ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

04. og 05.November 2019

Florø

Leni Klakegg

Regional etikkveileder, Kommunesektorens organisasjon (KS)

Nasjonal støtte i etikkarbeid i de kommunale

helse- og omsorgstjenestene

Kommunesektorens organisasjon (KS) og Senter for

medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo, er av Helse- og omsorgsdepartementet

(HOD) gitt ansvaret for å bistå kommunene i deres etikkarbeid.

Med oppstart i 2016 har SME og KS fått et formalisert samarbeid om etisk

kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Mål for arbeidet:

• Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og

omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.

• Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon.

• Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.

KS

KS sine ansvarsområder innbefatter:

• Den årlige Etikkprisen

• Regional - og lokal opplærings- og kursvirksomhet og veiledning i kommuners praktiske etikkarbeid

• Bistand/samarbeid med regionale og lokale nettverk for blant annet etikkveiledere/ressurspersoner i etisk refleksjon

Seks ansatte ivaretar KS sitt tilbud:

40 % Leni Klakegg Flora kommune

20 % Lars Helge Myrset Stavanger kommune

20 % Hanne Norum Hollekim Stange kommune

20% Øyvind Iversen Trondheim kommune

40% Karianne Walberg Dale Lenvik kommune

20% Anita Nilo Sandefjord kommune

100 % Prosjektleder Christine Haga Sørlie KS

Kontaktinfo: Christine.Haga.Sorlie@ks.no

SME

SME sine ansvarsområder innbefatter:

• Forskning

• Bistå kommuner med deres forskning og evaluering av etikkarbeid

• Undervisning og veiledning i systematisk etikkarbeid gjennom kurs og

konferanser

• Nasjonalt nettverk for etikkveiledere

• Opplæring og oppfølging av etikk-komitéer

Hovedmål for KS satsning i kommunen

Etisk refleksjon skal bidra til at kommunene styrker den etiske

kompetansen og etablerer et systematisk etikkarbeid i helse- og

omsorgstjenestene

Formålet for KS satsning i kommunen

Formålet med etisk kompetanse og systematisk praktisk etikkarbeid i

tjenestene, er å styrke brukernes opplevelse av at helse- og

omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet

Margot utfordrer velferdsteknologien…..

Nasjonale og lokale føringer

• Lover

• Ulike forskrifter: Kvalitet, mm

• Stortingsmeldinger

• Verdighetsgarantien

• Helse,- sosial- og omsorgs plan i kommunen

Helsedirektor

atet

9

Et aldersvennlig

Norge - målet er å

skape et samfunn som

legger til rette for at

eldre kan bidra og delta

i samfunnet.

-Planlegg egen alderdom

-Eldrestyrt planlegging

-Nasjonalt nettverk for

aldersvennlige kommuner

-Partnerskapsordning

-Seniorressursen

Aktivitet og

fellesskap - målet

er økt aktivitet, gode

opplevelser og

fellesskap.

-Gode øyeblikk

-Tro og liv

-Generasjonsmøter

-Samfunnskontakt

-Sambruk og

samlokalisering

Mat og

måltider - målet er

å redusere

underernæring og

skape gode mat- og

måltidsopplevelser for

den enkelte.

-Det gode måltidet

-Måltidstider

-Valgfrihet og variasjon

-Systematisk

ernæringsarbeid

-Kjøkken og kompetanse

lokalt

Helsehjelp– målet er å øke

mestring og livskvalitet,

forebygge funksjonsfall

og gi rett hjelp til rett

tid.

-Hverdagsmestring

-Proaktive tjenester

-Målrettet bruk av fysisk

trening

-Miljøbehandling

-Systematisk kartlegging og

oppfølging

Sammenheng og

overganger i

tjenestene– målet er økt trygghet

og forutsigbarhet i

pasientforløpet til eldre

og deres pårørende.

-Den enkeltes behov

-Avlastning og støtte til

pårørende

-Færre å forholde seg til og

økt kontinuitet

-Mykere overgang mellom

hjem og sykehjem

-Planlagte overganger

mellom kommuner og

sykehus

Reformens 5 hovedområder

Etikk og velferdsteknologi

Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å realisere

viktige verdier for brukere og tjenestene.

