erNÆriNg – MedisiN – forskNiNg – MatkuNNskap – oppskrifter – … · 2021. 1. 8. · Helsemagasinet Nr. 6 2014 5. årgang. Løssalg 85 kr viteNskap og forNuft erNÆriNg

HelsemagasinetNr. 6 2014 5. årgang. Løssalg 85 kr

viteNskap og forNuft

erNÆriNg – MedisiN – forskNiNg – MatkuNNskap – oppskrifter – evoLusJoN – treNiNg

RetuRuke 45 InteRpRess noRge

TyTTebær: Supersunne, vakre bær

Tema:

Kosttilskudd

Vitaminer for bedre helseHva og hvor mye bør vi ta?

Vitamin K for skjelettetVitamin C mot Ebola-virus

Naturlig vitamin E motvirker kreftVærsyke:Hvordan været påvirker oss

Trening:Superatlet på lavkarbo

Optimalernæring og kosttilskudd i klinisk praksis Når: 12.-19. oktober Påmeldingsfrist: 26. september

På dette kurset lærer du hvordan du kan optimalisere din behandling ved å sette fokus på riktig ernæring. Kurset er beregnet for terapeuter eller personer som har grunnleggende kunnskaper i ernæring.

Pris: kr 3000 for kurset Opphold i dobbeltrom 7 netter €700 med halvpensjon

Kursledere: Johnny Laupsa-Borge og Dag V. Poleszynski.

Finn din livskraft og bruk ditt potensial gjennom riktig bruk av pust Når: 16.-19. oktober Påmeldingsfrist: 15. september

Bruker vi den kapasitet som ligger i pusten vår? Hvordan kan vi finne og utvikle egne ressurser ved å bruke pusten mere bevisst? Kurset passer for alle som ønsker mer energi, få mer ut av livet og redusere stressnivå. Øvelser, foredrag og individuell veiledning.

Pris: kr 2000 for kurset. Opphold i dobbeltrom €300 med halvpensjon

Kursleder: Toyni Furstenau Johansen, Livskraftsenteret

Mindfulness og yoga Når: 6.-9. november Påmeldingsfrist 1. oktober

Mindre stress mer livsglede med mindfulness (oppmerksomt nærvær). Lær enkle teknikker, få påfyll og inspirasjon ved å ta i bruk mindfulness i hverdagen.

Pris: kr 2000 for kurset. Opphold i dobbeltrom €300 med halvpensjon

Kursleder: Linn Stokke – livsinspirator, terapeut, foredragsholder og yogainstruktør

Kurs høsten 2014

HelsemagasinetviteNskap og forNuft

3 www.vof.no l

i har nylig fått et revidert årsregnskap for Stiftelsen vitenskap & fornuft, eier av Helsemagasinet. Tross beskjedne lønninger viste 2013 et underskudd på en drøy halv million kroner. Dette kan vi ikke leve med, og vi har satt i verk en rekke tiltak for å ta igjen tapene: lønnskutt, forpliktende samarbeid med leverandører av helsekostprodukter og salg av tjenester der vi har kapasitet. Målet er å komme på pluss i løpet av året og å ta igjen tapet i 2015.

Etter vår oppfatning bør alle som selger kosttilskudd, helsebringende mat og andre naturprodukter, samarbeide for å øke totalmarkedet av slike varer på bekostning av syntetiske medikamenter og symptombehandling. Utøvere av og skoler innen naturme-disin vil gjøre klokt i å samle kreftene for å stå sterkere i diskusjonen med konvensjonell medisin.

Vi mottar gjerne tips og støtte fra alle som ønsker å opprettholde i det minste ett uavhen-gig helsemagasin som tilbyr god dokumentasjon og utfyllende forklaringer.

Denne gangen diskuterer vi kosttilskudd, som vi anser for helt nødvendige for dem som ønsker best mulig helse. Vitamin K får særlig bred dekning. Vi tipser om hvilke vitaminer og mineraler vi anser for særlig nyttige og antyder dosering.

Sommerens diskusjon om livstruende Ebola-virus har konkludert at det ikke finnes noen effektiv vaksine, men utelatt det faktum at store doser vitamin C kan ta knekken på ethvert virus. Vi viderefører debatten om borreliose med intervjuer av to sentrale for-skere som midlertidig måtte stanse sine undersøkelser og seinere ødelegge alt innsamlet forskningsmateriale. En kronikk om magesyre forklarer hvorfor sure oppstøt ofte skyldes for lite, ikke for mye syre, en annen om hvordan man kan kurere svineinfluensa og ebola ved hjelp av store doser vitamin C.

Kosthold er et gjennomgående tema: Triatlonatlet Jonas Colting forteller at han trener på lavkarbokosthold og at han bare under ekstreme konkurranser kan spe på med karbo-hydrater uten at det går ut over fettforbrenninga. Vi presenterer enkle hverdagsoppskrif-ter, helsebringende tyttebær og tipser om steinaldermat og noe godt.

Ha en fin seinsommer!

Dag Viljen PoleszynskiAnsvarlig redaktør

minustall for årsregnskapet 2013

Dag V. PoleszynskiAnsv. redaktør(f. 1946) Økonom (MSc/MBA; Madison, Wisconsin), cand. scient. ernæringsfysiologi (UiO) og dr.philos. (Inst. for sosiologi UiT 1999). Initiativtaker til Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM), Fritt helsevalg (FVH), Kostreform for bedre helse. Vinner av Brobyggerprisen [email protected]

Anne Lene JohnsenFrilans-journalist(f. 1968) Handelsøko-nom/MBM BI, BA psykologi fra Argosy Uni-versitet, USA. Masterstudent i kognitiv nevrovitenskap (UiO). Skriver om bl. a. psykologi, læring og hjernetrim. Driver hjernefabrikken.no og holder kurs om kost, hjernefunksjon og læring.

Iver Mysterud Fagredaktør(f. 1966) Dr.philos. biologi (UiO 2005); hovedansvar for evolusjonsteori for å forstå vår atferd, fysiologi og biokjemi, samt for miljø-medisin og leserbrev. Tilknyt-tet Biologibygget/UiO, hvor han blant annet foreleser om [email protected]

Johnny Laupsa-BorgeFagjournalist(f. 1968) Tverrfaglig cand.mag. (UiB) med ansvar for er-næringsterapi, spesielle dietter, matkunn-skap/-kultur/-produksjon og leserbrev. Master i human ernæring fra UiB og p.t. for-sker ved Haukeland univer-sitetssykehus, [email protected]

Kenn Hallstensen Fagjournalist(f. 1966) er ingeniør i administrativ databehand-ling; masterstu-dent i ernæring ved Høgskolen i Akershus. Ansvar for hverdagsoppskrifter med høyfettkosthold, trening og [email protected]

V

LEdEr

Brev til VOFs medarbeidere bes sendt til privatadressene.

4 l Helsemagasinet VOF l SEPTEMBER2014

IngredIenser2014/6Utgiver: Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF)Bjerkelundsveien 8 B, 1358 JarOrg.nr. Enhetsregisteret 895 716 472Styreleder Dag Viljen Poleszynski

Hjemmeside:www.vof.no

Layout:Therese Ødegård ([email protected])

Annonser:Kenn Hallstensen ([email protected])

Utstillinger/messer:Kenn Hallstensen

Regnskaper:Solid Regnskap AS, v/Geir JensenVakåsvn. 9, 1395 Hvalstad

Administrasjon/kurs: Birthe Storaker ([email protected])

Fast bidragsyter:Johan Galtung (dr.h.c.mult.)

Markedsføring/utstilling/messer:Åse-Line Baltzersen ([email protected])Tlf.: 401 61 290

Abonnement og adresseendring: Database Partner AS Postboks 163, 1319 BekkestuaTlf.: 64 00 70 35, e-post: [email protected] eller [email protected]Åpningstider:09:00-11:30 og 12:30-15:00Vennligst send alle spørsmål om abonnement og priser dit, ikke til redaksjonen!

Trykk:A/S UnitedPress, Riga, Latvia. www.unitedpress.no

Foreninger/bedrifter/organisasjoner:Kontakt Birthe Storaker for spørsmål om utsendelser og foreningsrabatt

Kursvirksomhet/samarbeidspartner:Kontaktperson Birthe StorakerAkinon Resort & Spa, Alicante (www.akinoncenter.com)

Visjon og redaksjonell profil:VOF inngår i Stiftelsen vitenskap og fornuft (SVOF), som ønsker å utbre forståelsen for vitenskap, fakta og fornuft på områder som ernæring, medisin, psykologi, trening, helsepolitikk og alternative terapier.

Skrive for oss? Kontakt Iver Mysterud på [email protected] for retningslinjer. Spørsmål om stiftelsen VOF:Ansvarlig redaktør/styreleder Dag Viljen Poleszynski - [email protected] VOF ©. Alt innhold er VOFs eiendom. Bruk eller gjengivelse av materiell kun etter avtale med ansvarlig redaktør.

Annonseprofil:VOF tar kun inn annonser som er forenlig med stiftelsens mål. Produkter det annonseres for, må oppfylle krav om etisk standard, økologiske hensyn og være i tråd med en evolusjonær tilnærming til ernæring og helse.

40 TEMA:Kosttilskudd

✓ Vitaminer for bedre helse

✓ Hva og hvor mye bør vi ta?

✓ Vitamin K for skjelettet

✓ Vitamin C mot Ebola-virus

✓ Naturlig vitamin E motvirker kreft

2 x frokost, lunsj og middag for folk i farta.

65Hverdagsoppskrifter

36 Vaksiner, diabetes type 1 og metabolsk syndrom

Toppidrettsutøveren Jonas Colting driver ekstrem utholdenhetsidrett på et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. Colting er opptatt av å dele sine erfaringer med andre og holder derfor kurs og foredrag innen trening, mat og livsstil for øvrig.

32 Verdensledende triatlet på steinalderkosthold

Vaksiner kan utløse autoimmunsyk-dommen diabetes type 1 og den inflammatoriske tilstanden metabolsk syndrom. Gjentatte vaksiner kan overbelaste immunsystemet og føre til problemer hos sårbare individer.

5 www.vof.no l

3 Leder

6 Fra innboksen

12 Mine hjertesaker: Alkoholvett

15 Noe godt

16 Kronikk: Hypotyreose

20 Kronikk: Hva er værsyke?

26 Tyttebær – et av de sunneste bærene

32 Jonas Colting – verdensledende triatlet

36 Vaksiner og metabolsk syndrom

40 Under overflaten – psykologinytt

42 Magesyre – for mye eller for lite?

48 Radiobølger forstyrrer fuglene

50 TEMA: Kosttilskudd

63 Bondens marked

65 HverdagsoppskrifterHar du en god oppskrift å dele med oss? Send den til [email protected]

Følg oss på Instragram: helsemagasinet

Følg oss på Facebook

” De organiske syrene i safta kan dessuten forsinke tømminga av magesekken og dempe blodsukkerstigninga og utskillelsen av insulin etter et måltid, noe som er gunstig for å motvirke overvekt og diabetes.

26

70 Bokomtale: Evidensbasering

73 Høstkonferransen 2014

74 Fritt vilt i mediedebatten om borrelisose

82 Slanking mot søvnapné

84 Vitamin E motvirker kreft

86 Er Ebola-viruset farlig?

90 Behov for et regimeskifte i Israel

93 Bedre av fibromyalgi med steinalderkost 94 Leke litt

96 Rubrikkannonser

98 Neste nummer

6 l Helsemagasinet VOF l SEPTEMBER 2014

Fra innboksen Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til [email protected]. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Jeg leste med stor interesse artikkelen om psykofarmaka i nr. 5. Jeg blir selv tvangsmedisinert med blant annet leponex, bruker også nozinan, truxal o.l., selv om jeg helst ville klare meg uten. De har mange bivirkninger og meget varierende effekt. Har prøvd åtte andre antipsykotiske medisiner uten effekt. En virket, men ga meg for store bivirk-ninger. Vet dere hva Peter C. Gøtzches tanker er om riktig behandling av for eksempel schizofreni?Karianne

VOF: Trist å høre om dine problemer og den medisineringen du utsettes for. Vi vet ikke nok om hvordan Gøtzsche mener man bør behandle “tunge” psykiske lidelser som schizofreni. Dette er som du så ikke et tema han tar opp i kronikken, ei heller fokuserer han på det i sin bok, Deadly medicines and organized crime.

Vi har gjentatte ganger i VOF skrevet om årsaksrettet behandling av psykiske lidelser generelt og schizofreni spesielt. På årsaksnivå bør man avklare om den syke kan bære på ulike infeksjoner, om vedkommende ikke tåler eller klarer å bryte ned proteiner i maten (som gluten i kornprodukter og kasein i melkepro-dukter) og om vedkommende har for lite

vitaminer, mineraler og/eller fettsyrer som kan inngå som kofaktorer i forskjel-lige enzymreaksjoner og dermed fører til opphopning av psykedeliske eller andre stoffer som påvirker hjernen. Årsaksret-tet behandling betyr følgelig å motvirke, behandle eller fjerne de underliggende faktorene til sykdom. Når det gjelder årsaker til schizofreni, er særlig infek-sjoner (som toksoplasmose), intoleranse mot gluten og kasein, tilskudd av vitamin B3 (niacin) og tilskudd av næringsstoffer (vitaminer, mineraler og flerumettede fettsyrer) framme i debatten og det tera-peuter/leger arbeider med.

Det er ikke enkelt å gjøre slike endringer i livsstil på egenhånd, så vi anbefaler å kontakte en lege eller terapeut med god erfaring. Dessverre er få psykiatere åpne for og har kunnskap om slike til-nærminger til psykiske lidelser generelt og schizofreni spesielt. Psykiaterne Marit Rakstang på Fjordklinikken i Tingvoll kommune (www.fjordklinikken.no) og Ella Harkiolaki i Bø i Telemark er to unntak. Legene Tor-Egil Skogli, L. Henrik Mathiesen og Joakim Øien Iversen og psykolog Hans Dahlseng på Funksjonell Medisin i Oslo (www.funk-sjonellmedisin.no) er også spesialister på ortomolekylær medisin. IM

Omega-3-innhold i makrell i tomatDet blir reklamert med at man ikke trenger å ta tilskudd av omega-3-fett-syrer hvis man spiser en brødskive med makrell i tomat på hver dag. Imid-lertid er jeg usikker på om kvaliteten på denne boks-maten er god nok. Finnes det undersøkelser som dokumenterer innholdet av fettsyrer i disse pro-duktene? Hva hvis man er fysisk aktiv og trener?Bjørnar Sæther

VOF: Vi kjenner ikke til analyser av makrell i tomat i boks, og hermeti-seringsprosessen kan nok ødelegge noen av fettsy-rene. Innholdet av fettsy-rer skal være det samme som i kokt eller varmebe-handlet fisk, og fettsyrer i hele matvarer beskyttes av at de befinner seg i et anaerobt miljø og fordeler seg på mange celler i fisken. Vi anbefaler likevel å ta tilskudd av omega-3-fettsyrer, gjerne i form av kaldpresset linfrøolje og/eller et lite tilskudd av marine fettsyrer av god kvalitet. DVP/JLB

Schizofreni

7 www.vof.no l

Får du vårt nyhetsbrev?Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev til våre kontakter med tips om fagstoff, kurs og annet, oppskrifter og mulighet til å vinne produkter fra våre annonsører. Hvis du vil ha, men ikke får, gå inn på http://online.dbpartner.no/minside/newsletter/index.php?var=s&k=VO og registrer deg!«Kenn har ikke snakket til meg på seks måneder, han ringer

meg ikke tilbake og går ut med alle mine venner. Synes du at jeg bør slå opp med ham?”

Nummer 5 har en bar-beintløper i solnedgang på forsida. Da bladet kom ut, fikk vi på Facebook en kommentar om at illustra-sjonsbildet ga feil inntrykk av ”naturlig løping”: Det viste kun en tradisjonell løper som hadde tatt av seg skoene, men som løp med landing på hælen. Ergo var det en dårlig illustrasjon til et hefte med en stor artikkel om ”naturlig løping”.

Intuitivt ser det ut som om barbeintløperen vil måtte lande på hælen. Vi hadde likevel lyst til å høre med en ekspert på naturlig løping og la følgende problemstil-ling fram for daglig leder i Löplabbet AS, Tor Fauske: ”Er bildet helt feil for å illustrere naturlig løping, eller er dette innen den variasjonsbredden man kan se ved en slik løpestil, særlig på et mykt sandunderlag?”

Fauske mente at ”klage-ren” hadde et poeng og at løperen vil lande på hælen. Ved naturlig løping lander man nemlig lenger fram på foten. Det som særlig skiller slik løping fra tradi-sjonell løping, er vinkelen

Forsidebildet på nr. 5Helsemagasinet

Nr. 5 2014 5. årgang. Løssalg 85 krviteNskap og forNuft

erNÆriNg – MedisiN – forskNiNg – MatkuNNskap – oppskrifter – evoLusJoN – treNiNg

RetuRuke 37 InteRpRess noRge

Jordbær: Gjør deg glad og frisk

Tema:

Naturlig treningTilbake til føtteneBør du kaste joggeskoene?Morsom og effektiv trening

behandling:Polarisert, grønt lys mot dysleksi

Sukkerfri iS:7 kjappe og sunne oppskrifter

i ankelen. Foten er mer avslappet og horisontal på naturlig løping enn på forsidebildet. Imidlertid har løperen på forsida en riktig kroppsholdning og bøy i kneleddet. De som lander på hælen, gjør det gjerne

med strakt kne. Vi må derfor konkludere med at bildet ikke var opti-malt for å illustrere naturlig løping, men at løperen har riktig holdning og svikt i kneleddet. IM


Fra innboksen

Takk, anonyme kvinne, for ditt interessante og sjokke-rende innlegg i VOF nr. 4, 2014, om overgrepet du har vært utsatt for i psykiatrien. Det er svært beklagelig og utrolig trist at du skulle få oppleve dette.

Det er på tide at andre enn psykiatrien selv bidrar til å forklare menneskelig atferd. I Vesten har vi viklet oss inn i et ”diagnosehys-teri” hvor det kan virke som om enhver menneskelig aktivitet skal få en eller annen merkelapp heftet med seg. Acceptance and commitment therapy1

(ACT) og andre former for klinisk atferdsanalyse er heldigvis motvekter til dette. I ACT er grunnfilo-sofien at bekymringer, å tenke at livet ikke har noen mening, at man ikke er god nok og liknende, helt normale, universelle fore-stillinger, en del av livet. Det er ikke noe galt med folk som tenker slik. Følel-ser som nervøsitet, angst, redsel, sinne, anger og så videre, er også helt normalt og uunngåelig i alles liv. Problemene oppstår først hvis man forsøker å bli kvitt slike normale tanker og følelser fordi de anses som ”gale” og ”syke”, noe som krever en diagnose (som psykiatrien bidrar til).

For eksempel er det provoserende at ”sorg” er kommet med som en diagnose i den nye diag-nosemanualen DSM-5 fra 2013, femte utgave av USAs psykiatriforenings oppslagsverk for diagnoser og definisjoner av psykiske lidelser.2 Den sykeliggjør at man er lei seg og trist

over lengre tid hvis man for eksempel har mistet en man har kjær. Min far døde for 30 år siden. Jeg kan fortsatt bli lei meg og trist av å tenke på det. Det betyr ikke at jeg er syk, det handler om å være et men-neske med følelser, behov og et naturlig reaksjons-mønster.

De spørsmålene du ble stilt, vil de fleste nok svare JA på fordi de gjenspeiler normale følelser og tanker:

● Føler du at du har spesi-elle evner? Ja, har ikke de fleste det?● Tenker folk dårlig om deg? Ja? Vi evaluerer egen atferd for å passe inn i grupper, og da hender det kanskje at andre tenker negativt om oss. ● Har du ofte konsentra-sjonsvansker? Ja, hvem har vel ikke det. Vi lever i et overstimulert miljø hvor det er nesten umulig å konsentrere seg over lenger tid. Mennesker er ikke tilpasset alle de aktivitetene vi holder på med. Vår gene-tiske arv tilsier at vi skal være ute i naturen for å jage og sanke mat.

● Kan du tenke på én ting og så hurtig forflytte tanken til noe annet? Ja, selvsagt, er ikke det en nødvendig egenskap hos alle? ● Føler du deg av og til usikker på deg selv? Ja, hvem gjør ikke det? Hjernen vår er konstru-ert slik at vi hele tida evaluerer egen atferd så vi ikke blir utstøtt fra gruppa. Hvis vi blir utstøtt, står vi aleine igjen med ulvene, og det er livsfar-lig! Hjernen er vårt beste overlevelsesorgan,som

advarer oss mot eventuelle farer. ● Er du ikke alltid helt deg selv? Hva betyr nå det? Det er jo bare en oppkonstruert setning uten innhold, på samme måte som diagno-ser.

Psykolog Per Holth, som underviser ved Høgskolen i Oslo- og Akershus i lærings-psykologi/atferdsvitenskap, satt en dag og lekte med ordet UTREDNING og fant ut at hvis han stokker om bokstavene, kunne han få ordet DRITUNGEN. Det er ganske morsomt og beteg-nelig med tanke på alt det tullet noen greier å konstru-

ere ved en utredning som DSM-5. Det store omfanget av ”psy-kiske lidelser” som vi ser i dag, inkluderer naturlige reaksjoner på et unaturlig miljø, noe som ikke betyr at det er noe galt ”inni” oss. Klart at mange blir ”gale” av å bevege seg for lite, spise usunn mat, ruse oss, stresse og bli utsatt for miljøgifter over alt!

Den virkelige galskapen er imidlertid medikamentering av normale følelser (angst, redsel, være lei seg) med kjemisk framstilte piller som bare gjør deg sløv og tjukk. Du er jo ikke lei deg fordi du mangler et eller annet kjemisk framstilt stoff (som VOF ofte har påpekt), men på grunn av hendelser i livet som er påregnelige og normalt å bli lei seg for. For å leve et rikt og verdifullt liv må vi akseptere at det inneholder både smerte og glede. Hvis man doper bort den ene delen, mister man også den andre. Kjære jente i 20-årene, jeg håper du nå har funnet et liv med positive aktiviteter, naturlig mat, nok søvn, nok bevegelse i naturen, og at du aksepterer at du har tanker og følelser som svinger. Da vet du at du ikke er ”psyk” på noen som helst måte.

Gode hilsener,Bergljot Rosvollwww.helseatferd.no

Kilder:1. http://en.wikipedia.org/wiki/Acceptance_and_commitment_the-rapy2. DSM-5; http://en.wikipedia.org/wiki/DSM-5

Psykiatrisk overgrep

Jeg er ei jente i 20-årene. Som tenåring søkte jeg hjelp fra allmennpsykiatrien etter å ha opplevd et traume som jeg trengte hjelp til å bear-beide. Jeg var bare 17 år og visste lite om psykiatri, men tenkte at hjelp fra en psy-kolog kanskje ville løse pro-blemene. De etterfølgende årene ble i stedet en reise gjennom hjernevasking, manipulering og uriktige anklager. Det hele begynte da jeg fikk time hos en kvinnelig barne- og ungdomspsy-kolog som ledet meg gjennom samtalene ved intenst å lytte og notere ned det jeg sa. Spørsmål

ble ikke besvart, men notert ned. Etter en del samtaler fylte jeg 18 og skulle avslutte. Psykologen guidet meg gjennom sitt fagspråk og konkluderte at jeg muligens hadde en begynnende psykose. Jeg ble svært skremt av ordet og nileste epikrisen jeg hadde mottatt kopi av. Som naiv og uerfa-ren tenkte jeg at når en psykolog hadde dette inntrykket, måtte det vel stemme. Det var sårt å tenke slik, siden det gjorde meg for redd til å avslutte besøkene hos psykologen. Hvis jeg ikke fortsatte, ville jeg da om 10 år være en nervesyk person? Jeg var redd og turte ikke

annet enn å bli henvist til voksenpsykiatrien. Der ble jeg pasient hos en annen kvinnelig psy-kolog, men nå opplevde jeg samtalene som mer skremmende. Psykologen hadde et intenst, ubehage-lig granskende blikk. Hun snakket på en måte som fikk meg til å føle meg uvel og unormal, noe hun tok for gitt at jeg var i og med at jeg var henvist dit. Ting ble på en manipulerende måte dratt ut av meg. Hun stilte ledende spørsmål som for eksempel ”Føler du at du har spesielle evner? … at folk tenker dårlig om deg? Har du ofte konsentrasjons-

vansker? Kan du tenke på én ting og så hurtig forflytte tanken til noe annet? Er du engstelig av natur? Føler du deg av og til usikker på deg selv? … at du ikke helt er deg selv?” Slike spørsmål ble stilt for å finne en diag-nose om at jeg var i en pro-dromalfase, en periode før et psykosegjennombrudd. Plutselig var jeg «alvorlig sinnslidende», enda jeg på ingen måte følte meg slik. Kan du forestille deg hvor skummelt det måtte ha vært for en sårbar 18-åring?

Det er skremmende å tenke på at jeg ble til den de ønsket i journaler og epi-kriser. Jeg følte meg som et mobbeoffer som plages helt

til det føler seg like verdiløst som mobberne gjør det til. Jeg hadde nesten ingen verdi- og identitetsfølelse lenger og gikk hele dagen med triste tanker enda jeg er glad av natur. Gradvis mistet jeg håp om en framtid og et godt liv.

Etter en del samtaler ville psykologen henvise meg til ”full undersøkelse” hos en nevropsykolog. Hva måtte det bety? Jeg tenkte at det hørtes fint ut endelig å skulle få hjelp og utleverte mye av meg selv for å ”spille ut” den personen jeg følte meg som. Jeg hadde jo problemer, og det var min måte å uttrykke meg på.

Etter fem samtaletimer hos nevropsykologen fikk jeg diagnosen. Jeg er ikke psykolog og syntes først at den hørtes harmløs ut, men jeg fikk fort merke at det de skrev i epikrisen, ikke var så harmløst likevel.

Jeg møtte til samtale-time hos en psykiatrisk sykepleier som hadde fått i oppgave å formidle diagnosen paranoid schizofreni. Ordet lød for meg som en mildere form enn schizofreni, noe som skulle vise seg å være feil – det er nemlig en av de tyngste diagnosene man kan få. Nevropsykologen, som forøvrig da var på kurs og ikke kunne komme,

hadde gitt beskjed om at jeg skulle få medikamenter og annen behandling for lidel-sen min. Hva? tenkte jeg. Så syk var jeg da ikke? Det visste jeg, men nå gikk det opp for meg at jeg hadde vært et offer hele tiden! Jeg satte derfor ned foten og skrev meg ut av hele systemet. Trygghetsfølelsen var blitt borte. Min sinns-tilstand var blitt tatt hånd om og definert til noe jeg visste ikke stemte. Derfor frigjorde jeg meg fra dette grepet, som i sin ytterste konsekvens var en sam-stemt, falsk vrangforestil-ling i fagpersonalets hoder, slik at jeg igjen kunne tenke fritt og selvstendig uten innblanding fra fagfolk

med diagnosesystemer på hjernen. Jeg innså at jeg kunne ha behov for behand-ling, men i mitt tilfelle fungerte den villedende og ødeleggende. En god stund senere kon-taktet en overlege meg og ba om en samtale. Denne gangen tok jeg med pappa. Igjen ble jeg overtalt til å samtale med en psykolog. Det fristet lite, men siden jeg var misfornøyd med behandlingen jeg hittil hadde fått, bestemte jeg meg for å gi psykologen en mulig-het til å rette opp det jeg var overtalt til å tro at jeg var.

Samtalene foregikk en kortere periode hvor jeg

prøvde å vise hvem jeg var uten å ofre så mye av meg selv. Jeg snakket og lyttet, framstod med mer styrke, mer som en voksen, og psy-kologen begynte gradvis å se på meg som ”en som tid-ligere har fått tildelt diagno-sen paranoid schizofreni”. Under samtalene gikk det gradvis opp for meg at jeg hadde hatt en vanskelig periode for noen år siden. De gikk gradvis over og kan beskrives som en identi-tetskrise hos en gryende voksen. Det tok derfor ikke lang tid før jeg ble utskrevet av systemet med nok en diagnose, for de kan jo min santen ikke etter så mye pes avslutte uten! Jeg følte meg igjen lykkelig og hadde fått

troen på å være glad og fri igjen. Det er godt at journa-len er klistret sammen og at alt surrepratet fra flere hold forblir hermetisk lukket. Når jeg ser tilbake på denne grufulle perioden, som påvirket og ødela de siste årene av tenårene, husker jeg noe av det rare som ble sagt til meg: ”Du kan leve et passelig normalt liv med diagnosen paranoid schizo-freni, med mann, barn og yrkesliv, men du må bruke medisiner” (psykiater). ”Er du registrert her i psy-kiatrien for å få penger og helsestønad?” (psykiatrisk sykepleier). Da jeg satte ned foten etter at jeg skjønte hva som hadde hendt meg –

at jeg hadde vært et offer et diagnosehysteri – ble det sagt at ”Hun er mani-pulerende og tildekkende” (utdrag fra epikrisen). Jeg, som ofret så mye av meg selv, følte meg egoistisk fordi jeg prøvde å finne ut av ting, og så ble jeg kalt ”tildekkende”? Jeg, som la vekt på åpenhet, enda jeg som person er nokså beskjeden? Jeg har tenkt på det hele som en misforstå-else om hvem jeg er, men i virkeligheten dreier det seg om inkompetanse. En generell oppfatning at folk er kompetente til jobben de gjør, stemmer dessverre ikke alltid, i hvert fall ikke innen psykiatrien, det har jeg fått erfare til gagns. Med en god slump medfølelse, medmenneskelighet og forståelse kommer en langt, og kanskje med mer ydmykhet og varsomhet når det gjelder å gripe til diagnoseverktøyet. Det har skadet altfor mange mennesker og vil dessverre komme til å skade mange også i framtiden. Det er bare å beklage at de som er plassert der som hjelpere, ender opp med å ødelegge menneskeskjebner. Jeg håper at min historie kan være til hjelp og nytte for dem som har kommet i samme situasjon og som kanskje vurderer å gå til psykolog, eller som har en vanskelig periode. Det kan koste deg dyrt. Pass på!

Anonym kvinne

VOF: Vi kjenner personens identitet, men har latt ved-kommende få undertegne anonymt. Kvinnen frykter ”represalier” og stigmati-sering fra fornærmede behandlere, dersom hun står fram med fullt navn.

Det er skremmende å tenke på at jeg ble til den de ønsket i journaler og epikriser. Jeg følte meg som et mobbeoffer som plages helt til det føler seg like verdiløst som mobberne gjør det til. ”

8 l Helsemagasinet VOF l MAI 2014

9 www.vof.no l

FRA INNBOKSEN

Psykiatrisk overgrep

9 www.vof.no l

Jeg ser i leserbrev fra Rønnaug i VOF nr. 5 (s. 8) at hun ønsker å huske drømmene sine, da hun går på drømmetolknings-kurs. Jeg husker kun 4–5 drømmer fra hele min barndom og sliter dermed med det samme. Jeg reagerer på at dere anbefaler vitamin B6 og B12 i stedet for å tipse om “lucid communities”, som er et “våkendrømmings-meto-dikk-forum” for bevisstgjø-ring av drømmetilstanden med blant annet informa-sjon om betydningen av forskjellige søvnmønstre. Dette forumet har meget enkle og effektive metoder for å huske drømmer. Jeg finner det mer naturlig med

metoder som å gjenta til seg selv jevnt gjennom dagen at ”jeg skal huske drømmene mine”, ”er-jeg-våken-sjek-ken” eller ”dymaxion søvn-mønstre” (hvor man sover fire ganger i døgnet, men aldri mer enn 30 minutter). Slik kan meget effektivt løse drømmemangel, men være krevende for en del men-

nesker for å opprettholde daglig funksjon, hukom-melse og unngå utmattelse. For øvrig har jeg hørt og erfart at B- og C-mennesker ofte ikke husker drømmene sine, da jobb/sosialt liv krever at søvnen skjer på et unaturlig tidspunkt og at det skaper større glemsel, enn om de mennesker fikk

sove på morgenen/formid-dagen istedet. Den siste har jeg ingen kilder til, men det kan være en hypotese som er verd å undersøke.

Ser for øvrig for meg at søvnproblemer, dårlig søvn og at man ikke husker drømmer, sliter mange nordmenn med (vi topper statistikken). Jeg lurer på om dere kan skrive en artikkel om temaet, da det etter hvert er kommet endel nyere forskning på området som stiller spørsmål ved gamle forestillinger som for eksempel at ”alle” trenger 8 1/2 timers søvn.Kaare Jenssen

drømming

"At boka har vunnet Gourmand-prisen var ikke overrask-ende, jeg har sjelden fått så mange herlige måltider som fra denne boka, gratulerer, hilsen bibliotekaren" Gerd Elisabeth Grini "Fin anerkjennelse for et godt produkt som fortjener positiv oppmerksomhet, gratulerer!" Bjarte Aasland

Besøk Norges nye matblogg av René Zografos

Heltnaturligmat.no

Nominert til årets matblogg 2014

"Skal du lese en bok om kosthold er det denne.

Det er uten tvil den beste boken som er skrevet om

temaet mat og trening noensinne. Ingen over -

ingen ved siden"ingen ved siden"

Mat er min medisin

HELT NATURLIG MATGOD HELSE - MER ENERGI - MENTAL STYRKE FØL DEG BEDRE - STERK KROPP - VEKTTAP BEDRE KONSENTRASJON - MER INDRE RO

GOD NATTESØVN - BLI KVITT SYKDOM FLAT MAGE - MINDRE TRENING

REN MAT - BLI SMERTEFRI ET LENGRE LIV ET LENGRE LIV


Fra innboksen

«Din mor og jeg har spart nok penger til å sende deg til den høgskolen du

vil. Foretrekker du å reise dit med tog eller buss?”

For en uke siden fikk jeg påvist beinskjørhet (osteo-porose) på Haukeland universitetssjukehus. Det tar tid å få endelige svar på alvorligheten i min situa-sjon, og jeg har stilt spørs-mål til bekjente og venner, sjekket internett og lest Osteoperoseforeningens informasjonsbrosjyre for å få vite hva som er mulig å gjøre for å bedre min situa-sjon. Gjennom mine forespørsler ser det ut for meg at bens-kjørhet er et tema som er aktuelt for veldig mange, men som kanskje ikke har fått den store medisinske oppmerksomhet? De svar jeg hittil har funnet er omtrent de samme min mor fikk for 40 år siden. Jeg ville sette stor pris på om dere kunne ta opp dette osteoporose en gang i Helsemagasinet. Det finnes kanskje nyere forskning som er vanskelig tilgjenge-lig for andre enn spesialis-ter?

For egen del føler jeg meg foreløpig helt fin, jeg har levd med ”tran og trening” hele mitt liv og er nå 73 år.Sissel Tresselt

VOF: Osteoporose er abso-lutt et aktuelt tema som vi har planlagt å ta opp etter å ha lest (nok) en meget grundig dokumentert bok av Thomas Levy kalt Death by calcium.

Kommentarer av Synøve S. Sørlie i Osteoporose 4/2013 (SOS) inneholder utilstrek-kelige råd mot beinskjør-het. De fleste som bruker

melkeprodukter, får alt for mye kalsium og bør ikke ta tilskudd. Derimot får de alt for lite magnesium, og de trenger selvsagt vitamin D (sol, tilskudd) året rundt. Dessuten er vitamin C totalt oversett. Uten nok vitamin C klarer vi ikke å danne den kollagenmatrisen som beinmineralene deponeres i. For å danne bein trengs dessuten vitamin K, som de fleste nordmenn får for lite av, og flere andre mineraler hun ikke nevner. Sørlie tror at brusdrikking er skadelig fordi man drikker mindre melk, men det er nok feil. Iver Mysterud og jeg har skrevet om sukker og bein-skjørhet i vår bok Sukker er skadelig – fett er sunt (Gyldendal Akademisk, 2014). De fleste tror også feilaktig at lettprodukter og fettfattig kost er sunt, mens det motsatte er tilfellet. Vi trenger fett blant annet for bedre å absorbere viktige beinmineraler.

Ellers ser jeg at bassengtre-ning omtales i samme blad.

Det er sikkert fint om man allerede er beinskjør, men som forebygging er det nærmest bortkastet.

Interessant nok er det mest beinskjørhet i melkedrik-

kende land som Norge, øvrige Norden og USA. Det er et nærmest ukjent fenomen i fattige land som inntar langt mindre kalsium enn vi gjør. DVP

Osteoporose

• Hver seng og madrass spesialtilpasses din kropp• Sengen gir optimal liggekomfort og trykkavlastning

• Green Sleep’s sovesystem bidrar til at du får mer av den viktige dypsøvnen, samt bedre blodsirkulasjon i rygg, nakke og hofter

• 100% pustende, naturlige og økologiske materialer• Ingen syntetiske materialer, springfjærer eller metaller

• Alt er håndlaget – vi leverer alle størrelser

Madrassmaterialet består av 100% økologisk rågummi «Hevea Brasiliensis», som er naturlig antibakterielt.

Flexsystemet i sengebunnen tilpasses din kropp: Myk, medium eller fast.

Madrassen tilpasses kroppen din ved hjelp av tre lag, tre soner og tre fastheter: Myk, medium eller fast.

Sengebunnene er laget av bøk. Velg mellom: Insert, sitter eller electro.

Ring 97 99 84 00 så gjør vi en avtale om demo!Showroom: Kjelsåsveien 114, 2.etg., 0491 Oslo

www.greensleep.no

Madrasser koster

fra 5 300,-

Sengebunner fra

1 900,-

Er det mulig å sove 30% bedre?

Fordelaktige priser – rett fra produsent!


Mine hjertesaker

For oss handler alkovett om at å tenke på hvorvidt du vil drikke og i tilfellet hvor mye – før du gjør det. Å vise alkovett vil si å tenke over ikke bare hva som er bra for deg, men også dem du er sammen med når du drikker. Poenget er at andre ikke skal utsettes for fare eller oppleve usikkerhet på grunn av din alkoholbruk. Alkovett betyr å ta hensyn.

AV-OG-TIL har definert sju situasjoner der det er ekstra viktig å utøve alkovett fordi alkoholbruk kan få spesielt negative konsekvenser: På jobben, i båt- og badeliv, graviditet, idrett og frilufts-liv, livskriser, trafikk og i samvær med barn og unge.

Vårt arbeid er rettet mot folk flest. Hvert år gjen-nomfører vi en rekke under-søkelser i befolkningen for å forstå mer om hvordan vi tenker og handler omkring alkohol. Det viser seg at de aller fleste er enige i at man bør tenke seg om før

man drikker i de sju situa-sjonene, og noen lar være å drikke. Undersøkelsene viser samtidig at det for enkelte noen ganger er langt mellom holdning og handling.

Historien om AV-OG-TILBakgrunnen for at organi-sasjonen ble opprettet, var at Verdens helseorganisa-sjon (WHO) i 1979 ga ut en rapport som konstaterte at alkoholproblemene i verden var på et så høyt nivå og

derfor tilrådde umiddelbar handling. Alkoholspørsmålet ble løftet til å bli et tema som angikk hele befolkninga, og alkoholspørsmålet fikk et folkehelseperspektiv. Å senke alkoholkonsumet i samfun-

net ble nå et av de viktigste virkemidlene og også målene i folkehelsearbeidet.

I juni 1980 skrev de parla-mentariske lederne for Stor-tinget under på det første oppropet for en tverrpoli-tisk mønstring for redusert

alkoholbruk. Hensikten var å framstå som en samlende aktør på alkoholfeltet og å sette fokus på situasjoner der det er enighet om at alkohol utgjør en risiko. De første kampanjene ble

Nesten halvparten av alle nordmenn har familie eller venner som de synes drikker for mye. Svært mange opplever vanskelige situasjoner og negative konsekvenser av andres drikking. ”Alkovettorganisasjonen” AV-OG-TIL jobber for at folk flest skal tenke seg om før de drikker alkohol, slik at de drikker både mindre ofte og mindre om gangen.

tekst Kari randen Foto ShutterStocK og iren Sandved Lunde

Alkovett – det handler om å bry seg

I en fersk folkehelserapport anslås det at de over 15 år nå i gjennomsnitt drikker rundt åtte liter ren alkohol i året1 – tilsvarende omtrent 80 flasker vin eller 355 halvlitere pils.”

13 www.vof.no l

Organisasjonen AV-OG-TIL ble stiftet i 1981 for å fremme måtehold i inntak av alkohol. Bak organisasjonen står en bred allianse der nærmere 50 landsomfattende organisa-sjoner i frivillig sektor er tilsluttet. Her forteller daglig leder Kari Randen om hva organisasjonen arbeider for.

lansert i 1982 med fokus blant annet på alkoholbruk blant gravide, på idrettsare-naen og i arbeidslivet.

