36
Eske pertsven bilduma Bilduma edo «corpus» honen egiteko nere jakitateak mugatua izan naiz; beraz ene lan honetan ez bila argitasun berririk, b i n a ekai hutsezko meta bat eta galdekizun asko. Bilduma honen egiteko erabili ditudan lanak hauek dira: «Cancionero Popular Vasco» R. M. Azkue (Boileau ta Bernasconi, Bartzelona) . Hemen biltzen ditut Azkuek bereizten zituen kantuak (festi- vos, de ronda eta abar: .). uCahier de Chanson~ Pierre Duleau, Larraine Bentaberrikoaren khan- tore bilduma 1949. «Manuscrit 2029 Leopold Irigaray-Albadak (Pariseko Bibliotheque Na- tionale-an ) . «Igela» Martxoa-maiatza 1963 (Pariseko euskaldun heterodoxoen erre- bista). Azken hiru horiek Zuberoko pertsuentzat. Bizkaiako pertsuentzat Azkuez-z kanpo: «Egskal kantak» (Bilbao, 1960 ) (Deun Ageda ) Gipuz- koarentzat Azkuez kanpo, «Eskual Kanttlak* Hernani argitaldaria Hendaia, Santa Agedako kantuak, eta «Egan» Santa Ageda-Deun Ageda (1956). Na- parroarentzat Azkue, eta erreserba askorekin «Euskddunak» Ormaetxea- Orixe (1950 Toberak, Azeri dantza) ta «Ekaitza» José M. Satrústegui, Jakin Arantzazu-Oñati 1973. Azkenik Lapurdi eta Nafarroa behererako echa- ramela» Baionan argitaratua, Santibatek andere.. . Uzta hunen zatikatzeko, sailkatzeko eta eratzeko, lege gabeko hautapen baten egitera bortzatua jzan naiz: eskualdeka ala gaika, berezi ote behar ni- tuen? Irakurtzeak, batzutan bi kopla bestetzutan hamar koplako kantuekin gertatzen nintzala erakutsi dit; bestalde erresuma, herri eta euskalkien mugen gaindi, haien gainetik dabilan ontasuna da eske-pertsua; kantu antza, tankera, gisa berdinekoa Bilbotik Maulera kurritzen da, batzutan ere kopla eta hitz berdinak. Beraz gaika bereizi ditut eskepertsuak jaien arauera: Urteberrikari kantuak, Kanderailukoak, Lerdo edo Eguen zurikoak, Santa Ageda eta San- tibatekoak, San Kasiano eta San Nikolasenak, Maien kantua, Errege erregi- netakoak, Azeri eskea eta azkenik Tobérak. Baliman hutsak izango dira eta

Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

  • Upload
    others

  • View
    4

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Eske pertsven bilduma

Bilduma edo «corpus» honen egiteko nere jakitateak mugatua izan naiz; beraz ene lan honetan ez bila argitasun berririk, b ina ekai hutsezko meta bat eta galdekizun asko. Bilduma honen egiteko erabili ditudan lanak hauek dira:

«Cancionero Popular Vasco» R. M. Azkue (Boileau ta Bernasconi, Bartzelona) . Hemen biltzen ditut Azkuek bereizten zituen kantuak (festi- vos, de ronda eta abar: .).

uCahier de Chanson~ Pierre Duleau, Larraine Bentaberrikoaren khan- tore bilduma 1949.

«Manuscrit 2029 Leopold Irigaray-Albadak (Pariseko Bibliotheque Na- tionale-an ) .

«Igela» Martxoa-maiatza 1963 (Pariseko euskaldun heterodoxoen erre- bista). Azken hiru horiek Zuberoko pertsuentzat. Bizkaiako pertsuentzat Azkuez-z kanpo: «Egskal kantak» (Bilbao, 1960 ) (Deun Ageda ) Gipuz- koarentzat Azkuez kanpo, «Eskual Kanttlak* Hernani argitaldaria Hendaia, Santa Agedako kantuak, eta «Egan» Santa Ageda-Deun Ageda (1956). Na- parroarentzat Azkue, eta erreserba askorekin «Euskddunak» Ormaetxea- Orixe (1950 Toberak, Azeri dantza) ta «Ekaitza» José M. Satrústegui, Jakin Arantzazu-Oñati 1973. Azkenik Lapurdi eta Nafarroa behererako echa- ramela» Baionan argitaratua, Santibatek andere.. .

Uzta hunen zatikatzeko, sailkatzeko eta eratzeko, lege gabeko hautapen baten egitera bortzatua jzan naiz: eskualdeka ala gaika, berezi ote behar ni- tuen? Irakurtzeak, batzutan bi kopla bestetzutan hamar koplako kantuekin gertatzen nintzala erakutsi dit; bestalde erresuma, herri eta euskalkien mugen gaindi, haien gainetik dabilan ontasuna da eske-pertsua; kantu antza, tankera, gisa berdinekoa Bilbotik Maulera kurritzen da, batzutan ere kopla eta hitz berdinak. Beraz gaika bereizi ditut eskepertsuak jaien arauera: Urteberrikari kantuak, Kanderailukoak, Lerdo edo Eguen zurikoak, Santa Ageda eta San- tibatekoak, San Kasiano eta San Nikolasenak, Maien kantua, Errege erregi- netakoak, Azeri eskea eta azkenik Tobérak. Baliman hutsak izango dira eta

Page 2: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

hutsuneak ere. Jai eta besta horien berririk ez dut emaneko, Iruñan JMSa- trustegik argitaratu liburuak negu eta udako jaieri buruz, erdaraz gai hau argitzeko beharrezkoak izango zaizkitzu.

Kopla bakoitzaren ondotik lekuaren aipamena ematen dut -ezagutzen dudanean- eta kantu batu batean kopla zein herritakoa den ere. Adibidez Santa Agedako kantuetan kantariek berek egiten dituzten bereixketak eta haien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen ziri- kagarri eta aspaldian konturatu baikara neurtitz horietan gure Erdi-Harroko olerkiaren altxorra begiratu dugula. Askok errango dute herri-olerkia, poesia herrikoia dela, baina noiz hasi da herri olerkia eta olerki landuaren bereiz- kuntza Europan? XVI garren mendean, XV garrenean? Gainera gure sines- men zaharraren, gure giza-funtsaren betikotasuna dariote bertsu zahar horiek.

Bertsu horiek frantsesez jartzeko lana hartu nuen eta hala utzi dut asko- ren argigarri, herri-euskara mota guzien artean errezago ibiltzeko; oharrak ordea euskaraz emanen ditut. Beti gogoan izan dut holako monografiak eus- karaz eman behar ditugula, baldin egun batean sintesisa erdara batean argi- taratu behar badugu. Hola uste dut euskarari errespetu gehiago irabaziera- ziko diogula ezi ez eta askotan egiten dugun bezala eeuskaraz egitea» «euska- raren gainean egitea~ nahasiz. Uda honetan ezagutu euskal unibersitarioei eskaintzen diet lan hau, baita euskaldun kantari berriei.

Kantu horien doinu eta neurriaz jardutzeko, eztabaidatzeko ez naiz nor; bakarrik dioket soinuaren aldetik gehienetan 6/8 neurrikoak bezala azaltzen direla, euskal kantuek barrenean ohi dituzten aldaketekin, hala dira Bizkaian Urte barri 'koak', Nafarroan Urgoiena, Nabarnizeko San Kasiano, Arroazuko Or goian goian . . . Santa Ageda eta San Juaneko, eguen Zurikoak, berriz, 214 edo 314. Zuberoako Albadak : 518. Zein diren neurri eta doinu zaharrenak jakiteko Iñaki Nuñez-ek hasi lana jarraiki behar liteke Arrasateko konputazai- lea erabiliz edo beste bat. Halaxe Nunez-ek erakutsi zigun eresi zaharren Aoinu-isla Europako besteekin konparatuz, gure Berterretxen kantorea, mu- sikaz gaia bezin zahar zela, hots XV mendekoa.

Berterretxen eresiarekin jarraitzeko eresi horrek Zuberoako albadetan ikusten den poetika eta neurketa berdinak djtu, beraz gure eske pertsu horiek Erdi Harokoak izan behar dute bamk eta orduko gisa eginik besteak.

BERTERRETX ALBADA

Haltzak eztu bihotzik, Hur ondoetan lexarra, ez gaztanberak ezürrik; zelü goretan izarra; e'nian uste erraiten ziela etxe hortako X.. . horrek aitunen semeek gezürrik. ürhez dizü bizarra.

