Fagbladet 2015 10 - SAM

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

SA

MFE

RDSE

L O

G T

EKN

ISK

SIDE 10

MANGE FÅR HØYERE LØNN

NÅR VALGLØFTENE INNFRIS:

www.fagbladet.no Nr. 10 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

fag1510sams1.indd 1 25.11.15 13.47

2 < Fagbladet 10/2015

30

32

36

29 4 Lønnsomme tiltak for gravide 10 TEMA: Flere sykehjem blir kommunale 16 Fagforbundet truer med søksmål 20 PORTRETTET: Flyktninghjelperen 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Åpen omsorgskirke 46 Bestefar med mye på hjertet 48 Afrikas største jordreform 52 Velkomsten

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Europa rekommunaliserer 38 Seksjonslederen 55 Kryssord 56 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer 58 Oss 60 Debatt 62 ETTER JOBB: Fanemakeren

Landmålerne frykter privatiseringBåde kvalitet og sikkerhet kan stå i fare dersom samarbeidspartiene på Stortinget slipper landmåling fritt. Det mener landmålerne.

– Frisørenes kjemiske hverdag forverresIngunn Jacobsen i Frisørenes fag-forening raser mot avgjørelsen i Stiftelsen Miljøfyrtårn, som lar salonger bli sertifi sert før de har fjernet de farligste produktene.

Dyrere med anbud enn egenregiLønna presses, tempoet øker og ansatte i private renovasjonsselskaper blir i stadig høyere grad innleid fra Øst-Europa. Likevel blir det ikke billigere – tvert imot, viser en ny rapport fra DeFacto.

Tar tjenestene tilbakeI fl ere europeiske land der privati-sering av offentlige tjenester har gått lengst, ser utviklingen nå ut til å snu, skriver fokusforfatter Hanna Kvamsås.

INNHOLD

ISSN

080

9-92

78

20

52

Tema

Frivillig solidaritetUnder bølgen av solidaritet med fl yktningene fra Syria, ble Maren-Anne Haslie en viktig koordinator av innsatsen til landets frivillige.

Varm velkomstIldsjel Gyri Mentzoni holder dørene åpne for fl yktninger som kommer til Vågan. Sammen med andre frivillige gjør de integreringen og hverdagene mye enklere.

TILBAKE TIL KOMMUNEN

10

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Foto

: Kris

tin F

olsl

and

Ols

en

De nye byrådene i Oslo og Bergen vil ha de private sykehjemmene tilbake i kommunal drift når kontraktene går ut. Det betyr en ny hverdag og nye arbeids-betingelser for de ansatte.

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag1510sams2.indd 2 25.11.15 11.29

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 10/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Det er ikke alltid så lett å orientere seg i dagens nyhetsbilde og vurdere de ofte høyst forskjellige konklusjonene som trekkes av politikere og fagfolk.

Når Statistisk sentralbyrå melder om 128.000 arbeidsløse, og norske partiledere nesten uten unntak stadig uttrykker sin bekymring for hvordan vi skal klare å sysselsette bølgen av fl yktninger som kommer i 2016, er det ikke særlig lystelig.

Da er det vel ikke så dumt av forbunds-lederen i Fagforbundet å foreslå å prøve ut sekstimersdagen og dele på jobbene, slik de har gjort med stort hell på sykehjem i Sverige? Men både LO og arbeidsgiver-foreningen Spekter syns dette er en dårlig idé. Alle må jobbe mer, ikke mindre i årene framover.

I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist; i 2060 vil det være bare 1,7. For å opprettholde velferden, må alle i snitt jobbe 165 timer mer i året, sier forskerne. Og vi må heve pensjonsalderen, sier regjeringen, til tross for at vi ligger høyest i Europa på denne statistikken.

En Fafo-rapport viste i fjor at 40.000 unge lever uten jobb, studier eller noen form for støtte. Kunne vi kanskje la de eldre få nyte sitt otium og slippe ungdom-men til? Kunne vi gjøre det attraktivt å ta en utdannelse som velferdsstaten har bruk for? Tilby folk hele stillinger og brukbar lønn?

Det er her jeg aner snusfornuftens øyebryn heve seg opp til hårfestet. Det går øyensynlig ikke an å være så naiv. Samfunnet er ikke så enkelt.

Men om vi gjorde det så enkelt, da? Om vi organiserte oss slik at alle fi kk en jobb? Vi trenger visstnok 90.000 til bare i helse- og omsorgssekto-ren de neste tiårene. Vi kunne

sette i stand veier, jernbaner og offentlige bygg. Vi kunne øke bemanningen i barne-hager og skoler. Vi kunne ansette folk til å drive mottak i kommunal regi og bosette fl yktninger.

På øya Seiland utenfor Alta ser det ut som om de har klart en nesten umulig oppgave – å ta imot seksti fl yktninger på et sted med seks fastboende. I starten var det et sjokk for begge parter, men nå er de nyankomne med på fi ske og i sving med motorsag for å rydde småskog.

Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse utfordringene i framtidas arbeids-

liv også. Men da må vi konsen-trere oss om hvordan vi skal få det til, og blåse i om noen prøver å avfeie oss som naive godfjotter.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

På sporet av et bærekraftig samfunn

«Hvis det er vilje til det, er det mulig å løse ut-fordringene i framtidas arbeidsliv også.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 25. november 2015

fag1510fels3.indd 3 26.11.15 12.17


I det høyloftede fellesrommet på Bjørnholthagan bo-liger står Rachel Harviken og holder hendene på sin svakt bulende mage.

Her, på Rachels arbeidsplass, bor det åtte per-soner med utviklingshemning eller psykiske lidel-ser. Noen av dem har det som på fagspråket kalles

utfordrende atferd. I dagligtale betyr det at de i enkelte situasjoner kan gå fysisk til angrep på de ansatte.

– Vi har en klar policy. Når du er gravid, blir kommu-nens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med til-rettelegging. Ett av tiltakene kan være å skjerme den gravide fra enkelte av beboerne, forteller Rachel.

Tidlig innsatsFordi hun jobbet med beboere som kunne være utage-rende, måtte Rachel fortelle kollegene at hun var gravid lenge før det var naturlig å spre den glade nyheten til alle andre.

– I første svangerskap ble jeg skjermet fra noen av be-boerne, og i tillegg søkte jordmor om 20 prosent svanger-skapspenger for meg. Det innebar at jeg ble fritatt fra langvaktene i helgene, og at jeg fi kk full lønn i stedet for sykepenger.

Da Rachel ble gravid igjen, hadde hun byttet stilling til fagkoordinator. Det innebar at hun jobbet på kontor halv-parten av arbeidstida, og dermed ble behovet for skjer-ming mindre.

– Jeg hadde fortsatt helgestilling med 13-timersvakter. Langvaktene ble for mye, så jeg fi kk også denne gangen svangerskapspenger for 20 prosent av stillingen. I begge de to svangerskapene jobbet jeg fram til tre uker før ter-min.

Lønnsom innsatsRælingen kommune startet innsatsen for å redusere sy-kefraværet blant gravide i 2010. På det tidspunktet var 40 prosent av de gravide sykmeldt. De ansatte jordmor i ti prosent stilling, og allerede det første året så de resultater. Sykefraværet falt som en stein til det halve – og kommu-nen gikk 1,8 millioner i pluss bare på denne ordningen.

– Så snart vi får beskjed om at en ansatt er gravid, møter jordmora den gravide og lede-ren hennes, og vi vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplassen. Noen syns kanskje det er rart å ha møte med leder og jordmor, så det er viktig å presisere at dette kun gjelder oppføl-ging i forhold til jobb, ikke andre ting som har med graviditeten å gjøre, sier personalrådgiver Lisbeth Fauske, som var med på å få ordningen i gang for fem år siden.

Alltid 28 gravideGraviditet er ikke noe som kommer uventet på en arbeidsgiver. Demografi ske data gir god for-utsigbarhet, og derfor kan Rælingen planlegge ut fra at det til enhver tid er 28 gravide blant de ansatte i kom-munen.

– De fl este av disse vil trenge en viss form for tilretteleg-ging, men tiltakene varierer ut fra hva slags arbeidsplass det er. Noen jobber med utagerende personer og skal ha skjerming, andre jobber på kontor der det kanskje holder å legge inn ekstra pauser, mens andre igjen kan trenge utstyr av forskjelllig slag, sier personalrådgiveren.

Ekstra tiltak for gravideEkstra tiltak for gravideLØNNER SEGRælingen kommune ansatte bedriftsjordmor og halverte sykefraværet blant sine ansatte. Allerede første året ga satsingen 1,8 millioner ekstra i kommunekassa.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

• Mer enn hver femte gravide er syk-

meldt i svangerskapet.

• Sykefravær blant gravide er ca fi re ganger så høyt

som for ikke-gravide i samme aldersgruppe.

• Sykefraværet er høyest blant de yngre

aldersgruppene (20–24). Av disse er

sykefraværet 24 prosent. Blant gravide

i alderen 35–39 år er sykefra-

været 21,6 prosent.

SYKEFRAVÆR

BLANT GRAVIDE

Kilde: nav.no

fag1510fels4-5.indd 4 26.11.15 12.17


Vil ikke være til bry– Som gravid vil du helst være til minst mulig bry. Skal du skjermes fra enkelte beboere, er det lett å føle at du blir en merbelastning for kollegaene dine. Derfor er det en stor fordel at det er arbeidsgiver som bestemmer hvor-dan du skal skjermes og hvordan det skal tilrettelegges, at det ikke er du selv som skal gjøre den vurderingen, sier Rachel.

I dag er Rachel konstituert som avdelingsleder på Bjørn-holthagan boliger, noe som er en ren administrativ stilling. Dermed har hun heller ikke behov for tilrettelegging så langt i svangerskapet.

Som leder ser Rachel nå problematikken fra en annen side enn hun gjorde før.

– Vi har 35 årsverk i boligen, og har opptil tre gravide samtidig. Det er klart det skaper utfordringer på en ar-beidsplass. Men vi får god hjelp av jordmor. Jordmødre har generelt bedre kompetanse enn fastlegene på dette området, mener hun.

– Jordmor kan hjelpe oss med vurderingene, samtidig som det er vi som jobber her som vet hvor mye miljøet kan tåle.

– Det har mye å si hvordan vi som er ledere tenker. Vi må si til den gravide at det er ikke hun som skal velge. Hun skal slippe å tenke at hun sluntrer unna, slik mange gjør hvis de ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som står i stillingsinstruksen, sier Rachel Harviken.

SKJERMER GRAVIDE: Da Rachel Harviken ble gravid, ble kommunens jordmor umiddel-bart koblet inn for å bistå med tilrettelegging på jobben.

SLIK HALVERTE KOMMUNENSYKEFRAVÆRET BLANT GRAVIDE• Ansatte bedriftsjordmor i 10

prosent stilling. Utvidet til 20 prosent etter to år.

• Gikk aktivt ut med informasjon til alle ledere om at de ønsket tilretteleg-ging tidlig i svangerskapet for å forebygge sykmelding.

• Jordmor møter den gravide og lederen, og vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplass.

• Leder tar ansvar for tilrettelegging etter innspill fra jordmor og den gravide selv.

• Har redusert sykefraværet blant gravide fra 40 til 28 prosent.

• Tallene varierer noe fra år til år, men tjenesten har hele tida gått i pluss.

fag1510fels4-5.indd 5 26.11.15 12.17


AKTUELT

Få innvandrere blir tillitsvalgteDiskriminering i norsk arbeidsliv skjer ved inngangen til arbeids-livet. Samme hindring gjelder for å bli aktiv i fagbevegelsen, ifølge en Fafo-undersøkelse.

Dårlige språkkunn-skaper og mangel på kunnskap om den norske modellen er et hinder – for eksempel forskjellen mellom forhandlinger og drøf-tinger, og kunnskap om trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og det offentlige.

Rett til utdanning uten oppholdUnge som dropper ut av videregående skal slippe å vente til de er 25 år for å få en ny sjanse hvis kunnskapsministeren får det som han vil.

Til våren skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legge fram en melding om livslang læring og utenforskap. Som en del av dette arbeidet foreslår han å endre opplæringsloven slik at det blir en direkte overgang mellom ungdoms-retten og voksenretten til videre-gående opplæring.

Dette mener han vil hjelpe ung-dom som har mistet eller brukt opp retten til videregående opplæring uten å ha fullført.

Fagbladet skrev tidligere om Anna Simonsen, som var lei av

skolen, alenemor for to barn og droppet ut av skolen da hun var 21. Hun mistet retten til å fullføre videregående skole, og måtte vente til hun fylte 25.

Det er denne gruppen statsråden vil fange opp og gi en ny sjanse.

– Mange unge får et avbrudd på tre-fi re år, slik det er i dag. Vi øn-sker å tette dette hullet. Samfunns-økonomisk er det bedre å gi dem utdanning enn at de går på Nav, sier Røe Isaksen til Dagsavisen.