For å sikre gjennomslags-kraft i hele befolkninga ble det dannet en bred allianse av offentlig og privat sektor, der frivillige organisasjo-ner ble mobilisert under parolen AlkoKutt – en tverrpolitisk mønstring for redusert alkoholforbruk. Siden 1987 har kampanjen blitt jevnlig evaluert, og dette var også en viktig årsak til organisasjonen i 2007 skiftet navn til AV-OG-TIL. I 2010 ble med-lemsorganisasjonene enige om at behovet for en slik kampanje var så viktig at

AV-OG-TIL gikk fra å være en midlertidig til en perma-nent organisasjon. Våre 50 landsomfattende medlems-organisasjoner inkluderer alt fra politiske partier til faglige og frivillige organi-sasjoner med til dels ulikt syn på alkohol. Men én ting er alle enig i: Det er viktig å utøve ”alkovett”.

Nordmenn og alkoholRundt 90 prosent av den voksne befolkninga oppgir at de drikker alkohol, og nord-menns drikkemønster er i endring. Alkoholomsetninga har økt jevnt og trutt siden andre verdenskrig. I en fersk folkehelserapport anslås det at de over 15 år nå i gjen-nomsnitt drikker rundt åtte

NO

_D-P

earls

_Ad_

VOF_

0612

_87x

260

D-vitamin finnes i maten du spiser, spesielt i fet fisk, kjøtt, egg og meieriprodukter og det dannes også når solens lys treffer huden. Problemet er at mange opp-holder seg for mye innendørs. Det gjelder eldre, spesielt pleiehjemsbeboere, men også mange barn og unge får for lite sollys. Det samme gjelder mennesker som går tildekket eller bevisst unngår solen.

D-Pearls gir deg en jevn og ensartet mengde D-vitamin hele året rundt.

20 µg D-vitamin pr. kapsel.

Små, bløte gelatinkapsler, halal og koshersertifisert.

Hygienisk blisterpakning.

Oppløst i kaldpresset olivenolje, som sikrer god opptakelighet.

Naturlig størrelse, lett å svelge.

D-Pearls fåes kjøpt i Vitusapotek, Boots, Ditt apotek, helsekost-forretninger og Vita.

Solens vitamin i perlerD-Pearls 20 µg D-vitamin oppløst i kaldpresset olivenolje

www.pharmanord.notlf. 32 82 70 00


Mine hjertesaker

liter ren alkohol i året1 – til-svarende omtrent 80 flasker vin eller 355 halvlitere pils. I stadig flere sammenhenger blir kaffekoppen byttet ut med vinglasset.

Nordmenn har tradisjonelt hatt et drikkemønster med helgefyll. De senere årene har mange dessuten lagt seg til et mer ”kontinentalt” mønster med å drikke litt hver dag, noe som i sum fører til et økt alkoholinn-tak. Kvinner drikker fortsatt mye mindre enn menn, men alkoholinntaket hos den kvinnelige delen av befolk-ninga øker mest. I tillegg drikker stadig flere eldre alkohol. En mer positiv tendens er at yngre drikker noe mindre enn før.

I Norge er kostnadene som følge av skadelige konse-kvenser av alkoholbruk på samfunnsnivå beregnet til over 22 milliarder kroner. De sosiale skadevirknin-

gene er minst like viktige og kommer i tillegg: Dette gjelder både dem som har alkoholproblemer, deres barn og andre pårørende, venner og kolleger som opplever tap av livskvalitet.

GlobaltDe siste årene er alkohol og negative konsekvenser av alkoholbruk satt på dagsorden internasjonalt. I 2011 vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en global strategi som blant annet fokuserer på hvordan skadelig alkoholbruk kan reduseres. WHO har beregnet at i land med høy gjennomsnittsinntekt er alkohol den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår. I Norge inntar alkohol som risikofaktor en åttendeplass, både når det gjelder dødsfall og tap av friske leveår. Internasjonalt anslås at 2,5 millioner men-nesker dør av alkoholrela-terte skader hvert år.

er basert på forskning og meningsmålinger i befolk-ninga. I tillegg knytter vi til oss eksperter og organisa-sjoner innen ulike fagfelt. Vi har en rekke samar-beidskommuner som i hele landet sprer vårt materiell og snakker med lokalbefolk-ninga.

Målrettet arbeid har gjort at AV-OG-TIL de siste årene er blitt stadig mer kjent blant folk flest, og vi får stadig flere medlems-organisasjoner og samar-beidskommuner. Vi ønsker selvsagt alle velkommen til å bli med på dette dugnads-arbeidet for bedre alkovett.

Vi står ovenfor store utfordringer i framtiden på grunn av alkohol, både helsemessige og sosiale. Fortsatt opplever mange utrygghet i offentlige rom på grunn av fyll. Alt for mange barn opplever utrygghet fordi foreldrene drikker for mye, og det er fortsatt tabubelagt å snakke høyt om egne eller andres utfordringer forbundet med alkohol. Vi håper at vårt arbeid for alkovett kan være med å bryte tabuer og øke bevisstheten om at det noen ganger ikke passer med alkohol. Det handler om å bry seg og vise hensyn både til seg selv og ikke minst de rundt deg.

Kilde:1. Folkehelserapporten 2014. http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/folkehelserapporten

Kari Randen (f. 1972) er daglig leder i AV-OG-TIL. Hun er utdannet innen kommunikasjon, samfunnsfag og ledelse. Randen har tidligere jobbet med forebyggende helsearbeid, kom-munikasjon og som journalist. E-post: [email protected]; nettside: avogtil.no

Vårt arbeidI sosial sammenheng kan det være vanskelig å snakke om skadevirkningene av alkoholbruk. AV-OG-TIL er opptatt av at vi ikke skal være moraliserende, men heller finne konstruk-tive innfallsvinkler for å diskutere når det kan være lurt å tenke seg om når det gjelder drikking.

Vi tror at nøkkelen for å nå inn til folk og få dem til å endre holdning, er å arbeide via flere kanaler. Derfor sprer vi budskapet vårt både i sosiale medier, aviser, tv, radio og direkte kontakt med vanlige men-nesker. Alle våre kampanjer

I Norge er kostnadene som følge av skadelige konsekvenser av alkoholbruk på samfunnsnivå beregnet til over 22 milliarder kroner. ”

15 www.vof.no l

Noe Godt

Liker du egentlig fløte i kaffen, men tåler det ikke så godt? Her er et alternativ fra kostveileder Melissa Thelwall Bjargo.

Du trenger:

1 kopp mandelmelk (cirka 2 dl) Kremen fra 1 boks kokosmelk (sett den kaldt så den skiller seg) ½ ts vaniljepulver

Slik gjør du:

Bland alt sammen og kok opp mens du visper forsiktig. Ta kjelen av varmen og sett den deretter tilbake på platen igjen på lav varme. La melka småputre cirka et kvarters tid. Hell over på en glassbe-holder eller liknende og la den kjøles ned. Oppbevar i kjøleskap.

Tips: Om du liker litt søtt i kaffen, kan du ha i 2 ss kokosblomstsukker før du koker opp. Da blir den god og søt!

Fløtefri ”fløte” til kaffen

Lyst på noe godt? På denne siden presenterer vi lure tips og andre favoritter for godtemonser. Send gjerne inn din egen oppskrift til [email protected]!

tekst anne Lene JohnSen Foto MeLiSSa theLwaLL BJargo

Melissa Thelwall Bjargo (f. 1980) er utdannet kostholdsveileder og driver egen helsekostforret-ning i Albir, Spania. Hun prøver å gjøre hverdagen med sine to små barn så lavkarbo-/høyfett-tilnærmet som mulig. Melissa driver bloggen www.melissas-pania.no hvor hun presenterer oppskrifter og tanker fra sin hverdag.


KroniKK

Millioner av stoffskifte-pasienter verden over er frustrerte fordi de ikke får god nok behandling av leger for sin sykdom. Man regner også med at det for hver stoffskiftepasient kan være 2–3 som ikke er blitt diagnostisert.2,3,4 Derfor har protestorganisasjoner, underskriftskampanjer og andre initiativ kommet i gang i flere land de siste 10–15 åra. På Verdens Stoffskiftedag i København 25. mai deltok over 300 personer fra hele Norden med krav om forbedring i behandling av stoffskiftepa-sienter. Stoffskiftesykdom-mer øker voldsomt over hele verden, og dette burde norske medier finne det verdt å skrive om.

Hver gang man leser en artikkel om stoffskiftesyk-dommer i norske ukebla-der eller aviser, er det den samme solskinnshistorien. “Kvinne, 25–40 år, har mindre energi og går opp i

vekt. Hun går til legen, som tar blodprøver og påviser lavt stoffskifte. Hun får stoffskiftemedisiner, og etter noen måneder har hun gått ned i vekt og fått energien tilbake. Nå kan hun leke med barna igjen, og humøret er tilbake”. Det er så man skulle tro det ikke fantes problemer for stoff-skiftepasienter.

Hvorfor leser vi aldri om jenta på 18 år, med mange diffuse symptomer, som får beskjed av legen at hun ikke kan ha lavt stoffskifte fordi kun eldre kvinner får det, og som derfor sover seg gjen-nom ungdoms- og studie-tida? Kanskje går det ytter-ligere 20 år før hypotyreose blir oppdaget fordi hun ikke har klart å bli gravid.

Hva med karrierekvinnen på 32 år som ble innlagt på sykehus med så høy hvi-lepuls at den ikke kunne måles, samt en hærskare andre symptomer, og som

med Alzheimers sykdom eller andre former for demens, men som egent-lig har en stoffskiftesyk-dom, for eksempel apatisk hypertyreose (overproduk-sjon) eller ulike former for hypotyreose (underproduk-sjon)?6

Stoffskifteproblemer kan ha flere ulike årsaker – feil i reseptorene i cellene, mage/tarmsystemet (dysbiose), leveren, hypothalamus, hypofysen eller selve kjerte-len. Man kan ha for lite jod, selen og jern eller produsere for lite thyroidbindende globulin. Stoffskiftesykdom-mer er også ofte autoim-mune.

Stoffskifteproblemer kan ha flere ulike årsaker; feil i reseptorene i cellene, dårlig fungerende mage-/tarmsys-tem (dysbiose), leversvikt

Over en million nordmenn kommer trolig til å få problemer med stoffskiftet i løpet av livet.1 Godt over halvparten av disse kommer sannsynligvis aldri til verken å få en diagnose eller en virksom behandling. Likevel er det merkelig stille i norske medier om stoffskiftesykdommer.

tekst anne Marie roSenvoLd og eLizaBeth Marie KnudSen Foto shutterStocK

Unyansert om stoffskiftesykdommer i norske medier

ble sendt fra avdeling til avdeling i over en uke før noen tenkte på å undersøke stoffskiftet?

Cirka 6 prosent av menn i Norge vil få problemer med stoffskiftet i løpet av livet,1 men vi leser aldri om mannen på 30 år som ikke kan ha et normalt sexliv eller bli far fordi testoste-ronproduksjonen er for lav. Imidlertid tror ikke legen at menn kan få problemer med stoffskiftet, så han sjekkes ikke for det. Eller hva med ham som ble feil-diagnostisert med bipolar lidelse og feilmedisinert i mange år, mens den egent-lige årsaken var et stoff-skifte som svinger voldsomt mellom høyt og lavt? Til-standen er kjent som stille tyreoiditt, men er en lite kjent stoffskiftesykdom selv for allmennleger og spesia-lister i endokrinologi.5

Hva med alle de over 60 som blir feildiagnostisert

17 www.vof.no l

eller funksjonsforstyrrelser i hypotalamus, hypofysen eller selve skjoldkjertelen. Man kan ha for lite jod, selen og/eller jern eller produsere for lite tyroidea-bindende globulin. Stoff-skiftesykdommer er også ofte autoimmune, det vil si at immunapparatet går til angrep på kroppsvev og bryter dette ned. Det som er unikt for behandling av disse tilstandene, er at leger – uansett hva årsaken til sykdommen er – insisterer på å vente med behandling til sykdommen har slått ut i full blomst og kan påvises i blodprøver. Det gjøres altså intet forsøk på å bremse

sykdomsutviklinga, til tross for at det finnes metoder for dette. Forskningslitte-raturen på området synes å være lite kjent blant norske leger og endokrinologer.7

Mange stoffskiftepasienter blir progressivt verre selv med behandling fordi de ikke tåler det eneste anbe-falte stoffskiftemedika-mentet (Levaxin) som kun inneholder T4 (tyroksin). Utrolig nok finnes det flere medikamenter mot hikke og flass enn for noe så viktig som for stoffskiftet. Det aktive hormonet heter tri-jodtyronin (T3), som krop-pen danner fra T4 ved hjelp

av et enzym som fjerner ett jodatom (dejodinase). Alle celler i kroppen påvirkes av T3, og uten T3 dør man, men mange klarer ikke å danne nok T3 fra T4. Dette er blitt et så utbredt problem at det i 2013 ble tatt opp i det skotske parlamentets hel-sekomité, den eneste folke-forsamlinga i Europa som har sett nærmere på denne problematikken.8

Endokrinologi (en spesiali-sering innen indremedisin) er et av de mest komplekse områdene innen medisi-nen, så det er ikke så rart at journalister vegrer seg for å gi seg i kast med stoffskif-

tesykdommer. Omfanget av forstyrrelser i hormonsys-temet er likevel så stort at norske medier burde være seg sitt ansvar bevisst og skrive langt mer om dette problemkomplekset.

Det finnes mange eksem-pler på relativt nye studier som har fått oppmerksom-het i mange andre land, men som norske medier har ignorert:

● En dansk studie viste at årsaken til uforklarlige og plutselige dødsfall blant unge, ellers friske mennes-ker, i 25 prosent av tilfel-lene var en akutt betennelse i skjoldkjertelen.9

● En studie fra USA viste at kvinner som har opplevd mishandling i barndom-men, har 40 prosent større risiko for å utvikle stoffskif-tesykdom i voksen alder.10

● En annen studie fra USA viste at fibromyalgi, en sykdom som stort sett rammer kvinner, forårsa-ker store smerter og ofte er invalidiserende, kan skyldes at kroppen ikke klarer å nyttiggjøre seg stoffskifte-hormonene.11

● Flere studier viser at dagens standardbehand-ling ikke fungerer for svært mange stoffskiftepasien-ter.12,13,14

● Kvinner som er gift med menn som jobber med å sprøyte insektmidler, har opptil 40 prosent større risiko for å utvikle stoff-skiftesykdommer selv om de ikke er i direkte kontakt

Tidligere i VOFPasienthistorier om stoff-skifteproblemer18,19 og artikler om stoffskiftehor-moner,20,21 hypotyreose type 222 og Thyroidea Norge.23

Mange stoffskiftepasienter blir progressivt verre selv med behandling fordi de ikke tåler det eneste anbefalte stoffskiftemedikamentet (Levaxin) som kun inneholder T4 (tyroksin). ”


KroniKK

med sprøytemidlene.15,16 ● De med ubehandlet lavt stoffskifte har like dårlig koordinasjon som dem som kjører i alkoholpåvirket til-stand.17

Hvorfor har ikke norske medier skrevet om de ver-densomspennende kontro-versene i forbindelse med endring i sammensetningen av flere typer stoffskifteme-dikamenter – uten forvarsel – der et ukjent antall pasi-enter ble syke? Hvorfor har ingen skrevet om Finland, der leger skriver ut noe annet enn den eneste anbe-falte stoffskiftemedisinen, blir forfulgt og saksøkt av myndighetene og fradømt retten til å behandle stoff-skiftepasienter? Hva med at Neo-Mercazole, det eneste medikamentet som finnes i Norge for høyt stoffskifte, ikke var å oppdrive i tre-kvart år?

Problemene stoffskiftepa-sienter møter er verdens-omspennende, med de

samme problemene med manglende og feilaktig diagnostisering, behandling og mangel på forståelse fra medisinsk fagpersonell. Likevel er det stille i norske medier.

Kilder:1. Bakke B. En neglisjert folkesyk-dom. Dagens Medisin 23.9.2009. http://www.dagensmedisin.no/debatt/en-neglisjert-folkesykdom/ (30.6.2014).2. Starr M. Hypothyroidism type 2: the epidemic. Columbia, MO: Mark Starr Trust, 2. utgave 2007.3. Barnes BO. Hypothyroidism: the unsuspected illness. New York: Har-per & Row, 1976.4. Dr. Mark Starr - Why your thy-roid gland is the reason for your illness: https://www.youtube.com/watch?v=mib-XG6aMo8 (30.6.2014).5. Subacute lymphocytic thyroidi-tis. http://en.wikipedia.org/wiki/Subacute_lymphocytic_thyroiditis (30.6.2014).

6. Apathetic hyperthyroidism. http://medical-dictionary.thefreedictionary.com/apathetic+hyperthyroidism (30.6.2014).7. Ti ting du kan gjøre for å unngå å utvikle stoffskiftesykdom. http://thy-roidea.no/ti-ting-du-kan-gjore-for-a-unnga-a-utvikle-stoffskiftesykdom/ http://thyroidea.no/ti-ting-du-kan-gjore-for-a-unnga-a-utvikle-stoffskif-tesykdom/

8. Scottish Parliament Petition Meeting: Effective Thyroid & Adre-nal Care. https://www.youtube.com/watch?v=CVXvYrJJ5dU (30.6.2014).9. Hornhaver B. Betændelse bag mystiske dødsfald. 4.12.2010. http://videnskab.dk/kultur-samfund/betaendelse-bag-mystiske-dodsfald (30.6.2014).10. Childhood physical abuse lin-ked to thyroid disorders in women. University of Toronto Media Room 29.7.2013. https://media.utoronto.ca/media-releases/childhood-phy-sical-abuse-linked-to-thyroid-disor-ders-in-women/ (30.6.2014).11. Mountjoy P. New studies find causes of fibromyalgia, offer hope of relief. The Washington Times Communities 11.11.2013. http://communities.washingtontimes.com/

neighborhood/steps-authentic-hap-piness-positive-psychology/2013/nov/11/fibromyalgia-indisputa-ble-proof-claims-uk-research/ (30.6.2014).12. Escobar-Morreale HF, Obregón MJ, Escobar del Rey, F mfl. Repla-cement therapy for hypothyroidism with thyroxine alone does not ensure euthyroidism in all tissues, as studied in thyroidectomized rats. The Jour-

nal of Clinical Investigation 1995; 96: 2828-38. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC185993/ 13. Romijn JA, Smit JWA, Lam-berts SWJ. Intrinsic imperfections of endocrine replacement therapy. European Journal of Endocrinology 2003; 149: 91-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1288728414. Hoang TD, Olsen CH, Mai VQ mfl. Desiccated thyroid extract com-pared with levothyroxine in the treat-ment of hypothyroidism: a randomi-zed, double-blind, crossover study. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 2013; 98: 1982-90. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/2353972715. New study links pesticide use to thyroid disease in women. Beyond Pesticides 22.2.2010. http://www.beyondpesticides.org/dailynewsblog/?p=3161 (30.6.2014).16. Goldner WS, Sandler DP, Yu F mfl. Pesticide use and thyroid disea-se among women in the agricultural health study. American Journal of Epidemiology 2010; 171: 455-64. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/2006136817. Pedersen H. Bilister med lavt stofskifte kører som spritbilster. BT 30.6.2014. http://www.bt.dk/syg-domme/bilister-med-lavt-stofskifte-koerer-som-spritbilister (30.6.2014).18. Bruset S. Vanskelig stoffskifte. VOF 2012; 1 (2): 10.19. Øverbye BJ. Lavt stoffskifte. VOF 2013; 4 (4): 100-1.20. Poleszynski DV. Det livsviktige skjoldkjertelhormonet. VOF 2012; 3 (8): 70-5.21. Flytlie K. Lavt stoffskifte og trette binyrer. VOF 2014; 5 (3): 14-7.22. Poleszynski DV. Hypotyreose type 2 – et økende problem? VOF 2012; 3 (8): 76-9.23. Rosenvold AM. Mer individuali-sert behandling av stoffskifteproble-mer – en nødvendighet. VOF 2014; 5 (1): 8-10.

Thyroidea Norge (se www.thyroidea.no) ble lansert 1. desem-ber 2013 og er en interesseorganisasjon for mennesker med stoff-skifteproblemer. De fokuserer på folkeopplysning og kunnskapsfor-midling og driver også lobbyvirksomhet overfor stortingspolitikerne.

Anne Marie rosenvold (f. 1971) er leder i Thyroidea Norge og bor i Oslo. Hun har sittet i styrene til cirka 15 forskjellige forenin-ger/organisasjoner, hvorav hun har å vært med å stifte flere av dem, inkludert Nei til EU/Studenter mot EU, utvekslingsorganisasjonene YFU og AFS, Operasjon Dagsverk og Latin-Amerikagruppene. Hun har også vært leder for Studenthuset Amatøren. E-post: [email protected]; nettside: www.thyroidea.no; blogg: blogg.thyroidea.no

Elizabeth Marie Knudsen (f. 1952) er nestleder i Thyroidea Norge. Hun er gift, har fire barn og bor på Lyngseidet i Troms. Knudsen er adjunkt, ble utdannet faglærer ved Statens lærerskole i forming, Notodden (SLFN) 1980, har jobbet i grunnskolen fra 1980 og uføretrygdet fra 2011. Hun har verv i Mental Helse Lyngen, har vært sekretær i Mental Helse Troms i tre perioder og ble styremed-lem i Kostreform for bedre helse fra 2012.

Hvorfor har ingen skrevet om Finland, der leger skriver ut noe annet enn den eneste anbefalte stoffskiftemedisinen, blir forfulgt og saksøkt av myndighetene og fradømt retten til å behandle stoffskiftepasienter? ”

FOR ET

MEDHJERTE

SUNTLIV!

IDALIFE SKI STORSENTER

Ida er en av våre 400 medarbeidere.Hun har et hjerte som brenner for sunnhetog helse, og kan mer enn de fleste ombalansen mellom kost, mosjon og hvile.Sammen med sine kollegaer i 130 Life-butikker over hele landet står hun klar til ågi deg råd om hvordan du kan gi deg selvog de du er glad i en gave som gjør godt.

IDAsUTVALGTE

ØNSKER DU FLERE GODE RÅD, BESØK OSS I BUTIKK ELLER PÅ LIFE.NO

Life deo er en mild deodorant. Uten PEG, alkohol, parfyme, para-bener og aluminium.

Life Blueberry Vision er et høykonsentrert blåbærekstrakt, med ring-blomst, øyentrøst, solbær og druekjerner. Er utviklet spesielt for øynene.

Life d-vitamin Ny og sterkere! 90 tabletter. Life anbefaler alle å ta et tilskudd av d-vitamin.

Life A-krem er helt naturlig, uten parabener, mineraloljer og parfyme. Til både store og små.

289,- 79,-69,-99,-

Faste gode priser!

Hold deg naturlig frisk


KroniKK

Store medisinske leksikon beskriver det slik:1

”Værsyke, populærbeteg-nelse på det at noen men-nesker reagerer på værfor-andringer med forskjellige symptomer, bl.a. stivhet og smerter i muskler og ledd, konsentrasjonsvan-sker, glemsomhet, tretthet, depresjon og angst. Dette rammer kvinner oftere enn menn. En spesiell variant er revmatikernes og migre-nepasienters tendens til å få smerter ved værfor-andringer. Man har ingen forklaring på dette fenome-net, bortsett fra et det kan skyldes kroppens følsomhet overfor elektriske forand-ringer i atmosfæren.” Som praktiserende kiro-praktor i over 40 år har jeg hatt anledning til å studere et stort antall personer med symptomer som er beskre-vet ovenfor. Samtidig har jeg studert forskning fra hele verden for å få mer klarhet i hvorfor ”værsyke” personer har lidelser som de i liten grad får hjelp mot fra medisinsk hold. Fors-kning på dette fenomenet mange steder i verden

har tatt utgangspunkt i at ”værsyke” lokalt oppstår i forbindelse med værforand-ringer innenfor en bestemt tidsramme og at de inklude-rer infralyd eller svært dype, ikke hørbare lydbølger. En rekke forskere og for-fattere har søkt å forklare

hvordan infralyd påvirker helsa. Professor i fysikk Alv Egeland (f. 1932) skri-ver blant annet:2 ”Det er satt frem påstander om at enkelte ulykker med over-lydsfly kan skyldes infralyd. Det er også blitt antydet at infralyd kan være en alvor-lig ulykkesfaktor i tog- og biltrafikk, fordi den uhør-lige støyen påvirker hjernen på tilnærmet samme måte som alkohol.”

Når det gjelder kilder til infralyd, skriver han blant annet: ”Enhver fast over-flate (som f.eks. membra-nen i en høyttaler) som svinger mellom 0,003

messig nervøs utmattelse” og andre ”nevrofysiologiske problemer”. Det er kjent at når mistralen blåser, regis-trerer mange følelsesmes-sige spenninger, depresjon og irritabilitet. Mistralen skal ifølge Cody i tallrike til-feller ha ført til dødsfall.

Videre skriver han3 at det er et akseptert faktum at vedvarende lavintensitets infralyd endrer menneskets atferd. Høyere ulykkesrater er korrelert med værend-ringer i forkant av fønvind. Den høye ulykkesraten øker inntil fønvinden er blitt etablert og er blitt tilskrevet infralyden til disse vindene.

Egne iakttakelserJeg har alltid vært opptatt av årsakene til at vi blir syke. I hele livet lever vi i en balanse med våre omgi-velser og hva vi foretar oss. Vi ønsker en organisme i homøostase (likevekt) både i egen organisme og i sam-

Mange plages av ”værsyke” uten å vite hva årsaken er, og norsk klima har gjort mange til ”klimaflyktninger” til varmere og tørrere strøk av verden. Men hva er egentlig ”værsyke”?

tekst torLeif tryKKerud Foto r.a. haugen

Hva er værsyke?

og 20 ganger i sekundet, lager infralyd. Lydbølger er endringer i trykket og i forhold til den omgivende atmosfæren. Naturlige kilder er utover ovennevnte kraftige uvær med intense lavtrykk, lynutladninger, nordlys og store havbølger. Støy i forbindelse med slike

sjokkbølger (dvs. hurtige og intense endringer) er spesi-elt ubehagelig.” John D. Cody har en lengre artikkel på internett om infralyd.3 Han skriver blant annet om mistralen, et vindfenomen i Løvebukta i Middelhavet om vinteren og våren. Den medfølgende infralyden har svak intensi-tet og ødelegger ikke mate-rielle strukturer. Den gir imidlertid likevel en rekke skadevirkninger. Ifølge Cody fører mistralen til en angst og depresjoner på enkelte steder i kystområ-dene i middelhavsregionen, hvor folk lider av ”sesong-

Ifølge Cody fører mistralen til en angst og depresjoner på enkelte steder i kystområdene i middelhavsregionen, hvor folk lider av ”sesongmessig nervøs utmattelse” og andre ”nevrofysiologiske problemer”. ”

21 www.vof.no l

Hva er værsyke?


KroniKK

spillet med naturen. Dette er en forutsetning for god helse på lang sikt. Dette synspunktet har også preget min praksis. Hva var det som gjorde at pasienten ble syk eller fikk andre problem med kroppen? En mulig årsaksfaktor jeg har studert i mange år, er infralyd, som for noen gir seg utslag i ”værsyke”.

Intervju med pasientene avdekket at visse værtyper gjorde mange av mine pasi-enter verre av sine plager, og noen fikk sterke akutte smerter. Andre ble slappe og klagde på lite energi samt hodepine. Fra andre hørte jeg: ”Jeg kjenner at det blir uvær.” De ”værsyke” opplevde dårligere respons på min behandling, og fak-tisk ble noen verre. Dette skjedde like før et vær-omslag med nedbør. Hva kunne være årsaken?

Etter hvert så jeg et møn-ster når det gjaldt lavtrykk og helse. Symptomene var ikke alltid mest uttalt under

lokale lavtrykk, men synes å være verst når lavtryk-kene bygget seg opp sør for Island og før de nådde land i Norge.

Helt fra den geniale, ser-bisk-amerikanske ingeniø-ren og oppfinneren Nikola Teslas4 (1856–1943) tid har det vært interesse for lyden mellom 0,003 og 20 Hertz (svingninger per sekund), også kaldt infralyd. Men-neskeøret oppfatter normalt ikke denne lyden, selv om en rekke fenomener lager slik lyd: Maskiner, fly, elve-brus og vinden som blåser opp bølger (i storm). Flere har satt fram påstander om at dette kan ha vært årsaken til ulykker med fly og andre transportmidler.5 Med dette som utgangspunkt begynte jeg å studere hva som skjedde når lavtrykkene blåste opp havet sør for Island. Disse lager nemlig lydbølger med tilhørende infralyd som kan transpor-teres hundrevis av kilome-ter fra utgangspunktet.

Min hypotese er at disse lydbølgene rammer Norge og kan forårsake blant annet ”værsyke” og forver-ring av revmatisme. Slike plager gjelder også meg selv, jeg reagerer negativt på slike lavtrykk. Disse lydbølgene vil normalt vare noen timer før lavtrykket gir lokal nedbør i deler av Norge.

Hvordan virker disse lyd-bølgene i kroppen? Nyere forskning tyder på de for-

styrrer vårt nervesystem og at de kan føre til forskjellige typer degenerative sykdom-mer.

Norsk forskningJeg har i flere år studert lit-teratur fra hele verden for å finne noen som har forsket på virkningen av været på helsa. I Tidsskrift for Den norske lægeforening ble det i 2000 publisert en studie der forskerne testet hypo-tesen om at flere blir lagt inn på sykehus når været er dårlig.6 De sammenholdt 15 060 øyeblikkelig hjelp-innlegginger i Medisinsk avdeling ved Sentralsjuke-huset i Rogaland med mete-orologiske data. Forskerne fant ingen sammenheng mellom antall innleggin-ger og klassisk ”pent vær” (definert ut i fra skydekke), men derimot en signifikant forskjell på om lag to flere innleggelser (7 %) på dager med nedbør. Forskerne fant ingen korrelasjon mellom nedbørsmengde og antall innlegginger, men en svak, signifikant omvendt sam-menheng med utetempera-turen. Forskerne fant også forskjeller i antall innleg-ginger mellom ukedagene, med flest innlegginger på mandager og færrest på

Om forfatterenTorleif Trykkerud (f. 1933) er utdannet kiropraktor fra Palmer kiroprak-torhøgskole9 i USA (1966). Han startet høsten 1966 en kiropraktor-klinikk i Skien og var den eneste kiropraktoren i Telemark i 15 år. Den gangen var det bare 12 kiropraktorer i hele Norge, men i 2014 prakti-serer vel 20 kiropraktorer bare i Telemark.

Etter hvert startet en gruppe på cirka 20 arbeidet for autorisasjon. Trykkerud var aktivt med i denne gruppa i mange år. Han solgte sin praksis i Skien i 1997 og en annen praksis i Bø i Telemark året etter. Fram til 2012 arbeidet han med en mindre gruppe pasienter.

Trykkerud ble tidlig oppmerksom på at værforandringer kunne ha betydning for resul-tatet av hans behandling. Når han fikk inn pasienter som plutselig hadde overanstrengt seg ved plutselig løft, lønte det seg ikke alltid å behandle med manipulasjon med en gang . Dette hadde Trykkerud gjort tidligere, men han merket at det tok forholdsvis lengre tid før han fikk redusert plagene. Etter en stund begynte han å legge merke til at det ved bestemte værtyper var bedre å la en akuttpasient roe seg et par dager og bare gi en lett avslappende behandling første dagen. Når pasienten kom tilbake etter to dager, var vedkommende mye bedre. Andre kolleger hadde samme erfaring. Etter at han ble oppmerksom på lavtrykksaktiviteten i området sør for Island, ble det en fast del av hans behandling å ta hensyn til dette med godt resultat.

23 www.vof.no l

lørdager. Både sykdoms-forekomst, legesøkning og legetilgang kan tenkes å være påvirket av været og ukedagen. Den nevnte undersøkelsen tok for seg værsituasjonen lokalt i tidsrommet under-søkelsen foregikk. Basert på egne erfaringer mener jeg at en av årsakene til ”vær-syken” i Norge, i hovedsak skyldes lavtrykkene som beveger seg fra Newfound-land og inn sør for Island. Når lavtrykkene ligger i denne posisjonen, blåser vinden opp bølger som for-årsaker infralyd, og denne føres deretter inn over Norge. Når nedbøren treffer Norge, ligger i de fleste til-feller lavtrykksenteret mer over fastlandet og danner ikke lenger infralyd.

Utrykninger på et sykehusI en undersøkelse fra 20087 sammenlikner ukrain-ske forskere frekvensen av utrykninger på et sykehus når det gjelder kretsløpssyk-dommer, og dette ble satt i forbindelse med forandrin-ger i atmosfærisk trykk. En annen undersøkelse utført av kinesiske forskere8 fant blant annet at infralyd fører til nedbrytning av ner-veceller (aksoner), noe som igjen kan føre til nervecel-ledød. Forskerne observerte at denne nedbrytninga av nerveceller skjedde samti-dig med en tilstrømming av kalsiumioner inn i cellene. Forskning må til Foreløpige data tyder på at ”værsyke” er et forklarlig fenomen som kan settes i forbindelse med infralyd. Siden svært mange synes å lide av ”værsyke ”, bør det snarest settes i gang fors-

kning på lavtrykksaktivite-ten i Atlanterhavet og dens virkninger på befolkninga i Norge og andre land som kan være rammet.

Lavtrykkene er lette å iden-tifisere med metrologiske varsler, og det er relativt lett og billig å registrere infralyd. Undersøkelsene bør også vurdere hvorvidt intensiteten av infralyd kan tenkes å ha sammenheng med trafikkulykker og til-stander av neurofysiologisk art, slik som for eksempel selvmord, øresus og mul-tippel sklerose (MS). Det kan også være interessant å undersøke hvorvidt infralyd kan øke forekomsten av idrettsskader.

Kilder:1. Kåss E. Værsyke. Store medisin-ske leksikon 13.2.2009. http://sml.snl.no/v%C3%A6rsyke (18.6.2014).2. Egeland A. Infralyd – det ukjente miljøproblemet. Akustikk 1987; 52 (nr. 2). http://infralyd.com/Infralyd_norge.htm (18.6.2014).3. Cody JD. Infrasound. Journal of Borderland Research. http://journal.borderlands.com/1997/infrasound/ (16.6.2014).4. http://en.wikipedia.org/wiki/Nikola_Tesla5. Liszka L. Infrasound: A summary of 35 years of infrasound research. IRF Scientific Report 291. Umeå, Sverige: Institutet för rymdfysik, 2008.6. Tollefsen NH, Dickstein K. Er øye-blikkelig hjelp-innleggelser i medi-sinsk avdeling avhengig av været? Tidsskrift for Den norske lægefore-ning 2000; 120: 3678 -9. http://tids-skriftet.no/article/231444/7. Didyk LA, Gorgo YP, Dirckx JJ mfl. Atmospheric pressure fluctuations in the far infrasound range and emergency transport events coded as circulatory system diseases. International Journal of Biometeorology 2008; 52: 553-1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/185238138. Cheng H, Wang B, Tang C mfl. Infrasonic noise induces axonal degeneration of cultured neurons via a Ca²⁺ influx pathway. Toxico-logy Letters 2012; 212: 190-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/226268619. http://www.palmer.edu

Foto

: M

ari S

venn

ings

en -

Opp

lysn

ings

kont

oret

for e

gg o

g k

jøtt

.

Du kan også lage tzatziki selv med Lindahls ekte Gresk yoghurt. Ekte yoghurt tilfører alle retter en syrlig friskhet. Melkesyrebakteriene bedrer laktosenedbrytingen og bidrar til den gode magefølelsen. Kalsium får du som bonus. Tzatzikioppskrift på www.lindahls.no.

SCANDINAVIA

11108705N° de dossier

Tél : [email protected] Lactalis

Relecture Nº 1 27/10/11

studioleProcess

CyanReflexblue

Ref Ref

Ref Ref Ref Ref

www.lindahls.no - et selskap i

Lindahls-Meieri Norge

Til den beste grillmaten velger du

Lindahls ekte Tzatziki


Forskningsnytt

Vi forventer at ny medisinsk behandling og nye medikamenter blir tatt i bruk på bekostning av eksisterende når omfattende dokumentasjon indikerer at det vil gi større klinisk nytte. En bedring kan for eksempel være at en ny praksis er lettere å bruke eller har færre bivirkninger. Imidlertid viser medisinsk historie at det finnes tallrike unntak

fra en slik regel. I denne forbindelse har forskere fra USA studert 2 044 originalartikler publisert over en tiårsperiode i et av de største og mest anerkjente medisinske tidsskriftene i verden – New England Journal of Medicine. Av all behandling og praksis som ble undersøkt, fant de hele 146 tilfeller (40 %) der etablert behandling og praksis

enten ikke var bedre eller faktisk var mindre effektiv enn nyere behandling og praksis. Like fullt var den eldre behandlinga og praksisen fortsatt i utstrakt bruk, enten det dreide seg om medikamenter, prosedyrer, diagnostiske tester og apparater for overvåke og rettlede behandling. Forskerne fant eksempler på manglende utskifting av gammel og

”mindreverdig” medisinsk praksis eller behandling på alle hovedområder som ble undersøkt. Her fikk altså pasientene dårligere behandling enn de burde fått i rundt 40 prosent av tilfellene. IM

Kilde:Prasad V, Vandross A, Toomey C mfl. A decade of reversal: An ana-lysis of 146 contradicted medical pracices. Mayo Clinic Proceedings 2013; 88: 790-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23871230

Bruken av trådløs kommunikasjon har økt sterkt de siste årene, og forskere ønsket å undersøke om dette kan påvirke subjektivt velvære. Ungdom fra New Zealand fylte ut spørreskjemaer om bruk av mobil- og trådløs telefon, deres opplevde velvære og mulige faktorer som kan påvirke dette, som om de hadde hatt influensa nylig eller hadde en tv på soverommet. Foreldrene fikk spørreskjemaer for blant annet å finne ut om de hadde trådløst nettverk hjemme og trådløs telefon.

Det viste seg at antallet og lengden på samtaler med mobil- og trådløs telefon korrelerte positivt med risikoen for å få hodepine. De som brukte et kablet hodesett, hadde økt tendens til øresus, mens de som brukte et trådløst hodesett, hadde økt risiko for hodepine, nedstemthet og å våkne om natta. Ikke uventet var ungdommer som ble vekket av en telefonsamtale om natta, trøtte på skolen dagen etter. Det var lite sannsynlig at trettheten var en tilfeldighet, og det ble i en del av tilfellene funnet en klar doseavhengighet: Jo større eksponering for stråling, desto større var risikoen for plager. For å trygge unge menneskers velvære foreslår forskerne at ungdom ikke bør prate mer enn 15 minutter i mobil- eller trådløs telefon per dag og å sette på telefonens høyttaler ved lengre samtaler. Forskerne anbefaler at foreldre forhindrer at ungdom kan vekkes av mobiltelefoner om natta. IM

Kilde:Redmayne M, Smith E, Abramson MJ. The relationship between adolescents’ well-being and their wireless phone use: a cross-sectional study. Environmental Health 2013; 12: 90. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24148357

40 prosent av medisinsk praksis ”gammeldags”

Ungdom uvel av mobiltelefon

Kjelsåsveien 114, 0491 Oslo – Tlf. 22 09 18 80 Epost salgsavdeling: [email protected]

Nettbutikk: shop.unovita.com – Hjemmeside: www.unovita.comCopyright © 2014 Uno Vita AS - All rights reserved - ® Medical Earthing - Distribueres av Uno Vita AS i Norge. Klinikk for Integrert Medisin

Hvordan jobber vi?Klinikken tilbyr en helhetlig vurdering av din helsestatus for å finne årsakene til dine plager. Vi kartlegger kroppens

funksjonelle tilstand og det naturlige elektriske kommunikasjonssystemet. Vi måler kroppens belastning av tungmetaller, mineraler og anbefaler optimal ernæring, kosttilskudd og trening for dem som ønsker en helhetlig oppfølging. Klinikken behandler ikke alvorlige sykdommer (kreft, diabetes type 1, infeksjoner) med mindre din lege henviser til oss for støttebehandling.

• Styrking og balansering av immunforsvaret• Reduksjon av betennelser • Reduksjon eller bortfall av smerter• Bedre oksygenopptak og distribusjon

i kroppen, inkludert i blodet og organer• Bedre syrehåndtering (bedret syre-/basebalanse

og utskillelse av avfall)• Kortere restitusjonstid etter trening og/eller

skader/fysiske traumer (inntil 50 % raskere)• Mer overskudd i hverdagen, mental ro og bedre søvn• Bedre og mer balansert hormonproduksjon

Mange opplever i tillegg følgende:• Redusert stress• Økt velvære• Bedre søvn og bedre humør• Bedre fordøyelse• Renere hud (mange ser yngre og friskere ut)

Klinikk for integrert medisin (KIM) benytter moderne, medisinsk CE-godkjente elektromedisinske apparater

som understøtter naturlig helbredelse.

