retningslinjer kan være aktuelle (ved endret ferdselsmønster i fremtida eller ved nye/ukjente miljøverdier).

1.4 Ferdselforbud ved kulturminner (sone D) Ferdselforbudet rundt fire kulturminnelokaliteter i reservatene fra 2010 videreføres uforandret. Ingen behov for forskriftsendringer.

1.5 Ferdsel i resten av reservatene (retningslinjer for aktsom ferdsel) I resten av områdene mener vi at ferdsel på dagens nivå kan fortsette så lenge det følger 11 retningslinjer for aktsom ferdsel, se vedlegg 2. Retningslinjene skal også gjelde for tillatt ferdsel innenfor sonene A, B, C og D så langt det er mulig og for alle typer ferdsel. Dette omfatter organisert reiseliv (AECO har i dag egne retningslinjer for ferdsel), individuelle reisende, forskning, fiskeri, andres aktiviteter (Kystvakta, kartlegging av sjøbunn mv.) og forvaltningens eget oppsyn, tilsyn og tilstedeværelse. Slike retningslinjer for aktsom ferdsel kan forskriftsfestes som en egen bestemmelse, særlig for å gjøre den gjeldende for alle typer ferdsel. Retningslinjene er imidlertid på en form som ikke bør gjengis i forskriften, men kunne justeres noe ved revisjon av forvaltningsplanen: All ferdsel skal være aktsom og foregå etter retningslinjer angitt i godkjent forvaltningsplan.

2 Begrunnelse for ferdselsreglene

2.1. Grunnlag for forslaget Grunnlag for Sysselmannens anbefaling er blant annet: - fagrapporter og utredninger om alle kjente miljøverdier (se kp. 2 og 3) - fagkunnskap om artens sårbarhet for forstyrrelse av ferdsel (til fots, til sjøs og

med luftfartøy) - sammenstillinger om alle bruksinteresser og rapporter fra arbeidsgruppene - kunnskap og statistikk om ferdselen i områdene


Side 4 av 18

- egne undersøkelser og vurderinger av slitasjen og påvirkning på dyreliv på de mest besøkte stedene

Naturreservatene på Øst-Svalbard er svært store og har unike miljøverdier. Det er etablert noen mindre inngrep for forskning og værobservasjon. Det er lite spor etter ferdsel, selv i områder som er mye besøkt gjennom cruisesesongen. Dette kan tyde på at reiselivet opererer på en forsvarlig måte. Med et slikt utgangspunkt, legger Sysselmannen vekt på at ferdselsreglene ikke skal være strengere enn nødvendig for å ivareta natur- og kulturminneverdiene. På bakgrunn av en samlet vurdering, foreslår vi derfor et regime som i stor grad baserer seg på aktsom ferdsel fremfor stenging av større områder. Likevel er det soner hvor ferdselen skal begrenses i større grad. Disse sonene er knyttet til referanseområder for forskning og spesielt sårbare naturområder. Behov for skjerming av andre sårbare forekomster I rapporten fra Norsk Polarinstitutt om dyreliv og sårbarhet for ferdsel, er det vist til flere sårbare områder. Noen av disse er omfattet av soneringen over (A og B). Alle områdene er vurdert, særlig behovet for tiltak opp mot dagens ferdsel og aktivitet. Det er en viss usikkerhet i dataene, både mht. geografisk utbredelse, alder på registreringene og tidsserier. I tillegg er det svært beskjeden ferdsel i brorparten av disse områdene i dag, og forekomstene oppfattes derfor ikke som særlig truet av dagens aktiviteter i reservatet eller påregnelig utvikling i planperioden. På bakgrunn av dette og at en del data er til dels gamle og usikre, foreslår Sysselmannen derfor som et eget tiltak i planen å kartlegge hekking og artsutbredelse særlig i disse områdene i planperioden med tanke på å kunne gi nye faglige vurderinger rundt ev. behov for skjerm mot ferdsel i hekketida til neste planrevisjon. Dette bør da ses i sammenheng med utvikling i ferdselen i området slik at ev. ytterligere forvaltningstiltak for å ivareta verdiene blir så treffsikre som mulig. Sjøsikkerhet Det er ikke kommet frem kunnskap eller vurderinger rundt behovet for tiltak mht. sjøsikkerhet gjennom arbeidet som gir klare anbefalinger mht. sonering. For tiltak etter havne- og farvannsloven og losloven er det Kystverket som er myndighet. Det er identifisert tiltak som kan gi økt sikkerhet for seiling i farvannene på Øst-Svalbard, men disse er ikke en del av forvaltningsplanen (se Rambøll 2011, rapport til Kystverket), kp. 7.3 og 7.4):

