Estetikkveileder for Østfold · Fylkesplanen Østfold mot 2050 Fylkesplanen er en langsiktig utviklingsplan for Øst-foldsamfunnet som revideres hvert fjerde år. Fylkes-planen bygger

Juni 2009Østfold fylkeskommuneRegionavdelingenPostboks 2201702 Sarpsborge-post: [email protected]

Grafisk design: Nr1 ArktrykkTrykk: Nr1 Arktrykk

Forside: Kunstprosjekt langs E6 i RådeKunstner: Lotte Konow LundFoto: Trygve Leergaard

Estetikkveileder forØstfold

MILJØ

MERKET

241Trykksak

71

5

24640 Omslag estetikkveileder.qxp:Layout 1 09-06-09 12:29 Side 1

1

I de nye endringene i Plan- og bygningsloven, leggesdet opp til at den regionale planleggingen i sterkeregrad skal legge strategier for arealbruken i fylkene.Dette innebærer at fylkesplaner i tillegg til en strate-gisk del skal inneholde en regional arealstrategi somskal gi føringer for den overordnede arealbruken i fyl-ket.

I 2006 vedtok Fylkestinget oppstart av arbeidet meden fylkesdelplan på kulturlandskap, by- og tettsteds-utvikling, jordvern og tiltak mot gjengroing. I den for-bindelse ble det belyst at det er store utfordringerknyttet til byggeskikk og estetikk, både i det åpne kul-turlandskapet og i byggeområdene, og at føringerskulle lages for disse for Østfold. Fylkesdelplanen ersiden omdefinert til fylkesplanens arealstrategi oginngår dermed i ny fylkesplan «Østfold mot 2050».Arealstrategien trekker langsiktige grenser mellomutbygging og vern, og legger rammer for arealbruk i

form av retningslinjer. Etter vedtak om Regional plan-strategi i Fylkestinget 20.9.2007, er denne estetikk-veilederen og en handlingsplan for Østfolds kultur-landskap laget for å følge opp arealstrategien medhensyn til utfordringene i Østfold knyttet til gjen-groing og estetikk i landskapet.

OrganiseringEstetikkveilederen har blitt utarbeidet av en adminis-trativ prosjektgruppe bestående av representanterfra fylkeskommunens planseksjon og kulturminne-seksjon, Fylkesmannen ved områdene miljø og land-bruk og Statens vegvesen. Fylkeskommunen har hattprosjektledelsen, mens en politisk styringsgruppeoppnevnt av fylkestinget har ledet arbeidet. Styrings-gruppen har vært den samme som for fylkesplanensarealstrategi, og har bestått av representanter fra Fyl-kesmannen, Fylkeslandbruksstyret, regionrådene ogFylkestinget.

Innledning

xxxxx Ostf.fylke estetikkveil:Layout 1 08-06-09 14:14 Side 1

3

InnholdInnledning ............................................................................................................................................................................................................................................ 1Organisering .................................................................................................................................................................................................................................... 1Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................................................................................................. 3

1 Bakgrunn og begrepsavklaring1.1 Formål .................................................................................................................................................................................................................................. 51.2 Planavgrensing ........................................................................................................................................................................................................ 51.3 Sentrale føringer .................................................................................................................................................................................................... 51.4 Begrepsavklaring .................................................................................................................................................................................................. 81.5 Utfordringer i Østfold ...................................................................................................................................................................................... 9

2 Innsatsområder – utfordringer og virkemiddelbruk2.1 Randsonene rundt byer og tettsteder ...................................................................................................................................... 11Helhetlig planlegging .............................................................................................................................................................................................. 11Tettstedsgrense ............................................................................................................................................................................................................. 11Stedsidentitet og stedskarakter ................................................................................................................................................................. 13Grønnstruktur, parker og møteplasser ................................................................................................................................................ 15Grå arealer ........................................................................................................................................................................................................................... 16Reklame/Lys ....................................................................................................................................................................................................................... 18

2.2 Landskapet langs hovedvegnettet og jernbane ......................................................................................................... 19Opplevelse av Østfoldlandskapet ........................................................................................................................................................... 19Stedsidentitet/orientering i landskapet ............................................................................................................................................. 21

2.3 Næringsbygg og næringsarealer .................................................................................................................................................... 222.4 Landbruksområder ............................................................................................................................................................................................. 24Landbrukets bygninger med utearealer ............................................................................................................................................ 24Tilleggsnæringer ........................................................................................................................................................................................................... 29

2.5 Spredt utbygging .................................................................................................................................................................................................. 30Landskapsbildet og landskapstilpasning ........................................................................................................................................ 30Sårbare områder ........................................................................................................................................................................................................... 32

2.6 Kystsone og vassdragsnære områder .................................................................................................................................... 332.7 Vegetasjon i landskapet .............................................................................................................................................................................. 352.8 Historiske objekter og anlegg ............................................................................................................................................................ 37Stedsidentitet knyttet til kulturminneverdiene ............................................................................................................................ 38Kartlegging og informasjon .............................................................................................................................................................................. 38

3 Retningslinjer – en samlet oversikt3.1 Randsonene rundt byer og tettsteder ...................................................................................................................................... 413.2 Landskapet langs hovedvegnettet og jernbane ......................................................................................................... 433.3 Næringsbygg og næringsarealer .................................................................................................................................................... 433.4 Landbruksområder ............................................................................................................................................................................................. 443.5 Spredt utbygging .................................................................................................................................................................................................. 453.6 Kystsone og vassdragsnære områder .................................................................................................................................... 453.7 Vegetasjon i landskapet .............................................................................................................................................................................. 463.8 Historiske objekter og anlegg ............................................................................................................................................................ 47


Del 1 • Bakgrunn ogbegrepsavklaring


5

Del1•B

akgrunn

1.1 Formål

Det er et mål å oppnå en balansegang mellom vernog utvikling der en tar vare på kvaliteten og egenar-ten på stedet, samtidig som det blir gitt rom for godesamtidsuttrykk. I denne estetikkveilederen ønsker fyl-keskommunen å gi retningslinjer for god estetisk ut-forming som kan innarbeides i kommuneplaner ogreguleringsplaner, og som kommunene kan bruke ibehandling av kommunale planer, og i sin veiledningoverfor utbyggere. Målet er å få til en mer enhetlig ogforutsigbar praksis i regionen i spørsmål rundt est-etikk i behandling av kommunale planer og i enkelt-saker. Retningslinjene gis som en sterk anbefalingpå hvordan estetiske utfordringer kan møtes.

Utforming av retningslinjer for god estetikk, er en sta-dig pågående prosess. Ikke alle utfordringer er løstog nye vil komme. Gjennom å fokusere på god est-etikk med denne veilederen, vil vi jobbe i retning avfylkesplanens målsetning om å oppnå god livskvalitetfor alle som bor i Østfold, om å være et fylke som erattraktivt for mennesker og kapital og om å være etfylke der klima, natur og kulturlandskap blir ivaretatt.Fortetting og transformasjon er hovedutfordringer ioppfølgingen av fylkesplanen og i den oppfølgingenmå estetikk vektlegges. Gode estetikkløsninger måfinnes og disse vil gi grunnlag for en videre utviklingav retningslinjene.

Veilederen legger vekt på å illustrere gode eksem-pler. Eksemplene knyttes til retningslinjer for bl. a.estetisk tilpasning i landskapet, byggeskikk og vege-tasjonsbehandling. Disse retningslinjene er utarbei-det på bakgrunn av overordnede føringer, gode ek-sempler og utfordringene i Østfold, og er utformetslik at de kan tas inn i kommuneplanenes bestem-melser. Retningslinjene vil samtidig legges til grunnfor fylkesnivåets behandling av planer og enkelt-saker.

Konkret gis det retningslinjer for plassering av byg-ninger, formspråk, størrelser og høyder på bygninger,bruk av lokal byggeskikk, takvinkler, materialbruk, far-gebruk, lysbruk, skilting, bruk av reklameeffekter, eta-blering av vegetasjonsbelter og skjermvegetasjon,byggegrense mot vei, og hensyn til kulturminnever-dier i forbindelse med utbygging.

Skjøtsel av kulturlandskapet og viktige vegetasjons-elementer som gamle trær, alléer og lignende, erogså avgjørende for formingen av landskapet og

hvordan landskapsuttrykket endres over tid. Estetikk-veilederen må således sees i sammenheng medhandlingsplanen for Østfolds kulturlandskap som erutarbeidet parallelt. Handlingsplanen tar for segskjøtseltiltak i kulturlandskapet, spesielt med hensyntil gjengroing.

1.2 PlanavgrensingGeografisk omhandler estetikkveilederen det åpnekulturlandskapet mellom byene og tettstedene ograndsonene rundt byene og tettstedene. Videre vilveilederen ta for seg kystsonen og de vassdrags-nære områdene, landskapet i tilknytning til hoved-vegnettet og jernbane i fylket.

Tematisk tar veilederen for seg estetikk i byenesrandsoner, i tilknytning til hovedveinettet og i forbin-delse med næringsbygg med tilhørende arealer. Ut-viklingen i landbruket med bl.a. endring i driftsformerresulterer i store nye landbruksbygg og satsing på til-leggsnæringer. Denne utviklingen påvirker land-skapsuttrykket og er et viktig tema for veilederen, li-keledes som spredt boligbygging og ivaretakelse avlokal byggeskikk. Veilederen omhandler landskapetlangs hovedvegnett, jernbane, kystsone og vass-dragsnære områder med henblikk på å styrke Øst-folds attraktivitet for bosetting og næringsutvikling,og for turistnæringen som har et stort potensial. Vei-lederen omhandler også kulturminneverdiene i Øst-foldlandskapet, vegetasjonsbehandling med hensyntil viktige landskapselementer som gamle enkelttrær,alléer og vegetasjonsbelter, og vegetasjonsskjøtsellangs kraftledningstraséer.

I denne veilederen følger det først en oversikt oversentrale føringer før det gjøres en begrepsavklaring.Deretter følger det en kort oversikt over utfordring-ene i Østfold. I del 2 blir det gjort det en nærmerevurdering av hvilke utfordringer som oppstår innenforde ulike innsatsområdene og med hvilke virkemidlersom disse kan møtes. Dette vises med eksempler ogillustrasjoner. Retningslinjene følger under hvert inn-satsområde i del 2, mens i del 3 blir det gitt en sam-let oversikt over retningslinjene.

1.3 Sentrale føringerDet ligger nasjonale og regionale føringer til grunnfor veilederen som kort oppsummeres:

Plan- og bygningsloven• § 2. Planlegging etter loven skal legge til rette for

samordning av statlig, fylkeskommunal og kom-munal virksomhet og gi grunnlag for vedtak ombruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikreestetiske hensyn.

