Fagbladet 2015 06 - SAM

Forsi

defo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

< s

eksj

on

sA

MFe

RDse

L o

G T

ekn

Isk

hjerterbrennende

Møt thomasog fem andreildsjeler Side 10-17

www.fagbladet.no nr. 6 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

fag156sams1.indd 1 10.06.15 10.23

2 < Fagbladet 6/2015

30

33

36

28 4 Oppsagte jobber fram til rettssaken 10 TEMA: Glødende engasjement 18 Stian (17) tar over arven i Ap-bastionen 20 PORTRETTET: Natalina Jansen 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Praktisk lære 46 Innvandrere kan avgjøre valget 50 Fra Guantánamo til Uruguay

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Viktig å rekruttere kvinner 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Skjærgårdskvinnen

Store trønderske bioplanerTrondheim har mer enn 200 bybusser, som i dag kjøres på fossil naturgass. Nå kan det gå mot drivstoff-produksjon av matavfall i Verdal, og biogass på tankene til Trondheims-bussene.

Født i en stormKonserthuset Stormen i Bodø ble vedtatt mot en bølge av protester og innsigelser. Nå er alle bare stolt av Nord-Norges nye storstue, som åpnet i vinter.

Jenter med tøff skoledagVilde Bø (15) demonstrerer stålviljetil oppmuntrende rop fra brann-konstabel Thea Vagle. En ettermiddag på Kongsberg brannstasjon med røyk-dykkertester skal inspirere ungdomsskole-jenter til utradisjonelt yrkesvalg.

Brannkvinner ønskesDet er tradisjonelt menn som blir brannkonstabler, men brann- og redningstjenesten må rekruttere fl ere kvinner, skriver fokusforfatter Torbjørn Mæhlumsveen.

INNHOLD

10

46

Tema

Natalina Jansen fi kk til det umulige. Hun fi kk den norske staten til å beklage overfor rom, hun fi kk Oslo rådhus til å heise romfl agget på den internasjonale romdagen og hun ble invitert til Kongen.

Rom og kvinne – og steintøff

Rollemodeller i valgkampenTillitsvalgte med minoritetsbakgrunn er i gang med å mobilisere innvandrere foran høstens kommunevalg. For Rafi a Rani og Li Tan er det en selvfølge å bruke stemmeretten.

20

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Kjemper for byens eksistensEngasjement kan være slitsomt – men også helsebringende. I Kristiansund slåss Jorunn Bjøringsøy for sykehuset. Hun er en av de brennende sjelene du møter side 10–17.

ISSN

080

9-92

78

Foto

: Chr

istia

n Cl

ause

n

fag156sams2.indd 2 10.06.15 10.22

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 6/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

I gamle dager var det en utbredt oppfatning i borgerskapet at fattige, arbeidsløse og uføre hadde seg selv å takke for elendig-heten. Folk var late og arbeidssky, og forsorgen måtte ikke være så god at de valgte den framfor ærlig arbeid.

Etter som det norske velferdssamfunnet vokste fram, økte forståelsen for at arbeids-løshet og sykdom ikke er noe folk velger, men noe de blir utsatt for. Det ble samfun-nets ansvar å sørge for at de som hadde helse til å jobbe fi kk anledning til det, og at de som var syke fi kk støtte til å leve et verdig liv.

Med den såkalte arbeidslinja som ble lansert midt på 1990-tallet i Velferdsmel-dinga, dukket skyggen av de gamle holdnin-gene opp igjen. Det kom forslag om å kutte i trygdene, slik at folks førstevalg skulle bli å jobbe. Det skal lønne seg å arbeide, var mantraet. Hvis folk utenfor det organiserte arbeidslivet har det for komfortabelt, blir de lett trygdemisbrukere. Bare de får det ille

nok, kommer de seg nok i arbeid ble det påstått.

Hvorfor har vi latt dette negative bildet få lov til å sette seg fast og bli sannhet? Internasjonale studier viser tvert imot at det er land med gode trygdeordninger som har fl est folk med helseplager i arbeid.

Arbeidskraftundersøkelsen for årets tre første måneder er nettopp lagt fram. Antallet arbeidsløse har økt til 118.000, og i tillegg er det 73.000 som vil jobbe mer enn det de gjør. Hvorfor har vi ikke et bedre tilbud til dem?

Det er mange uføretrygdede som gjerne vil ut i arbeidslivet.

Men folk som ikke kan yte hundre prosent er det ikke så stor interesse for. Hvorfor legger vi ikke bedre til rette?

Det er mange unge som har som sitt høyeste ønske å få seg en jobb. Hvorfor satser vi ikke mer på tiltaksplasser, yrkes-opplæring og lærlingordninger?

Det fortelles at den gamle statsadvokat Vigen under en rettssak i mellomkrigstida uttalte: «Tiltalte er ingen ærlig mann. Riktignok er han ikke tidligere straffet,

men han har gått arbeidsledig i lengre tid.»

Det er vel på tide at hans ytringer erklæres for døde og maktesløse, en gang for alle?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Hele folket i arbeid?

«Det er land med gode trygdeordninger som har fl est folk med helseplager i arbeid.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. juni 2015

fag156fels3.indd 3 11.06.15 09.47


til å stå i jobbVant retten

De oppsagte omsorgsarbeiderne i Halden får stå i stillingene sine til en rettskraftig dom foreligger i november.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

D et er vanlig at ansatte som går til sak fordi de mener at de er usaklig oppsagt, får stå i stillingen sin inntil rettskraftig dom foreligger. Men Halden kommune hadde begjært at de skulle

fratre allerede 1. mars fordi kommunen ønsker å spare penger.

Halden tingrett tok ikke begjæringen til følge. Dermed kan de ansatte jobbe som normalt inntil videre.

Selve rettssaken om oppsigelsen er berammet til 8. september, og kommer til å pågå i seks uker. Dom i saken ventes i november.

– Motsatte av å spare pengerFagforbundet Halden og Aremark er ikke lenger ansvarlig for saken, som er overtatt av advokater i Fagforbundet og LO. Men hovedtillitsvalgt og leder Kirsti Rørmyr er fornøyd med at forbundet har fått medhold, og glad for at hennes berørte medlemmer nå kan senke skuldrene og få ro til over sommeren.

Hun er ikke overrasket over kjennelsen: – Dette er noe vi har hevdet hele tida, sier hun til Fagbladet.

– Det er ikke noe oppsiktsvekkende i kjennelsen, det er normalregelen at ansatte får stå i jobb når en omstridt oppsigelse bunner i virksomhetens forhold og ikke i noe den ansatte selv har ansvar for, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

– Det mest oppsiktsvekkende er vel at Halden kommune har brukt nesten 600.000 kroner på egne og motpartens saksomkosninger på en sak som de burde ha forstått at de vanskelig kunne få medhold i.

– Hvis hensikten var å spare penger, har kommunen endt opp med det motsatte, sier han.

Monsen syns det har vært dårlig skjønn av kommunen å begjære at alle de oppsagte som gruppe ikke skulle få stå i stillingene sine, uavhengig av individuelle forhold.

Må kutte andre stederKommunen hadde allerede fjernet lønnen til alle de oppsagte i budsjettet fra 1. mars da oppsigelsestida deres gikk ut.

– Når de nå skal stå i stil lingene sine, betyr det at vi må kutte andre steder for å dekke inn 1,8 millioner kroner i måneden, sier ordfører Thor Enquist (H) til NRK Østfold.

Halden kommune skriver i en pressemelding at kommunen opplever å ha blitt hørt rundt vesentlige deler av de faktiske forholdene, men at domstolen har kommet til at det ikke var tungtveiende grunner for å fravike hovedregelen om at ansatte skal få stå i stillingene sine i stillingene til rettsaken.

I kjennelsen skriver tingretten at det ikke er tvil om at kommunens økonomiske situasjon fortsatt er alvorlig, og at det vil kunne ha konsekvenser for den øvrige driften hvorvidt de oppsagte arbeidtstakerne står i stillingene sine eller fratrer.

Etter en totalvurdering mener retten at det ikke er urimelig at arbeidsforholdene opprettholdes til det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

Kommunens advokat, Preben Mo, vet ennå ikke om kommunen kommer til å anke kjennelsen.

Mulig å unngå rettssakIngen kommuner har forsøkt noe liknende tidligere, og derfor fins det heller ikke rettspraksis på området. Forbundsadvokat Hans Christian Monsen mener grunnen er opplagt: – I den grad hovedregelen ikke blir fulgt, hand

Dette er saken•Haldenkommunesaopp96ansatte24.november2014,medfratredelse1.mars2015.

•Fagforbundetharstevnetkommunenfordidemeneroppsigelseneerugyldig,menkommunenvilleikkeladeansatteståijobbtiloppsigelseneerbehandletitingretten.

•Enkjennelsenitingrettengirimidlertiddeansatteretttilåjobbetiloppsigelseneerbehandlet.

•HovedforhandlingiHaldentingretterberammettil8.september.

•Domerventetinovember.

fag156fels4-5.indd 4 11.06.15 09.48


ler det gjerne om bedrifter som står på kanten av stupet og risikerer å gå konkurs. En kommune kan ikke gå konkurs, og den er i tillegg en så stor arbeidsgiver at naturlig avgang, turnover og høyt forbruk av midlertidig arbeidskraft gjør at den har andre muligheter til å styre lønnsutgiftene sine, sier han.

Han mener kommunen fortsatt har en mulighet til å unngå en svært kostbar rettssak, og det er å gå forhandlingsveien med arbeidstakerorganisasjonene om andre løsninger enn oppsigelse.

– Mange av de oppsagte er hjelpepleiere, helsefagarbei

dere og assistenter som har fått utvidet stillingene sine fordi de har jobbet mer enn stillingsbrøken de har vært ansatt i. Dette viser at de fyller et behov som kommunen har, men kommunen har anført at fast ansatte i turnus gir for lite fleksibilitet i forhold til korttidsfravær, permisjoner og liknende.

– Vi kan forhandle om mer fleksibilitet, for eksempel i form av fast ansatte som inngår i vikarpooler. Men da må kommunen være villig til å forhandle med oss om dette i stedet for oppsigelser av fast ansatte, sier Monsen.

kan bli orDfører unDer rettssaken8. september starter den seks uker lange hovedforhandlingen i Halden tingrett. 14. september er det kommune- og fylkestingvalg. Kirsti Rørmyr (bildet) er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i byen. Hun er i dag hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Halden og Aremark.

Før rettssaken er ferdig kan hun med andre ord være ordfører.– Blir det spesielt å skulle fronte denne saken som øverste

representant for arbeidsgiver?

– I opposisjon har Halden Ap hele veien tatt til orde for en politikk som innebærer at flest mulig skal være fast ansatt i hele eller i størst mulig stillinger. Dette er noe vi kommer til å videreføre hvis vi kommer i posisjon etter valget.

– Et annet spørsmål er hvordan sammensetningen av det nye kommunestyret blir, forhandlinger om et styringsdyktig flertall og hvilke føringer det kommer til å gi for politikken, sier orførerkandi-dat Kirsti Rørmyr.

fag156fels4-5.indd 5 11.06.15 09.48

6 < Fagbladet 6/20 15

AKTUELT

Karbonfangst i OsloByrådet i Oslo ønsker å starte med karbonfangst ved energigjenvinnings-anlegget på Klemetsrud. Dermed kan hovedstaden bli verdensledende på miljøvennlig energigjen-vinning av sortert restav-fall, og levere CO2-nega-tiv strøm og fjernvarme tilbake til byen.

– Dette blir verdens første CO2-fangstprosjekt i indu strien, det første på et avfallsanlegg og det første karbonnegative CO2-fangstprosjektet i verden, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Pensjonistene taper kjøpekraft– Alle andre grupper i samfunnet får økt kjøpekraft i årets mellomopp-gjør. Det er ikke rettferdig, sier Bjørg Hageløkken som er leder i Fagfor-bundet Pensjonister.

Pensjonistoppgjøret følger et fast mønster, der de blir tilbudt det sam-me som forventet lønnsvekst, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Det er dette fratrekket som denne gan-gen gjør at kjøpekraften reduseres med ca. 500 kroner i året.

– Robert Eriksson og Fremskritts-partiet lovde før stortingsvalget i 2013 å fjerne underreguleringen, men dette løftet har de ikke holdt, sier Hageløkken som satt i forhand-lingsutvalget til Pensjonistforbun-det.

Hun er også skuffet over at LO valgte å undertegne avtalen: – Det

hadde gitt argumentasjonen vår større styrke om de også hadde nek-tet å undertegne, sier hun.

Ifølge regjeringen skal prinsip-

pene for den årlige reguleringen av pensjoner gjennomgås for å se om det er behov for endringer.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene er taperne i årets mellomoppgjør.

Det er ikke bare i alle andre land at ulikheten øker. Norge og de andre nordiske landene er på god vei. En rapport fra OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – som kom i mai, viser at forskjellen mellom fattig og rik aldri har vært større. I vårt land er fakta at de ti prosent rikeste tjener mer enn 6,2 ganger mer enn de ti prosentene på bunn. Det er også slik at de rikeste ti prosentene eier halvparten av all formue, og at denne trenden er økende.

Særlig interessant er det at OECD peker på deltidsarbeid og midlertidige kontrakter blant hovedårsakene til de økte ulikhetene. Paradoksalt nok er det akkurat muligheten til enklere å kunne ansette i midlertidige stillinger

Høyre- og Frp-regjeringen går inn for. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. juli ved innføringen av den nye arbeidsmiljøloven. Dette er et tiltak som vil forsterke utviklingen OECD advarer mot.

Det er ikke kun rapporten fra OECD som påviser de uheldige konsekvensene av ulikhet. For seks år siden kom boka

Ulikhetens pris som viste at de beste samfunnene var de med minst forskjeller. I kjølvannet av fi nanskrisa har både politikere, forskere og økonomer gitt betydningen av ulikhet stor oppmerksomhet.

Nobelprisvinner og tidligere

rådgiver for Bill Clinton, Joseph Stiglitz, er tydelig på man må forhindre at de rikeste drar ytterligere fra. Det samme hevder den franske økonomen Thomas Piketty i boka Kapitalen i det 21. århundre.

OECD mener at tiltak som kan begrense forskjellsutviklingen er økt deltakelse i arbeidslivet for kvinner, fl ere faste og hele stillinger, utdanning og utjevnende skattesystemer. Dette er det samme som Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen har sagt i mange år.

Vi kan derfor med rette spørre oss hvor den blåblå regjeringen har vært de siste årene. Med sine skatteletter og endringer i arbeidsmiljøloven foreskriver de feil medisin. Det må gå galt når regjeringen satser på en politikk de trodde på for ti år siden, men som «alle» nå skjønner er feil. Fagforbundet oppfordrer Erna og Siv til å endre kursen før det er for sent, men tviler på at de vil eller tør.

Tør Erna og Siv endre kurs?

Mette Nord, forbundsleder

fag156fels6-7.indd 6 11.06.15 09.48


Vandelsattest i helse sektorenPensjonistforbundet ønsker van-delsattest for ansatte i helse- og omsorgssektoren for å forhindre seksuelle overgrep mot eldre.

– Eldre er en like sårbar gruppe som barn og utviklingshemmede, men seksuelle overgrep mot eldre er minst rapportert og sannsynligvis mest tabubelagt av alle typer over-grep, skriver de i en pressemelding.

Foto

: Rin

gerik

e ko

mm

une/

Gau

te B

. Ive

rsen

Au pair-håndbokNorsk Folkehjelp og Fagforbundet har gitt ut ei håndbok for au pairer og vertsfamilier. Den inneholder rettig hetene til au pairer, og hva som forventes av au pairer og av vertsfa-milier. Den kommer i både norsk og engelsk versjon, og blir distribuert gjennom politiet, hvor au pairene henter sine oppholdstillatelser.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp driver også Au Pair Center, et uav-hengig rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier.

var medlemmer

i Fagforbundet 1. juni.

Det er 6.899 fl ere enn på

samme tid i fjor.

344.083

Anklager Fagforbundet for å drive med politikk

ILLOJALT: – Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, mener Ringerikes rådmann, Tore Isaksen.

I Ringerike er rådmann Tore Isaksen forbannet på Fagforbundet fordi fagforeningen tilbød kommunen en ekstravakt på sykehjemmet. – En politisk aksjon, tordner han.Det hele begynte med at hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen ved Hønefoss sykehjem skrev innleg-get «En vanlig dag på sykehjemmet» i Ringerikes Blad. Teksten ble på kort tid lest av over 50.000 personer på nett, delt av fl ere tusen på Facebook og fi kk sterk støtte fra mange i kommunen.

God tid, omsorg og grunnbemanningDet som rørte mange, var beskrivelsen av hver-dagene før i tida. Den gang pleierne rakk å gå tur med de eldre, rakk å lese og synge med dem, hadde eget kjøkken, lagde suppe til kvelds og satte seg ned med de eldre ved måltidene.

– Men så, på slutten av 1990-tallet og begyn-nelsen av 2000-tallet, troppet «nedbemannings-trollet» og «sparetrollet» opp. Og det har bare fortsatt og fortsatt. Enkelte beboere blir ikke stelt før klokka 11 på grunn av tidspress. Dette river langt inn i hjerterota. Kveldsmat er klokken 18. Det blir 17 timer mellom kveldsmat og frokost. Hvilket vanlig menneske ville godta noe slikt, spør Wilhelmsen.

Fagforbundet tilbød ekstravaktI kjølvannet krevde Fagforbundet Ringerike hand-ling. Tillitsvalgte har i fl ere år vært imot nedskjæ-ringene, og påpekt at grunnbemanningen er blitt for lav.

Leder i Fagforbundet Ringerike, May-Britt Sun-dal, tilbød at Fagforbundet kunne betale for en ekstravakt på sykehjemmet i en uke. Motytelsen var at ordføreren og formannskapet måtte kom-me til sykehjemmet for å se hvilken betydning ek-stravakten hadde.

Politisk aksjonMen det skulle rådmann Tore Isaksen ha seg frabedt. Han reagerte på at Fagforbundet kunne starte «en politisk aksjon inne på et tjenestested, uten å informere rådmannen».

– Jeg er sjokkert og vil aldri tillate at dette skjer. Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, sier han til Ringerikes Blad. Tekst: VEGARD VELLE

colo

urbo

x.co

m

fag156fels6-7.indd 7 11.06.15 09.48


AKTUELT

Sammenslåing uten gevinstSammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse sør-øst har ikke gitt gevinster slik som forventet, ifølge en rapport fra Sintef. Forskerne har gått gjennom et omfattende materiale. I tillegg har de intervjuet 100 personer.

