1

Fagernes 4. november — 6. november2021

2 3

Bo like ved bygdebyen, midt mellom øst og vest, langs Strandefjorden i vakre Valdres.

• Helårsåpent sommer som vinter• Leiligheter og hytter med høy standard• Nytt 5-stjerners sanitæranlegg• Prisbelønt campingplass Les mer og book din ferie på: fagernescamping.no eller +47 61 36 05 10

Tett på opplevelseneFo

to: T

hom

as E

kstr

öm

FC_annonse_Rakfiskguiden_format2017.indd 1 16.05.2017 16.03

– Her skal folk året rundt få «banket inn» at Norsk Rakfiskfestival og Fagernes henger nøye sammen, slår festivalsjef Håvard Halvorsen fast.

Sammen med sin faste «sparringpartner» og medhjelper, Audun Sveine, har han for lengst flyttet inn i lokaler på gateplan, nærmere bestemt i Valdresvegen 6. Like ved brua har festivalen fått enda mer armslag og ikke minst bedre synlighet.

– Det er sannelig på tide at rakfiskfestivalen blir vist fram hele året. Den fortjener opplagt en slik helårlig arena, mener Halvorsen.

Naturlig baseDe romslige lokalene åpner helt nye og andre muligheter, ikke bare for profilering året rundt. – Vi ser for oss at her skal det bli små og store ar-rangement, som har tilknytning til festivalen og Fagernes. Jeg er temmelig sikker på at fagjuryen vil foreta sin bedømming her i høst, sier han. Festivalsjefen ser for seg blant annet evenemen-ter med lokalprodusert mat og drikke. Men også arrangement med lokale underholdningskref-ter.– De nye lokalene vil være en naturlig base for slike arrangement gjennom hele året, tilføyer Halvorsen.Sammen med Audun Sveine har han kjøpt den-ne delen av eiendommen, og de har stort sett stått for all oppussing sjøl. Norsk Rakfiskfestival står som leietaker. Halvorsen understreker at si-den han både er ansatt i festivalen og utleier, er det styret i festivalen som håndterer alle avtaler som gjøres, av hensyn til hans habilitet.

Jubileum i 2022I skrivende stund gjenstår det fortsatt en god del arbeid i lokalene. Men han og Audun jobber på jevnt og trutt. Blant annet kommer det et fire meter langt lysskilt på fasaden, der «Norsk Rakfiskfestival» vil lyse mot deg. Sin vane tro har Håvard mange planer og tanker. En ting er forberedelsene foran årets festival, som han håper og tror sterkt vil bli gjennomført, til tross for at mye i øyeblikket er uavklart når det gjelder slike store arrange-ment.

– Men vi er kanskje like mye i 30-års-jubileumsmodus. Tanker og planlegging rundt markering av dette er alt i gang, sier Håvard og smiler.

Lavvo

BILLETTER

KIWI

COOPVINMONOPOLET

FAGERNES KJØPESENTER

RAKFISK-TELT

FAGERNES HOTEL

Taxi-parkering

FAGERNES CAMPING

MUNKEKROEN

SALG AVBILLETTER

KULTURHUSET

INTERSPORT

AGALAUST

GULLSMEDVEGEN

E16

RAKFISK-

KONTOR

KVITVELLA

FAGERNESBRUA

JERNBANEVEGEN

Her finner du oss!

For neste år er det duket for feiring. Det var nemlig i 1993 at historiens aller første, offisielle Rakfiskfestival gikk av stabelen. Den gangen var arrangementet i et helt annet format, så utvik-lingen har bokstavelig talt vært rivende.

– Vi kommer nok til å markere dette flere ganger i løpet av 2022, med ulike arrangement. Festiva-len neste år blir veldig viktig så ved for Fager-nes som for resten av Valdres, mener Håvard Halvorsen.

«Det er sannelig på tide at

rakfiskfestivalen blir vist

fram hele året. Den fortjener

opplagt en slik helårlig arena,

mener Halvorsen»

Rakfiskgeneralen

544

71-åringen har hatt tilhold på Vaset siden 2004, en hyttedestinasjon han roser opp i skyene.– Her stortrives vi, dette er et fantastisk fint område, slår Oslo-mannen fast.

Byfantens farDen tidligere reklamebyråarbeideren gjorde ikke skam på bransjens kreative rykte, da han i 2010 foreslo for rakfiskgeneral Håvard Hal- vorsen å stelle i stand en ny møteplass under festivalen. – Jeg syntes man måtte legge til en ekstra dag. Dette ville være bra for både besøkende - ikke minst hyttefolket - og for utstillerne. Med andre ord en møteplass for alle som hadde lyst og anledning. Og ikke minst en ny kick-start for festivalen, sier Lambech.Slik så altså Byfanten dagens lys, med et navn i betydelig grad inspirert så vel av idemake-rens opprinnelse som de potensielle besøken-des mulige selvbilde. Eller kanskje de fleste ikke betrakter seg som fanter - annet enn under rakfiskfestivalen…

Et kindereggArne Lambech er full av lovord om årets store happening her i dalføret. – Rakfiskfestivalen er utvilsomt selve fyrtår-net i Valdres, med all respekt for alle andre arrangement. Den er et kinderegg:• En sosial arena• Masse kulturopplevelser• Alle utstillerne, med produkter av høy kvali-tet, ikke minst lokalmaten

Kvaliteten på festivalen har steget jevnt og trutt gjennom åra. Det har blitt mye mindre «rølp». Alt er i det hele tatt fabelaktig, det er hyggelig og god stemning. Du blir rett og slett i godt humør av å være på Fagernes disse dage-ne, mener han.

Fornøyde kunderSiviløkonomen, som selv er utdannet der han nå foreleser og er sensor, benytter rakfiskfesti-valen som et eksempel til etterfølgelse for sine mange studenter innen markedsføring.

– Da viser jeg bilder fra markeder i en by som for eksempel Marrakech. Holmenkollsønda-gen i mars er også en relevant sammenligning, samme stemning og opplevelser. Og så sier jeg at dette er ikke vanlig i Norge. Men akkurat denne helga i november finner du noe tilsva-rende på Fagernes - i Valdres. Jeg framhever festivalen som et eksempel på innovasjon og kvalitet. Her har du det viktigste i alt salg og markedsføring, nemlig fornøyde kunder, som forteller det til andre. Du får spredt det gode ord. Dessuten i en ramme av trivsel og moro. Det er en meget god oppskrift, sier Arne Lam-bech, og understreker igjen viktigheten av å ivareta festivalens kvalitet.

Sans for kvalitetDen munnrappe og svært så aktive «pensjo-nisten» må vel selv sies å ha en viss sans for kvalitet, ettersom han valgte Vaset som sitt hytteområde. Likevel var det noe av en tilfel-dighet. Men rakfiskfestivalen har «skylda». Det var på grunn av den at han og kona Mette

kveld, av en kollega i en annen bank. Slik star-tet vår tradisjon i Valdres, forteller Arne.

Nyter tilværelsenMen denne hytta ble etter hvert for liten til storfamilie og venner. Ei stund vurderte de å bygge på, men de fant ut at det ble altfor mye mas og kjas. Dessuten ble kostnadene med å kjøpe ny, større hytte i Høyset Panorama ak-kurat de samme - inkludert peis på kjøkkenet - slik kona ville ha. – Så nå er vi enda mer tilfreds. Kona vil helst bo i Valdres. Jeg arbeider masse på hytta. Og vi nyter tilværelsen, ikke minst med rakfiskmål-tidet inkludert egen «fagjury» lørdagen under festivalen, sammen med en stor vennegjeng, avslutter Arne Lambech, som også har vært og er engasjert både i Visit Valdres og Valdres-rådet.– Vi er blitt veldig glade i Valdres.

– Jeg mener det er belegg for å si at rundt 15.000 av dem som årlig besøker rakfiskfestivalen hartilknytning til hyttene. Dette sier Arne Lambech, tidligere blant annet markedsdirektør i Nordea,nå engasjert som foreleser og sensor på Handelshøyskolen BI.

«Den tidligere reklame-

byråarbeideren gjorde ikke

skam på bransjens kreative

rykte, da han i 2010 foreslo for

rakfiskgeneral Håvard Halvorsen

å stelle i stand en ny

møteplass under festivalen»

TRIVES: Den tidligere markedsdirektøren fore-leser nå på Handelshøyskolen BI, der han selv i sin tid ble utdannet. Her sammen med noen ivrige studenter.

Er blitt veldig Er blitt veldig

glad i Valdresglad i Valdres

kjøpte hyttetomt i Vasetlia i 2002. Den solgte de igjen to år senere. Men så, under festivalen i 2004, var de på en liten kjøretur i området.– Vi kom over ei hytte som var til salgs, be-liggende høyt og med flott utsikt. Jeg ringte megleren mens vi sto der. Kona gikk ikke ut av bilen en gang. Lånet ble ordnet på søndag

TIL ETTERFØLGELSE: – Jeg framhever rakfiskfestivalen som et eksempel på innovasjon og kvalitet. Her har du det viktigste i alt salg og markedsføring, nemlig fornøyde kunder, som forteller det til andre, sier Arne Lambech.

festivalenfestivalener fyrtårneter fyrtårnet

766

Røn Gard, Pjåten 42 - 2960 Røntelefon: 918 44501 / 928 57 853e-post: endre@roengard.no nettside: www.roengard.no

Bedriften er den eldste profesjonelle oppdretter og rakfiskprodu-sent i Valdres. Det var nemlig alt i 1965 at brødrene Ola og Trygve Røn startet Valdres Ørretoppdrett sammen med Ola Ulven.

– De skulle oppdrette regnbueørret fra rognstadiet og etter hvert ble det bestemt at det også skulle produseres matfisk til produksjon av rakfisk. I 2006 skiftet bedriften navn til Røn Gard. Fra 1996 startet vi med salg av vakuumpakket fisk. Dette viste seg å vokse. I 2000 var cirka 50 prosent av fisken vakuumpakket. Siden 2010 har denne an-delen vært 75 prosent, forteller Randi og Endre Røn, som i dag driver virksomheten sammen med Endres bror, Lage.

Røn Gard feiret i 2015 sitt 50-årsjubileum. Dette ble markert med blant annet å bygge ut 280 kvadratmeter til kjøle- og modningsrom samt å lage en 74-siders jubileumsbok som var klar til rakfiskfestivalen. Det var Randi som sørget for at denne boka ble virkelighet. Røn Gard ligger ved den kjente fiskeplassen Pjåten, med eget klekkeri som også forsyner andre produsenter i Valdres med settefisk. Fisken legges ned til rakfisk etter god, gammel valdrestradisjon og kvalitetssikres i alle ledd. Den leveres i spann og som vakuumpakket. Rakfisken kan kjø-pes i mange av Norgesgruppens forretninger eller bestilles pr telefon eller e-post fra eget lager. Fisken fås i de tre modningsgradene mild, lagra og vellagra.

– Vi har fått mange priser både fra fagjuryen og folkejuryen under Norsk Rakfiskfestival. I 2014 vant Røn Gard begge prisene. I 2018 fikk vi fagjuryens pris som beste fisk, forteller Randi og Endre.Fra 2001 har rakfisken deres hatt Matmerks «Beskyttet geografisk be-tegnelse», som garanterer at dette er et helnorsk produkt. Høsten 2019 tok Røn Gard i bruk en stor og moderne produksjonshall i Pjåten.

røn gard– Kvaliteten på arbeidet ble nok ytterligere forbedret. Juryen fikk en helt annen arbeids-ro, sammenlignet med å jobbe i smaksprø-veteltet, med masse mennesker og mye uro rundt seg, fortsetter Halvorsen, og legger til at årets fagjury temmelig sikkert vil gjen-nomføre sitt arbeid i festivalens nye lokaler i sentrum.

– Når de så har bestemt seg for hvilken fisk som vinner, beveger de seg bort i teltet for å presentere resultatet, sier han.

Høyt nivåHåvard understreker at medlemmene først vil bli behørig presentert for publikum i teltet, før de trekker seg tilbake for å bedømme fisken.– Her er det snakk om juryering på meget høyt nivå, det kunne jeg ved selvsyn konsta-tere i fjor. Det var veldig lærerikt å overvære det grundige arbeidet, jeg er svært imponert. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, alt gjøres meget seriøst og skikkelig. Og det er naturligvis betryggende, både for produsen-tene og alle andre med interesse for rakfisk, fastslår festivalsjefen.

Foreløpig er det ikke klart hvem alle medlem-mene i årets fagjury blir. Guro Helgesdotter Rognså er imidlertid tilbake som leder, etter ett års fravær på grunn av foreldrepermisjon.

Hun er fra Ulnes, men bor nå med familien på Sandnes. Tidligere jobbet hun som forsker i Nofima, men har i år startet for seg selv som konsulent for mat- og drikkenæringen. Eivind

Et tilbakevendende tema er hvorfor det ofte er ulike vinnere av fagjuryens og folkeju-ryens pris. Guro Helgesdotter Rognså har mange ganger fått spørsmål om hvorfor det er slik.

