99/14

Rapporter Reports

Jørn-Arne Jørgensen, Birger Strømog Turid Åvitsland

Effektive satser for nærings-støtte 1996

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo-Kongsvinger

Rapporter

Reports

I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra deenkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder-søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser.

This series contains statistical analyses and method and model descriptions from thedifferent research and statistics areas. Results of various single surveys are alsopublished here, usually with supplementary comments and analyses.

© Statistisk sentralbyrå, mai 1999Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-4685-7ISSN 0806-2056

Standardtegn i tabeller

Tall kan ikke forekommeOppgave manglerOppgave mangler foreløpigTall kan ikke offentliggjøresNull

Symbols in tables

Category not applicable

Data not available

Data not yet available

Not for publication

Nil

Symbol

Emnegruppe09 Nasjonal økonomi og verdiskaping

EmneordERA,Kraftprisdiskriminering,Næringsstøttevirkninger,Skjermingsstøtte,Subsidier

Mindre enn 0,5

av den brukte enhetenMindre enn 0,05

av den brukte enhetenForeløpige tallBrudd i den loddrette serienBrudd i den vannrette serienRettet siden forrige utgave

Less than 0.5 of unit

employed

Less than 0.05 of unit

employed

Provisional or preliminary figure

Break in the homogeneity of a vertical series

Break in the homogeneity of a horizontal series

Revised since the previous issue

0,0

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Statistisk sentralbyrå

Sammendrag

Jørn Arne Jørgensen, Birger Strøm og Turid Åvitsiand

Effektive satser for næringsstøtte 1996

Rapporter 99/14 • Statistisk sentralbyrå 1999

Denne rapporten belyser næringsstøttens størrelse og sammensetning i 1996 ved hjelp av såkalte effektive støtte-rater, ERAs (Effective Rates of Assistance). ERA måler den prosentvise effekten av næringspolitikken på konkurranse-utsatte næringers evne til faktoravlønning. Beregningene peker ut jordbruket og næringsmiddelindustriene (unntattproduksjon av fiskevarer) som mest støttet i 1996. For næringsmiddelindustriene (unntatt produksjon av fiskevarer)spilte skjermingsstøtten en betydelig rolle. For jordbruket var subsidier den viktigste støttekomponenten, men skjer-mingsstøtten var også viktig for denne næringen. Bygging av skip var også betydelig subsidiert. Andre konkurranse-utsatte næringer var i mindre grad støttet. Produksjon av metaller og produksjon av kjemiske råvarer hadde fordel aven viss subsidiering av prisene på elektrisk kraft. Skogbruk, fiske og fangst og produksjon av fiskevarer mottok allenoe næringssubsidier. Produksjon av tekstil- og bekledningsvarer var noe skjermingsstøttet. Ellers er ERA-utslagenesmå. I denne rapporten har vi sammenliknet ERA for 1996 med en tidligere beregnet ERA for 1994. Spesielt jord-bruket og produksjon av andre konsumvarer mottok en lavere effektiv støtte, mens foredling av kjøtt og meieri-produkter mottok høyere effektiv støtte i 1996 enn i 1994. For jordbruket og produksjon av andre konsumvarerskyldes nedgangen i effektiv støtte hovedsakelig redusert skjermingsstøtte. For foredling av kjøtt og meieriprodukterskyldes økningen i effektiv støtte at innsatsvarer fra jordbruket var mindre skjermet i 1996 enn i 1994.

Forfatterne har delt arbeidet på følgende måte: Jørgensen har hatt ansvar for budsjettstøtten og for de ikke-tariffæreanslagene for jordbruksprodukter og nærings- og nytelsesmidler. Åvitsland har hatt ansvar for de ikke-tariffæreanslagene for tekstil- og bekledningsvarer og andre industrivarer. Strøm har hatt ansvar for oppdatering av ERA-modellen.

Emneord: ERA, kraftprisdiskriminering, næringsstøttevirkninger, skjermingsstøtte, subsidier

Prosjektstøtte: Denne rapporten er laget på oppdrag for Finansdepartementet, skatteøkonomisk avdeling innenforrammeavtalen om næringsstøtteindikatorer.

3

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

Innhold1. Innledning og sammendrag 7

2. Prinsipielt om ERA-modellen 9

3. Kvantifisering av næringsstøtten 113.1. Handelspolitikk 113.1.1. Generelt om importregimet i 1996 113.1.2. Metoder for måling av skjermingsstøtte 113.1.3. Tollsatser og ikke-tariffære handelshindringer i 1996 133.2. Næringsstøtte gjennom subsidier og avgifter 163.3. Prisdiskriminering på elektrisk kraft 17

4. Beregninger av effektive satser for næringsstøtte 204.1. Den næringsvise fordelingen av effektiv støtte 204.2. Sammensetning av støtten til de ulike næringene 234.3. ERA som følge av partielle politikkendringer 244.3.1. Fjerning av alle avgifter og subsidier 254.3.2. Fjerning av alle subsidier 274.3.3. Fjerning av alle handelspolitiske tiltak 2743.4. Fjerning av prisdiskriminering på elektrisk kraft 294.3.5. Effekter av all støtte når avgifter holdes utenfor støttebegrepet 29

Referanser 31

VedleggA. Anslag på den ikke-tariffære skjermingen av tekstil- og bekledningsvarer 32B. Jordbruket i ERA 35C. Fjernede produktskatter i ERA-beregningene 38D. Fjernede næringssubsidier i ERA-beregningene 39E. Fjernede næringsskatter i ERA-beregningene 48

Tidligere utgitt på emneområdet 50

De sist utgitte publikasjonene i serien Rapporter 51

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

1. Innledning og sammendrag*

Ved produksjon av varer og tjenester vil en næringlegge beslag på innsatsfaktorer. Rammebetingelsenefor produksjon vil i høy grad bli bestemt av myndig-hetene, og med utgangspunkt i nyklassisk teori for smååpne økonomier, kan man argumentere for at offentlignæringspolitikk kan gi vridninger i næringsstrukturen(se Holmøy et al. (1993)) . Utsagn om slike vridningervil særlig av to grunner nødvendiggjøre et fundamenthvor samtlige næringer i økonomien betraktes simul-tant. For det første vil næringspolitikk rettet direktemot en enkelt næring resultere i endret lønnsomhet.Dette nøytraliseres ved endrede priser på de produkterog faktorer som kan settes endogent, og får av dengrunn ringvirkninger for andre næringer. For det andrevil endrede faktorpriser kanalisere ressurser dit de girhøyest avkastning, slik at økt betalingsvillighet etter enknapp faktor i en næring vil fortrenge produksjon i eneller flere andre næringer. Det er her betalingsvilligheti forhold til andre næringer som er avgjørende.

I rapporten fokuserer vi på næringenes avlønning tilprimærfaktorene arbeidskraft og kapital, og videfinerer ERA (Effective Rates of Assistance) som denrelative endring i avlønningen som følge av at offentlignæringspolitikk fjernes. Fra teorier utviklet for smååpne økonomier med en gitt tilgang på primærfaktorerog hvor produktprisene er gitt av verdensmarkeds-priser og handelspolitiske tiltak, følger en positivkorrelasjon mellom næringenes relative evne tilfaktoravlønning og næringsstruktur. ERA kan dermedunder visse betingelser tolkes som en indikator påhvordan støttepolitikken påvirker næringsstrukturen.

Dette er den fjerde rapporten i rekken, SSB hartidligere beregnet ERA for 1989, 1991 og 1994. Detnye ved denne rapporten består utelukkende i at vi haroppdatert datamaterialet til 1996-grunnlag. Vi har der-for valgt en disposisjon som ligger tett opptil forrigerapport, se Fæhn og Hægeland (1996) .

* Fra Statistisk sentralbyrå har Taran Fæhn og Tor Arnt Johnsenlevert viktige bidrag til arbeidet. Vi takker også Per Arne Skjeflo fraFinansdepartementet og Erling Holmøy fra SSB for nyttigekommentarer underveis.

Næringspolitikk kan i prinsippet defineres som alleregler og tiltak fra myndighetenes side som får ulikbetydning for næringenes evne til avlønning avprimærfaktorer. Vi har foretatt en utvelgelse av demest relevante tiltak. For det første tar vi hensyn tilindirekte skatter og subsidier. Vi opererer med etutvidet begrep i forhold til nasjonalregnskapet i det viogså betrakter kapitaloverføringer og fondsutbeta-linger. For det andre tar vi hensyn til prisdiskrimi-nering ved levering av elektrisk kraft. For det tredjebetrakter vi handelsvernet i form av toll og ikke-tariffære hindringer.

ERA-beregningene dekker 59 varer og 31 næringer.Det antas konstant profittmargin og konstant skala-utbytte i produksjonen. Dataene som legges inn er stortsett observerte, i form av nasjonalregnskapstall ellerspesialberegninger av næringsstøtte. Ved hjelp av ERAsom samlemål blir det mulig å

• rangere næringene etter hvor stor effekt de får avden offentlige næringspolitikk, både totalt ogpartielt

• peke ut de mest betydningsfulle tiltak for ennæring, og om det er tiltak som motvirker hver-andre

• studere hvordan virkningen av enkelte politikktiltakkan være avhengig av støttepolitikken ellers

• kvantifisere hvilke støttebidrag som gis en næringbåde direkte og indirekte via kryssløpet

• studere variasjon i støtteeffekten over tid i deenkelte næringer

En viktig svakhet med ERA-begrepet er at det bare larseg definere for konkurranseutsatte næringer. Dette ernæringer som (hovedsakelig) produserer varer som kanhandles internasjonalt l . I modellen antas prisene pådisse varene å bli bestemt av prisene på perfekte uten-landske substitutter. Støtte til disse næringene vil i sin

1 Oppdelingen av den p rivate økonomien i henholdsvis konkurranse-utsatte og skjermede næ ringer er den samme som i de foregåendeERA-rapportene, se Holmøy et al. (1993) og Fæhn et al. (1995). IFæhn og Grunfeld (1996) gis en kritisk vurdering av denne inn-delingen.

7

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

helhet slå ut i økt evne til primærfaktoravlønning ogøkt ERA. For næringer som er skjermet fra utenlandskkonkurranse er forholdet motsatt; støtte antas å bliveltet over i reduserte produktpriser, slik at faktorav-lønningen holdes uendret. De skjermede næringene fårsåledes en ERA som pr. definisjon blir null. Produsent-prisendringene kan brukes for å antyde støtteeffektenfor skjermede næringer2 . Gjennom disse prisendring-ene spiller støtten til skjermede næringer en potensieltviktig indirekte rolle i bestemmelsen av ERA for dekonkurranseutsatte næringene, som får endret sineinns atsvarekostnader3 .

Denne rapporten belyser næringsstøttens størrelse ogsammensetning for 1996. I beregningene har vi lagtnasjonalregnskapets kryssløpsstruktur fra 1995 tilgrunn. I ERA for 1996 skiller jordbruket og nærings-middelindustriene unntatt produksjon av fiskevarer segut som mest støttet. For næringsmiddelindustrienspiller skjermingsstøtten en vesentlig rolle, for jord-bruket får i tillegg subsidiene stor betydning. Byggingav skip mottar fremdeles store subsidier. Skogbruk,fiske og fangst samt produksjon av fiskevarer mottarrelativt til aktivitetsnivået store subsidier. De kraft-intensive næringene produksjon av metaller, produksjonav kjemiske råvarer og produksjon av treforedlings-produkter er til dels betydelig støttet ved subsidiertekraftpriser. Ellers er ERA-utslagene små. Med unntakav elektrisitetsproduksjon, lufttransport og jernbane-transport og sporveier økte produsentprisene for deskjermede næringene, via økte priser på vareinnsats ogogså via direkte netto næringsavgifter for noen.Gjennomføringen av WTO-avtalen i 1995 har fåttvesentlig betydning for sammensetningen av støtten.Kvantitative restriksjoner har generelt blitt erstattetmed tariffære restriksjoner, hvor satsene gradvis skalnedbygges. I tillegg har tekniske standarder i høy gradblitt harmonisert. Disse kravene gjelder dog ikke utenovergangsordninger. Totalt sett har dette gitt ennedtrapping av skjermingsstøtten, samtidig som dettariffære handelsvernet har blitt styrket. Det har ogsåblitt satt tak på overføringene til jordbruket, uten atdette så langt har fått nevneverdig betydning.

