En undersøkelse av beslutningsgrunnlaget for nedleggelse ... · Norge IKS om å gjennomgå beslutningsunderlaget for kommunestyrets vedtak sak KS-50/2008, samt undersøke om kommunestyret

En undersøkelse av

beslutningsgrunnlaget for nedleggelse av

Kvenvær omsorgssenter

Hitra kommune

Desember 2008

UNDERSØKELSE FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN ........................................................................................................................... 4 2 PROBLEMSTILLING, METODE OG DATAINNSAMLING................................................................ 4

2.1 Problemstilling .............................................................................................................. 4 2.2 Gjennomføring, metode og avgrensning .......................................................................... 5

3 STRATEGI OG ARBEID MED ELDREOMSORGEN........................................................................ 6 3.1 Prosess......................................................................................................................... 6 3.2 Oppsummering ........................................................................................................... 17

4 ØKONOMI, FREMTIDIGE BEHOV FOR OMSORGSPLASSER ....................................................... 17 4.1 Historikk ..................................................................................................................... 18 4.2 Beskrivelse av dagens situasjon og fremtidige planer og behov ....................................... 22 4.3 Utskrivningsklare pasienter........................................................................................... 24 4.4 Oppsummering ........................................................................................................... 24 Vedlegg 1 ........................................................................................................................... 26

- BESLUTNINGSGRUNNLAGET FOR NEDLEGGELSE AV KVENVÆR OMSORGSSENTER - 3


1 Bakgrunn Kontrollutvalget i Hitra kommune behandlet i sak 24/2008 "Oversendelse til kontrollutvalget - Nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter i nåværende driftsform.". I vedtaket står følgende:

Kontrollutvalget viser til protokoll fra kommunestyrets møte 29.05.2008, og ber Revisjon Midt-Norge IKS om å gjennomgå beslutningsunderlaget for kommunestyrets vedtak sak KS-50/2008, samt undersøke om kommunestyret hadde riktig og tilstrekkelig informasjon da beslutningen om å nedlegge Kvenvær omsorgssenter ble fattet. Utvalget forutsetter at Kvenvær omsorgssenter ikke selges før revisors gjennomgang av saken er behandlet i kontrollutvalget.

I bestilling av undersøkelse fra Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) vises det til brev av 13.5.2008 fra "Kvenværsgruppa" til Hitra kommune v/ordføreren med anmodning om at saken og premissene for saken blir oversendt kontrollutvalget, samt protokoll fra kommunestyrets møte 29.5.2008 der saken oversendes kontrollutvalget for vurdering. I bestilling presiserer KonSek at i en undersøkelse av beslutningsgrunnlaget som ligger til grunn for vedtak om avvikling av Kvenvær omsorgssenter, siktes det særlig til om vedtaket er basert på riktig økonomisk grunnlag og om nedleggelsen passer inn i strategiene Hitra kommune har for å møte fremtidige omsorgsutfordringer. I saksutredning vises det til at målsettingen for arbeidet vil ligge i om kommunestyret hadde riktig og tilstrekkelig informasjon da beslutningen om å nedlegge Kvenvær omsorgssenter i sin nåværende driftsform ble fattet. For å besvare hovedmålsettingen presiseres det i bestillingsbrevet fra KonSek at undersøkelsen må gi svar på følgende:

1. Er kommunestyrets vedtak basert på et riktig økonomisk grunnlag? Vi sikter her til beregninger av kostnader knyttet til driften ved Kvenvær omsorgssenter kontra driften ved en mer sentralisert løsning på Fillan. Videre vil det være aktuelt å se på kostnader ved å ivareta utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, eventuelt kostnadene ved å la Helse Midt-Norge RHF ivareta utskrivningsklare pasienter i en periode frem mot utskriving.

2. Tar beslutningen om nedlegging tilstrekkelig hensyn til den kommende eldrebølgen? Kommunene står overfor utfordringer fremover knyttet til en aldrende befolkning og nye brukergrupper med et større spekter av sosiale og helsemessige problemer. En optimal balanse mellom sykehjem, omsorgsboliger, dagtilbud og hjemmetjenester er således av avgjørende betydning. Gjennom St.mld. nr 25 (2005 - 2006) ”Mestring, muligheter og mening – Fremtidas omsorgsutfordringer” gir Helse- og omsorgsdepartementet en oversikt over utfordringer og strategier for å utforme morgendagens omsorgstilbud i kommunene. Det vil her være aktuelt å kartlegge hvilke strategier Hitra kommune har for å møte fremtidige omsorgsutfordringer og om nedlegging av Kvenvær omsorgssenter passer inn i denne strategien.

Vi viser også til brev datert 27.4.2008 fra Kvenværsgruppa adressert til ordfører og varaordfører i Hitra hvor det bes om å utsette avviklingen av Kvenvær omsorgsenter til det foreligger ny avtale med kommunen om plan for videre drift.

2 Problemstilling, metode og datainnsamling

2.1 Problemstilling Bestillingen fra Kontrollutvalget viser til klart definerte problemstillinger og revisor har med dette som utgangspunkt utarbeidet følgende problemstillinger:



Hovedproblemstilling: Hadde kommunestyret riktig og tilstrekkelig informasjon da beslutningen om å legge ned Kvenvær omsorgssenter i sin nåværende driftsform ble fattet? For å kunne svare på hovedproblemstillingen har vi formulert følgende delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Har Hitra kommune en klar og helhetlig strategi for eldreomsorgen?

Vi har fokus på følgende tema: ̶ Kartlegging av Hitra kommunes strategi for eldreomsorg og kommunens tjenestetilbud til

aktuell målgruppe

Delproblemstilling 2: Er kommunestyrets vedtak basert på et riktig økonomisk grunnlag og tar beslutningen om nedlegging tilstrekkelig hensyn til fremtidens behov for omsorgsplasser? Følgende tema er omfattet i denne problemstillingen:

̶ Gjennomgang av kostnader knyttet til driften ved Kvenvær omsorgssenter kontra driften ved en mer sentralisert løsning på Fillan.

̶ Dekningsgrad for institusjonsplasser ̶ Kostnader ved å ivareta utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, eventuelt

kostnadene ved å la Helse Midt-Norge RHF ivareta utskrivningsklare pasienter i en periode frem mot utskriving.

2.2 Gjennomføring, metode og avgrensning Hovedfokuset i denne undersøkelsen er Hitra kommunes strategi vedrørende eldreomsorg og grunnlag for nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter. Undersøkelsen bygger i all hovedsak på gjennomgang av dokumenter og tallmateriale; herunder regnskapstall og KOSTRA-tall. Vi har også sett på sentrale føringer gitt av Stortinget mht befolkningens fremtidige behov for antall institusjonsplasser. Vi har gjennomført intervju med ordfører, kommunalsjef helse og omsorg og sentrale aktører fra Kvenværsgruppa. Vi har også hatt utfyllende samtaler i forbindelse med informasjonsinnhenting med pleie- og omsorgsleder. Revisor har i tillegg hatt kontakt med fylkesmannen i Sør-Trøndelag på generelt grunnlag, og med spesialkonsulent/prosjektleder ved St. Olavs hospital vedrørende innsamling av data i tilknytning til spørsmål om utskrivningsklare pasienter. I rapporten benyttes som nevnt ovenfor, KOSTRA-tall. Disse er basert på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin database for kommunal virksomhet; KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Samlet sett omfatter tallmaterialet i KOSTRA det meste av virksomheten i kommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Ved bruk av KOSTRA-tall belyses prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet for tjenesteområdene. KOSTRA veilederen for 2007 i kommuner og fylkeskommuner ble endret ihht 2006-veilederen. I dokumenter fra Hitra kommune er det brukt talldata t.o.m. 2006. Disse er da også sammenlignbare over tid i den grad rapportering er utført korrekt. Vi har begrenset gjennomgangen til å omfatte politisk behandling fra februar 1999 da organisasjons-utviklingsprosjektet fikk politisk godkjenning, og fram til og med juni 2008 hvor Hitra kommune oversender brev til Kontrollutvalget vedrørende brev fra Kvenværsgruppa om å legge ned Kvenvær omsorgssenter. I forhold til nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter er det selve beslutningen og datamaterialet i tilknytning til denne som er utgangspunktet. Revisor ønsker å presisere at undersøkelsen i stor grad vil fremlegge og synliggjøre fakta, kun i begrenset omfang vil revisor foreta vurderinger. Undersøkelsen omhandler prosess for strategiske valg, og er ikke en vurdering av kvaliteten på tjenesten.



3 Strategi og arbeid med eldreomsorgen Delproblemstilling 1 omhandler hvorvidt beslutningen om å legge ned Kvenvær omsorgssenter tar tilstrekkelig hensyn til fremtidas behov for omsorgsplasser. For å kunne belyse dette synliggjør vi den prosessen og den omstilling Hitra kommune har gjennomført innen pleie- og omsorg.

3.1 Prosess I tabell 1 gir vi en kronologisk, skjematisk framstilling av saksbilde vedrørende utvikling av pleie og omsorgssektoren i Hitra kommune fra 1999 til 2008. Et spesielt fokus er på forhold knyttet til Kvenvær omsorgssenter. Tabellen viser i all hovedsak politisk behandling i kommunestyret og prosesser i tilknytning til dette. Behandling i andre råd og utvalg er tatt med avslutningsvis i direkte tilknytning til nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter. Tabell 1: Saksbilde

Dato Sak nr. Hva behandles Vedrørende 1997 St. melding nr. 50. Handlingsplan for eldreomsorgen 1999 Organisasjonsutviklingsprosjektet fikk politisk godkjenning

28.09.00 K.sak Kommunestyre Utkast til serviceerklæring samt kvalitetsbeskrivelser for kommunale helse- og omsorgstjenester

26.10.00 101/00 Kommunestyre Organisering av helse- og omsorgstjenester 06.02.01 20/01 Kommunestyre Prosjektarbeid innen institusjonsbasert /åpen omsorg 20.12.01 142/01 Kommunestyre Prosjekt- omstilling pleie og omsorgstjenesten 19.03.02 13/02 Kommunestyre Prosjekt- omstilling pleie- og omsorgstjenesten -virkninger/

konsekvenser for tjenesteproduksjon i en omstillingsperiode 05.06.03 Kommunestyre Organisering av pleie- og omsorgstjenestene i Hitra kommune,

herunder omgjøring av Kvenvær eldresenter til omsorgssenter Vår 06 Rapport fra RO-sentret Evaluering av omlegging og endring av pleie- og

omsorgstjenesten i Hitra kommune 31.05.06 Orientering Kommunestyre Ro-rapport: Evaluering av omlegging og endring av pleie- og

omsorgstjenesten i Hitra kommune 22.09.06 St.meld. nr.