Årsaksrettet beHandlingIntegrert medisin skal understøtte din kropp og ditt immunsystems grunnleggende funksjoner. Målet med vår behandling er at du skal gjenfinne en balanse, få mer energi, ro, mindre smerter og styrke kroppens evne til å reparere og bygge nye, friske celler. Erfaring viser at når du som et helhetlig system er i balanse, vil symptomene forsvinne eller avta vesentlig.

du lever bare en gangTa kontakt og bestill en dobbelmåletime og legg en plan for bedring av

din helsetilstand. Du vil motta behagelig behandling i våre massasje- stoler mens elektrostimulering og frekvensterapi arbeider for deg.

Integrert medisinsk behandling (mikrostrømmer, pulserende magnetfelt og bruk av individuelt tilpassede kosttilskudd) har vist seg særlig effektiv når det gjelder blant annet:

en metode vi kan anbefale

Du finner oss på Grefsen i Kjelsås eldresenter, inngang fra Kjelsåsveien. Du kan parkere utenfor eller bruke trikk 11/12 (Grefsen Stadion), buss 22, 25 eller tog til Kjelsås stasjon og gå opp Kjelsåsveien til du ser oss. Time må forhåndsbestilles.

Hvor Holder vi til

Naturlig friskmed iNtegrert medisiN


Mat

Tyttebær må vel kunne kalles vårt nasjonalbær. Av alt som plukkes av norske skogsbær, antas at tyttebær utgjør omtrent halvparten. Hvis dette stemmer, er det økonomisk sett vårt viktigste, viltvoksende bær.

Nyrørte tyttebær er nærmest obligato-risk tilbehør til retter med brune sauser og kjøtt, framfor alt til oksesteik, kjøtt-kaker og vilt. Denne fargeklatten på tal-lerkenen balanserer det visuelle og ikke minst smaksbildet med sin sødme, syr-lighet og bitterhet. Andre tradisjonelle retter som har brent seg fast i mange barndomsminner, er trollkrem og tyt-tebær med kokt ris.

Det latinske artsnavnet vitis-idaea betyr direkte oversatt ’vin fra berget Ida’, hvor Ida-berget kan representere fjell i sin alminnelighet. Da er ikke veien lang til kallenavnet ’fjelldrue’.

Tyttebær er utbredt over hele landet og vokser i Jotunheimen opp til 1 800 m o.h., men i slike høyder er det lite bær å hente. Planten er nøysom og trives under skrinne og tørre forhold hvor det er godt med lys. Store forekomster av tyttebær finner vi ofte på lyngheier og åpne steder i skogen. Om høsten er det bare bærene som kler seg i rødt, og i motsetning til annen bærlyng felles ikke bladene. De holder seg friske og grønne hele året og brukes gjerne til kranser ved begravelse og fest.

Krig og djevelskapNår man vandrer gjennom lyngheier eller åpne furuskoger i skumringsti-men om høsten, får de røde tuene et trolsk preg, og hvis man skal tro et gammel sagn, er tyttebæret djevelens verk. Gudrun Ulltveit skriver i boka Ville bær at ”da Gud hadde skapt alle vekster, bad også den onde om å få skape en. Det fikk han lov til og skapte så tyttebæret. Men i hemmelighet knyttet han en forbannelse til bæret, slik at hver og en som spiste av det skulle tilhøre ham. Dette ble det ikke noe av, for Gud gjennomskuet listen og satte et lite kors på bærets krone. Dermed ble forbannelsen brutt, og tyt-tebær ble et av de vakreste og sunneste bær å spise.”1. Dette korset kan man

se som en krave på toppen av bæret. Kraven er rester av blomstens beger.

Planten er ikke bare knyttet til dje-velen. Den har faktisk gitt navn til en krigshandling mellom Norge (eller egentlig Danmark-Norge) og Sverige.2 Den såkalte tyttebærkrigen viser til en hendelse da en norsk hær på 12 000 mann under prins Karl av Hessen (1744–1836)3 rykket inn i Bohuslän

høsten 1788 og falt svenske soldater i ryggen samtidig med at Gustav III av Sverige (1746–1792)4 angrep Russ-land. Det oppstod ikke noen alvorlige krigshandlinger, bare litt fektning ved Kvistrum (slaget ved Kvistrum5), men nordmennene tok 806 svensker til fange. Seieren ble imidlertid kort-varig. Av den norske styrken falt bare åtte menn i trefninger, men mellom 1 500 og 3 000 soldater døde av sykdom under og etter tilbaketoget. Kallenav-net kan skyldes at soldatene plukket mye tyttebær under felttoget,1,6 men noen sikker forklaring på opphavet til betegnelsen finnes ikke.2

Både i Sverige og Norge har dette bæret i lang tid hatt en sentral plass i

kostholdet, men svenskene har trolig plukket og spist mer enn oss. Tytte-bærsankinga hadde tidligere et større omfang, og store mengder ble ekspor-tert, eksempelvis rundt 20 millioner kilo fra vårt naboland i 1902.1

Bær og andre ville vekster har også hatt stor betydning i krisetider. Under siste krig strømmet folk fra byene ut i distriktene, og det ble så stor kamp om

Ifølge et sagn skapte djevelen tyttebæret og knyttet en forbannelse til det, men Gud opphevet forbannelsen. Siden har det vært et av de vakreste og sunneste bærene å spise.

tekst Johnny LaupSa-Borge Foto ShutterStocK

Tyttebær – djevelens verk med hellige egenskaper

Om høsten er det bare bærene som kler seg i rødt, og i motsetning til annen bærlyng felles ikke bladene. ”

27 www.vof.no l


Mat

bærene at plukkinga måtte reguleres.1 I dag råtner tonnevis av bær i norsk utmark mens vi importerer store mengder fra Finnland, Sverige, Polen og andre sentraleuropeiske land. Heldigvis har ikke alle forlatt vår rike sanketradisjon. Fremdeles drar mange norske familier hver høst til skogs for å sikre årets vinterforsyning, som deret-ter fryses, syltes eller saftes.

SelvkonserverendeTyttebær inneholder mye benzosyre, som hemmer veksten av bakterier, mugg- og gjærsopper, slik at bærene er selvkonserverende. Det utnyttet man særlig i gamle dager da det var begren-set tilgang på sukker og de færreste hadde muligheten til å safte og sylte slik man for alvor begynte med tidlig på 1900-talet. Bærene kan oppbevares hele og som saft eller syltetøy, om ikke evig, så i alle fall lenge uten å tilsette konserveringsmidler.

Fra gammelt av var det vanlig å koke bærene og oppbevare dem i trebøt-ter som ofte ble satt i uthuset, slik at massen frøs. Slik kunne kokte tyttebær holde seg hele vinteren uten tilsetning av sukker, og bærene ble gjerne spist usøtet, for eksempel blandet i vann og

brukt til grøt i stedet for melk.1 De som levde under svært trange kår, hadde en noe mindre eksklusiv meny. De spiste gjerne surt tyttebærvann til grøt tilbe-redt av lav.

Tyttebærmos var ellers vanlig å servere til kjøttretter, slik vi bruker rørte tyt-tebær i dag. Med dagens velstand kan man tillate seg å variere det trauste og trofaste tilbehøret. Smak til med litt søtt, surt og bittert, og prøv akevitt-rørte tyttebær til en forandring når festmat står på bordet.

Før i tida var det ikke uvanlig å drikke sur tyttebærsaft til maten.1 Det var ingen dum vane, i og med at syrlige væsker stimulerer fordøyelsen. De organiske syrene i safta kan dessuten forsinke tømminga av magesekken og dempe blodsukkerstigninga og utskil-lelsen av insulin etter et måltid,7,8 noe som er gunstig for å motvirke overvekt og diabetes.

En dans på tyttebærgrøtTidligere ble ikke bare kokte tyttebær oppbevart, men også hele, rå bær som ble overhelt vann eller saft fra pressing av mindre gode bær.1 Det ble spist i vinterhalvåret sammen med kjøttret-

ter, til grøt og suppe, eller rørt med litt sukker til syltetøy. Skikken med å legge tyttebær i vann avtok etter hvert som det fra begynnelsen av 1900-tallet ble vanligere å sylte og safte med sukker.

En annen gammel oppbevaringsme-tode som man kjenner særlig fra Nord-Norge, er tyttebærgrøt. Da ble bærene kokt sammen med grovt eller siktet rugmel til en grøt så fast at man kunne skjære i den.1 Noen påsto til og med at man kunne danse på grøten. Den kunne holde seg i flere måneder og ble spist som dessert utover vinteren. Tyt-tebærgrøt ble også lagt i reinsdyrmelk eller oppbevart i surmelk.

Et annet knep man kjenner fra flere steder i landet, er å konservere andre bær som inneholder lite benzosyre, blant annet blåbær, ved å legge et lag med knuste tyttebær over.1 Og i Sverige har det vært tradisjon å tilsette tyttebær i brøddeigen. Det gir ikke bare en delikat farge og smak, men øker også nedbry-tinga av fytat, et såkalt antibeitestoff i korn som hemmer næringsopptaket.9

Mot urinveislidelser og giktInnen folkemedisinen har tyttebærsaft vært brukt mot urinveisinfeksjoner,

29 www.vof.no l

vond lukt av urinen, forkjølelse og vond hals, og for å forebygge utvik-ling av nyrestein.1,10 Den røde fargen gjorde også at folk trodde bæret var virksomt mot ulike blodsykdommer. Ellers skulle en håndfull rå bær hjelpe den søvnløse inn i drømmeland.11 I 1752 omtaler biskop Erik Ludvigsen

Pontoppidan (1698–1764)12 tyttebær som gode og velsmakende – og ”saa sund, at alle vore Medici rose dem, som et af de allerfortrefligste Midler mod Skiørbug.”6

Te av tyttebærblader ble tidligere drukket under måltidene, særlig i Nord-Norge.1 Da tørket og brunet man

De organiske syrene i safta kan dessuten forsinke tømminga av magesekken og dempe blodsukkerstigninga og utskillelsen av insulin etter et måltid, noe som er gunstig for å motvirke overvekt og diabetes.”

bladene i ei gryte slik at de smakte bedre. Teen ble brukt medisinsk mot blant annet forkjølelse og astma. Avkok av bladene var ellers et middel mot revmatiske smerter. Bladene inne-holder arbutin, et glykosid som kan hjelpe ved urinveislidelser og gikt.13 I gamle dager brukte også kvinner et

avkok av tyttebærris mot blødninger i forbindelse med fødsel.10

Mye antioksidanterIfølge norske og utenlandske studier har tyttebær en høy konsentrasjon av plantekjemikalier med antioksidant-virkning og andre gunstige effekter,14,15 inkludert karotenoider og antocyani-

ner. Slike fargestoffer lager plantene for å beskytte seg mot blant annet skadelig solstråling. Av karotenoider inneholder tyttebær først og fremst lutein og betakaroten,16 og av antocya-niner er det mest cyanidin-3-galakto-sid,17 som også er den vanligste typen i epler.

Bær inneholder også mye plantekje-mikalier av typen flavonoider. Et av de mest studerte flavonoidene i maten er quercetin, som hører til gruppa flavonoler, og tyttebær kan inneholde uvanlig mye av dette stoffet sammen-liknet med andre frukter og bær.16 Quercetin har en rekke biologiske egenskaper. Forbindelsen fungerer som en antioksidant, og forsøk har vist at den kan være krefthemmende og muligens redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.18 Dessuten øker flavonoider opptaket av vitamin C i cellene og bidrar til å styrke bindevev.

Data fra flere europeiske land viser at løk, te, epler og rødvin er de viktigste

VSL#3® er markedets mest potente probiotika med

450 milliarder levende melkesyrebakterier fra 8 spesielt

utvalgte stammer.

Tarmfloraen er vårt førstelinjeforsvar mot sykdom. VSL#3® inneholder

høy- og bredspektret nok mengde gode bakterier til å endre

sammensetningen i tarmfloraen.

VSL#3® virker hele veien fra den øvre delen av tynntarmen og

ned til tykktarmen. Overgangen mellom cellene i det ytre laget av

tarmen blir strammet opp og forhindrer at giftstoffer flyter

fra tarmen til blodet.

SLITER DU MED MAGEN?

780,-Ordinær pris,

3 pk 1170,-

Benytt kode hmag1 ved bestilling på www.vsl3.no eller på telefon/sms 455 17 820

PRØV VSL#3® - OPPLEV FORSKJELLEN!

VSL#3® kan hjelpe mot følgende tilstander:

• Ulcerøskolitt• Chronssykdom• IBS• Diaré• Feriemage• Forstoppelse/tregmage

• Gjenopprettetarmfloraen etter antibiotikakur• Beskyttemotbakterie- og virusinfeksjoner• Opprettholdeetgodt immunforsvar

3for2


Mat

kildene til quercetin. I nordiske land er imidlertid bær en viktigere kilde enn for eksempel rødvin.18 Folk her spiser mye bær sammenliknet med en del andre nasjoner. Studier har beregnet det årlige gjennomsnittsinntaket av friske bær i Norge, Finland, Sverige og Danmark til henholdsvis 9,6 kg, 9,6 kg, 3,4 kg og 1,3 kg. Inntaket varierer mye fra person til person og mellom urbane og rurale strøk, slik at noen spiser langt mer enn dette.18 I Finland bidrar bær med rundt en fjerdedel av quercetinet i kosten.

Effektivt opptakI 2003 gjennomførte finske forskere en studie for å avdekke om quercetinet i ulike bær ble tatt opp i kroppen.18 Tidligere hadde man vist at dette var tilfellet for løk, epler, te, rødvin og kosttilskudd, men det forelå ingen data for bær. Denne studien viste at også bær er en god kilde til biotilgjen-gelig quercetin.

Forsøkspersonene fikk 100 gram bær om dagen i åtte uker. Det ga i gjennom-snitt et daglig tilskudd av quercetin på 6,2 mg. En kontrollgruppe fortsatte å spise som før. De som inntok mye bær, det vil si en blanding av blåbær, solbær og tyttebær, hadde signifikant høyere konsentrasjon av quercetin i blodet enn personene i kontroll-gruppa. Økningen var på mellom 32 og 51 prosent etter tre til seks dager, og

nivået holdt seg så lenge studien varte. Andre data fra de samme forskerne viste at quercetinet fra alle bærene ble tatt opp. Resultatene deres tyder også på at det kan sirkulere mer quercetin i blodet etter at man har spist 100 gram bær enn etter man har drukket en flaske rødvin eller en kopp svart te.

Deltakerne spiste bær som hadde vært i fryseren i 7–8 måneder. Andre studier viser at quercetininnholdet kan bli redusert med 18–25 prosent når

bærene lagres ved –20 °C i et halvt år.18 Det betyr at konsentrasjonen i blodet sannsynligvis ville ha vært høyere hvis personene hadde spist friske bær. Imidlertid avspeiler studien virkelig-heten til de fleste, siden man vanligvis spiser bær som har vært frosne eller behandlet på andre måter.

Uansett er det neppe tvil om at dje-velen gjorde en god gjerning da han skapte tyttebæret. Gjør en god gjer-ning du også. Kom deg ut på bærpluk-king i løpet av høsten og fyll fryseren med skogens helsebringende stoffer!

Kilder:1. Ulltveit G. Ville bær. Oslo: N. W. Damm & Søn A.S., 1995.2. http://no.wikipedia.org/wiki/Tyttebærkrigen3. http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_av_Hessen4. http://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_III_av_Sve-rige5. http://sv.wikipedia.org/wiki/Slaget_vid_Kvis-trum6. Notaker H. Appetittleksikon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1997.7. Johnston CS, Kim CM, Buller AJ. Vinegar improves insulin sensitivity to a high-carbohydrate meal in subjects with insulin resistance or type 2 diabetes. Diabetes Care 2004; 27: 281-2.8. Östman EM, Elmståhl HGL, Björck IM. Inconsis-tency between glycemic and insulinemic respon-ses to regular and fermented milk products. Ameri-can Journal of Clinical Nutrition 2001; 74: 96-100. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/114517239. Sandberg A-S, Andlid T. Phytogenic and micro-bial phytases in human nutrition. International Journal of Food Science and Technology 2002; 37: 823-33. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1046/j.1365-2621.2002.00641.x/abstract10. Santelmann K. Mat for kroppen, føde for sje-len. Oslo: Hilt & Hansteen as, 1997.11. Slipher B. Vilt og vakkert – mat fra naturen. Oslo: Bonytt AS, 1997.12. http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Pontoppidan13. de Arriba SG, Naser B, Nolte K-U. Risk assessment of free hydroquinone derived from arctostaphylos Uva-ursi folium herbal prepara-tions. International Journal of Toxicology 2013; 32: 442-53. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/2429686414. Halvorsen BL, Holte K, Myhrstad MCW mfl. A systematic screening of total antioxidants in dietary plants. Journal of Nutrition 2002; 132: 461-71. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1188057215. Zheng W, Wang SY. Oxygen radical absorbing capacity of phenolics in blueberries, cranberries, chokeberries and lingonberries. Journal of Agricul-

tural and Food Chemistry 2003; 51: 502-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1251711716. Olsson ME, Gustavsson K-E, Andersson S mfl. Inhibition of cancer cell proliferation in vitro by fruit and berry extracts and correlations with antioxidant levels. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2004; 52: 7264-71. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1556320517. Määttä-Riihinen KR, Kamal-Eldin A, Mattila PH mfl. Distribution and contents of phenolic com-pounds in eighteen Scandinavian berry species. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2004; 52: 4477-86. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/1523795518. Erlund I, Marniemi J, Hakala P mfl. Consump-tion of black currants, lingonberries and bilberries increases serum quercetin concentrations. Euro-pean Journal of Clinical Nutrition 2003; 57: 37-42. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12548295

Resultatene deres tyder også på at det kan sirkulere mer quercetin i blodet etter at man har spist 100 gram bær enn etter man har drukket en flaske rødvin eller en kopp svart te.”

bøkene som setter dagsorden:

Også som e-bok

Også som e-bok

KLASSIKER PÅ TILBUD:

Skaldemans kokebokSkandinavisk husmannskost for maksimal fettforbrenning

Kun kr 99,-

Bedre uten brødSpis deg frisk med riktig mat 3. reviderte utgavekr 299,-

Robert Lustig

Ta den tikkende sukkerbomben på alvor!

Boken fra legen som startet kostholdsbevegelsen i Norge og Sverige - Annika Dahlqvist

DOKTOR DAHLQVISTS KOKEBOK Grunnleggende teori & oppskrifter

KUN KR 19,-Kjøp så mange du vil!

MELKEFRITT OG GLUTENFRITT

Naturlig mat110 oppskrifter – alle på maks en halv time!

kr 399,-

KLASSIKEREN FOR DEG SOM VIL SLAPPE MER OG BEDRE AV:

DALE CARNEGIE:

Lev livet uten bekymringerkr 149,- Pocket

BESØK WWW.LILLEMAANE.NO - eller ring 22 43 10 70(Alle bestillinger sendes samme dag - ordre over kr 398 sendes inkludert porto.)


mat

Jonas Colting er en kunnskapsrik mann med klare meninger: – Kjøtt er perfekt mat for oss, og glutenholdig korn bør man holde seg unna, sier han. To ganger vinner av verdensmesterskapet i ultra-man på Hawaii, Jonas Colting (f. 1973), følger et animalskdominert steinalder-kosthold og holder seg bevisst borte fra energirike og næringsfattige karbohy-dratkilder.

– Kjøtt har utgjort store deler av ener-giinntaket til vår art i hundretusenvis av år, og følgelig er vi optimalt tilpas-set å spise denne ypperlige matvaren. Jeg respekterer at noen lar være å spise kjøtt av moralske grunner, men samtidig lever vi ikke i en Disney-verden. I naturen spiser dyr andre dyr, og generelt kan ikke et vegankosthold antas å være sunt for oss. For meg er det intet motsetningsforhold mellom å være kjøtt- og grønnsakselsker på samme tid.

Kostholdet til daglig– Jeg starter ofte dagen med kaffe med kokosfett før jeg gjennomfører

en treningsøkt. Deretter inntar jeg en sein frokost/lunsj og et lite mellom-måltid på ettermiddagen før dagen avsluttes med en stor middag. Jeg spiser generelt mye egg og avokado til frokost/lunsj, en form av salat til lunsj og kjøtt eller fisk med mye grønnsaker til middag. Jeg unngår kornprodukter, men kan spise lavkarbobrød basert på nøtter og frø. Meieriprodukter unngår jeg vanligvis, men drikker mer enn

gjerne upasteurisert, ikke homoge-nisert melk direkte fra bonden. Jeg spiser 50–125 gram karbohydrater om dagen, avhengig av hvor hardt jeg trener og hvor mye jeg konkurrerer. Jeg er imidlertid mest opptatt av kva-liteten på matvarene.

Hvilke matvarer velger du de dagene du spiser litt ekstra karbohydrater?

– Prosentvis spiser jeg stort sett samme mengde karbohydrater, men naturligvis spiser jeg betydelig mer i hardtreningsperioder. Dette betyr at også karbohydratinntaket øker, noe som gjerne betyr økt inntak av rotfruk-ter, quinoa eller rispudding.

Meritert utøverJonas Colting har vært i verdenstoppen innen triatlon i en årrekke. To ganger,

i 2004 og 2007, har han vunnet ver-densmesterskapet i ultraman. Denne øvelsen inkluderer 10 km svømming i havet, 421 km på terrengsykkel og 84 km ultramaratonløp – totalt 515 km. Han har også en andre- (2004), tredje- (2001) og fjerdeplass (2005) fra verdensmesterskap i “vanlig” triat-lon. Dessuten er han svensk mester i langdistansesvømming.

Toppidrettsutøveren Jonas Colting driver ekstrem utholdenhetsidrett på et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. Vi har tidligere skrevet om han og andre idrettsutøvere som med stor suksess følger liknende kosthold. Colting er opptatt av å dele sine erfaringer med andre og holder derfor kurs og foredrag innen trening, mat og livsstil for øvrig.

tekst Kenn haLLStenSen Foto privat og ShutterStocK

Jonas Colting – verdensledende triatlet på steinalderkosthold

Jeg spiser generelt mye egg og avokado til frokost/lunsj, en form av salat til lunsj og kjøtt eller fisk med mye grønnsaker til middag. ”

33 www.vof.no l


mat

I juli og august i år svømte han som første person fra Stockholm til Gøte-borg. Strekningen på 640 km ble gjennomført på 41 dager, noe som betyr et gjennomsnitt på 15,6 km hver dag. Målet var å samle inn penger til hjelpeorganisasjonen WaterAid, som jobber for at mennesker i den tredje verden skal få tilgang til reint vann. Ved målpassering hadde Colting samlet inn 800 000 svenske kroner.

Mat på reiserDu reiser en del i forbindelse med trening og konkurranse. Gjør du noen forberedelser før reisen for å sikre at du får et optimalt matinntak på nye steder?– Jeg har alltid med økologisk kokos-fett og mørke sjokolader, litt nøtter og

mandler. Dessuten lager jeg niste til selve reisen, eller jeg kan velge å legge inn en fastedag. Dette er en bra måte å unngå fristelser på.

Karbohydrater ved konkurranserNoen som ellers følger et høyfett-/lavkarbohydratkosthold, spiser mer karbohydrat for å øke glykogeninn-lagringa foran store konkurranser. Hva mener du om en slik strategi?– Jeg driver ingen seriøs karbohydrat-oppladning, men spiser mer karbohy-drat foran en stor konkurranse. For meg handler en triatlonkonkurranse først og fremst om prestasjon. 350 dager i året spiser jeg hovedsakelig for helse, mens andre regler gjelder i for-bindelse med store og langvarige kon-kurranser. Ingen gjennomfører en tri-atlon eller løper en maraton for å føle seg friskere og sprekere dagen etter. Dette er sannsynligvis ikke spesielt sunt, på samme måte som det heller ikke er sunt å spise mye karbohydrat. Jeg føler at jeg får ut et par prosent mer med litt ekstra karbohydrat i kroppen. Derimot kreves det relativt lite karbohydrat for å være “velfylt”.

Noen måltider med en aning ekstra er nok – det er ikke nødvendig å “bade” i grøt siste uka før en konkurranse, slik enkelte tror.

Spiser du ekstra karbohydrater under konkurranser?– Ja, under konkurranser fyller jeg på med karbohydrater så mye jeg klarer. Da er det nødvendig å brenne lyset i begge ender. All ære til laks og brok-koli, som er fantastisk mat, men det er ikke noe man spiser under en triatlon – i alle fall ikke om man vil prestere på topp. I løpet av konkurransen drikker jeg en eller annen form for sportsdrikk med elektrolytter, men kan også bruke såkalte gel. Når det gjelder selve løpe-delen, drikker jeg egentlig bare Cola eller Red Bull, og det fungerer fan-

tastisk bra for meg. Kombinasjonen sukker og koffein er skikkelig dårlig for helsa, hvilket også en ironman kan sies å være, men under hard, langva-rig fysisk aktivitet kan det være på sin plass. Har man et generelt sunt lavkar-bohydratkosthold som sikrer en høy fettforbrenning, tror jeg ikke at ekstra tilførsel av karbohydrater under harde konkurranser virker negativt inn.

Ekspert innen blant annet væske- og saltbalansen, Timothy Noakes (f. 1949), som la om til et kosthold med mye fett og lite karbohydrater for noen år siden, er kritisk til overdrik-king under fysisk aktivitet. Hvilke holdninger har du til inntak av væske og salt under fysisk aktivitet?– Jeg er enig med ham og overdri-ver absolutt ikke væskeinntaket, men drikker kun når jeg er tørst. Jeg kjenner min kropp ekstremt godt og har egentlig aldri blitt utsatt for verken alvorlig væsketap eller det omvendte, hyponatremi.

Trening vs. konkurranseHva med væskeinntak under trening – bruker du noen gang sportsdrikk,

eller drikker du kun vann?– Jeg drikker nesten bare vann, men under særdeles lange og harde tre-ningsøkter i varmt klima bruker jeg gjerne litt sportsdrikk med elektrolyt-ter.

Hvor lenge før trening og konkur-ranse spiser du siste måltid, og hva spiser du da?– Før trening kan jeg spise nesten rett før, men i forbindelse med konkur-ranser spiser jeg bare en liten frokost med rispudding, quinoa med egg eller liknende.

Hva med mat og drikke rett etter trening og konkurranser?– Ingenting spesielt. Jeg drikker vann om jeg er tørst, men har ingen faste

rutiner. Generelt drikker og spiser jeg når jeg er tørst eller sulten, uansett om det er under eller etter trening. Har jeg melk rett fra bonden, lager jeg gjerne en drikk bestående av rå egg, banan og litt annet.

Kosttilskudd og kritikkInnen idretten er det forholdsvis vanlig å bruke kosttilskudd. Bruker du noen – eventuelt hvilke?– Ja, jeg bruker vitamin D, et multivi-tamin- og mineralprodukt og omega-3-fettsyrer. Jeg tror at vårt solfattige klima og utarmingen av livsmidlene berettiger bruk av disse tilskuddene.

Har du møtt kritikk for kostholdet ditt fra kollegaer, trenere, fagpersonell eller andre?– Ja, naturligvis. Alle som har tyde-lige hensikter eller en klar profil, må regne med å møte kritikk. Men nesten alltid er kritikerne dårlig oppdatert eller kjenner seg truffet og reagerer dermed følelsesmessig. Jeg har vært svært kritisk til mange svenske dietetikere, som er den mest feilutdannede yrkesgruppa i Sverige, og det har naturlig nok vært vanske-

Jeg driver ingen seriøs karbohydratoppladning, men spiser mer karbohydrat foran en stor konkurranse. For meg handler en triatlonkonkurranse først og fremst om prestasjon. ”

35 www.vof.no l

lig for dem å forholde seg til mine erfaringer.

Mat- og helsepolitikkHar du noen formeninger om det økende salget av ferdigprodukter og nøkkelhullmerking av matvarer?– Dessverre prioriterer mange tid og raskhet foran matkvalitet og helse.

Nøkkelhullmerkingen bruker jeg å kalle “dødsskallemerking”. Dette er et fåfengt tiltak som er resultat av et fettfobisk samfunn og en innsnevret kostholdforståelse. Det er et paradoks at mange av de nøkkelhullmerkede matvarene er sterkt raffinert og tilsatt sukker.

Hvilke synspunkter har du på over-vektepidemien? Hva er årsaken, og hva kan vi gjøre for å snu den – både blant barn og voksne?– Fedmeproblemene er naturligvis et resultat av det fettfobiske synet som har preget det vestlige kostholdet de siste 40 årene, hvor samtidig inntaket av sukker og raffinerte karbohydrater har økt dramatisk. I Sverige har vi for eksempel noe som er kjent som “fredagsmys” (fredagskos), der hele familien samles i sofaen for å se på TV samtidig som man spiser søtsaker, snacks og drikker brus. Dette fører til at mange barn vokser opp med en sterk kopling mellom familiekjærlig-het og sukker.

Hvilket syn har du på barn og fysisk aktivitet?– Barn skal være så fysisk aktive som mulig. Mange er dessverre opptatt av at barna ikke må overdrive trening og fysisk aktivitet, mens det kan virke som det ikke er noen grense for hvor mye TV og spill de kan holde på med. Jeg er sterkt imot elitesortering av barn, men det er ikke elitesortering å trene mye.

Kjent foredragsholderDu er etter hvert blitt en kjent fore-dragsholder som gjennomfører unike kurs innen trening og kosthold. Kan du fortelle om disse – filosofi og opplegg?– Til dels kjører jeg rene treningssam-linger i triatlon og svømming, men jeg leder også kortere samlinger om løping, matlaging og holder foreles-ninger. Jeg har blant annet en fore-lesning som kalles “Nakna hälsan”, og den handler om den minimalis-tiske, grunnleggende og opprinnelige kjernen i det som skaper og stimule-rer helse og vitalitet. Det handler om bevegelse, mat, miljø og livsstil slik vår art er blitt tilpasset gjennom flere mil-lioner år. Dette må vi respektere og ta til oss for å føle, prestere og se så bra ut som mulig. Et slikt syn på helse og livsstil er ikke påvirket av kjøpt, kom-mersiell informasjon.

Dessverre prioriterer mange tid og raskhet foran matkvalitet og helse. Nøkkelhullmerkingen bruker jeg å kalle “dødsskallemerking”. ”


KROPPEN

Autoimmunsykdommer rammer ca. fem prosent av befolkningen i utvi-klede land. Det har lenge vært antatt at de kun utvikles hos genetisk disponerte individer og at sykdomsprosessen først blir utløst av en eller annen mil-jøfaktor. Den mest sannsynlig fakto-ren er infeksjoner. På denne bakgrunn har det vært diskutert om også vak-siner kan utløse autoimmunsykdom, spesielt diabetes type 1 og multippel sklerose (MS). Kun i sjeldne tilfeller har imidlertid forskere vært sikre på at autoimmunsykdom kan ha vært utløst av vaksiner. Konklusjonen til ledende infeksjonsforskere har derfor lenge vært at vaksiner på generelt grunnlag ikke er en utløsende faktor.1

En fagmann som ikke har slått seg til ro med konklusjonene fra hovedsporet av forskere, er legen John Barthelow Classen. Han har helt siden 1999 vært opptatt av å undersøke hvorvidt vak-siner kan utløse diabetes type 1.2,3,4 Classen har i årenes løp publisert en rekke artikler om vaksinering og autoimmunsykdom. Nylig oppsum-merte han temaet i en oversikts-artikkel.5 Her ikke bare diskuterer han mulige kausale sammenhenger

mellom vaksinering og type 1 diabetes, men hvorvidt vaksinering kan utløse metabolsk syndrom, diabetes type 2 og fedme.6,7 Metabolsk syndrom er en utbredt tilstand som blant annet inkluderer overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk og mye fettstoffer i blodet (triglyserider). Denne tilstan-den regnes å være et forstadium til diabetes type 2 og fedme.

De siste tiåra har barnevaksinasjons-programmene økt i omfang, særlig i USA. Parallelt med dette har fore-komsten av en rekke sykdommer økt. Denne samvariasjonen antas av enkelte å være kausal fordi manglende eksponering for mikroorganismer (hygienehypotesen), noe vaksiner kan bidra til, gjør at immunsystemet ikke får nødvendige utfordringer som regu-lerer muligheter for å utvikle autoim-munsykdom. Andre faktorer, slik som et næringsfattig, høyglykemisk kosthold, eventuelt kombinert med utilstrekkelig fysisk aktivitet, antas å være de viktigste årsakene til fedme. Classen mener at disse faktorene er utilstrekkelige til å forklare endrin-gene i sykdomsbildet. Blant annet har forekomsten av økningen av fedme

hos amerikanske barn avtatt selv om bruk av høyglykemisk mat og lite fysisk aktivitet fremdeles er utbredt. Dessuten øker forekomsten av autoim-munsykdom til tross for at ekspone-ring for mikroorganismer ikke øker.5

VirkningsmekanismeIfølge Classen er et hovedproblem med vaksiner at alle barn behand-les likt. På pakningsvedleggene til de fleste vaksiner anbefales en dose basert på alder. Dersom en vaksine skal være effektiv, må den føre til en beskyttende immunrespons hos over 90 prosent av alle barn i en gitt alders-gruppe. Skal dette skje, må en alders-basert dose stimulere en beskyttende immunrespons hos dem med svakest immunsystem. For å oppnå dette må de andre 90 prosent eller mer av barna få sitt immunsystem overstimulert. Dersom dette skjer gang på gang, øker risikoen for inflammatoriske til-stander som autoimmunsykdom og allergier, som forårsaker enda mer inflammasjon. Hvor tidlig sykdom kan påvises, avhenger av kroppens fysio-logiske respons på inflammasjon. Slik betennelsestilstand fører til frigjøring av cytokiner som kan utløse autoim-

Vaksiner kan utløse autoimmunsykdommen diabetes type 1 og den inflammatoriske tilstanden metabolsk syndrom. Det mener den amerikanske legen John Barthelow Classen etter en grundig gjennomgang av faglitteraturen. Gjentatte vaksiner kan overbelaste immunsystemet og føre til problemer hos sårbare individer. Mer forskning er nødvendig for å teste hypotesen bedre, som så langt støttes av publisert faglitteratur.

tekst iver MySterud Foto ShutterStocK

Vaksiner, diabetes type 1 og metabolsk syndrom

37 www.vof.no l

Kort fortalt✓ Ledende infeksjonsforskere mener at vaksiner sjelden kan utløse autoimmune sykdommer som

diabetes type 1 og multippel sklerose (MS).✓ Den amerikanske legen John Barthelow Classen mener derimot at vaksinering kan utløse både

autoimmune sykdommer og inflammatoriske tilstander som metabolsk syndrom, diabetes type 2 og fedme.

✓ Dette antas å skje gjennom at gjentatte vaksiner overbelaster immunsystemet og fører til proble-mer hos sårbare individer.

✓ Datagrunnlaget for å teste denne hypotesen er ufullstendig, men den støttes av data fra ett enkelt-stående klinisk forsøk, studier av giftvirkninger på dyr (toksikologiske studier) og epidemiologi.


KROPPEN

mun sykdom. Inflammasjon kan også stimulere produksjon av ”stresshor-monet” kortisol. Dette er den viktigste negative tilbakekoblingskretsen til immunsystemet.

Data indikerer at de som har en begrenset kortisolrespons ved inflam-masjoner, har økt risiko for å utvikle diabetes type 1 og andre immunsyk-dommer. De som skiller ut mye korti-sol, som undertrykker immunsys-temet, har økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom, diabetes type 2 og fedme. Hvilken etnisk gruppe man tilhører, ser også ut til å påvirke dette. Folkegrupper med høy risiko for å utvikle diabetes type 2 har redu-sert risiko for å utvikle diabetes type 1. Data fra Italia tyder på at en økt risiko for fedme korrelerte med redu-sert risiko for diabetes type 1. At risi-koen påvirkes av kortisolresponsen, underbygges i faglitteraturen. For eksempel produserer japanske barn mer kortisol etter vaksinering enn kaukasiske (hvite) barn. Dette kan forklare hvorfor opphør av BCG-vak-sinering mot tuberkulose korrelerte med redusert risiko for diabetes type 1 hos japanske barn og en økt risiko for diabetes type 2. Både forekomsten av ”epidemier” av type 1 diabetes og

metabolsk syndrom korrelerer med en økning i vaksinehyppigheten.6,7

Andre aspekterI sin oversiktsartikkel begrunner Classen hvorfor hans hypotese om vaksineindu-sert overbelastning av immunsystemet kan forklare at epidemien av diabetes har fortsatt å øke hos barn selv om forekomsten av fedme ikke lenger øker. Han tar også opp mulige årsaker til at utbredelsen av diabetes ikke følger andre aspekter ved metabolsk syndrom hos barn. Classen redegjør videre for hvorfor en del barn både har trekk som er typiske for diabetes type 1 og 2, ofte kalt dobbel diabetes eller diabetes type 1,5. I tillegg diskuterer han hvorfor visse genetiske varianter er mer sårbare for å utvikle diabetes type 1. Han fokuserer dessuten på en spesiell type fettleversyk-dom (NASH) og utdyper funn som viser en samtidig økende forekomst av ulike inflammatoriske sykdommer. Hans for-klaring på slike funn tar utgangspunkt i hans hypotese om at vaksiner induserer en overbelastning av immunsystemet. Detaljene i dette faller utenfor rammen av denne artikkelen.

KonklusjonClassens hypotese for å forklare økt eller endret forekomst av en rekke

inflammatoriske og autoimmune syk-dommer er interessant og kan bidra til å utfylle konkurrerende hypoteser, dersom den ikke blir falsifisert (for-kastet). Han er imidlertid den første til å understreke at datagrunnlaget for å teste hypotesen på skikkelig måte er for dårlig. Classen mener at allerede utførte, framoverskuende (prospek-tive) studier av vaksineeffekter enten er for små, følger opp forsøksper-sonene for kort tid eller har dårlige kontrollgrupper (som får en annen vaksine i stedet for ingen vaksine). De fleste epidemiologiske undersøkelsene (befolkningsstudiene) som er utført i forbindelse med godkjenning av vak-siner, har også tilsvarende svakheter.

Hans hypotese støttes av data fra ett enkeltstående klinisk forsøk, studier av giftvirkninger på dyr (toksikologiske studier) og epidemiologi. Classen har forgjeves ettersøkt data fra vaksine- industrien og offentlige myndigheter, som er tilbakeholdne med å bidra med slik informasjon. Classen mener likevel at summen av tilgjengelige data underbygger at det kan være en årsakssammenheng mellom vaksiner og autoimmune/inflammatoriske syk-dommer.5

Tilsvarende har konklusjoner om gift-

Data indikerer at de som har en begrenset kortisolrespons ved inflammasjoner, har økt risiko for å utvikle diabetes type 1 og andre immunsykdommer. De som skiller ut mye kortisol, som undertrykker immunsystemet, har økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom, diabetes type 2 og fedme. ”

39 www.vof.no l

virkninger av mange stoffer, inkludert sigarettrøyk og asbest, blitt trukket uten kliniske forsøksdata.

Classens hypotese er kontroversiell blant hovedsporet av forskere og hos helsemyndighetene i vestlige land. Det er i samfunnets interesse å øke for-skerinnsatsen slik at hypotesens hold-barhet kan avklares. Vi bør imidlertid ikke skyve under en stol at mektige kommersielle interesser ikke er inter-essert i at denne forskningen blir gjen-nomført.