Etikk og velferdsteknologi

«Velferdsteknologi handler ikke om teknologi- men om mennesker»

Nils Peter Nissen

Meld. St. 29 Morgendagens omsorg

Hensikt med velferdsteknologiske løsninger

• At flere kan mestre eget liv - lengst mulig

• At flere kan bo hjemme – tryggest mulig

• At helse- og omsorgstjenestene får større fleksibilitet og kan bruke medarbeidere på

de oppgavene der de trengs mest

www.ks.no

Tre grunnleggende spørsmål

• Følger handlingen de lover og retningslinjer som gjelder for området?

• Er det sannsynlig at handlingen vil føre til et godt resultat for brukeren?

• Utføres handlingen på en respektfull, omsorgsfull og tillitsvekkende måte?

KS og Helsedirektoratet:

Velferdsteknologiens ABC –

opplæringspakke til kommunene

Emne C, Lovverk og etikk

Bruk av velferdsteknologiske løsninger skal bidra til at ressurser (tid, hender, penger) kan

benyttes på en måte som er med å

• Forbedre kvaliteten på tjenestene

• Bedre arbeidsmiljøet for medarbeiderne i organisasjonen

Dette krever også at organiseringen av tjenestene vurderes fortløpende og tilpasses

bruken av teknologien.

www.ks.no

Hensyn å ta ved bruk av velferdsteknologi

• Bruk av velferdsteknologi skal bygge opp under brukeres livskvalitet og

mestringsevne.

• Det er en forutsetning at teknologien passer/matcher brukerens ønsker og behov.

• Autonomi:

Brukeren skal beholde selvbestemmelsesretten i størst mulig grad, og i de tilfeller

hvor personen har evne til å ta avgjørelser selv skal det alltid legges til rette for det.

• Om brukeren ikke har samtykkekompetanse kreves enda mer nær

kontakt/kommunikasjon med pårørende / verge.

• Bevissthet rundt personvernet til brukeren, eksempelvis ved bruk av GPS

www.ks.no

Grunner til å ta i bruk / ikke ta i bruk velferdsteknologiske løsninger

• Kan gi brukeren en bedre hverdag

• Brukeren kan klare seg med mindre hjelp

• Ivaretar, opprettholder eller fremmer

autonomi og selvstendighet

• Gir en mer effektiv ressursbruk

• Teknologien er komplisert

• Krever ressurser å følge opp

• Vi har ikke nok kompetanse

• Har ikke gjort det før

Hva er etikk?

Etikk

Ordet etikk kommer fra det greske ethos, som betyr:

• Sedvane

• Skikk

Verdier

Det som er betydningsfullt og verdifullt for oss:

• Umistelig

• Ubetinget viktig å fremme og å sikre eller å ta i bruk

• Avgjørende for våre valg

Åpne verdierLigger til grunn for normer, idealer, mål, ideologi, kjerneverdier, instrukser, regler.

Det vi vil stå for og kjennes ved.

Skjulte verdier• Ubevisste verdier, mentale antakelser, det selvsagte (eks:

rutiner,tradisjon,vanetenkning)

• Det som styrer oss uten at vi er klar over det selv. • Verdier kan ha ulik betydning for ulike mennesker og til ulike tider.

Verdier for praksis

Verdier i praksis

Det etiske felt: ”Mellomrommet”

Evne til å se ulike perspektiv.

«Se seg selv utenfra – og den andre ‘innenfra’ .»

Hva står på spill – for hvem?

Etisk utfordring og etisk dilemma

Etisk utfordring

Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling

av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc

Hva bør jeg gjøre?

Etisk dilemma

En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – krenker verdier

vi er forpliktet av (verdikonflikt); En situasjon hvor det finnes

gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ

Hva bør jeg velge?

Etisk kompetanse

• Persepsjon

Evne til å oppdage etiske utfordringer

• Refleksjon

Dømmekraft. Kunne overveie sakens ulike sider, egen tilnærming og mulige

handlingsalternativ.

Hva er det moralsk betydningsfulle i situasjonen og hvordan berører dette de som er

involvert?

• Aksjon

Kunne ta en begrunnet og informert avgjørelse. Omsette ønsket praksis i handling.

Etiske modeller

• Pliktetikk

– Gjøre det rette.

• Sinnelagsetikk

– Den gode vilje.

Formålsetikken

- Fokus på formålet

• Konsekvensetikk

– Oppnå det gode.

Etisk valg

Handling og regler

Mål og nytte

Holdning og vilje

Hvordan begrunne rett handling?

