64
Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK UUNNVÆRLIGE SENIORER SIDE 36 ORANGE-VIKARER FIKK FAST JOBB SIDE 4 LENGRE FERIE MED TARIFFAVTALE SIDE 46 VARSLERSAK BLIR GRANSKET SIDE 48 HVEM GÅR LENGST PÅ JOBB? SIDE 11 Vi har sjekket seks yrker www.fagbladet.no For medlemmer i Fagforbundet Nr. 6 - 2016

Fagbladet 2016 06 - SAM

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Fagbladet 2016 06 - Seksjon samferdsel og teknisk

Citation preview

  • Forsi

    defo

    to: W

    erne

    r Juv

    ik

    < S

    EKSJ

    ON

    SA

    MFE

    RDSE

    L O

    G T

    EKN

    ISK

    UUNNVRLIGE SENIORER

    SIDE 36

    ORANGE-VIKARER FIKK FAST JOBB

    SIDE 4

    LENGRE FERIE MEDTARIFFAVTALE

    SIDE 46

    VARSLERSAK BLIR GRANSKET

    SIDE 48

    HVEM GR LENGST P JOBB?SIDE 11

    HVEM GR

    Vi har

    sjekket

    seks yrker

    www.fagbladet.no

    For medlemmer i FagforbundetNr. 6 - 2016

    fag166sams1_ny.indd 1 08.06.16 14.25

  • 2 < Fagbladet 6/2016

    46

    30

    32

    36

    Hva har du krav p i ferien? Alle fagorganiserte med tariffavtale har ei uke mer i ferie enn de uten tariffavtale. Men hva skjer hvis du blir syk i ferien? Les mer om hvilke regler som gjelder.

    28 4 Hjalp Orange-vikarer til fast jobb 10 Hvem gr lengst p jobb? 16 Jeg jobber s lenge helsa holder 20 PORTRETTET: Ingebrigt Steen Jensen 2738 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Forbudt kjrlighet 46 Ferien blir best med tariffavtale 48 Arbeidstilsynet gransker varslersak 51 Skogens voktere

    FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spr 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Reinhald og robotar 38 Seksjonslederen 56 GJESTESKRIBENT: Hvem blir president? 58 Oss 60 Kryssord 61 Debatt 62 ETTER JOBB: Danser verden rundt

    Faggruppe med verneverdig kunnskapFaggruppa for fartyvern har avviklet sin frste konferanse. Der fi kk de blant annet demonstrert gamle hnd-verkertradisjoner.

    De srger for rent badevannPraten gr livlig, og det utveksles kunnskap og erfaringer om bakterier og farer. F ting engasjerer mer enn vannkvalitet og bade-vannskjemi nr badeansatte er p kurs.

    Lnnsom seniorpolitikkDet kan vre svrt lnnsomt ha en god seniorpolitikk. Erfaringer viser at kommunene fr rundt 200.000 kroner i rlige utgifter for hver arbeidstaker mellom 62 og 65 r som gr av med AFP.

    Robotane kjemReinhaldsbransjen er p full fart inni framtida med bruk av ny teknologi,skriv fokusforfattar Anne-Mari Samskott.

    INNHOLD

    ISSN

    080

    9-92

    78

    Foto

    : col

    ourb

    ox.c

    om

    Foto

    : Ola

    Tm

    mer

    s

    11

    Foto

    : Wer

    ner

    Juvi

    k

    Hvert skritt tellerStadig fl ere av oss sitter

    oss syke,

    men det er fortsatt mange som

    bruker kroppen p jobben. Vi ga

    en skritteller til ansatte i seks

    yrker. Hvem tror du gikk lengst?

    Tar til motmle Holdninger blir spredt som sann-heter p Facebook. Resultatet blir ofte ubegrunnet frykt og mistenksomhet mot fl yktninger og asylskere, mener reklameguru Ingebrigt Steen Jensen.

    20

    Foto

    : Wer

    ner

    Juvi

    k

    fag166sams2.indd 2 08.06.16 12.03

  • Ansvarlig redaktr

    Fagbladet 6/2016 < 3

    KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVR 2015: 342.687

    Fagbladet redigeres etter Redaktrplakaten og Vr Varsom-plakatens regler for

    god presseskikk. Den som likevel fler seg urettmessig rammet, oppfordres til ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rdhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

    Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

    BESKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

    www.fagbladet.no

    Send tips til [email protected]

    ADRESSEENDRINGG til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

    Medlemsblad for Fagforbundet

    Da regjeringen Solberg for to r siden la fram forslag til endringer i arbeidsmilj-loven, som blant annet pnet for kt bruk av midlertidige ansettelser, vakte det sterke reaksjoner i fagbevegelsen. I januar 2015 gikk medlemmene i LO, YS og Unio til politisk storstreik.