Kilder:1. Wraith DC, Goldman M, Lambert P-H. Vac-cination and autoimmune disease: what is the evidence? The Lancet 2003; 362: 4992-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/146304502. Classen JB, Classen DC. Immunization in the first month of life may explain decline in incidence of IDDM in The Netherlands. Autoimmunity 1999; 31: 43-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/105935683. Classen JB, Classen DC. Association between type 1 diabetes and Hib vaccine. BMJ 1999; 319: 1133. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1116914/

4. Classen JB, Classen DC. Clustering of cases of insulin dependent diabetes (IDDM) occurring three years after hemophilus influenza B (HiB) immunization support causal relationship bet-ween immunization and IDDM. Autoimmunity 2002; 35: 247-53. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/124821925. Classen JB. Review of vaccine induced overload and the resulting epidemics of type 1 diabetes and metabolic syndrome, emphasis on explaining the recent accelerations in the risk of prediabetes and other immune mediated disea-ses. Molecular and Genetic Medicine 2014; S1: 025. http://www.vaccines.net/vaccine-induced-immune-overload.pdf6. Classen JB. Evidence childhood epidemics of

type 1 and type 2 diabetes are opposite extremes of an immune spectrum disorder induced by immune stimulants. Role of race and associated cortisol activity as a major determining factor of the type of diabetes. Diabetes & Metabolic Syndrome: Clinical Research & Reviews 2009; 3: 67-9.7. Classen JB. Review of evidence that epide-mics of type 1 diabetes and type 2 diabetes/metabolic syndrome are polar opposite respon-ses to iatrogenic inflammation. Current Diabetes Reviews 2012; 8: 413-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22934546

Ingen motsetningVOF skriver regelmessig om betydningen av å spise mindre ”raske” karbohy-drater for å forebygge eller motvirke utvikling av en rekke livsstilssykdommer. Vi ser ingen motsetning mellom dette og Classens hypotese om en kobling mellom vaksiner og metabolsk syndrom, diabetes type 2 og fedme. Hans hypotese handler om hvem som er mest utsatt for slike tilstander dersom kostholdet inneholder mye karbohydrat. Andre sårbarhetsfaktorer handler om genetikk og eksponering for en rekke typer miljøgifter. Et høyt inntak av høyglykemisk mat er ”motoren” i sykdomsutviklinga. Fjerner man denne påvirkningen fra kostholdet, vil få eller ingen utvikle problemer som metabolsk syndrom, diabetes type 2 eller fedme, uavhengig av hvorfor de er sårbare for mye karbohydrater.

nedstemt

pms-plager

Lite energi

Muffinmage

Tørre slimhinner

humørsvingninger

Overvektig

Nedsatt sexlyst

rask aldring

Østrogendominans er et stadig økende økende helseproblem. Både miljø-østroge-ner og aldring forstyrrer den finstemte balansen mellom østrogen og testosteron. Typiske tegn på østrogendominans er vektproblemer, muffinmage, nedsatt sexlyst, rask aldring og overgangsplager. Den amerikanske gynekologen C. W. Randolph sier til Daily Mail at østrogendominans er en epidemi i den vestlige verden.

Østrogen - en fettmagnetI følge Randolph fungerer for mye østrogen som en fettmagnet for midtpartiet. Og en

av årsakene til at kvinner utvikler muffinmage, er at den finstemte balansen mellom østrogen, pro-gesteron og testosteron endres i retning av mer østrogen, forklarer han.

Kvinner og testosteronTestosteron er et vidunder-hormon som i riktige mengder har mange positive effekter også kvinner. Det er bl.a. det viktigste sex-hormonet og øker forbrenningen og bidrar til muskelbygging. Det styrker beinmassen, bedrer immunforsvaret, er bra for hjerte-

helsen, forbedrer tenkeevnen og følelsen av glede, motivasjon og livskraft. Det dreier seg om balanse!Når hormonene er i balanse fungerer alt fra fordøyelsen til immunsystemet optimalt. Du føler deg bra, ser bra ut, har energi som en tenåring og sexlysten er normal. Dette er en kropp som fungerer på sitt beste!

BESTILL MORE WOMAN PÅ SMS

Send WOMAN 607 til 1908

FAKTA: MORE WOMANMore Woman består av en synergistisk blanding av urter og mineralet sink som blant annet er viktig for å ha et optimalt testosteronnivå. Gjenoppretter feminini- tet og ungdommelig glød og livskraft. Bør benyttes over tid for best resultat.Kan kjøpes i helsekost eller bestilles som abon-nement med SMS eller ring 33 00 30 00. Frakt tilkommer. Du får også 20% rabatt på videre forsendelser (12 ukers bruk) Ingen binding.

ANNONSE

Ø S T R O G E N D O M I N A N S F Ø R E R T I L

muffinmage OG OVERVEKT?

ORDRETELEFON: tlf 33 00 30 00 Man-fre 09.30-11.30, 12.00-15.00


kroppen

At tarmens tilstand og bakterieflora er viktig for vår psyke, begynner flere og flere å bli opp-merksomme på. En rekke nyere studier viser at det er sammenheng mellom ulike tarmbakterier og psykiske lidelser og følel-sesmessige forstyrrelser. Psykiater Ted Dinan ved universitetet i Cork har beskrevet en gruppe tarmbakterier han mener kan ha positive virkninger blant annet mot depre-sjoner. Han kaller disse psykobiotika. Slike bak-terier påvirker oss blant annet ved at de senker nivået av stresshormonet kortisol eller øker nivået av “velværehormonet” oxytocin. Andre bakterier påvirker hjernens nivå av signalstoffet GABA (gamma-aminobutyrat), som igjen er koblet til depresjon.

Den beste måten å bygge opp en god tarmflora på, er sannsynligvis gjennom kostholdet. Det betyr å spise ren, naturlig og ikke minst melkesyregjæret mat. Hvis du blar tilbake til Helsemagasinet nr. 4/2014, kan du her lese mye mer om tarmhelse og tarmbakterier, blant annet om hvordan tarmfloraen varierer mellom folkeslag, og også innenfor grupper som lever sammen – sannsyn-ligvis fordi vi utvikler en tarmflora som gjenspeiler miljøet vi lever i og maten vi spiser.

Kilde:Dinan TG, Cryan JF. Melancholic microbes: a link between gut microbiota and depression? Neu-rogastroenterol Motil. 2013; 25: 713-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23910373

Under overflaten– Nytt og fiffig om vår hjerne og psyketekst anne Lene JohnSen Foto ShutterStocK

Å beklage eller si unnskyld er et verktøy for å renvaske oss og rydde opp etter oss hvis vi har gjort noe galt. Iblant er det fristende å unnskylde bare deler av handlingen for å prøve å oppnå den samme renvas-kingen, men samtidig ikke måtte innrømme fullstendig ansvar for situasjonen. For-skere har undersøkt dette fenomenet, og funnet at det er svært populært å gi slike ”halvveis”-beklagelser, spe-sielt blant dem som virkelig har gått inn for å snyte eller lure noen i utgangspunktet. Men de fant også ut at en delvis unnskyldning ikke gir samme resultat, ikke engang halvparten av resultatet som en fullverdig unnskyldning og innrøm-melse for ansvar gjør.

Det kan i utgangspunktet være fristende å si bare ”litt” unnskyld, men de

”Psykobiotika”: Tarmbakterier mot depresjon

fleste undervurderer den følelsesmessige kostnaden ved å vite at man faktisk ikke har innrømmet så mye skyld som man selv vet man har. Dette kan forsterke skamfølelsen hos den skyldige. Naturen er tydeligvis innrettet slik at har man først gjort noe galt, bør man ta fullt ansvar for dette og levere en hel (og helhjertet) unnskyldning til den fornærmede parten – ikke bare av respekt for vedkommende, men også for sin egen del.

Kilde:Peer E, Acquisti A, Shalvi S. “I cheated, but only a little”: Partial confessions to unethical behavior. Journal of Personality and Social Psychology. 2014; 106: 202-217. https://www.apa.org/pubs/journals/releases/psp-a0035392.pdf

ikke bra å si bare ”litt unnskyld”…

Produksjonen til UnitedPress trykkeri ligger i Latvias hovedstad Riga, med topp moderne utstyr, dyktige fagfolk, spennende tekniske og manuelle løsninger, og velutviklet logistikknettverk. Vi garanterer lavere

priser både på store og små opplag, topp kvalitet og levering til Norge i løpet av et par dager! Bladet du holder i handen, er ett eksempel!

SKAL DU TRYKKE MAGASIN, BROSJYRE, BOK ELLER KALENDER?

Ta kontakt med Artur Broks,for uforpliktende tilbud eller

mer informasjon

E-post: [email protected]: :40 40 34 22

www.unitedpress.no


kroppen

De fleste forbinder ordet fordøyelse med tarmene, og de er selvfølgelig viktige. Etter munnen er imidlertid magesek-ken det første stoppestedet for maten vi spiser. Den er ikke, som mange tror, bare en beholder der maten lagres før den fortsetter inn i tynntarmen der den ”ordentlige” fordøyelsen av maten skjer. I denne artikkelen skal vi se på magens funksjon med spesielt fokus på magesyre, en væske som tilsynelatende skaper mange problemer for befolknin-gen. Men ikke alt er kanskje som du tror.

Hvis man spør et tverrsnitt av det norske folk om de har problemer med magesyre, vil trolig mange svare at de har alt for mye. Mange opplever jevnlig sure oppstøt eller halsbrann og spiser syrenøytraliserende medikamenter ”som drops” for å holde det i sjakk. Syrenøytraliserende medikamenter er blant de mest solgte i Norge. Nexium mot reflukssyndrom solgte i 2012 for 146 millioner kroner (LMI/Farmastat) og i verden for omkring 48 milliarder (IMS Health Midas 2011). Av resept-frie medikamenter mot refluks har de tre mest solgte en omsetning på 25 millioner (LMI/Farmastat).

Et viktig spørsmål er om det faktisk er for mye magesyre hos alle de som

klager over det. Erfaringen er imidler-tid at vi ofte oppnår bemerkelsesverdig gode resultater med å bruke tilskudd av magesyre eller noe som stimulerer magesyreproduksjonen. Hvordan kan det henge sammen?

Magen – har vi glemt den?Hvis du hører på en person som snakker om sine fordøyelsesproblemer, dreier det seg nesten alltid om tarmene, hvis det da ikke er snakk om halsbrann. Det er kanskje ikke så rart, for tarmene dekker en stor del av mageområdet, og ofte knyttes problemer i fordøyelsen til avføring. Mulige årsaker som mat-vareallergier, ubalanse i tarmfloraen, irriterende fiber, for lite væskeinntak og stress blir ofte nevnt, men sjeldent funksjonen som har å gjøre med mage-sekken. Men faktisk kan mange av de vanlige fordøyelsesproblemene ha sin opprinnelse der.

Magesekken – et lite mirakelFørst må vi se litt på konstruksjon og funksjon. Magen er en meget kraftig, hul muskel med et volum som etter et måltid kan variere mellom 1,5 og 2,0 liter. De som spiser veldig mye, kan øke volumet en god del ut over dette. På innsiden av veggen finner vi cirka 35 millioner kjertler som produserer

2–3 liter væske per dag: magesyre, slim og bikarbonat. I tillegg produse-res det enzymer, intrinsisk faktor og hormoner. Og dette er vi altså ikke opptatt av.

Ved normal magesyreproduksjon har innholdet i magen en pH mellom 1,5 og 3,0. Det er så surt at du kan fordøye en spiker om du absolutt vil. Den vil bli oppløst av magesyra. Det finnes ikke noe annet sted i kroppen som tåler så surt miljø, og skillet mellom pH på 7,0 i veggen og magesyra er kun et 0,2–0,6 mm tykt, geléliknende lag. Det består av slim (vann + glykoprote-iner) og bikarbonat. ”Sukkeret” holder på vann og beskytter mot nedbrytning av slimhinnen fra proteinnedbrytende enzymer kalt proteaser (pepsin). Interessant nok stimuleres slimhin-neproduksjonen av to eikosanoider (hormonliknende stoffer): prostaglan-din PGE2 og prostasyklin PGI2. Begge dannes med utgangspunkt i omega-6-fettsyra arakidonsyre.1

Selv om den ikke er en del av magesek-ken, er lukkemuskelen i nedre del av spiserøret viktig for magens funksjon. Den holder maten på plass og hindrer den i å bli presset opp i spiserøret. Uansett pH-nivå i magen er innholdet

Halsbrann og sure oppstøt er trolig et omfattende problem blant voksne, og mange bruker syrenøytraliserende midler mot det de antar er for mye magesyre. Paradoksalt nok skyldes ”sur” mage ofte ikke for mye, men snarere for lite syre. Løsningen på dette kan være forbausende enkel.

tekst JenS veierSted Foto ShutterStocK

Magesyre – for mye eller for lite?

43 www.vof.no l

Kort fortalt✓ Denne artikkelen omhandler mulige problemer knyttet til magesyre.✓ Cirka 50 prosent av alle voksne opplever sure oppstøt eller halsbrann hvert år.✓ Mye tyder på at årsaken til dette ikke er at de har for mye magesyre, men alt for lite.✓ Magesyreproduksjonen kan hemmes av stress, et for høyt inntak av raffinerte karbohydrater

og ulike næringsmangler.✓ Mange mennesker får en normal fordøyelse når karbohydratinntaket reduseres.✓ Tilskudd av syre i tablettform, stimulerende urter (for eksempel Bitterstern), urtebasert bren-

nevin (Fernet Branca, Gamle Ole) og blodsukkerstabiliserende kost kan stimulere syreproduk-sjonen og derved normalisere fordøyelsen.


kroppen

alt for surt for slimhinnene i spiserø-ret. Derfor er denne muskelen meget viktig for oss. Flere faktorer påvir-ker funksjonen: hormonet gastrin, syrenivå og proteiner i måltidet øker presset fra muskelen.2

Produksjon av magesyreParietalceller er spesielle celler i veggen på magesekken. Der produse-res magesyre stimulert av histamin, gastrin og acetylkolin. Det viktigste hormonet er gastrin, som igjen sti-mulerer produksjonen av aminosyra histamin, som har den kraftigste virkningen på parietalcellene. Gastrin stimuleres av aminosyrer, særlig feny-lalanin og tyrosin.

Parietalcellene hemmes av hormonet somatostatin og prostaglandinene PGE2 og PGI2, som begge dannes fra omega-6-fettsyra arakidonsyre. Når pH i magesekken faller under 3,0, stimuleres produksjonen av somatostatin, og magesyreproduk-sjonen reduseres. Et annet fordøy-elseshormon, kolecystokinin (CCK), produseres når det er aminosyrer og fett i tolvfingertarmen, og det hemmer også produksjonen av gastrin. Produk-sjonen av magesyre reguleres dermed av flere hormoner og signalstoffer i et nøyaktig system. Normalt dannes magesyre allerede før maten kommer ned i magen, men produksjonen avsluttes når maten fortsetter videre inn i tolvfingertarmen (duodenum).3

Magens oppgaverMaten blandes med fordøyelses-væskene i magesekken ved hjelp av kraftige muskelbevegelser, og på denne måten omdannes maten til en lettflytende velling kalt kymus. Denne massen slippes etter hvert inn i tynn-tarmen i små porsjoner.

Maten oppholder seg i magen i cirka 2 timer. I den perioden sørger mage-syra for å aktivere enzymet pepsin, som utfører den første spaltinga av proteiner i maten. Mineraler som skal tas opp, må ioniseres, det vil si spaltes fra de stoffene de er bundet til i maten, noe som for de fleste stoffer krever en lav pH. Et annet viktig stoff som krever magesyre med lav pH for å

fungere optimalt, er intrinsisk faktor, et glykoprotein som er nødvendig for å ta opp vitamin B12 fra maten.

En funksjon vi ofte glemmer, er at bak-terier og virus ødelegges ved lav pH. Magesyre er altså en viktig del av vårt uspesifikke immunforsvar sammen med enzymet pepsin. Men unntak av ”magesårbakterien” Helicobacter pylori overlever ingen bakterier et normalt miljø i magen. Dette er noe å tenke på når vi er på ferie i eksotiske

strøk og kan være utsatt for bakterier vi ikke er vant til. Magesyretilskudd kan da være en god forsikring.4

Lite magesyreNoen av symptomene på lite magesyre kan lett oppfattes som det motsatte. Her er noen av dem:

● Halsbrann● Maten blir liggende lenge i magen● Oppblåsthet og gassdannelse● Kronisk diaré● Kronisk Candida-infeksjon● Dårlig ånde● Hudproblemer og flisete negler● Belegg på tunga● Ufordøyd mat i avføring● Kvalme etter å ha tatt kosttilskudd

Mange med fordøyelsesplager vil kjenne igjen flere av disse sympto-mene. Å lindre med medikamenter har ofte gitt varierende resultater. Da kan det være fornuftig å vurdere noe som øker magesyra. Ett av stoffene som har vært brukt i folkemedisinen i århun-drer, er bitterstoffer. I 1824 blandet en tysk lege, Johann Gottlieb Benjamin Siegert (1796–1870), angostura bitter for behandling av sjøsyke og fordøy-elsesplager. Men bruken av urter i Europa har sine røtter flere tusen år tilbake til gresk og seinere romersk kultur.

Mange kulturer har en tradisjon med å ta en aperitiff før måltidet, ofte tilsatt bitre urter. I Tyskland drikker mange litt Underberger eller Jägermeister, i Danmark Gammel dansk og i Italia Fernet Branca for å nevne noen eksem-pler. Det er ikke sikkert man visste hva som skjedde i kroppen når man inntok slike drikker, men resultatet av en liten ”tår” var mindre fordøyelsesplager. I jula har vi tradisjon for å spise mye og lenge og gjerne kraftig mat. Mange hevder bestemt at en akevitt må til for å fordøye

den kraftige maten. Med utgangspunkt i historien og erfaringer over lang tid kan vi med den beste samvittighet benytte bitterstoffer for å unngå plagsomme fordøyelsesproblemer i den søte juletid.

Hva er årsaken?Hvis det nå er slik at mange har lite magesyre, hva kan årsaken(e) være? Hvis vi ser på to typiske trekk ved vår livsstil i dag, kan vel de fleste være enige om at mange er utsatt for stress, og mange har et kosthold med mye karbohydrater. Da har vi allerede to elementer som reduserer magesyre-produksjonen.

Våre forgjengere utviklet i løpet av mange millioner år et forsvarssystem i kroppen som satte dem bedre i stand til å overleve kritiske situasjoner. Et problem i dagens samfunn er at de kritiske situasjonene vi opplever, ikke fordrer en fysisk aktivitet eller utgjør en fare for å bli skadd. Stress er snarere tvert imot resultatet av en stresset situasjon ofte at vi sitter dørgende stille i bilen eller på jobben. Dette er en helt annen situasjon enn den kroppen er forberedt på.

En av reaksjonene på stress er at for-døyelsen nedprioriteres. Skal du sloss eller løpe, har du ikke tid til å fordøye maten. Altså skrus fordøyelsen av.

En funksjon vi ofte glemmer, er at bakterier og virus ødelegges ved lav pH. Magesyre er altså en viktig del av vårt uspesifikke immun-forsvar sammen med enzymet pepsin. ”

45 www.vof.no l

Dette passer veldig godt med det mange opplever i en stresset situa-sjon, nemlig at magen slår seg vrang. Stress gjør at magesyreproduksjonen reduseres, at man får trang til å tømme tarmene forseres (men veldig uprak-tisk å tørke seg bak hvis du må flykte fra et farlig dyr), og at man ”tisser i buksa” av redsel, samtidig som ny urinproduksjon stopper opp, osv.

Det andre faktoren som kan bidra til redusert syreproduksjon i magen, er et høyt inntak av karbohydrater. Som nevnt blir de fleste karbohydratene brutt ned til enkle sukkermolekyler, slik som glukose og fruktose, når de fordøyes. Dette krever et basisk miljø, hvilket vil si at det ikke er nødvendig

med syre i magesekken. Karbohydra-ter fordøyes nemlig i tynntarmen.

Når vi tenker på de vanlige matvarene i vårt kosthold,

er karbohydratene i klar overvekt. Matvarer som frukt, brød, ris, mais og potet inneholder særlig mye stivelse.

Til slutt må vi nevne noe som mange ikke tenker

på. Vi lærer at mange drikker alt for lite vann og

derfor er dehydrerte store deler av døgnet. Hva passer vel

da bedre enn å drikke godt med vann til maten? Hvis vi tenker oss

litt om, er det noe som skurrer når vi hører et slikt råd. Vann har en pH på cirka 7 (pH er et mål på hvor sur en væske er; nøytral pH er 7, maks surhet er 0 og mest basisk er 14) mens mage-syra ligger på cirka 1,5–3. Hvis ikke produksjonen av magesyre er helt på topp, vil hvert glass vann du drikker, bidra til at magesyra tynnes ut og gjør

fordøyelsen ufullstendig. Mange har fortalt at dette maste alltid beste-mor om. For 50–60 år siden visste

mange at det ikke var lurt å drikke mye vann til maten. En liten kopp kaffe var bedre.

Her er noen av årsakene som kan føre til for dårlig magesyreproduksjon:

● Mangel på sink eller vitamin B6● Høyt sukkerinnhold i maten


kroppen

● Tilstedeværelse av bakterien Heliko-bakter pylori (den klarer å overleve i magen og er en viktig årsak til magesår)● Svake binyrer (langvarig stress) og hypotyreose (lavt stoffskifte)● Stress● Saltmangel – bordsalt består av klor og natrium● For mye vann sammen med maten

Selv om mange mangler magesyre, gjelder det selvfølgelig ikke alle. Har du noen av symptomene nevnt ovenfor, kan det være en idé å finne ut årsaken før du tar et syrenøytraliserende middel. Ta gjerne kontakt med en terapeut som har jobbet mye med denne problemstil-lingen. Mange har fått løst sine proble-mer ved å ta tilskudd av saltsyre.

Konsekvenser av lite magesyreEn av grunnene til at mangel på mage-syre skaper så store problemer, er at opptaket av en rekke stoffer er avhen-gig av at magesyre gjør en viktig del av jobben. Kanskje har du hørt at mange i Norge mangler vitamin B12 og jevnlig setter en sprøyte. Intrinsisk faktor, et glykoprotein som produseres ved hjelp av magesyre, er helt nødvendig for å hjelpe B12 fra maten til blodet vårt. Egentlig skulle B12-mangel være umulig med et gjennomsnittlig norsk kosthold. Alle animalske produkter inneholder B12, som vi trenger veldig lite av (noen mikrogram per dag). Det er ikke unaturlig å tenke at denne mangelen henger sammen med lite magesyre.5

Forøvrig er flere av B-vitaminene avhengig av magesyre for å bli tatt opp. Det samme gjelde mineralene. De må

være på ioneform, det vil si spaltet ned til et ladd molekyl. Det gjør magesyre.

Proteiner i maten må spaltes til ami-nosyrer for at kroppen skal bygge opp igjen tusenvis av forskjellige protei-ner som trengs i kroppen for å bygge og reparere skadd vev, til enzymer, immunforsvaret, osv. Det første man merker hvis det er for lite aminosyrer tilgjengelig, er at kvaliteten på hud, hår og negler blir dårligere. De er alle lagd av protein, og fordi vi klarer oss forholdsvis greit med dårlig kvalitet der, vil kroppen prioritere andre funk-sjoner. Det ytre blir prioritert sist.

Hvordan få mer magesyreHeldigvis kan enkle tiltak styrke magens funksjoner. Det enkleste er å gjøre noe

med kosthold og livsstil. Mange som har lagt om til et kosthold med mindre karbohydrater, har erfart at fordøyel-sen ble mye bedre etter omleggingen. Oppblåsthet og sure oppstøt ble borte etter kort tid. Antakelig finnes det flere forklaringer på dette, men en årsak er at et redusert inntak av karbohydrater fører til et lavere insulinnivå i blodet, og insulin ser ut til å hemme magesyre-produksjonen.

Magesyreproduksjonen er blant annet avhengig av sink, B6 og jod. Ved mangler i kostholdet er tilskudd derfor fornuftig, selv det mest virkningsfulle er å ta syretilskudd. Det høres kanskje litt skummelt ut, men tablettene er svake og kan tas uten fare for de aller fleste. Syretilskuddet heter Aciglumin og selges på apoteket uten resept. Er du i utlandet, finnes det et tilskudd som inneholder betain, saltsyre (HCl) og pepsin og som mange har hatt glede av.6 Her er hvordan man kan bruke Aciglumin:

Man starter med å ta 1 tablett til hvert måltid. Hvis man ikke merker noe ubehag, øker man dosen med 1 til hovedmåltidet hver 3. dag inntil man får en ”varm” følelse i magen. Da reduseres dosen med 1. Hvis den varme følelsen kommer tilbake etter noe tid, reduseres dosen ytterligere. Etter 1 til 2 måneder

Om forfatterenJens Veiersted (f. 1948) er utdannet ingeniør i byggfag fra Hærens Ingeniørhøyskole. Han har også grunnfag idrett fra Idrettshøgskolen i Oslo. I 2000 tok han eksamen som ernæringsterapeut ved Institute for Optimum Nutrition (ION) i London. Han har siden 2000 drevet egen praksis og vært engasjert i undervisning ved flere skoler innen naturmedisin. Siden 2008 har han vært tilknyttet Tunsberg Medisinske Skole i Tønsberg med ansvar for studiene i ernæring, spesielt kostholdsveileder og ernæringsterapi.

47 www.vof.no l

kan kuren normalt avsluttes. Hvis ikke den varme følelsen kommer, stopper man ved 4–6 tabletter til hovedmålti-det og 2–3 til andre måltider.

Etter å ha brukt magesyre en periode kan syreproduksjonen komme i gang igjen. Da kan bitterstoffer være en god idé for å styrke syreproduksjo-nen og resten av fordøyelsen. Det

finnes mange urter som inneholder bitterstoffer, noen av dem finnes på helsekosten. Sjekk gjerne www.rolv.no for urter som stimulerer magesyre og fordøyelsen generelt.

Som nevnt tidligere, er stress ødeleg-gende for magesyreproduksjonen. Derfor er det viktig å se på hva som skaper stress i livet, fjerne det man kan

og forsøke å endre holdninger til det man ikke kan gjøre noe med. Det er også viktig å huske at emosjonelt stress er like problematisk som fysisk stress.

Å drikke mye vann eller annen væske (te, øl) til maten er ikke gunstig for fordøyelsen. Et lite glass er ikke noe problem, det er større mengder som gir problemer. Derimot kan jeg

berolige vinelskere med at rødvin inneholder bitterstoffer som stimu-lerer magesyreproduksjonen. Så et glass vin til maten går fint for dem som vil ha det.

Det er viktig å være klar over at selv om de fleste mangler magesyre, finnes det mennesker som produserer for mye. For dem er det antakeligvis bare

medikamenter som hjelper, dersom de da ikke spiser lite protein og fett, som demper virkningene av for mye mage-syre.

Kilder:1. Wallace JL. Prostaglandins, NSAIDs, and gastric mucosal protection- why doesn’t the sto-mach digest itself? Physiological Reviews 2008; 88: 1547-65. http://physrev.physiology.org/con-tent/88/4/15472. Giles GR. Action of gastrin on the lower oesop-hageal sphincter in man. Gut 1969; 10: 730-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1552975/3. Widmaier E, Raff H, Strang K. Vander’s human physiology, 12. utgave. Boston: McGraw-Hill, 2012: 534-8.4. Roberts NB. Bacterial killing in gastric juice – effect of pH and pepsin on Escherichia coli and Helicobacter pylori. Journal of Medical Microbio-logy 2006; 55: 1265-70. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/169146585. Andrès, E. : Vitamin B12 (cobalamin) defici-ency in elderly patients. CMAJ 2004; 171: 251-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/152894256. Wright JV, Lenard L. Why stomach acid is good for you. Rowman & Littlefield, 2001.

Heldigvis kan enkle tiltak styrke magens funksjoner. Det enkleste er å gjøre noe med kosthold og livsstil. ”

Ønsker du å hjelpe andre til bedre helse?Hos oss kan du studere på deltid og vi har undervisning både på nett og som en kombinasjon av nett og samlinger. Som leser av VOF vil spesielt disse studiene være av interesse for deg:

✓ Ernæringsterapi, samlinger/nett, 2 år✓ Kostholdsveileder, nett 12 måneder✓ Optimal trening og ernæring, nett 4 måneder

Tunsberg Medisinske Skole er en av Norges største privateskoler innen helse og ernæring og ble etablert i 1998.Hovedstudiene våre er ernæringsterapi, biopati ogsoneterapi. Vi har også mange andre tilbud, blant annetgrunnmedisin med 30 studiepoeng, VEKS-fag,naturmedisinsk grunnutdanning, klinikkdrift ogøreakupunktur.

www.tunmed.no - telefon 33 6110 90 - [email protected]

Medisin Naturmedisin Ernæring


SAMFUNNET

Dette kommer fram i en godt utfor-met studie som er publisert i det pre-stisjetunge fagtidsskriftet Nature.1 Eksperimentene er utført på rødstrupe (Erithacus rubecula) av tyske forskere.

En rekke forskere har lenge ment å ha funnet at ”svake” radiobølger kan ha biologiske effekter. Disse radiobølgene er imidlertid for svake til å varme opp vev, som er en velkjent effekt av strå-ling med en viss styrke. Toneangivende forskere har avvist disse studiene fordi de vanligvis har manglet skikkelige kontrollgrupper eller blindingsteknik-ker.2 Den nye, tyske studien er imid-

lertid så godt utformet at ingen kan trekke dens konklusjoner i tvil. Det er tydelig at rødstruper ikke er i stand til å bruke sin magnetiske sans når de er omgitt av svake radiobølger, på fag-språket ofte kalt svak, radiofrekvent elektromagnetisk ”støy”. Alle studier kan imidlertid inneholde feilkilder, og derfor må også andre forskere finne det samme i oppfølgende studier før man kan sette to streker under svaret. La oss se nærmere på hva de tyske for-skerne har gjort.

Rødstruper i fangenskap ble plassert i bur inne i trehytter. Når de ble ekspo-

nert for elektromagnetisk støy, kunne de ikke lenger bruke sitt magnetiske kompass. Deres evne til å bruke kom-passet kom imidlertid tilbake når tre-hyttene ble elektrisk jordet ved hjelp av aluminium. Jordingen svekket den elektromagnetiske støyen. Når jor-dingen ble fjernet, eller når forskerne med hensikt produserte elektromag-netisk støy på innsiden av de jordete og beskyttete hyttene, mistet fuglene igjen sin magnetiske orienteringsevne. Den forstyrrende effekten av stråling var like sterk på en rekke ulike fre-kvenser. Fugler som ble testet langt (7,5 km) fra kildene til den elektro-

Mange mikroorganismer og dyr bruker et innebygd ”magnetisk kompass” som del av sin orienteringsevne. Ny forskning viser at svake radiobølger kan forstyrre denne evnen hos trekkfugler. Fuglene klarer ikke lenger å bruke sin magnetiske orienteringsevne når de eksponeres for elektromagnetisk bakgrunnsstøy som er typisk for et bymiljø.


Radiobølger forstyrrer

fuglers orienteringsevne

49 www.vof.no l

magnetiske støyen, trengte ikke noen beskyttelse for å orientere ved hjelp av sitt magnetiske kompass.

Tidligere forskning på stråling og fuglers orienteringssans har brukt annen utforming (monokromatiske bølger, koherente bølger i tid og rom). I den nye, tyske studien brukte forskerne hurtig varierende faser og retninger, og mange forskjellige fre-kvenser var til stede på samme tid. De brukte også svakere magnetfelter enn i tidligere forskning. Rødstrupenes orienteringsevne ble forstyrret av et mye bredere frekvensbånd og ved mye

lavere intensitet enn tidligere fors-kning har antydet.

Frekvenser måles i Herz (Hz), som angir antall svingninger av en bølge per sekund. I den tyske studien ble det funnet forstyrrende effekter av signaler i frekvensbåndet mellom 2 kHz (2 000 Hz) og 5 MHz (5 mil-lioner Hz). Intensiteten på signalene var tilsvarende det man kan måle som bakgrunnsstråling (elektromagnetisk støy fra radiosendere) miljøet (ca. 1 nT for enkeltfrekvenser). Dette tilsvarer mellombølgebåndet for AM-radio, og styrken er omtrent det en flygende fugl

kan oppleve 5 km unna en 50 kW AM-radiostasjon.2 Også en del elektrisk utstyr avgir slik stråling.1

I samme nummer av Nature som den tyske studien er trykket, står en liten kommentarartikkel som setter studien i perspektiv.2 Forfatteren inn-leder med å presentere ”sjarlatanen” Franz Anton Mesmer (1734–1815) og hans mislykkede forsøk på å kurere pasienter med magnetisme på 1700-tallet og avslutter artikkelen med å trekke en parallell til det han oppfatter som ”moderne sjarlataner”: ” [de] vil utvilsomt bruke den tyske studien av rødstrupe som et argument for å forby mobiltelefoner, til tross for at forskjel-lige frekvensbånd er involvert.”

Dette usaklige sleivsparket kunne artikkelforfatteren spart seg. Ingen med vett i behold vil bruke den tyske studien som et argument mot mobil-telefoner (GHz-frekvenser). Imidlertid viser den at stråling som er svakere enn de retningslinjene internasjo-nale helsemyndigheter bruker for å beskytte befolkningen, kan ha uhel-dige biologiske effekter (påvirke fysio-logiske prosesser på en negativ måte). Dette underbygger det tallrike for-skere lenge har hevdet, at både ”svake” elektromagnetiske påvirkninger fra strømnettet (lavfrekvent) og trådløs kommunikasjon (høyfrekvent) kan ha ugunstige biologiske effekter.3

Kilder:1. Engels E, Schneider N-L, Lefeldt N mfl. Anthro-pogenic electromagnetic noise disrupts magnetic compass orientation in a migratory bird. Nature 2014; 509: 353-6. http://www.nature.com/natu-re/journal/v509/n7500/abs/nature13290.html2. Kirschvink JL. Radio waves zap the biomag-netic compass. Nature 2014; 509: 296-7. http://www.nature.com/nature/journal/v509/n7500/full/nature13334.html3. BioInitiative Working Group, Sage C, Carpen-ter DO, red. BioInitiative Report: A rationale for biologically-based public exposure standards for electromagnetic radiation. Publisert på http://www.bioinitiative.org/ 31.12.2012.


TEMA

Mange forskjellige kosttilskudd er fritt tilgjengelig i nærmest ubegrensede doser i for eksempel USA, Nederland og delvis Canada. Det norske Mattilsy-net er mer opptatt av at produsentene merker sine produkter korrekt, men konkluderte i en prosjektrapport at 60 av 61 undersøkte produkter holdt seg innenfor grenseverdien. Samtidig advarte de mot høyere inntak.3

Grundige studier gjennom snart 40 år har overbevist oss om at grunnlaget for de norske anbefalingene ikke er faglig holdbart, og blant annet derfor har Helsemagasinet en fast spalte om ortomolekylær medisin. Her skriver erfarne forskere og klinikere om nytten av ulike kosttilskudd, både basert på egne erfaringer og vitenskapelige artikler som er publisert om temaet tilbake til 1940-tallet.

Etter vår oppfatning bør alle som ønsker å bevare god helse på lang sikt, supplere et ellers sunt kosthold med tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer. Barn bør få tilskudd av i det

minste vitamin C, D, jod og magnesium i tillegg til et bredspektret vitamin-/mineraltilskudd fra de er små, og alle bør måle innholdet av mineraler og vitaminer med ulike metoder fra de er tenåringer og deretter minst hvert 5. år livet gjennom.

De som spiser mye melkeprodukter eller drikker melk, bør innta 200–400 mg magnesium daglig. Enkelte trenger mye mer. Imidlertid bør alle som plan-legger å innta mineraler og sporele-menter, først måle status, for eksem-pel ved hjelp av OligoScan.4 Deretter bør man etter 3−4 måneder måle igjen og justere dosene i henhold til målere-sultatene.

Vi anbefaler alle som ønsker å lese en samlet oversikt om temaet, å lese Den store boken om vitaminer og minera-ler5av Abram Hoffer (1917−2009) og Andrew W. Saul (f. 1955). Lesere kan dessuten finne artikler om de nevnte stoffene i vår spalte ”Ortomolekylær medisin”, egne artikler og i serien ”Ernæringsskolen”.

Begrunnelsen for inntak av magne-sium og vitamin K er beskrevet i egne saker i denne utgaven av VOF.

Norske myndigheter er skeptiske til bruk av kosttilskudd og tillater i fritt salg kun små doser vitaminer og mineraler beregnet som tillegg til kosten.1 Helsevesenet mangler kompetanse og har liten forståelse for at store doser vitaminer kan helbrede sykdom og bedre prognosen ved mange genetiske defekter.2

tekst dag viLJen poLeSzynSKi Foto ShutterStocK

Kosttilskudd for bedre helse

Aktuelle tilskuddene for voksne og eldreMagnesium (200−800 mg/d)B-kompleks B50−B100

Niacin (B3) 1.000−1.500 mg/dKoenzym Q10 100–200 mg/dVitamin D3 fra september ut april (50−100 μg/d)Vitamin E-kompleks (300−600 mg/d)Vitamin K (90−200 μg/d)L-karnitin (2−5 g/d)Fettsyrer (EPA/DHA) 2−3 g/dRibose 3−4 g/d (inngår i ATP)Vitamin C i gramdoser (titrering)Sink (15−30 mg/d), krom (200−800 μg/d), selen (100−200 μg/d), jod (500−1000 μg/d)Aminosyrer: lysin; hydroksiprolin, arginin

51 www.vof.no l


TEMA

Vi anbefaler rikelig tilskudd av B-vita-miner fordi de aktiverer en rekke enzymer og dessuten er vannløselige uten bivirkninger selv om dosene er svært høye. Blant B-vitaminene anbefaler vi store doser B3 som blant annet bidrar til å tømme mastcellene (en type immunceller) for histamin og dermed kan motvirke allergireaksjo-ner. I Norge får man dessverre ikke tak i store doser av noen B-vitaminer, men de selges fritt i Sverige og en rekke andre land.

Koenzym Q10 er en viktig antioksidant som blant annet styrker hjertefunk-sjonen ved å transportere elektroner over mitokondriemembranen (mito-kondrier er cellenes ”ATP-fabrikker”). Tidligere var det bare tillatt med tabletter på 30 mg, men på grunn av EU-reglene ble doser på 100 mg frigitt for noen år siden. Ifølge biokjemike-ren Karl August Folkers (1906−97), en foregangsmann innen Q10-forskning, synker kroppens egenproduksjon av denne kofaktoren normalt fra 30-års-alderen. Derfor anbefales alle tilskudd, og terapeutisk (mot hjertesvikt, kreft) er vanlig dosering 200−400 mg/d.

Vitamin D regnes som et hormon, og over hele kroppen finnes reseptorer som aktiveres av vitaminet. Nordiske myndigheter anbefaler et dagsinntak av vitamin D på bare 10 µg/d for barn og voksne, men økte i 2013 anbe-falinga for personer over 75 år eller dem som ikke eksponeres for sol, til det dobbelte. Som eksempel på ”høy” dosering i Norge selger Pharma Nord kapsler med 20 µg (800 i.e.), mens

man i for eksempel Canada fritt kan kjøpe kapsler med 125 µg/d. Til sam-menlikning kan en times opphold i norsk julisol midt på dagen iført bade-bukse gjøre at det dannes inntil 400 µg/d vitamin D i kroppen. Vitamin D-tilskudd bør tas hele året hvis blod-prøver viser mangel, i mindre doser når man er ute i sol, og det kan være

lurt å måle igjen når vinteren nærmer seg og tidlig på våren.

Vitamin E har vi skrevet om i en egen sak. I Norge finnes doser på 300 i.e. (215 mg) i fritt salg.

L-karnitin er tilgjengelig i kapsel- og pulverform fra blant annet Au Naturel. Da jeg tok hovedfag på l-karnitin i 1987, var denne bivirkningsfrie kofak-

toren (som frakter lange fettsyrer inn i mitokondriene) regnet som legemid-del. Denne urimelige klassifiseringa er nå opphevet av EU, som dermed har gitt mulighet for fritt salg av denne viktige hjertemedisinen også i Norge.

Mange er blitt klar over nytten av lang-kjedete omega-3-fettsyrer. De som

Nordiske myndigheter anbefaler et dagsinntak av vitamin D på bare 10 µg/d for barn og voksne. (...) Til sammenlikning kan en times opphold i norsk julisol midt på dagen iført badebukse gjøre at det dannes inntil 400 µg/d vitamin D i kroppen”

53 www.vof.no l

ikke jevnlig inntar feit fisk, kan med fordel ta tilskudd av noen gram daglig.

Ribose er en sukkerart som inngår i ATP og som derfor kan bidra til å øke syntesen av dette vitale ”energimole-kylet”. Det selges i helsekostforretnin-ger og på nett.

Vitamin C har vi skrevet mye om, og mange lesere vet at vi anbefaler dags-inntak i gramdoser (fordelt på flere inntak). Se egen sak om vitamin C mot Ebola og andre virus, hvor doser på flere titalls gram eller mer kan være nødvendige.

Mineraler som sink og krom kan være nyttige for blant annet sædproduksjo-nen (sink) og blodsukkerregulering (krom). Det er lite selen i norsk jords-monn, og dette viktige sporstoffet motvirker blant annet kreft og hjerte- og karsykdom. De fleste kan derfor ha nytte av tilskudd. Det samme gjelder jod, dersom man ikke bor langs kysten og spiser mye sjømat. For enkelte pasi-enter med lavt stoffskifte kan doserin-ger på flere tusen mikrogram per dag være gunstig.