2 Måling av støtte til de skjermede næringene er tatt opp i Fæhn ogGrunfeld (1996) .3 Holmøy og Hægeland (1995) illustrerer betydningen av dissekryssløpseffektene.

8

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

2. Prinsipielt om ERA-modellen

I dette kapitlet gjengis i korthet prinsippene i priskryss-løpsmodellen som brukes i beregningene. Den erdetaljert beskrevet og forklart i Fæhn et al. (1995) ogHolmøy et al. (1993). En næring kan generelt produ-sere flere vareaggregater, både konkurranseutsatte ogskjermede, men kun én eller få hovedvarer. Dersom ennærings hovedvarer primært består av konkurranseut-satte varer klassifiseres næringen som konkurranseut-satt, og tilsvarende gjelder for skjermede næringer.Sentralt i forklaringen av begrepet E RA står likevekts-kravet om likhet mellom produsentinntekter pr. enhetog enhetskostnader. Noe forenklet 4 i forhold til ERA-modellen kan likhetskravet for en næring j formuleres:

(2.1)

S i + qPi*(1 +t i 1 + tT + b i° PiiE T iEN

+ b°P7(1+ti 1 +tT 1 +tE)iE K

= y ^ + b1Pi*(1+t i )1+tT 1 + Pi (1+t )îJET ieN

+ bli Pi* (i +t i 1 + 1 +rE )1+t t ,iE K

jE TuNuK

Øverste linje representerer produsentinntekter pr.enhet. S1 er netto næringssubsidier pr. enhet tilnæringen. De øvrige leddene er produksjonsinntekter.

4 Forenklingene består i at en del detaljer relatert til grunnlaget forindirekte skatter og subsidier er neglisjert. Dessuten undertrykkesnoen parametre som fanger opp evt. avvik mellom faktisk kapital-inntekt og avlønning til arbeidskraft i beregningsåret og de til-svarende teoretiske størrelsene. Teoretisk svarer kapitalavkastningentil arbitrasjelikevekt mellom plasse ringer i realkapital og alternativavkastning representert ved bankinnskudd, mens avlønning tilselvstendige næringsdrivende svarer til en tilsvarende likevektmellom avlønning og alternativlønn. Endelig ser vi bort fra noenpraktiske tilpasninger som er gjort for å urnytte mer disaggregertinformasjon enn det som svarer til modellens aggregeringsnivå. Dissetilpasningene er kort omtalt nedenfor.

bit° er gitte outputandeler for vare i i totalproduksjoneni sektor j.

T er mengden av konkurranseutsatte varer. De konkur-ranseutsatte varene sektor j produserer kan være gjen-stand for handelspolitikk som høyner kostnaden ved åimportere varen, slik som toll, representert ved t, ellersåkalte tekniske handelshindringer, representert vedtekniske tollsatser tiT. På samme måte som vanlig tollrepresenterer tekniske hindringer et importkostnads-tillegg. Et eksempel kan være tekniske standardkravsom er annerledes/strengere i Norge enn i utlandetuten at dette tilfører varen økt kvalitet sett fra konsu-mentenes side. Slike krav innebærer at utenlandskeprodusenter for å eksportere til Norge må tilpasse sineprodukter. Dette gir ekstra produksjonskostnader somvil reflekteres i deres eventuelle eksportpris. Et anneteksempel kan være offentlige innkjøpsordninger sominnebærer at norske produkter foretrekkes hvis prisenholder seg innenfor en viss grense i forhold til uten-landske anbud. Sammen med den eksogent gitteverdensmarkedsprisen inkludert fraktkostnader, Pi *(senere referert til som referanseprisen), er såvel tollsom tekniske hindringer med på å bestemme prisen påimporterte varer og dermed prisene på deres hjemme-produserte substitutter, som er med i mengden T.

Skjermede varer kan deles opp i to typer; naturligskjermede og kunstig skjermede. N er mengden avnaturlig skjermede varer. Dette er varer hvor tekno-logiske eller preferansestrukturelle forhold utelukkerinternasjonal handel. Prisene, Pi, på slike varer erbestemt av kostnadsforholdene i næringene hvor de erhovedvarer.

K er mengden av kunstig skjermede varer. Slike varerer beskyttet mot utenlandsk konkurranse av handels-politiske tiltak som setter en kvantitativ grense på hvorstor importen kan være; enten i form av kvoter eller iform av kostnadsulemper for utenlandske produktersom i praksis utestenger all import. Toll eller tekniskehindringer som er prohibitive, virker således på sammemåte som importforbud. Ekvivalente tollsatser, tE, erdefinert som den ad valorem tollsatsen som ville gittsamme importbegrensning som en bindende kvanti-

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

tativ eller prohibitiv skranke på importen. Så lenge dekunstige skjermingstiltakene opprettholdes, er prisenepå disse varene også bestemt av kostnadsforholdene inæringene hvor de er hovedvarer5 . Dette innebærer attE i disse næringene er endogent bestemt.

Enhetskostnadene er representert ved nederste linje i(2.1) . De består av avlønning pr. produsert enhet til deto primærfaktorene arbeidskraft og kapital, y3, samtvareinnsatskostnader. y1 betegnes ofte som den effektiveoutputprisen til næringen. b 1; er inputkoeffisienter forvare i i totalproduksjonen i sektor j, tty er netto pro-

duktskatter på vare i når den brukes som innsatsvare inæring j. I denne forenklede presentasjonen represen-terer den også prisdiskriminering når det gjelderelektrisk kraft, uttrykt som det prosentvise avviketmellom næringens pris på elektrisk kraft og en nær-mere definert likevektspris. For konkurranseutsattevarer er inputprisene ellers avhengig av handels-politiske tiltak og referansepriser; for skjermede varer ibåde N og K gis de av forholdene i næringene hvor deer hovedvare.

For konkurranseutsatte varer som har gitte produsent-priser, vil endringer i støttepolitikk påvirke y3 . ERA erdefinert som den prosentvise endringen i y; som følgeav å fjerne næringsstøtten representert ved de typenevi har innbefattet. Politikkvariablene som definerer dedirekte og indirekte støttetiltakene overfor næring j iligning (2.1), er s3 , tuv , ti , tiT og tiE.

Som nevnt er ERA per definisjon lik null for skjermedenæringer. La hovedvaren til næring j i ligning 2.1 væren E N . Endringer i støttevariablene vil representereskift i tilbudskurven (endringer i næringens kostnads-komponenter) eller etterspørselskurven (endringer ihandelspolitikk overfor eventuelle konkurranseutsattevarer næringen selger) . Dette vil veltes over i en mot-svarende endring i p n , mens y i forblir uendret og ERAblir null. Noe tilsvarende vil gjelde for næringer hvorhovedvaren k E K . Hvis de kunstige skjermingsstøtte-ordningene beholdes som de er, vil endringer i andreindirekte eller direkte støtteformer motsvares av enendring i tkE, mens yi forblir uendret. Hvis man derimotlegger om politikken for å opprettholde en gitt pris-virkning, dvs. en gitt tkE, av de kvantitative/prohibitiveimportrestriksjonene eller hvis man fjerner dem helt,vil imidlertid hovedvaren og næringen gå over til å

5 Dette forutsetter at forholdene ikke endrer seg så mye at vi havner iet nytt regime, der gitte kvoter ikke lenger er bindende eller derkostnadsulemper ved import som tidligere var prohibitive ikke lengerstenger all import ute. Førstnevnte tilfelle vil for eksempel kunneoppstå ved så store kostnadsreduksjoner hjemme at nettoimportenved markedslikevekt blir mindre enn den fastsatte kvoten. Prisen vilda gå over fra å være endogen til å bli bestemt av referanseprisen(evt. inklusive toll o.l.). Prohibitiviteten til kostnadsulemper vedimport, vil derimot kunne oppheves ved store kostnadsøkninger ihjemmeproduksjonen. Netto import vil da bli aktuelt, der p risen blirbestemt ved referanseprisen tillagt de gitte kostnadsulempene. Slikeregimeskift er forutsatt bort i ERA-analysene.

være konkurranseutsatt. Dermed vil produsentprisenvære gitt som for varer t E T , og alle støtteendringer vilslå ut i endret yi .

I praksis er hver hovedvare i beregningsopplegget etaggregat bestående av flere undervarer. I tilfeller hvorundervarene er gjenstand for ulike typer handels-politikk, slik at noen faller innunder klassen avkonkurranseutsatte varer og andre faller innunderklassen av kunstig skjermede varer, har vi benyttet tounderaggregater for å representere disse klassene. Forhver næring hvor hovedvaren er gjenstand for slikheterogen handelspolitikk, innføres dermed toligninger svarende til (2.1), en for hver av bransjene.Denne oppsplittingen er mulig fordi vi kjenner dendetaljerte outputstrukturen og handelspolitikken inæringen hvor hovedvaren er heterogen. I modellenhar imidlertid begge bransjene samme inputstruktursom den aggregerte næringen. Dette er den bestmulige tilnærming vi kan foreta uten mer detaljertkunnskap om underbransjene, dvs. uten et finereaggregeringsnivå på informasjonsgrunnlaget formodellen. I den konkurranseutsatte bransjen bestem-mes faktorinntekten endogent som i konkurranse-utsatte næringer. I den kunstig skjermede bransjenbestemmes produktprisen på hovedvaren endogentsom i skjermede næringer. Beregningen av endring inetto faktoravlønning for hele næringen skjer ved å taet veid gjennomsnitt av endringene i de to bransjenemed andelene av samlet bruttoproduksjonsverdi somvekter. Endringen i prisen på den sammensattehovedvaren beregnes ved et tilsvarende gjennomsnittav prisendringene for de to vareaggregatene. Fæhn etal. (1995), vedlegg 2 gir en relativt inngående frem-stilling av hvordan denne bransjeinndelingen er fore-tatt.

10

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

3. Kvantifisering av næringsstøtten

3.1 Handelspolitikk3.1.1 Generelt om importregimet i 1996

Rammebetingelsene for handelspolitikken har endretseg vesentlig siden forrige ERA-analyse (se Fæhn ogHægeland (1996)) som følge av at Uruguay-runden iGATT ble sluttført i november 1994 og implementertfra 01.01.95. Hovedfokus ble lagt på nedbygging avikke-tariffære handelshindringer. Et generelt forbud låallerede inne i den forrige Tokyo-avtalen, men man varnå opptatt av å gjøre forbudet effektivt ved å synlig-gjøre ikke-tariffære tiltak og effekten av dem og av ålegge til rette for effektiv håndheving av forbudene.Resultatet ble flere konkrete forbud. Kvoter ble, etteren viss nedtrappingsperiode, forbudt uten unntak. Format- og drikkevarer ble det pålagt å omforme kvote-ordningene til tollsatser, som så skal trappes ned. Manble enige om å harmonisere tekniske standarder forflere produkter. Parallelt med Uruguay-forhandlingeneble det forhandlet frem en multinasjonal avtale omikke-diskriminerende offentlige innkjøpsordninger.Tvisteløsningsorganer og klare kontroll- og sanksjons-rutiner ble innlemmet i avtalen. Verdens handels-organisasjon (WTO) ble opprettet som et permanentbindingsverk rundt forhandlingsresultatene.

I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Denne forbød blantannet statlige handels- og importmonopoler, mendispensasjoner ble gitt. Som følge av dette mistetVinmonopolet AS sitt import- og engrosmonopol først ijanuar 1996. Delavtaler reforhandles kontinuerlig,blant annet ble råvarekompensasjonsordningenreforhandlet i september 1996. Sverige, Finland ogØsterrike ble medlemmer av EU i 1995. All handel meddisse landene er dermed regulert av EØS-avtalen.