Etiske teorier begrunner rett handling forskjellig

Nøkkelspørsmål:

A. ”Hva plikter jeg å gjøre ihht. regler + prinsipper?” (Pliktetikk)

B. ”Hvordan gjøre mest mulig godt for flest mulig?” (Konsekvensetikk)

C. ”Hva ville den gode/kloke ha gjort?” Alternativt: ”Hva ville jeg kunne

fortelle mine barn” (Dygdsetikk)

Einar Aadland

= systematisk utforsking av en situasjon

•Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver

•Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst?

•Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende

omstendigheter?

Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor

synsing!

Aadland og Eide 2012

Etisk refleksjon

Røde flagg

Fordi det er lov

Fordi jeg følte det var riktig

Fordi jeg alltid har gjort det

Fordi alle andre gjør det

Einar Øverenget

«Disse svarene representerer måter å begrunne handlinger på som er svært utbredt, men

som vi allikevel bør forsøke å unngå.

Om du møter en av disse fire begrunnelsene, er det

all grunn til å være på vakt.»

Hvorfor er etisk kompetanse viktig?

o Hvilke verdier er vi forpliktet av på jobb / praksis?

o Prioriteringer av ressurser

o Hvordan ivareta brukeres selvbestemmelse?

o Når kan vi bruke tvang?

o Hvordan ivareta en annens verdighet og integritet når vi har alt for mye å gjøre?

o Hvordan få til brukermedvirkning?

o Hva gjør vi når pårørende vil noe annet enn brukeren eller de ansatte?

o Velferdsteknologi: Effektivt og økonomisk eller realisering av brukers verdier?

o Hverdagsmestring – hvorfor og hvordan?

GPS eller ei? (kort ikke-utfyllende eksempel)

Taler i MOT å ta i bruk:

• GPS overvåker brukeren og innskrenker

personens handlingsrom slik at den

individuelle friheten innskrenkes?

• Fare for at bruker kan føle seg overvåket

og at personvernet krenkes (f.eks.

dersom dataene som samles inn

misbrukes og benyttes til å kontrollere

brukers alle bevegelser).

Taler FOR å ta i bruk:

• At GPS gir brukeren økt

bevegelsesfrihet, økt trygghetsfølelses

for både bruker og pårørende

/hjelpere?

• Økt kontroll over eget liv = økt

livskvalitet.

Forbetringssirkel

Forbetringsarbeid

Tre hovedspørsmål

1. Hva ønsker vi å oppnå?

2. Når er endringen en forbedring?

3. Hvilken endringer kan iverksettes for å skape forbetring?

Ola har demens og bor i en av 30 omsorgsleiligheter ved et

døgnbemannet omsorgssenter. Han har vedtak på hjelp til

medisiner, personlig hygiene og ernæring og praktisk bistand

til stell av leiligheten.

I tillegg er han på dagsenter 4 dager i uka, har støttekontakt 2 timer pr

uke og aktivitetsvenn 1,5 time pr uke. Leilighetene er tilknyttet et

fellesareal med oppholdsrom, som mange av beboerne benytter seg av.

Ola får ofte besøk av datteren i helgene.

Ola har siste tid begynt å låse seg ut av leiligheten enkelte netter. Han

sitter da oftest rett utenfor senteret eller er på veg nedover til

hovedvegen. Han blir alltid takknemlig med inn igjen, og takker for «det

galante følget hjem»

Omsorgssenteret er bemannet med to nattvakter, som kan være

opptatt inne hos andre beboere.

Personalet har begynt å diskutere spørsmålet om installasjon av

bevegelsessensor med alarm ved Olas ytterdør for bedre å kunne følge

med ham. Noen ansatte mener imidlertid at det undergraver senterets

behov for mer ressurser. Andre mener at Ola må få sykehjemsplass

fordi han er for dårlig til å kunne bo i omsorgsleiligheten sin. Olas datter

ønsker at Ola skal få bo i leiligheten, siden han trives godt der og

fortsatt kjenner igjen sine omgivelser. Hun mener imidlertid at

velferdsteknologiske løsninger aldri må erstatte menneskelig kontakt og

er skeptisk til overvåking av faren.

1. Tema / situasjon

Hva er situasjonen/problemet?

Har vi informasjonen vi trenger?

2. Berørte parter

Hvem er de berørte parter?

På hvilken måte er de berørt, - hvilke verdier

og hensyn er viktige for hver enkelt å få

ivaretatt? Kan det være noen skjulte verdier?

Hvilke følelser vekkes?

3. Aktuelle hensyn/verdier/prinsipper

Hvilken verdier og prinsipper står på spill?

4. Lovverk

Hva sier lovverk og retningslinjer vi er forpliktet

av?