SITATER FRA NETT

– Private tjener rått på velferdsgodene vårePrivatpersoner gjør seg steinrike på å eie grunnleggende velferds-tjenester fi nansiert av dine og mine skattepenger, skriver Linn Herning i ny bok.

Velferdsbransjen tilbyr stabile inntekter, liten kapitalinnsats og forutsigbar profi tt. Derfor ønsker tunge investeringsselskaper – såkalte oppkjøps-fond – å eie både skoler, barnehager, sykehus og sykehjem. De har hendene sine dypt nede i slunkne kommunekasser.

Linn Herning, nestleder i For Velferdsstaten, har tatt dem for seg i boka Velferdsprofi tørene som er utgitt på Forlaget Manifest.

– Oppkjøpsfondene snylter på ossOppkjøpsfond er rene fi nansielle investorer, og Herning har gått gjennom alle med investeringer i sykehjem, barnehage og skole i Norge. Opp-kjøpsfondene etablerer ulike fond som ofte eksisterer i rundt ti år. I løpet av den tida skal de kjøpe et selskap og selge det igjen, og tjene godt på salget.

– Oppkjøpsfondene snylter. De kjøper allerede etablerte selskaper, og bidrar ikke med kompe-tanse. Det eneste de gjør er å hente ut penger, sier Herning, som i boka viser mange måter kreative profi tører kan tjene gode penger.

Fagbevegelsen må styrke innsatsenLinn Herning påpeker at de profi ttbaserte omsorgsselskapene setter fagbevegelsen på prøve.

– Fagbevegelsen har undervurdert disse selskapene, og vi kan ikke forutsette at vanlige

ansatte som blir tillitsvalgte forstår helt hvor store interesser ledelsen i disse selskapene har av å manipulere. Det er fagbevegelsens oppgave å ruste sine tillitsvalgte i møte med disse sel-skapene.

Herning mener de aktuelle fagforbundene bør ansette egne folk til å følge med på omsorgs-selskapene.

– Vi har vært for sløve overfor disse selskapene og med «vi» mener jeg hele det politiske Norge, staten og kommunene som kjøper velferds-tjenestene. De er ikke nok opptatt av hvor det blir av pengene.

Tekst: YNGVIL MORTENSEN

GRANSKER PENGEFLYTTERNE: For Velferdsstatens Linn Herning har skrevet om pengefl ytterne i omsorgsbransjen, som har som mål å kjøpe selskaper billig og selge dem dyrt. Du og jeg betaler for gildet med våre skattepenger.

«Selv om mange nordmenn er kristne, regner alle med at de kan tenke selv. Det er ingen grunn til å frata muslimer den samme egenskapen.» Martine Aurdal

«Natos mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det fi ns atomvåpen, vil Nato også ha atom-våpen som en del av sin avskrekking.» Nato-sjef Jens Stoltenberg

Foto

: Ane

tte

Karls

en

Offentlig ansatte er fornøyde og stolteAnsatte i offentlig sektor er oftere stolte av jobben sin og føler oftere at de bidrar til samfunnet enn ansatte i privat sektor, viser ny undersøkelse.

– Det er ingen overraskelse. Vi vet at våre medlemmer ivaretar behov som innbyggerne i norske byer og bygder har, sier leder for Seksjon helse og sosial i Fag forbundet, Raymond Turøy til Dagsavisen.

LOs kulturpris til OttersenSkuespiller Anne Marie Ottersen har fått LOs kulturpris for 2014. Det var Handel og Kontor som lanserte Ottersens kandidatur. De begrunnet forslaget med at hun gjennom hele sitt kunstneriske virke har stått for verdier som står støtt i fagbevegelsen, og hun har vært en tydelig kvinnestemme gjennom sine tolkninger.

Foto

: Dag

Jen

ssen

SITATER FRA NETT

fag156fels8-9.indd 8 11.06.15 09.49


Valgkampen er i gangOslo Sporveiers Arbeiderforening tok med seg medlemmer og politikere til arrangementet «Stang ut» på Kjeholmen i Oslofjorden. Deltakerne var blant annet opptatt av langsiktig planlegging for kollektivtrafi kk og at trikken ikke blir konkurranseutsatt, og de fi kk god oversikt over hva partiene mente om disse og andre saker.

Underskudd i LOLO gikk med nesten 35 millioner kroner i under-skudd i fjor, men organisa-sjonen har fortsatt nesten fi re milliarder kroner i egenkapital. I 2013 var overskuddet 206 millioner.

Hovedårsaken til under-skuddet er at LO har dekket 151 millioner kroner av underskuddet i Amedia i sine regnskaper. LOs ordinære drift går med overskudd også i 2014.

Forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større i de fl este land – også i Norge. Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport.Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større, ifølge en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Mangel på faste jobber og hele stillinger er en viktig årsak til ulikeheten, ifølge rapporten.

Ifølge LO ble antall ansatte som jobbet ufrivillig del-tid i Norge halvert fra 2006 til 2012.

– Dessverre ser vi at politikken som Høyre- og Frp-regjeringen fører tar oss i feil retning, sier Fagforbun-dets leder Mette Nord.

Regjeringen mener at de nye bestemmelsene i ar-beidsmiljøloven vil bidra til å redusere ufrivillig deltid.

NHO er enig: – Endringene gir oss mulighet til å

øke grensene for gjennomsnittberegning av arbeids-tid og mulighet for å jobbe fl ere søndager etter hver-andre. Dermed kan ufrivillig deltid reduseres, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppe-gaard til Nationen.

– Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså fi nne seg i å jobbe lengre vakter og fl ere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn. Dette er et langt steg tilbake når det gjelder likestilling, og stikk i strid med prinsippet om at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene og rettighetene på ar-beidsmarkedet, sier Mette Nord.

Tekst: SIDSEL HJELME

Foto

: And

ras

Lauv

stad

Foto

: Sis

el M

. Ras

mus

sen

Krangel om offentlig pensjonDet kan bli krangel og kamp når det skal forhand-les fram nye løsninger for tjenestepensjon, spår forsker Jon Hippe i Fafo.

– Det er interessemot-setninger mellom de som har yrker med belastninger som gjør at de må gå av tidlig, og som i dag har en god tidligpensjonsordning, og de som arbeider på kontor og som ser at de har nytte av å jobbe lenger, og som vil ha mer uttelling for det, mener Hippe. PF

Økt gap mellom fattige og rike

LOs sommer-patrulje 30 årLOs sommerpatrulje skal oppsøke over 5000 bedrifter i løpet av tre hektiske sommer-måneder. I fjor påviste LO-ungdommene at en av tre bedrifter de besøkte enten hadde mangelfulle kontrakter eller ingen i det hele tatt.

ØKENDE FORSKJELLER: Mangel på faste og hele stillinger er ifølge OECD en viktig årsak til at det blir stadig større forskjeller mellom fattige og rike.

fag156fels8-9.indd 9 11.06.15 09.49


Pulsen stiger, blodet bruser og det koker i topplokket: Nei, vi snakker ikke om sex –

vi snakker om engasjement. Troen på at innsatsen din betyr noe kan forandre livet ditt, det kan

forandre samfunnet – og det kan forandre verden. Det kan til og med være godt for helsa. De

brennende sjelene fins i alle kriker og kroker av landet. Vi har møtt noen av dem.

Tekst: Simen Aker GrimSrud og SidSel Hjelme

Dettetennerjeg på

Tema: glød

EngasjEmEnt: Sterk følelsesmessig

tilknytning til en sak vi går sterkt inn for.

Kilde: Store norske leksikon

fag156fels10-17.indd 10 11.06.15 09.49


I nge Blix-Arna irriterer seg grønn over utviklingen. I 2014 handlet Bufetat tjenester for 1,3 milliarder kroner, og store aktører står utenfor døra og venter på å slippe til.

– Men jobben må gjøres, og det offentlige bar-nevernet får stadig mindre penger, blir mer og mer pressa på pris. Kommunene leier inn saksbehandlere fra private fi rmaer som sitter og lager vedtak i barnevernssaker. Små aktører kjøpes opp, og store private selskaper overtar og drifter institusjonene.

– Jeg prøver å fi nne svar på hvordan denne omstillingen til storstilt privatisering i barnevernet kan være mulig. Da jeg først begynte, tenkte jeg: Det kan ikke være slik. Men realiteten er enda verre enn jeg trodde. Noen tjener grise-mye penger, og det går ut over både tilbudet til ungdom-mene og lønna til de ansatte.

– Kommunene har mulighet til å gjøre noe med dette. De kan sette krav til innkjøp, til hvilke aktører de skal

kjøpe tjenester fra. Slike krav er vanlige på andre områder, men det virker som det er tabu når det er snakk om inn-kjøp av tjenester i barnevernet.

– Jeg blir matt og irritert, men det nytter ikke å gi seg. Når du møter veggen, må du bare begynne å klatre.

– Heldigvis klarer jeg å koble ut, ellers hadde jeg blitt gærn. Men det hender at vennene mine sier: Ikke bli så jævla politisk, da!

– Det er mange rare sammen-henger når du begynner å nøs-te i dette. Det er noe gærnt når norske kommuner kjøper bar-nevernstjenester fra selskaper som også har interesser i våpenpro-duksjon.

IngeBlix-Arna 45 år

Miljøarbeider i Bufetat

«Hvorfor lar kommunene private tjene grisemye på barnevernstjenester?»

Hjerneforskere opererer med to typer

lykke: tilfredshetslykke og engasjementslykke.

tilfredshetslykke er knyttet til velvære og økonomi.

Engasjementslykke handler om å være oppslukt av noe og å realisere

sitt potensial, og dette er en mer varig form

for lykke.

bLIRDU LYKKeLIgaV Å VÆRe engasJeRt?

Kilde:

Wiki

pedi

a

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 11 11.06.15 09.49


Tema: glød

A nees Rauf sparker i gresset. Tenk deg hvor mange som hadde klaget hvis 13.000 fot-ballspillere måtte dele på fem baner, sier han

Han har fått på seg leggbeskyttere og han-sker, og poserer for fotografen på cricketbanen på Stub-berud, øst i hovedstaden. En hjemmesnekret tribune med tak står ved banen. Bak står et portabelt toalett.

De siste årene har idretten som engelskmennene tok med seg til kolonilandene, hatt en formidabel vekst i Norge. Men antall baner har ikke fulgt med i samme tempo. Det fi ns fi re baner i Oslo og én i Drammen.

– Vi må si nei til ungdommer som vil spille cricket. Kapasiteten er sprengt. Cricketforbundet har vedtatt at de ikke kan ta inn fl ere lag, sier Rauf og rister på hodet.

– Det er veldig leit.Han har spilt cricket siden han kunne gå hjemme i Sri

Lanka. Som 18-åring kom Rauf til Norge, og i dag er han både spiller og daglig leder for Vålerenga cricket – et lag

som er mer kjent for sitt inkluderende og mangfoldige miljø enn for sportslige meritter.

– Flere cricketlag er delt inn etter etnisitet. Det syns jeg ikke noe om. Vi har både muslimer, hinduer, kristne og ateister på vårt lag, sier Rauf.

Cricket er populært blant mange minoritetsungdommer. Men det er vanskelig å nå ut til enda fl ere når det ikke er fl ere og bedre baner.

– Det er veldig beklagelig at vi må si nei. Idretten kan hindre at de unge havner i kriminelle miljøer, mener han.

På tross av dårlige baner, har Norge klart å nærme seg toppen av europeisk cricket, forteller Rauf stolt. Ennå venter de på å arrangere hjemmekamp i Oslo.

– Det er rett og slett for fl aut å vise fram fasilitetene vi har her, sier han lettere oppgitt.

– Hvor kommer engasjementet ditt fra?– Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre

ungdommer med innvandrerbakgrunn. Dette er landet mitt nå, her skal jeg bo, bli pensjonist og gravlegges.

«Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre med innvandrerbakgrunn.»

AneeSrauf 45 år

Prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 12 11.06.15 09.50


G erds mann var 47 år, han spilte fotball, var fotballtrener, jeger og løp i fjellet – så fi kk han hjerneblødning og ble pleiepasient over natten.

– Jeg sloss for å få ham hjem. Alternati-vet var alders- og sykehjemmet. Det er ikke et verdig tilbud for en ung mann. Jeg fi kk det som jeg ville, men da be-gynte neste kamp. Kampen for et verdig avlastningstilbud.

– Mannen min har brukerstyrt personlig assistent. Jeg har valgt å ha assistenter hjemme mest på dagtid – når jeg er på jobb og barna er på skolen. Resten av døgnet tar jeg jobben selv for at vi kan ha et slags privatliv. På dagtid er hjemmet vårt fylt av assistenter, ergoterapeut, synspeda-gog, logoped, hjemmesykepleier. De gjør alle en fantastisk jobb, og vi hadde ikke klart oss uten dem. Men det er ikke et hjem lenger, det er en institusjon.

Gerd viser oss det som var ekteparets felles soverom. Ektesengen er erstattet av en sykeseng, en løfteanordning, av medisinsk utstyr. Gerd sover et annet sted.

Hver fjerde uke er mannen på avlastning. På kommu-nens alders- og sykehjem.

– Jeg trenger mer avlastning, men ikke der han er i dag. Jeg vet at andre kommuner har boliger som brukes til avlastning, der man kan få møte mennesker på sin egen alder. Det hadde vært et godt alternativ for oss også, men slikt er det kanskje større vilje for å få til i en større kommune enn Aurland, undrer Gerd.

– Politikerne ser ikke mennesket og familiene bak rullestolen, ser ikke hvordan folk sliter seg ut fordi de ikke har noe valg. Det går på priori-teringer, og politikerne er nøkkelen. Men ingen ting skjer. Jeg blir forbanna; hør på oss da!

– Nå er jobben den eneste «friheten» jeg har, der jeg kan komme meg ut og møte andre mennesker. Resten av døgnet er jeg låst hjemme som sykepleier. Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet for lenge siden. Dette går ikke mye lenger.

«Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet.»

gerD thy 52 år

Sekretær Aurland

av befolkningen (over 16 år) bidrar årlig med frivillig arbeid

i regi av frivillige organisasjoner. Dette er den høyeste andelen som er målt på verdensbasis.

Norge deler førsteplassen med Sverige.

48 %

Kilde: frivilli

ghetn

orge

.no

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

fag156fels10-17.indd 13 11.06.15 09.50


Tema: glød

tHOMASAlbertsen 34 år

Barne- og ungdomsarbeider i Trondheim

fag156fels10-17.indd 14 11.06.15 09.50


T homas Albertsen står inni lydskulpturen Tale røret – en diger ropert – ved vannkanten øst i Trond-heim. Han lar ofte elevene på skolen få ut frus-trasjon og sinne ved å rope utover fjorden. Nå vil Albertsen rope ut sin bønn til politikerne:

Bygg flere fritidsklubber!– Jeg brenner for barn og unge som ikke får mulighet til å

skinne i den organiserte hverdagen. Satser politikerne på flere fritidsklubber, kan det i beste fall hindre at ungdommer havner i fengsel. Du kan ikke tenke at ting skjer av seg selv.

Albertsen jobber i dag på Lade skole i Trondheim. Det var da han fikk jobb på ungdomsklubb for ti år

siden at han fant sin lodd her i livet og bestemte seg for å bli barne- og ungdomsarbeider.

– Å se unge mennesker blomstre, gir meg mye. Det blir ofte sagt at ungdommer er late, men de må få en arena hvor de kan utfolde seg. Det er ikke alle som vil drive med organisert idrett. Det er viktig at vi ser dem også, sier Albertsen.

Han mener Trondheim kommune allerede gjør mye bra for ungdommen. I dag fins det åtte fritids-

klubber i byen.– Men byen vokser, og det er viktig at ungdommene får et tilbud. Jeg håper politikerne får på plass en ny ungdomsklubb her i øst-byen.

Drømmen er å kombinere jobben på skolen med noen timer i uka på en ungdomsklubb i samme bydel.

– Jeg tror de unge har godt av at noen voksne fra skolen også ser hvordan de mestrer ting på ungdomsklubben, sier barne- og ungdomsarbeideren.

Han husker selv hvor viktig ungdomsklubben var i hans egen oppvekst.

– Rollene vi hadde på skolen ble visket ut. Der var vi alle likeverdige.

«Fritidsklubber kan hindre at ungdom havner i fengsel.»

kan ses som et mål for arbeidsrelatert helse, og

engasjement på arbeidsplassen er en viktig faktor som HMS-med-

arbeidere og bedriftshelse-tjenesten bør kunne være

med på å fremme.

JobbengasJement

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

forskning.no

fag156fels10-17.indd 15 11.06.15 09.50


Tema: glød

Jorunn Bjøringsøy er ansiktet du møter hvis du stik-ker innom rådhuset i Kristiansund. Når hun tenker på sykehuset, kan hun bli illsint. Det er service-konsulenten ikke alene om på Nordmøre.

– Vi har på ingen måte gitt opp kampen om sykehuset vårt, fastslår hun.

Du kan ikke ha unngått å få med deg den opprivende sykehusstriden i Møre og Romsdal. I desember i fjor

bestemte helseministeren at Molde får sykehuset. Kristiansund mister akuttavdelingen, fødeavdelin-gen og barneavdelingen. Nordmøringene har gått i fakkeltog og skrevet under på lister. Så langt til ingen nytte. Sårene er vid åpne.

– Jeg reagerer sterkest på måten det ble gjort på. Vi trodde i alle år at det var en redelig prosess, så

viser det seg at det har vært et spill. Jeg føler at de-mokratiet står for fall, sier Bjørinsøy.

I kontrollkomiteen på Stortinget fi kk helseministeren skarp kritikk av de rødgrønne partiene. Nå har et en-

stemmig bystyre i Kristiansund vedtatt å saksøke staten. – Hvorfor engasjerer sykehussaken så sterkt?– Det er snakk om eksistensgrunnlaget vårt. Det er folk

som vurderer å fl ytte på grunn av dette. Vi kan miste hundrevis av arbeidsplasser. Det rører sjela i folk.

– Jeg kunne levd med at Molde fi kk sykehuset hvis prosessen hadde vært ordentlig, men nå er alt ødelagt. Dessuten blir det en lang vei å reise for dem som kommer fra omlandet, sier Bjøringsøy.