- Bedre sjøkart der det ikke er utgitt og/eller oppmålt, og i påvente av dette måle opp korridorer, etablere anbefalte ruter

- kartlegge og etablere anbefalte seilingsleder - nye fyr/seilingsmerker ved mye brukte ilandstigningssteder - erfaringsdatabase for alle fartøy med dybdemålinger og ruter - los/kjentmann/farledsbevis - bedre AIS-dekning, påbud om AIS på alle fartøy - krav om isklasse og kompetansekrav til isnavigasjon

En forsert kartlegging av sjøområdene og påfølgende utgivelse av analoge og digitale navigasjonskart, er et anliggende for Statens Kartverk Sjø som de også har


Side 5 av 18

sterkt fokus på. Ny sjømåling med tanke på farleder for ferdsel rundt øyene på Øst-Svalbard vil kunne gi bedre sjøkart og gi tryggere seiling i området. Forbudet mot tungolje i verneforskriften gjør at fartøy i området går på marin diesel. Miljøkonsekvensene ved et ev. oljesøl for miljøet anses som mindre enn ved tungoljesøl. Utslipp av marin diesel innebærer også akutt forurensning og skal ikke forekomme i reservatene.

2.2. Andre momenter Sysselmannen foreslår også tiltak som blant annet å vurdere en sertifiseringsordning for guider ved organisert ferdsel på Øst-Svalbard, samt et utvidet tilsyn med tillatelser og oppsyn med ferdsel og regelverk på Øst-Svalbard. Sertifisering Vi ser for oss en ordning der bare grupper som er ledet av minst en sertifisert guide kan besøke naturreservatene. På bakgrunn av dette foreslår vi et tiltak om å utrede muligheten for og ev. iverksette en sertifiseringsordning for turoperatører, ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard. Mulige krav til sertifiserte turoperatører kan være at disse skal ha sertifiserte ekspedisjonsledere, minst en sertifisert guide om bord på hver tur og i tillegg ha egne retningslinjer og internkontrollsystemer som sikrer kunnskapsoverføring og ferdsel i tråd med regelverket. Sertifiseringen bør omfatte dokumentert kunnskap om ferdselssonering og forvaltningen av Øst-Svalbard, retningslinjer for aktsom ferdsel og stedsspesifikke retningslinjer. Det kan være en måte å sikre at de som driver organisert ferdsel selv tar ansvaret og at tilsyn og kontroll med turoppleggene kan gjøres etter gjeldende tilsynsmetodikk. Ordningen kan f.eks. inngå som en utvidelse av den eksisterende autoriseringen ”Svalbardguide” i regi av Svalbard reiseliv. Dersom konklusjonene fra et slikt arbeid var positive og for en sertifiseringsordning, vil en forskriftsfestet mulighet for å iverksette krav om sertifiserte aktører på Øst-Svalbard være nødvendig for gjennomføringen. IUCN (International Union for Conservation of Nature) Restriksjonsnivået og forvaltningen med sonering er i tråd med IUCNs retningslinjer for strict nature reserves (kategori 1a) i referanseområdene med begrenset menneskelig ferdsel og wilderness area (kategori 1b) som ofte er større områder mildere beskyttet mot besøk enn kategori 1a, se definisjon og formål på neste side. Områdene er svært store og med få inngrep. Soneringen sikrer areal med minimal menneskelig tilstedeværelse og lokal påvirkning, samtidig som områdene ellers i reservatene har besøk av turister ledet av erfarne guider og der all ferdsel er aktsom og ivaretar miljøverdiene. Annen aktivitet og tiltak er strengt regulert.


Side 6 av 18

Utdrag fra IUCNs Guidelines for Applying Protected Area Management Categories (Dudley 2008), s. 13 og 14.

3. Vedlegg Vedlegg 1. Utkast til sonering av ferdsel på Øst-Svalbard (oversikts- og detaljkart) Vedlegg 2. Utkast til retningslinjer for og tiltak i forvaltningssonene Vedlegg 3. Utkast til retningslinjer for aktsom ferdsel Vedlegg 4. Utkast til tiltak for reiseliv Vedlegg 5. Utkast til retningslinjer og tiltak for forskning og overvåking Vedlegg 6. Egenskaper ved de aktuelle referanseområdene


Side 7 av 18

Vedlegg 1: Utkast til sonering av ferdsel på Øst-Svalbard Se detaljkartene på de neste sidene og oversikt over egenskaper ved referanseområdene (vedlegg 6).

