Energi og klimaplan 2010-2014

[2010]

Miljø- og plansjef

Atle Grimsby

Utsira Kommune

[F-sak 62/10 02.09.10]

Energi- og klimaplan for Utsira

Kommune 2010-2014

Delplan til Kommuneplan: Energi- og klimaplan for Utsira 2010-2014

Utsira gir Energi Side 2

Forord Utsira er den kommunen i Norge med minst utslipp til atmosfære for de fleste Klimagasser. Kommune vedtok visjon om nullutslipp, dvs CO2 nøytral innen 2020. Totale utslipp til atmosfære utgjorde ca 1 tonn CO2 i 2008. Utsira har kortest vei til å nå en visjon som en nullutslipps kommune. Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største Miljøutfordringen verden står overfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtiden, må arbeidet skje parallelt på det lokale, regionale, nasjonale og globale plan. Alle kan bidra med noe i den store klimadugnaden. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å delta. Klima- og energiplanen er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med klima- og energispørsmålet i årene fremover. Status, mål og tiltak skal revideres hvert fjerde år, samt at måloppnåelsen i forhold til planen skal rapporteres årlig til Enova, og refereres i årsmeldingen. Planen skulle vært mer utdypet på ENØK tiltak/strategier som er gjort i kommunale bygg og Utsira som Utstillingsvindu for fornybar energi. Disse områder må utdypes nærmere i revisjon av planen i 2012-2015. Atle Grimsby Utsira, 30. november 2010 Miljø og plansjef

Klimafientlig Kullkraft er alternativet når det blåser for lite eller for mye i Danmark!



Her fra Åsnæsverket i Kalundborg Foto: Atle Grimsby

Utsira kommune

KOMMUNEDELPLAN FOR

ENERGI OG KLIMA PLANDOKUMENT Høringsutkast

Innholdsfortegnelse

Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2

SAMMENDRAG ........................................................................................................................................ 5

1. INNLEDNING ........................................................................................................................................ 5

2. KORT OM UTSIRA ................................................................................................................................ 6

2.1 Geografi og befolkning .................................................................................................................. 6

3. STATUS ENERGI ................................................................................................................................... 9

3.1 Energiutfordringer og energiressurser .......................................................................................... 9

3.2 Utfordringer og mål fra Regionalplan for energi og klima i Rogaland (høringsdokument) .......... 9

3.2 Energisystemer på Utsira ............................................................................................................ 10

3.3 Total energibruk Utsira ................................................................................................................ 10

3.4 Stasjonær energibruk på Utsira ................................................................................................... 11

3.5 Energibruk i husholdninger ......................................................................................................... 11

3.6 Energibruk i kommunale bygninger ............................................................................................ 12

3.7 Energibruk i rutebåttrafikk .......................................................................................................... 12

3.8 Fornybare energiressurser på Utsira ........................................................................................... 12

4. STATUS KLIMA ................................................................................................................................... 15

4.1 Nasjonale mål og trender ............................................................................................................ 15

4.2 Utslipp av klimagasser i Norge .................................................................................................... 16

Hva er Klimagasser? ...................................................................................................................... 16

Karbondioksid (CO2) ...................................................................................................................... 16



Metan (CH4) .................................................................................................................................. 16

Lystgass (N2O) ............................................................................................................................... 17

Fluorholdige gasser ....................................................................................................................... 17

4.3 Utslipp av klimagasser på Utsira ................................................................................................. 18

4.4 Klimagassutslipp – prognoser for Utsira ..................................................................................... 19

4.5 Holdningsarbeide i Utsira Kommune .......................................................................................... 20

4.6. Klima og Beredskap .................................................................................................................... 21

5. MÅL OG STRATEGIER ......................................................................................................................... 22

5.1 Visjon og slagord ......................................................................................................................... 22

5.2 Hovedmål 2010-2016 .................................................................................................................. 22

5.3 Delmål 2010-2016 ....................................................................................................................... 22

5.4 Strategi ........................................................................................................................................ 23

5.5 Følge opp Statlige Strategier i Klimakur 2020 ........................................................................... 25

6. HANDLINGSPLAN ............................................................................................................................... 27

6.1 Handlingsplan A 2010 -2011 ........................................................................................................ 28

Prioriterte tiltak som gjennomføres 2010-2011............................................................................ 28

6.2 Handlingsplan B 2011-2015 ......................................................................................................... 29

Andre tiltak .................................................................................................................................... 29

REFERANSER .......................................................................................................................................... 31

Gode Nettsider / Nettverktøy ............................................................................................................... 31

Appendix ................................................................................................................................................ 31

Utslipp til luft i Utsira Kommune, etter kilde og aktivt stoff i tonn/1000 tonn ................................ 31

Antall registrerte kjøretøy i Utsira Kommune ................................................................................... 33

Forslag til virkemidler i Klimakur 2020 .............................................................................................. 33

Forslag til virkemidler i Klimakur 2030 .............................................................................................. 35



SAMMENDRAG Forbruk av energi og direkte utslipp av klimagasser bidrar til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Klimagasser utgjøres av flere klimafintlige gasser og oppgis normalt i CO2 ekvivalenter. Det redegjøres kort for ulike klimagasser. Vi har presentert de viktigste utslipp som skjer innen vår kommunegrense, der rutebåten vår livsnerve inn til fastlandet utgjør største utslippskilde. Utsira Kommunestyre har vedtatt ambisiøse mål om at kommunen skal framstå som en nullutslippskommune innen 2020. Vi er den kommunen i landet som har minst utslipp av CO2 til atmosfære og har kortest vei til å nå dette mål. Samtidig krever det at vi analyserer hvor våre utslipp kommer fra og hvordan vi kan redusere våre utslipp av klimagasser. Alle kommuner er pålagt å utarbeide en egen klimaplan innen juli 2010. Mange kommuner har allerede utarbeidet egen plan men Enova har kun anbefalt et fåtall planer. Føringer fra Fylkeskommunale energi og klimaplaner har også blitt strukket ut i tid, og det virkelig store statlige tiltakene kom i februar 2010 i form av Klimakur 2020. Handlingsplanen er delt inn i to deler Handlingsplan A gjelder tiltak som bør gjennomføres i planperioden 2010-2012. Handlingsplan B er tiltak som er videreført til revisjon av Energi og klimaplan i neste valgperiode 2012 – 2015.

1. INNLEDNING Utsira Kommune holder fortiden på med revisjon av Kommuneplan 2010 – 2022. Det har pågått et parallelt arbeide opp mot Energi og klimaplan. Utsira kommune har vedtatt å utrede en nullutslipps visjon fram mot år 2020. Det er satt igang arbeide med energi og klimaplan med sikte på å CO2 nøytralt innen 2020. Utsira kommune er den kommunen med minst utslipp av CO2 ekvivalenter. Vi har kortes vei for å nå målet om null-utslipp.

Utsira kommune i samarbeide med Enova utrede en energi og klimaplan med visjon om null-utslipp innen 2020. IRIS har også deltatt i Klimaplanarbeidet ved å se nærmere på mulighetsstudie i forbindelse med satsning på alternatve engergikilder i kommunen.

I henhold til Kyotoavtalen skal alle kommuner i Norge redusere utslipp med minimum 10% innen 2020.