Hensikten med estetikkveilederen er å gi regio-nal rettledning om estetikk i forbindelse medutbygging og utvikling i landskapet mellom ogrundt byene og tettstedene i Østfold.


6

Del1•Bakgrunn

• «Skjønnhetsparagrafen»: § 74, nr. 2: Kommunenskal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven,blir planlagt og utført slik at det etter kommunensskjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensynbåde i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltaketter denne lov skal ha en god estetisk utformingi samsvar med tiltakets funksjon og med respektfor naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmendefarger er ikke tillatt og kan kreves endret. Kom-munen kan utarbeide retningslinjer for estetiskutforming av tiltak etter loven.

Følgende utdyping av begrepene i «skjønnhetspara-grafen» er gitt fra Miljøverndepartementet, og gir engod beskrivelse av grunnleggende føringer fordenne estetikkveilederen:

Loven gir flere typer virkemidler for sikring av este-tiske hensyn i plan- og byggesaksbehandlingen.Kommunene må ta stilling til hvilke av disse virkemid-lene som egner seg. Gjennom planprosessen, orga-niseringen i og mellom offentlige organer og med-virkningsprosesser etter loven, kan det settes krav tilog kan den estetiske kvaliteten i tiltak påvirkes. Kom-munen kan sikre estetiske hensyn i planleggingenf.eks. gjennom oversiktsplanleggingen, fastsetteegne vedtekter for å styre formgivning, og ved dis-pensasjon kan det stilles vilkår som kan sikre økt vi-suell kvalitet på konkrete prosjekter.

Den europeiske landskapskonvensjonenMålene med konvensjonen er å fremme vern, forvalt-ning og planlegging av landskap og organisere euro-peisk samarbeid på disse områdene. Konvensjonenunderstreker at landskap omfatter både kultur ognatur og gjelder alle typer landskap. Det er et mål atdet utvikles en landskapspolitikk med tydelige poli-tiske prioriteringer, mål og virkemidler for en langsik-tig og verdibevisst landskapsforvaltning.

St. meld. nr. 23 2001-2002: Bedre miljøi byer og tettstederMeldingen inneholder forslag til strategier, virkemid-ler og tiltak innen planlegging og miljøpolitikk i for-bindelse med byutvikling, som kan bidra til å skapetrygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettstedermed høy miljø- og bokvalitet for befolkningen, somsamtidig er funksjonelle og attraktive for næringsli-vet. Viktige stikkord er fortetting, areal- og transport-effektiv planlegging for å fremme miljøvennlig trans-port og helsefremmende aktiviteter, trivsel og godtilgjengelighet bl.a. til grøntområder, møteplasser ogdaglige gjøremål. Meldingen peker på at attraktivebyer og tettsteder med et godt fysisk miljø, trans-portsystem og kulturtilbud står sterkere med hensyntil å tiltrekke seg ny næringsaktivitet og skape økono-misk vekst. Samtidig er det et stort behov for en be-visst satsning på pleie av omgivelsene, offentligeuterom, grøntarealer og kulturmiljøer for å motvirkeforsøpling, bygningsmessig forfall, dårlig vedlikeholdav byrom og knapphet på gode utearealer.

I utviklingen av mer konsentrerte byer og tettstedermå det legges vekt på å sikre kvalitet i uteområder ogbebyggelse, både i nye byutviklingsområder og vedomforming og fortetting av eksisterende områder.Stedenes egenart og identitet, kulturmiljøer, grønn-strukturer og naturområder må tas vare på og videre-utvikles. Spesielt fremholdes å øke satsingen på kul-turminnevernet ved blant annet å legge til rette forrehabilitering som alternativ til nybygging. Meldingendrøfter hvordan målene kan gjennomføres både vedlangsiktig, forebyggende planlegging og mer kortsik-tige tiltak.

Rikspolitiske retningslinjer for planlegging ikyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-O)Retningslinjene presiserer politiske mål for avvei-ningen mellom utbygging og verne- og rekreasjons-verdier. Kommuner og fylkeskommuner skal leggeretningslinjene til grunn for planlegging og behand-ling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Deter bl.a. en målsetting med retningslinjene at natur-grunnlaget langs kysten skal forvaltes på lang sikt,og at karakteristiske hovedtrekk i naturtype og land-skap skal søkes opprettholdt. Videre vektlegges detå bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner,kulturmiljøer og eksempler på kystkultur i området.Den rikspolitiske retningslinjen legger vekt på at ut-bygging bør konsentreres til eksisterende tettsteder,slik at kystsonen forøvrig skjermes.

Miljøverndepartementets veileder T-1179Estetikk i plan- og byggesakerVeilederen er ment å brukes som oppslagsbok, og ågi saksbehandlere i kommuner, fylkeskommuner ogstatlige sektormyndigheter en oversikt over verktøyfor å ivareta estetiske hensyn i plan- og byggesaks-behandling. Veilederen gir definisjoner av sentrale

«god estetisk utforming» innebærer at tiltakskal ha en viss grad av estetisk kvalitet for åkunne godkjennes.«samsvar med tiltakets funksjon» betyr at bygg-verket formmessig skal gjenspeile eller uttrykkehvilket formål bygget skal oppfylle, f.eks. ved atmonumentalbygg som rådhus, idrettshaller o.l.får en mer framtredende plassering og storslåttutforming enn mer ordinære byggverk.«respekt for naturgitte og bygde omgivelser»innebærer at det ved utformingen av nye tiltakskal tas hensyn til både eksisterende vegeta-sjon, topografi, bekker, kulturhistoriske spor ogeksisterende bygninger og tekniske anlegg,som veger, bruer, forstøtningsmurer etc.


7

Del1•B

akgrunn

begreper som byggeskikk, arkitektur, byggekunst ogestetikk, og en grundig oversikt over lovens virkemid-ler. Videre viser den hvordan kommunen kan utvikleegne plan- og byggesaksverktøy for sikring av este-tisk kvalitet. Den drøfter vanlige formingsfaglige ut-fordringer, løsninger og juridiske virkemidler, oggjennomgår lovverkets innhold, virkeområde og virk-ning for det estetiske resultat. Veilederen inneholdersjekklister for sikring av estetiske hensyn. Noen av te-maene som belyses er landskap, utbyggingsmønsterog samspillet mellom nye tiltak og eksisterendemønstre i omgivelsene, tilpasning til terrengforholdog utforming av uteareal og byggverkets ytre.

Fylkesplanen Østfold mot 2050Fylkesplanen er en langsiktig utviklingsplan for Øst-foldsamfunnet som revideres hvert fjerde år. Fylkes-planen bygger på de tre grunntemaene – levekår ogfolkehelse, miljø og verdiskaping. I tillegg legger are-alstrategien rammer for utviklingen i fylket og trekkerlangsiktige grensen mellom utbygging og vern. I fyl-kesplanen er det formulert mål for levekår og folke-helse, for miljø og for verdiskapning. Disse er hen-holdsvis: God livskvalitet for alle som bor i Østfold,Østfold skal være klimanøytral innen 2050 og Øst-fold skal være attraktiv for mennesker og kapital. Føl-gende delmål tar bl.a. opp i seg temaet estetikk ogfølges opp i estetikkveilederen:• Gjøre Østfold attraktivt for ønsket kompetansegjennom å tilby gode bo- og leveområder.

• Etablere næringskonsentrasjoner.• Miljøeffektiv infrastruktur.• Turområder, markaområder og nærrekreasjons-områder sikres gjennom arealplanleggingen.

• Stimulere til aktive og levende lokalsamfunn derhelse, miljø og kultur ses i sammenheng.

• I arealplanleggingen må kommunene ta hensyn tilde yngste ved å legge til rette for grøntområder, fy-sisk aktivitet og møteplasser i nærmiljøene.

Kystsoneplan for Østfold, vedtatt 2006Kystsoneplanen har status som fylkesdelplan, ogskal legges til grunn for felles forvaltning av Østfold-kysten gjennom regionale føringer. Disse skal væreretningsgivende for kommunenes planlegging ogsaksbehandling. Planen har følgende mål for Østold-kysten:

Planen omhandler bl.a. temaet kystlandskap. Kyst-landskapet er i endring på grunn av byggetiltak, gjen-

groing og «parkifisering». Det foreslås tiltak mot gjen-groing og at landskap som er preget av særlig uhel-dige inngrep bør restaureres. «Parkifiseringen» er etutslag av utnyttelsen til bolig/fritidsbolig. Det må ut-vikles virkemidler som kan bremse denne utviklingen.Andre tema planen omhandler er bl.a. kystkultur ogkulturminnvern, småbåthavner, kystnæring, friluftslivog kystbebyggelse. Planen har dette målet for kyst-bebyggelse:

Det er utarbeidet et forslag til felles retningslinjer forbygging i kystsonen som bør legges til grunn forkommunenes planlegging og saksbehandling.

Østfoldlandskap av regional betydningFylkesmannen ga i 1993 ut rapporten Østfoldland-skap av regional betydning, rapport 1-1993. Rap-porten var ment å gi en samlet oversikt over et utvalgverdifulle kulturlandskap, naturområder og turmarkeri Østfold. Rapporten presenterer i alt 100 områder,fortløpende nummerert fra Hobøl i nordvest til En-ningdalen i sørvest. Områdene er fordelt på seksulike landskapstyper: kulturlandskap, kystlandskap,sjøområder og vassdrag, bymarker og tettstedsnæreturområder, fjellaområder og motorveilandskap.Under hvert delområde i rapporten dokumenteresinteresser og trusler i mulige arealkonflikter. Doku-mentet berører temaet estetikk i stor grad

Vegvesenets formingsveiledere for E18 og E6De to visuelle veilederne er ment å skape grunnlagfor vektlegging av estetisk kvalitet ved utbygging avde to vegstrekningene fra riksgrensen inn til Oslo.Disse vegstrekningene er av nasjonal betydning somhovedårer for trafikk til og fra Norge via Sverige og tilkontinentet. Målet er å få en vakker, enhetlig utfor-mingmed god landskapstilpasning. Veilederne gir enbeskrivelse av Østfoldlandskapets spesielle kvalite-ter og karakteristiske landskapstrekk med vege-tasjonstyper, kulturlandskap og landskapsformasjo-ner som hovedraet langs kysten og Monaryggen iindre Østfold. De omtaler spesielt landskapsminnerog kulturhistoriske elementer, og beskriver konkretlandskapet langs vegtraséene i ulike delstrekninger.Videre omhandler veilederene bl.a. rasteplasser ognæringsarealer, og drøfter konkrete løsninger forvalg av utforming av vegprofil, skjæringer, skjerming,overgangsbruer, kryss mm. Det er i hovedsak area-lene som faller inn under vegens eiendomsområdesom omhandles. Utover dette viser veilederne ogsåmuligheter for kunstutforming langs veg.

