ENIGHETSBLA D FO R ØRLAND - Startside kirken.no · Se annonse i Fosnafolket og plakater. MENIGHETSBLAD FOR ØRLAND side 3 ... Frida Lund Markus Myrvold Anders Pedersen Martin Rambjør

MENIGHETSBLAD FOR ØRLANDNR. 1 � MARS 2013 � ÅRG. 73

Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus».

Men de forstod ikke hva han mente med dette.

Lukas 2,49

FOTO: GRETHE LEDING RINGSTAD

side 2 MENIGHETSBLAD FOR ØRLAND

� REDAKSJONELT �Håp

Kapp det gode håp - en ugjestmild klippeodde på sørspissen av Sør-Afrika i nærheten avCape Town. Hit var det den portugisiske oppdageren Bartalomeo Dias nådde på sin ekspe-disjon for å finne India. Han la ut på oppdrag fra den portugisiske kong Johan II. Det varhan som utrustet ekspedisjonen med skip, proviant og penger. Dias kalte odden Storm -kapp på grunn av været i området. Da han senere avla rapport for kongen, ga denne oddendet navnet som det har i dag: Kapp det gode håp. Håpet var at man herfra skulle nå India.Håp handler altså om noe man ennå ikke har, men om noe man skal få eller oppnå engang i en nær eller fjernere framtid. Det kan dreie seg om dager, måneder eller år fram-over i tid eller kanskje langt kortere som timer, ja - minutter. Et annet kjennetegn vedhåpet er at det ikke bygger på kjensgjerninger eller sikker kunnskap. Håpet er forbundetmed stor usikkerhet og når vi håper, har vi også bruk for å tro at det vi håper på, kan blivirkelighet. Noen ganger går det slik. Andre ganger blir vi rimelig nok skuffet. Men, vislutter ikke å håpe. Jeg våger å påstå at en tilværelse uten håp, er en tilværelse hvor livs-kvaliteten er temmelig dårlig. Uten håpet vil livet virke både tungt og meningsløst for oss.

I Bibelen er håp og å håpe nevnt mer enn ett hundre ganger. I det Nye testamentet er detførst og fremst i brevene og i Johannes åpenbaring at håpet understrekes. I første Petersbrev skriver Paulus: Lovet være Gud, Vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike mis-kunnhet har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra dedøde. Ved at Kristus stod opp fra de døde overvant han døden for oss . . Johannes 3.16kalles «Den lille bibel» og her oppsummeres det kristne håp i få ord: For så høyt har Gudelsket verden, at ha ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skalgå fortapt, men ha evig liv. Nei, - vi vet ingen ting om det evige liv. Om det kan vi barehåpe og tro!Jeg ønsker dere alle en god og velsignet påske og en vår fylt av glede og håp!

Oddbjørn Ingebrigtsen (red)

Redaksjon: Oddbjørn Ingebrigtsen (red.),Anne-Mari Kristensen, Marit Eide Dahl,Vibeke Eriksen Sollie og Mette BuvarpDypveit

MENIGHETSBLAD FOR ØRLANDUtgiver: Ørland MenighetBankgiro: 4290 05 08594Utgiversted: 7129 Brekstad

Grafisk formgivning og trykk:Fosen Trykkeri as

Blomsterfondet takkerFeil i forrige nr. om takk fra Blomster -fondet. Det var Ørland Bygdekvinnelagved Arna Norset og Tralledamene vedsyke hjemmet v/ Else Britt Vandvik, somhadde gitt gaver til blomsterfondet. Vi takker for disse!Oppussing Storfosna kirkeMaling av Storfosna kirke innvendig er i gang. Vi hadde håpet at arbeidet skullevære klart til påske, men det kan trekkelitt ut.

Jubileum Storfosna kirkeArbeidet med kirkejubileet på Storfosnaer godt i gang. Men vi har fått litenrespons på om noen har bilder avStorfosna kirke gjennom tidene. Har dubilder innvendig eller utvendig, vil vigjerne låne de for kopiering og evt.bruke i jubileumsskriv.Har du bibelvers eller sanger som erbrodert el.l., vil vi gjerne låne det oglage en utstilling i forbindelse med jubileet. Ta kontakt med kirkekontoret.

Langfredag i Storfosna kirkeLegg merke til at gudstjenesten på lang-fredag starter kl. 16.30 i Storfosna kirke.Dette blir en gudstjeneste som følgerJesus fra lidelse til oppstandelse. Herblir mye fin sang og påskelys tennes.

Bibeluke Bjugn MenighetshusMøter 5.-9. juni med forkynner DagfinnSandal fra Den Indre Sjømannsmisjon.Musikklaget fra Betania Val deltar.Arr: Pinsemenigheten i Bjugn og DenIndre Sjømannsmisjon på Ørland. Seannonse i Fosnafolket og plakater.

MENIGHETSBLAD FOR ØRLAND side 3

AV INNHOLDET:

Tårnagenthelg . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 4–5

Konfirmanter 2013 . . . . . . . . s. 6–7

Kirken i forsvaret . . . . . . . . . . . . . . s. 12–13

Hjem og kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 14–15

Fasteaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 18

Reformasjonsseminar. . . . . . s. 25

Søndagsskolene . . . . . . . . . . . . . . . . s. 23–25�

Ørland Sangforening ogBel Canto til Storfosna

2013 står i 100-årsjubileets tegn påStorfosna og Kråkvåg. «Jubileums -komiteen for Storfosna kirke 100 år»er glad for å kunne invitere til to kon-serter i Storfosna kirke i løpet avvåren.

