En kirke vokser framOppstartingsarene for Den Evangelisk Lutherskekirke i Thailand 1994-1997

CHRISTOPHER WOIE

1. Innledning

Etter ~\r som misjoncer i Thailand, hal' del - med stasted i Den norskekirke - vxrt spennende a f01ge med i den vldere lItvikllng fra mlsjontil klrke. En stlldiepermisjon for Ire ar slden gjorde det mlilig a vxretil stede I Bangkok ved viktige skritt i denne prosessen. Na er tre argiltt, og med en ny m,inedspermisjon satre jeg igjen s0kelyset pa dennye kirken. F0rst en del bakgrllnnssloff.

2. Den nye kirken bUr til

2.1 I'm Il1.isjOI1 I it kirkeJ reformasjonsarhllndret kommer katolske misjonxrer til det gamleSiam. I 1828 kommer de f0rste prOlestantiske misjonxrer. 1975 vedtarDet Norske Misjonsselskap (NMS) it sende misjonxrer til Thailand, def0rste kommer dit i 1976. Det Finske Misjonsselskap (FMS) sendersine f0rste misjoncerer til lanclet i 1978, og samarbeidsmisjonenLlithersk Misjon I Thailand (LMT) blir grllnnlagt I 1980. Et mal i sam­arbeiclsavtalen val' fra begynnelsen av a etablere menigheter, somsklille bli forent I en evangelisk Ilithersk kirke.

Senere kommer Den Evangelisk Llitherske Kirke i Hong Kong medi LMT, 1982, og si' Den Evangelisk Llitherske Klrke i Malaysia ogSingapore i 1988. Disse samarbeidspartnerne lIndertegnet en fornyetsamarbeidsavtale dagen f0r selve grllnnleggelsen av den nye Kirken,

22 NORSK TIDSSKl{IFf FOR j\·jISJON 1/1998

nemlig 23.04.94. [ avtalen er teologisk grunnlag, medlemskap, Im\lset­ting for samarbeid og organisering av dette trukket opp. Det gir detforme lie grunnlag for fonsettelsen av Luthersk Misjon i Thailand, ogfor fellesstyret for samarbeidspartnerne (joint Board for Thailand).Her sh\s det fast i paragraf 3.2, at LMT-medlemmene skal arbeide -inpartnership with the Evangelical Lutheran Church in Thailand (ELCT)for promoting an efficient planning and use of their resources as wellas joint Lutheran witness and broad Christian fellowship-. Det faktumat aile misjon",rene heretter skal tjene under Kirken, kommer tydeligfram i paragraf 3.1: "The LMT shall retain its field organization inreduced form and its legal identity in Thailand until this is deemed nolonger appropriate or neceSS3IY.-

Ailsa, LMT-partnerne er vakne for sin rolle i forhold til den nyeKirken, men 0nsker a vc.ere i partnerskap med den, s~i lenge dette erpassende eller n0dvendig. Dette siste vil bare fremtiden gi svar pa.LMT er apen for nye medlemmer.

2.2 KirkedannelsenDen Evangelisk Lutherske Kirken i Thailand (ELCT) ble grunnlagt 24.april 1994, etter at altsa luthersk misjonsarbeid ved NMS/FMS/LMThadde v",n virksom i Thailand siden 1976. For a forberede kirkedan­nelsen, var Konstitusjonskomiteen i arbeid i flere :if. Det var i 1985 ataret 1994 for f0rste gang ble nedfelt i Langtidsplanen for LMT, i for­bindelse med 5-arsplanen 1986-1990. Ved utgangen av 1992 hadde delutherske menighetene vel 800 d0pte medlemmer. [ 10pet av det aretble 153 lagt til menighetene ved dap, 47 i Bangkok, 56 i nord-",st og50 i menigheten i Singapore (thai fremmedarbeidere).

Ved grunnleggelsen hadde de 14 menighetene i Bangkok og nord­",st omlag 1000 medlemmer. De hackle et gjennomsnittlig 0konomiskselvunderhold pa 44 prosent. I planleggingen var videre malsetting formenighetsvekst, utdannelse av lederskap og ordinasjon av thai-pres­ter, 0konomisk selvunderhold klart lrukket opp. De sma menighete­ne sa f,am mot en kirkedannelse, med egen konstitusjon, og videresamarbeidsavtale mellom kirke og samarbeidende misjoner/kirker.

Samme dag, den 24. april, ble den f0rste thai biskop vigslet, pastorBanjob Kusawadee (34 ar). Han har for0vrig v"'rt noen ganger paNorges-bes0k, bl.a. deltok han pa 0kumenisk festgudstjeneste iBorre-parken 3. juli 1994. Det gjaldt feiring i Tllllsberg bisped0mmeav 1000 ar med kristendom. Senere var han til stede pa general for­samlingen til NMS i Hamar 1996.

Det gir et interessant perspektiv nar Stavanger Aftenblad i juni 1994kaller biskop Banjob Kusawadee for verdens yngste biskop i verdens

NORSK llDSSKRlfT fOR ,\IISJON J!1998 23

yngsle kirke. Biskopen velges for0vrig pa aremaI, perioden er tre ar,og blskopen kan gjenveiges.