Kartfigur: Referanseområder for forskning med ferdselsforbud (sone A, blå områder), ferdselsforbud i hekketida på deler av Lågøya (sone B, rødt område), steder med krav om ilandstigning etter stedsspesifikke retningslinjer (sone C, gule prikker med stjerne) og ferdselsforbud hele året ved fire kulturminnelokaliteter (sone D, fra 2010, røde prikker). Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard


Side 8 av 18

A1 Nordaustlandet vest

A2 Nordaustlandet nordøst

A3 Kong Karls Land


Side 9 av 18

A4 Edgeøya

A5 Tusenøyane

B Lågøya


Side 10 av 18

Vedlegg 2: Utkast til retningslinjer for og tiltak i forvaltningssonene Rammer og retningslinjer: referanseområder for forskning (sone A) Retningslinje for saksbehandling (tillatelser): - Forskning og overvåking kan få tillatelse iht. retningslinjer (se vedlegg 5). - Norsk Polarinstitutt har et depot for helikopterdrivstoff i Bjørnvika innenfor

referanseområdet nordøst på Nordaustlandet. Det er et mål å få lokalisert flest mulig av alle drivstoffdepoter på Svalbard utenfor referanseområdene. Unntak er ved Kapp Koburg på Kong Karls Land som er viktig strategisk mht. redningstjeneste og ønsket overvåking i området.

- Kameraovervåking av hvalross og fuglekolonier bør kunne fortsette med vekt på minst mulig tilstedeværelse. Jf. også forvaltningsmyndighetens ansvar for miljøovervåking i verneområdene.

- Eksisterende automatiske værstasjon (A3) bør kunne fortsette på dagens nivå. For drift og vedlikeholdsarbeider på disse bør tillatelsen stille krav om at transporten av mannskap og utstyr til/fra lokaliteten skal skje med lettbåt hvis mulig og på en tid av året når sannsynligheten for båtforhold er størst.

- På Kong Karls Land bør det gis tillatelse til å fortsette overvåking av hilokaliteter for isbjørn, slik omfanget har vært til nå. For dette feltarbeidet bør hytta på Kapp Koburg lånes ut som den er i stedet for at det blir satt opp letthytter. Bruk til dette formålet forutsetter at kulturminneverdien ikke forringes. Bruken skal heller ikke medføre noen endringer av hytta som ikke på forhånd er godkjent av kulturminnemyndigheten og forvaltningsmyndigheten.

- Telling av reinsdyr på Svenskøya bør fortsette av hensyn til den lange tidsserien.

Lågøya: Område med ferdselsregulering i hekketida 15.5-31.8 (sone B) Ferdsel på sjøen til Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt i tiden 15. mai – 15. august i nærmere avgrenset område som vist på vedlagte kart på vestsiden av Lågøya i Nordaust-Svalbard naturreservat. Ferdselsforbudet omfatter sjøområder ut til 300 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand. Retningslinje for saksbehandling (tillatelser) - Det skal likevel ikke gis tillatelse til landing med helikopter innenfor en radius

på 500 m fra liggeplasser for hvalross. Sårbare ilandstigningssteder med stedsspesifikke retningslinjer for ferdsel (sone C) For bedre å sikre fem utvalgte og hyppig besøkte lokaliteter med flere sårbare natur- og kulturverdier på samme sted, kreves at turoperatører som har ilandstigning av organiserte grupper med (sertifisert?) guide har utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har internkontrollsystemer som sikrer at disse blir fulgt. Retningslinjer for saksbehandling/godkjenning av retningslinjene - Ilandstigning forutsetter at turoperatør har utarbeidet stedsspesifikke

retningslinjer for ferdsel på disse stedene. - Turoperatører skal ha systemer for internkontroll som sikrer at de

stedsspesifikke retningslinjene blir ivaretatt på alle turer. - Det kan gis tillatelse til ilandstigning for utarbeidelse av retningslinjene.