Ved høstens valg har samtlige partier i kommunen sagt at de vil kjempe for at sykehuset blir på Nord-Møre. Hadde et parti sagt noe annet, kunne de bare glemt å stille liste, ifølge resepsjonisten.

– Naboforholdet til Molde kommer til å være ødelagt i generasjoner. Det syns jeg er veldig trist, mener Bjørings-øy.

– Hadde det ikke enklere å la det ligge og gå videre?– Det stikker for dypt. Jeg har selv familie i Molde.

Sykehus er et tema vi ikke kan snakke om.

Sykehuset er en del av eksistensgrunnlaget vårt

Servicekonsulent på rådhuset i Kristiansund

jOrUnnjOrUnn Bjøringsøy 64 år

er viktig for å trives på jobben. En undersøkelse blant norske

arbeidstakere viser at det er nær sammenheng mellom det engasjemen-

tet vi viser på jobben og i hvilken grad vi opplever at vi bestemmer

selv, har sosial støtte og at det blir stilt krav til oss.

engasJementFo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

forskning.no

fag156fels10-17.indd 16 11.06.15 09.50


Å møte mennesker som har fl yktet fra krig, bom-ber og tortur, mødre som har sett sine barn bli drept, kvinner som er voldtatt og mis-handlet, har forandret Tereza Nagy Nord-marks perspektiv på livet.

– Sammenlignet med det disse menneskene hadde vært gjennom, skjønte jeg at jeg selv faktisk ikke hadde noen problemer. Jeg følte meg likevel ensom i dette engasje-mentet, fordi mye av det jeg fi kk vite var taushetsbelagte opplysninger jeg fi kk gjennom jobben min som tolk.

– Nå er jeg aktiv i fl ere grupper som jobber for fl ykt-ninger og asylsøkere. Her møter jeg mennesker som bren-ner for det samme som meg. Vi jobber blant annet med å framskaffe fakta og samle inn penger til rettssaker for folk som er nektet opphold i Norge – og vi har faktisk vunnet fram i noen saker.

– Vi må prøve å leve oss inn i situasjonen: Hva ville vi gjort om det var våre egne barn som kunne dø på grunn av krig eller sult? Vi ville gjort alt for å gi dem trygghet. Det er grusomt å kalle fl yktningene lykkejegere. Mange nordmenn fl yktet fra fattigdom da de reiste til Amerika på 1800-tallet. Ville vi kalt dem lykkejegere i dag?

– Jeg tror at mange som er motstander av å ta imot fl ere, aldri har møtt eller snakket med en fl yktning. Å møte dem og snakke med dem er noe helt annet enn å lese om dem i avisen. Det avhenger av hver enkelt av oss om vi er et lukket, egoistisk samfunn eller et åpent sam-funn hvor menneskerettighetene er noe av det viktigste.

– I Porsgrunn har politikerne valgt å utsette avgjørelsen om å ta imot fl ere syriske fl yktninger. Politikerne begyn-ner med en gang å se på hva det koster. Men vi kan ikke bare telle penger. Hvorfor kan vi ikke bare tenke at alt går hvis vi vil? Det er vår moralske plikt og ansvar å hjelpe mennesker i nød. Er det så vanskelig å forstå?

«Er det så vanskelig å forstå at vi

må hjelpe mennesker i nød?

tereZAnagy nordmark 53 årTolk i Porsgrunn

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 17 11.06.15 09.50


S ytten år gamle Stian Jensen ligger an til å bli den yngste bystyrerepresentanten etter høstens valg. Han representerer partiet som har styrt Sarpsborg siden 1913.

– Det kan vi takke Borregaard for, sier Stian og peker på industribygningen som ligger langs Glomma.

– For mange broilereDen bilglade 17-åringen er snart ferdig med sitt andre år på kjøretøylinja ved Borg videregående skole. Utdannin-gen skyldes ikke bare bilinteressen.

– Jeg er opptatt av at politikere skal ha et bein i virke-ligheten. Det fins for mange politikere som aldri har tatt i en spade, mener Jensen.

– Hva er drømmejobben?– Statsminister er det ypperste du kan bli, sier han ube-

skjedent.Han ser for seg en karriere som politiker om noen år.– Jeg vil først tilegne meg kunnskap om arbeidslivet.

Slik kan jeg gjøre arbeidslivet bedre.

Fikk Ap inn med morsmelkaDet politiske engasjementet har han fått inn med mors-melka. Mora Anne Jensen har alltid stemt på Arbeider-partiet – som mange andre i Sarpsborg.

– Jeg slutta på skolen som 16-åring og begynte å jobbe. Som arbeidstaker er det ingen andre partier som har talt min sak, mener Anne Jensen, som selv var aktiv i AUF i sin ungdom.

Både oldemora, bestemora og mora har stemt på Arbeiderpartiet. Nå kan fjerde generasjon ende opp i bystyret.

– Det er klart jeg er stolt, sier Anne.

Trange tider i SarpsborgStian Jensen er organisert i Fagforbundet og styremedlem i Sarpsborg Arbeiderparti. Den politiske karrieren startet imidlertid i Rødt.

– Etter 22. juli 2011 satte jeg meg ned og tenkte over mitt politiske ståsted, og endte opp med at AUF sto nær-mest mine verdier, forteller Stian.

Så har det ballet på seg. Han står på 15. plass ved høstens kommunevalg.

– Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.– Sarpsborg kommune har i det siste slitt økonomisk og må kutte. Hvorfor skal folk da stemme på Arbeider-partiet?

– Det er riktig at det har gått dårligere økonomisk de siste par årene, men det er trange økonomiske tider for mange kommuner. Sarpsborg ligger i grenseland mellom å være en stor og en vanlig kommune, og taper på det når midlene sentralt skal fordeles. Dessuten mener vi regje-ringen må ta sin del av skylda med skattekuttene de har foretatt.

– Det er trist at vi må kutte, men nødvendig, mener den unge politikeren.

Bryr seg om de svakeJensen tror han kan bidra med et nytt, ungdommelig syn på sakene som skal opp i bystyret. Skole og helse trekker han fram som to viktige saker. Hjertesaken er å skape en mer human ruspolitikk.

– Folk som tyr til rus for å bli kvitt problemene sine, skal ikke bli behandlet som kriminelle.

Engasjementet for dem som står lavest på rangstigen har han fått fra faren.

– Han jobba med folk som slet med rus, og har gitt meg et innblikk i hvordan en del mennesker har det. Jeg har også satt meg inn i ruspolitikken på egen hånd, forteller Stian.

– For meg er alle mennesker like mye verdt, enten de kommer fra vestkanten eller er tiggere fra Romania.

Nå venter noen spennende måneder fram mot valget i september. Jensen tror ikke den 102 år lange rekka blir brutt.

– Det blir gøy å oppleve ting andre 17-åringer ikke får oppleve, fastslår han.

DRØMMER OM POLITIKERKARRIERE: Stian Jensen vil gjerne blir heltids-politiker. Men først vil han jobbe noen år. – Mange politikere har aldri tatt i en spade, sier han.

Stian (17) tar over arven i Ap-bastionArbeiderpartiet har styrt Sarpsborg sammenhengende siden før olde-mora hans ble født. Nå sikter Stian Jensen seg inn mot en politisk karriere i hjembyen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONIcA LARSEN

fag156fels18-19.indd 18 11.06.15 09.51


Valgforsker Frank Aarebrot våkner til liv når Fagbladet ringer og lurer på om det er noen som slår Arbeiderpartiets 102 år med ordfører i Sarpsborg.

– Trøste og bære, det visste jeg ikke. Det er rimelig heftig, utbryter Aarebrot, som nesten setter morgenkaffen i halsen. Han er sikker på at det er rekord i Norge, og blir heller ikke overrasket hvis det er det lengstsittende regimet på lokalt nivå i Norden.

– Det kan til og med være Europa-rekord. Kanskje det fins noen gruvesamfunn i Wales som kan slå det, sier han entusiastisk, og tar for seg land etter land.

– Det er i hvert fall ingen nasjonale regimer som har sittet i så mange år. Selv ikke diktatorer har klart å holde på makta så lenge som Arbeiderpartiet i Sarpsborg.

– Hva tror du er grunnen til Ap-dominansen?– Sarpsborg er en gammel industriby. De som flyttet til

byene før, jobbet i industrien. Og papirindustrien i Østfold er eldre enn mye annen industri her i landet. Andre gamle arbeiderpartibastioner finner du gjerne på småsteder, som også er dominert av landbruk. Der har det alltid vært kamp mellom Ap og Senterpartiet, forteller professoren.

Han mener det er åpenbart at partiet i Sarpsborg har hatt gode forhandlingsevner opp gjennom tidene.

– Ap kan ha tapt valg, men allikevel fått ordføreren fordi opposisjonen ikke har funnet sammen. Andre steder har partiet blitt felt av merkelige konstellasjoner.

– Ta for eksempel Odda, der sørget Rødt for at Høyre fikk ordføreren for fire år siden, sier Aarebrot.

Foto

: Jan

-Erik

Øst

lie

– Selv ikke diktatorer har klart å sitte med makta så lenge

Valgforsker Frank Aarebrot.

«Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.»

Stian Jensen

fag156fels18-19.indd 19 11.06.15 09.51

20 <Fagbladet 6/2015

– I år er første gang rom får en unnskyldning fra norske myndigheter, det er første gang rådhuset i Oslo flagger med romflagget på den internasjonale romdagen, og det er første gang vi er invitert til Kongen på lunsj, og det på selve frigjøringsdagen 8. mai. Endelig, sier Natalina Jansen.

Hele 70 år skulle det ta før norske rom fikk en offisiell unnskyldning for at Norge bidro til å sende rom til utryddelse i Auschwitz’ gassdusjer.

– Det viktigste er at rom selv blir hørt, at ikke andre snakker på vegne av oss, fastslår Natalina.

At nettopp hun skal ha mye av æren for gjennomslaget for rom, er det liten tvil om. Natalina Jansen har den rå viljen, den personlige familiehistorien og den indre styrken som skal til for å klatre til toppen av fjellet.

Natalina legger ikke skjul på at det fremdeles er mye skjult og åpen rasisme mot rom. Beklagelsen er likevel et vendepunkt. Norske rom er i dialog med regjeringen om kompensasjon og praktiske konsekvenser av skaden som er skjedd. Og historien om under trykkelsen av rom blir ikke lenger hysjet ned. Nå er den erkjent i offisielle rapporter som myndighetene har bestilt.

Disse forteller om den norske sigøynerparagrafen, som forbød «sigøynere og omstreifere som ikke kunne godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket.

Og det står om bestefaren til Natalina, Milos Karoli, som var norsk statsborger og

som ville ut av Tyskland i 1934. Bestefaren var i en gruppe på 68 rom som returnerte til Norge, fra et Tyskland der Hitler akkurat var kommet til makten. Alle ble de nektet innreise til Norge av norske myndigheter, og 66 av dem endte i stedet i tyske konsentrasjonsleirer. Blant disse var også oldemoren, som ble utsatt for den beryktede Josef Mengeles eksperimenter. Bare fire overlevde, deriblant Milos Karoli. Som om ikke det var nok, etter krigen måtte han slåss i årevis for retten til å returnere og bo i Norge.

– Til sine barn og barnebarn fortalte papo aldri om krigen. Han prøvde å fortelle, men han brøt sammen i gråt, forteller Natalina.

Hun ville til bunns i historien, og under en ferietur til Israel i 2010 fant hun de historiske faktaene om hva som skjedde med familien. Det var ikke første gang hun hadde prøvd å grave skjelettene ut av skapet. Men da hun prøvde å snakke med familiemedlemmer, nektet de å åpne seg. De sa i stedet: La historien være historie, og la oss heller tenke framover.

– De turte ikke å snakke. De fryktet at staten ville gjøre noe slemt mot dem, forklarer Natalina.

Men der, i Holocaustsenteret i Jerusalem, fantes det arkiver med fakta og bilder over dem som var massakrert i Auschwitz. Blant digre katalogaktige bøker med bilde og fakta, satte Natalinas mann tilfeldigvis fingeren på en side hvor bestemoren hennes sto oppført.

PortrettetTekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Den 8. april ba statsminister Erna Solberg alle rom om unnskyldning på vegne av den norske staten. Det hadde Natalina Jansen kjempet for i flere år.

Fikk staten til å si unnskyldNatalina Jansen

Alder: 35 år.Familie: Gift, en datter.

Yrke: Jobber ved Romprosjektet på Skullerud.

Aktuell: Fikk på vegne av norske rom beklagelse fra den norske

staten for overgrep.

fag156fels20-22.indd 20 11.06.15 10.06


fag156fels20-22.indd 21 11.06.15 10.06


Der var de, hele den døde slekta, mennesker hun hadde hørt om, men aldri truffet.

– Jeg så oldeforeldrene mine, besteforeldrene mine (mami og papo) og deres søsken. Jeg fant det papo ikke klarte å sette ord på. Da forsto jeg hvorfor han gråt. Og da begynte jeg å gråte. Jeg forsto at vi hadde lidd en grusom skjebne, og at den måtte fram.

Øynene og ansiktene stirret på henne fra boka. Natalina forsto at dette var den dokumentasjonen norske rom kunne slå i bordet med overfor norske myndigheter, som aldri hadde satt av ressurser til å finne ut hvordan det var gått med gruppen som ble nektet innreise i 1934.

Etter dette ble Natalina som besatt av tanken på oppreisning. Hun lærte seg å lese og skrive for å kunne føre kampen selv, hun fikk mareritt om at hun selv skulle dø i Auschwitz, og hun oppsøkte slektningene sine og viste dem fotokopiene fra Holocaustsenteret. Først da begynte de å åpne seg og fortelle om slektens tragiske skjebne. Historien var ikke ukjent, den var skambelagt og hysjet ned, men Natalina nektet å la historien være et fengsel for seg og sine.

– Jeg bestemte meg for å gå gjennom ild og vann for å bli hørt. Jeg ville ikke være snill jente. Nå skulle Norge høre vår sak.

Natalina ble etter hvert lyttet til, og regjeringen Stoltenberg ba Holocaustsenteret se på saken. Da rapporten var klar i februar i år, var det ikke lenger tvil. Også norske rom var blitt utsatt for folkemord, og den norske staten var medskyldig.

En dag i mars fikk Natalina en telefon fra

en høytstående tjenestemann i Kommunaldepartementet. Han fortalte at statsminister Erna Solberg gjerne ville treffe norske rom på den internasjonale romdagen, 8. april. Solberg skulle holde en tale for dem, men hadde et trangt tidsskjema og måtte reise etter talen. Funksjonæren ville ikke ut med årsaken til møtet. Det lå likevel i luften hva som skulle skje.

Natalina aksepterte ikke måten statsministerens medarbeidere dikterte hvordan treffet skulle være. Skulle hun lytte til Solberg, skulle også Solberg lytte til hennes tale på vegne av roma. Og slik ble det. Men først en time før arrangementet fikk Natalina vite at statsministeren ville komme med en beklagelse på vegne av staten.

– Jeg ble så glad. Tårene rant. Det betydde at Norge tok ansvar for sine overgrep og ville se på oss med nye øyne.

Natalina har selv opplevd rasisme og trakas sering – mange ganger. Da hun var barn, ble familien jaget fra campingleirer, i barndommen beslagla også Oslo kommune huset til moren hennes (en sak Natalina har

tenkt å gå videre med) og ga henne 22.000 kroner i bot for å sette seg til motverge da kommunen tok over huset.

Da Natalina og mannen flyttet til Sverige, tente noen på boden utenfor huset deres. Ved boden lå en lapp hvor det sto: «Nu skal sigernane rökes ut.»

Da hun flyttet til Sarpsborg, tente noen på bilen deres. Naboene stimlet sammen, og de visste ikke hvordan de nyinnflyttede så ut. De fortalte dem at «påtenningen var lett å forstå. De nye naboene var jo sigøynere».

Da Natalina var i butikken og fikk diabetesanfall, prøvde hun å dempe anfallet med en energidrikk fra butikkhylla. Men før hun rakk å betale i kassa, ble hun slept inn på bakrommet og politianmeldt for å ha stjålet energidrikken og fordi datteren på åtte år hadde bladd i et blad i bladhylla. Natalina betalte for bladet og drikken. Likefullt kom uniformert politi på døra ikke lenge etterpå. De ba henne skrive under på et skjema hvor det sto at hun hadde prøvd å stjele varer for 75 kroner. Natalina nektet, og først lenge etter på fikk hun brev om at saken var henlagt.

Nå skriver den driftige kvinnen bok om oppveksten sin, og om hvordan det er å leve som rom. Og hun forsøker å få barnevernet til å bli mer lydhøre for romeres syn på barneoppdragelse. For eksempel mener hun det burde gå an at rom har med seg skoleassistenter som lærer opp barna når familier er ute på reise og samles i større grupper.

– Jeg skulle ønske så uendelig høyt at jeg kunne møte bestefaren min igjen. Det var han som skulle fått Erna Solbergs oppreisning, ikke jeg. Nå må rom selv fortelle sin historie. Jeg håper det kan føre til at den aldri gjentar seg. Jeg vil at min datter skal være på likefot med andre nordmenn.

Portrettet

fag156fels20-22.indd 22 11.06.15 10.06


Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor.

Les mer på fagakademiet.no

Bestillingsoppdrag:Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:

• tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål• tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser• best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Kurs:

• Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor

• Byggdrifterfaget (teori til fagprøve)

• Hovedverneombud - roller og oppgaver

• Fremtidens arkiv og dokumentsenter

• Forvaltningsloven og offentleglova - på en dag!

• Introduksjonskurset ART - trening av barn

og unges sosiale kompetanse

• Saksbehandling og forvaltningsrett

• Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk

• Servicekurs for førstelinjetjenesten

Konferanser:• Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet 2015• Konferanser for helsesekretærer• Konferanse for skolesekretærer• Brostein

Studier (fra 5-60 studiepoeng):• Lederutdanning helse og omsorg• Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid• Veiledning og coaching

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fag156fels23.indd 23 11.06.15 09.52


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av ti representan-ter. Fem av dem er fra arbeids-takersiden, ett forbund har tre av disse representantene. Ledelsen hevder at vi kun kan velge én personlig vara til AMU per fast medlem. Vi syns en personlig varaordning er veldig sårbar, og ønsker en vararepresen-tantliste der vi ikke har personlig vara, men i rekkefølge. Har du noen anbefaling til oss, kan vi kreve å få dette slik vi ønsker det? K.T.

