12
Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte 21.05.08, Stockholm

Endringer blant norske energiprodusenter

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Endringer blant norske energiprodusenter. - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008?. Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte 21.05.08, Stockholm. Innhold. Hvilke organisatoriske endringer har skjedd blant norske energiprodusentene fra 2002 til 2008? - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Endringer blant norske energiprodusenter

Endringer blant norske energiprodusenter- Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008?

Elin Lerum Boasson

CANES-brukermøte

21.05.08, Stockholm

Page 2: Endringer blant norske energiprodusenter

Innhold Hvilke organisatoriske endringer har

skjedd blant norske energiprodusentene fra 2002 til 2008?

Hva kan forklare disse endringene?– Europeisk utvikling– Regjeringens instrumentelle politisk styring– Institusjonalisering av det organisatoriske feltet

Hvilke aktører har vært endringsdrivende? Konklusjoner Hva vil fremtiden bringe?

Page 3: Endringer blant norske energiprodusenter

Norske energiprodusenter: hva har skjedd fra 2002 til 2008?

Liten vannkraft Vindkraft Fornybar fjernvarme

Tradisjonelle vannkraft-produsenter

Organisatoriske endringer i mor-selskapet

Ingen Få endringer Betydelig

Oppretting av nye selskaper

Noen Noen Betydelig

Aktører som har kommet fra utsiden av feltet

Oppretting av nye selskaper

Voldsom økning Noen Noen

Page 4: Endringer blant norske energiprodusenter

Mulige forklaringer Europeisk utvikling

– Selskapene har tilpasser seg Europeiske trender

– Offentlige organisasjoner har blitt styrt av EU-politikk

Regjeringens instrumentelle politisk styring– Offentlige organisasjoner har satt politikken ut i live

– Selskapene har fulgt etter de offentlige organisasjonene

Institusjonalisering av det norske organisatoriske feltet for energiproduksjon– Selskapene har fulgt historisk innarbeidede tankesett og

verdier

– Offentlige organisasjoner bidrar til å forsterke de kulturelle trekkene i næringen

Page 5: Endringer blant norske energiprodusenter

Europeisk utvikling Tre typer produsenter (store kraftprodusenter, ny

fornybar og varme) ikke en som i Norge– Feed-in vs sertifikatsystemer: konflikt i to omganger

Økende og mer ustabile energipriser Sverige : el-sertifikatsystem og fornybar

fjernvarme EUs RES-direktiv

– Press for økt satsing på fornybar elektrisitet – Opprinnelsesgarantier– Stor vannkraft defineres som fornybar energi

EUs statsstøtte-regler – 40-100 % investeringsstøtte– Driftsstøtte gis etter ekstra-kost modellen– Sertifikater og noen feed-in ordninger godtas automatisk

Page 6: Endringer blant norske energiprodusenter

Hvem har brakt de Europeiske trendene inn i feltet? Kraftprodusentene

– Fikk sertifikat-ideen gjennom europeiske kraftprodusenter

– Satset på vind fordi man tok sertifikater for gitt – Etterhvert påvirket av nordisk vekst i varmemarkedet

Olje- og energidepartementet – Prøvde først å følge tradisjonene i norsk statsforvaltning,

men ble etterhvert ydmyke overfor EUs statsstøtteregler og ESA

– Ble i liten grad normativt påvirket av RES-direktivet

Politikerne– Opposisjonen brukte RES-direktivet strategisk– Regjeringene har ikke omfortolket EU-politikken

Page 7: Endringer blant norske energiprodusenter

Politisk instrumentell styring Stabilt normativt standpunkt om at det må

skje en overgang fra elektrisitet til fornybar varme

Gradvis økte ambisjoner, spesielt på varme

Usikkerhet om hva som er god virkemiddelbruk, spesielt for elektrisitet

Frykt for å få ansvaret for økende priser I stor grad preget av et nasjonalt syn på

energipolitikk

Page 8: Endringer blant norske energiprodusenter

Hvilke organisasjoner har reagert på den politiske styringen? Olje- og energidepartementet

– Var først kritiske til å styrke virkemiddelbruken for fornybar energi og sertifikater, men lot seg politisk styre

Enova– Usikkerheten til politikerne har resultert i liten frihet og

selvstendighet til deres arbeid med fornybar elektrisitet

– Instrumentell for å gjennomføre varmesatsing

Nye aktører– Politiske styringssignaler har bidratt til at mindre

småkraftaktører har kommet inn i feltet og at nye fornybar varmeaktører har kunnet vokse seg store

Page 9: Endringer blant norske energiprodusenter

Institusjonalisering Liberalisering reduserte kulturell styrke og

samhørighet og åpnet for ytre påvirkning Kognitivt skifte: investeringer styres ikke lenger

av prognoser men av prisforventninger NVE kontrollerer ikke lenger feltet; nå har det

oppstått ulike lokale kulturer og logikker i feltet Statkraft og departementet har fått mer makt Kraftprodusenter påvirker Stortinget, men

departementet er mellom dem og regjeringen Miljøorganisasjonene/stiftelsene har fått en fot

innenfor feltet; gjensidig påvirkningsprosess mellom dem og kraftprodusentene

Page 10: Endringer blant norske energiprodusenter

Hvem har fulgt kulturen i feltet? Tradisjonelle kraftprodusenter

– Ga ikke Enovas støttesystem for fornybar el en sjanse fordi sertifikatideen passet den nye kulturen

– Vannkrafttradisjonen gjorde at det tok tid før man oppfattet forretningsmulighetene i varme

Olje- og energidepartementet– I liten grad styrt av kulturen blant produsentene– Sterkt påvirket av sentralforvaltningslogikk preget av

Finansdepartementet Miljøbevegelse og ny fornybar aktører

– Påvirker kraftprodusentenes til å se nye forretningsmuligheter

– Styres av kraftprodusentenes oppfatninger om passende virkemiddelbruk

Page 11: Endringer blant norske energiprodusenter

Konklusjoner Varmesatsing

– Skyldes stabil politiske prioritering, fravær av forstyrrende EU-politikk og fravær av ideer til nye virkemidler

Vekst i antall småkraftaktører– Skyldes politisk styring og de-institusjonalisering av feltet

Begrenset vindsatsing– Fremmet av troen på sertifikater, men hemmet av

vedvarende politiske usikkerhet

– Ville endringene vært større om ikke sertifikatideen hadde slått rot blant produsentene?

– Hemmet av EUs statsstøtteregler og næringens manglende kjennskap til disse

Page 12: Endringer blant norske energiprodusenter

Hva vil fremtiden bringe? Vil Norge klare å utvikle et godt

støttesystem for fornybar elektrisitet? – Vil det reviderte RES-direktivet hindre et

fremtidig norsk-svensk sertifikatmarked?– Vil man kunne lage et statstøttesystem som vil

kunne bli akseptert av ESA?

Vil utvikling av EU-politikk på varme virke forstyrrende inn på norsk fornybar varmesatsning eller har dette satt seg nå?

Vil energiprodusentene begynne å oppfatte Europa som deres marked og ta del i Europeisk fornybar energidebatt?