Page 3: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Bertsu tankera hori Allande Oihenartek XVII garren mendean zahar- tzat erizten omen zuen. Santa Agedako, Zuberoako alabadetako, Ihautiriko kantu gehienetan, guti gora behera, honela emana ikusten dugu: zortzi piko- tako bertsuak la, 2a, 4a garrenak elkarrekin asonantzian eta 3b garren bertsua, bestelako silabaz bukatzen den hamarreko bat: Zortziko txipia da.

Urte berriko pertsuak, berriz, extira aurrekoak bezala beti laukunak, badire saikunak: lehen biak 4 + 4 eta besteak 5 + 4 pikokoak.

Nork eta zer xedeetan kantatzen duten oroitarazi behar, gaur eguneko folklore talde batzuek ahaztuerazi baidezakegute? Gazteak eta ezkondu ga- beak dira eskean dabiltzanak; batzuek diotenez dotea irabazteko, baina beti diru apur bat biltzeko; arraultza eta txingarra ( txistorra) ; olloa eta lukainka eskatzen dute; azkenik beren artean afari bat eta dantzaldi bat izateko. Beraz eske horiek jaialdi guztien inguru gertatzen dira eta bereziki dakizkigun pa- gano-egunen inguruan: Urte zaharrez (Eguberriz), Ihautiriz, Maiatzean, Ekaina, eguzki-pestan (Donibane) eta Urte berriz.

Zer estakuru, zer aitzakirekin agertzen diren jenden artera? Kantatzeko arrazoinak ez dira argi ageri, lehen begi ukaldian diotenez: usua, kostuma, oitura, legea gatik egiten dituzte Ihautiriko, Kanderailuko, Urte Berriko, Urte zaharreko ingurualdiak. Ohitura hori hain zahar baldin bada ez ote da pagantasuna? Santu bat edo santa bat ohoratzeko arrazoinak ere badira, santu hori patroin bat edo aintzinako painko bat delarik.

Herri batetik bestera ez da egun berdina hautatzen. Gorostiagak «Eus- ,$era» n (Bilbao 111, 1958 51-57 or.) erakutsi du nola euskaldun eguntegiak zahar usaina duen, tokika ez baitira aldaketak, kanbio ofizialak onhartu. Irailari Lapurdin buruila diote, urteko lehen ilabetea; Epifania Apalazio heretikuen usaina ekartzen digu. Horrek gogora ekarri dit ez ote ziren beti eske kantuak, uite hastapenean gehienik ematen, baina urtea Martxoan, Bu- ruilan, Urte zaharrez, Eguberriz hasi baita azken bi mila urteetan eta bali- man Euskaldun zaharren artean Ekainan, Ekia edo Eguzkia jauresten mte- nean, hala ez baita euskalduna alda erreza, herri batetik bestera ez dira egun berdinean, berdin eta elkar iduri diren eresiak kantatzen.

1. UR BERiUA: UR GOIENA, UR BARRENA

Ohargarria da nola Bizkaian eta Nafarroa garaian bereziki, Urte berriko neurtitzak gorde eta begiratu dituzten. Kantu hauek zaharrenak izango dira, baliman euskaldunak pagano ziren denborako elizkizunen ondarrak.

Naski latinezko aatnus hitza itmltzeko, urte badugu, baina hitz horren herroari kasu egiten badugu Ur: aqua hitza da iduriz gure urtea, urak egiten

Page 4: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

duen bide bat, aldi mugatu baten barrenean, dela. Urte, elurte, eurite, bezala lizateke. Ur-te hori Ur berria eskainiz hasten da herri horietan. Benedikatu gabeko ur hori, etxe bakoitzari eskaintzen da. Eskaintza hori laguntzen duen kantuak dio: UR GOIENA eta UR BARRENA. Zer adierazi nahi da horre- kin? Ibaiak Euskal Herrian ez dira bat batean jausten eta igaiten, beraz beste urik ez den ber itsasoak izan behar: Ur goiena, ur gorena da, hots itsasoa gorenik dagoen haroa eta Ur barrena, itsasoa barnenik den aldia; eta zein dugu egun hori equinoxius bat ezpada? orduan baitira urak gorenik (altue- nik) eta barnenik (bajuenik). Horri erantzuteko Satrustegi jaunari galdetu behar, nik behintzat nahiko xehetasunik ez baitut bildu. Honelako adierazpe- narekin euskaldunek bi urte bagenituzke, bata Martxoan eta bestea Buruila edo Iraila delakoan hasten; hain zuzen alde batetik bi hilabete horietan dira eske kantu asko ematen. Bestaldetik Bizkaiako Gabika herrian kantatzen dute:

1

Urte zarrak yoan da barriak etorri.

Urtea hainitzki gisa erabiltzea, egunerozko mintzoan ote da? ala hitz horiek lexia edo erran-aira mugatu eta fitsatu bat dira? Ez lizateke harrit- zeko Gorostiagak, aste, lehenago, hamabost egunezko arte baten izendatzeko erabilia zela igande, ilargiaren igaite zela erakutsi baitu. Egiaz gure egunte- gian -te atzizkia hainitz erabilia da: igante, urte, hilabete, aste. Nondik nahi Uraren jai horrek pagan-usain handia dauka oraindik Bizkaian eta Naparroan.

Lapurdin eta Gipuzkoan kantu horiek zahar usain hori galdu dute eta aldaketa hori bereziki señalatzeko, pertsuak Dios te Salve batekin hasten diran:

Dios te Salve Ongi etorri Gabon jainkoak daukula.

Ur goiena, ur barrena Urte berri, egun ona - ren orden (Naparroa) eta Urtebarri, barri txarri belarri - ren lekuan (Bizkaian)

Urteberriko kantu zahar horietan bestelan, beste eske pertsuetan diren koplak badira, iduri-idurikoak. Azkuek ez zuen kantu horiek ikertzeko asti- rik izan bakarrik dio pagan-oitura bat erakusten digutela.

410 141

Page 5: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

11. SAN NIKOLAS, SAN GREGORIO

San Mikolas delakoa iparraldeko herrietan, asko ezaguna de Santa Claus izenarekin, haurrei urte-azkenean jostailluak ekartzen omendizkiote. Hala da Alernanian, Bretania Handian, Frantziako iparralde eta ekialdean. Parisen eta azken urteetan Frantzia guztian barreiatu sineskeria hori, eta desgiristinotua P2re Noel izena eman diote. Tio Navidad delako hori bizi baldin bada azken liturgia garbiketak San Mikolas hil digu eta eguntegitik kendu behar liteke, ipuiñetako saindu bat omen baita. Areta aintzinan zioten Mirako apezpikua zela eta mirakuillu askoren egile. Errusian hainitz adoratua izan da, «Txu- dotboretz» izen goitikoarekin. Oraiko Elizak ez dio errez sinetsi, gazitegian puskatu haurren berpiztea. Arrantzaleen eskolako humeen, bidaiazaleen sain- tua zenak bere Abenduaren 6, eliza jaia galdu du, baina herri-eguntegientan beti bizirik dago.

Euskal Herrian eskolako humeek kopla horiek kantatzen dituzte San Nikolasi erdizka erdaraz

San Nikolas covonevo confesero . Mari Andres alarguna dontzellea

cantaremos alegria . . . Aingeruak gara zerutik jatsi gara una limosnita por amor de Dios.

Pertsu horiek Nafarroa erdaldunduan kantatzen direnekin, berdindu litezke, San Gregorio artean sarturik eta San Gregorioren ohoretan Martxoa- ren 12 an Urraul goihenan kantatzen dute

San Gregorio coronado y el «obispo» bien honrado San Nicolás en la puerta esperando la respuesta Cantaremos una cantaremos dos una limosnita por el amor por el amor de Dios

(Urraul Goiena Munibe fasc. I,!IV)

Page 6: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Ohitura hori edo erdarazko koplak behintzat eskola maisu ala apezek dute sartu Euskal herrian; nondik nahi den «obispo» deritzaiona haur bat da, buruan kaiota (mitra), eskuan apezpiku makila, bereter (monaguillo) arropekin eta eraztun bat behatzean, haurren, haur eskeleen gidari ibiltzen dena. Ohitura hori Garinoain, Oroz Betelu, Artzibarren ezagutua da eta eus- karazko pertsuak izango ditu. Otxandio eta Elgoibarren erderaz diote:

San Mikolas coronado es muy ondrado (sic) Aqui estamos cuatro cantaremos dos una limosnita por amor de Dios.

Bizkaian, Nabarnizen adibidez, eskolako humeak zirenean eskean ibií- tzen San Kasianoren izenean. Saindu hori 1V.pendean eskola maisua omen zen; eskolako hume paganoen artean utzi zuten, agintariek kargulantek, izki- riatzeko orratzekin hil zezaten. Eliza pa t a Abustuaren Sean. Azken liturgia garbiketek baztertu dute.