SVAR: Jeg har aldri vært borti dette forholdet, og jeg fi nner det heller ikke kommentert i de store lovkommentarene. Det kan være fordi ingen andre har sett mulighetene for en «kon-fl ikt» rundt akkurat dette.

Etter reglene i forskriften om organisering, ledelse og med-virkning, skal det i mange tilfeller være som ledelsen hevder: Personlig vara eller stedfortreder. Der man har åpent valg på representanter/varaer, vil vararepresentanten med fl est stemmer bli vara for den representanten med fl est stemmer osv., jf. forskriftens § 3-9.

Men: Dere har utpeking eller valg foretatt av samarbeidende fagforeninger. Om valg av stedfortreder står det bare at de skal velges etter reglene i § 3-9 og § 3-10. Og i § 3-10 står det: «… to eller fl ere fagforeninger som til sammen organiserer fl ertallet av arbeidstakerne avtaler at valget skal skje som forholdstallsvalg eller at fagforeningene skal utpeke arbeidstakernes representanter i AMU». Det kan bety at dere utpeker det antallet represen-tanter og vararepresentanter dere skal ha etter samarbeidsav-talen, men at varaene er «frie» (1. vara, 2. vara osv.).

Arbeidstilsynets veiledning

om medvirkning og vernetje-nesten kommenterer ikke dette videre. Det er blant annet fordi reglene ikke skal framstå som for rigide, slik at det skal være mulig å fi nne fram til gode lokale løsninger så lenge intensjonen om medvirkning blir fulgt. Jeg har sans for at man fi nner praktiske løsninger lokalt. Arbeidstilsynet er også opptatt av det; går man litt utenfor normen, må det gjøres gjennomtenkt og med gode argumenter.

Det viktige er jo at AMU er fulltallig så ofte som mulig, slik at utvalget blir beslutningsdyktig.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Jeg jobber i 80 prosent stilling og har fri en dag i uka. Noen ganger faller min fridag på en bevegelig helligdag, for eksempel 17. mai. Siden dette er en hellig-dag, har jeg da rett til fri en av de andre ukedagene? BSR

SVAR: Arbeidstakere som har 80 prosent stilling med en fridag i uka, må nok regne med at fridagen deres enkelte ganger kan havne på en «rød» dag.

Selv om deres fridag faller sammen med en dag da svært

få andre jobber, har de likevel ikke krav på å få fl yttet den til en annen ukedag, men må forholde seg til den arbeids-planen som er satt opp for stillingen deres.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Herdis SchärerTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Fridag på en bevegelig helligdag

Valg av stedfortredere til AMU

fag156fels24-25.indd 24 11.06.15 09.52


Ferie på «hvite» dager i romjulaSPØRSMÅL: Jeg viser til spørsmå-let om «seniluka» i Fagbladet 1/2015, og lurer på følgende:

Jeg ønsket i fjor å ta ut mine tre siste feriedager på «hvite» dager i forbindelse med jula, og jeg sa fra over en måned i forkant.

Jeg fikk til svar at all ferie måtte tas ut før 1. desember.

Jeg jobber innenfor helse, men i en avdeling hvor mange drar hjem til familien i forbin-delse med høytider, slik at bemanningen ikke er noe problem. Tvert imot så var vi overbemannet i jula, så beman-ningen var ikke noe argument for å nekte meg ferie.

Kan kommunen overprøve ferieloven og nekte meg å ta ut ferie på hvite dager i romjula?

Jeg jobber full stilling i en ti-ukers turnus, og på spørsmål om hvor mange feriedager «seniluka» gir, sa sjefen at jeg skulle dele antall vakter i perioden på ti. For min del blir det 47 vakter: 10 = 4,7, altså 5 ekstra feriedager.

I svaret i Fagbladet står det at det gjelder seks virkedager. Gjelder det uansett stillingsstør-relse? L.M.

SVAR: Ferieåret følger kalen-deråret, jf. Lov om ferie (ferieloven) § 4. Ferielovens § 3 omhandler lovens ufravikelig-het: «Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale». I ferielovens § 6 andre avsnitt omtales den ekstra ferieuka du sikter til. Den sier at arbeids-taker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstrafe-rien, med mindre noe annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Forutsetningen er at arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgi-ver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien. Ettersom det under § 6 (4) kommer fram at paragrafen kan fravikes med avtale, kan din arbeidsgiver ha inngått en lokal avtale om at all ferie skal tas ut innen 1. desember. Sjekk dette med din lokale fagfore-ning.

Arbeidsgiver er selvfølgelig pliktig til å følge ferieloven, og kan kun utøve sin styringsrett innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.

Ditt andre spørsmål om-

handler stillings-størrelse og hvor mange feriedager du

får ved fylte 60 år? Ferielovens § 5 reguleres feriefritidens lengde, og for arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal det gis ekstraferie på seks virkedager.

Virkedager ift. ferieloven er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at lørdag er virkedag, og uken har da

seks virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeids-

taker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke, jf. ferieloven § 5 (2).

Du oppgir at du arbeider i en kommune, og da gjelder Hovedtariffavtalen (HTA) mellom Kommunesektorens organisasjon (KS) og Fagfor-bundet/LO i tillegg til ferie-loven. HTA § 7.4 omhandler

den avtalefestete ferien, den såkalte femte ferieuken for de med tariffavtale. Den gir fem virkedager ekstra ut over ferieloven og her oppfordrer de sentrale parter de lokale parter til å plassere denne ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen, jf. HTA 7.4.5.

Herdis Schärer, rådgiver i forhandlings enheten

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg mistet min ganske nye mobil ute på tur. Da jeg fant den igjen, var den fullstendig ødelagt. Hvordan er det med hjemforsikringen og tap av mobiltelefon? T. K.

SVAR: Kollektiv Hjem dekker skader som oppstår tilfeldig og plutselig, og skyldes en ytre påvirkning. Den gjelder også når skaden oppstår utenfor bosted, men innenfor Norden.

Forsikringen dekker ikke alle typer skader på mobiltelefon. Derfor er det alltid viktig at du passer godt på den.

Dekket: Når det oppstår en plutselig eller uventet situasjon slik at du mister mobilen i bakken og skjermen knuses. Et eksempel kan være om en person løper på deg når du snakker i telefon eller du har mobilen i lomma når du sykler og så faller av sykkelen. Da kan

du få erstatning fordi mobilen ble skadet etter en spesiell situasjon.

Ikke dekket: Når mobilen er blitt borte og du ikke finner den igjen, eller hvis du har forlagt den. Det samme hvis mobilen slutter å virke uten at den er fysisk skadet. Skader oppstått fordi telefonen er brukt når det regner – altså fukt- og kondens-skader – er heller ikke dekket. Samme gjelder skader forår-

saket av kjæledyr, som hvis hunden har bitt den i stykker.

Jeg vet ikke nok om akkurat din skade til å kunne gi et konkret svar. Er du i tvil bør du melde i fra til forsikringsselska-pet, slik at det kan vurdere om skaden dekkes eller ikke. Egenandelen for skader som dekkes av Kollektiv Hjem er som hovedregel 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Ødelagt mobil

fag156fels24-25.indd 25 11.06.15 09.52

LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhets-

besøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de

behandler unge. Det er økt kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk og

hva de har krav på. Det viser at det nytter, men også at det fortsatt er behov for

innsatsen de mange unge i LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer. Vi

oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for

spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR!

Har du spørsmål eller tips til LOs

sommerpatrulje send en epost

til [email protected] eller

sms til nummer 2030. Bruk

kodeord SP <melding>.

Sommerpatruljens vakttelefon er

betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhets-

besøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de

behandler unge. Det er økt kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk og

hva de har krav på. Det viser at det nytter, men også at det fortsatt er behov for

innsatsen de mange unge i LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer. Vi

oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for

spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR!

Har du spørsmål eller tips til LOs

sommerpatrulje send en epost

til [email protected] eller

sms til nummer 2030. Bruk

kodeord SP <melding>.

Sommerpatruljens vakttelefon er

betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

fag156fels26.indd 26 11.06.15 09.53

Samferdsel og teknisk

«Hvis branntjenesten også ender opp med 12 distrikter, er det grunn

til å frykte for lokalkunnskapen.» Side 38

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen


�� Kan få biogass på tankenI april begynte Trondheim å kjøre med biogass importert fra Sverige på noen av sine bybusser. I framtida kan det bli full driv-stoffproduksjon av matavfallet til trønderne. Side 28

Stolte av StormenScenetekniker Svein Bjørhusdal loser kollegene gjennom korridorer og saler i et konserthus med 191 rom. Bodøs nye konserthus Stormen har gitt hele landsdelen en vitamininnsprøytning. Side 30

Foto

: Tom

Mel

by

�� Begynner tidligBrannsjef Rita Kirsebom ved Kongsberg brann- og rednings-tjeneste inviterer ungdomsskole-jenter til venninnedag på brann-stasjonen. Ideen er å styrke rekrutteringa til yrket ved å starte tidlig. Side 33

�� Vil rekruttere kvinnerFOKUS: For å rekruttere flere kvinner, bør brann- og rednings-tjenesten vurdere å innføre graderte fysiske krav, selv om forslaget vil møte motstand, skriver Torbjørn Mæhlumsveen, brann- og redningssjef i Trønde-lag. Side 36

fag156sams27.indd 27 09.06.15 08.50


Aksjon mot ikke-godkjent renhold

Norges største biogassan-legg, Ecopro i Verdal, står på terskelen til å utvide og etablere et nytt foredlingsan-legg for å lage drivstoff av biogass fra matavfall. I dag produserer anlegget biogass for elproduksjon, og mottar matavfall og kloakkslam fra 52 kommuner i Nord-Trønde-lag, Nordland og Møre og Romsdal.

I framtida kan det bli både større og mer klimavennlig produksjon i Verdal. Det interkommunalt eide selskapet vurderer å investere

40 til 50 millioner kroner for et foredlingsanlegg som kan gjøre om biogassen til fullverdig drivstoff for gassdrevne busser. Avgjørel-sen vil bli tatt i løpet av året.

Foredles til drivstoff– Med dagens kapasitet kan vi levere drivstoff til halvpar-ten av Trondheims bussfl åte på mer enn 200 busser, forteller daglig leder i Ecopro, Tore Fløan, til Fagbla-det. Det betinger imidlertid at biogassen foredles til en tilsvarende brennstyrke som naturgassen Trondheims busser allerede går på.

I mai vedtok Trondheim bystyre å utrede kildesorte-ring av matavfall og innlede samarbeid med nordtrønder-nes selskap med tanke på å

produsere fl ytende biogass for bussene i byen. Trond-heim vil også vurdere et eventuelt eierskap i Ecopro.

Kan lage nok til alleI dag mottar Ecopro matavfall og slam fra 230.000 innbyggere i de 52 kommunene som allerede leverer til selskapet.

– Får vi også matavfallet fra Trondheim, kan vi forsyne samtlige Trondheims 200 busser med drivstoff, forteller Fløan.

Allerede august neste år kan Ecopro produsere drivstoff. I april begynte Trondheim å fylle biogass på noen av sine gassbusser, men denne gassen importeres fra Sverige. Tekst: OLA TØMMERÅS

BIO PÅ TANKEN: Bussene i Trondheim går allerede på fossil naturgass. Nå vil Ecopro i Verdal lage biogass av matavfall til bybussene.

Bryr seg ikke om SvanemerketMens profesjonelle renholdere har et bevisst forhold til kjemikalie bruk og om produkter er miljømerket, er interessen liten blant folk fl est. Det viser en undersøkelse YouGov har gjort for rengjø-ringsselskapet ISS.

71 prosent i undersø-kelsen har kjennskap til miljømerket Svanen, men nær halvparten av dem svarer at miljømer-kingen har liten eller ingen betydning når de kjøper varer. 22 prosent er usikre på hva merkingen betyr.

Av de som tar hensyn til Svane-merket, så er det først og fremst ved innkjøp av rengjøringsmidler. Dernest følger kosmetikk og småbarns-produkter. OT

Arbeidstilsynet er i gang med tilsyns-aksjon mot ikke-godkjente renholds-bedrifter.

Etter at renholdsbedrifter ble pålagt å søke om godkjenning i 2012, har 4200 bedrifter levert søknad. 600 har fått avslag, og 200 fi kk i fjor trukket godkjenningen tilbake. Nå vil Arbeids-tilsynet sjekke om disse fortsatt driver med salg av renholdstjenester, og i så fall hvordan driften foregår.

Inspektører over hele landet går i juni på tilsyn til disse bedriftene. De kan bli ilagt pålegg om endringer, overtredelsesgebyr eller eventuelt bli anmeldt dersom det avdekkes særlig alvorlige forhold.

Alle godkjente virksomheter og virksomheter som har levert søknad, er oppført i et register på arbeidstil-synet.no

Det er forbudt for innkjøpere å kjøpe renholds tjenester fra virksom-heter som ikke er offentlig godkjent eller i en søknadsprosess. OT

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Foto

: Bjø

rn L

ønnu

m A

ndre

asse

n

I framtida kan Trondheims busser bli kjørt på biogass laget av trøndernes eget matavfall.

Trondheim-busser over på søppelgass

fag156sams28-29.indd 28 09.06.15 08.51


Fagforbundet er blant 20 organisasjoner som ber om totalforbud av fossilt brennstoff til oppvarming i nye bygg.

Naturvernforbundet har sammen med Bellona og Zero tatt initiativ til en fellesuttalelse for fossilfrie nybygg når nye tekniske forskrifter trer i kraft. 20 organisasjoner fra både fagbevegelsen, miljøorgani-sasjoner og aktører innenfor energi- og byggnæringen har

undertegnet uttalelsen.

Uten unntakBakgrunnen er at Kommunal- og modernise-ringsdeparte-mentet foreslår forbud mot bruk av fossilt brensel i nye bygg, men vurderer å gi unntak for å bruke gasskjel til topplast. Det unntaket mener organisasjonene er unødvendig.

– Å tillate fossil gass er verken nødvendig eller framtidsrettet. Et

totalforbud av fossilt brensel vil være mye

enklere for byggher-rer, næring og

myndigheter. I tillegg vil det gi

markedet et tydelig signal,

uttaler de 20 organisasjonene.

Samstemte organisasjonerFølgende miljø- og fagorganisa-sjoner og aktører i energi- og

byggenæringen står bak uttalel-sen: Naturvernforbundet, Bellona, Zero, Natur og Ungdom, Green-peace, Framtiden i Våre Hender, Besteforeldreaksjonen, Klimapart-nere Agder, Fagforbundet, Grønn Byggallianse, Norwegian Green Building Council, Energi Norge, Norsk Eiendom, Norsk Teknologi, Norsk fjernvarmeforening, Norsk bioenergiforening (Nobio), Norsk Varme, Solenergiforeningen, Rockwool, Asplan Viak, Skanska, Hafslund og Aspelin Ramm. OT

Byggdrifterfaget ble godkjent som fagbrev i august i fjor. Da hadde blant annet Fagforbundet jobbet i nesten ti år for å få fagbrev for byggdriftere (vaktmestre) på plass. Læreplanen ble gjort gjeldende fra 1. august, og både erfarne vaktmestre og nye lærlinger er allerede i gang med å ta fagbrev.

Klare 15. septemberEtter initiativ fra Fagforbundet Finnmark, har Fagakademiet utarbeidet et nettstudium som ble presentert for faggruppe vaktmes-tre i mai.

– Vi vil tilby studiet fra 15. september. Først skal det testes i sommer på tre, fire vaktmestre fra Fagforbundet, forteller kompetan-serådgiver Øyvind Tingstad i Fagakademiet.

Han oppfordrer folk i faget til å ta fagbrevet.

– Et fagbrev gir formell kompe-tanse og er med på å trygge din posisjon i arbeidsmarkedet. Med fagbrev sikres kvaliteten på

arbeidet, noe både den ansatte, arbeidsgiver og brukere av byggene vil dra nytte av, påpeker Tingstad.

Tilrettelagt for de flesteStudiet til fagbrev som byggdrifter er både tilrettelagt for praksiskan-didater med bakgrunn som vaktmester eller fra annet relevant arbeid med vedlikehold og drift av bygg, og for lærlinger.

– Det er også aktuelt for dem som har annet fagbrev fra før, men som ønsker ny kunnskap innenfor drift og vedlikehold, sier Tingstad.

Tilbyr finansieringFagakademiet lover kyndige tilbakemeldinger fra nettlæreren. I tillegg vil det være mulig å ha kontakt og føre diskusjoner med andre deltakere via nettforum. Fagakademiet vil også være behjelpelig med å organisere oppstart av studieringer.

– Studiet inneholder relevante

oppgaver, selvtester, videoer med mer, forteller Tingstad.

Fagforbundet tilbyr en finan-sieringsordning på inntil 12.000

kroner per år for medlemmer som vil delta. Les mer om ordningen på Fagforbundets nettsider. Tekst: OLA TØMMERÅS

NYTT STUDIUM: Vaktmestere med lang erfaring eller lærlinger, kan nå ta teoridelen til fagbrev byggdrifter på nett.

Foto

: col

ourb

ox.c

om

20 organisasjoner krever fossilfrie bygg

Nettskole for byggdriftereNå er et nettskoletilbud for byggdriftere klart. Fagakademiet vil tilby studiet på nett fra og med denne høsten.

fag156sams28-29.indd 29 09.06.15 08.51


T omta hadde stått tom i Bodø sentrum i nesten tre generasjoner, helt siden tyskerne bombet byen sønder og sammen 27. mai 1940. Etter mange år

som bussoppstillingsplass startet debatten om hvordan ei så stor sentrumstomt kunne brukes. I 1999 sa noen kulturhus.

Det ble ikke kulturhus. I vinter åpnet et helt kulturkvartal med et av landets dyreste og mest avanserte konserthus. Veien dit har vært belagt med innsigelser og protester.

«Alle» var imot«Et flertall er imot,» kunne avisa Nordland mel-de i 2009, to år etter vedtaket om at buss tomta skulle bli kulturkvartal. Enda flere sa nei året etter. Det ble krevd folkeavstemming om å bruke

så mye penger på konserthus. Protestene var enda mer høylytte da bidraget fra de engelske arkitek-tene Daniel Rosbottom og Dawid Howarth ble valgt. Helt feil, sa 82 prosent i avisas menings-måling.