– Her er det flere faktorer som spiller inn, men det å spise rakfisk med tilbehør som rømme, smør, poteter, løk og lefse i festlig lag er en annen setting enn å bedømme rakfisk blindt og rent, slik fagjuryen gjør. Når man spiser fisken med tilbehør, er det vanskelige-re å legge merke til variasjoner i lukt, smak og konsistens. Det er nettopp disse forskjel-lene vi leter etter i fagjuryen. Dommerne bedømmer også fiskene individuelt, i stillhet og uten alkoholpåvirkning, for å holde sanse-ne skjerpet.

– Pandemiperioden har vært spesiell på mange måter, og for de fleste av oss har det vel blitt mer hverdag og lite «krydder» i form av arrangementer og selskapeligheter. For meg har det også blitt færre turer til Valdres, så det er mange grunner til at jeg gleder meg ekstra til å komme tilbake til årets festival og bedømme rakfisk igjen, avslutter Guro.

Trass i avlyst festival i fjor ble fagjuryen samlet for å kåre den beste fisken. Men ettersom det ikke var noe telt på Skiferplassen, møttes medlemmene i et annet lokale. Festivalsjef Håvard Halvorsen mener det var en veldig bra løsning.

Hålien, ansvarlig for lokalmat i Norgesgrup-pen, er med som en annen av fem velkvalifi-serte kvinner og menn. Skjerpete sanser– Kriteriene for vurdering av fisken er de sam-me som tidligere. Vi finjusterer dommerskje-maet og gjennomføringen av smakingen litt fra år til år, for at juryeringen skal holde seg oppdatert og relevant. Generelt vurderer hver av dommerne fiskene individuelt. Vinneren kåres basert på poeng, som ikke blir offentlig-gjort. Dommerne diskuterer så i plenum og blir enige om hvilke tilbakemeldinger produ-sentene skal få, både fra scenen og skriftlig i etterkant, sier Guro.

«Et tilbakevendende tema er hvorfor det ofte er ulike vinnere av fagjuryens og

folkejuryens pris»

– juryenfikk

en heltannen

Fra juryens arbied i 2020.

arbeidsro

98

«Svein Erik Ski har fulgt det hele

nokså nøye, i mange av disse 30

åra som en sentral medar-

beider under festivalen»

TØFFING: Elvepadling har blitt en lidenskap. Her fra turen i elva Utla, som tok tre dager og startet helt oppe på Sognefjellet.

PÅ HJEMMEBANE: Svein Erik i sitt rette element på Vaset, der han fram til januar hadde sitt virke for utbyggingsselskapet. Bak ser vi Vasetvatnet samt Grønsennknipa og Gilafjellet.

NOSTALGISK: Juryen under kåringa av årets rakørret i 1990, Henrik Thomsen (tv), Edvard Elsrud, Tone E. Nyvold, Aud Hansen og Brith Bakken.

FOTOMODELL: Valdresvennen var objekt på forsidebildet til rakfiskmagasinet for noen år siden.

– Du skjønner, jeg Iiker at det skjer noe. Det er alltid god stemning i smaksprøveteltet. Og fagjuryen er bestandig en veldig trivelig gjeng.

Slik forklarer Svein Erik Ski (67) fra Røn noe av kjernen bak sitt tre tiår lange engasjement til rakfiskens pris. For han var nemlig med i den helt spede starten så langt tilbake som i 1990, som prosjektleder for det regionale pro-sjektet «Kultur og reiseliv i Valdres». De siste åra har han hatt ansvaret for organiseringa i smaksprøveteltet, så vel for produsentenes stands som opplegget til fagjuryen.

Kjempeartig– Jeg har vondt for å si nei. Og så er det kjem-peartig å være med. Så jeg har ikke takket nei til å stille opp i år heller, sier Svein Erik og smiler.

Han har riktignok vært litt til og fra gjennom disse snart 30 åra. Høsten 1990 skisserte han opplegget for markering av årets rakfisk, etter en ide fra aurdølen Reidar Dieserud. I to-tre

SystematikerResten er historie, som det heter. Inkludert i denne historien finner vi blant masse annet det som Fagernes Hotel tidlig på 1990-tallet kalte gla’weekend. Hotellet var kjernen i

år deltok han således aktivt i arrangementet, inntil Fagernes Handelsstands Forening tok over og utviklet festivalen videre.

Årets rakørretDen 15. desember 1990 ble 21 ulike fisker vur-dert, under det som da het «Årets rakørret». Arrangementet fant sted på daværende Fager-nes Hotel. Dommerpanelet besto av Edvard Elsrud, Henrik Thomsen, Brith Bakken, Aud Hansen og Tone E. Nyvold. I forkant hadde Svein Erik - i nært samarbeid med Reidar Dieserud, Anders Gaarder og Egil Dieserud, (Reidar sin fetter) - lagt premissene for arran-gementet. 20 rakfiskprodusenter var behørig invitert per brev. Den gangen var det ei klasse for villfisk og ei for oppdrettsfisk. Rønsingen Bjørn Nilsen stakk av med seieren i klassen for villfisk, mens Henrik Haadem vant opp-drettsklassen.

– Både i 1991 og 1992 var det tilsvarende arran-gement. Noen dager seinere ble det holdt et oppfølgingsarrangement - årsgildet i Rakørre-tens venneklubb på Royal Christiania Hotell i Oslo - hvor Inger Noraker Raagholt fra Aur-dal var sjef. Fra 1993 tok handelsstanden på Fagernes, under ledelse av Geir Frøsaker, over mer og mer. De har som kjent utviklet rakfisk-festivalen til den store suksessen vi ser i dag, sier Svein Erik.

– I 2007 ble jeg spurt om å ha hovedansvaret med å legge til rette for fagjuryen. Jeg var også i sekretariatet for folkejuryen, sammen med Ellen Berntsen. Så hadde jeg igjen opp-hold i 2018, for jeg syntes at jeg hadde vært med lenge nok. Men da Håvard ringte meg i 2019 valgte jeg å bli med atter en gang, forteller Svein Erik.

Og forberedelsene til fagjuryens arbeid er grundige. I alt fra innkjøp av fisk til organi-sering inne i teltet følges kriteriene nøye, slik at ingenting overlates til tilfeldighetene når årets beste rakfisk skal kåres.

arrangementet. Kjente programledere som Tande-P, Brita Blomquist og Viggo Sandvik deltok med liv og lyst. På det meste var langt over 1.000 rakfiskelskere benket til bords i alle hotellets tilgjengelige saler. Slik ble grunnla-get lagt for det mange i dag mener er Valdres’ aller fremste merkevarebygger, Norsk Rak-fiskfestival.

Svein Erik Ski har fulgt det hele nokså nøye, i mange av disse 30 åra som en sentral medar-beider under festivalen. Og som den systema-tiker han er, kan han vise fram blant annet ei fullstendig liste over vinnerne - både fagjury og folkejury - helt fra 1990 og fram til 2019. Han blar ivrig i flere permer mens vi snakker sammen. På bordet kommer også en detaljert kjøreplan for rakfiskteltet.– Det er veldig viktig at logistikken er på plass, fastslår Svein Erik og smiler lurt.

ElvepadlerOg med utdanning innenfor jordskifte og regional planlegging fra Norges Landbruks-høgskole på Ås for godt og vel 40 år siden, er det kanskje slik at dette faller ham naturlig. 67-åringen fra Oppegård, som kom til Vestre Slidre i 1981, arbeidet lenge innenfor offent-lig sektor. Mange vil sikkert huske ham som ansatt i Vestre Slidre kommune, der han endte opp som etatsjef fra 1995 til 2000. Men seinere har det blitt mye jobbing innenfor utvikling av turismen i Valdres, blant annet i regionrå-det, Sør-Valdres Utvikling og Valdres Natur- og Kulturpark. Vaset Utbyggingsselskap har vært Svein Eriks arbeidsgiver i to perioder, mellom 2002 og 2013 samt fra 2016 og fram til nå. Ved nyttår var det imidlertid slutt, da ble den engasjerte valdrespatrioten pensjonist.– Da blir det vel enda mer tid til å dyrke fri-luftslivets gleder?

– Jeg håper det, svarer Svein Erik, som er svært ivrig med både jakt og fiske. Ellers er han aktivt med i det lokale idretts-laget, med mangeårig bakgrunn fra orien-teringsløp. Mindre kjent er det muligens at sprekingen driver med avansert elvepadling.– Jeg har blant annet vært med og første-gangspadlet elva Utla fra Sognefjellet og ned til Vetti. Det var ganske heftige greier, vi bruk-te tre dager på turen.

Om det blir en noe roligere tilværelse fra nytt-år får tida vise. Men rakfiskfestivalen er nok blant de mange som får nyte godt av Svein Eriks stadig tilstedeværende engasjement.

i rakfiskens historie30 års fartstid 20211990 200520001995 2010 2015

111010

Rakfiskprodusent Audun Trøsvik (45), nå med samme etternavn som garden i Slidre, synes selvsagt det var stas at fagjuryen utpekte deres fisk til den beste i fjor.

For tross avlyst festival, samlet juryen seg og kåret årets beste rakfisk. «Vinneren utpekte seg med en god, ren lukt og utpreget raksmak. Fisken hadde en delikat og jevn farge samt smørbar og god konsistens. Dette er en fisk som er god med og uten tilbehør», het det i begrunnelsen. Fagjuryen bedømmer utseen-de, lukt, smak og tekstur etter kriterier som er relevante for rakfisk, hvor smak vektleg-ges høyest. Modningsgraden på fisken som bedømmes er lagret.

Stor betydning– For oss har det stor betydning å gå til topps i denne kåringa. Det er en anerkjennelse av at vi gjør noe riktig. Kanskje har det også noe å si for salget under selve festivalen, tror Audun. Men han er snar med å tilføye at Trøsvik Gard

har flest faste og trofaste kunder, som kom-mer igjen år etter år. – Både på godt og vondt er det nok sånn at majoriteten av kundene holder seg til sine faste leverandører. Samtidig påvirker nok fagjuryens kåring på den måten at en del ønsker å prøve den fisken som vinner. Og det er vi naturligvis glade for, sier Audun. Som alle de andre lokale produsentene ble han kvitt hele fjorårets produksjon, men sal-get gikk muligens noe tregere uten festivalen. Mange kjøpte mindre kvanta enn de pleier å gjøre.

– Rakfiskfestivalen har absolutt sin misjon, ikke minst for å holde interessen for rakfisken oppe. Den styrker koblinga mellom Valdres og rakfisken som merkevare, mener Audun.

I det småSom de andre rakfiskprodusentene kan Trøsvik Gard etter hvert se tilbake på ganske mange års drift. Det var Auduns foreldre, Anne og Andris Øygard, som i 1973 startet i det små.– De gravde ut den første jorddammen og produserte 400 kilo den første sesongen. Den gangen var det på rein hobbybasis. Planen til å begynne med var å utnytte vannet fra to

bekker på eiendommen. Men de tørket ut tid-lig. Dermed måtte de ta vann fra fjorden, hvis det skulle bli sving på sakene, forteller Audun. Likevel økte produksjonen forsiktig og grad-vis, markedsføring og salg av fisken foregikk gjennom jungeltelegrafen.– Verken far eller jeg er selgere, så der er det nok potensial for forbedring, sier Audun og smiler.

Men tilfredse kunder har nå uansett sørget for at hele årsproduksjonen på 12 tonn for-svinner uten problemer. Audun ønsker å framheve den betydningen som foreldrene har hatt som gründere, for å bygge opp og utvikle merkevaren. – I fellesskap har alle produsentene gjort en flott jobb på dette området, sier han.

Kvalitet og matsikkerhetTrøsvik ønsker likevel å øke produksjonen. Sammen med de andre produsentene fra Val-dres er de inne i en runde med Statsforvalte-rens folk, med sikte på å få økt sine konsesjo-ner. Med sine tre dammer har Trøsvik allerede mulighet for å produsere et noe større kvan-tum enn 12 tonn, så får runden med myndig-hetene vise hva som blir resultatet. – Vi renser i alle fall alt vannet som slippes ut

– en anerkjennelse av at vi gjør noe riktig

igjen i fjorden, så forurensningen er helt minimal. Og vi bruker aldri antibiotika, fastslår Audun. I det hele tatt er han meget opptatt av kvalitet i alle ledd. Sammen med matsikkerhet for forbrukeren er det prioritet nummer en i alt som gjøres på garden. – Settefisken vår kommer fra anlegget til Røn Gard i Pjåten. Så fisken har aldri vært utenfor Valdres. Dyrevelferden er svært bra i dammene, med friskt vann og god sirkulasjon. I rakfiskproduksjonen forsøker vi å gjøre alt så likt som mulig for å få et jevnt resultat. Vi tar kontinuerlig prøver av fisken og vannet, oftere enn vi er pålagt av Mattilsynet. Jeg tror det er en fordel å være liten for å få best mulig kvalitet. Vi har en sterk egeninteresse i alt vi gjør. Og det er tross alt omdømmet vi lever av, sier rakfiskprodusenten.