Forslaget fra Kunnskapsdeparte-mentet omfatter ikke ungdom som

har fullført videregående uten å stå, kun de som har droppet ut.

Tekst: VEGARD VELLE

NY SJANSE: Nytt regelverk kan hindre at skoletrøtte elever må vente i fem år før de kan fullføre videregående slik Anna Simonsen måtte.

Flyktningene kunne så klart ha kommet til landet på et gunstigere tidspunkt, men vil det noen gang «passe»? Mange frykter at et allerede stramt arbeidsmarked, blir enda strammere. Siden oljeprisen kollapset, har fl ere tusen mistet jobbene sine. Når jobbene i olja forsvinner, får det ringvirkninger for resten av arbeids-markedet. I følge SSBs siste arbeids-kraftundersøkelse, er arbeidsledigheten oppe i 4,6 prosent. Mange unge står også klare til å gå ut i arbeidslivet, men med det tøffe arbeids-markedet, er det ekstra vanskelig for dem å få jobb.

I denne situasjonen ankommer tusenvis av fl yktninger. Uansett hvor mange som kommer, uavhengig av tidspunkt og situasjonen i arbeidsmarkedet, skal vi ta i mot mennesker som

kommer til landet på en anstendig måte. De skal mottas med respekt, få en rask avklaring av sin søknad, rask integrering, språk opplæring og jobb. Og ikke minst skal de ha et sted å bo. Med sin kompe-tanse og fagkunn skap, har medlemmene i Fagforbundet mye å bidra med i dette arbeidet.

Vi må snu oppfatningen om at fl yktningene kun er en belastning for

samfunnet. Som et av verdens rikeste land, er vi godt rustet til å ta i mot mennesker som fl ykter fra krig og under-trykking, terror og frykt. I tillegg til at vi både må ha

hjerterom og husrom, er dette en gyllen sjanse til å få folk

uten arbeid inn i arbeidslivet. Mange av dem har kompe tanse om norsk samfunns- og arbeidsliv som er viktig å bruke i integrerings arbeidet.

Samfunnet har mange uløste oppgaver. De mest åpenbare er i omsorgsyrker, på institusjoner som sykehjem, skoler og barnehager. Eller til vedlikehold av offentlige bygninger, park- og idretts-anlegg og veibygging.

Fagforbundet mener at alle har krav på en sjanse og at arbeid til alle er jobb nummer én. Vi må få på beina arbeids-markedstiltak som er tilpasset dagens utfordringer. Regjeringen må snarest gi kommunene og Nav virkemidlene de trenger, slik at de kan ta ansvar for mottak, integrering og arbeidsplasser til fl yktningene.

Snart er det jul, og mitt ønske er at alle skal få en fredelig avslutning på et urolig år og gå trygge, varme og håpefulle inn i 2016.

Gi alle en sjanse

Mette Nord, forbundsleder

Foto

: Jun

e W

itzøe

fag1510fels6.indd 6 26.11.15 12.17


Kan miste akutt-funksjonerSykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord kan miste akuttfunksjoner, ifølge regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan.

Helseministeren understreker at dette er et scenario, men at spørs-mål som dreier seg om blant annet transport, geografi sk tilgjengelighet og lignende, må besvares før det tas noen avgjørelser.

Foreslår «solidarisk lønnskutt»

Den nylig avgåtte Høyre-ordføreren i Hjelmeland, Trine Danielsen (bildet), mener alle ansatte i kommunen bør få kuttet lønna med fem prosent for å styrke kommunens økonomi. Neste år må kommunebudsjettet kuttes med 16 millioner kroner.

Eks-ordføreren mener dette kan skaffe kommunen et økonomisk pusterom mens de utreder mer varige løsninger for å få kommuneøkono-mien i balanse.

var medlemmer i

Fagforbundet

1. november. Det er

6157 fl ere enn på

samme tid i fjor.

347.620

Du betaler ekstra for avfallselskapenes profi tt

FORDYRER: Oslos innbyggere har fått økt renovasjonsutgiftene aller mest, sammenlignet med 19 andre byer. Hovedstaden har hatt avfallshåndtering på anbud i mer enn 20 år.

Bor du i en kommune som har satt innsamling av avfallet ditt ut på an-bud, betaler du trolig ekstra mye for tjenesten. Det viser en fersk over-sikt over utviklingen i avfallsgebyrer i landets 20 største kommuner.

Innsamling av avfall fra husholdningene er en lov-pålagt kommunal oppgave, som derfor skal utfø-res til kostpris – det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Det hindrer ikke private selskaper i å ta ut profi tt, en profi tt du betaler gjennom det kommunale reno-vasjonsgebyret.

Dyrere med anbud Det politiske argumentet for å sette renovasjon ut på anbud, er at det skal bli billigere. Det har det ikke blitt, tvert imot, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen DeFacto.

Stiftelsen har gjennomgått utviklingen i de 20 største kommunene gjennom de ti siste åra. Tal-lene er entydige; rapporten dokumenterer både at gebyrene er høyest i kommuner med anbuds-utsatt renovasjon og at kostnadsveksten har vært størst i disse kommunene fra 2004 til 2014.

– Vi ser at gebyrene er markant høyere i kom-munene der renovasjon er anbudsutsatt. Veksten

i gebyrene gjennom de ti siste åra har også vært størst i disse kommunene, bekrefter utreder Idar Helle i DeFacto.

Dårligere lønn og pensjonDet er tidligere påvist negative utslag for ansatte i anbudsutsatt renovasjon, med sterkt press på lønns- og pensjonskostnader for å vinne anbuds-konkurransen. Lokale renovasjonsarbeidere fi n-ner gjerne annet arbeid. Ofte blir renovasjonen vi-dereført med innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.

– I denne rapporten har vi tatt for oss og doku-menterer prisutviklingen for innbyggerne i kom-muner der husholdningsrenovasjonen er satt ut på anbud, sier Helle. Til tross for lavere lønninger, reduserte pensjonskostnader og sterkt press på arbeidsvilkåra, så har altså tjenesten ikke blitt bil-ligere, men heller dyrere for innbyggerne, ifølge rapporten.

Tekst: OLA TØMMERÅS

LES MER på fagbladet.no

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

GEBYRØKNING fra 2004 til 2014: Oslo (RenoNorden og Norsk Gjenvinning) fra 1462 til 3449.Bergen (interkommunalt foretak) fra 1722 til 1929.Trondheim (interkommunalt foretak) fra 1241 til 1388.Stavanger (interkommunalt foretak) fra 1493 til 2224.Kristiansand (RenoNorden) fra 2162 til 3140.

fag1510fels7.indd 7 26.11.15 12.16


AKTUELT

Regjeringen bevilger i år 17,5 millioner til arbeid mot radikalisering i kommunene. Østre Toten, Sel, Kvam, Gjerdrum, Eidsberg og Kvinnherad er blant distriktskommunene som har søkt om og får penger til konkrete tiltak.

Utfordringene er særlig å hindre at folk drar til Syria, og å vite hva man skal gjøre om de kommer tilbake, ifølge Norsk institutt for by- og regionforskning.

Fagforbundet vil for alvor løfte kampen for sekstimersdag i Norge, ifølge forbundsleder Mette Nord. Det blir i tilfelle den første endringen i arbeidstid siden 1986, da vi gikk fra 40 til 37,5 timers uke. – Det er så mange gode argumenter for å innføre sekstimersdag at vi har startet et arbeid for å løfte det inn i hovedopp-gjørene de neste årene, sier Mette Nord til VG.

– Vi har hatt dette som mål i mange år, men det er først nå vi for alvor me-ner det er på tide å sette på dagsordenen. – Vi skal ikke ta alt i et jafs; det bør skje over tid, men vi er overbevist om at det er riktig vei å gå, sier hun.

Kan godta nulloppgjørArbeidet starter allerede ved hovedoppgjøret til våren, men Mette Nord presiserer at først må

pensjonen på plass, og på veien kan det bli aktu-elt å godta et lønnsoppgjør som går i null.

Fagforbundet har 345.000 medlemmer, og for-bundet jobber hardt for å få satt seks timers ar-beidsdag på dagsordenen. Nord mener kortere arbeidstid kan bremse forbruksveksten. I tillegg kan det gjøre at fl ere kan få jobb, fl ere vil kunne jobbe heltid og fl ere vil kunne jobbe lengre.

Ønsker økt skattenivåForbundslederen understreker også at seks timers arbeidsdag er en bedre løsning for familier, hvor det blir enklere for begge foreldre å jobbe heltid.

– Men for å få til denne ordningen, må det generelle skattetrykket opp. Nordmenn betaler 28,8 prosent i inntektsskatt, mens de til sammen-likning betaler 38,4 prosent i Danmark og 39,5 prosent i Tyskland, sier Nord til VG.

Tekst: KNUT A. NYGAARD

PRESS: Mette Nord og Fagforbundet vil for alvor starte kampen for seks timers arbeidsdag.

Tiltak mot radikalisering

«Jeg ble klasserom-mets representant for en milliard muslimer.»

Warsan Ismail, student

«Når demokratiet rystes i møtet med hensynsløs terror, vokser kravet om autoritær kontroll fram som sopp etter regn.»

John Olav Egeland, kommentator i Dagbladet

Vil forenkle mottak av fl yktningerGeneralsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp vil forenkle mottakssyste-met. Hun mener eksempelvis at syrere og eritreere, som nesten alle får innvilget opphold, bør få en forenklet behandling slik at de raskt kan komme seg ut i samfunnet.

Tørres mener også at de 5000 som bodde i mottak før fl yktningstrøm-men startet for alvor, bør få lov til å bosette seg selv. Det vil redusere kostnadene og øke integreringen.

Ny Midtøsten-rådgiver i LONadia Shabana (36) fra Palestina er Landsorganisasjonens nye forlengede arm i den arabiske verden, med kontor i Jordans hovedstad Amman.

Jobben hennes blir blant annet å koordinere arbeidet med LOs partnere. Hun skal også holde LO løpende orientert om den sosiale og økonomiske utviklingen i hele den arabiske regionen.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

colo

urbo

x.co

m

Vil kreve sekstimersdag

SITATER FRA NETT

fag1510fels8.indd 8 26.11.15 12.16


Stress koster

UNGDOM PÅ FRAMMARSJUngdomskonferansen i Fagforbundet valgte et sentralt ungdomsutvalg for perioden 2015–2017. Det består av: Bak f.v. Are Alfsen Ødbehr, Mihajla Ilincic og Ana Myrlund. I midten f.v.: Ina Dorthea W. Olsen og Liz Yvonne Aslaksen. Foran f.v.: Mats Monsen (nestleder), André Thingvold Boberg, Martin Fægri og Christina Beck Jørgensen (leder).

Pris til HaugesundÅrets Gi rasisme rødt kort-pris er tildelt fotallklub-ben Vard Haugesund. Fotballklubben har i fl ere år jobbet systematisk med integrering av barn med innvandrer-bakgrunn, fl yktninger og asylsø-kere. Målet har vært å inkludere i et aktivt klubbmiljø med de rettighe-ter og plikter det medfører.

Siden 2000 har idretts-utøvernes fagforbund Niso arrangert avstemning blant landets spillere for å kåre vinnere i ulike kategorier.

I Sarpsborg har de hovedtillitsvalgte og den poli-tiske ledelsen i kommunen laget et handlingspro-gram for heltidskultur.– Vi kan ikke være med på den nedadgående spiralen små stillinger skaper for kvinner i helsesektoren, som dårlig økonomi og lav pensjon, sa rådgiver i HR-avdelingen Rebecca Skauge da hun presenterte kommunens handlingsprogram for politikere, rådmenn og hovedtillitsvalgte fra Songdalen, Lunner, Øvre Eiker, Bømlo og Høyanger.

I Sarpsborg er målet en gjennomsnittelig stillingstørrelse på 80 prosent i løpet av neste år.

– Vi har hundre ledere innenfor helse og sosial. De må få klare

signaler om hva de skal gjøre, ikke bare at de bør gjøre noe, sa Skauge, som understreket det gode samarbeidet med de tillitsvalgte.

Ifølge Skauge er turnuskunn-skap avgjørende for å få til en heltidskultur, og den hadde de tillitsvalgte, som ga gode råd til enhetslederne.

– Enhetslederne er redde for budsjettene sine, men de bør se på utgiftene de har som følge av sykefravær og bruk av vikarer, sa hovedtillitsvalgt Eva Elisabeth Johansen i Fagforbundet.

Skauge innrømmet at det var

krevende å bli enige om de 15 tiltakene i handlingsprogrammet.

– Men det er nå, når vi skal sette i gang med tiltakene, at den virkelige jobben begynner, sa rådgiver Rebecca Skauge.

Tekst og foto: NINA MONSEN

VELLYKKET: – Tett samarbeid gjør heltidssatsingen mer effektiv, sa HR-rådgiver Rebecca Skauge.