Organisering av planen: I energi og klimaarbeidet i Utsira Kommune er det viktig at alle aktører er med å deltar. Vi har valgt å kalle planen ’Energi- og klimaplan for Utsira’ fordi klimautslipp innen kommunen skjer over et større spekter en innen komunal virksomhet. Når rutebåten MS Utsira er tatt bort fra klimagassregnskap er det aktiviteten i de private husstander som har mest innvirkning på våre utslipp. Utsira Kommune skal gå forran med klimavennlige tiltak men vi er avhengige at flere deltar i holdningsskapende arbeide.



Behandling av plan. Formannskap er planutvalg i Utsira Kommune

Videreføring av plan. Energi og klimaplan for Utsira er en delplan til Kommuneplan. Planen skal rullerers med eget handlingsprogram hver 4 årsperiode på lik linje med andre delplaner til Kommuneplan. Energi og klimaplan for Utsira skal skissere retninger som vi bør gå mot for å nå vårt ambisiøse mål om å framstå som en null-utslipps kommune innen 2020. Hver utslippskilde av de ulike klimagasser må analyseres og vi må snu tankegangen inn mot å gjøre flere klimavennlige valg i nærmest alt som vi gjør. ”… for every kilo we eat, ten kilos of waste is generated along the food chain. For

consumer goods the trail of waste can be much greater. A car that weighs a tonne takes

seventy tonnes of material to produce. Waste is the leviathan of the modern industrial

system.”

Robin Murray, Resurgence No 255, p 35

2. KORT OM UTSIRA

2.1 Geografi og befolkning

Utsira er en kommune i Rogaland. Den ligger på en øy ute i Nordsjøen, utenfor Karmøy, 18 km vest for Haugesund. Den er Norges minste kommune målt i folketall, og nest minste i areal (etter Kvitsøy). Kirken på Utsira er fra 1785. Det er også funnet at det har vært bosetninger på Utsira i steinalderen. På Utsira ligger Norges høyest beliggende fyrlys på hele 78,2 meter over havet Strålene fra fyret når over høyeste punkt ved Araseto på Utsira som ligger 70,7 meter over havet.[1]I 2004 installerte Norsk Hydro en kombinert vindkraft- og hydrogenkraftstasjon på Utsira. Det er et fullskalaprosjekt for å oppnå selvforsyning for et fjerntliggende samfunn. I perioder der det er overskudd av energi, brukes overskuddsenergien til å generere hydrogen ved elektrolyse. Hydrogenet blir lagret og er tilgjengelig for å produsere strøm når det er lite vind. Anlegget er verdens første og eneste vind-hydrogenanlegg. Anlegget består av to vindturbiner på 600 kw. De ti nærmeste husstander på Austrheim får elektrisk kraft levert fra vind eller hydrogen avhengig av værforhold. Overskuddskraft går inn på nett til Haugaland Kraft

Øyhopping

Utsira er stedet du reiser til – ikke forbi. Turen til Utsira krever vel 60 minutter i båt/ferje og

båtreisen er eksotisk nok i seg selv. Vi som bor her lever i et særpreget samfunn på godt og

vondt.



Skal du komme på sporet av Utsirapulsen må du overnatte! Bølgene slår taktfast mot land,

båtanløpene er pulsslag vekselvis i nord og sør… Utsira er fred og ro, men likevel levende.

Det ser du best når du kommer ”bak kulissene”.

Konferanser og opphold på Utsira gir en annen puls. Oversikt, samling, fred og ro! Innsats-

avslapning- belønning og innhøsting… En god sirkel!

Som fuglefolket sier: "Utsira er en øy med en tilbakelent og avslappet atmosfære". Vi som

lever her veit at Utsira er mer - Utsira er et samfunn i vinden!

Tabell fra SSB befolkning

I Regional Statistikk Rogaland 1/00 ble befolknings framskrivninger i perioden 2000 til 2020.satt til mellom 250-280 innbyggere. Siste utredning er mindre positiv med ytterligere nedgang av innbyggere i planperioden, med følgende MMMM framskrivning 2010-2030:

Tabell 2.3 Boligtyper i Utsira (fra Energiutredning for Utsira 2009)



Figur 2.1 Kart over Utsira med bosettingsmønster (www.ssb.no)



3. STATUS ENERGI

3.1 Energiutfordringer og energiressurser Nærmere 80 % av verdens energibehov dekkes av fossile energikilder som olje, kull og naturgass. Dette er ikke-fornybare energiressurser som gir store CO2-utslipp. Fornybare energikilder som sol-, vind-, vann- og bioenergi gir ikke netto CO2-utslipp og skal være store nok til å dekke hele verdens energibehov. Men energimarkedene er stort sett tilpasset fossile brensler og fornybare energikilder blir ofte kostbare. Norge er verdens 6. største produsent av vannkraft, og elektrisitet har i Norge vært billig og vurdert som ren og fornybar. I dag må elektrisitet derimot vurderes som en høyverdig energikilde som bør brukes til f. eks. belysning eller elektriske apparater. Likevel bruker norske bygninger mye elektrisitet til oppvarming. Siden utvekslingen av elektrisitet med utlandet stadig øker, fører dette til at nordmenn mer og mer bruker elektrisitet som er produsert og gir CO2-utslipp i utlandet. NVE har nylig beregnet at forbruk av elektrisitet i Norge gir et klimagassutslipp på 0,6 kg CO2/kWh (Ref. 08). � Hvis Utsira klarer å redusere energiforbruket (særlig elektrisitet) og

øke lokal produksjon av fornybar energi, vil kommunen indirekte bidra

til reduserte utslipp av klimagasser i utlandet.

3.2 Utfordringer og mål fra Regionalplan for energi og klima i Rogaland (høringsdokument)

klikk på lenke høringsutkast



.

3.2 Energisystemer på Utsira Bruk av elektrisk kraft og utbygging av ledningsnett kom sent i gang på Utsira. Tyskerene hadde med seg en diesel generator, denne ble satt i drift til private husholdninger i Lyshuset i 1947. Fast kabel fra fastlandet kom først ti år senere i 1957. Før den tid var torv viktigste oppvarmingskilde og parafin viktigste lyskilde. En utfyllende orientering om infrastrukturen for energisystemene er gitt i energiutredningen for Utsira. Følgende viktige forhold kan nevnes: � Husholdninger og tjenesteytende næringer bruker for det meste elektrisitet, biobrensel (ved) og olje. Ingen boligfelt i kommunen bruker direkte gass. � Det er ingen fjern- eller nærvarmeanlegg i kommunen

3.3 Total energibruk Utsira Det stasjonære og temperaturkorrigerte energiforbruket i Utsira (oppvarming av bygninger, belysning, elektrisk utstyr osv) utgjorde 4,13 GWh (gigawatt-timer) i 2007 der 2,66 GWh ble brukt i private husholdninger og 1,48 GWh var årlig forbruk i tjenesteyting. Maksforbruk levert på nett utgjør 930 KWh (kilowatt-timer). Maks produksjon fra de to vindmøllene gir 1200 KWh



Totalt energiforbruk i mobile enheter: (kun vegtrafikk) Det totale energiforbruket til bilparken på Utsira i 2009 var på hele 0,7 GWh dersom bilene i snitt kjører 10.000 km i året! Det årlige utslippet av klimagasser fra vår bilpark utgjør 1 tonn. Se bilstatistikk 2009 i Appendix