25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

09.11.06 150/06 Kommunestyre Prosess for balansert utvikling i Hitra kommune; Hitra 2010 190/07 Kommunestyre Tjenestebeskrivelse for pleie- og omsorgstjenestene i Hitra 13.12.07 196/07 Kommunestyre Budsjett 2008/Økonomiplan 2008-2011

10.04.08 50/2008 Kommunestyre Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune. Sluttbehandling

24.04.08 Orientering Kommunestyre Målsetting om nedleggelse innen 1/6-2008. Folkemøte på Kvenvær

27.04.08 Brev Fra Kvenværsgr. til ordfører

Ber om å utsette avviklingen av Kvenvær omsorgssenter til det foreligger en ny avtale med kommunen om videre drift.

12.05.08 Brev Fra Kvenværsgr. til ordfører

Ber om vurdering av KU, og evt. ny sak i KST.

14.05.08 22/2008 HOK Omstilling i Hitra kommune 2008. Konsekvenser av budsjettvedtak (innspill) - forespørsel om å utsette avviklingen av Kvenvær omsorgssenter

20.05.08 FS-87/2008 Formannskap Omstilling i Hitra kommune 2008. Konsekvenser av budsjettvedtak (innspill) - forespørsel om å utsette avviklingen av Kvenvær omsorgssenter

29.05.08 Orientering Kommunestyre Ordfører orienterer om å oversende sak til Kontrollutvalget 05.06.08 Hitra kommune Evaluering av prosessen nedleggelse av Kvenvær

omsorgssenter 09.06.08 Brev Fra Hitra kommune til

KU Brev fra Kvenværegruppa - oversendelse til kontrollutvalget

Revisor vil i det følgende foreta en mer utførlig gjennomgang av hovedtrekkene i prosessen til og med KS-sak 50/2008 med henvisning til ovenstående tabell. Dette for å dra linjene og kartlegge hvilke strategier Hitra kommune har for å møte fremtidige omsorgsutfordringer, og om nedlegging av Kvenvær omsorgssenter passer inn i denne strategien.



Våren 1997 - Stortingsmelding nr 50 Handlingsplan for eldreomsorgen ble lagt fram for Stortinget våren 1997 i St.melding nr. 50 og ble iverksatt allerede fra 1.8.1998. I følge saksopplysninger til kommunestyresak i Hitra kommune den 5.6.2003 ga handlingsplanen Hitra kommune mulighet til å finansiere et sykehjem med 54 plasser og 36 omsorgsboliger. Handlingsplanen for eldreomsorgen hadde en målsetting om 25 % dekning av heldøgns pleie- og omsorgstilbud innen 2002. Tilbudet kunne gis i omsorgsboliger eller sykehjem. Det vises og til at det siden våren 2000 har vært arbeidet med organisasjonsutvikling innenfor helse- og sosialtjenesten. 1999 - Kommunestyret Organisasjonsutviklingsprosjektet innenfor helse- og sosialtjenesten i Hitra kommune fikk i følge saksopplysninger for sak 101/00 Organisering av helse- og omsorgstjenestene av 26.10.00 politisk godkjenning i februar/mars 1999. Ledere, ansatte og tillitsvalgte ble invitert til startsamlinger som ble gjennomført i mars/april 1999. Det står videre at:

Som et ledd i Utviklingsprosjektet er det nå utarbeidet er del forslag til endringer i eksisterende organisasjonsmodell med utgangspunkt i nye forutsetninger som nytt Helse- og sosialsenter og sykehjem. Modellen har vært presentert i personalmøte på Kvenvær Eldresenter, Hitra Helsehus og hjemmetjenestene.

28.9.2000 - Kommunestyret Utkast til serviceerklæring samt kvalitetsbeskrivelser for kommunale helse- og omsorgstjenester. I vurdering til saken pekes det på at utkast til serviceerklæring samt kvalitetsbeskrivelser er en god begynnelse på et mer langsiktig arbeid som går ut på å bli tydeligere og mer forutsigbar på volum og kvalitet på kommunale tjenester. Utkastet til serviceerklæring og kvalitetsbeskrivelser ble sendt til aktuelle for høring. Vedtaket i kommunestyret var som følger:

1. Serviceerklæring for helse- og omsorgstjenester vedtas, slik som framlagt. 2. Gjennomførers brukerundersøkelser...med utgangspunkt i de vedtatt serviceerklæringene 3. Kvalitetsbeskrivelser... tas i denne omgang til orientering......

26.10.2000 - Kommunestyret sak 101/00 Organisering av helse- og omsorgstjenestene. I saken ble prinsippene som skulle være styrende ved valg av organisasjonsmodell for helse- og omsorgstjenestene vedtatt. I saksopplysninger vises det til at disse hensyn og prinsipper skulle være bærende for valg av organisasjonsmodell for helse- og omsorgstjenestene:

1. Likt tilbud med lik kvalitet på tjenestene uansett hvor brukeren bor 2. Oppmøtested som gir kort vei og kortest mulig kjøretid til den enkelt bruker 3. Fleksibilitet til å møte nye og endrede utfordringer, oppgaver og rammebetingelser 4. Utnytte fagkompetansen best mulig og bygge opp gode fagmiljø 5. Samla fagkompetansen i tverrfaglige miljøer for å kunne gi helhetlige tilbud til den enkelte

bruker 6. Organisasjons- og ledelsesmodeller som gjør lederne tilgjengelige for medarbeiderne Prinsipper ved ny organisering: 1. Flat struktur 2. En fast adresse 3. Modellen må ivareta fleksibilitet 4. Enhetsledere må ha et håndterlig antall brukere og ansatte å ha ansvar for å lede 5. Modellen må legge til rette for teamledelse og tverrfaglighet 6. Modellen gjelder ikke evig, må stadig evalueres og finpusses

I saksopplysningene vises det blant annet til at nytt regionsykehus med færre liggedøgn for pasientene vil føre til:

o Økt behov for kortidsplasser før og etter sykehusopphold o Behov for høy sykepleiefaglig kompetanse - på døgnbasis o Økt vektlegging på medisinsk rehabilitering og habiliteringsarbeid.



Det påpekes at planer for nye Hitra Helsetun forventes å ivareta arealbehov både for korttidsplasser og arbeidsplasser for nødvendig fagkompetanse som bør inngå i et rehabiliteringsteam.

06.02.2001 - Kommunestyret sak 20/01 Prosjektarbeid innen institusjonsbasert /åpen omsorg I saksopplysningene påpekes det blant annet at ved budsjettbehandlingen i Helse- og omsorgskomiteen innså man at det må foregå omfattende strukturendringer innenfor området, dersom man skal møte utfordringen - å dekke framtidas behov innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Kommunestyret sa seg enig i at det ble gjennomført et prosjektarbeid der mandatet var å:

Utarbeide omstillingstiltak slik at framtidas behov kan dekkes innenfor eksisterende rammer og med fortsatt god kvalitet på tjenestene. Det må legges spesielt vekt på best mulig utnytting av de muligheter og ressurser som følger av utbyggingen av Hitra Helsetun.

Mål for prosjektet:

1. Tjenester skal ytes etter BEON-prinsippet (Beste effektivt omsorgsnivå) 2. Kapasiteten i Hitra Helsetun utnyttes på best mulig måte, spesielt med tanke på

forebyggende og rehabiliterende arbeid. 3. Rett person på rett sted innenfor kommunens samlede helse- og sosialtjeneste

20.12.2001 - Kommunestyret sak 142/01 Prosjekt- omstilling pleie- og omsorgstjenesten Prosjektgruppa la fram sin rapport om framtidig organisering av pleie- og omsorgssektoren. I sluttrapporten kommenteres hovedutfordringer/strukturelle endringer i forhold til:

o Endringer i oppgavefordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som følge av sykehusreformen og bygging av RIT 2000

o Befolkningsutvikling o Ressursinnsats og dekningsgrad for eldreomsorgen på Hitra

Det gis på følgende måte en kort beskrivelse av dagens situasjon i pleie- og omsorgstjenesten:

o Stort press på plasser både til Hitra helsehus og Kvenvær eldresenter o Få og i perioder ingen kortidsplass ved institusjonene o For liten kapasitet i hjemmetjenestene for å imøtekomme behovene hos befolkningen o Hitra kommune har i perioder ferdigbehandlede pasienter som ikke kan utskrives fra

sykehuset pga manglende tilbud/kapasitet i tjenestetilbudet o Tilbud blir ikke gitt ut fra individuelle behov, men ut fra de tjenester/ressurser vi har o Stor fysisk og psykisk slitasje på arbeidstakerne

I kapitlet om Forslag til omstilling/organisasjonsmodell står det at målet for omstillingen er å skape en tiltakskjede eller pleie- og omsorgstrapp som består av tre hovednivå for tjenesteyting:

1. Sykehjemmet er høyeste nivå og er en institusjon der bemanning og tjenester dimensjoneres ut fra beregning av totalbehovet......

2. Omsorgsboliger er nest høyeste nivå og er et rent botilbud som kan suppleres med tjenester som doseres etter behov og ut fra individuell vurdering. Modellen forutsetter en grunnbemanning ved omsorgssentrene Kvenvær, Sandstad, Melandsjø og Fillan. Omsorgssentrene bør fungere som et senter der alle i nærmiljøet kan henvende seg med spørsmål og få tjenester fra - slik det fungerer omkring Kvenvær omsorgssenter i dag.....

3. Tjenester i egne boliger er laveste nivå.... I bunnen må det finnes en solid hjemmesykepleie og tilstrekkelig med hjemmehjelpsressurser.

4. Rehabiliteringsenheten/korttidsavdelingen ved Hitra helsetun er å være "hjertet" i modellen. Ved denne enheten skal det skje en vurdering/kartlegging av behov for å kunne gi rett tilbud til rett tid. Avdelingen vil også være et tilbud til hjemmeboende som ved akutt sykdom har behov for innleggelse.

Figur 1 illustrer organisasjonsmodellen.



Figur 1: Organisasjonsmodell

Pleie- og omsorgsmodellen

Kilde: Hitra kommune Det står videre i sluttrapporten at rent økonomisk vil besparelsen ved å redusere 13 sykehjemsplasser og erstatte disse med like mange omsorgsleiligheter, bety en reduksjon av driftsutgiftene ved mer bruk av egenomsorg og mindre forbruk av pleiere i omsorgsboliger enn i sykehjem. Videre at fordi forbruket av tjenester i de hjemmebaserte tjenestene er basert på behov, vil de mest hjelpetrengende få et stort omfang av direkte pleietid, nesten på høyde med gjennomsnittstilbudet i sykehjem. Det pekes og på at ved en dreining mot at de med stort pleiebehov får tilbud om omsorgsbolig, vil kjøretid og reiseutgifter gi en besparelse. Det vises videre til at det i økonomiplanen 2002 - 2005 er forsøkt å synliggjøre dreiningen fra institusjonsbaserte til hjemmebaserte tjenester. I forslag til tiltaksplan/framdrift er Kvenvær nevnt spesielt i pkt. 4. Her står følgende:

Antall plasser ved Kvenvær eldresenter reduseres med i alt 7 - 9 plasser. Reduksjonen vil skje ved "naturlig avgang" og evt. overflytting til eget hjem, et annet omsorgssenter eller Hitra helsetun. Ved reduksjon av plasser kan personalet frigjøres for å øke tilbudet i hjemmetjenestene og evt. ved Hitra helsetun.