Tre ar etter kirkedannelsen er ELCT inne i en fase med grunn­leggende ar for kirkens Iiv og virke. Det gar pa sp0rsmal om selveprosessen med framvoksteren av en stedegen kirke, kirkevekst, thailederskap, nasjonale og inlernasjonale relasjoner, synet P" kvlnnerstjeneste I lokalmenighetene, utenlandske misjon",rers plass i kirken,far a nevne nae.

Del er interessante perspektiver den unge, Iille klrken settes inn I:For det f0rste at en luthersk kirke grunnlegges i 1994. Alternativetkunne ha v"'rt innlemmelse i en bestaende protestantisk kirke. Detandre perspektivet glr seg ut fra at Thailand er regnet somBuddhismens h0yborg, der resultatene av kirke- og misjonsarbeidsynes a v",re langt mindre enn i de fleste land det er rimelig a sam­menlikne landet med. Av de rundt 60 millioner som I dag bor IThailand, regnes bare 0,5 prosent kristne. De fordeler seg pa 2/3katolikker og 1/3 protestanter.

3. En stedegen luthersk kirke tar form

3.1 Valg au modell. Misjoncerers rolleDet var i 1987 at LMTs generalforsamling vedlok retningslinjer forThai Lutheran Fellowship (TLF) og Thai Lutheran Assembly (TLA).Ikke lenge etterpa ble den f0rste TLA sammenkalt, som en forl0per tilden kommende kirkes generalforsamling.

Ulike kirkemodeller ble dlskutelt i Konstitusjonskomiteen, prlm"'rtmodeller fra en asiatlsk kontekst. En av modellene gikk ut pa at denkommende klrke skulle utvikle seg sa sa si parallelt med LMT, altsamisjonen. I l0pet av h0sten 1992 ble det avholdt flere m0ter og kon­sultasjoner angaende konstitusjon og samarbeidsavtaler. En avklarlngp,i modell-valget skjedde da. Det viktlge her var at nettopp thal-delta­kerne foreslo en modell med partnership, altsa en modell der uten­landske misjon",rer fOltsatt skulle v",re med i kirkestrukturen, omenn Ikke fullt Integrert. (Det var f.eks. aldri aktuelt a velge en uten­landsk misjon",r til biskop). Det ble enighet om at denne modellenskulle videreutvikles og danne grunnlaget for dokumenlene til etable­rlngen av The Evangelical Lutheran Church In Thailand (ELCT).

I dag plasserer kirken de utenlandske misjon",rene, til tjeneste imenighet, evangelisering, undelvisning, diakonalt arbeid. Videre ermisjon",rer l",rere ved Lutheran Institute of Theological Education(LITE). I dag er fortsatt en misjon",r leder av LITE. I 1996 var misjo­n~rer administrative ledere i to av kirkens menigheter. Misjan~rer

24 NOH5K TIDSSKHIFT FOR l\IISJON 1/199H

sitter ogsa i kirkens styre, som mecllem eller konsulent, eller somengelsksekreta::r. Del er viklig ~l understreke at den nevnle integra­sjonsmodellen ble valgt etter forslag fra thai-representantene.

Det siste TLA-m0tet, holelt i Ubon by (nord-0st) i januar 1994, gikknesten enstemmig inn for a etablere kirken. Hele 93 prosent av ut­

sendte thaileelere og thai-represenranter fra lokalmenighetene stemtefor.

3.2 Kirke og lI1is}ol1: HeT og LMTGjennolll samarbeiclsmisjonen LMT far I11lsJonxrer visum, oppholds­og arbeidstillatelse. LMT er sielen 1976 offenrlig registrert i laneletgjennom medlemskap i Evangelical Fellowship in Thailand (EFT).EFT er, pa lik Iinje meel fire 0vrige kristne organisasjoner/kirkesam­flinn, godkjent av Religionsdepartemenret. Del er videre gjennomLMT misjon;erene etter bestemte regler far plass i styret til ELCT, p"kirkens generalforsamling, meel stemmerett i ele fleste sakene. LMTble utvidet i 1995 med Kinki Evangelisk Lutherske Kirke, Japan. I fle­re ar hadde Kinki lagt for dagen engasjemenr for misjonsutforelringeni Thailand, flere fra kirken var pa bes0k, og kirken st0ttet misjonsar­beiel i lander. ELCT pa sin side st0ttet s0knaden slik at LMT delvedfikk Kinki som ny samarbeidspartner. I praksis innebar det at ELCTville va:re £ipen for a ta imot misjomerer og videre st0Ue fra Kinki P~l

Iik linje meel de anelre meellemmene i LMT.