Økende interesseDet er imidlertid alltid en viss spenning forbundet med å produsere en såpass følsom matvare som rakfisk. – For du vet jo aldri, plutselig finner du et spann med dårlig kvalitet. Det blir naturligvis fjernet. Skrekken er selvsagt å bli utsatt for at fisk med listeria eller andre bakterier kommer ut på markedet. Men så langt har det gått svært bra, forhåpentlig på grunn av de strenge kvali-tetskravene vi har, mener Audun.

Han driver som rakfiskprodusent på heltid, fortsatt med god hjelp av «gardsgutten» Andris. I sesongen har Trøsvik Gard rundt 10 andre medarbeidere inne i produksjonen. Rakfisken leveres til en del lokale butikker samt til Meny- og Spar-utikker i Oslo-området. Audun anslår at cirka 40 prosent av produksjonen selges her, resten går til mindre, private kunder. – Vi er også en del på Bondens Marked i Oslo. Der opplever vi en øken-de interesse for lokal mat. Heldigvis er folk mer og mer opptatt av å bidra til at gamle mat- og håndverkstradisjoner blir tatt vare på, avslut-ter Audun Trøsvik.

FORING: Audun i full sving med å mate fisken i en av de tre dammene på anlegget til Trøsvik Gard.

VAKKERT: Garden og damanlegget ligger meget idyllisk til ved Slidref-jordens vestside.

GRUNNLEGGERNE: Auduns foreldre, Anne og Andris Øygard, startet med nedlegging av rakfisk i 1973. Det året var kvantumet bare 400 kilo. I dag har garden konsesjon på produksjon av 12 tonn.

– Her på garden har familien drevet med oppdrett og foredling av rakfisk siden 1973. Bruk av friskt vann og foredling etter gammel valdrestadisjon, kombinert med moderne lokaler og høg kvalitets-sikring, gjør at vi kan tilby kundene våre et helnorsk produkt vi er stolte av, sier Audun Trøsvik på Trøsvik Gård i Vestre Slidre.

Garden ligger ved Slidrefjorden og har således direkte tilgang til en av de viktigste faktorene for framstilling av rakfisk, nemlig reint og friskt vann. Bedriften har lange tradisjoner med rakfisk og nedlegging av ørret som ble fisket i nærliggende fjellvann og Slidrefjorden. Fisken ble opprinnelig saltet og lagt ned i trebutter, seinere også i hollandske leirkrukker. Det var Auduns foreldre, Anne og Andris Øygard, som startet med satsing på oppdrett av ørret og videreforedling til rakfisk. Det reine vannet fra Slidrefjorden, med god strøm, gir bra trivsel for fisken og fint fiskekjøtt.

– Jeg har fortsatt god hjelp av forrige generasjon. Rakfiskproduksjo-nen har vokst fra kvelds- og helgebasis til en fulltidsjobb med opp til ti ansatte i høysesongen, sier Audun. Trøsvik Gård leverer rakfisk både i spann og som vakumpakket. Span-nene fåes i 3, 5 og 10 kilo. – Vakumpakket kan vi tilby filet, flådd og hel fisk. All vår rakfisk kan leveres i tre modningsgrader: Mild, lagret og vellagret. Vår rakfisk er et reint naturprodukt uten tilsetningsstoffer eller noen form for medi-sin/vaksinering, understreker Audun TrøsvikI november og desember kjører Trøsvik Gård ukentlig rakfisk tilOslo-området, etter bestilling. Bedriften deltar også på Bondens Marked i den samme perioden.

trøsvik

Trøsvik Gard, Vestsidevegen 1947 2967 Lomentelefon: 61 34 38 18 / 974 12 344e-post: audun@trosvikgard.no nettside: www.trosvikgard.no

Da må du på årets Byfant, for dette er den eneste konserten bandet gjør i 2021.Det å dra på Strandingarnakonsert er en reise. En reise gjennom bygd og by, sorg og glede, humor og alvor. Strandingarna har som mål at de få konsertene i året skal være en opplevel-se publikum seint vil glømme.

Det viser seg at låtene "Opel", “Rasing, "Fest i Røn" og "Bygdafest" er like aktuelle i dag som for ti år siden. Uten at musikken hadde blitt gitt ut eller promotert har det hele levd sitt eget liv på den mørke siden av internett. Med nye låter som “Gravarlord”, “Brøytebilsjåfør” og “Gutta på gølvet” viser Strandingarna at det fortsatt er tak i bandet og at de mener alvor.

Det ligger mange ufortalte historier og myter rundt låtene og bandet. Kanskje vi endelig får vite hva som skjedde på låvedansen i Etnedal tilbake i 2006, hvordan i alle dager bandet kom seg på kontoret til direktøren i Norges største plateselskap i 2008 og hvor mye blod Vemund mistet på konserten i spikersuppa i 2009?

Av de originale medlemmene er fortsatt Lars Endre Strand vokalist, Lars Isachsen Jem-terud bassist og Vemund Strand Aspeggen gitarist. Erik Haugen, trommeslager i Måndag, var også med på den siste konserten for 10 år siden og skal igjen briljere med sine kunster denne kvelden. Sjangeren er en god blanding av country, rock og, ifølge kjennere, også en viss grad av frijazz.

Er du en av dem som kunne tenke deg å oppleve Strandingarna live?

131212

torsdag kveld i lavvo Byfanten 4. november

strandingarne

I samarbeid med Kraftriket og ValdresEnergi,inviterer vi til Byfant i lavvoen midt i Fagernes sentrum.

ENTREPRENØR

Kraftriket

fredag kveld i storteltTjuvstarten 5. november

Eksklusivt Queen-show i storteltet

Fagernes blir ett av få steder i Norge som får besøk av Åge Sten Nilsen, med sine Queen-tolk-ninger i showet One Night With Queen.

Vi byr publikum på på en ren hit-parade, med klassikere som We Will Rock You, Bohemian Rha-psody, Radio Ga Ga, We Are The Champions, The Show Must Go On, Another One Bites The Dust, I Want To Break Free og Don’t Stop Me Now. Åge Sten Nilsen beskrives av man-ge som Skandinavias beste tolker av Queen, og vil sammen med sitt faste band fra suksess-showet, sørge for en uforglemmelig kveld på Fagernes. Vi garanterer en kveld med høy allsangfaktor, rock'n roll og party for festglade i alle aldere.

queen show

Et av landets mest histo-riske band avslutter fre-dags kvelden i storteltet.

CC Cowboys har siden starten vært en oppvisning i utholden-het, kontinuitet, arbeidsvilje og spilleglede. Mottoet til bandet har vært: «Bli ved din lest, enten du er skomaker eller spiller i band. Vær tålmodig, vær arbeidsom.

Vær trofast mot deg selv og ditt publikum». Deres første album, Blodsbrødre, solgte 90 000 eksem-plarer, og singelen «Harry» solgte 20 000 selv.

Den ble samtidig en landeplage og en låt enormt mange fortsatt har et sterkt forhold til. Kvelden i storteltet kommer til å bli intet mindre enn magisk, og gutta er mer enn klare for å gi alt.

cc cowboys

151414

Som bror til rakfiskgeneralen ble han bare dratt med i «sirkuset». I 2020 kunne han markere 10 år som artistvert i storteltet. Eirik stortrives med oppdraget, det samme gjør samboeren Lisell Kristiansen, som har vært med i ni år. – Så lenge Håvard sitter med ansvaret for festivalen skal vi stille opp, fastslår Eirik, som flyttet til Hønefoss for over 20 år siden.

Stolt av ValdresHan legger ikke skjul på at han lengter hjem til Fagernes og har lyst til å flytte tilbake.– Rakfiskfestivalen gjør meg ekstra stolt av Valdres og det vi får til. På jobben hos meg prater folk for eksempel masse om festivalen. Og slik tror jeg det er veldig mange steder, mener Eirik.Kjærligheten til musikken gjorde at han allerede i 1988 begynte å jobbe for Radio Nord-Aurdal. Seinere ble det både NRK, Radio Norge og P5 Ringerike. Nå arbeider han som regionsjef hos Optimera, landets største leve-randør av byggevarer.

– Vår visjon er: Sammen bygger vi videre. Det passer kjempebra med hvordan tingene fun-gerer i rakfiskfestivalen. Her vet alle hvordan saker og ting skal håndteres. Og sånn må det være på et såpass stort arrangement, sier Eirik Halvorsen.

Spennende og læreriktDen hektiske, men planmessige aktiviteten i storteltet i timene før lørdagskveldens kon-sert vitner om at dette er riktig. Forsyninger fraktes inn, mens folk sørger for at servering av mat og drikke gjøres klart. Et sted i teltet holder en gjeng fra klasse VG1 elektrofag ved Valdres vidaregåande skule på. Klassen har vært fast inventar i noen år.De 15 elevene tilbrakte mange timer med inn- og utrigging i storteltet.– Det var veldig artig, men også svært spen-nende og lærerikt, sier Aron Olstad Knuts og Erik Hagerup fra Vang.De to gutta var nok blant dem som brukte flest timer, bortimot 50 på hver. Elevene fikk nyttig lærdom i hvordan profesjonelt lyd- og

– Jeg elsker musikk. Dessuten er jeg veldig glad i å jobbe med mennesker. Og her har vi en flott gjeng som alle trekker i samme retning, sier den utflytta fagernesingen Eirik Halvorsen.

lysutstyr settes opp og tas ned. Og det kan være fint å ta med seg på veien videre, så ble på skolen som i yrkeslivet seinere.

Klare ambisjonerAron og Erik har forresten allerede så smått innledet sine karrierer.– Vi er utplassert hver mandag hos Elektrisk Installasjon AS i Vang. Og vi jobber litt for firmaet ellers også, forteller de. Gutta har klare ambisjoner om å bli lærlinger der, når skolen er avsluttet neste år. Utdan-ningsløpet for elevene ved elektrofag består nemlig av to år på skolen, for deretter å bli lærling - hvis de ikke ønsker å ta påbygging i stedet, for å skaffe seg studiekompetanse.

Viktig jobbElevene fra VG1 elektro ved Valdres VGS er et fast innslag i riggestaben i storteltet hvert år i forbindelse med rakfiskfestivalen. Daglig leder Håvard Halvorsen roser dem for den vik-tige jobben de gjør, og framhever betydningen for det tekniske opplegget i teltet.

Pengene som klassen får for jobben går til en avslutningstur.– Så da drar vi enten til Praha eller Barcelona, det er ikke helt bestemt ennå hvem av disse byene det blir, sier Aron og Erik, som legger til at denne turen også inneholder faglige inn-slag.

ProffeneMen de viktigste mannskapene i storteltet er nok kanskje tross alt proffene fra selskapet Bary på Fetsund. De står for alt som har med lyd, lys og scene. Prosjektleder Roar Ånestad og hans folk jobber på spreng fra onsdag, og på 48 timer er alt utstyret på plass. Dermed kan alle de artistene som opptrer fredag og lørdag nyte godt av topp forhold. Allerede natt til søndag starter jobben med å demontere alt utstyret, og søndag kveld har alle forlatt Fagernes. – Dette er en viktig oppgave for oss, i ei tid som ellers er ganske stille for bransjen, sier Roar Ånestad, som har vært med under rak-fiskfestivalen i rundt 10 år.

ARTISTVERTER: Samboerparet Eirik Halvorsen og Lisell Kristiansen fra Hønefoss, her sammen med Julie Bergan som hadde konsert i storteltet i 2019, gjør alt for at artistene skal trives.

SJEFEN: Roar Ånestad er prosjektleder hos Bary, som har hatt ansvaret for lyd og lys i storteltet under festivalen.

LÆRTE MYE: Skoleelevene Erik Hagerup (th), Fredrick Hindenes Tvedt og Eimund Bergsbakken Røang hadde stor nytte av å være med på rigging av utstyret på og bak scena.

hektiskaktivitet i kulissene

Legger forholdene

til rette for artistene

«Dette er en viktig oppgave for oss,

i ei tid som ellers er ganske stille for

bransjen, sier Roar Ånestad, som har

vært med under rakfiskfestivalen i

rundt 10 år»

Glimmer er et av det hoteste, energiske og joviale partymaskineriene som ruller rundt på norske veier fortiden!

Med over 15 års samspill, bred erfaring og utdanning innen musikk og underholdning er dette et band som leverer høyt musikalsk nivå, spilleglede, tilstedeværelse og presser stemninga til det maksimale hver gang! Re-pertoaret spenner seg fra 50-tallet og frem til dagens musikk. Glimmer er et band som gir deg det du trenger, når du trenger det. I front finner du Maria Sævrøy Underdal fra Valdres som er utdannet ved musikkteater-høyskolen og har jobbet som showartist etter endt utdannelse. Jan Kjetil Klubben er fra Florø, utdannet tømrer og har 15 års erfaring som turnerende musiker og trubadur. På bass finner vi Rune Hopen som er utdannet lektor og har studert klassisk musikk i Bergen. I sin karriere har Rune vært medvirkende i flere band og komponerer egen musikk. Thomas Daviknes Hansen spiller trommer og har ut-danning innen musikkproduksjon i Oslo. Han har også vært medvirkende i ulike bandpro-sjekter og produserer musikk til egne band og andre artister. Kvartetten utgjør en fengslen-de partymaskin som aldri gir seg før det koker over av allsang.