Vedtaket i saken lyder som følger: o Hitra kommunestyre legger organisasjonsmodellen for pleie- og omsorgstjenestene til grunn

for den framtidige organisering av pleie- og omsorgstjenestene i Hitra kommunen. o Vedtar å iverksette prosjektets framdriftsplan pkt. 1 og 2 fra 1.1.2002.

Hjemmetjenester i nærområde

Omsorgssenter Kvenvær – Melandsjø – Fillan – Sandstad - Knausen/Lyngheia

Bomiljø I -II Plasser for lengre

opphold, og utredning demens

Bomiljø III Plasser for lengre opphold med behov for heldøgns pleie

Korttidsavdeling ReHabiliteringsavdeling Sykehus o.l. Plasser for rehab.

Avlastning, observ. Utredning m.m.

Aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykolog, ped. personell, og andre etter behov

Koordineringsansvar for tildeling av helse- og omsorgstjenester

Nye brukere

Målgruppe: barn /

Trinn1

Trinn 3

Trinn 2



o På bakgrunn av at dette dreier seg om betydelig omlegging av dagens pleie- og omsorgstjenester, og noe usikkerhet om virkninger/konsekvenser særlig i forhold til beboere ved Kvenvær eldresentret, vil helse- og omsorgskomiteen anbefale at prosjektgruppa klargjør nærmere virkninger/konsekvenser for tjenesteytinga i en omstillingsperiode fram mot at Hitra helsetun tas i bruk.

19.03.2002 - Kommunestyret sak 13/02 Prosjekt- omstilling pleie- og omsorgstjenesten -virkninger/konsekvenser for tjenesteproduksjon i en omstillingsperiode. Det ble fattet vedtak om framdriftsplan for iverksetting av tiltak med forutsetninger knytta til drift ved Kvenvær. Vedtaket var som følger:

1. Hitra kommunestyre vedtar den videre framdriftsplan for iverksetting av tiltak for omstilling i pleie- og omsorgstjenestene som framlagt, men med følgende forutsetninger: a. Kvenvær eldresenter opprettholdes som institusjon for mennesker som trenger pleie- og

omsorg hele døgnet (erstatter sykehjemsplasser), inntil nye Hitra helsetun er tatt i bruk. b. Eventuelle flyttinger av beboere må skje på frivillig basis, og etter avtale med

pasienter/beboere og /eller deres pårørende. c. Annekset ved Kvenvær eldresenter søkes avviklet så snart dette kan skje ved "naturlig

avgang" eller ved frivillig flytting til annet omsorgssenter eller Hitra Helsehus. De økonomiske konsekvensene forutsettes innarbeidet i økonomiplanen til enhver tid. 2. Ved rullering av økonomiplan våren 2002 må realiteten for innsparing på kroner 468.000 ved

Kvenvær eldresenter inneværende år vurderes med bakgrunn i faktisk framdrift av omstillingene.

3. Vedrørende orienteringskrav til rådmann 4. KST forutsetter at rådmannen snarest mulig sørger for å bemanne opp hjemmetjenesten med

de forutsatte 5 årsverk.

I saksopplysningene dras linjene til St.melding nr 50 Handlingsplan for eldreomsorg (1997-2001) og de satsningsområdene som det fokuseres på der. Konkrete satsningsområder er blant annet styrking av hjemmetjenesten, satsing på omsorgsboliger, flere plasser med heldøgns pleie og omsorg, samt utbygging av enerom. Det vises videre til opptrappingsplanen for psykisk helse hvor formålet er å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser ved ulike tiltak. Det pekes og på at kommunen i framtiden kommer til å få økte krav til å dekke behov for rehabilitering og pleie ved tidligere utskrivelse av "ferdigbehandlede" pasienter. Videre gis det en beskrivelse av de utfordringene Hitra kommune står overfor på dette området, og en beskrivelse av dagens situasjon både ift hjemmebaserte tjenester og institusjoner, herunder "innhold" og situasjon ved Kvenvær Eldresenter. Konsekvenser for Kvenværsområdet ved omstilling til omsorgssenter er behandlet som eget punkt, herunder forandringer for beboerne ved sentret. Det gis og en oversikt over den eldre delen av befolkningen per januar 2002 og videre befolkningsutvikling knyttet til tjenestebehov. Det vises både til undersøkelser i andre kommuner og material fra SSB. Det konkluderes med at en kartlegging av brukernes reelle behov må ligge til grunn for beregning av ressursbehov og ressursfordeling innen pleie- og omsorgssektoren. Det foreslås en videre framdriftsplan i tillegg til allerede vedtatte punkter i framdriftsplan.

05.06.2003 - Kommunestyret sak 051/03 Organisering av pleie- og omsorgstjenestene i Hitra kommune, herunder omgjøring av Kvenvær eldresenter til omsorgssenter. I saksopplysningene dras også linjene tilbake til handlingsplan for eldreomsorg som ble lagt fram for stortinget våren 1997 i St. melding nr 50, og det gis en oversikt over historikk vedrørende pleie- og omsorgstjenestene i Hitra kommune. Det legges fram faktakunnskap om institusjonsplasser og dekningsgrad ift til planer på området. Det vises til at arbeidsgrupper bestående av ledere, øvrig ansatte og tillitsvalgte, siden mai 2002 har arbeidet med å utrede bemanningsbehov og ledelse av en samordnet helse-, pleie- og omsorgstjeneste i et nytt Hitra helsetun. Arbeidet tok, i følge saksopplysningene, utgangspunkt i en pleie- og omsorgsmodell som ivaretar målsettingene i handlingsplanen for eldreomsorg. Den vesentligste forskjellen var at ny modell skulle være en desentralisert modell med døgnbaserte tjenester i omsorgsboliger/omsorgssenter. Med døgnbaserte



tjenester ville Hitra ha en dekningsgrad på 38,3 % når det gjelder antall institusjonsplasser og omsorgsboliger per 100 innbyggere 80 år og over. Det pekes videre på at Kvenvær eldresenter skal gi et annet tilbud enn et sykehjem og at Kvenvær eldresenter har omtrent samme driftsutgifter som sykehjemmet Hitra helsehus. Videre står det at eldre fra hele Hitra med behov for heldøgns tjenester har fått tilbud ved Kvenvær eldresenter og at ved bemanning av alle omsorgssentra i kommunen vil de eldre i større grad kunne tilbys tjenester i eget miljø. I vurderingene i saken påpekes det at Hitra kommune står foran store utfordringer for å tilpasse tjenestetilbudet og de økonomiske rammebetingelsene til befolkningens behov til enhver tid. Videre presiseres det at:

For å imøtekomme alle de ulike behovene som finnes, fra enkle tjenester i eget hjem til mer kompliserte og omfattende behandlings- og rehabiliteringsoppgaver, er det nødvendig å ha et spekter av tjenestetilbud og et fleksibelt personale.

Det står videre at den vedtatte pleie- og omsorgsmodellen er lagt opp slik for å kunne imøtekomme flere eldre med behov for heldøgns tjenester, og at ikke alle med like behov nødvendigvis trenger en sykehjemsplass med høyt kvalifisert personale rundt seg til enhver tid. Det påpekes at ved omgjøring til Kvenvær omsorgssenter vil de samme tjenestene bli gitt med det samme personale til de som er pasienter ved Kvenvær eldresenter. Det vises til at dette er i tråd med vedtak i KST sak 13/02. ( se ovenfor). Kvenvær omsorgssenter skal kunne gi tilbud til 14 beboere ved senteret og til 5 beboere i omsorgsboligene ved senteret. Kommunen bruker tall fra KOSTRA som viser at Hitra gir tjenester til mange brukere per årsverk sammenlignet med andre kommuner. Det står videre at den framtidige bemanningsplanen som er foreslått for hele pleie- og omsorgstjenesten, legger opp til en styrket bemanning i sykehjemmet på grunn av en prioritering av plasser til demente og større fokus på behandling og rehabilitering. Videre at hjemmetjenestene styrkes ved bemanning av Kvenvær hele døgnet. Det pekes på at konsekvensene ved opprettholdelse av Kvenvær eldresenter som institusjon kan antas å bli:

o Opprettholdelse av 54 (Helsetunet) + 14 (Kvenvær) (23) (inkl. korttidsavd.) institusjonsplasser må nødvendigvis føre til mindre ressurser til hjemmebaserte tjenester.

o Det vil ved opprettholdelse av Kvenvær som institusjon være behov for flere nye årsverk utover det som er skissert i foreslåtte bemanningsplan. Ved mindre ressurser til hjemmetjenestene kan det ikke gis heldøgns tjenester i omsorgssentrene.

o Å opprettholde to institusjoner med til enhver tid godkjent faglig bemanning synes vanskelig med bakgrunn i de erfaringer som er gjort med hensyn til kravet om sykepleiefaglig dekning ved Kvenvær eldresenter på kort og lang sikt.

o En faglig samlet og integrert pleie og omsorgstjeneste i helsetunet vil ha muligheten for både å disponere fagpersonell og økonomiske ressurser til det beste for brukeren. Ved oppsplitting i to institusjoner vil noe av denne samordningseffekten falle bort.

I vedtaket i kommunestyret står følgende:

1. Hitra kommunestyre opprettholder vedtak i sak 142/01 og 13/02, som har følgende hovedinnhold i tjenesteorganisering av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, som følger:

a. Sykehjem med 54 plasser, lokalisert til Hitra helsetun b. Kvenvær eldresenter som ett av flere helsesentre med mål; heldøgns

omsorgstjenester c. Hjemmetjenester i egen bolig

2. Kvenvær eldresenter gir er utvidet tilbud i omstillingsfasen 2003/2004, så langt det er behov blant brukerne



Vår 2006 - Evaluering av valgt tjenestemodell Rammeområde 3 hadde en evaluering av valgt tjenestemodell og organisering våren 2006. Evalueringen ble gjennomført av Ressurssenter for omstilling i kommunene1 (RO). Som et resultat av arbeidet forelå en egen rapport i slutten av mai 2006. Kommunestyret ble orientert om rapporten fra RO-sentret i møte den 31.05.2006. Rapporten beskriver i fem punkt sentrale problemstillinger som ønskes evaluert:

1. Er vedtatte 3-trinnsmodell realisert? 2. Hvilke mangler finnes jfr. målsettingen med modellen? 3. Hva trengs av evt. justeringer? 4. Brukes rammeforutsetningene hensiktsmessig? 5. Hvilke evt. justeringer anbefales for at tjenesten skal kunne møte framtidas utfordringer,

kvalitativt og økonomisk?