Østfoldkysten skal forvaltes gjennom bruk ogvern i et bærekraftig perspektiv. Kysten skalnyttes som områder for opplevelse, friluftsliv,båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring ogtransport, samtidig som kystens spesiellelandskaps-, natur-, og kulturverdier bevares….

Bebyggelse med tilhørende infrastruktur måtilpasses landskaps-, natur-, kultur,- og frilufts-interessene, og som hovedregel skje baken-for strandsonen i områder som ikke er synligefra sjøen.


8

Del1•Bakgrunn

«Trafikantens opplevelse», Rapport fraStatens vegvesenRapporten er utarbeidet ut fra et ønske om en høyvisuell standard på E6 gjennomØstfold, som den vik-tigste innfallsporten til Norge, som flest turister trafik-kerer. Mål for rapporten har vært å løfte kvaliteten påreiseopplevelse gjennom å utvikle en metode for åplanlegge tiltak for å endre vegens egenskaper, og åidentifisere enkle, gjennomførbare tiltak. Gjennom ar-beidet har man ønsket å utvikle en analysemetode ogforslag til tiltak som kan benyttes i andre vegprosjekt.Rapporten består av en teori og metodedel som bl.a.belyser ulike virkemidler for å heve opplevelsen av rei-sen, og tar bl.a. for seg stoppeplasser, utsyn, varia-sjon, «vegens arkitektur» i form av f.eks. støyskjermerog bruer, vegetasjon mm. Siste del består av en ana-lyse over kvaliteter og problemstillinger knyttet tilopplevelsen av de ulike delstrekningene på E6mellom Svinesund og Ryen. I analysen vises konkreteforslag til tiltak for å heve landskapsopplevelsenlangs de ulike delstrekningene.

1.4 BegrepsavklaringEstetikkEstetikk betyr læren om det vakre og omfatter visuellekvaliteter i byggverk og omgivelser. Begrepet brukesom våre sansende opplevelser og er knyttet til egen-skaper og kjennetegn ved for eksempel en bygningeller et anlegg som vi opplever gjennom våre sanserog følelser som vakkert ønskelig, verdifullt osv. Begre-pet omhandler verdier og kvalitative egenskaper.

ArkitekturArkitektur er en kvalitetsbetegnelse for utforming avbyggverk. For at et anlegg skal ha arkitektonisk kva-litet må det tilfredsstille praktiske behov og knyttes tilbrukernes opplevelser og bruk av omgivelsene.Arkitekturbegrepet brukes gjerne om bygninger oganlegg av høy praktisk, teknisk og estetisk kvalitet. Deter ulike tilnærminger til arkitektonisk utforming sombør benyttes i ulike sammenhenger, på en slik måte atny bebyggelse danner en meningsfylt sammenhengmed omgivelsene. De ulike tilnærmingene kan grovtsett kan deles inn i tre kategorier:• stilkopiering, som er direkte gjengivelse av tidligeretiders arkitektur i nybygg

• en modernistisk tilnærming kan innebære, oggjerne spille på å skape kontrast til det eksiste-rende

• i en tilnærming med tilpasset arkitektur, søker mangjennom et formspråk med samtidsuttrykk å til-passe seg og speile eksisterende strukturer ogomgivelser

ByggeskikkByggeskikkbegrepet brukes grovt sett på to forskjel-lige måter. Beskrivende, for å angi hva som faktisk

bygges, og normgivende, for å angi hva som utgjørkvalitativt gode byggverk som kan tjene som gode for-bilder. Begrepet brukes således for å beskrive det ty-piske ved ordinær byggevirksomhet som boligbyg-ging, men også normativt for å angi hvilke hensyn sommå være ivaretatt for å oppnå god byggeskikk. I est-etikkveilederen brukes begrepet normativt, om godebygninger som berører det offentlige rom.

Lokal byggeskikkLokal byggeskikk er byggeskikk som bidrar til å opp-rettholde stedets egenart. Begrepet henviser både tillokale byggetradisjoner som er forankret i lokal hånd-verkstradisjon og byggestil, men kanskje mer til byg-geskikk som er med på å opprettholde et lokalt preg.Lokale byggetradisjoner har sitt utspring i lokal tilgangpå materialer og er tilpasset stedets topografiske ogklimatiske forhold, men er også påvirket utenfra. I lokalbyggeskikk er den tradisjonelle byggeskikken på ste-det forbilde, men god lokal byggeskikk kan gjerne haet samtidsuttrykk og moderne tilsnitt hvor man tar ibruk materialer og bygningsform som gjenspeiler denhistoriske byggeskikken på stedet. Begrepet brukesher fortrinnsvis om god byggeskikk med utspring i detlokale (ikke all lokal byggeskikk er god byggeskikk).

KulturlandskapKulturlandskap omfatter alle landskap som er påvirketav menneskelig virksomhet gjennom landbruk, bebyg-gelse og tekniske anlegg, og omfatter bl.a. jordbruks-landskap, kystlandskap, beitelandskap, herregårds-landskap, bylandskap og ravinelandskap. I snevrereforstand brukes det ofte om de åpne arealene mellombyer og tettsteder som utgjør landbrukets kulturland-skap og som er en viktig bærer av historiske, este-tiske, landskaps- og naturverdier og som utgjør det of-fentlige rom.

HverdagslandskapHverdagslandskapet er landskapet vi omgir oss medog beveger oss i til daglig, og som vi dermed hefterverdier til. Gjennomreisende knytter ikke nødvendig-vis spesielle verdier til hverdagslandskapet, siden detikke representerer noe spektakulært landskap. Etgodt utformet hverdagslandskap kan derimot bidra tilen positiv opplevelse av et sted for den reisende ogfor de som bor der.

GrønnstrukturGrønnstruktur i og mellom byer og tettsteder bestårav sjø og natur, vassdrag, friområder, parker, privatehager, skog og jordbrukslandskap, og danner et nett-verk av arealer sammensatt av grønne vegetasjonsso-ner og andre bilfrie arealer. Turveier og vegetasjons-korridorer knytter de ulike områdene med grønnelunger i byer til omkringliggende skog og utmarksom-råder. Grønnstruktur omfatter også gamle ferdsels-veier, og er viktige for det biologiske mangfoldet for le-veområder, trekkveier og spredningskorridorer.


9

Del1•B

akgrunn

Grønnstrukturen utgjør en viktig del av den overord-nede strukturen i byer og tettsteder, og bidrar til ste-denes visuelle kvaliteter og særpreg. Den er sentral istedenes estetiske uttrykk og opplevelsen av dem.

BebyggelsesstrukturEnkeltbygningenes organisering og plassering i for-hold til hverandre og i forhold til overordnede elemen-ter, som veger, vassdrag og terreng.

UtearealerArealer mellom og rundt hus på den enkelte tomt, ogoffentlige og private fellesarealer. Plassering og or-ganisering av bebyggelsen må ses i sammenhengmed behovet for og bruken av utearealer til uteopp-hold, ferdsel, parkering, adkomst, utelagring og vare-levering. Samspillet mellom bebyggelse og utearea-ler er avgjørende for et utbyggingsprosjekts visuellekvaliteter. Man skiller gjerne mellom grå arealer i formav trafikkarealer, asfalt- og grusflater til parkeringosv., og såkalte grønne arealer som bl.a. utgjør områ-der for lek og rekreasjon, og ulike vegetasjonssoner,f.eks. parker, hager, gangarealer og turveier.

Følgende elementer er viktige for det estetiske ut-trykket ved en bygning:• Volum. Bygningens volumer bestemmes av byg-ningskroppens høyde, bredde og lengde.

• Fasader og tak. Bygningskroppens utvendigevegger er et viktig element når bygninger formes.

• Materialer og farger. Materialbruken påvirker byg-gets visuelle karakter betydelig.

1.5 Utfordringer i ØstfoldI områdene langs raet finner vi den høyeste befolk-ningstettheten og et stort utbyggingspress, likeledespå de rike jordbruksområdene i indre Østfold. Dissearealene representerer samtidig et rikt kulturland-skap i fylket, som innehar en høy tetthet av kultur-minner og verdifulle landskapsestetiske kvaliteter.Det knytter seg således mange utfordringer til utvik-ling og utbygging i fylket, særlig nær de største by-sentrene og i kulturlandskapet:

• De fleste byer har estetiske retningslinjer for sen-trumsområdene, mens arealene i byenes randso-ner ofte ikke fanges opp.

• Det er en mangel på helhetlig styring på den este-tiske utformingen av omgivelsene, særlig på area-lene utenfor byer og tettsteder, og mangelfulle vir-kemidler for å styre utbygging slik at estetiskeverdier vektlegges. En utbyggerstyrt utvikling kangå på bekostning av kvaliteten i det som bygges.

• Utflytende tettstedsgrenser med dårlig definertearealer i tettstedenes og byenes yttergrenser re-sulterer i et bebygd landskap i en sone rundt byerog tettsteder med uklare grenser mellom boligare-aler, næringsarealer og trafikkarealer, og medmange restarealer. Områdene preges av store gråflater bl.a. som et resultat av at store næringsbe-drifter flytter ut av sentrumsområder og etablererseg på rimeligere tomter i utkanten av byene.

• Utbyggingspress og krav om arealøkonomiseringgir fortetting med utfordringer knyttet til å bevareestetiske og landskapsmessige kvaliteter i de by-nære områdene, som f.eks. å bevare viktig randve-getasjon og annen skjermvegetasjon og eldrebygningsmiljøer som romdannende og trivselska-pende elementer.

• Mangel på møteplasser i det offentlige rom oggode uteområder som kan bidra til gode bomiljøeri randsonene.

• Ønske om å eksponere næringsvirksomheter mothovedveinettet og ved innfartsområder til byer ogtettsteder kan gi uheldig bruk av reklameeffekterog lysbruk, i tillegg til at arealene rundt bygning-ene ofte benyttes til tilfeldig lagring.

• Endrede driftsformer i landbruket og utvikling avtilleggsnæringer med nye typer driftsbygningerkan være vanskelig å tilpasse eksisterende struk-turer på landbrukseiendommer mht. bygningsut-trykk, tunstruktur og landskap og lokalisering avdriftsbygninger. Dette kan gi uheldige konsekven-ser for landskapsuttrykk og bygninger.

• Gjengroing i kulturlandskapet langs hovedveger,kyst og vassdrag kan forringe landskapets opple-velsesverdi.

• Spredt utbygging kan gi uforholdsmessig myeinfrastruktur i form av veiutbygging. Spredt utbyg-ging i åpne landskap, ved kyst og vassdrag ellerlangs høydedrag kan være uheldig for landskaps-bildet siden tiltak kan få stor fjernvirkning og atenkelthus kan punkterer et landskap.