üR GOIENA, üR BARRENA, üR BERRIA*

Ur goiena, .ur barrena Eau la plus haute, eau la plus basse urte berri, egun ona, bonne année, bonne journée, pakearekin osasuna avec la paix la santé onarekin ondasuna. avec le bien la richerse.

(Urdiain, Satrústegui) (Haute Navsrre)

Etxe onetan sar dadiela Que dms cette maison pénetve bakearekh osasuna avec la puiq la , santé bakearekin osasuna, avec la paix la sané) onarekin ondasuna, avec le Gien la fortune.

( Urdiain, Azkue ) (Haute Navarre)

a SATRI~STEGUI, J. M. "Canto ritwl del agua en Aito Nuevo". "Fontes Linguae Vas- conum", (1971) 7 . pg. 35

412 663

Page 7: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Ur goiena, ur barrena Eau la plus haute, eau la plus basse urte berri egun ona, bonne anée bonne journée, egun onaren señalea symbole de la bonne journée emen dekargu ur berria. voici (que) nous apportons l'eau neuve. Irikizazu ataria Ouvrez la porte presta dezam gosaria. préparez le déjeuner.

( Imotz, Azkue) (Haute Nauarre)

Ur goiena ur barrena Eau la plus haute, eau la plus basse urte berri egun ona; bonne année, bonne journée; etxe onetan sar dedila que dans cette maison pénetre pakearekin ondasuna. avec la paix la fortune.

Larraun, Azkue) (Haute Nauarre)

Pakearekin ondasuna, Auec la paix la fortune, onarekin osasuna, avec le bien la santé, gure baratzean belar ona: dans notre jardin I'herbe bonne Jainkoak digula gau ona. que Dieu nous dome la nuit.

Larraun, Azkue) (Haute Nauarre)

Txiri txiri txanponeko, Tchiri, tchiri de petite monnaie urte berri eguneko; pour le jour du nouuel an; nik dakarrat ur berria j'apporte I'eau nouuelle etxekoandre giltzaria maitresse porte-clefs idikizazu ataria. ouvrez la porte.

( Ugarte, Azkue ) (Hatite Navarre)

Izotzetan, elurretan Dans les gels et les neiges abenduko gau luzeetan durant les longues nuits de novembre beste guziak oian eta tous les autres au lit et gu, gaixuok, oinutsetan. nous, pauures de nous, pieds nus.

(Urdiain, Azkue, Satrústegui) (Haute Nauarre)

Page 8: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Izotzetan, elurretan Dans les gels et les neiges abenduko gau luzeetan; durant les longues nuits de novembre gu gaixuok emen gabiltza, pauvres de nous, déambulons (par) ici otzak iltzen oinutsetan. le froid nous tuent les pieds nus.

( Imotz, Azkue ) (Haute Navarre)

Abade jauna berorren Monsieur le curé, avec votre lizentziarekin honorable permission nahi nuke kantatzen hasi je uoudrais commencer d chanter nere lagunekin. avec mes compagnons.

( Urdiain, Satrústegui ) (Haute Nnvarre)

Egun onak ematera Pour souhaiter le bonjour nire familiari d votre famille nere deseioa da ta car c'est rnon dessein lehenikan berorri. et tout d'abord b votre honneur.

( Urdiain, Satrústegui ) (Haute Nauarre)

Hemen gera etxekoandrea Nous voici maitresse de la maison zure gauza zein ona ce qui vous conuient egun hontan jantzikoytuzu est de vktir, ce jour zure soinian hamar gona; dix robes superposées.

( Urdiain, Satrústegui ) (Haute Nauarre)

Txuri nabar azpiko BZanche et brune en dessous une belle rouge par dessus, gorri ederra gaineko,

mre parerik ez da vous n'avez pas de pareil plaza bat onratutzeko. pour honorer une place.

( Urdiain, Satrústegui) (Haute Nuuarre)

Hor goien goien iturri Tres haut, M haut (une) fontaine ura da txorrotik etorri, I'eau y coule par etxe hontako etxekoandreak la maitresse de cete maison Ama Birjina dirudi. ressemble d la Sainte Vierge.

( Urdiain, Satrústegui ) (Haute Ndvarre)

Page 9: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Sentitzen zaitut, sentitzen, ]e le sens, je le sens ari zerala jaikitzen que vous vous levez zure gerriko giltza soinua le bruit de la clej d votre ceinture hemendixen dut aditzen. je I'entend d'ici.

(Urdiain, Satrústegui ) (Haute Navarre)

Damatxo gazte konponitua hoiek kolore gorriak, zure matelak iduri dute klabelinaren orriak.

(Urdiain, Satrústegui)

Jeune dame coquette quelle belles couleurs rouges, vos joues paraissent des pétales d'oeillet.

(Haute Navarre)

Etxekoandre giltzaria Maitresse porte-clefs irikizazu ataria ouvrez le portail ona nun dudan Ur Berria (car) me voici avec I'eau neuve ur berriak osasuna I'eau neuve, la santé urte berri egun ona bonne journée de Nouvel An jainkoak dizula egun ona. que Deu vous donne le bonjour.

( Lakuntza, Azkue ) (Haute Navarre)

Hor goien goien izarra Ld haut tres haut I'étoile errekaldean lizarra pr2s du ruisseau le frene etxe hontako nagusi jaunak le mattre de cette maison urre gorrizko bizarra. (a) une barbe en or rouge.

(Urdiain, Satrústegui) (Hnute Nauarre)

Etxe hontako nagosi jaunak poltxia txintxirrinduna poltxia txintxirrinduna zilar ezpatauna (Satrústegui) zirarrez ezpataduna ( Azkue ) .

Le maitre de cette maison (a) la bourse garnie de pieces (a) la bourse garnie de piices et I'épée en argent.

(Haute 'Nauarre)

Page 10: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Hor goien goien belea La haut tres haut le corbeau errekaldean goldea pres du ruisseau Paraire etxe hontako nagusi jauna le maitre de cette maison nekazaritxo noblea. (est) un noble paysan.

( Urdian Satrústegui ) (Haute Navarre)

Etxe hontako andre zabala Gdnéreuse maitresse de cette maison ama onaren alaba, fille d'honorable mire, bidean aditu dugu nous avons entendu en chemin limosnaria zerala. que vous faisiez Paumdne.

(Urdian Satrústegui ) (Haute Nauarre)

Klabdinaren orriarekin Avec le pétale d'oeillet arrosa, maiatzekua, la rose de mai, hementxe gaude zure begira nous sommes ici 2 vous regarder damatxo bihotzekua. demoiselle de (notre) coeur.

(Urdian Satrústegui) (Haute Navarre)

Santitzen zaitut, sentizten, Je le sens, je sens sala berrian jeikitzen que vous vous dans le salon zure oin txiki politen hotsa le bruit de votre petit pied hemendixen dut aditzen. s'entend d'ici-meme.

(Urdian Satnistegui) (Haute Navarre)

Etxe honetan oilar bi Dans cette maison deux coqs batek bestea erori, l'un abat l'autre, etxe hontako zaldun gazteak le jeune homme de cette maison hamalau urre txintxarri. posséde 14 sonailles d'or.

( Urdian Satrústegui ) (Hdute Navawe)

Hamalau urre txintxarrirekin Quatme sonailles d'or . zazpi darnaren eguzki soleil de plus d'une dame hoiek danak hala izank les choses etant ainsi gehiago du merezi. il mérite d'auantage.

(Urdian Satnístegui) (Haute Navawe)

Page 11: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Eguzu, bada eguzu, Donner nous oui donner nous baldin eman nahi b a d m , si vous voulez donner eman nahi baduzu eta si vous voulez donner bestela despedi baitzazu. autrement donner nous congé.

( Urdian Satnístegui ) (Haute Navarre)

Eman duni nobleki Vous aver donné comme un noble konpañak ere badaki: la compagnie le sait aussi: zure gaurko eman onekin nous ferons des cierges eginen dugu tortxari avec votre don d'aujourd'hui tortxak bera du argi le cierge a besoitz de lumiere argiak argizari. la lumiPre de cire.

( Lekaroz, Azkue) (Haute Navarre)

Ezkilak errepikatzen Les clochw sonent a toute volée yendea ter den galdetzen; le monde s'interroge ce que c'est Lekarozko Erretor jauna Monsieur le Recteur de Lecaroz aingemak mintzatzen. parle (avec) les anges.

( Lekaroz, Azkue ) (Haute Navarre)

Bertsu ondarrak Restes de couplets

Gure barattean berar ona, Dans notre jardin la bonne herbe ark botatzen du usai ona. elle donne un bon parfum.