Revisor vil ikke gå nærmere inn på analysemetode og data, men i grove trekk skissere de utfordringer og problemstillinger som RO mener vil være sentrale for vurdering av behov og endringsforslag. Dette vil bli ytterligere beskrevet under problemstilling 2. Likeså presenteres forslag til områder for endring, for Pleie- - rehabilitering og omsorg. Rapporten ble omtalt i kommunestyre den 31.05.2006. Vi vil presentere resultatet fra RO-senterets arbeid i forbindelse med sak 150/06. 09.11.2006 - Kommunestyret sak 150/06 Prosess for balansert utvikling i Hitra kommune Hitra kommune 2010. Kommunestyret behandlet sluttrapport fra RO; Hitra kommune Hitra 2010. I saksvurderingene vises det til at RO er bedt om å foreta en ekstern gjennomgang av hele den administrative kommuneorganisasjon. Oppdraget skulle være støttende for kommunen i nødvendig lokal gjennomgang i arbeidet med å:

o Utvikle en hensiktsmessig struktur for sine tjenesteområder for å realisere politisk gitte mål på en mest mulig hensiktsmessig måte.

o Skissere tiltak og forslag til evt. endringer for å sikre effektiv drift. Rapporten Hitra 2010 gir en samla oversikt over de ulike rammeområdenes forslag til tiltak for å redusere driftskostnadene fram til 2010. Den viser til at rammeområde 3 hadde en evaluering av valgt tjenestemodell og organisering våren 2006. På det tidspunktet evalueringen ble presentert for kommunestyret forelå ikke konkrete innsparingskrav. Det ble derfor gjennomført 2 dagsamlinger for ledere og tillitsvalgte med utgangspunkt i vårens (2006) tiltaksplan samt nye rammeforutsetninger. Tiltaksforslagene bygger i hovedsak på tiltaksforslagene fra våren 2006, delvis på forslag til nye områder for tiltak. I rapporten presiseres det at alle gruppene har drøftet og foreslått tiltak med utgangspunkt i følgende:

o Angitte krav til rammereduksjoner for 2007 på kr 13 mill stigende til 23 mill i 2010. Hovedårsak til behov for rammekutt er vedtatt investeringsprogram for kommunen i perioden.

o RO har foretatt egen analyse av driftssituasjon og potensialet for omstilling og effektivisering innenfor alle rammeområdene. Egne delrapporter foreligger.

o Deltagerne i rammeområdenes arbeidsgrupper har vært ledere, tillitsvalgte, sentrale fagpersoner og utvalgspolitikere. Deres innsikt i de enkelte rammeområdenes status og muligheter for endring har vært vesentlig for hvilke tiltak som nå fremmes som forslag.

o RO har ledet arbeidet i alle gruppene. Det påpekes og at ikke alle tiltaksforslagene er like populære, men at en ser at de fleste tiltakene er nødvendige for å realisere effektivitetskravet de nærmeste årene. Likeså vurderer RO innsparingsanslagene som realistiske og gjennomførbare. For rammeområde gis det følgende beskrivelse av tiltak:

1 Ressurssenter for omstilling i kommunene med utvikling av omsorgstjenesten som spesialområde er en stiftelse etablert av Sosialdepartementet og Kommunenes sentralforbund i 1989.



Tabell 2: Tiltaksbeskrivelse Beskrivelse av tiltak 1 Utarbeide tjenestebeskrivelse og serviceerklæring.

Hvorfor: Hitra yter tjenester ut over det kommunen er forpliktet til i følge lov Mål: Redusere samla ressursbruk og samtidig sikre trygghet og kvalitet for innbyggerne med reelle behov for tjenester Gevinst: Redusert tjenestenivå * Avklarte forventninger hos befolkning * Lavere sykefravær grunnet tydeligere grenser for oppgaver

2 Kvalifisering av bestiller-funksjon eller forvaltningskompetansen for å ivareta rettssikkerhetskravet Mål: Tydeligere og mer tverrfaglig funderte enkeltvedtak som viser hvordan tjenesten skal møte individuelle og reelle behov Gevinst: Støtte opp under tiltak 1 og ytterligere redusert tjenestebehov

3 Sykepleierkompetansen samles til en gruppe underlagt korttidsplassene. Kompetansen skal være tilgjengelig for alle Mål: Sikre medisinskfaglig behandling som korttidsplasser skal ha for å redusere press mot heldøgnsplassene fra hjemmetjenesten, unngå kø ved utskriving fra sykehus og unngå unødige sykehusinnleggelse Resultat: Redusere behov for heldøgnsplasser

4 Tilbud om heldøgns omsorgstjeneste sentraliseres til Fillan, til Helsetunet og omsorgsboligene på Fillan Resultat: * Kvenvær omsorgsenter får rollen som tilrettelagte boliger, men der hjemmetjenesten yter tjenester som for øvrig i kommunen. * For Sandstad, Melandsjø og Fillan omsorgssentre foreslås ulike løsninger.

5 Diverse tiltak som: * Redusere utgifter til skyss * Øke egneandeler * Redusere subsidiering av matleveranse * Endre aktivitetstilbud

6 Avhjemling av inntil 14 sykehjemsplasser, omdefinering til omsorgsboliger med garanti for heldøgns tjenester. Begrunnelse: Å få normalisert og boliggjort langtidsomsorgen, samt reindyrket sykehjemmet som helseinstitusjon for behandling og rehabilitering.

7 Nærlederens rolle og oppgaver tydeliggjøres. Gevinst: Enklere rammevilkår kan gi færre antall enhetsledere og arbeidslagsledere.

8 Større tverrfaglighet i organisering og drift av de ulike deltjenestene 9 Redusert sykefravær 10 Oppstramming av møtepraksis

Mål: Redusert interntid 11 Voksenopplæringens rolle og funksjon, samt organisatorisk plassering vurderes opp mot framtidig

organisering av evt. egen barne- og familieenhet og NAV. 12 Organisering og funksjon av helsesøstertjenesten vurderes 13 Utrede bygging av bofellesskap for yngre innbyggere med tjenestebehov 14 Redusere tid til overlapping og rapport ved vaktskifte gjennom hele døgnet

Totalt er innsparingene stipulert til: 2007: 3.300.000 2008: 10.030.000 2009: 11.030.000

I en kommentar fra RO står følgende:

Rammeområde 3 legger per i dag beslag på ca. 40 % av kommunens totale driftsbudsjett, og bør redusere driftskostnadene for at kostnadsnivået skal være bærekraftig i årene framover. Kommunen har gjennomført store investeringer innenfor rammeområdet, og har en hensiktsmessig modell for sine tjenester, men bør foreta noen justeringer. Ut fra dette mener RO at tiltakene som foreslås er hensiktsmessig og gjennomførbare.

I vurderingen i tilknytning til saken vises det til at det er betydelige økonomiske utfordringer knytta til rullering av budsjett 2007 og økonomiplan for 2007 - 2010. Videre at rådmannen har fått i oppdrag



fra formannskapet å fremme forslag til balansert budsjett og økonomiplan for formannskapet til budsjettmøtedag i november. Videre at rådmannen vil benytte en vesentlig del av innholdet i sluttrapporten fra RO for å oppnå økonomisk balanse i fremlegget. Det påpekes også at rådmannen legger til grunn at det kan sendes med rådmannen politiske signaler forut for rådmannens sluttarbeider for å få frem balansert budsjett og videre:

Det vil da være slik at hvis tiltak som inngår i sluttrapporten fra RO tas bort, må det finnes nye og alternative forslag som kan gi økonomisk innsparing.

Det vises og en tiltaksoversikt med tilhørende tidsplan. Vedtaket til kommunestyret var som følger: 1. Hitra kommunestyre tar sluttrapport fra Ressurssenter for omstilling til orientering. 2. Hitra kommunestyre ber rådmannen arbeide videre for å fremlegge et forslag til balansert

budsjett 2007 og økonomiplan 2007 - 2010. Kommunestyret forutsetter at vesentlig del av tiltakene i rapporten blir innarbeidet i dette balanserte forslaget.

3. Prosessen for balansert utvikling i Hitra kommunen 2007 - 2010 gis navnet Hitra kommune 2010.

4. Hitra kommunestyre legger til at tiltakene blir så vidt omfattende at det er riktig å tydeliggjøre en egen prosjektstyring for gjennomføring av tiltak.

5. Hitra formannskap delegeres oppgaven som styringsgruppe. 6. Rådmannen forestår gjennomføring.

13.12.2007 - Kommunestyret sak 190/07 Tjenestebeskrivelse for pleie- og omsorgstjenestene i Hitra kommune. Det ble fattet vedtak om tjenestebeskrivelser. Tjenestebeskrivelsene omfatter følgende områder:

o Avlastning utenfor hjemmet o Brukerstyrt personlig assistanse o Hjemmehjelp o Hjemmesykepleien o Ledsagerbevis for funksjonshemmede o Matombringing o Omsorgsbolig o Omsorgslønn o Parkeringstillatelse o Støttekontakt o Hitra sykehjem hhv avlastningsopphold, korttidsopphold og skjermede enheter o Terminal pleie i hjemmet o TT-ordning o Trygghetsalarm

I bakgrunn for saken vises det til evaluering og tiltaksrapport. En gruppe skulle utarbeide forslag til tjenestebeskrivelser som skal sette standard for hva kommunen er forpliktet til å gi av nivå og innhold i de ulike deltjenestene. Tjenestebeskrivelsene skal tydeliggjøre hva befolkningen kan forvente av tjenester etter fastsatte myndighetskrav. Sak 196/07: Budsjett 2008/Økonomiplan 2008-2011, I samme møte den 13.12.2007 vedtas Årsbudsjett 2008 og økonomiplan 2008-2011. I dokumentet vises det til evalueringen og at en helhetlig tiltakspakke skal legges fram for kommunestyret. I årsbudsjettet står det videre at Hitra kommune i løpet av noen år har bygd 36 omsorgsboliger og Hitra sykehjem med 54 institusjonsplasser, og at Hitra langt på vei har oppfylt målsettingene i Handlingsplan for eldreomsorgen. Det vises imidlertid til at utbygging av tjenestetilbudet har medført økning på drift. Videre pekes det på at:

Ressursøkningen har kommet de sykeste syke til gode i større grad enn tidligere, der hjelp til å mestre og bevare funksjoner er en framtredende arbeidsideologi. Dette vises gjennom antall personer som er innlagt og utskrevet fra korttidsbehandlingen i løpet av ett år, og at vi ikke har utgifter for ferdigbehandlede pasienter i sykehus.