I vinter snudde stemningen. Folk gikk mann av huse for å besøke den nye storstua. 30.000 entret dørterskelen de første ukene.

Stormen gjør stolt– Bodøværingene er stolt av Stormen i dag, fortel-ler Stormen-sjef Sturla Hagen. Navnet ble valgt blant 714 bidrag i en navnekonkurranse. Hagen mener det er midt i blinken for bygningene, som ligger et lite kvartal fra kaia.

– Det beskriver både stedet Bodø og den storm-fulle prosessen med omkamper og omgjørings-vedtak, mener han.

Like mye som kritikken gikk høyt i årene før Stormen ble realisert, har rosen vært sterk i ettertid. Teater- og kulturteknikere definerer salene blant de beste i verden, og om ikke Bodø-været gir besøkende musikere bakoversveis, så gjør lydkvaliteten det. Og besøkende forteller om sine opplevelser: The Guardian har viet både hus og prosess bred omtale, The Telegraph

– Fy flate for et

etforflateFy,,

<

Nord-Norges nyeste stor - stue tar publikum med storm. Så heter den da også Stormen, og ble født i en storm av protester.

Tekst: Ola Tømmerås Foto: TOm melby

kulturhus

fag156sams30-32.indd 30 09.06.15 08.52


sTOrsTUe: – Det gjør noe med kulturlivet når vi har et hus som dette, sier scenetekniker og arrangementansvarlig svein bjørhusdal.

fag156sams30-32.indd 31 09.06.15 08.52


kåret bygningene til årets mest interessante og Sta-tens byggeskikkpris går i år – ikke overraskende – til Stormen.

Rocken overlevde– Fy fl ate for et hus. Fancy. Nesten sykt.

Det hviskes i rekkene blant kultur- og teatertek-nikere fra hele landet på omvisning i storsalen når scenetekniker Svein Bjørhusdal demonstrerer hvor-dan veggene kan justeres. Med et tastetrykk har han gjort om veggprofi lene i hele salen fra myke til harde og et nytt akustisk bilde som resultat.

Lydteknikere som kommer hit, sier bare wow. Salene er allerede etterspurt til liveopptak, forteller Bjørhusdal, som er arrangementsansvarlig og scene-tekniker i tillegg til ansvarlig for rockeklubben Sinus.

– Mange var skeptisk til å fl ytte rockeklubben inn i et konserthus, men kritikken har allerede forduf-tet. Frykten for at miljøet skulle smuldre vekk i et stort konserthus viste seg å være ugrunnet. Sinus har doblet omsetningen i løpet av vintermånedene. Vi ser at klubben har beholdt det gamle publikum-met i tillegg til nye besøkende, forteller han.

Landets beste bandlokaleLokale band får øve her hver dag det ikke er andre arrangementer.

– Våre band har garantert landets beste øvings-lokale. Hit kommer både rockeband, storband og

kor. Bodø er allerede en rockeby, og det blir spen-nende å se hva som vil skje med musikken i byen framover med disse mulighetene, kommenterer han.

Teknologisk vidunderOmvisningen går videre til rommet teknikerne er mest stolt over – lydstudioet.

Dette er noe av det kuleste på hele huset, mener Bjørhusdal. Fra studioet går til sammen 68 mil med kabler for lyd og bilde.

Her kan vi gjøre liveopptak fra alle saler, for teller han, mens besøkende kolleger tar plass ved skjer-men. Akkurat nå viser den scenen i storsalen der de akkurat har vært.

De ser alle musikere fra alle vinkler og det kan for eksempel gis beskjed om å endre plassering på en mikrofon for å få best mulig lydbilde.

Skapt for allbrukDe 191 rommene er skapt for å utnyttes til alle mu-lige formål. Vegger kan fl yttes og snus. Seks barer kan rigges og fjernes etter behov. Orkestergrava kan fjernes og gjøre plass for fl ere stolrader på knappe 2,5 timer. Rockeklubben har en mesanin som kan skilles ut og gjøres til for eksempel et alkoholfritt område under konsertene.

Daglig leder Sturla Hagen beskriver bygget slik:– Vi har lykkes med å skape et bygg som er svært

godt egnet til mange ulike formål, uten å være dår-ligere til noe.

stOrMEN• Teater- og konserthus med

bibliotek og litteraturhus.• Åpnet 14. november 2014.• Totalt 191 rom. Storsal med

kapasitet til 942 besøkende, lillesalen tar 255 og rocke-klubben 460.

• Et fl erbrukshus for alle typer musikk- og kulturarrangementer.

• Moderne lydteknikk og demping gjør det mulig med parallelle konserter.

• 20.000 mennesker besøkte Stormen de seks første ukene.

• I mai 2014 hadde kulturhuset i Bodø 13 ansatte. I november samme år var tallet økt til 27.

• Pris 1,181 milliarder kroner. Beregnet driftskostnad er 20 til 25 millioner.

FINANsIErING• Statstilskudd: 161 millioner

• DA-midler (næringsrettede

utviklingsmidler): 200 millioner

• Momskompensasjon: 167

millioner

• Kapitalfond: 60 millioner

• Lån: 245 millioner

• Lokale aksjer: 348 millioner

allbrUKsHUs: I tillegg til konserthus har bodø fått nytt bibliotek og litteraturhus.

INDreFIleTeN: lydstudioet har opptaksmuligheter og konroll som de fl este bare drømmer om.

fag156sams30-32.indd 32 09.06.15 08.52


e tter å tte minutter på tredemølla applauderer venninnene. Med stålvilje har Guro Sandvin bestått den første av fl ere beryktede røykdykkertester. Hun hiver etter pusten og motstår fristelsen til å

vrenge av seg utstyret som veier godt og vel halvparten av hennes egen kroppsvekt. Med blikket festet til brannkonstabel Thea Vagle, biter hun tenna sammen og gyver løs på neste test: armhevinger med utstyret på.

Bidrar til rekrutteringDet er venninnedag på Kongsberg brannstasjon. Seks tenåringsjenter fra Tislegård ungdomsskole prøver seg på opptakskravene til røykdykkere. De skal få teste utstyr, biler og kraner, få kunnskap om forebyggende brann

arbeid og beredskap, og om å være brannkonstabel og feier.

Brannsjef Rita Kirsebom er vert. Hennes idé er å styrke rekruttering av kvinner ved å vekke interesse blant unge jenter tidlig og gi dem kunnskap om brann og redningsarbeid før de gjør sine yrkesvalg.

Informerer ikke om redningsarbeidAv 12.000 ansatte i landets brann og redningsvesen er knappe tre prosent kvinner, og kun et titalls i beredskap. Hvordan antallet kan økes, er stadig til debatt – også på siste brannkonferanse i Trondheim. Det er delte meninger i BrannNorge om å kvotere i et yrke der fysisk styrke og kondisjon er blant forutsetningene i jobben, men de

Guro Sandvin (14) puster tungt. Det er kokende varmt i den isolerte røykdykker-dressen. Flaska på ryggen tynger.Tredemølla går fortere.

TØFFe TaKTekst: OLA TØMMERÅS

Foto: CHRISTIAN CLAUSEN

<

for tøffe yrkesvalg

fag156sams33-35.indd 33 09.06.15 08.53


fleste er enige om at det trengs flere kvinner på brannstasjonene, flere på søkerlista og flere som består opptaksprøvene.

På Kongsberg brannstasjon vil ledelse og stab gjøre noe med nettopp det. De mener langt flere jenter kan konkurrere mot mannlige søkere på like vilkår.

– Å invitere ungdomsskolejenter kan være et effektivt virkemiddel, mener Kirsebom, og peker på et generelt problem for rekruttering:

– Brann og redningsarbeid blir ikke engang nevnt i yrkesveiledningen på ungdomsskolen. Mange har liten eller ingen kunnskap om våre yrkesgrupper.

Første «jentetropp»Brannsjefen sendte invitasjon til distriktets ungdomsskoler. Der oppfordret hun jentene til å ta med ei venn inne og komme på stasjonen. De seks jentene er første tropp.

En noe beskjeden respons, men Kirsebom regner med at interessen vil øke.

– Vi skal gjenta dette til høsten, og jeg antar at vi får besøk av flere etter hvert som det blir kjent, sier Kirsebom.

– Ansett de besteI gymsalen overtar Vilde Bø (15) røykdykkerutstyret. Brannkonstabel Thea Vagle loser og oppmuntrer jentene gjennom røykdykkertestene. Hun er eneste kvinne i beredskap på Kongsberg brannstasjon, men har kvinnelige kolleger i forebyggende arbeid, som feier og i administrativ ledelse.

Selv scoret hun høyest av alle søkere på samtlige tester da Kongsberg trengte ny brannkonstabel i fjor, kan hennes kolleger fortelle.

– Ikke minst for kvinnene selv er det viktig å vite at de er ansatt på grunn av ferdigheter og skikkethet, kom

OPP, OPP, OPP: Guro Sandvin er sterk, men er hun sterk nok når utstyret veier nesten halvparten av kroppsvekta? Brannkonstabel Thea Vagle oppmuntrer.

fag156sams33-35.indd 34 09.06.15 08.53


– Kommer iKKe av seg selvHoldninger, mannskultur, feilslåtte rekrutteringspro-sesser og troen på at den sterkeste er den beste.

Det var rekken av utfordringer brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i Trondheim satte fingeren på da han innledet om rekruttering av kvinner til yrket på årets brannkonferanse.

Trondheim har lykkes i å rekruttere mange kvinner til brann og redningsvesenet. Av 350 ansatte er 40 kvinner, hvorav 10 er ansatt i beredskap. Mæhlumsveen er likevel langt fra fornøyd. På konferansen brukte han sin bakgrunn fra en annen mannsbastion, Forsvaret, for å illustrere utfordringene.

– Etter flere tiår er kvinneandelen blant befalet i Forsvaret fortsatt under ti prosent. Det er knapt økende til tross for at flere regjeringer har vært opptatt av dette. Og det er ikke kvinnene som skal forandre seg for å få til det. Det er det Forsvaret som skal, sa han, og overførte dette til brann og redningsvesenet, der han ser liknende mekanismer.

– Det hjelper ikke å rekruttere kvinner dersom det forventes at de endrer seg i tråd med kulturen i det mannsdominerte

miljøet. Da får vi en lite konstruktiv runddans, påpeker han.

Mæhlumsveen utfordrer også oppfatninger om opptaksprøvene.

– Vi må ikke ha så høye krav at kompetente, godt trente og dyktige kvinner ikke kommer inn, sa han, og avviser at de som scorer høyest på fysiske tester alltid er de beste brannkonstablene.

– Det fins damer som er mer enn kapable fysisk til å være i

tjeneste, men som kan ryke ut dersom de bare skal konkurrere om å være sterkest, sier han.

Han peker også på mangelen på nasjonale retningslinjer for rekruttering, at rekruttering ofte skjer gjennom familie og bekjente, lite kunnskap generelt i befolkningen og lite åpne ansettelsesprosesser.

– Vi må bryte opp ansettelsesråd med menn i femtiåra, og alle må se seg selv i speilet og vurdere holdningene sine, oppfordrer brannsjefen i Trondheim.

menterer kollega Tore Rakvåg. Han gir uttrykk for at det utelukkende er positivt å bryte opp manndominansen i brann og redning.

– Teknisk sett er det ingen forskjell i utøvelse av arbeidet, men det gjør noe med miljøet, samstemmer kollegene.

Fikk ny, spennende kunnskapThea Vagle og hennes kollega Gunnhild Pedersen fra forebyggende, forteller jentene om hverdagen på en brannstasjon, om mangfoldet av arbeidsoppgaver, om samhold, om tester og trening. Tenåringsjentene lytter og gyver løs på flere beryktede tester – med en innbitthet som lover godt for framtidig rekruttering.

De må gi tapt i noen tester, men reiser hjem med kunnskap som skolen aldri har klart å gi dem.

TILBYR KUNNSKAP: Brannsjef Rita Kirsebom vil gi jenter kunnskap om brann- og redningsyrket så tidlig som mulig.

20 KILO: Typisk røykdykkerutstyr. Brannkonstabel Thea Vagle viser og demonstrere.

«Vi må ikke ha så høye krav at kompetente, godt trente og dyktige kvinner ikke kommer inn.»

fag156sams33-35.indd 35 09.06.15 08.53


Viktig å rekruttere kvinner

FOKUS

Vi trenger mangfold i brann- og redningstjenesten, og yrket er fortsatt sterkt mannsdominert. Hvordan skal vi rekruttere fl ere kvinner til etaten?

Brannkonstabel er tradisjonelt et yrke for menn, og brann- og redningstjenesten er fremdeles et mannsdominert miljø. Bedriftskul-turen i brannvesenet er preget av en dominerende form for maskulinitet som virker begrensende for mang-fold.

I forbindelse med opptak til yrket er det tradisjonelt en bestemt type maskulinitet som verdsettes, spesielt fysisk kapasitet. Noen kvinner i mannsdominerte miljøer opplever mobbing, trakassering, sexisme og mangel på respekt. Mannen er alltid normen, og kvinner føler at de må tilpasse seg de maskuline normene. Mange kvinner opplever nok at de ikke får de samme muligheter som sine mannlige kollegaer.

«Å bli en av gutta» kan være en strategi for å unngå problemene, og kvinner tilpasser seg da normsyste-met for å bli akseptert. En naturlig konsekvens av dette blir at noen kvinner forsøker å bli så lik menn som mulig, og blir negative til likestilling og kvotering, og adop-terer mange menns stereotype syn på kvinners rolle.

Slike holdninger kan bidra til å opprettholde mannskulturen. Får vi ikke til en kulturendring, fremmes heller ikke mangfold og likestilling.

Problemstillingen hvordan rekruttere fl ere kvinner til brann- og redningstjenesten får meg til å stille tre spørsmål, som henger sammen: Ønsker vi fl ere kvinner? Hvorfor? Og hvordan?

Svaret på det første spørsmålet er ja, vi ønsker fl ere kvinner i brann- og redningstjenesten. Vi har ikke noe valg! Dagens samfunn forventer at etaten speiler det samfunnet vi er satt til å hjelpe.

Hvorfor ønsker vi fl ere kvinner? Hovedgrunnen er et behov for mer mangfold i de ansattes kompetanse, holdninger, kultur og bakgrunn. Økt mangfold er et middel for å få et bredere tilsig av impulser, som igjen vil gi oss bedre beslutningsprosesser og bidra til et bedre arbeidsmiljø.

Nye behov og brukere øker kravet til brann- og redningstjenestens legitimitet. Kravene til kommuni-kasjon med lokalbefolkningen endrer seg tilsvarende, parallelt med at vi er avhengig av aksept i lokalbefolkningen.

Sist, men ikke minst: Halvparten av den norske befolkningen er kvinner, og vi går trolig glipp av svært mange gode kandidater til yrket om vi kun rekrutterer fra 50 prosent av arbeidsmarkedet.

Hvordan skal vi rekruttere fl ere kvinner? Det dreier seg om å senke barrierer, utfordre holdninger og over lengre tid endre bedriftskultur.

Rekrutteringsprosessen er en barriere. Tradisjo-nelt er det svært liten turnover i brann- og red-ningstjenesten, og yrket er et livslangt løp. Det eksisterer ingen nasjonale

retningslinjer for rekruttering, og rekruttering har nok tidvis skjedd gjennom familie, bekjentskaper og kontakter.

Tilsettingsprosessene kan være lite åpne, og det har tradisjonelt vært varierende kvalitet på doku-mentasjon og systematikk. Selv om dette kan være i endring, er også dagens utdanningssystem en barriere. Brannvesen utdanner stort sett sine ansatte selv, og rekrutterings grunnlaget har tradi-sjonelt vært fra fagutdannede, mannsdominerte yrker.

Torbjørn MæhlumsveenBrann- og rednings-sjef, Trøndelag brann- og rednings-tjeneste IKS

«Mannen er alltid normen, og kvinner føler at de må tilpasse seg de maskuline normene.»

fag156sams36-37.indd 36 09.06.15 09.45


Det er relativt lite kunnskap i befolknin-gen om det varierte brannyrket, og dette begrenser søkermassen. De fysiske kravene er de samme for kvinner og menn, og dette kan være en utfordring i et mangfoldsper-spektiv.

Forsvaret har differensierte fysiske inntakskrav, og etablerte sommeren 2014 et eget opptak for kvinner til fallskjermjeger-kommandoen. Dette ble gjort som en erkjennelse av at det ikke er mulig for kvinner å konkurrere med menn når fysisk kapasitet og styrke er en dominerende del av opptaks- og seleksjonskriteriet.

Brann- og redningstjenesten bør komme til den samme erkjennelsen, og vurdere å innføre graderte fysiske krav, selv om forslaget vil møte motstand.

Kvinneandelen må økes betraktelig, og forholdene må legges enda bedre til rette for mangfold. Tester må tilpasses og garderobeforhold må tilrettelegges. Utstyr, uniformer og verneutstyr må utformes slik at det er tilpasset alle fasonger og størrelser.

Uansett dreier dette seg først og fremst om å utfordre våre egne holdninger. Vi må etablere en forståelse for at fl ere kvinner fører til at blir bedre i stand til å utføre sine oppgaver, og at mangfold vil være svært positivt for arbeidsmiljøet. Dette gjør vi ikke gjennom å ansette kvinner som deretter blir påvirket til å oppføre seg som menn. Det er brannvesenets holdninger som må endre seg, ikke kvinnene.

«Halvparten av den norske befolkningen er kvinner, og vi går trolig glipp av svært mange gode kandidater til yrket.»

Illustrasjonsfoto: Anita Arntzen

fag156sams36-37.indd 37 09.06.15 09.45

STEIN GULDBRANDSEN

seksjonsleder

«Nærpoliti» høres fint ut. Så klart vi ønsker et politi som er til stede over alt i lokalsamfunnet. Men ordet skjuler store deler av sannheten. Det regjeringspartiene kaller «nærpolitireformen», vil i virkeligheten helt endre betingelsene for redning, brann og helse, og reformforslaget tar overhodet ikke opp disse konsekvensene. Stortinget bør ikke gjøre så store endringer uten å utrede hva som skjer med de berørte instansene, og uten at noe samarbeid med dem for å finne det ut, er foreslått.