4. ELCf og nasjonale/internasjonale relasjonerOppstarten av LMT var jo internasjonal i og med samarbeidspannernefra ulike misjoner/kirker. Det sterke norsk-finske preget ble etler Iwertutvidet gjennom styrket asiatisk misjonsengasjement, fra Hong Kong,Malaysia og Singapore, og sist Kinki-kirken fra Japan. LMT var heleveien apen for nasjonalt savel sam internasjonalt samarbeicl. Del gjaldtsamarbeid meel organisasjoner relatert til teologisk undervisning,massemedia, diakoni, evangelisering. Tiellig ble kontakten med DetLutherske Verdensforbund oppretter. Hyppige bes0k av LVF-Iederefant steel, LMT hackle delegater veel ulike m0ter, som pa LVFs gene­ralforsamling i Buelapest i 1984, i gjestekategorien. Pa sitt f0rste m0lei kirkestyret, 23. april 1994, tok Hcr opp saken: ELCT vii s0ke omfullt meellemskap i LVE Som eget kirkesamfunn var d0ren n" apenfor a s0ke fullt meellemskap. At saken kom opp sa rask!, viser 0nsketsom thai-kirken hackle om a plassere seg i den lutherske familien, blifullverdig med og fa det ansvar og de rettigheter som fullt mecllem­skap inneb;erer. ELCT ble tatt opp som fullt mecllem i LVF i juni 1994.

Pa det f0rste m0tet i kirkestyret vedtok ogsa kirken a s0ke med-

KORSK TIDSSKRIFT fOR MISJON 1/1998 25

lemskap i Evangelical Fellowship of Thailand (EFT) del' LMT i aile arhadde v;rrt medlem, slik den thailandske lovgivning tilsier. S0knadentrengte anbefaling fra LMT. Denne ble vecltatt pil LMTs 15. general for­samling 20.04.94. I3egrunnelsen for LMTs vedtak val' nettopp at LMTsmal fra begynnelsen hadde v;rrt a etablere menigheter, som sa skullebli forent i en evangelisk luthersk kirke.

Vedtaket i kirkestyret innebar pa en .mite et punktum for en disku­sjon som hackle avtatt med arene, om LMT og den framtidige kirkensku lie relateres Iii den presbyterianske Church of Christ in Thailand(CCT). Bade ut fra teologiske og kirkepolitiske vurderinger val' CCT­alternativet til tider oppe i debatten. Teologisk ville CCT-alternativetIigge LMT n;rrmere enn et forhold til EFT. Likevel, med den klarem~llserting om etablering av en egen luthersk kirke, val' CCT-integra­sjonen uaktuell. EFT tok ELCT opp som medlem i 1994.

Det f0rste m0tet i kirkestyret hadde ogsa et vedtak som viser kir­kens 0nske og vilje til videre ~\ inkludere utenlandske misjom.erer imedarbeiderstaben: ELCT vedtok a 0nske en misjon;rrfamilie fra DenLutherske Kirken i Malaysia og Singapore (LMT-medlem) velkommentil ELCT.

5. ELcr fra 1995 til 1996

5.1 SIC/IllS ued kirkerlS arsdC/gEtter ett ar som kirke m0ttes delegater til kirkens generalforsamling iapril 1995. Det er vel verclt a merke seg endel av IlYa biskop BanjobKusawadee sier i sin arsmelding. Biskopen umykker stor glede overkirken som ble etablert. Kirken ble grunnlagt for a forkynne JesusKristus ,both in Thailand and abroad,. Videre uttrykkes glede over aha frihet til a forkynne evangeliet. Han setter s0kelyset pa den sam­mensatte, religi0se situasjonen i landet, del' ogsa folk forlater sinegamle, religi0se tradisjoner. Han uttrykker takknemlighet for at ELCTgil' sitt bid rag til ;1 bygge et thaisamfunn del' det skal v;rre godt forfolk a bo og leve, ogsa i overensstemmelse med Guds vilje. Det sosial­etiske engasjementet er tydelig, ogsa ved stotte til regjeringens arbeidfor a fa bukt mecl prostitusjon, barnearbeicl1 korrupsjon, mangel pautdannelsesmuligheter etc. Videre peker biskop Banjob Kusawadeepa mangel pa naturvern og pa forskjellen mellom rike og fattige.Kirken skal v£ere salt j samfunnet.

Biskopen er glad for LVF-medlemskapet og for det gode samarbeidetmellom thaimedarbeidere og misjon£erer. Det gode samarbeidet eropprettholdt, samtidig med at en i fellesskap pr0ver a 10se problemer.Han uttrykker glede over 100 nye kirkemedlemmer i 10pet av 1994.

26 NORSK llDSSKRIt-T fOR MISJON 1/1998

Samtidig setter han s@kelyset pa det faktum at menigheter som hadde30 til 60 pa gudstjenester, m\ har f:CITe til stede. Dette er en utfordringfor kirken, sier han. (Til kirkestatistikk, se vedlegg side 34.)

5.2 StattlS nmclt kirkells 2-clIsciag - Menighetsuekst/avclelingeneVed arsskiftet 95/96 hackle ELCT 10 menigheter i Bangkok og 4 inord-@st, 1 ny prekenplass (som regel en oppstartingsfase f@r enmenighet er etablert), 2 evangeliseringsteam, 10 thai-prester. Menig­hetene, inkilldert menigheten i Singapore, hadde ved arsskiftet vel1300 medlemmer. Og biskopen uttrykker glede over andelig vekst imenighetene.

