Erfaringsbasert Master i interkulturelt arbeid (MIKA) · til klienter og elever med en annen kulturell bakgrunn enn vår egen. Opptakskrav For å bli tatt opp som student på MIKA

Studieprogram for

Master i

interkulturelt arbeid

(MIKA)

2013-14

2

Erfaringsbasert Master i interkulturelt arbeid (MIKA) .............................................................................................. 3

Målgruppe ............................................................................................................................................................................. 3

Studiebeskrivelse .................................................................................................................................................................. 3

Læringsmål............................................................................................................................................................................ 4

Opptakskrav .......................................................................................................................................................................... 4

Studiets innhold .................................................................................................................................................................... 4

Gjennomføring av studiet.................................................................................................................................................... 5

Studiestruktur........................................................................................................................................................................ 5

Emnebeskrivelser .................................................................................................................................................................... 7

1. studieår, fellesemner .......................................................................................................................................................... 7

MIKA-301 Globaliseringsprosesser (10 ECTS) ............................................................................................................ 7

MIKA-302 Interkulturell kompetanse (10 ECTS) .......................................................................................................... 9

MIKA-303 Vitenskapsteori og kvalitativ metode (10 ECTS) ......................................................................................12

2. studieår, profesjonsfordypning .....................................................................................................................................14

Sosialt arbeid ..........................................................................................................................................................................14

MIKA-304 Konflikthåndtering og relasjonsbygging i flerkulturelle kontekster (10 ECTS)..................................14

MIKA-305 Barn og familier i flerkulturelle kontekster (10 ECTS) ...........................................................................15

Religion/RLE ..........................................................................................................................................................................18

MIKA-306 Religion og globale spørsmål (10 ECTS) ..................................................................................................18

MIKA-307 Religionsmøter (10 ECTS)............................................................................................................................20

Helsearbeid..............................................................................................................................................................................23

MIKA-308 Flerkulturelle perspektiver på helse (10 ECTS) .......................................................................................23

MIKA-309 Helseetikk i flerkulturelt perspektiv (10 ECTS)-gml ................................................................................24

MIKA-309,2 Helseetikk i flerkulturelt perspektiv (10 ECTS)-ny ...............................................................................25

Utviklingsstudier ...................................................................................................................................................................27

MIKA-310 Utviklingsstudier og diakoni (10 ECTS) ...................................................................................................27

MIKA-311 Religion og utviklingsstudier (10 ECTS) .................................................................................................29

Misjon .......................................................................................................................................................................................32

MIKA-312 Missiologi: teori og praksis (10 ECTS) ....................................................................................................32

MIKA-313 Global kristendom (10 ECTS)......................................................................................................................34

MIKA-317 Kirkens misjon i religiøst og kulturelt mangfold (10 ECTS) ..................................................................35

Feltarbeid/Tekststudie .........................................................................................................................................................39

MIKA-314 Spesialisering: Feltarbeid (10 ECTS) .......................................................................................................39

MIKA-315 Spesialisering: Tekststudie (10 ECTS) ......................................................................................................40

3. studieår masteroppgave ..................................................................................................................................................42

MIKA-316 Mastergradsoppgave (30 ECTS) .................................................................................................................42

3

Erfaringsbasert Master i interkulturelt arbeid (MIKA) Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) tilbyr et erfaringsbasert masterstudium i interkulturelt

arbeid (MIKA). Studiet tilbys normalt som deltidsstudium på 90 studiepoeng som tas over tre

år med en forventet studieinnsats på 50%.

Målgruppe MIKA er et studium med tydelig teoretisk fordypning i flerkulturelle problemstillinger.

Samtidig ønsker studiet å være et bredt tilbud til flere yrkesgrupper som opplever slike

problemstillinger som relevante. Studiet er derfor et tilbud til undervisningspersonell og

ledere i skolevesenet, saksbehandlere og sosialfaglig personell i offentlig sektor,

helsearbeidere, misjonærer og bistandsarbeidere.

Studiet retter seg mot ansatte i offentlig og privat virksomhet som daglig møter flerkulturelle

utfordringer på sin arbeidsplass, og er tilpasset til den som ønsker å studere deltid ved siden

av jobb.

Studiebeskrivelse Studiet gir innsikt i flerkulturelle problemstillinger gjennom et fokus på utvikling av

interkulturell kompetanse og innsikt i globaliseringsprosesser. Dette doble perspektivet har

som mål å gi studentene kunnskap om de praktiske utfordringene som påvirker arbeidsplasser

i det flerkulturelle Norge, utfordringer som er en konsekvens av globale prosesser. Studiet

skal bidra til å reflektere kritisk over egen praksis.

MIKA skal også sette studentene i stand til å utforme teoretiske problemstillinger og til å

bruke samfunnsvitenskapelige metoder i analyse av empiriske data. Studentene skal slik

utvikle teoretisk innsikt og praktisk kunnskap på bakgrunn av forskningsbasert undervisning

og egen arbeidsinnsats. Gjennom relevante problemstillinger og innsamling av kvalitative

data, vil studentene kunne bruke studiet til å belyse utfordringer som han/hun i framtiden vil

møte på sin arbeidsplass.

Etter fullført masterstudium vil studentene være i stand til å foreslå konstruktive løsninger på

flerkulturelle utfordringer i et arbeidsliv som er preget av stadig nye krav som følge av økt

innvandring og globalisering.

4

Læringsmål Studiet har videre som mål å øke studentenes kompetanse til å lede en flerkulturell

arbeidsplass, til å samarbeide med kolleger fra andre kulturer og til å veilede og tilby tjenester

til klienter og elever med en annen kulturell bakgrunn enn vår egen.

Opptakskrav For å bli tatt opp som student på MIKA må søker ha godkjent bachelorgrad, cand.mag.-grad,

annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller annen utdanning som er

vurdert som jevngod med en av de ovennevnte. Som del av grunnutdanningen må søker ha

minimum 60 studiepoeng med relevans for profesjonen som danner grunnlag for opptak til

graden. Søker må videre ha minimum to års relevant yrkeserfaring som inkluderer

interkulturelt arbeid. Studieadministrasjonen ved MHS vil ved søknad avgjøre hva som regnes

som relevant erfaring og hva som er tilstrekkelig omfang.

Studiets innhold MIKA består av tre deler:

Fellesemner, 30 studiepoeng.

Profesjonsfordypning, 30 studiepoeng.

Masteroppgave, 30 studiepoeng.

Fellesemner

Fellesdelen består av de tre følgende emner à 10 studiepoeng:

Globaliseringsprosesser

Interkulturell kompetanse

Vitenskapsteori og kvalitativ metode

Profesjonsfordypning

I tillegg til gradens fellesemner vil studiet tilby fordypning innenfor de fem følgende

spesialiseringsområdene:

Sosialt arbeid

Religion/RLE

Helsearbeid

Utviklingsstudier

Misjon

To fordypningsemner à 10 studiepoeng innen hvert spesialiseringsområde vil bli undervist på

MHS. Det tredje emnet vil studenten utarbeide i samsvar med veileder. Denne inneholder en

5

prosjektbeskrivelse for oppgaven og enten en rapport fra feltstudiet eller en tekststudie som

fordyper seg i masteroppgavens teoretiske problemstilling. Begge alternativene må

godkjennes av veileder.

Masteroppgave

Studentene skal skrive en forskningsbasert masteroppgave knyttet til eget praksisfelt på 30

studiepoeng.

Gjennomføring av studiet Alle emnene vil bli undervist på MHS, enten på kveldstid eller i konsentrerte samlinger på

dagtid i løpet av en treårsperiode. I tillegg vil det være mulig å ta emner som selvstudium.

I forbindelse med feltstudie/tekststudie vil hver student få tilbud om 5 timers veiledning. Ved

skriving av masteroppgave vil hver student få tilbud om 25 timers veiledning, men noe av

dette kan bli gitt som gruppeveiledning.

Eksempler på gjennomføring av MIKA (rekkefølgen på de ulike emnene kan variere):

Studiestruktur 1. studieår, fellesemner

Globaliseringsprosesser

10 ECTS

Interkulturell kompetanse

10 ECTS

Vitenskapsteori og kvalitativ

metode

10 ECTS

2. studieår, profesjonsfordypning

Sosialt arbeid

Barn og familie i

flerkulturelle kontekster

10 ECTS

Konflikthåndtering og

relasjonsbygging i

flerkulturelle kontekster

10 ECTS

Spesialisering:

Feltrapport/Tekststudie

10 ECTS

6

Religion/RLE

Religion og globale spørsmål

10 ECTS

Religionsmøter

10 ECTS

Spesialisering:


10 ECTS

Helsearbeid

Flerkulturelle perspektiver på

helse

10 ECTS

Helseetikk i flerkulturelt

perspektiv

10 ECTS

Spesialisering:


10 ECTS

Utviklingsstudier

Religion og Utviklingsstudier

10 ECTS

Utviklingsstudier og diakoni

10 ECTS

Spesialisering:


10 ECTS

Misjon

Missiologi: teori og praksis

10 ECTS

Global kristendom

10 ECTS

Spesialisering:


10 ECTS

3. studieår, masteroppgave

Mastergradsoppgave

30 ECTS

7

Emnebeskrivelser

1. studieår, fellesemner

Emne MIKA-301

MIKA-301 Globaliseringsprosesser (10 ECTS) Nynorsk: Globaliseringsprosesser

Engelsk: Approaches to Global Studies

Program: MIKA Dette emnet gir en innføring i globaliseringsprosesser som påvirker vår hverdag og våre sosiale relasjoner i en verden som oppfattes som stadig

mindre. I undervisningen vil begrepet ‟globalisering‟ bli gjenstand for tverrfaglige analyser, spesielt med tanke på hvilke konsekvenser den

økonomiske liberaliseringen i nord har hatt for utviklingsland i sør. Er globalisering en prosess som øker eller minker forskjellene mellom fattige og rike?

Emnet vil også fokusere på de konsekvensene som turisme og økt

migrasjon fører til i vårt nærmiljø. Hvorfor vokser mengden mennesker som beveger seg innad i land og på tvers av landegrensene? Hvilke konsekvenser får dette for kultur og identitet, og hvordan påvirker dette

vår lokale arbeidsplass?