Forslaget om ny organisering av politiet beskriver ikke hvor mange lokale politistasjoner det blir. Det kan bety en ytterligere svekkelse av de lokale polititjenestene. Styring gjennom politiråd i de nye politidistriktene vil definitivt svekke kommunenes mulighet til å påvirke hvordan tjenestene organiseres lokalt. Hvis politiske lokalmyndigheter mister innflytelsen over eget politi, passer ikke ordet «nærpoliti» like godt lenger.

Den nye politistrukturen vil trolig ha betydning for framtidige branndistrikter. Hvis branntjenesten også ender opp med 12

distrikter, stikk i strid med det brannstudien anbefaler, er det grunn til å frykte for lokalkunnskapen. Å kalle noe slik «nært» er litt av en tilsnikelse.

Sist, men ikke minst, kan lokalsamfunnet miste innflytelsen over sine egne nødtjenester. Justisdepar

tementet foreslår samlokalisering for politi og brann, og skal legge til rette for å ta med også 113sentralene. I dag er det helsetjenesten som håndterer flest nødmeldinger og akutte hendelser, og samhandler med de andre nødetatene i bare fire prosent av oppdragene. Likevel er verken juridiske, administrative, faglige eller økonomiske følger av samlokalisering utredet. Heller ikke redningstjenesten, med sin lokale innsats og innslag av frivillige, men ledet av politiet, blir viet plass i forslaget.

Dette er for tynt grunnlag til å fatte så viktige beslutninger. Nært kan fort bli fjernt.

Nye Insta 800-eksperter18 Insta-kontakter og medlem-mer av Faggruppe renhold i Fagforbundet deltok på videregående kurs i renholds-standarden NS Insta 800 i mai.

Kurset ble holdt på Teknologisk institutt. 18 tok eksamen på nivå tre og fire. Et flertall søkte også om Sintef-sertifisering.

PF

«Hvis branntjenesten også

ender opp med 12 distrikter, er det grunn til å frykte for lokal-kunnskapen.»


Reform på tynt grunnlag

Vil du sitte i prøvenemnda for renholdsfagbrev? Akershus fylkeskommune søker etter fire fagpersoner som kan lage, gjennomføre og vurdere fagprøver i renholdsfaget. Det er forventet mange fagprøver i

renholdsfaget i årene framover. Akershus fylkeskommune holder nå på med å oppnevne nye nemnder i alle fag for perio-den fra 2016 til 2019. OT

LO ingeniørkonferanse i oktober13. oktober avholdes den første konferansen i regi av LO Ingeniør, en overbygning for ingeniører i LO-forbundene Industri Energi, NTL, Fagforbun-det, EL & IT, Forbundet for Ledelse og Teknikk.

Konferansens tittel er Ingeniørenes rolle i Norge. Det

blir et tydelig faglig innhold og inkluderer temaer som innova-sjon og omstilling, framtidas byer, klimautfordringer og infrastruktur.

Konferansen er gratis og holdes på Hotel Royal Christiania i Oslo. Påmelding og fullstendig program på lo.no. OT

Studentkonferanse om framtidas arbeidslivKonferansen holdes 10. og 11. oktober på Hotell 33 i Oslo. Blant temaene er hva vi skal leve av i framtida, LOs rolle i høyere utdan-ning og forsvar av den nordiske modellen. OT

RENHOLDSEKSPERTER: Bodil Rieber-Siring, Bjørn Otto Ødegård, Mette Røyås Ourom, Bjørn Ivar Olsberg, Eva Iren Slemmen, Sølvi Kristensen, ZsuZsanna Meszaros, Helene C. Christensen, Inge Hofsøy, Frøydis Hegna, Siren Hope, Eli Gletne, Mariann Brude Kvande, Hege Dørum, Inger-Lise Vigdal, Torunn Mariann Midttun, Torun Syvertsen, Mette Sætervold, Ann Elisabeth Sandvold, Gøril Beinset og kursleder Ann-Kristin Mork.

fag156sams38.indd 38 09.06.15 08.55

I sommer er det ekstra gunstig å være LO-favørmedlem når du bor på et Nordic Choice-hotell, og med over 100 hoteller fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, finner du garantert et som passer deg og dine ferieplaner. Du kan fritt velge mellom de ulike kjedene, og du benytter deg av rabatten så mange ganger du vil.

PS! Du får også 10 % rabatt på alle våre hoteller i Sverige, Danmark og Baltikum.

Booking:Gå inn på choice.no og legg inn kampanjekode 64968 eller gå inn via lofavor.no

20 % HOTELLRABATT PÅ SOMMERPRISENE VÅRE

SOMMERLYKKE!

Fagbladet_200x116.indd 1 01/06/15 14:59

Brukstemme-retten

TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG?Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid.

Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver. Engasjer deg! Si din mening ved valget!

Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter!

VALG 2015

fag156fels39.indd 39 11.06.15 09.53

somklasserom

Medgarden

For å få økologisk mat, trengst økologiske bønder. Men landets einaste heiløkologiske landbruksskule har i mange år vore trua med nedlegging. No har årelang kamp gitt resultat. Nedleggings-spøkelset er borte, pengar til opprusting, utvikling og drift er sikra, og rekordmange søkjarar står i kø og vil inn.

SKJØRE SAKER: Dess djupare dei blir sett, dess lengre blir den kvite delen på purren, men dei spinkle plantene må handterast varsamt.

fag156fels40-45.indd 44 11.06.15 09.57

Fotoreportasjen

KUNSTEN Å SÅ: Når gulrotfrøa skal i jorda, er den gamle spesialtraktoren ein trufast hjelpar. Her får elevane undervisning i Grillo-traktorens fakta og finesser. Frå venstre Spira Svendsen, Annika Fries Borgå, Sille Skovgaard

Larsen, Nathaniel Mead (lærar) og Petter Napstad.

Foto: ANITA ARNTZENTekst: SIDSEL HJELME

<

fag156fels40-45.indd 45 11.06.15 09.57

KNIP OG KNEP: Lærar Monica Gjesdal Larsen knip sideskot frå tomatplantene for at dei skal utvikle seg og gi god avling.

fag156fels40-45.indd 46 11.06.15 09.57

Sogn Jord- og Hagebruksskule• Norges einaste heiløkologiske landbruksskule.• Tar inn elevar frå heile landet, og har også

mange utanlandske elevar.• Ligg på den gamle prestegarden i Aurland

i Sogn.

GARDSOST: Inga Flinck på skulens ysteri lagar ost av både ku- og geitemjølk. Mange tidlegare kursdel-takarar har fått prisar for ostane sine.

• Brukar garden som klasserom. Garden har mjølkekyr, sau og geiter og eit par arbeidshestar og økologisk produksjon av grønsaker, potet og eple.

• Produkta frå gardsdrifta blir selde i eigen gardsbutikk på skulen og på lokale marknader.

<

fag156fels40-45.indd 47 11.06.15 09.57

SJØLVFORSYNING: Gardsbruket gjer at internatet på skulen i stor grad er sjølvforsynt med mat. I dag er det killingkjøt, salatar og kokte grønsaker, og måltidet blir avrunda med ost og yoghurt frå gardsmeieriet.

fag156fels40-45.indd 48 11.06.15 09.57

KILLINGSJEFEN: Kjøkkensjef Odd

Inge Moldvær har ansvar for at

killingkjøtet er klart når svoltne

elevar kjem til bords.

fag156fels40-45.indd 49 11.06.15 09.58


Det har aldri vært så mange innvandrere som kan bruke stemmeretten. I Oslo utgjør

innvandrerne nesten 30 prosent av velgerne.

Lav deltakelseRafia hadde norsk pass da hun ble gammel nok til å stemme. Men Li benyttet seg av regelen om tre års botid da hun stemte første gang i Norge.

Regelen om at innvandrere kan stemme ved kom-munevalg etter å ha bodd her i tre år, ble innført for over 30 år siden. Deltakelsen har ikke økt så mye som for-ventet.

– Innvandrervelgere er ikke en separat gruppe; de likner på befolkningen generelt, sier Johannes Bergh. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og

har skrevet boka Minoritetsbefolk-ningens møte med det politiske Norge sammen med Tor Bjørlund.

Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrerbefolkningen, og det er ikke noe som tyder på at det skal jevne seg ut, ifølge forskeren.

Nye innvandrere deltar lite i valg. Siden folk stadig flytter til Norge, vil deltakelsen holdes lav selv om flere innvandrere stemmer.

– Nye innvandrere og de som planlegger å være her i kort tid, for eksempel arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, stemmer i liten grad i Norge.

Ulike innvandrergrupperAv Rafia og Li, er det Li som skiller seg ut, statistisk sett. Statistikken viser at innvandrere med bakgrunn fra Sri Lanka, India og Pakistan deltar i høy grad, mens inn-

i Tan var 26 år og Rafia Rani 3 da de flyttet til Norge – Li fra Kina og Rafia fra Pakistan. De tilhører de 30–40 prosentene innvandrerne som stem-mer. Li diskuterer gjerne politikk med sine norske venninner, men med sine kinesiske ven-

ninner nytter det ikke, ifølge henne. – Hvis jeg snakker med mine kinesiske venner om en

viktig hendelse i Norge, svarer de at de ikke følger med på norske nyheter, sier Li og ser litt oppgitt ut.

Selv om mange kinesiske innvandrere i Norge har norsk pass, føler de ikke tilhørighet. De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt kort-tenkt, sier Li.

Trengs engasjement– For å bli engasjert i en sak, må du først få informasjon om den, sier Rafia.

Hjemme hos henne er det helt na-turlig å diskutere politikk. Onkelen hennes er aktiv i Arbeiderpartiet.

Rafia er opptatt av jobbmuligheter og boligpolitikk, og ser for seg at hun vil være opptatt av barnehage og skolepolitikk når hun får barn.

Li har utdanning høyt på lista, men eldreomsorg er på topp. Hun jobbet på sykehjem for å finansiere studiene sine, og oppdaget at mange eldre i Norge er svært en-somme.

– Dette er mi framtid, tenkte jeg, og ble deprimert av tanken på å bli gammel.

2015kommunevalg

valget i oslokan avgjøreInnvandrere

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

<

«De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt korttenkt.»

Li Tan, innvandret til Norge fra Kina for 18 år siden

fag156fels46-48.indd 46 11.06.15 09.59

KAN AVGJØRE: Innvandrere står for omtrent 30 prosent av de stemmeberettigede i Oslo. Hvis flere deltar i lokalvalget til høsten, kan de være med på å avgjøre bystyreflertallet. Både Rafia Rani og Li Tan skal bruke stemmeretten.

fag156fels46-48.indd 47 11.06.15 09.59


Innvandrere som har politikere med lik bakgrunn som seg selv stemmer i høyere grad enn andre. Fagorgani-serte stemmer også oftere.

Derfor vil Fagforbundet Oslo bevisst bruke tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i valgkampen.

– Vi har kikket ekstra nøye etter tillitsvalgte med minoritetsbak-grunn, sier Anna Elisabeth Uran, andre nestleder i Fagforbundet Oslo.

Selv om det høres enkelt ut, krever det ifølge Uran en holdningsendring å være bevisst på å bruke minoritets-

ressursene i egen organisasjon. – Vi er overrasket over hvor

mange tillitsvalgte vi faktisk har med minoritetsbakgrunn, som veldig gjerne vil bidra, fortsetter hun.

Flere er allerede i gang med valgkampen på arbeidsplasser i Oslo.

Minoriteter blir rollemodeller i valgkampen

Anna Elisabeth Uran

vandrere fra Vietnam og Kina deltar i liten grad. Li tror kinesere ikke stemmer fordi de ikke er vant med den type lokaldemokrati fra hjemlandet.

– De kinesiske vennene mine sier også at de syns det er vanskelig å forstå hva politikere snakker om, sier Li.

Valgdeltakelse kan være et signal om integrasjon. Det sier noe om forståelsen for politikk, interesse for og tillit til det samfunnet personene har innvandret til.

Bergh mener det er viktig å huske på at deltakelsen i lokalvalg ikke er perfekt blant befolkningen generelt heller. Den er på rundt 60 prosent. For å øke deltakelsen er det aller viktigste at representanter for innvandrere deltar, viser forskningen til Bergh.

– Stemmer på dem vi kjenner Den faktoren som spiller aller mest inn er hvorvidt inn-vandrergruppa har politikere med deres bakgrunn. Der stikker pakistanerne av med seieren.

– Vi stemmer på folk vi kjenner i lokalvalgene. Det gjør alle, også innvandrere, sier Bergh.

En annen indikasjon på integrering er medlemskap i organisasjoner. Blant innvandrerne som stemte i 2011 var over halvparten fagorganisert.

Som medlemmer i Fagforbundet, er Rafia og Lis valg-deltakelse helt i tråd med statistikken.

Johannes Bergh, forsker

DanmarkFinland

IslandSverige

FrankrikeSerbia og Montenegro

NederlandPolen

LitauenStorbritannia

RusslandTyrkia

TysklandBosnia-Hercegovina

SomaliaAfghanistan

BurmaFilippinene

IndiaIrak

KinaPakistanThailand

USAChile

0 10 20 30 40 50 60

Valgdeltakelse kommunevalget 2011 utenlandske statsborgere med stemmerett (prosent)

MennKvinner

Kild

e: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

– Fagorganiserte er ofte yrkesaktive. Hvis du er inte-grert på ett område, er du integrert på andre områder også, sier Bergh.

Arbeiderpartiet vinnerFram til nå har Arbeiderpartiet og Høyre fått innvan-drerstemmene. Arbeiderpartiet er klart størst.

– Innvandrere er opptatt av mange saker, men også innvandringspolitikk. Frp blir sett på som litt anti-inn-vandring, derfor får de få innvandrerstemmer, avslutter Johannes Bergh.

• 43 prosent av norske statsbor-gere med innvandrerbakgrunn stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt 3 prosentpoeng fra valget i 2007.

• Økningen var størst blant de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika.

Deltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget

• Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere med stemmerett, var 32 prosent ved valget i 2011, en nedgang sammenliknet med 2007.

• Innvandrerkvinner hadde noe høyere valgdeltakelse enn innvandrermenn, eldre hadde høyere deltakelse enn yngre, og de med lengst botid deltok mest.

Aalandslid & Lysø, 2013

fag156fels46-48.indd 48 11.06.15 09.59

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.699,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 25.03.15 18.26fag156fels49.indd 49 11.06.15 09.59


Guantánamo uruGuay

Fra

til

USKYLDIGE: Eksfangene fra Guantánamo sier at de er uskyldig i det USA har anklaget dem for. F.v.: Abdel Bin Moham-med Abis Ourgy, Omar Mahmoud Faraj og Mohammed Tahnatan.

fag156fels50-52.indd 50 11.06.15 10.00


Seks arabiske menn som har sittet fengslet i Guantánamo-leiren i tolv år, har fått asyl i Uruguay. Nå bor de i hovedstaden Montevideo, i et hus utlånt av den uruguayanske fagbevegelsen.Tekst: ANA VALDÉZ Foto: OSCAR BONILLA

D e seks ble mistenkt for å ha hatt tilknyt-ning til al-Qaida i forkant av terrorak-sjonene 11. september. De ble også mistenkt for å ha vært involvert i USA-

fi endtlige aktiviteter i Irak, Afghanistan, Pale stina og Syria.

Det har imidlertid aldri framkommet noen bevis på disse handlingene, og dette er grunnen til at fangene i årenes løp ikke har fått noen rettergang. De amerikanske advokatene deres har nå, etter alle disse årene, lykkes med å få på plass en løs-latelse, på betingelsen at de bosetter seg langt unna USA og utenfor sine egne fødeland.

Reisen til Montevideo var et mareritt. De satt lenket fast til veggene i et stort amerikansk fl y, iført oransje fangedrakter.

Elleve timer senere landet de på fl yplassen Car-rasco i Montevideo og fi kk av seg lenker og kjet-tinger – endelig fri etter å ha tilbrakt nesten tolv år i et høysikkerhetsfengsel.

Sultestreik som våpenAbu Wael Dihab brøt mediestillheten rundt de seks fangene da han senere reiste fra Montevideo til Buenos Aires i Argentina for å avsløre ydmy-kelsene og torturen han ble utsatt for i løpet feng-selsstraffen.

Dihab sultestreiket ved fl ere anledninger da han satt fengslet i Guantanámo, og musklene hans må bygges opp igjen. Han går med krykker, men nek-ter å sitte i rullestol.

– Kroppen hadde heller ikke godt av den maten vi fi kk. Jeg ble dårlig og kastet opp hele tida – krop-pen min vegret seg for å innta maten, forteller han.

Dihabs mor, som er bosatt i Libanon, er født i Argentina, og han ville derfor også søke om ar-gentinsk statsborgerskap. Men han valgte ikke det optimale tidspunktet å reise til Argentina på. Lan-det var i dyp krise etter dødsfallet til statsadvoka-

ten Alberto Nisman som fortsatt ikke er oppklart. Nisman etterforsket attentatet mot det jødiske kultursenteret Amia i Buenos Aires, som ble bom-bet den 18. juli 1994 og resulterte i 85 dødsfall og store ødeleggelser.

Både Iran og Syria har blitt anklaget for å stå bak et av de blodigste attentatene utenfor Midt-østen. De argentinske myndighetene bad Dihab om å forlate landet, og han måtte derfor reise til-bake til Montevideo.

Ulikt syn på framtidaDihab er skuffet og bitter, usikker på framtida og kritisk til måten han har blitt mottatt på i Uru-guay.

– Vi vet ikke om vi er fl yktninger eller fanger. Jeg har krevd at familien min, som befi nner seg i en fl yktningleir i Tyrkia, skal få komme hit. Alle kommer med løfter, men ingenting skjer, forteller han.

Men de fl este av de tidligere fangene fra Guan-tánamo-leiren har tilpasset seg ganske godt til det nye livet. De har framtidsplaner og vil lære seg spansk. En av dem er den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy. Han snakker fl y-tende italiensk, ler ofte og spør om vi har noen venninner som vil gifte seg. Han vil bli i Uruguay, og håper på å få jobb som kokk på en restaurant.

Palestineren Mohammed Tahnatan er anklaget for å være medlem i den radikale organisasjonen Hamas, der onkelen hans regnes for å være en av nøkkelpersonene. Han er utdannet dreier og vil gjerne jobbe på en fabrikk, men først vil han reise til Tyrkia eller Jordan for å treffe familien sin, som han ikke har sett på 13 år.