Innenfor WTO-avtalen ble det ikke oppnådd liberali-serende vedtak når det gjelder handel av tjenester,men alle reguleringsordninger skal rapporteres for åsynliggjøre skjermingsstøtten. Veterinæravtalen bleferdigforhandlet og gjort gjeldende først fra 01.01.99,mens den bebudede reformasjon av råvarekompen-sasjonsordningen innenfor EØS-avtalen så langt ikkehar manifestert seg i konkrete avtaler.

3.1.2 Metoder for måling av skjermingsstøtte

Med skjermingsstøtte menes normalt all politikk sombidrar til å høyne kostnadene på importerte varer. Somi tidligere rapporter betrakter vi toll og ikke-tariffærehandelshindringer i form av tekniske standarder ogkvantitative begrensninger. Se for øvrig Laird og Yates(1990) for en mer uttømmende klassifisering. Dentotale ad valorem ekvivalente tollsatsen ( TET ) til envare defineres således ved

(3.1) (1 + TET ) = (1 + t)(1 + t1 + tT )

Her er tariffær politikk uttrykt ved tollsatsen t . Der-nest betrakter vi de to kategoriene av ikke-tariffærepolitikktiltak, prohibitive eller kvantitative restriksjonerrepresentert ved t E og tekniske hindringer representertved t T , se Fæhn et al. (1995). Til sammen danner dedet totale prisgapet som følge av handelspolitikkmellom produsentprisen og billigst mulige alternativ-pris når varen skaffes fra utlandet.

En modellvare eller en undervare kan i prinsippet væregjenstand for samtlige av disse handelshindringene.Den blir kategorisert som kunstig skjermet eller konkur-ranseutsatt, avhengig av hvilke ordninger som ervirksomme. Kunstige skjermingsstøtteordninger, sliksom bindende kvoter, gjør at toll og teknisk toll ikkefår noen selvstendig effekt på prisene. Omvendt viltiltak som virker kostnadsøkende på importen kunnegjøre en kvote overflødig, ved at ønsket importmengdeblir lavere enn kvoten. Fjernes slike tiltak, kan kvotengå over til å bli bindende. Slike mulige regimeskift somfølge av endringer i et partielt tiltak vil vi se bort i fra ianalysen.

Flere metoder er benyttet for å kvantifisere prisvirk-ningene av handelspolitiske inngrep.

I én kategori kan vi plassere tilnærminger som målerden isolerte effekten av spesifikke handelspolitisketiltak. Se Laird and Yeats (1990) for en gjennomgangav vanlig benyttede spesifikke metoder. Generelt vilutformingen av slike tilnærminger avhenge av type

11

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

handelshindring som skal anslås. Vi har brukt spesi-fikke metoder for å kvantifisere virkningen av toll,såvel som virkningen av frivillige eksportkvote-ordninger som gjelder innenfor modellvaren tekstil- ogbekledningsvarer.

En annen kategori av beregningsmetoder måler gapetmellom den realiserte produsentprisen og den alter-native prisen som ville oppstått ved frihandel. Dermedfår vi et anslag på prisvirkningen av alle skjermings-tiltak varen er gjenstand for. Det er ikke opplagt hvilkepriser som skal benyttes i slike anslag. Spesielt gjelderdette anslagene på referanseprisene. Ofte brukes importc.i.f.-priser som en approksimasjon. De kan imidlertid imange tilfeller systematisk overvurdere referanse-prisene, se Fæhn et al. (1995) avsnitt 3.1 for en merdetaljert gjennomgang. For modellvarene jordbrukspro-dukter, foredlet kjøtt og meieriprodukter, foredlet korn,frukt og grønnsaker og drikkevarer og tobakk erprisgapsmetoden brukt.

En fellesnevner for de varegrupper hvor prisgaps-metoden er benyttet, er at varene er relativt homogeneog at prisdata har vært lett tilgjengelig.

For resten av de varegruppene som ble omtalt i Fæhnog Hægeland (1996) har vi valgt å ikke benyttestatistisk materiale i anslaget på skjermingsstøtten,men har heller fortolket avtaleverket. Detteskyldes at disse varegruppene som følge av EØS- ogWTO-avtalen hadde fått nye rammevilkår i 1996.Markedsdeling, særnorske standarder og diskri-minerende offentlige innkjøpsordninger var ikke lengertillatt som følge av avtalene. De nevnte ordningene vartidligere begrunnelser for prisforskjellen mellomnorske produsentpriser og import c.i.f.-priser, seHolmøy et al. (1993) og Fæhn et al. (1995). Sidenbegrunnelsene for prisforskjellene falt bort, ellernærmere bestemt ikke lenger var lov, valgte vi i ERA-beregningene for 1994 å anta at den ikke-tariffæreskjermingen var lik null. I beregningene for 1996 har vivalgt den samme fremgangsmåten. Vi har undersøktom det har vært endringer i EØS-regelverket og hvaWTO-avtalen har innebåret, i tillegg til å undersøke omdet skulle finnes noen andre begrunnelser for prisfor-skjeller.

Ved alle disse metodevalg er det samlet inn informa-sjon på så detaljert nivå som nødvendig (eller mulig) .Deretter er skjermingsratene aggregert opp til modell-varenivå ved hjelp av bruttoproduksjonsverdivekterevaluert til verdensmarkedspriser. All den tid vårtfokus er på handelspolitikkens virkninger på produsent-prisene, vil varenes andeler i produksjonen være rele-vante vekter. Grunnen til at priskomponenten i vekteneer renset for innflytelsen fra handelspolitikk, er at detteblir konsistent med den referansetilstanden som be-nyttes i definisjonen av skjermingsstøtterater, nemlig

frihandelstilfellet. En mer inngående drøfting av valgetav vekter finnes i Fæhn et al. (1995) avsnitt 3.2.

Tollsatser er som i Fæhn et al. (1995) beregnet på 6-siffer-nivå for alle potensielt 6 konkurranseutsatte varer,samt for ikke-konkurrerende importvarer. Dette er gjortved å dividere tollbeløp på import c.i.f.-verdier. Bereg-ningsmetoden innebærer for det første at tollsatsene tilenkeltvarer innad i 6-siffer-produktene implisitt er veidsammen med importverdivekter. Dette er i prinsippetuheldig, fordi vi som nevnt er opptatt av virkningen avtoll på produsentprisene, ikke importprisene. Tatt ibetraktning at variasjonene i tollsatser mellom varerinnenfor samme 6-sifferprodukt er små, er dette ikkenoe alvorlig problem. En annen uheldig følge av bereg-ningsmetoden, som for en del varer kan være meralvorlig, er at tollsatser som varierer avhengig av opp-rinnelsesland implisitt blir veid med faktisk importverdi-andel. Eksistensen av blant andre EØS-avtalen inne-bærer at det gjelder til dels store forskjeller i tollsatsenefra opprinnelsesland til opprinnelsesland. Heller ikkeWTO-avtalen forhindrer dette, selv om problemet harblitt mindre. Ideelt sett burde importverdiandeler i til-fellet uten handelspolitikk vært benyttet. Vår veide toll-sats kan betraktes som det ene ytterpunktet i et intervallsom dekker den gjennomsnittlige tollsatsen i det hypo-tetiske tilfellet med fri handel. Det andre ytterpunktet vilvære representert ved tollsatsene som legges på importfra landene med lavest kostnader. Hvis varer fra ulikeopprinnelsesland kan anses som homogene produkter,vil tollsatsen på dem som er produsert til lavest kost-nader representere den hypotetiske tollsatsen vi er uteetter. Hvis derimot land som i dag har tollpreferanserogså ville vært konkurransedyktige under fri konkur-ranse pga. kvalitetsforskjeller, vil den "sanne" gjennom-snittssatsen trekkes mer i retning av den som er valgt ivåre beregninger. En tredje og positiv implikasjon avmetoden som er benyttet, er at prohibitive tollsatser (dvs.tollsatser som er så høye at de utelukker enhver import)ikke blir inkludert i tollsatsene. Dette samsvarer godtmed vår oppfatning av prohibitive satser som kunstigeskjermingsstøtteordninger. Istedenfor å inngå i toll-satsene, vil slike tollsatser reflekteres i de ekvivalentetollsatsene til kunstige skjermingsstøtteordninger.Handelshindringer som importkvoter, krav til tekniskespesifikasjoner o.l. gir rom for hjemmeprodusentene til åsette høyere priser. På denne bakgrunn kan det beregnessåkalte ekvivalente tollsatser, som er ment å tilsvareprispåslaget som handelshindringene fører med seg.

For å kvantifisere de ekvivalente tollsatsene somfølge av eksportkvoteavtaler som gjaldt i 1996 på endel varer i tekstil- og bekledningsvarer, er en spesifikkmetode benyttet. Som i tidligere analyser har vi tatt ibruk studier gjort av Melchior (1994), denne gangoppdatert til 1996. Se vedlegg 1.

6 dvs. også de kunstig skjermede

12

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

3.1.3. Tollsatser og ikke-tariffære handels-hindringer i 1996

Skjermingsstøtten har endret seg vesentlig for en delprodukter som følge av at Uruguay-runden i WTO blesluttført i november 1994 og implementert i førstehalvår av 1995. Denne nye WTO-avtalen har for våremodellvarer hatt størst betydning for jordbrukspro-dukter og nærings- og nytelsesmidler. I hovedtrekk hardet kvantitative importvernet blitt erstattet med ettariffæra vern og avtalen har gått lenger i å harmoni-sere standardiseringskrav. Dette har først og fremst fåttbetydning for importsystemet, mens selve nivået påskjermingsstøtten fremdeles blir bestemt av norskemyndigheter.

I Tabell 3.1 har vi gitt en oversikt over tariffære ogikke-tariffære satser og til slutt totale ekvivalentetollsatser. Også i 1996 var foredlet kjøtt og meieri-produkter mest skjermet, etterfulgt av jordbrukspro-dukter og foredlet korn, frukt og grønnsaker. For jord-bruksprodukter er den totale ekvivalente tollsatsenblitt kraftig redusert. GATTs tariffisering gir seg klartutslag i høyere tollsatser og tilhørende lavere ikke-tariffær skjerming enn i 1994.

JordbruksprodukterI henhold til GATTs avtaleverk ble det kvantitativeimportvernet erstattet med et tollbasert vern. Toll-satsene skulle reduseres med 36 prosent i snitt og medminimum 15 prosent for det enkelte produkt i løpet avavtaleperioden på 6 år. Reduksjonskravet tok utgangs-punkt i et nivå med prohibitivt høye satser på alle deviktige produktene, og ble innfridd allerede 01.07.95.Mer spesifikt ble dette gjort ved at de norske myndig-heter tilbød minimal tollreduksjon for de fleste viktigevarer, noe de oppveiet med store tollreduksjoner påmindre betydningsfulle produkter og/eller på produk-ter som i utgangspunktet hadde et svakt tollvern.Avtalen innebærer også en viss harmonisering avbestemmelser knyttet til sanitære og fytosanitæreforhold for å unngå diskriminerende støtte.

Også denne WTO-avtalen åpnet for at Norge ensidigkunne gi spesielle tollpreferanser (GSP: GeneralizedSystem of Preferences) ovenfor utviklingslandene.Tollpreferansene gjelder ikke bare jordbruksprodukter,men også foredlede varer som kjøtt og en del produk-ter innenfor varegruppen foredlet korn, frukt oggrønnsaker.

Ved Stortingsproposisjon nr. 8 (1992-93) om "Land-bruk i utvikling" trakk den daværende regjering oppretningslinjene for den nye landbrukspolitikken. Denneble approbert av Stortinget året etter. I forhold tilWTO-avtalen har resultatet av denne politikken mani-festert seg bla. gjennom salderingsproposisjonen for1995, hvor regjeringen gjorde det helt klart at demaksimalt tillatte tollsatser ikke automatisk vil blibrukt. I tillegg ville regjeringen gå mer aktivt inn for åbenytte seg av GSP-ordningen ovenfor utviklings-

landene. Også dette ble approbert av Stortinget, og bledermed retningsgivende for jordbruksoppgjøret i 1995.Bla. ble det gitt et generelt tollfritak med unntak avvarer som korn, mel og forstoffer. På disse ble det gitt30 prosent preferanse for nærmere spesifiserte kvoter.Betydningen av GSP-ordningen for jordbruket har medenkelte unntak vært liten, bl.a. fordi det stort sett ergitt små preferanser for import av varer som konkur-rerer med innenlandsk produksjon.