Det presenteres tallmateriale vedrørende framskriving av befolkning, antall enheter, ansatte mm. Dette blir grundigere beskrevet under problemstilling 2, kapitel 4. Det påpekes videre at de økonomiske rammene i planperioden vil ha en nedgang i forhold til beskrevet behov for tjenesteområdene, og at nedgangen fra og med 2008 vil gi store utfordringer innenfor helse- pleie- og omsorgstjenestene og ikke kan løses ved å redusere driftsbudsjettet. Videre pekes det på at lønnsutgiftene innenfor området utgjør størstedelen av kostnadene. Andre driftsutgifter utgjør en svært liten del og er meget knappe. Strukturelle endringer med redusering av omfang på tjenester er nødvendig for å tilpasse tjenestene til økonomisk ramme. I pkt. 10.8 Utfyllende kommentarer/konsekvensanalyse av foreslåtte tiltak utdypes blant annet:

1. Kvalifisering av bestiller - utfører funksjon 2. Heldøgns omsorgstjeneste sentraliseres til Helsetunet og omsorgsboliger i Fillan.

Det vises til de tre omsorgsnivåene som omsorgsmodellen har og at: Vi har innsett at vi ikke har ressurser til å bemanne og gi det samme tilbudet ved våre omsorgssentre nivå 2, som ved sykehjem/bofellesskap nivå 3 i omsorgsmodellen. Vi har differensiert tilbudet, slik at beboere med behov for heldøgns pleie og omsorg som krever høyere bemanning ut fra individuell kartlegging, må få sitt tilbud ved sykehjem/bofelleskap ved Helsetunet i nivå 3. Fem beboere ved Kvenvær omsorgssenter fikk derfor tilbud om plass ved Hitra sykehjem våren 2007.

3. Økt nærvær 4. Omgjøring av sykehjem til bofellesskap med garanti for heldøgn tjenester 5. Satsing på arbeidslagslederen som lederressurs 6. Realisering utbygging av Øytun bofelleskap 7. Rapportering - overlapping 8. Skyssutgifter 9. Redusere subsidieringen av matleveranser for hjemmeboende 10. Endret avtale om aktivitetstilbud

Videre skisseres nye tiltak for å nå økonomisk ramme:

1. Omgjøring av bomiljø til bofellesskap; se pkt 4 ovenfor 2. Strukturendringer innen for pleie- og omsorg. Her står følgende:

Hitra kommune må redusere omfanget av tjenester på nivå 1, 2 eller 3 i pleie- og omsorgsmodellen... En utarming av tjenestene ved å redusere litt over hele linjen vil redusere kvaliteten på tjenestene. Reduksjon av tjenesteomfang kan føre til ventetid på tjenester på nivå 3, flere ferdigbehandlede på sykehus som vi må betale for og avslag på tjenester til hjemmeboende som ikke fyller lovens krav.

3. Redusere aktivitet 4. Interkommunalt samarbeid

Linjene dras til St.melding nr 25; Mestring, muligheter og mening, som beskriver framtidas omsorgsutfordringer. Det påpekes at Hitra langt på vei har de samme målsettingene for tjenesten som skisseres i stortingsmeldingen:

o Kvalitetsutvikling/kvalitetskrav o Kompetanseheving o Bedre tverrfaglig samhandling og medisinsk oppfølging o Aktiv omsorg - forebygging o Styrket forvaltningskompetanse o Brukermedvirkning/brukerråd

10.04.2008 - Kommunestyret sak 50/08 Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune. Sluttbehandling I dette møtet vedtok kommunestyret i Hitra kommune å godkjenne de beskrevne tiltakene for budsjett/kostnadsreduksjoner slik det framgår i vedlegg 1 Tiltaksoversikt. I vedtaket vises det til at tiltakene inneholder blant annet følgende strukturelle endringer:

o Tilbudet ved Kvenvær omsorgssenter avvikles i sin nåværende form og innhold, medio 2008. o Videre bruk av fasilitetene som i dag inneholder Kvenvær omsorgsenter, søkes sikret gjennom

å vurdere alternative behov og muligheter. Til slik utredning ble det bevilget 500.000.



o Det vises og til vedtatt årsbudsjett som har som konsekvens en reduksjon på 18,0 årsverk i rammeområde 3.

I saksopplysningene gis følgende korte oppsummering av bakgrunn for ressursfrigjøringsprosessen:

o Bygd opp et høyt tjenestenivå i Hitra over tid o Oppretthold og over tid bygd opp tjenestetilbud i grendene, men små enheter og forholdsvis

høye kostnader per bruker o Betydelig reell nedgang i rammeoverføringene fra Staten til Hitra kommune over tid. o Økning i rente og avdrag på 15 mill kroner fra 2006 til 2008.

Revisor viser til at dette kommenteres ytterligere under problemstilling 2. Det vises forøvrig til detaljert oversikt på tiltakssida i tilleggsutredninger. I vedlegg Forslag til tiltak for ressursfrigjøring gis det en økonomisk oversikt over tiltak og innsparingspotensialet på de ulike områdene. Det vises til rapport fra RO og at det er gjennomført tiltak etter anbefalinger på følgende områder: Tabell 3: Gjennomførte tiltak Område Tiltak Nivåene i pleie- og omsorgstrappa bør videreføres, men med bedre forståelse av forskjellene i tjenestenivået på de ulike trinnene. Følges opp med individuell kartlegging av behov for å gi rett bruker rett tilbud til rett tid

Følges opp gjennom IPLOS registrering av brukerdata på funksjonsnivå på de forskjellige trinnene

Nivåene på øvrige tjenester bør også tydeliggjøres for å avklare forventninger og beskrive hvordan kommunen oppfyller myndighetskravene

Standarder på pleie- og omsorgsnivå vedtatt i kommunestyret desember 2007

Kortidsavdelingen oppgraderes med sykepleiefaglig spisskompetanse for å hindre sykehusinnleggelser av eldre og for å møte økende praksis med hurtig hjemsending av utskrivningsklare pasienter fra sykehus

All sykepleiefaglig kompetanse er ledermessig forankret ved korttidsavdelingen

En tverrfaglig gruppe kvalifiseres til å utføre forvaltningsoppgaver, det vil si vurdere brukerbehovene samt saksbehandle fram til enkeltvedtak

Etablere tverrfaglig kartleggingsteam

Tiltak for å sikre mer fleksibel bruk av kompetanse og ressurser

Hele pleie- og omsorg underlagt felles ledelse og kompetansen styres til brukere og områder med behov

Må velge strategi for videreføring av pleie- og omsorgsmodellen slik at antallet plasser med garantert heldøgns trygghet ligger på anbefalt nivå - ca. 25 % av antallet innbyggere over 80 år

Hitra har per i dag heldøgns omsorg i omsorgssenter og sykehjem på 106 plasser - en dekningsgrad på 44 % av befolkning over 80 år. Strukturelle tiltak vil gi dekningsgrad på 37 %

Revisor presiserer at tabellen ikke er utfyllende. Strukturelle endringer og hva dette innebærer for pleie- og omsorgstjenestene beskrives, og det påpekes at omlegging innebærer valg. Det gis en beskrivelse av omsorgsmodell; "hjerte-modellen" og tjenestene; målsettinger, bemanning, brukere mm. Utredningen omhandler også nasjonale strategier og styringsdokumenter. Utredningen viser framtidas befolkningsutvikling fram til 2025 og bosettingsmønster. Det vises også til forskning på området vedrørende utvikling i eldres evne til å klare seg selv og spesielle levekårsindikatorer blant



befolkning i Hitra. Det brukes også tallmateriale for å sammenligne mottakere av tjenester i Hitra med andre kommuner. Utfordringer er knytta til Hitra som en stor hyttekommune der fritidseiendommene brukes i større grad enn før av en mulig pleietrengende gruppe, og en tendens i retning av at pasienter utskrives fra sykehus stadig tidligere. Beskrivelse av forhold knytta til hjemmetjenester versus institusjonstjenester. Det gis og en beskrivelse av økonomiske forhold. Personellsituasjon beskrives og KOSTRA brukes som analysegrunnlag. Det gis og en oversikt over Tiltak for å redusere aktivitet og økonomisk ramme - konsekvenser. Her fremkommer forslag til framtidig struktur i pleie- og omsorgstjenesten ved å ha: 1. Hitra helsetun trinn 3:

o Bofellesskap bomiljø 1, 2 og 3: 41 boenheter o Hitra sykehjem - Kortidsavdelingen - institusjon: 8 - 13 plasser

Totalt: 49/54 plasser 2. Omsorgsenter trinn 2

o Fillan omsorgsenter: 25 boenheter o Øytun bofellesskap: 24 boenheter o Avlastningsbolig for barn: 4 plasser

Totalt: 49 + 4 plasser 3. Hjemmetjenesten trinn 1:

Hjemmesykepleie og praktisk bistand i eget hjem etter standard vedtatt for tjenester i Hitra kommune og individuelle behov.

I dokumentet Tiltak og modeller for ressursfrigjøring Tilleggsutredning nr. 1 Helse- og omsorg - pr 17. mars 2008 gis en beskrivelse av tjenesteområdet og konsekvenser ved reduksjon av årsverk.

I dokumentet Ressursfrigjørende tiltak Pleie og omsorg Framdriftsplaner Tiltak synliggjøres resultatmål og økonomiske konsekvenser, også konsekvenser av nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter. Det gis en oversikt over framdrift vedrørende nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter. Dette innbefatter plan for møte med beboere, planleggingsmøte med ledere og tillitsvalgte, informasjon til ansatte mm.

24.04.2008 - Kommunestyre Orientering fra rådmannen om målsetting om å avvikle Kvenvær omsorgssenter innen 1.6.2008. Det ble fra rådmannens side orientert om målsetting om å avvikle Kvenvær omsorgssenter innen 1.6.2008.

3.2 Oppsummering Delproblemstilling 1 omhandler hvorvidt Hitra kommune har en klar og helhetlig strategi for eldreomsorgen. Fokus har vært på kartlegging av Hitra kommunes strategi for eldreomsorg og kommunens tjenestetilbud til aktuell målgruppe Siden organisasjonsutviklingsprosjektet fikk politisk godkjenning i 1999 har kommunen gjennomført en prosess innen eldreomsorgen med fokus på økonomi, kvalitet og kompetanse. Prosessen har innbefattet både strukturelle og innholdsmessige endringer. Arbeidet har vært preget av å ta utgangspunkt i beskrevet situasjon og mål for ønsket tjeneste. Prosessen er basert på utredninger, og fremstår som åpen, ryddig og klar, og er så langt revisor kan se, i samsvar med nasjonale føringer på området.