Menigheten i Singapore ble grunnlagt da LMT i 1989 startet arbeidblant thaier i byen. I august 1995 ble thai-menigheten der tatt oppsom mecllem i Den Lutherske Kirke i Malaysia og Singapore.

I tillegg til lokalt menighetsarbeid innen ELCT preges kirken avaktivt diakoniarbeid bade i Bangkok og nord-@st, og av evangelise­ring, ogsa ved bruk av kristne radioprogram. Det kan her nevnes atMassemediaavdelingen ble startet i 1982, LITE i 1984 og Diakoni­avdelingen i 1987. Kristne radioprogram produseres av kirkens Media­avdeling, som Iigger ved kirke.1S hovedkontor Sukhumvit Soi 50.Programmene blir kringkastet i Bangkok og nord-@st regionen.Oppf@lging skjer gjennom brev, bibelkorrespondansekurs og bes@k.Malet er at oppf@lging skal skje i n:C'1 samarbeid med kirkens lokal­menigheter, eller av andre.

LITE Iigger ogsa ved ELCTs hovedkontor. En gledelig begivenhet iI@pet av 1995 var at UTE ble akkreditert av Asia TheologicalAssociation (ATA) for bachelorprogrammet i teologi. Aret f@r vardiplomprogrammet godkjent. UTE har i Oere ar vektlagt produksjonav teologisk Iitteratm pa thai-sp.<iket, bade oversettelse og egenpro­c1uksjon. Tidlig ble f.eks. Luthers Iille og store katekismer oversatt. I1995 ble en ny bok i diakoni Ferdig oversatt.

Arbeidet med en stedegen Iiturgi for menighetenes gudstjenestervar et sentralt komitearbeid innen LMT, og dette videref@res av kir­ken. Tidlig tok kirkestyret opp sp@rsmaJet om brllk av en felles sal­mebok. Liturgikomiteen ble bedt om a se pa brllken av de salmeb@­kene som menighetene hadde hatt i Oere ar. Kirkestyret @nsket ogsaet eget kirkekor, og sendte saken videre til LITE. I LITE-studentenespensum inngar nemlig undervisning i sang og bruk av tradisjonellemusikkinstrumenter.

53 Ny langticlsplanForslag til ny Langlidsplan (LTI') ble diskutert av slyret pa nyarel 1996.

NOI{SK TIDSSKlm-r FOR MISJON 1/1998 27

Noen fa forandringer ble gjort. Planen dekker tidsrommet 1996-2000.Den skulle opp pa arets generalfarsamling i apriC sam i sin tur ved­tok dette viktige arbeidsprogrammet. Det har mi\!setting og strategifor kirken som sadan og for hver enkelt lokalmenighet og avdeling.

Her slas det fast at kirken 0nsker a bli en landsomfattende kirke.Til na har det prim<ert v<ert tre provinser som LMT/ELCT har arbeideti. Videre 0nsker kirken a v<ere en misjonerende kirke. Med det menesat ELCT er opptatt av a bringe evangeliet videre ut i andre land, agher tenkes prim<ert pa nabolandene, heter det i Lrp. Laos er et landsam har v::ert nevnt en del ganger innenfor LMT-sammenheng. Kirkenhar oppnevnt en egen misjonskomite far a arbeide videre med enframtidig misjansinnsats.

Et neste punkt i LTP gar pa viktigheten av oppl<ering og utdanningav lokale medarbeidere pa aile plan i kirken.

5.4 Kvil1ners Ijenesle i kirkenI aile ar har kvinner v::ert i tjeneste sam evangelister og administrativeledere i lokalmenighetene, og som l<erere ved LITE. Hva "i medsp0rsmalet am kvinners prestetjeneste?

Det var tidlig en klar holdning fra NMS sin side og fra andre sam­arbeiclspartnere i LMT, at sporsmalet am ardinasjon av kvinner matteoverlates til den framtidige kirken. I hele LMT-perioden har flerekvinnelige teologer gjort tjeneste, spesielt fra Finland, men ogsa fraNorge og fra Hong Kong. Ogsa i dag er flere av de kvinnelige misjo­n::erene teafager.

Kirkestyret diskuterte sp0rsmalet i januar 1995. Til saken heter detat det er behov for seri0se stuclier for a skaffe til veie innsikt b,ide iteologiske og kulturelle aspekter. Derfor nedsatte styret to komiteerfor dette formaIet. N~'\r vi ser pa hvem som skulle sitte i komiteene, erdet interessant a registrere at ingen misjon::erer er med, noe somegentlig bekrefter samarbeidspartnernes grunnhoklning: Dette er ensak for kirken ,\ ra stilling til. Sommeren 1995 ble det arrangert etseminar am sporsmaIet. Det gay ingen avklaring, og en bestemte segfor ~'\ studere kvinneprestsporsmaJet videre.