    Folk lar seg ofte engasjere i saker som angr deres hverdag: nedleggelse og utfl agging av arbeidsplasser, farlige skole-veier, tap av pensjoner og AFP. Det kan vre verre holde seg orientert om og reagere mot en utvikling som skjer gradvis, ofte i halvskyggen og uten klare skillelinjer i politikken. Gjennomgripende og uavvende-lige endringer som det er vanskelig skjnne konsekvensene av.

    Vi kan fle uro og forbannelse over skatteforlik som gir milliarder til dem som har mest fra fr, forslag om at Flytoget skal privatiseres eller at et kraftverk selges til utenlandske investorer. Men hver for seg frer det vel ikke til grunnleggende endrin-ger i samfunnet. Tenker vi kanskje.

    Det norske Finanstilsynet skal passe p at aktrene i bank og forsikring, brs og eiendomsmekling oppfrer seg p en for-mlstjenlig og trygg mte. N nsker et fl ertall p Stortinget i full fart vedta at denne kontrollen skal overfres til EFTAs overvk-ningsorgan ESA, men i realiteten til EU.

    Vedtak om avgi suverenitet krever iflge Grunnloven to tredels fl ertall p Stortinget. Forslaget ser ut til f dette, fordi det stttes av de tre strste partiene Hyre, Ap og Frp som har bundet sine representanter til stemme for.

    Norge kom seg noenlunde helskinnet gjennom den siste

    fi nanskrisa, mens mange EU-land fremdeles sliter med ettervirkningene. Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full rderett over konomiske virkemidler? Og hvorfor nsker ikke stortingsfl ertallet en grundig debatt om sprsmlet?

    Det er mange ikke minst i fagbevegelsen som har ftt ynene opp og protesterer mot denne mten ta viktige avgjrelser p, men enn er vi ikke mange nok. Det gjr det heller ikke lettere for mange at Arbeiderpartiet, som har vrt fagbevegel-

    sens samarbeidspartner siden tidenes morgen, er p lag med regjeringspartiene i denne saken. Det burde de ha holdt seg for god til.

    Tegn

    ing:

    Vid

    ar E

    rikse

    n

    Hals over hode

    Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full rderett over ko-nomiske virkemidler?

    REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. JUNI 2016

    fag166fels3.indd 3 09.06.16 09.07

  • 4 < Fagbladet 6/2016

    fi kk fast jobbOrange-vikarerIeva Kraujeliene fryder seg over norsk lnn og fast stilling i Hjelmeland kommune. Tillitsvalgte i Fagforbundet viste henne veien ut av vikarlivet.Tekst og foto: KATHRINE GEARD

    D en tidligere vikaren Ieva Kraujeliene er selvflge-lig glad for ha ftt hyere lnn. Men det bes-te med fast jobb er at hele familien hennes kunne komme til Norge. Det var tft reise fram og tilbake mellom jobben her i Norge og barna og mannen min hjemme i Litauen, sier Ieva Kraujeliene.

    Sykepleieren kan langt p vei takke Fagforbundet Ryfylke for at hun ikke lenger har kontrakt med vikar-byret Orange Helse, men en trygg, fast stilling ved Hjel-meland omsorgssenter.

    Fagforbundet reagerteMens store byer som Bergen og Oslo frst n kutter ut vikarbyret, forsvant Orange Helse fra lille Hjelmeland kommune i Rogaland for om lag tre r siden. Det skjedde etter at Fagforbundet lokalt tok affre og stilte sprsml ved vikarbruk og arbeidsbetingelser.

    Vi var ganske pgende, forteller hovedtillitsvalgt Ingunn Marie Ellertsen og leder og plasstillitsvalgt Hilde Hodne Smith.

    Fant drlige betingelserKommunens avtale med Orange Helse ble inngtt i 2012 uten forutgende drftinger med fagforeningene. Men Ellertsen krevde innsyn i avtalen og vikarenes arbeids-betingelser, og reagerte p fl ere forhold. Som lnnsniv, restriksjoner mot ske arbeid utenfor selskapet, beskjed om lnnsutbetaling via sms og overtidsbetaling frst etter

    ti timer. Iflge Orange Helses egne opplysninger var vi-karenes timelnn i trd med KS` minstelnnssats for hy-skoleutdannende, og ga sykepleierne fra Litauen bedre kjpekraft enn norske sykepleiere. For Ellertsen var po-enget at vikarene skulle ha samme lnn og arbeidsvilkr som de fast ansatte ved omsorgssenteret. Hun understre-ket retten til likebehandling overfor ledelsen og ba om at vikarbruken opphrte. Omtrent samtidig inviterte hun tre Orange-vikarer til sitt kontor.