4 Økonomi, fremtidige behov for omsorgsplasser Delproblemstilling 2 omhandler om kommunestyrets vedtak er basert på et riktig økonomisk grunnlag og om beslutningen om nedlegging tar tilstrekkelig hensyn til fremtidens behov for omsorgsplasser. Følgende tema er omfattet i denne problemstillingen:



̶ Gjennomgang av kostnader knyttet til driften ved Kvenvær omsorgssenter kontra driften ved en mer sentralisert løsning på Fillan.

̶ Dekningsgrad for institusjonsplasser ̶ Kostnader ved å ivareta utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, eventuelt

kostnadene ved å la Helse Midt-Norge RHF ivareta utskrivningsklare pasienter i en periode frem mot utskriving.

4.1 Historikk Stortinget vedtok i 1997 en fireårig handlingsplan2 som skulle styrke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og spesielt tilbudet til befolkningen over 67 år. Det ble for planperioden lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig tilsvarende ca. 25 prosent av befolkningen som er 80 år og eldre. For å oppnå en heldøgns dekning på 25 prosent mener regjeringen at den samlede dekningen av aldershjem, sykehjem og omsorgsboliger må ligge noe høyere. Et operativt mål for den samlede dekningsgrad anslås til å ligge nærmere 30 prosent, jf. St.meld. nr. 31 (2001-2002). RO la i mai 2006, som vist tidligere, frem en rapport på Evaluering av omlegging og endring av pleie- og omsorgstjenesten i Hitra kommune. Rapporten bygger på kommunens uttrykte målsetting med omlegging til 3-trinnsmodell i 2003 etter vedtak i kommunestyret i sak 051/03. RO har også sammenholdt de funnene de har gjort blant annet med statlige føringer gitt i lov, offentlige utredninger og ROs erfaringer fra omstilling i kommunal pleie og omsorg de senere år. På bakgrunn av denne evalueringen har vi valgt å ta inn noen tabeller og kommentarer fra rapporten for å vise hvilke utfordringer kommunen har stått over for. Tabell 4: Andelen av befolkningen som er 67 år og eldre og 80 år og eldre i prosent. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i kroner per innbygger per år og i prosent av kommunens samlede budsjett. Tall fra 2005. Tall i parentes er hentet fra KOSTRA og viser 2007-tall (befolkning 1.01.08).

Hitra Frøya Re3 Fylket Kom. gruppe

Landet

Andel av befolkningen 67 år+

16,9 (16,7)

18,1 (17,7)

10,9 (10,8)

12,7 (12,4)

16,9 13,1 (12,9)

Andel av befolkningen 80 år +

6,1 (5,6)

6,1 (6,3)

4,2 (4,3)

4,5 (4,4)

6,3 4,7 (4,6)

Netto driftsutgift samlet i kroner per innbygger/år

15 752 (14 752)

11 896 (11 259)

8 503 (10 788)

8 950 (10 422)

11 703 (13 597)

9 500 (11 397)

Netto driftsutgift samlet i prosent av kommunens budsjett

40,1 (36,7)

35,3 (32,0)

28,7 (32,7)

32,8 (33,5)

35,8 (37,1)

32,4 (35,2)

Kilde: Statistisk sentralbyrå/RO-rapport Som det vises av tabell 4 har Hitra kommune vesentlig større innsats innen pleie og omsorg sammenlignet med andre kommuner. RO-rapporten nevner også at både gjennomsnittet for kommunegruppen samt Frøya kommune har høyere eller like stor andel av befolkningen over 67 år og over 80 år. Utviklingen i netto driftsutgifter i perioden 2002 - 2005 er fra 30,9 % til 40,1 %, med andre ord en markant vekst i andel netto driftsutgifter for Hitra kommune (jf. RO-rapporten). Tallene fra 2007 i parentes i tabell 4 viser at kommunen har hatt en positiv utvikling mht. netto driftsresultat. Likevel ser en at Hitra kommune ligger høyere enn de andre kommunene.

2 St. melding 25 3 Kommune i Vestfold



Tabell 5: Fordeling av netto driftsutgifter i prosent i pleie og omsorg (2005-tall) Hitra Frøya Re Kom.

gruppe Fylket Landet

Andel netto driftsutgifter, hjemmetjenester

48,7 53,7 83,2 47 43,2 45

Andel netto driftsutgifter, Institusjonstjenester

48,6 46,3 15,7 47,2 53,2 49,7

Andel netto driftsutgifter til aktivisering

2,6 0 1,1 5,8 3,7 5,3

Dekningsgrad 80 år + i prosent

22,5 20,6 6,3 20,1 18,8 18,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå /RO-rapport Tabell 5 viser at Hitra i 2005 brukte ca. halvparten av tilgjengelige ressurser til institusjon og den andre halvparten til hjemmetjeneste. Dette viser i følge RO at Hitra følger intensjonen i lovgivning og andre nasjonale føringer om økt satsning på hjemmebaserte tjenester, i opprinnelig bolig og ulike typer omsorgsboliger. Re kommune bruker over 80 % av totale ressurser til hjemmebasert omsorg, noe som skyldes at Re yter langtidsomsorgen både for demente og innenfor somatikken, i bofellesskap utenfor institusjon. Hitra kommune hadde i 2005 høyere dekningsgrad institusjon enn de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget til RO. I RO-rapporten er det også henvist til en egen rapport fra Senter for økonomisk forskning AS fra 2005, en utredning foretatt på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Den viser at hjemmetjenesteorienterte kommuner (som Re) fremstår som mer effektive (bruker mindre ressurser) i den forstand at flere får et tilbud med mindre bruk av ressurser, og uten at det kan dokumenteres at tilbudet blir dårligere. I følge RO-rapporten har Hitra kommune følgende utfordringer og problemstillinger;

o Hitra kommune prioriterer i dag langt større ressursinnsats til pleie og omsorg enn andre kommuner det kan være rimelig å sammenligne seg med. RO tviler på at økonomien vil være bærekraftig i årene framover med dagens tjenestepraksis og nivellering av tjenester.

o Hitra kommune bør gjennomgå og beskrive mer detaljert hvilket innhold og på hvilket nivå kommunens innbyggere kan forvente å få bistand. Mye tyder på at terskelen for å få hjelp er relativt lav, at det kan være eksempler på overhjelping og at tjenesten faktisk utfører oppgaver som kommunen etter lov ikke er pålagt å utføre. Det kan være spørsmål om det ytes for mye hjelp og på for høyt nivå på Kvenvær og Melandsjø.

o Å opprettholde heldøgns bemanning ved alle omsorgssentrene og drifte heldøgns trygghet som ved helsetunet, gir en heldøgns dekningsgrad for 80+ på godt over 50 %. Dette er både urealistisk og ikke ønskelig.

Effekten av 3-trinnsmodellen slik den fungerte ved ROs evaluering, var en total vekst i rammene fra 2003 til 2005 på nærmere 20 mill. kroner. Noe av årsakene til veksten kan i følge RO være;

o endringer og økninger i behov hos kommunens innbyggere o enkelte brukere er tidligere innvilget tjenester og tilbud de reelt sett ikke har behov for o kommunen økte antall heldøgnsplasser utenfor institusjon mer enn reduksjonen i antallet

institusjonsplasser. Dekningsgraden for heldøgnsplasser per 80+ er derfor høyere enn anbefalt norm på ca 25 % for 80+

o Terskelen for å få hjelp er ikke høynet, snarere videreført eller senket ut fra at tilbudet er økt. o Ny modell innført kan ha ført til økte forventninger hos kommunens innbyggere og samtidig

påvirket "snillismen" i daglig tjenestepraksis. o Generell romslighet i bemanning i tjenesten i forhold til behov. o Ikke gitt forventninger om en mer effektiv tjeneste ved innføring av ny omsorgsmodell.

Forslag til områder for endring i RO-rapporten var blant annet følgende:

o Gjeldende organisasjonsform og 3-nivå-modell videreføres o Kommunen bør velge strategi for videreføring av 3-nivå-modellen innenfor omsorg, slik at

antall plasser med garantert heldøgns trygghet ligger på anbefalt nivå - ca. 25 % av antall innbyggere over 80 år.



o Øvrige tjenester bør også tydeliggjøres for å avklare forventningene og beskrive hvordan kommunen oppfyller myndighetskravene.

o Korttidsavdelingen ved sykehjemmet (Helsetunet) oppgraderes med sykepleiefaglig spisskompetanse for å hindre sykehusinnleggelser særlig av eldre, og for å møte økende praksis med hurtig hjemsending av utskrivningsklare pasienter fra sykehus.

Med bakgrunn i evalueringen av pleie og omsorg våren 2006, gjennomført RO en analyse av driftssituasjonen og potensialet for omstilling og effektivisering innenfor alle rammeområdene, jfr. kapitel 3. Tiltaksforslagene etter denne gjennomgangen bygger i hovedsak på tiltaksforslagene fra evalueringsrapporten, delvis på forslag til nye områder for tiltak. Ett av hovedtiltakene var:

Tilbudet om heldøgns omsorgstjeneste sentraliseres til Fillan, til Helsetunet og omsorgsboligene på Fillan.

Forslag til tiltak for ressursfrigjøring (vedlegg til K-sak 50/08) bygger videre på de forslagene til tiltak RO har kommet med. Begrunnelsen for å gå videre med tiltakene er kravet til økonomiske innsparinger. I november 2007 la fylkesmannen i Sør-Trøndelag frem Kommunebilde 2007 Hitra kommune, et grunnlag for dialog mellom Hitra kommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dokumentet tar for seg de ulike tjenestene i kommunen, deriblant pleie og omsorg. Fylkesmannens bilde av kommunen er følgende:

o Kommunens antall eldre 80+ beregnes rimelig stabilt de nærmeste 15 åra. Kommunen har bra sykehjemsdekning i forhold til innbyggere 80+ med 22,2. 50 % av plassene er særlig tilrettelagt for demente, noe som gir fylkets beste dekningsgrad............ Kommunen scorer over gjennomsnitt i fylket på indikatoren samsvar mellom tjenester og behov (1,2).

o Kommunen har høy andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten med 38 %. Andelen

ufaglærte har vist økende tendens de siste åra. DIALOGPUNKTER (bl.a.)

o Har kommunen lagt planer eller iverksatt tiltak for å øke fagkompetansen i pleie- og omsorgstjenestene, samt å rekruttere nødvendig antall ansatte?

I kommunestyresak 13/02 Prosjekt - omstilling pleie- og omsorgstjenesten..., er det gitt en beskrivelse av Kvenvær Eldresenter og konsekvenser ved omstilling til omsorgssenter.