55 ELCT og LVFSom resultat 'IV medlemskap i LYF fikk ELCT invitasjon til a delta p,iLYFs generalforsamling i Hong Kong sommeren 1997. Dette kom opppa sryrem0te i november 1995. ELCT kunne sende to delegater, denene m;1tte enten v::ere en ungdom eller en kvinne. Styret vecltok asende sin biskop, og bad et underutvalg finne en egnet ungdoms­c1elegat. Senere ble kirken spurt av LVFs Asia-sekreta:r om den kunne

28 NORSK TII)SSKRJI-T FOR MISJON 1/1998

ta imot en gruppe delegater pa vei til storm0tet i Hong Kong. ELCTble ogsa spurt om a stille med to ungdommer som skulle delta somverter under generalforsamlingen. Ungdommene skulle ogsa delta paen Pre Assembly Conference i Bangkok i slutlen av juni 1997.

5.6 Foruenlninger Iii kilkedclnnelsenMange thai-medarbeidere og kirkemedlemmer hackle SlOre fOlvent­ninger til kirkedannelsen, kanskje urealistiske fOlventninger' En med­arbeidersamling avdekket innstillinger som nettopp gikk pa fOlvelll­ninger om at aile problemer og ul0ste sp0rsmal raskt ville bli 10st iden nye thai-kirken. Etter et ar med thai-styre var ikke alt s,i bra samfOlventet, og mismOl bredte seg. Det kunne skyldes f1ere faktorer:

1) Presset for a bli 0konomisk selvhjulpen var tungt pa f1ere fatligeog sma menigheter. St0tlen fra kirken skjer i form av konkret penge­st0tte, etter bestemte regler. Utfordringen som mange da sU'evde med(og fortsatt strever med) var det enkle: Hvordan 0ke ofringene?

Kirkestyret diskuterte sp0rsm'llet om 0konomisk selvunderhold pafebruarm0tet i 1996. M0tet konkluderte med at menighetene var istand til 'I f01ge malsetlingen for selvunderhold, men satte samtidigord pa bekymring som en del menigheter hadde for vanskelighetersom kunne oppsta i naer framtid. Styret vedlOk a holde fram medmalsetlingen, men at menigheter som fikk problemer kunne henven­de seg til kirkestyret. Styret ville sa pr0ve a l0se problemene i felles­skap med de aktuelle lokalmenighetene.

2) Utviklingen i samfunnet var pa f1ere omrader slOr, saerlig iBangkok. Deler av landet opplevde 0konomisk vekst, og kostnadenesteg. L0nningene til ansatle steg ikke i takt med utgiftene. Her var etannet onmide for mismot. (H0sten 1996 begynte Iandet a komme ut i0konomiske problemer som tiltok utover 1997).

3) Kirkeledelsen var ny og ung hva erfaring angar. De trenger- som i ethvert kirkearbeid - tid. Oppgavene og utfordringene varmange og av en slik karakter at et lengre tidsperspektiv var pakrevd.

4) Det var ogsa blilt mindre misjonaer-innsats i de lokale menighe­tene etter kirkedannelsen, noe som i utgangspunktet betydde enreduksjon av totale medarbeider-ressurser lokalt.

6. ELCf pa nyaret 1997

6.1 SialusVed arsskiftet hadde ELCT 14 menigheter, 1 prekenplass og 2 evange­Iiseringsteam. Som tallene i statistikken viser, er det mange st0ITe ogmindre grupper av kristne som finnes innenfor arbeidsomradene til

NOHSK TIDSSKRIFT FOH i\lIS)ON 1/1998 29

teamene. Kirken hi'per at disse skal utvikle seg til prekenplasser oglokalmenigheter. Medlemstallet er pit omlag 1400. Av de 14 menighe­tene er det bare 3 sam fortsatt er i leide lokaler.

6.2 Ny biskopSom tidligere nevnt velges biskopen pit itrem!tl for tre itr av gangen.Pit kirkens generalforsamling i april 1997 gay dav",rende biskopBanjob Kusawadee uttlykk for at han ikke onsket gjenvalg. Dermedble en ay de andre prestene valgt, Sompong Handpradith (41), forkommende tre!trsperiode. Banjob Kusawadee ble imidlertid valgt innsom mecllem av kirkestyret. Den nye biskopen er fra nord-0stThailand, har arbeidet som prest og I",rer ved LITE, og har - som flereav thai-prestene - studert ved det lutherske seminaret i Hong Kong.

Biskop Sompong J-1andpradith uttalte etter valget at han onsker itbygge forstitelse og fellesskap i kirken, bygge menighetene for et nyttartusen, og a vxre mecl og gi meclarbeiderne visjon for arbeidet.

63 Ny salmebokLITE fulgte opp anmodningen fra kirkestyret m.h.t. en ny salmebok.Et forslag gikk tilbake til styret, forslaget ble vedtatt, og Liturgikomite­en fikk i oppdrag ,j starte prosessen i samarbeid med LITE. Dette varstartsignalet til et omfattende arbeid. Nitv",rende salmeboker (fraandre kirkesamfunn) inneholder for en stor del utenlandske salmer iaversettelse, bare et [{ttaIl thai-salmer. I de senere arene har nye thai­sanger og salmer v",rt i bruk i lokalmenighetene i Thailand, ogsitinnen LMT/ELCT. Kirken har en stor utfordring i it skape en egen salme­bok basert pit thai sang- og musikk-kultur, og thai evangelisk-Iutherskgudstjenestefeiring, med bid rag fra den globale kirken ELCT er en delav. Dette er spennende nybrottsarbeid og en viktig del av det pitgit­ende arbeid i Liturgikomiteen.