3.4 Stasjonær energibruk på Utsira Den stasjonære energibruken på Utsira er grundig redegjort for i Lokal Energiutredning 2009 for Utsira Kommune (Ref. 02). Her er det oppdaterte energitall frem til 2009. Den lokale energiutredningen vil oppdateres annethvert år,

3.5 Energibruk i husholdninger Utviklingen av energiforbruk i husholdninger svinger fortere enn vi tror. Det som var den store engergislukeren i 2005 er ikke nødvendigvis den samme i 2010. Oppvarming av rom og varmt vann er den største energisluk i private husstander. Men det skjer store omveltninger i energisparing og nye produkter bare i løpet av ett år. Jfr overgang fra transistor-tv til led flatskjermer og hd-tv. Vi vil oppfordre våre husstander til å følge med å gjøre miljøriktige valg ved innkjøp av nye produkter samt å følge med på hvile mulige ENØK tiltak som er mulige å gjennomføre i våre boliger. TekniskUkeblad har en god Forbrukerveiledning Her er kommunen sine forslag til gjøremål

Utsira kommune vil melde seg inn i Klimaklubben.no og Klimaløftet.no og vi oppfordrer flest mulig av våre innbyggere å følge opp med å ta sin personlige klimatest.

Gjør gode miljøvalg når du gjør innkjøp. Best hjelp får du her: Miljøindex

– Du sparer mer på å etterisolere enn å kjøpe varmepumpe. Og det er langt bedre å kutte litt ned

på hvor lenge du dusjer, enn å kjøpe sparedusj. Dusjer du i ti minutter hver dag er det snakk om

over tusenlappen i året for en vanlig familie. Grønn Hverdag



3.6 Energibruk i kommunale bygninger Prosjekt ENØK Prioritert tiltak i første handlingsplan er ENØK kartlegging og best mulig energiutnyttelse i nytt samlokalisert skole/barnehage, nær Siratun og Sirahallen. Energiforbruk Viktigste tiltak i handlingsplan er kartlegging av energibruken i Kommunale bygg, samt å synliggjøre disse. Det er også forslag om å utnevne egne energiagenter i alle kommunale etater.

3.7 Energibruk i rutebåttrafikk Dagens rutebåt utgjør kommunen sin største utslippskilde av klimagassene CO2, NOX og partikler. Det her vært en formidabel vekst i biltrafikk siden MS Folla ble kjøpt inn i sambandet i 1994, Nye MS Utsira i 2005 gav en ytterligere økning i antall biler (17-24) og volum (større busser). I 2009 ble det fraktet 11.000 biler over Sirafjorden.

3.8 Fornybare energiressurser på Utsira Vindkraft Vindkraft regnes som en av de mest kostnadseffektive fornybare energikildene. Kostnadene ved vindkraft synker stadig, og Norge har kanskje Europas beste vindkraftressurser. En vindturbin kan typisk forsyne 300-400 husholdninger med elektrisk kraft. Kjeller vindteknikk har på vegne av NVE kartlagt vindkraftpotensialet i hele nasjonen. Kysten av Rogaland og Finnmark framheves som mest attraktive for offshore satsning.



Vindkart for Norge Vindteknikk for NVE Utsira har allerede to turbiner på 600 kw (totalt 1,2 MW) i Statoilhydro sitt vind/hydrogenanlegg ved Koltemyr. Anlegget er et demonstrasjonsanlegg og en del av morgendagens løsninger velg Utsira-prosjektet. Hydrogen biten ble avviklet i 2010. Lyse har planer om offshore vindmøller utenfor Utsira i SWAY-prosjektet, der fase 1 i prosjektet er forhåndsmeldt til NVE. Utsira samfunnet er positive til vindkraft og vi vet at Utsira vil være et kjerneområde for realisering av Rogaland sitt mål om 4 TWh fornybar energi. Bølgekraft og tidevannsstrøm. Sira betyr kraftig strøm og Utsira har store ressurser særlig innen bølgekraft. Tidevannsforskjellene utgjør kun 75 cm fra lav til høyvann, med to utskiftninger i døgnet. Men det finnes også faste og sterke møtende havstrømmer sørøst og nordøst av Utsira. Teknologisk gjenstår en del utvikling før bølgekraft kan utnyttes fullt ut. Les mer om bølgekraft og tidevannsstrøm på Statkraft sine sider. Solenergi Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke 30 % av varmebehovet til en bolig. I en enebolig kan et solvarmeanlegg på 15-25 m2 dekke en oppvarming som årlig tilsvarer 5000- 7000 kWh. Potensialet for 100 eneboliger med solvarmeanlegg vil da typisk kunne utgjøre 0,5 GWh. Brukes solvarmeanlegg i større skala, for eksempel ved en svømmehall, kan et aktivt solvarmeanlegg bidra til et betydelig redusert energiforbruk. Solcelleanlegg er spesielt aktuelt ved hytter som ikke er tilknyttet det ordinære kraftnettet, og kommunen bør vurdere å være en pådriver for at hyttene på Utsira for det meste bruker fornybare energikilde og bruker solceller, solvarmeanlegg, små vindmøller og bioenergi. Antall soltimer på Sola, Rogaland jan-des + års gjennomsnitt:

Selv små luftsolfangere kan være kostnadseffektive i små fuktige skur og sjøhus.



Solar venti luftsolfanger (kan være alternativ til varmekabler ) Varmepumper og grunnvarme Utnyttelse av geovarme og annen varme hentet ved hjelp av varmepumper forventes å ha et stort potensial, men dette potensialet er ikke tallfestet. De senere år har det særlig vært en økt bruk av luft-luft varmepumper, men etter hvert forventes det også økt bruk av luft-vann varmepumper og vann-vann varmepumper som utnytter geovarme eller varme hentet fra sjøvann eller ferskvann. Kommunen bør være en pådriver for å informere om bruk av varmepumper. Teknisk Ukeblad har en god temaside om varmepumpe. Bruk av varmepumper bør alltid vurderes ved bygging eller rehabilitering av kommunale bygg. Flere private og noen kommunale bygg utnytter luft-luft varme (varmepumpe) med god effekt i dag. Dalanustet og et privat hus benytter luft til sjøvann med god effekt. Installering av radiatorer for varmetransport kan gi et større register å spille på for utnytting av fremtidige alternative varmeutvekslinger. Løsmassene på Utsira er skrinne og hovedsakelig av marin standavsetning og lite egnet som utnyttelse av jordvarme Bergvarme Boring av brønner for utnytting av bergvarme kan være en løsning. Forskning i Trøndelag tyder på at Trondhjemitt kan ha god varmeledningsevne. Utsiras bebyggelse ligger imidlertid i Gabbro/Grandoritt områder med dårlig varmeledning. Boring av brønner for uthenting av bergvarme er imidlertid svært kostnadskrevende ved etablering. Se bergartskart over Utsira- Hydrogen Utsira har vært et utstillingsvindu for Hydrogen-kraft. Verdens 10 første hydrogenhusstander stod på Utsira i perioden 2004-2010. Hydrogen er fremtidens energikilde. Hydrogen er et anvendelig energistoff som kan brukes i nærmest alle motorer. Hydrogen er den desidert beste måten å mellomlagre overskuddskraft fra andre fornybare energikilder. Avgassen er vann H2O og produseres først og fremst ved elektrolyse av vann. Klimautslipp fra transportsektoren utgjør nærmest 25%. Her kan overgang til hydrogenkraft ha stor betydning. Bioenergi i tilknytning til nærvarme/fjernvarmeanlegg Egentlig avskrevet på grunn av kraftig vind (dårlig vekst) og ønske om bevaring av kulturlandskap er Bioenergi-prosjekter mindre aktuelt utover vedhogst fra eksisterende sitkagranplantninger på Utsira. Sitkagran og kurvpil er eneste arter med moderat vekst. Fjernvarme- og nærvarmeanlegg er veldig utbredt i Danmark. På Samsø var det hele 4 forbrenningsanlegg som forsynte store deler av øya med oppvarmet vann. (oppvarming av husstander med vannbåren varme). Dersom norske tillskuddsordninger justeres så kan det