Først ut er Ørland Sangforening meddirigent Gunnhild Breirem som kom-mer til kirka tirsdag 16. april kl. 19.Deretter kommer Bel Canto med sin dirigent Ingunn Solem onsdag 15. mai kl. 19.00.Velkommen!



Hoveddøra til kirka gåropp og inn tripper ei litajente på 8 år. Innafor dørastår agent Bartolomeus(Frank Knudtsen) og hvisker en hemmelig kodetil jenta.

Modig, om enn littnølende banker hun påneste dør. «Hva erkoden?» hører hun,«Dyrene i Afrika» er svaret hun gir. Døra gliropp og vi har en agent påplass!!

Etter noen minutter har ho fått selskap av19 agenter til, og inni kirka er det fulltliv. De er spente, alt er jo så hemmelig –og så er det jo så mye som er annerle-des – det MANGLER ting!!

Det er duket for Tårnagenthelg. Klokka11.00 er agentene på plass på lørdagsformiddag og nå skjer det ting slag i slaghelt frem til klokka 17.00.

Her skal agenten løse oppdrag å finneigjen kirkeskattene, vi skal en tur opp itårnet for å se på klokkene hvor agentTårnfalk (Lars-Erik Hestnes-Lande) skalfortelle oss litt om historien bak kirke-klokker.

Etter en laaaang lørdag med masse inn-trykk er det noen slitne agenter som ven-der nesen hjem.

På søndagsmorgen klokka 09.00 er deimidlertid på plass for å stelle i stand tilgudstjeneste for alle som kommer.

Årets tårnagenter gikk hjem med egetagentbevis, ei spennende bok og et stortglis om munnen.

JEG takker for ei fantastisk stund sam-men med dere alle!! En spesiell takk tilalle voksne, konfirmaten og Siri og TheaMarie for fantastisk hjelp hele helga.

Hilsen Agent Gullhår (Grethe)

Agenter på oppdrag

Ørland kirkeLørdag 4. mai kl. 10:30Turid Valaas Albrigtsen

Emilie Kverndal Aune

Nanna Berre

Miriam Christin Sandvik Brekstad

Mailinn Dahlberg

Frode Dypveit

Arja Sørli Døsvik

Hanna Knutshaug Ervik

Stine Marie Grande

Vilde Strøm Grønning

Viktor Grønskag

Ole Marius Waagen Grøntvedt

Mari Herkedal Hegvik

Stina Hov

Sondre Ingebrigtsen

Daniel Kjørsvik

Kristian Hunshamar Kleppe

Ina Andersdatter Lien

Ørland kirkeLørdag 4. mai kl. 13:00Simen Berg

Nora Hoøen

Martin Malm Leseth

Frida Lund

Markus Myrvold

Anders Pedersen

Martin Rambjør

Arnt Ove Schjetne

Runar Wallenius Skaget

Matilde Stjern Solem

Mona Kristine Staven

Per Daniel Strand

Olav Emmerhoff Stranden

Christoffer Tinnvik

Elisabeth Veronica Ulriksborg

Tina Raustein Valaker

Anders Vik

Sindre Sletten Øyen

Daniel With Aasgård

��

��

Konfirmanter 2013


Ørland kirkeSøndag 5. mai kl. 11:00

Victoria Eidsvåg

Even Tobias Eriksen

Anja-Christin Hegg

Stian Dalehamn Jektvik

Mats Even Jørgensen

Mariell Jeanette Ytterland Klausen

Andrea Leonhardsen

Adrian Nilsen Myhre

Martin Aae

Ørland kirkeSøndag 12. mai kl. 11:00

Aleksander Brandvik

Stina Guldteig Dalum

Odin Grønås

Rune Andrè Hoøen

Erik Adrian Kotte

Siri Mathilde Schanke

Julie Margrethe Vansvik

Ragnhild Amalie Myren Wathne

��

��

Konfirmanter 2013

Evige Gud, himmelske Far,

vi takker deg fordi du i den hellige dåp tar oss inn i ditt rike.

Vi ber deg for våre konfirmanter: Før dem fram på troens vei,

så de daglig vender om til deg, og gjennom hele sitt liv lærer

din Sønn, Jesus Kristus, bedre å kjenne.



Din lokale strømleverandør

Tlf 72 52 04 20www.fosenkraft.no

Telefon 04290www.orland-sparebank.no

[email protected] Libra kjøpesenter - Telefon 72 52 28 00

Brekstad HårsenterTorgsentret - Telefon 72 52 42 10

Industrigt. 7, Brekstad - Tlf 72 52 35 55

Husk å bestille fotografering! - 72 52 41 87

www.austraattgolf.no


FAGER KVELDSOL SMILERT: A. H. H. von Fallersleben 1837 - O: Peter Hognestad 1904

M: J. Chr. H. Rinck omkr 1814

Fager kveldsol smilerover heimen ned,jord og himmel kvilerstilt i heilag fred.

Berre bekken brusarfrå det bratte fjell,høyr, kor sterkt det susari den stille kveld!

Ingen kveld kan lærabekken fred og ro,ingi klokke berahonom kvilebod.

Så mitt hjarta stundar,bankande i barm,til eg eingong blundari Guds faderarm.

Min salme

Hos bestefar hadde husorgelet og koralboka en sentral plass i stua.Bestefar oppmuntret meg til å øve inn salmer; jo flere kryss og joflere b’er dessto større utfordring, mente han. Husker godt de gangenehan nikket for seg selv, da var «leksa »godkjent!

Fager kveldsol smiler var en av de første salmene jeg lærte å spille frakoralboka. Den er enkel og vakker, samtidig som den vekker mangegode minner.