Eksempel på god arkitektur i offentlig byggverk, Kvernhuset skole, Fredrikstad. Foto: Ingrid Ødegård


Del 2 • Innsatsområder– utfordringer ogvirkemiddelbruk


11

Del2•Innsatsområder–

utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

2.1 Randsonene rundt byerog tettstederEt overordnet mål for Østfold er å ha byer og tettste-der som er klart definerte med tydelige tettsteds-grenser med avsluttet bebyggelse mot omkringlig-gende landskap. Stedene bør ha en høyarealutnyttelse også i randsonene. I dette «mellom-landet» som danner overgangssonen mellom by ogomkringliggende landskap, bør arealene også ha høyestetisk og trivselsmessig kvalitet. Utviklingen harlenge vært slik at randsonene preges av veikryss ogtrafikkarealer som flyter ut, store asfaltflater og av atstørre virksomheter etablerer seg i ytterkant av tett-stedene, ofte bilbaserte kjøpesentre og detaljhan-delsparker. Samtidig er disse randsonene ofte pre-get av lite styring på den estetiske utformingen avbygninger og utearealer. Sentrumsområder er somregel prioritert med hensyn til estetisk opprustning,mens adkomstområdene som er «inngangspartier» tilbyer og tettsteder ofte er lite innbydende og gir be-søkende et dårlig førsteinntrykk.Gjennom helhetlig planlegging, og ved å styrke fø-ringer for estetisk utforming og ivaretakelse av over-ordnede landskapsdrag og grønnstruktur, kan manfå til en opprydding og forbedring av randsonene. Vi-dere kan en forsiktig fortetting bidra til å strukturereog styrke eksisterende kvaliteter og videreutviklestedsidentiteten i disse områdene. En slik fortettingmå ta hensyn til bokvalitet, historiske bygningsmil-jøer, grønnstruktur, områder for lek, rekreasjon ogopphold og områder som er viktige for det biologiskemangfoldet. Ved en fortetting og klarere avgrensningav byggeområder og trafikkarealer, kan landskapetutenfor tettstedene holdes fri for bebyggelse og fort-satt tjene som rekreasjonsareal, landbruksareal ognaturområder.

Kommunene har et ansvar for at bygninger og offent-lige rom også i randsonene planlegges og byggesmed god arkitektur, er tilpasset lokal byggeskikk ogat estetiske kvaliteter og grønnstruktur blir ivaretatt.

Nybygg kan gjerne være tidstypiske og bør ha arki-tektonisk kvalitet. De bør tilføre stedet nye kvaliteter,men samtidig inngå i en helhet som styrker stedska-rakteren og målestokken på stedet. Det er derforbehov for at kommunene utarbeider retningslinjer forbyggehøyder og volum for nybygg, for skilting og re-klame, og bruk og bevaring av vegetasjon som rom-dannende element i randsonene.

Helhetlig planleggingUtfordring• Mangel på helhetlig planlegging resulterer i atman får en stykkevis og til dels tilfeldig utvikling idisse områdene.

• Det er mangel på føringer for byggeskikk og hel-hetlig utforming av områdene.

Virkemiddel• Utarbeide gode styringsdokumenter f.eks. i formav kommunedelplan for å få til en helhet. Somgrunnlag for arbeid med kommunedelplan bør detutarbeides stedsanalyse og landskapsanalyse forområdet.

TettstedsgrenseUtfordring• Randsonene er ofte ikke tett nok utbygd, ogmangler struktur, noe som resulterer i store av-stander og at tettstedet brer seg ut over sine na-turlige rammer uten noen klart definert grense motomlandet.

• Randsonene er preget av mye «restarealer» ogdårlig arealutnyttelse med utflytende trafikk- ogparkeringsarealer og «bakgårdslandskap» pregetav tilfeldig lagring.

• Fremvekst av «båndbyer» langs infrastruktur og

Overordnet planlegging:I områder med behov for opprustning og struk-turering og ved fortetting i randsoner til byer ogtettsteder i kommunen, bør det utarbeideskommunedelplaner med klare bestemmelserfor estetikk. Slike planer bør utarbeides påtvers av kommunegrenser der avgrensningenav områdene tilsier at dette er naturlig.

Det bør særlig vektlegges å utarbeide helhet-lige planer i form av kommunedelplan i tilknyt-ning til viktige innfartsårer til byer og tettstederi kommunen.

Områder i randsonene hvor det bør utarbeideskommunedelplan, skal utpekes i forbindelsemed rullering av kommuneplanen.

Eksempel: Kommune-delplan for Høyden –Varnaveien – Melløs iRygge og Moss, sombehandles i løpet av2008/2009. Mosskommune utarbeiderogså egne kommune-delplaner for områ-dene nord og øst forsentrum.

Revidert høringsforslag t

il

Kommunedelplan

for

HØYDEN – VARNAVEIEN

OG MELLØS

30.07.08

Moss og Ryggekommun er

Retningslinjer – helhetlig planlegging


12


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

mellom tettsteder. Slike båndbyer kjennetegnesved en utbygging og tettstedsutvikling som ensi-dig forholder seg til infrastruktur f.eks. langsetteren hovedveg mellom tettsteder. Båndbyer kjenne-tegnes gjerne ved mangel på identitet og mangelpå et definert sentrum med egnede møtestederog funksjoner internt i området.

Virkemiddel• Fortetting i kombinasjon med klart definert grensefor videre tettstedsutvikling er et virkemiddel for åstrukturere randsonene og få bedre arealutnyt-telse. Fortetting og omforming av randsonene måskje med kvalitet, ved bevisst holdning til estetiskutforming av omgivelsene, bygninger og offentlige

uterom, og ved å ta hensyn til eksisterende verdieri form av grøntarealer, vegetasjonssoner og kultur-miljøer. Ved fortetting må det legges vekt på å be-vare elementer som er viktige for stedskarakterenog å tilpasse ny utbygging til eksisterende struktu-rer på stedet. Det er viktig at små restarealer somer viktige for lek og rekreasjon blir bevart. Disse

arealene er ofte også viktige for den estetiske kva-liteten på stedet ved at de danner små «pusterom»med lys, luft og vegetasjon som kontrast til be-bygde arealer, og ved at de skiller ulike typer are-albruk og er romdannende.

• I kommuneplanen skal fylkesplanens tettsteds-grenser følges opp. Tettstedsavgrensningen ogarealdisponeringen skal gi klare by- og landskaps-rom og hindre utvikling av «båndbyer».

Tydelig tettstedsgrense med avsluttet bebyggelse mot omkringliggende landskap, Fredrikstad. Foto: Kristin Josefsen

Overordnet planlegging:I kommuneplan skal det settes av tettsteds-grenser som definerer langsiktige grensermellom arealer for videre utbygging og tett-stedsutvikling, og områder som skal holdes frifor utbygging ut fra hensyn til natur-, land-skapsverdier og jordvern. Tettstedsgrensenskal bidra til å skape klare by- og landskaps-rom. Tettstedsgrensen er utformet slik at manunngår uheldig spredning av bebyggelse langsviktige innfartsårer og slik at man unngår for-ming av båndbyer. Det bør settes av bredebyggefrie soner langs vegnettet frem til byer ogtettsteder.

Større rekreasjonsområder ved byer og tettste-der med landskaps- og friluftsverdi som ikkeønskes utbygget, bør i kommuneplanens areal-del sikres gjennom formål LNF- med særligefriluftsinteresser eller spesialområde friluftsliv.Det bør i slike områder gis retningslinjer fordriften av landbruksvirksomhet og skogbruks-drift for å stimulere til skjøtselsmetoder somikke kommer i konflikt med friluftsinteressene.

Retningslinjer – tettstedsgrense

I kommunedelplan forKarlshusområdet er tett-stedsgrensen klart defi-nert.

KOMMUNEDELPLAN

FOR

KARLSHUSOMRÅDET

2005-2017

Karlshus omr ådet oktober 2004

Foto: Trond Solbakken

Vedtatt 25.08.05


13


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Stedsidentitet og stedskarakterUtfordring• Randsonene er ofte kjennetegnet ved manglendestedsidentitet, og det er en utfordring å få fremhe-vet og forbedret de kvaliteter områdene har. Deter viktig for stedets identitet at man får en opple-velse av å komme til et sted, noe som blant annetkan oppnås ved å avgrense stedet visuelt, og vedå skape struktur basert på stedlige forhold som to-pografi, naturgrunnlag og bygningsmiljø.

• Mangel på innbyrdes sammenheng og samspillmellom ulike bygningsstrukturer som bensinsta-sjon, gatekjøkken, butikksenter, ulike næringsvirk-somheter og boliger.

Virkemiddel• Landskapsanalyse er et viktig verktøy for å defi-nere viktige landskapstrekk for å kunne trekkeklare grenser mellom byggeområder og landska-pet omkring. Overordnede landskapsdrag på ste-det er et viktig identitetsskapende element som allutbygging bør underordne seg.

• Bruk av stedsanalyse ved utvikling av større områ-der er viktig, f.eks. ved fortetting, for å kartleggenatur- og landskapsmessige kvaliteter, historiskutvikling, nåværende situasjon og kulturminnever-dier som har betydning for å utvikle og under-bygge stedskarakteren.

• Stedets identitet kan styrkes gjennom å skapegode sammenhenger mellom «eldre senterområ-der» og nye byggeområder.

• Respektere eksisterende kvaliteter ved å stillekrav til tilpasning av ny bygningsmasse til eksiste-rende strukturer i planbehandlingen.

• Ved utarbeiding av arealplaner bør det stilles kravom formgivning av nye tiltak som kan bidra til åunderstreke stedets karakter.

• Ved å ta vare på eksisterende grønne rammer somvegetasjonsbremmer, og plante trær og vegeta-sjonsvolumer kan man skape overordnet struktur,gi romdannelse, og ramme inn og dele opp områ-der. Trerekker kan brukes for å understreke viktigelinjer.

Stedet har et sterkt identitessymbol i kirken som delvis undergraves av standardisert bygningsuttrykk og kaotisk trafikkbilde i forkant.Rv 109 Rolvsøy. Foto: Oskar Puschmann


14


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Overordnet planlegging:Ved alle større byggeprosjekter, fortettingsprosjek-ter og infrastrukturtiltak som større vegutbyg-ginger, bør kommunen stille krav om at det skal ut-arbeides stedsanalyse. Denne skal bl.a. omfatte enlandskapsanalyse når dette er hensiktsmessig.Analysen gjøres som en del av planarbeidet medkommunale planer for å systematisere kunnskapom natur- og landskapsverdier på stedet, historie,nåværende situasjon og fremtidsmuligheter.

Det skal legges avgjørende vekt på å bevare ås-profiler og landskapssilhuetter som kan danne ennaturlig avgrensning av tettstedet og landskaps-rom på stedet.