være grunnlag for ett mindre anlegg i et framtidig nybyggerfelt på Utsira. Basert på forbrenning av flis fra sitkagran, lyng og søppel. (Som et demonstrasjonsanlegg i Energi-øya) Saltkraft Utsira har for små forekomster av ferskvann til å kunne utnytte den fornybare energi fra Saltkraft. Saltkraft er også lite anvendelig i småskala. Vannkraft I tidligere tider har det vært to-tre kvernhus på Utsira, ved to tidvise Stemmer som ble demmet opp. Disse ressurser er så små at de ikke på noen måte kan utnyttes på Utsira. Spillvarme Utsira har ingen bedrifter som leverer større og utnyttbare prosessvann kilder som kan brukes som spillvarme.

Vind- hydrogenanlegget på Utsira som leverer 1,2 MW ble åpnet i 2004. Turbinene er levert fra Enercon og starter å gå allerede ved 3 m/s og leverer full kraft i over 90% av tiden de står på Utsira. Overskuddstrøm blir levert inn på nett til Haugaland Kraft.

4. STATUS KLIMA

4.1 Nasjonale mål og trender Regjeringen har gjennom klimameldingen i 2007 utarbeidet en rekke målsetninger for Norges klimapolitikk, og januar 2008 ble det såkalte klimaforliket på Stortinget inngått. Dette innebærer blant annet at: • Innen 2020 skal Norge redusere klimagassutslipp tilsvarende 30 % i forhold til utslippene i 1990. • 2/3 av disse utslippsreduksjonene skal tas i Norge når skog er inkludert, mens 1/3 skal kjøpes med klimakvoter. • Innen 2030 skal Norge bli helt karbonnøytralt. Dette betyr at alle klimagassutslipp i 2030 skal oppveies ved å kjøpe klimakvoter i andre land. • Det skal foretas en styrking av bevilgninger til forskning på og demonstrasjon av fornybar energi og CO2-håndtering, endringer av avgiftene på fossilt drivstoff, bevilgninger som skal brukes til å stanse avskogningen i uland, samt vedtak om å gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon.



Det anslås at rundt 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser kan knyttes til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp blant annet fra transport, stasjonær energibruk og avfall. Med bakgrunn i dette er det blitt mer fokus på det kommunale klimaarbeidet, og Enova er en pådriver (Ref. 07).

4.2 Utslipp av klimagasser i Norge

Hva er Klimagasser?

Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Disse gassene er både viktige klimagasser og konsentrasjonene av disse gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet aktivitet.

Karbondioksid (CO2)

CO2 er en viktig del av det naturlige karbonkretsløpet, men menneskeskapte utslipp fører til at balansen forrykkes. De menneskeskapte utslippene utgjør om lag 5 prosent av det naturlige karbonkretsløpet.

Rundt 7,2 milliarder tonn karbon slippes ut på grunn av brenning av fossilt brensel og lignende, mens avskoging av tropeskoger bidrar med om lag 1,6 milliarder tonn. Dette gir til sammen menneskeskapte utslipp på rundt 32 milliarder tonn CO2.

De menneskeskapte utslippene kan virke små sammenlignet med det naturlige kretsløpet, men de utgjør et tilskudd til et system som tidligere var i balanse. Mengden CO2 som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav var i tidligere tider den samme som den som blir tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Menneskelig aktivitet i form av brenning av fossile brensler og avskoging har økt mengden CO2 tilført atmosfæren utover det som blir tatt ut.

De mennskeskapte utslippene har ført til en økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 36 prosent siden førindustriell tid. Konsentrasjonen ventes å fordoble seg i løpet av omtrent 50 år, dersom den nåværende utslippstrenden fortsetter. Dagens CO2-konsentrasjon er den høyeste på minst 650 000 år.

Metan (CH4)

Konsentrasjonen av metan har steget med 150 prosent siden 1750. De viktigste kildene til utslipp av metan er husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. lskjerneboringer viser relativt klart sammenfall mellom folketallet på jorda og metankonsentrasjonene. Det er derfor all grunn til å tro at også den økte metankonsentrasjonen skyldes menneskelig aktivitet. Økningen i metankonsentrasjonen fortsetter, men trenden er ikke like klar som for CO2.



Lystgass (N2O)

Konsentrasjonen av lystgass har økt med 18 prosent siden 1750. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet er hovedkilden til utslipp av lystgass.

Produksjon og bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen, begynte i det 20. århundre og er en hovedårsak til veksten i lystgassutslippene. Forbrenning av fossile brensler er en annen kilde av betydning. Avgassrensing ved katalysator på biler er en raskt økende kilde.

Fluorholdige gasser

l tillegg til de naturlig forekommende klimagassene som karbondioksid, metan og lystgass, kommer klor- og fluorforbindelser. Disse inngår ikke i noe naturlig kretsløp, og framstilles primært i industrien. Blant disse gassene er de såkalte KFK- og HKFK-gassene. l tillegg til å være klimagasser bryter de også ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av disse gassene trappet ned.

Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke klimagasser og ofte har lang levetid i atmosfæren.

Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser (CF4) og C2F6) er blant de sterkeste kjente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene HFK, PFK og SF6 er regulert gjennom Kyotoavtalen.



4.3 Utslipp av klimagasser på Utsira Klimagassutslippene i Utsira er hentet fra klimatall i SSB fra 2006

Figuren viser klimagass fordelt på ulike kilder. Her ser vi alle kilder der de største utslipp representerer

43 tonn CO og 19 tonn NMVOC fra Mobil forbrenning: Småbåt dvs Rutebåten MS Utsira.