    Jeg fortalte dem om rettigheter, lover og regler. Blant annet at de iflge EUs vikarbyrdirektiv har krav p sam-me lnn som norske kollegaer.

    Pendlet fram og tilbakeIeva Kraujeliene kom i kontakt med Orange Group Baltic i Litauen. Etter tre mneder med daglig sprkopplring, var hun klar for det norske arbeidsmarkedet i mai 2012. Mens hun lrte norsk, hadde Orange lett etter jobb og ordnet med autorisasjon. Kraujeliene havnet i Hjelmeland og fulgte en turnus med fi re uker p jobb i Norge og to uker p jobb i Litauen.

    Jeg hadde lest litt om Orange p internett, bde posi-tivt og negativt, men visste ikke s mye om byret. Jeg s det som en god sjanse til f en bedre betalt jobb. Og det virket tryggere enn reise ut p egen hnd, sier Kraujeli-ene.

    Kjente dere til at de fast ansatte hadde bedre vilkr? Nei, vi visste ikke noe om lnna til de andre, men

    ORANGE HELSE AS

    Ble etablert som et datterselska

    p av Orange Group

    AS i 2007. Vikarbyret leier inn

    helsearbeidere fra

    utlandet, og tilbyr dem som vik

    arer til over 80 kom-

    muner over hele landet.

    Ordinr timelnn for vikarene v

    ar 68 litauiske

    litas (LTL), som tilsvarer ca 186

    kroner.

    fag166fels4-5.indd 4 09.06.16 09.21

  • Fagbladet 6/2016 < 5

    uansett fi kk vi bedre betalt enn i Litauen. Og vi ville jobbe mye nr vi frst var i Norge. S jeg var egentlig fornyd, selv om det var vanskelig vre s lenge borte fra mann og tre barn.

    Anbefalte ledige stillingerFagforbundet fi kk snart betalt for sitt engasjement i saken. Orange Helse fi kk ikke fornyet avtalen da den utlp og var helt ute av kommunen fra juni 2013. I stedet ble det lyst ut nye, faste stillinger.

    Vi fortalte vikarene om de ledige jobbene og an-befalte dem ske. Men valget mtte de ta sjl, sier Ellertsen og Smith, som er veldig glad for at to av vikarene fi kk fast jobb.

    For Kraujeliene ble det litt tautrekking med Oran-ge Group i Litauen da hun ville bli lst fra kontrakten,

    ettersom vikarene trekkes i lnn for sprkopplrin-gen.

    Men etter et par ukers diskusjon, ble vi heldigvis enig om at jeg ikke trengte betale mer, sier hun.

    Hele storfamilien samletMed utsikter til norsk lnn og en samlet familie,

    var egentlig Ieva Kraujelienes valg ganske greit. Og straks hun var i fast stilling, meldte hun seg inn i Fagforbundet. N stortrives familien i Hjelmeland. Mannen har ftt jobb som lastebilsjfr, og etter fl yt-tingen har de ftt to nye barn. Nylig investerte fami-lien p sju i eget hus.

    Vi har kjpt den gamle prestegrden. Jeg har det veldig bra her i Hjelmeland med hele familien samlet, sier Ieva Kraujeliene.

    EUS VIKAR-BYRDIREKTIV ble vedtatt gjennomfrt i norsk rett den 22. juni 2012. Direktivet fastsetter et prinsipp om at innleid arbeidstaker fra vikar-byrer i utgangspunktet skal likebehandles med ansatte i tilsvarende stillinger med hensyn til lnns- og arbeidsvilkr.

    BEDRE BETINGELSER: Hilde Hodne Smith (t.v.) og Ingunn Marie Ellertsen i Fagforbundet Ryfylke er fornyd med at sykepleieren Ieva Kraujeliene (midten) fra Litauen kom seg ut av Orange Helse og fi kk fast stilling i Hjelmeland.

    fag166fels4-5.indd 5 09.06.16 09.21

  • 6 < Fagbladet 6/2016

    AKTUELT

    Store kommuner er ikke bedre enn smDet fi ns ikke forskning som viser at strre kommuner er bedre enn sm, sier professor Morten grd ved institutt for statsviten-skap p Universitetet i Agder.

    Han har arbeidet med sprsml om struktur og strrelse p kommuner i snart 20 r, og mener forsknin-gen tvert imot viser at innbyggerne i sm kommuner er mer fornyd med lokalde-mokratiet enn folk i strre kommuner. PF

    nsket som LO-nestlederFagforbundets Gunn Karin Gjul er nsket som ny nestleder i LO av sentrale krefter i LO-systemet.