Globaliseringsprosesser handler også om hvordan ny teknologi forandrer måten vi kommuniserer på, og hva vi kommuniserer om. Hvilke konsekvenser har utviklingen av ny teknologi for ungdomskultur

og for religiøse bevegelser, og hvordan påvirker disse hurtige forandringene vår identitet?

Læringsutbytte:

Kunnskap

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

historiske og aktuelle teoretiske perspektiver på den akademiske debatten omkring globalisering

Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne:

redegjøre for positive og negative konsekvenser av globaliseringsprosesser i et nord-sør perspektiv

være i stand til å gjøre rede for på hvilken måte globalisering påvirker våre lokale arbeidsplasser

reflektere omkring globale etiske utfordringer i eget liv og i nærmiljøet som følge av økt innvandring til Norge

delta i den offentlige debatten om identitet og lokal/global tilhørighet i det flerkulturelle samfunn

BESKRIVELSE:

Vedtatt i HR sak 15/06

Undervisning og arbeidsformer

Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk

Undervisningsomfang Normalt 12 timer

8

Arbeidskrav

Studentene må skrive et essay på 2500 ord (+/- 10%) som kombinerer teoretisk refleksjon med erfaringer fra egen praksis. Problemstilling for

essayet må godkjennes av faglærer. Essayet må være godkjent av faglærer før eksamen.

Emneansvarlig Tomas Sundnes Drønen

Undervisning og arbeidsformer o.a.

Forelesninger og gruppearbeid.

Krav til forkunnskap Bachelorgrad eller tilsvarende.

Studiepoengsreduksjon Emnet er overlappende med emnet 30-AGS ”Approaches to Global Studies”.

Kvalitetssikringssystem

Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig evaluert.

Pensum, gyldig fra august 2012

Bøker:

Eriksen, Thomas Hylland. 2008. Globalisering. Åtte nøkkelbegreper. Oslo: Universitetsforlaget. (202 s)

Scholte, Jan Aart. 2005. Globalization: a critical introduction. 2nd ed. Basingstoke: Palgrave, 13-347. (334 s)

Kompendium:

Barber, Benjamin. 2008. “Jihad vs. McWorld.” In The Globalization Reader 3ed, ed. Lechner and Boli, 32-38. Oxford: Blackwell. (7 s)

Bausinger, Herman. 1999. “Intercultural Demands and Cultural Identity.” In Language, Culture and Identity, ed. Torben Vestergaard, 11-23. Aalborg: Aalborg University Press.

(12 s) Holm, Nils G. 2003. “Islam as a Danger. Some Religio-Psychological Comments.” In

Intercultural Communication – Past and Future, ed. Nils G. Holm and Johanna Quiros-

Schauman, 100-107. Turku: Åbo Akademi, Fortbildningscentralen. (7 s)

Jenkins, Philip. 2008. “The Christian Revolution.” In The Globalization Reader 3ed, ed. Lechner and Boli, 379-386. Oxford: Blackwell. (7 s)

King, Sallie, 2000. “A Global Ethic in the Light of Comparative Religious Ethics.” In Explorations in Global Ethics: Comparative Religious Ethics and Interreligious

Dialogue, ed. Sumner B. Twiss and Bruce Grelle, 118-140. Boulder: Westview Press. (23 s)

Leirvik, Oddbjørn. 2004. “Liberal and Conservative Responses to Globalisation: the Case of the Norwegian Pentecostal Missionary Aril Edvardsen.” In The Power of Faiths in

Global Politics, ed. Sturla J. Stålsett and Oddbjørn Leirvik with Peter Beyer, 165-170. Oslo: Novus Press. (5 s)

Marshall-Fratani, Ruth. 2001. “Mediating the Global and Local in Nigerian Pentecostalism.” In Between Babel and Pentecost. Traditional Pentecostalism in Africa and Latin America,

9

ed. Corten and Marshall-Fratani, 80-105. London: Hurst. (26 s)

Roy, Olivier. 2008. “Globalized Islam: The Search for a New Ummah.” In The Globalization Reader 3ed, ed. Lechner and Boli, 364-369. Oxford: Blackwell. (6 s)

Schirato, Tony and Jen Webb. 2003. “The Global Subject and Culture”. In Understanding

Globalization, 131-160. London: SAGE. (30 s)

Stiglitz, Joseph E. 2008. “Globalism‟s Discontent.” In The Globalization Reader 3ed, ed.

Lechner and Boli, 208-215. Oxford: Blackwell (8 s) The Millennium Development Goals Report, 2011. United Nations.

http://www.un.org/millenniumgoals/11_MDG%20Report_EN.pdf (76 s)

Walzer, Michael, 1994. “Moral Minimalism.” In Thick and Thin: Moral Argument at Home and Abroad. Notre Dame, Ind.: NDUP, 1-19. (20 s)

Totalt 763 s Kompendium vil være for salg i MHS-ekspedisjonen.

Vurdering

Evalueringstype 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter.

EMNE MIKA-302 MIKA-302 Interkulturell kompetanse (10 ECTS) Nynorsk: Interkulturell kompetanse

Engelsk: Elective module 1: Intercultural Communication Studies Program: MIKA

BESKRIVELSE:


I dette emnet blir sentrale begrep og prinsipper innen fagfeltet interkulturell kommunikasjon presentert og diskutert. Emnet henter sine teoretiske

verktøy fra en tverrfaglig tradisjon hvor sentrale emner er: Hermeneutikk, lingvistikk, semiotikk, sosialantropologi og sosialpsykologi. Emnet relaterer begrepet interkulturell kompetanse til fagområdene undervisning,

ledelse, migrasjon, misjon, utviklingsstudier, helse, konflikthåndtering, og internasjonal forretningsvirksomhet.

Målet med emnet er å øke studentenes interkulturelle kompetanse. Det skjer både gjennom fordypning i teori som beskriver hvordan vi forstår og skaper mening, og gjennom analyser av kulturbegrepet. Begge disse

perspektivene forsøkes samlet i gjennomgang av praktiske problemstillinger knyttet til flerkulturelle arbeidsplasser.

Emnet har den filosofiske hermeneutikken som teoretisk grunnmur i sin tilnærming til interkulturell kommunikasjon, men vektlegger også mer pragmatiske tilnærminger som praksisteori og analyse av makt, stereotypier

og fordommer.

Læringsutbytte: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

http://www.un.org/millenniumgoals/11_MDG%20Report_EN.pdf

10

forskjellig teoretiske tilnærminger til fagfeltet interkulturell kommunikasjon.

den filosofiske hermeneutikken og dens tilnærming til mening og forståelse.

et bredt spekter av tilnærminger til kulturbegrepet.


ha tilegnet seg økt interkulturell kompetanse gjennom analyser av egen praksis i møte med emnets teoretiske perspektiver.

ha tilegnet seg metoder for å kunne analysere og løse praktiske flerkulturelle utfordringer på sin egen arbeidsplass.

ha kommunikativ kompetanse og evne til å samarbeid med

mennesker med bakgrunn fra forskjellige kulturer.


Undervisningsspråk Norsk.

Undervisningsomfang Normalt 12 timer.

Arbeidskrav

Studentene må skrive et essay på 2500 ord (+/- 10%) som kombinerer teoretisk refleksjon med erfaringer fra egen praksis. Problemstilling

for essayet må godkjennes av faglærer. Essayet må være godkjent av faglærer før eksamen.



Forelesninger, gruppearbeid.


Anbefalte forkunnskaper

Studiepoengsreduksjon Emnet er overlappende med emnet 30-EL1IC ”Intercultural

Communication Studies”.

Undervisningstermin

Kvalitetssikringssystem Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig

evaluert.

Pensum, gyldig fra januar 2012

Bøker:

Drønen, Tomas Sundnes, Kjetil Fretheim og Marianne Skjortnes. 2011. Forståelsens gylne øyeblikk. Festskrift til Øyvind Dahl. Trondheim: Tapir, kap. 2, 3, 4, 10, 15, 76 s

Byram, Michaël. Teaching and assessing intercultural communicative competence. Clevedon:

Multilingual Matters, 1997. 124 s Dahl, Øyvind, Iben Jensen and Peter Nynäs (eds.) (2006): Bridges of Understanding. Perspectives

on Intercultural Communication, Oslo: Oslo Academic Press. 280 s Kompendium:

Gadamer, Hans-Georg. Sannhet og metode. Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk . Oslo: Pax forlag, 302-345. 44 s

11

Roy, Abhik and William J. Starosta. “Hans-Georg Gadamer, language, and Intercultural Communication” in Language and Intercultural Communication 1 (2001): 6-20.