Figuren viser Klimagass fordelt på kilder uten Mobil forbrenning: Småbåt. Her er de største utslipp

representert med 11 tonn CO, fra private husstander og 8 tonn CH4 som er avgasser fra nedlagt deponi

Alle Utslipp Klimagasser i Utsira

Uten Mobil forbrenning - Småbåt



4.4 Klimagassutslipp – prognoser for Utsira Prognoser for fremtidige utslipp vil innebære store usikkerheter. Endrede rammebetingelser (både nasjonalt og internasjonalt), teknologiutvikling, kostnadsutvikling, endringer i sysselsetting osv er relativt uforutsigbare faktorer som kan påvirke både energiforbruk og klimagassutslipp. Det er utarbeidet to ulike hovedprognoser (scenarioer) for klimagassutslippene i Utsira Kommune i perioden 2010-2022: • Aktivt scenario - kommunen fører en aktiv klimapolitikk • Passivt scenario – kommunen fører ikke en aktiv klimapolitikk Den nye plan og bygningsloven som tredde i kraft den 1 juli 2009 og den vil gjøre det mulig for norske kommuner å påvirke nye bygninger og utbygningsområder til å bli mer energieffektive og energifleksible. Loven vil blant annet gjøre det mulig for kommunene å gripe inn i utbygningsmønstre, transportsystemer og til dels også oppvarmingsløsninger. Effekten av styringsverktøyet ser vi først om 4-5 år? Scenario Forutsetninger og konsekvenser 2007-2020

Passivt scenario A mobile utslipp øker • Kommunen fører ikke en aktiv klimapolitikk. • Utslipp fra stasjonære kilder er stabile. • Prosessutslipp reduseres betydelig som følge av at utslippene av deponigass vil gå mot null fra opphør av fyllplass i 1999. • Utslipp fra mobile kilder øker ikke siden teknologisk utvikling og lokale tiltak kompenserer for årlig befolkningsvekst . Passivt scenario B mobile utslipp er stabile • Kommunen fører ikke en aktiv klimapolitikk. • Utslipp fra stasjonære kilder er stabile. • Prosessutslipp reduseres betydelig som følge av at utslippene av deponigass vil gå mot null fra opphør av fyllplass i 1999. • Utslipp fra mobile kilder øker ikke siden teknologisk utvikling og lokale tiltak kompenserer for årlig befolkningsvekst Aktivt scenario mobile utslipp er stabile • Kommunen fører en aktiv klimapolitikk. • Utslipp fra mobile kilder øker ikke siden teknologisk utvikling og lokale tiltak kompenserer for årlig befolkningsvekst . • Utslipp fra mobile kilder øker ikke siden teknologisk utvikling og lokale tiltak kompenserer for årlig befolkningsvekst på 0,93 %. Basert på forutsetningene og de antatte konsekvensene som er nevnt over, er det utarbeidet prognoser for de ulike scenarioene. Prognosene for de passive scenarioene viser at klimagassutslippene forventes å være stabile eller synke litt frem mot 2020. Skal Utsira kommune derimot kunne oppnå 20 % reduksjon i klimagassutslippene fra 1991 til 2020, må forutsetningene og konsekvensene i det aktive scenario oppfylles. Dette medfører at: � det må bli tilnærmet slutt på oljefyring i stasjonære bygg � at utslippene fra de mobile kildene stabiliseres i forhold til utslippene i 2007.



4.5 Holdningsarbeide i Utsira Kommune Utsira Kommune har en egen temaside for energi og klima, her er det mulig for enkeltpersoner, bedrifter og familier å være med å delta med egne energi og klimatiltak. Utsira fikk god drahjelp og engasjement fra innbyggere i forbindelse med NRK og Yr.no sine Ekstremværuke sendinger fra Utsira i 2008. Etterord: Året 2008 da ekstremværuka ble sendt fra Utsira ble det varmeste året siden meterologiske målinger tok til i 1867 ved Utsira Fyr.

Ekstremværuka fra Utsira 21.- 28. september - klima i endring En hel uke med fokus på et klima i ending. De som gikk glipp av innslagene kan mimre litt nedenfor. Søkestreng Utsira i NRk (via Sesam)

Det er yr.no som er hovednettsted for ekstremværuka. Med flere nyheter Fra Utsira i løpet av uke 39. Ekstremværuka får Europeisk Meterologi-pris. «EMS Outreach & Communication Award» for 2008. yr.no om Sirabuers holdninger til vindkraft.

Daglige innslag fra Utsira i Ekstremværuka i perioden 22-25.september. På nett her

Norgesglasset i P1 hadde også daglige sendinger fra Utsira. Podkast finner du her

NRK Rogaland var også tilstede med daglige sendinger fra Utsira. Bla i arkivet her



4.6. Klima og Beredskap Fylkesdelplanen tar også til orde for å integrere vern mot økt vind og temeratur i den langsiktige

planlegginen. Økt havnivå, og økt risiko for springflo skader må inn i arealdel til kommuneplanen.

Fylkesdelplanen foreslår følgende tiltak.



5. MÅL OG STRATEGIER

5.1 Visjon og slagord ’Utsira gir Energi’ er visjon for ny kommuneplan 2010- 2022. Visjonen har flere aspekt, men også betydning for vårt arbeide med Energi- og klima som en tilrettelegger for økt satsning på offshore vindkraft og lokal vindkraftproduksjon i et område med stabil tilgang på vindenergi. Visjon for energi og klimaplanarbeidet:

- Utsira skal framstå som nullutslippskommunen i 2020

5.2 Hovedmål 2010-2016 Planen skal være et redskap slik at kommunen etter hvert tar helhetlige hensyn i saker om energi, klima og miljø. Samtidig må en slik plan være mest mulig forankret i nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. Følgende hovedmål er utarbeidet og ligger til grunn for arbeidet med energi og klima i Utsira kommune: Hovedmål • Utsira kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene av klimagasser reduseres. • Utsira kommune er en foregangskommune for vindkraftsatsning (tilrettelegger for økt produksjon av fornybar energi i kommunen ) Jfr. Mål om 4 TWh fornybar i Rogaland. • Utsira kommune skal være et utstillingsvindu for alternativ energiproduksjon

5.3 Delmål 2010-2016 Delmål 1 – holdninger og adferd • Kommunens politikere og ansatte kjenner og følger planens mål og strategier. Ved behandling og gjennomføring av kommunale vedtak er energi og klima vektlagt. • Planens mål og strategier er innen 2011 gjort kjent i lokalbefolkningen slik at flest mulig innbyggere tar ansvar for eget energiforbruk og klimagassutslipp. • Kommunens innbyggere prioriterer enøk tiltak i bolig, gjør kutt i biltrafikk, prioriterer kortreiste varer og miljømerkede produkter.