Det ble også opprettet minimums importkvoter på 5prosent av konsumet i basisperioden (1986-88) til lavtollsats, økende fra 3 prosent i 1995, på produkter hvordet var liten eller ingen import. Dette fikk i praksisstørst betydning for kjøtt. Fra 1998 ble det også gittadgang til å la GSP-ordningen inngå som en del avordningen med minimums importkvoter.

I beregningene av skjermingsstøtten er faktisk opp-nådde priser i 1996 benyttet. For korn, oljefrø, kjøtt ogegg er de hentet fra OECDs Producer Subsidy Equiva-lent database for Norge. Den inneholder også derespektive verdensmarkedsprisene inklusive frakt. Forhagebruksprodukter og melk er produsentprisenehentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (1998) samtNersten og Erdal (1996) og Blomsterringen Engros AS.Nersten og Erdal beregner priser for 1995. Disse er såindeksutviklet til 1996. Som referansepris for melk harvi benyttet dansk produsentpris inklusive anslått kost-nad for frakt på tank. Øvrige varer og tjenester produ-sert i jordbruket er ikke ansett som kunstig skjermet.Det nye handelsregimet har ført til en vesentlig vrid-ning fra et prohibitivt til et toll-basert vern. Den veidetollsats har økt fra nær null i 1994 til 8 prosent i 1996,samtidig som den veide ikke-tariffære skjerming harblitt mer enn halvert til 23,7 prosent. Totalt gir detteen beregnet veid TET for jordbruksproduktene for1996 på 33,6 prosent. Fordi den overveiende delen avproduksjonen av jordbruksprodukter er prohibitivtskjermet, behandler vi hele modellvaren jordbrukspro-dukter som kunstig skjermet.

Foredlet kjøtt og meieriprodukterWTO-avtalen omfatter også en stor del av de jord-bruksbaserte foredlingsproduktene, slik at bådetollkravene og GSP-ordningen nevnt over også gjelderher. Tollsatsene ble satt så høyt at reduksjonskravenefikk liten betydning for importen av disse varene, menskjøttimport fra utviklingslandene har økt noe. Mini-mums importkvoter fikk også noe betydning for smør,egg og kjøttvarer.

For foredlet kjøtt og meieriprodukter er prisdata for1995 hentet inn fra utenrikshandelsstatistikken ogindustristatistikken publisert av Statistisk sentralbyråder varene er relativt homogene, og der disse priseneikke har blitt vurdert som gode nok for sammen-likningen, har vi utviklet prisene fra 1994. Til slutt harvi indeksert prisene opp til 1996. For konsummelk er

13

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

dansk pris inkl. frakt benyttet som referansepris, mensprodusentprisen er oppgitt fra Norske melkeprodu-senters landsforbund. For denne varegruppen får vi enveid TET på 62,5 prosent, hvorav toll på nær 14 pro-sent og ikke-tariffær skjerming på nær 43 prosent.Prohibitive skjermingsstøtteordninger dominerte, ogvareaggregatet blir derfor behandlet som kunstigskjermet.

Foredlet korn, frukt og grønnsakerDenne varegruppen favner om alle matvarer fraindustrien utenom bearbeidet kjøtt, melk og fisk. Melog dyrefôr ble produsert i kommisjon for Statens korn-forretning. Monopolet har fremdeles kjøpeplikt pånorskprodusert korn til avtalt (men regulerbar) pris iJordbruksavtalen. Det nye med markedsordningen forkorn som trådte i kraft 01.01.96, er at prisene på kraft-for og mel ikke lenger er regulerte. Andre produkter idenne varegruppen ble hovedsakelig produsert iprivate industriforetak. Til disse ble skjermingsstøttenførst og fremst gitt i form av råvareprisutjevning (Ø)eller toll. Med E0S-avtalen var intensjonen å reformereråvareprisutjevningssystemet, for at skjermingseffektenbedre skulle samsvare med faktiske ulemper nærings-middelprodusentene har ved at jordbruksprodukter iliten grad kan importeres. Hovedelementene i det nyesystemet (protokoll III) var at variable importavgifterskulle beregnes etter faktisk råvareinnhold, og at detskulle benyttes laveste EØS-pris framfor verdens-markedspris i beregning av referansepris. Videre skulleen del varer som tidligere var kvantumsbegrensetinkluderes i Ø, mens andre skulle utgå fra støtte-systemet. Dette var imidlertid varer norsk industri stortsett ikke produserer (som kaffe, te, kakao og sukker) .Forhandlingene om protokoll III ble imidlertid ikkesluttført, og er det ikke ennå. I 1996 gjaldt derforfremdeles protokoll II (reforhandlet, nå med fastetollsatser) med eksportrestitusjon som før, se Fæhn etal. (1995) avsnitt 3.4.4.

Også for denne varegruppen har vi tatt utgangspunkt iprisdata samlet inn fra utenrikshandel- og industri-statistikken i SSB for 1995, samt priser fra 1994 for deprodukter vi ikke har funnet sammenliknbare. Disseprisene er så indeksert opp til 1996. På basis av dettehar vi kommet frem til en TET på 29 prosent, enbetydelig nedgang fra 1994 da den var på 40 prosent.Ikke-tariffær skjerming er målt til 24 prosent, en ned-gang fra 38. Den veide tollsats har økt fra 1 til vel 4prosent. En viktig intensjon med skjermingstiltakeneoverfor de bearbeidede næringsmidlene i gruppenforedlet korn, frukt og grønnsaker var å kompensereulempene forbundet med at innsats av jordbruksvarer,kjøttvarer og meierivarer var kunstig skjermet. Pro-dusentprisene er derfor delvis endogent avhengig avenhetskostnadene i næringen hvor foredlet korn, fruktog grønnsaker er en hovedvare, nemlig i produksjon avandre konsumvarer. Slik virker ordningene til dels somkunstig skjermingsstøtte. Jo høyere priser på jordbruks-,

kjøtt- og meierivarer, jo høyere pris på disse merbearbeidede næringsmidlene. Når det gjelder effekterav høyere priser på jordbruksprodukter og foredlet kjøttog meieriprodukter blir derfor foredlet korn, frukt oggrønnsaker behandlet som kunstig skjermet, dvs. prisenpå aggregatet øker tilsvarende. Andre endringer i kost-nadsforholdene skal imidlertid ikke kunne overveltespå tilsvarende måte. Ved slike endringer behandlesderfor dette matvareaggregatet som konkurranse-utsatt'.

Drikkevarer og tobakkMed innføringen av E0S-avtalen ble en del tekniskestandarder harmonisert for vin og brennevin, mendette gjaldt lite viktige varer i norsk produksjon. E0S-avtalen innebærer forbud mot import- og engrosmono-polet til Vinmonopolet. Denne delingen av produk-sjons-, salgs, og import/engros-virksomhet og innføringav importbevillingsordning ble gjennomført 1. januar1996.

Undervarene øl, mineralvann og tobakk utgjør over 95prosent av produksjonsverdien innen nytelsesmidler.For disse har vi oppdatert tidligere anslag ved åsammenlikne priser funnet i SSBs databaser forprodusent- og importpriser. Resten har vi indeksertopp med produsent- og importprisindekser. Dette giren gjennomsnittlig TET på 13,2 prosent, en vesentlignedgang i fra 1994. Ingenting av dette er tilskrevetkvantitative skjermingsstøtteordninger, men er resultatav kostnadsforhøyende importregler som gjaldt i 1996.

Tekstil- og bekledningsvarerSkjermingen av tekstil- og bekledningsvarer både i1994 og 1996 skjedde først og fremst i form av toll,men til en viss grad også ved frivillige eksportkvoter.Tollsatsene i tabell 3.1 er gjennomsnittlige, og bakdisse skjuler det seg ulike tollsatser for forskjellige landimplisitt veid med importandeler. Når det gjeldertekstil- og bekledningsvarer, var det ingen toll på varerfra EØS-land eller fra de minst utviklede landene, mensdet for de øvrige landene gjaldt relativt høye ordinæresatser. I følge WTO-avtalen har Norge forpliktet seg tilreduksjoner fra en gjennomsnittlig ordinær tollsats på7 prosent til 5 prosent for tekstiler og fra 21 til 12 pro-sent for klær innen år 2005.

I 1996 gjaldt fortsatt eksportkvote-avtaler for vevdejakker og bukser for voksne, fiskenett og sengelinnetfor 19 land i Asia og Øst-Europa. I Fæhn og Hægeland(1996) baserte en seg på Melchiors anslag på pris-effekten av kvotene, hentet fra Melchior (1994) . Dette

7 Vår hypotese er altså at ordninger som er motivert ut fra kompen-sasjonstankegangen, justeres i takt med end ringer i slike kostnaderdet er meningen å kompensere. Man kan imidlertid godt tenke seg atkompensasjonen i slike hypotetiske tilfeller kan bli mindre ellerstørre enn de faktiske kostnadsendringene. Vår hypotese innebærerimplisitt at all annen skjermingsstøtte enn de rent kompenserende erimportkostnadsokende, ikke kvantitative/prohibitive.

14

8,00,00,00,04,10,0

13,92,32,44,00,00,20,00,00,20,00,00,00,30,00,10,0

0,00,0

0,00,0

24,10,0

0,010,6

0,00,00,0

0,00,00,00,00,00,00,00,0

0,00,00,0

23,70,00,00,00,00,0

42,70,00,03,90,00,00,00,00,00,00,00,00,00,00,00,0

33,60,00,00,0

29,20,0

62,513,22,48,00,00,20,00,00,20,00,00,00,30,00,10,0

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

Tabell 3.1. Toll, teknisk toll, ekvivalent toll og totale ekvivalente tollsatser

Konkurranseutsatte varer Tollsatser Teknisketollsatser

Ekvivalente Totale ekvivalente

tollsatser tollsatser

JordbruksprodukterSkogbruksprodukterFisk mv.OppdrettsfiskForedl. korn, frukt og grønns.Foredl. fiskeprodukterForedl. kjøtt og meieriprodukterDrikkevarer og tobakkTekstil- og bekledn.varer :1*Tekstil- og bekledn.varer :2*TrevarerKjemiske og mineralske prod.Grafiske produkterTreforedlingsprodukterKjemiske råvarerBensinFyringsolje ol.MetallerVerkstedprodukterLeiearbeid og reparasjonerSkipOljeutvinningsplatformer

*: tekstil- og bek/edningsvarerer delt i to underaggregater, hvor vare:1 inneholder de produktene som ikke er kvotebegrenset, mens vare:2 omfatter dekvotebegrensede. TET utgjør henholdsvis 74 prosent og 26 prosent av TET til hele aggregatet tekstil- og bekledningsvarer.

anslaget har vi oppdatert til 1996, se vedlegg 1, ogkommet frem til en ekvivalent tollsats på rundt 26 pro-sent for vevde jakker og bukser. Denne kommer påtoppen av tariffære virkninger. På samme måte som iFæhn og Hægeland (1996) brukes dette anslaget ogsåfor sengelinnet og fiskenett. Tollekvivalenten er så veidned med lavkostlandenes andel av den totale importenav de ulike varegruppene, og videre er dette veid nedmed kvotevarenes andel av de ulike nasjonalregnskaps-varene på det mest disaggregerte nivået for vareklassi-fisering. Tillagt gjennomsnittlig toll får vi en TET fortekstil- og bekledningsvarer på 3,85 prosent. Vare-aggregatet er delt i to underaggregater for å kunne tahensyn til de ulike virkemåtene kvoter og ren tollbe-skyttelse har. For ca 74 prosent av varen gjaldt ingenkvoter, kun toll. For dette underaggregatet er TETberegnet til ca 2,4 prosent. For den øvrige andelen pårundt 26 prosent er anslått TET 8 prosent.