14 s

Geertz, Clifford. The Interpretation of Cultures. New York, NY: Basic Books, 1973, 3-30. 27 s

Bennett, Milton J. “Intercultural Communication. A Current Perspective.“ In Bennett, Milton J. (eds.) Basic concepts of Intercultural communication. Selected readings. Yarmouth, CA:

Intercultural Press, 1998, 1- 34. 32 s Blasco, Maribel. 2004. “Stranger to us than the Birds in our Garden? Reflections on

hermeneutics, intercultural understanding and the management of difference.” In Intercultural alternatives: critical perspectives on intercultural encounters in theory and

practice, red. Mariel Blasco og Jan Gustafsson, 19-40. [Copenhagen]: Copenhagen Business School Press. 22 s

Cristoffanini, Pablo. 2004. “The Representation of „the Others‟ as Strategies of Symbolic Construction.” In Intercultural alternatives: critical perspectives on intercultural

encounters in theory and practice, red. Mariel Blasco og Jan Gustafsson, 79-97. [Copenhagen]: Copenhagen Business School Press. 19 s

Dahl, Øyvind. “The Problem of Meaning in Intercultural Communication.” In Maria Isaksson and Felicia A. Røkaas (eds.), Conflicting Values: An Intercultural Challenge. Selected papers from the 1999 NIC Symposium in Oslo. Oslo: Norwegian School of Management

BI. Department of Communication, Culture and Language, 2000, 133-141. 8 s

Dahl, Øyvind. ”The Dynamics of Communication”. In The Intercultural perspective in a multicultural world: 11th NIC-conference. ed. Gard, Eilef J. and Birte Simonsen, Kristiansand: Universitetet i Agder, 2008, 27-46. 19 s

Eriksen, Thomas Hylland. 2001. “Tilhørighet og integrasjon i multietniske samfunn”. I

Flerkulturell forståelse, red. Thomas Hylland Eriksen, 22-35. 14 s Eriksen, Thomas Hylland. 2001. “Kultur, kommunikajon og makt”. I Flerkulturell forståelse,

red. Thomas Hylland Eriksen, 57-73. 17 s

Hall, Edward T. “The Power of Hidden Diffferences.” In Bennett, Milton J. (ed.) Basic concepts of Intercultural communication. Selected readings. Yarmouth (CA): Intercultural Press, 1998, 53 – 66. 14 s

Kasin, Olav. 2008. “Flerkulturell – hva er de og hvem er de?” I Profesjonsutøvelse og kulturelt

mangfold – fra utsikt til innsikt, red. Anne Merete Otterstad, 55-77. 23 s Lindboe, Inger Marie. 2008. ”Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn”. I

Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt, red. Anne Merete Otterstad, 179-194. 16 s

Totalt 749 s

Kompendium er vanligvis til salgs i MHS-ekspedisjonen.

Vurdering

12


EMNE MIKA-303 MIKA-303 Vitenskapsteori og kvalitativ metode (10 ECTS) Nynorsk: Vitenskapsteori og kvalitativ metode Engelsk: Theory of Science and Qualitative Research Methods Program: MIKA

BESKRIVELSE:


I dette emnet vil studentene bli kjent med grunnleggende temaer i den

vitenskapsteoretiske forskningsdebatten. Dette vil sette dem i stand til å gjenkjenne etiske, logiske og metodiske dimensjoner ved forskning, og

vurdere konsekvenser av forskjellige vitenskaps- og forskningssyn. Studentene vil få kunnskap om kvalitative forskningsmetoder og tilegne seg ferdigheter som setter dem i stand til å utføre et feltarbeid innen

masterprogrammets temaområder. Emnet har fokus på praktiske sider ved feltarbeidet og studentene vil bli

gjort kjent med forskjellige teknikker til bruk i innsamling av data. I tillegg til datainnsamling vil studentene også lære hvordan feltdata kan organiseres og analyseres.

Studentene vil også få en innføring i grunnleggende metodisk tilnærming til tekstanalyse.

Læringsutbytte:

Kunnskap:


den moderne vitenskapsteorietiske debatten

forskjellige aspekter ved kvalitative forskningsmetoder

Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne:

planlegge et feltstudium

skrive en prosjektbeskrivelse som gjør rede for forholdet mellom

problemstilling, metode og organisering og analyse av data

gjennomføre et framtidig forskningsprosjekt


Undervisningsspråk Engelsk og/eller norsk.

Undervisningsomfang Normalt 12 timer.

Arbeidskrav

Studentene skal skrive et essay på 2000 ord (+/- 10%) må være

godkjent av faglærer før eksamen. Problemstilling for essayet må godkjennes av faglærer. Essayet kan med fordel være en foreløpig

prosjektbeskrivelse til masteroppgaven, som senere kan bearbeides sammen med veileder. (se emnene spesialisering: feltarbeid og Spesialisering og 30-MATH / masteroppgave)


13


Forelesninger, gruppearbeid.

Krav til forkunnskap Godkjent Bachelorgrad eller tilsvarende.


Studiepoengsreduksjon Emnet er overlappende med emnet 30-TSRM ”Theory of Science and Qualitative Research Methods”.

Undervisningstermin


evaluert.


Bøker:

Everett, Euris L. og Inger Furseth. 2012. Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre. 2

utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (182 s)

Hammersley, Martyn og Paul Atkinson. 2006. Feltmetodikk: Grunnlaget for feltarbeid og

feltforskning. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (319 s)

Okasha, Samir. 2002. Philosophy of Science: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. (139 s)

Kompendium:

Bryman, Alan. 1999. “The Debate about Quantitative and Qualitative Research.” I

Qualitative Research, vol. I, red. Alan Bryman og Robert G. Burgess, 35-69. London:

Sage Publications. (34 s)

Drønen, Tomas Sundnes. 2006. “Anthropological Historical Research in Africa: How Do We

Ask?” in History in Africa 33: 137-153. (16 s)

Repstad, Pål. 2007. ”Kvalitative intervjuer”. I Mellom nærhet og distanse. Kvalitative

metoder i samfunnsfag. 4. utgave, 76-102. Oslo: Universitetsforlaget. (27 s)

Thagaard, Tove. 2009. ”Det vitenskapsteoretiske grunnlaget for kvalitativ metode.” I

Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 3. utgave, s. 35-46.

Bergen: Fagbokforlaget. (12 s)

Aase, Tor Halfdan og Erik Fossåskaret. 2007. ”Tolkning av kategorier”. I Skapte

virkeligheter. Om produksjon og tolkning av kvalitative data. S. 111-141. Oslo:

Universitetsforlaget. (31 s)

Totalt

760 s

Kompendium vil være for salg i MHS-ekspedisjonen.

Vurdering


14

2. studieår, profesjonsfordypning

Sosialt arbeid

EMNE MIKA-

304

MIKA-304 Konflikthåndtering og relasjonsbygging i

flerkulturelle kontekster (10 ECTS) Nynorsk: Konflikthandsaming og relasjonsbygging i fleirkulturelle samanhenger

Engelsk: Understanding conflicts and developing relations in multicultural contexts

Program: MIKA

BESKRIVELSE: Vedtatt i SU sak

31/11, HR sak 37/11

Emnet fokuserer først på konfliktforståelse og konflikthåndtering i flerkulturelle og flerreligiøse kontekster. Vekten ligger særlig på konflikter som er knyttet til ære og skam som sosiale verdier, der personlige forhold

og relasjoner er viktigere enn sak. Emnet drøfter ulike måter å løse konflikter på i slike kontekster, blant annet med tanke på hvilke

kommunikasjonsformer som benyttes. Emnet fokuseres dernest på hvordan bærekraftige relasjoner kan utvikles for å forebygge konflikter. Det legges særlig vekt på å belyse konflikter som oppstår i migrasjonssituasjoner, og

ikke minst konflikter knyttet til barn og familier som tilhører kulturelle og religiøse minoritetsgrupper i det norske samfunnet.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om

hvordan kulturelle og religiøse forhold kan innvirke på konflikter som oppstår i flerkulturelle kontekster.

den betydning ære og skam kan ha i konflikter som oppstår i flerkulturelle kontekster.


drøfte valget mellom ulike kommunikasjonsstrategier med tanke på konfliktløsning.

drøfte betydningen av relasjonsbygging som konfliktforebyggende strategi i flerkulturelle kontekster.



Forelesninger antall Normalt 12 timer.

Arbeidskrav

Emneansvarlig Jan Opsal.


Forelesninger ved minst 8 studenter, ved 4-7 studenter kan en veiledet workshop tilbys.



Studiepoengsreduksjon

15

Undervisningstermin


evaluert.


Bøker:

Deutsch, Morton, Peter T. Coleman og Eric C. Marcus (red.): The Handbook of Conflict Resolution. Theory and Practice. Second Edition. San Franscisco: Jossey-Bass, 2006. s.

120-240, 436-485, 582-670 (260 s.) Gort, Jerald D, Henry Jansen og Hendrik M. Vroom (red.): Religion, Conflict and

Reconciliation. Multifaith Ideals and Realities. Amsterdam: Rodopi s. 3-34, 68-84, 104-133, 186-194, 231-315, 327-355, 377- 390 (216 s.)

Nordhelle, Grethe: Mekling II. Sentrale temaer i konflikthåndtering. Oslo: Gyldendal

Akademisk, 2007, (180 s.) Kompendium:

Opsal, Jan:”Mediation in Intercultural Conflicts” i Øyvind Dahl, Iben Jensen og Peter Nynäs (red.) Bridges of Understanding. Perspectives on Intercultural Communication. Oslo: Unipub forlag, 2006. s.257-270 (14 s.)

Roddvik, Viktor: Flerkulturelle arbeidsplasser. En veiviser. Bergen: Fagbokforlaget, 2010, s. 126/143-160 (35/18 s.)

Totalt 705/688 s. Kompendium er vanligvis til salgs i MHS-ekspedisjonen.

Vurdering

Vanlig evalueringstype 3 dagers hjemmeeksamen som evalueres med bokstavkarakter.

Alternativ evalueringstype 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter.

EMNE MIKA-

305

MIKA-305 Barn og familier i flerkulturelle kontekster (10

ECTS) Nynorsk: Barn og familier i fleirkulturelle samanhengar Engelsk: Children and families in multicultural contexts Program: MIKA

BESKRIVELSE: Vedtatt i SU sak 31/11 og HR sak

37/11

Emnet fokuserer på ulike kulturelle og religiøse perspektiver på barn og familie. Perspektivet inkluderer både ulike kjønnsroller og foreldreroller,

samt relasjoner mellom barn under myndighetsalder og deres foreldre i ulike kulturer og religioner. Det legges særlig vekt på spørsmål knyttet til muslimske barn og familier fra ulike bakgrunner, ettersom det er et

betydelig antall familier med muslimsk bakgrunn i Norge. Emnet fokuserer videre på endringsprosesser som følger av migrasjon, særlig når

migrasjonsprosessen har ført til at familien befinner seg i en minoritetssituasjon. Spørsmål om hvordan ulike verdier og skikker forhandles innen familien og i relasjon til majoritetssamfunnet er av særlig

interesse.

Læringsutbytte:

Kunnskap:


hvordan ulike familiemønstre gjenspeiler kulturelle og religiøse

16

normer og tradisjoner.


gjøre rede for endringsprosesser som finner sted i migrasjonssituasjoner.

drøfte hvordan migrasjonserfaringer og møter med andre

tradisjoner i et flerkulturelt samfunn kan utfordre tradisjonelle kulturelle og religiøse familiemønstre og hvordan god

profesjonsutøvelse kan skje i slike situasjoner.