Tiltakshavers ansvar:Tiltakshaver har ansvar for at det ved plan- og byg-gesaker inngår en faglig utført redegjørelse for ogvurdering av tiltakets estetiske sider, både i forholdtil seg selv, omgivelsene, og til fjernvirkning. Det erspesielt viktig at tiltakets estetiske sider belyses vedreguleringsendring eller søknad om dispensasjon.

Hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesaker:• Kulturmiljøer og verneverdig bebyggelse skal istørst mulig grad bevares og inngå i en helhet

ved nye byggeprosjekter som miljøskapende ogidentitetsskapende element på stedet. Fagligvurdering skal innhentes fra kulturminnemyndig-heten.

• Bebyggelsen bør utformes slik at eksisterendebebyggelsesmønster og landskapsform styrkes.I dette ligger blant annet å bygge videre på ek-sisterende strukturer på stedet som kvartals-struktur, hovedakser, byggehøyder og -volum,som kan skape orden og identitet. Det innebærerogså å ta spesielle hensyn til bebyggelsens ut-forming mot offentlige møteplasser, ferdselsårerog kulturmiljøer slik at disse blir understreket ogforsterket.

• Det bør legges særlig vekt på estetikk i bygning-ers form, fasade og materialvalg.

• Viktige vegetasjonselementer i randsoner til byerog tettsteder skal bevares og videreutvikles for åskape orden og struktur, skjerme og skille uliketyper arealbruk. Trerekker brukes for å under-streke viktige linjer, gi struktur og grønt preg.

• Store enkelttrær og vegetasjonsbremmer somrepresenterer estetiske kvaliteter på stedet og erviktige som trivselskapende faktorer skal beva-res.

Ny bebyggelse er godt tilpasset eksistereende bystruktur i volum og formspråk, og ved at hjørnet er brutt. Sarpsborg tinghus. Foto:Daniella Wennberg

Retningslinjer – stedsidentitet og stedskarakter


15


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Grønnstruktur, parker og møteplasserUtfordring• I randsonene finnes det som regel få tilrettelagtegrønne arealer som parker, eller gode møteplasser.Møteplasser oppstår gjerne ved gatekjøkkeneteller utenfor butikken uten at det nødvendigvis erlagt særlig omhu i utformingen av slike naturligemøtesteder.

• På grunn av at utviklingen i randsonene til dels ertilfeldig, er det som regel ikke tatt noe helhetliggrep for å skape sammenheng i grønnstrukturen.Eksisterende vegetasjon i randsonene finnes somregel på restarealer og smale soner i tomtegrenser,uten at de inngår i en sammenhengende struktur.Randsonene er ofte preget av barrierer for gåendeog syklende i form av et ekstensivt veisystem, sidenbruk av arealene i stor grad er bilbasert.

Virkemiddel• Et virkemiddel vil være utarbeiding av grønnstruk-turplaner for å tilrettelegge for bruk av eksisterendevegetasjonssoner og skape et sammenhengendegang- og sykkelveisystem

• Legge til rette for gode møteplasser gjennom hel-hetlig planlegging. Slike plasser trenger ikkeå være påkostet, men kan legges til rette for vedenkle midler gjennom planleggingen. For eksempelved gjennomtenkt møblering og plassering av sitte-og leke-plasser, ved etablering eller bevaring avvegetasjon, ved å ta hensyn til de eksisterendemøtestedene og holde av arealer til denne brukender det er naturlig.

• Bruke vegetasjon som romdannende element, somskjerming, for å skille ulik arealbruk og til å danne engod ramme rundt møteplasser.

• Gjøre et gjennomtenkt valg av belegg. Ofte kanalternativer til asfalt gjøre en vesensforskjell i hvor-dan arealer oppfattes. Det bør også legges vektpå utvelgelse av gode kantløsninger.

Man kan strukturere uensartede omgivelser i randsonen ved å skille trafikkarealer og ved bruk av vegetasjon. Illustrasjon: Vidar Asheim

Grønnstrukturen bidrar til å forme området, og kan med fordel videreutvikles for bedre å skille arealer med bolig og næring/jernbane. Detgrønne draget langs elva bør opparbeides til turvei og verdifullt rekreasjonsområde. Fredrikstad. Foto: Oskar Puschmann


16


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Grå arealerUtfordring• Utvikling av bilbaserte virksomheter og boligområ-der preger randsonene som domineres av veierog parkeringsplasser, for eksempel i tilknytning tilmatbutikk og kjøpesenter. Randsonene er ofte litearealeffektive og gjenstand for stykkevis planleg-ging med mye store planerte flater, utflytende tra-fikkarealer, mye asfalt og lagerplass og tilfeldigerestarealer, massedeponier og «bakgårdsland-skap». Slike lagerområder bør planlegges ogavskjermes.

• Områdene virker ustrukturert med dårlig skillemellom fotgjenger-, parkerings- og annet trafikk-areal, og er ofte preget av et kaotisk trafikkbilde.

Virkemiddel• Klarere styring av arealbruken gjennom planleg-ging, ved å gi føringer for arealutnyttelse og areal-disponering i kommuneplaner.

• Stille krav til utforming og opparbeiding av uteare-aler ved nybygging og etablering av virksomheterog ved utarbeiding av planer.

• «Grå» arealer strammes opp f.eks. ved bruk av ve-getasjon og kantavgrensning.

• Ved å gi føringer for å innarbeide klar avgrensningav parkeringsarealer og trafikkarealer, og klareskiller mellom forgjengerarealer og øvrige trafikk-arealer i planer.

• Flerbruk av arealer ved for eksempel å kombineretorgvirksomhet og parkering.

Trafikkarealer, parkering, lagring og uklare skiller mellom boligog næringsarealer preger randsonene. Alvim/Sannesund, Sarps-borg. Foto: Daniella Wennberg

Overordnet planlegging:I forbindelse med rullering av kommuneplanen bør-det utpekes områder hvor det bør utarbeidesgrønnstrukturplaner for randsonene ved byer ogtettsteder som kan bidra til å strukturere områ-dene.

Tiltakshavers ansvar:Tiltakshaver plikter å kartlegge eksisterendegrønnstruktur og gjøre rede for hvilke tiltak somskal gjennomføres for å etablere ny og videreutvi-kle grønnstrukturen på stedet, og for å gi gode ute-områder ved alle byggeprosjekter.

Hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesaker:• Ved utarbeiding av planer for større områder i by-enes randsoner skal det legges opp til godeplassdannelser der dette er naturlige samlings-punkt i området, f.eks. i tilknytning til butikk ogandre servicetilbud. Det må legges vekt på å ut-vikle kvalitativt gode offentlige fellesrom. Arealersom kan skape intern sammenheng i et områdeog knutepunkter prioriteres.

• Grønnstrukturen må forme et internt nett av ferd-selsårer for gående og syklende som er knyttet

sammen med gjennomgående gangveier. Hen-syn til trafikksikker skolevei skal spesielt vektleg-ges. Grønnstrukturen skal ivareta behov forgode lekearealer, visuell avskjerming, ivareta bio-toper og bidra til gode opplevelser av nærmiljøet.

• Det skal redegjøres for bruk av vegetasjon somkan være romdannende og trivselsskapende,behov for skjermvegetasjon og vegetasjon bruktfor å skille ulike typer arealer fra hverandre.

• Lukkede og lange ubrutte fasader bør i størstmulig grad søkes unngått, særlig mot offentligefellesrom.

• Ved utvikling av felles uterom og møteplasser,skal det legges vekt på å bevare og videreutviklevegetasjonselementer som vegetasjonssoner ogstore enkelttrær som miljøskapende faktor somkan bidra til å skape gode plassdannelser, struk-turere og skjerme.

• Ved utvikling av offentlige uterom, turveier mm.bør ulike typer belysning vurderes som er lavog/eller avblendet, og som kan bidra til rikereopplevelser av tur- og rekreasjonsområder.

• Ansvar for skjøtsel og drift av grøntområder måavklares.

Retningslinjer – grønnstruktur, parker og møteplasser


17


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Overordnet planlegging:I kommunedelplan eller større områdeplaner i by-enes randsoner bør det være krav om utarbeidingav detaljplan som redegjør for bruk og utforming avalle arealene innenfor planområdet som ønskes ut-bygget. Detaljplanen skal vise plassering av bebyg-gelse, adkomst, parkering og vegetasjonssoner.

I den overordnede arealplanleggingen i kommunenbør det stilles krav om at det i tilknytning til bygge-områder for næring skal reguleres inn vegetasjons-soner og buffersoner i form av f.eks. parkbelter for åsikre nødvendig opparbeiding av utearealene mht.til estetikk og skjerming. For at parkbeltene skal hagod virkning, er det nødvendig at de utarbeidesmed en romslig dimensjon.

Tiltakshavers ansvar:Ved nybygging, utvidelse eller bruksendring til nyvirksomhet i næringsområder og områder for of-fentlige formål, og ved utarbeiding av arealplaner,skal tiltakshaver gi en faglig redegjørelse for brukog utforming av utearealer f.eks. gjennom utarbei-ding av utomhusplan der dette er hensiktsmessig.

Hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesaker:• I forbindelse med utarbeiding av plan eller byg-gesøknad ved etablering av virksomhet som kre-

ver store utearealer til parkering, trafikkmanøvre-ring og lagring, skal det vurderes og redegjøresfor forming av arealene og bruk av vegetasjon,kantmarkering og terrengsprang egnet til å bryteopp og strukturere store ubrutte flater. Det børinngå arealer for opparbeiding av vegetasjon somkan bidra til å strukturer arealene, skjerme ogvære romdannende. Det bør benyttes vegetasjoni treskikt. Planer for grøntanlegg bør utarbeidesav fagkyndige. Kommunen bør sikre ferdigstil-lelse av grøntanlegg ved å ta inn rekkefølgebe-stemmelse i reguleringsplanen for hele området.

• Ved opparbeiding av parkeringsarealer eller eta-blering av virksomheter som krever store flater,bør de ulike arealene klart avgrenses med kant-markering og vegetasjon slik at arealer med ulikefunksjoner skilles og slik at helhetsinntrykketinnenfor sammenhengende områder blir ryddigog strukturert. Det er viktig å visuelt skille uliketrafikkarealer, spesielt fotgjengerarealer fra øv-rige trafikkarealer.

• I større næringsområder skal det søkes å mot-virke barrierer i form av lange gjerder og store tra-fikkarealer, og det skal legges til rette for stier ogforbindelseslinjer der det er behov for gjennom-gående gang- og sykkelarealer.


Retningslinjer – grå arealer

Vegetasjon bidrar til å bryte opp parkeringsarealet. København. Foto: Lars Ole Klavestad


18


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Reklame/ LysUtfordring• Lite ensartet og skjemmende bruk av reklame ogskilting bidrar til et uryddig og kaotisk bilde avrandsonene

• Områdene inneholder ofte unødvendig lysfor-urensning, og er preget av lite ensartet lysbruk iform av ulike belysningskilder.