Jeg utfordrer Grete Eid Johansen

Inger Røstad


Gerhard Schøning på Ørlandet 1774

Gerhard Schøning var blant 1700- tal-lets lærde menn. Han ble født i 1722 ogdøde i 1780. Faren var handelsmann iLofoten. Gerhard viste tidlig at han varen begavet gutt og ble etter hvert sendtpå skole i Trondhjem. Deretter tok hanteologisk eksamen ved Universitetet iKøbenhavn og etter det magistergrad.Han ble rektor ved Katedralskolen iTrondhjem i 1751. Sammen med biskopGunnerus og den danske historikerenPeter Fredrik Suhm var han med på åstarte Det Kongelige Norske Viten -skabers Selskab i 1760. I årene 1773 til1775 reiser Schøning bl.a. gjennomNord- og Sør-Trøndelag for å skaffe segførstehåndskjennskap til landets historieog geografi . Dette har i følge ham selv,alltid vært hans hovedinteresse. Kongenbevilget penger til ham for disse reisene,og etter at de var gjennomført, skrevhan rapport i 9 hefter.

På ØrlandetI 1774 besøker Schøning Ørlandet . Hanredegjør for en mange forhold her. Hanbeskriver meget detaljert det han obser-verer. Han har også til dels sterkemeninger om det han ser. Det går derforforholdsvis hardt utover leilendingsbøn-dene. Han sier at de er dovne og at dehar en slett husholdning. På Uthaug ogpå Utstrand observerer han store søppel-dynger som er plassert nede ved sjøenfor at de skal bli tatt av storfloa og for-svinne i Bjugnfjorden. Slike ting haddehan ventet å se i Finnmark, men ikke på

Ørlandet. Han spør seg om hva dettekan skyldes. Og han har svaret på redehånd: «Skylden vil man, for en storDeel, skrive paa QuindfolkenesRegning». De er ikke meget arbeid-somme, skriver han. Til tross for det, erdet på dem jordbruket må betroes nårmannfolkene er ute på fiske. En av for-klaringene på slett gårdsdrift kan væreet de ikke er selveiere, men ikke destomindre er gårder på Grande i utmerketstand til tross for at bøndene her ikkeeier egen jord. Schøning besøker bådeAustrått og Storfosen. Han tegnerhovedbygningene på begge steder. I tillegg tegnet han også Ørland kirke.


Ørland kirkeHan bruker godt over en side på beskri-velsen av Ørlandets Hoved-Kirke. Kirkapå Viklem var hovedkirke for Ørlandprestegjeld, som var et stort prestegjeldpå denne tiden. Det omfattet flere av dekommuner som i dag er nær Ørlandkommune. Kirkebygningen på Ørlandetbrant ned i 1766 på grunn av lynned -slag. Alt inventar gikk tapt i denne bran-nen. Blant det som gikk tapt, var et epi-taf (en minnetavle) over flere personer ifamilien Bjelke som lå begravd her.Schøning gjengir nøyaktig teksten pådenne minnetavlen. (Den har sannsyn-ligvis vært innført i kallsboka ellerannen type protokoll som befant segutenfor kirka under brannen). På kirke-gulvet lå det før brannen en minnesteinover Cidsel Anders-Dotter som var hus-tru til fogd Christoffer Nielsen. Viderebeskrives enda en minnetavle og alter-tavlen og andre gjenstander som stod påalteret. Han beskriver på en nitid måtebildet på altertavlen.Dette må bety at hanhar tatt seg god til åsnakke med prestenog andre som har hattmed kirken å gjøreåtte år før hanankommer stedet.

Videre beretterSchøning at kirka ersatt i stand etter bran-nen Han kritiserer atman har gitt den etaltfor lite spir somikke står i forhold til

bygningens størrelse. Vinduene er kunpå sørsiden og de er små, men det erpositivt at man etter brannen har gjort etpar av dem større.

I tillegg til selve kirkebygningen erSchøning opptatt av haugen utenforkirka og har tanker om at dette kan havært en haug hvor man i før-kristen tidholdt ting.

Så langt Gerhard Schøning. I 1854brant Ørland kirke igjen på en uværsdagi februar. Kirka ble gjenreist og gjeninn-vidd 24. februar 1856. Stort sett er detdenne bygningen som er det vi kjennersom Ørland kirke i dag.Kilder: Gerhard Schøning: «Reisegjennom en Deel af Norge» og TerjeSørensen: «Ørlandsboka - Kirkehistorieog kristenliv».

Oddbjørn Ingebrigtsen


Jeg skal gi et innblikk i hvordan vireflekterer om det å drive prestetjenesteved Ørland hovedflystasjon (ØHF). Deter flere grupperinger ved basen, her erfokuset den vernepliktige soldaten. For tiden er vi en vernepliktig prest, en vernpliktig soldat som er preste -assistent, og undertegnede som er fastansatt stasjonsprest.

Høyt under taket«Høyt under taket» er motto for virk-somheten i stasjonskapellet. Her skalman ikke avkreves én bestemt meningfor å kunne delta i det sosiale og kristnelivet. Hit kommer soldater med ulik troog livssyn. Hva du mener om det eneeller det andre, er egentlig ikke så vik-tig. Men at vi i stasjonskapellet forsø-ker å være sammen. Sammen om det åvære sammen. I fellesskap skapes triv-sel. Å arrangere noe er vi i førsteomgang ikke så opptatt av. Først nårtrivselen er der så kan man lage arran-gement!

Å jobbe i teamVi har våre ansvarsområder på ulikedeler av basen. Det er en tydelig strate-gi om at vi ikke skal «rotte oss sam-men», men være der folk er. Samtidigarbeider vi i team. Da er det viktig åtenke på både alders- og kjønnssam-mensetningen.