En rekke aminosyrer er nå frigitt for salg i Norge. Tilskudd brukes både terapeutisk, forebyggende og som pre-stasjonsfremmende midler. Lysin og hydroksyprolin er en del av protokol-len utviklet av Linus Pauling og lege Matthias Rath for å motvirke hjertesyk-dom, og arginin har en åreutvidende virkning (også på blodårene i kjønnsor-ganene) om det tas på tom mage.

KonklusjonMange lurer på hva de bør innta av kosttilskudd. Vi deler oppfatningen til den verdenskjente forskeren Bruce Ames (f. 1928) om at et bredspektret kosttilskudd kan tjene som en generell ”livsforsikring”. Vi anbefaler alle som ønsker å bruke store doser terapeu-tisk, å oppsøke en erfaren, ortomo-lekylær lege eller annen fagutdannet person fordi mange ulike tilskudd kan ha samme virkning. Det er ikke så lett å vite hva som er optimalt å innta for hver enkelt – det kan man ikke vite uten å måle og erfare virkningene.

Andre som ønsker å bruke vitaminer og mineraler forebyggende, kan trygt bruke de ovenfor skisserte dosene.

Den største risikoen er kanskje at man ikke trenger alt sammen og at man kan bruke penger på unødvendige innkjøp. Dette argumentet brukes ofte av skeptikere, som imidlertid ikke alltid advarer like mye mot kjøp av sigaretter, alkohol, dyre feriereiser og moteklær – produkter som uansett må regnes som unødvendige og belaster lommeboka atskillig mer enn kosttilskudd.

Kilder:1. Forskrift for kosttilskudd. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-05-20-7552. Ames NB, Elson-Schwab I, Silver EA. High-dose vitamin therapy stimulates variant enzymes with decreased coenzyme binding affinity (increa-sed Km): relevance to genetic disease and poly-morphisms. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 75: 616-58. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/119167493. Prosjektrapport ”Kosttilskudd med vitamin D” 2013-2014. Mattilsynet, Oslo 2014. http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/kosttilskudd/sluttrapport_kost-tilskudd_2014.14134/binary/Sluttrapport%20Kosttilskudd%202014 4. Mysterud I. Hurtigtest av mineral- og tungme-tallstatus. VOF 2014; 5 (4): 78-80.5. Utgitt av Lille Måne AS, 2013.


TEMA

I 1929 oppdaget den danske biokjemi-keren Carl Peter Henrik Dam (1895–1976) vitamin K da han studerte kolesterolets rolle i stoffskiftet hos kyl-linger som ble fôret med en fettfattig og kolesterolfri diett.1,2 Etter flere uker fikk kyllingene kraftige blødninger, og det tok lang tid før blodet størknet (koagulerte). Symptomene bedret seg ikke ved å tilsette fôret rent kolesterol. Da man fjernet kolesterolet fra fôret i forsøksdietten, fulgte en annen for-bindelse med. Denne fikk betegnelsen

vitamin K, der bokstaven K refererer til ordet Koagulationsvitamin, som ble brukt i et tysk tidsskrift hvor forskerne først publiserte funnet. Dam og den amerikanske biokjemikeren Edward Adelbert Doisy (1893–1986), som først beskrev strukturen til vitamin K, ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1943 for sine oppdagelser av vitaminet og dets natur. Seinere har man identifisert en rekke andre for-bindelser med vitamin K-aktivitet (se egen boks).

Vitamin K forekommer som K1 (fyl-lokinon) og K2 (menakinoner, MK-4 til MK-13) og har mange biologiske effekter. I seinere år har interessen for vitaminets helsemessige aspekter økt utover dets livsviktige rolle for blodets koagulasjon.3 Flere studier tyder på at vitamin K er viktig for god beinhelse,4 og høy forekomst av beinskjørhet (osteoporose) i Norge kan muligens knyttes til lavt inntak av dette vitaminet.5 Vitamin K ser også ut til å redusere forkalkninger i blodåre-vegger (vaskulær kalsifisering, ”åre-forkalkning”) og risikoen for hjerte- og karsykdom,6,7,8 Dessuten kan vitami-net bidra til å motvirke misdannelser og sykdommer i sentralnervesyste-met.9,10,11 Et rikelig inntak av vitamin K2 er også forbundet med lavere risiko for visse kreftformer.12 Studier har vist at vitamin K2 ofte forebygger sykdom mer effektivt enn K1.6,7 Likevel tar ikke statlige anbefalinger dette i betrakt-ning.3

Styrker skjelettetI bein og brusk er det funnet flere vitamin K-avhengige proteiner (se egen boks), hvorav osteokalsin, matriks gla-protein (MGP) og protein

Det fettløselige vitamin K kan redusere risikoen for beinskjørhet, hjerte- og karsykdom, lidelser i nervesystemet, visse kreftformer og andre tilstander, men undersøkelser tyder på at nordmenn får i seg høyst halvparten av et optimalt daglig inntak. Kan dette være en viktig årsak til mange sykdomstilfeller i befolkninga?

tekst Johnny LaupSa-Borge Foto ShutterStocK

Vitamin K – viktig for skjelettet, blodårer og nervesystemet

Ulike former for vitamin KEtter oppdagelsen av vitamin K i 1929 er det funnet en rekke andre forbin-delser med vitamin K-aktivitet. Alle er fettløselige og inneholder en bestemt kjernestruktur (menadionring), men med ulike sidekjeder.1 Vitamin K1 (fyl-lokinon) dannes i planter, slik som kål-, løk- og salatvekster. Vitamin K2 (også kalt menakinon, MK) produseres av bakterier, både i tarmen og i matvarer som gjæres. Av vitamin K2 finnes en rekke varianter med sidekjeder som varierer i lengde, og disse menakinonene benevnes MK-n, hvor n angir kje-delengden, slik som MK-7. Hittil har man identifisert ti ulike menakinoner, fra MK-4 til MK-13. Hvis n = 0, får man menadion, som ofte kalles vitamin K3. Menadion er syntetisk og har ingen vitamin K-effekt, men kan omdannes til menakinon (MK-4) i animalsk vev og dermed bli biologisk aktiv. Blant mena-kinonene er MK-4 unik. Denne varianten dannes ikke av bakterier, men fra vitamin K3, som blant annet tilsettes i dyrefôr, eller ved omdanning i kroppen fra vitamin K1.

55 www.vof.no l

✓ Vitamin K er en gruppe fettløselige stoffer som er nødvendig for at flere viktige proteiner i blant annet skjelettet, blodårene og nerve-systemet skal fungere.

✓ Vitamin K1 (fyllokinon) finnes det mest av i grønnsaker og planteoljer.

✓ Kosten inneholder flere varianter av vitamin K2 (menakinoner, MK-4 til MK-13), og de vik-tigste kildene er animalske matvarer, slik som kjøtt, innmat (lever), egg og melk, og gjærete produkter, først og fremst natto (gjæret soya) og melkeprodukter basert på syrnet melk, slik som en del hvitoster og yoghurt.

✓ Alvorlig vitamin K-mangel medfører økt grad av blødning (hemoragi).

✓ Lavt inntak av vitamin K er forbundet med økt

risiko for blant annet beinskjørhet, åreforkalk-ning, hjerte- og karsykdom og defekter i sentralnervesystemet.

✓ Anbefalt daglig inntak er 90 og 120 µg/dag for henholdsvis kvinner og menn.

✓ Undersøkelser tyder på at det daglige inntaket hos norske kvinner og menn i gjen-nomsnitt er under halvparten av gjeldende anbefalinger.

✓ Studier indikerer at det kan være optimalt å innta daglig minst 200 µg vitamin K1 og K2 fra mat og kosttilskudd.

✓ I tillegg til inntaket fra mat anbefales det å ta daglig et kosttilskudd med 90–200 µg vitamin K2 (slik som MK-7) avhengig av kjønn, alder og eventuelle sykdommer.

Kort fortalt


TEMA

S er mest kjent.1,3 De to førstnevnte spiller sentrale roller ved osteoporose og forkalkning av blodkar og annet bløtvev, mens betydningen av protein S for skjelettets stoffskifte er uklar. Selv om de fysiologiske rollene til osteokal-sin heller ikke er fullt ut klarlagt, tyder

mye på at dette proteinet er involvert i beindanning. Den antatte betydningen av vitamin K for god beinhelse henger sammen med at osteokalsin må akti-veres (karboksyleres) av et vitamin K-avhengig enzym (se egen boks) for å bli funksjonelt.

For øvrig avhenger god beinhelse av et samspill mellom ulike vitaminer og andre næringsstoffer. Blant annet stimulerer vitaminene D (kalsitriol) og A (retinsyre) produksjonen av de beindannende gla-proteinene.1,3 Disse

vitaminene regulerer uttrykket (trans-kripsjonen) av mange gener, og pro-teinene som disse genene gir opphav til, karboksyleres av vitamin K, slik at de kan binde kalsium, det vil si kalsiu-mionene i hydroksyapatitt, som er en viktig bestanddel i bein- og bruskvev.

Dermed økes mineraliseringa av vevet, og det gir økt beintetthet og redusert risiko for osteoporose og beinbrudd.

Hemmer åreforkalkningForkalkning av blodkarvegger er for-bundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Prosessen minner om det som skjer under beindanning, og studier indikerer en sammenheng mellom osteoporose og hjerte- og kar-sykdom.13,14,15 Koblingen er basert på befolkningsundersøkelser som viser at personer med kalsifisering av blodkar

også hadde økt beintap.16,17 Disse funnene understøttes av studier hvor forskere har sett på mekanismer som kan forklare en slik sammenheng.17,19

Mineralsammensetninga i skjelettet (hydroksyapatitt) er kjemisk svært lik det man finner i avsetninger i forkal-kete blodårer.18 Vitamin K er involvert i begge prosesser som kofaktor for enzymatisk aktivering (karboksyle-ring) av gla-proteinene osteokalsin og MGP. Osteokalsin bygger kalsium inn i skjelettet, mens MGP hemmer akkumulering av kalsium i brusk og i blodårer og annet bløtvev. Dette feno-menet kalles ”kalsiumparadokset”.

Et lavt nivå av MGP er assosiert med utstrakt kalsifisering av blodåre-veggene,1 og dyreforsøk viser at MGP forebygger kalsifisering av bløtvev og brusk, mens det samtidig sørger for normal beinvekst og -utvikling.3 Disse effektene forutsetter at MGP er aktivert fordi underkarboksylerte gla-proteiner er biologisk inaktive. Siden vitamin K karboksylerer MGP kan man altså forvente at vitaminet

Kosttilskudd med vitamin K2Siden et vestlig kosthold normalt inneholder lite vitamin K, særlig K2, anbefales det å ta tilskudd for å oppnå tilstrekkelig gunstige effekter på beinhelse og hjerte- og karsystemet. En rekke bredspektrete til-skudd med vitaminer og mineraler inkluderer vitamin K1, mens noen spesielle kosttilskudd bare inneholder vitamin K2. Sistnevnte tilskudd bør inneholde MK-7 i trans-formen, som er den biologiske aktive varian-ten.

Flere tilskudd med vitamin K2 er tilgjengelig på det norske markedet, blant annet:● Naturlig K2+ (i en base av MCT fra kokosolje; Far-mateket AS; nettbutikk; www.farmateket.no)● K2-vitamin (i en base av linfrø- og solsikkeolje; TG Montgomery AS; abonnement; www.k2vitamin.no)● natto•K2 (med isoflavoner; i en base av soya- og nattlysolje; produsert i Japan for Bringwell Norge AS; helsekostbutikker og apotek; www.bringwell.no)

For øvrig er det norske firmaet Kappa Bioscience AS (www.kappabio.com) ledende når det gjelder utvikling og distribusjon av preparater med vitamin K2 til det internasjonale markedet for kosttilskudd og berikning av matvarer.

Den antatte betydningen av vitamin K for god beinhelse henger sammen med at osteokalsin må aktiveres av et vitamin K-avhengig enzym for å bli funksjonelt. ”

57 www.vof.no l

hemmer åreforkalkning og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.

rotterdam-studienDenne antagelsen er bekreftet i flere observasjonsstudier som har vist at et høyt inntak av vitamin K var assosiert med mindre åreforkalkning og lavere risiko for hjerte- og karsykdom.6,7 Resultatene fra noen av disse studiene tyder på at effekten først og fremst kan tilskrives inntaket av menakinoner. Flere funn indikerer at langkjedete menakinoner, slik som MK-7, akti-verer MGP mer effektivt enn vitamin K1 og kortkjedet MK-4, noe som blant annet kan henge sammen med at halv-eringstida (dvs. tida det tar før kon-sentrasjonen i blodet er halvert) for MK-7 er mye lenger enn for vitamin K1: 72 timer versus 1–2 timer.

Blant befolkningsstudier som har sett på sammenhenger mellom inntaket

av menakinoner, graden av vaskulær kalsifisering og risikoen for hjerte- og karsykdom, er Rotterdam-studien fra 2004 den mest kjente.7 Her ble 4807 nederlandske kvinner og menn fulgt i 8–11 år, og resultatene viste at et høyt inntak av vitamin K2 (MK-4 til M-10) fra kosten reduserte graden av forkalk-ning i hovedpulsåra (aorta) og risikoen for hjerte- og karsykdom. Denne store studien påviste ingen effekt av vitamin K1.

En nyere studie med 16 057 kvinner viste også at det var en negativ sam-menheng (korrelasjon) mellom inn-taket av vitamin K2 (MK-7, MK-8 og MK-9) og risikoen for hjerte- og kar-sykdom.19 Heller ikke her var inntaket av vitamin K1 forbundet med redusert risiko. Disse resultatene understøtter tidligere funn som har vist at vitamin K1 ikke hadde noen effekt på vaskulær kalsifisering.

Ifølge en nyere oversiktsartikkel er det ikke publisert randomiserte intervensjonsstudier som grundig har undersøkt effekter av menakinoner på utvikling av åreforkalkning.3 Imidler-tid viser en studie (under publisering) at hos eldre kvinner som daglig fikk tilskudd av 180 µg MK-7 i tre år, ga behandlinga flere positive effekter på hjerte- og karsystemet,20 blant annet redusert pulsbølgehastighet (hastighe-ten på pulsbølgen i systolen), som er et mål på blodkarenes stivhet. Jo raskere pulsbølgehastighet man finner, desto stivere er hovedpulsåra.

Viktig for nervesystemetUndersøkelser tyder på at vitamin K ikke bare er gunstig for bein og blodårer, men også viktig for nerve-systemet. Flere vitamin K-avhengige proteiner, slik som osteokalsin og Gas6, ser ut til å ha viktige funksjo-ner i nervevev.9 Studier har vist at gla-proteinet Gas6 uttrykkes i store deler av hjernen, og proteinet påvirker blant annet veksten av Schwann-celler (støtteceller som omgir nervefibrene i det perifere nervesystemet) og glatte

Funksjoner til vitamin KVitamin K påvirker prosesser knyttet til blodkoagula-sjon, beindanning, åreforkalkning og sentralner-vesystemets utvikling og funksjon.3 Det skyldes at en rekke proteiner i kroppen er avhengige av dette vitaminet for å fungere.

Alle former for vitamin K er nødvendige (dvs. en kofaktor) for et enzym (gamma-glutamyl karbok-sylase) som overfører en karboksylgruppe (CO2-gruppe) til aminosyra glutaminsyre i spesifikke protei-ner. Dermed dannes gamma-karboksyglutamat (gla), og proteinene betegnes gla-proteiner. Prosessen kalles karboksylering og er nødvendig for at protei-nene skal bli aktive og kunne gjøre jobben sin.

Et karboksylert protein kan binde kalsiumioner (Ca2+), og dette gjør at gla-proteinet kan binde seg til negativt ladde molekyler (f.eks. fosfolipider) i overfla-temembranen av ulike celler (f.eks. blod- eller bein-celler).1 Det vitamin K-avhengige enzymet er særlig aktivt i leveren, men ellers funnet i alle kroppens vev, noe som tyder på et vidt behov for karboksylerte proteiner som kan binde kalsium. I dag kjenner man til 17 gla-proteiner, men den fysiologiske betydnin-gen er ikke fullt ut beskrevet for alle disse.3

En studie viser at eldre kvinner som daglig fikk tilskudd av 180 µg MK-7 i tre år, ga flere positive effekter på hjerte- og karsystemet.”


TEMA

muskelceller i sentralnervesystemet.9

Karboksylering av Gas6 er en forutset-ning for at det skal fungere, og mangel på aktivert Gas6 kan være forbundet med utvikling av Alzheimers sykdom.21

Dessuten øker risikoen for misdan-nelser i sentralnervesystemet hos barn hvor mødrene har brukt medi-kamenter som hemmer omsetninga av vitamin K (vitamin K-syklusen).10 Slike vitamin K-antagonister, hvorav war-farin (Marevan) har vært mest brukt, kan i tillegg gjøre at det blir dannet langt færre sfingolipider (en gruppe fettstoffer avledet fra alkoholen sfin-gosin) i hjernen,11 noe som kan være forbundet med flere sykdommer, blant annet multippel sklerose (MS).22

Mest fyllokinon fra plantekostFyllokinon fra kosten utgjør meste-parten (rundt 75–90 %) av det totale vitamin K-inntaket.23 De viktigste kildene til fyllokinon er grønnsaker, særlig kål-, løk- og salatvekster samt spinat. Den andre hovedkilden er

planteoljer og produkter hvor dette brukes, slik som margarin og majones. Mindre mengder fyllokinon finnes i korn, frukt, melkeprodukter, egg, kjøtt, fisk og skalldyr. Raps- og soya-olje er spesielt rike på dette vitaminet (140–200 µg/100 g), mens olivenolje inneholder noe mindre (55 µg/100 g).1

Sammenliknet med oljer og kosttil-skudd er opptaket (biotilgjengelighe-ten) av fyllokinon fra plantekost lav fordi vitaminet er tett bundet til mem-branen i plantenes kloroplaster, hvor fotosyntesen foregår. Det er anslått at bare rundt 20 prosent blir absorbert.24 Imidlertid øker opptaket hvis man samtidig spiser noe fett, siden vitami-net er fettløselig.

Menakinoner fra fermentert matDe vanligste menakinonene i kosten er kortkjedet MK-4 og langkjedete MK-7, MK-8, MK-9 og MK-10.3 Disse (med unntak av MK-4) dannes av ulike bak-terier. Gode kilder er animalske mat-

Stopper blødningerVitamin K er nødvendig for å danne minst sju gla-proteiner (se egen boks) som er involvert i blodets koagulering. Dette gjelder koagu-lasjonsfaktorene II (protrombin), VII, IX og X, samt proteinene C, S og Z,3 som alle dannes i leveren. Disse proteinene sirkulerer normalt i blodet i en inaktiv form, men når man skader seg og begynner å blø, skjer en lokal aktivering av fak-torene som fremmer koagulering, slik at det ved en kjedereaksjon dannes en ”propp” (koagel) som bidrar til å stanse blødninga. I denne prosessen binder de akti-verte gla-proteinene seg til negativt ladde fosfolipider i membranen til blodplater og endotelceller (enkelt cellelag som kler innsida av blod- og lymfekar) på skadestedet.1 Dette er den klassiske effekten av vitamin K, og dagens inntak av vitaminet i den norske befolkninga vurderes som tilstrekkelig for pro-duksjonen av nødvendige koagula-sjonsfaktorer.5

59 www.vof.no l

varer som kjøtt, innmat (lever), egg og melk, og gjærete produkter, først og fremst natto og melkeprodukter basert på syrnet melk, slik som en del hvitoster og yoghurt. Natto innehol-der gjerne hundre ganger mer enn de fleste typer ost. Opptaket av vitamin K2 er generelt høyere enn K1 fordi menakinonene inngår i matvarer som normalt inneholder en del fett.

Innholdet av menakinoner i ulike matvarer og dermed inntaket av dette gjennom kosten varierer mellom ulike regioner i verden.3 I land med et relativt høyt inntak av natto, slik som Japan, dominerer MK-7, mens folkegrupper som bruker mye melke-produkter, slik som de nordiske, får i seg en del av flere langkjedete mena-kinoner (MK-7 til MK-10). Generelt

sett er hvitoster den viktigste kilden til menakinoner i et europeisk kosthold,27 men det er til dels stor forskjell i inn-holdet mellom ulike typer oster fordi man bruker ulike melkesyrebakterier i framstillinga.

dårlig opptak av menakinoner fra tarmenMenakinoner dannes også i tarmen vår av noen få grupper anaerobe bakterier, slik som Bacteroides fragilis (MK-10 til MK-12), Eubacterium lentum (MK-6), Propionibacterium, Arachnia og Escherichia coli. Disse menakinonene kan absorberes ved passiv diffusjon fra nedre del av tynntarmen (ileum) og fra tykktarmen (kolon), men evnen til å ta opp og nyttiggjøre seg disse bak-terieproduserte vitaminene varierer mye fra person til person og har vært vanskelig å bestemme nøyaktig.1

Opptaket av alle former for vitamin K skjer i tynntarmen ved hjelp av galle-salter, men galle er fraværende i tykk-tarmen, der majoriteten av menakino-ner dannes, noe som skulle bety et lavt opptak av disse vitamin K-formene.3 Et annet forhold som påvirker oppta-

ket, er at de fleste bakterieproduserte menakinonene finnes i mikrobenes membraner og dermed ikke er særlig tilgjengelige.3

Uansett biotilgjengelighet er mengden bakterielle menakinoner i tarmen trolig utilstrekkelig for å møte behovet for vitamin K både hos barn og voksne.1 I dag mener en del forskere

at menakinoner fra tarmbakterier er mindre viktige enn tidligere antatt. Før hevdet man at opp til 50 prosent av vårt behov for vitamin K ble dekket av tarmproduserte menakinoner, men nyere studier indikerer at dette kanskje ikke er tilfellet, og fremdeles vet man ikke nok om tarmens opptak av menakinoner.3

For lavt inntak i NorgeAnbefalt inntak i Norge av fyllokinon er 1 µg per kg kroppsvekt og dag, mens det ikke eksisterer konkrete anbefalin-ger for menakinon.5 Genetiske fakto-rer påvirker behovet, og menn trenger mer per kilo kroppsvekt enn kvinner. For friske voksne er et tilstrekkelig daglig inntak beregnet til 55–90 µg for kvinner og 65–120 µg for menn.3 Gjeldende anbefalt dose har vært mye omdiskutert, men ble for noen år siden i USA foreslått hevet til 120 µg/dag for menn og 90 µg/dag for kvinner over 19 år.1,25

Dagens inntak av vitamin K i Norge og andre europeiske land anses som til-strekkelig for normal koagulasjonsak-tivitet i blodet,21,26 men er trolig lavere enn optimalt for blant annet beinvev, sirkulasjons- og sentralnervesyste-met.27 Flere studier indikerer at bare doser på minst 90 µg per dag resul-terte i tilstrekkelig karboksylering av vitamin K-avhengige proteiner. Bereg-net innhold av vitamin K i ulike mat-varer og kostholdsundersøkelser (bl.a. NORKOST) tyder på at det daglige inn-taket hos norske kvinner og menn bare er 40–45 prosent av anbefalt inntak i de nyeste anbefalingene i USA.5

Studier fra andre land har estimert inntaket av menakinoner til å ligge på 30–50 µg/dag, tilsvarende 10–25

Vitamin K og medikamenterMange pasienter blir behandlet med medikamenter som reduserer blodets evne til å koagulere (antikoagulasjonsbehandling). Slike medikamenter av typen warfarin (Marevan) og dikumarol hemmer aktiviteten til enzymer i krop-pens vitamin K-syklus og dermed blodets koagulasjonssystem. Med andre ord forårsaker disse medikamentene redusert vitamin K-aktivitet og kan dermed gi bivirkninger forbundet med vitamin K-mangel, slik som beinskjør-het og forkalkning av blodkarvegger (”åreforkalkning”).35,36,37,38 Imidlertid har noen studier vist at bruk av warfarin ikke resulterte i endret risiko for osteo-porose.39,40

For friske voksne er et tilstrekkelig daglig inntak beregnet til 55–90 µg for kvinner og 65–120 µg for menn.”


TEMA

prosent av totalt vitamin K-inntak,3 men tallene er usikre fordi det mangler data på innholdet i en rekke matvarer. Foreløpig finnes det ikke nok kunn-skap til å kunne gi råd om hvordan fordelinga mellom fyllokinon og menakinon bør være, men et inntak på 200–500 µg/dag fra matvarer er trolig optimalt for blant annet beinhelse.28 Siden vitamin K er mer tilgjengelig fra kosttilskudd, kan man antakelig oppnå samme effekt med 100–200 µg/dag fra slike kilder.5

Sprøyte etter fødselenBlant grupper som har høyest risiko for å mangle vitamin K, finner vi nyfødte,

personer som blir behandlet med antibiotika over lengre tid, pasienter med alvorlige mage- og tarmsykdom-mer, og eldre.1 Nyfødte er særlig utsatt for vitamin K-mangel så lenge deres eneste føde er melk, som inneholder relativt lite av vitaminet. Dessuten har de et svært begrenset vitamin K-lager fordi transporten gjennom morkaka (placenta) er lite effektiv, deres tarm er fremdeles ikke kolonisert av vitamin K-produserende bakterier, og det er liten produksjon av koagulasjonsfak-toren protrombin i leveren.1,3

På grunn av disse faktorene er det vanlig praksis å gi alle nyfødte

intramuskulær injeksjon av 0,5–1 mg vitamin K straks etter fødselen for å redusere risikoen for blødnin-ger.1,3 De fleste land bruker fylloki-non, mens man noen steder i Asia, inkludert Japan, gir MK-4. Det er blitt stilt spørsmål ved om vitamin K tilført intramuskulært kan øke risikoen for leukemi, men de fleste betrakter dagens praksis som rimelig trygg.29,30

Personer som har et vitamin K-fattig kosthold og/eller bruker visse medi-kamenter (slik som sulfonamider og bredspektret antibiotika) over tid risi-kerer å mangle vitamin K.1 Det samme gjelder personer med mage- og tarm-lidelser som medfører dårlig absorp-sjon (oppsugning) av næringsstoffer fra tarmen (malabsorpsjon), slik som cystisk fibrose, mekanisk gulsott (et symptom på galleveislidelser), inflam-matoriske tarmsykdommer (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), kronisk buk-spyttkjertelbetennelse og leversyk-dommer. Personer med manglende fettopptak vil også absorbere dårlig

Herdete planteoljer og vitamin KNår man herder (hydrogenerer) planteoljer ved produksjon av margariner, herdes samtidig vitamin K. Den hydrogenerte formen av vitaminet (2,3, dihydrofyllokinon) er biotilgjengelig og kan påvises i plasma etter inntak fra kosten,41 men den biologiske effekten av denne formen synes å være mye mindre enn aktiviteten til uherdet vitamin K. For øvrig er det viktig å påpeke at både lys og varme ødelegger vitamin K,1 noe som betyr at man bør lagre oljer og kosttilskudd mørkt og kjølig.

61 www.vof.no l

fettløselige vitaminer som fyllokinon og menakinoner.

Et trygt vitaminHøyt inntak av vitamin K (enten i form av fyllokinon eller menakinoner) fra mat eller tilskudd har i dyre- og men-neskeforsøk aldri vist å være giftig.1,3 Inntil 500 ganger anbefalt døgndose av fyllokinon ser ikke ut til å kunne skade, men inntak på 100 mg kan muligens bidra til dannelse av blod-propp (trombose).31

Den syntetiske varianten menadion (vitamin K3) kan imidlertid være giftig i høye doser og blant annet gi blodmangel på grunn av for rask ned-brytning av røde blodceller (hemo-lytisk anemi) og leverskade, indikert ved høyt nivå av bilirubin og alvorlig

gulsott.32 Det kan henge sammen med at menadion kan forårsake skader i cellemembraner ved å binde seg til spesielle stoffgrupper (sulfhydrylgrup-per) i blant annet glutation, et molekyl som inngår i et enzym som beskytter cellemembranen.1

Det blir ofte hevdet at et høyt inntak av vitamin K kan resultere i for sterk grad av koagulering og dermed økt risiko for blodpropp.3 Det virker lite sannsynlig fordi vitamin K-avhengige proteiner har et begrenset antall ami-nosyrer som kan karboksyleres. I en studie hvor forsøkspersoner ble gitt 360 µg MK-7 per dag i seks uker, fant man ingen tegn til dette.33

Den viktigste forsiktighetsregelen for vitamin K angår pasienter som bruker

visse medikamenter for å redusere blodets evne til å koagulere (antikoa-gulenter), slik som warfarin (se egen boks).34 For eksempel kan MK-7 i høyere doser enn 50 µg/dag motvirke effekten av slike medikamenter,21 og pasienter under antikoagulasjonsbe-handling rådes generelt til å opprett-holde et konstant inntak av vitamin K, eventuelt øke inntaket gradvis over tid i samråd med lege, og å unngå store mengder vitamin K-rike matvarer i et enkelt måltid.1

Vitaminene A og E kan hemme opptaketHøye doser med vitaminene A og/eller E kan hemme opptaket av vitamin K,1 og vitamin E kan muligens også øke nedbrytninga og utskillelsen av både fyllokinon og menakinoner, selv om mekanis-mene her ennå ikke er klarlagt.42

Det virker lite sannsynlig at et høyt inntak av vitamin K kan resultere i blodpropp, fordi vitamin K-avhengige proteiner har et begrenset antall aminosyrer som kan karboksyleres. ”

OMEGA C U R E.Bedre biologisk absorbering og effekt i kroppen enn noen annen Omega-3 tilgjengelig på markedet.

Omega Cure er fersk, naturlig bredspektret høypotent omega-3 �iskeolje uten verken lukt eller smak av �isk. En organisk framstilt �iskeolje med høyt innhold av umanipulert EPA og DHA.

www.omegacure.noTlf 67 16 75 50

OMEGA C U R E.Bedre biologisk absorbering og effekt i kroppen enn noen annen Omega-3 tilgjengelig på markedet.

Omega Cure er fersk, naturlig bredspektret høypotent omega-3 �iskeolje uten verken lukt eller smak av �isk. En organisk framstilt �iskeolje med høyt innhold av umanipulert EPA og DHA.

www.omegacure.noTlf 67 16 75 50

Legg inn rabattkoden

“vof” når du bestiller og få

10% avslag!


TEMA

Kilder:1. Gropper SS, Smith JL. Advanced nutrition and human metabolism. Hampshire: Cengage Lear-ning, Ltd., 2013. [6. utgave]2. http://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_K3. Beulens JWJ, Booth SL, van den Heuvel EGHM mfl. The role of menaquinones (vitamin K2) in human health. British Journal of Nutrition 2013; 110: 1357-68. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/235907544. Cockayne S, Adamson J, Lanham-New S mfl. Vitamin K and the prevention of fractures: syste-matic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Archives of Internal Medicine 2006; 166: 1256-61. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/168015075. Drevon CA, Henriksen HB, Sanderud M mfl. Biologiske effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold. Tidsskrift for Den norske lægefo-rening 2004; 124: 1650-4. http://tidsskriftet.no/article/10353616. Beulens JW, Bots ML, Atsma F mfl. High dietary menaquinone intake is associated with reduced coronary calcification. Atherosclerosis 2009; 203: 489-93. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/187226187. Geleijnse JM, Vermeer C, Grobbee DE mfl. Dietary intake of menaquinone is associated with a reduced risk of coronary heart disease: the Rotterdam Study. The Journal of Nutrition 2004; 134: 3100-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/155142828. Gast GC, de Roos NM, Sluijs I mfl. A high menaquinone intake reduces the incidence of coronary heart disease. Nutrition, Metabolism, and Cardiovascular Diseases 2009; 19: 504-10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/191790589. Li R, Chen J, Hammonds G mfl. Identification of Gas6 as a growth factor for human Schwann cells. The Journal of Neuroscience 1996; 16: 2012-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/860404510. Pati S, Helmbrecht GD. Congenital schizen-cephaly associated with in utero warfarin expo-sure. Reproductive Toxicology 1994; 8: 115-20. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/803212211. Sundaram KS, Lev M. Warfarin administration reduces synthesis of sulfatides and other sphin-golipids in mouse brain. Journal of Lipid Research 1988; 29: 1475-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/324112312. Nimptsch K, Rohrmann S, Linseisen J. Dietary intake of vitamin K and risk of prostate cancer in the Heidelberg cohort of the European Prospective Investigation into Cancer and Nutri-tion (EPIC-Heidelberg). The American Journal of Clinical Nutrition 2008; 87: 985-92. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1840072313. Kidd PM. Vitamins D and K as pleiotropic nutrients: clinical importance to the skeletal and cardiovascular systems and preliminary evidence for synergy. Alternative Medicine Review 2010; 15: 199-222. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/2115562414. Szulc P, Samelson EJ, Kiel DP mfl. Increased bone resorption is associated with increased risk of cardiovascular events in men: the MINOS stu-dy. J Bone Miner Res. 2009; 24: 2023-31. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1945326415. Hamerman D. Osteoporosis and atheroscle-rosis: biological linkages and the emergence of dual-purpose therapies. QJM 2005; 98: 467-84. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15955801

16. Wiklund P, Nordström A, Jansson JH mfl. Low bone mineral density is associated with increased risk for myocardial infarction in men and women. Osteoporosis International 2012; 23: 963-70. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/2150590917. Hofbauer LC, Brueck CC, Shanahan CM mfl. Vascular calcification and osteoporosis – from clinical observation towards molecular understan-ding. Osteoporosis International 2007; 18: 251-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1715183618. Duer MJ, Friscic T, Proudfoot D mfl. Mineral surface in calcified plaque is like that of bone: further evidence for regulated mineralization. Arte-riosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology 2008; 28: 2030-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1870377719. Gast GC, de Roos NM, Sluijs I mfl. A high menaquinone intake reduces the incidence of coronary heart disease. Nutrition, Metabolism and Cardivascular Diseases 2009; 19: 504-10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1917905820. Kappa BioScience. Vitamin K2 - heart health. Oslo: Kappa BioScience AS, 2012. http://www.kappabio.com [04.08.2014]21. Allison AC. The possible role of vitamin K defi-ciency in the pathogenesis of Alzheimer’s disease and in augmenting brain damage associated with cardiovascular disease. Medical Hypotheses 2001; 57: 151-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1146116322. Halmer R, Walter S, Faßbender K. Sphin-golipids: important players in multiple sclerosis. Cellular Physiology and Biochemistry 2014; 34: 111-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/2497748523. Schurgers LJ, Vermeer C. Determination of phylloquinone and menaquinones in food. Effect of food matrix on circulating vitamin K concen-trations. Haemostasis 2000; 30: 298-307. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1135699824. Garber AK, Binkley NC, Krueger DC mfl. Comparison of phylloquinone bioavailability from food sources or a supplement in human subjects. The Journal of Nutrition 1999; 129: 1201-3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1035608725. Trumbo P, Yates AA, Schlicker S et al. Dietary reference intakes: vitamin A, vitamin K, arsenic, boron, chromium, copper, iodine, iron, manga-nese, molybdenum, nickel, silicon, vanadium, and zinc. Journal of the American Dietetic Association 2001; 101: 294-301. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1126960626. Theuwissen E, Cranenburg EC, Knapen MH mfl. Low-dose menaquinone-7 supplementation improved extra-hepatic vitamin K status, but had no effect on thrombin generation in healthy sub-jects. British Journal of Nutrition 2012; 31: 1-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2228964927. Sokoll LJ, Booth SL, O’Brien ME mfl. Chan-ges in serum osteocalcin, serum phylloquinone, and urinary gamma-carboxyglutamic acid in response to altered intakes of dietary phylloqui-none in human subjects. American Journal of Clinical Nutrition 1997; 65: 779-84. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/906252928. Vermeer C, Shearer MJ, Zittermann A mfl. Beyond deficiency: potential benefits of increased intakes of vitamin K for bone and vascular health. European Journal of Clinical Nutrition 2004; 43: 325-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/1530945529. Carr BI, Wang Z, Kar S. K vitamins, PTP anta-

gonism, and cell growth arrest. Journal of Cellular Physiology 2002; 193: 263-74. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1238497930. Roman E, Fear NT, Ansell P mfl. Vitamin K and childhood cancer: analysis of individual patient data from six case-control studies. British Journal of Cancer 2002; 86: 63-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1185701331. Rishavy MA, Berkner KL. Vitamin K oxygena-tion, glutamate carboxylation, and processivity: defining the three critical facets of catalysis by the vitamin K-dependent carboxylase. Advances in Nutrition 2012; 3: 135-48. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2251672132. DiPalma JR, Ritchie DM. Vitamin toxicity. Annual Review of Pharmacology and Toxicology 1977; 17: 133-48. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/32616033. Westenfeld R, Krueger T, Schlieper G mfl. Effect of vitamin K2 supplementation on functio-nal vitamin K deficiency in hemodialysis patients: a randomized trial. American Journal of Kidney Diseases 2012; 59: 186-95. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2216962034. Holmes MV, Hunt BJ, Shearer MJ. The role of dietary vitamin K in the management of oral vitamin K antagonists. Blood Reviews 2012; 26: 1-14. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/2191455935. Danziger J. Vitamin K-dependent proteins, warfarin, and vascular calcification. Clin J Am Soc Nephrol. 2008; 3: 1504-10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1849595036. Weijs B, Blaauw Y, Rennenberg JMW mfl Patients using vitamin K antagonists show increa-sed levels of coronary calcification: an observa-tional study in low-risk atrial fibrillation patients. European Heart Journal 2011; 32: 2555-62. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2177538937. Rennenberg RJ, van Varik BJ, Schurgers LJ mfl. Chronic coumarin treatment is associated with increased extra-coronary atrial calcification in humans. Blood 2010; 115: 5121-3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2035417038. Caraballo PJ, Heit JA, Atkinson EJ mfl. Long-term use of oral anticoagulants and the risk of fracture. Archives of Internal Medicine 1999; 159: 1750-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/1044877839. Jamal SA, Browner WS, Bauer DC mfl. Warfarin use and risk for osteoporosis in elderly women. Study of Osteoporotic Fractures Rese-arch Group. Ann Intern Med 1998; 128: 829-32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/959919540. Rosen HN, Maitland LA, Suttie JW mfl. Vita-min K and maintenance of skeletal integrity in adults. The American Journal of Medicine 1993; 94: 62-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/842030141. Booth SL, Davidson KW, Lichtenstein AH mfl. Plasma concentrations of dihydro-vitamin K1 following dietary intake of a hydrogenated vitamin K1-rich vegetable oil. Lipids 1996; 31: 709-13. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/882769342. Traber MG. Vitamin E and K interactions – a 50-year-old problem. Nutrition Reviews 2008; 66: 624-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/19019024

63 www.vof.no l

Mat

Bondens marked arrangeres jevnlig over hele landet og er verd et besøk for matinteresserte. På et av våre egne besøk på markedet i Trondheim falt vi for blant annet denne ”steinalderkua” fra Øvre Brattlia økologiske gård i Namdalen – en småskalaprodusent av badsturøykt kjøtt av lam, kalv og gris.

Det spesielle med ”steinalderkjøttet” er at det er badsturøykt to ganger. Pro-duksjonen er økologisk og basert på lokale råvarer. – Hvis maten er sunn, hjelper det på den som spiser den, sier bonde Embret Østring, som serverte smaksprøver sammen med faren Lars, og også anbefalte hjemmelagd tytte-bærsyltetøy fra mor Oddveig Ressem etter mormors oppskrift.

For mer informasjon se: www.brattlia.noHer finner du Bondens marked: www.bondensmarked.no

steinalderku og annet snacks på Bondens markedtekst og Foto anne Lene JohnSen

Lars Østring (t.h.), sønnen Embret Østring og mor Oddveig Ressem (ikke tilstede) driver Øvre Brattlia økologiske gård i Namdalen, med økologisk småskalaproduksjon.

Skal det være en smak av steinalderku? Bonde Embret Østring serverer.

Tyttebær etter ”mormors” oppskrift.


