Evaluering av Arena Vindenergi

Evaluering av Arena Vindenergi Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalue-ringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt vel-ferds- og utdanningspolitikk.

Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet.

Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet

2 © Oxford Research AS

Oxford Research:

SVERIGE FINLAND

Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 12 103 93 Stockholm Telefon: (+46) 702965449 [email protected]

NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 [email protected]

Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: +358 44 203 2083 [email protected]

DANMARK BELGIA

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 [email protected]

Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 4 1000 Brussels Phone +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 [email protected]

http://www.oxford.no/

mailto:[email protected]




© Oxford Research AS 3

Tittel: Evaluering av Arena Vindenergi

Undertittel: Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oppdragsgiver: Proneo AS

Prosjektperiode: September - november 2014

Prosjektleder: André Flatnes

Forfattere: André Flatnes og Harald Furre

Kort sammendrag: Arena Vindenergi ble etablert som et Arena-prosjekt i 2010, som et klyngeutvikl-ingsprosjekt for leverandørindustrien innen vindkraft i Midt-Norge. I denne rap-porten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og mål-realisering.


Forord

Prosjektet Arena Vindenergi gjennomføres i perio-den 2010-14. I henhold til programbeskrivelsen for Arena-programmet skal det foretas en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hen-sikten med evalueringen er å gi en analyse og vur-dering av prosjektets aktiviteter, resultater og mål-realisering, for å gi innspill til en eventuell videre-føring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-pro-grammet, samt å bidra til læring på programnivå.

Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra september til november 2014. Arbei-det med evalueringen har vært utført av seniora-nalytiker André Flatnes (prosjektleder) og admi-nistrerende direktør Harald Furre. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med daglig leder Vegard Saur i Windcluster Norway. Vi takker for et godt samarbeid.

Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på utsendt spørreskje-ma. En lang rekke personer har bidratt med infor-masjon og synspunkter til evalueringen.

Kristiansand, november 2014

Harald Furre

Adm. dir.

Oxford Research AS

Begrepsbruk i rapporten

Prosjektet Arena Vindenergi har utad benyttet navnet Windcluster Norway (WCN), som er navnet på med-lemsforeningen og navnet som er profilert blant aktørene i bransjen. I denne rapporten har vi valg å be-nytte begrepet Windcluster Norway om aktiviteten og innholdet i klyngeprosjektet. Vi benytter begrepet Arena Vindenergi der det refereres til prosjektet som del av Arena-programmet, etc.

Arena Vindenergi ble benyttet som begrep i den nettbaserte surveyen til medlemmene. I e-posten ble det opplyst at «Arena Vindenergi» refererer til «Windcluster Norway».


Innhold

Kapittel 1. Sammendrag .....................................................................................................................................................7

Kapittel 2. Bakgrunn og metode ........................................................................................................................................8

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet ...................................................................................................................... 8

2.2 Evalueringens bakgrunn og formål ..................................................................................................................... 8

2.3 Konseptuell tilnærming - CORE .......................................................................................................................... 9

2.4 Evalueringsmetode ........................................................................................................................................... 10

2.5 Rapportens oppbygning .................................................................................................................................... 10

Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk .................................................................................................................11

3.1 Vindkraft som næring ........................................................................................................................................ 11

3.2 Om Windcluster Norway ................................................................................................................................... 11

3.3 Formulerte målsetninger ................................................................................................................................... 12

3.4 Klyngedynamikk ................................................................................................................................................ 13

3.5 Veien videre ...................................................................................................................................................... 18

Kapittel 4. Aktiviteter og resultater ..................................................................................................................................20

4.1 FoU og innovasjon ............................................................................................................................................ 20

4.2 Kompetanseheving ........................................................................................................................................... 23

4.3 Internasjonalisering ........................................................................................................................................... 24

4.4 Prosjektets viktighet og nytte ............................................................................................................................ 25

4.5 Prosjektets måloppnåelse ................................................................................................................................. 26

Kapittel 5. Oppsummering og vurdering.........................................................................................................................28

5.1 Måloppnåelse .................................................................................................................................................... 28

5.2 CORE-konseptet ............................................................................................................................................... 28

5.3 Oppgraderingsmekanismer i WCN ................................................................................................................... 29

5.4 Overordnet vurdering ........................................................................................................................................ 30


Tabelliste

Tabell 1: Informanter ....................................................................................................................................................................................... 10 Tabell 2: Deltakelse i Windcluster Norway. 2010-13. ...................................................................................................................................... 13 Tabell 3: Tilskudd fra Arena-programmet. Mill. kroner. ................................................................................................................................... 14 Tabell 4: Møteplasser i Windcluster Norway ................................................................................................................................................... 16 Tabell 5: Deltakende bedrifter og personer på møteplasser i Windcluster Norway. 2010-13. ........................................................................ 16 Tabell 6: Aktiviteter i Windcluster Norway ....................................................................................................................................................... 20 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter gjennomført eller støttet av WCN. Beløp i mill. kroner. ....................................................... 21

Figurliste

Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet .................................................................................................................................... 9 Figur 2: Illustrasjon av CORE ............................................................................................................................................................................ 9 Figur 3: Prosjektledelsens rolleutøvelse .......................................................................................................................................................... 14 Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon............................................................................................................................................ 15 Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen ....................................................................................................................................................... 15 Figur 6: Forankring av deltakelsen .................................................................................................................................................................. 17 Figur 7: Samarbeidsklima ................................................................................................................................................................................ 17 Figur 8: Innsatsområder medlemmene mener bør prioriteres fremover ......................................................................................................... 19 Figur 9: Bredden i innsatsområdene ............................................................................................................................................................... 19 Figur 10: Viktigheten av Arena Vindenergi for egen bedrift ............................................................................................................................ 26 Figur 11: Innfrielse av forventninger ................................................................................................................................................................ 26 Figur 12: Nytte av Arena Vindenergi ............................................................................................................................................................... 26 Figur 13: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger .......................................................................................................... 27 Figur 14: Oppgraderingsmekanismer i Windcluster Norway ........................................................................................................................... 30


Kapittel 1. Sammendrag

Windcluster Norway (WCN) er en klyngeorganisasjon for leverandørindustrien innen vindkraft, og har sitt geografiske tyngdepunkt i Midt-Norge. WCNs visjon er å legge grunnlaget for et nytt nasjonalt industri-eventyr med basis i markedet for produksjon av vindenergi. I femårsperioden 2010-14 har innsatsen mottatt støtte fra Arena-programmet, gjennom pro-sjektet Arena Vindenergi.

Det er Oxford Researchs vurdering at WCN er et solid prosjekt gjennomført innen svært krevende rammer. WCN kan vises til gode resultater, samtidig som det også kan pekes på enkelte svakheter ved prosjektet.

WCN kan vise til høy måloppnåelse for Arena-pro-grammets målsettinger som omhandler økt internt og eksternt samspill, og middels god måloppnåelse for målsettingene knyttet til mer innovative og sam-arbeidsorienterte bedrifter og involvering av FoU- og utdannelsesinstitusjoner i klyngeutviklingsprosjektet.

Prosjektet er innrettet mot å synliggjøre muligheter og forberede relevante deler av næringslivet på å ta del i et forventet, fremtidig innenlands marked innen vindkraft, samt bistå bedrifter som ønsker å ta del i det internasjonale vindkraftmarkedet. Prosjektet op-ererer i en utfordrende kontekst, ettersom markedet (nasjonalt) til dels er under etablering, og i tillegg er sterkt influert av politiske beslutninger og utvikling-en i oljeprisen. Det er dermed rimelig å si at risikoen knyttet til avkastning av Arena-prosjektet er relativt stor. På den andre side er potensialet for verdiskap-ing betydelig innen vindkraft, og WCN har vært viktig for å realisere en spirende næringsklynge, og posi-sjonere denne leverandørindustrien mot et fremtidig marked. Prosjektet støtter også opp under sam-funnsutfordringen knyttet til overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi.

WCN har lyktes med å gi nytte til deltakende aktører i form av å formidle kunnskap om markedsmulighe-ter innen vindsektoren, samt tilrettelegge for omfat-tende nettverksbygging og koblinger både nasjonalt og internasjonalt.

Gjennom Arena-prosjektet er leverandørindustrien mobilisert, knyttet sammen i nettverk og synliggjort som interessante samarbeidspartnere for utbyggere av vindkraft og andre aktører. Arena-prosjektet har vært viktig for å heve kompetansen til industriaktø-rene, ved å spre informasjon om potensielle mar-kedsmuligheter og tydeliggjøre hvilke krav som stil-les til leverandører. Etableringen av en leverandør-

database var instrumentell i den forstand at bedrift-ene ble oppfordret til å reflektere om sin egen leve-ranse til vind-industrien, hvilket kan være en nyttig øvelse for mentalt og praktisk forberede seg på å gå inn i eller ta en sterkere posisjon i vindmarkedet. Som resultat av Arena-prosjektet har dermed vind-klyngen med tyngdepunkt i Midt-Norge betydelig be-dre forutsetninger for å ta del i vindkraftindustrien.

Det er stor interesse blant industriaktørene for å holde seg orientert om markedsmuligheter innen vindkraft. Samtidig har markedsmuligheter i form av utbygging av vindparker i Midt-Norge, samt i Norge for øvrig og i Midt-Sverige, i liten grad materialisert seg, og det er bare et fåtall av medlemmene i WCN som per tid har kommersiell aktivitet innen vind-kraft. En betydelig andel av bedriftene har imidlertid levert produkter og tjenester til vindbransjen i løpet av perioden WCN har eksistert. Det er åpenbart at utviklingen av markedsmulighetene i vindklyngens nærområde vil ha meget stor betydning også for næringsklyngens utvikling. En utbygging på Fosen vil kunne forventes å heve aktiviteten og dynamikken i næringsklyngen betydelig.

Leverandørutvikling ble av aktørene i en strategipro-sess i 2012 pekt på som den viktigste av seks strate-gier, og har således hatt føringer for innsatsen. Den-ne prosessen kan i seg selv betraktes som nyskapen-de. Fokuset på leverandørutvikling, der bedrifter er informert om innkjøpsregler og krav til bedrifter som ønsker å delta i vindkraftnæringen, ser ut til å ha gått på bekostning av innovasjon- og nyskapingsaktivite-ter. Men WCN har vært bidragsyter til flere solide forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Evaluator mener det kun i noen grad er riktig å be-tegne summen av medlemmene som en «nærings-klynge», i hvert fall om man legger en smal defini-sjon til grunn. Om man velger å benytte klyngebe-grepet, må det i det minste presiseres at det her er tale om en ny, umoden og spirende klynge. En be-grenset klyngedynamikk ligger til grunn for denne forståelsen, og fraværet av et marked er en sentral årsak til dette. De mest avanserte næringsklyngene har langt utviklede klyngeegenskaper, der en egen-dynamikk medfører at innovasjon og verdiskaping utvikler seg i sterkere grad enn i tilsvarende næ-ringsmiljøer uten en slik intern dynamikk. Per tid er de nødvendige mekanismene for en slik dynamikk kun i noen grad tilstede i WCN, mens potensialet er betydelig om markedet blir en realitet.


Kapittel 2. Bakgrunn og metode

I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, eval-ueringens bakgrunn og formål og den praktiske me-toden benyttet i gjennomføringen av evalueringen.

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet

Arena-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller representere mer umodne relasjoner mellom bedrif-ter og kunnskaps- og utviklingsaktører.

Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon. Dette skal skje ved at det etableres et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping hos de deltakende næringsaktørene. Samarbeidet skal være målrettet, langsiktig og bredt orientert med sikte på å forsterke bedriftenes evne til samarbeid om inno-vasjon, deres internasjonale orientering, tilgang på kompetanse, nyetableringer m.m. Arena-program-met støtter ordinært hovedprosjekter i en 3-års per-iode. Det kan gis støtte i ytterligere 2 år til prosjekter med et betydelig vekstpotensial i nasjonal sammen-heng og som gjennomføres på en resultatrettet og effektiv måte.

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Nye prosjekter i programmet godkjennes med grunnlag i åpne årlige utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyr-er.1 Arena-programmet ble i 2014 en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.

2.1.1 Arena-programmets målsetninger

Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen.

Hovedmål

Arena skal forsterke klyngers evne til innovasjon, int-ernasjonalisering og verdiskaping gjennom økt sam-handling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og off-entlige utviklingsaktører.

Delmålene fremgår av boksen under.2

1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, 2012 2 Vi har her og i spørreundersøkelsen til medlemmene valgt å bruke delmålene fra programbeskrivelsen i 2008, som var gjeldende da Arena Vindenergi ble etablert.

2.2 Evalueringens bakgrunn og formål

Arena Vindenergi, eller Windcluster Norway, avslut-ter i 2014 sitt femte år som Arena-prosjekt, og det utføres derfor en ekstern evaluering, med hensikt å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå.

Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for:

Aktiviteter i WCN og dets hovedaktører (næ-ringen, FoU, offentlig sektor)

Igangsatte prosesser i WCN

Resultatene som er oppnådd i WCN

Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra WCN egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet.

Arena-programmets målsettinger

1. Økt internt og eksternt samspill

Faste, organiserte samarbeidsfora og møte-plasser.

Økt tillit og reduserte barrierer for samar-beid mellom deltakerne.

Nye eller forsterkede relasjoner med eks-terne aktører, nasjonalt og internasjonalt.

2. Mer innovative og samarbeidsorienterte be-drifter

Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål.

Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører.

Deltakerbedrifter med høyere innovasjons-evne og -aktivitet.

3. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdan-ningsmiljøer

Økt engasjement fra FoU-miljøene i utvik-lingsprosesser og -prosjekter.

Økt engasjement fra utdanningsinstitusjo-ner for å bidra til langsiktig tilgang på kvali-fisert personell.


2.3 Konseptuell tilnærming - CORE

Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og ana-lytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation.

CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjo-nell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illu-streres i figuren under.

Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet

Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arena-programmet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utford-ringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne for-ståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Program-teorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprø-ves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under.

CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres.

CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CO-RE Effects.

Figur 2: Illustrasjon av CORE

Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i pro-grammet om realisering av effekter (økt verdiska-ping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjen-nelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en lang-varig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Im-pact».

CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverkset-tes er det sentralt hvilke organisering og styring til-takene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arena-prosjektet er sentrale:

Fasilitering og organisasjon

Samarbeid og tillit

Strategi og forankring

Kritisk masse

Synliggjøring og attraktivitet

CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-pro-sjektet er sentrale:

Kilde: Oxford Research AS

C O R EKonsept

Klyngeteori Programteori

Metode



Innovasjonsevne og -aktivitet

Kompetanseheving

Internasjonalisering

Kommersialisering

CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet – å drive business. Sentrale indika-torer på effekter er:

Verdiskaping

Konkurransekraft

Lønnsomhet

Produktivitet

2.4 Evalueringsmetode

I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Rese-arch benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer.

2.4.1 Dokumentgjennomgang

Evaluator mottok relevante dokumenter fra opp-dragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått:

Søknad til Arena-programmet (2009)

Søknad om videreføring (2012)

Søknad til NCE-programmet (2014)

Årsrapporter for Arena Vindenergi

Årsmeldinger for Windcluster Norway

Vedtekter for Windcluster Norway

Strategiplan 2011-12 og 2012-14

Årlige handlingsplaner

Rapporter fra delprosjekter

Diverse presentasjoner

Windcluster Norways nettside

2.4.2 Survey til medlemmene

Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til medlemmene i WCN. Listen med medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av prosjektledelsen for WCN. Av 65 medlemmer (på dette tidspunktet) ble fem utelatt, på grunn av feilmelding på e-post-adressen (to mottakere), lik e-postadresse for to medlemsbedrifter (én mottaker) eller fordi med-lemsinstitusjonen ikke ble vurdert som en relevant respondent (to offentlige institusjoner). Det var der-med 60 mottakere av spørreskjemaet, hvorav 24 re-sponderte (én besvarelse var ikke komplett). Dette gir en svarprosent på 40. Dette er etter evaluators mening en tilfredsstillende svarprosent, selv om den

er noe lavere enn for andre evalueringer av Arena-prosjekter gjennomført av Oxford Research.

Informasjonen fra informantene er behandlet konfi-densielt, og kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt.

2.4.3 Intervjuer

Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å int-ervjue et utvalg sentrale aktører i WCN. Før inter-vjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervju-guider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vekt-lagt å inkludere representanter for deltakende be-drifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene fremgår av tabell 1.

Tabell 1: Informanter

Navn Aktør 1 Vegard Saur

Viggo Iversen Proneo

2 Kristian Holm Kongsberg Maritime AS

3 Tor Ove Nesset E.C.A AS

4 Leiv Låte Force Technology Norway

5 Leif Røv Aak Group

6 Paul Thomassen Simis AS

7 Terje Skjevik Fosdalen Industrier AS

8 John Olav Tande Sintef/Nowitech

9 Terje Meisler Høgskolen i Sør-Trøndelag

10 Even Ystgård Nord-Trøndelag fylkeskommune

11 Linn Kvernland Innovasjon Norge (NT)

12 Inger Einvik Innovasjon Norge (NT)

13 Jon Kveine Innovasjon Norge (Arena) Kilde: Oxford Research AS

2.5 Rapportens oppbygning

Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapit-tel 3 og 4, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 5. Datakapitlene er strukturert etter CORE-konseptet.

I kapittel 3 beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel 4 aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel 3 og 4 er det pro-sjektdeltakernes meninger som fremkommer. Bud-skapet fra dokumentene og intervjuene er bearbei-det og formulert av Oxford Research, og represente-rer en syntese av de innhentede dataene.

I kapittel 5 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet.


Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk

I dette kapittelet gis en beskrivelse av Windcluster Norways målsettinger, organisering og klyngedyna-mikk. Beskrivelsen er basert på opplysninger innhen-tet gjennom dokumentstudier og intervjuer.

3.1 Vindkraft som næring

Vindkraft er i Norge en umoden næring, med et mar-ked som utvikles på grunnlag av politiske beslutning-er. Aktiviteten som er etablert finnes på land, mens det ennå ikke er etablert kommersiell aktivitet på offshore vind. De fleste bedriftene som er involvert i bransjen har sin opprinnelse i andre næringssegmen-ter, og har orientert seg mot vindkraft som et sup-plerende forretningsområde for bedriften.

Verdiskaping i leverandørindustrien innen vindkraft er i norsk sammenheng nært knyttet til etablering av vindparker, mens drift og vedlikehold også etter hvert er vokst frem som et marked. Per juli 2014 er det bygget 26 parker som leverer totalt om lag 2 TWh. Utbygging av nye parker krever politiske ved-tak og konsesjonsbehandling, slik at prosesser gjerne tar flere år før utbygging kan begynne. Mange ut-byggingsplaner møter motstand på grunn av natur-inngrepet som følger med vindparken.

Vindnæringen påvirkes også av offentlige støtteord-ninger innen vindenergi, ettersom produksjon av vindenergi per tid ikke er økonomisk bærekraftig ut fra en ren markedsmessig betraktning. Uten statlig støtte er ingen konsesjonsgitte vindkraftverk lønn-somme i dagens marked. Etableringen av et felles el-sertifikatmarked for Norge og Sverige i 2012 er et av de markante støttetiltakene som er innført.

Den store andelen av verdiskapningen i konstruk-sjonsfasen av en vindpark er produksjon og oppset-ting av vindturbinene. Selve turbinen står for mellom 70 og 75 prosent av totale investeringskostnader. Blaaster Wind Technology i Trondheim er den eneste norske turbinprodusenten i dag.

Offshore vindkraft kan gi nye næringsmuligheter for Norges petromaritme næring. På sikt kan offshore vindkraft gi muligheter til flere bedrifter som i dag retter seg mot olje- og gassnæringen, samt skape nye muligheter for bedrifter.

Internasjonalt finnes det en langt mer utviklet vind-kraftnæring, blant annet i Tyskland og Storbritannia, og til dels i Sverige.3

En felles utfordring for vindkraftbransjen er å redu-sere behovet for subsidier og øke lønnsomheten i bransjen. Dette innebærer et insentiv for innovasjon og nyskaping, i form av nye og forbedrede produk-ter, nye forretningsmodeller, nye samarbeidskon-stellasjoner, etc. Nettverksarbeid og etablering av samarbeidskonstellasjoner vil i denne sammenheng-en kunne være en hensiktsmessig strategi for å styr-ke konkurransekraften.

3.2 Om Windcluster Norway

Windcluster Norway (tidligere Mid-Norway) er, i henhold til vedtektene, en teknologi-, industri-, og leverandørklynge. Klyngens medlemmer samarbei-der om gjensidig å styrke hverandres konkurranse-kraft for å oppnå leveranser av produkter og tjenes-ter til produksjon av vindenergi, samt produksjon av vindenergi, til havs og på land i definerte markeder.

Det var ved etableringen av Arena-prosjektet utviklet et visst ressursgrunnlag av nærings- og FoU-aktører knyttet til vindkraft i Midt-Norge. Scanwind, etablert i 1999, var en sentral aktør i den gryende nærings-klyngen, som turbinprodusent med suksess. Selska-pet ble kjøpt opp av General Electric (GE) i septem-ber 2009, og GE signaliserte en betydelig investering og nye arbeidsplasser i regionen. GE bygget dermed opp under forestillingen om at vindkraft kunne bli en betydelig næring i nær fremtid.

På FoU- og forskningsinfrastruktursiden inkluderte miljøet blant annet det nasjonale forskningssenteret for offshore vind, Nowitech, samt VIVA, som er et pilotskala og fullskala testsenter for vindturbiner. Ved NTNU og Sintef er det et betydelig kompetan-semiljø innenfor fornybar energi generelt og vind-kraft spesielt. NTNU har om lag 30 PhD-studenter innen vindkraft.

I Arena-programmets vurdering av søknaden fra Arena Vindenergi ble det vektlagt at vindklyngen med geografisk tyngdepunkt i Midt-Norge hadde et stort potensial for fremtidig verdiskaping. Som vir-kemiddelsatsing kunne et Arena-prosjekt ha stor addisjonalitet ved å tilrettelegge for realiseringen av

3 www.vindkraft.no

http://www.vindkraft.no/


denne verdiskapingen. For å kunne hevde seg i et internasjonalt marked ble det vurdert som nødven-dig at bedriftene samler seg og utvikler seg sammen. Søknaden fra Arena Vindenergi ble godkjent i okto-ber 2009, og Arena-status ble gitt med virkning fra januar 2010.

I løpet av Arena-perioden har industriaktørene opp-levd at den forventede utviklingen av det norske vindkraftmarkedet har latt vente på seg. Optimismen knyttet til utviklingen av vindkraftsatsingen var stor i 2009. Fremdeles er det store forventninger til verdi-skaping i denne næringen, men erfaringen har vært at det tar tid å utvikle dette markedet.

3.3 Formulerte målsetninger

Windcluster Norways visjon er å legge grunnlaget for et nytt nasjonalt industrieventyr med basis i marke-det for produksjon av vindenergi.

3.3.1 Opprinnelig målstruktur

Hovedmålsettinger

Etablere møteplasser, nettverk og læringsare-naer

Tilrettelegge utvikling av felles fysisk infrastruk-tur og bidra til økt industriell aktivitet og tekno-logisk utvikling

Bidra til, og bistå med, idéutvikling, initiering og gjennomføring av prosjekter internt i klyngen

Profilere WCN nasjonalt og internasjonalt

Bidra til bedre rammebetingelser for klyngens medlemmer og assistere medlemmene opp mot virkemiddelapparat, nasjonalt og internasjonalt.

Hovedstrategier

Tilrettelegge og gjennomføre aktiviteter som gjør at medlemmene møtes og får tilført kompe-tanse

Tydeliggjøring av markedsmulighetene

Etablere modell som tydeliggjør hvordan det må samhandles for å styrke miljøets posisjon som leverandører til vindkraftmarkedet.

Arbeide for at det etableres et nasjonalt test- og demoprogram innenfor vindkraft, undersøke samhandlingsmuligheter for test- og demo in-ternasjonalt.

Nettverksbygging i markedsområdene Skandi-navia, Storbritannia og Tyskland

Profilere klyngen gjennom å synliggjøre hvilke leveranser miljøet kan utføre som klynge

Påvirke rammebetingelser for industriell infra-struktur, komponentutvikling og -testing, samt fullskala testing og demonstrasjon av teknologi

3.3.2 Revidert målstruktur

I 2012 ble det gjennomført et omfattende strategi-arbeid, der ny målstruktur og strategiplan ble utar-beidet. Strategiprosessen ble gjennomført gjennom bruk av «foresight» som metode for å sikre nødven-dig langsiktighet i tenkningen. Prosessen ledet frem mot kvantifiserte resultatmål, og leverandørutvikling ble knesatt som viktigste strategi.

Bakgrunnen for revisjonen var et økt antall med-lemmer med tydelige ambisjoner innen vindkraft. GE trakk seg ut av vindkraft i 2011 (grunnet regulatoris-ke forhold i USA), men kompetansen og fagmiljøet forble i Verdal og i Trondheim. WCN bidro til etable-ringen av spin-off bedriftene Inturbine (Trondheim) og Aak (Verdal), og personell fra GE ble også spredd til andre bedrifter i regionen med satsing på vind-kraft. I tillegg hadde WCN etablert nærere relasjoner til utbyggere i Midt-Norge og Midt-Sverige, og var således kommet i nærmere inngripen med et kon-kret marked. Bransjen hadde også sett en strukturell endring der markedsmulighetene var mer differensi-ert. Tidligere håndterte turbinprodusenter (som for eksempel Siemens og Vestas) det meste av utbyg-gingen og driften av vindparker selv eller med etab-lerte underleverandører, mens det nå skjedde en utvikling der markedet åpnet seg opp. Følgende mål ble nå satt:

Hovedmål 2012-14

WCNs medlemsbedrifter skal samlet sett øke sin omsetning innen vindkraft med 100 % i perioden 2012-14.