GenerasjonsforskjellerMellom soldaten og presten er detgenerasjonsforskjeller. Jo eldre prestener, desto større blir denne forskjellen.Det kan være utfordrende nok for sol-daten å møte presten, som i seg selv eren autoritet i en hierarkisk organisasjon.Dette forsterkes med at Forsvaret ogsåvirker fremmed for den nye soldaten.Ikke nok med at han er eldre og prest,han er også offiser! Samtidig kan ogsådette bety trygghet og ivaretakelse i denmilitære kulturen. Den fast ansatte pres-ten er eldre og trenger ikke være «ungog kul».

Den vernpliktige presten er yngre, ogkommer direkte fra studiene. Her eraldersforskjellen mindre mellomham/henne og soldaten. Nyutdannedeprester skaper ny giv, og er faglig opp-datert. Det kan ta tid å bli kjent medsoldatene og den militære kulturen.Men når det er gjort, så brukes denunge presten.

Den vernepliktige presteassistenten,derimot, har en annen rolle. Hun erjevnaldrende med soldaten, og harnaturlig innpass blant dem. Preste -assistentens rolle og funksjon kan ikkeovervurderes. Hans/hennes rolle «dem-per» avstanden til de eldre prestene, ogbygger sosiale nettverk. I møte medsoldatene skapes tillitt og trygghet forat det er ok å besøke stasjonskapellet.

Kirken i forsvaret – en refleksjon

Denne uformelle kontaktbyggingenskapes på velferden, i idrettsbygget,under lunsjen, på øvelser, men også påbrakka. Dessuten har presteassistentengjerne en større innsikt i hva som ersoldatenes interesseområder. Uansettrolle er det viktig å være seg selv!

Refleksjoner over egen praksisVi treffes minst engang i uka, der vireflekterer over egen praksis. Der går vi igjennom aktivitetene, men også til-synelatende enkle hverdagssituasjoner. I disse møtene er det en nysgjerrighetpå hva de andre har opplevd. Hvordankan du gjøre det bedre neste gang? Skalvi justere noe? Har vi erfaringer vi måbringe tilbake til enkelte avdelinger?Eksempler på dette er rutiner sommangler, eller ulike former for mistriv-sel. Er det soldater som trenger litt eks-tra omsorg? Her hjelper vi hverandre tilå reflektere over tro og tvil i praksis. Dette er noen av spørsmålene som stil-les.

Vi diskuterer teologisk grunnsyn,men er mindre opptattheten av å viseteologisk uenighet oss i mellom.Teologi er nok et viktig moment fortenkningen, men teologiske standpunkthar ikke avgjørende betydning for hvor-dan vi skal være til for, eller tjene, denenkelte soldat. Med andre ord, det åoverbevise de andre i teamet om mineteologiske grunnholdninger, har litefokus. Kanskje fordi det tar fokusetvekk fra det vesentlige – hvordan ivare-ta soldatenes behov. Men motivasjonener den kristne tro.

Et team består av enkelt menneskermed ulike egenskaper. Hva er min selv-forståelse? Hva er jeg flink til, ellermindre flinkt til? Når man jobber så tettmed hverandre, vil det oppstå uenighe-ter og konflikter. Da må man ta detteopp fortløpende, og ikke vente med det.Respekten oss i mellom er viktig.

KreativitetÅ være kreativ er å være nyskapende.Det vil si aldri å begynne en kreativprosess med snakke om det som ikkegår an, hva som ikke er mulig. Tenketankene helt ut, om man kan. Dette bleutgangspunktet for «jentekvelder» i sta-sjonskapellet, «quizkveld», advents-verksted o.l.

Kontinuerlig refleksjonUansett organisasjon, enten det er i enbedrift, kommunal virksomhet, menig-het eller i Forsvaret, er det vesentlig atden enkelte blir sett og hørt. I et kris-tent perspektiv er enkelt mennesket vik-tig. Og det står alltid i et forhold til fel-lesskapet. Denne refleksjonen er konti-nuerlig i prestetjenesten på stasjonen.Den er helt avgjørende for å kunne gisoldatene en god militær tjeneste, ogtrivsel i stasjonskapellet.

Sverre Stai, stasjonsprest ØHF



� HJEM OG KIRKE �DØPTE25.11.12Trym Rædergård EggenIsak Rædergård EggenCecilia Nilsen LianBrage Nilsen LianHelle Marie Strøm-RingChristian Shelepyukh Grøntvedt

25.12.12Henning AuneIngvald Løge Barstad

6.1.13 Jonia Hassel (Rein kirke)

13.1.13Johanne Aannø

2.2.13Ilay Grøntvedt SaltvigIngeborg Andine Moen SvendsenDidrik NåvikNora Berg Breivik

3.3.13Sondre Haadem (Lade kirke)

VIGDE31.12.12Marlene Kristine Laugen Tangen og Torkild Fosseide

Maria Kristin Norseth Garli ogKim Roger Garnvik Aksnes

DØDEEgil Røstadf.02.02.57, d.15.11.12

Oddrun Moenf.31.10.45, d.27.11.12

Åse Solemf.10.10.50, d.09.12.12

Roar Sandalf.21.09.60, d.15.12.12

Richard Ole Løkkenf.07.08.27, d.29.12.12

Rolf Egil Aunef.26.07.41, d.31.12.12

Gunvor Gjelsethf.02.02.25, d.03.01.13

Bjørn Nikolai Vandvikf.13.06.36, d.03.01.13

Gerd Anita Holbergf.23.08.50, d.04.01.13

Rigmor Herdis Lexau Bergf.22.05.40, d.12.01.13

Paul Martin Grøntvedtf.18.09.52, d.18.01.13

Haldis Guldteigf.03.05.15, d.24.01.13

Jorun Flatnesf.11.06.22, d.27.01.13


� HJEM OG KIRKE �

Einar Olav Pedersenf.01.01.19, d.05.02.13

Signe Dahlf.02.06.28, d.08.02.13

Kjell Oddvar Lundf.21.02.45, d.10.02.13

Oddbjørn Hågårdf.14.07.40, d.20.02.13

Aslaug Aunef.29.09.31, d.22.02.13

Kari Sørensen Solemf.14.05.35, d.23.02.13

Signe Olsen Fagerlif.23.04.27, d.24.02.13

Salg av gravsteiner,gravering avinskripsjoner.