Side 11 av 18

Fire områder med ferdselsforbud ved kulturminner (sone D) Det er ferdselsforbud rundt kulturminnene innenfor soner avgrenset på kart på Halvmåneøya, øyene ved Andréetangen på Edgeøya, i Habenichtbukta på Edgeøya og i et lite område rundt bygningene på Haudegen på Nordaustlandet, se temakart xx. Ferdselsforbudet trådte i kraft 1.1.2010. Forbudssonene er ikke merket i terrenget, avgrensningen vises i kartvedlegg til verneforskriften. Retningslinjer for saksbehandling - Tekst

Planlagte tiltak • Den eksisterende forskrift om ferdselsforbud på Kong Karls Land trekkes

tilbake når bestemmelsene tas inn i verneforskriften for Nordaust-Svalbard naturreservat. Ansvarlig: Miljøverndepartementet forbereder nødvendige forskriftsendringer etter forslag fra Sysselmannen og anbefaling fra Direktoratet for naturforvaltning, endringene fastsettes av Kongen i statsråd.

• Føre egen statistikk over tillatelser etter svalbardmiljøloven og verneforskriftene til aktivitet i referanseområdene og reservatene som helhet. Ansvarlig: Sysselmannen

• Få oversikt over ferdselen i reservatene (årlig). Ansvarlig: Sysselmannen (forutsetter innspill fra andre myndigheter og aktører)

• Gi innspill til Statens kartverk Sjø om viktige ferdselsområder på Øst-Svalbard for prioritering ved sjømålinger og konstruksjon av nye sjøkart. Ansvarlig: Sysselmannen på forespørsel fra Statens Kartverk Sjø.

• Avklare videre bruk av Kapp Koburg i forbindelse med overvåking av hilokaliteter for isbjørn. Ansvarlig: Sysselmannen

• Avklare videre overvåking av reinsdyr ved helikoptertelling i ulike bestandsområder og Sysselmannens bidrag til data gjennom tellinger på rundtokt. Ansvarlig: Sysselmannen i samråd med Norsk Polarinstitutt


Side 12 av 18

Vedlegg 3: Utkast til retningslinjer for aktsom ferdsel

Rammer og retningslinjer

Målet for all ferdsel på Øst-Svalbard er at den skal sette minst mulig fotavtrykk og foregå på miljøets premisser. Det er virkningene av ferdsel som er avgjørende, ikke hvem som utfører den. All ferdsel skal skje i tråd med vernebestemmelsene og svalbardmiljøloven: Pattedyr og fugl og deres bo og reir skal være fredet mot skade og forstyrrelse av enhver art (forskriftens bokstav c). Planter og fossiler må ikke fjernes og skal være fredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel (forskriftens bokstav d). Ingen må skade […] et fredet kulturminne […] (svalbardmiljøloven § 42). Det er ikke tillatt å brenne avfall (avfallsforskriften § 7). All ferdsel på Øst-Svalbard skal være aktsom Enhver […] skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse. (svalbardmiljøloven § 5, aktsomhetsplikt) Retningslinjer for aktsom ferdsel

1. All ferdsel skal som hovedregel ikke forstyrre pattedyr og fugl. Alt dyreliv er fredet, det samme gjelder deler av døde dyr (jf. svalbardmiljøloven § 94).

2. Isbjørn: Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn (svalbardmiljøloven § 30). Etter forskriftens bokstav c er det også forbudt å forstyrre dyrelivet. Hold derfor god avstand slik at du ikke risikerer å forstyrre isbjørnen.

3. Hvalross: Besøk på liggeplasser for hvalross skal ikke uroe eller forstyrre dyrene. Hunner og kalver er ekstra vare, der må man holde seg på lengre avstand. Gå mot vinden, og unngå å være i silhuett mot horisonten. Kjør småbåt i en stor bue rundt liggeplassen, så sperrer du ikke veien for dyrene ut i sjøen. Tenk også på vindretning ved båtkjøring, og pass på dyr i sjøen.

4. Bakkehekkende fugl: Mange fuglearter hekker på bakken og er sårbare for ferdsel på land. Vær oppmerksom, ikke tråkk i stykker reir og ikke forstyrr fugler på rede slik at egg eller unger blir liggende ubeskyttet. Trekk deg tilbake, gå utenom og følg stranda.

5. Fugl i fuglefjell: All forstyrrelse kan skremme fuglene av redet slik at egg eller unger blir liggende ubeskyttet. Båter skal holde god avstand og ikke gå så nærme at det forstyrrer, gir høy lyd og gir unødvendig motoreksos i kolonien. Ingen må bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1.4-31.8 (svalbardmiljøloven § 30). Unngå å gå på toppen av fuglefjell for å kikke ned, og ikke beveg deg i fuglefjellet.