    Dette s jeg ikke skulle komme, er hennes knappe kommentar da Avisenes Nyhetsbyr (ANB) konfron-terer henne med disse opplysnin-gene.

    Gunn Karin Gjul har en lang kar-riere som stortingsrepresentant for Ap bak seg. I dag er srtrnderen ansvarlig for samfunns- og myndig-hetskontakt i Fagforbundet.

    Nvrende LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen, med bakgrunn i Fellesforbundet, er i realiteten sikret som ny leder, iflge ANB.

    Det skal ogs velges to nest-ledere, og n av de to m vre kvinne. Frstesekretr i LO, Peggy

    Hessen Flsvik, er hyaktuell som den ene nye nestlederen i LO. Hun har bakgrunn fra Handel og Kontor. Dermed ligger det i kortene at den andre nestlederen m komme fra Fagforbundet LOs strste forbund.

    Leder i Fagforbundet, Mette Nord, vil ikke kommentere Gjuls kandidatur, men poengterer at det er helt naturlig at Fagforbundet er en del av ledelsen i LO.

    Dagens LO-leder, Gerd Kristiansen kommer nettopp fra Fagforbundet. Bde hun og nestleder Tor-Arne Sol-bakken m g av p LO-kongressen i mai neste r p grunn av aldersbe-stemmelsene.

    Valgkomiteen blir frst valgt nr LO-kongressen starter. Der er det naturlig at Fagforbundet vil spille en viktig og sentral rolle i arbeidet med besette toppvervene.

    Tekst: ANB og frifagbevegelse.no

    KANDIDAT: Gunn Karin Gjul er nsket som nestleder i LO.

    Nr dette skrives, er mange av tariffopp-gjrene ferdige. Likevel gjenstr det en del av de rundt sytti oppgjrene Fag-forbundet gjennomfrer i lpet av ret. Medlemmene vre i kommunene var fornyd med lnnsoppgjret. Uravstem-ningsresultatet viser det. For frste gang i Fagforbundets historie gjennomfrte vi elektronisk uravstemning for vel 160.000 medlemmer, og deltakelsen doblet seg fra forrige uravstemning. Svarene gir oss visshet om at vi har gjennom-frt et godt lnnsoppgjr for de ansatte i kommunene.

    En viktig begivenhet i norsk fagbevegelse denne vren sto de streikende hotell- og restaurant-arbeiderne for. De gikk seirende ut av konfl ikten med NHO og superrike hotelleiere med Olav Thon i spissen. De gjennomfrte en

    imponerende streik, og fi kk gjennom-slag for hovedkravet om forhandlinger p arbeidsplassen sin. I en nring hvor inntjeningen er s forskjellig fra bedrift til bedrift, er det av stor betydning at de ansatte fr sin rettmessige andel av verdiene som skapes. Mange forsker snakke ned fagbevegelsens betydning og mener at streikeretten er gtt ut p dato. De streikende viste oss det motsatte. Det

    nytter st p for rettferdige krav. Stor ros til Fellesforbun-det, som n ogs fr mange nye medlemmer.

    Vi str midt i kampen om et anstendig arbeidsliv. Arbeids-

    takerne samler seg og organi-

    serer seg fordi de ser truslene som sosial dumping representerer, og de ser at antal-let arbeidslse stiger.

    Det ha trygghet for jobb, kunne brdf seg sjl og sin egen familie, gr aldri ut p dato. Det gr aldri ut p dato ha innfl ytelse p egen arbeidsplass og over sin egen arbeidstid. Mange ar-beidsgivere snakker om behovet for kt fl eksibilitet. I en periode i livet setter kan-skje ungdom pris p en lsere tilknytning til arbeidslivet, men nsket om fast jobb oppstr raskt nr ungdommen skjnner at virkelig fl eksible blir de egentlige ikke fr de har en fast inntekt.

    jobbe mot ulikhet og fattigdom, og for en rettferdig fordeling av verdiskap-ningen, er Fagforbundets viktigste ml. Sammen med et rettferdig skattesystem, gir tariffoppgjrene oss den beste mulig-heten for n disse mlene.

    Jeg nsker alle medlemmer og famili-ene deres en riktig god sommer.

    Sterk fagbevegelse gir gode samfunn

    Mette Nord, forbundsleder

    fag166fels6.indd 6 09.06.16 09.08

  • Fagbladet 6/2016 < 7

    Flygerne inn i LONorsk Flygerforbund har valgt melde seg inn i LO. Pilotforeningen i Widere reagerte imidlertid med umiddelbar utmeldelse, men det ute-lukkes ikke en retrett. Fra fr er Norsk Cockpitforbund med i LO.