Resultatmål 2012-2014

WCN har lagt grunnlaget for, eller bidratt til utviklingen av, et leverandørnettverk bestående av min. 50-60 bedrifter rundt utbygging av land-basert vindkraft i Norge og Sverige

WCN har bidratt til å få opp et prekvalifiserings-program for leverandører som er benyttet av minimum 15-20 bedrifter

WCN har bidratt til etableringen av minimum 5 prekvalifiserte «joint ventures» som er i stand til å ta kontrakter innenfor onshore og offshore vind prosjekter

WCN har bidratt til 10 formaliserte samarbeid eller kontraktsforhold mellom norske og euro-peiske leverandører


WCN har i perioden utløst FoU (inklusive demo) aktivitet i størrelsesorden 100 MNOK

3.4 Klyngedynamikk

I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Windcluster Norway, finansieringsstruktur, prosjekt-organisasjon, inngripen med virkemiddelapparatet, møteplasser og nettverksbygging, forankring og tillitsnivå og profileringsinnsats.

3.4.1 Medlemsporteføljen

Som medlemmer av foreningen opptas, i henhold til vedtektene, bedrifter, organisasjoner, kompetanse- og utdanningsinstitusjoner, regionale utviklingsaktø-rer og finansinstitusjoner som leverer varer og/eller tjenester i eller til vindmarkedet. WCN gjennomfører én-til-én møter med alle medlemmene.

WCN baserte seg i oppstarten særlig på det sterke industrimiljøet av produksjonsbedrifter i Verdal. Senere er medlemsporteføljen utvidet både i antall og hva gjelder medlemmenes geografiske lok-alisering. Av 70 medlemmer (per november 2014) er 52 lokalisert i Trøndelagsfylkene. De resterende medlemmene er lokalisert i Oslo, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Telemark, Buskerud, Østfold og Sverige. WCN har tidligere hatt medlem-mer i Storbritannia og Danmark. Klyngeprosjektet kan dermed sies å dekke store deler av landet, sam-tidig som det har klart tyngdepunkt i Midt-Norge. Regionen rundt aksen Steinkjer-Trondheim fremstår som klyngeprosjektets geografiske kjerne.

De fleste av bedriftene som er medlem i WCN har per tid ikke kommersiell virksomhet innen vindnæ-ringen, men opererer innenfor eksempel maritim næring eller olje og gass, og ønsker å holde seg ori-entert om utviklingen og markedsmuligheter innen vindkraft. En betydelig andel av bedriftene har imid-lertid levert produkter eller tjenester til vindbransjen i løpet av perioden WCN har eksistert. De bedriftene som har kommersiell virksomhet innen vindkraft har dette kun som ett av flere markeder for sin virksom-het. Dette innebærer at både utsiktene innen vind-næringen og markedet bedriftene for øvrig opererer

i påvirker interessen for å satse på vindkraft. For eksempel vil høy oljepris og gode tider innen olje- og gassnæringen trekke bedrifters aktivitet mot denne, på bekostning av vindkraft.

Prosjektet var særlig i tidlig fase noe sårbart på grunn av avhengighet til et fåtall store aktører. Kværner Verdal (tidligere Aker Verdal) hadde en nøkkelrolle i prosjektet. Bedriften tok en strategisk beslutning om å satse på leveranser av bunnfaste understell til offshore vindparker, men orienterte seg senere bort fra vindkraft. Scanwind ble kort tid før søknaden til Arena-programmet kjøpt opp av General Electric (GE), og signaliserte at selskapet vil videreutvikle Scanwind for levering til europeiske vindparker. GE avviklet imidlertid sin virksomhet inn-en vindkraft i 2011.

Senere kom Kongsberg Maritime inn som en ledende aktør i klyngen, da selskapet bestemte seg for å satse innen dette næringsområdet. Kongsberg Maritime valgte å legge sin vindsatsing til konsernets avdeling i Trondheim, hvilket reflekterer regionens attrak-sjonskraft for næring og forskning innen vindenergi. Informanter fremholder at WCN har vært viktig for å synliggjøre omfanget og tyngden til vindkraftklyng-en, og dermed har bygget opp om attraksjonskraf-ten.

Etter hvert som partnerskapet er utvidet, er prosjek-tet mindre avhengig av enkeltbedrifter. Medlems-massen utgjør et tverrsnitt over hele verdikjeden innen offshore og onshore vindkraft.

Antall medlemmer har økt fra år til år siden etable-ringen av WCN. Om lag 30 bedrifter hadde meldt sin interesse for å delta i prosjektet da søknad ble sendt til Arena-programmet i 2009, mens antall medlem-mer i november 2014 er 70. Medlemsporteføljen er utvidet fra år til år, men det har samtidig vært et betydelig frafall av medlemmer, ved at bedrifter ikke har valgt å fornye sitt medlemskap. I 2013 gjaldt det-te elleve bedrifter og i 2012 gjaldt det ti bedrifter.

I tabell 2 fremgår sentrale parametere for deltakel-sen i Arena-prosjektet. Tabellen viser antall deltak-ende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, samt antall medlemmer totalt og antall bedriftsmedlemmer i styringsgruppen.

Tabell 2: Deltakelse i Windcluster Norway. 2010-13.

Deltakelse 2010 2011 2012 2013 Antall kjerne-/partnerbedrifter 42 57 62 63

Antall deltakende FoU-/kunnskapsmiljøer 7 7 3 9

Antall deltakende offentlige utviklingsaktører 4 5 4 2

Antall medlemmer i prosjektets styringsgruppe (eks. observatører) 7 7 7 7

Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen 7 7 7 7 Kilde: Årsrapporter til Arena-programmet


3.4.2 Finansiering

Arena Vindenergi finansieres gjennom støtte fra Arena-programmet, og ved egeninnsats og konting-ent fra medlemmene. Tabell 3 viser tilskudd til Arena Vindenergi fra Arena-programmet per år i den fem-årige prosjektperioden. Totalt har prosjektet mottatt 11,3 millioner kroner fra programmet i perioden som helhet.

I tråd med programmets innretting er tilskuddsbelø-pene lavere i år fire og fem enn i de tre foregående årene, ettersom medlemmene er forventet å finan-siere virksomheten i sterkere grad utover i program-perioden. Medlemsbedriftene har investert om lag 15 millioner i WCN, fordelt på medlemskontingent og egeninnsats. Totalt innbetalt medlemskontingent i 2013 var 554 000,- kroner.

Tabell 3: Tilskudd fra Arena-programmet. Mill. kroner.

År Beløp 2010 2,3

2011 2,5

2012 2,5

2013 2,0

2014 2,0

Sum 11,3 Kilde: Windcluster Norway

3.4.3 Prosjektorganisasjonen

Administrasjonen i prosjektet har sitt organisatoriske hjem i innovasjonsselskapet Proneo. Administrasjo-nen omfatter fire personer, med funksjonene daglig

leder, leder marked, leder FoU og leder leverandør-utvikling, som totalt utgjør om lag ett årsverk. Pro-neo har i tillegg støttet opp om prosjektet med per-sonellressurser og på andre måter, ved behov. In-formanter gir uttrykk for at Proneo har vist fleksibili-tet, romslighet og vilje til å skjøtte funksjonen som fasilitator.

Proneo var en viktig drivkraft i etableringen av Are-na-prosjektet, og beskrives av informanter som en dynamisk og drivende kraft også i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektorganisasjonen har arbeidet meget engasjert, og blir av flere informanter frem-holdt som svært viktig for en rekke gode resultater det kan vises til. Samtidig pekes det på at prosjektet har vært nokså avhengig av prosjektledelsen som drivkraft. Med unntak av de mest sentrale bedrifte-ne har ikke medlemmene tatt rollen som bestillere og aktive premissgivere. Prosjektledelsen har arbei-det aktivt for å mobilisere bedrifter og synliggjøre potensielle næringsmuligheter, men informanter fremholder at de fleste medlemmene nok ikke har en eierfølelse til WCN. Flere informanter fremholder at prosjektledelsen med sin kompetanse innen vind-kraft har hatt en viktig rolle som samspillspartner i en lang rekke prosjekter og prosesser.

Styret utformer strategi for foreningens virksomhet og prioritere aktiviteter som skal gjennomføres i WCN. Styret beskrives av informanter som meget engasjert og svært kunnskapstungt, og balansen mellom styret og administrasjonen som god og hen-siktsmessig.

Figur 3: Prosjektledelsens rolleutøvelse


20

19

19

18

16

12

1

2

1

2

2

7

1

1

3

2

1

2

2

3

2

2

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Profileringsrolle

Pådriverrolle

Iverksetterrolle

Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak

Koplerrollen

Kunnskapsutvikler

Bra Verken bra eller dårlig Dårlig Vet ikke


Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon

I spørreundersøkelsen til medlemmene ble de spurt om å vurdere hvordan prosjektledelsen hadde utført ulike roller, på en skala fra svært bra til svært dårlig. Svarene fremgår av figur 3. Hovedbildet er at med-lemmene gir en svært positiv vurdering av prosjekt-ledelsens rolleutøvelse. Antall respondenter som svarer «bra» er 20 av 23 for profileringsrollen og 19 av 23 for både pådriverrollen og iverksetterrollen. I rollen som kunnskapsutvikler skårer prosjektledelsen noe svakere enn for de øvrige typene rolleutøvelse. 12 av 23 mener prosjektledelsen har utøvd denne rollen bra.

Respondentene ble videre bedt om å ta stilling til ulike påstander om kvaliteter ved prosjektledelsen. Svarene fremgår av figur 4. Også her er tilbakemel-dingene fra respondentene overveidende positive. Av 23 respondenter svarer 19 at de er «helt eller delvis enig» i at prosjektledelsens arbeid er tilstrek-kelig strukturert, 18 at prosjektledelsen har tilstrek-kelig legitimitet, og 17 at prosjektledelsen har til-strekkelig kompetanse og har tilstrekkelige ressur-ser/kapasitet.

Medlemmene fikk også spørsmål om hvor tilfreds de er med jobben som prosjektledelsen har utført. Svar-ene fremgår av figur 5, og viser meget høy grad av tilfredshet med prosjektledelsen. Av 23 responden-ter svarer 19 fornøyd, to verken fornøyd eller mis-fornøyd, én misfornøyd og én vet ikke.

Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen

3.4.4 Inngripen med virkemiddelapparatet

Kundeansvarlig i Innovasjon Norge følger prosjektet tett gjennom observatørplassen i styret. Nåværende prosjektleder hadde tidligere rollen som kundean-svarlig for Arena Vindenergi i Innovasjon Norge. Flere informanter vektlegger verdien av å ha Innova-sjon Norge med som en aktiv medspiller på styremø-ter og ellers.


18

17

17

19

3

2

3

2

1

1

1

2

3

2

1

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Prosjektledelsen har tilstrekkeliglegitimitet

Prosjektledelsen har tilstrekkeligeressurser/kapasitet

Prosjektledelsen har tilstrekkeligkompetanse

Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkeligstrukturert

Helt eller delvis enig Verken enig eller uenig Helt eller delvis uenig Vet ikke


19

21 1

02468

101214161820


Nord-Trøndelag fylkeskommune har fulgt prosjektet fra noe avstand, men har vært en støttespiller for prosjektet i hele perioden. Regionansvarlig i Norges forskningsråd har i liten grad hatt direkte inngripen med prosjektet.

3.4.5 Møteplasser og nettverksbygging

Nettverksbygging i form av koblinger og møteplasser er et svært sentralt aspekt ved virksomheten i WCN. Innsats i regi av Arena-prosjektet har medført en rekke koblinger næringsaktører imellom og mellom næringsaktører og andre aktører i vindbransjen. Tabell 4 viser de viktigste typene møteplasser i WCN.

Tabell 4: Møteplasser i Windcluster Norway

Type møteplass Antall møter

1 Styringsgruppen 19

2 Stiftelsesmøte og årsmøter 5

3 Konferanser 15

4 Studieturer 10

5 Workshops 19

6 Kurs i egen regi 1 Kilde: Windcluster Norway

De viktigste interne møteplassene er styringsgrup-pen, som møter fire ganger per år, og årsmøte (stif-telsesmøte i 2010).

WCN har i tillegg arrangert eller vært medarrangør for en rekke konferanser og seminarer, og har fasili-tert en rekke studieturer. Tabell 5 viser totalt antall deltakende bedrifter og personer (unike) på møte-plassene. Det er en tydelig tendens til økende antall bedrifter og personer som deltakere på møteplasse-ne.