( Urdiain, Azkue ) (Haute Navarre)

Goian goian irargia, L2 haut tres haut la ktte, erdi erdían krabeliña. atd beau milieu I'oeillet.

(Urdiain, Azkue ) . . (Hauti ~;ktrarré)

Arantzazu zer dakazu? . Arantzazu qu'avez VOUS? . ur goiena ur barrena I'eau au plus haut et au plus bas ur goiena ur barrena, I'eau au plus haut et au plus bas urte berri egun ona. bonne oranée, bonne journée.

( Urdiain, Azkue ) (Haute Nauarre)

Page 12: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Hor goien goien lainoa La haut tres haut le brouillard haren azpian otsoa, sous lui le loupJ arkakusoak hilko al du les puces tueront bien etxe hontako atsoa. le gdteux de cette maison.

(Urdian Satrústegui) (Haute Navarre)

Arramiuan sagua Dans l'armoire la souris haren atzetik katua; derriere elle le chat; etxe hontako limosnarekin avec l'aurndne de cette maison ez dugu beteko zakua. nous ne rernplirons pas le sac.

(Urdian Satrústegui ) (Haute Navarre)

Goien goien elorri La haut tres haut l'aubépine ondoan jo ta erori frappée 2 la souche (est) tombée etxe hontako etxekoandreak la maitresse de cette maison labe zatarra dirudi. ressemble d un vieux four.

( Urdian Satrústegui ) (Haute Nauarre)

Etxe hontako etxekoandreak La maitresse de cette maison labea bete ipurdi rernplit le four de son derriere Iabean ezin kabitu eta et débordant du four haustokira erori. tombe dans le cendrier.

(Urdian Satnístegui ) (Haute Nav4rre)

Urte barri barri Nouuel, nouvel an txarri belarri, oreille de porc dekonak eztekonari (que)celui qui a, d celui qui n'a pus utekot eta niri. je nJai pas et á moi (Biscaye)

(Gefnika, Altube)

29

Apalazio zalduna Seigneur Epiphanie iru erregen eguna le jour des trois rois zotzak eta paluak bdtonnets et bátons txori bioren kontuak. (est) I'affaire de ces deux oiseaux.

( Gernika, Altube) (Biscaye)

Page 13: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Emongo boizu emoizu Donnez done, donnez baldin emongo badozu si vous devez donner zuri begira gagozan arte tant que nous sommes a vous regarder egiten yaku berandu. il se fait tard pour nous.

( Gernika, Altube ) (Biscaye)

San Nicolas coronero confesero Saint Nicolas couronné confesseur Mari Andres, alarguna dontzellea Marie Andrée, veuve pucelle cantaremos alegría, nous chanterons la joie, bost etxetan sei ate dans cinq maisons six portes zazpi etxetan su ete. dans sept maisons y'a t-il du feu.

(Edo, Suete) (ou de la chance?)

( aurrak )

(les enfants)

Aingeruak gara Nous sommes les unges zerutik yatsi gara nous sommes descendus du ciel una limosnita une petite aumone por amor de Dios. pour I'amour de Dieu.

( Otxandio, Azkue ) (Biscaye)

Urte zarrak yoan da Les uieilles années, parties, barriak etorri; les nouvelles, venus; daukanak eztaukanari, celui a (qu'il donne) á celui qui n'a pus nik eztaukat eta niri: je n'ai pus et d moi: niri emoten eztostena: celui qui d moi ne donne pus beti dabilela larri. qu'il soit toujours dans le gene.

( Gabika; Azkue) (Biscaye)

Or goian goian errota LA haut tres haut le moulin garia dakar iota: il porte le froment moulu etxe ontako etxeko andrea la mat̂ tresse de cette maison Ama Birjinan debota. dévote de la Vierge Marie.

( Arroazu, Azkue) (Haute Navarre)

Page 14: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Or goian goian iru fago La haut tres haut trois hetres erdi erdiko lerdenago au beau rnilieu le plus svelte etxeontako nagusi jauna le rnattre de cette maison le guziak baino ederrago. le plus beau de tous.

( Arroazu, Azkue ) (Haute Navarre)

Or goian goian lainoa, Ld haut tres kaut le brouillard laino azpian otsoa: sous le brouillard le loup arkakusoak itoko al du les puces probablement etoufferons etxe ontako atsoa. la vieille de cette maison.

( Arrom, Azkue ) (Haute Navarre)

Dios te Salve, ongi etorri Dios te Salve, bienvenu gabon Jainkoak digula que Dieu nous donne bonne nuit gabon Jainkoak digula eta que Dieu nous donne bonne nuit et urte onean sar gaitzala. qu'il nous introduise dans une bonne

[ande. ( Ziburu ) (hbourd)

Nagusi jauna nun zira Monsieur le MaZtie ob &tes vous? hil ala bizi zira? &es vous mort ou vif? Leheneko balin bazira Si vous &es celui d'autrefois gizon galanta zira. vous &es un brave horurne.

( Ziburu ) (Labourd)

Etxean eder herresa Dans la maison(est) beau le méteil, jauregian karrosa: dans le manoi~ le carosse: etxe hontako nagusiak le maitre decette maison iduri du arrosa. ressenable d la rose.

( Ziburu ) (Lobourd)

Etzean eder kortzeiru Dans le maison (est) beau le dévidoir dabilanean inguru: quand il va tournant: etxe hontako etxekandreak le rnaitresse de cette rnaison Parabisuan aingiru. ange au Paradis.

( Ziburu ) (Ldbourd)

Page 15: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Etxean eder ohako haurra sartzen deneko: etxe huntako etxekandreak sekulan eztu beharko.

Arroltze bat gutixe biga ere holaxe, h i m eman bazinintza zure parerik ez laite.

Dans la maison beau le berceau pour quand lJenfant y rentrera: la maitresse de cette maison nJen aura jamais besoinJ.

( Ziburu ) (Labourd)

Un oeuf trop peu deux de m2me si vous en donniez trois il ny aurait pus votre pareille.

( Ziburu ) (Labourd)

Goazin goazin hemendik Allons, allons (nous en) d'ici hemen eztun xingarrik; ici il nJya p u de lard; etxe huntako gazitegian dans le saloir de cette maison saguak humeak hazten tik. la souris nourrit ses petits.

( Ziburu ) (Labourd)

Urte barri barri Nouveau, nouvel un daukanak extaukanari que celui qui a 2 celui qui n'a pas emon gabonkari donne pour la bonne nuit Nik eztaukat Je nJai pas eta zuk emon neuri. et vous donnez m'en.

( Elantxcbe ) (Biscaye)

Ezpanazue emoten si vous ne me donnez pas beti kakalarri toujours en mal de selle Atsoak dauko iletea sari La vieille est souvent en deuit Agureak dauko ardaua pozgarrt. le vieux a le vin réjouissant.

( Elantxobe ) (Biscaye)

Urte berri berri Nouveau, nouvet un tzarri belarri oreille de porc otarra bete gaztaiña panier plein (de) chataignes gainean lukainka bi. deux saucisses sur le dessus.

( Elgoihar ) (Guipuzcoa, dialecte Biscaye)

Page 16: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

San Mikolas coronado (s ic) es muy ondrado es muy ondrado Aquí estamos cuatro cantaremos dos una limosnita por amor de Dios.

Ale- alegria todo el mundo alabaría Aquí estamos cuatro, etc.

Aingeruak gera zerutik gatoz, poltsea badegu baiña eskean gatoz.

Saint Nicolas couronné est tres honorable Nous sommes ici quatre deux nous chanterons une petite aumone pour amour de Dieu.

(Elgoibar )

Gai, gaité louerait tout le monde Ici nous sommes quatre etc.. . .

(Guipuzcoa, dialecte Biscaye)

Nous sommes les unges nous venons du ciel nous avons la bourse mais venons en quete.

( Elgoi bar ) (Guipuzcoa, dialecte Biscaye)

ZUBEROAKO ALBADAK

Eske kantu hutsak dira, ez dute, ez pagan-ohiturarik (ur berria) ez giristinorik (Santa Ageda) aitzaki bezala emaiten, kopla batean bakarrik Khanderaillu, aipatzen da. Eskeleak, Herrelle-n arauera eta hurrunago iraku- rriko duzuten bezala, herriko haurrak, Larrainekoak omen ziren; nere La- rraineko askazien iritziz: herriko gazteria. Eskaleek beren eskea:

usia gatik, legea gatik erreprotxien beldurrez,

egiten dute.

Nafarroa beherean, Santibatez (Santagatez) egiten dutenean era berdi- nean diote.

ez gabiltza ederrez ez eta ere beharrez kostuma zaharren uztez erreprotxa beldurrez.