Det går enda likar no!20 år etter at suksessalbumet “Det går likar no” smalt som ei kule inn på norske hitlister, tar Norges mest folkekjære band turen til Fagernes med et forrykende live-show i Stor-teltet hvor bandet spiller seg gjennom hele albumet ”Det går likar no.” Varig braksuksessMusikkåret 1996 huskes for to ting: Alle plate-ne som ingen ville kjøpe, og DDEs braksuksess med “Det går likar no.” Plata solgte til gull ni måneder på rad og er med 300 000 solgte album den fjerde mest solgte norskspråklige platen noensinne. 20 år etter har bandet og albumet samlet hærskarer av nye fans. “Det går likar no” har blitt et kjent ordspråk over hele riket og stadig flere som ikke var født da plata kom ut, har lært seg repertoaret og synger enda høyere enn artistene. Det går rett og slett ikke likar no. Det går enda bedre. Best of TrøndelagNår DDE inviterer til fest, spares det ikke på noe. Det generøse, topp motiverte vertskapet byr på allsanggaranti, henda i været og aktive-ring av lykkesenteret, men ikke bare det. “Det går likar no” er et album breddfullt av følel-sesladede viser om kjærlighet, familie, håp og svik, så vel som noen av Norges ukronede partylåter. Som journalist Audun vinger sa, i forbindelse med et intervju med Tono: “Jeg liker balladene deres. De har en pathos ved

Et av Norges mestselgende rockebandI 1980 gikk fire gutter fra Stangesammen og dannet bandet som i 1985 fikk navnet Return og vant NRK`s rockemøn-string med låten ”Sheila”. To år senere slippes deres første cd ”To the top” og låten ”Sing me a song” ligger 56 uker på norsktoppen!

Utover åtti og nitti tallet har Return gitt ut 5 studioalbum som til sammen har solgt over 600 000 eksemplar. Albumet V lå som nr 1 på importlisten i England, solgte til gull i Japan og fikk veldig god omtale i musikkmagasi-ner verden rundt. 2020 versjonen av Return besøker Fagernes med en større og flottere produksjon enn noen gang før , med låter som Bye bye Johnny, Change the attitude og Sing me a song i spissen .

Lørdag 6. november trøkker Return til i Storteltet. Allsangen vil runge som aldri før i Fagernes-parken. Dette blir gøy!

seg som er på grensen til teit, men som blir en slags norsk utgave av Bruce Springsteen. Og forresten, partylåtene til DDE blir jo som Joni Mitchell sammenliknet med partylåtene som er på hitlistene i dag.” Det blir livI tillegg til sporene på ”Det går likar no”, ryktes det at DDE vil framføre flere av sine andre mest avholdte låter. Målet med kvelden?

Å sende et feststemt publikum videre ut i Valdres-natta med opplevelsen av uforglem-melige adrenalinkick, gåsehud, hjerteklapp og klump i halsen.

Vi inviterer både fastboende og tilreisende gjester å oppleve et lite stykke norsk mu-sikkhistorie, når et av Norges beste live-band framfører et av sine beste album lørdag kveld i Storteltet.

1716

lørdag kveld i storteltet Etterraken 6. november

lørdag dagtid i storteltet Dagraken 6. november

Glimmer

DDE

return

GRUNNLEGGERNE: Kameratene Bjørnar Sæthershagen (tv), Martin Lexberg, Wetle Wetlesen, Lars Fønhus og Erik Holmen på samlinga hjemme hos sistnevnte i november 2019.priser rakfiskfestivalen

med pilegrimsferdFor snart sju år siden fikk kameratgjengen fra Fagernes-området en ide: De ville stelle i stand en morsom greie som skulle foregå på dagtid på festivalfredagen.

191818

ikke har hørt om lignende, større arrange-ment i tilknytning til rakfiskfestivalen.

SmertefrittHan gjør likevel oppmerksom på at arran-gementet ikke har noen direkte tilknytning til Norsk Rakfiskfestival, men at det er en uhøytidelig sammenkomst ment for folk som vil samles før festivalen tar av på ordentlig.– Alle må ta ansvar for egne handlinger og alle oppfordres til å oppføre seg pent mot hverandre og omgivelsene. Jeg må si at jeg er svært imponert over at alt foregår så smerte-fritt. For det kan jo ikke benektes at stemnin-gen til tider er svært høy, sier Wetle med et lurt glis. Det som er sikkert er at kameratgjengen på fem, som alle er bosatt utenfor Valdres, invi-terer til pilegrimsferd også i år. Kravene er de samme som i fjor, at antrekket må være luse-kofte (eller lignende), nikkers (eller lignende) og et hodeplagg, helst hatt. Annet påkrevet utstyr kan være lommelerke, leskedrikke og snyltekopp…– Det er nok viktig å ta med seg nok leskedrik-ke til å holde en voksen mann eller kvinne gående en hel dag, skyter Wetle til.

Årets pilegrim Frivillig utstyr kan være sekk, pilegrimsstav og niste. Hele pilegrimsferden foregår uten-dørs, så det er svært lurt å ta på seg gode, varme klær.

– Vi starter som vanlig ferden i Ranheimsbyg-da, hjemme hos Erik. Her blir det velkomst-drink, utlevering av armbånd til dem som har donert 50 kroner, mingling, loddtrekning og sannsynligvis et underholdningsinnslag. Hva dette blir denne gangen, er ennå ikke bestemt. Før vi går videre har alle deltakerne ansvar for å finne seg et lag, da det blir konkurranser i løpet av ferden. Når vi er ferdige hos Erik, begynner vi å bevege oss nedover kjerreveien i retning Blåbærmyra. På veien vil det være fle-re stopp med konkurranser, oppgaver og an-net spennende opplegg. Ved ankomst Blåbær-myra er det servering av mat og drikke samt et voldsomt opplegg i regi av opplegg-kongen, Bjørnar Sæthershagen. Til slutt vil resulta-tene for hvert enkelt lag bli samlet inn og et vinnerlag trekkes. I tillegg blir det utdeling av den gjeve prisen «Årets Pilegrim», etterfulgt av en siste vandring i samla tropp ned mot Fagernes. Her inntar vi sentrum og lavvoen for videre fest, avslutter Wetle, og oppfordrer interesserte til å følge med på arrangementets Facebook-side for videre informasjon fram-over.

FULLT TRØKK: Wetle og bandet dro i gang musikk av høy kvalitet da pilegrimsferden markerte starten hjemme hos Erik Holmen.

STOR STEMNING: Mellom 150 og 200 møtte opp på arrangementet i 2019.

– I 2014 underholdt Viggo Sandvik i lavvoen. Det sto på programmet at han skulle spille litt sporadisk mellom klokka 11 og 16. Da fant Lars, Martin og jeg ut at vi måtte spasere nedover tidlig, for å rekke fram. Underveis hadde vi tre poster den første gangen. Da var det bare oss tre, forteller Wetle Wetlesen, som altså var en av de tre initiativtakerne.

PilegrimsstavSpiren til arrangementet, som er blitt svært så populært og de siste åra har dratt mellom 150 og 200 mennesker, var sådd. – Vi dokumenterte jo det hele behørig i sosiale medier, og fikk veldig stor respons. – Hvordan kom dere på det noe særegne nav-net, «Rakfiskfestivalens pilegrimsferd»?– Egentlig var det vel bare noe som falt ned i hodene på oss. Men muligens var vi inspirert av en gammel vandrestav som Lars har, en slags pilegrimsstav. Og så er det jo en vand-

ring. Dessuten iførte vi oss antrekk i gammel stil, svarer Wetle og smiler.Senere har han kunnet fortsette å smile, for

For alleAmbisjonene om å skape litt liv og få til en artig greie på dagtid under festivalfredagen ble slik svært suksessfylt. – I utgangspunktet var vel tanken også litt at vi skulle skape liv for lokal ungdom. For det er vel ikke bestandig like stas for dem å gå i gatene akkurat på denne tida under festiva-len, tenker Wetle.Han presiserer at pilegrimsferden likevel er for alle, ikke bare den yngre garde, selv om det er denne gruppa som hittil har sluttet mest opp om arrangementet. Ja, det er på mange måter blitt en artig anledning for både fastbo-ende, men kanskje spesielt utflytta ungdom, å møtes og ha det morsomt denne fredagen ei stund før de skal hjem til jul. – Litt av vår tanke er at alle skal føle seg velkommen, pilegrimsferden er absolutt åpen for alle. Noe av det som gjør dette så artig, er å forene forskjellige folk, påpeker Wetle, som

«Litt av vår tanke er at alle skal føle seg velkommen,

pilegrimsferden er absolutt åpen for alle»

arrangementet har slått veldig an. Allerede i år to laget kameratgjengen et skikkelig opp-legg, med samling i Ranheimsbygda hjemme hos Erik, med et underholdningsinnslag. Deretter var det vandring gjennom skogen nedover mot Fagernes, med innlagte poster. Og solid matservering før deltakerne ankom rakfiskbyen.

SISTE FLASKE: 2020 akevitten ble den siste flasken som var merket med Norsk Rakfiskfestival.

212020

– Det er mange som opp gjennom årene har gitt oss tilbakemeldinger på at rakfisken vår er noe av det beste som finnes. Så er vi da også stolte over å ha vunnet førsteprisen på Norsk rakfiskfestival en rekke ganger.

Mye av forklaringen på dette er de spesielt gode forholdene vi har for oppdrett av fisk. Fra 900 meter over havet føres friskt fjellvann med naturlig høyt trykk ut i dammene på garden. Fisken trives når den står i den sterke strømmen, og det er til enhver tid naturlig tilførsel av rent vann. Dette gir høy kvalitet på fiskekjøttet, sier Nils Noraker, nåvæ-rende eier og driver av garden i Aurdal. Garden har gått fra far til sønn siden 1500-tallet, så Nils er 14. generasjon som driver den tradisjonsrike eiendommen. Fra gamle dager la man ned fisk til sjølhushold, men siden slutten av 1960-tallet har rakfisk vært hovednæringa på garden. – Gardsbutikken vår er åpen sju dager i uka hele året. Rakfisken står som før i sentrum, men vi lager nå også røkt og gravet fisk. I tillegg har vi et bredt spekter av andre gardsmatprodukt fra Valdres og om-rådene rundt. På garden tar vi også imot grupper for forhåndsbestilte selskaper, møter og omvisninger. Dammene med vannspruten er vårt landemerke, beliggende langs E16, fire kilometer nord for Aurdal kirke, forklarer Nils Noraker.

Noraker gård, 2910 Aurdaltelefon: 61 36 23 64 / 412 01 212e-post: nils@noraker.no nettside: www.noraker.no

– Det var min bestefar, Tidemann Haadem, som startet vårt «rak-fiskeventyr». Han var en av pionerene innenfor rakfiskproduksjo-nen i Valdres.

Sammen med min far Henrik, den gangen bare 17 år gammel, startet han i 1967 så smått med settefisk og rakfisk- produksjon ved foten av Faslefossen på Leira. Og der ligger anlegget fortsatt, forteller Thor André Fystro Haadem, som nå har overtatt firmaet. Men «gamlefar» Henrik er stadig med i den daglige driften. I seson-gene sysselsetter Haadem Fisk cirka 15 personer, så det er en virk-somhet med betydelig verdiskapning. Årsproduksjonen av rakfisk ligger på 30 tonn. I tillegg leverer firmaet settefisk fra eget oppdrett. Bedriften og området ved elva er en del av familiegården Haadem. Der har familien lagt ned rakfisk for salg i tre generasjoner og er i dag den største produsenten av rakfisk med opprinnelse fra Valdres. Fasleelva har sin opprinnelse i Jotunheimen og fjellene rundt. Den har fra gammelt av vært kjent for et særs godt fiske og hadde stor betydning for matauk i eldre tid - der rakfisk var en viktig del av dette.Det første året ble det bare lagt ned 150 kilo fisk til rak. Så vi kan trygt si at utviklingen har vært stor. Når tredje generasjon Haadem nå har tatt over, er kunnskapen overlevert på tradisjonsrikt vis. – Vi setter vår ære i å levere prima rakfisk som er sikret gjennom særs strenge produksjonskrav, samtidig som forfedrenes tradisjoner etterleves, understreker Thor André.