6. Mytende andefugler: Ærfugl og gjess skifter de ytre svingfjærene og er ikke flyvedyktige en periode på slutten av sommeren. Hold god avstand til fots og i båt.

7. Vegetasjon og fossiler: Spor i vegetasjonen varer lenge. Unngå ferdsel i fuktige områder og tråkk i helninger med vegetasjon på løst underlag. Gå på fast mark og fjell for å unngå stidannelse. Alle planter og fossiler er fredet og skal ikke plukkes.


Side 13 av 18

8. Telting og bålbrenning (leir): Telting bør ikke skje på vegetasjonsdekt mark (jf. leirforskriften § 6). Bålbrenning bare på stein, grus eller sand, bålplassen skal ryddes og restene fjernes så langt det er mulig (jf. leirforskriften § 9).

9. Kulturminner: Vær særlig varsom når du ferdes steder med mange gjenstander på bakken, ved slakteplasser for hvalross, bygninger med skader som råte i gulv og dører, og ved gravsteder. Pass på hvor du setter føttene, og ikke ødelegg kulturminner med tråkk. Telting og bålbrenning innenfor sikringssonen på 100 m rundt automatisk fredete kulturminner er ikke tillatt (jf. svalbardmiljøloven § 42).

10. Båter skal ikke slippe ut avløpsvann i fjorder eller innenfor referanseområdene (A).

11. Avfall og etterlatenskaper av enhver art skal tas med tilbake etter bruk. Området skal holdes ryddig, for eksempel ved ev. etablering og vedlikehold av installasjoner eller tillatt forskningsaktivitet. Avfall skal ikke brennes, men tas med tilbake til lovlig mottak (Longyearbyen eller fastland).


Side 14 av 18

Vedlegg 4: Utkast til tiltak for reiseliv

Rammer og retningslinjer for forvaltningen St.meld. nr. 22 (2008-2009, kp. 7.1): De ulike sektorene har et egenansvar for å unngå konflikter med miljøhensyn og bidra til å oppfylle miljømålene. Se retningslinjer for aktsom ferdsel og ilandstigning på Øst-Svalbard. Turisforskriften - Regulerer all ferdsel i på Øst-Svalbard, herunder chartrede båter,

kystcruiseturisme og ferdsel i forbindelse med forskning og utdanning.

Planlagte tiltak • Vurdere og ev. iverksette en sertifiseringsordning for turoperatører,

ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard. Ansvarlig: Sysselmannen på Svalbard

• Få oversikt over omfanget av individuelle reisende. Det vil innebære en utvidelse av rapporteringen (registrerings- og rapporteringskort for individuelle reisende) på antall turer, antall turister/medseilere mv. Ansvarlig: Sysselmannen

• Sikre at ferdsel i sone C skjer etter næringens stedsspesifikke retningslinjer,. Ansvarlig: Turoperatørene. Sysselmannen kan gi veiledning om regelverket og fører tilsyn

• Individuelle reisende til Øst-Svalbard og andre besøkende skal ha bedre informasjon og oppfølging for å sikre aktsom ferdsel og bedre rapportering på ferdselsomfanget. Ansvarlig: Sysselmannen


Side 15 av 18

Vedlegg 5: Utkast til retningslinjer for forskning og overvåking

Rammer og retningslinjer for forvaltningen Forholdet til verneverdiene Hovedformålet med forvaltningen av naturreservatene er å sikre landskaps-, natur- og kulturminneverdiene og derigjennom de naturlige økosystemene. Referanseverdien for forskning skal opprettholdes og styrkes, men er underlagt hensynet til naturverdiene. Forvaltningen skal fremme koordinering av og redusere samlet belastning fra forskning (og overvåking, jf. kp. 3.2). Vernebestemmelsene angir hvilke tiltak og aktiviteter som er tillatt og ikke i naturreservatene (se kap 5.5). Bestemmelsene skal praktiseres strengt, men med mulighet for tillatelse for tiltak og aktiviteter bl.a. i forbindelse med prioritert forskning/overvåking (jf. retningslinjene under). Eventuelle tillatelser forutsetter også at konsekvenser av forskningsaktivitetene ikke er i strid med verneformålet og at det er godtgjort hvorfor undersøkelsene ikke kan skje utenfor naturreservatene. Andre bestemmelser relevant for forskning: - Retningslinjer for aktsom ferdsel - flygning og landing med helikopter - …