Foto

: Mar

tine

Gry

myr

Rundt halvparten av alle europeiske arbeidstakere mener at stress er utbredt på deres arbeidsplass, og at halvparten av alle tapte arbeidsdager har sammen-heng med stress.

Ifølge Statens arbeidsmil-jøinstitutt er det en positiv utvikling i det norske arbeidsmiljøet. De fl este trives og er motiverte i jobben, men innenfor helse, sosial, undervisning og serviceyrker er det arbeids-miljøutfordringer og helse-plager som kan knyttes til arbeidsrelatert stress.

Sammen for heltid

39.127 medlemmer i Fagforbundet er under 30 år. De utgjør mer enn ti prosent av medlemsmassen.

fag1510fels9.indd 9 26.11.15 12.16


TEMA: Flere sykehjem blir kommunale

NÅ SKAL VALGLØFTENE INNFRIS

GRUNNLØNN: 390.962 KRONER.Hadde 25 års ansiennitet da sykehjemmet der hun jobbet ble an-budsutsatt. Nå har hun vært to år i privat sykehjem.Pensjon: Klouman mistet AFP-mulighet ved fylte 62 år og særalders-grensen på 65 år for to år siden. Nå får hun rettighetene tilbake.

GRUNNLØNN: 316.200 KRONER. Pensjon: To prosent innskuddsbasert pensjon. Vil få tjenestepensjon, AFP-rettighet og sær aldersgrense på 65 år når kommunen overtar. 16 års ansiennitet fra privat sykehjem i Oslo.

Kristi Klouman 231 kroner i timen Chander Rekha 186 kroner i timen

fag1510fels10-14.indd 10 26.11.15 12.15


Foto: Werner Juvik

Foto

: Wer

ner

Juvi

kD e er kolleger på samme arbeidsplass, har samme arbeidsgiver og gjør samme jobb. De har begge lang erfaring i yrket, men lønna er

vesentlig forskjellig. Kristi Klouman kommer nylig fra et

kommunalt drevet sykehjem. Hun ble virksomhetsoverdratt til Norlandia etter at Tåsenhjemmet i Oslo ble satt ut på anbud. Chander Rekha har hele sin fartstid i privat omsorg. Det har satt sitt preg på lønnsslippene. Lønnsforskjellen er mer enn femti kroner i timen.

Fikk en vekkerEtter at Norlandia vant anbudet på Tåsenhjemmet, ble en del av staben overført til Madserudhjemmet, som også er drevet av Norlandia på kontrakt fra Oslo kommune.

Det ble en vekker for ansatte og tillitsvalgte.– Vi visste at det var forskjell på lønn i offentlig og privat

sektor, men vi var ikke klar over hvor stor forskjellen var før vi fikk inn kolleger fra Tåsenhjemmet, sier plasstillitsvalgte Jan Heimoen og Elin Kristiansen.

Derfor var de ansatte på Madserudhjemmet mer spent enn folk flest da stemmene ble talt opp etter valget i Oslo. Valgresultatet ville gripe direkte inn i deres arbeidshverdag. Neste år går nemlig kontrakten med Norlandia Care AS mot slutten. Hadde det forrige byrådet sittet ved roret, skulle ny anbudsprosess, med ny usikkerhet for de ansatte, ha startet i disse dager.

– Norlandia er trolig en av de bedre private arbeidsgiverne, men anbud skaper usikkerhet. Med et annet valgresultat ville vi snart vært ute på konkurranse i markedet igjen. Hvem ville vunnet anbudsrunden og

blitt vår neste arbeidsgiver? Attendo, Aleris, Unicare, spør Jan Heimonen.

Han og kollegene forteller at fleksibiliteten er stor i et privat selskap – trolig bedre enn i kommunen.

– Vi kan enkelt bytte vakter, og vi har stor frihet med ferieplaner. Det er positivt, men det betinger også våkne tillitsvalgte. Fleksibilitet kan medføre at regler pushes, medgir Heimonen.

Forventer like lønnsvilkår– Vi er spent på hvordan det vil slå ut på lønningene når kommunen overtar, sier Kristi Klouman og Chander Rekha.

Klouman har lang ansiennitet og tilleggsutdanning. Hun ville uansett hatt høyre lønn enn Rekhas, men kollegene konstaterer at forskjellene er større enn de liker.

Rekhas grunnlønn ville vært minimum 61.150 kroner høyere pr. år hvis hun hadde jobbet i et kommunalt

I Oslo og Bergen vil politikerne ta sykehjemmene tilbake til kommunal drift. Det betyr høyere lønn og bedre pensjon for mange ansatte. Men noen av dem er også bekymret for å miste fleksibilitet og gode rutiner.

Tekst: OLA TØMMERÅS, SIDSEL HJELME og SIMEN AKER GRIMSRUD

NÅ SKAL VALGLØFTENE INNFRIS

STORE FORSKJELLER: Jan Heimonen og Elin Kristiansen er plasstillits-valgte ved Madserud sykehjem, som har vært på anbud i 13 år. De ble overrasket over hvor store lønnsforskjellene var blitt.

>

fag1510fels10-14.indd 11 26.11.15 12.15


sykehjem, i tillegg til AFP, særaldersgrense og tjeneste-pensjon.

– Når vi gjør samme jobb, så bør lønna være ganske lik, sier Klouman. Hun begynte i yrket på slutten av 80-tallet, før omsorg ble et marked for flere aktører.

– Den gangen hadde vi likt betalt. Ferdig med det.

Overgang i BergenPå Odinsvei Bosenter i Bergen har de ansatte foreløpig bare lest i avisen at sykehjemmet skal over på kommunal drift.

I ti år har sykehjemmet vært drevet av Aleris. 1. april går driftsavtalen ut, og den blir ikke fornyet. Erklæringen fra Bergens nyvalgte byråd er soleklar: «Sykehjem som er drevet av kommersielle aktører skal drives av kommunen eller private ideelle aktører når kontraktene går ut.»

– Det er ikke tvil om at kommersielle aktører kan levere gode tjenester, men på lengre sikt vil det gå ut over noen når de skal tjene penger, sier Rebekka Ljosand (KrF), byråd for helse og omsorg i Bergen.

Lavt sykefraværOm sykehjemmet drives privat eller offentlig er ikke det viktigste, mener hjelpepleier Bjørg Hopland (67), som

også er tillitsvalgt for de ansatte. I likhet med mange av sine kolleger, har Bjørg jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun sier at trivselen blant de ansatte er svært god. Nå er både hun og kollegene Inga Fanavoll (57) og Eva Gjæringen (64) bekymret for at mye av de gode rutinene og resultatene de har bygget opp skal forsvinne når ny arbeidsgiver overtar ansvaret om noen måneder.

– Grunnen til at vi er her år etter år, er at vi kan gi omsorg for de gamle slik den skal være. Vi kjenner selv at det er bra, og vi ser at beboerne trives, sier Bjørg.

Sykefraværet blant ansatte i pleie og omsorg er rekordhøyt mange steder. Ifølge Fafo-rapporten Fra fravær til nærvær var den i 2013–14 på 9,7 prosent. På Odinsvei har ledelse og ansatte jobbet aktivt for å redusere sykefraværet, og konstaterer fornøyd at det nå er på 5,2 prosent.

Tett på avgjørelseneInga har jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun bekymrer seg ikke for skifte av arbeidsgiver, men framholder betydningen av raske beslutninger.

– Nå har vi det veldig greit, for eksempel om vi trenger vikar. Vi får ta det som det kommer, men for meg er


VARM MAT: Gunlaug Johannessen og Hans Christian Pettersen nyter hjemmelaget tomatsuppe på Odinsvei Bosenter i Bergen. – Her har vi mulighet til å gi omsorg for de gamle slik den skal være, sier hjelpepleier Bjørg Hopland (i midten).

fag1510fels10-14.indd 12 26.11.15 12.15


>

16 av 27 kommersielle sykehjem fins i Oslo og Bergen. Når kontraktene går ut, vil de nye byrådene at kommunen selv eller ideelle organisasjoner overtar driften.

Sykehjem Driver Kontrakt går ut:Søreide sykehjem Aleris omsorg April 2016Odinsvei bosenter Aleris omsorg April 2016Madserud sykehjem Norlandia Care September 2016Ammerudlunden Unicare Omsorg April 2019Manglerudhjemmet Unicare Omsorg Juni 2019Uranienborghjemmet Aleris omsorg Juni 2019

Kommunevalget i 2019 avgjør framtida for disse sykehjemmene:Tåsenhjemmet Norlandia Care Desember 2019Kantarellen bo- og rehab. Aleris omsorg Juni 2020Smestadhjemmet Unicare Omsorg September 2020Rødtvet sykehjem Attendo September 2020Hovseterhjemmet Unicare Omsorg Oktober 2020Paulus sykehjem Attendo Oktober 2020Lambertseter sykehjem Aleris omsorg Februar 2021Fagerborghjemmet Unicare omsorg April 2021Oppsalhjemmet Norlandia Care Mai 2021Romsås sykehjem Attendo September 2021

trivsel viktigere enn lønn og pensjon. Jeg er redd det store apparatet skal styre, at det for eksempel ikke blir rom for raske avgjørelser, sier hun.

Kommunen vil lære av de ansatteByråd Rebekka Ljosland mener de ansatte ved Odinsvei Bosenter ikke skal bekymre seg for at arbeidshverdagen skal bli dårligere hvis kommunen tar over. Ljosland sier kommunen gjerne vil lære av de ansatte.

– Kommunen tilbyr gode helsetjenester, men vi kan alltid bli bedre. Kommunen sitter ikke på alle svarene, og vi skal lære av dem som har klart å få lavt sykefravær og kort vei til ledelsen. Vi vil ha med dem som jobber der videre, og videreføre det som fungerer godt. Det er ikke bare kommersielle som har lavt sykefravær, det har også mange ideelle stiftelser, sier Ljosland.

På nivå med kommunenOm de ansatte vil tjene eller tape økonomisk på at Odins vei går over på kommunal drift, er vanskelig å få oversikt over.

Sammenligner vi minimumslønna i kommunen og Aleris, er lønna for faglærte gjennomgående høyest i kommunen. Samtidig gir ikke minimumslønn et korrekt

bilde av faktisk lønnsnivå. Ansatte både i privat sektor og i kommunen har lokale og også individuelle tillegg som gir et mye mer sammensatt bilde.

Aleris har en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor arbeidsgiver betaler inn tre prosent av lønna og arbeids-taker to prosent. Ansatte på kommunale sykehjem har offentlig tjenestepensjon, hvor de ansatte er garantert en sum i pensjon, ofte 66 prosent av sluttlønna.

– Det kan være noen forskjeller, men ifølge beregninger gjort av Norwegian Insurance Partner, som har høy kom-petanse både på offentlige og private pensjonsordninger, så vil de unge vil få en bedre ytelse med vår pensjonsord-ning. De godt voksne får omtrent den samme ytelsen som hvis de hadde hatt offentlig tjenestepensjon. Vi har også en mer fleksibel AFP-ordning og en bedre uføredekning enn i offentlig sektor. Vi ønsker å være konkurranse-dyktige på lønn og pensjon, sier Geir Lægreid, direktør for Omsorgstjenester i Aleris, som driver to sykehjem i Bergen og tre i Oslo.

– Vil få bedre pensjon i kommunenFagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener derimot at de aller fleste vil komme best ut med offentlig tjenestepensjon.

Sju prosent av nor-ske kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorg. Antallet plasser i profitt-drevne sykehjem økte fra rundt 1600 til nesten 2600 mellom 2011 og 2014, en økning på nær 60 prosent. De største omsorgsselskapene er Unicare, Attendo, Norlandia og Aleris.

«Velferdsprofitørene», Linn Herning (2015),

«Konsekvenser av konkurranseutsetting»,

Fafo (2013)

Hvis en ny arbeids-giver overtar arbeidsplassen din, sikrer arbeidsmil-jøloven deg noen rettigheter. Du kan blant annet velge å fortsette hos opprin-nelig arbeidsgiver hvis skiftet medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene dine. Blir du med, skal du få beholde din individuelle arbeidsavtale og pensjonsordning. Tidligere tariffavtaler overføres også til ny arbeidsgiver, som imidlertid kan reservere seg.

Eldreomsorg på

anbud

Virksom-hetsover-dragelse

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Kontrakter med private sykehjem

fag1510fels10-14.indd 13 01.12.15 11.33


– Ingen har blitt søkkrike ved å drifte sykehjem. Kommunen burde heller spørre seg om kostna-dene ved å rekommu-nalisere. Kommersielle plasser koster 828.000 kroner, mens kommunens egne koster 941.000.

15 sykehjem er drevet av kommersielle aktører i Oslo, 13 av ideelle organi-sasjoner uten profittkrav og 28 av kommunen selv. Kontraktene for samtlige av de ideelle og fire av de kommersielle går ut i inneværende periode.