Page 17: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Duela hogei bat urtetaraino ohitura zaharrak iraun du Larrainen. Orain, Basaburuko mendiak husten baldin badira, Pettarreko zuberotarrek ez dute kostuma zahar hori piztu, nahiz lehenago Obetaka izenarekin, joan den men- dean ezagutu duten. Dakidanez azkenik Ugarre auzoko gazteek eta Andozeko batzuek duela hogei urte egin dute. Ohitura horr& Zuberoan Otsailan ger- tatzeak badu zentzu berezi bat zeren euskaldun gehienek Otsaila deritzaion hilabeteari Zuberotarrek erraiten dugu Barantatla (hain zuzen latinek Otsai- lako pesteri parantalia izena eman zioeten). Gainera Zuberoan Albadaka dela- koaren ondotik afari baten egiten den gisa, Erromatarrek hilen ohoretako elizkizunen ondotik afari handiak egin ohi zituzten. Nahiz Zuberoan ez den San- ta Aagatarik aipatzen egun haietan egiten zituzten eskeak. (Otsailaren 1 ean) Deun Ageda (Otsailaren Sean) delarik. Azken urteetan Larraineko gazteak albadaken ibili dira, jateko biltzen, baina kantatu gabe.

ALBADAK AUBADES

Etxe guzien aintzinean Kanderailu bezperan, gauaz, Larraineko haurrak kantuz dabiltzanean, bere ahaire bere- ziarekin emaiten dituzten «kobla» edo «bersetak» dira. Kostuma hori Larrai- neko herrian bakarrik begiratu da. Kan- tariak lehenik etxeko jaunari, gero etxe- kandere, etxekalaberi, gero neskatoeri eta abar.. . laudorioz, goraipuz. Gero baldin hartu emaitza ez bada aski, gais- tokeria kantatzen.

Ohar; Txingarra, lukainka, odolki eskatzeko kantatzen dute eta (Azke- nean) eske-kantua da. J. Vinson-ek bere Folklore du Pays Basque delakoan zati bat eman du gisa hortakoa. Euskal Erri guzian, Ihautiri guzian haurrak eskean omen zebiltzan; baina iduri zait Larrai- nen baizik ez dela ohidura hori begi- ratu (Herrelle Baionako Lizeian irakas- Ie zenarentzat Ligiko Léopold Iriga- ray-ek bilduak) .

Ce sont des couplets sur un air spé- cial, que les enfants du village de La- rrau vont chanter le soir, la veille de la Chandeleur devant chaque maison. Cet usage ne s'est conservé qu'a La- rrau. Les Chanteurs s'adressent d'abord au maitre de maison, puis a la maitresse, puis a leurs filles, puis A la servante etc.... en termes flatteurs. Puis si le cadeau r g u n'est pas suffisant ils chan- tent des méchancetés.

N. B. 11s chantent pour demander, des boudins, des saucisses, du lard etc.. . Bref c'est une chanson de quete. J. Vin- son dans son «Folklore du Pays Bas- que» a publié un fragment d'une autre chanson analogue. 11 Parait qu'autrefois les enfants allaient queter de cette fa- Con, pendant le Carnaval, dans tout Le Pays Basque; mais il me semble qu'au- jourd'hui cet usage ne se pratique plus qu'a Larrau (Les présentes pieces re- cueillies et traduites par Leopold Iri- garay de Licq pour G. Herelle, pro- fesseur au Lycée de Bayonne) .

Page 18: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Pertsu horiek IGELA errebistak Ces vers ont été publiés par la revue eman zituen, M. Guilcher jaunak bildu IGELA, avec une transcription musi- musikarekin eta Larraineko Pierre Du- cale de M. Guilcher et d'autres couplets leau-Bentaberri-k eman bertze hamasei ( 16) venant de M. Pierre Duleau-Ben- bersetekin. taberri de Larrau.

( Martxo-Maiatz 1963 ) (Mars Mai 1963

Parise eta Baiuna Orai girade gü hunaa etxeko jauna kunpañareki jinkuak deizüla gai huna.

Etxeko jauna zük entzün, bardin plazer badüzü: etxekoen koblatzeko deligentzia emagüzü.

Eman badü badügü; eman ezpadü ezrügü. Eman badü et'ezpadü eginen ja batügü.

Hürra hun da jateko, erbindolia hütxako: etxe hontako Etxeko Jauna zaldiz elizalako.

Zaldiz elizalako han ürrhez oberendatüko; hantik etxera jin deneko zilar kaideran jarriko.

Paris et Bayonne maintenant nous arrivons: maitre de la maison avec la compagnie que Dieu vous donne le bonsoir.

Mattre de la maison écoutez nous, si celá vous convient, pour chansonner la maisonnée donnez nous diligente.

S'il l'a donnée nous I'avons, s'il ne I'a pas donnée nous ne I'avons pas. Qu'il I'ait ou qu'il ne I'ait pas donnée nous ferons quand meme (les couplets).

La noisette est bonne d manger I'hermine pour (tailler) un bahut: le mattre de cette maison (est bon) pour allev d I'église d cheual.

(Ira) d cheval d I'église Y fera offrande en or; quand sera de retour chez lui (ira) s'asseoir sur la chaise d'argent.

Page 19: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Etxeko jauna bidean Urrhe kana bat eskian: Errege ere mintzeraz liro bere boneta bürian.

Le maftre de maison chemine une canne d'or d la main: meme le Roi il pourrait le faire parler (en gardant) le béret sur la tete.

Etxean eder gerrena etxekandere lerdena: zure erhiko errhaztünaz eros leiteke Baiuna.

Ardi beltxak axuri: etxekandere lar'xuri zü plazala elkiten zira Printsesa bat üdüri.

La broche est belle dans la maison suelte la maitresse de céant: avec la bague de votre doigt l'on pourrait acheter Bayonne.

La brebis noire B Z'agneau: la maitresse de maison d la peau blanche, vous sortez sur la place pareille June princesse.

XAHARRER (1)

Galbarixko, galbarixko Urruñen zen San Frantsisko: etxe hortako zahartto hori, Jesü-Kristi belhainko.

Hur ondoetan lexarra zelü .goretan izarra: etxe hortako X horrek ürrhez dizü bizarra.

Petit chauue, petit chauve, Saint Francois était dans Pampelune: le petit vieux de cette maison a genoux devant Jésus Christ.

Le frene pousse au bord de Z'eau I'étoile (est) haute dans le ciel: X de cette maison a la barbe en or.

Page 20: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

D. PEILLEN

HAUR TXIPIER (1)

Pinpirineta, pinpirineta etxe hontako primistetan: zazpi zezen tolera niro, (Prima edo primia) zure ezteietan.

Bojak eder kürkürü erdi erditan Iüzkülü: etxe hontako txipitto hori paradüsüko aingürü.

Meza (y ) ari da emaiten, zeñia arrapikatzen: etxe hortako txipitto hori aingürieki ( n ) mintzatzen.

Coquet, coquette (comme un papillon) l'afné de cette maison: j'admettrais sept taureaux 2 vos noces (héritier ou héritiere).

La cuve (a) de beaux cerceaux bien au milieu (la) bonde: le petit de cette maison ange au paradis.

On est en train de donner la messe, la cloche sonne d toute volée: le tout petit de cette maison parle avec les anges.

Saratsak eijer lilia, Le Saule a une jolie fleur, erleak hara lehia: l'abeille y est attirée: etxe hortako txipitto hori le tout petit de cette maison amaren üda Iilia. (est) la fleur d'Eté de sa mPre.

Gazter (i)

Ophil xuria labeko, erre denian jateko: etxe hortako X hori gaur bi besoen arteko.

Baratzean iithürri zilhar hura üdüri: etxe hortako X hori hartan sarthia üdüri.

Le petit pain dans le four, pour le manger quand il sera cuit: X de cette maison peut-étre(sera) ce soir entre deux bras.

La fontaine dalss le jardin ressemble d de l'eau d'argent: X de cette maison semble y avoir été plonge.

Page 21: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Khotxü eijer phünttatü khallatu e r r a khalkatü: etxe hortako X hori eijer eta karratü.

Galtza beltxak jauntsirik, zeta berdez beztitürik: etxe hortako neskatila horrek mündian eztü parerik.

Gure etxen lau ardi Lauak zortzi beharri Egundano e'niz izan Orai bezain egarri.

Etxian eijer bahia Arrotz borren nublia Horren medioz behar güniike Phitxerraren saria.

Emaitekotz emazü Heben haidürü gütützü Müthil gaztiak gira Eta dothe bilha gütützü.

Oillo bcltxa habian Bere arradtzen gañian Etxe hunetan üsatzen clügii Hirur dozena aldian.

Eztügü nahi altharia Ez eta ere erdia Usia gatik, legia gatik Liberatako txinkorra.