St.meld. nr. 22 (2008-2009): De ulike sektorene har et egenansvar for å unngå konflikter med miljøhensyn og bidra til å oppfylle miljømålene (kp. 7.1) …God kunnskap om hvordan lokal aktivitet og ytre påvirkningsfaktorer som klimaendringer og langtransportert forurensning påvirker miljøet, og ikke minst hvordan disse faktorene virker sammen, er et nødvendig grunnlag for god forvaltning. Kunnskapsinnhenting gjennom kartlegging, løpende overvåking og miljøforskning er derfor viktige virkemidler (kp. 7.3.2) Forvaltningssone A. Referanseområder for forskning (med ferdselsforbud). Et referanseområde for forskning er mest mulig uberørt av lokal menneskelig aktivitet og som derfor kan brukes til overvåkning av storskala prosesser som klimaendringer, forurensning eller nye og ukjente problemstillinger. (formulering etter Arbeidsgruppe forskning/utdanning) Noen områder vil være avhengige av at annen ferdsel er redusert til et absolutt minimum for å ivareta referanseverdien forskningen har behov for, jf. formålet med vernet. Dette blir ivaretatt ved sonering som skal kanalisere alle former for ferdsel utenom avsatte referanseområder for klima- og miljøforskning. Unntak fra dette forbudet gjelder for operativ virksomhet, politi, redning og oppsyn. Samtidig er områdenes verdi som referanse avhengig av at prioritert kartlegging, overvåking, og forskning kan få tillatelse. Dette omfatter for eksempel å fortsette eksisterende prioritert forskning og overvåking for å få gode tidsserier (referanse i tid), særlig knyttet opp mot arter nevnt i verneformålet, og kartlegginger for å fastlegge en basiskunnskap i områdene (referanse for geografisk sammenlikning).


Side 16 av 18

Retningslinjer for saksbehandling av forskning i referanseområdene - Prioritert forskning/overvåking, som ikke kan utføres andre steder og som er

avhengig av å foregå i områder uten annen lokal påvirkning, vil kunne innvilges tillatelse til begrenset ferdsel og beskjedne tiltak i disse områdene etter søknad.

- Overvåking, forskning og kartlegging i referanseområdene skal ha så liten påvirkning på miljøet som mulig og bruke beste tilgjengelige teknologi (jf. svalbardmiljøloven § 10) innen logistikk og datainnsamling. Motorferdsel og ev. lagring av drivstoff skal holdes på et lavt nivå.

- Pågående overvåking bør kunne fortsette, med miljømessig best tilgjengelige teknologi, mindre behov for ferdsel og tilstedeværelse og mindre direkte håndtering av dyr.

- Nykartlegging i referanseområdene vil reguleres strengt. Kartlegging for å etablere basiskunnskap om prioriterte eller rødlistede naturtyper/arter, eller naturkvaliteter nevnt i verneformålet, vil kunne innvilges tillatelse.

Generelle retningslinjer for forskning i reservatene: - Forskning skal som hovedregel foregå utenfor verneområdene på Svalbard,

særlige naturreservatene på Øst-Svalbard (jf. Sysselmannens Krav til forskningssøknader)

- Forskning/overvåking av klimaendringer og med forvaltningsrelevans (status for naturverdier nevnt i verneformålet) er prioritert innenfor naturreservatene. Samtidig skal samlet belastning fra forskning/overvåking reduseres.

- Forskningens egen forstyrrelse på dyrelivet skal dokumenteres, jf. vilkår i tillatelser under. - Forskning av eksperimentell karakter eller som kan påvirke verneverdier skal

ikke foregå i reservatene på Øst-Svalbard. - Tillatelse til forskning/overvåking uten direkte påvirkning på dyrelivet (passiv

overvåking) vil bli prioritert. - Undervisningsaktivitet er ikke prioritert i naturreservatene. - Forskning som endrer naturmiljøet gis ikke tillatelse. - Forskning som medfører vesentlig støy gis normalt ikke tillatelse. - Forskningsprosjekter som krever tillatelse fra Sysselmannen skal følge Krav til

forskningssøknader og Mal for rapportering som ligger på Sysselmannens hjemmesider.

Retningslinjer for saksbehandlingen (tillatelser): Installasjoner - Permanente installasjoner for forskning/overvåking skal normalt ikke gis

tillatelse. - Det kan gis tillatelse til ikke-permanente inngrep direkte knyttet til forskning

som vurderes å være i tråd med verneformålet (installasjoner som master og letthytter mv.) (jf. forskriftens bokstav a, jf. dispensasjonsmuligheter i bokstav i). Det gis normalt kun ettårige tillatelser.