KIRKETJENER OLE JONNY GRANDETLF. 906 56 789 PRIV.TLF. 72 52 51 65 ARB.

Salg av gravsteiner,gravering avinskripsjoner.

KIRKETJENER CATHRINE SKAGETStorfosnaMOBIL 906 79 672

Hjertelig takkØrland Blomsterfond vil takke for gaver gitt i forbindelse med begravelsene til:

Einar Olav PedersenPaul Martin GrøntvedtRigmor Herdis Lexau BergRoar SandalRolf Egil AuneEgil RøstadGunnar Myhre

Som den gylne sol frembrytergjennom den kullsorte skyog sin stråleglans utskyter,så at natt og mulm må fly,så min Jesus av sin gravog det dype dødens havoppstod ærefull av dødeimot påskemorgenrøde.


Når pastor Yunusa Nmadu reiser til kirken sin i Kaduna i Nigeria, gjør han det med fare for sitt liv.

Så å si hver helg blir en eller flere kirkerbombet i stykker. Selv er Yunusa pastor ien kirke som er blitt satt i brann og plyn-dret en rekke ganger.

Yunusa har vært nær ved å miste livet.Det å stille seg i spissen for fred og for-soning i Nigeria er risikofylt. Men hanlar seg ikke skremme.

Han startet ChristianSolidarityWorldwide - Nigeria. De hjelper menig-heter som er blitt rammet av vold.Yunusa besøkte Norge i høst. «Takk tilalle i Norge som sendte en oppmun-tringshilsen til «Christ the King» - kir-ken i Kaduna!», sier han med et varmt

smil. Denne kirken ble angrepet 17. junii fjor. Etter dette er også mange andrekirker blitt ødelagt i terrorangrep i Nord-Nigeria. Ekstremistgruppen Boko Haramhar som mål å presse alle kristne ut ogopprette en shariastyrt stat. «Disse volds-mennene ønsker å sette kristne og musli-mer opp mot hverandre, og dermed øde-legge samholdet i nasjonen. Vi må ikkela oss diktere av dem, men kjempe for åfå en slutt på de underliggende årsakenetil mistenksomhet, vold og spenninger»,sier Yunusa.

Sitat fra brev til støttemedl. av Jon GeirDittmann, assisterende generalsekretær i Sefanusalliansen.

B.G.

FOR FRED OG FORSONING I NIGERIA


Han gikk et lite stykke, kastet seg til jor-den og ba at timen måtte gå ham forbi,om det var mulig. Han sa: «Abba, Far!Alt er mulig for deg. Ta dette beger frameg! Men ikke som jeg vil, bare som duvil». Markus 14,35 og 36

Dette skjer i Getsemane kort tid førJesus blir arrestert. Jesus ble grepet avangst og gru og sier til disiplene at hanssjel er tynget til døden av sorg. Jesus erredd for det som han vet venter ham.Han vet at han skal lide og dø. Han harselv sagt under innstiftelsen av nattver-den at dette er «mitt blod som utøses formange». Slik peker han på at hans dødikke er et enkelt menneskes død underen diktatorisk keiser, men en offerdødhvor han tar all verdens synder på segfor å forlike menneskene med Gud.Igjen og igjen har Jesus kalt seg selvmenneskesønnen. Han er ikke bare Gudssønn, men også menneske og derfor erhan like redd for lidelsen og døden somalle mennesker er. Jesus sin bønn tilGud om å slippe å gå i lidelsen ogdøden viser at Jesus er menneske sliksom disiplene er det og slik som du ogjeg er det. Ja,- mennesket Jesus er redd,like redd som alle mennesker er når defrykter for sitt liv. Men Guds sønn mågjennom lidelsen og offerdøden for athver den som tror på ham skal få evigliv. Denne beretningen viser så klart at

Jesus til døden er solidarisk med men-neskene i verden med alle deres svak-heter. Jesus er solidarisk med deg ogmeg i vår fundamentale angst, som erangsten for å dø. Det kristne håp handlerom at Jesus overvant døden og åpnetportene for et evig liv ved at han dødepå langfredag og stod opp fra de dødetre dager deretter.

Påskemorgen slukker sorgen,slukker sorgen til evig tid;Den har oss givet lyset og livet,lyset og livet i dagning blid.Påskemorgen slukker sorgen,slukker sorgen til evig tid.

Det finnes ingen rasjonell vei til frelsen.Det finnes ingen bevis på mysteriet. Detkan ikke måles og veies. Det kan ikkegjøres til gjenstand for logiske for og imot. Det kan bare tas i mot ved hjelp avTRO. Ikke som vi vil, men som Gud vil.Gud vil at vi skal bli hans barn vedJesus Kristus. Amen.

Ørn.I.

AndaktenMen ikke som jeg vil!