• Barnehagen og skolen innarbeider kommunen sin miljøsatsning i sine lokale tilpassninger av læreplaner. • I 2011 og 2012 Skal det arrangeres jevnlige temadager/kvelder der nye miljøprodukt og ordninger blir presentert. • 2011 Vurdere boligstøtte der man får større uttelling ved bygging av passivhus, eventuelt innkjøp av elbil til husstanden. • 2011 Gjennomgå hele renovasjonsordningen i Utsira Kommune med henblikk på: Forbedre sortering av matavfall, plastsortering, containere for annet avfall. Delmål 2 – energieffektivitet • I 2015 bruker kommunale bygninger i Utsira 20 % mindre energi per m2 i forhold til i 2008. • Hver innbygger brukte i gjennomsnitt 15700 kWh2) i perioden 2000-2006. I 2015 er innbyggernes energiforbruk redusert med 15 %. • 2011 Gi tilbud om isoleringsfoto (varmetapkamera) av alle bygninger på øya. Delmål 3 - omlegging til fornybar energi • Aktuelle fornybare energiressurser i kommunen er kartlagt innen 2011. • Produksjonen av fornybar energi i kommunen er minst 45 GWh3) i 2017.( 5 turbiner a 3 MW ) • Innen 2012 bruker kommunale bygninger kun fornybar energi, inkludert varmepumper, til oppvarming4). Fornybar energi som brukes er hovedsakelig produsert lokalt i Rogaland. • Vurdere Bio-brenselanlegg i forbindelse med avvikling av deler av sitka-plantningene på Utsira . 50 GWh tilsvarer stasjonært energiforbruk i 2000-2500 husstander

Delmål 4 - klimagassutslipp • Innen 2011 er lokale klimagassutslipp tilbake til 1991-nivå. • Innen 2015 er lokale klimagassutslipp 10 % lavere enn i 1991. • I 2015 har klimagassutslippene fra veitrafikken ikke økt fra 2007. • I 2015 er aktuelle tiltak i prosjektet gjennomført m hydrogenbuss og sykkeltrafikken er økt med 50 %. • Bilparken skal bestå av 30% elbil eller tilsvarende utslippsfri teknologi. • 2011 handlingsplan utrede ladestasjoner for elbil på Utsira • Arbeide for NOX rensing av utslipp fra Rutebåten Utsira.

Arbeidet med å klare delmålene krever en kombinasjon av mange tiltak, både fysiske og teknologiske tiltak, men også tiltak som rettes mot kunnskap, kompetanse og holdninger. Et redusert energiforbruk og omlegging til fornybare energikilder, vil føre til mindre forbruk av elektrisitet og lavere lokale klimagassutslipp. Indirekte vil mindre forbruk av elektrisitet også føre til mindre klimagassutslipp i utlandet. Målet om at klimagassutslippene skal være 10 % lavere i 2015 enn i 1991, vil samsvare med regjeringens mål om en reduksjon på 20 % innen 2020. Klimagassmålsetningen på er realistisk hvis befolkningen får øynene opp for helseaspekt i sykkelkampanjer og velger bort unødvendig biltrafikk.

5.4 Strategi Følgende strategier er utarbeidet for at målene skal nås: Stasjonær energibruk og omlegging til fornybar energi � Generelt redusere energibehovet, energieffektivisere og bruke mer fornybar energi i kommunale bygninger og anlegg. � Generelt redusere energibehovet, energieffektivisere og bruke mer fornybar energi i næringsliv, hytter og husholdninger. Herunder skal mulighetene i den nye plan- og bygningsloven utnyttes, og kommunen må prøve å få innbyggere og næringsliv til å tenke energieffektivisering. � Vurdere et nær- eller fjernvarmeanlegg i kommunen i nærmeste fremtid som er basert på fornybare energiressurser. Som et utstillingsanlegg i et nytt helhetlig byggefelt. (Nakkjen, Beite, eller Leite) � Kartlegge og gjennomføre tiltak for å øke lokal produksjon av fornybar energi, enten som lokal aktør i Utsira Energi eller samarbeide med større utbyggere (fortrinnsvis vindkraft).



� Gjennomføre energieffektiviserende tiltak i kommunale bygg og anlegg som tilfredsstiller kommunens krav til inntjening. Prosessutslipp og forbruk

� Følge opp nedlagt deponi ved Tednevika (kun ti års drift fra 1989-1999). � Redusere forbruket generelt, generere mindre avfall og øke gjenbruk. Kommunen må prøve å få innbyggere og næringsliv til å tenke klima. Klima og Beredskap

� Følge opp og kartlegge klimahensyn i arealdel av kommuneplan og tilpasse kommunale retningslinjer for styrket klimaberedskap. Transport og areal

� Jobbe for en Hydrogen buss/transportvogn fra Nordvikvågen til Sørevågen for gods og varer, turister � Tilrettelegge slik at det blir enkelt å velge klimavennlige løsninger på transportbehovet ved å gå, sykle og/eller reise kollektivt med buss og tog. (Regionalt arbeide) � Stimulere en overgang til mer drivstoffeffektive kjøretøyer, der Kommunen går foran

Fra sykkelbyen København

Utsira må også jobbe for at flere plukker opp den urbane livsstil, uten bil også i Haugesund. Samt at

Regional planlegging legger bedre til rette for bruk av sykkel i byen og omland i Haugalandsregionen. I 2015 må det ikke være utenkelig at noen fra Utsira ønsker å hive seg på sykkelen for å plukke bær og

sopp i Sveio Kommune.



5.5 Følge opp Statlige Strategier i Klimakur 2020





6. HANDLINGSPLAN Tiltakene må vedtas og iverksettes gjennom kommunens handlingsprogram. Utsira kommune har et spesielt ansvar for tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme. Ved planlegging av nye byggeområder må det vurderes om vannbåren varmeforsyning er hensiktsmessig, og det må settes av areal til rør traseer, varmesentral m.v. Det kan være aktuelt med både nær- og fjernvarmeanlegg på Utsira. Et nærvarmeanlegg brukes ofte i avgrensede områder med direkte tilkobling til kundene. Da slipper bygningene å ha egne varmevekslere og de tekniske løsningene er generelt enkle. Et fjernvarmeanlegg krever konsesjon i henhold til energiloven hvis anlegget er større enn 10 MW, men det kan søkes konsesjon for anlegg mindre enn 10 MW. Hvis det etableres fjernvarmeanlegg med konsesjon, kan kommunen pålegge tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven. Bygninger som oppføres innen konsesjonsområdet må da tilknyttes fjernvarmeanlegget. Siden det er forutsatt at energi- og klimaplanen skal rulleres i hver valgperiode, vil handlingsplanen i første omgang gjelde frem til høsten 2011. Deretter revideres planen for nye valgperioder 2011-2015, 2015-2019 osv. Slik kan tiltakene i handlingsplanen til en hver tid være i samsvar med kommunestyrets sammensetning. Administrasjonssjefen er ansvarlig for at energi- og klimaplanen blir revidert. Det er utarbeidet forslag til prioritering av tiltakene, der de antatt viktigste og mest realistiske tiltak er gitt i handlingsplanen som skal gjelde for perioden 2010-2011. Andre tiltak og tiltak som av naturlige årsaker gjennomføres senere er gitt i handlingsplan B som gjelder frem til 2015. I utgangspunktet er alle tiltak viktige og det er vanskelig å prioritere. Konkrete effekter av tiltakene kan i noen tilfeller relativt enkelt beregnes mens det i andre tilfeller er vanskelig å vurdere effekter siden problemstillingene er så sammensatte. Tiltakenes effekter er derfor vurdert i tre kategorier; liten effekt, middels effekt og stor effekt. Kostnader for å gjennomføre de ulike tiltakene er vurdert som kommunens investeringskostnader eller som årlige driftskostnader etter at tiltakene er gjennomført. Kostnadene er vurdert i tre kategorier: - liten kostnad < kr 0,1 mill.kr. - middels kostnad kr 0,1-1 mill.kr. - stor kostnad > kr 1 mill.kr )