Arbeidskrav

Minimum 80% frammøte for å kunne skrive eksamensessay. Ved essayskriving skal en enkel prosjektbeskrivelse som angir tema,

problemstilling, disposisjon og kilder godkjennes av faglærer før arbeidet starter.






Studiepoengsreduksjon

Undervisningstermin

Kvalitetssikringssystem Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig evaluert.


Bøker:

Fandrem, Hildegunn. Mangfold og mestring i barnehage og skole: migrasjon som risikofaktor og ressurs. Høyskoleforlaget: Kristiansand 2011. (182 s.)

Otterstad, Ann Merete (red). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget 2008. s. 10-107, 127-194, 213-294 (248 s.)

Torbjørnsrud, Berit Synøve (red.). Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det

flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt forlag, 2005. (311 s.)

Kompendium: Brenna, Loveleen Rihel, ”Foreldre som barnas første og viktigste lærere”. I Vibeke Glaser og

Jan Bølstad (red.): Moderne oppvekst. Nye tider – nye krav, Oslo: Universitetsforlaget,

2008. s. 149-165 (17 s.) Eidhamar, Levi Geir. Små mennesker - stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen.

Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2002. s. 111–119. (9 s.) Eikeland, Atle. Når barn med minoritetsbakgrunn skal flytte i forsterhjem. I Per Inge Båtnes

og Sissel Edgen (red.): Flerkulturell forståelse i praksis. Gyldendal Akademisk: Oslo

2012. s. 140-151 (12 s.) Opsal, Jan: ”Ekteskap mellom muslimer og kristne. Familien i islam”. I Gift på tvers.

Økumeniske og interreligiøse ekteskap. Oslo: Norges kristne råds skriftserie – nr. 5,

17

2002. s. 52-61, (10 s.)

Totalt 799 s. Kompendium er til salgs i MHS-ekspedisjonen.

Vurdering

Vanlig evalueringstype Essay på 4500 ord (+/- 10 %) som evalueres med bokstavkarakter.

Alternativ evalueringstype 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter.

18

Religion/RLE

EMNE MIKA-

306 MIKA-306 Religion og globale spørsmål (10 ECTS) Nynorsk: Religion og globale spørsmål Engelsk: Religion and Global Issues Program: MIKA

BESKRIVELSE:


Emnet fokuserer på spørsmål som reises i møtet mellom religion og en globalisert verden. Emnet består av to deler:

En tverrfaglig del der religionsvitenskapelige og systematisk-teologiske perspektiver inngår i en presentasjon av sosiale og etiske aspekter ved

verdensreligionene, særlig med tanke på spørsmål knyttet til krig, fred og sikkerhet. Hovedtemaer er: a. Religion og etikk i et globalt perspektiv

b. Religion, fred og sikkerhet Sentrale konsepter, prinsipper og strukturer innen feltet religion og globale

spørsmål blir introdusert med tanke på å utvikle funksjonelt analyseverktøy for et praktisk og teoretisk studium av emner relatert til sosio-religiøse og etiske utfordringer i det internasjonale samfunnet.

Et selvstendig essay over et utvalgt emne innen ett av de to hovedtemaene

innen punkt 1, enten innen ”Religion og etikk i et globalt perspektiv” eller innen ” Religion, fred og sikkerhet”. Analysen skal inkludere ett eller flere av de teoretiske tilnærmingene som er presentert i del 1 av kurset. Essayet

skal også drøfte hvordan det aktuelle temaet kan tilrettelegges i forhold til undervisning i skolen. Gjennom dette arbeidet skal studenten utvikle større

kunnskap og forståelse i forhold til den valgte tematikken. Arbeidet kan gjøres som et individuelt arbeid eller som et gruppearbeid.

Læringsutbytte: Kunnskap


religion og etikk i et globalt perspektiv.


gjøre rede for forholdet mellom religion, fred og sikkerhet.

analysere religiøse og etiske spørsmål i dagens internasjonale

samfunn.

drøfte hva det innebærer å vise respekt og toleranse i forhold til

ulike religioner og kulturelle forskjeller.

drøfte de ulike spørsmålene i relasjon til undervisningen i skolen.


Undervisningsspråk Norsk eller engelsk.


19

Arbeidskrav





Forelesninger, eventuelt gruppearbeid.



Studiepoengsreduksjon Emnet er overlappende med emnet EL3RG ”Religion and Global Issues”.

Undervisningstermin


evaluert.


Bøker:

Introduksjon: Herbert, David (2003): Religion and Civil Society. Rethinking Public Religion in the

Contemporary World. Aldershot: Ashgate, s. 1–154. 155 s

Religion og etikk i et globalt perspektiv:

Runzo, Joseph & Nancy M. Martin (eds.) (2001): Ethics in the World Religions. Oxford: Oneworld, s. 19–269. 251 s

Religion, fred og sikkerhet: Graham, Gordon (1998). Ethics and International Relations. Oxford: Blackwell, s. 1–156

156 s Kompendium:

Huntington, Samuel (1993): “A clash of civilizations?” Foreign Affairs Magazine 72, no 3, s. 22–49. 26 s

Weber, Cynthia (2005): “Modernization and Development Theory. Is there a Clash of Civilization?” in International Relations Theory. A Critical Introduction. 2nd ed.

London: Routledge; s.151–176. 26 s Tibi, Basssam (1996): “War and Peace in Islam”, in Terry Nardin (ed.) The Ethics of War

and Peace: Religious and Secular Perspectives. Princeton: Princeton University Press, s. 128–145. 18 s

Luttwak, Edward (1994): “The Missing Dimension”, in Johnston, Douglas & Cynthia

Sampson (eds.), in Religion, The missing Dimension of Statecraft, Oxford: OUP, s. 8–

19. 12 s

Johnston, Douglas (1994): “The Churches and Apartheid in South Africa”, in Johnston, Douglas & Cynthia Sampson (eds.), in Religion, The missing Dimension of Statecraft. Oxford: OUP, s. 177–207. 31 s

Totalt 675 s

20


Vurdering

Vanlig evalueringstype 80% frammøte og essay (se omfangskrav ovenfor) som evalueres med bokstavkarakter.

Alternativ evalueringsform

4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter.

EMNE MIKA-

307 MIKA-307 Religionsmøter (10 ECTS) Nynorsk: Religionsmøte (10 ECTS) Engelsk: Encounters of Religions (10 ECTS credits) Program: MIKA

BESKRIVELSE: Vedtatt i HR sak 03/06

Religionsmøter finner sted på ulike arenaer innen både samfunn og skole, (1) ideologiske, (2) sosiale og (3) institusjonelle. I dette kurset vil hovedvekten ligge på møter mellom kristendom og islam og mellom

kristendom og holistisk spiritualitet. (1) De ideologiske spørsmålene vil omfatte spørsmålet om hvordan de ulike religionene ser på hverandre og

vise hvordan disse religionene og livssynene har viktige roller i historie og samtid. (2) Spørsmålene om de sosiale møtene vil vektlegge hvordan fred og konflikter oppstår der religiøse grupper sameksisterer. Her vil

betydningen av den enkeltes samhandling med samfunnet vektlegges, så vel som hvordan misjonsstrategier, frafall og konverteringer forandrer og

utfordrer så vel storsamfunnet som de enkelte religionssamfunnene. (3) I studiet av religionsmøtenes institusjonelle sider fokuseres det på hvordan religiøse institusjoner engasjerer seg i aktiviteter som interreligiøs dialog og

praktiske samarbeidsprosjekter.

Læringsutbytte: Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

hvordan ulike religioner vurderer andre religioner, særlig fra et islamsk og et holistisk religiøst perspektiv, og hvordan interaksjon

innen storsamfunnet påvirker den enkeltes og fellesskapets spiritualitet.


beskrive med respekt ulike religiøse virkelighetsoppfatninger og analysere sitt eget møte med oppfatninger en ikke deler.

diskutere relasjonene mellom misjonsstrategier som finnes i ulike religioner og forklare hvordan konverteringer motiverer og

utfordrer de religiøse fellesskapene.

drøfte hvordan religionsundervisningen i skolen kan legge til rette

for gode møter mellom elever med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn.

drøfte og analysere religiøse endringsprosesser.

21

drøfte og analysere ulike aspekter ved religionsmøter som konflikt, dialog og samarbeid.




Arbeidskrav


Undervisning

og arbeidsformer o.a. Forelesninger, eventuelt gruppearbeid.



Studiepoengsreduksjon Emnet er overlappende med emnet 30-erc ”Encounters of

Religions and Cultures”/30-reku Religions- og kulturmøter.

Undervisningstermin



Bøker:

Ammerman, Nancy Tatom (Ed.): Everyday Religion. Observing Modern Religious Lives. Oxford University Press, Oxford 2007, s. 1-238 . (238 s.)

Lännström, Anna (Ed.): The Stranger‟s Religion. Fascination and Fear. Notre Dame

University Press, Notre Dame, Indiana 2004. s. 13-112, 133-153, 169-185 (138 s.)

Volf, Miroslav, Ghazi bin Muhammad and Melissa Yarrington Eds. 2010: A common word. Muslims and Christians on loving God and neighbour. William B. Eerdmans

Publishing Company, Grand Rapids MI/Cambridge UK, 2010. s. 3-200 (198 s.)

Kompendium:

Anthony, Dick & Thomas Robbins: Conversion and “Brainwashing” in New Religious

Movements I James R. Lewis (Ed.) The Oxford Handbook of New Religious Movements. Oxford, Oxford University Press, 2004. s. 243-292 (50 s.)

Inge Eidsvåg, Tore Lindholm and Barbro Sveen. 2004. “The Emergence of Interfaith Dialogue: The Norwegian Experience”, in: T. Lindholm et al (eds.): Facilitating

Freedom of Religion or Belief: A Deskbook, Brill, Leiden, pp. 777–789, (13 s.) Oddbjørn Leirvik. “Islam and Christian-Muslim Relations in Norway. Popular realities,

political and religious responses, interfaith cooperation”, in: Islamochristiana 29, 2003 pp.121–140, (20 s.)