    Lederen i Norsk Flygerforbund Jo Bjrn Skatval poengterer overfor ANB at bransjen stadig fr vanskeligere og mer uoversiktlige arbeidsforhold, og at det er viktigere enn noensinne ha store muskler og sttte i ryggen.

    Dramatikerne valgte LODramatikerforbundet med sine 367 medlemmer har valgt melde seg inn i LO, og vil dermed bli LOs aller min-ste forbund. F medlemmer til tross, er LO-sekretr Renee Rasmussen svrt fornyd med det som ligger an til bli et nytt skudd p LO-stammen.

    Hun hper Dramatikerforbundet kan bane veien for at ogs andre slut-ter seg til LO.

    var medlemmer

    i Fagforbundet 1.

    juni.

    Det er 7524 fl ere

    enn p samme

    tid i fjor.

    351.607

    Ungdommen fr rimeligere gruppeforsikring

    TRYGGHET: Fagforbundets gruppeforsikring gir ekstra trygghet hvis noe skulle skje med medlemmene eller deres familie. N vil premien bli satt ned for medlemmer under 34 r.

    Fagforbundet har forhandlet fram en lavere forsikringspremie p for-bundets gruppeforsikring for alle medlemmer under 34 r.Forsikringen er spesielt tilrettelagt for Fagforbun-dets medlemmer, og gir dem konomisk trygghet hvis noe skulle skje med dem eller deres familie. Forsikringen gir en erstatning ved ufrhet, dds-fall eller ulykke. Utbetalingen kommer i tillegg til eventuelt andre forsikringsordninger som med-lemmene har privat, gjennom arbeid eller tariff-avtaler.

    Alvorlige konsekvenser Vi vet at vre unge medlemmer er blant dem som trenger en slik forsikring mest. De er gjerne i en etableringsfase der de har stiftet familie og tatt opp gjeld, noe som gjr at konsekvensene vil vre alvorlige hvis noe skulle skje dem, sier spe-sialkonsulent i forbundets forsikringssekretariat, Morten Helland.

    Samtidig er det ogs denne gruppa medlem-mer som ikke har opparbeidet seg lang ansienni-

    tet, og som kan ligge lavt i lnn. Derfor opplever vi at mange ikke syns de har rd til bruke penger p en slik forsikring, fortsetter han.

    For hjelpe de unge medlemmene, er det derfor besluttet redusere mnedspremien for medlemmer under 34 r fra 329 til 248 kroner fra 1. september i r.

    Lave premierForbundet starter ogs etter sommeren en kam-panje for f fl ere unge til tegne gruppeforsik-ring, og nye forsikringstakere vil f lavere premie fra 1. oktober.

    Hvis vi lykkes med rekruttere fl ere unge til gruppeforsikringen, vil det gjre den enda mer brekraftig, slik at vi kan fortsette holde pre-mien lavere enn i private selskaper ogs for vre godt voksne medlemmer, sier Morten Helland i forsikringssekretariatet.

    Han anbefaler alle medlemmer om ta en gjen-nomgang av sitt eget forsikringsbehov med jevne mellomrom, slik at de har riktig dekning dersom noe skulle skje.

    Tekst: PER FLAKSTAD

    Illus

    tras

    jons

    foto

    : Sca

    npix

    Illus

    tras

    jons

    foto

    : Sis

    sel M

    . Ras

    mus

    sen

    fag166fels7.indd 7 09.06.16 09.09

  • 8 < Fagbladet 6/2016

    AKTUELT

    Grunnbelpet i folketrygda kte fra 90.068 kroner i ret til 92.576 fra 1. mai i r. Dette er en kning p 2508 kroner, tilsvarende 2,78 prosent.

    Tallgrunnlaget har vrt drftet med ulike pensjonistforbund, Funksjons-hemmedes fellesorganisasjon, Sam-arbeids forumet av funksjonshem-medes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne.

    SITATER FRA NETT

    Statsoppgjret i havnEtter ha meklet p overtid hele natta, ble staten og de ansattes or-ganisasjoner i slutten av mai enige om et anbefalt resultat.Resultatet innebrer blant annet at det blir et ge-nerelt tillegg p 1,15 prosent og en lokal pott p 1,5 prosent.

    Tft oppgjr Dette har vrt et svrt tft oppgjr, men vi kom i ml med et akseptabelt resultat for vre medlemmer, sier Tone Rnoldtangen, leder i LO Stat i en pressemelding.