Direktør Dag Ekelberg i NHO Service og finansbyråd Robert Steen (Ap), har svært forskjellig oppfatning av hvem som bør drifte dem.

om sykehjems-kontraktene

– Kommersielle aktører kan ikke vise til høyere effektivitet enn syke-hjem drevet i egenregi, og prisforskjellen er marginal. Forskjellen er

at de tar ut profitt som finansieres av dårligere

pensjon for de ansatte.

– Oslo kommune er fortsatt den største og mest erfarne sykehjemsdrifteren. Omsorg er ikke bare

bygninger og pasien-ter, men også ansatte.

– Det er nok å gjøre for alle typer aktører. Det må være positivt at flere kan foreslå løsninger for utfordrin-gene i sektoren.

– Vi har ikke akseptert premissene NHO legger

til grunn for å definere et samarbeid med kun ideelle aktører som ulovlig. Utgangspunk-tet vårt er at ingen flere

ansatte skal utsettes for at jobbene deres settes på

anbud.

– Vi mener det er ulovlig forskjellsbehandling at kun ideelle aktører får delta i anbudskonkur-ranser. Det er nok å gjøre for alle, uansett eierform. Flere typer aktører fremmer mangfold.

DRAGKAMP

Oslo vil fortsette samarbeidet

kun med ideelle organisasjoner. NHO har klaget

slik praksis inn for ESA.

Oslos nye politiske ledelse vil ikke la skattepenger gå til profitt for kommersielle

aktører.

Det blir stadig flere eldre, og utfordringene i

omsorgssektoren øker.

!ROBERT STEENDAG EKELBERG


– Når du sammenligner private pensjonsordninger med dagens offentlige tjenestepensjon, vil de unge komme bedre ut i det private. Det er fordi dagens offentlige tje-nestepensjonsordning er for dårlig, og derfor jobbes det

nå med å endre den. Vårt utgangspunkt er at den vil endres innen dagens unge når pen-sjonsalder. Når det gjel-der eldre arbeidstakere, vil de i det store og hele komme bedre ut med offentlig tjenestepen-sjon, sier Fuglevaag.

– En privat AFP-ordning er kanskje mer

fleksibel for dem som har jobbet lenge nok og har en bra lønn, men lavlønte og deltidsansatte vil komme bedre ut ved å være ansatt i kommunen.

De ansatte vil få flere goder hvis sykehjemmet tas over av kommunen.

– I dag har ikke hjelpepleierne på private sykehjem særaldersgrense som gjør at de kan gå av når de fyller 65 år. Den retten vil de få hvis de blir kommunalt ansatt. De får også en bedre etterlattepensjon og gruppelivsforsik-ring. I tillegg har kommunens ordning bedre regulering av pensjoner som utbetales, enn det private selskaper har. Generelt oppfatter vi den offentlige uførepensjonen som bedre og mer fleksibel enn hos private aktører, sier Steinar Fuglevaag

«I de fleste tilfeller vil du få mer i pensjon ved å job-be på et kommu-nalt sykehjem enn på et privat.»

STEINAR FUGLEVAAG

SPENT PÅ OVERGANGEN: – Vi får ta det som det kommer, men for meg er trivsel viktigere enn lønn og pensjon, sier Inga Fanavoll, her sammen med beboer Valborg Glambek på Odinsvei Bosenter.

Foto

: Ing

vild

Fes

terv

oll M

elie

n

fag1510fels10-14.indd 14 26.11.15 12.15

VARME OG GODE VINTERSKO. . .

Ring og bestill på tlf. 0 46 46, kom innom en av våre mange butikker, eller besøk oss på vår nettside:

Oppgi kode

«FFB» og få

200,-avslag på

piggsko

• Vanntette sko med foring så du holder deg varm gjennom hele vinteren

• Velg mellom sko med brodder, eller sko med IceLock-teknologi, et piggfritt antisklimateriale

• Benytt sjansen i dag! Ska deg en av våre bestselgere!

Gå med trygghet!SafeWalker med brodder eller IceLock

899,-

Best-selger

Åretsgave-tips!

Se og bli sett i vintermørket!X-cap - Lue med lys

299,-

Kanskje årets morsomste gave!Egg Master Omelettlager

299,-

Perfekt etter en lang arbeidsdag!Kozy Pillow

699,-

fag1510fels15.indd 15 26.11.15 12.15


B ergen kirkelige fellesråd driver i dag 20 barne-hager i Bergen. Noen av dem er allerede egne aksjeselskaper som er kjøpt opp av fellesrådet, andre er rene menighetsbarnehager. For å fi-

nansiere oppkjøp og nybygg har fellesrådet tatt opp 420 millioner kroner i lån.

Nå planlegger fellesrådet å skille ut driften i en kon-sernstruktur med Akasia Holding AS som konsernspiss med fem aksjeselskaper: Akasia Barnehage AS, Akasia Eiendom AS, Akasia Eiendomsforvaltning AS, Akasia Regnskap AS og Akasia Kirke og Gravplass AS.

Mange av Fagforbundets medlemmer som i dag er ansatt i Bergen kirkelige fellesråd, vil etter planen få overført ansettelsesforholdet sitt til et av disse sel-skapene.

Konsekvenser ikke avklartFagforbundet reagerer på fellesrådets planer, og i et brev til Bergen kirkelige fellesråd skriver forbundsadvokat Børge Benum at selskapsdannelsen er i strid med kirkelovens paragraf 14, og at drøftingsplikten med de tillitsvalgte ikke er oppfylt.

Benum skriver også at prosessen overfor menighets-

rådene er kritikkverdig. Etterforbundets oppfatning er rådene bedt om å gi tilbakemelding på om de ønsker å være med på selskapsdannelsen uten at de økono-miske og juridiske konsekvensene er tilstrekkelig avklart.

Fagforbundet har varslet søksmål hvis fellesrådet går videre med planene.

Betydelig gjeldDet nye selskapet vil overta en gjeld på over 500 mil-lioner kroner, og ifølge Fagforbundet er det uklart

hvilke konsekvenser dette vil kunne få for menighets-rådene og deres medlemmer.

Forbundet mener også at oppgaver som fellesrådet er pålagt å gjøre, ikke uten videre kan overføres til andre rettssubjekter, for eksempel aksjeselskaper. Ved å gjøre dette, forsvinner blant annet beskyttelsen mot å kunne gå konkurs.

Forbundet vil stoppe planene«Menighetsrådene kan ganske enkelt ikke ta stilling til selskapsdannelsen før de helt sentrale spørsmål om lovlighet i forhold til kirkelovens § 14, og om eventuelt på hvilke vilkår DnB samtykker til gjeldsovertakelse og hvilke konsekvenser dette kan få for menighetsrådene er nærmere redegjort for,» skriver forbundsadvokat Benum.

Fagforbundet mener derfor prosessen må stanses inn-til menighetsrådene kan få avklart dette.

Fellesrådet avviserBergen kirkelige fellesråd bestrider anførslene og på-standene til Fagforbundet i et svarbrev:

Tekst: PER FLAKSTAD

SØKSMÅL: Dersom Bergen kirkelige fellesråd fortsetter sine konsernplaner for blant annet barnehagedrift, truer Fagforbundet med å saksøke dem.

Hvis Bergen kirkelige fellesråd velger å gå videre med planene om å skille ut deler av virksomheten i aksjeselskaper, varsler Fag- forbundet søksmål.

Fagforbundet:

SØKSMÅLTRUER BARNEHAGE-

GIGANT MED

fag1510fels16-18.indd 16 26.11.15 12.14


«Å opprette aksjeselskap ligger innenfor det et sokn kan gjøre. BKF har således lovlig adgang til å overføre virksomheten, som Akasia BKF i dag driver, til Akasia AS,» skriver fellesrådet.

Fellesrådet vil ha konsernPå spørsmål om hvorfor Bergen kirkelige fellesråd mener det er fornuftig å etablere en konsernstruktur med flere aksjeselskap, svarer kirkeverge Kjell Bertel Nyland slik:

– Når vi har spredd virksomheten vår på denne måten, mener vi denne formen for selskapsdannelse er den beste måten å skille de ulike formene for drift fra hver-andre på en ryddig måte. Etter min mening vil en slik selskapsdannelse få oss helt à jour i forhold til kirke-lovens bestemmelser, sier Nyland.

ULOVLIG: Bergen kirkelige fellesråd vil organisere driften på en måte som strider mot kirkelovens paragraf 14, mener Fagforbundets advokat Børge Benum.

«DET ER FØRSTE GANGEN VI SER EN SLIK KOMMERSIELL TENKNING FRA ET FELLES-RÅD, OG VI ER SVÆRT BEKYMRET FOR HVILKE KONSEKVENSER DETTE KAN ÅPNE OPP FOR.» Trude Haukås, Fagforbundets

kompetansesenter i Hordaland

<

fag1510fels16-18.indd 17 26.11.15 12.14


Kirkevergen opplyser at 18 av 25 menighetsråd er positive til å gå inn i en selskapsdannelse slik fellesrådet legger opp til.

– Ingen har så langt sagt nei, men en håndfull av me-nighetsrådene er ikke klare ennå. Vi har satt en beten-kningstid på to år, slik at det er fullt mulig å slutte seg til senere, sier Nyland.

Sier de må legge ned eller selgeIfølge Bergen kirkelige fellesråd er det nødvendig å skille ut deler av virksomheten i ulike aksjeselskaper fordi da-gens virksomhet er lite forenelig med kirkelovens bestem-melser. I dag er BKF Akasia underlagt fellesrådet, mens Akasia AS er et privatrettslig selskap. Driften er underlagt ulike juridiske og økonomiske rammebetingelser. Ved å samle virksomheten, vil hele Akasia kunne styres etter samme juridiske regelverk og økonomiske rammevilkår.

Alternativet til å flytte virksomheten vil ifølge fellesrådet være at deler av dagens virksomhet i Akasia BKF enten må legge ned eller selges. Salg er lite realistisk, siden bar-nehagene er små og ligger delvis på kirkelig grunn.

Bekymret for konsekvenseneDe tillitsvalgte i Fagforbundet og Delta i Bergen har len-ge vært skeptisk til at menighetene skal bli aksjeeiere og at mange av de ansatte vil bli overført fra fellesrådet til de nye aksjeselskapene.

– Vi mener våre medlemmer står i fare for å miste ret-

tigheter, blant annet i form av lavere pensjon siden de går fra en ytelsesordning til en dårligere innskuddsordning. I tillegg vil alle som er over 55 år miste retten til AFP, sier rådgiver Trude Haukås ved Fagforbundets kompetanse-senter i Hordaland.

– Det er første gangen vi ser en slik kommersiell tenk-ning fra et fellesråd, og vi er svært bekymret for hvilke konsekvenser dette kan åpne opp for, sier hun.

– Tenker ikke kommersieltKjell Bertel Nyland avviser at de tenker kommersielt:

– Vi mener tvert imot at etableringen av en slik selskaps-struktur vil bidra til å sikre arbeidsplasser for de ansatte. Våre menighetsbarnehager går i dag med underskudd, og ved å samle barnehagedriften i et aksjeselskap sørger vi for gode rammebetingelser for driften, sier kirkevergen.

– Selvsagt erkjenner vi at det handler om tariffavtaler og pensjoner når ansatte skal overføres fra fellesrådet til et aksjeselskap. Men vi har vært tydelig på at ingen an-satte skal tape noe på dette, sier han.

Ønsker rask avklaringFellesrådet skriver i svarbrevet til Fagforbundet at ingen av partene vil være tjent med en langvarlig prosess for domstolene, og avslutter med at det er helt nødvendig å gjøre endringene raskt for å rydde opp i fellesrådets mis-forhold til kirkeloven og for å sikre fortsatt virksomhet i menighetsbarnehagene.

GRAVPLASS AS: Ett av aksjeselskapene vil være Akasia Kirke og Gravplass AS.

FORNUFTIG: Kirkeverge Kjell Bertel Nyland mener Fellesrådet har funnet en organisering som er både lovlig og fornuftig.

Foto

: col

ourb

ox.c

omFo

to: S

canp

ix

fag1510fels16-18.indd 18 26.11.15 12.14

Fagbladet 4/2015 < 19Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.699,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 25.03.15 18.26fag1510fels19.indd 19 26.11.15 12.14


Maren-Anne Haslie har alltid hatt vanske-lig for å motstå utfordringer. Et eksempel er da hun mislikte musikken en kveld hun var ute på byen, og lirte av seg at den jobben kunne hun gjøre bedre selv. Dagen etter fikk hun en telefon fra innehaveren av utestedet. Han kunne meddele gårsdagens gjest at hun nå sto oppstilt på en ledig slot som DJ på utestedet to uker etter. Maren-Anne tok ut-fordringen, stilte ved miksebordet med for-kjærlighet for gammel funk, og har siden fortsatt å være DJ på si.

Det er muligens den samme spontaniteten som kastet henne inn i høstens flyktning-abeid. Men det var respekten for med-mennesker som fikk henne til å fortsette.