Possamaï, Adam: Diversity in Alternative Spiritualities. Keeping New Age at Bay, I James R. Lewis: The Encyclopedic Sourcebook of New Age Religions, Prometheus Books,

Amherst, New York 2004. s. 425-438 (14 s.)

Swidler, Leonard: From the Age of Monologue to the Age of Global Dialogue I Alan Race & Ingrid Schafer (Eds.): Religions in Dialogue. From theocracy to democracy. Ashgate,

Aldershor, Hants UK/Burlington, VT, 2002, s. 7-16 (10 s.)

22

Totalt 681 s

Kompendium er til salgs i MHS-ekspedisjonen.

Vurdering


Alternativ

evalueringsform 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter.

23

Helsearbeid

EMNE

MIKA-

308 MIKA-308 Flerkulturelle perspektiver på helse (10 ECTS) Nynorsk: Fleirkulturelle perspektiv på helse

Engelsk: Multicultural Perspectives on Health Program: MIKA

BESKRIVELSE:

Vedtatt i SU sak 31/11 og HR sak 37/11

Emnet tar et utgangspunkt i medisinsk antropologi og fokuserer på hvordan ulike kulturer og religioner ser på helse, sykdom og behandling.

Emnet belyser også forholdet mellom tradisjonelle kulturelle og religiøse perspektiver på den ene siden og skolemedisinske perspektiver på den andre siden på helse, sykdom og behandling, særlig med tanke på

situasjonen i et helsevesen som skal fungere i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst. Selv om emnet behandler et bredt spekter av kulturer

og religioner, legges det særlig vekt på perspektiver som finnes i islams historie og muslimske kulturer, ettersom muslimer utgjør betydelige pasientgrupper i norsk helsevesen.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

ulike kulturelle og religiøse forståelser av sykdom og helse.

Ferdigheter:

Etter fullført emne skal studenten kunne:

sammenligne for skolemedisinske tilnærminger til sykdom og

behandling med tradisjonelle kulturelle og religiøse tilnærminger.

drøfte problemstillinger som oppstår i møtet mellom norsk

helsevesen og pasienter med en tradisjonell kulturell og religiøs forståelse av helse, sykdom og behandling.




Arbeidskrav








Studiepoengs-reduksjon

Undervisningstermin


24


Bøker:

Good, Byron J, Michael M.J. Fischer, Sarah, S. Willen og Mary-Jo DelVecchio Good (red.): A Reader in Medical Anthropology: Theoretical Trajectories, Emergent Realities. Chichester,

West Sussex: Wiley-Blackwell 2010. s. 79-262, 391-466 (260 s.) Gunderson, Gary R. and James R. Cochrane: Religion and the Health of the Public: shifting the Paradigm, New York: Palgrave Macmillan 2012 (220 s.)

Otterstad, Ann Merete (red): Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget 2008. s. 10-28, 55-95, 108-126, 149-212 (143 s.)

Kompendium:

Athar, Shahid (red): Islamic perspectives in medicine, Indianapolis IN: American Trust

Publications: 1993 Følgende tekster benyttes: B2 Islamic view of the well-being of man (4 p), B5 Islamic Philosophy of medicine (4 p), B6 Islam and medicine (7 p), C1 Health

and healing in the Qur‟an (6 p)C2 Health guidelines from the Qur‟an and Sunnah (6 p), C6 Medical aspects of Islamic fasting (7 p) (34 s)

Joralemon, Donald, Exploring medical Antropology (3. Ed.) Needham Heights MA: Allyn &

Bacon, 2009. s. 61-80 (20 s.) Maqsood, Ruqaiyya Waris (2000): The Muslim Prayer Encyclopaedia. A complete guide to

prayers as taught by the Prophet Muhammad. Goodword Books:New Delhi, pp 255-291, (37 s)

Opsal, Jan (2004): Utfordringer og kompetansebehov når helsevesenet møter muslimer, i

Hugaas, Jon Vegar, Jan Kåre Hummelvoll & Hans Magnus Solli (red.): Helse og helhet. Etiske og tverrfaglige perspektiver på helsefaglig teori og praksis, Oslo: Unipub 2004 s. 211-232

(22 s) Wiley, Andrea S. og John S. Allen, Medical Anthropology. A Biocultural Approach. New

York & Oxford: Oxford University Press, 2009 s. 10-35 (25 s.) Total 761 sider Kompendium er vanligvis til salgs i MHS-ekspedisjonen.

Vurdering

Vanlig evalueringstype Essay på 4500 ord (+/- 10 %) som evalueres med bokstavkarakter.

Alternativ evalueringstype


EMNE MIKA-309 MIKA-309 Helseetikk i flerkulturelt perspektiv (10

ECTS)-gml Nynorsk: Helseetikk i fleirkulturelt perspektiv

Engelsk: Health ethics in multicultural perspective Program: MIKA

BESKRIVELSE:

Vedtatt Su sak 31/11 og HR sak 37/11

Emnet forutsetter at studenten har avlagt eksamen i et av emnene Etikk for helsearbeidere I (30-EFH-201) eller Etikk for helsearbeidere II (30-EFH-202) og utvider og tilpasser dette emnet

til MIKA-studiet ved at studenten skriver et essay på 4000 ord +/- 10 %. Essayet skal drøfte et helseetisk tema fra ovennevnte emne i

relasjon til en flerkulturell problemstilling. En enkel prosjektbeskrivelse på ca én side med tittel, problemstilling,

25

disposisjon og kildeliste skal godkjennes av faglærer før arbeidet starter. Essayet kan bygge på pensumlitteraturen i emnet, egne

profesjonserfaringer og/eller relevant tilleggslitteratur, men det er ikke bestemte krav til omfang når det gjelder eventuell

tilleggslitteratur.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:


drøfte en konkret helseetisk problemstilling med tanke på en flerkulturell kontekst.



Forelesninger antall Normalt foreleses emnet ikke.

Arbeidskrav



Dersom 5 studenter eller flere skal skrive essay, kan et veiledet skriveseminar tilbys.



Studiepoengsreduksjon Emnet gir 5 stp reduksjon i forhold til emnet 30-EFH-201/202.

Undervisningstermin (fylles ut av studieadm.)



Det er ikke eget pensum til dette emnet, se emnebeskrivelsen.

Vurdering

Vanlig evalueringstype Essay på 4000 ord (+/- 10 %) som evalueres med bokstavkarakter. Denne regnes sammen med karakteren på emnet 30-EFH-201/202,

Karakteren på essayet teller 60 % ved sammenregningen.

EMNE MIKA-309,2

MIKA-309,2 Helseetikk i flerkulturelt perspektiv (10 ECTS)-ny Nynorsk: Helseetikk i fleirkulturelt perspektiv

Engelsk: Health ethics in multicultural perspective Program: MIKA

Emnet gir en innføring i helseetiske problemstillinger med

særskilt vekt på de utfordringer et flerkulturelt perspektiv reiser.

26

BESKRIVELSE:

VEDTATT HR 57/12

Læringsutbytte:

Kunnskap:


sentrale helseetiske utfordringer

Ferdigheter


identifisere og gjennomføre ulike typer etiske

resonnementer

anvende etiske resonnementer i forhold til helseetiske

problemstillinger

drøfte konkrete helseetiske problemstillinger med

tanke på en flerkulturell kontekst.


Undervisningsspråk Norsk

Forelesningsomfang Normalt 18 timer

Arbeidskrav

Studentene må skrive et essay på 2500 ord (+/- 10%) som kombinerer teoretisk refleksjon med erfaringer fra egen praksis. Problemstilling for essayet må godkjennes av

faglærer. Arbeidskravet evalueres med karakterene bestått/ikke bestått, og må være godkjent av faglærer før

eksamen kan avlegges.

Emneansvarlig Knut Alfsvåg


Christoffersen, S. A. (2005). Handling - person - samfunn: innføring i etikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Universitetsforlaget. 170 s.

Hanssen, Ingrid (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. 260 s.

Ruyter/Førde/Solbakk (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.

340 s. Tilsammen 770 s.

Evalueringsform

Vanlig evalueringstype 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter (A-F).

27

Utviklingsstudier

Emne MIKA-310

MIKA-310 Utviklingsstudier og diakoni (10 ECTS) Nynorsk: Utviklingsstudier og diakoni

Engelsk: Development Studies and Diakonia

Program:MIKA Dette emnet vil særlig fokusere på misjonsorganisasjoners og andre

frivillige organisasjoners rolle i å bygge det sivile samfunn. I en verden i rask endring stilles det økte krav til frivillige organisasjoner i møte med fattigdom, forskjellige kulturer og geografiske forhold. Hvilken

rolle kan misjonsorganisasjoner med en diakonal profil og andre frivillige organisasjoner med et humanistisk sikte spille? Studiet vil

tematisere hvordan vi kan skape målrettet og bærekraftig utvikling med mennesket i fokus, og hvordan organisasjoner kan bidra til positive endringsprosesser. Studiet vil bringe utviklingsdebatten inn i

diskusjonen omkring globaliseringsprosesser og dette vil danne referanseramme for studiets fokus, nemlig den dynamikken som

oppstår når enkeltindivider og organisasjoner skal samarbeide på tvers av kulturelle, geografiske og økonomiske skillelinjer.

Læringsutbytte: Kunnskap:


det teologiske grunnlaget for diakoni, og kunne reflektere faglig

omkring forholdet mellom diakoni og evangelisering.

grunnleggende utviklingsteorier og diskusjonen omring menneskerettigheter, religion og utvikling.

bistandsfaglige perspektiver knyttet til organisering og arbeidsformer i samarbeidet nord – sør.

rammebetingelser og personlige utfordringer knyttet til samarbeid nord-sør.


diskutere med faglig begrunnede standpunkt de følgende tema: det sivile samfunn, institusjonsutvikling, lokal deltakelse, mottakeransvar, partnerskap, likestilling og kvinners rettigheter,

bærekraftig utvikling, kapasitetsbygging, fattigdomsbekjempelse, korrupsjon og hiv/aids-utfordringen.

ha utviklet praktiske ferdigheter som er relevante i prosesser som fokuserer på bekjempelse av fattigdom og som søker å skape

positive endringsprosesser.