Abreham og Asaye er to avhverdagsheltene i KirkensNødhjelps prosjekter. De erforeldreløse, men de harblitt forbilder

Abreham Mehari og AsayeAbera (21) var begge tolv daforeldrene deres døde avaids. Da de var 17 startet deFiker Behiwot, en organisa-sjon for nesten 1000 foreldre-løse barn og ungdommer iAwasa, sør i Etiopia. De bekjemperstigmatisering av hivpositive, gir prak-tisk veiledning og driver en kjempe-messig kjøkkenhage som gir næringstil-skudd og inntekter. –Folk så på oss somtapere. Vi følte oss som ofre. Men nå ervi blitt forbilder!

Abreham og Asaye er to av hverdags-heltene i Kirkens Nødhjelps prosjekter.De er foreldreløse, men de har blitt for-bilder. Nå vil de forandre verden, og devet hvordan. Med din støtte dyrker defrem en ny generasjon ledere i Etiopia.

Støtt Kirkens Nødhjelp og skap forandring. Sammen med Abreham og Asaye.For andre. For hverandre.

Møt forbildene Abreham og Asaye fra Etiopia

ÅRETS FASTEAKSJONi ØRLAND MENIGHETer tirsdag 19. mars fra kl 17 og utover. Konfirmantene kommer med bøsser. Husk åha kontanter så du kan gi engave til det viktige arbeidetsom gjøres for mennesker som ikke har så gode vilkår for sine liv.


En sak for Menighetsrådet på nyårethar vært «Trosopplæringa i Ørland».Det er kirka som nå har ansvaret fortrosopplæring for barn og unge i kom-munen.

Menighetsrådet ønsket derfor en skikke-lig innføring i det som er innenfor vårtområde. Undervisningsrådgiver vedbispedømmekontoret, Vigdis AanderaaAakre, ga oss en grundig innføring,hvordan drive trosopplæringsarbeid,utfordringer, grøfter og forventninger.Med bakgrunn i drøftingene på dettemøtet blir så den 50%-stillingen somTrosopplæringsleder i Ørland utlystetter at Vibeke Eriksen Solli har sagtopp sin stilling. Videre har et utvalg hatten grundig gjennomgang av våre kirke-tekstiler (presteklær, duker o.l.)

Utvalget har gitt anbefalinger omhvordan tekstilene kan bli ivaretatt påbeste måte.

Klokkerstillingen, som har vært ube-satt siden 15. mai 2012 pga dårlig øko-

nomi, er nåendeligbesatt.GretheLedingRingstad,som harvikariertbåde somklokker ogsom trosopplæringsleder, er nåansatt som klokker i 20 % stilling.Klokkeroppgavene er delvis forandretfra tidligere. Kirketjeneren har fra nå av ikke lenger helgetjeneste, klokkerenskal nå utføre alle oppgavene i helgene.Ved begravelser skal klokkeren normaltikke gjøre tjeneste.

Kirketjeneren på Storfosna, IdarSkaget, har gått av med pensjon. Der er nå Cathrine Skaget ansatt.

ØRLAND MENIGHETRådhuset - Boks 116, 7129 Brekstad

Telefon 72 51 40 00 - 72 51 40 61

[email protected]

Kontortid: Man.–Fre. 08.30 –15.00

Ørland kirke - telefon 72 52 42 93Storfosna kirke - telefon 72 52 32 40

PRIVATE TELEFONER:Ola Garli, sokneprest 908 49 888

Franziska Förster, kapellan 400 47 955

Bernt Gjelvold, organist 72 52 15 17

Ole Jonny Grande, kirketjener 906 56 789

Britt Eli Døsvik, men.råd.leder 952 95 650

Cathrine Skaget, kirketj. Storfosna 906 79 672

Hanna Sødal, kirkeverge, dagl. leder 72 52 36 82

Menighetsrådet informerer


Tema for årets seminar

RENESSANSENReformasjonsprosjektet Austrått 1537arrangerer 17. april 2013 det fjerde årligeseminaret i prosjektets seminarrekke viettematikken reformasjonen i Norge, denssamtid og konsekvenser. Seminaret er somvanlig åpent for alle.

Årets seminar fokuserer på den epokensom reformasjonen var en del av – renessansen.

Renessansen betegner grovt sett perio-den fra ca. 1400-1650 og er i nesten alleeuropeiske land regnet som en gullalderforbundet med vitenskapelig, kunstnerisk,humanistisk og politisk blomstring. Detteer også tilfelle for Norges unionspartnerDanmark. I norsk forskning har imidlertidrenessansen i likhet med reformasjonenhavnet i skyggen av senmiddelalderensstore nedgangsfortelling. Med årets semi-nar ønsker vi derfor å sette et tverrfagligfokus på renessansen i Norge

Til å holde foredrag på årets seminar har vifått folk både fra Tromsø og Oslo, i tilleggtil Trondheim. Her er en oversikt:• Hva var renessansen?

Førsteamanuensis Elisabetta C. Wolf, UiO.

• St. Olavs-fremstillinger og renessansenFørsteamanuensis Margrethe Stang, NTNU.

• Renessansekunst og samisk religion hos Olaus MagnusForsker Rognald Bergesen, UiT.

• Nidarosdomens restaureringsarbeider: Erkebiskop Erik Walkendorfs bygge-arbeider på NidarosdomenForsker Øystein Ekroll.

• Austråttborgen og adelig selvforklaring i den dansk-norske renessansen.Stipendiat Daniel Johansen, NTNU.

Prosjektet er en del av den internasjonaleLuther-dekaden (2008-2017) og har somsin overordnede målsetning å stimulere tiløkt kunnskap om reformasjonstiden ogprotestantismen i Norge.

Reformasjonsseminaret 2013


Frem fra det skjulte vi alle må be,ta bort din skjeppe så alle får se,livet er lyset.Frem fra det skjulte la lyset få skinne,ånden i livet må kjærlighet finne,i mann og i kvinne.