– Respekt for andre, det å behandle andre som du vil de skal behandle deg, ligger til grunn for alt. Jeg har aldri opplevd å møte mennesker med respekt uten at den blir gjengjeldt. De gangene jeg har smilt til en flyktning, har jeg klart å bryte isen. Det skal ikke mer til. De er mer redd meg enn jeg er dem.

En bølge av solidaritet har preget Norge denne høsten. Den har tatt form av beste-mødre som har strikket sokker og gensere, mødre og fedre som har samlet inn ullpledd, klær, leker og medisiner, frivillige som har arrangert fotballturnering, flyktningkafé og konsert, familier som har meldt seg som fos-terforeldre, folk i lokalmiljøet som har stilt

opp som flyktningguider og fagforeninger som har gitt økonomisk støtte.

Maren-Anne har tidligere jobbet som pro-sjektleder, og så behovet for en som kunne samle trådene. Hun tok saken i egne hender og organiserte en kjørepool, koordinerte og ivaretok de frivillige administratorene i Fa-cebook-gruppene til Refugees Welcome to Norway og satte opp nettsiden rwtn.no.

Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway hadde ca. 85.000 medlemmer i midten av november.

Den nybakte flyktningaktivisten stilte med roen sin, med et avvæpnende smil og et ja. Alltid ja. Hennes mantra er: «Ja, det kan jeg sikkert!» Det kan heldige venner fortelle om. De har en barnevakt som gjerne stiller opp på kort varsel. For eksempel den gan-gen hun tok på seg å være reserveforelder for datteren til et vennepar som reiste til New York en ukes tid.

De siste månedene har hun løftet vekten av skuldrene til et talløst antall flyktninger. Aktivister som har brukt fritida si på å være sammen med nye landsmenn kan bevitne at mye ville vært annerledes uten medmennes-ket Maren-Anne. Hun har vært til stede høyt og lavt, sent og tidlig, online, telefonisk og fysisk siden slutten av august. I september sov hun i snitt tre timer per natt, enda hun vanligvis trenger åtte.

På dagtid jobbet hun hos Dell, på etter-

PortrettetTekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Hun er en som aldri sier nei, ifølge sine venner. Hun er medmennesket som ikke klarte å se vekk da syriske asylsøkere begynte å strømme til Norge i tusentall.

FlyktninghjelperenMaren-Anne Haslie

Alder: 36 årAktuell med: Arkitekt bak

ny paraplyorganisasjon, som springer ut av Welcome

to Refugees Norway

fag1510fels20-22.indd 20 26.11.15 12.14


Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

fag1510fels20-22.indd 21 26.11.15 12.14


middager, kvelder, netter og tidlige morgener var hun til stede for alle som ville bidra uten-for politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Spørsmålene haglet inn. De frivillige spurte, pressen presset på og folk flest ønsket svar på hva som skjedde, hvor det skjedde og hvordan de kunne bidra?

Først i slutten av oktober, da en slekt-ning døde, merket hun hvor trøtt og sliten – og hvor sulten – hun var. Fem kilo var borte, og hun slet med plagsomme tanker – hele høsten virket som en grøt. Det oppadgående adrenalinrushet tok slutt.

– Jeg følte jeg ikke fortjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv, forteller hun.

Da var det godt å ha familien. Tantebarna er vant til at til Tante måne, som hun kalles, stikker innom og ablegøyer. Spesielt om hun har hatt en dårlig dag på jobb. Da reiser hun hjem til søsteren og holder den lille nevøen sin i armene. Det er den beste formen for meditasjon. Da løser alt seg. Hun er på lag med barna og tar ikke ting så nøye. Tante måne ber ikke barna rydde etter seg, siden

hun selv foretrekker å spille gitar framfor å plukke opp klær fra gulvet.

Unge Haslie vokste opp med lærerforeldre i Rygge i Østfold og siktet seg også selv inn mot læreryrket. Men én ting kunne hun ikke akseptere – barn som ikke ble behandlet or-dentlig av foreldrene sine. Da hun ble fortalt etter endt praksisperiode at barnevernssaker var noe hun som lærer ville venne seg til, la hun like godt vekk hele lærerkarrieren før den var begynt.

– Rettferdighetssansen min er så sterk at barn som ikke blir behandlet som barn, ønsket jeg aldri å bli vant til.

I studietida reiste Maren-Anne til Vest-bredden og opplevde trakassering fra israel-ske soldater med maskingevær. I Cape Town besøkte hun cella til Nelson Mandela. Enga-sjementet mot urettferdighet ble ikke noe mindre av disse erfaringene.

Maren-Anne er også kjent for å ha mange jern i ilden. Hun flyttet til Oslo for å satse på innebandy, og vant både norgesmesterskap

og trente med landslaget. Hun jobbet med dubbing av barne-tv og lånte stemmen sin til dinosaurtoget. Men etter noen år i Oslo gikk hun lei.

– Jeg følte jeg levde som i filmen Groundhog day, der Bill Murray spil-ler værmelderen som gjør de samme tingene hver eneste dag, sier de sam-

me tingene til de samme menneskene, på de samme stedene.

Under voldtektsbølgen i Oslo i 2011 fant Maren-Anne ut at det fikk være nok. Hun følte seg ikke lenger trygg på gatene i hoved-staden, og flyttet like godt til København og fikk seg jobb.

Etter noen år kom hun seg hjem for å være der for foreldre og familie. Og i tide for å være til stede for flyktningene.

– Flyktningstrømmen krever at vi må be-stemme oss for hvem vi skal være som nasjon, som mennesker. Jeg ønsker å være en som bidrar til at nye naboer føler seg velkomne, fastslår hun.

Neste prosjekt er å få en ny organisasjon for migranter opp å stå. Organisasjonen skal koordinere og bistå det frivillige arbeidet tusenvis av aktive legger ned for flyktninger og asylsøkere over det ganske land. Og der-etter… Etter det skal hun finne seg en mann å elske og få barn med.

– Mennesket er ikke skapt for å leve alene, mener Maren-Anne.

Portrettet

«Jeg følte jeg ikke for-tjente å sove i ei varm seng når andre frøs og trengte meg. I stedet fortalte jeg andre at de måtte ta vare på seg selv.»

fag1510fels20-22.indd 22 26.11.15 12.14

Vendbar!

Gir deg to for èn!

fag1510fels23.indd 23 26.11.15 12.13


SPØRSMÅL: Vi har en person som er i arbeidstrening (fra Nav) hos oss. Hun har store atferdsproblemer, virker aggressiv og har problemer med å innrette seg etter instrukser. Mitt arbeidsmiljø har blitt betydelig forringet av det ekstra presset. Hovedverneombudet har avvist mine meldinger og ivaretar bare kvinnen i arbeids-praksis. Er det forenelig med hovedverneombudets oppgaver også å være kontaktperson? L.L

SVAR: Vi er for et inkluderende arbeidsliv. Alle må få minst én sjanse, og det må også gjelde dem av oss som har atferdspro-blemer. Nav har ansvaret for tiltaksdeltakeren; legge til rette for at utprøving og praksis-trening foregår på en forsvarlig måte. Arbeidsgiveren har ansvar for at alles arbeidsmiljø er ivaretatt. Før noen kommer ut på arbeidstrening, skal Nav ha vurdert vedkommendes mulig-heter og behov på den ene siden, og hva virksomheten har av tilbud og muligheter på den andre siden. Sjansene for at det blir en god match må være til stede.

Hvem som skal være kontakt-person i virksomheten er opp til arbeidsgiveren å bestemme. Før beslutning må det selvsagt ligge til grunn en vurdering av nødvendig kompetanse og egnethet. At hovedverneombu-det blir valgt som kontaktper-son, kan skyldes at vedkom-mende er særlig godt egnet. Men du stiller et viktig spørsmål; kan dette oppfattes som en uheldig dobbeltrolle?

Verneombudet/hovedverne-ombudet skal se til at arbeids-miljøet er tilrettelagt slik at unødvendige belastninger unngås. Når vi inkluderer arbeidstakere med særlige behov og tilrettelegger oppgaver for dem, skal det ikke gå på bekostning av alle andres forsvarlige arbeidsmiljø. Vi strekker oss vanligvis langt for å gi folk en sjanse, men grensen er overskredet om noen blir skadelidende og sykmeldt grunnet overbelastning.

En som er oppnevnt som kontaktperson må være særlig lydhør for innspill fra omgivel-sene, slik at det blir en vellykket praksistid. For mange i arbeids-trening er bare det å være i faste

arbeidsformer helt spesielt, og de trenger ofte mer enn vanlig tett oppfølging. Det er ikke noe i lovverket som tilsier at hovedverneombudet ikke kan ha denne dobbeltrollen, men det krever en stor grad av åpenhet om situasjonen og behovene. Til sjuende og sist er det alltid arbeidsgiveren som har ansvaret for hvordan arbeidsmiljøet utvikler seg, og Nav som har ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for tiltaksdeltakeren.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt. Det er derfor hun eller han er der.

BARE SPØR

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Bør hovedverneombudet være kontaktperson?

SPØRSMÅL: Må jeg avslutte BSU-kontoen og bruke pengene som egenkapital når jeg kjøper bolig? Eller kan jeg fortsette sparingen i BSU til jeg har nådd grensen på 200.000 kroner? A. C.

SVAR: I utgangspunktet skal du ha 15 prosent egenkapital ved lån til bolig. Svaret på spørsmålet ditt avhenger av hvor mye egenkapital du har totalt og om du har mulighet for å stille ekstra sikkerhet for boliglånet.

Mitt råd er å ta dette opp med rådgiveren din i banken for å få en konkret vurdering av hvilke muligheter du har. For deg er det utvilsomt en fordel å spare lengst mulig i BSU for å utnytte skattefradraget maksimalt. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Boligsparing

fag1510fels24-25.indd 24 26.11.15 12.13


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Undertegnede har kontrakt som støttekon-takt, den ble undertegnet da jeg var 69 år.

Sitat fra kontrakten: «Opp-dragstaker er ikke arbeidstaker. Ferie- og arbeidsmiljøloven gjelder ikke. Oppdragstaker gis rett til ferie, men kommunen betaler ikke feriepenger eller godtgjøring i ferie.

Kommunen betaler ikke godtgjørelse under sykdom, men oppdragstaker har rett til sykepenger fra Folketrygden fra og med 17. fraværsdag.»

Saken er den at jeg i april 2014 ble hofteoperert og sykmeldt i tre måneder. Etter kontrakten skal jeg fra og med 17. fraværsdag ha sykepenger. Svaret på dette, etter å ha snakket med konsulenten for støtteordningen, Nav og Fagforbundet lokalt, er de samme: Jeg fylte 70 år en måned før operasjonen, og etter fylte 70 år har jeg ikke krav på sykepenger.

Dette er det ingen opplys-ninger om i kontrakten. Hvordan kan det ha seg at en slik tilleggsopplysning kom-mer inn på et senere tids-punkt. Er dette riktig og lovlig?

Hvis jeg hadde blitt operert

eksempelvis en måned før jeg fylte 70 år, vil dette også si at jeg da bare hadde hatt rett på sykepenger fram til jeg rundet 70?

Jeg mener at jeg har rett til sykepenger i tråd med min kontrakt. G.K.

SVAR: Norske kommuner benytter seg av et stort antall støttekontakter i en svært viktig omsorgsfunksjon. Det har lenge vært strid om avlastere, støttekontakter og lignende skal behandles som arbeidstakere eller som oppdragstakere. Arbeidsmiljø-loven sier at alle som arbeider i annens tjeneste skal være omfattet av arbeidsmiljøloven. For kommunalt ansatte betyr det at man samtidig blir omfattet av det kommunale tariffavtalesystemet. I sum tilbyr arbeidsmiljøloven og tariffavtalene et godt utbygget vern på en rekke områder – blant annet ved sykdom.

Høyesterett avsa en dom i 2013 som slo fast at en avlaster i Oslo kommune var arbeidstaker. En nylig dom fra Frostating lagmannsrett slår fast at en støttekontakt i Ålesund kommune er arbeids-taker.

Det første spørsmålet av betydning for deg er følgelig om du egentlig skal behandles som arbeidstaker. Jeg mener du skal det – og at du da er omfattet av det samme vernet som andre kommunalt ansatte. I så tilfelle skal du ha sykepenger på samme måte som alle andre kommunalt ansatte – fra første dag.

I ditt tilfelle – hvis du skal forholde deg til kontrakten din – er du henvist til folke-trygdloven. Du har her fått til svar at du ikke får sykepenger etter fylte 70 år. Folketrygd-loven § 8-3 sier blant annet følgende: «Det ytes ikke sykepenger til medlem som er fylt 70 år.» Det ser derfor ut til at du har fått riktig svar fra dem du har snakket med. Spørsmålet er da om de kommunale tariffavtalene gir deg bedre rettigheter – og som du ville kunne gjøre gjeldende dersom du blir behandlet som arbeidstaker. Spørsmålet om sykepengerettigheter etter hovedtariffavtalen for arbeids-takere over 70 år kan jeg ikke gå nærmere inn på her.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Gjelder LOfavør Studentforsik-ring for meg som studerer i Nederland? H. B.