BESKRIVELSE:




Undervisningsomfang Normalt 100 timer over fem uker.

Arbeidskrav

Emneansvarlig Marianne Skjortnes.

Undervisning

og arbeidsformer o.a.

Forelesninger og aktiv student-involvering gjennom gruppearbeid

og case-studier.

28


Studiepoengsreduksjon / innpasninger

Studenter som tidligere har bestått emnene 10-bidi-122/123 (bistandskurset) ved MHS kan søke innpass til MIKA ved å skrive

et essay på 3000 ord (+/- 10%) som kombinerer teoretisk refleksjon med egen erfaring. Problemstilling for essayet må

godkjennes av faglærer. Essayet vurderes med karakterene bestått/ikke bestått.


evaluert.


Bøker:

Dahl, Øyvind. 2001. Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk, (kap 1, 3, 4, 5, 6) 140 s

Det lutherske verdensforbund. 2009.Diakoni i kontekst: Forvandling, forsoning,

myndiggjøring.Geneve, 100 s Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap: Temanummer om misjon og bistand. Oslo: Egede

Instituttet, 2010. 103 s

Stortingsmelding nr. 35. Felles kamp mot fattigdom. Oslo: Utenriksdepartementet. Kap. 1-2. 30 s

Tolo, Arne og Line Alice Ytrehus (red), 2011. Interkulturell forståelse i bistand. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. 142 s

Vilby, Knud. Den globale reisen. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2006. (kap 1, 3, 4, 5, 7, 8). 110 s

Kompendium:

Dahl, Øyvind. ”Felles kamp mot fattigdom. Bistand som utfordring for kirke og misjon.”Norsk Tidsskrift for misjon 58 (3): 131-156.

23 s

Drevland, Wenche. 2006. « Den internasjonale sosialarbeideren – fra utreise til hjemkomst», i Døhlie, Elsa og Gurid Aga Askeland (red). Internasjonalt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 15 s

Døhlie, Elsa. 2006. «Den internasjonale arenaen og norsk bistand», i Døhlie, Elsa og Gurid

Aga Askeland (red). Internasjonalt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 14 s. Møgedal, Sigrun og Anne Skjelmerud. ”Misjon og diakoni”. I Missiologi i dag, red.

Berentsen, Engelsviken og Jørgensen. Oslo: Universitetsforlaget, 2004. 24 s

Skjelmerud, Anne. 2006. «Hiv og aids – tett på liv og død», i Døhlie, Elsa og Gurid Aga Askeland (red). Internasjonalt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 16 s

Skjortnes, Marianne. 2011. «Kultur og utvikling - når ulik rasjonalitet møtes», i Drønen, Fretheim, Skjortnes (red). Forståelsens gylne øyeblikk. Trondheim: Tapir Akademisk

Forlag. 16 s

29

Ytrehus, Line Alice. 2011. «Likeverd og makt i interkulturell kommunikasjon; Utviklingssamarbeid mellom skandinaviske og bolivianske organisasjoner», i Drønen,

Fretheim, Skjortnes (red). Forståelsens gylne øyeblikk. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. 16 s

Totalt 749 s


Vurdering

Evalueringstype Studentene må skrive et essay på 3000 ord (+/- 10%) som

vurderes med karakterene bestått/ikke bestått.

Emne MIKA-311

MIKA-311 Religion og utviklingsstudier (10 ECTS) Nynorsk: Religon og utviklingsstudier Engelsk: Religion and Development Studies

Program:MIKA Dette emnet gir en innføring i sentrale begreper, prinsipper og strukturer innenfor studiet av religion og utvikling. Studiet er delt i to de følgende hovedemnene:

a. Religion og utvikling i en globalisert verden

b. Menneskerettigheter og utvikling Det første hovedemnet knytter religionsbegrepet til den gjeldende

globaliserings- og utviklingsdiskursen og presiserer på hvilken måte et verdibasert utviklingsbegrep påvirker hvordan religiøse organisasjoner

forholder seg til global utvikling. Det andre hovedemnet presiserer menneskerettighetenes plass i utviklingsstudier generelt og i verdibasert utvikling spesielt. Felles for begge emnene er at de tar utgangspunkt i

konkrete case og hjelper studentene til å utføre selvstendige analyser av aktuelle problemstillinger.

Læringsutbytte: Kunnskap:


religion og utviklingsarbeid relatert til globale utfordringer.

teoretiske og metodiske ‟verktøy‟ som kan være effektive for å analysere tematikk knyttet til religion og utvikling


ha utviklet ferdigheter knyttet til analyse av aktuelle utfordringer i utviklingsarbeidet.

ha utviklet praktiske ferdigheter som er relevante i utviklingsarbeid.

BESKRIVELSE:


30


Undervisningsspråk Norskog/ellerengelsk


Arbeidskrav

Minimum 80% frammøte for å kunne skrive eksamensessay. Ved essayskriving skal en enkel prosjektbeskrivelse som angir tema, problemstilling, disposisjon og kilder godkjennes av faglærer før

arbeidet starter.

Emneansvarlig Marianne Skjortnes.




Studiepoengsreduksjon Emnet er overlappende med emnet 30-EL2DD ”Religion and

Development Studies”.


evaluert.


Bøker:

Heynes, Jeff. 2008. Politics in the Developing World. Oxford: Blackwell Publishing. Kap 1- 6 (s. 1-183), kap 9 (s. 246-262) 199 s

Momsen, Janet. 2004.Gender and Development. London and New York: Routledge. Kap. 1, (s. 1 -21); Kap. 6 – 8, (s. 136 -219). 83 s

Uvin, Peter. 2004.Human Rights and Development. Bloomfield, Conn.: Kumarian Press. Part II (s. 47 -202) 155 s

Kompendium:

Borchgrevink, Axel. 2006. “Dingos, Gringos and Other Animals in the Field of Development: Aid and NGOs.” I Poverty, Politics and Development :

Interdisciplinary Perspectives, red. D. Banik, 250-272. Bergen: Fagbokforlaget.

23 s

Bull, Benedicte and Morten Bøås. 2010. International Development. Vol IV. London: Sage, (kap. 50, 55, 58, 60, 64). 114 s

Clarke, Gerard, 2008. “Faith-based organizations and International Development: An Overview”, in Clarke, Gerard and Michael Jennings (eds). Development, Civil Society

and Faith-Based Organizations. London: Palgrave Macmillian. 29 s Clarke, Gerard and Michael Jennings, 2008. “Conclusion: faith and development – of ethno-

separatism, multiculturalism and religious partitioning”? in Clarke, Gerard and Michael Jennings (eds). Development, Civil Society and Faith-Based Organizations.London:

PalgraveMacmillian. 15 s Kirkens Nødhjelp. 2008. Sammen for en rettferdig verden. Prinsippdokument for Kirkens

nødhjelp. Oslo: Kirkens nødhjelp. 19 s

31

NordstokkeKjell, 2009. (red.). Diakonia in context : transformation, reconciliation, empowerment : an LWF contribution to the understanding and practice of diakonia.

Geneva: The Lutheran World Federation. [pensumsamordnes med emnetUtviklingsstudierogdiakoni] 100 s

Totalt 737 s


Vurdering

Evalueringstype Essay på 4500 ord (+/- 10 %) som evalueres med bokstavkarakter.

Alternativ evalueringstype


32

Misjon

Emne MIKA-

312

MIKA-312 Missiologi: teori og praksis (10 ECTS) Nynorsk: Missiologi: teori og praksis

Engelsk: Missiology: Theory and Practice

Program: MIKA Studiet vil forberede studentene teoretisk og praktisk til å gjøre tjeneste

i kirke og misjon i en annen kultur gjennom en innføring i grunnleggende problemstillinger innen misjonstenkning og –praksis. Studentene skal også tilegne seg kunnskaper om forhold i det land

kandidaten skal reise til. Studiet vil videre gi økt innsikt i kristen spiritualitet i den globale kirke.

Studiet vil også gi en innføring i en bibelsk basert forståelse av kirkens vesen og misjonsoppdrag gjennom å gi et historisk overblikk over kirkens vekst og globalisering de siste 200 år (med vekt på de siste 50

årene). Emnet vil også forberede studentene til å møte hverdagen i kirke og samfunn i det land og den region den enkelte er plassert, med

de personlige og åndelige utfordringer dette stiller. Det meste av opplegget vil være felles, mens en del blir tilpasset den enkelte kandidats behov.

Læringsutbytte:

Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

om aktuelle utfordringer knyttet til misjonsforståelse og

misjonsarbeid

forskjellige arbeidsformer i den globale kirke

undervisning og formidling i andre kulturer enn vår egen

historiske og aktuelle perspektiver på kristen spiritualitet

andre religioner og forskjellige typer spiritualitet


Ha utviklet ferdigheter knyttet til refleksjon omkring mellommenneskelige relasjoner: bevissthet om egne muligheter og grenser, familie, misjonærkollegium, menighets- og

arbeidsfelleskap

Beskrivelse vedtatt i

HR sak 27/05



Undervisningsomfang Normalt 80 timer i løpet av fire uker.

Arbeidskrav



Emneansvarlig Terese Bue Kessel


Forelesninger med aktiv gruppedeltakelse, øvelser, selvstudium og forberedte muntlige bidrag.

33


Studiepoengsreduksjon / innpasning

Studenter som tidligere har bestått emnet 10-mtepr ”Missiologi: teori og praksis” misjonærforberedende missiologisk utdanning

ved MHS kan søke innpass til MIKA ved å skrive et essay på 3000 ord (+/- 10%) som kombinerer teoretisk refleksjon med egen

erfaring. Problemstilling for essayet må godkjennes av faglærer. Essayet vurderes med karakterene bestått/ikke bestått.


evaluert.