Haadem Fisk - 2920 Leira i Valdrestelefon: 40 52 50 10e-post: post@haademfisk.no nettside: www.haademfisk.no

haadem fisk

noraker gård

akevitt-flaska

25 års tradisjon brytes når navnet Norsk Rakfiskfestival ikke får plass på etiketten til rakfiskakevitten. Grunnen er at dette kan virke salgsfrem-mende på alkoholholdige drik-kevarer. Mangeårig fagdirektør hos Arcus AS, den velkjente sivilingeniøren og destillatøren Halvor Heuch (75), er engasjert i Atlungstad Brenneri på Stange. Det er de som produserer rakfiskakevitten på oppdrag fra festivalen på Fagernes. Heuch forklarer bakgrunnen for endringen på etiketten slik:– Forskriftsmessig så sendte vi inn en prøve på etiketten til Vinmonpolet. De meldte tilbake at dette ikke er i overenstemmelse med alko-holloven. Eget ansvar– Det stemmer at vi har tatt opp med grossis-ten at etiketten kan være i strid med alko-hollovens paragraf 9-2, «reklame for alkohol-holdig drikk», siden den direkte refererer til Rakfiskfestivalen 2021. Vi har samtidig vært veldig tydelige på at vi ikke har noen god-kjenningsmyndighet i slike saker, da det er Helsedirektoratet som er utøvende myndighet i forhold til alkoholreklameforbudet. Vi har også skrevet til dem at grossisten selv har

ansvar for å avklare med direktoratet dersom noe er tvilsomt, opplyser Halvor Bing Lorent-zen, som er direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Vinmonopolet.

Halvor Heuch konstaterer at Atlungstad Brenneri ikke kan ta sjansen på å videreføre «Norsk Rakfiskfestival» på etiketten.– Vi risikerer naturligvis å bli anmeldt av kon-kurrenter eller av andre aktører som følger med på dette. I så fall kan hele partiet med

vært tema å fjerne gamle medaljer, for eksem-pel på etiketten til «Gammel Opland». Slike ærverdige produkter fikk nemlig utmerkelser fra eksempelvis verdensutstillinger i «gamle dager». Men dette ble unngått, etter noe fram og tilbake med myndighetene.Festivalsjef Håvard Halvorsen er skuffet og overrasket over beslutningen.

– Jeg synes det er litt merkelig at dette kom-mer nå. Vi har tross alt hatt navnet til festi-valen på etiketten i 25 år. Men på den positive sida kan vi jo si at de som har tatt vare på flaskene fra tidligere nå sitter med en enda høyere samlerverdi, sier han og smiler.Rakfiskakevitten til Norsk Rakfiskfestival er en eksklusiv vare, framstilt etter egen opp-skrift, laget av Halvor Heuch og eid av festi-valen. De 2500 flaskene er nummerert fra 1 og oppover. Opplaget selges under festivalen, men det er lenge siden man hadde auksjon over de første flaskene i serien. Det er nemlig heller ikke tillatt i henhold til norsk alkohol-lovgivning.

«Vi risikerer naturligvis å bli anmeldt av konkurrenter eller av andre aktører som

følger med på dette»

rakfiskakevitt bli stanset. Så her dreier det seg om temmelig strenge regler, som vi har besluttet å innrette oss etter, utdyper han og legger til at man har måttet gjøre det samme når det gjelder akevitt produsert i forbindelse med akevittfestivalen på Gjøvik. MerkeligDermed blir det bare stående navnet Fager-nes 2021 på de 2500 flaskene som bærer årets rakfisketikett. Heuch opplyser at det også har

kan ikke lenger ha

festivalens navn på

VETERANER: Geirmund Tormodsgard og Tonje Dahl på standen under rakfiskfestivalen i 2019. Skarvheimen Fjellfisk har deltatt på Fagernes i over 15 år.

– Til oss kommer det folk både fra øst og vest, som har lyst på noen fine dager i fjellet, med sjøl-fisking samt sosialt samvær, god mat og drikke.

Dette sier Geirmund Tormodsgard i Skarvhei-men Fjellfisk på Ål i Hallingdal. De har deltatt med stand på rakfiskfestivalen i minst 15 år. Blant flere bein som den vesle bedriften har å stå på, er rakfiskkursene i august og septem-ber. De er veldig populære og samler fra åtte til 12 deltakere hver gang. Da overnatter folk i to døgn, fisker sjøl, klargjør den og legger fisken ned til rak. Slik lærer den de den edle kunst og får samtidig med seg god rakfisk hjem.

Mindre kvantum– Folk lærer om kunsten å lage god rakfisk, samtidig som de storkoser seg. Så jeg vil si at dette er den perfekte opplevelsen for familien eller vennegjengen, reklamerer Tormodsgard, og legger til at kursene er veldig populære.Skarvheimen Fjellfisk skaffer all fisken som brukes til rak i Halnefjorden på Hardanger-vidda og Stolsmagasinet i Ål. Her har Tor-

modsgard og hans kompanjong, Kirsti Skrat-tegard fra Ål, fiskerett og kan bruke både garn og storruser. – Vi lager sjølsagt et betydelig mindre kvan-tum enn produsentene i Valdres. Men fjellfis-ken er svært etterspurt. Primærmarkedene våre er Hallingdal og østlandsområdet, opply-ser Tormodsgard.

AllsidigeSkarvheimen Fjellfisk DA ble etablert i 2003. Også Kjersti Nestegard, som driver gard i Hol, er med som kompanjong. Men det er Tormods-gard og Skrattegard som er de aktive i den vesle bedriften, som ikke har andre ansatte.– Kirsti er tredje generasjon på garden i Ål som driver med fiske og nedlegging av rakfisk. Så den delen av gardsdrifta er veldig viktig for henne. Men hun driver også med geiter og er regnskapsfører for selskapet, forteller Geir-mund.

Sjøl er han ansatt som lærer i halv stilling ved Ål videregående skole. Dessuten driver han Halne Fjellstugu fra mars til oktober. – Jeg får tida til å gå, sier han og smiler.

HåndarbeidI 2014 bygde de nytt fiskeforedlingsanlegg på Skrattegard, der rakfiskproduksjonen nå foregår. Skarvheimen Fjellfisk produserer all rakfisken av brunørret. – Det ligger en betydelig jobb i å få opp den fisken som er nødvendig både for å kultive-re vatna og for å få tak i fisken. For å dekke etterspørselen har vi samarbeid med et anlegg som oppdretter brunørret. Den bruker betyde-lig lengre tid på å oppnå rakfiskstørrelse enn regnbueørreten, forklarer Geirmund. – Den største forskjellen fra vi startet og til i dag er at 90 prosent av fisken tidligere ble levert i spann. Nå blir nesten alt filetert og vakuumpakket. Så det ligger mye håndarbeid bak, sier han.

RognfiskeNår høsten kommer og du ser nysnøen på toppene, er det tid for rogn-fiske. – I tida etter krigen ble mange fjellvatn demmet opp for å kunne lage strøm. Dette førte til at gyteplassene i vatna ble ødelagt og fisken klar-te ikke lenger å reprodusere sjøl. Som en kompensasjon og for fortsatt å kunne ha fisk i de regulerte vatna forpliktet regulanten seg til å sette fisk hvert år. Rognfangsten er et spennende og kaldt arbeid som må utføres i gytetida seint på høsten, forteller Geirmund.Skarvheimen Fjellfisk tar opp en del stamfisk i ruser denne tida. Den tappes for rogn, som befruktes og plasseres i settefiskanlegget i Kleivi. Denne fisken settes så ut igjen i vatna ved ett års alder. På den måten bevares bestanden, slik at den gode råvaren igjen kan bli til blant annet rakfisk.

SjølforsyntGeirmund framhever også hvor fint det er at Halne Fjellstugu, med 78 sengeplasser og kafedrift, er sjølforsynt med ørret i hele sesongen.– Det er artig å kunne bære fersk fisk fra båten over riksvegen og legge den i steikepanna til kokken. Ureist fisk er ettertraktet og framifrå råvare, fastslår han. Som nevnt har Skarvheimen Fjellfisk stilt opp på rakfiskfestivalen gjennom mange år. Hallingen er full av lovord om hva Valdres har fått til.– Vi har fantastiske dager på Fagernes. Det er utrolig imponerende hva Valdres har greid å skape av merkevarebygging. Og kjempeflott hva man har fått til rundt rakfisken, konstaterer Geirmund.

232222

wangensten

Wangensten AS - 2920 Leira i Valdrestelefon: 61 36 23 00E-post: post@wangensten.no nettside: www.wangensten.no

Wangensten AS er allerede Norges suverent største produsent av rakfisk. Nå øker de volumet fra 150 til 175 tonn i året.

– Det skal bli spennende å se om vi får solgt alt, særlig i disse usikre tidene. Men vi får håpe at folk beholder kjøpekrafta og at det slår po-sitivt ut at de fleste kommer til å være mer hjemme resten av året, sier daglig leder i selskapet, Edgar Linn.

– Vi benytter kun regnbueørret til rakfisk, og den får vokse seg stor og fin under de beste forhold i merdanlegg i de friske fjellvatna i Jämt-land. Når den er stor nok blir den slakta og transportert til Valdres samme dag. Så her snakker vi om lykkelig, frisk og flott fisk med høy kvalitet, understreker administrativ leder Turid Wangensten, som eier og driver bedriften sammen med mannen Jørn. Han er også styreleder.Hun forteller ellers at Wangensten AS dette året lanserer en 100 grams pakning med oppkutta biter av filetert fisk. På den måten kan du nå kjøpe et enda mindre kvantum, hvis du ønsker det.

Familiebedriften drives i dag av 4. generasjon rakfiskprodusent. På garden Færden i Røn har familien raka fisk i generasjoner. Allerede på 1800-tallet begynte de å hente ut ørret fra vatna omkring og foredla fisken på garden. Etter hvert flytta de produksjonen til mer moderne lokaler, nå i det gamle meieriet på Leira. Men oppskrifta og krav til kvalitet og smak er de samme.

– God mat krever også godt drikke. I samarbeid med Ægir bryggeri har vi derfor utvikla Rakøl – et spesialøl til rakfiskmåltidet. Dette er en mørkere pils som er god til både spekemat og rakfisk. I tillegg til rakfisk driver vi også Valdresmeieriet, som produserer Valdresost. Her lages faste guloster med og uten krydder og i ulike lagringer. Osten ystes for hånd av lokal kumjølk. Den er like god alene som til tapas, ostefat, gratinering og matlaging, sier Turid.

ROGNFISKE: Geirmund og Kirsti tapper rogn av fisk som de har tatt opp om høsten. Dette er en viktig del av kultivering og produksjon.

FRA VENSTRE: Driftsleder, Kristian Kolbjørnshus og daglig leder, Edgar Linn.

tilbyr fiskeopplevelseri høyfjellet

252424

Knut har holdt på siden tidlig på 1970-tallet. Al-lerede i 1996 vant Hande Rakaure, som bedriften het den gangen, fagjuryens pris for første gang. Dette gjentok seg i 2011, og som nevnt i to av de siste tre åra. Hande Valdresrakfisken, som er dagens navn, håper å kunne hevde seg i toppen også i år. Bedriften er et typisk familieforetak, hvor Knuts datter Kari nå har blitt en sentral medarbeider, sammen med samboeren Kristof-fer Strand. Men det er stadig godt å ha med både far Knut og mor Randi på laget.

PågangsmotDessverre er ikke Knuts helse på topp lenger. For noen år siden lå han ei stund på sykehus. Og i fjor ble han rammet av en ny hjerneblødning, mer alvorlig denne gang. Det medførte lam-melser i deler av kroppen, og et nokså langvarig opphold på Vestre Slidre sjukeheim. Men Knut

fikk fagjuryens pris både i 2017 og 2019

Knut Hande (82), en av nestorene innenfor rakfiskproduksjonen i Valdres, er stolt over at livsverket hans nok en gang ble hedret av smaksekspertene. – Vi har hatt jevn og god kvalitet på fisken vår i alle år, sier han.

var sin vane tro optimist. Han skulle tilbake til garden og være med i produksjonen.

– Hodet er helt i orden. Talegavene er også så noenlunde. Armen og foten hang litt etter. Heldigvis var muskulaturen min bra før dette skjedde. Og jeg har vært flink til å trene. Så jeg har som mål å komme hjem og være litt til nytte, sier Knut og smiler.Kari framhever farens pågangsmot og positive innstilling.– Seinest i 2019 håvet han inn over to tonn fisk helt alene. Far er en person du virkelig legger merke til. Han prater fra hjertet, sier hun.– Hva tenker du om at dere fikk fagjuryens pris?– Det er sjølsagt moro, en god bonus for oss. Men det viktigste er hva kundene sier om fisken. Og der er heldigvis også tilbakemeldingene svært bra.

Motiverende– Festivalen betyr veldig mye for oss og vi ser fram til den hvert eneste år, fortsetter Kari.Det flotte anlegget på garden i Vestre Slidre, rommer foruten alle nødvendige installasjoner for rakfiskproduksjonen, også vanlig gardsdrift med over 100 vinterfora sauer samt gardsutsalg. Fra utsalget selges også spekemat.