Le pot traire(est) joliment pointillé plein jusqu'au ras de caillé cuit: X de cette maison est jolie et avenante.

Ayant mis ses bus noirs et v&tue de soie verte: la jeune fille de cette maison nJa pas de paveille au monde.

Cher nous quatve brebis (21 y'a) Les quatve (ont) huit oreilles Jamais je n'ai été Aussi assoiffé que maintenant.

Dans la maison joli tamis La noblesse de cet bote! Par lui nous devrions avoir Le prix d'un pichet de deux litres.

Tant qu'd donner donnez vife; Nous attendons ici; Nous sommes des jeunes gens Et nous cherchons notre dot.

La pode noire dans le nid Sur ses oeufs Notre habitude dans les bmnes maisons C'est trois douzaines d la fois.

Nous ne voulons pas tout le lard Ni m&me la moitié Mais selon la coutume et la loi, Une tranche d'une livre.

Page 22: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Lükhaink ixter bat gütixe Erdia ere halaxe Osua ükheiten badügü Zien parerik eztate.

Un morceau de saucisson trop peu La moitié pareillement Si nous recevons I'entiev Vous n'aurez pas VOS pareils.

Gardebera, gardebera, Le chardon doux, le chardon doux, bagoatza hor behera: nous allons vers le bas(du pays) etxe hortako (neskatila edo mothiko) hori de cette maison(1a jeune fille, le jeune gazte eta alagera. ' [homrne)

(est) jeune et gai.

«Chaine» -a eijer lephoan, txapel xuria bürian.: etxe hortako, neskatila hori aurthen ber' ezkont'urthean.

La chaine jolie autour du coa et le chapeau blanc sur la tete: de cette maison la jeune fille (est) dans son année de mariage.

Behi xuria sankhari, alanoa tzanpari: etxe hortako X hori plazan eder dantzari.

Ezpata eder gerrian, bonet gorria burian: etxe hortako mothil hori aurthen ber'ezkont 'urthean.

Ld vache blanche meuglante, le bouledogue aboyeur: X decette maison (est) beau dansant sur la place.

Ceint d'une belle épée, coiffé d'un béret rouge le garcon de cette maison (est) dans son annee de mariage.

Ezkira huna beharrez ez eta ere aiherrez: üsia gatik, legea gatik, erreprotxuen beldurrez.

Nous ne venons pas par besoin .

ni par inclination (d mendiev) (mais) en vertu de la coutume et de la loi, pour ne pas mériter de reproches.

Page 23: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Etxekandere zabala lekhü huneko alhaba: bide huntan jakin dizügü amoina egile zinela.

Dezagün erremestia Etxekandere nublia Zeren borthalat jin betzaikii Amoina ederrekilan.

Eman. düzie uneski Kunpañiak oro badaki Pharadüsian sar zitaie Hamabi aingürieki.

Tinta zaikü faltatü Papera ere abantxü Nabaskeriarik egin badügii Jente hunak pharkamentü

Baratzian belhar hun Gaurko gaia guretzat han; Eta orai bagoatzie, Jinko hunak deiziela gai han.

Etxian eder ilhinti Hamar edo hamabi Etxe hortako etxekandeiari Handiena üzküti.

(Et vous) maitresse de maison généreuse fille de bonne maison: ~ O U S avons appris en chemin que vous &tes faiseuse d'aunzones.

Remercions La noble maitresse de maison Car elle est venue 2 la porte Avec une belle aumdne.

Vous avez donné convenablement La compagnie le sait bien; Entrez au paradis Avec douze anges.

L'encre nous a manqué Le papier est aussi épuisé Si nous avons commis des incorrections Braves gens pardonnez nous.

Dans le jardin de la bonne herbe Cette nuit nous a été bonne; Et maintenant nous nous en allons Que Dieu vous dome bonne nuit!

GAIXKI ERREZEBITURIK

Le tison (est) beau dans la maison Dix ou douze, Et que le plus grand entre Par le cul de la maitresse de maison.

Page 24: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Oyhanian ( sic) elhorri Phika eta erori Etxe hortako etxeko jauna Urdan khakala erori.

Khanderaillü, khanderaillü Zure hitzak oro gargaillü; Etxe hortako xahartto hori Mundu ororen egargaillü.

Oihanian üthürri Inkhatz hura üdüri; Etxe hortako arrotz hori Hartan sarthia üdüri.

L'épine dalzs la fdrét Quand on la coupe elle tombe Le seigneur (sic) de cette maison Est tombé sur la merde de cochon.

Chandeleur! Chandeleur! Vos propos sont tout bredouillage; Le petit vietix de cette maison, & tous est le soujfre-douleur.

Dans la fovtt (une) fontaine Ressemble d de l'eau de charbon (sic) LJh6te de cette maison Semble y (avoir été) plongé.

Nafarroa Garaian dira ohitura hauek hedatuenik. Ihautiriko ostegune- tan neska-mutilak eskean ibiltzen dira eta Ihautiri gabeko egunetan haurrak. Nafarroan eta Gipuzkoan tokika Ihautiri aurreko, aitzineko lehen ostegunari Lardero izena emaiten diote. Mende hastapenean euskara itzali den herrietan ere españolez kantatzen dute

Jueves Lardero chulas y huevos Jueves Lardero chulas para el vaquero.

(Ayetxu, urraul goiena ibarrean)

Eta Nafarroako Gatzagan

Urdai Lardero Urdai Lardero urdaia yan da garbaia gero.

Page 25: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Holako eskeak Ihautiri ostegunean Lerdo deritzaion egunean egiten dira Nafarroan eta Gipuzkoan, Lapurdin ere. Bizkaian berriz ostegun hari Eguen zuri izena eman diote. Holako ohitura aleman hizkuntzako Lotringenen (Lo- rrenan) ikusi nuen haurrak esku -kalaka batzu jotzez, -ezkilen lekuen -eta kantatuz diru biltzen zebiltzan. Europako baserri gehienetan, gure eguneta- raino heldu dira, holako ohiturak.

EGUN TTUNTTUN

Baztango Arizkun herrian, Bozateko Dans le village d'Arizkun (vallée de auzoan haurrek Iñaute gabeko hirur Baztan) oh se trouve la quartier Boza- ostegunetan; mutilek gizakztnde-z, Iñau- te des Cagots, les enfants les trois terietako lehen ostegunean; neskek jeudi d'avant Carnaval; les jeunes gens emakunde-z eta orakunde-z bigarren os- pour la «Masculinité» le premier jeudi tegunean kantatzen zituzten. de Carnaval les jeunes filles pour la

«Féminité» et la «Totalité» le second jeudi chantent ces couplets.

(R. M. Azkue in C. V.) (Cancionero Vasco de Azkue)

Ohar bat : ttunttuna ez da bakarrik Observation: le ttunttun ( tiountioun) soinu tresna, baina mozkoraldi arin bat. n'est pas seulement le sens de tambou-

rin mais aussi de «pompette».

Egun ttunttun, biar ttunttun, etzi ere ttunttuna; etxe ontan arnoa bada, guk ez jakin zemana, zemana den yakiteko bear du ttanttatto bana.

Aingiruak gara, zerutik eldu gara, bolsa badugu bainan dirurikan ez. Konbida gaitzam txikiño batez, guk ereinen zaitugu bertzeño batez. Urtats; urtats!

(Bozate, Baztan. Azkue)

Aujourd'hui tambourin, demain apr2s demain aussi tambourin, dans cette maison il y'a du vin nous ne savons 2 combien, (acheté) pour le savoir il nous en faut une gorgée 2 chacun.

Nous sommes les anges, nous arrivons du ciel, nous avons la bourse mais pas d'argent. Convier nous pour un petit verre, notks uous en répandrons un autre (couplet?) Jour de l'an, jour de

[Z'An. (Haute Navarre)

Page 26: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

EGUEN, LARDERO, LERDO ,

(Jeudi gras) Jeudi gras

Eguen zuri eguen baltz Jeudi blanc, jeudi noir txakurra arrautza ganean datz le chien git sur les oeufs baltz balztxoak maisuentzat les noirs petits noirs pour le majtre zuri zuritxoa geuretzat les blancs petits blancs pour nous

( Arbazegi, Azkue ) ( Bisca ye )

edo ou bien zuri zuritxuok geuretzako dira les blanc petis blancs sont pour nous enparaduak maisuentzat. les autres pour le maltre.

( Garai, Azkue) ( Biscaye )

Eguen zuri; eguen baltz Jeudi blanc, jeudi noir Oizko edurra baizen zuri Aussi blancs que la neige du Mont Oiz kortako edeak baizen zal aussi durs que les courroies de I'étable Zal da zal, zal da zal. durs et durs, durs et durs.