Virkemidler• Utarbeide temaplaner for reklamebruk ogbelysningsplaner for større sammenhengendeområder.

• Føringer for bruk av reklame og belysning i over-ordnede planverktøy som kommunedelplaner ogplan- og bygningsloven (jfr. §107).

• Føringer for å samle informasjon om bedrifter ogtjenester ved normert visning.

Overordnet planlegging:Ved utarbeiding av kommunedelplan for randso-ner, skal det legges føringer for bruk av skilt, re-klame og belysning gjennom retningslinjer. Detbør vurderes og eventuelt pekes ut områder hvordet må utarbeides skilt- og belysningsplan somredegjør for behov for belysning, samt utformingog plassering av lys, skilt og reklameinstallasjoner.Skiltplan bør inngå i beskrivelse av bygningers fa-sader i sentra, ved større byggetiltak og langsstørre samferdselsårer.

Tiltakshavers ansvar:I alle plan- og byggesaker for næringsområderskal tiltakshaver sørge for en faglig redegjørelsefor bruk av skilt, reklame og belysning, eventueltsom del av utomhusplan. Ved planlegging og ut-bygging av større sammenhengende næringsom-råder skal tiltakshaver utarbeide skilt og belys-ningsplaner.

Hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesaker:• Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik atde tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensynbåde i forhold til seg selv og omgivelsene, ogeksponering mot gjennomgangstrafikk ogstore landskapsområder bør unngås.

• Frittstående reklameinnretninger og flagg/vim-pler skal unngås.

• For større næringsområder eller detaljhandel-sparker skal det tilstrebes å samle informasjonom bedriftene gjennom normert visning. Detteinnebærer at det settes opp informasjonsskiltlangs viktige samferdselsåre eller ved adkomsttil næringsområdet, og at eventuell reklame kunvises ved den enkelte bedriften uten å ekspo-neres ut mot viktige samferdselsårer eller å giuheldig fjernvirkning mot tilgrensende områder.

• Innenfor større naturlig sammenhengendeområder skal det tilstrebes enhetlig bruk av lys-armaturer og vegmøblering.

Skiltkaos og uensartet bruk av belysning på Tunejordet, Sarps-borg. Foto: Lars Ole Klavestad

Normert visning. Solgård skog Moss. Foto: Daniella Wennberg

Retningslinjer – reklame/ lys


2.2 Landskapet langshovedvegnettet og jernbaneEstetikkveilederen omfatter arealene i tilknyting tilhovedvegnettet i fylket og langs jernbanen. Dissearealene er viktige i eksponeringen av Østfold sett iet reiselivsperspektiv.

Opplevelse av ØstfoldlandskapetUtfordringer• Hindre gjengroing langs veiene som sperrer utsyntil landskapet, f.eks. langs vassdrag, kyst og kul-turlandskap.

• Motvirke uheldige utbygging og inngrep som ek-sponeres mot hovedvegnettet, herunder skjem-mende bruk av reklame- og lyseffekter.

• Uryddig «møblering» langs vegnettet i form avulike typer støyskjerming.

• Mangel på tilrettelagte rasteplasser som gir romfor opplevelser av Østfoldlandskapet.

• Bevaring av viktig vegetasjonselementer somstore enkelttrær, gamle alléer og randvegetasjonsom står i fare for å fjernes som følge av omleg-ging og endret bruk av arealene, og ved utbyggingav infrastruktur.

• Mye støyskjerming bidrar til å forringe landskaps-og reiseopplevelser. Lengre strekninger blirmonotone, f.eks. på deler av E6 gjennom Ryggeog Råde

• Ved planlegging og tilrettelegging for opplevelse,utsyn og eksponering av landemerker langs veienmå det tas hensyn til de reisendes hastighet, slik

at det på strekninger med høy hastighet opprett-holdes utsyn av en viss lengde. Dette er viktigbåde med hensyn til opplevelsesverdi og trafikk-sikkerhet.

Virkemidler• Fremme landskapsopplevelse langs veiene ved åopprettholde utsikt ved rydding av vegetasjon, slikat det blir variasjon mellom åpne områder og om-råder som er avskjermet. Temaet omhandles iHandlingsplanen for Østfolds kulturlandskap.

• Det må legges føringer for en klar avgrensning avbebygde arealer, særlig inn mot arealer hvor det eråpent utsyn til kulturlandskapet fra vegen, slik atdisse holdes åpne. Dette er f.eks. viktig langs E6

19


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Mye bruk av støyvoll og støyskjerming langs veien an gi korri-doreffekt som forringer landskapsopplevelsen, selv om veien ergodt utformet. E6 Råde. Foto: Daniella Wennberg

Utsyn mot vannsjø sett fra E6 i Råde. Foto: Daniella Wennberg


20


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

der raet trer tydelig frem, og hvor det er siktlinjer tilVansjø.

• Enhetlig bruk av skjerming mot veg, men med varia-sjon mellom skjermvoll, skjermvegg og vegetasjon.

• Legge til rette for fint opparbeidete rasteplasser

som sier noe om stedet og underbygger dets ka-rakter.

• Bevaring av viktige vegetasjonselementer som tre-rekker, alléer og enkeltstående trær i kulturland-skapet.

Overordnet planlegging:I forbindelse med rullering av kommuneplan børkommunen i samråd med vegmyndighet og reise-livsorganisasjoner peke ut områder langs hoved-vegstrekninger og prioriterte vegstrekninger for rei-selivssatsing, hvor det skal legges særlig vekt på åopprettholde og videreutvikle landskapsopple-velse bl.a. ved at kulturlandskapets estetiske ver-dier pleies. Det bør identifiseres virkemidler for åoppnå dette målet, f.eks. i form av rydding av krattog skog for å opprettholde fine utsiktspunkter oglengre strekninger med utsyn, eller etablering avskjermvegetasjon der dette er hensiktsmessig.Skjermvegetasjon kan være både trær og busker.Det bør også vurderes naturlike plantninger, det vilsi en kombinasjon av viltvoksende trær og busker.Det bør pekes ut strekninger som skal holdes åpneog fri for ny bebyggelse.

Kommunen bør i samarbeid med vegmyndighet ogreiselivsorganisasjonene peke ut områder hvor detbør legges til rette for rasteplasser som skal gis engod utforming og som ved sin plassering kan bi-drar til en positiv eksponering av landskap og sted.

Tiltakshavers ansvar:Ved utbyggingsprosjekter der det stilles krav om

støyskjerming, er tiltakshaver ansvarlig for fagkyn-dig utarbeidet detaljplan. Detaljplanen skal rede-gjøre for tiltakets plassering, form, farge og materi-albruk, samt forhold til omgivelsene.

Hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesaker:• Ved nødvendige støyskjermingstiltak skal det re-degjøres for tiltakets estetiske kvalitet og forholdtil omgivelsene mht. omfang, materialbruk og far-gevalg i samarbeid med vegmyndighet der detteer aktuelt. Det bør tilstrebes variasjon mellomskjemvoll, skjermvegg, vegetasjon og områdersom holdes åpne, i intervaller som er tilpassetkjørehastighet på strekningen.

• Støyskjerming og vegetasjon bør tilpasses land-skapet, f.eks. ved at det brukes stedegne vekstersom kan bidra til å underbygge landskapskarak-teren.

• Ny bebyggelse bør legges bak eksisterendestøyskjermer.

• Skjemmende bruk av skilt, reklame og lyseffektersom eksponeres mot hovedvegnettet bør unn-gås. All bruk av skilt, reklame- og lysinstallasjonersom eksponeres mot gjennomfartsårer skal vur-deres.

Retningslinjer – opplevelse av Østfoldlandskapet

Skisse av ny rasteplass og informasjonssenter som er under planlegging langs E6 ved Solberg, Sarpsborg. Informasjonssenteret vil om-handle kulturminner i området. Arkitekt: Todd Saunders


21


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Stedsidentitet/ orientering i landskapetUtfordringer• Man ser ikke lenger stedene man passerer, entendet er tettsteder, byer eller interessante attraksjo-ner, spesielt langs de nye 4-felts motorveiene,hvor kjøreopplevelsen ofte blir ensformig.

• Kaotisk trafikkbilde ved avkjøringer og innfart tilbyer og tettsteder med store veikryss, bilservice-anlegg, næringsbygg mm.

Virkemidler• Markere og bevisst formgi viktige innfallsporter,som områder ved innfart til fylke, region, kom-mune, by og tettsted, og viktige kulturlandskaps-områder, kulturminner og områder med betydningfor reiselivet. Dette kan bidra til å gi identitet til ste-dene langs veien og man får et begrep om hvorman er underveis.

• Bruk av identitetsskapende elementer, f.eks.gjennom bruk av kunstprosjekter langs veien, brukav stedegen vegetasjon, eller tydeliggjøring avlandemerker som kirkespir, vanntårn eller spesi-elle landskapsformasjoner.

Overordnet planlegging:Kommunen bør i forbindelse med rullering avkommuneplan, søke samarbeid med vegmyn-dighet og reiselivsorganisasjoner for å formestrategier for hvor og hvordan man best kanmarkere viktige innfallsporter til region, by, tett-sted eller andre viktige områder av betydningfor reiseliv og som er viktige identitetsbærere ikommunen.

Hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesa-ker:• Viktige innfallsporter til region, by eller tett-sted bør markeres f.eks. gjennom bruk avkustnerisk utsmykning som sier noe om ste-det, eller andre elementer som vegetasjonog naturformasjoner som er særegne for ste-det.

• Gløtt eller utsyn mot byer og tettsteder sompasseres skal vies spesiell oppmerksomhetmht. utforming og opparbeiding

• Spesielle landemerker bør fremheves.• Utforming av kryss og avkjørsler fra hoved-vegnettet bør signalisere at det er en by elleret tettsted man kommer til gjennom grad avopparbeiding og f.eks. utsmykning som sym-boliserer stedet.

Retningslinjer – stedsidentitet/ orientering ilandskapet

Næringsvirksomhet som ligger svært eksponert ved avkjøring frahovedvegnettet til Fredrikstad og Sarpsborg. E6. Foto: DaniellaWennberg

Støyskjermens visuelle virkning er dempet ved bruk av vegeta-sjon, ved at den er brutt opp og at materialbruk og farger speilertilstøtende bebyggelse. Foto: Lars Ole Klavestad

Bevaring av vegetasjon ved fremføring av ny gang- og sykkelveibak gammel trerekke. Jeløy, Moss. Foto: Daniella Wennberg

Kunst langs vei: Sshadowcasting. Hvalertunnelsen, Rv 108.Kunstner: Sven Påhlsson


22


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Utformingen av nye og eksisterende næringsbyggmed tilhørende arealer og bruk av reklame i tilknyt-ning til hovedvegnettet er av avgjørende betydningfor opplevelsen av Østfoldlandskapet, og for åvidereutvikle stedenes identitet sett fra vegen. Dettetemaet bør derfor vies spesiell oppmerksomhetinnen den fysiske planleggingen i fylket. Temaet erinnlemmet i neste avsnitt som omhandler estetikk i til-knytning til næringsbygg og næringsarealer generelt.