Tabell 5: Deltakende bedrifter og personer på møte-plasser i Windcluster Norway. 2010-13.

År Antall unike bedrifter Antall unike personer 2010 80 150

2011 120 300

2012 160 250

2013 250 540 Kilde: Windcluster Norway

Møteplassene og seminarene er kun i noen grad del av permanente møteplasser eller fora.

I henhold til vedtektene kan styret i WCN ved behov oppnevne fagkomiteer og utvalg for spesielle oppga-ver. I 2011 var to slike komiteer i virksomhet. Disse var fagkomiteen for prosjektutvikling, som hadde fire møter, og fagkomiteen for kompetanseutvikling, som hadde ett møte.

Flere informanter fremholder at etablering av møte-plasser og medførende nettverksbygging og kob-lingsvirksomhet er den fremste funksjonen til Arena-prosjektet.

Leverandørutvikling

En sentral målsetting med møteplasser kan knyttes til strategiområdet leverandørutvikling. WCNs før-julstreff (årlig møteplass), leverandørseminar i Åfjord (juni 2012), leverandørseminar i Sollefteå (mars 2013) og leverandørseminar i Østersund (november 2012 og november 2013) er eksempler på møteplas-ser som har satt fokus på faglige tema som innkjøps-strategier, kontraktstandarder, prosjektgjennomfør-ing og erfaringsdeling fra leverandørbedrifter.

Industry Meets Science

En annen permanent møteplass er «Industry Meets Science», som arrangeres sammen med Nowitech og Access Mid-Norway. Hensikten med møteplassen er å bidra til å etablere koblinger mellom FoU-aktører og industriaktører, og dermed legge grunnlag for innovasjon og økt konkurransekraft. Første møte var i september 2012. I 2013 ble det arrangert tre slike møter, som hadde mellom 28 og 48 deltakere, og i 2014 arrangeres to møter.

North Sea Offshore Wind Mission

North Sea Offshore Wind Mission er en årlig konfe-ranse og møteplass for norske bedrifter som ønsker å komme i sterkere inngripen med markedet på off-shore vindenergi i Storbritannia. Møteplassen knyt-ter WCN til aktører i vindnæringen i Storbritannia. Konferansen ble første gang arrangert i 2011, med WCN og INTPOW som arrangører, og har vært lagt til Norge, Danmark og Storbritannia. Targeting Innova-tion og Team Humber Marine Alliance i Storbritan-nia, Enterprise Europe Network og Innovasjon Norge er støttespillere for konferansen.

3.4.6 Forankring og tillitsnivå

Engasjementet om prosjektet varierer i medlems-massen. Forankringen av innsatsen er sterkest blant aktørene som har kommersiell aktivitet innen vind-bransjen, samt blant enkelte bedrifter som har en tydelig satsing på vindkraft. Det store flertallet av medlemmene ønsker primært å holde seg orientert om markedsmuligheter, slik at bedriften eventuelt kan gripe slike muligheter når de oppstår. Informan-tene antyder at medlemsporteføljen inkluderer en gruppering av særlig engasjerte bedrifter, som anty-des å bestå av om lag tolv til femten bedrifter.

Tillitsnivået blant medlemmene beskrives av infor-manter som meget godt, med stor grad av åpenhet når det gjelder å dele kunnskap, kontakter og nett-verk.


Figur 6: Forankring av deltakelsen

I spørreundersøkelsen til medlemmene ble de spurt om å vurdere ulike påstander om Arena-prosjektets forankring i medlemsmassen, på en skala fra helt enig til helt uenig. Svarene fremgår av figur 6.

Hovedbildet som fremgår av svarene er at forank-ringen av WCN varierer mellom aktørene, og at den til dels er begrenset til kjennskap, felles visjoner og mål og deltakelse, men i liten grad strekker seg til en felles identitet.

Av 23 respondenter er 19 helt eller delvis enig i at egen bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivi-tetene i Arena Vindenergi, og 13 at egen bedrift/-institusjon er aktivt deltakende part i Arena Vinde-nergi. 18 respondenter er helt eller delvis enige i at Arena Vindenergi har klare felles visjoner, mål og strategier, ni at det eksisterer et strategisk kunn-skaps- og innovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena Vindenergi, og åtte at aktørene har en felles identitet.

Medlemmene ble også spurt om hvordan de vurde-rer samarbeidsklimaet i WCN. Svarene fremgår av figur 7. Av 23 respondenter svarer åtte svært til-fredsstillende, 13 tilfredsstillende og to lite tilfreds-stillende.

Figur 7: Samarbeidsklima

3.4.7 Profilering, kommunikasjon og informasjon

Vindklyngen profileres og synliggjøres gjennom en egen nettside, samt gjennom en rekke medieopp-slag. Informasjon til medlemmene formidles i hoved-sak per e-post. WCN er også profilert nasjonalt og internasjonalt på en rekke seminarer og konferanser. Næringsmiljøet og klyngeorganisasjonen er også pro-


13

8

8

3

3

3

6

5

10

5

8

6

3

5

2

8

3

5

1

5

2

3

4

6

1

2

1

1

2

4

2

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Min bedrift/institusjon har god kjennskap tilaktivitetene i Arena Vindenergi

Min bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part iArena Vindenergi

Arena Vindenergi har klare felles visjoner, mål ogstrategier

Aktørene i Arena Vindenergi har en felles identitet

Aktørene profilerer seg som medlem av ArenaVindenergi

Det eksisterer et strategisk kunnskaps- oginnovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena

Vindenergi

Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke relevant


02468

101214

8

13

2


filert direkte mot utbyggere og andre store nærings-aktører gjennom direkte kontakt.

Ved å samle medlemmene i en klyngeorganisasjon og synliggjøre den samlede kompetansen både na-sjonalt og i utvalgte internasjonale markeder har WCN tatt en posisjon som kontaktpunkt for vind-bransjen i Norge. Energiselskapet Eon, som et ek-sempel, tok kontakt med WCN for å få oversikt over leverandørbransjen i Norge.

3.5 Veien videre

Allerede i forbindelse med strategiprosessen i 2012 ble det vedtatt at WCN skal ta en sterkere posisjon for å utvikle norsk vind-industri og etablere en stra-tegi for videre utvikling av klyngen etter Arena-per-ioden. Styret besluttet å igangsette et forprosjekt for å utrede grunnlaget for et NCE-prosjekt.

Innovasjon Norge Nord-Trøndelag tildelte støtte på 275 000,- kroner til forprosjektet, som ble avsluttet i mars 2014. 20 medlemsbedrifter og ti eksterne aktø-rer, i tillegg til styret og administrasjonen i WCN, var involvert i forprosjektet.

Styret konkluderte i februar 2014 med at grunnlaget for en søknad var etablert, og Windcluster Norway søkte våren 2014 om oppgradering til status som Norwegian Centres of Expertise (NCE).

Totalt søkte syv klyngeprosjekter om NCE-status i denne opptaksrunden. Innen det nye helhetlige klyngeprogrammet, som omfatter de tre nivåene Arena, NCE og Global Centres of Expertise (GCE), ble det avgjort at det var rom for opptak av to nye pro-sjekter i NCE-programmet. Av de syv søkerne ble Windcluster Norway rangert som nummer tre, og fikk dermed avslag på søknaden.

Søknaden fra Windcluster Norway ble vurdert som meget god. Det som trakk ned var blant annet usik-kerhet knyttet til markedsutsiktene for utbygging av vindkraft.

En videreføring av klyngeprosjektet på samme eller høyere aktivitetsnivå og med et tilsvarende eller høyere budsjett vil kreve større innsats fra bedrifte-ne som deltar. Flere informanter fremholder at dette kan bli utfordrende med tanke på den begrensede forankringen av prosjektet i medlemsmassen. Samti-dig kan en ny markedssituasjon i klyngens nærområ-

de medføre ny dynamikk og satsingsvilje i nærings-miljøet. For klyngeprosjektets del fremstår en ny NCE-søknad eller videreføring med regional finansie-ring som de to mest sannsynlige alternativene etter Arena-perioden.

I spørreundersøkelsen til medlemmene ble de spurt om hvilke innsatsområder de mente burde priorite-res fremover (det var mulig å velge flere innsatsom-råder). Svarene fremgår av figur 8. 19 (av 23) re-spondenter ønsket å satse på møteplasser for med-lemmene og 17 på kobling av aktører innen vinde-nergi. Dette er innsatsområder som har vært sentra-le i hele prosjektperioden. Tolv respondenter ønsker å prioritere felles innovasjonsprosjekter, og tre felles forskningsprosjekter, hvilket innebærer at om lag halvparten av respondentene ønsker at klyngepro-sjektet skal ha en funksjon for å adressere innova-sjonsbehov som er felles for flere av klyngeprosjek-tets medlemmer, mens utvikling på grunnlag av forskning kun anses som relevant av et fåtall re-spondenter.

Kun to respondenter ønsker satsing på utvikling av relevante studietilbud. Windcluster Norway har allerede tatt grep for å sikre et studietilbud ved Høg-skolen i Sør-Trøndelag som støtter opp under tilfør-selen av relevant kompetanse til næringsklyngen, basert på en kartlegging av bedriftenes kompetan-sebehov. Svarene fra medlemmene i spørreundersø-kelsen kan bety at klyngeprosjektet allerede har levert på dette området, og at det derfor ikke er nødvendig å prioritere dette videre.

De fire respondentene som svarte «Annet» på inn-satsområder som bør prioriteres oppga følgende områder: Synliggjøre WCNs samlede kompetanse, tilrettelegge for dialog mellom tjenesteytere og utbyggere, ta en sterkere nasjonal posisjon og foku-sere på markedsrettede prosjekter.

Medlemmene ble videre bedt om å si sin mening om den tematiske bredden på innrettingen av aktivite-ten i WCN. Svarene fremgår av figur 9, og gir ikke et klart råd om et spissere eller bredere fokus i en vide-reføring av klyngeprosjektet. Ti (av 22) respondenter mener arbeidet som er gjort fram til i dag bør videre-føres med de samme fokusområdene, syv ønsker et spissere fokus enn det har vært fram til i dag, og fem mener det bør være et bredere fokus innen fornybar energi.


Figur 8: Innsatsområder medlemmene mener bør prioriteres fremover

Figur 9: Bredden i innsatsområdene


0 5 10 15 20

Møteplasser for medlemmene

Kobling av aktører innen vindenergi

Felles innovasjonsprosjekter

Forskningsprosjekter

Utvikling av relevante studietilbud

Annet

19

17

12

3

2

4


7

10

5

0 2 4 6 8 10 12

Det bør være et spissere fokus enn det harvært fram til i dag

Arbeidet som er gjort fram til i dag børvidereføres med de samme fokusområdene

Det bør være et bredere fokus innenfornybar energi


Kapittel 4. Aktiviteter og resultater

I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rek-ke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier:

FoU og innovasjon

Kompetanseutvikling

Internasjonalisering

I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennom-ført i Windcluster Norway etter denne inndelingen.

4.1 FoU og innovasjon

Windcluster Norway har bistått aktivt i flere FoU- og innovasjonsprosjekter i bedrifter der man har sett et potensielt for økt samhandling med andre bedrifter i klyngen. Eksempel på slike bedrifter er Kongsberg Maritime, GE Wind Energy og Kværner, som alle har vært sentrale lokomotiv i forskjellige faser i Arena-prosjektet.

Tabell 6 viser ulike parametere for aktiviteter i WCN, når det gjelder iverksatte prosjekter og antall delta-kerbedrifter i disse. Tendensen er et redusert antall innovasjonsprosjekter fra 2011 til 2013, mens antall internasjonaliseringsprosjekter har holdt seg relativt stabilt, med en liten økning i 2013 sammenlignet med foregående år.

Arena-prosjektet har støttet opp om FoU- og innova-sjonsaktiviteter på ulike måter, ofte som bidragsyter til større prosjekter initiert og gjennomført av næ-ringsaktører i vindbransjen.

Informanter fremholder at WCN likevel kun kan sies å ha tatt en begrenset rolle når det gjelder å støtte opp under FoU- og innovasjonsaktiviteter i vindbran-sjen. Særlig i prosjektets år fire og fem har det vært lite aktivitet på dette feltet, hvilket har vært disku-tert i styret og på andre møteplasser ved flere an-ledninger. Innovasjon Norge er en pådriver for økt innovasjonsfokus, uten at dette har blitt en realitet i WCN. Samtidig kan det sies at prosjektledelsen i WCN har vært bevisst å være forsiktig med å gi

klyngeprosjektet «æren» for innovasjonsprosjektene i næringsklyngen, også der prosjektet på ulike måter har bidratt til å utløse aktiviteten.