Forskningsnytt

To nederlandske helse-økonomer har sett på hvor kostnadseffektiv alternativ og komplementær medisin er sammenliknet med kon-vensjonell medisin. De stu-derte et datasett på 150 000 personer fra et nederlandsk forsikringsselskap. For hver person var det tilgjengelig en rekke helserelaterte variable, dato for fødsel og eventuelt død, kjønn og en postkode som anga hvor folk bodde. Forskerne sammen-liknet data fra over 1 900

allmennpraktiserende leger med data fra 79 allmenn-praktikere med utdanning i akupunktur (25), homøopati (28) og antroposofisk medisin (26). Pasienter som brukte allmennpraktikere med tilleggsutdanning i alternativ og komplementær medisin, hadde inntil 30 prosent lavere utgifter til helsetjenester og lavere dødelighet. Utgiftsreduksjo-nen varierte med alder og type alternativ/komplemen-tær behandling. Kostnads-

reduksjonen skyldtes færre sykehusopphold og mindre bruk av reseptbelagte medi-kamenter. Basert på den statistiske analysen mente forskerne at årsaken til de lavere kostnadene og den økte levealderen ikke kunne begrunnes med forskjeller i sosioøkonomisk status. I stedet mente de at forskjel-lene kan forklares med at pasienter som er negativt innstilt til medisinske inngrep, foretrekker leger som også tilbyr alternative

og komplementære terapier. I tillegg kan det tenkes at slike leger gir bedre behandling, for eksempel i mindre grad overbehandler pasientene og i større grad vektlegger forebygging og kurative tiltak. IM

Kilde:Kooreman P, Baars EW. Patients whose GP knows complementary medicine tend to have lower costs and live longer. European Journal of Health Economics 2012; 13: 769-76. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21695547

Kreftpasienter bruker en rekke typer støttebehandling for å lindre sykdommen og dempe bivirk-ninger av konvensjonell behandling. I løpet av det siste tiåret er det gjennomført en rekke studier av qigong og tai chi ved kreft, og kinesiske forskere ønsket å gi en samlet vurdering av disse studi-ene. Fra litteratursøk i sentrale medisinske databaser fant de 13 studier der det hadde blitt trukket lodd om hvem som skulle få hvilken behandling (randomiserte, kontrollerte studier). Disse studi-ene omfattet nesten 600 personer. Det viste seg at qigong og tai chi hadde positiv effekt på livskva-liteten til kreftpasienter. Disse metodene reduserete også pasientenes følelse av utmattelse, bedret deres immunfunksjon og reduserte nivået av stresshormonet kortisol. IM

Kilde:Zeng Y, Luo T, Huaan Xie H mfl. Cheng. Health benefits of qigong or tai chi for cancer patients: a systematic review and meta-analysis. Complementary Therapies in Medicine 2014; 22: 173-86. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24559833

Alternativ medisin lønner seg

Qigong og tai chi ved kreft

65 www.vof.no l

Sommerferien er over, og høsten venter, en tid med stor tilgang på matvarer av høy kvalitet. Skogen er full av sopp og bær, og utvalget av norskproduserte grønnsaker er på topp. Derfor anbefaler vi denne gangen ferske grønnsaker og sopp med tradisjonelle animalske

matvarer. Vi klarer ikke helt å slippe taket i forrige nummers ”fiskefokus” og presterer en utsøkt middagsrett med hyse, bedre kjent som kolje.

Tabellene etter hver oppskrift viser måltidenes innhold av protein, fett og

karbohydrat i gram, forholdet mellom disse næringsstoffene (vektfordeling) og prosentvis energiinnhold avrundet til hele tall. De angitte mengdene er beregnet på én person om ikke annet er nevnt.

Feit hverdagsmat med lite karbohydrattekst Kenn haLLStenSen Foto agurtxane conceLLon

Beregning av dagens matinntakVåre oppskrifter gir et totalt energiinntak per dag på ca. 2 200 kcal, hvorav 100–200 kcal fra karbohydrater (25–50 g). De som trenger mindre eller mer enn dette, kan endre like mye på alle ingredi-ensene til de får ønsket energimengde. Har man for eksempel behov for totalt 1 800 eller 2 600 kcal, kan porsjonene henholdsvis reduseres eller økes ca. 20 prosent. De som trener mye eller er

fysisk aktive, har noen ganger nytte av litt mer protein, selv om et økt energi-inntak gir tilsvarende mer.

Forholdet mellom fett, protein og karbohydrat bør være omtrent kon-stant uansett hvor mye man spiser. Derfor viser vi hvor mye mat 2 200 kcal tilsier ved å oppgi hvor mye matvarene veier. Vi har fordelt dagens totale energiinntak slik at 25 prosent

inntas til henholdsvis frokost og lunsj og 50 prosent til middag, men dette bør hver enkelt justere etter behov.

Et godt råd er å spise når man er sulten og stanse når man er passe mett. Er man ikke sulten til frokost, venter man med dagens første måltid inntil sulten melder seg. Generelt anbefaler vi at dagens siste måltid inntas mellom kl. 18 og 20.

Mange som ikke tåler melkeprodukter, tåler likevel meierismør. De som er svært følsomme for melkeprotein, kan forsøke klarnet smør eller ghee, eventuelt smult, gåse- eller kokosfett/-melk, palmekjerne- eller oli-venolje, majones (lagd med rapsolje), pesto, etc.

OPPSKrIFTEr


Oppskrifter

Strimlet svinekjøtt med sopp og kremfløte

Ingredienser:

75 g biffkjøtt av svin3 ss kokosfett50 g sopp, valgfri50 g løk½ dl kremfløte1 ss gressløk, ferskSalt og pepper

Skjær svinekjøttet i strimler og steik i kokos-fett. Når kjøttet har fått en brun og fin farge, tilsettes sopp og løkringer. Hell i fløten til slutt og kok den inn 4–5 minutter. Smak til med salt, pepper og annet krydder etter smak, og pynt med hakket gressløk. Totalt 560 kcal.

Høstomelett

Ingredienser:

3 egg25 g olivenolje50 g reddik50 g kantareller50 g purreløk

Fres hakkede grønnsaker og sopp sammen med olivenolje. Tøm deretter over piskede egg og steik til omelett under lokk ved svak varme. Totalt 530 kcal.

Næringsstoff Vekt Rel. vekt Energi%Protein 20 1 15Fett 51 2,5 82Karbohydrater 5 0,2 3


Frok

ost

67 www.vof.no l

Frisk sitronsalat

Ingredienser:

75 g kyllingkjøtt med skinn50 g rødløk25 g pinjekjerner1 ss frisk mynte½ sitron2 ss olivenolje

Skjær kyllingkjøtt og rødløk i små biter, grovhakk mynte, pinjekjerner og sitronkjøttet og ha alt i en dyp tallerken. Bland olivenolje som dressing. Totalt 540 kcal.


Kraftlunsj med ananas

Ingredienser:

50 g ananas3 skiver gulost (45 g)2 skiver kokt skinke (20 g)45 g meierismør

Enklere blir det knapt. Legg først en skive ananas, deretter en skive ost, en med skinke, en skive stiv meierismør, en ny skive med ost, så en med skinke og til slutt en osteskive. Spises med kniv og gaffel. Totalt 540 kcal.

Luns

j



Oppskrifter

Kalvemedaljonger med choronsaus


Mid

dag

Choronsaus - flere porsjoner:5–6 hele pepperkorn1 ss timian, fersk1 fedd hvitløk1 laurbærblad½ dl vineddik½ dl vann2 eggeplommer250 g meierismør¼ ts salt½ ss sitronsaft, ferskpresset1 ss tomatpuré

Ha pepperkorn, timian, hvitløk, laurbærblad, eddik og vann i en liten panne og kok inn til det bare er 2–3 ss væske tilbake. Smelt smøret, men pass på at det holder seg på 50–60 grader. Pisk eggeplommer, salt og sitronsaft over vannbad. Bland inn den innkokte væska før det smeltete smøret spes i med en tynn stråle. Pisk kraftig hele tida. Fres raskt opp i ei panne tomatpuré, la den kjøle seg ned og pisk den deretter inn i blandinga.

Ingredienser:

175 g kjøtt av kalv (eller storfe)40 g meierismør100 g sjalottløk100 g sjampinjonger 100 g gulrøtter1,1 dl choronsaus

Steik først hele kjøttstykket raskt i mei-erismør på begge sider i panna før kjøttet steikes ferdig i ovnen. Kutt sjalottløker i to, sjampinjonger og gulrøtter i ringer, og steik i restene av sjyen fra kalvekjøttet. Kutt kjøttet i medaljonger og server med steikte grønnsaker og choronsaus. Totalt 1 080 kcal.

69 www.vof.no l

Panert hyse med løk

Ingredienser:

200 g hyse (kolje)30 g mandelmel90 g meierismør150 g løk100 g potet

Paner fuktige fiskefileter i mandelmel og steik i panne med 40 gram meierismør. Skjær løken i to og kutt i halve ringer. Steik i egen panne sammen med resten av smøret. Server kokte poteter til den panerte fisken og “løksausen”. Totalt 1 110 kcal.


Mid

dag


BoKomtale

Hvorfor finner ofte godt kontrollerte, store studier som undersøker effekter av kosttilskudd eller en alternativmedisinsk terapi sjelden positive effekter, mens små og dårligere kon-trollerte studier ofte gjør det? Hvorfor foretrekker forskere og helsebyråkra-ter studier der det trekkes lodd om hvem som får antatt virksom behandling og hvem som får antatt uvirksom behandling, framfor andre studier og erfaringsbasert kunnskap? La oss belyse dette ved et eksempel: Selv om en liten studie finner at ti av ti pasienter blir friske av et høydosert vitaminpreparat, vil det være vanskelig i det hele tatt å få den trykket i et medisinsk tidsskrift. Begrunnelsen for å avvise publisering vil som regel være at den mangler kon-trollgruppe. Hvis en annen studie viste at 2 av 100 døde etter å ha inntatt et medika-ment, mens 4 av 100 døde etter å ha fått en antatt uvirksom pille, er det langt mer sannsynlig at studien

ville bli publisert i et velren-nomert tidsskrift. Den lille, kliniske pilotstudien om vitaminer ville høyst sann-synlig blitt oversett av leger, forskere og media, mens leger og pasienter ville bli oversvømt av nyheten om hvor effektivt medikamen-tet var: Det reduserte jo dødeligheten med 50 pro-sent!

En rekke forskere arbeider med å skille gode fra dårlige studier (i Norge er dette en

viktig oppgave å utføre for Nasjonalt kunnskapssen-ter for helsetjenesten1), og denne boka viser hvordan slike forskere tenker og hvilke prosedyrer de følger med mål om å få sikrere kunnskap om hva som virker eller ikke. Alle vil i utgangspunktet se nytten av dette, men i den prosessen

som brukes for å vurdere holdbarheten av forskning (evidensevalueringen), tas en rekke valg som ifølge Skaftnesmo er langt fra objektive. All kunnskap har sine grenser og hviler på visse forutsetninger, og det er slike problematiske sider ved ”evidensbasering” Skaftnesmo setter under lupen i boka.

Evidensbasering er et sys-tem som spenner fra fors-kning til praksis, fra teori til

politikk. Historisk har det sitt utspring i medisinen, som også er den eneste sek-toren her til lands der det til en viss grad er gjennomført. Evalueringssystemet som evidensbasering inngår i, handler om prinsipielle spørsmål som effektivitet, faglig ekspertise og skjønn, forskning og praksis, kon-

troll og innsyn, brukerinn-flytelse og demokrati. Dette angår sentrale trekk ved alle profesjoner, som vil kunne bli endret ved innføring av en evidensbasert praksis.

Evidensbasert forskningEssensen i en evidensbasert forskning er å bruke ekspe-rimentelle studier som et mål for virkning og kun for-holde seg til slik forskning. Det betyr at man i stor grad kan se bort fra ”kvalifisert”

skjønn eller subjektive opp-fatninger. Eksperimentell forskning kan brukes på et vidt spekter av fagfelter og problemstillinger, men la oss som eksempel holde oss til medisin. Idealet er fors-kning der man trekker lodd om hvilken halvpart av en gruppe pasienter som får en antatt effektiv behandling

Et populært ”nyord” er at en terapi skal være ”evidensbasert”, ofte omtalt som ”forsknings-” eller ”kunnskapsbasert”. Dette høres i utgangspunktet fint ut, men Trond Skaftnesmo viser i sin bok Evidensbasering at en slik tilnærming har klare begrensninger.

tekst iver MySterud

Evidensbasering – en tvangstrøye for medisin og samfunn?

Essensen i en evidensbasert forskning er å bruke eksperimentelle studier som et mål for virkning og kun forholde seg til slik forskning.”

Forfatter: Trond SkaftnesmoTittel: Evidensbasering – det nye sannhetsmaskinerietForlag: ParadigmeskifteUtgivelsesår: 2013 ISBN: 978-82-93235-08-8Pris: 285

71 www.vof.no l

og hvilken halvpart som får en antatt ineffektiv behand-ling, med mål om å utføre såkalte randomiserte, kon-trollerte studier. Når man oppsummerer slike studier i systematiske oversikter eller metaanalyser, får man en kunnskapsplattform som antas å være relativt sikker. Da vet man om noe virker eller ikke.

Ingen fagfolk er i prinsip-pet mot denne typen fors-kning, men spørsmålet er ifølge Skaftnesmo hvilken rolle den skal ha i totalbil-det. Randomiserte, kontrol-lerte studer er åpenbart et kraftig verktøy for å gi sta-tistisk belegg for visse effek-ter, spesielt slike som er relativt svake, universelle og lite følsomme for sammen-hengen de skjer i . Dette betyr ifølge forfatteren ikke at slike studier er best egnet til alle typer spørsmål og faglige sammenheng.

Når ”forskningsbasert kunnskap” i stor grad inn-skrenkes til statistiske og kvantitative studier, betyr

det ifølge Skaftnesmo en innsnevring av hva vi for-binder med ”forskning” og ”kunnskap”. En slik utvik-ling skjer ikke ved et vedtak eller ved at det reises en vitenskapsteoretisk debatt om begrepene. Derimot skjer det langsomt og umer-kelig ved at man først kom-muniserer en generell regel – bruk beste kunnskap – for deretter å forholde seg til spesifikke regler for hva det innebærer. Som konse-kvens får man en gradvis redefinering av kunnskaps-begrepet slik at det eksklu-derer andre metoder for kunnskapsgenerering. Dette er ifølge Skaftnesmo ikke uproblematisk, spesielt ikke når den nye definisjonen har et offentlig maktapparat i ryggen.

Begrensninger med forskningenDet finnes en rekke begrensninger ved å bruke randomiserte, kontrollerte studier, særlig hvis verken behandler eller pasient skal vite hva som skjer (dob-beltblinding). Skaftnesmo

gir en rekke eksempler på på situasjoner hvor blindstudier ikke lar seg gjennomføre. Dessuten er manglende ”lydighet” hos pasientene et generelt pro-blem i kontrollerte studier. Pasienter kan for eksempel avbryte en behandling fordi de ikke merker noen effekt eller har mistanke om at de er i kontrollgruppa, eller fordi de alt har oppnådd en helsemessig bedring og mener de ikke lenger har behov for den aktuelle behandlinga.

Randomiserte, kontrollerte studier tar ikke individuelle hensyn, og da kan det sær-lig bli problemer å anvende dem på alternative eller komplementære terapier, som nettopp har et sterkt individfokus. Randomi-serte, kontrollerte studier er også meget kostnadskre-vende og derfor skredder-sydd for store, multinasjo-nale selskaper som satser på noen få ”universalmedi-kamenter” og har store bud-sjetter. Metoden er dårlig tilpasset terapiformer som

bruker et stort antall ulike preparater.

Et annet problem med ran-domisert forskning er at den ofte er forbundet med etiske problemer. Ved fors-kning på mennesker skal omsorgen for forsøksperso-nens interesser alltid være utslagsgivende i forhold til vitenskapens og samfun-nets interesser (jf. Helsinki-deklarasjonen2). Et siste problem er at randomi-serte, kontrollerte forsøk ofte fører til falsk negative resultater, det vil si at den ikke finner virkninger som faktisk foreligger. (Dette avhenger i parentes bemer-ket av de statistiske meto-dene som brukes, og i sei-nere år er det blitt anbefalt å rapportere både effekt-størrelser, konfidensinter-valler og p-verdier for å gi et bedre bilde av eventuelle virkninger.) Dette er spesi-elt problematisk når meto-den anvendes på mange alternative/komplementære terapier: Metoden tilpasser seg ikke de aktuelle terapi-ene den skal undersøke,


BoKomtalemen tvinger utøverne til å gjøre standardiserte juste-ringer som er i strid med terapienes egne forutsetnin-ger. Tendensen til å gi falsk negative resultater er ifølge Skaftnesmo spesielt viktig fordi randomiserte studier legges til grunn for vidtrek-kende, helsepolitiske avgjø-relser som legger rammene for et framtidig helsetilbud.

Kunnskap versus praksis”Evidensbasert kunnskap” bygger på logikken fra eksperimentell utforming av forskning og er således ikke noe nytt. Det nye er at denne kunnskapen blir opp-høyd som styringsgrunnlag i begrepet ”evidensbasert praksis”. Skaftnesmo klar-gjør betydningen av å skille disse to begrepene for å få en ryddigere debatt, enten det er snakk om hvordan vi behandler pasienter eller underviser elever. Utfordringa er å ta i bruk evidensbasert kunnskap uten å overstyre et prak-tisk skjønn. Hans poeng er at praksis bør være fors-kningsinformert snarere enn forskningsinstruert. Praksis bør fortsatt preges av individuelle vurderin-ger i hvert enkelt tilfelle, og mange hensyn spiller inn. Skaftnesmo poengterer at det ligger et åpenbart konfliktmotiv i at ”evidens-bevegelsen” – historisk og

ideologisk – ikke tillegger personlige erfaringer og vurderinger vekt. For evi-densbasert kunnskap gjel-der uinnskrenket idealet om objektive kriterier og ”hard” statistikk, og dette er bak-grunnen for at mange fag-folk har kritisert evidens-bevegelsen, særlig innenfor medisinske fag. Her ned-vurderes totalt erfarings-baserte kunnskaper – det som skiller en erfaren lege som kan vurdere de tilfel-lene hvor det er nødvendig å avvike fra evidensbasert forskning, fra leger som kun forholder seg til det som er vist å være effektivt i store, standardiserte sam-lestudier.

InnholdBoka tar opp hva som menes med evidensbasert kunnskap og praksis. Hva er bakgrunnen for den kraf-tige veksten i ”evidensbeve-gelsen” siste 20 år, og hva har vært og er argumentene for å ta i bruk dens ”tros-setninger” i ulike sektorer? Boka diskuterer også hvilke endringsprosesser i sam-funnet en evidensbasert praksis kan utløse. Ikke minst tar forfatteren opp hvordan vi bør stille oss til og møte en slik utvikling. Finnes det noe alternativ?

Dersom vi skal forstå evi-densbevegelsen som et kul-turhistorisk fenomen, kan

vi ifølge Skaftnesmo ikke begrense oss til å studere fenomenet isolert, innenfor sine egne, definerte grenser. I boka kartlegger han også dets idémessige og histo-riske opprinnelse. Dette gir grunnlag for bedre å forstå evidensbevegelsen i en større kulturhistorisk sammenheng, noe som også gir et bedre utgangspunkt for en nyansert debatt om resultater av forskning.

Evidensbasering består av åtte kapitler fordelt på tre deler. I tillegg kommer forfatterens forord, forord av dr.philos. Tor-Johan Ekeland, professor i psy-kologi ved Høgskulen i Volda, oppsummering, en oversikt over akronymer (forkortelser) som er brukt og en litteraturliste. Del 1 presenterer evidensbeve-gelsens nære historie og sentrale ideer (kap. 1 og 2). I del 2 fører forfatteren leseren inn i den aktuelle vitenskapsfilosofiske og idé-historiske sammenhengen (kap. 3-5). Her står skillet mellom naturvitenskap og humaniora sentralt (”de to kulturer”), noe som danner et viktig grunnlag for drøf-tinga i del 3. Der ser han evidensbasering først i et samfunnsmessig perspek-tiv (kap. 6) og dernest mer spesifikt i relasjon til skolen (kap. 7-8).

VurderingEvidensbasering tar opp temaer vi jevnlig skriver om i VOF. Alle som er opptatt av medisinsk forskning og behandling av pasienter (praksis), vil ha nytte av boka. Folk som er opptatt av hva som skjer i skolen og av sentrale deler av sam-funnsutviklinga, får også mye å tenke på. En omfat-tende litteraturliste gjør at fagfolk kan etterprøve

forfatterens bruk av fag-stoff, men dessverre er det referert en del publikasjo-ner i teksten som ikke gjen-finnes i selve lista. Språket er periodevis også relativt tungt for vanlige lesere, og det er mange feil ved bruk av komma. Langt viktigere er imidlertid at forfatteren har gode kunnskaper om og forståelse av de temaene han skriver om, klare tanker og gjennomtenkte vurderin-ger. Evidensbasering ville fortjent å bli oversatt til engelsk og andre verdens-språk. Skaftnesmos analyse er for viktig til kun å bli lest av folk som skjønner norsk.

Kilder:1. http://www.kunnskapssenteret.no/2. Helsinkideklarasjonen fra Verdens legeforening. http://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Etikk/Inter-nasjonalt/Helsinkideklarasjonen/helsinkideklarasjonen-fra-verdens-legeforening/ (30.6.2014).3. Skaftnesmo T. Folkefiender: Om sannhetens pris og vitenskapens sjel. Stavanger: Paradigmeskifte, 2012.4. Mysterud I. Tre folkefiender. VOF 2013; 4 (3): 58-60.5. Hickey S, Roberts H. Evidensba-sert medisin – verken god dokumen-tasjon eller god medisin. VOF 2012; 3 (5): 88-93.6. Hickey S, Roberts H. Tarnished gold: The sickness of evidence-based medicine. CreateSpace, 2011.

Trond SkaftnesmoHan (f. 1959) er naturforvalter fra NMBU med hovedfag i filosofi fra UiO. Skaftnesmo var leder ved Institutt for Steinerpedagogikk i Oslo 2003–2007 og er lærer ved Steinerskolen i Haugesund. Han har gitt ut fire fagbøker på norsk og to på dansk, hvorav den nyeste er Folkefiender fra 2012,3 tidligere omtalt i VOF.4

Bøker om evidensbaseringVOF har for øvrig hatt utdrag av en annen bok om evidensbasering,5 Tarnished gold fra 2011.6 Dette er en meget god bok, som imidlertid er mindre tilgjengelig fordi den er skrevet på engelsk. Både Tarnished gold og Evidensbasering kaster viktig lys over problematikken.

73 www.vof.no l

SAMFUNNET

– Foreleserne har ulik innfallsvinkel, men Kostreform og Helsemagasinet står bak det faglige innholdet og har sørget for et interessant program, sier forlagssjef Jan Mesicek. Konferansen er ment å være like givende for fast-leger som for familiefedre/-mødre og studenter, noe vi har klart de siste årene. Vår erfaring er at Høstkonfe-ransen er blitt en viktig arena for lav-karboentusiaster og ernæringsinteres-serte generelt.

Primus motor Jan Mesicek i Forlaget Lille Måne AS har lagt opp til et variert og spennende program med blant andre Zoë Harcombe og Fedon Lind-berg på lista over foredragsholdere. Zoë er britisk lavkarboekspert og har skrevet en rekke bøker om ernæring, dietter, overvekt og helse. Hun var nær medarbeider av den kjent forfatteren og høyfettentusiasten Barry Groves1 (1936-2013) og videreformidler sitt viktige budskap om å bekjempe over-vektepidemien på bloggen http://www.zoeharcombe.com/.

Andre interessante foredragsholdere er naturterapeut Stein Flaatrud, stud. sosialernæring Kenn Hallstensen, ernæringsterapeut Jens Veiersted, Michelin kokk og kokebokforfatter

Thomas Rode, kokebokforfatter Thilde Mjaarberg, idrettsfysiolog Pål Jåbekk, ernæringsfysiolog Anders Kvarme og friskvernkonsulent Thorun Ranes, instruktør i hukommelsestrening og forfatter Frank Wedde, og Master i adferdsvitenskap Bergljot Rosvold.

Høstkonferansen er det største møte-stedet for alle kostholdsinteresserte i hele Norge, og vi lover mange spen-nende foredrag, kokeboklansering, utstillere og smaksprøver. I fjor ble arrangementet fulltegnet, og salen boblet over av entusiastiske og enga-sjerte deltakere.

På www.lillemaane.no kan du finne alle forelesningene både fra fjorårets konferanse og fra konferansen som for to år siden ble avholdt i Mathallen i Oslo. Kanskje du vil friske opp noen faglige inntrykk?

Billettsalget til Høstkonferansen er i gang, og salget er for lengst i gang.

Skynd deg før det blir fullt!

Kilder:1. Hartcombe Z. Lavkarbopioneren Barry Groves in memoriam. Helsemagasinet 2013; 5 (4): 20-21

Høstkonferansen 2014 – femårsjubileum!Årets høstkonferanse arrangeres for 5. gang i år på Høyres Hus i Oslo 15.–16. november. Konferansen byr på en blanding av nye og kjente ansikter, men felles for alle foreleserne er at de brenner for sammenhengen mellom mat og helse.

tekst og Foto Birthe StoraKer

Alle foredragsholderne har lenge engasjement seg aktivt med foredrag og forfatterskap for en sunnere og friskere hverdag. ”


SAMFUNNET

Helsetilsynets avgjørelse kom i mars 2014. Prosjektet manglet tilstrekkelige tillatelser fra etisk komité og ble også kritisert for andre formelle feil. Uni-versitetet i Oslo godtok ”dommen”, og alt tilhørende forskningsmateriale ble ødelagt. Her kommenterer Mysterud saken.

Deres mye omtalte forskning ble i 2013 klagd inn til Statens helsetil-syn. Hvem sto bak klagen, og hvilken begrunnelse ble gitt?– Selve saken startet med to såkalte ”bekymringsmeldinger” datert hen-holdsvis 19. og 21. august 2013. De ble sendt inn til Statens helsetilsyn og Datatilsynet med begrunnelse om mulig brudd på Helseforskningslo-ven ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, svarer Myste-rud. – Den første var fra en fastlege som hadde kopiert et brev fra meg til en av sine pasienter. Dette brevet inneholdt bilder fra en blodprøve med beskrivelse av de mikroorganis-mer som ble påvist, fortsetter han. – Meldingen fra 21. august var langt mer omfattende og inneholdt en

svært detaljert gjennomgang av en artikkel fra Apollon hvor vi ble inter-vjuet,2 og i tillegg foretok tilsynet en granskning av artikler vi hadde publisert om metoden. Dette brevet var underskrevet av Preben Aavits-land (lege, epidemiolog), som mente at ”forholdene omkring dette fors-kningsprosjektet er så bekymrings-fulle at Helsetilsynet og Datatilsynet bør undersøke prosjektet nærmere”, sier Mysterud.

– Allerede 26. august kom det melding fra ledelsen fra Institutt for bioviten-skap med beskjed fra rektor ved UiO om ”å stoppe virksomheten med øyeblikkelig virkning”. Den 2. oktober kom det så en ”Anmodning om rede-gjørelse i tilsynssak” med kopier av blant annet bekymringsmelding fra overlege dr.med. Dag Berild, avde-lingsoverlege dr.med. Vidar Ormaasen og lege Preben Aavitsland. I anmod-ningen ble levert en liste med spørs-mål som helsetilsynet ønsket besvart, noe som etter hvert førte til en masse papirarbeid, fortsetter forskeren.

KonsekvenserHvilken effekt fikk klagen for deres studier av blodet til kronisk syke, flåttbitte personer?– Det fikk store konsekvenser, svarer Mysterud. – Vi har arbeidet med studier av flåttbitte personer siden 2009. Alt materiale, bortsett fra de få foreløpige artiklene vi rakk å trykke, er blitt konfiskert og ødelagt. Morten Laanes pc ble beslaglagt, og hele pro-sjektets opparbeidede bildearkiv, som var grunnlaget for denne forskningen, ble slettet. Klagen og implementerin-gen av den har nok kostet oss minst tre års tapt arbeid. Det er jo harmelig når det gjelder et så viktig materiale, fortsetter forskeren.

Helsetilsynets avg jørelseHelsetilsynet kom med sin avgjørelse i mars 2014. Hva kom de fram til?– Den 6. mars 2014 mottok rektor ved Universitetet i Oslo igjen brev fra Helsetilsynet om ”Avgjørelse i til-synssak – pålegg om stansing av fors-kningsprosjekt”. Dokumentet var på hele 11 sider og inneholdt en detaljert gjennomgang av hele saken, svarer

Ivar Mysterud og Morten Laanes forskning på hva som kan være galt med kronisk syke mennesker etter flåttbitt, fikk omfattende medieoppmerksomhet i 2013 etter et oppslag i forskningsmagasinet Apollon. Samme høst ble forskningen klagd inn til Statens helsetilsyn, og Mysterud og Laane fikk midlertidig forskningsforbud mens saken var under granskning.


Fritt vilt i mediedebatten om borreliose

Kritisert forskning på flåttoverførte sykdommerDe pensjonerte biologene Ivar Mysterud (f. 1938) og Morten Laane (f. 1940) har vært mye i medienes søkelys det siste året. Vi trykket et intervju med dem om kritikken de fikk i oktober 2013.1 Etter dette har forskningen deres fått et alvor-lig skudd for baugen. Her gis en oppdatering av hva som har skjedd i saken.

Ivar Mysterud

75 www.vof.no l

Mysterud. – Statens helsetilsyn kom i sin redegjørelse fram til at det forelå brudd på Helseforskningsloven §§ 6, 7, 9, 11 og 13, og at Universitetet i Oslo måtte pålegge Institutt for bioviten-skap å stanse forskningsprosjektet. Videre ble UiO pålagt å nedlegge fors-kningsbiobanken som var opprettet i forbindelse med prosjektet, fortsetter han. – Konklusjonen ble også at alt materiale fra prosjektet skulle øde-legges. Deretter var det bare å starte sluttføring av pålagte tiltak, siden hele prosjektet jo for lengst var midlerti-dig stoppet. Vi beklager sterkt alt det merarbeidet denne saken førte til for ledelsen ved UiO og Institutt for biovi-tenskap, sier Mysterud.

Manglende godkjenningHelsetilsynets granskning avklarte at prosjektets godkjenning fra Regio-nal etisk komité (REK) ikke omfattet mikroskopidelen. Hvorfor manglet

dere godkjenning?– Det viste seg til slutt etter granskning av prosjektsøknaden inn til REK at mikroskopi overhodet ikke var nevnt. Det må bero på en formell glipp eller rett og slett en forglemmelse. Det var en tredje person i forskningsgruppa som skrev og sendte inn søknaden, men vi ønsker ikke noen tildeling av skyld og ansvar for dette i ettertid. Faktum var at det ikke var nevnt! sier Mysterud diplomatisk.

– Vår del av prosjektarbeidet var kun mikroskopering, hvor vi ved hjelp av den metoden vi hadde utviklet tidli-gere, skulle undersøke hvilke mikro-organismer vi kunne se i prøvene. Intensjonen var samtidig å foreta en DNA-analyse (PCR) av de samme prøvene og se om de ga samme resul-tat, fortsetter han. – Dette arbeidet skulle gjøres på analysemaskinen Rex Rodney, som ganske nylig var kjøpt

inn og installert på Institutt for biovi-tenskap. Prosjektet var likt opplegget i det nye samarbeidsprosjektet med Folkehelseinstituttet vi er i gang med, bare at det nye prosjektet er større og med doble kontroller. Det vil si at vi nå har med to blodprøver fra friske kon-trollpersoner for hver prøve vi ser på fra syk person, forklarer Mysterud.

Fritt vilt i mediaHva har skjedd i etterkant av Helsetil-synets vedtak?– Det var interessant å bli jaget som fritt vilt i media, sier Mysterud diplo-matisk. – Vi fikk mange positive hen-vendelser fra syke personer som kjente til oss fra tidligere, men også mange fra helt ukjente personer som gjerne ville at vi skulle ta bilder av blodprøver. Mange kontaktet oss også for å få svar på spørsmål. Det kom også en rekke interessante henvendelser av faglig karakter fra utlandet, fortsetter han.

Kort fortalt✓ De pensjonerte biologene

Ivar Mysterud og Morten Laane har vært kritisert mye i mediene det siste året.

✓ Grunnen er deres bruk av mikroskopi til å undersøke blodet til kronisk syke men-nesker etter flåttbitt.

✓ Høsten 2013 ble forskningen deres klagd inn til Statens helsetilsyn, og de fikk midler-tidig forskningsforbud mens saken var under granskning.

✓ Helsetilsynet kom i mars 2014 fram til at prosjektet manglet tilstrekkelige tillatel-ser fra etisk komité.

✓ Deretter ble alt tilhørende forskningsmateriale og pc-innhold ødelagt, inkludert bilder og videoer av det de to forskerne har sett i mikro-skop.

✓ I dette intervjuet gir Ivar Mys-terud sitt syn på saken. I et eget intervju utdyper Morten Laane sentrale aspekter omkring mikroskopi.

De pensjonerte biologene Morten Laane (venstre) og Ivar Mysterud ved Institutt for bio-vitenskap, UiO, bruker mikroskopiteknikker for å studere blodet til kronisk syke, flåttbitte personer. Det har de fått mye kritikk for.


SAMFUNNET

– Det tok helt av på nettet etter at den kjente, helseengasjerte forfatteren Cathy Rubin fra New York presenterte et intervju med oss i sin globale blogg Huffington Post.3 Det oppstyret Apol-lon-intervjuet førte til nasjonalt, klarte Huffington Post-intervjuet globalt. Dette er en blogg som har vid utbre-delse, så vi ga etter hvert bare opp å følge med på alle nettkommentarene, sier Mysterud.

– Det meste som kom fra legehold her i landet opplevde vi imidlertid som negativt, og det var forbausende å se det engasjementet enkelte legeaktivister la for dagen. I sum lærte vi to ting: For det første er problemene med flåttoverførte sykdommer med Borrelia og koinfek-sjoner svært omfattende, og bare her i landet omfatter det tusenvis av perso-ner. Problemet finnes imidlertid i alle land hvor det er flått, fortsetter forske-ren. – For det andre finnes en gruppe politiske legeaktivister her i landet, der særlig én epidemiolog (Epidemiolog X) har utmerket seg. Han benyttet enhver anledning til å motarbeide oss og har utvist en nesten utrolig oppfinnsomhet og energi i å forsøke å stoppe det vi har drevet med. Vi har blitt veldig interes-sert i dette som medisinsk-helsepolitisk samfunnsfenomen, sier Mysterud.

Han forteller at det imidlertid kom et positivt omslag både i media og ellers da de ble invitert med i et nytt fors-

kningsprosjekt ved Folkehelseinstitut-tet i Oslo (FHI). Laane og Mysterud skal her arbeide med mikroskopering etter samme metode som i det pro-sjektet som ble stengt ned. Det nye prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom FHI og Institutt for bioviten-skap, UiO. Omslaget ble presentert med store typer over en dobbeltside i Dagbladet 14. mai. ”Mars 2014: STOPPET av Helsetilsynet. I dag: HYRET INN av Folkehelseinstituttet”.

reaksjonerHvordan har Laane og du reagert på dette?– Når det gjelder hvordan vi har reagert, er det viktig å merke seg tre forhold, sier Mysterud.

– For det første vil vi gjerne be om unnskyldning for at dårlig formelt søk-nadsarbeid i prosjektgruppa skulle få et slikt alvorlig og utrolig uheldig utfall. Vi har fortsatt vondt av mange svært syke og fortvilede mennesker som på denne måten fikk eliminert dokumentasjon av viktige funn i sine blodprøver. De burde jo heller vært brukt av deres respektive fastleger i diagnostisk pasientarbeid, fortsetter han.

– For det andre er det riktig at søknaden manglet viktige for-muleringer. På det grunnlaget

var universitetet og instituttet nødt til å reagere på de henvisnin-ger og brev som etter hvert kom

fra Helsetilsynet. Her var det bare å legge seg flate,

og vi vil framheve at vi fikk saklig og god behandling både fra rektoratet ved

UiO og ledelsen på Institutt for biovitenskap gjennom hele saksgangen. Begge institusjoner reagerte korrekt slik de måtte

”etter boka”, og vi har absolutt ingen ting å utsette på behandlinga vi fikk, sier Mysterud.

Han påpeker at det tredje forholdet er mest interessant. – Det som utløste hele denne saken, var et intervju i tids-skriftet Apollon. Intervjuet førte til reaksjoner fra fire personer: Fra tre leger var kritikken av intervjuet utrolig negativ og til dels arrogant. Her uttalte flere seg med skråsikkerhet om hva vi hadde sett i mikroskop og oiet seg over at vi virkelig dristet oss til å omtale det vi hadde sett. Vi ble beskyldt for å stille ”diagnoser” basert på bilder, hvilket er feil. Vi tolket bare det vi så på bildene, forklarer Mysterud.

– Legekritikken var en uventet og nesten surrealistisk reaksjon å oppleve for pensjonerte biologer med livslang erfaring i forskning. Flere av disse

folkene ”visste” med en gang hva vi hadde sett i mikroskop, uten at noen av dem overhodet hadde henvendt seg til oss for å se på prøver eller få mer informasjon om metoden vi arbeidet etter. De få artiklene vi skrev, ble alle sammen erklært like dårlige. Slike mikroskopiske metoder og funn i humane blodprøver dokumentert med bilder og video skulle de ha seg frabedt! En slik negativ reaksjon skjer-per naturligvis bare nysgjerrigheten hos samfunnsinteresserte grunnfor-skere. Hva er det egentlig som foregår? fortsetter han.

Taus i debattenDu har vært en aktiv samfunnsdebat-tant gjennom et langt liv. I debatten om flåttoverførte sykdommer har du vært overraskende taus. Hva bunner dette i?– For det første har vi vel ikke vært helt tause. Vi har flere ganger beklaget i media overfor alle de syke mennes-kene som hadde kontakt med oss for at det gikk slik, svarer Mysterud. – Når du snakker om ”overraskende taus”, gjelder det vel forholdet til den klikken med legeaktivister som etter hvert dukket opp. Vi ville gjerne vite hvem

Legekritikken var en uventet og nesten sur-realistisk reaksjon å oppleve for pensjonerte biologer med livslang erfaring i forskning.”

77 www.vof.no l

de var, på hvilket grunnlag de argu-menterte, og hvor langt de ville gå i å henge oss ut. De har til de grader fri-villig presentert seg selv. Den nevnte Epidemiolog X har brukt hele skalaen av hersketeknikker for å få vår ”mikro-skopiske ånd” ned i lampen igjen, noe han naturligvis aldri vil lykkes med, sier forskeren bestemt.

FortielseMysterud trekker fram ett eksempel på fortielse av viktig helsemedisinsk informasjon: – Epidemiolog X har høylytt ytret seg i media eller på nettet om hvor vanskelig det er å vite sikkert hva som er spiroketer i blodprøver, og på dette grunnlaget dratt verdien av mikroskopering i tvil. Han har imidlertid forholdt seg helt taus om våre tilsvarende påvisninger av blod-parasitten Babesia i prøver, forklarer Mysterud. – I en stikkprøve vi gjorde på blodprøver fra åtte langtidssyke personer, påviste vi Babesia i sju. 4 Dette er en veldig høy andel. Tidligere her i landet skal det visstnok bare være diagnostisert ett tilfelle av babesiain-feksjon (babesiose): hos en veterinær som hadde fått fjernet milten, noe som gjør en mer utsatt for infeksjon. Vi påstår ikke at alle de personene vi undersøkte, var syke av babesiose, men det er uansett en nyhet at parasit-ten forekommer i blodet hos så mange

flåttbitte og langtidssyke personer her i landet, mener Mysterud.

– Et kort stadium i livssyklus hos Babesia danner en struktur som likner et malteserkors. Et slikt kors er en entydig og sikker identifikasjon på arten. Derfor kan ikke den mikrosko-piske metoden dras i tvil. Det antar vi er grunnen til at Epidemiolog X aldri med ett ord har våget å kritisere vår artikkel om påvisning av Babesia, sier forskeren.

Han forteller at de sendte nyheten om babesiafunnet både til VG og Dagbladet, og begge tabloider var til å begynne med interessert. Den ene avisen sendte både journalist og foto-graf på besøk på instituttet, som både intervjuet dem og tok bilder. – Ingen av avisene ønsket imidlertid å trykke nyheten, og de ga ingen begrunnelse om hvorfor. Våre funn virket rett og slett ”uønsket”. Vi trakk den slutning at selv de store tabloidene som virker ”frie” og tilsynelatende trykker likt og ulikt, lar seg styre av den medisinpoli-tiske makta. Vi kan ikke her gå i detal-jer, men på denne måten har vi lært mye om de helsepolitiske forholdene i vårt lille land. Vi håper på sikt at denne innsikten skal komme de flåttbitte og langtidssyke til gode, sier Mysterud.

Avslutning– Det er reist en hypotese om at en rekke infeksjonsfarlige mikroorganis-mer som kan overføres ved flåttbitt, nå utvikler seg til en nasjonal og global epidemi, der flere og flere personer blir smittet. Laane og jeg støtter denne hypotesen, sier Mysterud. – En slik skjult epidemi kan få store konse-kvenser for samfunnet, og all den nye forskningen som nå startes opp, tyder på at dette nå tas på alvor også her i landet, fortsetter han.