Andre industrivarerI Fæhn og Hægeland (1996) ble det fokusert på femandre varer hvor anslagene på ikke-tariffær skjermingfor 1994 ble begrunnet. Her rekapituleres disse i kort-het, samtidig som vi kort forklarer hvorfor skjermings-anslagene for 1996 er satt lik null.• De gjennomsnittlige tollsatsene for vareaggregatet

kjemiske og mineralske produkter var lave både i1994 og 1996. Farmasøytiske produkter inngår idenne modellvaren og hadde i 1994 en TET på 16

prosent knyttet til de relativt strenge norskemerkings- og pakningsbestemmelsene som ble settpå som en teknisk toll. Vi mente altså at de norskemerkings- og pakningsbestemmelsene var anner-ledes/strengere i Norge enn i utlandet uten at dettetilførte varen økt kvalitet sett fra konsumentenesside. Rådsdirektiv av 31. mars 1992 om etiketteringav og pakningsvedlegg til legemidler til menneskerharmoniserer imidlertid merkereglene for lege-midler i EØS. Nærmere bestemt skal opplysningenepå merkingen og pakningsvedlegget gis på det ellerde offisielle språk i medlemsstaten der legemidletmarkedsføres. Denne bestemmelsen skal ikke væretil hinder for at opplysningene gis på flere språk,forutsatt at de samme opplysningene gis på alle despråk som brukes. Merkings- og pakningsbestem-melsene i Norge er med andre ord ikke noe anner-ledes/strengere enn i andre land. Det eneste som erannerledes/strengere er i så fall at opplysningene iNorges tilfelle skal gis på norsk, mens de tilsvar-ende opplysninger f.eks. skal gis på engelsk iEngland. Gitt at en tolker annerledes/strengere påden siste måten, kan en imidlertid argumenteremed at opplysninger på norsk på merkingen ogpakningsvedlegget tilfører varen (legemidlet) øktkvalitet sett fra konsumentens side. Bakgrunnen fordirektivet er nemlig å sikre et høyt nivå av for-brukervern slik at legemidlene kan brukes på riktigmåte på grunnlag av fullstendige og forståelige

15

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

opplysninger. Siden vi heller ikke har funnet noenannen informasjon som skulle tilsi noen positivikke-tariffær skjerming, settes den ikke-tariffæreskjermingen lik null for 1996.

• De gjennomsnittlige tollsatsene for oljeutvinnings-plattformer var lik null både i 1994 og 1996. IHolmøy et al. (1993) og Fæhn et al. (1995) er denikke-tariffære skjermingen knyttet til diskrimineringi offentlige innkjøp av modellvaren oljeutvinnings-plattformer. I Fæhn og Hægeland (1996) er denikke-tariffære skjermingen satt lik null siden EØS-avtalen ikke lenger gjør det mulig å utøve endiskriminerende innkjøpspraksis. I tillegg trådteWTO-avtalen om offentlige anskaffelser (Govern-ment Procurement Agreement - GPA) i kraft 1.januar 1996. GPA er en selvstendig avtale mellomen del WTO-land. Vi har ikke funnet noe ny infor-masjon som skulle tilsi noen endring i det ikke-tariffære skjermingsanslaget. Den ikke-tariffæreskjermingen for oljeutvinningsplattformer settesdermed lik null for 1996 også.

• De gjennomsnittlige tollsatsene for verkstedspro-dukter var lave både i 1994 og 1996. I 1994 ble denikke-tariffære skjermingen satt lik null. Begrunnel-sen for dette var EØS-avtalens krav til harmoni-sering av tekniske standarder og bestemmelser omoffentlige innkjøpsordninger. I Holmøy et al. (1993)og Fæhn et al. (1995) har nemlig den ikke-tariffæreskjermingen vært knyttet til NEMKOs standardkravog andre offentlig bestemmelser knyttet til produkt-kvalitet, i tillegg til at det ble hevdet at myndig-hetene til en viss grad favoriserte norske produ-senter ved valg av leveranser til offentlig sektor.WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA)trådte i kraft 1. januar 1996, og styrker dermedbegrunnelsen for å sette den ikke-tariffære skjer-mingen lik null for 1996 også. Vi har heller ikkefunnet noe ny informasjon som skulle tilsi noenendring i det ikke-tariffære skjermingsanslaget, ogdette settes dermed lik null for 1996.

• Sementvarer inngår i modellvaren kjemiske ogmineralske produkter. I Fæhn og Hægeland (1996)er de ikke-tariffære handelshindringene i sement-markedet satt lik null. Begrunnelsen for dette var atEUs overvåkingsorgan ila sementprodusentene iEuropa (også i Norge) en bot for antatt prissamar-beid og stilltiende markedsdeling i 1994/95. Hand-lekraften til EUs overvåkningsorgan i denne saken,samt det faktum at produsentprisen syntes å værefallende relativt til importprisen, ga grunn til å settede ikke-tariffære handelshindringene lik 0 i 1994. IHolmøy et al. (1993) og Fæhn et al. (1995) er nem-lig den ikke-tariffære skjermingen nettopp knyttettil dette med markedsdeling og dermed brudd påkonkurransereglene. Siden markedsdeling ikke erlov i henhold til EØS-avtalen (Før 1994 var det ogsåregler for markedsdeling - det nye med EØS-avtalener imidlertid at disse reglene er de samme i Norgesom i andre EØS-land, og at det er bedre mulig-

heter for å klage på tiltak man mener er konkur-ransehindrende), måtte vi ha foretatt en sværtomfattende undersøkelse (utenfor vår ressurs-ramme) for muligens å komme fram til en positivtollekvivalent begrunnet med markedsdeling. Vi harheller ikke funnet noe ny informasjon som skulletilsi noen positiv tollekvivalent. Tollekvivalentensettes altså lik null.

• De gjennomsnittlige tollsatsene for vareaggregatetkjemiske råvarer var lave både i 1994 og 1996.Kunstgjødsel sorterer under modellvaren kjemiskeråvarer og tollekvivalenten ble i Fæhn og Hægeland(1996) satt lik null. Begrunnelsen for dette er atEØS-avtalen forbyr særnorske krav til produkt-sammensetning i tillegg til at EUs konkurranse-regler i all hovedsak er blitt innfelt i EØS-avtalen. IHolmøy et al. (1993) og Fæhn et al. (1995) harnemlig den ikke-tariffære skjermingen nettopp værtknyttet til særnorske krav til NPK-gjødselenssammensetning, spesielt når det gjelder innholdetav bor, og til markedsdeling. Vi har ikke funnet nyinformasjon som skulle tilsi noen endring i tollekvi-valenten, og setter den følgelig lik null.

Dersom man valgte å behandle flere av de tjeneste-ytende næringer som (potensielt) konkurranseutsatte,ville vi muligens stå overfor et større antall næringerbeskyttet av ulike former for handelspolitikk 8 .

3.2. Næringsstøtte gjennom subsidier ogavgifter

Næringsstøtten gjennom subsidier og indirekte skatterer i hovedsak beregnet på samme måte som beskrevet iHolmøy et al. (1993), Fæhn et al. (1995) og Fæhn ogHægeland (1996) . Utgangspunktet for beregningene erde statsregnskapspostene som klassifiseres somnæringssubsidier (inkl. kapitaloverføringer) ognæringsskatter i nasjonalregnskapet. I tillegg har vivurdert en del fondsutbetalinger samt ikke-nøytraleproduktsubsidier og -skatter. Det er foretatt en detal-jert gjennomgang av disse postene. De som etter våroppfatning har en næringsstøttende/beskattendeeffekt, er tatt med i beregningen av effektiv støtte. Somredegjort for i de foregående rapportene, er det enkelteordninger som faller inn under vårt næringsstøttebe-grep, som ikke klassifiseres som subsidier i nasjonal-regnskapet. Slike ordninger kommer dermed ikke medi våre beregninger.

Som i tidligere ERA-beregninger, er ikke nasjonalregn-skapets næringsfordeling av subsidier og avgifterhensiktsmessig for vårt formål på alle punkter. Det harderfor vært nødvendig å foreta noen omposteringer.Omposteringer er foretatt for enkelte jordbrukssub-sidier og finansieringsstøtte, samt subsidier til nærings-rettet forskning. Subsidier til næringsretter forskning er

8 Se Fæhn og Grunfeld (1996) hvor en revurdering av skillet mellomnaturlig skjermede og (potensielt) konkurranseutsatte sektorer blirdrøftet.

16

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

beregnet og fordelt på næringer i henhold til FoU-statistikken for 1995 (Norges forskningsråd (1997)).For å anslå beløpene for 1996 er tallene indeksert medutviklingen i samlede statlige forskningsbevilgninger.FoU-statistikken bygger på bedriftenes egne oppgaverover mottatte offentlige midler til forskning og utvik-ling, og det er sannsynlig at dette representerer enunderestimering av offentlig støtte til næringsrettetforskning.

I forbindelse med EØS-avtalen ble det gitt tilsagn omutviklingstilskudd til næringsmiddelindustrien, admini-strert av SND. I nasjonalregnskapet er dette slåttsammen med generelle utviklingstilskudd og ført tilproduksjon av fiskevarer. I 1996 utgjorde dette vel 692millioner. Beløpet er splittet opp og fordelt, jfr. SNDsnæringsfordeling.

I ERA-beregningene er det fjernet subsidieordningersom i alt utgjorde 17,5 milliarder kroner i 1996. Godtover halvparten av dette, om lag 11,0 milliarderkroner, er subsidier til jordbruk, hvorav mestepartenbevilges gjennom Jordbruksavtalen. Bygging av skipmottok i 1996 1,3 milliarder i subsidier. Her utgjorderentestøtte ved skipsfinansiering og byggetilskuddstorparten av den budsjettmessige støtten. Støtten tilproduksjon av verkstedsprodukter var vel en halvmilliard, og domineres av forskningsstøtte og utvik-lingstilskudd. Fiske og fangst, grafisk produksjon ogproduksjon av kjemiske og mineralske produkter mottokhver i overkant av 350 millioner kroner i subsidier i1996. Produsentene av oljeplattformer mottok godtover 100 millioner, en betydelig økning fra 1994 somskyldes rentestøtte ved langtidsfinansiering av pro-duktene. De resterende potensielt konkurranseutsattenæringer mottok positive, men små subsidier. Blant denaturlig skjermede næringer mottok annen privattjenesteproduksjon i underkant av 600 millioner kroneri subsidier. Næringene elektrisitetsproduksjon, land- oglufttransport, jernbanetransport og sporveier samtvarehandel fikk i 1996 subsidier på størrelsesorden ca.300 millioner til ca. 400 millioner. Dette er en sterkøkning fra 1994, og skyldes for elektrisitetsproduksjonet tilskudd til Statnett, for landtransport tilskudd tilNSB Gardemobanen AS, for lufttransport tilskudd tilinnenlandsk flytransport, for jernbanetransport ogsporveier tilskudd til NSB, og for varehandel flere nyetilskudd.

En total oversikt over de postene som er fjernet i bereg-ningene, dvs. er inkludert i støttebegrepet, med total-tall for de ulike næringene, er gitt i vedleggene 2-4.

Når det gjelder næringsskatter (ikke-varetilknyttedeavgifter), er ordninger tilsvarende 7,1 milliarder kronerfjernet i beregningene. 4,5 milliarder er lagt på vare-handel. Det er også betydelige næringsskatter i annenprivat tjenesteproduksjon, jordbruk, landtransport ogboligtjenester. I beregningene er det fjernet produkt-

skatter (varetilknyttede avgifter) for i alt 24,9 milli-arder kroner. De avgiftene som veier tyngst, er bensin-avgiften, engangsavgiften på motorvogner, forbruks-avgift på elektrisk kraft og mineraloljeavgift. Motor-vognavgifter er den klart dominerende avgiftstypen,med om lag 19 milliarder kroner. Det er imidlertidverd å merke seg at en del av de varene som avgifteneer lagt på, også går direkte til konsum. Totalbeløpet forfjernede produktskatter er dermed høyere enn deneffektive negative støtteeffekt disse vil ha i ERA-bereg-ningene.