Den begrensede innovasjonsaktiviteten skyldes del-vis lite innovasjonsbehov eller -fokus blant den store majoriteten av medlemsbedriftene. De fleste bedrif-tene er små og foreløpig uten kommersiell aktivitet i vindbransjen, hvilket innebærer en betydelig barrie-re mot å investere i innovasjonsprosjekter rettet mot vindbransjen. Mange av bedriftene har ikke erfaring med forskningsdrevet innovasjon. Man har kun i noen grad lyktes med å koble FoU-aktører sammen med næringsaktørene, om man ser bort fra de store industriaktørene som Kongsberg Maritime, Aak og enkelte andre. WCN har imidlertid tatt en rolle med å koble mindre bedrifter på innovasjonsaktiviteten til disse store lokomotivene i vindklyngen.

En annen årsak er at innovasjonsbehovet er begren-set for leveranser til utbygging av onshore vindpar-ker, der de fleste produkter er å betrakte som «hyl-levare». Det er lite anerkjennelse av verdien av inno-vasjon i situasjonen der bedriftene i første omgang forsøker å komme seg inn i vindmarkedet. Bedrifte-ne opererer dessuten i betydelig grad i en situasjon der de leverer veletablerte produkter til store indu-strikonsern, med medfølgende sikkerhet for driften. Fokus for bedriftene trekkes dermed mot fremtidige leveranser, og bort fra potensielle nye markeder og medfølgende risiko.

Satsing på offshore vind vil være svært forsknings-krevende, men det er i Norge ikke kommersiell akti-vitet på dette området. I 2014 er det imidlertid ar-beidet med FoU-prosjektet HiprWind, som omhand-ler offshore vind. Dette er et EU-prosjekt der No-witech/NTNU deltar som FoU-partnere, og industri-miljøet i Verdal deltar med industriell kompetanse. WCN bidrar som fasilitator og kobler.

Samtidig påpekes det fra informanter at det også finnes innovasjonsmuligheter knyttet til landbasert vindkraft, til tross for begrensede behov for produkt-innovasjon.

Tabell 6: Aktiviteter i Windcluster Norway

Aktivitet 2010 2011 2012 2013 Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena-prosjektet 7 13 9 6

Antall bedrifter som deltar i disse prosjektene 12 20 40 15

Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling 5 5 5 6 Kilde: Årsrapporter til Arena-programmet


Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter gjennomført eller støttet av WCN. Beløp i mill. kroner.

Prosjektnavn Øk. ramme

Ekstern finansiering

Ekstern finansiør

Aktører WCNs rolle

2011-14 Nettverks-entreprenør Vindkraft (og fornybar energi)

0,7 0,7 VRI WCN, Vindkraftcentrum (Sve), Targe-ting Innovation (UK), IN, Team Humber Alliance (UK), EEN

Prosjekteier

2013 Kongsberg FoU-prosjekt

75 15 IN – Miljø-teknologi

Kongsberg Maritime (eier), Ricardo (UK), Sintef/NTNU

Bidragsyter

2013 Etablering Spin-off: Deepwater Norway

0,02 WCN Deepwater Norway Bidragsyter

2013 FosenVind 3 1,5 KMD Åfjord og Roan kommuner, LIV, Åfjord Utvikling, WCN

Fasilitator

2013 Mobiliseringsprosjekt Nord-Fosen

0,2 0,2 Åfjord kommune

Åfjord, Roan, Bjugn, Osen og Flatanger kommuner

Fasilitator

2013 Sarepta Leverandør-database/-seminar

0,225 Sarepta, WCN

Sarepta, medlemmene i WCN Prosjektleder

2012 Leverandørutvikling Onshore Midt-Norge

1,622 0,632 IN Medlemmene i WCN, Rambøll (PL) Prosjekteier

2012 Leverandørutvikling Onshore Midt-Norge og Midt-Sverige

1,2 1,2 Interreg, LS, NTFK, STFK, Sollefteå k.

70-80 bedrifter fra Midt-Norge og Midt-Sverige. Rambøll (PL)

Prosjekteier

2012 Læringsarena Vind-kraft Sollefteå

0,11 0,05 VRI Energidalen (Sverige), Rambøll, Inter-reg, Vindkraftcentrum m.fl.

Prosjekteier

2012 AAK: Utvikling av wind support services

5,61 1,96 IN Aak og Rambøll. NTE m.fl. involvert i gjennomføringen.

Fasilitator

2012 Etablering GE spin-off: Inturbine

0,1 WCN NTE, Fedem Technology, etablerere Fasilitator

2011 Windsense 22 10 NFR - RE-NERGI

Kongsberg Maritime Lade, Sintef Ener-gi, NTNU, Trollhetta, HiST, Statoil, NTE Energi, Sintef Marintek, Light Structures

Bidragsyter

2011 Leverandørdatabase 0,3 WCN WCN Prosjekteier

2010 Demo 2020 0,5 WCN Arena NOW, Nowitech, Norwea, m. fl. Deltaker

2010 Test og Demo-prosjekt Ytre Vikna

0,1 WCN Statoil, GE, NTE Fasilitator

2010 Infrastruktur for trening av driftspersonell

0,11 WCN NTE, AAK, VIVA Prosjektleder

2011 Software - offshore vind turbiner

2 1,15 IN – Miljø-teknologi

Fedem Technology Bidragsyter

2010-11 Dimensjon. offshore vind jackets

21,9 3,942 SkatteFUNN Kværner Verdal, NGI, DNV, Fedem Technology, RWE Innogy

Bidragsyter

2010-11 Etablering av serieproduksjon av off-shore vind jackets

30,7 7,675 IN Kværner Verdal, Vitec, Fedem Tech-nology, Kværner Piping Technology, Proneo

Bidragsyter

2010-11 Investering i fabrikasjonsanlegg for offshore vind jackets

73 7,3 IN, NTFK Kværner Verdal, SIVA Bidragsyter

2011-12 Utvikling av løftemetode

3,795 0,683 SkatteFUNN Sarens AS Bidragsyter

2010-11 Pantower: Nytt tårnkonsept

6 1,2 IN Delprodukt Verdal AS, Orkla Engineer-ing

Bidragsyter

2010-11 Pantower: Fabri-kasjonsfasiliteter

40,595 1,6 IN Delprodukt Verdal, Stavnes Holdning, SIVA, Eiendom, IN

Bidragsyter

2010-11 Improving availa-bility of turbines

21,6 9,144 NFR GE Wind Energy (Norway) AS, Sintef Marintek, NTE, Statoil

Bidragsyter

2010-11 Demo Rogaland 7,694 1,385 NFR, Skatte-FUNN

GE Wind Energy (Norway) AS, Statoil, Lyse

Bidragsyter

2010-11 Fremtidig test-senter, etc.

112,14 11,214 IN GE Wind Energy (Norway) AS, SIVA, IN, Siva Verdal Eiendom

Bidragsyter

2009 Mobilisering GE etablering i Norge

1,5 0,7 NTFK Sintef, Proneo, NTE, Kværner Verdal, Scanwind, NTNU m.fl.

Prosjektleder

Kilde: Windcluster Norway. Forkortelser: EEN = Enterprise Europe Network, IN = Innovasjon Norge, LS = Lansstyrelsen, NTFK = Nord-Trøndelag fylkeskommune, STFK = Sør-Trøndelag fylkeskommune, KMD = Kommunal- og moderniseringsdepartementet, VRI = Virkemidler for regional FoU og Innovasjon


Tabell 7 viser en oversikt over forsknings- og innova-sjonsprosjekter i WCN. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansie-ring (beløp), ekstern finansiør (aktør og program), deltakende aktører og WCNs rolle i prosjektet. Totalt inngår 27 prosjekter, med betydelige variasjoner hva angår budsjett, WCNs rolle, etc.

Rolle som bidragsyter

WCN har vært bidragsyter til flere store FoU- og innovasjonsprosjekter, der man har ment at prosjek-tene har relevans for klyngens utvikling. Dette er prosjekter med budsjetter på flere titalls millioner kroner, i hovedsak gjennomført med støtte fra Nor-ges forskningsråd (ordningene RENERGI og Skatte-FUNN) og Innovasjon Norge (Miljøteknologiordning-en). Arena-prosjektets rolle har gjerne vært som bidragsyter i etableringen av prosjektet. Initiativta-ker til prosjektet har kommet fra industrien selv (Kongsberg Maritime, Kværner Verdal, etc.). WCN har også bistått med koblinger til egne medlemmer, prosjektvurderinger og rådgivning, fasilitering av workshop, informasjon om muligheter i virkemiddel-apparatet, etc.

WCN og NCE Instrumentering har etablert et samar-beid der NCE Instrumentering tar hovedansvaret for innovasjonsaktiviteter innen vindfeltet relatert til instrumenteringsteknologi. De to klyngeprosjektene lyktes med en felles mobilisering av prosjektet «Windsense», som var støttet av Norges forsknings-råds program Renergi.

WCN har bidratt til etablering og gjennomføring av et samhandlingsprosjekt for kommunene på Fosen, i forberedelsene til vindutbygging i regionen. I et for-prosjekt bidro WCN med kompetanse og erfaringer omkring lokale muligheter i forbindelse med vind-kraftetablering. Forprosjektet sikret forankring for et større regionalt samhandlingsprosjekt. Prosjektet «Fosenvind» støttes av KMD med 1,5 millioner kro-ner, og skal tilrettelegge for lokale leveranser og sys-selsetting. WCN deltar i prosjektets styringsgruppe.

Bistand til bedriftsutvikling

WCN har i flere sammenhenger vært en viktig bi-dragsyter for å bevare kompetanse i forbindelse med restrukturering av virksomheter. Da GE Verdal avvik-let sin vindsatsing var WCN sentral i en løsning der Aak ansatte flere sentrale personer fra GE, samt iverksatte et utviklingsløp innen vindtjenester. WCN bidro også til å ivareta ingeniørkompetansen i GE gjennom å bistå etablererne med å starte opp nytt selskap (Inturbine), inklusive kobling mot NTE og Fedem Technology som gikk inn på eiersiden.

WCN har også fungert som diskusjonspartner for etablerer i forbindelse med oppstart av ny virksom-het (Deepwater Norway).

Samarbeid med Nowitech

I 2012 inngikk WCN en samarbeidsavtale med Nor-wegian Research Centre for Offshore Wind Techno-logy (Nowitech). Nowitech er et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) lokalisert i Trondheim, og er en viktig kunnskapstilbyder og samarbeidspartner. Vertsinstitusjon er Sintef Energi.

Målsettingen med samarbeidet er å styrke samhand-lingen mellom FoU-aktører og næringsliv innen vind-bransjen. Koblingen understøtter kommunikasjon og mulig kommersialisering av forskningsresultater, og gir Nowitech inngripen med industriaktører som kan mobiliseres i forbindelse med forskningsprosjekter. WCN er ett av flere industrielle forankringspunkter for Nowitech. Forskningssenteret har omfattende bilateral kontakt med industriaktører, men har i WCN ett felles kontaktpunkt til vind-industrien, hvil-ket letter informasjonsspredning.

Koblinger mellom Nowitech og industriaktører har vært på agendaen i WCN, og det er diskutert mulig-heter for etablering av felles prosjekter. Foreløpig har Arena-prosjektet kun i noen grad bidratt til etab-lering av konkrete forsknings- og utviklingsprosjekter der industrien og Nowicech deltar. EU-prosjektet Hiprwind (omtalt over) er imidlertid et stort prosjekt som kobler FoU- og industriaktører.

Informanter fremholder at gapet mellom Nowitech og bedriftene i vindsektoren, særlig de som retter seg mot onshore-markedet, muligens er for stort, og at man ikke har lyktes med å bygge bro mellom dem gjennom aktiviteten i WCN. Nowitech har påbegynt et prosjekt der det skal bygges en flytende testtur-bin, og har utfordret leverandørindustrien når det gjelder en mulig involvering i denne prosessen.

Seminarrekken «Industry Meets Science» er et kon-kret resultat av samarbeidet. Flere informanter trek-ker frem denne seminarrekken som en svært inter-essant møteplass, og det fremholdes fra Nowitech at det er ønskelig å videreføre denne uavhengig av Arena-prosjektet videreføres.

Ordning med prosjektstøtte og rådgivning

Det ble i 2012 etablert en ordning i WCN der med-lemmer kunne søke om prosjektbevilgning på inntil 30 000,- kroner for å etablere prosjekter som bidrar til å styrke WCNs måloppnåelse og engasjement blant medlemmene. Det ble gitt tilsagn til tre pro-sjekter i 2012, før ordningen ble avviklet.


WCN har også tilbudt inntil fem timer med rådgiv-ning vederlagsfritt for det enkelte medlem. Om lag 20-25 bedrifter har benyttet seg av dette tilbudet.

Samarbeid med virkemiddelapparatet

I 2010 involverte WCN seg sammen med Nowitech, Norcowe, Norsk Industri og Arena NOW for å få opp et nasjonalt test- og demoprogram for offshore vind. Dette initiativet ble tatt i betrakting da Innovasjon Norges Miljøteknologiordningen ble etablert. I tillegg har Norges forskningsråds programmer Renergi og Maroff innlemmet offshore vind i sine prioriteringer.