(Arbazegi, Azkue) ( Biscaye )

On dau saltseak espezia Est bonne pour la sauce l'épice Bartzelonatik ekarria: apportée de Barcelone: nagosi jauna gura genduke monsieur le mattre nous désirerions kopla onetako lizentzia. la permission pour faire ces couplets

(la licence) . ( Garai, Azkile ) (Biscaye)

Ateok dira leizarrez Les povtes sont en fréne Ate buruok zidarrez: les linteaux en argent: etxe onetako etxeko jauna le mditve de cette maison urre gorrizko bizarrez. 2 la barbe d'or rouge.

........................ ........................ urre gorrizko bizarra dauko il a une barbe d'or rouge urre zurizko bizkarra.. . un dos d'or blanc.

( Garai, Azkue) ( Biscaye )

1261

Page 27: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

ESKE PERTSUEN BILDUMA

Azkue-k bildua, Eguen zuriko egunean ' Recueilli par Azkue dans la région de humeek Durangoaldean kantatua. Durango, chanté par les écoliers.

Eguen Zuriko eguna Jaunak bereak egina eskola mutilak ibilteko, limosna on baten bila. .

Le jour de jeudi gras fait par Dieu lui-méme pour que les écoliers aillent chercher une bonne aumdne.

Hor goian goian goldia Tout 12 haut 12 haut la charrue haren gainian belia; sur elle le corbeau (posé) etxe ontako nagusi jauna, le maitre de cette rnaison nekazari langilia. (est) un paysan travailleur.

Poltsan baditut errial bi bata bestiarekin dira bi; etxe hontako etxekandriak ama birjina dirudi.

San Kasiano obispua, eskola maisu jakituna Jesukristoren fediagatik odola eman ebana.

Dans la bourse j'ai deux réaux ' . .

l'un avec 1'auti.e ils font deux; la maitresse de cette maison ressemble 2 la Sainte' Vierge.

L'éveque Saint Cassien savant majtre d'école (qui) 2 cause de la foi du Christ avait donné son sang.

9

Santua bitarte dala Le Saint étant intercesseur ez egim izan okerrik; n'ayer aucun ennui; orain bagoaz danok aurrera, maintenant nous ellons plus evant agur danori eginik. -

. . : . . . . - . (vous) ayant toas salués.

1 o Emongo boizu emoizu; Si uous voulez donner, donnez BesteIa ezetz esaizu: sinon dites nous que non: Ate ondoan aizeak hartzen Pr2s de la porte 2 prendre les vents amak ez gaitu bialdu. (notre) m2re ne nous a pas envoyés.

Page 28: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Eguen zuriko astea La semaine du jeudi gras Jaungoikoak mona gmtia, donner par Dieu enti.?rement, eskola mutillak ibilteko pour que les écoliers aillent limosna baten billa. chercher une aumdne.

( Berriz, Azkue ) (Biscaye)

Urdai lardero, urdai lardero Jeudi gras, jeudi .gras urdaia yan da garbaia gero, le lard (une fois) mangé, le repentir suit, piperrarekin espezia, avec le piment les épices Bartzelonatik etorria: venues de Barcelone: etxeko jaunak emoten badosku si le maitre de maison nous dome koplatuteko lizentzia. la liberté de chansonner.

( Gatzaga, Azkue) (Biscaye)

Yauna doa zaldian, urresillea azpian, bedorren pozaz egon gerade

yoan dan urte guzian;

Le Monsieur va sur le cheval, une selle en or sous (lui) sur la joie (qu'il nous a donnés) neus-

[sommes restés tout Pan passé;

........................ ........................ atea dago lizarrez la porte est en frene ateburua zidarrez.. . (et) le linteau en argent.

(Gatzaga, Azkue) (Biscaye)

Etxeko andre noblea, La noble maitresse de maison, giltz andien yabea; possédant les grandes clefs; giltz andiak artu ea eze eit plus de prendre les grandes clefs egizu egin peria. faites nous faire la bombance.

(Gatzaga, Azkue) (Haute Navarre)

SAN KASIANO

Teodora Ibarguen Nabarniz-koak Teodora Ibarguen de Navarnix en Bizkaian beste eskolako neska batzuekin Biscaye chantait celd alors qu'elle hori kantatzen zuen, etxez etxe zoatzila allait de maison en maison, avec eskean. d'autres filles pour queter.

(R. M. Azkue)

Page 29: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

San Kasiano Obispo jauna eskola maisuen entzuna; zeure koprade garean legez egizu laguntasuna. Orain artean usudan legez gatoz gu zeure etxera; etxekandrea bota egizu limosna on bat zakura.

Emon egizu maisu jaunari irakasteko grazia, baita guri bere ikasteko gomuta on ta argia. Orain artean usudan legez gatoz gu zeure etxera, etxekandrea bota egizu limosna on bat zakura.

Saint Cassien Seigneur éveque maitre d'école réputé comme nous sommes de votre confrérie accordez nous (votre) aide. Suivant la coutume jusqu'li ce jour. nous venons li votre maison; mattresse de maison donnez nous une bonne aumdne dans la bourse.

Donnez d Monsieur le maPtre (d'école) la grace d'enseigner, et li nous aussi celle d'apprendre la mémoire bonne et claire. Comme jusqu'ici suivant la coutume nous venons 2 votre maison rnajtresse de maison donnez nous une bonne aumone dans le sac.

SANTIBAT ETA IHAUTE

(Kantuz, Xaramela: P. Lafitte; Cancionero Vasco: Azkue)

1

Santibatek, andere Santibrrt, Madame aurten bezala gero're. cette année, de meme apr2s. Santibatek igortzen gaitu Santibat nous enuoie txingarketa gu ere. nous aussi en quete de lard.

(C. V. Azkue, Kantuz) (Labourd) ( Behorlegi ) ( Lapurdi, Saraitzu ) (Haute et basse Nauarre)

Egun hartako eskaleak etxe aintzinera beren gerrenekin heldu direlarik.

Les queteurs de ce jour-la étant arrivés devant la maison avec leurs broches.

Ez gabiltza ederrez Nous ne déambulons pas pour la beauté ez eta ere beharrez ni mime par besoin; kostuma zaharren uztez (mais) d'abandonner la uieille coutume erreprotxa beldurrez. craignant le reproche.

( Kantuz ) (Labourd)

Page 30: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Ez dugu nahi urdea Nous ne voulons pas le cochon ez eta ere erdia; ni meme la moitié; usaia gatik, kostuma gatik suivant I'usage (et) la coutume liberako zatia le morceau de la livre liberako zatia edo le morceau de la libre ou gerrenaren betea. le plein de la broche

(C. V. , Behorlegi) (Basse Navarre) ........................

Kostumako legeagatik, libraerdiko zatia suivant la loi coutumi2re, le morceau de libraerdiko zatia fderni livre

libraerdiko zatia eta le morceau de demi-livre et gerrenaren betea. le plein de la broche.

C. V. Azkue, Ezkaroze) (Haute Nauarre) ........................

Tolos'eta Baiona Toulouse et Bayonne Jainkoak dautzul'egun ona Que dieu vosu donne le bonjour gure txingarren emaitera, 2 nous donner notre lard jeiki bazinte huna. si vous oous leviez par ici.

( Kantuz ) (Labourd)

Ez dugu nahi tripotik Nous ne voulons pas de boudin bertzian izan ez denik, qui n'est pas passé par le chaudron, beldurrez eta tronpa gaitzaten decrainte que Pon nous trompe urdekeriaz betherik. les ayant remplis de saletés.

( Kantuz ) (Basse Nauarre)

Etxekandreriari lausenguak les louanges la maitresse de maison. Les louanges 2 la maitresse de maison.

Etxean eder gerrena Belle (est) dans la maison la broche etxekandere lerdena suelte la maltresse de rnaison mre erhiko erhaztun hortaz avec cet anneau de votre doigt eros niro Baiona. j'acheterais Bayonne.

(Kantuz) (C. V . )

Page 31: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Etxean eder kortzeiru dabiltzanina inguru; etxe huntako etxekanderia zaldiz elizalako zaldiz elizalako eta ziihar kadiran jarriko.

Landan eder ilharra haren pean belharra: etxe huntako etxekanderiak zer emazte xilharra!

Dans la maison (est) beau le dévidoir quand il va tournant; la maitresse de cette maison 2 cheval pour se rendre 2 l'église 2 cheval pour l'église et pour s'asseoir sur une chaise d'argent.

( Kantuz )

Dans la lande belle la bruyere sous elle I'herbe: la maftresse de cette maison quelle f emme soigneuse!