6.1 Handlingsplan A 2010 -2011

Prioriterte tiltak som gjennomføres 2010-2011 Formannskapets første behandling av handlingsplan: Føringer fram mot neste revisjon 2011-2015: Generelt er det et politisk signal og ønske om en mer spenstig handlingsplan fram mot 2020 med tiltak som har motivasjonsfaktor mot den enkelte innbygger. Sykkel og arbeide med holdninger/verdivalg skal få mer framtredende rolle i neste revisjon. Nr. Beskrivelse av tiltak Effekt Kostnad Ansvar Når 1. Planarbeid og utbyggingspolitikk 1.1 Kompetanse. Tilby informasjon, kurs og opplæring om energieffektivitet og fornybar energi til kommunens ansatte (særlig teknisk/ Servicetorg) og til utbyggere, rådgivere, lærere m.fl. Stor effekt, Liten kostnad, Teknisk forvaltning, 2010- 2011 2. Omlegging til fornybar energi 2.1 Vindkraft. Utrede Utsira Energi og etablere avtaler om vindkraftutbygging i skvalpesone og offshore vindparker. Med stabil vind har Utsira et nasjonalt ansvar for utbygging av vindkraft. Arbeidet med ny kraftkablel til Utsira vil ha stor betydning for gjennomføring av framtidig vindprosjekter på Utsira Stor effekt, Middels kostnad, Utsira Energi 2011 2.2 Vannbåren varme. Bore energibrønn og installere radiatorer for drifting av vannbåren varme i ny barnehage og skole ved Siratun. Bygget vil samtidig være bedre rustet for å ta i bruk nye framtidige fornybare energikilder. Stor effekt, middels kostnad, Bygg og eiendom/ Utsira Skole 2010 2.3 Solenergi. Installere en luftsolfanger i lekeskur i ny barnehage og skole ved Siratun. Først og fremst som et alternativ til varmekabler og et utstillingsvindu for enkel solenergi tiltak 15m2 utluftning. (parallell til fuktige sjøhus) Liten effekt, Liten kostnad, Bygg og eiendom/ Utsira Skole 2010 2.4 Mindre oljefyring i kommunale bygg. Fjerne flest mulig oljekjeler i kommunale bygg innen 2012. Olje skal bare brukes til beredskap. Oljekjeler som beholdes av beredskapsmessige hensyn, vurderes å bygges om til å bruke biodrivstoff. Middels effekt, Stor kostnad, Bygg og eiendom 3. Energieffektivisering 3.1Lønnsomhetskrav. Gjennomføre energieffektiviserende tiltak i kommunale bygninger med en internrente på 7 % i tiltakenes levetid. Stor effekt, Middels Kostnad, Rådmann 2009-2011 3.2 Kampanjer. Kommunen skal arrangere egne energikampanjer og delta på nasjonale og internasjonale energi- eller klimakampanjer.Eksempel er Earth Hour 27.mars 2010 og Energirike dag i juni 2010. Stor effekt, Liten kostnad, Infoansvarlig 2009-2015 4. Prosessutslipp og forbruk 4.1 Kommunale innkjøp. Sette miljøkrav til leverandører. Stille generelt strenge miljøkrav i innkjøpsordningen. Middels effekt, Liten kostnad, Innkjøpsavdeling 2011 5. Miljøeffektive reiser og kollektivtiltak 5.1 Sykle og gå til og i jobb. Tilrettelegging og oppmuntring til å sykle eller gå istedenfor bil. Innføre incentiv-ordninger for å få flere til å gå eller sykle til og i jobben. Gjennomføre minst en årlig aksjon for å få flere til å sykle eller gå. Middels effekt, Liten kostnad, Miljø- og plan / Skole og Barnehage 2010 6. Drivstoffeffektive kjøretøy og miljøvennlig drivstoff 7. Diverse tiltak



7.1 Informasjonsarbeid. Det opprettes kommunal informasjon om klima- og energispørsmål, særlig i forhold til byggesaker. Kommunen skal formidle informasjon til befolkning og næringsliv for å øke bevisstheten om energiforbruk og energieffektivisering. For husholdningene vil det å stimulere overgang fra gamle vedovner og oljefyring til moderne vedovner, pelletsovner og varmepumper være viktig. Samarbeid med næringslivet, skal også vektlegges Stor effekt, Liten kostnad, Tjenestetorvet 2010 7.2 Initiativ til regional plan. Utsira kommune ser det som hensiktsmessige at alle kommunene i Haugesunds regionen samarbeider om energi og klima, og vil derfor ta initiativ til ved neste rullering at det utarbeides en samlet energi- og klimaplan for hele Haugesundsregionen. 7.3 Energiagenter i alle kommunale etater: Alle etater skal utnevne sin energiagent som deltar i kartlegging av energiforbruk i etaten og sørger for egne sparetiltak i etatene 7.4. Sykkelgimmik. Utsira Kommune deler ut en årlig ny sykkel til en gitt aldersgruppe ved Utsira Skole.

6.2 Handlingsplan B 2011-2015

Andre tiltak Nr. Beskrivelse av tiltak Effekt Kostnad Ansvar Når 1. Planarbeid og utbyggingspolitikk 1.1 Vannbåren varme. Kommunen mener at utbyggingsprosjekter som omfatter mer enn to boliger og andre bygg større enn 200 m2 bør bygges med vannbåren varme. Kommunen vil benytte de nye mulighetene i plan. og bygningsloven for å tilrettelegge for dette. Stor effekt, Liten kostnad, Teknisk forvaltning 2011 1.2 Krav til energibruk og oppvarmingssystem. Kreve spesielt at energiforsyning basert på fornybar energi skal utredes for alle nye utbyggingsområder. Kreve tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg med konsesjon. Stor effekt, Liten kostnad, Teknisk forvaltning 2009 2.3 Bioenergi. Arbeide for at det utvikles et velfungerende biobrenselmarked,og stimulere til økt lokal produksjon og bruk av bioenergi. Middels effekt, Middels kostnad, Landbrukkontoret 2011-2012 2.7 Biogass fra landbruket. Kartlegge potensialet for bruk av biogass fra landbrukssektoren og bidra til at gassen utnyttes der det er gunstig. Liten effekt, Liten kostnad, Landbrukkontoret 2015 2.8 Elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet til oppvarming i kommunale bygg skal forsøkes å fases ut, bortsett fra strøm til varmepumper. Stor effekt, middels kostnad, Bygg og eiendom 2015 2.13 Varmepumper. Hovedregelen er at det alltid skal vurderes varmepumper (luft-luft, luft-vann, vann-vann) ved kommunal rehabilitering eller nybygging.