Bøker:

Berentsen, Engelsviken og Jørgensen (red.). Missiologi i dag (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, 2004. Kap. 2-3, kap. 8-13, kap. 17 (158 s)

Eide, Øyvind. Skatten og leirkaret. Stavanger 2002. Kap. 1-11 (117 s)

Eide, Øyvind. Pastoral Care in an African Village. Nairobi 1988. (Utvalg på ca 50 s)

Evensen, Sigmund. De skjulte ordene.Oslo 2002. s. 7-90 (80 s)

Jørgensen, Torstein. I tro og tjeneste. Det Norske Misjonsselskap 1842-1992. Stavanger:

Misjonshøgskolen, 1992. Stoff relatert til studentens arbeidsregion (eller tilsvarende for annen misjonsorganisasjon) etter avtale med faglærer. (ca. 60-80 s)

Sahlberg, C-E. Missionens historia genom 2000 år. Örebro 1999. s.103-181 (80 s)

Kompendium: Berentsen, J-M: ”Misjon, religionsfrihet og toleranse”. Norsk tidsskrift for misjon 45: 35-42.

(8 s.) Bediako, K. ”Translatability and the Cultural Incarnations of Faith.” I New Directions in

Mission and & Evangelization, eds. Shrerer og Bevans, 146-158. Maryknoll, New York: Orbis Books, 1999. (13 s)

Aano, Kjetil. ”Kven er eigentleg misjonær?” Misjon og teologi: Årsskrift for

Misjonshøgskolen 1995, Stavanger 1995 .(19 s)

Leenderts, Torborg Aalen. Når glassflaten brister : om brytningen mellom livet og troen.

Oslo: Verbum 2007. Kap. 8 (s. 108-120), kap. 10 (s. 129-141), kap. 22 (295-312). (43 s) Vella, J. Learning to listen, learning to teach. San Franscisco, 2002. Kap 1 og 3 (42 s)

Religionsvitenskapelig stoff relatert til aktuell religion etter avtale med faglærer. (Ca 50 s)

Misjonsselskapets strategidokumenter 15 s (eller tilsvarende fra annen organisasjon).

Totalt ca 750 s Kompendium er vanligvis til salgs i MHS-ekspedisjonen..

Vurdering

34

Evalueringstype Studentene må skrive et essay på 3000 ord (+/- 10%) som vurderes med karakterene bestått/ikke bestått.

Emne MIKA-313 MIKA-313 Global kristendom (10 ECTS) Nynorsk: Global kristendom Engelsk: Global Christianity

Program: MIKA Dette emnet introduserer studentene til studiet av den globale kirke. Ved å fokusere på hovedtrendene innenfor utviklingen av teologi og

kirkepraksis, gir emnet studentene innsikt i utviklingen av kristendommen i et globalt perspektiv. Den store kirkeveksten i Asia og Afrika de siste tiår vil bli spesielt vektlagt sammen med en presentasjon

av pluraliteten av praksis og ritualer i disse to verdensdelene.


forskjellige aspekter ved, og perspektiver på, kristendommen

både som en lokal og som en global religion.

om forskjellige vitenskapelige metoder som blir brukt i studiet av

Global kristendom.

forskjellige uttrykk for, og tolkninger av, kristen teologi og

praksis i Afrika og Asia. Ferdigheter:

Ettter fullført emne skal studenten kunne:

presentere og kritisk analysere tekster som omhandler afrikansk

og asiatisk teologi i lys av nyere forskning.

formulere problemstillinger og utføre forskningsprosjekter

relatert til kontekstuell og interkulturell teologi.


SU 31/11 og HR sak 37/11


Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk


Arbeidskrav

Minimum 80% frammøte for å kunne skrive eksamensessay. Ved essayskriving skal en enkel prosjektbeskrivelse som angir tema, problemstilling, disposisjon og kilder godkjennes av faglærer før

arbeidet starter.

Emneansvarlig Kari Storstein Haug




Kvalitetssikringssyste

m Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig evaluert.


35

Bøker:

Kim, Sebastian, and Kirsteen Kim. Christianity as a World Religion. London and New York:

Continuum, 2008. 272 s. Jenkins, Philip. The Next Christendom: The Coming of Global Christianity. Revised and

expanded revision. Oxford: Oxford University Press, 2007, 1-187. 187 s. Sanneh, Lamin. Whose Religion is Christianity: The Gospel Beyond the West . Grand Rapids,

Michigan: Eerdmans, 2003. 138 s.

Yung, Hwa. Mangoes or Bananas? The Quest for an Authentic Asian Christian Theology. Oxford: Regnum Books International, 1997, 61-242. 182 s.

Kompendium: McGrath, Alister E. (ed). The Christian Theology Reader. Fourth edition. Malden: Blackwell, 2006, pp. 605-642

McGrath, Alister E. Christian Theology: An Introduction, Fourth edition. Oxford: Blackwell, 2007, pp. 445-63.

Totalt 834 s.


Vurdering

Evalueringstype Essay på 4500 ord (+/- 10 %) som evalueres med bokstavkarakter.

Alternativ

evalueringstype


EMNE MIKA-

317

MIKA-317 Kirkens misjon i religiøst og kulturelt mangfold (10 ECTS) Nynorsk: Kyrkjas misjon i religiøst og kulturelt mangfald (10 ECTS) Engelsk: The Mission of the Church in Religious and Cultural Diversity

(10 ECTS credits) Program: MIKA

BESKRIVELSE:

Vedtatt i UU

Sak 37/13

Emnet gir både en oversikt over og en kritisk teologisk analyse av relevante teorier og perspektiver på kirkens misjon i møte med kultur og religion

Læringsutbytte:

Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

de viktigste endringene i det religiøse landskapet i verden siden 1910, samt virkningene av globalisering og sekularisering for

misjon og misjonsforståelse,

diskusjonen rundt kristendommen som en stedegen og universell

religion,

ulike former for interreligiøse og interkulturelle møter,

de viktigste teoriene og perspektivene innen religionsteologien og være i stand til å formulere et eget velbegrunnet standpunkt på

forholdet mellom kristendom og andre religioner,

de viktigste teologiske og etiske synspunktene på misjon som

36

agent for religiøs endring, med et spesielt fokus på spørsmålet om konvertering,

grunnleggende teologiske problemstillinger og diskusjoner innen økumenikken, med særlig henblikk på betydningen for misjon og

misjonsteologiske tenkning.

Ferdigheter:


reflektere kritisk og konstruktivt om forholdet mellom vitnesbyrd

og dialog i møtet mellom mennesker av ulik tro

være i stand til å relatere diskusjonen rundt kristendommen som

en stedegen og universell religion til debatten om kontekstualisering

være i stand til å analysere de utfordringer og muligheter ulike former for interreligiøse og interkulturelle møter gir kirkens

misjon


Undervisningsspråk Engelsk


Arbeidskrav

Emneansvarlig Kari Storstein Haug.

Undervisning

og arbeidsformer o.a. Forelesninger, eventuelt gruppearbeid.



Studiepoengsreduksjon Emnet er overlappende med emnet 30-reku-303 The Mission of

the Church in Religious and Cultural Diversity.

Undervisningstermin



Bøker: Bevans, Stephen. Models of Contextual Theology. 2nd. ed. Maryknoll, New York: Orbis

Books, 2005. (186 s.) Knitter, Paul F. Introducing Theologies of Religions. Maryknoll, New York: Orbis Books,

2004. (246 s.)

Kompendium:

Balia, Daryl, and Kirsteen Kim (ed.). Witnessing to Christ Today. Edinburgh 2010 Series 2. Oxford: Regnum Books International, 2010, 61-85. (24 s.)

Bevans, Stephen, and Roger P. Schroeder. Prophetic Dialogue. Reflections on Christian

Mission Today. Maryknoll, New York: Orbis Books, 2011, 56-63. (7 s.) Bliese, Richard H., and Craig Van Gelder (red.). The Evangelizing Church: A Lutheran

Contribution. Minneapolis: Minnesota: Fortress Press, 92-112. (21 s.) Cruz, Gemma Tulud. “Expanding the Boundaries, Turning Borders into Spaces.” Side 71-83

in Mission after Christendom. Emergent Themes in Contemporary Mission. Edited by

O.U. Kalu, P. Vethanayagamony, E. Kee-Fook Chia. Louisville, Kentucky: Westminster

37

John Knox Press, 2010. (13 s.) Engelsviken, Tormod. “The Church as Both Local and Global.” In The Church Going Glocal:

Mission and Globalisation, ed. Tormod Engelsviken, Erling Lundeby, and Dagfinn Solheim, 51-69. (19 s.)

Hiebert, Paul G. The Gospel in Human Contexts: Anthropological Explorations for Contemporary Missions. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, 17-35, 177-186. (29 s.)

Kalu, Ogbu U. “Globalization and Mission in the Twenty-first Century.” In Mission after Christendom. Emergent Themes in Contemporary Mission, ed. Ogbu U. Kalu, Peter

Vethanayagamony, and Edmund Kee-Fook Chia, 25-42. Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press, 2010. (18 s.)

Kim, Sebastian, and Kirsteen Kim. Christianity as a World Religion. London and New York:

Continuum, 2008, 1-22. (23 s.) Lande, Aasulv. ”Recent Developments in Interreligious Dialogue.” In The Concept of God in

Global Dialogue, ed. Werner G. Jeanrond and Aasulv Lande, 32-47. Maryknoll, NY: Orbis Books, 2005. (16 s.)

Ritschl, Dietrich: “Ecumenism.” In Dictionary of mission, 120-126. Maryknoll, New York:

Orbis Books, 1998. (7 s.) Sanneh, Lamin. Disciples of All Nations: Pillars of World Christianity. Oxford: Oxford

University Press, 2008, 13-56. (43 s.) Stransky, Tom. ”World Council of Churches.” In Dictionary of the Ecumenical Movement, ed.

Nicholas Lossky et al., 1223-1231. Geneva: WCC Publications, 2002. (8 s.)

Thomas, T.K. ”WCC, Basis of.” In Dictionary of the Ecumenical Movement, ed. Nicholas Lossky et al., 437-440. Geneva: WCC Publications, 2002. (4 s.)