6.4 LokalmenigheteneStatistikken viser ogsit frafall, ikke bare oyergang til andre kirker. Enav de store utfordringene gitr pit oppl",ring og oppfolging av de somer dopt. Det kan iblant synes som om det er enklere it fit nye med­lemmer enn it ta vare pit de gamle. Frafallet horer tydelig med isporsmitlet om kirkevekst i Thailand. Og frafallet kan ha mange itrsa­ker i en buddhistisk kontekst.

6.5 DiakoniarbeidetInnenfor ELCT er m!tlet at lokalmenighetene skal fungere diakonalt.Status pit nyitret 1997 hackle bLa. folgende prosjekter: Ni,dehjemmet i

30 NORSK llDSSKRUT FOR "IISJON 1/1998

Bangkok (hjem for vanskeligstille unge jenter), AIDS-program, skole­prosjekt i Ubon, helseprogram i Ubon, elevinternat i Phiblln og pro­sjekter i lokalmenighelene. I Bangkok inkiliderer del daghjemmelsom i aile ar har vaert ved Immanllel-kirken i Klong Toey. Diakoni­lIndervisning skjer pa LITE. Diakonillndervisningen pa menighelsplanlrenger 0kl oppmersomhel, heter del i LTP.

7. Kirkevekst

7.1 Mtllsellinger og strt;l/egiMalselling og stralegi er nedfelt i den omtalte Langtidsplanen. I LTPheter det at ELCf skal grunnlegge 9 nye lokalmenigheter i ""pet avfemarsperioden, 5 i nord-0st, 2 i Bangkok, 1 i nord og 1 i 0St.Strategien for ~i mi malet er:

1) (i nord-0sl) ,i lItvikle celle-grupper, og fortsatt arbeld gjennomprovins-teamet og evangeliseringsteamet i Sii Khiu2) asamarbeide mecl menigheten i Singapore3) (i Bangkok) " opprette s0stermenigheter, utvikle cellegrupperog etablere oye arbeidsteam4) (i nord) a etablere el evangeliseringsteam for a u!Vlde arbeideti nord, og for a f01ge opp Singapore-medlemmer5) (i 0SI) a videreutvikle eksisterende celle-grupper

Hver lokalmenlghet har satt seg klare m,,1 for kirkevekst. Dersommenighelene Iykkes med satsingen, vii det innebaere en betydeligvekst de kammende arene. Eksempel: Sii Khiu kirke har sam mal 120medlemmer ved utgangen av AI- 2000. Det Udom ser en fordobling avmedlemsrallet IlVert ar med 200 medlemmer i l0pet av 'ir 2000 sam

I'm"'.72 MedarbeidereFor a 1111 de gine 111M er planen a viclereutclanne c1agens meclarbeicle­re, ansette oye, lItplassere LITE-swclenter i menigheter/avclelinger,nytte menighetsmedlemmer (frivillige), og faslre lakale ledere. St0rremenigheter foreshis ~i ansette en evangelist for ast0lte arbeiclet til denlokale thai-presten.

73 Opp/iZllging av medlemmelleDette punktet er svaert viktig. Malel er gjennam gudstjenester agundervisning far aile aldersgrupper " s0rge far at medlemmenegrunnfestes I den krisrne tra ag f"r lederansvar. Menighelene skal hacelle-grupper og aktiviteter som fremmer andelig vekst, og ansvar foravitne for sine egne og andre.

NORSK llDSSKRWr FOR MISJON 1/1998

7.4 Malselting og strategi for kirkens ctvclelinger.

31

MassemecliaHovedmalet er evangelisering. Primaert procluksjon og kringkastingav raclioprogram, oppfolging av lyttere gjennom brev og bibel-korre­sponclansekurs, og gjennom besok i naert samarbeicl mecl ELCTslokalmenigheter. Malomraclene er hovedsakelig del' hvor ELCT hal'sitt arbeicl. Flere er lagt til en lokalmenighet gjennom forst a ha h0rtevangeliet pa raclio. Malet er ogsa a proclusere kristne kassetter meclsanger, nytt fra kirken og bibellesning.

Ll/tbersk Institl/It for Teologisk Utclannelse (LITE)I tillegg til a 0ke amall fullticlsstuclemer vecl LITE, vii kirken ogsa hateologer for viclere stuclier i utlanclet (som det har vaert i f1ere ar). [10pet av 2001 skal f0rste thai-laerer ha fatt sin cloktorgracl.

LITE vektlegger clisippelskolen, allsa unclervisning av kirkemed-lemmer. Her satser LITE pa f01gencle maltall:

150 cleltakere i 1997200 1998250 1999300 2000

Vielere inngar i ma[setlingen:- lItvikling av egne studieprogram- samarbeid med andre undervisningsinstitllsjoner i Thailand- a viclereutvikle undelvisningskompetansen til ogsa a oppna gocl-

kjenning for undervisning pa mastergraclniva.