Mistro må svinne, vår ånd er vår makt.Tillit og tro må bli gjensidig pakt,lyset er livet.Ordet er gitt, ingen tvil må det bære.Sannhet og rett i hvert hjerte må værelivet sin lære.

Ånden må lyse der fotefar går.Grøden vil komme av seden du sår,åndslivets vår.Krigsblendet verden med kamptrådte veier,blodstenkte jord, ingen fred, ingen seier,er det du eier.

Tro på det ord som i sannhet er sagt.Tro på det håp som i bønnen er lagt,til kjærlighets pakt.Da vil vår sol over verden få skinne,bringe sitt lys til hver mann og hver kvinnesom sannhet vil finne.

Helmer Karlseng

Nr. 1-2. 23. årg.Mars-April 1963.

Livet er lyset

Helmer Karlseng (1903-1983) bidro flereganger med dikt som ble gjengitt iMenighetsbladet på 60-70-tallet. Hanleste også ofte av sin rikholdige diktsam-ling på juletrefester og andre sammen-komster i Østråt skole på den tiden.Sammen med sin kone Solveig drev hanet småbruk på Karlsenget. Solveig hadde«grønne fingre» og mange husker nokhennes flotte blomsterbed langs veikan-ten utenfor heimen deres.Bildet: Helmer og Solveig Karlseng i derestrivelige heim på Karlsenget.


Som medlem av Norgesstørste møbelkjede kanvi gi deg de beste tilbud!

7130 BREKSTAD - TLF. 72 52 42 31/72 52 44 06

• Kraftfôr for ku og gris• Kornmottak• Gjødning• Såkorn/Frø

Vi har produkter fra Fosen, med råvarer fra Fosen, laget av fagfolk i Fosen.

SVERRE PETTERSENA SRØRLEGGERFORRETNING7140 OPPHAUG - TLF. 72 52 11 65

Alt i sportsutstyr

Tlf. 72 52 43 10

Treverksted Reklame/Kopisenter/Kantine7160 Bjugn 7130 BrekstadTlf. 72 51 65 00 Tlf. 72 51 58 00

7140 Opphaug - Tlf. 72 51 30 90 - Fax 72 51 30 99

D A L E B A K K E N

Telefon72 52 42 25

TELEFON 72 52 50 80 - LIBRA KJØPESENTER BR

EK

STA

D

HOVDE HØNSERIHOVDE HØNSERIFerske eggVelkommen!

Ferske eggVelkommen!


Søndagsskole er et forum for undervis-ning i bibelkunnskap og kristen tro,holdt av kirker og kristne forsamlingerpå søndager. Norsk søndagsskole hen-vender seg først og fremst til barn ogunge tenåringer. Barna deltar ofte førsti gudstjenesten for så å gå til søndags-skolen.

Søndagsskolen i NorgeDen første søndagsskolen vi kjenner tili Norge var i Ås i Follo, og ble startet i1730. Den første søndagsskolen blestartet, slik vi kjenner i den i dag, i1844 i Stavanger. Norsk Søndags skole -forbund ble startet i 1889 for å styrkearbeidet med nyetableringer av søn-dagsskoler. De fikk sin første heltidsan-satte i1919. Etter hvert ble det ansattsåkalte reisesekretærer som reiste rundti landet for å arbeide med søndagssko-lene. Det ble også satt i gang en storproduksjon av matriell til søndagssko-lene. Søndagsskoleforbundet har i dag21 ansatte og 26 kretser. I 2006 gikktotalt 32 000 barn på søndagsskole iregi av Søndagsskole forbundet. Det var1450 søndagsskoler med rundt 6000ledere.

Norsk Søndagsskoleforbund(NSSF)har sitt hovedkontor i Oslo med tilsammen 18 tilsatte. Generalsekretær er Erling Ekroll.

NSSF er organisert i 26 kretser med 6søndagsskolekonsulenter og 13 krets -sekretærer.

Norsk Søndagsskoleforbund produserermateriell til bruk i søndagsskolen, bar-nehager, barnegrupper, hjem og menig-het.

Søndagsskoletradisjon på ØrlandDet var søndagsskoler i flere grenderpå Ørlandet fra tiden før, under og etterkrigen.

Magnhild Rædergård, med lang fartstidi misjonsarbeidet på Grande, fortellerom søndagskolen i si grend. Magnhilder født mange år før krigen og huskerat hun begynte i søndagsskolen da hunvar lita jente uten at hun kan si akkuratnår det var. Olaf Solem var søndags-skolelærer og praktisk talt alle ungenegikk på søndagsskolen. Hun mener atde hadde søndagsskole omtrent annen-hver søndag. Det var ikke kort og bil-der og annet materiell. Og, - dette var,som hun påpeker, lenge før flanellogra-fens tid. Etter hvert kom to damer tilog hjalp til med arbeidet. Det var, somvi ser av bildet, Margit Eide og GunvorGunnes. På søndagsskolen fikk barnahøre om Jesus og sang og musikk varviktige innslag Det var også oftemuligheter for leiker og konkurransernår man var på utflukt.

Søndagsskolen


Søndagsskolearbeidet vokste ut avmisjonsforeningsarbeidet. Dette varnok tilfelle i de andre grendene påØrlandet og. Bedehuset var et heltnaturlig tilholdssted for undervisningenog samværet. Etter at bedehuset brantunder krigen ble aktiviteter for voksneog for barn flyttet til et hus på gårdentil Ottar Solbue. Da freden kom holdtman til i bedehusbrakka som ble brukti samarbeid mellom Grande og Uthaug.Magnhild forteller om en tur hun varmed på som barn regi av søndagssko-len. Barna satt på planet til en lastebilsom fraktet dem helt til Ervika skole i

Bjugn. Det var en helt fantastisk opple-velse. Tenk å reise så langt! Helt tilBjugn! Sikkerheten var ikke nevnt ogalle kom vel heim! Olaf Solem vargårdbruker til daglig. Magnhild nevnernavn på mange lærere ved søndagssko-len som kom etter Olaf Solem, Margitog Gunvor. Det var bl a. GunvaldSolbue, Tormod Enge, Arne Solem,Eva Brattgjerd og Oddny Rædergård.Oddny drev søndagsskole i mange år.Andre juledag var fast juletrefest forsøndagsskolen og avslutningen forsommeren ble markert med en festeller utflukt.