3.3. Prisdiskriminering på elektrisk kraft

Beregningsmetodikken som er benyttet bygger på flereforenklende forutsetninger. Det finnes flere alternativeberegningsopplegg som er vurdert benyttet. Disse eromtalt i tidligere rapporter (se Fæhn og Hægeland(1996)) .

Det norske markedet for elektrisk kraft har gjennom-gått store endringer de siste årene. De regionale elekt-risitetsverkenes leveringsrett overfor kunder i egenregion ble opphevet da den nye energiloven trådte ikraft 1. januar 1991. Det ble samtidig innført tredje-partsadgang i alle deler av det norske elektrisitets-nettet. Bedrifter og husholdninger står etter dette iprinsippet fritt til å velge kraftselger og kontraktsform.Sentrale, regionale og lokale netteiere plikter å stillesitt nett til disposisjon til fastsatte punkttariffer.Nettselskapenes kostnadsgrunnlag, avkastning ogdermed prisene på nettjenester er regulert av Norgesvassdrags- og energiverk. Husholdningenes gebyrerved skifte av leverandør var tidligere betydelige (oppmot 4000 kr.), men er gradvis blitt reduserte frem til1996. I januar 1996 ble kraftmarkedene i Norge ogSverige integrert. Begge disse momenter bidrar til etmer effektivt marked.

Endringene i kraftmarkedet har ikke omfattet denkraftintensive- og treforedlingsindustriens langsiktigekraftkontrakter eller disse industrienes kraftkonse-sjoner. Disse sektorene brukte ca. 35 TWh i 1996. Dethar vært et politisk ønske at disse industriene skal gisen langsiktig krafttilgang til lave priser. Myrvoll-ut-valget, NOU 1979:49, utredet konsekvensene av - ogmulighetene for - å heve prisene på kraft til kraft-intensiv industri og treforedling. Utvalget fikk gjennomen juridisk betenkning fastslått at en differensiertelektrisitetsavgift kunne innføres for å heve prisene påkraft til kraftintensiv industri og treforedling. Særbe-handlingen av kraftleveranser til disse industriene harimidlertid fortsatt, og de står fremdeles overfor laveelektrisitetspriser sammenlignet med andre forbrukere.

Beregningene av prisdiskriminering på elektrisk krafttar utgangspunkt i markedsforholdene i 1995. I følgevår vurdering representerer de imidlertid i stor gradogså de faktiske prisene næringene sto overfor i 1996.Beregningene tar utgangspunkt i observerte kjøper-

17

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

priser på elektrisk kraft. Fra dem er det konstruertsammenlignbare kraftpriser for norske næringssek-torer. De sammenlignbare kraftprisene danner ut-gangspunkt for vår beregning av graden av pris-diskriminering i kraftmarkedet. Det første steget iberegningsopplegget består i å rense hver sektorskjøperpris for merverdi- og elektrisitetsavgift. Mer-verdiavgiften var 23 prosent i 1995, men de fleste avnæringssektorene i tabell 3.2 får refundert innbetaltmerverdiavgift. Blant unntakene er bl.a. de flestetjenesteytende sektorer. Elektrisitetsavgiften vargenerelt 5,2 øre/kWh i 1995. Industri og bergverk stooverfor halv avgift, mens kraftintensiv industri, tre-foredling, veksthusnæringen og virksomhet i Finnmarkog Nord-Troms hadde fritak for elektrisitetsavgift.

Etter at avgiftene er fjernet fra kjøperprisene gjenståren pris som omfatter betaling for elektrisk kraft ognettleietjenester. Ut fra dette beregnes den enkeltesektors utgifter til nettleietjenester og sektorvisesammenlignbare priser på elektrisk kraft i et referanse-punkt (overgangen mellom overførings- og fordelings-nettet) . Denne beregningen utføres under følgendeforutsetninger (bibetingelser) :• Private husholdninger er forutsatt å stå overfor en

punkttariff på prioritert overføring på 18,2 øre/kWh'. Av dette tilordnes 15,5 øre/kWh nettleie ifordelingsnettet og 2,7 øre/kWh nettleie i over-føringsnettet.

• Treforedling og kraftintensiv industri etterspør kraftpå høye spenningsnivåer og forutsettes ikke å habetalt for nettleie i fordelingsnettet. Kraftintensivindustri er lokalisert nær kraftverk og har et uttaksom er tilnærmet konstant gjennom døgn, uke ogår.

• For kraftintensiv industri er det i beregningene lagttil grunn en overføringspris på 1 øre/kWh. Detteanslaget er basert på differansen mellom denkjøperpris elektrisitetsstatistikken rapporterer oggjennomsnittsprisen på Statkrafts langsiktigekontrakter med kraftintensiv industre 0 . Videre erkraftintensiv industri honorert for jevn uttaksprofilved å anta at dette svarer til 1 øre/kWh. Detteanslaget er basert på observerte uttaksprofiler forhenholdsvis alminnelig forsyning og kraftintensivindustri samt uketall for spormarkedsprisen.Sammenveiing av ukeprisene med bruk av de touttaksprofilene gir en differanse på 1 øre/kWh.

9 Veid gjennomsnitt for husholdninger i følge NVEs «Statistikk foroverføringstariffer».lo Statkraft dekker om lag 50 prosent av kraftforbruket i kraft-intensiv industri. Det resterende kvantum er egenprodusert kraft.Vårt anslag for overføringstariffen bygger på en antagelse om ategenprodusert kraft har priser om lag som kontraktskraften.

• Det er videre antatt at forbrukerne innenforalminnelig forsyning ekskl. treforedling i markedetfor prioritert kraft, har stått overfor den sammemarkedspris. Eventuelle forskjeller i kjøperpris fordisse sektorene tilordnes forskjeller i pris og omfangpå nettleietjenester i fordelingsnettet og ikke pris-diskriminering, jfr tabell 3.2.

De beregnede sammenlignbare priser benyttes til åfinne en gjennomsnittspris for elektrisk kraft ireferansepunktet. Prisdiskrimineringskoeffisienteneberegnes som det prosentvise avviket mellom sammen-lignbar pris og den beregnede gjennomsnittsprisen. Dettas hensyn til hver enkelt sektors kjøp av uprioritertkraft ved beregning av prisdiskrimineringen. En lavkjøperpris som følge av stort innslag av uprioritert kraftregnes ikke som prisdiskriminering. Det er antatt atuprioritert kraft har en kvalitet i form av leverings-sikkerhet som svarer til 60 prosent av kvaliteten påprioritert kraft.

Beregningsresultatene i tabell 3.2 viser at betalingenfor nettleietjenester i fordelingsnettet varierer mellomsektorene. De kraftintensive industrisektorene ogjernbanetransport og sporveier har de laveste prisene pånettleietjenester. Dette er rimelig, i og med at dissesektorene ofte tar ut kraft på høyere spenningsnivåerenn andre forbrukere. Forskjeller i regional fordelingmellom sektorer kan også forklare forskjeller i nettleie-kostnader. De høye nettariffene for oppdrett av fisk ogbygge- og anleggsvirksomhet virker rimelige. Kabler tiloppdrettsanlegg fordrer høye nettariffer, mens bygge-og anleggsvirksomhet o fte krever oppsetting av midler-tidige linjer og tilknytningspunkter hvilket nødvendig-vis gir høye nettkostnader.

Prisdiskrimineringen utgjør et prispåslag på 22,9 pro-sent av den beregnede gjennomsnittsprisen for sek-torene innenfor alminnelig forsyning. Produksjon avtreforedlingsprodukter nyter godt av en kraftpris som er17,7 prosent lavere enn den beregnede gjennomsnitts-prisen. Fordelen er dermed lavere enn i 1994. Produk-sjon av kjemiske råvarer er tilgodesett med en pris somer 34,5 prosent lavere en gjennomsnittsprisen. Til sluttviser beregningene at den pris produksjon av metallerhar betalt, er 3 7, 8 prosent lavere enn gjennomsnitts-prisen. Begge de kraftintensive industrier har fått merfordelaktige kraftpriser i 1996 enn i 1994.

18

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

Tabell 3.2. Komponenter i kjøperprisene på elektrisk kraft etter næring, 1995'

Kjøperpris ekski. Pris på nettleie i Sammen- Prisdiskri-Næring avgifter, fordelings- lignbar pris, Andel prioritert minering,

øre/kWh nettet, øre/kWh øre/kWh kraft, prosent prosent

Jordbruk 31,7 12,9 18,8 80 22,9Skogbruk

Fisk og fangstOppdrett av fisk 31,7 12,9 18,8 79,5 22,9Prod. av andre konsumvarer 27,3 8,5 18,8 79,8 22,9Prod. av tekstil og bekl.varer 27,3 10,0 17,3 53,7 22,9Foredl. av fiskeprodukter 27,3 8,2 19,1 85 22,9Foredl. av kjøtt og meieriprod. 27,3 9,3 18,0 65,1 22,9Prod. av trevarer 27,3 8,7 18,5 75,2 22,9Prod. av kjem. og min. prod. 27,3 7,8 19,4 90,5 22,9Grafisk produksjon 27,3 7,6 19,7 94,4 22,9Prod. av treforedlingsprodukter 13,0 0,6 12,4 75,0 -17,7Prod. av kjemiske råvarer 10,1 0,1 10,0 96,7 -34,5Raffinering av jordolje 27,3 7,3 20,0 100,0 22,9Produksjon av metaller 9,6 0,0 9,6 98,3 -37,8Prod. av verkstedsprodukter 27,3 7,9 19,4 89,9 22,9Prod. av skip 19,4 2,0 17,4 98,4 7,5Prod. av oljeplattformer mv. 19,4 2,0 17,4 100,0 7,0Bygge- og anleggsvirksomhet 36,1 16,2 19,9 98,7 22,9Bank og forsikring 28,9 9,6 19,2 87,2 22,9Elektrisitetsproduksjon

Landtransport mv. 29,8 10,1 19,6 93,8 22,9Lufttransport mv. 29,8 10,3 19,5 91,9 22,9Jernbanetransport og sporveier 20,2 0,2 19,9 99,2 22,9Post og telekommunikasjon 30,3 10,6 19,7 94,7 22,9Varehandel 31,1 11,4 19,7 94,7 22,9Boligtjenester

Annen privat tjenesteyting 29,8 10,4 19,4 89,3 22,9

Beregnet gjennomsnittspris = 16,3 Øre/kWh.

'Kilde: Modellgrunnlag for modellen MSG6, utarbeidet av Tor Arnt Johnsen

19

-96,6

-54,2

-46,8-24,9-18,6

-1,8-6,3-2,3-4,9-4,0-7,2-2,20,9

-3,80,15,0

39,7-24,3

-77,9-71,1-39,2-23,4-14,1

-5,5-3,9-3,2-2,7-2,2-1,7-1,5-1,0-0,5-0,43,8

28,7-18,0

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

4. Beregninger av effektive satser fornæringsstø tte

I dette kapittelet presenteres ERA-beregninger for1996. I praksis gjøres beregningene ved å fjerne støtte-ordninger og måle den prosentvise endringen dette giri næringenes evne til primærfaktoravlønning. Næringersom er positivt effektivt støttet av en gitt støtteordningi 1996, får en reduksjon i ERA som følge av å fjernestøtteordningen. ERA-tallene som er rapportert i tabel-lene blir dermed negative for næringer som i utgangs-punktet hadde positiv effektiv støtte. I teksten omtalesslike næringer flere steder som positivt effektivt støttetmed positiv ERA som følge av støtteordningene i 1996.Det er viktig å skille dette fra tabellenes E RA-tall, somaltså måler effekten av å fjerne disse positive støtte-ordningene. Vi har studert effekten av følgendetiltakskategorier:

1. Indirekte skatter og subsidier2. Prisreguleringer for elektrisk kraft3. Toll og ikke-tariffær handelspolitikk

Presentasjonen av beregningene er gjort som følger: Iavsnitt 4.1 kommenteres en beregning av den simul-tane effekten av all støtte i 1996. For de konkurranse-utsatte næringene blir den effektive støtten belyst vedhjelp av deres ERA. Den effektive støtten til skjermedenæringer indikeres ved produsentprisendringene. Iavsnitt 4.2 dekomponeres ERA-indikatoren for hvernæring i bidragene fra enkeltkategoriene av tiltak somer listet opp ovenfor. Avsnitt 4.3 studerer ulike parti-elle endringer i politikken. Flere steder sammenliknervi resultatene fra beregningene for 1996 med beregnin-gene for 1994. Total ERA for 1994 er gjengitt i tabell4.1, for mer detaljerte tall vises det til forrige rapport.