    Den lokale pottens andel er strre enn vi nsket oss p forhnd, men vi har kjempet hardt

    og lenge for at en s stor del som mulig skal fordeles sentralt. Vre tillitsvalgte i staten vil gjre en god jobb for sine medlemmer i forhandlin gene for oppn et rettferdig resultat lokalt, sier hun.

    Hovedpunktene i avtalen De statstilsatte fr en lnnskning tilsvarende

    frontfaget. Et partssammensatt utvalg skal se p endringer

    i forhandlingssystemet i staten innen 1. februar 2017.

    Det blir ingen endringer i pensjonen.Fagforbundet har i overkant av 1200 medlem-

    mer som omfattes av statsoppgjret.Tekst: PER FLAKSTAD

    INGEN STREIK: Partene i statsoppgjret er glad de ble enige. Fra venstre Pl N. Arnesen, YS Stat, Tone Rnoldtangen, LO Stat, Petter Aaslestad, Unio, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore San-ner og statens forhandlingsleder Gisle Norheim.

    kning i pensjonen

    Ryanair hver inn penger og har andre grunner enn fl yavgiften til legge ned p Rygge.

    Per Valebrokk, redaktr e24 og Dine Penger

    Etter mange rs inter-nasjonal innsats er situasjonen i Afghani-stan nedslende.

    Rapport fra Godal-utvalget om krigen i Afghanistan

    Foto

    : Mor

    ten

    Han

    sen

    Hedret for fotoreportasjeFotograf Werner Juvik hstet hederlig omtale for Fagbladets fotoreportasje P sporet gjennom natta da norsk fagpresse nylig hedret seg selv med fagpressepriser. Med sine bilder viser han arbeidet til renholdere, mekani-kere og vedlikeholdsoperatrer i Oslo Sporveier.

    Frykter tffere turnusFlertallet i det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget foreslr at arbeidsgiver p egen hnd skal kunne endre turnusplanene for dem som jobber kvelder og helger. Dette vil vre et alvorlig tilbakeslag for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, mener blant andre Fagforbundets leder, Mette Nord.

    Sammen med lederne i Sykepleier-forbundet, Delta og FO gr hun til frontalangrep mot arbeidstidsutval-gets fl ertallsforslag. PF

    Foto

    : Wer

    ner

    Juvi

    k

    fag166fels8.indd 8 09.06.16 09.10

  • Fagbladet 6/2016 < 9

    Sa ja til tariff-resultateneBde de bussansatte og medlemmene i kommunene og i Oslo kommune har sagt ja til resultatene som ble forhandlet og meklet fram i tariffoppgjrene.

    Det var spenning rundt hva medlemmene ville si i bussoppgjret, siden markante tillitsvalgte i Transportarbeiderforbundet ba medlemmene stemme nei. Likevel ble det et tydelig ja i uravstemningen.

    Brudd for an-satte i private sykehjem

    Suksess for elektronisk uravstemningElektronisk uravstemning har gjort det enklere for medlemmene si sin mening om tariffresultatene. Det merkes ogs p oppslutnin-gen. I KS-oppgjret var oppmteprosenten denne gangen 41, mot 22,5 for to r siden. Ogs i Oslo-oppgjret var det mange fl ere som stemte i r enn for to r siden.

    Partene i oppgjret for ansatte i private sykehjem ble ikke enige, og dermed gr oppgjret til mekling.

    Fagforbundet forhandler med NHO Service om pleie- og omsorgsoverens-komsten for rundt 800 med-lemmer. Dato for meklingen er ikke fastsatt.

    De ansatte i helseforetakene fr et generelt tillegg p 9000 kroner etter at LO-forbundene i helseforetakene og arbeidsgiverforeningen Spekter ble enige om en ny tariffavtale.

    Det konomiske resultatet er p niv med resulta-tet i arbeidslivet for vrig. I tillegg har vi ftt understreket sykehusenes ansvar for legge til rette for fl ere lrlinger og ke innsatsen for ke andelen heltidsansatte. Det kan synes bagatellmessig, men det er viktig legge til rette for at unge velger helsesektoren som framtidig arbeidsplass, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, som ledet forhandlingene p arbeidstakersiden.

    Resultatet innebrer at minstelnnssatsene kes betydelig.

    De nye minstelnnssatsene:Stillingsgruppe 1: Uten krav til srskilt utdanning: Begynnerlnn 294.000 kroner. Tjue rs ansiennitet 385.000.

    Stillingsgruppe 2 og 3: Fagutdanning og i gruppe 3 autorisasjon: Begynnerlnn 330.000. Ti rs ansienni-tet 392.000

    Stillingsgruppe 4: Tre rs hgskoleutdanning eller mer: Begynnerlnn 380.000. Ti rs ansiennitet 447.000.