SVAR: Student- og lærlingforsikringen består av en ulykkesforsikring og en standard reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder for reiser på inntil 60 dager. Ulykkesforsik-ringen gjelder for midlertidige opphold utenfor Norden i inntil ett år. Som utenlandsstu-dent er ikke dette den rette forsikringen for deg.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Ansa, organisa-

sjonen for norske studenter i utlandet. De har en studentforsik-

ring som dekker reise, innbo og sykdom. Finn ut mer på www.ansa.

noMagne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Jeg er svært dårlig til bens, og bruker elektrisk rullestol når jeg er utendørs. Jeg har ikke en egen forsikring for dette, derfor lurer jeg på om eventuelle skader som jeg ved et uhell måtte påføre andre med min elektriske rullestol vil være dekket av innboforsikringen min? O. A.

SVAR: Ja, forsikringen dekker rettslig erstatnings-ansvar for skade du i egenskap av privatperson påfører andre eller andres gjenstander. Forutsetnin-gen er at rullestolen ikke kan gå fortere enn 25 km/t. Samlet erstatningsansvar er inntil 5 millioner kroner for hvert skadetilfelle. Egenan-delen er 3000 kroner.

Det som dekkes er personskade, det vil si død, skade eller sykdom som er påført en annen person. Ansvarsdekningen gjelder imidlertid ikke for skade på familiemedlemmer.

I tillegg dekkes ting- skade, det vil si løsøre, dyr og fast eiendom som tilhører andre og som er påført fysisk skade. Her er det noen begrensinger i dekningen, blant annet for ting som du eier sammen med andre eller som du ikke eier, men som dispo-neres av eller på vegne av deg.Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank 1

Skader etter uhell med elektrisk rullestol

Sykepenger til støttekontakt

Student i utlandet

fag1510fels24-25.indd 25 26.11.15 12.13


ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Julen er en familiehøytid, men også en høytid for brann

Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent fl ere branner i desember enn ellers i året.

Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring – LOfavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt?

Økonomisk trygghet hvis ulykken er ute er bra, men det beste er jo at det aldri skjer. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. Her får du råd og tips om hvordan du kan sikre deg og familien din mot brann.

Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys.

Tips og råd■ Vær sikker på at elektrisk utstyr, ildsteder og piper er i forskriftsmessig stand.■ Slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaff etrakter/strykejern når disse ikke er i bruk.■ Begrens bruken av skjøteledninger. Bestill elektriker hvis det er behov for fl ere stikkontakter.■ Forlat aldri rom med stearinlys tent og hold brennbart materiale unna levende lys.■ Flytt søppelkassen vekk fra huset, slik at brann i søppelkasse ikke sprer seg til boligen.■ Kontrollér røykvarslerne jevnlig, og bytt batterier.■ Sørg for at brannslokkingsutstyret er lett tilgjengelig og i god stand.

Flere gode tips og råd fi nner du på hoytidforbrann.no

fag1510fels26.indd 26 26.11.15 12.13

Samferdsel og teknisk

«Det er veldig bra at Tromsøs befolk-ning gjennomskuet påstander om at

privat er billigere og bedre, for hvorfor skulle det være det?» Side 38

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen


� Renholdere seiret i het valgkampDe borgerlige i Tromsø ville privatisere alt renhold, og flere renholdere ville blitt overflødige. Men velgerne ville det annerledes. Side 28

Renovatør – et utsatt yrkeDe har vært med siden det kommunale Renholdsverket stod for avfallsinnsamlin-gen i Oslo. Etter år med anbudsrunder, konkluderer Åge Christoffersen (t.h.) at både arbeidsforhold og lønninger er dårligere. Side 32

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

� – Et langt skritt i feil retningFrisørsalonger trenger ikke lenger å fjerne produkter med de skadeligste kjemikaliene for å bli godkjent som Miljøfyrtårn. Det er å gå i feil retning, mener leder av Frisørenes fagforening. Side 30

� Offentlige tjenester i egen regiFOKUS: Mange europeiske land har dårlige erfaringene med privatisering av renovasjon, vannforsyning, energitilførsel og offentlig transport. Nå tar de tjenestene tilbake, skriver Hanna Kvamsås. Side 36

fag1510sams27.indd 27 24.11.15 12.15


SAMFERDSEL OG TEKNISK

Tromsø slo tilbake privatisering av renholdFramtida til 58 renholdere skulle bli valg-kampens heteste sak i Tromsø. Det kostet Høyre-byrådet flertallet.Det gikk mer enn ei kule varmt i Tromsø etter at en firedel av renholdet i byen ble vedtatt satt ut på anbud i fjor vinter. I valgkampen var renholderne og det sittende byrådets anbudsiver i fokus.

Resultatet ble fullt politisk skifte, reversering av anbuds-prosesser og annullering av kontrakten med ISS Facility Services AS, som ble signert den siste dagen Høyre-byrå-den regjerte.

Holdt trykket oppeLeder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen, er ikke i tvil:

– Dette trykket vi fikk på renholderne bidro sterkt til

valgresultatet og stopp i kon-kurranseutsettingen. Folk vil-le rett og slett ikke ha denne politikken. Velgerne ønsker at ansatte i kommunen skal behandles anstendig, kom-menterer Willumsen.

Verken Fagforbundet, LO eller opposisjonspartiene i Tromsø, lot saken hvile én dag gjennom sommer, høst og valgkamp.

– En ekstrem linjeWillumsen mener Høyrepo-litikerne i Tromsø regjerte etter en ekstrem linje de siste fire åra.

– Det første det borger-lige flertallet gjorde, var å gi byråden fullmakt til å sette

ut enhver tjeneste på anbud uten videre saksbehandling. Det siste de gjorde var å sette en firedel av renholdet på anbud.

– Hvilke konsekvenser politikken ville gi, ble gjort veldig tydelig for velgerne, sier Willumsen.

Hevet kontraktenFørste jobb for byrådsleder Kristin Røymo (Ap) ble å forhandle med ISS om å heve den ferske kontrakten. Med en engangskompensasjon på 1,5 millioner kroner, ble de enige i begynnelsen av november.

– Løsningen som vi fant sammen med ISS, er bra for dem som har sine jobber i Tromsø kommune, sier Røymo.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

ANBUD AVVERGET: Noen av de 58 renholderne samlet på seminar like etter at de ble vedtatt konkurranseutsatt. Nå er jobbene reddet.

Regjeringen vil ha flere yrkesfaglærereMangelen på yrkesfaglærere gjør at regjeringen legger 20 millioner kroner på bordet i tillegg til en strategi for rekruttering.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte i slutten av okto-ber yrkesfaglærerløftet. Uten alvorlige tiltak vil mangelen på yrkesfaglærere være proppen som hindrer at det blir nok fagarbeidere i framtida. Samti-

dig er yrkes-faglærerne en aldrende gruppe. I sju av ti utdannings-program er flertallet av yr-kesfaglærerne over 50 år.

De mest kon-krete løftene er to stipend-ordninger og

utbygging av kapasiteten. I dag er det én stipendordning for

lærerne som underviser på yrkesfag, men som ikke har formell lærerkom-petanse. Denne skal videreføres. I tillegg skal det innføres et rekrutte-ringsstipend til fagarbeidere som kan tenke seg å bli yrkesfaglærere.

Størrelsen på stipendet er ikke klart, men blir trolig mellom100.000 eller 200.000 kroner avhengig av utdanning.

Torgny Hasås, LO-Media

Nytt Insta-verktøySintef Byggforsk har utarbeidet en ny anvisning som samler krav til rengjørings kvalitet på ett sted. Anvisningen «700.207 Oppfølging av renhold og rengjørings kvalitet» tar for seg løpende oppfølging, metoder for å fastsette og vurdere renhold, kvalitets krav og -kontroll etter NS-In-sta 800, instru mentelle måle metoder, krav til renholds leveranser og hva en renholds avtale bør inneholde for å følge NS-Insta 800. OT

TRENGER FAG-ARBEIDERE: Kunn-skapsminister Tor-bjørn Røe Isaksen.

fag1510sams28-29.indd 28 24.11.15 12.15


Alta tar renholdet tilbake i egen regiRenholderne i Alta har overbevist

alle politiske partier – fra SV til

Frp – om at det er mest fornuftig,

både for økonomien og kvalite-

ten, å drifte i egenregi.

Administrasjonen i Alta kom-

mune la nylig fram en rapport

som er knusende for enhver

anbudsiver i kommunen. Både

konkurranseutsatt renhold og

renholdet i egenregi er gransket.

Konklusjonen er at det kommuna-

le renholdet i dag er minst like

godt på både pris og kvalitet

som renholdet kommunen har

satt ut til ISS Renhold. Renhol-

dernes egen effektivisering og

innføring av standarden NS

Insta 800, ligger bak effektivi-

seringen.

ISS overtok deler av kommu-

nens renhold på to års kontrakt

i 2013, med opsjon på to års

videre drift. Det er nå på det

rene at kontraktene etter all sannsynlighet ikke

videreføres. Selv Fremskrittspartiets varaord-

fører Ronny Berg kommenterer rapporten slik

overfor Altaposten:

– Min første reaksjon er at det er naturlig at

kontraktene opphører og at renholdet fram-

over skjer i kommunal regi.

– De største sliterne i den kommunale ar-

beidsstokken, renholderne, har vunnet en stor

seier. De sikres lønn og pensjon på et fortjent

nivå, sier leder i hovedutvalget for drift, næ-

ring og miljø, Otto Aas (SV) til Altaposten. OT

Vil ha nøytral landmålingKan du stole på at en landoppmåler kjøpt og betalt av naboen for å måle grensa, er nøytral?

Det er ett av spørsmålene

Fagforbundet reiser når re-

gjeringspartiene nå foreslår å

privatisere landoppmåling. Fag-

forbundets leder Mette Nord

og landmålerne Håkon Glenne

og Ståle Tillerli møtte Energi-

og miljøkomiteen på Stortinget

i slutten av oktober. De fortalte

politikerne om problemene de

mener et frislipp av landmåling

kan medføre.

Samarbeidspartiene Høyre,

KrF, Frp og Venstre foreslår

nemlig å endre loven for land-

oppmåling, slik at private kan

overta oppgaven.

Skaper nytt markedForslagsstillerne mener land-

oppmåling vil bli raskere, bil-

ligere og bedre om private kon-

kurrerer om å få gjøre jobben.

– Konkurranse vil sikre at

flere aktører står i kø for å

gjøre jobben billigst mulig, me-

ner Helge Andre Njåstad (Frp).

Han la fram forslaget på vegne

av de fire samarbeidspartiene.

Mette Nord og fagfolkene er

uenig i dette.

– Jeg kan ikke se at dette

skaper annet enn et nytt mar-

ked for å hente penger fra det

offentlige. Kommunene utfører

i dag tjenesten etter selvkost-

prinsippet. Det kan vanskelig

bli billigere, sier Mette Nord.

Bruker selvkostHåkon Glenne tror kommuner

vil kutte ut tjenesten dersom

private slippes til, og er redd

dagens strenge krav til kvalitet

kan trues.

– Dette kan medføre private

monopol på oppmålingstjenes-

ter, og prisforskjeller innenfor

samme kommune, sier han.

Fagmannen mener folk flest

har grunn til uro.

– En grense eies som oftest

av mer enn én part. Så lenge

kommunen gjør jobben, vet

partene at det kommer en

objektiv og nøytral oppmåler.

Det er grunn til å stille spørs-

mål ved om en oppmåler som

er fullbetalt av naboen, er like

nøytral, mener Glenne.Tekst: OLA TØMMERÅS

NØYTRAL OPPMÅLING: Landmålere og Fagforbundet advarer mot frislipp av landoppmåling fordi det kan true den objektive og nøytrale oppmålingen kommunene står for i dag.

Ta deg en pause før lunsjTar du en pause før lunsj, øker kon-sentrasjonsevnen, og du beholder energien hele arbeidsdagen.

Den beste tida på dagen for en pause er på formiddagen før lunsj, viser en studie fra Baylor University i Texas. Forskere studerte 95 ansatte, som i løpet av ei uke fikk i oppgave å dokumentere hva de gjorde i pausene og hvor mye energi og bedre konsen-trasjon de hadde etter pausen.

Studien viser ifølge det svenske arbeidsmiljømagasinet Prevent at de som tok en pause om formiddagen, fikk mindre vondt i hodet og ryggen og færre problemer med tørre og trøtte øyne. De var mer tilfreds på jobben og trivdes bedre.

Derft ser ut til at pauser sent på dagen er minst effektive, sier forske-ren Emily Hunter.