4.1. Den næringsvise fordelingen av effektivstøtte

Ved beregning av støtteeffekten av alle de inkludertetiltakene, fjernes som nevnt alle tiltakene, inklusive allekunstige skjermingsstøtteordninger. Dette innebærer atkunstig skjermede næringer blir konkurranseutsatte. Itotalberegningen er derfor prissettingen for de kunstigskjermede næringene modellert som for andre konkur-ranseutsatte næringer, der prisene er eksogene. Dettegjelder næringene jordbruk, foredling av kjøtt og meieri-

produkter og den ene underbransjen av produksjon avtekstil- og bekledningsvarer. I tillegg fjernes den såkalteråvarekompensasjonsordningen for produksjon avandre konsumvarer. Den virket som en kunstig skjer-mingsstøtteordning overfor visse kostnadsendringer,dvs. endringer i priser på innsatsvarer fra jordbruk ogforedling av kjøtt og meieriprodukter. Den eksogeneendringen i prisene som følge av å fjerne importvernetblir lik gapet mellom de beregnede prisene for 1996 ogverdensmarkedsprisene (referanseprisene) .

I tabell 4.1 er de konkurranseutsatte og kunstig skjer-mede næringene rangert etter ERA. Det fremgår at defleste var effektivt støttet også i 1996. Sammenlignetmed 1994 har spesielt jordbruket og produksjon avandre konsumvarer blitt mindre støttet, mens foredlingav kjøtt og meieriprodukter er blitt mer støttet.

I et ressursallokeringsperspektiv er det den relativefordelingen av ERA mellom næringer som er mestinteressant. Hvis alle næringer ble støttet like mye av

Tabell 4.1. Total ERA 1994 og 1996

Næring ERA ERA1994 1996

JordbrukForedling av kjøtt og meieriprodukterProduksjon av andre konsumvarerBygging av skipProduksjon av metallerProduksjon av kjemiske råvarerSkogbrukProduksjon av tekstil- og bekledningsvarerFiske og fangstProduksjon av fiskevarerProduksjon av treforedlingsprodukterGrafisk produksjonBygging av oljeutvinningsplattformerProduksjon av kjemiske og mineralske produkterProduksjon av verkstedprodukterRaffinering av jordoljeFiskeoppdrettGjennomsnittlig ERA

20

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

næringspolitikken, målt ved ERA, ville man kunneforvente få vridningseffekter. Dette beror selvfølgeligpå forutsetningene som ligger til grunn for å benytteERA som indikator på allokeringsvirkninger. Disse erutførlig redegjort for i Holmøy et al. (1993). Det kan iressursallokeringssammenheng være instruktivt åundersøke hvor næringenes ERA plasserer seg i forholdtil et gjennomsnitt. Det er ikke innlysende hvilke vektersom skal benyttes ved beregning av gjennomsnittligERA. Vi har valgt å legge faktoravlønningen i tilfelletmed støtte til grunn for vektingen. Se for øvrig disku-sjon om valg av vekter i Fæhn og Hægeland (1996).

Veid gjennomsnittlig ERA er på 18,0 prosent i 1996, ennedgang fra 24,3 prosent i 1994. Som det går fram avtabell 4.1, hvor gjennomsnittlig ERA er markert, liggerde tre mest støttede næringene, jordbruk, foredling avkjøtt og meieriprodukter og produksjon av andrekonsumvarer langt over gjennomsnittet når det gjeldereffektiv støtterate. I tillegg har bygging av skip ogsåhøyere ERA enn den gjennomsnittlige.

I tabell 4.2 er de effektive støttebeløpene dekomponertetter hvilken komponent i faktoravlønningen som på-virkes. I siste kolonne kan den totale endringen ifaktoravlønningen som følge av å fjerne samtligestøtteordninger avleses. Som det går frem av kapittel 2,kan endringen i faktoravlønningen splittes opp i a)endring i netto næringssubsidier i femte kolonne, b)endring i produsentpriser, dvs. primært skjermings-støtte ll i sjette kolonne, samt c) endring i vareinnsats-kostnader i nest siste kolonne.

Jordbruket skiller seg klart ut også i 1996, med en ERApå nær 78 prosent. Tabellen viser at støtten til jord-bruket vesentlig består av direkte netto nærings-subsider og skjermingsstøtte. Effekten via priser påvareinnsats bidrar til å dempe den effektive støtten.Det har vært en klar nedgang i ERA fra 1994. Detteskyldes hovedsakelig redusert skjermingsstøtte. Det erprimært to grunner til dette. For det første baserte vioss på bl.a. foreløpige pristall innhentet fra OECDsPSE-database som forklart i kap. 3.1.3. Disse pris-tallene ble under senere oppdateringer til dels bety-delig endret, slik at skjermingsstøtten i ERA for 1994 iettertid må sies å ha blitt noe overvurdert. For detandre ble avlingene for en del produkter i 1996 påkontinentet lave som følge av periodevis flom og tørke,noe som resulterte i høyere referansepriser på disseproduktene. Også dette bidro til lavere registrertskjermingsstøtte for 1996. I tillegg har næringensnegative støtte via innsatsvarer blitt redusert, blantannet som følge av at kraftfor levert fra næringenproduksjon av andre konsumvarer er blitt mindreskjermet. Dette demper nedgangen i støtte fra 1994 til1996. Totalt er støtten gått tilbake fra 18,2 mrd. til

11 Produsentprisindeksen kan også endre seg som følge av prisøkningpå naturlig skjermede produkter som produseres i den konkurranse-utsatte næringen

15,0 mrd. i 1996. Se også utdypet forklaring avjordbruket i vedlegg 2.

Foredling av kjøtt og meieriprodukter, samt produksjonav andre konsumvarer12 følger etter i rangeringen nårdet gjelder ERA, med effektive støtterater på henholds-vis 71,1 prosent og 39,2 prosent. Det er først og fremsteffekten på produsentprisene, som hovedsakeligskyldes skjermingsstøtte til næringenes produkter, sombidrar positivt til de høye ratene. En viktig intensjonmed importvernordningene for næringsmidler er å veieopp for fordyrende skjermingsstøtte på viktige innsats-varer. Som det går fram av tabell 4.2 er den negativestøtteeffekten via høye innsatsvarekostnader betydelig.Som forventet kan dette spores tilbake til skjermings-støtte til viktige innsatsvarer, spesielt fra jordbruket ogfra interne leveranser. En viktig observasjon fra bereg-ningene er imidlertid at skjermingsstøtten til nærings-middelindustrien ser ut til å overkompensere for dehøye innsatsvarekostnadene. For foredling av kjøtt ogmeieriprodukter har den negative støtten via innsats-varene blitt mer redusert enn den positive støtten viaprodusentpriser, slik at den effektive støtten i beløp harøkt fra 1994. I tillegg har faktoravlønningen i dennenæringen blitt redusert, slik at en gitt absolutt endringi faktoravlønning representerer en større relativendring enn tidligere. For produksjon av andre konsum-varer har ERA falt fra 1994 til 1996. Dette skyldes atstøtten via produsentpriser er blitt redusert. Den nega-tive støtten via innsatsvarene er blitt svakt redusert,men oppveier ikke den reduserte støtten via produsent-prisene. Faktoravlønningen har økt i forhold til 1994.

Bygging av skip og produksjon av metaller følger så irangeringen, med ERA på hhv. 23,4 og 14,1 prosent. Forskipsbyggingsnæringen er ERA om lag uendret fra 1994.Som tidligere er det effekten av direkte subsidier tilnæringen som dominerer. ERA er fremdeles stor forproduksjon av metaller. Den effektive støtten økte fra vel 1mrd. i 1994 til over 1,3 mrd. i 1996 som følge av øktstøtte via innsatsvareprisene, spesielt fordelaktig pris-diskriminering når det gjelder kraftpriser. økt faktorav-lønning forårsaker så at selv om den effektive støtten harøkt i beløp, har ERA blitt redusert i forhold til 1994.

Produksjon av kjemiske råvarer, skogbruk, produksjon avtekstil- og bekledningsvarer og fiske og fangst følger så irangeringen, med ERA på henholdsvis 5,5, 3,9, 3,2 og 2,7prosent. Produksjon av kjemiske råvarer har fått økt støttesiden 1994. Dette skyldes at næringen i 1994 var negativtstøttet via innsatsvareprisene, mens næringen er positivtstøttet via innsatsvareprisene i 1996. Skogbruk har fåttreduserte netto næringssubsidier og dermed lavere ERA.Den effektive støtten av produksjon av teks til- og bekled-ningsvarer har økt noe fra 1994 til 1996 på grunn avmindre negativ støtte via innsatsvareprisene.

12 I denne næringen er hovedvarene korn-, frukt- og grønnsakspro-dukter og drikkevarer og tobakk.

21

43,25,04,3

0,30,5

0,40,9

0,9

0,50,91,3

0,20,20,1

0,10,78,0

0,70,0

-0,31,7

-0,31,2

4,50,00,0

-2,6-0,3-0,3

-25,20,00,00,0

-19,5

-3,3-0,4

-36,5-0,1

-0,4-0,1-0,1-0,4-0,1

-0,1-0,3-0,1

-0,1-1,3-1,2

1,1-3,4

0,71,7

-1,7-1,8

-4,0-0,6-2,1

-13,1-9,7-7,4

-11,8

-11,8

-3,9- 1,0

-28,7-1,2- 1,8

-1,2

0,41,9

-0,4

4,9-1,3-1,5

-0,7-1,9-2,9-2,8

-6,7

-0,6-4,0

-4,1-4,2

-3,6-1,4-4,0

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

Tabell 4.2 Totalberegning 1996

Prosentvis endring Effekter i mill.kr . fra

Nærings-skattesats,

prosent-poeng*

Produ-sent-

pris

Pris påvare- ERA

innsatsNærings-

skatter

Produ-sent-priser

Pris påvare-

innsatsEffektiv

støtte

JordbrukSkogbrukFiske og fangstFiskeoppdrettProd. av andre konsumvarerProd. av tekstil- og bekl.varerProduksjon av fiskevarerForedl. av kjøtt og meieriprod.Prod. av trevarerProd. av kjem. og min. prod.Grafisk produksjonProd. av treforedl.produkterProd. av kjemiske råvarerRaffinering av jordoljeProduksjon av metallerProd. av verkstedprodukterBygging av skipBygging av oljeutv.plattformerBygge- og anleggsvirksomhetProd. av bank og forsikr.tjen.ElektrisitetsproduksjonVeitransport mv.Lufttransport mv.Jernbanetransp. og sporveierInnenriks sjøfartPost og telekommunikasjonVarehandelProduksjon av boligtjenesterAnnen privat tjenesteprod.