På regionalt plan har Innovasjon Norge, VRI Trønde-lag og Regionalt forskningsfond innlemmet onshore og offshore vindkraft i sin satsing. WCN har dermed bidratt til å fronte vindnæringen inn mot virkemidde-lapparatet og til å styrke integrasjonen mellom næ-ringsliv, FoU-miljø og virkemiddelapparatet.

Test- og demonstrasjonsprosjekter

WCN har støttet opp om konkrete test- og demon-strasjonsprosjekter, samt om etablering av en infra-struktur for test og demonstrasjon. I 2010 ble det tatt et initiativ sammen med Arena NOW, Navitas Network, Nowitech, Norcowe, Norsk Industri og Norwea om å få etablert en nasjonalt test- og demo-program for havenergi (Demo 2020), uten at dette førte frem. Initiativet ga imidlertid innspill som ble del av prosessen frem mot etableringen av Innova-sjon Norges Miljøteknologiordning.

Hundhammerfjellet (HHF) vindpark (testpark), som eies av NTE, har vært en viktig arenaer for kollektiv læring i WCN. Læringen var først knyttet til bygging-en av parken i flere runder, der en rekke aktører var involvert. Senere har den viktigste funksjonen vært at HHF har vært tilgjengelig for leverandører som har hatt behov for å utvikle og teste nye teknologier og/eller tjenester, som teknologi for styringssyste-mer, metoder for kostnadseffektivt vedlikehold, byt-te av komponenter og metoder for fjerning/sanering av vindturbiner.

I 2011 ble det etablert et prosjekt for å flytte en ut-rangert turbin på HHF vindpark til test- og trenings-formål i Verdal Industripark. Prosjektet stanset imid-lertid opp i samband med avviklingen av virksomhe-ten til GE. WCN har bistått blant andre turbinleve-randøren Blaaster med å identifisere relevante loka-sjoner for testing og demonstrasjon av teknologi.

WCN støtter opp om ulike investeringer foretatt av SIVA i samarbeid med næringsaktører i Verdal. Disse har styrket Verdal som industrielt tyngdepunkt in-nenfor vindkraftrelatert virksomhet. WCN har bistått Delprodukt Verdal AS og GE Wind Energy (Norway) i

etablering av utviklingsløp i forbindelse med utbyg-ging av infrastruktur.

WCN har også deltatt i et felles mobiliseringsprosjekt mot norske myndigheter for å styrke SIVA som verk-tøy for bygging av industri. Arbeidet resulterte i en styrking av SIVAs investeringsbudsjett på 200 millio-ner kroner.

4.2 Kompetanseheving

En sentral aktivitet i WCN har vært leveran-dørutvikling. Dette innebærer å tilføre informasjon og kompetanse til bedrifter som er potensielle leve-randører til utbyggere av vindkraft.

WCN har arbeidet for å tydeliggjøre seg som et leve-randørnettverk innenfor onshore vind, og for å bidra til etablering av leverandørutviklingsprogrammer for definerte markeder, i samarbeid med utbyggerne.

Prosjekter innen leverandørutvikling

I 2013 ble det sluttført to prosjekter innen leveran-dørutvikling, der Rambøll Energi var engasjert som prosjektleder. Prosjektene omhandlet onshore vind i Midt-Norge og leverandørutvikling mot et svensk marked. Formålet med prosjektet «Leverandørutvikl-ing Onshore Midt-Norge» var å gi en samlet oversikt over hvilke anskaffelser utbyggingene på Fosen re-presenterer, samt utbyggernes kontraktstrategier. WCN var en sentral bidragsyter i gjennomføringen av prosjektet.

Statkraft har siden 2012 vært sentral som samar-beidspartner for WCN i leverandørutviklingsproses-ser/-prosjekter. Statkraft var en sentral aktør i pro-sjektet Leverandørutvikling Onshore Midt- Norge og har i tillegg deltatt på en rekke arrangement i regi av WCN der virksomheten har bidratt med informasjon og kunnskap om vindbransjen, anskaffelsesproses-ser, krav til leverandører, m.m.

WCN har arbeidet med å få et tettere samarbeid med utbyggere av vindkraft, og i november 2013 ble det inngått en samarbeidsavtale med utbyggingssel-skapet Sarepta Energi AS. Dette er et energiselskap etablert av de to store trønderske kraftselskapene Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Trøndere-nergi (TE). Selskapets formål er å initiere og utvikle vindkraftprosjekter, bygge og drifte vindkraftanlegg og produsere elektrisk kraft basert på vindkraft. Formålet med samarbeidsavtalen, som er den første i sitt slag i vindkraftbransjen i Norge, er å formidle informasjon om Sareptas innkjøpspolitikk og -pro-sess, slik at leverandører på best mulig måte kan posisjonere seg for å konkurrere om leveranser til


Sarepta. Arbeidet med en leverandørdatabase var en viktig del av arbeidet med å gjøre tilgjengelig flest mulig kvalifiserte underleverandører.

Både Statkraft og Sarepta var sentrale bedrifter i NCE-søknaden, der de adresserte både behov og bidrag inn i forsterket aktivitet på leverandørutvik-ling og klyngeutvikling generelt.

WCN har også samarbeidet med aktører i Sogn og Fjordane og Rogaland om leverandørutviklingsaktivi-teter, ved å tilgjengeliggjøre informasjon om marke-dene i disse fylkene og markedsføre WCN.

Leverandørdatabase

Styret i WCN tok initiativ til at det ble utviklet en leverandørdatabase for å synliggjøre medlemmene i en generisk verdikjede for vindkraftutbygging. Leve-randørdatabasen var det første i sitt slag i Norden.

Leverandørutvikling handler om a sikre best mulig in-formasjonsgrunnlag om utbyggingsprosesser som kommer til investeringsbeslutning, og øke innsikten i prekvalifikasjonssystemer og anskaffelsesstrategier. Det handler også om å synliggjøre den kompetansen som næringsklyngen samlet sett har, og på denne måten skape nye forretningsmuligheter for bedrifte-ne. Databasen er også et verktøy i arbeidet med int-ernasjonalisering og kommunikasjon med markedet.

Utvikling av leverandørdatabase var forløsende i den forstand at medlemmene måttet være konkret på hva de kan levere av produkter og tjenester til vind-markedet. Databasen er også viktig for å kommuni-sere tydelig hva næringsklyngen som helhet kan levere til markedet. Databasen ble lansert i septem-ber 2011.

Databasen er grunnlaget for å identifisere mulige konsortier i deler av leverandørkjeden og på tvers i leverandørkjeden, og WCN har med dette etablert en hensiktsmessig infrastruktur for å utvikle leveran-dørklyngen videre. På grunnlag av leverandørdata-basen skal det identifiseres mulige joint ventures og konsortier som gir konkurransekraft og tilstrekkelig tyngde til å vinne kontrakter.

Markedsorientering

WCN har identifisert enkelte prioriterte markeder. Innen onshore vind er markedet Norge og Sverige, der målgruppene primært er utbyggere av vindkraft og bedrifter i leverandørindustrien som kan styrke WCNs konkurransekraft. Innen offshore vind er mar-kedet Storbritannia og Tyskland, der målgruppene er klynger og nettverksom kan fungere som døråpnere for WCNs medlemmer for å komme i posisjon for leveranser.

Samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag

WCN har siden 2011 samarbeidet aktivt med Høg-skolen i Sør-Trøndelag (HiST), for å sikre at det ut-dannes arbeidskraft med kompetanse som møter behovene i vindkraftbransjen.

Gjennom Arena-prosjektet ble det tatt initiativ til å kartlegge kompetansebehovet i vindkraftnæringen og på grunnlag av dette gi innspill til utvikling av fagtilbudet ved HiST. Forprosjektet «Utdanningstil-bud innen vindenergi for fagarbeider, bachelor- og mastergradsstudenter» ble gjennomført med støtte fra VRI Trøndelag. Prosjektet hadde deltakelse fra WCN og blant andre HiST, HiNT, NTE, Kværner Verdal og GE, og skulle kartlegge vindklyngens fremtidige kompetansebehov. Bedriftene i vindklyngen rappor-terte at de ønsket å styrke den eksisterende ingeni-ørutdanningen med valgfag og gjesteforelesninger i vindkraftproduksjon. Det ble også konkludert med at det er ønskelig at utdanningen utvikles og drives i tett samarbeid med industrien.

Valgfaget Vindkraft ble i 2012 etablert med bistand fra WCN. Senere er dette tilbudet integrert i en bachelorutdannelse innen ingeniørfag, med vekt på fornybar energi. Av de 180 studiepoengene i bachel-orgraden er 50 en spesialisering innen fornybar energi. Studiet, som har 40 plasser, har opplevd stor interesse, og hadde det høyeste opptakskravet på HiST i 2013.

Aktører i WCN har bidratt med forelesere på HIST, og det er tilrettelagt for studiebesøk i bedrifter. Det er også etablert relasjoner til Geografisk Institutt ved NTNU, særlig knyttet til studentoppgaver og arbeid utført av PhD-studenter. WCN har fasilitert student-besøk fra NTNU, HiST og HiNT.

4.3 Internasjonalisering

Internasjonaliseringsaktivitetene i WCN har i stor grad vært innrettet mot å bistå norske industriaktø-rer med å få tilgang til markeder særlig i Storbritan-nia og Sverige. I tidlig fase arrangerte WCN dessuten flere arrangement i Tyskland, og var vertskap for del-egasjoner fra Tyskland som kom til Trøndelag. Denne aktiviteten har vært sentral i arbeidet til WCN.

WCN identifiserte tidlig hvilke markeder det var interessant å orientere seg mot, og har etter hvert etablert koblinger til vindklynger i disse landene. WCN har arbeidet systematisk og strategisk mot Sverige og Storbritannia, og har bistått enkeltbedrif-ter med å koble seg til partnere. Foreløpig har én bedrift etablert en eksportkontrakt med bistand fra


klyngeprosjektet. Kontrakten er knyttet til vedlike-hold av anlegg offshore. Norske bedrifter, med er-faring fra oljevirksomhet offshore, har på mange om-råder en unik kompetanse som kan eksporteres og benyttes også innen offshore vindkraftproduksjon.

WCN har vært representert på en lang rekke interna-sjonale konferanser og møteplasser. Arrangemente-ne har resultert i en rekke koblinger mellom bedrif-ter i WCN og bedrifter i utlandet.

Det er utarbeidet to kortfattede markedsrapporter med fokus på henholdsvis Storbritannia og Tyskland, der Innovasjon Norges verktøy Hjemhenting av kunnskap ble benyttet. Samarbeidspartnere i pro-sjektet var Intpow og Arena NOW. I tillegg har WCN selv utarbeidet to markedsrapporter for henholdsvis Storbritannia og Tyskland i 2013.

VRI Trøndelag har «Fornybar energi og miljøteknolo-gi» som ett av flere innsatsområder, med fokus på blant annet vindkraft. WCN er engasjert som nett-verksentreprenør innen vindkraft, og har i perioden 2011-14 mottatt 700 000,- kroner fra VRI Trøndelag for å håndtere denne oppgaven, som har bidratt til å styrke WCNs internasjonaliseringsarbeid. Arbeidet har i hovedsak rettet seg mot definerte satsingsom-råder som Sverige, Storbritannia og Tyskland, men det er også arbeidet med å følge opp muligheter i blant annet Spania og Portugal.

Koblinger til Storbritannia

Siden 2011 har WCN arbeidet aktivt mot det britiske markedet innen offshore vind for å posisjonere ak-tuelle bedrifter. Enterprise Europe Network har vært en viktig medspiller i dette arbeidet. Konferansen North Sea Offshore Wind Mission har vært en sentral arena for koblingen til britiske aktører.

WCN har etablert et samarbeid med Team Humber Marine Alliance i Hull/Grimsby, med formål blant an-net å koble bedrifter fra WCN og Humber-regionen. Et konkret resultat av dette arbeidet er etableringen av selskapet 3CHumber, som eies av Aak AS og en britisk partner i fellesskap, og har produkter i mar-kedet (treningsfasiliteter og kursopplegg).

Informantenes vurdering er at WCN har lyktes meget godt med aktiviteten rettet mot Storbritannia. Det er

gjennomført mange arrangementer og gjort mange koblinger.

Koblinger i Tyskland

WCN kom tidlig i kontakt med en næringsklynge innen fornybar energi i Hamburg i Tyskland, og gjen-nomførte en del møter og arrangementer for å knyt-te kontakter. Innovasjon Norges kontor i Hamburg var en viktig støttespiller i dette arbeidet.

Ettersom aktørene i Tyskland besitter de fleste typer relevant kompetanse på egenhånd er det utfordren-de å komme inn i det tyske markedet, og de kom-mersielle resultatene for WCN er mindre i dette markedet enn i Storbritannia.