- Automatiske værstasjoner og liknende kan ev. gis flerårig tillatelse, men under forutsetning av at installasjonen og alle spor etter denne skal fjernes når prosjektet avsluttes, det skal brukes småbåt hvis mulig ved vedlikeholdsarbeider, og det skal være ryddig rundt stasjonene. Plassering av slike værstasjoner bør vurderes i forhold til nærliggende natur- og kulturminneverdier og den ferdsel som må påregnes å komme i forbindelse med etablering og drift av installasjonen.


Side 17 av 18

Dyreliv - Forskning som kan skade/forstyrre dyreliv må ha dispensasjon fra

dyrelivsfredningen i forskriften (forskriftens bokstav c) og etter svalbardmiljøloven for å kunne gjennomføres.

- Alle tillatelser til overvåking/forskning på dyreliv skal ha vilkår om rapportering av omfanget av forstyrrelsen. Det vil si detaljert oversikt over blant annet individlokaliteter, tidsforbruk ved innfanging og instrumentering etc.

Ferdsel - Det settes som vilkår i tillatelsene at forskerne skal følge retningslinjene for

aktsom ferdsel på Øst-Svalbard.. - Flygning/landing med helikopter nærmere enn en nautisk mil fra større

konsentrasjoner av dyreliv er forbudt i svalbardmiljøloven § 83 og vil normalt ikke få tillatelse. Det skal ikke gis tillatelse til landinger innenfor angitte soner rundt særlig viktige og sårbare forekomster jf. temakart x.

- Behandlingen av søknader med vilkår til tillatelser skal stimulere til forskningsmetoder med mindre logistikk, infrastruktur og tilstedeværelse for å redusere (samlet) miljøbelastning, inkludert ferdsel.

- Ved bruk av forskningsfartøy eller andre skip, skal det stilles vilkår om at tømming av tanker for avløpsvann og gråvann skal foregå utenfor fjordene/skjærgården og at fartøyet har retningslinjer og internkontrollsystem som sikrer dette.

Planlagte tiltak • Kartlegging av volumet (geografisk og i tid) av forskningsferdsel.

Ansvarlig: Sysselmannen • Innen 2015 fastlegge kunnskapsstatus og avklare videre behov for

forskning/overvåking av bestandsutvikling hos isbjørn og ismåke på Svalbard, herunder omfanget av isbjørnmerking som reduserer samlet belastning og gir minst mulig forstyrrelse og skade på individer og bestand. Ansvarlig: Sysselmannen bestiller

• Kreve rapportering på omfanget av forskningens egen forstyrrelse av dyrelivet. Ansvarlig: Sysselmannen stiller vilkår ved tillatelser.

• Utvikle metoder for å beregne/gi oversikt over samlet belastning av forskningsaktivitet. Ansvarlig: Sysselmannen/Miljøverndepartementet bestiller utredning.

• Fjerne tidsbegrensede forskningsinstallasjoner og installasjoner som ikke lenger er i bruk. Ansvarlig: tiltakshavere, følges opp av Sysselmannen. Sysselmannen henter ev. inn på eiers regning.

• Vurdere etablert og planlagt overvåking opp mot sårbare naturverdier for avklaring rundt lokalisering av installasjoner og ferdsel/aktiviteter ved drift og innhenting av data. Hvalrosskamera på Storøya bør vurderes flyttet til Kvitøya og samlokalisert med den automatiske værstasjonen på Andréeneset. Ansvarlig: Sysselmannen på Svalbard i samråd med Norsk Polarinstitutt.


Side 18 av 18

Vedlegg 6: Egenskaper ved de aktuelle referanseområdene Tabell 1. Utkast til stikkordsmessig informasjon om de aktuelle referanseområdene. Område Avgrensning (se kart) Hovedformål Tilleggsegenskaper (verneverdier) Eksisterende aktivitet og

inngrep Aktuelle tillatelser/tiltak mv. fremover

A1 Nordaustlandet V Rektangel med faste lengde- og breddegrader

- nord- og vestgradient - frodig område innerst i

Murchisonfjorden - deler av stort bresystem (Vestfonna)

med brefronter ut i sjøen i nord og sør - indre deler av nordvestvendt åpen fjord

(Lady Franklinfjorden) og den vestvendte og øyrike Morchisonfjorden

- hekkelokaliteter for flere rødlistearter (bl.a. ringgås og ismåke)