Kundene skryter som nevnt veldig av gardens rakfisk. Og i 2019 mente altså ekspertene i fagjuryen at Hande-fisken var årets beste. Det motiverer naturligvis til å stå på videre, sjøl om det å drive Hande Valdresrakfisk egentlig innebærer så mye arbeid at vi må kalle det en livsstil. Familien er også svært opptatt av at fisken skal ha et godt liv før den slaktes, for som de sier: Glade fisker blir den beste rakfisken. For å oppnå optimale resultater er flere faktorer i produksjonslinja tilpasset dette.

FAMILIEFORETAK: Knut, Kari og Randi Hande legger sin sjel i å produsere rakfisk av ypperste kvalitet.

Sparer miljøet– Når fisken vokser er det viktig at den får mest mulig oksygen. Derfor har vi et oksygenaggregat som tilfører vannet ekstra surstoff. Dermed slipper vi også å bruke så mye vann fra Slidrefjorden. Dessuten er fiske-dammene sjølrensende og belagt med epoxy i bunnen. De er også svært romslige og har kapasitet til mye mer fisk enn det vi har i dag. Vi har gode rutiner i produksjonen hele veien, slik at fisken skal oppnå høyest mulig kvalitet, sier Kari og legger til at den får også veldig god trim i dammene. Den siste nyvvinga er installasjon av et solcelleanlegg, som forsyner pum-pene i anlegget med strøm.

– Vi har spart miljøet for 42 tonn CO2 bare siden i høst, det viser målinge-ne som vi gjør kontinuerlig, forteller Kari. Hande har i flere år forsøkt å få økt sin konsesjon for produksjon av fisk, men så langt ikke fått gehør for dette hos fylkesmannen. Som et ledd i forbedring av produksjonen - og dermed mindre foru-rensing - har de anlagt en biodam i forlengelsen av fiskedammene. Der samler avføringa fra fisken seg og vannet som renner ut igjen i fjorden er svært reint. Og avføringa pløyes ned igjen som gjødsel på jordene. Biodammen har kapasitet til det tidobbelte av den vannmengden som brukes i dag.

NESTOR: Knut Hande (82) har snart drevet 50 år i rakfiskbransjen i Valdres.

ARBEIDSSOM: Seinest i 2019 håvet Knut egenhendig inn over to tonn fisk, til tross for at helsa ikke er som før.

BRA BELIGGENHET: Produksjonsanlegget ligger helt ned til Slidrefjorden.

«Vi har spart miljøet for 42 tonn CO2 bare siden i høst, det viser målingene som vi gjør kontinuerlig»

God dyrevelferd– Dette er mye bedre enn et biofilter og vi vet at det er en veldig god løs-ning. NIVA har utført målinger og vi fikk skryt for at dette funker bra. Vi er svært opptatt av ikke å forurense, å være i ett med naturen, sier Kari. I så måte fikk de en fjær i hatten da miljøorganisasjonen Bellona besøkte garden for noen år siden. Bellona var så begeistret over forholdene at Hande fikk diplom for god dyrevelferd. Det betyr sjølsagt også svært mye, spesielt tatt i betraktning alt arbeidet som familien Hande legger ned i bedriften.

Og tradisjonene begynner å bli lange. Knut Hande startet som nevnt opp med fiskeproduksjon alt tidlig på 1970-tallet. På garden ble det naturligvis lagt ned såkalt villfisk til eget bruk lenge før det. «Juniorsjef» Kari deltok på sin første rakfiskfestival bare fire år gammel. Sånn sett håper familien at sønnen Knut (3) om ikke så altfor mange år vil ta opp arven etter mor Kari, bestemor Randi og bestefar Knut. Nå er familien forøket med Kristi-ne på 16 måneder. Kari har en bachelorgrad i akvakultur, samboer Kris-toffer er elektriker og gjør mye av arbeidet på garden. Så på den måten er kompetansen i de beste hender.

272626

– Vi kommer stort sett til å kopiere det vi gjorde i 2019, ettersom det var ganske vel-lykket, sier Bente Rakstad på Moahaugen Gard i Heggenes.

Hun er talsperson for de lokale produsentene og en av organisatorene bak opplegget med restau-rant og lokalmattorg i teltet på Skiferplassen. I tillegg til henne er det Bjørg S. Berge fra Fjell-bær i Vang, Siri Ødegaard fra Piltingsrud Gard i Sør-Aurdal samt Kathrin Hoffmann Aslaksby på Olestølen/Nørrestogo i Øystre Slidre som har sentrale roller i organiseringa. Alle gjør dette på frivillig basis, for å fremme lokalmatprodusen-tene fra Valdres.

Solgte direkte– Det som vi hadde størst suksess med sammen-lignet med tidligere år, var at vi produsentene i 2019 solgte varene våre direkte til kundene. Og vi seks som tilbød våre retter i restauranten solgte vel rundt 100-150 middager hver. Og det er vi temmelig tilfreds med, forteller Bente.Det er dermed ikke uten grunn at det store teltet på Skiferplassen midt i Fagernes sentrum

vellykketlokalmatsatsing i 2019

stadig oftere blir kalt lokalmatteltet, i stedet for smaksprøveteltet. Under årets festival kan du teste ut flere matretter fra Valdres, som for eksempel «kjebab» fra Olestølen i Øystre Slidre. Dette er en rett laget av økologisk produsert gei-tekje. Ellers finner du blant annet både hjorte-burger, viltgryte og burgere laget av storferasen Aberdeen Angus, som oppdrettes hos Piltings-rud Gard.

UtstillingsvinduNorsk Rakfiskfestival, sammen med lokale og regionale myndigheter, ønsker at så mange lokalmatprodusenter som mulig har marked i smaksprøve/lokalmatteltet under festivalen.– Den er et flott utstillingsvindu for den gode lokalmaten i Valdres. Det er også en hyggelig arena for kontakt og nettverk mellom lokalmat-produsenter. Og vi føler at Norsk Rakfiskfestival virkelig ser oss og vil løfte oss fram, presiserer Bente Rakstad.

Som nevnt driver hun Moahaugen Gard, mens Bjørg S. Berge har virksomheten Fjellbær og Siri Ødegaard driver Piltingsrud Gard sammen med Rasmus Piltingsrud. Kathrin Hoffmann Aslaks-by driver Olestølen Mikroysteri og Nørrestogo. De øvrige lokalmatprodusentene som det fore-løpig er avklart stiller i teltet dette året er Rein

Valdresmat ved Astrid Inger Haadem, Solheim Ysteri fra Vestre Slidre, honningprodusenten Erlend Bringsli fra Sør-Aurdal samt bryggeriet Små Vesen fra Nord-Aurdal, som også selger tap-peøl til maten i restauranten. Og ikke å forglem-me så stiller Bakeren i Bagn med sine velkjente kanelsnurrer samt påsmurte bagetter.

Personlig kontaktDet blir i år 6. gangen at smaksprøveteltet brukes til lokalmatmarked, dersom tilstandene er normalisert utpå ettersommeren/høsten. Be-søkstallene i teltet har gått litt opp for hvert år. – Midt på dagen fredag i 2019 var det smekk fullt i teltet, sier Bente Rakstad.Ikke alle utstillerne selger restaurantmat fra sin stand. For eksempel selger Fjellbær sine geleer av ville bær og hagebær til middag og pålegg, fra et felles torg midt inne i teltet. Og flere av de lo-kale produsentene har stands også ute på gata. – Vi ønsker enda flere produsenter velkommen inn i lokalmatteltet, hvis noen har lyst til å være med, framhever Bente.Hun mener den personlige kontakten mellom produsent og kunde er veldig viktig i denne bransjen. – Kundene vil gjerne møte oss ansikt til ansikt. Sjøl har jeg mange faste kunder som absolutt vil treffe meg når de kommer. Og det er jo hyggelig,

sier Bente, som i likhet med de fleste har opp-levd et par svært stille måneder under viruskri-sa. Men nå er trafikken i ferd med å ta seg opp igjen.

produsentene og der disse stiller opp et sted seinere, hvor de møter kundene og leverer ut varene. Dette har blitt svært populært i den seinere tida, spesielt under viruskrisa. – Ellers gjennomførte vi jo nylig kåringa av de beste kurvene (spekepølsene). Det ble gjort med alle smitteverntiltak i lokalene til Bagn Pølsemakeri, sier hun.

Gode fagfolkI kjølvannet av kurvekåringa ble det holdt en «Reko-ring spesial», ved Valdres Storhall på Leira 20. juni. Der var det særlig søkelys på kur-ven, som er en av de norske matskattene. – Valdres-kurven er naturligvis noe vi vil jobbe videre med, også i tida som kommer, under-streker Grønolen.Som et ledd i arbeidet med å få fram gode fagfolk innenfor lokal matproduksjon, har pro-sjektet innledet et samarbeid med restaurant- og matfag ved Valdres vidaregåande skule. Også her står kurven sentralt.– Vi hadde et stort lokalmatmøte tidlig i mars, der produsenter og reiselivsbedrifter også del-tok. Det var veldig vellykket, så alle parter er svært ivrige etter å komme i gang igjen, siden viruset dessverre satte en midlertidig stopper for arbeidet, sier Guri Grønolen, som også nevner økt bruk av lokalmat på spisesteder

«Den er et flott utstillings-vindu for den gode

lokalmaten i Valdres!»

Tatt eierskapGuri Grønolen er ansatt hos Fylkesmannen i Innlandet og er prosjektleder for lokalmatpro-sjektet, i regi av Valdres Natur- og Kulturpark. Hun forteller at prosjektet til å begynne var behjelpelig med å tilrettelegge for produsentene i lokalmatteltet under rakfiskfestivalen. Men nå har produsentene sjøl tatt eierskapet til dette, og det synes Grønolen er veldig bra. – Lokalmatteltet under festivalen er en viktig brikke i alt det arbeidet som gjøres når det gjel-der å fremme lokal mat fra Valdres, sier hun.Blant andre tiltak nevner Grønolen de såkalte Reko-ringene, der folk bestiller varer direkte fra

i Valdres som et annet viktig tiltak det jobbes aktivt med.

FLOTT BUTIKK: Bente Rakstad tilbyr et variert utvalg lokalmat fra mange produsenter. Sjøl er Moahaugen Gard kanskje mest kjent for sitt velsmakende pinnekjøtt, som de selger om lag 500 kilo av bare under rakfiskfestivalen.

Foto: Lene Hovi - Valdres Natur- og Kulturpark

Foto: Lene Hovi - Valdres Natur- og Kulturpark

Foto: Lene Hovi - Valdres Natur- og Kulturpark

Foto: Lene Hovi - Valdres Natur- og Kulturpark

Foto: Lene Hovi - Valdres Natur- og Kulturpark

2928

– Det går sjelden et år uten at vi utvikler og forbedrer oss. Siden vi overtok i 2007 har vi blant annet bygd sanitæranlegg, som fortsatt er tidsmessig og som vi har fått mye skryt for. Det har blitt en fin lekeplass for ungene. Og vi har satt opp fire nye hytter og pusset opp fire leilig-heter i sanitærbygget. Hele campingområdet er oppgradert, med planering, asfalt og belegnings-stein på bobil- og vognplassene, forteller daglig leder, Kaja Funder Idstad (39).

Mange påskjønnelserHun og samboeren Erik Kroon (44) - for øvrig yngste sønn av Anne og Kees Jan Kroon, som

Fagernes Camping er for lengst et begrep med positivt fortegn for svært mange som er glad i campinglivet. Men posisjonen i markedet har ikke kommet av seg sjøl.

kjøpte stedet av familien Kvisgaard i 1990 - er to av dem som sørger for at driften går på skinner. I tillegg er Bente Lexberg, samboer med Eriks bror Frans, ansatt i 100 prosent stilling. Og i høgsesongen sysselsetter Fagernes Camping bortimot 20 personer til.– Vi har til sammen 22 ansatte som totalt utfører åtte årsverk, opplyser Kaja.Med henne i spissen legger alle disse ned en stor innsats for at stedet skal være en plass der folk trives - og gjerne vil komme tilbake. Det har de lyktes godt med. For Fagernes Camping har en rekke ganger fått fortjent påskjønnelse i ulike

kåringer. Blant disse finner vi årets camping-plass i 2010, Folkets favorittcamp i 2013/2014 og månedens bedrift kåret av NHO Innlandet i september 2018. Men det Kaja sjøl setter aller høyest er ratingen hos booking.com.– Den ligger nå på 9,3 av 10 mulige poeng. Og her er det gjestene som på eget intitiativ legger inn sine tilbakemeldinger. Så noe må vi ha fått til, sier Kaja og smiler.