Koblinger til Sverige

WCN har etablert samarbeid med næringsklyngen Vindkraftcentrum i Jämtland. Dette er et prosjekt som arbeider med kompetanseutvikling og nærings-utvikling knyttet til vindkraftetableringene i Jämt-land. WCN og Vindkraftcentrum har etablert en felles forståelse av at man bør betrakte markedet på begge sider av kjølen som ett marked og strategisk arbeide for å koble bedrifter og kompetansemiljøer sammen for å bygge konkurransekraft.

4.4 Prosjektets viktighet og nytte

Arena Vindenergis viktighet og nytte for bedriftene ble undersøkt gjennom spørreundersøkelsen til med-lemmene. Medlemmene ble bedt om å angi hvor viktig Arena Vindenergi er for ulike forhold knyttet til egen bedrift. Svarene fremgår av figur 10. Viktighe-ten rapporteres å være klart størst for samarbeid og tillit i bransjen. 13 av 23 respondenter sier at Arena Vindenergi er viktig eller meget viktig for dette pa-rameteret. Ti respondenter sier Arena-prosjektet har vært viktig eller meget viktig for profilering. Ni re-spondenter oppgir at prosjektet har vært viktig for innovasjon, og syv at det har vært viktig for både FoU og konkurranseevne. Prosjektet oppgis å ha vært lite viktig for rekruttering, kapitaltilgang og bedriftens/institusjonens overlevelse.


Figur 10: Viktigheten av Arena Vindenergi for egen bedrift

Medlemmene ble videre spurt om i hvilken grad Arena Vindenergi har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon. Svarene fremgår av figur 11. Av 22 respondenter svarer ti «i stor grad», elleve «i noen grad» og én «i liten grad».

Figur 11: Innfrielse av forventninger

Medlemmene ble også spurt om i hvilken grad aktivitetene i regi av Arena Vindenergi har vært nyttige for egen bedrift/institusjon. Svarene frem-går av figur 12. Av 23 respondenter svarer syv «i stor grad», 13 «i noen grad» og tre «i liten grad».

Figur 12: Nytte av Arena Vindenergi

4.5 Prosjektets måloppnåelse

I spørreundersøkelsen til medlemmene ble det spurt om i hvilken grad respondentene mener at Arena Vindenergi har oppnådd Arena-program-mets målsetninger. Svarene fremgår av figur 13.


3

4

7

2

9

9

7

7

3

9

4

8

7

8

8

3

1

3

9

1

4

4

5

7

6

1

7

1

2

2

2

7

8

1

1

2

1

6

5

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Profilering

Rekruttering

Samarbeid/tillit i bransjen

Innovasjon

Forskning og utvikling

Konkurranseevne

Kapitaltilgang

Bedriftens/institusjonens overlevelse

Meget viktig Viktig Noe viktig

Lite viktig Ikke viktig Vet ikke/ikke relevant


0

5

10

15

I stor grad I noengrad

I liten grad

1011

1


0

5

10

15

I stor grad I noengrad

I liten grad

7

13

3


Figur 13: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger

Høyest måloppnåelse er det for «faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser», som 21 av 24 re-spondenter mener er oppnådd i stor eller svært stor grad. Det er også høy måloppnåelse for «nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjo-nalt og internasjonalt» og «økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne», som henholdsvis 19 og 16 respondenter mener er opp-nådd i stor eller svært stor grad. Alle disse tre mål-settingene omhandler økt internt og eksternt sam-spill.

Arena Vindenergi oppnår det vi kan kalle en middels god måloppnåelse for målsettingene knyttet til mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter. Antall respondenter som mener målsettingen i stor eller

svært stor grad er oppnådd er elleve for «samar-beidsgrupperinger med innovasjon som formål», åtte for «deltakerbedrifter med høyere innovasjons-evne og -aktivitet» og syv for «konkrete innovasjons-prosjekter basert på samarbeid mellom flere aktø-rer».

Det er også middels god måloppnåelse i Arena Vind-energi for målsettinger knyttet til involvering av FoU- og utdannelsesinstitusjoner i klyngeutviklingspro-sjektet. Antall respondenter som mener målsetting-en i stor eller svært stor grad er oppnådd er ti for «økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingspro-sesser og -prosjekter» og ni for «økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig til-gang på kvalifisert personell».


1

3

4

5

3

8

7

8

7

11

15

11

18

6

5

10

9

5

2

6

2

1

3

1

2

3

1

1

2

2

2

2

1

6

4

3

4

4

2

1

1

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for åbidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell

Økt engasjement fra FoU-miljøene iutviklingsprosesser og -prosjekter

Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -aktivitet

Konkrete innovasjonsprosjekter basert påsamarbeid mellom flere aktører

Samarbeidsgrupperinger med innovasjon somformål

Nye eller forsterkede relasjoner med eksterneaktører, nasjonalt og internasjonalt

Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeidmellom deltakerne

Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser

I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant


Kapittel 5. Oppsummering og vurdering

Formålet med evalueringen er å gi en analyse og vur-dering av prosjektenes aktiviteter og resultater, samt gi innspill til videre utvikling av Arena-prosjektet. Dette kapittelet bygger på datamateriale som er omtalt i de foregående kapitler. I dette kapittelet oppsummeres og drøftes den innhentede informa-sjonen. Prosjektets utvikling drøftes sett i forhold til målsettinger, CORE-konseptet og oppgraderingsme-kanismer for klynger, og evaluators overordnede vurdering presenteres.

5.1 Måloppnåelse

WCN satt som hovedmålsetting for perioden 2012-14 at medlemsbedriftene skulle doble sin omsetning innen vindkraft. Porteføljen av medlemsbedrifter er samlet sett langt unna å nå dette målet. Dersom denne målsetningen skulle blitt oppnådd ville det krevd en mer positiv markedsutvikling.

For de kvantifiserte resultatmål for 2012-2014 kan Arena-prosjektet imidlertid vise til god måloppnåel-se. WCN har bidratt til utviklingen av et leverandør-nettverk bestående av mer enn 60 bedrifter rundt utbygging av landbasert vindkraft i Norge og Sverige. WCN har koblet seg på et prekvalifiseringsprogram for leverandører («Sellicha»), det er etablert mer en fem prekvalifiserte «joint ventures» i stand til å ta kontrakter innenfor onshore og offshore vind pro-sjekter i klyngen, og WCN har bidratt til minst ti for-maliserte samarbeid eller kontraktsforhold mellom norske og europeiske leverandører.

WCN kan vise til høy måloppnåelse for Arena-pro-grammets målsettinger som omhandler økt internt og eksternt samspill, og middels god måloppnåelse for målsettingene knyttet til mer innovative og sam-arbeidsorienterte bedrifter og involvering av FoU- og utdannelsesinstitusjoner i klyngeutviklingsprosjektet.

5.2 CORE-konseptet

Aktiviteten og resultatene i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Gover-nance) og aktiviteter og resultater (CORE Impact).

5.2.1 Organisering og klyngedynamikk

Medlemsporteføljen har blitt gradvis utvidet i antall medlemmer, samtidig som en rekke bedrifter har valgt ikke å videreføre medlemskapet. For 2012 og 2013 totalt var det 21 medlemmer som ikke valgte å fornye sitt medlemskap. Det er evaluators inntrykk at forankringen av prosjektet i medlemsmassen er begrenset, og at forankringen kun er solid blant de bedriftene som har kommersiell virksomhet innen vindenergi. De øvrige bedriftene deltar i betydelig grad på seminarer og samlinger, men for de fleste av disse er ikke forankringen dypere.

Alle medlemsbedriftene har vindenergi som ett av flere aktivitetsfelt, og de fleste medlemmene deltar i WCN for å holde seg orientert og være forberedt på eventuelle markedsmuligheter som oppstår. Dette kan betegnes som en rasjonell adferd av bedriftene, og en mer omfattende deltakelse og forankring vil kreve at bedriftene får mer tilbake fra en slik «inves-tering».

Den moderate svarprosenten (40) på spørreunder-søkelsen reflekterer en begrenset forankring (det er dessuten, i denne type spørreundersøkelser, rimelig å anta at de mest aktive og positive bedriftene er overrepresentert blant de som har respondert på undersøkelsen). Videre viser data fra spørreundersø-kelsen at 57 % av respondentene er helt eller delvis enig i påstanden om at egen bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i Arena Vindenergi. Kun 13 % er helt enige i påstanden om at aktørene i Arena Vindenergi har en felles identitet.

For de mindre aktive medlemmene er WCN i hoved-sak en tilbyder av informasjon og en arrangør av møteplasser. Medlemmene deltar i stor grad på seminarer og møter som arrangeres, men for de fleste går ikke forankringen dypere. WCN har ikke lyktes med å etablere en «vi-følelse» til klyngepro-sjektet og i klyngen. Ettersom de fleste medlemme-ne ikke har næringsvirksomhet på vindfeltet, og usikkerheten knyttet til fremtidige markedsmulighe-ter er stor, kan det argumenteres for at forankringen er tilpasset situasjonen. Det er rasjonelt av bedrifte-ne å holde seg informert om potensielle markedsmu-ligheter, samtidig som det ikke investeres større ressurser i form av tid og penger.

Det er i prosjektet gjennomført en rekke seminarer og konferanser som har hatt stor deltakelse fra med-lemmene i WCN. Møteplassen «Industry Meets


Science», som samler bedrifter og FoU-aktører, trek-kes frem som nyttig av flere informanter.

Samarbeidsklimaet i WCN er godt. I spørreundersøk-elsen svarer 91 % at samarbeidsklimaet (i Arena Vindenergi) er svært tilfredsstillende eller tilfredsstil-lende.

Prosjektorganisasjonen, støttet av styret, har hatt en førende rolle i gjennomføringen av Arena-prosjektet. Medlemmene fungerer kun i begrenset grad som bestillere til organisasjonen, som dermed må arbei-de proaktivt for å mobilisere bedrifter og skape verdi for medlemmene.

Prosjektledelsens kvaliteter blir av mange informan-ter trukket frem som en svært sentral årsak til pro-sjektets gode resultater. Engasjement og evne til å bygge nettverk nevnes av informanter som positive egenskaper. Prosjektledelsen har hatt fokus på mu-ligheter, og har vært proaktiv og tatt initiativer på dette grunnlag. Data fra spørreundersøkelsen viser at totalt 83 % er fornøyd med jobben som prosjekt-ledelsen har utført.

5.2.2 Aktivitet og resultater

WCN har fylt en viktig funksjon som kunnskapsnav og fasilitator for en spirende vindklynge. Det finnes ikke andre aktører som har tatt denne rollen, og det har vært hensiktsmessig for aktører både i Midt-Norge og til dels utenfor regionen å orientere seg mot WCN for enkel adgang til informasjon.

Evaluator oppfatter at arbeidsformen i Arena-pro-sjektet har vært preget av kobling av aktører, synlig-gjøring av næringsklyngen og heving av bedriftenes kompetanse slik at disse er i stand til og forberedt på å fungere som leverandører i forbindelse med vind-kraftutbygginger. Klyngeprosjektet har informert medlemmene om utviklingen på vind-feltet, samt arbeidet for å oppgradere kompetansen til bedrifte-ne slik at disse er kvalifisert til å gripe markedsmu-lighetene som oppstår.

Leverandørdatabasen er et sentralt verktøy utviklet gjennom Arena-prosjektet. Verktøyet er funksjonelt for å identifisere og benytte bedrifter i klyngen til oppdrag, og selve utviklingen av databasen var viktig for å få oversikt over næringen og tydeliggjøre verdi-kjeden. Databasen er et steg i WCNs arbeid med å støtte opp under utviklingen av en leverandørindu-stri innen vindkraft i Norge.

Internasjonaliseringsaktivitetene i prosjektet har vært omfattende og gitt resultater i form av en rekke koblinger mellom bedrifter i WCN og utenlandske aktører. WCN kan vise til meget gode resultater når det gjelder kobling til relevante aktører internasjo-

nalt, og da særlig til aktører i Storbritannia og Sveri-ge. Dette gir både kompetanse og adgang til marke-der. Koblingene gir bedrifter i WCN inngripen med markeder i disse landene, og således flere innfalls-porter til å ta en posisjon innen vindkraft. Inngripe-nen med markedet i Midt-Sverige kan betraktes som en utvidelse av det norske markedet, da det i begge land er tale om vindparker på land. Det britiske mar-kedet er innen offshore vindkraft, hvilket er en mer forskningstung næring, som krever høyere investe-ringskostnader for bedriftene som deltar. Kun et lite antall av bedriftene i WCN har konkrete ambisjoner om å ta del i offshoremarkedet. Koblingene interna-sjonalt er et viktig og solid resultat av Arena-pro-sjektet.