( Kantuz )

Etxean eder ferreta Dans la maison (est) belle la ferreta haren gainean kaneta sur elle la canette etxe huntako etxekanderia la mattresse de cette maison zer emazte plaxenta. quelle f emme agréable!

( Kantuz)

Nausiari erdi lausengu, erdi mehatxu Au mattre de maison moitié louange, moi- Au maitre de maison moitié louange, moi- [t.' ze menace.

[tié menace.

Etxean eder aitzurra Nausi bilo izurra: kolputto bat eman ezaguzu busti dezagun zintzurra.

( Kantuz )

Kadiran zaude jarririk koloriak (koloreñoak C. V. ) gorririk: guri txingarren emaitera jeiki bazinte hortik!

(Kantuz, C. V.)

Dans la maison (est) belle la houe mattre (aux) cheveux frisés donnez nous un petit coup pour que nous mouillons le gosier.

Vous &es assis sur la chaise les couleurs bien rouges: pour nous donner notre lard si vous vous leviez de 12.

Page 32: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Xoria dago pinpirinetan L'oiseau coquet est etxe huntako leihoetan; aux fenetres de cette maison zazpi zezen hilen tuzte sept taureaux seront tués primu horren ezteietan aux noces de cet héritier

(C. V. Azkue, Behorlegi)

zazpigarrena toleaturen konpañiaren oho- le huit ihe nous admettrons en l'honneur [retan. [de notre compagnie.

Eskerren bihurtzea

Eman duzu nobleki konpaniak ere badaki; Parabisuan sar zaitezela hamabi aingeruekin, hamabi aingeruekin eta zure familiarekin.

LES REMERCIEMENTS

Vous avez donné nobkment la compagnie le sait aussi; entrez done en Paradis avec douze anges avec douze anges et votre famille.

(Kantuz, C. V.)

Deus ukaiten ez dutelarik Quand ils ne recoivent rien Goazen goazen hemendik Allons allons (nous en) d'ici Hemen ez duk (eztiagu C. V.) txingarrik ici il n' y a pus de lard etxe huntako gazitei txarrian (gazitegian dans le minable saloir (dans le saloir)

[C. V.) [decette maison

sagiak humiak hazten tik. la souris nourrit ses petits. (Kantuz, C. V.)

Etxean eder aihotza Dans la maison, belle la serpe etxekandere hortz motza, maitresse uux dents en chicots su burdinaz hauts ditzatzula que vous vous brisiez avec la pelle b feu sudur eta kokotsa. nez et menton.

( Kantuz)

Page 33: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

........................ Je suis venu de loin Heldu nuzu urrundanik ayant passé la nuit en chemin gaua bidean emanik, ayant passé la nuit en chemin gaua bidean emanik eta et ayant oui que cJest Carnaval. ihaute dela entzunik.

( Ziburu, Azkue ) (Labourd)

Etxeko andere galanta Gentille mabresse de maison begia duzu xarmanta, (votre) oeil est enchanteur; zure eskutik desiratzen dugu de votre main nous désirons xingarra eta lukainka. du lard et des saucisses.

( Ziburu, Azkue ) (Labourd)

Etxekoandere nun zira? Maitresse de maison o& ttes-vous? hil ala bizia zira? ttes vous morte ou vive; Lehengo hura balin bazira si vous &es celui (celle) d'autrefois emazte galanta zira. vous ttes une brave femme.

( Ziburu ) (Labourd)

IV. AZAR1 DANTZA - OILLAKUNDE

Oillakunde, geienez Astelen iaute egunez. Izenak berak dion bezala oillo eguna da biltzez. «Azari dantza» esan zioten giputzek beren izenez.

Jai onen etorburua labur esatera noa: pizti oek maiz galdu baitute axuri eta oilloa; eizatzean eske dabizte irauliz erri osoa.

Commentaires du folkloriste en vers L'espece poule (le jour des posles) le plus

[souvent. le jour de lundi gras Comme le dit le nom c'est le jour de la collecte des poules. «Danse du renard» l'on nommé les guipuzcoans dans leur parler.

LJorigine de cette fete je vais (le) dire brievement: parceque ces betes sauvages ont détruit agneau et poules; (les hommes) ayant chassé, vont quttant faisant le tour du pays entier.

Page 34: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Bizia bada, bizitan illa bada, larrutan: agotzez bete, estekiz josi mutillek alde banatan, erdian batek daramalarik makillaren muturrean.

Arraultzak bil oi lenago gaur oillo eta oillasko. Axuri oillo, galdu digunik

. bada tegietan asko. Etxandereak eiztariari besteren bat eskainiko. Etxerik etxe kantatzen Soiñua bera dantzatzen, ate danetan ari ditutzu al ditutenak asmatzen. egun ontan deus eman bage etxe bat ez da gelditzen.

Azari deabru orrek non ote du zuloa? Axuri jaten arki baneza, moztu nezaio lepoa.

2

Sei 0110 falta zaizkigu etxeko oilatesian Azariek, arranoek zer afari duten jan.

S'il est pris, vivant s'il est mort, en peau: (le renard) (est) pempli de balle, cousu de liens (tenu par) des garcons de chaque coté, tandis qu'un le porte par le milieu au bout d'un bdton.

Les oeufs ramassés bien avant ce soir poules(s) et poulet(s) bien qu'ayant perdu agneaux, poules il y'en a assez dans leurs abris. La maftresse de maison aux chasseurs en offrira un autre. De maison en maison chantant dansant sur le meme air, ils vont aller 2 toutes les portes inventant ce qu'ils peuvent. ce jour 12 sans rien donner il ne reste pas une maison.

Ce diable de renard ou a t-il donc son terrier? Si je le prenais 2 manger (des) agneau(x) je lui couperais le cou.

( Or . ) (Haute Nauarre)

Il nous manque six poules dans le poulailler de cette maison. Les renards, les aigles que1 repas ils ont mangé.

( Or. (Haute Navarre)

Pizti guztiak iltzeko banin~z eiztari trebe, inguruan bat bizirik damurik utziko nuke.

Pour tuer tous les animaux sauvages si j'étais chasseur adroit, un seul vivant dans les environs 2 regret je laisserais.

(Haute Navarre)

Page 35: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Andre zabal, zure etxean oillorik ez dute ito ortaz eman dezazuke oiílo, oillar, naiz ollasko.

( Or. 1

Egazti onik ez balitz, zerriaren azpizuna, urdai, arrautz edo ziztor, zuk gogara duzuna.

( Or. 1

Neguan eizatu genitun azkonarra ta arranoa, emen dakargu bizi bizirik azari buztan arroa.

(Or.1

Sator buxtanak pinta bat ardo sapelatsak arraultz pare, oillo ta axuri galtzale onek zerbait geiago nai luke.

( Or.

Oilloaz eskerrik asko badugu zerekin dantza. Etxe ontako Andre eskuzabal Jainkoak bedeika zaitza.

(Ora)

Généreuse maitresse, en votre maison ils n'ont pas étouffé de poules vous pourriez pour cela donner poule, coq ou bien poulet.

(Haute Navarre)

S'il n'y avait pas de bon oiseau le filet de porc, cochonaille, oeuf ou saucisson, ce que vous désirez (nous offrir).

(Haute Navarre)

Nous avions chassé l'hiver le blaireau et I'aigle, nous apportons tout vif le renard(á) la queue bouffante.

(Haute Navarre)

La queue de taupe une pinte de vin le buse une paire d'oeufs, ce destructeur de poule et agneau pourrait vouloir quelque chose de plus.

(Haute Navarre)

Merci beaucoup pour la pode nous avons de quoi danser. La généreuse maitresse de cette maison que .nieu vous bénisse.

(Haute Navarre)

Page 36: Eske pertsven bilduma - Dialnethaien aurkezpena jarraikiaz: agurrrak, eskea, etxeko jaunari, etxekandreari.. . eta eskerrak, edo erreprotxuak. Lan hau abiatu dut, beste euskalzaleen

Axarko, lapur, zorrizu, zenbat ardikume galdu? Bana banaka oillo oetara begiak ortzak zorroztu guk jaten ditugun artean, ik egin ezak bam.

To oillo bat eta to oillo bi; or, muturrera ekarri, oillategian baiño lotugo gaisoak egonagati, ez diek eltzen. Aseta agola nai al diguk erakutsi.

Petit renard, voleur, pouilleux, combien &agneau (as-tu) abimés? Un par un vers ces poules ( tu as) les yeux(et) les dents aiguisés. tandis que nous les mangeons, toi fais ton jeune.

( Or. (Haute Nauarre)

Tiens une poule et tiens deux poules; nous te les présentons au museau bien que mieux attachées qu'au poulailler elles restent immobiles les pauvres tu ne les saisis pas. Que tu es repu veux tu nous montrer.

( Or. (Haute Navarre)