5. Hva er handlingsalternativene og deres

mulige konsekvenser?

6. Alt tatt i betraktning. Hva bør gjøres – og

hvorfor?

Etisk refleksjonsmodell

Etisk refleksjon i praksis

1. Hva handler det om? Fakta og problemformulering

2. Hvem er de berørte parter og på hvilken måte er de berørt?

- Hvilke hensyn og verdier er viktige for de ulike partene?

3. Hvilke verdier/prinsipper aktualiseres eller utfordres?

4. Hvilke lover, retningslinjer er relevante?

Foreligger det en verdikonflikt?

Hva med skjulte verdier (rutiner, tradisjon, vanetenkning, antakelser)?

5. Hvilke handlingsalternativer finnes, og med hvilke konsekvenser?

6. Hvilken løsning er den beste, forholdene tatt i betraktning? Hva kan du stå for som

helsepersonell / fagperson?

Modifisert modell basert på SME- modellen og Sjekkliste for etisk refleksjon/ Etikkhåndboka

Etisk refleksjonsmodell

Hva er

situasjonen/

Problemet?

Har vi

informasjon

en vi trenger?

Fakta i

situasjonen?

Hvilken

følelser

vekkes hos

de berørte og

hos oss selv?

Hvordan er

de berørt?

Hvilke verdier

og prinsipper

står på spill ?

Hva sier

lovverk og

retningslinjer

vi er forpliktet

av?

Hva er

handlingsalte

rnativene og

deres mulige

konsekvenser

?

Alt tatt i

betraktning,

hva bør

gjøres – og

hvorfor?

Øyvind Kvalnes

Verktøy for etisk refleksjon

http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk-kompetanseheving/verktoy-

metoder-og-fagmateriell/oversikt-over-satsingens-verktoy/

http://www.ks.no/etisk-kompetanseheving

Lenka til refleksjonsrommet

https://whereby.com/etiskkompetanse

http://www.ks.no/etisk-

kompetanseheving

http://www.ks.no/etisk-

kompetanseheving

http://www.ks.no/etisk-

kompetanseheving

Nye verktøy

http://www.ks.no/etisk-

kompetanseheving

Samarbeid om etisk kompetanseheving

• Satsingens nettside:

http://www.ks.no/etisk-kompetanseheving

• https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-om-etisk-

kompetanseheving/den-lille-etikkveilederen/

• Satsingens Facebook-side:

Samarbeid om etisk kompetanseheving

http://www.ks.no/etisk-

kompetanseheving

Nyttige nettsider

http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/

etikk-helsetjenesten/

http://www.ks.no/etisk-kompetanseheving

Nyttige nettsider

Link direkte til filmene

• https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-

om-etisk-kompetanseheving/etisk-refleksjon---martin-filmene/

Lenken er til en artikkel om hvordan Bærum kommune bruker filmene i

opplæring og ute i tjenestene + link til filmene.

• https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-

om-etisk-kompetanseheving/e--laringsverktoyet-etisk-refleksjon-martin--

filmene-relansert/

Nettkurs

Nettkurset Etisk refleksjon ute på KS.no og

KS læring + YouTube

Litteraturhenvisninger

• Aakre, Marie (2015) Jakten på Dømmekraft, praksisnært etikkarbeid i helsetjenesten.

Gyldendal Akademisk

• Eide, Tom og Aadland, Einar ( 2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og

omsorgstjenester .Oslo: Kommuneforlaget

• Aadland, Einar (1994 ) Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo:

Samlaget

• Heftet Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon (2013)

• Thoen, Ingunn og Skraastad, Marit( 2015) Samtykkekompetanse-sjeldan enten eller.

Sykepleien

• KS Velferdsteknologiens ABC, Lovverk og etikk

• Meld.St. 29 Morgensdagens omsorg Meld.St.26 Framtidens primærhelsetjeneste-

nærhet og helhet St.meld. 15 Leve hele livet, en kvalitetesreform for eldre

Avhengighet

«Du som er helsearbeider og jeg som trenger hjelp, er likeverdige mennesker

I møte mellom oss oppstår en avhengighet.

Du som er helsearbeider vet at avhengigheten er gjensidig.

Like fullt blir et maktforhold tydelig.

I dette forholdet tar du ansvar.

Du vokter deg for å skape større avhengighet enn den som allerede finnes i møte mellom

oss.

Ditt behov for å hjelpe balanseres mot mitt behov for å få hjelp.»

-Kristiansen og Aakre-

Takk for meg