WCN har etablert koblinger til utdannelsessektoren. Etter en kartlegging av bedriftenes kompetansebe-hov ble det i samarbeid med HiST etablert et valgfag i vindenergi, som senere ble inkludert i en bachelor-grad i fornybar energi (spesialisering av ingeniør-grad). De første studentene uteksamineres i 2015.

Det er etablert koblinger til FoU-sektoren, der den mest sentrale relasjonen er til Nowitech. WCN har vært instrumentell i å knytte denne aktøren nærme-re vind-industrien.

I tillegg har klyngeprosjektet på en rekke ulike måter gitt bidrag til prosesser og prosjekter som har støttet opp under visjonen om «å legge grunnlaget for et nytt nasjonalt industrieventyr med basis i markedet for produksjon av vindenergi». Blant annet har Are-na-prosjektet vært bidragsyter til en rekke store FoU-prosjekter. Denne arbeidsformen kan være svært virkningsfull, men merverdien av Arena-pro-sjektets bidrag er utfordrende å fastslå.

5.3 Oppgraderingsmekanismer i WCN

Under er det foretatt noen refleksjoner knyttet til hvilke såkalte oppgraderingsmekanismer som er virksomme i WCN.

De mest avanserte næringsklyngene har langt utvik-lede klyngeegenskaper, der en egendynamikk med-fører at innovasjon og verdiskaping utvikler seg i sterkere grad enn i tilsvarende næringsmiljøer uten en slik intern dynamikk. Per tid er de nødvendige mekanismene for en slik dynamikk kun i noen grad tilstede i WCN, mens potensialet er betydelig om markedet blir en realitet.


Figur 14: Oppgraderingsmekanismer i Windcluster Norway

I verdikjedebaserte klynger er komplementaritet en sentral oppgraderingsmekanisme. I dette ligger at en kritisk masse av produsenter gir grunnlag for en mengde underleverandører som betjener produsen-tene som helhet med ulike innsatsfaktorer. Ettersom få av bedriftene i WCN per tid har produkter i vind-markedet, er dette ikke en sentral oppgraderings-mekanisme i klyngen, men den kan potensielt bli det på sikt. Samtidig er det i noen grad synliggjort en leverandørindustri med komplementær kompetanse i forbindelse med satsingen til Scanwind/GE og Blaaster Wind Technologies på utvikling av turbiner, og Kværner Verdals satsing på offshore vind jackets. I disse satsingene ble det benyttet et stort antall underleverandører fra Midt-Norge. Vindklyngen er i ventemodus for utbygging av vindparker på land, og når disse kommer (som de sannsynligvis gjør) og man får betydelig tilstedeværelse fra turbinleveran-dører, vil klyngen kunne tilby et bredt spekter av produkter og tjenester. Noe komplementaritet fin-nes i tillegg knyttet til kompetent personell som innsatsfaktor, gjennom mobilitet mellom bedrifter.

En annen oppgraderingsmekanisme er innovasjons-press, det vil si at bedriftene i klyngen drives mot innovasjoner fordi de konkurrerer om leveranser til de samme krevende kundene. Denne oppgrade-ringsmekanismen er ikke sentral for bedriftene i WCN. Det er foreløpig lite aktivitet på offshore-markedet, som vil kreve produktutvikling og innova-sjon, mens produktene (turbinene) til onshore-markedet er «hyllevare». Samtidig er markedet i endring når det gjelder hvordan eier av vindparkene utfører drift- og vedlikeholdstjenester. For å produ-sere mest mulig effektivt kjøper eierne i økende grad inn tjenester fra underleverandører, i stedet for å ha slike tjenester som del av eget selskap. Flere av be-driftene i vindklyngen tar del i eller posisjonerer seg for å ta del i dette markedet.

Derimot er en tredje oppgraderingsmekanisme, ut-vikling og spredning av kunnskap, svært sentral. Be-driftene i WCN lærer av hverandre, både gjennom formell kunnskapsdeling på møteplassene og ufor-mell kontakt, og videreutvikler kunnskapen gjennom implementering og tilpassing i egen bedrift.

En fjerde oppgraderingsmekanisme er kollektiv læ-ring, det vil si samarbeid om felles utvikling av kunn-skap mellom partene, som i noen grad har vært en del av WCN. Det er i liten grad iverksatt innovasjons- og FoU-prosjekter i regi av Arena-prosjektet, men WCN har gitt viktige bidrag til en omfattende porte-følje av FoU- og innovasjonsprosjekter der medlem-mer i WCN og andre aktører i fellesskap har gjen-nomført utviklingsaktiviteter. Kollektiv læring krever stor grad av tillit mellom partene og tett interaksjon, hvilket innebærer at denne mekanismen ofte ikke blir virksom før et klyngesamarbeid har nådd et visst modningsnivå.

En femte oppgraderingsmekanisme er global pipe-lines, hvilket innebærer at klyngebedriftene har relasjoner til dynamiske bedrifter og kunnskapsmil-jøer utenfor klyngen og landet. Disse relasjonene fungerer som kanaler for tilførsel av kunnskap. Be-driftene i WCN har relasjoner til miljøer blant annet i Sverige og Storbritannia, som er utviklet som del av Arena-prosjektet.

5.4 Overordnet vurdering

Det er Oxford Researchs vurdering at Windcluster Norway er et solid prosjekt gjennomført innen svært krevende rammer. WCN kan vises til gode resultater, samtidig som det også kan pekes på enkelte svakhe-ter ved prosjektet.

Prosjektet er innrettet mot å synliggjøre muligheter og forberede relevante deler av næringslivet på å ta


Prosesser Effekter

KomplementaritetInnovasjonspressUtvikling og spredning av kunnskapGjensidig, kollektiv læringGlobal pipelines

Utvikling av innovasjonsevne og konkurransestyrke for klyngebedrifter


del i et forventet, fremtidig innenlands marked innen vindkraft, samt bistå bedrifter som ønsker å ta del i det internasjonale vindkraftmarkedet. Hvorvidt mar-kedet innenlands utvikler seg som forventet er av-hengig av flere forhold, blant annet av om norske myndigheter velger å satse på vindkraft som energi-kilde. Som virkemiddelsatsing er det dermed betyde-lig risiko knyttet til klyngeprosjektet. Dette synliggjø-res blant annet ved termineringen våren 2014 av et annet Arena-prosjektet innen vindkraft. Arena NOW, som var innrettet utelukkende mot offshore vind-kraft, ble avsluttet med en generell manglende sat-sing på offshore vind som begrunnelse.

Prosjektet opererer i en utfordrende kontekst, etter-som markedet (nasjonalt) til dels er under etable-ring, og i tillegg er sterkt influert av politiske beslut-ninger (konsesjoner for vindkraftutbygging, ramme-betingelser, etc.) og utviklingen i oljeprisen. Det er dermed rimelig å si at risikoen knyttet til avkastning av Arena-prosjektet er relativt stor. I tillegg støtter prosjektet opp under samfunnsutfordringen knyttet til overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi.

Sviktende markedsutvikling og manglende politisk vilje til å satse på offshore vind har virket begren-sende på industriaktørenes motivasjon for å igang-sette innovasjonsaktivitet. En mer positiv markeds-utvikling ville hatt positiv innvirkning på aktiviteten i Arena-prosjektet og muligheten for måloppnåelse totalt sett.

På den andre side er potensialet for verdiskaping be-tydelig innen vindkraft, og WCN har vært viktig for å realisere en spirende næringsklynge, og posisjonere denne leverandørindustrien mot et fremtidig mar-ked.

Evaluator mener det kun i noen grad er riktig å be-tegne summen av medlemmene som en «nærings-klynge», i hvert fall om man legger en smal defini-sjon til grunn, og vurderer status per tid. Om man velger å benytte klyngebegrepet, må det i det minste presiseres at det her er tale om en ny, umoden og spirende klynge. En begrenset klyngedynamikk, for-stått som oppgraderingsmekanismene beskrevet over, ligger til grunn for denne forståelsen, og fravæ-ret av et marked er en sentral årsak til dette.

I samme lys kan det sies at WCN er mer en medlems-forening enn en næringsklynge. Det mangler per tid enn tett integrasjon mellom de 70 medlemmene, selv om det selvsagt er mange koblinger mellom medlemmene. Det faktum at forankringen av klynge-prosjektet er noe svak, og at en rekke bedrifter har vært medlem for senere å avslutte medlemskapet,

støtter en slik tolkning. Prosjektet har i vesentlig grad vært en tilbyder av informasjon og møteplasser.

Hovedbildet er at WCN er et meget godt gjennom-ført Arena-prosjekt, som har lyktes med å gi nytte til deltakende aktører i form av å formidle kunnskap om markedsmuligheter innen vindsektoren, samt tilrettelagt for omfattende nettverksbygging og kob-linger både nasjonalt og internasjonalt.

Gjennom Arena-prosjektet er leverandørindustrien mobilisert, knyttet sammen i nettverk og synliggjort som interessante samarbeidspartnere for utbyggere av vindkraft og andre aktører. Arena-prosjektet har vært viktig for å heve kompetansen til industriaktø-rene, ved å spre informasjon om potensielle mar-kedsmuligheter og tydeliggjøre hvilke krav som stil-les til leverandører. Etableringen av leverandørdata-basen var instrumentell i den forstand at bedriftene ble oppfordret til å reflektere om sin egen leveranse til vind-industrien, hvilket kan være en nyttig øvelse for mentalt og praktisk forberede seg på å gå inn i eller ta en sterkere posisjon i vindmarkedet. Som resultat av Arena-prosjektet har dermed vindklyngen med tyngdepunkt i Midt-Norge betydelig bedre for-utsetninger for å ta del i vindkraftindustrien.

Det er stor interesse blant industriaktørene for å holde seg orientert om markedsmuligheter innen vindkraft, hvilket reflekteres i god deltakelse på de ulike møteplassene i Arena-prosjektet. Samtidig har markedsmuligheter i form av utbygging av vindpar-ker i Midt-Norge, samt i Norge for øvrig og i Midt-Sverige, i liten grad materialisert seg, og det er bare et fåtall av medlemmene i WCN som per tid har kommersiell aktivitet innen vindkraft. Det er åpen-bart at utviklingen av markedsmulighetene i vind-klyngens nærområde vil ha meget stor betydning også for næringsklyngens utvikling. En utbygging på Fosen vil kunne forventes å heve aktiviteten og dy-namikken i næringsklyngen betydelig.

Fokuset på leverandørutvikling, der bedrifter er in-formert om innkjøpsregler og krav til bedrifter som ønsker å delta i vindkraftnæringen, ser ut til å ha gått på bekostning av innovasjon- og nyskapingsaktivite-ter. Riktignok har WCN vært bidragsyter til flere solide forsknings- og innovasjonsprosjekter, som er støttet av blant annet Forskningsrådets Renergi-program og Innovasjon Norges Miljøteknologiord-ning, men prosjektene kan i liten grad betegnes som felles innovasjonsprosjekter for klyngeprosjektet som helhet. Sentrale aktører fremholder da også at de ikke har oppfattet at innovasjonsaktivitet har vært et sentralt aspekt ved WCN. Det er betegnende at Norges forskningsråd, for eksempel representert


av den regionansvarlige, ikke har deltatt som obser-vatør i styret.

Leverandørutvikling ble av aktørene i strategiproses-sen i 2012 pekt på som den viktigste av seks strate-gier, og har således hatt føringer for innsatsen. Den-ne prosessen kan i seg selv betraktes som nyskapen-de.

Prosjektet tilrettelegger for økt verdiskaping, ved å forberede og kvalifisere medlemsbedrifter for delta-kelse i vind-markedet. Kun et lite antall av medlem-mene har per tid kommersiell aktivitet i dette mar-kedet, og gevinstene av Arena-prosjektet kan der-med potensielt sett primært forventes å kunne reali-seres på noe sikt. Handlingsrommet til WCN har ikke minst vært å tilrettelegge for samarbeid og møte-plasser, styrke kjennskapet og tilliten mellom aktører i vind-sektoren, samt å styrke koblinger til relevante, eksterne aktører regionalt, nasjonalt og internasjo-nalt. Dette korresponderer med Arena-programmets målsettinger om at Arena-prosjektet skal medføre økt internt og eksternt samspill. Evaluator mener WCN med fordel kan tydeliggjøre merverdien av klyngeprosjektet sterkere, og også kommunisere prosjektets profil tydeligere.

En videreføring av WCN på et tilsvarende eller økt aktivitetsnivå, enten gjennom NCE-programmet eller med en kombinasjon av egenfinansiering og regio-nal, offentlig finansiering, vil kreve økt innsats, både i deltakelse og kontingent, fra medlemmene. Dette vil medføre en avskalling av de minst involverte med-lemmene, slik at «klyngen» som utgjør grunnlaget for klyngeprosjektet uansett vil være en annen etter avslutningen av Arena-prosjektet.


Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf. 40 00 57 93, www.oxford.no

Documents

Evaluering av Arena Vindenergi