– Vi ser imidlertid ikke bort fra at det store antallet langtidssyke etter flått-bitt kombinert med den ufullstendige eller manglende behandlinga de blir til del, kan romme en av de største helsepolitiske skandalene her i landet etter krigen. Kan det være bakgrun-nen for den store frykten blant noen av dagens legeaktivister for at våre funn i mikroskopisk forskning skulle vise seg å medføre riktighet? Ligger det bare helsepolitisk prestisje bak? Uansett hevder vi fortsatt at mikroskopi vil bli et viktig diagnostisk hjelpemiddel i framtidens helsevesen og etter hvert ”gullstandard” i det metodiske kaoset som hersker i dag, avslutter Ivar Mys-terud.

Kilder:1. Mysterud I. To provoserende forskere. VOF 2013; 4 (7): 36-9.2. Nickelsen T. Klassisk mikroskopi avslører bor-reliabakteriene. Apollon 2013; 23 (2): 8-10.3. Rubin CM. The global search for education: Norway – ticks. Huffington Post 18.8.2013. http://www.huffingtonpost.com/c-m-rubin/the-global-search-for-edu_b_3777332.html4. Laane MM, Mysterud I. Babesia, vanlig hos antatte borreliosepasienter? Biolog 2013; 31 (2): 23-5.

SaksopplysningBiolog Ivar Mysterud (f. 1938) er far til artikkelforfatter Iver Mysterud (f. 1966). Iver Mysterud har tatt initia-tiv til intervjuene med Ivar Mysterud og Morten Laane i dette nummeret. Bakgrunnen er flere henvendelser fra lesere og andre som ønsket at VOF skulle belyse saken ut fra de kritiserte forskernes vinkling.

Et oppslag om Ivar Mysterud og Morten Laane og deres forskning på blodet til kronisk syke, flåttbitte pasienter i Apollon førte i mai 2013 til omfattende oppmerksomhet og kritikk i mediene.

8

MIKROBIOLOGI • Borrelia

Tekst: Trine Nickelsen

To erfarne biologer ved Universitetet i Oslo har det siste året opplevd noe som de færreste

forskere får erfare, nemlig å bli oppsøkt av en stor og vedvarende strøm av mennesker – fra hele land-et – som ber om hjelp.

– Hit til Kristine Bonnevies hus på Blindern kommer folk som er så syke at de knapt kan stå på beina. De er fortvilet, for de har ikke fått noen diagnose og dermed heller ingen god behandling. Mange mistenker at de har utviklet kronisk borre-liose etter flåttbitt, og at de har gått med sykdom-men lenge. Men testene som det offentlige helse-vesenet bruker, viser ikke det. Til oss kommer de med blodprøver som de vil vi skal undersøke. De har hørt nyss om at vi har utviklet en metode som kan gi dem svar, forteller Ivar Mysterud og Mor-ten Laane. Den nye og oppsiktsvekkende metoden er nettopp publisert i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports.

Når kroppen angripes av en bakterie, vil det dannes antistoffer. Slike antistoffer er det mulig å påvise i blodprøver og i ryggmargsvæske. – Når prøvene ikke kan vise at kroppen har dannet anti-stoffer mot borreliabakterien, tas dette som bevis

FA

KT

A Borreliose

•OffisieltnavnpåsykdommenerLyme-borreliose,etterenepidemiblantbarnibyenLymeiConnecticut,USA,i1981.

•Omdenblirkronisk,kandenisværtalvorliggradsvekkeenpersonshelse.

•Borreliainfeksjonkangisykdomstilstandersomblantannetpåvirkerhud,nervesystem,hjerteogledd,ofteetterlangtid.

•BorreliainfeksjonkanværeenavflereunderliggendeårsakertilAlzheimerssykdom,ME,multippelskleroseogpsykiskelidelser.

Klassisk mikroskopi avslører borreliabakteriene Med en enkel metode kan mennesker som er blitt alvorlig syke etter flåttbitt, endelig få vite sikkert om de har bakterier i blodet.

Trolig har tusener ‘flåttinfeksjon’ uten å vite det:

for at flåttbitt ikke er årsaken til symptomene som pasientene har.

Undertrykker kroppens forsvar. – Vi mener, i motsetning til hva som sies fra offisielt hold, at antistoffreaksjonen avtar hos dem som har vært syke lenge, og at det bare er de færreste med kron-isk borreliose som får utslag på blodtestene. Borre- liainfeksjonen undertrykker immunsystemet, slik at det ikke virker ordentlig. Det er én av flere grunner til at det er vanskelig å gi en sikker dia-gnose. Testene som brukes i dag, fanger bare del-vis opp sykdom som skyldes flåttbitt.

Gjennom grundige studier over mange år har de to biologene dannet seg et bilde av livssyklusen til borreliabakterien og alle de ulike formene den opptrer i. Borreliabakterien er en trådformet og spiralsnodd bakterie, en såkalt spiroket. Den kan bore seg inn i blodcellene våre, og den følger blod-strømmen rundt i kroppen.

– Bakterien spres derfor raskt og kan i prinsipp- et infisere alle vev og organer, også hjernen. Der-for er symptomene så mange og ulike. I tidlig fase er symptomene gjerne lette; som hodepine, mus-kelsmerter og feber. Men i noen tilfeller kan syk-

1 2 3

9

2/2013

dommen bli langvarig eller kronisk, og symptom-ene kan variere veldig: Stikkende smerter, svikt i korttidshukommelse, vedvarende utmattelse, uvanlig lang restitusjonstid etter anstrengelser, varige hudforandringer, leddsmerter, lammelser, nervøse forstyrrelser og depresjoner. En viktig grunn til at kronisk borreliose ofte forblir udia-gnostisert, er at symptomene er lite forstått.

Diagnosen kronisk borreliose er omstridt. Det norske helsevesenet mener at en fire ukers antibio-tikakur skal være nok til å ta livet av alle borrelia-bakterier i kroppen. Men så enkelt er det ikke, mener de to biologene: – Vi har sterke indikasjon-er på at om du først får bakterien inn i blodbanen, så har du den resten av livet, sier de.

Filmer bakteriene. De to forskerne gjør noe som de er ganske alene om å gjøre; de undersøker lev-ende blodprøver i mikroskop – over tid. De har sett på blodet til et stort antall personer som mis-tenker at de er kronisk syke etter flåttbitt.

– Vi studerer bakterienes atferd direkte gjen-nom mikroskopet. Vi har tatt tusenvis av bilder, og vi filmer bevegelsesmønstret i sann tid eller med tidsforkorting. Da kan vi se hvordan bakteriene går inn og ut av blodcellene og svømmer rundt i blodvæsken. Dette er kraftfulle metoder, men ingen bruker dem lenger, konstaterer Laane. Selv regnes han som en av de aller fremste innen mik-roskopi og har studert bakterier i over 50 år.

Raske og smarte. Laane og Mysterud har erfart hvor vanskelig det kan være å synliggjøre bakteri-ene i blodet. De opptrer nemlig i mange ulike former og fasonger, og de er flinke til å kamuflere seg: Så snart de svært bevegelige og aktive bakteri-ene får dårligere leveforhold, omdannes de raskt til cyster, som er hvilestadier. Bakteriene kan også sitte sammen i kolonier i en slimmasse, i såkalte biofilmer. Da er de beskyttet mot ytre trusler, som antibiotika, desinfeksjonsmidler og kroppens eget immunsystem. Når miljøet igjen blir gunstig, går borreliabakterien tilbake til sin vanlige spiral-form. Både cyster og enkeltstrukturer kan spire og

STERILT? En vanlig oppfatning blant leger er at blodet vårt er bortimot sterilt. Røde blodceller har ingen cellekjerne og skal ikke inneholde noen ting. En titt på bildene som Morten Laane og Ivar Mysterud har tatt av blodceller fra syke men-nesker, viser imidlertid noe ganske annet. BILDE 1: Røde blodceller med det forskerne mener er slange- formede og perleformede borreliabakterier inne i cellene. De har sågar filmet hvordan bakteriene borrer seg inn i blod-cellene.

BILDE 2: Enkeltbakterier kan forandre form til noe som likner et perlekjede. Hver perle har genmateriale til å bli en ny bakterie og spres rundt i kroppen. Det kan være vanskelig å påvise slike former i mikroskop.

BILDE 3: Sykdomsframkallende bakteriemateriale “spirer” ut av et rødt blodlegeme. Merk kuleformen i endene og den runde cysten som fortsatt ligger inne i blodcellen.

BILDE 4: Antatte borreliabakterier. De fine skruevindingene, som er typisk for spiroketbakterier, er delvis bevart.

BILDE 5: Det forskerne antar er borreliabakterier i første fase av dannelsen av såkalt biofilm. Et aggregat av bakterier som reiser fritt rundt i blodbanen og kan feste seg til alle overflater, også i hjernen, og danne biofilm. Det er påvist in vitro (i prøveglass) at dette er det første stadiet i dannelsen av biofilm.

STOR INTERESSE: Hos Laane og Mysterud får syke folk utskrift med bilder av blodet sitt, som viser bakterier – og som de kan ta med til legen sin. Den siste tiden har også flere sykehus tatt kontakt med de to grunnforskerne.

LARS MONSENS BLOD: Blant de mange syke som har kommet til de to biolog-ene på Blindern med prøver av blodet sitt, er Lars Mon-sen. Blodet hans er et av de aller mest forurensete som forskerne har sett. Det er fullt av bakterier og andre uren-heter, som bilde nr. 6 viser. Den norske villmarks- og ekspedisjonsfareren har en tung infeksjon i kroppen som blant annet skyldes borrelia-bakterier.

4 5

6

FOTO

: Ov

e T

en

nFj

Or

d/r

an

da

be

rg

kO

mm

un

e


SAMFUNNET

Til tross for faglig kritikk er Laane like sterk i sin overbevisning om at mikro-skopering er et uvurderlig verktøy for å studere blodet til kronisk syke men-nesker. Dette kan gi godt bilde av hva som egentlig feiler dem.

Det kan virke som om mikroskopi som metode er kontroversiell i enkelte fag-folks øyne. Hva bunner dette i?– Lite kunnskap og historieløshet, svarer Laane bestemt. Han forteller at de første bakteriene ble oppdaget på 1600-tallet av Antonie van Leeu-wenhoek (1632–1723). Dette var blant annet en ”tannspiroket” fra biofilm i munnhulen, altså en munnhulebakte-rie. Resultatene ble publisert i 1695, og hans brev ble trykket som en bok på initiativ av Royal Society of London. Laane understreker at dette var god-kjentstempel på den tida. – Leger som uttaler seg om mikroskopi, burde vel kunne gjenta det van Leeuwenhoek gjorde, selv om det er fiklete, mener Laane.

Metoden dere har brukt for å under-søke tilstedeværelse av eventuelle borreliaspiroketer, blir ofte framstilt som ny. Hvorfor er du uenig i dette? – Det er ikke noe grunnleggende nytt. Metoden vi bruker, bygger på innsikt i mikroskopi som gradvis har sett dagens lys opp gjennom historien, svarer Laane. – Vi har imidlertid vide-

Det kunne man nesten få inntrykk av ut fra all kritikken professor emeritus Morten Laane har fått det siste året. Norges antatt beste ekspert på mikroskopi (f. 1940) har fått sterk kritikk i mediene etter et prosjekt sammen med Ivar Mysterud for å finne ut hva som feiler kronisk syke mennesker etter flåttbitt.

tekst iver MySterud Foto geir hoLM og ShutterStocK

Er mikroskopering farlig eller umoralsk?

Kort fortalt✓ De pensjonerte biologene Morten Laane og Ivar Mysterud har

vært kritisert mye i mediene det siste året grunnet deres bruk av mikroskopi til å undersøke blodet til kronisk syke mennesker etter flåttbitt.

✓ I dette intervjuet utdyper Morten Laane sentrale aspekter omkring mikroskopi. I det foregående intervjuet gir Ivar Mysterud sitt syn på kritikken.

✓ Den mikroskopiske metoden de har brukt, har dype historiske røtter, men de har videreutviklet den for lettere å observere og avbilde bakterier og parasitter som er inne i røde blodceller.

✓ Alle kan enkelt se i et mikroskop, men det kreves mye arbeid og mye erfaring for å bli god i mikroskopi. Man må både forstå hvordan mikroskopet virker og ha trening i å tolke det man ser i preparater.

✓ Det er krevende å studere tilstedeværelse av mikroorganismer i blod.

✓ Sammenliknet med andre undersøkelsesmetoder er fordelen med mikroskopi at man kan se situasjonen der og da i en prøve.

✓ Laane avviser kritikken om at de ikke har sett ekte spiroketer (spi-ralformete bakterier) i blodet til flåttsyke pasienter, og at det dreier ser om proteinrester fra blodceller under nedbrytning, av noen kalt psevdospiroketer. Han har teknikker for å skille mellom spiroketer og psevdospiroketer og har filmet spiroketer som aktivt går inn og ut av røde blodceller. Laane begrunner hvorfor han mener det er feil å kalle noe psevdospiroketer.

✓ Laane er like sterk i sin overbevisning om at mikroskopi er et uvurderlig verktøy for å studere blodet til kronisk syke, flåttbitte mennesker. Han håper at resultatene fra et nytt pågående forsk-ningsprosjekt kan komme denne pasientgruppa til gode så fort som mulig.

79 www.vof.no l

reutviklet de teknikkene som lenge har vært brukt for å se på spiroketer. En viktig teknikk er å redusere oksygenni-vået for dermed å skape oksygenfattige forhold i de levende blodprøvene, som dessuten tilsettes kjemikalier. Reduk-sjonen av oksygeninnholdet ser ut til å bidra til at inaktive, skjulte bakterier og parasitter kommer ut av de røde blodcellene og lettere kan observeres og avbildes, fortsetter forskeren.1

Er det lett å mikroskopere?– Alle kan enkelt se i et mikroskop, men det kreves mye arbeid og mye erfaring for å bli god i mikroskopi. Først da vil man få god forståelse av hva man ser. – Dette er altså tidkre-vende, påpeker Laane.

– Ved moderne DNA-analyser sender man gjerne prøven til et spesiallabo-ratorium, får sekvensene tilbake og leter deretter på en datamaskin. Dette er mye mindre tidkrevende enn selv å sitte ved et mikroskop og bli god til

det. Kanskje er det noe av bakgrunnen til at mikroskopering er lite utbredt og mindre populært i dag, undres Laane.

Du har undervist studenter i bruk av mikroskop i årtier. Hva er det viktig-ste du har formant dem om når de benytter mikroskop?– En person må forstå hvordan mikroskopet virker, noe som er helt avgjørende for å kunne bruke det godt. Man må også ha trening i å tolke det man ser i preparater, og for å bli god, må man mikroskopere mye, svarer Laane. – Det er sørgelig at opplærin-gen i tradisjonell mikroskopi generelt er redusert både i skolen og på uni-versiteter og høyskoler. Høyt spesia-liserte, såkalte konfokale mikroskop, kan knyttes til avanserte molekylære teknikker, men man mister mye som kunne vært fanget opp ved enklere mikroskoper. Vi trenger begge typer mikroskop fordi de utfyller hverandre, sier Laane.

Krevende å studere blodDen engasjerte forskeren forteller at det er krevende å studere blod. Blod er nemlig en komplisert substans. – For det første finnes rundt 40 mulige celletyper i blod, som man må kunne identifisere godt. Skal man for eksem-pel påvise en bakterie eller parasitt, må man vite noe om ”bakgrunnsfor-holdene” i blod, poengterer han. Laane forteller også at man må ha innsikt i hvordan fibrin ser ut, altså tynne proteintråder som finnes i blodet, og forandringer i celletyper og andre strukturer i blod som kan variere både under preparering og ved sykdom.

Han opplyser videre at røde blodcel-ler av optiske grunner normalt kan skjule både bakterier og parasitter. De er små, bikonkave linser, og dette gir ytterligere optiske forstyrrelser. Problemene kan blant annet omgås ved å svelle dem forsiktig slik at de blir flatere.

Morten Laane (venstre) og Ivar Mysterud studerer både bilder og film fra mikroskopering på skjerm.


SAMFUNNET

– Borreliabakterier kan bli lange og tynne, og dette kan være vanskelig å få fram i et lysmikroskop. Ved bruk av en annen mikroskopisk teknikk – mørkefeltmikroskopi – sender man inn lys fra siden, og bakterier og andre strukturer lyser opp mot en svart bak-grunn. Dette utfyller altså det man ser gjennom et lysmikroskop der lyset sendes nedenfra.

Hva kan mikroskopi bidra med som andre undersøkelsesmetoder ikke kan?– Man kan se situasjonen der og da i en prøve. Man trenger ikke kompliserte instrumenter, men er avhengig av å skjønne hvordan mikroskopet virker og ha godt håndlag med å lage prepa-rater. I tillegg må man ha grunnleg-gende innsikt i biologi for å tolke det man ser, sier Laane. Han er imidlertid den første til å erkjenne at andre typer undersøkelsesmetoder er viktige, for

eksempel for å artsbestemme de bak-teriene man ser i mikroskop.

Tidlig krøkesSelv ble Laane eksponert for mikro-skopi tidlig i livet. Bakgrunnen var at faren var lege og selv brukte mikro-skopi i sin praksis. Da Laanes far studerte medisin ved Universitetet i Oslo på 1930-tallet, fulgte han foreles-ningene til blant annet E. Bruusgaard i mikrobiologi. En av lærebøkene var Bruusgaards Forelesninger over syfilis fra 1930.2 Som kjent har syfi-lisbakterien og borreliabakterien en del likhetstrekk av interesse for enkel påvisning. I læreboka beskrives effek-tive og enkle mikroskopteknikker som seinere er mer eller mindre nedprio-riterte i medisinen. Laanes far brukte disse metodene som feltlege (offiser) i det norske forsvaret under annen verdenskrig og da han gjenopptok sin privatpraksis i Tønsberg. Tønsberg

var den gang en betydelig sjøfartsby, og mange hadde behov for å bli testet fordi en rekke sjøfolk tok smitte med seg fra utlandet. Mikroskopisk undersøkelsesmetode var den gangen vanlig og i anerkjent bruk blant norske leger. Laanes interesse for mikroskopi skriver seg fra en gang han så dette på farens kontor i 1947, altså som sjuår-ing. Da fikk han også se Bruusgaards lærebok.

Dette må ha sådd noen viktige spirer, for mikroskopi har seinere fulgt Laane i hele hans faglige karriere som biolo-gisk forsker. I dag er han internasjo-nalt anerkjent som en dyktig fagmann i mikroskopi. Laane har også utgitt fire lærebøker i mikroskopi, den siste fra 2007.3

Selv om det var begått formelle feil i søknaden om forskning på kronisk syke mennesker etter flåttbitt, noe

Laane på det sterkeste beklager, er det ingen slagen mann som uttaler seg i borreliadebatten. Tvert imot er han mer opptatt enn noen gang av å komme til bunns i hva som feiler de kronisk syke pasientene. Men Laane er oppgitt over en del av den faglige kri-tikken som er framkommet. – Hvorfor har ikke de mest uttalte kritikerne kommet til meg direkte og diskutert saken? Da kunne de selv fått sett hva vi har funnet gjennom studier i mikro-skop, sier han lettere oppgitt. – En faglig debatt tilføres sjelden noe kon-struktivt ved omfattende utskjelling og kritikk i mediene, legger Laane til.

Falske bakterierNoen av deres kritikere har innvendt at dere ikke ser spiroketer i mikrosko-pet, men at det dreier ser om protein-rester fra blodceller under nedbryt-ning eller andre artefakter, av noen kalt psevdospiroketer. Hva sier du til

en slik innvending? – Proteinrester fra blodceller under nedbrytning går ikke inn og ut av røde blodceller i ordnete mønstre, svarer Laane – bevegelsene er karakteristiske for levende strukturer. – Vi studerer levende organismer og har filmet spi-roketene når de går ut og inn av røde blodceller. Innvendingen om psev-dospiroketer er misforstått og irrele-vant, fortsetter han.

Hvordan skiller du spiroketer fra psevdospiroketer i mikroskopet?– Det er egentlig feil å kalle noe psev-dospiroketer. Hvis man mener prote-inrester fra blodceller under nedbryt-ning, bør man kalle dem det, mener Laane. – Strukturene er av variert natur og har tilknytning til infeksjons-prosesser. Begrepet skaper forvirring og manglende forståelse for ytterst komplekse prosesser knyttet til røde blodceller. Noen ”psevdospiroketer”

I mikroskop kan man også observere produk-ter fra cellemembranene til de røde blodcel-lene. De har ofte litt DNA i seg fra bakterier som var inni blodcellen. Slike produkter foretar såkalte brownske bevegelser. ”

81 www.vof.no l

oppstår fordi bakteriene har to mem-braner, og de kan kaste (felle) den ytre membranen. Denne blir i mikroskop seende ut som en tynn rest, og den har ofte et langt, lineært kromosom. Dette har altså ikke noe med proteinrester fra blodceller å gjøre, men dreier seg om deler av en spiroket, forklarer den erfarne forskeren.

– I mikroskop kan man også observere produkter fra cellemembranene til de røde blodcellene. De har ofte litt DNA i seg fra bakterier som var inni blod-cellen. Slike produkter foretar såkalte brownske bevegelser. Det er mulig å filme det man observerer i mikrosko-pet og få filtrert vekk brownske beve-gelser. På filmen vil man da se lang-somme, tydelige spiroketbevegelser, sier Laane.

– Ekte spiroketer kan ikke bare gå ut og inn av blodceller, de kan også bevege

seg mot blodstrømmen. Man kan lage slik strøm på mikronivå i et blodpre-parat man studerer under mikroskop, og bare levende bakterier kan bevege seg målrettet, poengterer Laane.

I tillegg trekker forskeren fram en spesiell fargeteknikk som viktig for å kunne avklare hva ”psevdospiroketer” faktisk er. – Hvis man bruker farge-stoffet akridinorange riktig, binder det seg til nukleinsyrer (DNA, RNA), men ikke til proteiner. En enkelttrå-det nukleinsyre, altså RNA, utsender orangerødt lys. En dobbelttrådet nukleinsyre, DNA, sender ut grønt lys, forklarer Laane. – Grønne flekker er bakterienes (forenklete) cellekjerne. Dette kan man tydelig se i et fluores-censmikroskop. ”Psevdospiroketer” viser seg ved en slik teknikk å ha DNA inni seg, og dette viser at de faktisk er bakterier, ikke proteinrester fra røde blodceller. Hos mennesket mangler

røde blodceller normalt DNA (de har ikke cellekjerne), og grønne flekker er vanligvis levende bakterier, sier han.

Laane har aldri vært i tvil om hva de finner i blodet til kronisk syke pasien-ter etter flåttbitt: – Det er uten tvil spi-roketer, og det er sannsynlig at dette er borreliabakterier siden pasientene tidligere er bitt av flått. Arten kan vi ikke vite sikkert uten å ta i bruk andre undersøkelsesteknikker, for her strek-ker ikke mikroskopien til, presiserer han.

”Gamlinger” kan bidraLaane er pensjonist, men fremdeles aktivt engasjert med forskning. Etter at deres gamle prosjekt ble nedlagt etter pålegg fra Statens helsetilsyn – grunnet de beklagelige, formelle feilene ved prosjektet – er han og Ivar Mysterud i gang med et nytt forskings-prosjekt i regi av Folkehelseinstitut-tet – denne gangen med alle papirer i orden. Mikroskopmetoden skal testes bedre og sammenliknes med andre undersøkelsesteknikker. – Jeg håper at denne forskningen kan komme de kronisk syke pasientene til gode så fort som mulig, sier Laane.

Han legger til at mange store fram-skritt i medisinen opp gjennom his-torien har vært gjort av ikke-leger. Et eksempel er kjemikeren og bakteriolo-gen Louis Pasteur (1822–1895), som fortsatt gjorde viktige oppdagelser etter at han hadde hatt hjerneslag. – Også gamlinger kan bidra, sier Morten Laane, og håper at kritikerne roer seg ned og ser an hva som kommer ut av det nye forskningsprosjektet.

Kilder:1. Laane MM, Mysterud I. A simple method for the detection of live Borrelia spirochaetes in human blood using classical microscopy techni-ques. Biological and Biomedical Reports 2013; 3: 15-28. http://www.biomedicalreports.org/index.php?journal=bbr&page=article&op=view&path%5B%5D=982. Bruusgaard E. Forelesninger over syfilis. Oslo: Askulap forlag, 1930.3. Laane MM, Lie T. Moderne mikroskopi med enkle metoder. Oslo: Unipub, 2007.


frisk med ketogen kost

Jon kom til min klinikk en mandag på grunn av trøtthet og problemer med å konsentrere seg på jobben. Han jobber i en hektisk industribedrift og fortalte at han flere ganger de seneste par årene av og til glemte avtaler og beskjeder. Med en vekt på 121 kilo og en høyde på 179 cm hadde han helseskadelig overvekt, men han syklet 20 minutter til og fra jobb hver vei, så dårlig form var neppe årsaken til trøttheten. Etter hvert som vi snakket om

mulige årsaker, kom vi inn på søvnen. Jon sa at han sov godt, men følte seg like sliten om morgenen som når han la seg om kvelden. Da jeg spurte om han snorket, kunne han bekrefte at kona hadde klagd over at han snorket så mye at hun ofte gikk inn på gjesterom-met for å få sove. På grunn av mistanke om søvnap-nésyndrom henvistw jeg Jon til et søvnlaboratorium.

Undersøkelsene der viste tallrike pustepauser og redusert søvnkvalitet samt fall i oksygeninnholdet i blodet i forbindelse med

pausene. Her hadde vi forklaringa på trøttheten og problemene med konsentrasjonen. Søvnapnésyndrom dispo-nerer for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, depresjon, økt risiko for trafikkulykker mm. Det går også ut over parforholdet når man velger separat soverom og alltid er trøtt. Jon lurte på hvorfor han hadde fått denne lidelsen. Jeg måtte fortelle ham at

fedme er en vanlig årsak, selv om slanke mennesker også kan lide av søvnap-nésyndrom. Behandlinga av tilstanden har lenge vært operasjon, som dessverre kun hjelper cirka halvparten. I dag behandles mange med en maske tilkoblet en luft-pumpe som man må sove med (kalles CPAP). Masken er koblet til en maskin som sørger for at det er over-trykk i masken slik at luft-veiene holdes åpne og man unngår pustepauser. Mange har fått et ”nytt liv” med slike maskiner, men det er

jo ikke uten ulempe å måtte koble seg til en maskin for å få puste normalt om natta. Spesialisten Jon hadde vært hos, anbefalte operasjon, og Jon var satt på venteliste til fjerning av mandlene, drø-velen og deler av ganebuen. Jon spurte om slanking kunne hjelpe, hvilket jeg kunne bekrefte. Men med en vekt på 121 kilo ville det kreve et betydelig vekttap å bli kvitt plagene. Vi snakket om forskjellige slankekon-septer, og han lurte på om han måtte trene mye for å komme ned i vekt. Jeg fortalte ham at forskning viser at trening alene er lite effektivt ved slanking. Spe-sielt ved fedme er maten vi spiser, den viktigste faktoren. Han var skeptisk til å slanke seg ved å spise mindre, siden han hadde forsøkt det flere ganger med samme resultat: Etter kort tid ble han så sulten at han avbrøt prosjektet og ga blaffen i å redusere vekta. Jeg foreslo derfor ketogen diett for Jon og lovet at han ikke ville være sulten mens han fulgte dietten.

Jeg kunne også love at han ville oppleve mere energi etter få uker på ketogen diett. Den største ulempen med dietten er at den må følges – det er lite rom for utskeielser. Han gikk litt motvillig med på å prøve et slikt kosthold og lovte å ringe meg etter en uke for å fortelle hvordan det gikk. Det gikk to uker før han ringte, og da var han fornøyd: Han hadde gått ned 5,5 kilo og var virkelig motivert for å fortsette. Sult hadde han bare kjent de to første dagene, og han begynte å føle seg mer opplagt enn tidligere.

Ved kontroll en måned seinere var vekttapet 8 kilo, og nå følte Jon seg skikkelig opplagt. Han gikk en rask spasertur daglig og fulgte ellers dietten til punkt og prikke. Positive tilbakemel-dinger fra kollegaer på jobb gjorde det lettere å fortsette kuren. Etter tre måneder fikk han innkalling til operasjon, men han ringte meg da og var usikker på om han ville opereres fordi kona hadde bemerket at han snorket

Slanking som behandling av søvnapnésyndromtekst torKiL p. anderSen Foto ShutterStocK

FrISK MEd KETOGEN KOST

Behandlinga av tilstanden har lenge vært operasjon, som dessverre kun hjelper cirka halvparten. ”

Søvnapnésyndrom disponerer for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, depresjon, økt risiko for trafikkulykker mm. ”

83 www.vof.no l

Om forfatterenTorkil P. Andersen ble født i Viborg i Danmark i 1958. Han tok medi-sinsk embetseksamen ved Århus Universitet i 1987, er spesialist i all-mennmedisin og har vært allmenn-praktiserende lege i Arendal siden 1994. Han har spesiell interesse for livs-stilssykdommer og har utgitt bøkene Slank med ketolysekuren (2005) og Etter slan-kekuren (2008) på Gyldendal. Nettside: www.ketolyse.no; e-post: [email protected]. Les mer om ketogen diett på hans nettside.

mye mindre, og han hadde nesten ingen pustepauser. Jon hadde da gått a ned 18 kilo og gikk fortsatt på ketogen diett. Jeg ba ham ringe og utsette operasjo-nen og bestilte samtidig en ny test på søvnlaboratoriet. Tilbakemeldingene fra laboratoriet var veldig positive. Søvnen var nesten normalisert med kun få og korte pustepauser!

Jon fortsatte på ketogen diett i tre måneder til, og vekta viste da 92 kilo. Han følte seg veldig opplagt, og vi hadde en prat om hvordan han skulle unngå vektøkning etter å ha sluttet

med ketogen diett. Trening er lite effektivt når man skal slanke seg, men forskning viser at regelmessig trening etter endt slanking fordob-ler sjansen for å beholde vekta. Jon fortsatte å sykle til og fra jobb, og jeg anbe-falte ham styrketrening to ganger i uka. Jon avlyste operasjo-nen. Han føler seg i dag opplagt og har ikke lenger problemer med konsentrasjonen. Ett år etter slankingen har vekta ligget stabilt på 92-95 kilo, og han har fortsatt ingen problemer med pustepauser når han sover.

Søvnapnésyndrom behand-les stort sett med CPAP-ma-ske, operasjon eller skinner og andre innretninger som

skal skaffe åpne luftveier. I min praksis opplever jeg dessverre meget sjeldent at spesialistene anbefaler pasientene å slanke seg selv om det ofte har frap-perende gode virkninger på søvnapné og selvfølgelig også på pasientenes totale helsesituasjon.

Jeg ba ham ringe og utsette operasjonen og bestilte samtidig en ny test på søvnlaboratoriet. Tilbakemeldingene fra laboratoriet var veldig positive. Søvnen var nesten normalisert med kun få og korte pustepauser! ”


OrtOmOlekylær medisin

Forutsigbart nok har enda en medieslakt av vitamin E fått masse oppmerksom-het i USA. Dette spesielle angrepet er bare ett i en pinlig lang serie angrep på vitaminer. En fersk studie skal ha vist at vitamin E til og med fremmer kreft.2

Med en så oppskrytt studie kunne forskerne i det minste ha brukt naturlig vitamin E, hvilket de ikke gjorde. Jeg har finlest originalartikkelen. Der nevnes “vitamin E” om

og om og om igjen, men ordene “d-α-tokoferol” eller “blandede, naturlige toko-feroler” omtales ikke i det hele tatt – bortsett fra i én referanse. Hvorfor? Fordi det er akkurat det natur-lig vitamin E kalles. Hvis forskerne hadde tatt seg bryet med å bruke naturlig vitamin E, ville det trolig ha funnet at de hadde redusert kreftforekomsten. Her er ett eksempel:

– Hvis man tar cirka 200 mg naturlig vitamin E per

dag, kan man forvente at risikoen for å få lungekreft reduseres med 60 prosent.

Syntetisk Vitamin E er selv-sagt mindre effektivt!

Hvis du pløyer deg grundig gjennom artikkelens fag-sjargong, vil du oppdage at den negative studien brukte DL- α-tokoferylacetat, et syntetisk ”pseudovitamin E”. Naturlig vitamin E består av åtte ulike bio-kjemiske molekyler som kalles henholdsvis α-, β-, δ- og γ-tokoferol og α-, β-, δ- og γ-tokotrienol. Den hyppig siterte ”Vitamin-E-forårsaker-lungekreft”-studien overså dette. Jeg tror at forfatterne var flaue over at de valgte syntetisk vitamin E, for som nesten

alle vet, er syntetisk vitamin E det naturlige vitaminet underlegent. Derfor uttalte de forsiktig bare én gang i artikkelen hvilken form for ”E” de brukte.

Dessuten overså forfatterne fullstendig tokotrienoler. Se etter det ordet i deres studie, som i sterke ordelag fordømmer vitamin E. Les virkelig nøye gjennom artik-kelen. Ordet finnes ikke der, og heller ikke avisene skriver om tokotrienoler. Ikke én eneste gang.

Hvorfor? Kan det være fordi γ-tokotrienol er kjent for å ødelegge kreftstamceller?

• Forskning publisert i International Journal of Cancer viser at

Tabloidpressen og ulike nettsteder1 rapporterer gjerne om negative virkninger av vitaminer og mineraler, trolig fordi dårlige nyheter selger bedre enn gode. En årsak til at mange er negative til vitaminer, er at farmasøytisk industri betaler for studier som bruker syntetiske i stedet for naturlige vitaminer, bruker for små doser og ikke finner gunstige effekter. Forskere utfører gjerne forsøk med mus og rotter, selv om resultatene av slike forsøk ofte ikke sier noe om virkningene av naturlige vitaminer på mennesker. De får likevel mye oppmerksomhet som bidrar til å forsterke inntrykket at store doser vitaminer kan være skadelige.

tekst andrew w. SauL oveRsatt/tIlRettelagt dag viLJen poLeSzynSKi Foto ShutterStocK

Naturlig vitamin E motvirker kreft – tabloidpressen feilinformerer

Helt greskInnen biokjemien er det vanlig å bruke greske bokstaver for å skille mellom ulike varianter (isomerer) av samme molekyl. I tråd med dette skriver vi α, β, δ og γ isteden-for alfa, beta, delta og gamma.

85 www.vof.no l

γ-tokotrienol, en kofaktor som finnes i naturlig vitamin E, faktisk dreper prostatakreftstamceller. Det er fra disse cellene prostatakreft utvikler seg. De enten er eller blir raskt motstandsdyktige mot cel-legifter. Likevel inneholder naturlig vitamin E-kom-plekset akkurat det som dreper kreften. Mus som fikk γ-tokotreniol i fôret, viste en forbløffende 75 pro-sents reduksjon i dannelsen av kreftsvulster.3 • γ-tokotrienol motvirker også effektivt eksisterende prostatakreft.4,5

Konstruert for å mislykkes?Syntetisk vitamin E ble valgt. Det fungerte ikke. Naturlig vitamin E ble ikke

brukt, ei heller tokotrieno-ler. Jeg utfordrer enhver forsker eller journalist til å bortforklare disse utelatel-sene.

Basert på data fra USAs landbruksdepartement6 (USDA) inntar så forbløf-fende mange som 90 prosent av alle nordame-rikanere ikke en gang den lave, anbefalte dagsdosen av vitamin E. Hvis man forteller folk at de ikke bør ta vitamin E, vil de dø som fluer. Medisinske media burde skamme seg.

Hvis du vil vite mer om hvordan vitamin E og andre antioksidanter motvirker kreft, finnes det nok av studier.7,8,9,10,11

Kilder:1. Berman J. Antioxidants fuel lung cancer in mice. 1.2.2014. http://www.voanews.com/content/ antioxidants-fuel-lung-cancer-in-mice/1842365.html2. Sayin VI, Ibrahim MX, Larsson E mfl. Antioxidants accelerate lung cancer progression in mice. Science Translational Medicine 2014; 29: 221ra15. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/244770023. Luk SU, Yap WN, Chiu YT mfl. Gamma-tocotrienol as an effective agent in targeting prostate cancer stem cell-like population. Interna-tional Journal of Cancer 2011; 128: 2182-91. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/206175164. Nesaretnam K, Teoh HK, Sel-vaduray KR mfl. Modulation of cell growth and apoptosis response in human prostate cancer cells supple-mented with tocotrienols. European Journal of Lipid Science and Tech-nology 2008; 110: 23-31. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ejlt.200700068/abstract.5. Conte C, Floridi A, Aisa C mfl. Gamma-tocotrienol metabolism and antiproliferative effect in prostate

cancer cells. Annals of the New York Academy of Sciences 2004; 1031: 391-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/157531786. http://lpi.oregonstate.edu/infocenter/vitamins/vitaminE/; scroll down to “Deficiency”.7. Vitamin E attacked again. Of course. Because it works. http://ort-homolecular.org/resources/omns/ v07n11.shtml8. Vitamin C slows cancer down: And, doctors say, can reverse it as well. http://orthomolecular.org/ resources/omns/v04n19.shtml9. Antioxidants prevent cancer and some may even cure it. http://ort-homolecular.org/ resources/omns/v09n02.shtml10. Vitamins decrease lung cancer risk by 50% http://orthomolecular.org/resources/omns/v07n13.shtml11. Vitamin E prevents lung cancer: News media virtually silent on posi-tive vitamin research http://orthomo-lecular.org/resources/omns/v04n18.shtml

Om forfatterenAndrew W. Saul (f. 1955) er redaktør og kontakt-person for OMNS og hovedredaktør for den omfattende læreboka The orthomolecular treatment of chronic disease, som utkom i juni 2014, jf. http://www.doctoryourself.com/treatmentreviews.html. Han ble sist presentert i VOF nr. 5-2014 og har til nå bidratt med 13 artikler i Helsemagasinet. Redak-sjonsrådet i OMNS har for tida 24 medlemmer fra 11 land; e-post: [email protected].



Hvorvidt miljøene innen moderne medisin som behandler smittsomme sykdommer, virkelig er uvi-tende eller bare ikke ønsker å innrømme at de er på ville veier når det gjelder hvordan man kan helbrede en virus-sykdom, kan diskuteres. Det er imidlertid nokså klart at deres virusstrategi – å “finne en vaksine mot alt” – ikke er svaret. Selv om en vaksine kunne tilføres kroppen uten giftstoffer eller alvorlige bivirkninger og samtidig effektivt kunne redusere risikoen for å pådra seg en gitt virusinfeksjon, har en slik strategi ingen virkning for kritisk syke som allerede er massivt belastet med virus. Det ville heller ikke ha noen effekt mot dem som ikke var smittet, men som likevel ville oppleve en rekke bivirkninger av vaksinen.

Kan vi si det åpenbare om vaksiner?Selvfølgelig er ennå ingen seriøse forsøk blitt gjort for å lage giftfrie vaksiner, og

ingen er heller blitt utført for å dempe de svært reelle, betydelige bivirkningene som mange vaksiner kan gi. Selv virkelig effektive vaksi-ner, som det ikke er mange av, skader fortsatt en rekke enkeltpersoner som uansett aldri ville ha blitt smittet av den aktuelle infeksjonen.

Befolkningens helse er aldri tjent med å påføres en rekke medisinske tilstander som

ellers aldri ville ha eksistert, dersom man ikke hadde forsøkt å forebygge en gitt infeksjon. Hvis man legger til de bekymringene som mange mennesker i dag har mot infeksjoner de er forledet til å tro ikke lar seg behandle, har filmindu-strien i Hollywood bidratt med sin egen versjon av hysteri på både TV og film.

Her florerer historier om dødelige epidemier som ikke før helt til slutt kommer under kontroll slik at man i grevens tid sikres en lyk-kelig slutt. I disse filmene er epidemiene uunngåelig blitt ”løst” ved hjelp av en ”magisk” vaksine eller motgift. En delvis liste over slike filmer3,4 inkluderer Dødelig virus (1980), Out-break5 (1995), Quarantene (2008), Contagion (2011)

og en ny kortfilm om Ebola-viruset (2014).6

Ebola-viruset kan ødelegges naturlig Til dags dato er ingen enkeltvirus blitt testet og som ikke kan inaktiveres (drepes) av en stor nok dose vitamin C. Mange andre antioksidanter har liknende virkninger mot

virus, men vitamin C ser ut til å ha et overlegent poten-sial og overlegne, kliniske effekter fordi vitaminets enkle kjemiske struktur gjør det mulig å spre det til hele kroppen. Dermed er det i stand til effektivt å ta knekken på viruspopulasjo-ner som finnes både inni og utenfor cellene.

Flere andre antioksidan-ter er blitt funnet å ha

høyere ORAC-verdier7 (oksygenradikal absorp-sjonskapasitet), et mål som brukes til å kvantifisere antioksidantkapasiteten til kosttilskudd eller matvarer. Imidlertid kan et virus aldri bli hemmet av en kraftig antioksidant dersom dens kjemiske struktur ikke tilla-ter direkte kontakt mellom viruset og antioksidanten.