Hva vi gjør i pausen, ser ut til å ha mindre betydning, ifølge undersøkel-sen. VeV

colo

urbo

x.co

m

col

ourb

ox.c

om

fag1510sams28-29.indd 29 24.11.15 12.15


GRØNN FRISØR

– uenig om middelet

FRISØRENES KJEMISKE HVERDAG• Frisører omgås daglig

allergi-, astma- og kreftframkallende stoffer.

• Halvparten av frisørene oppgir i frisørunder-søkelsen 2013 at de har arbeidsrelaterte plager.

• 30 prosent slutter i jobben i løpet av de fem første årene. Eksem, allergi og astmaplager er hyppig årsak.

Debatten raser blant frisørene etter at Stiftelsen Miljøfyrtårn endret kravene for å bli sertifi sert som Miljøfyrtårn. – Et langt skritt i feil retning, mener Frisørenes fagforening.Tekst: OLA TØMMERÅS

F agforbundet og Frisørenes fagforening har jobbet i en årrekke med å få de mest helse- og miljøskadelige kjemi-kaliene vekk fra frisørenes arbeids-

hverdag. Det er hovedmålet i prosjektet Grønn frisør.

Fra skal til børFor å bli godkjent som Grønn frisør, må sa-longene være sertifi sert som Miljøfyrtårn. For å bli sertifi sert, har det vært et krav at de mest skadelige produktene ikke skal fi nnes i salon-gen, basert på forbudtlista over kjemikalier som Fagforbundets Grønn frisør-prosjekt har etablert. Lista er utar-beidet etter studier i Danmark og Norge.

Nå har Stiftelsen Miljøfyrtårn en-dret kravene. Det er fortsatt et mål at salongene får ut de farligste pro-duktene, men det er ikke lenger et krav at de skal være fjernet for at salongen skal bli sertifi sert.

Frisørenes fagforening er imot endringen, mens Stiftelsen Miljøfyr-tårn mener de kan nå ut til fl ere salonger.

– Stiftelsen Miljøfyrtårn går et langt skritt i feil retning, mener leder av Frisørenes fag-forening, Ingunn R. Jacobsen. Fagforbundet reviderer nå godkjenningsordningen Grønn

frisør, der et viktig krav er nettopp sertifi sering som Miljøfyrtårn.

– Kravene for å bli sertifi sert er nå så svek-ket at jeg anser det ikke lenger som noe fyr-tårn for frisørene, sier Jacobsen.

– Vi har felles målKonstituert leder av stiftelsen Miljøfyrtårn, Hege Lønning, avviser at stiftelsen går bak-lengs i arbeidet med å bedre frisørenes kje-miske hverdag.

– Stiftelsen, arbeidstakerne og arbeids-giverne har akkurat de samme målene. Alle

ønsker tryggere kjemikaliebruk i salongene, sier hun.

– Forskjellen er at nå skal sa-longene selv vurdere produkte-ne ved innkjøp, og årlig gjen-omgå hele produktlageret. For å bli sertifi sert, må de dessuten lage en handlingsplan for hvor-dan de skal fase ut de mest ska-delige produktene, sier Lønning.

Ingunn Jacobsen er skeptisk til å bytte ut kravet om at de ver-

ste produktene skal være ute før salongen sertifi seres, med egenvurdering og handlings-plan.

– Gode forsetter er bra å ha, men det alene holder ikke, sier hun.

Foto

: Nin

a Be

rggr

en M

onse

n

DÅRLIGERE ORDNING: Leder av Frisørenes fag forening,Ingunn Jacobsen.

colourbox.com

fag1510sams30-31.indd 30 24.11.15 12.14


PROSJEKT GRØNN FRISØR• Grønn frisør ble etablert i Danmark i 2001 og av Fagforbundet

i Norge i 2007.• Et hovedmål er å få vekk produktene som inneholder de verste

kjemiske stoffene.• På bakgrunn av omfattende studier i Danmark er det utarbei-

det en forbudsliste over de mest allergi- og astmaframkallende kjemikaliene som fi ns i frisørprodukter.

• Ett av kravene for å bli Grønn frisør er at salongen er sertifi sert som Miljøfyrtårn.

• Inntil nylig måtte salongene ha byttet ut produkter med de alvorligste kjemikaliene for å kunne sertifi seres som Miljøfyr-tårn. Nå holder det med en handlingsplan.

Her kan du klippe deg hos en grønn frisør

Tromsø:• Høst Grønn Frisør• Pikant Frisør

Oslo:• Balanzera• Organics Grønn Frisør• Think Green Organic Hair Care

Lena:• Økologisk fokus

Sunnfjord:• Doris Frisør

Grønn Salong

Florø:• Frisøren Grønn Frisør

Notodden:• Zåbra Grønn frisør

Vinterbro:• Jeanettes familiefrisør

Voss:• Floke Grønn Frisør

Bergen:• Floke Frisør Bergen• Huldra Økologisk Frisør• Lille Grønn Frisør

Verdal:• Breeze Grønn Frisør

Haugesund: • PUR Grønn Frisør

Stavanger: • Gyldne lokker

De bruker mer miljøvennlige og mindre allergiframkallende produkter – både for de ansattes og kundenes skyld.

fag1510sams30-31.indd 31 24.11.15 12.14

Å ge Christoffersen syns det er trist at renovatør-yrket er det på vei til å gå tapt. – Dette har vært et stolt yrke, konstaterer han.

Christoffersen har vært med på hele anbuds-historia i Oslo, fra han begynte i Renholdsverket i 1986, til han var i den siste pulja av kommunale renovatører som ble virksomhetsoverdratt til et privat selskap i 2003. Siden har all


Med rutinerte hender manøvrerer Åge Christoffersen papirdunken til komprimeringsluka. Han har tømt avfall i Oslo siden 1986. Nå er det snart over. Et annet selskap vant siste anbudsrunde.

– En gang– En gang– En gangvar detteMed rutinerte hender manøvrerer Åge Christoffersen papirdunken til

var detteen kremjobb

<

avfallsinnsamling i hovedstaden blitt ekspedert av diverse renovasjonsselskaper etter anbudskonkurranse.

I en fersk rapport fra kunnskapssenteret DeFacto slås det fast at anbudsiveren ikke bare har endret arbeidsvilkårene for Christoffersen og hans kollegaer. Det har også blitt vesentlig dyrere for Oslos innbyggere. I dag betaler Oslo-folk 80 prosent mer enn bergensere for å få ekspedert avfallet sitt.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

fag1510sams32-35.indd 32 24.11.15 12.14


DYSTER FRAMTID: Åge Christoffersen er blant de siste renovatører som kjenner til gamle dager, da renovatør var et stolt yrke.

Norsk Gjenvinning forsøkte å stoppe tildelingen av Oslo-avfal-let til Veireno, men Renovasjons-etaten hadde ikke tid til å vente på rettsavgjørelsen.

16. september, et par dager etter valget, ble tildeling av all avfallsinn-samling i Oslo kunngjort i den offentlige innkjøpsbasen Doffin. Da hadde lagmannsretten ennå ikke behandlet Norsk Gjenvinnings begjæring om midlertidig forføy-ning av tildelingen. Norsk Gjenvin-ning ønsket rettens medhold i å holde tilbake tildelingen inntil tariffspørsmålene var avgjort. Veireno bruker en tariff som gir dem mulighet til å lønne de ansatte langt lavere enn andre renovasjonsselska-per. Norsk Gjenvinning mener denne tariffen ikke gjelder innenfor renovasjon, og bruken av tariffen gir Veireno mulighet til å lønne de ansatte langt lavere enn andre renovasjonsselskaper.

Norsk Gjenvinning ba om midlertidig forføyning på tildelingen av anbudet, inntil tariffspørsmålet ble avgjort. De tapte i tingretten og anket til lagmannsretten, men dit kom aldri saken.

Tariffspørsmålet er per dato ikke avgjort.

Gikk til sak for å stoppe tildeling

Veireno er en nykommer i avfallsbransjen

som vinner anbud ved å by langt under etablerte selskaper. Dette var budene i Oslo:

Veireno: 419 millioner kr. Norsk Gjenvinning: 502 millioner kr. RenoNorden: 548 millioner kr. Transportsentralen: 758 millioner kr.

Så lavt bød Veireno

fag1510sams32-35.indd 33 24.11.15 12.14


Det overrasker ikke Christoffersen og kollega Morten Pretorius. Vi treffer dem i Pilestredet grytidlig en fredag morgen, i god tid før rushet. På den tida da folka som får hjulene i byen til å gå rundt, jobber på høygir – før resten av oss blokkerer veier og atkomster mens vi er på vei til jobb.

– Å sette tjenesten ut på anbud er gambling på høyt plan med ansatte, lønn og vilkår, der det like gjerne kan bli tap som gevinst for kom-munen, fastslår Christoffersen.

Flykter fra VeirenoEtter å ha vært gjennom flere anbudsrunder er Christoffersen i dag ansatt i Norsk Gjenvin-ning (tidl. Veolia). Det varer ikke lenge. I år vant nemlig det relativt lille selskapet Veireno i Ytre Enebakk de fire renovasjonskontrak-tene som dekker hele hovedstaden. Tilbudet deres var henholdsvis 83 millioner og 129 mil-lioner kroner lavere enn tilbudet fra Norsk Gjenvinning og RenoNorden, som står for tjenesten i dag.

Veireno har nylig overtatt anbudet for ti kommuner i

Vestfold – ikke uten støy. De følger en omstridt tariff, der renovatørene i Vestfold ble tilbudt en lønn på om lag 35 kroner timen mindre enn den de had-

de. De fleste takket nei. Martin Bjune var en av dem.

– Kun ni av 48 renovatører fra Reno-Norden i Tønsberg valgte å fortsette i jobben. Jeg var i utgangspunktet positiv til nytt selksap, men da jeg så planene, skjønte jeg at det ikke ville bli levelig. De reduserer fra 48 til 33 ansatte og slår sammen ruter. Det er ikke mulig å gjøre jobben i et normalt tempo innen-for arbeidstida, sier Bjune. Etter hva Fagbladet får opplyst fra renovatører i Veireno, så sluttet om lag halvparten i løpet av de første fem ukene i Tønsberg.

– Dette er vanligvis gode jobber, men tempoet i Vestfold er sjukt hardt, sier

en polsk renovatør. Han var blant mange som sa opp etter noen få uker, men tør ikke stå fram med navn nå.

Oslo og renovasjon• Oslo begynte å sette avfallsinnsamling

ut på anbud i 1992.• I 2003 begravde de den kommunale

etaten Renholdsverket helt. Da ble siste rest av renovasjonen anbudsutsatt.

• RenoNorden og Norsk Gjenvinning (tidigere Veolia) har i dag kontraktene på avfallsrenovasjon i Oslo.

• Selskapet Veireno i Ytre Enebakk vant anbudet tidligere i år, og overtar renova-sjonen i hele Oslo i oktober neste år.

fag1510sams32-35.indd 34 24.11.15 12.14


– Vi er mer effektive– De andre selskapene har ikke gjort jobben sin. Vi driver mer effektivt, ferdig med det, og derfor vinner vi anbudene.

Det svarte administrerende direktør Jonny Enger i Veireno da Fagbladet spurte hvordan selskapet kan være så mye billigere enn andre renovasjonsselskaper. På ett år har Veireno vunnet kontrakter til nær trekvart milliard kroner i Vestfold og Oslo. Det er en solid økning for en bedrift som i fjor hadde en omsetning på 55 millioner kroner.

– Jeg går ikke ut og forteller om driftsmodellene våre, men vi har

metoder for høyere og bedre utnyttelse av bilene, er Engers forklaring på at de skal gjøre jobben flere titalls millioner kroner billigere enn konkurrentene.

Om lønnsnivået i selskapet sier Enger:– Jeg registrerer at andre er uenig i hvilke tariffer vi bruker, men

jeg mener dette tilhører tariffnemnda. Er man ikke enig, så tas det inn for nemnda – ikke mediene, sier Enger.

Enger understreker at selskapet har 30 års bakgrunn i transport-næringen.

Rapport om renovasjon• DeFacto gjennomgikk gebyrutviklingen de ti siste årene i Norges

20 største kommuner.• I kommuner med anbudsutsatt renovasjon har gebyrene økt

gjennomsnittlig med hele 51,4 prosent mot 39,8 prosent i kommuner med renovasjon i kommunal regi.

• Innbyggere i kommuner med privatisert renovasjon betaler i snitt 10,6 prosent mer for tjenesten enn innbyggerne i kommuner der renovasjonen er i egenregi.

• 12 av landets største kommuner har avfallsrenovasjon på anbud, åtte i egenregi.

Innleid arbeidskraft overtar6. oktober neste år overtar Veireno all avfallsinnsamling i Oslo.

Verken Christoffersen eller Pretorius regner med at de fortsetter hos ny arbeidsgiver. Pretorius er fjerde generasjon renovatør i familien. Hans oldefar, bestefar og far jobbet med renovasjon. Det ser ut til at han blir den siste. Renovasjonsjobbene i selskapene som vinner anbud, besettes i dag for det meste av innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.

