Upload
halee-mcdowell
View
38
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Endringer blant norske energiprodusenter. - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008?. Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte 21.05.08, Stockholm. Innhold. Hvilke organisatoriske endringer har skjedd blant norske energiprodusentene fra 2002 til 2008? - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Endringer blant norske energiprodusenter- Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008?
Elin Lerum Boasson
CANES-brukermøte
21.05.08, Stockholm
Innhold Hvilke organisatoriske endringer har
skjedd blant norske energiprodusentene fra 2002 til 2008?
Hva kan forklare disse endringene?– Europeisk utvikling– Regjeringens instrumentelle politisk styring– Institusjonalisering av det organisatoriske feltet
Hvilke aktører har vært endringsdrivende? Konklusjoner Hva vil fremtiden bringe?
Norske energiprodusenter: hva har skjedd fra 2002 til 2008?
Liten vannkraft Vindkraft Fornybar fjernvarme
Tradisjonelle vannkraft-produsenter
Organisatoriske endringer i mor-selskapet
Ingen Få endringer Betydelig
Oppretting av nye selskaper
Noen Noen Betydelig
Aktører som har kommet fra utsiden av feltet
Oppretting av nye selskaper
Voldsom økning Noen Noen
Mulige forklaringer Europeisk utvikling
– Selskapene har tilpasser seg Europeiske trender
– Offentlige organisasjoner har blitt styrt av EU-politikk
Regjeringens instrumentelle politisk styring– Offentlige organisasjoner har satt politikken ut i live
– Selskapene har fulgt etter de offentlige organisasjonene
Institusjonalisering av det norske organisatoriske feltet for energiproduksjon– Selskapene har fulgt historisk innarbeidede tankesett og
verdier
– Offentlige organisasjoner bidrar til å forsterke de kulturelle trekkene i næringen
Europeisk utvikling Tre typer produsenter (store kraftprodusenter, ny
fornybar og varme) ikke en som i Norge– Feed-in vs sertifikatsystemer: konflikt i to omganger
Økende og mer ustabile energipriser Sverige : el-sertifikatsystem og fornybar
fjernvarme EUs RES-direktiv
– Press for økt satsing på fornybar elektrisitet – Opprinnelsesgarantier– Stor vannkraft defineres som fornybar energi
EUs statsstøtte-regler – 40-100 % investeringsstøtte– Driftsstøtte gis etter ekstra-kost modellen– Sertifikater og noen feed-in ordninger godtas automatisk
Hvem har brakt de Europeiske trendene inn i feltet? Kraftprodusentene
– Fikk sertifikat-ideen gjennom europeiske kraftprodusenter
– Satset på vind fordi man tok sertifikater for gitt – Etterhvert påvirket av nordisk vekst i varmemarkedet
Olje- og energidepartementet – Prøvde først å følge tradisjonene i norsk statsforvaltning,
men ble etterhvert ydmyke overfor EUs statsstøtteregler og ESA
– Ble i liten grad normativt påvirket av RES-direktivet
Politikerne– Opposisjonen brukte RES-direktivet strategisk– Regjeringene har ikke omfortolket EU-politikken
Politisk instrumentell styring Stabilt normativt standpunkt om at det må
skje en overgang fra elektrisitet til fornybar varme
Gradvis økte ambisjoner, spesielt på varme
Usikkerhet om hva som er god virkemiddelbruk, spesielt for elektrisitet
Frykt for å få ansvaret for økende priser I stor grad preget av et nasjonalt syn på
energipolitikk
Hvilke organisasjoner har reagert på den politiske styringen? Olje- og energidepartementet
– Var først kritiske til å styrke virkemiddelbruken for fornybar energi og sertifikater, men lot seg politisk styre
Enova– Usikkerheten til politikerne har resultert i liten frihet og
selvstendighet til deres arbeid med fornybar elektrisitet
– Instrumentell for å gjennomføre varmesatsing
Nye aktører– Politiske styringssignaler har bidratt til at mindre
småkraftaktører har kommet inn i feltet og at nye fornybar varmeaktører har kunnet vokse seg store
Institusjonalisering Liberalisering reduserte kulturell styrke og
samhørighet og åpnet for ytre påvirkning Kognitivt skifte: investeringer styres ikke lenger
av prognoser men av prisforventninger NVE kontrollerer ikke lenger feltet; nå har det
oppstått ulike lokale kulturer og logikker i feltet Statkraft og departementet har fått mer makt Kraftprodusenter påvirker Stortinget, men
departementet er mellom dem og regjeringen Miljøorganisasjonene/stiftelsene har fått en fot
innenfor feltet; gjensidig påvirkningsprosess mellom dem og kraftprodusentene
Hvem har fulgt kulturen i feltet? Tradisjonelle kraftprodusenter
– Ga ikke Enovas støttesystem for fornybar el en sjanse fordi sertifikatideen passet den nye kulturen
– Vannkrafttradisjonen gjorde at det tok tid før man oppfattet forretningsmulighetene i varme
Olje- og energidepartementet– I liten grad styrt av kulturen blant produsentene– Sterkt påvirket av sentralforvaltningslogikk preget av
Finansdepartementet Miljøbevegelse og ny fornybar aktører
– Påvirker kraftprodusentenes til å se nye forretningsmuligheter
– Styres av kraftprodusentenes oppfatninger om passende virkemiddelbruk
Konklusjoner Varmesatsing
– Skyldes stabil politiske prioritering, fravær av forstyrrende EU-politikk og fravær av ideer til nye virkemidler
Vekst i antall småkraftaktører– Skyldes politisk styring og de-institusjonalisering av feltet
Begrenset vindsatsing– Fremmet av troen på sertifikater, men hemmet av
vedvarende politiske usikkerhet
– Ville endringene vært større om ikke sertifikatideen hadde slått rot blant produsentene?
– Hemmet av EUs statsstøtteregler og næringens manglende kjennskap til disse
Hva vil fremtiden bringe? Vil Norge klare å utvikle et godt
støttesystem for fornybar elektrisitet? – Vil det reviderte RES-direktivet hindre et
fremtidig norsk-svensk sertifikatmarked?– Vil man kunne lage et statstøttesystem som vil
kunne bli akseptert av ESA?
Vil utvikling av EU-politikk på varme virke forstyrrende inn på norsk fornybar varmesatsning eller har dette satt seg nå?
Vil energiprodusentene begynne å oppfatte Europa som deres marked og ta del i Europeisk fornybar energidebatt?