Mange rystes over reportasjer om ”det livsfarlige” Ebola-viruset, som nylig har ført til ”det verste ebola-utbruddet i historien”. Viruset har smittet vel 1 200 personer, og særlig land i Vest-Afrika rammes. Ifølge Aftenposten 31. juli finnes ingen kjent vaksine mot viruset. Det er i og for seg korrekt, og forskning er satt i gang for å finne en effektiv vaksine – men som den amerikanske legen Thomas E. Levy skriver,1 finnes et effektivt, ikke-patenterbart middel som er lett tilgjengelig og billig: vitamin C.2 Årsaken til at det ikke brukes, burde være innlysende: Det kan ikke patenteres og gir ingen store profittmuligheter. Skandaløst nok lærer man heller ikke noe om temaet på medisinstudiet.

tekst thoMaS e. Levy oveRsatt/tIlRettelagt dag viLJen poLeSzynSKi Foto ShutterStocK

Er Ebola-virus farlig?

Til dags dato er ingen enkeltvirus blitt testet og som ikke kan inaktiveres (drepes) av en stor nok dose vitamin C. ”

87 www.vof.no l

Vitamin C er både svært potent og optimalt biotil-gjengelig når det gjelder å få tilgang til virusinfeksjoner.

Hvordan dreper vitamin C virus? En viktig mekanisme som kan forklare hvordan vitamin C ødelegger virus eller som eventuelt gjør at de ødelegges av immunsys-temet, er at vitamin C akti-verer Fenton-reaksjonen.8 Denne reaksjonen kan foregå inni viruset, inni celler hvor virus formerer seg og på overflaten til selve viruset. Fordi denne reaksjonen stimuleres av vitamin C, dannes en eller flere kationer og hydrogen-peroksid lokalt, noe som umiddelbart fører til pro-duksjon av hydroksylradi-

kaler. Disse radikalene er de mest reaktive oksidasjons-midlene som noen gang er identifisert. På denne måten oppregulerer de drastisk oksidativt stress og ender opp med å ødelegge alt som er i nærheten.

Effekten av vitamin C når det gjelder å ”gjøre rent” etter at det har påført virus-skader, blir videre støttet av vitaminets kraftige og mangfoldige måter det understøtter immunsyste-met på. Det finnes ingen andre stoffer som gjør så mye for å mobilisere et sterkt immunforsvar som vitamin C. Blant mange andre effekter stimulerer vitamin C syntesen av interferoner og antistof-fer direkte, samtidig som

det effektivt oppgraderer funksjonene til de hvite blodcellene ved å oppkon-sentreres inni disse cellene. For balansenes skyld er det viktig å merke seg at virk-ningene av vitamin C mot kroniske virusinfeksjoner, slik som kronisk leverbeten-nelse, aids eller hiv-positive tilstander er mindre slående fordi slike virus ”gjemmer seg” på steder som fysisk er mye mindre tilgjengelig for vitamin C enn akutte virus-infeksjoner. Likevel kan høyt doserte protokoller av vitamin C over lang tid ofte helt kontrollere og til og med noen ganger kurere disse sykdommene.

Kliniske resultater De faktiske erfaringene som viser hva vitamin C

har gjort og fortsatt kan gjøre hvis det brukes på riktig måte, kan enhver se og vurdere.9,10,11,12 En kombinert ”multiprotokoll” for vitamin C kan reversere og kurere ethvert virus-syndrom hvis sekundære organskader ikke allerede er kommet for langt. Selv da kan mange tilfeller som virker håpløse, fortsatt vise dramatisk klinisk respons. Gå selv gjennom de utro-lige, kliniske erfaringene til lege Frederick Klenner (1907–84), den virkelige opphavsmannen til den kliniske bruken av vitamin C. 13,14 Se dessuten den infor-mative videoen fra New Zealand, hvor en H1N1-pasient (svineinfluensa) var i ferd med å bli frakoblet hjerte-/lungemaskinen og



ville vært dø om han ikke hadde fått vitamin C i store doser intravenøst.15

Mer om Ebola Denne sykdommen sprer seg mest effektivt blant befolkninger som har vesentlig dårligere ernæ-ringsstatus enn i USA og andre velfødde befolkninger verden rundt. Selvfølgelig kan en hvilken som helst eksponering overfor en høy nok dose av viruset føre til at en infeksjon finner fotfeste selv i en velernært person. Videre har det vært publisert at et betydelig

antall individer, ofte hel-sepersonell som behandlet Ebola-pasienter, har fått en symptomfri infeksjon etter å ha blitt utsatt for Ebola-virus.16 Dette gir ytterligere støtte til forestillingen om at nettopp ernæringssta-tusen til utsatte individer er en svært viktig faktor i å bestemme sannsynligheten for at smitte skal kunne

utvikle seg til alvorlig sykdom eller til og med død.

Viktig sluttkommentar om alt ”hysteriet” Ikke vær bekymret. Hvis Hollywood og USAs sentre for sykdomskon-troll (Centers for Disease Control, CDC) ønsker at verdens befolkning skal bli grepet av panikk, får de heller gjøre det. Du har selv tilgang på nødvendige verktøy som kan motvirke at et virus som Ebola får etablere seg i kroppen din. Skulle din forebygging være utilstrekkelig, er mottiltak

og helbredelse en enkel prosess. Slik bør det være for alle bortsett fra de med dårligst immunforsvar og alle kronisk syke og under-ernærte blant oss.

Kilder:1. Levy TE. Surprising solution for Ebola virus. 3.8.2014. http://www.naturalhealth365.com/natural_cures/ebola-virus-thomas-

levy-1095.html#sthash.opTmr8Y0.dpuf 2. Poleszynski DV. Vitamin C – et universalmiddel mot sykdom? VOF 2013; 1 (4): 48-51.3. www.filmbasen.no4. Rosenberg A. The best movie to watch during the current Ebola outbreak. The Washington Post, 4.8.2014. http://www.wash-ingtonpost.com/news/act-four/wp/2014/08/04/the-best-movie-to-watch-during-the-current-ebola-outbreak/5. http://en.wikipedia.org/wiki/Out-break_(film)6. http://thenet.ng/2014/08/tunde-kelani-shoots-short-film-on-ebola-virus/7. http://en.wikipedia.org/wiki/Oxy-gen_radical_absorbance_capacity8. Berg K, Ljones K. Oksygen – venn eller fiende? Bioingeniøren 4/2010: 6-12. http://www.nito.no/

dm/public/242133.PDF9. Levy T. Curing the incurable. Vitamin C, infectious diseases, and toxins. Henderson, NV: MedFox Publishing, 2002.10. Levy T. Treating influenza with vitamin C: results and mechanisms. Townsend Letter 2012; December. http://www.townsendletter.com/Dec2012/Dec2012.html11. Cathcart R. Vitamin C in the treatment of acquired immune defi-ciency syndrome (AIDS). Medical Hypotheses 1984; 14: 423-33. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/6238227

12. Levy T. Primal panacea. Hen-derson, NV: MedFox Publishing, 2011.13. Klenner F. Virus pneumonia and its treatment with vitamin C. Southern Medicine & Surgery 1948; 110: 36-8, 46. http://www.whale.to/v/c/klenner2.html14. Klenner F. Observations of the dose and administration of ascorbic acid when employed beyond the range of a vitamin in human patho-logy. Journal of Applied Nutrition 1971; 23: 61-88.15. Vitamin C: The miracle swine flu cure (60 minutes) ”Living proof”. 12.8.2014. https://www.youtube.com/watch?v=VrhkoFcOMII16. Baxter A. Symptomless infec-tion with Ebola virus. Lancet 2000; 355: 2178-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10881884

Om forfatterenThomas E. Levy (f. 1950) fra Biloxi, Missisippi, stu-derte først biologi (1972) og så medisin (1976). Han ble spesialist i indre-medisin i 1979, kardiolog i 1981. Etter å praktisert som privat hjertespesialist begynte han i 1994 å utforske helsekonsekven-sene av forgiftninger fra munnhulen med dr. Hal Huggins. I 1998 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Denver og fikk advokatbevilling i Colorado og Washington, D. C. Levy har publisert en rekke bøker, inkludert en omfattende bok om vitamin C,9 jf. også hans artikkel om vitamin C og vaksiner i VOF 2012/4.

Selvfølgelig kan en hvilken som helst eksponering overfor en høy nok dose av viruset føre til at en infeksjon finner fotfeste selv i en velernært person. ”

SAN OMEGA-3 Mer enn en fiskeolje

• Høy-EPAoljegirhurtigeffekt

• Naturligfiskeolje,ingenkonsentrater

• Effektiveantioksidanterfraoliven

• Villfiskfrabærekraftigbestand

www.sanhelse.noFølg oss på facebook og lær mer om fettsyrer.

Granittveien 18, 1555 Son ı [email protected] ı Tlf. 400 75 222


Globalt utsyn

Israel og palestinere har vært i permanent konflikt helt fra staten Israel ble opprettet i 1948. Krig, vold og hevnaksjoner tilhører hverdagen for alle i området. Millioner av palestinere er fordrevet, har mistet sine eiendommer, og mange lever under kummerlige kår over store deler av Midtøsten. På Gazastripa er 1,7 millioner mennesker stuet sammen på 360 km2, mange uten tilgang på helsestell, vann, toaletter og søppeltømming. Barn leker blant utbombete ruiner under konstant frykt for rakettnedslag. Ørkesløse forhandlinger og oppretting av stadig nye bosettinger på Vestbredden gir inntrykk av en uløselig konflikt. Johan Galtung diskuterer et alternativ for varig fred mellom partene.1

tekst Johan v. gaLtung RedIgeRt/oveRsatt dag viLJen poLeSzynSKi Foto ShutterStocK

Behov for et regimeskifte i Israel

I likhet med millioner av andre blør mitt hjerte for de drepte og ulykkelige i Gaza – en situasjon til forveksling lik Warszawa i 1944. Verken araberne, vestlige regjeringer eller den Røde armé gjorde noe for å stoppe det hele, men sistnevnte var på vei mot Berlin. Vesten bruker nå borgerkrigen i Ukraina som avledning i et forsøk på å ramme Moskva.

I likhet med rabbi Michael Lerner2 (f. 1943) blør mitt ikke-jødiske hjerte også for jødedommen og det Israel som kunne ha vært. Det nåværende regimet er en forræder av begge, som drives inn i avgrunnen. Men har de ikke parla-mentarisk og demokratisk velgerstøtte? Bortsett fra at parlamenter generelt ikke er ufeilbarlige, kan demo-kratier ta feil; i enda større

grad dersom befolkningen tror at de har et gudomme-lig mandat.

England, parlamentenes mor, trodde en gang at de hadde et slikt mandat da de koloniserte 25 prosent av hele verden og nå henger fast i det “forente konge-dømmet” (UK). USAs leder-skap har fortsatt en oppfat-ning om at de har mandat fra Herren, men er herre over stadig mindre; Japan lider av en liknende vrangfo-restilling om Solgudinnen.

Det samme gjelder det nåværende israelske regi-met, men det finnes nok fornuft igjen, ikke bare patologi. Med “patologi” tenker jeg ikke bare på den megalomane-paranoide komponenten, men også på mangelen på virkelighets-sans. Dette gjelder særlig følgende:

Patologi 1: Vrangforestil-lingen om at en seier er mulig ved å ødelegge tun-neler, raketter og den harde kjernen i Hamas. Dette anses som et endelig, opp-nåelig mål, men er en autis-tisk handling uten forståelse for konsekvensene. Drep ett Hamas-medlem, og det kommer ti nye. Ta kontroll over ruinene til moskeer og skoler i regi av FN, døde barnekropper i Gaza og den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, og ikke bare hele den arabiske verden, men også Israel, opprøres. Flodbølger av tårer, sorg og hat gjør at sterke krefter avviser et arabisk statssys-tem til fordel for en islamsk stat (IS) – et ottomansk kalifat uten særstilling for Tyrkia eller Istanbul?

Før eller seinere bygger det seg i vestlige land opp et politisk trykk som gjør at de

trekker tilbake sine ambas-sadører fra Tel Aviv, i likhet med at FN anerkjenner Palestina og forsterker de internasjonale tiltakene for boikott, investeringsstans og sanksjoner (BDS = Boycott, Divestment, Sanctions). Lenger fram får selv USA nok: “Israel: du er blitt en belastning” – i likhet med Filippinene og Sør-Afrika.

Patologi 2: erobring-koloni-alisme og motstand er sym-metriske. Gjennom historien har de erobrede og koloni-serte satt seg til motverge, kjempet imot for frihet. Palestina er intet unntak. Å anse Hamas for utelukkende å være en terrororganisasjon med raketter, den eneste fienden som må nedkjem-pes, er alle terroristers illu-sjon, enten det dreier seg om stater som Israel eller ikke-stater: “Hvis du bare kvitter deg med det vi misliker,

91 www.vof.no l

kommer terrorhandlingene til å stanse”.

Snarere tvert imot vender de terroriserte seg mot terroristene i stedet – for deretter å gjøre opp politisk regnskap. Sant nok kan man betvile klokskapen i å kjempe mot et militært sterkt regime med mili-

tære midler, selv om det er psykologisk forståelig, men hvilken rett har vi til å dømme? Da Norge var okkupert av de forhatte tys-kerne, brukte vi en kombi-nasjon av vold og ikkevold. Det tyske riket falt sammen, og et nytt og reformert Tyskland trådte fram.

Patologi 3: troen på at slutten på den ekspansjonistiske forestillingen om “sikre og anerkjente grenser” venter, og at man dermed får “fred”. Fra Nilen to Eufrat, med løftet om oppstandel-sen, som involverer ni stater med dagens kart, med Jahve som garantist? Være

realistisk, regimet foretrek-ker ekspansjon framfor sikkerhet og kan komme til å ende opp uten noen av delene.

Det åpenbare alternativet, her kalt 1-2-6-20, er neppe umulig til evig tid:

1: Et Palestina med full anerkjennelse, også av Israel;2: En tostatsløsning basert på grensene fra før krigen i 1967 med varig fred, inklu-dert noen byttehandler og israelske kantoner i hel-lige steder på Vestbredden og palestinske kantoner i Nordvest-Israel, der meste-

parten av palestinerne ble fordrevet fra sine landom-råder (Nakba, 19483);6: Et Midtøsten-fellesskap med Israel og dets fem arabiske naboer: Libanon-Syria-Jordan-Palestina (anerkjent som stat)–Egypt. Modell: De seks statene som signerte Roma-trakta-

ten om opprettelsen av Det europeiske felleskap med ikrafttreden 1. januar 1958.4

20: En organisasjon for sikkerhet og samarbeid for Vest-Asia. Modell: Organi-sasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), opprettet etter Helsinki-konferansen i 1975 – nå med 57 medlemsland5 – inkludert naboene til de fem naboene og noen av deres naboer – Irak-Syria, IS(IS) og en form for Kurdistan som egen stat. Initiativet må tas av FN.

Kort sagt: Sikkerhet som følge av fred, ikke vrang-forestillingen om det mot-satte.

Det finnes ikke snev av anti-israelsk i dette. Israel som stat med jødiske kjennetegn – men ikke en “jødisk stat” (les: bare for jøder) er en realitet, men landet må lære seg å leve i fred med andre. En mulighet er å videre-føre ideologien til sionisten Martin Buber (1978–1965) fra Wien,6 men ikke ideolo-gien til den ukrainskfødte sionisten Vladimir Jabotin-sky (1880–1940), stifter og leder av den jødiske, para-militære terrorgruppa Irgun (1931–48).7

Underliggende patologi:

Feilrettet aggresjon mot palestinerne. Det er ille nok å sende regninga for de europeiske uhyrlighetene som særlig ble utført under Nazi-Tyskland, til araberne og særlig palestinerne, i stedet for å kreve avsatt et Israel på tysk landområde. Men det finnes historisk legitimitet for et Zion-Israel i Midtøsten, tilsvarende Israel før grenseutvidelsene i 1967 og som var akseptert av de fleste partene. En uhyrlighet: Gjør med pales-

Da Norge var okkupert av de forhatte tyskerne, brukte vi en kombinasjon av vold og ikkevold. Det tyske riket falt sammen, og et nytt og reformert Tyskland trådte fram.”


Globalt utsyntinerne, skritt etter skritt i stadig større omfang, det som tyskerne gjorde mot jødene – et bevis for “manndom” eller hva de nå forstiller seg – mot noen som er svakere enn dem selv. Warszawa-ghettoen ble tømt; det finnes også dem som ønsker seg et tomt Gaza. Massedrap på toppen av folkemord finnes alle-rede i drapene på barn og kvinner. Ingen tror at den israelske hæren (IDF) tref-fer sine mål så dårlig.

Selv om ekstreme nazi-ugjerninger ikke er en del av oppskriften i dette tanke-løse scenariet, kan man ikke bruke det for å legitimere handlinger som faktisk blir utført. Akkurat som krigs-hissere ikke kan gjemme seg bak at ”vi brukte ikke atombomber”, kan heller ikke det nåværende regi-

met gjemme seg bak ”ingen gasskamre”.

Dette patologiske regimet må vike for normalitet. Under mine mange besøk i Israel siden 1964, hvor jeg har snakket om 1-2-6-20, har israelske kvinner bedt meg om å tenke over deres situa-sjon. De er fanget mellom definisjonen av å være jøder som født av jødiske mødre og måten de behandles på av de religiøse sidene ved zionis-men, ortodoks jødedom (ikke reformert).

Det er ingen tvil om at kvinnene er tilhengere av et Israel med jødiske kjen-netegn, men de tar likevel tilstrekkelig avstand fra de fire patologiene til at de danner et solid grunnlag for et alternativ. Svært mange menn vil følge dem. Bare lytt til sertifikater fra de

“hemmelige” tjenestene og hva militære ledere selv har uttalt de seinere åra – deres budskap er mye sterkere enn noe av det ovennevnte. Min intuisjon forteller meg at noen av dem til og med kan være i ferd med å forbe-rede et regimeskifte.

Selv ikke USA kan fram-tvinge endringer i Israel. Antisemittiske uttalelser vil bli utstedt, og historien vil gjentas. Men alt har gren-ser, og det nåværende regi-met har overskredet sine.

Kilder:1. Galtung J. Needed: Regime change in Israel. Leder, 11.8.2014. TRANSCEND Media Service. https://www.transcend.org/tms/2014/08/needed-regime-chan-ge-in-israel/2. http://en.wikipedia.org/wiki/Mic-hael_Lerner_(rabbi)3. http://en.wikipedia.org/wiki/Nakba_Day4. http://no.wikipedia.org/wiki/Roma-traktaten5. http://no.wikipedia.org/wiki/Organisasjonen_for_sikkerhet_og_samarbeid_i_Europa6. http://no.wikipedia.org/wiki/Mar-tin_Buber7. http://no.wikipedia.org/wiki/Irgun

Om forfatterenJohan Galtung (f. 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU) og konfliktmegler verden rundt. Han har skrevet omkring 160 bøker om fred og relaterte problemstillinger; for bestillinger se www.transcend.org/tup/. Galtung har nylig tiltrådt en stilling som professor i freds- og konflikts-forskning ved Universitetet i Kuala Lumpur, Malaysia, og kommer til å ha hovedbase der i et år framover.

del 1: Fysiologiske årsaker bak lærevansker - hva kan være galt?

del 2: Kosthold og hjernen - maten som påvirker læring.

del 3: Pedagogikk: Læringsteori og systematisk begrepsundervisning.

del 4: Mer pedagogikk, hvordan møte familier, hvordan jobbe for deg selv mm.

Tider, priser og mer informasjon på www.hjernefabrikken.no

Lik oss på Facebook

Vil du bli privatlærer?

hjernefabrikken.no

Meld deg på høstens modulkurs og få et verktøy for å hjelpe barn, unge og voksne som sliter med læring.

93 www.vof.no l

Naturlig helbredelse

Anne fortalte meg at hun alltid hadde vært lubben, helt fra barnsbein hadde hun vært en av jentene som veide mest i klassen. Nå var hun 26 år og ganske over-vektig. Med 165 centimeter over bakken var 90+ kilo i det meste laget, og livet føltes tungt. Anne bor alene og innrømmer at det blir en del trøstespising.

For to år siden fikk hun diagnosen fibromyalgi etter at hun måtte slutte i jobben på grunn av smerter. Det føltes på en måte godt å få en forklaring på smertene hun hadde slitt med i 10 år, men likevel føltes det som et nederlag.

Anne har prøvd mange ting for å bli bedre, fra vestlig medisin til alterna-tive metoder: fysioterapi, akupunktur, osteopati og opphold på rehabiliterings-sykehus. Ingenting har gitt særlig effekt, og legene har ikke flere råd å gi henne. Anne kom ved en tilfeldig-het over en artikkel i en blogg hvor en dame med samme diagnose hadde blitt bedre etter å ha endret kostholdet, og derfor tok hun kontakt med meg.

Jeg brukte den første timen til å kartlegge Annes spisevaner og helsetilstand. Hun spiser typisk norsk og vestlig mat, det vil si mye brød og ferdigmat med mye karbohydrat, sukker og

I denne spalta får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til Mona Haugen-Kind ved Kostholdsveiledning Østlandet, som har base på Vågå og Otta.

Bedre av fibromyalgi med steinalderkost

Mona Haugen-Kind (f. 1989) er utdannet som veileder innen kosthold, optimal trening og ernæring fra Tunsberg medisinske skole. Hun jobber for tida deltid som kostholdsvei-leder ved det private helsesenteret Pluss-helse AS og driver dessuten et eget firma som heter Kostholdsveiledning Østlandet, som gir veiledning via internett. Nettside: www.kostholdsveiledning.com, e-post [email protected]

tekst Mona haugen-Kind

diverse tilsetningsstoffer. Under den første samtalen kommer det fram at hun har gitt litt opp når det gjelder kostholdet; hun klarer ikke å spise om mor-genen og sliter med å trene.

Jeg forklarer at hun ikke må spise frokost for å være sunn, og både vekt og helse kan vi forbedre uten trening. Det er selvfølgelig best å trene litt i tillegg, men det kan bli lettere å komme i gang med det når man føler seg litt lettere.

Når jeg stiller en del kon-trollspørsmål, forstår jeg at hun, som mange andre med fibromyalgi, reagerer ganske sterkt på en del til-setningsstoffer. Jeg snakker litt om steinalderkosthold, hva det innebærer og hvorfor det kan ha god effekt ved hennes diagnose. En eventuell vektnedgang kan følge som bonus.

Anne er veldig motivert, og vi setter opp et ganske strengt kosthold i starten. All ferdigmat ekskluderes, og hun skal kun spise naturlig mat som ikke er bearbeidet.

På vårt neste møte uka etter merker jeg at Anne virker mer energisk og oppegå-ende. Hun forteller at det har vært store forandringer hjemme: Hun kastet all mat som ikke inngikk i steinal-derkostholdet og handlet

følgelig inn kun fersk, naturlig mat. Hun hadde til og med kontaktet en nabo som er bonde for å kjøpe grønnsaker og kjøtt når det er mulig.

Anne forteller at de tre første dagene var hardest. Da følte hun seg slapp, sliten og tung. Så merket hun at hun fikk mer energi og at hun også begynte å spise mer av maten som var lov. Hun foreller at hun til og med har gått to lange turer den siste uka. Når hun går på vekta, ser vi at hun har gått ned nesten 3 kilo, et typisk resultat første uka på et slikt kosthold. Vi blir enig om å møtes igjen om to uker.

Den personen som kommer gjennom døra på kontoret mitt når vi har time tre uker etter vårt første møte, er en mye blidere, sunnere og friskere Anne enn hun som kom den første gangen. Hun kan fortelle at kost-holdet går helt ypperlig og at smertene hun har slitt med i 10 år, har minsket

drastisk. Hun har også mye mer energi og sover bedre om natta.

Vekta viser at hun har gått ned ytterligere 3 kilo de siste to ukene. Anne fortel-ler stolt at hun faktisk er blitt medlem av det lokale treningssenteret og har begynt å trene to dager i uka. Hun har også fått mer interesse for mat og mat-laging og eksperimenterer med steinalderkosthold og trives godt med det.

Når vi møtes en måned etter, forteller Anne at hun har fått seg en deltidsjobb. Hun har innført litt ost i kostholdet og savner egent-lig ingenting. Smertene hun tidligere hadde døgnet rundt, er nå nesten borte. Anne har gått fra en stil-lesittende hverdag med trøstespising og overvekt til en aktiv hverdag hun nyter i fulle drag. Målet hennes er å skimte 7-tallet på vekta om noen måneder, og det tror jeg at hun klarer.


LEKE LITT? TeksT Anne Lene Johnsen

TEST dEG SELV:Hva må du gjøre hvis du er i skogen lenge og bare kan spise stekt hare?

A: Passe på å ikke bli våtB: Huske å spise harehjernenC: Spise kun om formiddagen for å spare energien utover dagenC: Ikke spise så mye at du får krampe

ANAGrAMMET:Hva kan dette bety? Her er tre anagrammer (ord som er lagd ved å stokke om bokstavene i et annet ord). Alle er lagd av det ene, samme ordet som er relevant for hva vi skriver om i VOF. Sett sammen bokstavene i en annen rekkefølge og finn ut hvilket ord vi vil tilbake til. Det skal bli ett sammensatt ord:

TROLSKE OLEELSK OL TORELEKTOR LOSE

Løsning Anagrammet: FETTFORBRENNINGLøsning ”Test deg selv”: 21978 x 4 = 87912

Løsning på premieoppgave i nr. 4/2014: Hvis du taster inn tallet 74123698 på en kalkulator, former du en firkant. Tre vinnere får tilsendt Et alvorlig helseproblem: Flåttoverførte sykdommer av Iver Mysterud (Stiftelsen VOF, 2014).

PrEMIEOPPGAVEN:

Ser du noe spesielt med tallordene TO, TRE og FIRE som ikke gjelder for andre tall?

Send inn løsningen til [email protected] og bli med i trekningen av bokpremie: Tre lesere får boka Ren, naturlig og hjemmelaget mat for glade og rolige barn av Monique Forslund (Lille Måne, 2013).

Frist for innsending: 20. oktober 2014

95 www.vof.no l

Prøv deg som tryllekunster

tekst Kurt Bai

Dette er en underholdende kombinasjon av magisk triks og pusling. Etter at du har vist trikset, vil alle prøve. Skulle noen finne ut hvordan du gjorde det, skal du ikke bry deg om det – de vil ha like mye moro med det som deg.

TrylleeffektDu viser to binders og en pengeseddel. Så bretter du pengeseddelen treveis slik bildet viser, og bruker bin-derser til å holde brettene på plass. Idet du trekker i hver ende av den foldede seddelen, vil bindersene sakte men sikkert komme i nærheten av hverandre.

Du avslutter med å trekke seddelen fort fra hverandre, og bindersene hopper av seddelen og faller ned på bordet… lenket sammen!

Hokuspokus-hemmelighet Trikset gjør seg praktisk talt selv. Om du får det til, avhenger av riktig plas-sering av bindersene. Øv deg på å sette bindersene i riktig posisjon så raskt og pent at de som ser på, ikke oppfatter hva som egentlig skjer, og derfor vil ha van-skeligheter med å gjøre det samme etterpå.

Start med å holde penge-seddelen mellom begge

hender. Brett en tredel av lengden over til høyre som vist på tegningene.

Fest en av bindersene over bretten slik at den holdes på plass, og skyv den helt ned mot kanten av sed-delen. Bindersen bør være nær enden av den brettede delen på seddelen, rett over tallet som viser verdien på seddelen.

Nå snur du seddelen helt rundt slik at du ser den motsatte siden. Ikke snu seddelen ”opp-ned” under denne manøveren…. bindersen skal fortsatt sitte

på toppen som vist på tegningen.

Fold den venstre enden av seddelen til høyre som vist på tegningen. Sett den andre bindersen på toppen slik at denne holder også den enden på plass. Igjen bør bindersen festes nær enden av seddelen og rett over seddelens nummer-verdi, som vist her.

Nå kan du gripe tak i hver ende av seddelen og dra dem fra hverandre. Idet seddelen folder seg ut, vil bindersene begynne å bevege seg mot hverandre, men fortsatt sitte fast på seddelen.

Når du når punktet hvor bindersene praktisk talt ligger oppå hverandre, drar du endene kjapt fra hveran-dre. Seddelen vil nå åpne seg og sende bindersene i en fart ned på bordet – sammenlenket idet de flyr av gårde!

Er du interessert i flere kortkunster? Send: ”Tusen Kortkun-ster” til [email protected], og du får gratis heftet ”Tusen Kortkunster.”

Har du lyst til å lære noen enkle kortkunster som du kan bruke for å underholde deg selv og dine venner? På Leke litt-sidene i VOF finner du forklaringen til en kortkunst du kan prøve deg på. Lykke til. Magiske hilsener fra Kurt Bai.

Binderslenken


RubRikkannonseR

Norges eneste hudlege med spesialisering innen ortomolekylær behandling.

Eksem- Akne - Psoriasis - Allergier - Aldringstegn - med merwww.drbondevik.no Tlf. 23383320

Dr. Bjørn E. Bondevik, spesialist i hudsykdommer

Medisinsk Helsesenter i Ulviktilbyr eit årsaksretta ogheilskapeleg behandlings-opplegg mot overvektog ulike kroniske plagerog sjukdomar.

Vårt medisinske team med lege og ernærings-rådgjevar kan hjelpa deg til ein sunnare livsstil og betre helse med diett, kosttilskot, trening og andre tiltak skreddarsydd dine behov.

Betre helsemed ein sunnare livsstil

Vi tilbyr no ernæringsrådgiving hjå Voss Kiropraktorkontorto dagar i månaden. Ta kontakt med dei forbestilling av time på Voss. Tlf.: 56 51 17 55

Medisinsk Helsesenter ASTlf: 56 52 65 05Epost: [email protected]

Kontakt oss for meir informasjon og timebestilling

Medisinsk Helsesenter i Ulvik tilbyr eit årsaksretta og heilskapeleg behandlings-opplegg mot overvekt og ulike kroniske plager og sjukdomar.Medisinsk Helsesenter AS Tlf: 56 52 65 05 E-post: [email protected] www.medhelse.no

Betre helse med ein sunnare livsstil

Perozin Smertelindrende krem (CE)Perozin er et mildt og behagelig produkt fremstilt av naturlige ingredienser. Kremen er effektiv mot akutte smerter i ledd og muskler uansett årsak. Perozin selges i helsekostbutikker og benyttes i behandling av fysioterapeuter og kiropratorer. Perozin anbefales av Norges Fibromyalgiforbund

Les mer på www.tokay.noTokay as, Health&Beauty, Tlf: 412 64 964

Ømme og stive ledd?Prøv grønnleppet muslingekstrakt fra New Zealand gratis. Dokumentert effekt. www.efi.no

www.rorosmeieriet.no Ikke homogenisert - Uten e-stoffer

Lavpasteurisert - Økologisk

Helserelaterte informasjonsfilmer!Kroppen er super - med færre tilførte belastninger!Filmer om kosthold,blodsukker, P-piller, skole-barn, vaksiner, diabetes, osv. Nøkkel til innsikt!

www.filmpraksis.no Bestill DINE filmer!

memon® bionic instruments har løsninger for beskyttelse mot elektromagnetisk stråling fra mobiltelefon, trådløst nettverk osv.

Med denne miljøteknologien kan du beskytte dine omgivelser og forbedre inneklimaet.

Ta kontakt med oss for løsninger til hjem, arbeidsplass, bil, mobiltelefon med mer.Telefon: 906 56 200 E-post: [email protected] www.imedvind.no

Hjelp dine klienter enda bedre med helseteknologier fra oss!

● 6 i 1 medisinsk undersøkelsesapparat for klinikk● Andre undersøkelses- og behandlingsteknologier● Forhandlermuligheter:

- Jordingslaken (se VOF nr. 1/2011)- Vannbehandlere (se www.helsevann.no)- Behandlingsteknologier for hjemmebruk

Kontakt: 55 62 95 95 / 40 82 82 00 / [email protected]

Våre produkter for personlig bruk kan du se hos vår total-forhandler Helsepakken AS

VibroAkustisk Terapi / VATLavfrekvent lydbølgestimulering kan forandre din hverdag. Mer energi, bedre søvn, mindre smerter

Finn din nærmeste behandler på www.multivib.no Produsent/forhandler: Multivib AS,

Ta kontakt for mer info eller gratis grunnkurs93043041-Toril

James A. Nystedt. Naturmedisinsk klinikkAkupunktur, naturmedisin, homeopati, tuina (kinesisk massasje) og osteopati.Telefon: 67 54 06 07 E-post: [email protected] Hjemmeside www.james-nystedt.no

Import: www.evexia.no

100 % naturlig

- INGEN

parabener

- INGEN

mineraloljer Vikingsalvefra Island

Antiseptisk og lindrende

Fåes hos:„Mirakelsalven“ som kan brukes på nær sagt hva som helst

Annonser her! Vi tilbyr rubrikkannonser à kr 1000 per gang eller kr 7000 for 8 utgaver. Doble annonser koster henholdsvis kr 1500/10500. Kontakt Kenn Hallstensen på [email protected].

Lær å fjerne og forebygge lærevansker med kurs og bøker fraHjernefabrikken.no

100% naturlege og økologiske hudprodukt– fordi me bryr oss!

eksem? psoriasis? kviser? kløe? sprukken hud?

Les meir om oss på www.vossabia.no

97 www.vof.no l

Luftplager og uroleg mage?Mange har gode erfaringar med Optima pH mageregulator. Les om dette på www.optima-ph.no OPTIMA PRODUKTER AS

Et konsept for økt livkvalitet. Hjelpemidler for optimal helse.

www.bioenergiser.noTelefon: 40 60 79 50 ● Mail: [email protected]

REGNBUEN HELSESENTER

• BAL

L •

STY

RKET

REN

ING

• D

ANS • PENSJONSISTGRUPPER • UTETRENING • PILATES • UNGDOMSGRUPPER • KOSTH

OLD

SKURS • BO

SU •

Vi bryr oss om helsa di – gjør du?www.regnbuenhelsesenter.no

HIP HOP • KONDISJON • SIRKELTRENING • ZUMBA • STRESSMESTRING

Vi bryr oss om helsa di – gjør du?www.regnbuenhelsesenter.no

Regnbuen Helsesenter

Mirakelplanten Ramsløk20 ganger sterkere enn hvitløk!

Nå får du den i Norge på Altshop.no!

Ble kåret NR 1 Europeiske plante

i 1992

Kort om Ramslin - Ramsløkessens

Ligger på 4 plass blant de mest helbredende

planter i verden!

RAMSLIN er et 100% naturlig produkt laget av ekstraherte aktive ingredienser av ferske ramsløk blad.

Ramsløk ble anerkjent som den europeiske plante nr. 1 i 1992, og ligger på fjerde plass som mest helbredende plante i verden.

Ramsløk er 20 ganger sterkere enn vanlig hvitløk, i tillegg er den magevennlig og etterlater ingen lukt etter at den blir tatt opp i kroppen.Den berømte naturforskeren Dr Kunzzle sier følgende: “Ingen plante på jorden er så effektiv i forhold til rensing av tarmen, mage og blod som Ramsløk. Mennesker med dårlig immunforsvar og anemi bør verdsette denne planten som gull. Unge mennesker ville blomstret som roser hvis de hadde spist nok av ramsløk,” sier han.Ramslin ramsløkessens inneholder Alliin og Allicin.

AlliinAlliin er et sulfoksyd som er en naturlig bestanddel av fersk hvitløk. Det er et derivat av aminosyren cystein. Når frisk hvitløk hakket eller knust, konverterer et ensym alinease alin i allicin, som er ansvarlig for duften av fersk hvitløk.

Allicin er en sulfid forbindelse. Først isolert og undersøkt i laboratoriet Chester J. Cavallito Hais og John Bailey i 1944. Denne fargeløs væsken har en meget stikkende lukt. I denne forbindelse innehar den også antibakterielle og antisopp-egenskaper.

AllicinDet ble publisert en rekke vitenskapelige studier gjort på dyr mellom 1995 og 2005, noe som indikerer at allicin: reduserer åreforkalkning og fett deponering, normaliserer lipoprotein, senker blodtrykket, forhindrer klogging av blod og har anti-flamatoriske egenskaper og fungerer som en antioksidant i kroppen.

Alliicin har en rekke antimikrobielle egenskaper.

En studie ble utført på 25 unge og 146 voksne (placebo-kontrollert studie). Denne viste at et daglig tilskudd som inneholder renset Allicin hadde fantastiske resultater. Risikoen for forkjølelse ble minimisert med 64%, varighet av symptomer ble redusert med 70%, og folk i kontrollgruppen hadde lavere sannsynlighet for å utvikle mer enn 1 forkjølelse.

• 100 % naturlig• 20 ganger sterkere enn hvitløk• Magevennlig• Kan virke blodtrykksenkende• Kan virke kolesterolsenkende• Opprettholder kroppens helsemessige almenntilstand• Etterlater ingen lukt av munn eller kropp!

Alt Shop.no

TILBUD! KJØP 6 flasker (2 mnd forbruk)

og spar 10 % nå!

www.altshop.no 10% VOF-RABATT på alle produktene rabattkode: VOF2013

www.akupunkturakutten.no Akupunktur Akutten

Akupunktur AkuttenSusan Thorkildsen ● Mobil: 926 18 109akupunktur/energimedisin/helsecoaching

Helseklubb og [email protected]

Lavkarbo-høyfett-kosthold

www.nordstrandkiropraktorklinikk.no

Årsaksrettet behandling.Tlf: 22 28 14 00

kan kreft i bukspyttkjertelen helbredes?

konferanse om flåttoverførte sykdommer


Neste Nummer

I salg fra 3. november!

Neste gang i Helsemagasinet:

Tema:

Barn● Øreverk hos barn● Unngå øreverk med god

bakterieflora● Optimal ernæring for barn● Bør barn trene mer enn

voksne?

Probiotika – en oversikt av

tilskudd på markedetDessuten: Hverdagsoppskrifter, forskningsnytt, bokanmeldelser, globalt utsyn, naturlig helbredelse, ortomolekylær medisin, frisk med ketogen kost med mer…

Bokomtale:

Hva kan vi lære av jegere og sankere?

ØkologiskeSmakfulle krydderoljerAldri før har det vært lettere å få et gourmet-resultat når du lager mat. Cocosa Gourmet er økologiske kokosoljer som er til-satt naturlig ekstrakt fra enten hvitløk, chili, sitron eller appelsin. Tilsett noen skjeer under steking/baking og kjenn den fantastiske smaken oljene gir til kjøtt, fisk, kaker, smoothies, sjokolade m.m. Cocosa Gourmet — et økologisk og sunnere matolje-alternativ!

Nyhet!

De perfekte stekeoljeneIdeelle til matlaging. Ikke bare på grunn av de spennende og pikante smakene av chili og hvitløk, men fordi kokosolje er en svært varmestabil olje.

Perfekt til baking/konfektTilsettes f.eks. bakverk, sjokolade, smoot-hies, fiskeretter, kaffe og konfekt for å få en frisk og deilig smak av appelsin eller sitron.

Du finner mange deilige oppskrifter på www.soma.no!

Soma Nordic — Kunnskap, inspirasjon og produkter for bedre helse

Chili

Hvitlok

Sitron

Appelsin

Gleden med sunnhet!

Au Naturel (UK), Inc. Norway. Kjelsåsveien 168, 0884 Oslo Tlf. 22 02 65 80. E-post: [email protected]

www.solaray.no

Bidrar til normal benbyggningSolaray Kalsium inneholder organisk bundet kalsiumcitrat i en ny og forbedret utgave. Solaray Magnesium består av et magnesium- kompleks for optimalt opptak i kroppen. Begge bidrar til en normal benbygging.

Travel hverdag?Solaray Mega-B-stress inneholder alle B-vitaminer samt C-vitamin og magnesi-um som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til å opprettholde normal hud og hår. Vitamin B og C er vannløselige og lagres derfor ikke i kroppen. Dette betyr at B-vitamin bør inntas daglig.

D-vitamin for store og småSolaray vitamin D-produkter består av naturlig vitamin D-3 for optimalt opptak. Vitamin D bidrar til en normal benbyg-ning og til immun-systemets normale funksjon. Fås som dråper og kapsler.

Solaray Spektro er et bredt sammensatt multivitamin- og mineraltilskudd med urter og sporstoffer fra naturlige kilder.

Daglig overskudd

Kjøpes i helsekostbutikker, utvalgte apotek eller via www.solaray.no.

Documents

erNÆriNg – MedisiN – forskNiNg – MatkuNNskap – oppskrifter – … · 2021. 1. 8. · Helsemagasinet Nr. 6 2014 5. årgang. Løssalg 85 kr viteNskap og forNuft erNÆriNg