Syriske Ahmed Adnan Ahjam, Ali Hussain Shaabaan og Omar Mahmoud Faraj møter oss med varme smil. De sier at de er uskyldig i alt USA har anklaget dem for.

CUBA

URUGUAY

FANGE ELLER FLYKTNING

<

fag156fels50-52.indd 51 11.06.15 10.00


– Vi var en del av strategien USA brukte for å legiti-mere kampen mot den muslimske verden i Irak, Libya, Afghanistan og Pakistan. Og hva er egentlig resultatet? Bare elendighet. Ingenting har forbedret seg for folket.

KulturkollisjonerFernando Pereira, som jobber i fagforbundet PIT-CNT, kan fortelle at det ikke alltid har vært helt enkelt å omgås fangene og være ansvarlig for å integrere dem i samfunnet.

– Vi har ingen utdannelse, og ingen av oss snakker arabisk eller kjenner til deres skikker og kultur. Uruguays president Mujica ringte personlig og sa at han ikke ville at fangene skulle havne i en byråkratisk jungel. Han stolte på at vi var handlingssterke og ville gi all den hjelp de trengte. Vi har ansatt en tolk og en lærer som hjelper dem med språket, og vi har gitt dem en telefon og en datamaskin slik at de kan holde kontakt med familiene sine. De bor i et stort hus på hvert sitt rom. De er imid-

lertid deprimerte, og får derfor tilbud om å treffe psyko-loger og leger.

– Vi lever i et svært sekulært land. Disse menneskene er dypt religiøse og ber flere ganger om dagen. Vi opplever stadig kulturkrasj, noe som etter min mening er helt nor-malt. Det er tross alt snakk om svært konservative men-nesker. De røyker ikke, de drikker ikke alkohol, og sex før ekteskapet er forbudt. Slik var det også for oss katolik-ker en gang, men det er 50 år siden, ifølge Pereira.

Drømmer om jobbNaboene i Montevideo har blitt vant til at fagbevegelsens hus er omgitt av sikkerhetsvakter. Den mektige jødiske lobbyen har uttrykt uro og er redd for at fangenes på-ståtte forbindelser med Hamas og al-Qaida kan resultere i attentater mot jødiske bedrifter og synagoger i Uruguay.

Uruguay er enn så lenge skjermet fra islamofobi, men ingen er sikker på hvor lenge dette kommer til å vare. Reisen for de syriske flyktningene, som skulle ha ankom-met fra Libanon i mars, er innstilt.

Mennene fra Guantánamo ønsker seg mest av alt en jobb. De vil leie en sykkel og trille rundt i frihet. De leng-ter til havet og til landet sitt, og de er lei av å sitte inne-stengt. De vil gifte seg og få barn.

Mohammed sier at han lengter hjem. Alle lengter hjem. Problemet er bare: Hvor er «hjem» i dag?

LENGTER: Dagene kan bli lange for tunisieren Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy og de andre i fagbevegelsens hus i Montevideo.

FRAMTIDSPLANER: Ali Hussain Shaabaan og Ahmed Adnan Ahjam fra Syria er i ferd med å tilpasse seg det nye livet i Uruguay.

Den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy (t.h.)vil jobbe på restaurant.

fag156fels50-52.indd 52 11.06.15 10.00


I Fagbladets spalte Bare spør i nr. 4, svarte en av forbunds-advokatene på et spørsmål om kriterier for å være oppdrags-taker eller arbeidstaker, og om utbetaling av feriepenger. Jeg er langt på vei enig med forbunds-advokat Jorun Bjerke. Spørs-målet om feriepenger er høyst relevant for oppdragstakere etter dommen som falt i Høyesterett i mars 2013.

Slik jeg har lest og forstått dommen, ligger det enkelte kriterier til grunn for selve domsavsigelsen. Dette har blant annet å gjøre med i hvilken grad du er fri og selvstendig i utførelsen av arbeidet, og til å velge når utførelsen av arbeidet skal skje. Det vil si at du ikke kan pålegges en fast arbeidstid, og at du har mulighet for å si at det ikke passer. Klienten i dommen hadde ikke denne friheten.

Det som artikkelen ikke sier noe om – og som jeg mener er helt vesentlig – er at retten til feriepenger utløser anvendelse av arbeidsmiljøloven (AML). Du kan altså ikke motta feriepenger dersom du ikke følger arbeidsmiljøloven. Det blir heller ikke nevnt at for å

motta feriepenger blir du trukket fem uker ordinær lønn. Du har heller ikke mulighet for å være oppdragstaker disse ukene.

I tillegg er det ikke nevnt noe om årsakene til hvorfor ordnin-gen kom i gang, og hvorfor familiene i sin tid fi kk tilbudet om individuell avlastning og støttekontakt utenfor institusjo-nene. Alle som har grunnleg-gende ferdigheter om AML vet

at en familie som mottar avlastning en helg pr. måned innenfor dagens oppdragstaker-ordning, ikke ville fått denne typen avlastning

hvis AML skulle gjelde.Innenfor dagens ordning kan

de som ønsker det være avlaster/støttekontakt ved siden av 100 prosent ordinært arbeid i kommunen, uten at dette utløser overtid eller brudd på AML. Individuell avlastning/støttekontakt må sees på som en supplerende tjeneste til de allerede eksisterende kommu-nale institusjonsplassene. Vi vet at behovet for avlastning tiltar i økende grad, ettersom lege-vitenskapen og helsepersonell stadig blir i stand til å redde fl ere som tidligere ikke ville

overlevd. I tillegg vet vi at en ny gruppe brukere er på fullt fart inn og gjør krav på avlastning: de lettere psykisk syke barna/unge med skoleveg-ring, ADHD, og andre utfordringer knyttet til atferd.

Vi vet også at de aller fl este kommuner i Norge sliter med å imøtekomme behovet for hjelp og avlastning innenfor de allerede eksiste-rende institusjonene. Nettopp derfor kom også ordningen med individuell avlastning og støttekontakt i gang. Ordningen med oppdragstakere er en glimrende løsning for å imøte-komme et stort samfunnsbehov. Er det dette vi vil til livs?

For meg personlig spiller det liten rolle om jeg som avlaster har rett på feriepenger og rettigheter innenfor arbeids-miljøloven eller ikke. Det er ikke meg dette handler om. Som avlaster er jeg innforstått med at dette er et oppdrag, og at jeg til gjengjeld har svært frie tøyler. Det jeg er opptatt av er om alle de tusenvis av familiene med behov for avlastning i det ganske land skal miste et verdifullt tilbud fordi rettigheter og lover slår hverandre i hjel? Taperne er oss sjøl. Hvem vet når vi føder et barn, får en nevø eller niese, et barnebarn eller pårørende som har behov for oppfølging?

Anne Kari Baarli, hovedverneombud og miljøarbeider i Bærum

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FERIEPENGER

DEBATT

overlevd. I tillegg

gruppe brukere er på fullt fart inn og

syke barna/unge

de aller fl este kommuner i Norge sliter med å imøtekomme behovet for hjelp og avlastning


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1

til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt

med lokal tillitsvalgte.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Jorun BjerkeJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Herdis ScärerTariffSpørsmål som angår tariffavta-ler og forhandlinger.

SVAR: Ja, så lenge datteren din har samme folkeregistrerte adresse som dere, er hun dekket

av deres LOfavør reiseforsikring fram til hun fyller 20 år. Et smart tips: Send med

henne en kopi av reiseforsi-kringsbeviset. Da er hun sikret raskere hjelp om noe skulle skje på reisen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Datteren vår på 18 år skal på sommerfe-rie uten oss foreldre. Er hun da dekket av vår reisefor-sikring?

J. N.

SPØRSMÅL: Jeg har arbeidet som støttekontakt og avlaster for en liten gutt i snart fem år. Jeg har bedt kommunen om ferie-penger, men har fått til svar at jeg ikke har rett til dette da jeg er oppdragstaker og ikke arbeidsta-ker. Kommunen viser blant annet til at de ikke legger seg opp i når og hvordan jeg utfører arbeidet og at avlastningen skjer i mitt eget hjem. Kan kommu-nen nekte å utbetale meg feriepenger?

M.T.SVAR: For å få rett til feriepenger, må du anses som arbeids-taker etter ferie-loven. Etter ferie-lovens § 2 er en arbeidstaker enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Det er altså ikke avgjørende om du betegnes som opp-dragstaker i avtalen med kommunen. Hvorvidt noen utfører arbeid i annens tjeneste eller ikke beror på en vurdering av fl ere momenter. Følgende momenter kan tale for at du skal regnes som arbeidstaker: • Du har personlig arbeidsplikt, dvs. at du ikke kan bruke andre til

å utføre arbeidsoppgavene dine. • Du har plikt til å underordne

deg arbeidsgivers ledelse og kontroll av arbeidet, for eksem-pel ved at du har plikt til å levere inn rapport.

• Arbeidsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmateriale eller andre hjelpemidler som er nødvendige for å utføre arbeidet. • Arbeidsgiver bærer risikoen for arbeids-

resultatet, for eksempel dersom

arbeidsgiver står ansvarlig overfor brukeren etter helse- og omsorgstjeneste-loven. • Du får vederlaget ditt gjennom lønn. • Tilknytningsforholdet

mellom deg og din arbeids-giver er relativt stabilt og oppsigelig med bestemte frister.For å gi deg et klart svar på

om du er arbeidstaker eller ikke, er det derfor nødvendig å gå nærmere inn i din konkrete situasjon. Gene-relt har Høyesterett gitt tydelige føringer på at de aller fl este oppdrag innenfor

den kommunale helse- og omsorgssektoren skal løses med ansettelse som arbeidstaker og ikke oppdragstaker, se her Rettstidende 2013 s. 342 og 352.

De aller fl este avlastere og støttekontakter vil omfattes av arbeidstakerbegrepet. Du skriver at kommunen viser

til at du ikke er arbeidstaker fordi de ikke legger seg opp i når og hvordan du utfører arbeidet som avlaster og støttekontakt. Jeg er uenig i dette. Det som tilsier at du er arbeidstaker, er hvorvidt du har et ansvar og en plikt til å underordne deg kommunens ledelse og kontroll,

og ikke hvorvidt kommunen i ditt tilfelle har valgt å unnlate å styre og kontrollere det arbeidet du utfører som avlaster og støttekontakt. At du utfører noe av avlastnin-

gen i ditt eget hjem, kan heller ikke være avgjørende for om du regnes som arbeidstaker eller oppdragstaker. Mange arbeids-takere utfører arbeid i sitt eget hjem. Det som imidlertid kan tilsi at noen ikke er arbeidstaker, er der formålet med oppdraget er å stille seg og sitt som omsorgs-base over tid (der brukeren skal bli en del av familien), for eksem-pel i et beredskapshjem. Jeg anbefaler deg å ta kontakt

med din lokale tillitsvalgt for mer informasjon og bistand framover.Jorun Bjerke, forbundsadvokat i Fagforbundet

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Alene på tur – gjelder forsikringen?

Hvorfor ble avlaster- og støtte-kontaktordningen opprettet?

ORGANISASJONTusen takk!Jeg vil gjerne takke Fagfor-bundet i Buskerud og sentralt for at de har satset på meg. Forbundet tilbyr gode kurs som er svært nyttige for oss medlemmer, og som har gitt meg en kjempereise både faglig og personlig.

Fra å være ufaglært, har jeg i dag fått beviset på at jeg har bestått et høgskole-studium i ledelse. Skolerin-gen har gått over mange år, og muligheten for faglig utvikling er et viktig argument når vi skal verve nye medlemmer. Medlem-skapet gir oss ikke bare trygghet, men også mulig-heter til å vokse yrkesmessig og personlig.

Lise Gundersen, hovedtillitsvalgt Vestre Viken

Faksimile fra Bare spøri Fagbladet nr. 4/2015.

«Ordningen med oppdragstakere er en glimrende løsning for å imøtekomme et stort samfunnsbehov. Er det dette vi vil til livs?»

fag156fels53.indd 53 11.06.15 10.01

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.Oppgi kode: FAGBLADET

� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Utsikten fra hotellet sinbalkong ved restauranten girdeg en ordentlig sommerfølelse. Her er det perfekt fordeg som vil koble av & innhentemer energi. 1 time fra Oslo.

| Sørlandet

Fantastisk sommerstedThon Hotel Åsgårdstrand

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis internettGratis parkeringVed vannet

SPAR OPPTIL 295,-

959,-Ankomst: Inntil 14.12.15

Menstrup Kro ligger i flottelandlige omgivelser like utenforNæstved. Kroens sjarme oghjemlige hygge er med på å bydere hjertelig velkommen og girtrygge rammer for deres ferie.

| Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på SydsjællandHotel Menstrup Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x frokostbufféGratis internettGratis parkering

SPAR OPPTIL 1.101,-

669,-Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Bohusgården er et vakkert ogmoderne hotell med en stor ogeksklusiv velvære & spaavdeling. Byfjorden har også etspektakulært promenadeområde som gjør hotellet til enekte perle

| Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsiktBohusgården

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis entré til SPA avdelingenGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

929,-_

Slukefter Kro er en historiskkro som tilbyr et høytservicenivå og deilig mat. Kroen ligger ideelt til hvis derevil besøke de historiskeseverdighetene i Sønderjylland.

| Jylland

Sønderjysk kroferieSlukefter Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters meny (dag 1)1 x 3-retters meny (dag 2)Gratis parkering

SPAR OPPTIL 643,-

889,-Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Det er mindre enn 500 meter tilRådhusplassen & Tivoli, og etgodt utgangspunktet for åoppdage Københavns fargerike,sjarmerende og pulserendebyliv.

| København

I sentrum av KøbenhavnGrand Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbufféCava & snack på vær. ved ank.15% rabatt, Friscati RestaurantGratis internett

SPAR OPPTIL 424,-

1.169,-Ankomst: Inntil 17.10.16

Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-


Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

| Østersjøkysten

Besøk hansabyen LübeckTRYP Lübeck AquamarinHotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varmetrefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulikekanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger3 x frokostbuffet1 x velkomstdrinkGratis parkeringSentralt i Lübeck

SPAR OPPTIL 388,-


SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 2-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge i vest JyllandHotel Falken

SPAR OPPTIL 784,-

549,-Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fi n ferie

Ank.: Inntil 18.12.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 1 x 2-retters meny inkl. kaffe• 1 x kaffe (dag 1)• Gratis internett & parkering

Like ved JönköpingHotell Gyllene Uttern

SPAR OPPTIL 153,-

1079,-Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fi re km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.Ankomst inntill: 25.08.15 |

Nyt sjøen

Fantastisknatur

Populære Hansabyen

Lübeck

SPARSPAR OPP 153,-

Nyt sjøenNyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

VätternSå rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MERENN 700

HOTELLER PÅWWW.RISSKOV.NO

byliv.

SPAR OPP 424,-

3 overnattinger 1.579,-4 overnattinger 2.099,-

ekte perle

KJEMPETILBUD


Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

Besøk hansabyen Lübeck4 overnattinger 1.619,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages 03-06-2015 15:34:11fag156fels54-55.indd 54 11.06.15 10.01


� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Utsikten fra hotellet sinbalkong ved restauranten girdeg en ordentlig sommerfølelse. Her er det perfekt fordeg som vil koble av & innhentemer energi. 1 time fra Oslo.

| Sørlandet

Fantastisk sommerstedThon Hotel Åsgårdstrand

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis internettGratis parkeringVed vannet

SPAR OPPTIL 295,-

959,-Ankomst: Inntil 14.12.15

Menstrup Kro ligger i flottelandlige omgivelser like utenforNæstved. Kroens sjarme oghjemlige hygge er med på å bydere hjertelig velkommen og girtrygge rammer for deres ferie.

| Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på SydsjællandHotel Menstrup Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x frokostbufféGratis internettGratis parkering

SPAR OPPTIL 1.101,-


Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Bohusgården er et vakkert ogmoderne hotell med en stor ogeksklusiv velvære & spaavdeling. Byfjorden har også etspektakulært promenadeområde som gjør hotellet til enekte perle

| Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsiktBohusgården

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis entré til SPA avdelingenGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

929,-_

Slukefter Kro er en historiskkro som tilbyr et høytservicenivå og deilig mat. Kroen ligger ideelt til hvis derevil besøke de historiskeseverdighetene i Sønderjylland.

| Jylland

Sønderjysk kroferieSlukefter Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters meny (dag 1)1 x 3-retters meny (dag 2)Gratis parkering

SPAR OPPTIL 643,-

889,-Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Det er mindre enn 500 meter tilRådhusplassen & Tivoli, og etgodt utgangspunktet for åoppdage Københavns fargerike,sjarmerende og pulserendebyliv.

| København

I sentrum av KøbenhavnGrand Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbufféCava & snack på vær. ved ank.15% rabatt, Friscati RestaurantGratis internett

SPAR OPPTIL 424,-


Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-


Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

| Østersjøkysten

Besøk hansabyen LübeckTRYP Lübeck AquamarinHotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varmetrefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulikekanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger3 x frokostbuffet1 x velkomstdrinkGratis parkeringSentralt i Lübeck

SPAR OPPTIL 388,-


SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 2-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge i vest JyllandHotel Falken

SPAR OPPTIL 784,-

549,-Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fi n ferie

Ank.: Inntil 18.12.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 1 x 2-retters meny inkl. kaffe• 1 x kaffe (dag 1)• Gratis internett & parkering

Like ved JönköpingHotell Gyllene Uttern

SPAR OPPTIL 153,-

1079,-Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fi re km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.Ankomst inntill: 25.08.15 |

Nyt sjøen

Fantastisknatur

Populære Hansabyen

Lübeck

SPARSPAR OPP 153,-

Nyt sjøenNyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

VätternSå rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MERENN 700

HOTELLER PÅWWW.RISSKOV.NO

byliv.

SPAR OPP 424,-


ekte perle

KJEMPETILBUD


Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

Besøk hansabyen Lübeck4 overnattinger 1.619,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages 03-06-2015 15:34:11fag156fels54-55.indd 55 11.06.15 10.01


Stem, stem, stem og vær glad. Stem med den stemmen du har.

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

14. september er det valg. Kommunevalg. Partiene ruster seg til kamp. Om velgere. For velgere. Deg og meg.

1. pinsedag var det valg i mitt hjemland Etiopia. Der gikk min familie høytidelig til valgurnene selv om de vet at det allerede er bestemt hvem som skal lede landet de neste fem årene også. Det bryr de seg ikke noe om. De stemmer fordi de endelig har muligheten. Fordi de kan gjøre noe de ikke kunne før.

