Erfaringer og resultater av strategiprosessen i Språkrådet

Erfaringer og resultater av strategiprosessen i SpråkrådetArnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, [email protected] for virksomhetsstyring, Oslo, 5. februar 2014

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet.

Hovedmålet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk. Vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og derfor arbeider vi for å øke kunnskapen om norsk språk.

Språkrådet skal også ta hensyn til den totale språksituasjonen i landet og de språklige interessene til nordmenn med samisk eller minoritetsspråklig bakgrunn eller tilknytning og arbeider for styrking av norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene.

Dette er Språkrådet

Arnfinn Muruvik Vonen, Nettverk for virksomhetsstyring, 5. februar 20142

Direktøren i Språkrådet er leder for 33 ansatte.

Styret i Språkrådet er oppnevnt av kulturministeren og består av ni medlemmer.

Språkrådet har fire fagråd med språkkyndige og språkengasjerte personer fra hele samfunnet. Fagrådene gir innspill og råd om saker på sine fagfelter.

Dette er Språkrådet


Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008) Mål og meining (”Språkmeldingen”)

Det overordnede målet for politikken: Å sikre posisjonen for norsk som et fullverdig,

samfunnsbærende språk i Norge.

Mål og perspektiver i gjeldende norsk språkpolitikk


Det overordnede perspektivet – å styrke norsk språk

Det norskspråklige mangfolds- og likestillingsperspektivet Det mangespråklige og flerspråklige perspektivet Det nordiske perspektivet Det fremmedspråklige perspektivet

Målene i norsk språkpolitikk sees i ett hovedperspektiv og fire underperspektiver (kap. 1.1.3 i språkmeldingen)


Språkopplæring og språklige rettigheter gjelder språkbrukerne

Språkstyrking gjelder språkets status

Språkdyrking gjelder språkets korpus

Alle tre innfallsvinklene er viktige, men språkpolitisk sett kan språkstyrkingen sees som overordnet de to andre.

Innfallsvinkler i språkpolitikken (kap. 1.1.5 i språkmeldingen)


Spesielt interessante mht. språkstyrking: Terminologi og fagspråk Språk og teknologi Høyere utdanning og forskning Nærings- og arbeidslivet Kultur- og mediesektoren

Spesielt interessante mht. språkdyrking: Det offentlige språket Språklig dokumentasjon, språknormering, språkrøkt

Språkdomener, samfunnssektorer m.m.


Et overordnet mål: Å ta vare på norsk som et fullverdig bruksspråk på

sentrale samfunnsområder Fire mål som samsvarer med fagrådsstrukturen:

Å bygge ut samfunnskontakten Å sikre en norskundervisning som styrker status og

omdømme for norsk språk, og fremme tjenlig språk i det offentlige

Å holde i hevd og utvikle normen for de to norske skriftvariantene

Å styrke norsk terminologi og fagspråk Dessuten ett mål til:

Å informere om norsk språk og om Språkrådet

Strategi 2009-2011: gammel målstruktur


Ny målstruktur er basert på målene i språkmeldingen Tildelingsbrev 2012 – resultatmål:

Språkstyrking Språkdyrking Nynorsk spesielt Nordisk språksamarbeid Minoritetsspråklige spørsmål Språkopplæring og språklige rettigheter

Ønske fra styret og KUD: Ny målstruktur


Tildelingsbrev 2010 og 2011: Ønske om å la Språkrådets målstruktur følge mer strukturen i Språkmeldingen

Språkstatus 2011 og Språkstatus 2012 (språkpolitiske statusrapporter for Norge) fulgte oppfordringen fra tildelingsbrevene

Dialog med KUD om ny målstruktur


En viss uro i personalet for at stor vekt på målstyring ville medføre at resultatindikatorer blandes sammen med mål, med mekanisk styring som resultat.

Språkrådet kan påvirke, men det er ute i samfunnet at den språkpolitiske måloppnåelsen skjer.

Etatsstyringsmøter og tildelingsbrev fra KUD Kurs på DFØ (den gang SSØ) i 2011 Personalseminarer Styremøter

Forankring i personalet, ledelsen, styret og KUD


Årsrapport 2011 (til KUD) følger oppfordringen fra tildelingsbrevene

Flere runder utover 2012 mellom styre og sekretariat Strategi 2013–2015 ble vedtatt i styret i februar 2013 og

er bygget på den nye målstrukturen

Veien videre fram til vedtatt strategi


”Språkrådet skal arbeida for: å styrkja norsk språks status og bruk i heile samfunnet å fremja norsk som eit godt og velfungerande kultur- og

bruksspråk å sikra det språklege mangfaldet og språkbrukarane sine

interesserDesse målformuleringane går delvis over i kvarandre. Til

saman summerer dei opp det heilskaplege språkpolitiske ansvars- og arbeidsområdet som Stortinget gjennom behandlinga av språkmeldinga i 2009 har slutta seg til at Språkrådet skal ha, jf. familie- og kulturkomiteens merknad om dette i Innst. 14 S (2013–2014) […].”

(Tildelingsbrev 2014)

Tildelingsbrevet for 2014 – revidert målstruktur


”Målformuleringane ovanfor er kortare, meir generelle og overordna enn i tidlegare tildelingsbrev og i den strategiplanen Språkrådet har vedteke for perioden 2013–2015. Dei dekkjer likevel dei same hovudarbeidsområda, […]” (Tildelingsbrev 2014)


Takk for oppmerksomheten!


Documents

Erfaringer og resultater av strategiprosessen i Språkrådet