- rærlig rik vegetasjon - anadrom og stasjonær svalbardrøye - nærhet til vit. stasjon (Kinnvika) - mange kulturminnelokaliteter

- begrenset ilandstigning av cruiseturister fra et fåtall båter

- noe lokal bruk (småbåt) og individuelle reisende (seilturer, kajakk?) noen år

- kartlegging av vegetasjon/flora (verifisering av gamle registreringer)

- isbreovervåking/glasiologi

A2 Nordaustlandet NØ i vest og sør av lengde-/ breddegrad, i nord og øst av 500 m fra land ved ytterste nes/øy/holme og i rette linjer mellom disse

- nord- og østgradient - helt fjordsystem (Duvefjorden) og flere

halvøyer - svært ispåvirkete områder, ikke isfritt

hvert år - nordlig utbredelse av Austfonna - lange brefronter i sjøen - lite ferdselspåvirkning

- viktige liggeplasser for hvalross med hunner og kalver (fremtidig ekspansjonsområde)

- 8 vann/vassdrag med svalbardrøye, tre av disse med anadrom sjørøye

- hekkelokaliteter for ismåke

- begrenset ilandstigning av cruiseturister fra et fåtall båter de årene det er lite is

- overvåking av hvalross - isbreovervåking/glasiologi

A3 Kong Karls Land som ferdselsforbudet i forskrift fra 1985: Alle øyer og holmer og i sjøen ut til 500 m fra land

- sentralplassert gradient (østlig og mellom nord og sør)

- videreføre et etablert ferdselsforbud - bidra til fortsatt opprettholdelse av

referanseverdi og beskyttelse av isbjørn

- det viktigste yngleområdet for isbjørn på Svalbard, viktig helårsområde

- hekkeområde for rødlistearter, bla.a. 10 historiske ismåkekolonier

- tett bestand av rein på Svenskøya - liggeplasser for hvalross

- fueldepot (redning/beredskap, Airlift/SMS, på Kongsøya)

- hitelling isbjørn (Kongsøya) - aut. værstasjon (Kongsøya) - overvåkingskamera i fuglefjell

(Svenskøya) - reinsdyrtelling (Svenskøya)

- streng praksis på tillatelser videreføres

- fortsatt overvåking av isbjørn og fuglefjell (NP)

- drift og vedlikehold av værstasjon (met.no)

- reinsdyrtelling Svenskøya A4 Sentral-Edgeøya I øst av 500 m fra land/brefront, ellers av 78. breddegrad i nord og fast lengde- og breddegrad i vest og sør

- sentralt og stort område - frodige store daler - stort og helt bresystem øst på

Edgeøya med sørlig utbredelse (ift. Austfonna) og lange brefronter i havet (Stonebreen og Kong Johans Bre).

- viktig østlig område for svalbardrein (hele Svalbard)

- viktige leve- og myteområde for gjess og ærfugl i sør

- viktige fugleområder ved brefronten i øst om høsten

- frodig og rik vegetasjon

- registrerte ilandstigningssteder for cruiseturister er ikke berørt

- reinsdyrtelling i Dyrdalen fra fire sesonger (Sysselmannen)

- eldre vegetasjonskartlegging

- registrere og telle hekking og myting av gjess og ærfugl (uten helikopter)

- isbreovervåking/glasiologi - rekartlegging av vegetasjon

og botanisk registrering - ev. opprydding ved tidl.

oljeborelokalitet i Plurdalen A5 Tusenøyane 500 m fra land ved ytterste øy/holme/skjær ved laveste lavvann og i rette linjer mellom disse

- sørlig gradient - rikt gruntvannsområde med mange

mindre øyer og holmer - øyer med mosaikk av naturtyper med

våtmarksområder og dammer - enhetlig forvaltning av øyområdet mht.

ferdsel

- svært rike funksjonsområder for fugl - hekkeområde for flere rødlistearter,

bl.a. ringgås (svært viktig) og ismåke - stabile og mye brukte

hvalrossliggeplasser (alle på Tiøyane)

- mange kulturminnelokaliteter - artsrikt marint økosystem, med

spesielle artssamfunn dok. i nordøst

- Ilandstigning for cruiseturister (2 lokaliteter i nordvest)

- hvalrosskamera (Havmerra) - noe fiskeriaktivitet (ut fra

sporingsdata fra Fiskeridirektoratet)

- overvåking av hvalross - kartlegging og

registrering/overvåking av fuglehekking

- marin overvåking (bunnfauna)

Documents

East svalbard proposal