– Dette var kremjobber, jobber der ansatte ble det meste av livet, sier tillitsvalgt for renovasjonsarbeiderne i Oslo, Jan-Olav Helmo.

– Folk trivdes og ble til tross for store belastninger. Og når de ble for slitne til å dra søppelspann, fantes det retrettstillinger i kommunen. Alt dette er borte nå, sier han.

Arbeidsforhold dumpetChristoffersen husker godt sin første dag med ny kommersiell arbeidsgiver etter anbudsrunden i 2003.

– Vi var vant til å ha alt på stell i det kommunale Renholds-verket: pauserom, dusjer og garderober. Det nye selskapet holdt til på andre siden av veien oppe på Haraldrud. Der ble vi møtt av et bøttekott som dusj. Det var aldri i bruk. Det var så skittent at jeg tror ikke noen ville brukt den dusjen uten verneutstyr, ler han.

I dag er det veldig variabelt hva selskapene som får kontrakt kan tilby sine ansatte.

– Norsk Gjenvinning er blant de bedre å jobbe for, men nå går kontrakten ut. Neste år er det ikke lenger noen framtid, sier Christoffersen.

fag1510sams32-35.indd 35 24.11.15 12.14


Europa rekommunaliserer renovasjonen

FOKUS

I Norge eksisterer det et kommersielt og politisk press for å konkurranseutsette den kommunale avfallshåndteringen. I fl ere andre europeiske land ser utviklingen nå ut til å snu.

KS Bedrift viser i sin rapport Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt at land som Storbritannia, Tyskland og Frank-rike ønsker sterkere offentlig styring og tjenester tilbake i offentlig regi.

Det er de dårlige erfaringene med privatisering og konkurranseutset-ting av kommunale tjenester som har ført til at stadig fl ere lokale myndigheter ønsker rekommunali-sering av tjenester som renovasjon, vannforsyning, energitilførsel og offentlig transport. Behov for bedre kvalitet, kostnadsbesparelser og mulighet for større politisk kontroll over strategiske bransjer og ressur-ser, er viktige grunner for ønsket.

Tidligere ble det argumentert for at åpne markeder og fri konkur-ranse ville bidra til kostnadseffekti-vitet og bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer fra avfallsbransjen har ikke kunnet vise noen kostnads-gevinst ved privatisering. Flere europeiske land kan heller vise til reduserte kostnader etter at de valgte å ta tilbake avfallstjenestene. Noen årsaker er de mulighetene egenregi gir for langsiktig samfunns-planlegging og mer helhetlige investeringer framfor jag etter profi tt, samt reduserte kostnader knyttet til selve anbudsprosessene og kontroll av de konkurranseut-satte tjenestene.

I Norge har DeFacto gjort en kartlegging av husholdningsrenova-sjonen i landets 20 største kommu-ner i 2015. Den viser at renovasjon i offentlig regi kan være rimeligere enn anbudsutsatt renovasjon.

En oversikt over gebyrutviklingen i tiårsperioden 2004–14 viser at årsgebyret for husholdningsavfall i 2014 i gjennomsnitt var 10,6 prosent høyere i kommuner der søppelinn-hentingen fra husstandene var satt ut til private aktører. I tillegg kommer det fram at konkurranse-utsetting og privatisering i stor grad har negative konsekvenser for arbeidstakerne.

I Norge går privatisering og

kon kurranseutsetting i ulike bransjer hardest ut over de ansattes pensjonsvilkår, jobbsikkerhet og framtidsutsikter. I Tyskland er en av hovedgrunnene bak ønsket om å rekommunalisere avfallstjenestene å få få slutt på inntektsdumpingen i bransjen.

Etter forurensningsloven er det kommunenes plikt å samle inn,

lagre, destruere og gjenvinne husholdningsavfallet fra alle private norske hjem. Samtidig slår loven fast at gebyret som innbyggerne betaler for denne lovpålagte tjenesten ikke skal overstige kommunens kostnader knyttet til avfallshåndteringen – selvkostprin-sippet. Målet med den lovpålagte begrensningen av kommunale avfallsgebyr har vært å sikre at den ekstra skatten øremerkes for renova-sjon og hindrer at kommunene bruker renovasjonsgebyret for å fi nansiere andre kommunale velferdstjenester.

Samtidig er renovasjon blitt en næring det er mulig å tjene mye

penger på, melder DeFacto i sin kartlegging. Høy utgiftsvekst og høyt gebyrnivå for innbyggerne i kom-muner med anbudsutsatt renovasjon har gitt grunnlag for høy økonomisk fortjeneste hos fl ere av de større private renovasjonsbedriftene i Norge.

RenoNorden har vært en markeds ledende aktør på hushold-ningsavfall i en årrekke. Denne

Hanna Kvamsås Rådgiver i Fagfor-bundets Seksjon samferdsel og teknisk.

«I Tyskland er en av hovedgrunnene bak ønsket om å rekommunalisere avfallstjenes-tene å få få slutt på inntektsdumpingen i bransjen.»

fag1510sams36-37.indd 36 24.11.15 12.14


bedriften hadde et positivt driftsresultat på nærmere 20 prosent i 2014. DeFacto understreker at den høye profitten i deler av renovasjonsmarkedet trolig vil være i konflikt med forurensingslovens paragraf 34, som forutsetter at innbyggerne i en kommune ikke skal betale mer i avfalls-gebyr enn det som utgjør de faktiske utgiftene til renovasjonsdriften.

DeFacto spør i sin rapport om ikke selve intensjonen med forurensningslovens paragraf 34 brytes når en stadig større andel av søppelhåndteringen er overtatt av private aktører som tar ut profitt etter en anbuds-prosess. Det stilles også spørsmål ved om interessene til private aktører i renovasjons-næringen prioriteres framfor innbyggernes behov og interesser når avfallsgebyr for

innbyggerne går med til å bygge opp om profitt og avkastning for eierne til private aktører i bransjen.

Renovasjonsbransjen blir en stadig viktigere strategisk brikke for hvordan dagens samfunn skal kunne møte og takle aktuelle ressursspørsmål og miljø- og klimautfordringer. I tillegg viser KS Bedrift i sin rapport blant annet at renovasjon i offentlig regi i Norge bidrar til 1,9 milliarder kroner i skatteinntekter som brukes på andre offentlige velferdsgoder som sykehus, barnehager og infrastruktur. Når man både ser på verdiene avfallsbedrifter i kommunal regi bidrar til gjennom arbeidsplasser, miljøtiltak, skatteinntekter og ressursfor-valtning, og når vi ser på at store land

rekommunaliserer offentlige tjenester grunnet negative konsekvenser av privat drift for både innbyggere og ansatte, er det mulig å spørre om ikke også norske kommuner bør få fred fra det kommersielle og politiske presset om å konkurranse-utsette kommunal avfallshåndtering.

Kilder: KS Bedrifts rapport Avfallsbedrifte-nes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt (Menon-publikasjon nr. 13/2015) og DeFactos rapport Renovasjon ut på anbud – dyrt for innbyggerne, dårlig for de ansatte. En kartlegging av husholdnings-renovasjonen i landets 20 største kom-muner fra 2015.

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag1510sams36-37.indd 37 24.11.15 12.14

STEIN GULDBRANDSEN

SEKSJONSLEDER

Det er godt å få bekreftet at det nytter å kjempe. Det så mørkt ut for de 58 renholderne i Tromsø kommune som var vedtatt privatisert. Det aller siste det borgerlige byrådet i kommunen gjorde før de måtte forlate kontorene, var å skrive under en avtale med ISS Facility service om at de skulle overta en firedel av renholdet i Tromsø.

Det gjorde de til tross for at kommunens befolkning hadde sagt tydelig nei til Høyre-politikken som hadde vært drevet de siste fire årene. Gjennom stemmesedlene sa folk nei takk til fortsatt rasering av velferden og nei til rasering av kommunale arbeidsplasser. Likevel valgte altså Høyre-byrådet, etter at de hadde tapt makta og egentlig skulle ryddet pultene sine, å skrive under på en kontrakt de visste det ikke var flertall for.

Heldigvis stod det nye byrådet ved løftene de hadde gitt, og gikk umiddelbart i forhand-linger med ISS om å heve kontrakten. Det

har de lykkes med, og de 58 renholderne beholder jobbene sine i Tromsø kommune. Bra!

Som tillitsvalgt i Fagforbundet gleder jeg meg selvsagt over at jobbene er sikret, og at vi, sammen med det nye flertallet, har sørget for at lønn, pensjon og andre sosiale goder er ivaretatt for dem det gjelder. Men jeg gleder meg nesten like mye over at fornuften seiret. Det er veldig bra at Tromsøs befolkning gjennomskuet påstander om at privat er billigere og bedre, for hvorfor skulle det være det? Renholdet blir ikke bedre av at dem som utfører jobbene får lavere lønn, og det blir ikke flere, men færre renholdere når ISS, eller for den saks skyld hvilket som helst annet kommersielt selskap, har tatt ut sin profitt fra et allerede lavt anbud.

Det som holdt på å skje, var at en del av Tromsø kommunes skatteinn-tekter skulle kanaliseres inn i private lommer, framfor anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det skjedde heldigvis ikke.

Vil du utvikle det faglige tilbudet?Nå har du mulighet til å bli med i en av faggruppene til Seksjon samferdsel og teknisk. Seksjonen oppfordrer medlem-mer som vil bidra som råd-givere innenfor faget sitt til å melde interesse for å bli med i en av seksjonens faggrupper. Faggruppene fungerer som rådgivende organ for Fagfor-bundet, og deres viktigste oppgaver er å gi seksjonsstyret råd i ulike yrkesfaglige spørsmål og å utvikle faglige tilbud. Faggruppene møtes tre–fire ganger i året. Det gis ingen godtgjørelse, men reise, opphold og eventuelt tap av

arbeidsfortjeneste dekkes.Følgende supplering trengs:

• Renhold og vaskeri har behov for et nytt medlem med bakgrunn fra vaskeri.

• Eiendom, bygg og anlegg trenger to nye medlemmer.

• Samfunnsplanlegging, bygg- og arealforvaltning har behov for et nytt medlem.

• Faggruppe renovasjon mangler et medlem med bakgrunn fra gjenvinning.

• I byggdriftergruppa er det behov for et medlem med fagbrev i byggdrifterfaget og et medlem med bakgrunn fra sykehus. SG

«Det er veldig bra at Tromsøs befolkning gjennomskuet

påstander om at privat er billigere og bedre, for hvorfor skulle det


Vant kampen om renhold i Tromsø

Flere får godkjent lærekontrakteneLærlinger inngår en lærekon-trakt med lærebedriften eller opplæringskontoret når lære- forholdet begynner. Kontrakten må godkjennes av fylkeskom-munen.

Av totalt 26.000 søkere til læreplass, hadde 15.000 fått godkjent lærekontrakt 1. oktober. Det er 600 flere enn på samme tid i fjor. Antall søkere har også økt de siste årene.

Økningen har vært størst i service og samferdsel, mens design og håndverk og medier og kommunikasjon har hatt nedgang.

Teknikk og industriell pro-

duk sjon er det mest populære utdanningsprogrammet, etterfulgt av helse- og opp-vekstfag, bygg- og anleggs-teknikk og elektrofag.

Det er stor forskjell mellom fylkene i andel godkjente lærekontrakter. I Oslo har 75 prosent av søkerne godkjent kontrakt, mot 40 prosent i Østfold. VeV

Sammen om å gi unge en sjanseEn ny kampanje ber arbeids-givere om å gi jobb til 24.300 unge med nedsatt arbeidsevne. Oppfordringen kommer fra Norges åtte største arbeids-livsorganisasjoner.

Unge som går lenge arbeids- ledig, er spesielt utsatt for å falle helt utenfor arbeidslivet. 24.300 unge under 30 år med

nedsatt arbeidsevne står klare til å jobbe, men de trenger hjelp til å komme i gang. Det er disse kampanjen vil få ut i jobb.

LO, NHO, KS, YS, Spekter, Unio, Akademikerne og Virke står bak kampanjen som støttes av Nav og Arbeids- og sosialdepartementet. OT

colo

urbo

x.co

m

fag1510sams38.indd 38 24.11.15 12.13

fag1510fels63.indd 63 25.11.15 11.37

64 <Fagbladet 10/2015

Fagforbundet har over

345.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Fagarbeider i barnehagen

Marianne Aasvold (25) hadde en praksisperiode i Rønningen

barnehage i Grong, og dermed var hun solgt. Hun skulle

jobbe med barn!Etter to år på helse og oppvekst,

kom hun tilbake som lærling, og nå er hun fast ansatt.

– Fagkompetansen gir meg trygghet til å håndtere barna,

samarbeide med kolleger og når jeg snakker med

foreldrene, sier hun.Marianne er en av 11.673

barne- og ungdomsarbeidere i Fagforbundet.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fag1510fels64.indd 2 25.11.15 11.25

Documents

Fagbladet 2015 10 - SAM