-77,9 10 510 -6 124 -1 630 -15 011

-3,9 162 0 -59 -107

-2,7 383 0 -229 -160

28,7 25 0 -786 690

-39,2 172 -6 696 -2 839 -4 015

-3,2 23 -193 -141 -70

-2,2 157 -72 -141 -87

-71,1 339 13 753 -9 150 -4 861

1,0 79 -15 -134 47

-0,5 374 -159 -454 -83

- 1,5 371 -30 -189 -200

-1,7 41 -12 62 -101

-5,5 40 -69 257 -359

3,8 17 -10 -70 34

-14,1 35 -34 1 349 -1 348

-0,4 536 -254 -634 -153

-23,4 1 260 -17 -168 -1 102

-1,0 122 -18 -69 -70

0,0 0 -1 441 -1 400 0

0,0 -166 -649 -510 0

0,0 462 298 -172 0

0,0 -153 -1752 -1623 0

0,0 315 192 -113 0

0,0 290 110 -182 0

0,0 0 -203 -208 0

0,0 0 -611 -612 0

0,0 -3 930 -6 059 -2 164 0

0,0 -233 -450 -180 0

0,0 -649 -4 556 -3 915 0

* Næringsskattesats er definert som netto næringsskatter i prosent av bruttoproduksjonsverdi.

Produksjon av fiskevarer, produksjon av treforedlings-produkter, grafisk produksjon, bygging av oljeut-vinningsplattformer, produksjon av kjemiske ogmineralske produkter og produksjon av verksted-produkter er også positivt støttet, men kun svarende tilmellom 2,2 og 0,4 prosent av faktorinntekten. Produk-sjon av treforedlingsprodukter er mindre støttet i 1996pga. lavere støtte via innsatsvareprisene. Bygging avoljeutvinningsplattformer blir i motsetning til i 1994positivt støttet, fordi spesielt rentestøtten til langtids-finansiering har økt. Den effektive støtten til produk-sjon av kjemiske og mineralske produkter er blittredusert som følge av lavere skjermingsstøtte og laverenetto næringssubsidier. Reduksjonen i skjermingsstøtteskyldes blant annet at den direkte ikke-tariffære skjer-mingen av farmasøytiske produkter forsvant i 1996.

Også i 1996 er fiskeoppdrett negativt støttet som følgeav negativ støtte via bruk av vareinnsats, og da spesieltden sterkt skjermede varen produksjon av andrekonsumvarer. Imidlertid brukes kun fiskefôr som for

Øvrig ikke er skjermet, slik at det blir misvisende åbruke gjennomsnittlig skjermingsstøtte på bruk avvareinnsats fra produksjon av andre konsumvarer. Detteer altså et resultat av aggregeringsnivået, og reflektererikke de reelle forhold. Det er mer realistisk å tro atERA ligger nær 013.

De øvrige konkurranseutsatte næringene produksjon avtrevarer og raffinering av jordolje var negativt e ffektivtstøttet i 1996. For disse næringene var støtten omlaguendret fra 1994 til 1996.

Bortsett fra for jernbanetransport og sporveier,elektrisitetsproduksjon og lufttransport mv. viserberegningsresultatene for de resterende naturligskjermede næringene at de spesifiserte virkemidlenebidro til økte enhetskostnader og produktpriser i 1996.

13 Konklusjonene over når det gjelder spredning av støtte omkringgjennomsnittet, endres imidlertid ikke vesentlig for de andrenæringene av å sette ERA lik 0 for fiskeoppdrett.

22

Rapporter 99/14 Effektive satser for næringsstøtte 1996

Netto budsjettoverføringer til de skjermede næringenevar stort sett negative eller lik null, og alle ble belastetav næringsstøttepolitikken gjennom innsatsvare-prisene. Spesielt virket støtteordningene negativt forveitransport mv. og varehandel. For førstnevnte er detsærlig negativ støtte via innsatsvareprisene som er avbetydning, mens både næringsskatter og negativ støttevia innsatsvareprisene forklarer den høye negativestøtten til varehandel.

Summeres den effektive støtten for de konkurranseut-satte næringene og sammenliknes med støtten i 1994,finner vi at støtten har blitt redusert med ca 2,6 mrd.kroner til nær 27 milliarder 14 . Kostnadsøkningene somfølge av de aktuelle politikktiltakene for de naturligskjermede næringene beløp seg for 1996 til 15,1 mrd.sammenlagt. Dette er uendret i forhold til 1994.(Beløpet fremkommer ved å summere effekten avprodusentprisendringene i millioner kroner for deskjermede sektorene) . Kostnadsøkningene i deskjermede næringene slo ut i høyere priser på deresvarer, og bidro dermed til en reduksjon av effektivstøtte til konkurranseutsatte næringer. Den effektivestøtten til de konkurranseutsatte næringene er modi-fisert med 15,1 mrd. kr. som følge av overvelting fra deskjermede næringene. Eksklusive denne indirekteavgiftsbelastningen gjennom kryssløpet beløper deneffektive støtten til de konkurranseutsatte næringeneseg til 27 + 15,1 = 42,1 mrd. kr .

Det er verd å påpeke at beregningsresultatene for deenkelte næringer representerer gjennomsnittstall. Dissekan dekke over betydelige forskjeller i lønnsomhet ogstøtteavhengighet mellom de ulike produksjonsen-hetene innenfor de enkelte næringene. Selv omberegningene viser at en veldig stor andel av faktor-inntekten i jordbrukssektoren blir borte ved en fjerningav alle typer tiltak, er ikke det ensbetydende med atalle typer jordbruksproduksjon vil være ulønnsom utennoen form for støtte.

Det bør også påpekes at det fremdeles er slik at nårvareaggregatene ikke er homogene hva tiltak angår,kan vi få misvisende resultater. Et slående eksempel erden beregnede negative effektive støtten til fiskeopp-drett, som nesten utelukkende skyldes aggregering avvarer underlagt ulik handelspolitikk. Det kan også væreslik at ulike tiltak som tilsynelatende motvirker hver-andre, faktisk er rettet mot ulike deler av sektoren.

4.2. Sammensetning av støtten til de ulikenæringene

For å kunne dekomponere totalvirkningene i bidrag fraulike politikktiltak, har vi teknisk sett foretattberegninger av effektene av enkeltbidragene hver forseg, mens de andre tiltakene holdes konstant som ireferanseberegningen. I de partielle beregningene avavgifts- og subsidiepolitikken og kraftprispolitikken er

14 Beløpet er den beregnede endringen i faktoravlønning i mrd. kr .

målet å identifisere deres ERA-bidrag i en totalbereg-ning hvor også de kunstige skjermingsstøtteordningenetas bort. Dette oppnås ved å behandle de kunstigskjermede næringene som konkurranseutsatte i dissepartielle beregningene, slik som i totalberegningen.Teknisk sett gjøres dette ved å betrakte prisvirkningeneller den totale ekvivalente tollsatsen av importvernetsom eksogent gitt. Når skjermingsstøtten holdeskonstant i disse dekomponeringsberegningene, er detaltså ikke selve utformingen av ordningene som holdesuendret, men priseffekten av ordningene.

Denne fremgangsmåten gir oss ERA-bidrag fra de uliketiltakene som omtrent summerer seg til ERA fra total-beregningen for alle næringer. Eventuell differanseskyldes samspillseffekter av tiltakene, men disse erubetydelige. Tabell 4.3 viser dekomponeringen av totalERA i bidraget fra de tre spesifiserte tiltakskategoriene.

For jordbruket var avgifts- og subsidiepolitikken denviktigste faktoren bak ERA, i tillegg til at handels-politikken også forklarte en del. ERA var lavere for1996 enn for 1994, og både ERA fra avgifts- ogsubsidiepolitikken og ERA fra handelspolitikken varblitt mindre. Når det gjelder fordelingen av den totalestøtten mellom avgifts- og subsidiepolitikken oghandelspolitikken, utgjorde førstnevnte en noe størreandel av den totale støtten i 1996 enn i 1994. Detteskyldes bl.a. at subsidier tilsvarende 379 millioner i1994-beregningen ble omdefinert som handelspolitikk.

I næringene produksjon av andre konsumvarer ogforedling av kjøtt og meieriprodukter var den effektivestøtten for 1996 relativt ensidig basert på effektivskjerming. Dette var også tilfellet for 1994.

Det var den indirekte skatte- og subsidiepolitikken sombidro til den relativt høye effektive støtteraten forbygging av skip. Det var også budsjettstøtte somdominerte når det gjelder ERA for skogbruk og fiske ogfangst. For disse næringene har den effektivestøtteraten som følge av den indirekte skatte- ogsubsidiepolitikken blitt redusert fra 1994 til 1996.

Kraftprispolitikken var den viktigste faktoren bak ERAfor næringene produksjon av metaller, produksjon avkjemiske råvarer og produksjon av treforedlingspro-dukter. De andre tiltakene virket til å svakt moderereERA (med unntak for produksjon av kjemiske råvarersom er svakt positivt støttet av handelspolitikken viatoll) . Både for produksjon av metaller og produksjon avtreforedlingsprodukter er støtten via kraftprispolitikken .blitt redusert. Produksjon av kjemiske råvarer er merpositivt støttet via kraftprispolitikken, i tillegg til at dennegative støtten via avgifts- og subsidiepolitikken oghandelspolitikken er blitt redusert (handelspolitikkenhar faktisk en svakt positiv støtteeffekt i 1996) .

23

Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14

Tabell 4.3. ERA-bidrag fra ulike kategorier av politikktiltak 1996

Avgifter og subsidier Handelspolitikk El. kraftpriser Total ERA

Jordbruk -53,0 -25,2

0,3 -77,9Skogbruk -4,8

0,9

0,0 -3,9

Fiske og fangst -3,4

0,7

0,0 -2,7Fiskeoppdrett

0,7

27,8

0,2

28,7Prod. av andre konsumvarer 2,2 -41,7

0,5 -39,0

Prod. av tekstil- og bekledn.varer 0,5 -4,0

0,3 -3,2Produksjon av fiskevarer -2,0 -0,8

0,6 -2,2

Foredl. av kjøtt og meieriprod. -3,3 -68,3

0,4 -71,2

Prod. av trevarer -0,1

0,4

0,7

1,0

Prod. av kjem. og min. prod. -1,0 -0,1

0,5 -0,6Grafisk produksjon -2,1

0,3

0,2 -1,6

Prod. av treforedlingsprodukter 0,8

0,3 -2,8 -1,7

Prod. av kjemiske råvarer 0,3 -0,1 -5,7 -5,5Raffinering av jordolje 1,0

0,5

2,3

3,8

Produksjon av metaller 0,9

0,5 -15,5 -14,1

Prod. av verkstedprodukter -0,6 -0,2

0,3 -0,5Bygging av skip -24,0

0,4

0,2 -23,4Bygging av oljeutv.plattformer -1,3

0,3

0,1 -0,9

Produksjon av tekstil- og bekledningsvarer hadde noehøyere effektiv skjermingsstøtte i 1996 enn i 1994.Næringen var imidlertid negativt støttet via avgifts- ogsubsidiepolitikken i 1996, mens den var svakt positivtstøttet av budsjettpolitikken i 1994. Totaleffekten bleen svak økning i ERA fra 1994 til 1996.

Raffinering av jordolje fikk også i 1996 et betydelignegativt utslag i ERA. Både avgifts- og subsidie-politikken og kraftprispolitikken slår uheldig ut fornæringen.

De øvrige næringene produksjon av fiskevarer, produk-sjon av trevarer, produksjon av kjemiske og mineralskeprodukter, grafisk produksjon, produksjon av verksted-produkter og bygging av oljeutvinningsplattformer fikksmå utslag fra alle typer støtte. Som allerede påpektgjelder dette også fiskeoppdrett.

4.3. ERA som følge av partielle politikk-endri nger

I dette avsnittet analyserer vi noen partielle endringer inæringspolitikk ved hjelp av ERA-indikatoren. End-ringer i ERA viser effekten av å endre politikken. Vi harutført følgende beregninger:

1. fjerning av alle avgifter og subsidier2. fjerning av alle subsidier3. fjerning av prisdiskriminering på elektrisk kraft4. fjerning av alle handelspolitiske tiltak5. fjerning av alle støttetiltak bortsett fra avgifter

Alternativene er valgt som en illustrasjon på hvordanERA-modellen kan brukes som et analyseinstrumentved studier av politikkendringer. I våre beregningerblir pakker av