...Av den nyere delens 14 enkeltrom er 12 knapt 14m2 og to tilpasset på ca. 16m2 for rullestolbrukere. De siste brukes i dag som dobbeltrom. ...Samtlige rom har toalett, dusj og doble klesskap. Arbeidsstue, TV-stue, spisesal, røykerom og spesialutrustet baderom utgjør fellesarealet. Godt utrustet kjøkken, et vaskeri godkjent for vask av privat tøy, gjesterom, lagerrom og kontorlokaler dekker dagens behov.

Eldresenteret er i dag ikke utrustet slik at hver enkelt kan lage og oppbevare mat, vaske sine klær, oppbevare rengjøringsartikler etc. Rommene kommer derfor ikke å kunne fungere som tradisjonelle omsorgsboliger. Beboerne må evt. få tilbud om helpensjon i møblerte rom inklusive sengetøy, der mat, vask av privat tøy, renhold av rom etc. inngår.

Årsbudsjett 2008/Økonomiplan 2008-2011 angir nye tiltak for å nå økonomisk ramme:

2) Strukturendringer innenfor pleie og omsorg Hitra kommune må redusere omfanget av tjenester på nivå 1, 2 eller 3 i pleie- og omsorgsmodellen. En reduksjon i omfang vil si reduksjon av årsverk. En utarming av tjenestene ved å redusere litt over hele linjen vil redusere kvaliteten på tjenestene. Reduksjon av tjenesteomfang kan føre til ventetid på tjenester på nivå 3, flere ferdigbehandlede på sykehus som vi må betale for og avslag på tjenester til hjemmeboende som ikke oppfyller lovens krav.



Forslag til tiltak for ressursfrigjøring våren 2008 beskriver overordnede mål og målsettingene innenfor pleie og omsorgstjenestene på Hitra. Hensikten med dokumentet er en omlegging av tjenesteytingen (strukturelle endringer) innen pleie og omsorg for å redusere kostnader. Hitra kommune har iverksatt en del tiltak som følge av RO-rapporten. Tiltakene er tatt inn i dokumentet. Se også tabell 3 under pkt. 3.1.:

Omlegging av strukturen i pleie- og omsorgstjenesten til en mer bærekraftig eldreomsorg vil innebære valg som;

• Nivåene i pleie- og omsorgsmodellen videreføres, men med en enda tydeligere definisjon av tjenestene på de ulike nivåene

• Bolig og tjenester holdes atskilt • All heldøgns omsorg (trinn 2 og 3) sentraliseres til Fillan • Kvalitet går foran avstand til tidligere bosted/nærmiljø • Plasser i sykehjem reduseres og tilbys ikke som langtidsbolig. • Sykehjem defineres som et aktivt behandlings- og rehabiliteringstilbud og har bare plasser

for korttidsopphold Bemanningen på de ulike sonene er: Melandsjø sone 2 Dagvakter (1 ved omsorgsenteret og 1 i utesonen) 2 Aftenvakter (1 ved omsorgsenteret og 1 i utesonen) 1 Nattvakt (nattpatrulje) Fillan sone 2 Dagvakter (1 ved omsorgsenteret og 1 i utesonen) 2 Aftenvakter (1 ved omsorgsenteret og 1 i utesonen) 1 Nattvakt (nattpatrulje) Kvenvær sone 2 Dagvakter (1 ved omsorgsenteret og 1 i utesonen) 2 Aftenvakter (1 ved omsorgsenteret og 1 i utesonen) 1 Nattvakt (nattpatrulje)

Forslag til tiltak for ressursfrigjøring våren 2008 beskriver også økonomien i Hitra kommune innenfor pleie og omsorgsområdet. I tillegg viser dokumentet til en del KOSTRA-tall og sammenligninger med andre kommuner. Vi har under gjengitt tabeller fra dokumentet. Tabell 6: KOSTRA-tall pleie og omsorgstjenesten

Hitra 2006

Frøya 2006

Hemne 2006

Gj.snitt komm.gr.2

2006

Gj.snitt Sør-Tr.lag

2006

Gj.snitt u/Oslo 2006

Netto dr.utg. i % av totale netto dr.utgifter

41,9 %

33,7 %

31,2 %

37,0 %

34,4 %

35,0 %

Netto dr.utg. per innbygger

17 480

11 660

9 423

12 847

9 918

10 533

Netto dr.utg. per institusjonsplass

592 556

438 294

487 294

517 288

471 770

669 537

Andel beboere under 67 år

4,3 %

1,6 %

3,2 %

4,1 %

2,6 %

5,0 %

Andel beboere over 67 år

95,7 %

98,4 %

96,8 %

95,9 %

97,4 %

95,0 %

Lønnsutg. per institusjonsplass

509 278

426 246

483 973

596 763

0

555 478

Korr. br.driftsutg. per rom - tj.2610

127 500

62 327

154 727

67 817

71 988

68 395

Kilde: Statistisk sentralbyrå /Hitra kommune

Tallene over viser at Hitra ligger høyt både med hensyn til netto driftsutgifter totalt, per innbygger og per institusjonsplass sammenlignet med andre kommuner.



Besparelsen ved nedlegging av Kvenvær omsorgssenter viser følgende: Tabell 7: Tiltak trinn 2 Kvenvær omsorgsenter

Årsverk 2008 2009 2010 2011

Lønn inkl. sos.utgifter 5 1 104 545 2 025 000 2 025 000 2 025 000 Vask av tøy 42 500 85 000 85 000 85 000 Øvrige driftsutgifter 12 500 25 000 25 000 25 000 Sum besparelse 1 159 545 2 135 000 2 135 000 2 135 000Kilde: Hitra kommune

Som vi ser av tabell 7, er besparelsene for Hitra kommune beregnet til ca. 2,1 mill. kroner per år. Besparelsen i 2008 gjelder for 6 måneder. Grunnlag for besparelsene er beregnet ut fra snittlønn på ca. 400 000 inkl. alle avgifter. Tap av leieinntekter ved nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter er ikke tatt med her. Dette skyldes at de tapte leieinntektene blir erstattet med økte leieinntekter ved Hitra helsetun, jfr. Tiltak og modell for ressursfrigjøring - teknisk. Hitra kommune har også gjennomført en evaluering av prosessen - nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter. I dette dokumentet vises det til gevinstrealisering ved å legge ned Kvenvær omsorgssenter og reduksjon av Hitra kommunes heldøgns omsorgsplasser på nivå 2. Det gis og en detaljert oversikt over framdrift. Evalueringen er basert på en refleksjon mellom enhetsleder og arbeidslagsledere ved Kvenvær og Melandsjø omsorgssenter og berører ulike områder i tilknytning til prosess. Evalueringen er datert 5.6.08.

4.2 Beskrivelse av dagens situasjon og fremtidige planer og behov Boenheter og dekningsgrad Hitra kommune har i dag følgende fordeling av boenheter og beboere på nivå 2 og 3: Nivå 2 - omsorgsenter Melandsjø omsorgssenter: 12 leiligheter

Hitra borettslag (Fillan omsorgssenter): 36 leiligheter Nivå 3 - Bofellesskap: Bomiljøavdeling 3 - somatisk 14 beboere Institusjon: Bomiljøavdeling 1+2 - demente 27 beboere Korttidsavdeling 8 - 10 beboere Hitra kommune har per i dag 2 ledige leiligheter i Hitra borettslag (Fillan omsorgssenter). Søknaden til nivå 2 er per i dag lav. Hitra har i følge pleie- og omsorgsleder god balanse i tjenestene og antall pasienter. På omsorgssentrene er det fast bemanning til stede på dag og kveld, samt det vesentligste av natten. Nattevaktene kjører også nattpatrulje ut til 1-2 pasienter. Overflyttingen av beboerne fra Kvenvær omsorgssenter medførte behov for økte ressurser i en overgangsperiode på ca. 1 måned. Kvenvær omsorgssenter hadde før nedleggelsen 7 beboere. Disse har fått følgende tilbud: Hitra helsetun 3 stk. Hitra borettslag 1 stk. Melandsjø omsorgssenter 3 stk. To av de som ble overført til helsetunet hadde et lite opphold på korttidsavdelingen i påvente av plass på nivå 3. Ved overføring til helsetunet, flyttet to inn i bofellesskap hvor de betaler for husleie og mat som tidligere. En person ble flyttet til bomiljøavdeling for demente og betaler vederlag for institusjonsopphold. Alle ansatte som tidligere var ansatt ved Kvenvær omsorgssenter har fått endret tjenestested og jobber nå på andre tjenestesteder innen pleie- og omsorgstjenestene. Disse personene kommer ikke i



tillegg til andre ansatte, med på grunn av naturlig avgang innenfor de andre tjenestestedene. Ansatte med behov for særlig tilrettelegging er ivaretatt av kommunen/NAV. Tabell 8: Fremtidig befolkningsutvikling -alternativ middels framtidig vekst 2006 2007 2010 2015 2020 2025 Totalt 4 021 4 028 3 965 4 000 4 061 4 128

0-5 år 262 265 231 235 252 258 6-12 år 371 363 322 292 287 301 13-15 år 172 158 164 137 130 128 16-19 år 173 205 229 217 188 177 20-39 år 914 874 852 876 893 898 40-54 år 788 801 809 806 785 732 55-66 år 661 677 659 660 666 705 67-79 år 436 442 452 534 630 659 80-89 år 213 213 210 200 186 225 90 år+ 31 30 37 43 44 45

Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 8 viser folkemengde pr. 01.01.2007 fremskrevet til 2025 med alternativ middels framtidig vekst (MMMM). På bakgrunn av fremtidig befolkningsutvikling, jf. fremskrivningstall hentet fra SSB, er det gjort en beregning av dekningsgraden på Hitra. Fremtidig befolkningsutvikling viser at Hitra i 2025 vil ha rundt 270 personer over 80 år. I forhold til anbefalt dekningsgrad på 25 % og dagens 90 plasser, vil Hitra ha en dekningsgrad på rundt 33 %. En opprettholdelse av nivå 2 plasser på Kvenvær vil medføre at antall boenheter på nivå 2 vil ligge på 48+14. Sammen med nivå 3 (ekskl. korttidsavd.) gir dette totalt 103 plasser, dvs. en dekningsgrad per i dag på 44 %. Anbefalt dekningsgrad er ca. 25 % av antall innbyggere over 80 år. Innhold i tjenesten - kvalitet og kompetanse Kvenvær omsorgssenter har bestått av 12 enkeltrom og 2 enkeltrom tilpasset rullestolbrukere. Omsorgssenteret ble opprinnelig bygd som institusjon og ikke som omsorgsboliger. Omsorgsboligene på Melandsjø og Fillan er leiligheter og innholdet i botilbudet blir derfor ikke helt sammenlignbart. I dokumentasjon fra Hitra kommune ser vi at kommunen har fokus på fagkompetanse og kvalitet i tillegg til økonomi. En tydeliggjøring av nivået på tjenestene og en mer ensartet tjenestebeskrivelse med individuell kartlegging av behov for å gi rett bruker rett tilbud til rett tid, har også vært viktig for kommunen. Spredning av omsorgsplasser gjør at man ikke har mulighet for å få samlet kompetansen og ressursene, og går glipp av stordriftsfordeler. Behovet for økt og tverrfaglig kompetanse vil øke fremover fordi morgendagens brukere sannsynligvis vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere i følge Stortingsmelding 25. Hitra har også i følge rapport fra fylkesmannen en høy andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenestene. Økning i fagkompetanse kan være vanskelig med mange små enheter. Kvenvær omsorgssenter har i følge Forslag til tiltak for ressursfrigjøring samme bemanning som både Melandsjø og Fillan. Dette er også bekreftet av pleie og omsorgsleder. En opprettholdelse av Kvenvær omsorgssenter med fullt belegg vil medføre at Hitra kommune ikke har mulighet for kostnadsbesparelser. Fordi omsorgssenteret heller ikke har hatt fullt belegg den siste tiden, er sannsynligheten for en økning i kostnadene til stede. I følge RO-rapporten er en opprettholdelse av heldøgns omsorg ved alle omsorgssentrene og drifting av heldøgns trygghet som ved helsetunet både urealistisk og ikke ønskelig. RO påpeker også at Hitra har langt større ressursinnsats til pleie og omsorg enn andre kommuner og tviler på at økonomien vil være bærekraftig i årene fremover med dagens tjenestepraksis og nivellering av tjenester. Det er også i følge RO mye som tyder på at terskelen for å få hjelp er lav på Hitra. Dette gjør at tjenesten faktisk utfører oppgaver som kommunen etter lov ikke er pålagt å utføre. En strukturell endring



innenfor pleie og omsorg er derfor i samsvar både med tilbakemeldingene fra RO og de sentrale føringene gitt i Stortingsmelding nr. 25. Økonomisk sett medfører nedleggelse av Kvenvær en reell reduksjon i antall ansatte og dermed en økonomisk besparelse for kommunen. Tall fra pleie og omsorgsleder viser en total nedgang i antall årsverk innenfor pleie og omsorg fra 2008 til 2009 på ca. 18 årsverk.

4.3 Utskrivningsklare pasienter Hitra kommune har i budsjett 2008/økonomiplan 2008-2011 sagt at reduksjon av tjenesteomfang kan føre til (revisors understrekning) flere ferdigbehandlede på sykehus som kommunen må betale for. Det er også i årsbudsjettet sagt at kommunen ikke har utgifter for ferdigbehandlede pasienter i sykehus. I Forslag til tiltak for ressursfrigjøring er det tatt inn noen iverksatte tiltak. Blant annet er korttidsavdelingen oppgradert med sykepleiefaglig spisskompetanse for å hindre sykehusinnleggelse av eldre og for å møte økende praksis med hurtig hjemsending av utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter sier i § 2 at;

Det regionale helseforetaket kan kreve betaling av kommunen for utskrivningsklare pasienter som oppholder seg i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.

Definisjon på utskrivningsklar pasient er gjengitt i § 3. Betalingen kan kreves fra 10 dager etter at kommunen skriftlig er varslet om at pasienten er utskrivningsklar, jf. § 6. Døgnprisen er satt til kr 1.600. Revisor har vært i kontakt med St. Olavs Hospital for høre hva som er fakturert Hitra mht utskrivningsklare pasienter. I følge spesialkonsulent ved St. Olav ble det i 2007 ikke fakturert "ventedøgn", dvs. døgn utover de "frie" døgnene. For 2008 er det per 2. tertial fakturert kr 8.000, dvs. 5 "ikke frie" ventedøgn. Antall ventedøgn for pasienter fra Hitra har i følge St. Olav økt litt de siste to-tre årene. Dette er helt på linje med økning fra de andre kommunene. Dette skyldes at antall pasienter er flere, og ikke at de som er på St. Olav venter lenger.

4.4 Oppsummering Bakgrunnen for ressursfrigjøringsprosessen har vært følgende:

• Bygd opp et høyt tjenestenivå i Hitra kommune over tid • Opprettholdt og over tid bygd ut tjenestetilbud i grendene, med små enheter og forholdsvis

høye kostnader pr bruker Begrunnelsen for nedleggelse av Kvenvær omsorgsenter ligger i strukturelle endringer innenfor pleie og omsorgstjenestene. Strukturelle endringer som skal gi en mer bærekraftig eldreomsorg med tydelige definisjoner av tjenestene, sentralisering av heldøgns omsorg som gir stordriftsfordeler, kvalitet fremfor avstand til tidligere bosted og heldøgns omsorgstjenester i lokaler som er bygd som omsorgsboliger. Omleggingen er også helt i samsvar med sentrale føringer for å kunne imøtekomme befolkningens fremtidige behov. Beboerne fra Kvenvær omsorgsenter ble ved nedleggelsen av Kvenvær tilbudt ledige plasser ved helsetunet, Melandsjø og Hitra borettslag. Overflyttingen medførte så vidt revisor kan se ingen økning i kostnader ved de andre boenhetene. Kun en person er flyttet fra omsorgsbolig til institusjonsplass noe som har medført noe høyere utgifter for kommunen, men også høyere inntekter. Det har ikke vært en økning i ansatte ved helsetunet som en følge av flyttingen. Nedleggelsen av Kvenvær gir en besparelse i antall årsverk innenfor pleie og omsorg. Tapt husleieinntekt ved Kvenvær er erstattet med økte inntekter ved Hitra helsetun i følge dokumentasjon. Hitra kommune har i sine strategier vært klar på at antallet plasser med garantert heldøgns trygghet skal ligge på anbefalt nivå - ca. 25 % av antall innbyggere over 80 år. Med utgangspunkt i dagens antall plasser etter nedleggelse av Kvenvær og fremskrivningstall på Hitras befolkning, vil Hitra ligge med en dekningsgrad på ca 33 % som er godt over anbefalt nivå.



Hitra kommune har klart å ivareta alle utskrivningsklare pasienter så lagt i 2008. Kostnadene for "ikke frie" ventedøgn ligger på kr 8.000 per 2. tertial 2008. I 2007 hadde kommunen ikke kostnader som følge av ventedøgn.



Vedlegg 1 Kilder:

• Brev undertegnet Kvenværsgruppa datert 13. mai 2008. • Saksframlegg og møteprotokoller. • Hitra kommune 2008 - 2011. Ressursfrigjørende tiltak. Pleie og omsorg. Framdriftsplaner.

Hitra kommune. • Hitra kommune Helse og omsorg. Forslag til tiltak for ressursfrigjøring. Våren 2008. Hitra

kommune. • Hitra 2010. En samla oversikt over de ulike rammeområdenes forlag til tiltak for å redusere

driftskostnadene fram til 2010. Ressurssenter for omstilling i kommunene. • Årsbudsjett 2008 og økonomiplan 2008-2011. Hitra kommune. • Innspill fra Kvenvær omsorgssenter til alternativ innsparing. • Evaluering av prosessen - nedleggelse av Kvenvær omsorgssenter. Hitra kommune. • Omstilling i pleie- og omsorgstjenesten 2002 - 2004. Sluttrapport fra prosjektgruppa. • Evaluering av omlegging og endring av pleie- og omsorgstjenesten i Hitra kommune. Rapport

fra RO mai 2006. • Kommunebilde 2007 Hitra kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. • St.melding nr 25. Mestring, muligheter og mening. Det kongelige helse- og

omsorgsdepartement. • Regnskapstall • Statistisk sentralbyrå • St.meld. nr. 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen Trygghet - respekt - kvalitet. Det

kongelige helse- og omsorgsdepartement. • FOR 1998-12-16 nr 1447: Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter


Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Orkdal rådhus, Bårdshaug

Tlf. 7248 3346 - www.revisjonmidtnorge.no

1 Bakgrunn2 Problemstilling, metode og datainnsamling2.1 Problemstilling2.2 Gjennomføring, metode og avgrensning

3 Strategi og arbeid med eldreomsorgen3.1 Prosess 3.2 Oppsummering

4 Økonomi, fremtidige behov for omsorgsplasser4.1 Historikk4.2 Beskrivelse av dagens situasjon og fremtidige planer og behov4.3 Utskrivningsklare pasienter4.4 OppsummeringVedlegg 1

/ColorImageDict > /JPEG2000ColorACSImageDict > /JPEG2000ColorImageDict > /AntiAliasGrayImages false /CropGrayImages true /GrayImageMinResolution 300 /GrayImageMinResolutionPolicy /OK /DownsampleGrayImages true /GrayImageDownsampleType /Bicubic /GrayImageResolution 300 /GrayImageDepth -1 /GrayImageMinDownsampleDepth 2 /GrayImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeGrayImages true /GrayImageFilter /DCTEncode /AutoFilterGrayImages true /GrayImageAutoFilterStrategy /JPEG /GrayACSImageDict > /GrayImageDict > /JPEG2000GrayACSImageDict > /JPEG2000GrayImageDict > /AntiAliasMonoImages false /CropMonoImages true /MonoImageMinResolution 1200 /MonoImageMinResolutionPolicy /OK /DownsampleMonoImages true /MonoImageDownsampleType /Bicubic /MonoImageResolution 1200 /MonoImageDepth -1 /MonoImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeMonoImages true /MonoImageFilter /CCITTFaxEncode /MonoImageDict > /AllowPSXObjects false /CheckCompliance [ /None ] /PDFX1aCheck false /PDFX3Check false /PDFXCompliantPDFOnly false /PDFXNoTrimBoxError true /PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXSetBleedBoxToMediaBox true /PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXOutputIntentProfile () /PDFXOutputConditionIdentifier () /PDFXOutputCondition () /PDFXRegistryName () /PDFXTrapped /False

/CreateJDFFile false /Description > /Namespace [ (Adobe) (Common) (1.0) ] /OtherNamespaces [ > /FormElements false /GenerateStructure false /IncludeBookmarks false /IncludeHyperlinks false /IncludeInteractive false /IncludeLayers false /IncludeProfiles false /MultimediaHandling /UseObjectSettings /Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (2.0) ] /PDFXOutputIntentProfileSelector /DocumentCMYK /PreserveEditing true /UntaggedCMYKHandling /LeaveUntagged /UntaggedRGBHandling /UseDocumentProfile /UseDocumentBleed false >> ]>> setdistillerparams> setpagedevice

Documents

En undersøkelse av beslutningsgrunnlaget for nedleggelse ... · Norge IKS om å gjennomgå beslutningsunderlaget for kommunestyrets vedtak sak KS-50/2008, samt undersøke om kommunestyret