Grande søndagsskole 1943. De tre lederne står bakerst til høyre og er fra venstreGunvor Gunnes, Olaf Solem og Margit Eide.


Det er ingen tvil om at arbeidet i søndagsskolen har vært og er av stor betydning i norsk oppdragelse, både som undervisning i kristendoms -kunnskap og i dannelsesarbeid blant barn og unge tenåringer.

Som det står på søndagsskolekortet fra 1949: «Ditt ord er en lykte for min fotog et lys for min sti» Salme 119.

Oddbjørn Ingebrigtsen

Et solskinnsbarn, et solskinnsbarn,Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn.Et solskinnsbarn, et solskinnsbarn,ja, det vil jeg være for ham.


� SAMMEN OM GUDSTJENESTEN

1 Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves. 2 Forhan sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid,nå er frelsens dag! 2. Kor. 6, 1-2

Velkommen til kirke!

Søndag 24. mars - Palmesøndag - Joh 12,1-13Ørland kirke kl. 11.00 Gudstjeneste ved kapellan Franziska Förster.

Takkoffer til Stefanusalliansen.Skjærtorsdag - 28. mars - Joh 13,1-17Ørland sykehjem kl. 11.00 Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli. Nattverd.

Ørland kirke kl. 20.00 Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli. Skriftemål og nattverd.

Langfredag - 29. mars - Luk 22,39-23,46Storfosna kirke kl. 16.30 (NB) Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli.

Påskelys tennes. Takkoffer til Kirkeutvalget.Påskeaften - 30. mars - Mark 16,1-8Ørland kirke kl. 23.00 Påskenattsgudstjeneste ved Franziska Förster.

Nattverd. Konfirmanter deltar.

1. påskedag - 31. mars - Joh 20,1-10Ørland kirke kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste ved sokneprest Ola Garli.

Takkoffer til Institutt for sjelesorg7. april - 2. s i påsketiden - Joh. 20, 24-31Ørland stasjonskapell kl 17.00 Gudstjeneste ved stasjonsprest Sverre Stai.

Nattverd. Kirkekaffe. Alle velkommen.

14. april - 3. s. i påsketiden - Mark. 6, 30-44Ørland kirke kl. 11.00 Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli og Grethe

Leding Ringstad. 6-årsbok deles ut.Takkoffer til Menighetens arbeid.


21. april - 4. s. i påsketiden - Joh. 14, 1-11Ingen gudstjeneste i Ørland.

NMS-jubileum Hegvik kirke kl. 11.00 Gudstjeneste ved sokneprest Åslaug Elvebakk og

kretssekretær Øyvind Ulland Eriksen, NMS, 150-årsjub. for Eide og Skavdal misjonforening.

28. april - 5. s. i påsketiden - Joh. 17, 6-11Storfosna kirke kl. 10.30 Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli.

Takkoffer til Den indre Sjømannsmisjon.4. mai - lørdag før 6.s. i påsketiden - Matt. 6, 7-13Ørland kirke kl. 10.30 Gudstjeneste ved kapellan Franziska Förster.

Konfirmasjon. Takkoffer til Menighetens arbeid.Ørland kirke kl. 13.00 Gudstjeneste ved kapellan Franziska Förster.

Konfirmasjon. Takkoffer til Menighetens arbeid.5. mai - 6. s. i påsketiden - Matt. 6, 7-13Ørland kirke kl. 11.00 Gudstjeneste ved kapellan Franziska Förster.

Konfirmasjon. Takkoffer til KFUK-KFUM-spei-dere.12. mai - Søndag før pinse - Joh. 16, 12-15Ørland kirke kl. 11.00 Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli.

Konfirmasjon. Takkoffer til ACTA, barn og unge i Normisjon.

17. mai - Nasjonaldag - Luk. 17, 11-19Ørland kirke kl. 10.30 Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli.

Takkoffer til Kirkens bymisjon i Trondheim.Storfosna kirke kl. 13.00 Gudstjeneste ved sokneprest Ola Garli.

Takkoffer til Kirkeutvalget.19. mai - Pinsedag - Joh. 14, 23-29Ørland kirke kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste ved sokneprest Ola Garli.

Takkoffer til Normisjon.20. mai - 2. pinsedag - Joh. 7, 37-39Kopparn i Bjugn kl. 12.00 Friluftsgudstjeneste.

26. mai - Treenighetssøndag Ingen gudstjeneste i Ørland

B-blad

INFORMASJON

Returadresse: Menighetsbladet for Ørland, Pb. 116, 7129 Brekstad

FOSEN TRYKKERI AS, BREKSTAD

Trofast tjener

Den avholdte kirketjeneren på Storfosna; Idar Skaget gikk av med pensjon ved utgangenav 2012. På den første gudstjenesten i 2013 ble han hedret av menig heten.

Documents

ENIGHETSBLA D FO R ØRLAND - Startside kirken.no · Se annonse i Fosnafolket og plakater. MENIGHETSBLAD FOR ØRLAND side 3 ... Frida Lund Markus Myrvold Anders Pedersen Martin Rambjør