    Stillingsgruppe 5: Trering hgskoleutdanning og i tillegg spesialutdanning/universitetsutdanning: Begynnerlnn 415.000. Ti rs ansiennitet 490.000.

    De sentrale tilleggene gjelder fra 1. juli i r. I lpet av juni skal det ogs vre gjennomfrt lokale forhandlinger p hvert enkelt sykehus. Tekst: PER FLAKSTAD

    I ML: Forhandlingsleder Odd Haldgeir Larsen (t.h.) var godt fornyd med resultatet for de sykehusansatte.

    Brudd i KS bedriftDet er brudd i forhandlin-gene i KS bedrift. Det var sprsmlet om pensjon som gjorde at partene ikke kom til enighet.

    Vi er skuffet over at vi ikke fant en lsning p

    Oppgjret gr n til mekling.

    9000 til de sykehusansatte

    Foto

    : Per

    Fla

    ksta

    d

    fag166fels9.indd 9 09.06.16 09.10

  • 10 < Fagbladet 6/2016

    Nyt sommeren med opptil 20% rabatt p leiebil.

    Lei et sommerhus i Danmark eller opplev den svenske skjrgrden. Som medlem av LO Favr fr du n opptil 20 % rabatt p leiebil i hele Norden mellom 12. juni og 10. august

    Bestill innen 6. juli p hertz.no eller ring 03700. Husk oppgi kundenummer/CDP: 858691

    14 15 16

    NORDICSUMMER SALEOPPTIL 20% RABATT

    PraxisArbeids- og Fritidsklr ASArbeids- og Fritidsklr AS

    Sjtun Nringspark Sjtun Nringspark 6899 Balestrand

    ...gjr dagen din behagelig

    Modell 25240 - Genova Dame sportssko med myke sler.Farge: Sort - HvitStrrelse: 36 - 42Ordinrpris 399,-

    Modell 25270 Torino Damesandal med borrelslukking. Damesandal med borrelslukking. Kvalitet: Skinn med innersle Kvalitet: Skinn med innersle av ruskinn.Farge: Hvit - BlStrrelse 36 - 42Ordinrpris 639,-

    Modell 25090 - ParisDamesandal med mulighet for regu-lering av hlrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - Bl/grStrrelse: 36 - 42Ordinrpris 639,-

    Modell 25180 - MonacoDame-/herresandal medborrels.Farge: Sort - HvitStrrelse: 36 - 46Ordinrpris 399,-

    Modelll 25290 - ParmaDamesandal med borrels.Farge: Hvit - Rd - BlStrrelse: 36 - 42Ordinrpris 399,-

    Modell 25240 - Genova Dame sportssko med myke sler.

    Modelll 25290 - Parma

    SPAR 38%Mange penger spare p vre allerede lave priser uten g p kompromiss med kvaliteten eller komforten!

    MIKS SOM DU VIL AV VRE POPULRE SKOMODELLER TIL ARBEID OG FRITID

    Du kan fritt velge mellom alle modellerne og fr selvflgelig rabatt p alt - ved bestilling av minimum 2 parTilbudet gjelder til 08.07.16 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

    Bestill p 57 69 46 00 eller www.praxis.no

    500,-800,-2 PAR KUN

    2 PAR KUN

    Se flere VILLE

    tilbud ppraxis.no

    Da denne modellen er liten i strrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer strre enn du normalt bruker.

    fag166fels10.indd 10 09.06.16 09.22

  • Vi plasserte en skritteller p ansatte i seks ulike yrker. Se hvor langt de gr i lpet av et arbeidsr.

    Hvem gr lengst?

    Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2016.

    Eg stemte nei til lnnsoppgjret. Eg er barne- og ungdomsarbei-dar med fagbrev, og fr 8000 kroner meir i ret enn dei som er ufaglrt. Eg hadde forventnin-gar til rets oppgjr, og har ftt med meg at fagarbeidar-statusen skulle bli betre og at vi alle skulle f ei lnn til leve av.

    Eg har 29 rs ansiennitet som fagarbeidar, og blir straffa for det. Lnnsforskjellen mellom faglrt og ufaglrt p alle andre ansiennitetstrinn er om lag 44.000 kroner.

    Eg har utbetalt 21.900 kroner i mnaden (32.500 brutto). Kva har helsefagarbeidarane utbetalt?