DiakoniarbeidetDet er gjennom menighetene, prekensteclene og avdelingene kirkenvii at cliakonien skal komme til utllykk. I femarsperioclen 0nskercliakoniavelelingen a utvikle eksisterenele prosjekter i Bangkok ognorel-0st, styrke samarbeielet mecl offentlige og private institusjoner,gi opplaering pa ulike niva, kurs i menighetene, sencle meclarbeicleretil vielere stuelier innenlancls og i utlanclet, st0tte lokale menighetsracli menighetens diakonale innsats og starte egne cliakoni-stuclier veclLITE (i 1999).

8. Avsluttende kOllunentarer og oppsuffimerillgInnledningsvis nevnte jeg stucliepennisjonen i april 1997, cia jeg igjensatte s0kelyset pa ELCT. Dette fait i ticl sammen mecl kirkens arligegeneralforsamling. Delegater fra menighetene m0ttes sammen med

32 NQRSK TIJ)$SKRlFr FOR MISJDN 1/1998

r

kirkestyre og representanter for LMT i Thailand og gjeslende kirke­og misjonsledere fra samarbeidspartnerne. M"tet mottok rapporter ogevaluel1e arbeider. y biskop ble valgr. Tidligere NMS-Ieder i Thai­land, misjonsprest Eivincl Hauglicl, skriver i en av sine rapporter:Ingen vekst skjer uten smerte. 511 var tilfellet mecl LMT, det samme erdel for kirken. Den nye kirken, de nye strukturer ma ga seg til.

De nevnte frustrasjoner er naturlige, pc bakgrunn::lv store forvent­ninger. Samtidig er del viktig a minne om den kontekst som kirkentar sin form i. En thai-kirke tar form i en kultur og i et land der enkristen kirke fortsall 'IV mange blir sell pa som utenlandsk.Ulfordringene er store til a skape en ekte lhaikirke hva 'Ingar guds­tjenestefeiring, liturgi og salmebok.

Kirken avtvinger respekt mlr den 011sker a v~re en medspiller tilaile gode krefter i samfunnet som vii nedkjempe korrupsjon, prostitu­sjon, barnearbeid, overgrep pa skaperverkel elc. A vrere en profeliskl'0st krever mot.

Fortsau er sp0rsm:ilet 0111 kvinners prestetjeneste uClvklan. ViI enapen debatt om saken skape splittelse i menighetene? Det nye leder­skapet eller siste generalforsamling mil ta opp sporsmaler. Det eraktuelt bade for thai-kvinner og for kvinnelige misjonrerer med presle­utdannelse.

I 10pet av de f0rste tre arene hal' kirken vist dristighet veel a villeutvide arbeidel i Nord- og 0sl-Thailand. Dette krever mannskap ogoppf"lging. Satsingen viser mot i lederskapet, vilje til i, m\ videre medevangeliel. Delle siste korresponderer tydelig med biskop BanjobKusawadees uttalelse da han var blitt valgt til biskop, der han viser tilat nesten 60 millioner thaier ikke har mOHalt Kristus som sin frelser.

ELCT har i den forste trearsperioden plasserl seg nasjonall og inter­nasjonalt gjennom medlemskap i EFT og LVI'. Det legger foringer forsamarbeidstiltak i arene som kommer. asjonalt star ELCT sammenmed et stort antall kirker og misjoner i felles kirke- og misjonsarbeid.Medlemskap i LVI' og i andre organisasjoner legger til rette for in­formasjon, besok, motedeltakelse, ulveksling m.m. Del gir mange for­bedere og st"ttespillere for ELCT.

ELCT er den yngste og den minSle lutherske kirken i den lutherskefamilien. Voksesmertene f"lges 'IV gleder for hver ny som legges tilmenighetene og smerten ved den ene som av en eller annen grunnblir borte. Del horer lil sjeldenhetene at en ny IUlhersk kirke tar formi yare dager, i s~rdeleshet j Asia, del' den lutherske traclisjon er avnyere hislorie. Kirkegrul1nleggelsen i Thailand er derfor en inspira­sjon for de ovrige lutherske kirkene i Asia. Det vises tydelig 101.'1. vedat Kinki-kirken ble med i kirkesamarbeidet. Asiatiske kristne tar ansvar

NORSK TIDSSKIUn FOR MISJON 1/1998 33

for ytremisjon, i tillegg til store lItforeiringer nasjonalt.Stilt overfor egne prololemer og lItforeiringer, stilt overfor en fem­

arsplan 50m forplikter kirken pa elet sterkeste, 0nsker ogsa nCT a fa

ansvar for ytremisjon. Det skal loli spennenele " se fOrlsettelsen.ELCT er kommet for a loli. Den vokser gjennom smerle. En steele­

gen, thai evangelisk-llIthersk kirke er i ferd med tt t~l form i et sam­fllnn meel steelvis sterk lItvikling, meel gap mellom rike og fattige,med kampen mot AIDS, mot faLrigdom, prostitllsjon, i et samfllnn del'ogsa seklliarisering setter silt preg pa religi0se tradisjoner. Her 0nskerkirken agjore til silt de reformaloriske prinsipper om troen alene ognaelen alene, lIttrykt gjennom forkynnelse og sjelesorg, gjennomevangelisering og diakoni, gjennom lederskap i 1l1enigheter og avcle­linger s~" vel som og gjennom medlemmer i lokalmenighetene. Denonsker av~re en profetisk r0St.