En livsstilMen hun og Erik tillegger mye av æren til hans foreldre, som gjennom knallhardt arbeid la grunnlaget. Anne fylte nylig 80 år i 2020, mens

Kees Jan dessverre gikk bort i 2012. De tre brø-drene Ivar, Frans og Erik eier Fagernes Camping AS med en tredel hver. For mange vil sikkert familien ellers være kjent for driften av Kroon Maskin, som også er noe av en mønstervirksom-het lokalt i Valdres.– Anne og Kees Jan sørget for at vi overtok en campingplass som var nærmest gjeldfri. Det ga oss stort spillerom for videre utvikling. Og vi har absolutt fått lov til å forme plassen slik vi ønsker. Det er nok viktig å få den muligheten. For meg er det slik at jeg sjøl må ha lyst til å bo i den hytta eller være her på plassen ellers, for at jeg skal kunne tilby det til andre. Dette blir rett og slett veldig personlig og en livsstil. Tilvæ-relsen som drivere av et slikt sted er nærmest altoppslukende til tider. Men samtidig har du jo svært stor frihet, sier Kaja.

HelårsdriftSå noen ganger i året reiser familien vekk, blant annet to uker om vinteren. Således var de vin-teren 2019 i Sør-Afrika, hvor Erik har hele 12 søs-kenbarn. Det har seg nemlig sånn at Kees Jans bror emigrerte dit etter 2. verdenskrig, ettersom det var magre kår i hjemlandet Nederland. I Sør-Afrika har hans familie en stor farm.– Det var en spennende og hyggelig reise, fast-slår Kaja og Erik.Men ellers består livet av Fagernes Camping for henne. Erik har sin hovedjobb i Kroon Maskin, bortsett fra om sommeren. Plassen er nå åpen hele året, og det er gjester boende så og si alltid, sjøl i juleferien. – Vi har nok mest norske gjester, cirka 80 pro-sent. Den nest største gruppa er tyskere, fulgt av nederlendere, svensker og dansker, forteller Kaja, som opprinnelig er utdannet lærer.

Fagernes Camping har mellom 40.000 og 50.000 gjestedøgn årlig. Det er 70 campingvogner som står på faste plasser hele året. Når et nytt områ-de som nettopp er ferdig opparbeidet tas med, er det plass til ytterligere 180 bobiler og camping-vogner. På det meste kan campingen huse opp mot 1.000 gjester samtidig.

måned - herunder påsken - gikk fløyten dette året. Men Kaja og de andre satser på en travel sommersesong.– Vi er sjølsagt spente, men forventer stor på-gang fra norske gjester. Så vi må nok forberede oss 100 prosent, pluss kanskje litt til, avslutter Kaja Funder Idstad med et smil.

God stemningI en omtale i dette magasinet kommer vi natur-lig nok ikke utenom hva rakfiskfestivalen betyr for stedet. – Hyttene og leilighetene er bestandig fulle da. Det er først til mølla når det gjelder vogn- og bo-bilplasser. Veldig mange har vært her i «alle år». Og samtlige oppfører seg fint, det er skikkelig god stemning. Så det er en takknemlig oppgave å ha slike gjester, i ei tid på året som det ellers ville vært stille. Dette er en festival som er veldig viktig for hele Valdres. Den setter vi svært stor pris på, svarer Kaja.Da dette intervjuet ble gjort i 2020 var Fagernes Camping i ferd med å bli gjenåpnet for fullt etter situasjonen med koronaviruset. Hele april

har bygd stein på stein til en plass i

stjerneklassenFAMILIEBEDRIFT: Her er Kaja og Erik med sønnene Eivind og Knut, med campingplassen ned mot Strandefjorden.

FESTIVALGJESTER: Bjørg Grinna Torgersen og Tor Lars Torgersen fra Vestfossen var på campingen under Rakfiskfestivalen i 2019, her i selskap med Kaja og Erik. Paret har vært der mange ganger. – Et veldig hyggelig sted med alle tiders folk. Det samme gjelder festivalen, sier Bjørg begeistret.

TETT I TETT: Slik kan det se ut på en fin som-merdag, ikke en ledig plass å oppdrive. FOTO: Erik Eggum.

«Fagernes Camping har en rekke ganger fått fortjent

påskjønnelse i ulike kåringer. Blant disse

finner vi årets campingplass i 2010»

313030

Hande Gard i Røn ligger like inntil E16, 18 km vestover fra Fagernes og med flott utsyn over Slidrefjorden. Produksjonsanlegget ligger inntil fjorden og fisken får den optimale omsorg som gjør den til en glad fisk.

– Vi viderefører generasjoners erfaring fra fiskevatn heime og på stø-len, med moderne hjelpemidler og høg kvalitetssikring. Bare det beste er godt nok for våre gode kunder, sier Kari Hande, dagens driver og datter av gründeren, Knut Hande.

Hun er stolt over at garden I 2019 stakk av med fagjuryens pris som beste rakfisk. Kari legger særlig stor vekt på at fisken har levd lykkelig under de beste betingelser i Slidrefjorden.– Det gir den aller beste kvalitet på rakfisken, understreker hun.

Hande Gard tilbyr rakfisk i alle modninger, vakumpakka filet, skinnfri og hel samt hel fisk i 3, 5 og 10 kilos spann. Det er kjøreruter for distri-busjon til Oslo-området hver torsdag fra oktober til og med desember samt i Oppland og Hedmark når behovet er der.

– Våre kunder har garanti for at de får fisken de trenger fram til jul. Ellers har vi fisk hele året. Rakfisken fra Hande er premiert flere ganger og vant også folkejuryprisen i 2016. I gardsutsalget tilbys ellers spekemat og rømmegrøt samt pinnekjøtt fra egne dyr. Også annen lokal tradisjonsmat serveres, for eksempel flere typer lokal ost.

På bestilling kan opptil 60 personer serveres i matstogo. Der du kan kose deg med god mat og den fine utsikten over Slidrefjorden og fiskeanlegget, forteller Kari og legger til at Hande Gard er medlem av Hanen bygdeturisme og gardsmat.

Hande Rakfisk, Tyinvegen 1832 2960 Røntelefon: 61 34 31 41 / 917 97 991e-post: post@hande-gard.no nettside: www.hande-gard.no

hande gard

Lofoss fisk, Tyinvegen 1507 2960 Røntelefon: 928 57 853 / 918 44 501e-post: endre@roengard.no nettside: www.lofossfisk.no

Siden 2001 har Lofoss Fisk vært et datterselskap av Røn Gard. Lofoss Fisk har produsert og foredlet rakfisk fra 1970 i den nordre enden av Slidrefjorden. Bedriften ligger i Ryfoss i Vestre Slidre kom-mune.

Da hadde Grethe og Eivind Gunnar Myhre sammen med Ingrid og Reidar Haugen drevet den fra 1990. Lofoss Fisk står i dag for om lag en tredel av «konsernets» samlede rakfiskproduksjon på 60 tonn.

– Fisken vår legges ned til rakfisk etter god, gammel valdrestradisjon og kvalitetssikres i alle ledd. Familiebedriften har fått mange priser under Norsk Rakfiskfestival opp gjennom åra, både fra fagjury og folkejury. Med stor stolthet kunne bedriften i 2013 motta vandrepoka-len for beste rakfisk til odel og eie, etter å ha gått til topps tre ganger. I 2015 ble Lofoss igjen kåret til beste beste rakfisk av fagjuryen, mens morselskapet Røn Gard fikk andreplassen, forteller Randi Røn fra Røn Gard.

Lofoss stakk for øvrig av gårde med folkejuryens pris både i 2018 og 2019. Bedriften leverer rakfisken både i spann og som vakuumpakket. Fisken fås i de tre modningsgradene mild, lagra og vellagra. Den er å få kjøpt i mange av Norgesgruppens dagligvareforretninger. Du kan også ta kontakt på telefon eller e-post for å handle direkte fra lageret. Fra 2001 har også rakfisken fra Lofoss hatt Matmerks «Beskyttet geo-grafisk betegnelse», som garanterer at dette er et helnorsk produkt.

lofoss fisk

Audun Sveine er en av de nærmeste i Håvard Halvorsens innerste rakfisksirkler. I praksis muligens den nærmeste, ettersom de til daglig deler kontorlokaler.

– Vi snakker jo mye sammen, det er helt naturlig når vi sitter vegg i vegg. Det kan være om hva som helst, for eksempel hvilke artister vi bør engasjere til neste festival. Eller om vi skal forsøke noe helt nytt, sier Audun, som i 13-14 år har vært aktivt med i det som festivalsjef Håvard tidligere har kalt «Team Rakfisk».

Kjempeartig– Det er veldig spennende og moro å være med på et så stort arrange-ment, å se at vi får alt til å flyte så bra som vi gjør. Det er en utfordring å håndtere såpass store folkemengder, samtidig som alle er så fornøyd. Når festivalen pågår, er det svært hektisk med nesten kontinuerlig job-bing. Noe jeg ser på som veldig artig er at de frivillige som står i barene synes dette er moro. De er ofte litt skeptiske når de kommer, men svært positive etter å ha fått litt opplæring og når jobben er gjort, sa Audun til rakfiskavisa i 2018, da vi omtalte alle de 11 utvalgte i Team Rakfisk.Og han sier mye av det samme i dag. Auduns fremste drivkraft for å stille opp igjen år etter år er absolutt ikke av økonomisk art, men fordi dette rett og slett er kjempeartig å være med på.

Negative tankerLikevel hender det at «mørke» tanker melder seg, når alt skal ryddes bort igjen på søndag kveld etter avsluttet arrangement.– Hvert år tenker jeg nok at dette skal jeg aldri gjøre mer. Du er super-trøtt og har vondt i hele kroppen. Da er det ubeskrivelig godt å legge seg på sofaen etterpå. Heldigvis forsvinner de negative tankene veldig

festivalsjefens fastesparringpartner

fort. Så neste år det på’n igjen, sier Audun og smiler, klar også for årets festival - hvis alt blir som normalt. Fagernesingen, bosatt på Tingnesodden, har det overordnete ansvaret for drift av barene i storteltet og lavvoen. – Det er ganske mye forberedelser, med masse som skal bestilles og fikses. Og under festivalen går det nærmest døgnet rundt, fastslår Audun, som også sitter i styret for Norsk Rakfiskfestival AS.

ForretningsfamilieTil daglig driver han firmaet Stenbaks AS, som han eier sammen med sin bror Bjørn og svigerfaren Alf Underdal. Audun er majoritetseier og eneste ansatte. Firmaet har han drevet i 12 år. Virksomheten er salg av norske og importerte dagligvarer. Den største kunden er ASKO.– Vi importerer blant annet mye hermetikk fra Thailand, te fra Eng-land samt kraft, supper og sauser fra Danmark. Dessuten produserer vi kvalitetssyltetøy etter egen oppskrift her i Norge, forteller Audun, som også driver Stubbesetstølen på Vaset.Den ble i sin tid bygd opp av mora Magnhild, som er noe av en legen-de innenfor turisme der oppe. Hun og mannen Knut etablerte også Gomobu Fjellstue, som nå drives av Auduns bror Bjørn og kona Astrid. Magnhild bygde ellers opp Vasetstølen. Den drives av dattera Liv Mari Sveine Skrindsrud. Så her snakker vi om en ekte forretningsfamilie.

DELTAR I DUGNADEN: Audun Sveine synes det er veldig moro å være en del av alt det positive som skjer rundt rakfiskfestivalen.

333232

– Da jeg ble kjent og kjæreste med Lise i 1986, var dette totalt fremmed for meg. Men på Toten, der hun er fra, var det en tradisjon å servere rakfisk fra butten. Med lefse og godt smør samt annet godt tilbehør. Den tradisjo-nen ble jeg introdusert for, i tillegg til henne som seinere skulle bli min kone. Og siden da har jeg elsket både henne og rakfisk, forteller D.D.Es frontfigur og gliser i kjent stil.

Fellesskapsfølelsen– På en skala fra 1 til 10, hvor mye gleder bandets medlemmer seg til igjen å opptre på Fagernes i november?– 12, minst, svarer Eskil og ler godt, liksom storebroren. Bjarne, som da vi nådde ham på telefon midt i juni oppholdt seg i Bergen, er ikke mindre entusiastisk:– Vi gleder oss veldig til å spille for et forhå-pentlig fullsatt telt. Kanskje blir den konser-ten den første, store og skikkelige fellesskaps-følelsen på lenge?For det er unødvendig å si, også D.D.E har opp-levde meget spesielle tider det siste halvannet året.

– Det har vært rett og slett jævlig. Veldig, veldig spesielt for oss artister. Vi har jo nær-mest hatt yrkesforbud og ikke fått lov å gjøre jobben vår, som vi liker så godt, sier Bjarne og Eskil.

FolkekjæreMen nå ser det ut til å lysne noe. Helga før vi snakket med brødrene gjorde bandet to kon-serter på Rockefeller i Oslo.

– Det var første gang vi spilte «Rai Rai» og «Vinsjan på kaia» siden oktober 2019, sier Bjar-ne, med et visst vemod i stemmen. Dermed gleder de og hele resten av D.D.E seg enda mer til å oppleve stemningen i storteltet i november. Da blir det nok både «Rai Rai» og alle de andre velkjente sangene fra et av Nor-ges mest folkekjære band.

– Det var en situasjon som ingen så komme, sier Bjarne, som gleder seg over å være i gang igjen.