2.3 Næringsbygg ognæringsarealerOfte dominerer store næringsområder i utkant avbyene, gjerne i tilknytning til hovedadkomsten og av-kjørsel fra hovedvegnettet. Videre er det en tendens atman ønsker å etablere nye store næringsbygg langshovedvegnettet ut fra et ønske om eksponering og til-gjengelighet. Det ligger også en utfordring i at næ-ringsvirksomhet flyttes ut av bysentra og plasseres uti landskapet hvor det kan oppleves som et fremmedelement. Næringslivet er selv opptatt av å samlokali-sere bedrifter i enhetlige større næringsområder for åtiltrekke seg kunder, og at disse områdene skal frem-stå med god estetikk og utforming.

Utfordringer• Bedrifters ønske om maksimal eksponering motvegnettet og tilstøtende områder gir ofte utfor-dringer mht. estetisk kvalitet på arealene knyttet tilbruk av reklameeffekter, avstand til veg, lysbruk,manglende skjerming mm. I tillegg kan det oppstå«båndbyer» av næringsbygg langsetter vegnettet.

• Utearealene får ofte «bakgårds»-preg, f.eks. ut motveg som følge av tilfeldig lagring av f.eks. contai-nere. Dette kan bl.a. forekomme når bedrifter hen-vender seg mot sekundærveg som går paralleltmed hovedvegnettet ved et tettsted.

• Tilpasning til landskap og landskapsstrukturer; pla-nering av hele arealet avsatt til næring kan gi storeskjæringer/fyllinger og store ensartete flater somikke glir inn i terrenget.

• Uheldig bruk av reklameeffekter og belysning,f.eks. bruk av belysning for å oppnå eksponering.Effekten er ofte stor når hele fasaden på et næ-ringsbygg får indirekte belysning.

• Mangelfull bruk av skjerming og buffersoner, f.eks.som følge av dispensasjon fra byggegrense somkan gi liten avstand mellom byggeområde og veg,og dermed lite plass til opparbeiding av eventuellskjermvegetasjon.

• Krav til volum og byggehøyder i forhold til effektivdrift, f.eks. i lagerbygg hvor man opererer med tre«pallehøyder”, som krever takhøyde på 14m.

• Det legges lite vekt på estetikk i utforming av byg-ninger og arealene i tilknytning til næringsbygg;det har vært en tendens at man ønsker å ha store

harde flater i tilknytning til næringsbygg for trafikk-manøvrering, parkering, mellomlagring og «reser-veareal”. Næringsbygg preges dessuten ofte av åvære laget av prefabrikerte bygningselementer,eller ferdige, standardiserte «byggepakker» medslående farger og logoer, noe som f.eks. de storekjedene benytter, f.eks. Elkjøp, Smartklubb, Ikeaog Plantasjen.

Virkemidler• Normert visning av virksomheter og turistmål: Etgodt veivisningssystem krever god planlegging,dette gjelder også serviceskilting og virksomhets-visning. Det bør gjennomføres samarbeid mellomvegvesen, kommune og næringslivet om oppset-ting av informasjonstavler på hensiktsmessigeplasser ved hovedvegnettet og ved adkomsten tilområder med mange aktiviteter og tilbud.

• Store flater kan brytes opp med vegetasjon ellerterrengsprang og forstøtningsmurer. Klar avgrens-ning av parkering og veiarealer bidrar til å struktu-rere arealer. Bruk av vegetasjonsbelter og sam-plantinger vil bidra til å myke opp store ensartedeflater, gi struktur og ha skjermingseffekt. Det bør

Etablering av skjermvegetasjon kan avbøte uheldig virkningav næringsarealer tett på E6 Skjeberg. Foto/fotomontasje: VidarAsheim


23


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

brukes vegetasjon som underbygger stedskarakte-ren, ved at det brukes stedegen vegetasjon.

• Krav om skjermbelte, buffersone eller parkbelte i in-dustristrøk og planlegging av utearealene i tilknyt-ning til næringsarealer i plan- og byggesaker. Detbør stilles krav om at det skal reguleres til parkbeltei forbindelse med plan- og byggesaksbehandlingav næringsarealer. Videre bør det stilles krav om ut-arbeiding av detaljplaner som redegjør for lokalise-ring av ulike funksjoner i forhold til virksomhetendet skal legges til rette for i planområdet. Nødven-dige arealer til parkering, trafikkmanøvrering, lag-ring, skjerming, vegetasjonsbelter og adkomst børfastsettes i slik detaljplan. Vegetasjonsbelter ogterrengformer kan gi bakenforliggende næringsbe-byggelse en sterkere karakter enn det fragmen-terte inntrykket som gis av ulike bygninger, vimplerog annet. Opparbeiding av vegetasjon og terrengkan gi fine visuelle løsninger som er god markeds-føring og gir et ryddig image for bedriftene.

• Restriktiv bruk av dispensasjon fra byggegrensemot vei.

• Utarbeiding av detaljplaner for større helhetligeområder for næringsvirksomhet som gir bestem-melser mht. bygningsestetikk og bruk av reklame,

belysning og skjermvegetasjon, gjennom samar-beid mellom utbyggingsaktører, næringslivets or-ganisasjoner og kommunen for å få til helhetligeløsninger.

• Plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel forå legge sterke føringer for bruk av reklameeffekter,og for hva kommunen skal vektlegge i sin vurde-ring, jmf. § 107:– Skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes

av kommunen før de settes opp…– Kommunen kan under visse forutsetninger... gi

pålegg om å fjerne eller endre enhver innret-ning når den etter kommunens skjønn stridermot overnevnte krav.

– hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinnretningo.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i segselv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken.

• Stille krav om god byggeskikk og forming av næ-ringsbygg og utearealer ved plan- og byggesaks-behandling.

Det vises her for øvrig til avsnittene om grå arealer,og reklame og lys under kapitlet om randsonenerundt byer og tettsteder, som også omhandler te-maet.

Næringsbygg med vekt på utforming ved farge og materialbruk, og en fasade som er oppbrutt. Seasbygget, Rygge. Foto: DaniellaWennberg


2.4 LandbruksområderLandbruket har stor betydning for hvordan landska-pet påvirkes av mennesker og er en viktig faktor i for-ming av landskapskarakteren. Det skjer i dag storeendringer i landbrukets driftsformer, som en følge avendrede rammebetingelser i form av lønnsomhet ogrekruttering innen landbruket. Gjennom nasjonallandbrukspolitikk stimuleres det til større produk-sjonsenheter. Videre satses det på utvikling av til-leggsnæringer innenfor landbruket som en strategifor ny næringsaktivitet og bosetting knyttet til land-bruket. Slike tilleggsnæringer kan være hestesenterog ridehaller, knyttes til turistnæring, gartnerivirksom-het med mer.

Endringer i landbrukets driftsformer kommer til ut-trykk i utforming og plassering av nye landbruksbyggog endret bruk av landskapet. Strukturendringene ilandbruket har bl.a. resultert i at nye driftsbygningerhar andre dimensjoner på gulvflate, takhøyde og tak-vinkel enn det som har vært vanlig innenfor landbru-

ket i Norge. Driftsbygninger i landbruket utgjør vik-tige visuelle elementer i landskapet og bør sikres engod utforming. Dette gjelder både plassering i for-hold til eksisterende tomtestruktur og landskap, tun-dannelse, utforming av ny bebyggelse og arealenerundt bygningene, og bruk av vegetasjon. Ved utvik-ling av nye tiltak innenfor landbruket bør det tas hen-syn til viktige natur-, kulturminne- og landskapsver-dier, og tiltak bør bidra til å ta vare på eksisterendebygnings- og kulturmiljøer.

Samarbeid internt i kommunene innenfor plan, utvik-ling og landbruk bør styrkes særlig mht. behandlingav tilleggsnæring i landbruket og nye landbruksbygg,for å få sterkere fokus på estetikk i slike saker.

Landbrukets bygninger med utearealerUtfordringer• Forenklet byggesaksbehandling for driftsbyg-ninger i landbruket medfører et styringsproblem iforhold til estetisk utforming av bygningene ogestetikk i landskapet mht. planløsningen, terreng-

24


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Overordnet planlegging:I kommuneplan og eventuelle kommunedelplanerbør det inngå retningslinjer for bruk av skilt, re-klame og lyseffekter.

Kommunen bør stille krav om utarbeiding av skilt-plan og belysningsplan som redegjør for all bruk avskilting og reklame ved utbygging av større helhet-lige områder for næringsutvikling.

Kommunen bør i kommuneplanens arealdel stillekrav om faglig redegjørelse for estetisk virkning ogkvalitet i alle plan- og byggesaker i tilknytning tilnæringsformål. En slik redegjørelse må omhandlebygningers volum, høyde, farge- og materialbrukog forhold til omkringliggende landskap og byg-ninger. Det skal også redegjøres for arealene rundtbygninger og angi ulike funksjoner som skal inngå.Av trafikkmessige og estetiske grunner bør ikke in-dustri- og næringsområder eksponeres mot motor-veilandskapet. For å belyse de estetiske sider børdet stilles krav om detaljplan f.eks. i form av utom-husplan.

Tiltakshavers ansvar:Tiltakshaver skal sørge for en faglig redegjørelsefor all bruk av reklame, skilt og belysning i forbin-delse med plan- og byggesaker.

Tiltakshaver har ansvar for at det ved plan- og byg-gesaker inngår en faglig utført redegjørelse for ogvurdering av tiltakets estetiske sider, både i forholdtil seg selv, omgivelsene, og til fjernvirkning.

Hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesaker:• Bruk av skilt og andre reklameeffekter skal inngåi beskrivelse av bygningers fasader.

• Reklame og skilt på fasader skal ikke ha et størreomfang enn nødvendig for å formidle virksomhe-tens navn og eventuelt logo.

• Det skal redegjøres for all bruk av belysning, ogeventuell uheldig fjernvirkning skal unngås.

• Bruk av vegetasjon i form av skjermbelter, buffer-soner og samplantinger som egner seg til åstrukturere utearealene og fungere som skjer-ming. Det bør tilstrebes bruk av stedegen vege-tasjon der dette kan bidra til å underbygge sted-skarakteren.

• Det skal redegjøres for bruk av utearealer ogeventuelle store grå arealer skal søkes brutt oppmed vegetasjon, kantmarkeringer og terreng-sprang f.eks. i form av terrengmurer.


• Det skal tas hensyn til omkringliggende land-skaps- og naturverdier, og øvrig grønnstruktur iområdet. Store fyllinger skal unngås.