Sa kan del nettopp vaere fra en ling s0slerkirke at e1e1re medlel11­mer i den globale kirkefamilien kan hente inspirasjon, 1I1forciringer ogkorrektiv. V~"gemot, c1ristighet, vilje til innsats, det viser kirkens forstelangtielsplan. I en kirke eler enkellpersoner sier: -Jeg er glad i kirken 'Jeg er glael i arloeielel.·

Kilder1) Arsmpport til Misronxrlllote Thaibnd 1994.2) Ledcrs r:lpp0rl til Misjonxl"I1l01c Thailand 1995.3) Lt.-·ders r~lpport IiI tVlisjonxrm01e Thailand 1996.4) Leders rappon IiI fVlisjonxrmole Thailand 1997.5) Langtidsplall for ELCf, 1996-2000.6) Ulvalgtc rcfemlcr fm ELCfs slyrcmolcr 1994-1996.7) Agrccmem on Mission Cooperation, Ll'vIT, pro 23.04.1994.8) Refcrat fra LNITs generalfors:lm1ing 1994.9) Biskopens rapport Iii ELCTs genel'alforsallliing 1995.

]0) ELcrs sl:llistikk pl'. 1994.II) LMT-Iedcrs talc IiI L\1Ts misjonxrkonferanse i 1995.12) Biskopens rappon Iii ELCfs generalforgunling 1996.13) U'vIT-lcders tale IiI UVITs misjonxrkonfcrallsc 1996.14) ELCs st:lIistikk pI'. 1996.15) Eget lllateri:l1e.

Cbrislopber Woie, 1.1946, cand.lheol. 1971. Misjonsprest Etiopia 1974­75 (NMS). Programsekretaer NRK 1979-80. Misjonsprest Thailand1981-89 (NMS). Sokneprest i Nore 1989-95, N0tter0Y 1995 -.

34 NORSK TIDSSKRll'T FOR l\l1SJON 1/1998

The birth of a church. The founding years of The EvangelicalLutheran Church of ThaiJand (ELCT) 1994-97The article outlines the founding of the ELCT in April 1994 after 18years of joint Lutheran mission efforts in Thailand. The NOlwegianMissionary Society started in 1976, followed by the Finnish Mission­aly Society (today: Finnish Evangelical Lutheran Mission), the Evan­gelical Lutheran Church of Hong Kong, the Evangelical LutheranChurch of Malaysia and Singapore, and finally Kinki EvangelicalLutheran Church, Japan. A Thai indigenous church is being formed,in a context of traditional Buddhism. ELCT has a Thai leadership andserves in pal1nership with cooperating missions and churches (LMD.

The status of the ELCT in 1994 was 14 small congregations of alltogether 1000 members. Nevel1heless, the ELCT is a prophetiC voicein the Thai society serving people in need, developing a ThaiLutheran expression of worship and liturgy, having evangelization asthe overall objective. The ELCT is a member of the EvangelicalFellowship of Thailand (EFD, however, the church sees the impor­tance of cooperating with other Protestant bodies both in Thailandand abroad.

MENIGHETER OG MEDLEMSTALL I ELCTCArsla]J for oppstartcn i parentes) 1985 1988 1990 1994 19%

BANGKOK:FREDSKlHKEN, SOl AMON (977) 46 63 36 79 83IMMANUEL -KlHKEN (977) 31 58 56 65 73

(Klong Toey/Kluay Naill Thai)LAD PHRAO KlHKE (1981) 42 51 46 113 135SAMROONG KIRKE (1982) 14 37 49 80 83NADEKlHKEN (1984) 13 17 24 24 24HUAY KHWANG KlHKE (985) 9 20 26 nedlagt

J\'ledlemmcnc flyuci lit/inn i L'lksi/andre kirker.LAKSI LUTHERSKE KlHKE (1985) 50 52 51 67GODT YTr KIHKE (1986) 46 57 74 83DON MUANG KIHKE (1988) 8 21 52 56KIRKE 11 (1993)(00; 101) 10 10501 50 KIRKE (993) (j kirkens hovedkolllor) 20 30

NORD-0STGODT NYIT KIRKE, UBON (985) 41 51 66 78UBON TEAM (987) 0 provinsen) 37 76 206 226PHIBUN KIHKE (1988) 34 111 133SII KHIU KlHKE (991) (i KOF,ll) 48 79511 KH IU TEAJ\'( (I994) (medl. fra Singapore) I 26FAHOAN KIRKE (985) (tidl. del av Ubon team) 74 72DET UDOM

SINGAPORE (1989) 49

155 429 573 1074 1317