    Ungdommar som har utfor-dringar og droppar ut av vida-regande skole er ei stor utfor-dring. Det er ogs mobbing. S lrarane skal f betre utdanning og hgare lnn bra det, og heilt sikkert fortent. Men det er sat-sing i andre enden som kan gjere noko med dette p lang sikt. Barn skal bl.a. lre seg danning, holdningar, respekt og vennskap i barnehagen. Fr vi ikkje gjort den jobben, vil utfordringane flgje barna vidare. Foreldre br ogs f rettleiing og sttte i langt strre grad enn i dag.

    Eg veit at eg gjer ein viktig fagarbeidarjobb med opplring

    av det viktigaste vi har barna vre, og s skal min jobb verd-settast til 32.500 i mnaden. Eg er aleine med inntil 12 barn om lag 2,5 time dagleg. Fr eg da ei lnn som passar til ansvaret eg har? I rets oppgjr fekk dei med hgast lnn mest tillegg, s da forventar eg prisstigning. Det betyr at vi lavtlnna fr enda drlegare rd og klasseforskjel-lane blir strre.

    Kva skal vi seie til alle ung-dommane vre? Ikkje ta fagut-danning, for det er ikkje bra nok! Snakka vi om mobbing eller?

    Alle m f ei lnn til leve av! Mariann Frysa

    TARIFF

    Skuffa over lnnsoppgjret

    KRITIKK

    Legetrakassering ikke sprkproblemer

    fag166fels61.indd 61 09.06.16 09.44

  • 62 < Fagbladet 6/2016

    Fra storsalen p Grorud samfunnshus hres svingende countryrytmer. En bred trapp f-rer oss opp til salen, p scenen str bandet, p gulvet snurres det rundt og rundt. Astrid Gravingen danser flere ganger i uka, gjerne p Grorud.

    Hun kombinerer danseinteressen med geocatching, en moderne form for oriente-ring. Kart og kompass er byttet ut med GPS p telefonen. Postene fins i byer og bygder over hele verden. Astrid har funnet 3375 poster p tre r.

    Hun trengte ikke GPS for lre seg dan-se salsa, men hun srget for at gode danse-sko ble pakket i kofferten da hun fly til Cuba i april. Med p flyturen var mange an-dre danseglade nordmenn.

    Jeg visste lite om landet fra fr. Cuba-nerne danser hele tida, og dans er en viktig del av kulturen. Vi inviterte de cubanske danselrerne vre p middag, noe de satte stor pris p. S gikk vi ut og danset videre om kveldene. Flere av oss ble bitt av salsa-basillen!

    Det var ikke bare Astrid som hadde funnet ut at det var p tide beske Cuba. Presi-dent Obama var der ogs, Astrid s bilen hans.

    Like standsmessig var det ikke da Astrid og kjresten reiste som backpackere sr-over i Europa i fjor. De danset seg gjennom Kbenhavn og Hamburg p vei til Praha. Der lrte paret danse tsjekkisk polka fr de tok toget til en bitteliten by sr i Tsjekkia.

    Det var lett komme i kontakt med folk p landsbygda. Dessuten bodde vi p et ho-tell som het Filip, akkurat som et av barne-barna mine.

    Reiselysten og dansegleden har gitt 68-ringen mange gode opplevelser. Ogs p og ved havet. Hun har svingt seg p cruise i Karibien og p brygga i Key West. En gang cruiset hun og reiseflget ned til Yucatan-halvya i Mexico. Der oppskte de mayain-dianernes gamle pyramider og solpalass.

    Denne sommeren skal Astrid p preke-stol-rock i Rogaland. Det gleder hun seg til. Og hun har en plan for lre seg flere dan-setrinn. Og det med svrt hy vanskelig-hetsgrad.

    Fr jeg til danse rrospols, er jeg for-nyd med meg sjl, sier Astrid Gravingen.

    Etter jobbTekst: BENTE BOLSTAD Foto: WERNER JUVIK

    Astrid, mi Astrid sang gutta i Vler i Solr p begynnelsen av 60-tallet. Astrid var 16 r og svingte seg lett og fint p dansegulvet i hjembygda Vler. Hun danser fortsatt.

    Danser verden rundtAstrid Gravingen

    Alder: 68 r Bor: Nittedal, utenfor Oslo.

    Stilling: Pensjonert helsefagarbeider, tar fortsatt mange vakter p Gjestad

    bo- og aktivitetssenter p Jessheim.Familie: To barn, tre barnebarn

    og en danseglad kjreste.Hobbyer: Dans og geocatching.

    fag166fels62.indd 62 09.06.16 09.42

  • Fagbladet 6/2016 < 67

    Foto

    : WER

    NER

    JUV

    IK

    fag166fels63.indd 63 08.06.16 08.33

  • 64