Vandervelde. George. ”Evangelical Ecumenical Concerns.” In Dictionary of the Ecumenical

Movement, ed. Nicholas Lossky et al., 1238-1239. Geneva: WCC Publications, 2002. (s p.)

Walls, Andrew. ”The Gospel as Prisoner and Liberator of Culture.” In New Directions in Mission and Evangelization 3, ed. James A. Scherer and Stephen B. Bevans, 17-28. Maryknoll, New York: Orbis Books, 1999. (22 s.)

Internett:

”Guidelines on Dialogue with People of Living Faiths and Ideologies.” World Council of Churches, 1997. Available from http://www.oikoumene.org/en/resources/documents/wcc-programmes/interreligious-

dialogue-and-cooperation/interreligious-trust-and-respect/guidelines-on-dialogue-with-people-of-living-faiths-and- ideologies.html. Internet, opened 24. June 2010. (3 s.)

”Baptism, Eucharist and Ministry.” Faith and Order Paper No 111. World Council of Churches, Geneva, 1982. Available from http://www.oikoumene.org/fileadmin/files/wcc-

main/documents/p2/FO1982_111_en.pdf. Internet, opened 24. May 2012. (30 s.) ”Joint Declaration on the Doctrine of Justification.” The Lutheran World Federation and the

Catholic Church, 1997. Available from http://www.lutheranworld.org/LWF_Documents/EN/JDDJ_99-jd97e.pdf. Internet, opened 24. May 2012. (9 s.)

Tilsammen 730 sider

Vurdering

http://www.oikoumene.org/en/resources/documents/wcc-programmes/interreligious-dialogue-and-cooperation/interreligious-trust-and-respect/guidelines-on-dialogue-with-people-of-living-faiths-and-ideologies.html



http://www.oikoumene.org/fileadmin/files/wcc-main/documents/p2/FO1982_111_en.pdf

http://www.oikoumene.org/fileadmin/files/wcc-main/documents/p2/FO1982_111_en.pdf

http://www.lutheranworld.org/LWF_Documents/EN/JDDJ_99-jd97e.pdf

38


Alternativ

evalueringsform 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter.

39

Feltarbeid/Tekststudie

Emne MIKA-314 MIKA-314 Spesialisering: Feltarbeid (10 ECTS) Nynorsk: Spesialisering: Feltarbeid Engelsk: Specialization: Fieldwork

Program: MIKA I løpet av dette emnet skal studentene lage en prosjektbeskrivelse for

masteroppgaven og samle inn data til bruk i oppgaven. Før dette emnet kan tas må emnet i MIKA Vitenskapsteori og kvalitativ metode være fullført.

Studentene skal skrive en prosjektbeskrivelse (2000 ord +/- 10%) som

dekker sentrale metodiske og teoretiske utfordringer innenfor det fagfeltet som er valgt for masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen er en obligatorisk del av studiet og må godkjennes av veileder før

datainnsamlingen kan starte.

Etter endt feltarbeid må studenten skrive en feltrapport (3000 ord +/- 10%) som inneholder følgende punkter:

Beskrivelse av hvilke(n) kvalitativ(e) metode(r) som har blitt

benyttet under feltarbeidet.

Refleksjoner rundt egne erfaringer under feltarbeidet.

Kort presentasjon av funn fra feltarbeidet. Feltrapporten bedømmes av veileder med karakterene bestått/ikke

bestått.


Metodiske og teoretiske utfordringer ved skriving av masteroppgave

Kjennskap til ulike kvalitative metoder


skrive en prosjektbeskrivelse for en masteroppgave som

inneholder refleksjon omkring metodiske og teoretiske utfordringer.

gjennomføre et feltarbeid ved hjelp av kvalitative metoder.

reflektere omkring egen praksis som forsker på feltarbeid.


HR sak 15/06



Undervisningsomfang Veiledning inntil 5 timer.

40

Arbeidskrav

Prosjektbeskrivelse (2000 ord +/- 10%) som må godkjennes av faglærer.

Feltrapport (3000 ord +/- 10%). Vurderes med karakterene: Bestått/Ikke bestått.

Emneansvarlig Tomas Sundnes Drønen.


Veiledning kan gis som gruppeveiledning.



Studenter som har fullført emnet 30-FSMGS-381 ”Fieldwork” kan få dette innpasset i studiet.

Kvalitetssikringssystem

Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig evaluert.


Vurdering

Evalueringstype Feltrapporten vurderes til bestått / ikke bestått.

Emne MIKA-315

MIKA-315 Spesialisering: Tekststudie (10 ECTS) Nynorsk: Spesialisering: Tekststudie

Engelsk: Specialization: Textstudy

Program: MIKA I løpet av dette emnet skal studentene lage en prosjektbeskrivelse for

masteroppgaven og samle inn data til bruk i oppgaven. Før dette emnet kan tas må emnet MIKA Vitenskapsteori og kvalitativ metode være

fullført. Studentene skal skrive en prosjektbeskrivelse (2000 ord +/- 10%) som

dekker sentrale metodiske og teoretiske utfordringer innenfor det fagfeltet som er valgt for masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen er en

obligatorisk del av studiet og må godkjennes av veileder før skriving av spesialiseringsessayet kan starte.

Tekststudiet skal leveres inn i form av et essay (3000 ord +/- 10%) som behandler en teoretisk problemstilling som er relevant i forhold til

masteroppgavens faglige profil og som er knyttet til studentens praksiserfaring. Essayet skal skrives på bakgrunn av en utvalgt litteraturliste på

minimum 750 sider som må godkjennes av veileder før essayet kan leveres inn. Essayet evalueres med karakterene: Bestått/Ikke bestått.

Læringsutbytte: Studentene skal etter å ha gjennomført dette emnet

Kunne skrive en prosjektbeskrivelse for en masteroppgave som

inneholder refleksjon omkring metodiske og teoretiske

Beskrivelse vedtatt

HR sak 15/06

41

utfordringer.

Kunne skrive et essay som behandler en teoretisk

problemstilling knyttet til masteroppgavens fagområde.

Kunne reflektere omkring egen praksis ved hjelp av teoretiske

studier.



Undervisningsomfang Veiledning fra veileder inntil 5 timer.

Arbeidskrav

Prosjektbeskrivelse (2000 ord +/- 10%) som må godkjennes av faglærer.

Essay (3000 ord +/- 10%). Vurderes med karakterene: Bestått/Ikke bestått.

Emneansvarlig Tomas Sundnes Drønen.


Veiledning kan gis som gruppeveiledning.



Studenter som har fullført emnet 30-FSMGS-380 ”Text studies” kan få dette innpasset i studiet.


evaluert.


Vurdering

Evalueringstype Essay vurderes til bestått / ikke bestått.

42

3. studieår masteroppgave

EMNE MIKA-

316 MIKA-316 Mastergradsoppgave (30 ECTS) Nynorsk: Mastergradsoppgåve (30 ECTS) Engelsk: Master Thesis (30 ECTS-credits) Program: MIKA

BESKRIVELSE: Vedtatt i HR sak

15/06

Mastergradsoppgaven skal være forankret i den enkelte studentens profesjonsbakgrunn og de teoretiske og profesjonsrelaterte emnene som inngår i MIKA-programmet og dermed være knyttet til relevante

interkulturelle problemstillinger i forhold til det aktuelle profesjonsfeltet.

Studenten skal innen frist satt av studieadministrasjonen levere et forslag med en enkel prosjektskisse på inntil en A4-side som angir ønsket tematikk, problemstilling og metode for mastergradsoppgaven. MHS vil

på grunnlag av denne samt den aktuelle veiledersituasjonen ved behandle studentenes ønsker og tildele veileder og eventuelt biveileder.

Etter å ha fått tildelt veileder, utarbeider studenten i samarbeid med sin veileder en prosjektbeskrivelse på 2000 ord +/- 10 %.

Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av veileder og godkjenningen meldes til studieadministrasjonen. Prosjektbeskrivelsen må være godkjent

før studenten begynner på skriveprosessen. Dersom studenten skal gjennomføre et feltarbeid knyttet til sin mastergradsoppgave, må prosjektbeskrivelsen være godkjent før feltarbeidet tar til (se emnene

Feltarbeid, Tekststudie sant Vitenskapsteori og kvalitativ metode).

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha gjennomført mastergradsoppgaven

- Kunne gjennomføre uavhengig og profesjonelt forskningsbasert arbeid.

- Kunne generere og analysere et relevant materiale for en gitt faglig problemstilling.

- Kunne drøfte utvalgte interkulturelle problemstillinger i forhold til

eget profesjonsfelt.

Oppgaven skal være på 60-80 sider, skrevet med følgende formattering: 12 punkts Times New Roman, linjeavstand 1,5 og 2,54 cm marger på begge sider og i topp og bunn.

Oppgaven leveres inn i fire trykte kopier, to innbundne og to uinnbundne, samt en elektronisk kopi på CD-ROM/DVD-ROM. Biblioteket vil gjøre

oppgaven tilgjengelig i trykt og elektronisk versjon. Frister for innlevering av mastergradsoppgaver kunngjøres av MHS hvert år i forbindelse med publiseringen av høgskolens studiekatalog.


Undervisningsspråk Oppgaven kan skrives på norsk eller engelsk

Forelesninger antall ---

43

Arbeidskrav Prosjektskisse og prosjektbeskrivelse



Individuell veiledning, eventuelt i gruppe.

Krav til forkunnskap Opptak til graden. Gjennomført kursdelen av MIKA (60 ECTS).


Studiepoengsreduksjon (Eks. tidligere emner med overlappende pensum)

Undervisningstermin (fylles ut av studieadm.)



Vurdering

Vanlig evalueringstype Mastergradsoppgaven evalueres med bokstavkarakter.

44

School of Mission and Theology

Misjonshøgskolen Address: Misjonsmarka 12, N-4024 Stavanger, Norway

Phone: (+ 47) 51 51 62 10, Fax: (+ 47) 51 51 62 25 Home site: http://www.mhs.no

E-mail: [email protected]

Gifts can be sent to the following Bank-account 8220.02.85073

Owner: The Norwegian Missionary Society

http://www.mhs.no/

mailto:[email protected]