Derfor skal vi også bruke stemmeretten vår i september. Fordi vi kan. Fordi vi får lov. Og fordi vi kan bidra til endring. Det må vi ikke ta for gitt.

Hver stemme teller i dette landet. Men hva dreier valget seg om i år? Kommunereform? Reservasjonsrett? For/imot det ene eller det andre?

For meg handler valget om dette: Det sitter en kvinne ved tbanen på Grorud. Hun er alltid kledd i skjørt og skaut, og har fl ere pledd rundt seg og på bakken hun sitter på. Foran henne står pengeinnsamlingskoppen.

Hver gang jeg tar tbanen, vinker hun til meg. Og sier hei. Jeg vinker og sier hei tilbake. Jeg ser andre som slår av en prat med henne. Det er som om hun har bygget en relasjon til dem av oss som kanskje slenger en slant i koppen hennes og ønsker henne en god dag. Men hun smiler og vinker til alle. Også til dem som haster forbi. Det er aldri et «please help me» eller «give me money».

Jeg sitter på tbanen. I min egen

verden. Etter noen stopp kommer det inn tre musikanter med trekkspill, gitar og tamburin som synger latinamerikanske svisker. Balalalalabamba runger gjennom vognene. Noen smiler, noen holder seg for ørene. Fnis fra unge jenter. Noen nynner med.

Mannen ved siden av meg gir fra seg en rekke ulyder og tar demonstrativt opp mobilen sin fra jakkelomma. Jeg hører kun bruddstykker: «Dritlei. Forferdelig ulyd. De kommer på mellom Carl Berner og Hasle. Hørt dette tusen ganger. Dette er ikke lov. Kan dere gjøre noe med det?»

Mannen med koppen kommer. Ber pent om noen kroner. Mannen ved siden av meg ber dem om å gå av. Det gjør de. Han ringer igjen. Jeg hører ham si: «De gikk av på Hasle. Få en slutt på dette. Takk. Ja. Takk, takk. Må jo si ifra. Ja. Skulle bare mangle.»

Nå skal ikke jeg tolke denne mannens motiver for utbruddene. Kan hende hadde han sin fulle rett til å bli sinna og irritert. Jeg forsvinner inn i min egen boble og orker ikke å forholde meg til hans reaksjoner.

For meg dreier valget seg også om dette: For noen uker siden møtte

jeg en helsearbeider som hver uke jobber frivillig på Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors’ helsesenter for papirløse migranter. De tilbyr helsehjelp med sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut. Helt gratis.

Helsearbeideren kunne fortelle om møter med mennesker under enormt press. Mennesker med psykosomatiske plager. Mennesker med desperate håp om å få bli, selv om papirene deres ikke er i orden. Mennesker med behov for akutt legehjelp. Jeg spør hva møtene gjør med henne:

«Møtene med menneskene gjør meg ydmyk. Hvordan det norske systemet blir kaldere og kaldere mot dem som blir stående utenfor vårt såkalte velfungerende velferdsystem, gjør meg redd,» sier hun.

For meg dreier valget seg også om dette: 10.000. Dette tallet. Som har fått så mye oppmerksomhet. Skal vi eller skal vi ikke ta imot

10.000 syriske fl yktninger?

Vi ser de overfylte båtene på havet. Vi ser de druknede. Vi ser de desperate

ansiktene til kvinner, menn, barn som skrekkslagne prøver å redde seg selv fordi ingen andre gjør det.

Jeg tenker annerledes om Middelhavet nå. Om kropper som råtner på

Hannah Wozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

«For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden.»

fag156fels56-57.indd 56 11.06.15 10.02


havbunnen. Om kropper som driver videre med strømmen og kanskje dukker opp på andre strender lenger vekk.

Men de er nær oss. Det handler også om oss.

14. september er det valg. Kommunevalg. Ifølge valgforsker Frank Aarebrot blir det et rikspreget kommunevalg med omstridte saker som reservasjonsrett og kommunereform på agendaen.

Jeg for min del tror det blir mye snakk om søndagsåpne butikker for/imot, 10.000 syriske flyktninger for/imot, privatisering av

statligeide bedrifter for/imot og andre kommunerettede temaer.

For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden. Den kommer til oss som rumenske tiggere, syngende trubadurer med spanske svisker, papirløse flyktninger uten rett til legehjelp, og sorgen til dem som aldri får se sine kjære igjen fordi vi som nasjon ikke klarte å redde dem på havet. Fordi vi som nasjon sto og så på mens de druknet.

Politikerne må snakke om dem. De som faller utenfor alle systemer. Først da kan vi smykke oss med et velfungerende velferds

system, et som ikke er tilegnet kun de mest privilegerte av oss. Først da kan vi ta vare på dem som bor i kommunene rundt om i landet og som ikke får den hjelpen de trenger.

Jeg kjøper meg en kaffe i byen. Og der er hun. Ikke som tigger denne gangen. Som en helt tilfeldig forbipasserende.

Vi ser på hverandre. Gjenkjennende. Hun vinker. Smiler. Og sier hei. Hun kjenner meg nå. En i hennes øyne ikke tilfeldig forbipasserende på vei til tbanen på Grorud.

Foto

: col

ourb

ox.c

om

fag156fels56-57.indd 57 11.06.15 10.02


oss

I februar hadde Fagforbundet Dalane festaften med utdeling av diplom og erkjentlighetsmerker.

Vi hadde 36 medlemmer som har vært med 25 år i forbundet og

9 medlemmer som har vært med 40 år i LO. Av jubilantene var 13 til stede ved markeringen.

Tekst: Ingfrid Koldal

JUBILANTER: Foran sitter 40-årsjubilant Liv Egebakken.Første rekke fra venstre: Siw Åse Tønnesen, Else Karin Klausen, Reidun Gåsland, Torbjørg Laksesvela, Heidi Gravdal, Marit P. Strømstad og foreningsleder Ingfrid Koldal.Bak fra venstre: Jorunn Haukland, Lillian Sandsmark, Sidsel-Beth Egeli, Gunnar Rodvelt, Brit Andreassen Mo og Liv Oddny Berglyd Pedersen.

Utdeling av nåler i AustevollFagforbundet Austevoll avd. 409 har hatt årsmøte med utdeling av nåler og diplom til medlemer som har 25 år i forbundet og 40 år i LO.

Gunnhild Storebø fekk gullnål, blomar og diplom for 40 år. Kari Oksnes skulle også hatt gullnål, men var ikkje til stades.

Årets 25-årsjubilantar er Anna Gokstad, Synnøva Ness, Mari Steinsland,Guri Sjursen, Aud Tharaldsen, Solfrid Jørgensen, Reidar Tøkje, Anne Berith Askeland Drønen og Kari Torunn Klepsvik. Tekst og foto: Else Haukanes

Fredag 6. mars avholdt vi jubilantfest for våre 25-årsjubilan-ter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO.

Festen ble holdt på Brevik Sjømandsforening med ekte sjømannskost; erter, kjøtt, flesk og kålrotstappe.

Det var totalt 15 jubilanter som deltok, og vi hadde en koselig kveld med flott underholdning av Erik Damberg. Gjest på festen var leder av Fagforbundet Telemark, Vidar Stang. Tekst: Linn M. Schistad Camara

40-ÅRSJUBILANTER: Ole Strand, Hege Grønseth Jensen, Inger Myrvang, Unni Sortedal og Anne M. Skoftedalen.Bak står Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn.

25-ÅRSJUBILANTER: Vigdis Bakke, Liv-Solveig Bjørnsen, Ingeborg Eliassen, Randi H. Eriksen, Else Gulbrandsen, Ester Liland Hustvedt, Ove Arvid Klokkervold, Gerd Moen, Tommy Berge Olsen og Bodil Skreien.Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn er også med på bildet.

40 ÅR I LO: Gunnhild Storebø (t.v.) fekk overrekt gullnål, blomar og diplom av leier Inger Lomheim

Merkedryssi Brevik

Stilfull fest for jubilantene

fag156fels58-59.indd 58 11.06.15 10.02


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Det var med stor glede Fagforbundet Sortland kunne dele ut 25- og 40-årsnåler og diplom til trofaste medlemmer under en koselig kveldstund på Lamarktunet.

Dessverre passet det ikke for alle å delta på denne samlingen, men vi sender en stor gratulasjon til alle jubilantene.

40-årsnål og diplom fi kk Ingvalda Johansen, Bjørg Haagensen, Kate Kristiansen og Bodil Agnete Hansen.

25-årsnål og diplom ble delt ut til Aud Marie Pedersen, Siv M. Reinholdtsen, Jan

Sjonsti, Hildur Skoglund, Wenche Solheim, Janne S. Vollen, Guttorm Hansen, Villar Knutsen, Fred Arne Grunnfoss, Elin P. Hansen, Tor Steinar Henriksen, Lisbeth Astrup Johnsen, Bodil Remme Johansen, Mona Håvardsen Johansen, Laila S. Lundli, Mona V. Tiller, Brit Næss, Eli O.H. Ellingsen, Synnøve Pedersen, Gerd J. Sørensen, Rita Sørensen, Tove Kristiansen, Mildred Paulsen, Heidi A. Kristoffersen, Jorunn Hansen, Bent Risjord, Ragnhild S. Olsen, Kirsti Willassen og Liv Randi Karlsen. Tekst: Lillian Grøsnes

Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Gauldal avd. 186 årsmøte på Støren Hotell, samme dag som vi markerte den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven..

Vi hadde hele ti medlemmer med 40 års medlemskap i LO: Frank Vongraven, Ella Vongra-ven, Inger Asklund, Alma Bonesrønning, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Leif Solbakken, Målfrid

Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.Totalt hadde vi 12 medlemmer med 25 års

medlemskap i Fagforbundet: Hilde Anita Granøi-en, Torill Løhre Aunøien, Arne M. Solberg, Kari Margrete Svardal, Unni Carlsen Wolden, Gerd Aasenhus, Bjørg Anshus, Magnhild Brobakk, Berit Engesmo, Marit Kjellfrid Gåsbakk, Rita Løhre og Anne Norunn Buseth. Tekst: Kari Merete Stensås

25-ÅRSJUBILANTER: Berit Engesmo (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Magnhild Brobakk og Kari Svardal.

40-ÅRSJUBILANTER: Astrid Hagestuen (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Inger Asklund, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Frank Vongraven og pensjonisttillitsvalgt Astrid Aunøyen.

Fagforbundet Larvik – Lardal har gjort stas på alle sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet. Tekst: Kjellaug Olsen

Fagforbundet Rennebu avd. 545 gjorde stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.

Fra venstre 25-årsjubilant Kjellrun Kosberg og 40-årsjubi-lantene Mali Stavnehagen og Kari Kvendset.

Kjell Henning Havdal (25) og Anlaug Sneisen (40) var ikke til stede. Tekst: Kari Aftreth

Flott markering i Rennebu

Jubileumsmedlemmer i Sortland

25-ÅRSJUBILANTER: Bodil Remme Johansen (t.v.), Heidi Anita Kristoffersen, Siv M. Reinholtsen, Laila S. Lundli, Janne Stoltz Vollen, Gerd J. Sørensen og foran Mildred Paulsen.

Fagforbundet Larvik – Lardal har

Feiret 25-årsjubilantene

Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.

Mange jubilanter i Midtre Gauldal

fag156fels58-59.indd 59 11.06.15 10.03


Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 10. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 3

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Marit Meidell Hjertholm 5217 Hagavik

tor Hillervik 3222 Sandefjord

reidun kraft 1746 Skjeberg

P F U RA K R O U L E T T E

T R O F A S T V E I KA P M E V I A S UG I S A Å N O E NR E I N G R I D GA R D T R E O L

F O R B L Ø F F E E N D E V E N D ES E I E R U M A G E R S PE G L E S A M B A N N G PN E T N A K I E V I R E K EF S E N G V E N N E L Ø S

K I R U R G V A D L I D E TS A R A S I L V I A S I R IE K O R N T E N S O M E D FK R A T A T A K O L L E K T

Tro Flytt- bar

Kost Kort

Til- stand

Hjelp

Bakverk

Attåt Kjempe

Hus- geråd

Motiv Start- punkt

Falsk Par- tikkel

For- tjent

Gretten

Odde

Nyte

Uflaks Utvelge Ut-

vendig

Gavmild

Moder- ne

Utstyre

Veksle Hyle

Vern Tullet

Pålegg

Haug

Bibelsknavn

Avtrede

Nynorskpron.

FN

Ukjent

Person.pron.

Kalium Øster- rike

Svovel

Mole- fonken

Klar

Etter- lyst

Bunn- fall

Hage Assi- stent

Kje

Sint

Jord

Land Utsyn Nykke

Frost

Tegn- tyder Ætt

Bister Stilne

Sti Stats bedrift

Affære

Polit.- parti Donerte

Utløp

Kjas

Rydde

Tall

Organi-sasjon

Lever

Tall

Like- vekt

Bort Artik- kel

Lever

Hermod© 50012-2014

kryssord

fag156fels60.indd 2 11.06.15 10.03


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes [email protected]

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fagbevegelsen får ofte, og etter min mening ufortjent, kritikk for grådighet og manglende magemål.

Slik er det også med den lille bjørnen Ole Brumm, han som lever i hundremeterskogen og er glad i både melk og honning.

Han har også fått kritikk for grådighet og manglende magemål, nettopp på grunn av det med melken og honningen. Og den kritikken er minst like urettferdig og ufortjent som den kritikken fagbevegelsen får.

Det er ikke bare jeg som mener det. Forfatteren Tor Åge Bringsvær har skrevet et

flammende forsvar for den lille bjørnen, om hvor urettferdig kritikk han har fått.

For det har seg slik at han ble offer for en unøyaktig overset-telse som satte ham i et svært dårlig lys. Kanskje var det tidsrammen i «Barnetimen for de minste» som gjorde at noe tekst måtte strykes, kanskje var det noe annet, jeg vet ikke. I alle fall endte det med at bare en del av hans berømte sitat «Ja takk, begge deler!» ble tatt med. Det han la til etterpå, forsvant. Derav kritikken for manglende magemål.

I originalteksten, og i senere

oversettelser der alt er med, svarer Brumm slik på spørsmå-let om han vil ha melk eller honning til brødet: «Ja takk, begge deler!» Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.»

Og det setter jo saken i et ganske annet lys. Da handler det ikke om grådighet og manglende magemål, men om prioriteringer!

Akkurat som fagbevegelsen, som har magemål, men som prioriterer de viktige godene.

Per Flakstad

nyberg

En liten bjørn og fagbevegelsen

fag156fels61.indd 61 11.06.15 10.04


Fiskeskøyta gynger behagelig på bølgene, det lukter gammel fisk og salt sjø. Vinden tar tak i Gunn Elisabeths hår. Mannen Rune sitter i styrrommet, og bikkja Balder har løpt opp på dekk.

– Når jeg har sittet i forhandlinger om oppsigelser en hel dag, og sakene velter inn, er det befriende å gå ut på brygga og se båten ligge der. Da senker jeg skuldrene, sier Gunn Elisabeth og smiler bredt.

Som jentunge likte hun å være med faren ut og fiske. Havet har siden vært en god venn. Om sommeren går det nesten ikke en dag uten at hun er på fjorden. Med årene har hun også blitt interessert i hvordan generasjonene før henne brukte skjærgården.

– Det er skrevet mye om mennene som var ute og fiska og losa. Men kvinnene som ble igjen på øyene og oppdro ungene, står det ikke mye om.

For ti år siden var Gunn Elisabeth med å grunnlegge Skjærgårds kvinnene, en foren-ing som vil synliggjøre hvordan kvinnene levde i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tønsberg fra andre halvdel av 1800-tallet.

– De levde et værhardt og tøft liv, rodde ut i små båter og fiska maten selv. De hadde ofte mange barn, men barnedødeligheten var stor på grunn av sykdom og drukning, forteller hun.

Nå er Gunn Elisabeth og mannen på vei til et av de eldste husene på Bolærne. Det har Skjærgårdskvinnene restaurert på dugnad. De har til og med skaffet originale møbler fra 1800-tallet.

– Vi gjorde en avtale med fylkeskommu-nen om å få bruke huset hvis vi satte det i stand. Det har kosta oss mange timer med malerkosten.

– Og vi har fått god hjelp av mannfolka våre, sier hun og ser bort på Rune.

Betingelsen er at vanlige folk kan leie huset i seks uker om sommeren. I hel-gene bor Skjærgårdskvin-nene der på omgang. De steker vafler og koker kaffe. Hvem som helst kan stikke innom. De arrange-rer visekvelder, konserter og teater. Gunn Elisabeth liker å fortelle historien om sine formødre.

– Loshuset er noe av det mest vellykka som har skjedd på Bolærne de siste åra, sier hun ubeskjedent.

Skøyta legger til kai. Det gule huset skim-tes blant busker og trær. Her føler Gunn Elisabeth seg hjemme.

– Jeg er vokst opp på Nøtterøy, og er det du kan kalle idiotpatriot. Skjærgården er en del av livet mitt, og mange av mine formødre levde et værhardt liv her ute. Det er derfor jeg er blitt så engasjert selv.

Etter jobbTekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Hun har hatt skjærgården som hage hele livet. Nå vil Gunn Elisabeth Larsen Hübner fortelle historien om det værharde livet hennes formødre levde.

SkjærgårdskvinnenGunn Elisabeth Larsen Hübner

Alder: 51 årJobb: Hovedtillitsvalgt for

Fagforbundet i Nøtterøy.Familie: Gift med Rune, fire barn, tre

barnebarn og hunden Balder.Hobby: Nestleder i foreningen

Skjærgårdskvinnene.

fag156fels62.indd 62 11.06.15 10.04


Foto

: Wer

ner J

uvik

fag156kons63.indd 63 10.06.15 10.01


Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

DepotkongenMange av oss klarer knapt å

holde orden på vårt eget skrivebord. Hva om vi skulle

holde orden på hundre tusen dokumenter? Kommunearkivar Dubravko Bikic har ansvar for

700 hyIlemetere med arkivmateriale i kjelleren i Porsgrunn

rådhus. – Arkivjobbene er i rivende utvikling, og jeg lærer

noe nytt hver dag, sier Dubravko som er en av 126 arkivansatte

medlemmer i Fagforbundet.

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156kons64.indd 2 10.06.15 10.01

Documents

Fagbladet 2015 06 - SAM