• Parkeringsarealene bør inneholde innslag av tre-vegetasjon som kan bryte opp flatene, og væreromdannende.

• God formgivning i bygninger hvor volum, byg-ningshøyde, materialbruk, fargebruk og plasse-ring i terreng er tilpasset omgivelsene.

Retningslinjer – næringsbygg og næringsarealer


25


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Låver i kulturlandskapet. Skjeberg. Foto: Lars Ole Klavestad

tilpasning, tilpasning til eksisterende bygnings-masse, tunstruktur og eiendomsstruktur.

• Endringer i landbrukets driftsformer, bl.a. somfølge av større driftsenheter og nye krav til dyre-velferd, gir utfordringer mht. å tilpasse nye drifts-bygninger på landbrukseiendommer. Slike nyebygg har ofte andre dimensjoner, skala, form,estetikk og materialbruk enn landbruksbygg tradi-sjonelt har hatt, og kjennetegnes ved stor breddeog liten takvinkel. Slike bygninger får en form ogkarakter som kan minne om industribygg og virkefremmede i Østfolds kulturlandskap.

• Landbruksbygg med stor grunnflate kan værevanskelige å tilpasse i terrenget, særlig ved hel-lende terreng kan slike bygg gi store terrenginn-grep.

• Uheldig lokalisering av nybygg punkterer kultur-landskapet, f.eks. ved fellesdrift med fellesfjøssom får en plassering i utkant av eiendommen,eller ved tilleggsnæringer.

• Det er stadig mer vanlig med rene driftstun somresulterer i en oppsplitting av den tradisjonelletunstrukturen. Driftstunene har ofte landbruks-bygg med høy mekaniseringsgrad som kreverstore utomhusarealer for manøvrering av tung red-skap.

• Tekniske installasjoner som gjødsellager og fôrsi-loer som ikke lenger er integrert i driftsbygningenmen oppføres som eksterne konstruksjoner, kanfå en uheldig plassering og bli eksponert i åpnekulturlandskap. Fôrsiloer kan ha en høyde på over20 meter og vil i mange tilfeller dominere gårdstu-nene på en uheldig måte. Plansiloer erstatter iøkende grad tårnsiloer, men krever også en god

landskapstilpasset plassering for ikke å bli ekspo-nert i landskapet.

• Det har blitt mer vanlig innenfor landbruket å brukeprefabrikkerte bygningstyper som importeres frautlandet med annen materialbruk, fargebruk og di-mensjoner. Disse bygningene er ofte rimeligereenn tradisjonell bygging. Dette gir utfordringermht. å styre utviklingen, siden det å restaurereeller bygge om de gamle låvene kan innebæremerkostnader sammenlignet med å investere i nyeprefabrikkerte landbruksbygg.

• Gamle driftsbygninger og låver forfaller og rives,og med disse bygningene forsvinner et viktig inn-slag i kulturlandskapet.

Driftsbygningen er plassert dominerende i landskapet og løsrevetfra tunstrukturen. Bygningen har stor bredde og lav takvinkel ogminner om en industrihall med et bygningsuttrykk som er frem-med i kulturlandskapet. I tillegg har den fått en svært eksponertog uheldig plassering. «Soppfabrikken» i Skjeberg. Foto: LarsOle Klavestad


Virkemidler:• Planbehandling og byggesaksbehandling for til-tak i LNF-områder kan styres ved å gi retningslin-jer for estetikk mht. utforming og plassering av nyedriftsbygninger i LNF-områdene som nedfelles ikommuneplan og kommunedelplaner som f.eks.landbruksplan. Retningslinjene bør si noe om be-varing av bygningsmiljøer, kulturminne- og kultur-landskapsverdier og vegetasjonsbruk.

• Stimulere til forming av landbruksbygningergjennom informasjonsarbeid.

• Legge føringer for plassering og tilpassing av nyebygg til bakgrunn, eksisterende tun, topografi ogvegetasjon, og gi føringer for at uheldig virkning avnye landbruksbygg bør dempes og avbøtesgjennom god terrengtilpasning, farge og material-bruk og gjennom å stimulere til å splitte oppbygningsmasse eller lage vinkelbygg ved storgrunnflate. f.eks. kan kyr gå trapper, slik at under-bygging eller tilbygg til eksisterende fjøs er enmulighet som bør vurderes.

• Legge føringer for forhold mellom grunnflate, byg-ningshøyde og takvinkel slik at nye driftsbygningerfår en harmonisk form som kan tilpasses eksiste-rende bygningsstrukturer på landbrukseiendom-mer.

• Helhetlig landskapsplanlegging ved utvikling avnye driftsformer og store nye landbruksbygg. Detbør gjøres estetiske landskapsvurderinger mht.plassering av ulike tiltak og funksjoner. Siloer o.l.

bør plasseres inn i bygningsmiljøet slik at de bliren del av helheten på gårdstunet. Frittståendekonstruksjoner utenfor gårdstunet vil kunne virkesom et fremmed element i landskapet og ha nega-tiv landskapsvirkning ved at de blir for domine-rende.

• Tun med bygninger, installasjoner og vegetasjonbør ha en klar avgrensning mot landskapet, f.eks.slik som tradisjonell landsbybebyggelse som glirinn som en naturlig del i kulturlandskapet.

• Bruke vegetasjon: Tradisjonelt har landbruksbyg-ninger vært omgitt av beplantning. Vegetasjonenbidrar til å binde sammen tun og bygningsmasse,og knytte bygningsanlegg til landskapet ved å

26


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Gjødselkum og ny driftsbygning er uheldig plassert og punkterer det ellers vakre ravinelandskapet. Lyshaug, Akershus. Foto: Vidar Asheim.

Rød låve som er rast sammen, Borge kirke. Foto: Lars Ole Klave-stad


27


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

skape en god overgang mellom bygningenes kan-tede former og landskapets bløte former. I tilleggkan vegetasjon virke samlende og skape helhetder det er store forskjeller i bygningsuttrykket.

• Tilpasning til lokal byggeskikk i materialvalg, form-språk, fargebruk og detaljering; En ny stor land-bruksbygning med en form som bryter med tilstø-tende gårdbebyggelse vil falle bedre inn ihelheten dersom detaljering og fargebruk har fel-lestrekk med eksisterende bebyggelse.

• Stimulere til ny bruk av gamle driftsbygninger vedutvikling av tilleggsnæringer eller omlegging avdrift gjennom informasjon og økonomiske virke-midler. f.eks. ombygging og/eller tilbygg av fjøs ogunderlåve til videre planteproduksjon eller husdyr-produksjon

• Tilskuddsordninger for bevaring og skjøtsel avbygninger og verdifulle kulturlandskap gjennomregionalt miljøprogram som forvaltes av fylkes-mannen, og gjennom SMIL-ordningen som forde-les gjennom kommunen. I tillegg kan det søkes om

midler til restaurering og vedlikehold av vernever-dige bygninger gjennom fylkeskonservatoren. For-midling av informasjon til brukerne om disse mu-lighetene er viktig.

Overordnet planlegging:Kommunen skal gjennom retningslinjer i kommune-planens arealdel og eventuelle temaplaner som om-handler tiltak innenfor landbruket, stille krav om atdet gis en god og stedstilpasset utforming som tarhensyn til eksisterende bygningsmiljø, kultur- oglandskapsverdier på stedet. Det må spesielt leggesføringer innenfor arealer definert som regionalt vik-tige kulturlandskap.

Tiltakshavers ansvar:Ved nye byggetiltak eller større ombygginger pålandbrukseiendom skal tiltakshaver sørge for at detforeligger faglig redegjørelse for tiltakets estetiskevirkning i forbindelse med byggesaksbehandlingeller byggemelding. Det skal redegjøres for estetiskutforming av bygninger og anlegg, og konsekvenserfor natur- og landskapsverdier, kulturminneverdierog bygningsmiljø som berøres av tiltaket.

Hensyn som skal ivaretas i plan-, bygg- og melding-ingssaker:• Ved plassering av nye driftsbygninger skal det tashensyn til eksisterende tun og bygningsstrukturpå eiendommen, og nye bygninger bør søkes gitten god tilpasning i forhold til bakgrunn, tun, topo-grafi og vegetasjon. Der dette er mest hensikts-messig, legges ny bebyggelse i nytt eller utvidettun.

• Ved stor grunnflate bør mulighet for å splitte oppbygningsmasse eller lage vinkelbygg vurderes nårdette kan bidra til en bedre tilpasning til terreng,landskap og øvrige strukturer på gården.

• Nye driftsbygninger i landbruket bør ha et harmo-nisk forhold mellom bygningsbredde, bygnings-høyde og takvinkel, slik at bygningene i størstmulig grad harmonerer med tradisjonelt byg-ningsuttrykk på landbrukseiendommer. Forholdetmellom gesimshøyde og mønehøyde må mini-mum være 1:1, og takvinkel ikke være mindre enn1:3.

• Det bør ved store nye tiltak på landbrukseiendom-mer utarbeides detaljplan, f.eks. i form av utom-husplan som angir plassering av bygninger, ulikedriftsfunksjoner og områder for beplantning.Landskapsestetiske vurderinger bør følge slikdetaljplan.

• Nye tekniske installasjoner på landbrukseiendom-mer som silo og gjødselkum skal gis en terrengtil-passet plassering, fortrinnsvis i en helhetligsammenheng med eksisterende bygningsstruk-tur. Bruk av skjermvegetasjon i flere sjikt skal vur-deres (både trær og busker).

• Vegetasjon som tuntrær, hager og vegetasjons-bremmer i tilknytning til gårdsbebyggelse bør be-vares og videreutvikles, og søkes brukt somsammenbindende element mellom ulike byg-ningsstrukturer.

• Nye driftsbygninger skal søkes tilpasset lokal byg-geskikk og eksisterende bebyggelse på gården imaterialvalg, formspråk, fargebruk og detaljering.

• Ved utvikling av tilleggsnæring eller omlegging avdrift på landbrukseiendommer, skal det redegjø-res for og dokumenteres mulig gjenbruk av eksis-terende bygningsmasse på eiendommengjennom tilpasset ombygging eller tilbygg.

Retningslinjer – landbrukets bygninger med utearealer

LandbruksplanSarpsborg kommune

Landbruksplan2007-2020–Høri

ngsutkast19.03.07

1


28


utfordringer

ogvirkem

iddelbruk

Ny driftsbygning med avvikende dimensjon er tilpasset eksiste-rende bygninger gjennom fargebruk og detaljering. Thorsø,Fredrikstad. Fo

Documents

Estetikkveileder for Østfold · Fylkesplanen Østfold mot 2050 Fylkesplanen er en langsiktig utviklingsplan for Øst-foldsamfunnet som revideres hvert fjerde år. Fylkes-planen bygger