Middels effekt, Middels kostnad, Bygg og eiendom 2010-2015 3.3 Gatelys. Inngå avtaler om energieffektiv gatelys (LED) i utbyggingsavtaler. Middels effekt, Middels kostnad, Bygg og eiendom 2010-2015 3.5 Nye kommunale bygg skal primært bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming. Passivhus vurderes. Stor effekt, Stor kostnad, Bygg og eiendom 2011- 2015 4. Prosessutslipp og forbruk 4.3 Avfallsreduksjon og gjenvinning. Papiravfall i alle kommunale virksomheter reduseres, bl.a. ved økt bruk av elektronisk informasjon. Kildesortering av avfall må fortsette og forbedres. Liten effekt, Liten kostnad, Rådmann 2009- 2015 4.4 Miljøfyrtårn. Sertifisere flest mulig av kommunens virksomheter innen 2012, og helst alle innen 2015. Middels effekt, Liten kostnad, Adm. Sjef 2012/2015 5. Miljøeffektive reiser og kollektivtiltak 5.1 Bortfall av krav om parkeringsplasser i retningslinjer til ny kommuneplan. Gjøre mindre bilvennlige tiltak i plan Liten effekt, Liten kostnad Rådmann 2010 5.2 Kommunale reiser. I større grad benytte tog og buss på reiser i Rogaland, Hordaland, Agder og Østlandet fremfor privatbil. Redusere kommunens reisebudsjett med 10% fra 2009 til 2012, og 20% innen 2015, ved økt bruk av e-møter, telefon- og videokonferanser. Middels effekt, Liten kostnad Adm. Sjef 2012/2015 5.3 Utlånssykler sentralt på Utsira. Liten effekt, Liten kostnad, Sykkeløya Utsira 2013 5.4 Lokale produkter. Stimulere til økt salg av lokalt produserte varer for å slippe transport. Middels effekt, Liten kostnad, 6. Drivstoffeffektive kjøretøy og miljøvennlig drivstoff 6.1 Miljøvennlig drivstoff. Kommunen skal bidra til at miljøvennlig drivstoff (biodrivstoff og hydrogen) blir tilgjengelig. Utsira har betydning som utstillingsvindu for Hydrogen, med bakgrunn i elektrolyse og verdens første vind/hydrogenanlegg fra 2004. Middels effekt, Middels kostnad, Adm sjef 2015 6.1 Kommunale kjøretøy. Vektlegge CO2-utslipp som en viktig faktor ved kommunale bilanskaffelser. Nye småbiler skal ha CO2-utslipp lavere enn 120 g/km for 2-hjuls og 150 g/km for 4-hjuls. El-biler og hydrogen-biler vurderes. . Middels effekt, Middels kostnad, Innkjøpsavdeling/bilansvarlig 2011-2015 7. Diverse tiltak 7.1 Flyreiser. Kommunen legger opp til bedre utnytting av TV konferanse og nettbaserte møter. Eventuelt kjøper klimakvoter for tjenestereiser med fly. Liten effekt, Liten kostnad, Adm sjef 2015 7.2 utsira skole. Øke lærernes miljøkompetanse og styrke fokus på klimatiltak i grunnskolen. Oppfordre til prosjekter. Fokus på energibruk i nytt skole og barnehagebygg Middels effekt, Liten kostnad, Rådmann 2009-2015 7.3 Skog. Stimulere til utnyttelse av biobrensel fra skog, basert på lokale ressurser. Middels effekt, Liten kostnad, Landbrukkontor 2012 7.4 Holdninger. Når planen er ferdig må kommunen kommunisere og utarbeide informasjonsmateriell til befolkning og næringsliv. Stor effekt, Liten kostnad Adm sjef 2010-2015



7.5 Rapportering. Det utarbeides årlig rapport til kommunestyret om utviklingen i energibruk og klimagassutslipp. Liten kostnad Adm sjef 2010-2015

REFERANSER Ref. 01: www.ssb.no Ref. 02: Energiutredning 2009 for Utsira kommune – Haugaland Kraft Ref. 03: Rogaland Fylkeskommune – Energi og Klimaplan for Rogaland - Høringsutkastet Ref. 04: www.sft.no Ref. 06: www.nve.no Ref. 07: www.enova.no Ref: 07: Klimakur 2020 www.regjeringen.no

Gode Nettsider / Nettverktøy Miljøstatus for Utsira Energiveven – Om energi, for skolen Energikalkulator – finn ut hvordan du kan spare inn på strømregningen din å gjøre ENØK

Appendix

Utslipp til luft i Utsira Kommune, etter kilde og aktivt stoff i tonn/1000 tonn

Utslipp til luft, etter region, kilde, komponent, tid og statistikkvariabel

2006

Utslipp til luft



1151 Utsira

Stasjonær forbrenning: Olje- og gassutvinning

CO2, CH4 , N2O, CH4, SO2, NOx, NMVOC; CO, NH3, Partikler 0

Stasjonær forbrenning: Andre næringer


Stasjonær forbrenning: Private husholdninger

CH4 (tonn) 1 NMVOC (tonn) 1 CO (tonn) 11 Partikler - TSP (tonn) 3 Partikler - PM10 (tonn) 3 Partikler - PM2,5 (tonn) 3

Stasjonær forbrenning: Forbrenning av avfall og deponigass

CH4 (tonn) 8 NH3 (tonn) 1

Prosessutslipp: Avfallsdeponigass

CH4 (tonn) 1 Mobil forbrenning: Lette kjøretøy: bensin

CO (tonn) 1

Mobil forbrenning: Tunge kjøretøy: bensin


Mobil forbrenning: Lette kjøretøy: diesel etc.


Mobil forbrenning: Tunge kjøretøy: diesel etc.


Mobil forbrenning: Motorsykkel - moped


Mobil forbrenning: Skip og båter

NOx (tonn) 2

Mobil forbrenning: Småbåt

NOx (tonn) 2 NMVOC (tonn) 19 CO (tonn) 43 NH3 (tonn) 0 Partikler - TSP (tonn) 1 Partikler - PM10 (tonn) 1 Partikler - PM2,5 (tonn) 1

Mobil forbrenning: Motorredskap

NOx (tonn) 3



NMVOC (tonn) 1 CO (tonn) 2

Fotnote(r): For andre gasser enn CO2, CH4 og N2O inkluderes også utslipp fra utenriks sjøfart ved havn og utenriks luftfart ved lufthavn. Disse utslippene inngår ikke i nasjonale utslipp. På grunn av avrunding vil totaler kunne avvike fra summen av undergrupper.

Antall registrerte kjøretøy i Utsira Kommune

VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2009 KOMMUNE PERSON- BUSS KOMBI- VARE- LASTE- SUM TRAKTOR MOTOR- MOPED MOTOR- TILH. SUM

BIL BIL BIL BIL BILER REDSK. SYKKEL SYKKEL KJ.TØYER UTSIRA 63 5 9 3 80 18 1 10 35 144

Forslag til virkemidler i Klimakur 2020 Figur 10-1: Beregnet potensiell utslippsreduksjon og kostnader for tiltak som er vurdert i sektoranalysen, 2020 (tiltak under 4 000 kr/tonn). Beregninger med transportmodell viser ulike kombinasjoner av pakker og virkemidler, og gir dermed ikke effekt av ett tiltak isolert. Beregningene har høy usikkerhet og er gjennomført med ulike metoder. Kostnadene er derfor ikke direkte sammenliknbare.

Klimakur 2020 del B





Forslag til virkemidler i Klimakur 2030

Figur 10-2: Beregnet potensiell utslippsreduksjon og kostnader for tiltak og tiltakspakker som er vurdert i sektoranalysen, 2020 (tiltak under 4 000 kr/tonn). Beregninger med transportmodell viser ulike kombinasjoner av pakker og virkemidler, og gir dermed ikke effekt av ett tiltak isolert. Beregningene har høy usikkerhet og er gjennomført med ulike metoder. Kostnadene er derfor ikke direkte sammenliknbare.

Documents

Energi og klimaplan 2010-2014