Han er uten tvil bandets frontfigur og den mest kjente, etter også å ha vært blant annet programleder i TV2. Foruten broren Eskil er de andre medlemmene Eivind Berre, Bård Jørgen Iversen, Arnt Egil Rånes og Daniel Viken. Det har vært «Rai Rai» siden 1992, og 26. mars 2022 holder D.D.E sin 30-årsjubileums-konsert i Trondheim. Den er allerede utsolgt. Bandet planlegger ut fra at det er kontroll på pandemien seinere i år, og skal i så fall ha sine tradisjonelle julekonserter i desember. D.D.E har sin bakgrunn i gruppa «After Dark», som startet i 1984. Bjarne Brøndbo og Bård Jørgen Iversen var med her fra begynnelsen. D.D.E.-historien begynner ifølge bandets egen hjemmeside 18. januar 1992.

Dette var datoen for utgivelsen av deres første produksjon: «Flamma/Kvinnfolk, det é det beste æ veit». Singelen ble produsert av Åge Aleksandersen, som uttrykte stor tro på gjen-gen fra hjembyen. De har så visst ikke gjort skam på dette og har siden turnert Norge med stor suksess. I november kan rakfiskpubli-kummet atter en gang møte sine musikalske idoler på Fagernes.

– Atmosfæren under rakfiskfestivalen er fantastisk og helt særegen. Du blir satt i en spesiell stemning av et fabelaktig publikum. I tillegg er det veldig fint i Valdres, hvor vi har vært og spilt mange ganger etter hvert. Hvor mange konserter vi har gjort under rakfisken vet jeg ikke helt. Men moro er det, hver eneste gang. Og så blir det sjølsagt muligheter til å smake på rakfisken med tilbehør. Det setter vi stor pris på, særlig Bjarne, sier Eskil, som avslører at han sjøl ikke er så glad i den fer-menterte fisken.

Stor suksessD.D.E kan se fram til en del spillejobber i tida som kommer. Det er en enorm lettelse for en gjeng med mannfolk som har lidd mye under pandemien.

Brødrene Brøndbo - Bjarne og Eskil - er helt samstemte. De gleder seg stort til atter en gang å skape stemning i storteltet. Og Bjarne har dessuten vært rakfiskelsker i over 30 år.

verdens største rakfiskfestival

Vi ber inn til kanskje

verdens største 30 års lag!

«Atmosfæren under rakfiskfestivalen er

fantastisk og helt særegen»

– å spille på rakfisken erbestandig en stor opplevelse

hold av datoen3.-5. november 2022

rotnorsk fotokunst på rakfiskfestivalen

3534

godt brennevin. Og ingen fisk kommer uraket forbi fossen hennes. Så det var lett å tenke på henne når jeg skulle velge bilde og sette det i en sammenheng, utdyper Ivar.

seg på lenge og det vil nok helst bli liggende slik lenge ennå, sier Ivar med et lurt smil. Han understreker at ansiktene fra fossen bærer preg av å ha levd et evig, vått og steinhardt liv. Men de er tøffe, usminka og holder ut. Og de vil være der til evig tid, lenge etter oss.

– Med mindre Fossegrimenfamiliens største frykt, i deres verden det skumleste vesenet av alle, selveste Vassdrags-vesenet slipper til, utdyper fotografen.

Fjellet og naturenBildene i serien «Jakten på Fossegrimen» er del av et større prosjekt som han kaller «Meir Enn Fjell». Inspirasjon er blant annet hentet fra Rolf Jacobsens dikt «Mere fjell».

– Vi som bor i, eller blir dratt til fjellene som Valdres har så mange av, hva er det med dem og naturen rundt oss som betyr og gjør så mye for og med oss? Hvorfor er det godt å lene seg inntil et fjell? Hvilke følelser har vi for fjellene og naturen vår? Hva ser vi egentlig når vi ser inn i den mektige naturen? Og hva gir den oss av tanker, av mystikk, av lengsel, av eventyr og følelser, spør Ivar.

Da han en kveld i skumringa satt ved fossen ved Leinekverna tenkte han: Hvordan ville jeg opplevd å være her om jeg satt her for kanskje 1000 år siden.

– Som jeg så inn i fossen, tegnet det seg et ansikt av vann, stein og skygge. Var det noen der?

Slik ble altså «Jakten på Fossegrimen» til. Så han vendte tilbake til fossen til ulike tider og til ulike vannføringer. Og flere ansikter dukket fram.

– Fossegrimen så jeg aldri, men mange andre. De fikk navn og karakter. Kanskje du også møter noe som får fantasi og tanker i sving om du finner et godt sted og bare setter deg ned, tar deg tid og ser? For de er der. Over alt, avslutter Ivar Hagerup.

Et bilde av Vilma, kona til selveste Fossegrimen, pryder etiketten på årets rakfiska-kevitt. Fotografiet er signert vangsgjeldingen Ivar E. Thune Hagerup (58), som siden ung-dommen har hatt kameraet som sin kjæreste hobby.

– Det var moro å bli spurt om å bidra med et bilde som skal pryde årets festivalakevitt, sier han.Valget falt altså på et bilde av Vilma, kona til Fossegrimen. Motivet skriver seg fra 58-årin-gens bildeserie «Jakten på Fossegrimen», som opprinnelig ble laget til ei utstilling i 2017.

Grunnfjellet– Hele serien er tatt i fossen ved Leinekver-na, der alle ansiktene kom fram etter hvert og over tid. Ansiktene kommer altså ut av rennende vann, stein, lys og skygge, forklarer fotografen.

Ivar har tatt fotografering noen skritt videre fra det «bare» å knipse et bilde. Han ønsker å skape bilder som tar tak i deg, hvor det skjer noe og som har en innebygd kommunikasjon.

– Bildet av Vilma representerer noe slikt. Det er samtidig satt inn i en kontekst. Motivet viser også grunnfjellet, det rotnorske, framhe-ver han.

Kunstfotografen er utdannet jurist, bosatt på gard i Vang med samboeren. Han har tre voksne barn. Det siste året har han vært ansatt som rådgiver i Vestre Slidre kommune. Tidligere hadde han samme stilling i Øystre Slidre i sju år. Ivar har også arbeidet i Justis-departementet samt hos fylkesmennene - som det da het - i Hedmark og Oppland. Han har også drevet egen advokatpraksis. I studietida jobbet han sammen med de lokale «politile-gendene» Leif Knuts og Odd Vidme, på Vang lensmannskontor.

FristedFotografering er den store lidenskapen, ved siden av jobb og familie. Siden 7. klasse, da lærer Magnor Wigdel var inspiratoren hans på

Vang barne- og ungdomsskole, har Ivar holdt på med denne hobbyen.

– Jeg kjøpte en del bra, brukt utstyr av Mag-nor. Mørkerommet var også flittig i bruk, forteller Ivar.

Senere ble naturlig nok utstyrsparken oppgra-dert til den digitale verden. Kunnskapene er forbedret kontinuerlig, blant annet gjennom deltakelse på seminarer med kjente fotogra-fer som Linda Cartridge og Morten Krogvold. Særlig sistnevnte har blitt en stor inspira-sjonskilde for Ivar.

– Jeg driver egentlig med foto hele tida. Det er et fristed for meg, hvor jeg kan koble fullsten-dig av. Du kan kanskje sammenligne det litt med elgjakta på den måten, sier han og smiler.

Til evig tidBildet av Vilma var et enkelt og naturlig valg når motivet på årets etikett skulle velges.

– Vilma har hånd om det meste, siden Fosse-grimen mest aldri er hjemme i fossen. Hun er kjent for ølbrygging og kan kunsten å lage

VED FOSSEN: Ivar Hagerup, for anledningen ved Kvitvel-lafossen på Fagernes i vårbruset, er årets festivalkunst-ner. For dem som er spesieltinteressert, viser han fram bildene sine på Facebook, under navnet Ivar Hagerup photo.

«Jeg driver egentlig med foto hele tida. Det er et

fristed for meg, hvor jeg kan koble fullstendig av»

«Jakten på Fossegrimen» var årets somme-rutstilling i Vang i 2017. Senere var den på Tingvang i Øystre Slidre, på Bygdin Hotell en sommer og den hang en vinter hos Fjellpark-stua i Aurdalsåsen.

– Utstillinga hadde et unntak fra vannets verden, nemlig bildet av et svært deprimert fjell. Det ville så gjerne være med og jeg ville unne det den gleden. Det deprimerte fjellet, som holder til oppe ved Tyin, har ikke reist

373636

Han bruker betegnelsen matfilosof om Bri-mi’n, som han blir kalt, av blant andre hans gode venn Arne Hjeltnes - også en mann med gode følelser for Valdres og lokalmat.– Du skjønner, det finnes veldig mange kokker som er bedre enn meg. Men det er få som er så helhetlige, sa Arne til meg en gang, utdyper Eivind.

Solid kompetanseHøresbygdingen utfoldet seg som kokk i fem år. Men han ville enda mer og utvide horison-ten ytterligere. Så dermed ble det artium som privatist, deretter Befalsskolen i Kystartilleri-et. Eivind har også solid, teoretisk utdanning innenfor hotell- og reiselivsledelse, med en Master of Science-grad. Sistnevnte ble gjen-nomført både i Stavanger og New Zealand, et land Eivind ennå har en dyp fascinasjon for. – De har omtrent samme folketall og befolk-ningstetthet som Norge. Naturen er en veldig viktig ressurs for aktivitetsbasert turisme - herunder lokalmat, sier han.

I 2001 fikk Eivind jobb med lokalmat og gårds-mat hos fylkesmannen i Rogaland. Så, tre år seinere, kom det en spennende invitasjon fra Landbruks- og matdepartementet.

– De skulle ha en workshop for å finne ut hvordan Norge burde markere 100-årsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige. Så jeg sa at vi må lage lokalmatfestival på Karl Johan, der folk kan spise seg gjennom Norge.

MatambassadørHan syntes det var stor stas for «en liten bonde fra Valdres» bare å bli invitert til de-partementet og forlot møtet uten de største forhåpninger. Men det gikk ikke lenge før han ble oppringt, med beskjed om å skape en slik festival. Det hadde nemlig begynt å boble med lokalmat rundt i landet, og myndighetene ville bruke midler på å stimulere til ny verdiskap-ning i sektoren.– Så jeg fikk muligheten til lage Matstreif, som festivalen fortsatt heter. Det er jeg stolt av, og dette er nok en av de større begivenheter i min karriere hittil. Litt morsomt å være han som stenger Karl Johan noen dager om sommeren, sier Eivind med et lurt smil. I 2006 ble han beæret med å bli utnevnt til nordisk matambassadør, sammen med blant andre Wenche Andersen og store stjernenavn innenfor kokkekunsten fra våre naboland. I fem år reiste han rundt og fremmet nordisk mat.

– Hver region har som sagt kvaliteter som gjør den unik. Og for å være ærlig så har jeg smakt utrolig mye dårlig lokalmat. Det har vært ei lang reise fra dårlige kopier til den lokalmaten vi ser i dag, som er laget med stolthet og har god kvalitet, mener Eivind.

SkreddersømDe siste 10 åra har hans virke vært kategori-sjef for lokalmat i Norgesgruppen, en av lan-

dets dominerende aktører i dagligvarehande-len. Her håndterer han rundt 650 produsenter, med blant annet innkjøp og kvalitetssikring. Og han er en nær sparringpartner for dem. Eivind nevner stølsosten fra Valdresmeieriet som en av Meny-kjedens største suksesser. Og sjølsagt rakfisken, Valdres’ kanskje viktigste merkevare. Bryggeriet Små Vesen og Helle Kjøtt er andre produsenter fra vår region. Men 49-åringen forholder seg til lokalmat fra hele Norge. Han ønsker å avlive en utbredt myte, nemlig at du å være stor for å klare å levere - og overleve.– Min jobb består for en stor del av skredder-søm. Jeg spør den enkelte produsent om hva som er deres strategi. Og sammen finner vi den riktige vegen og målet. Eksempelvis er ølet fra Små Vesen nå løftet videre ut fra Val-dres og inn i hele Innlandet. Spar på Fagernes har som bevisst strategi alltid å ha rakfisk i disken. Det er bestandig like artig når vi lyk-kes med et produkt. Så jeg har Norges beste jobb, slår Eivind Hålien fast.

VekstVi avslutter med enda en vellykket historie, paradoksalt nok tilknyttet den rådende situa-sjonen med koronapandemien.– Lokalmat i 2020 var nemlig noe helt annet enn i 2019, konstaterer kategorisjefen. For bare ei uke etter at Norge stengte ned i fjor, begynte han å ringe rundt til produsenter. Spørsmålet var om det bare var svarte natta hos alle.

– Situasjonen rammet svært ulikt. Bakervarer gikk bedre enn noen gang, mens kjøttsalget datt bratt nedover. Jeg ringte Meny-kjeden og erklærte at noe måtte gjøres. Dermed kjørte vi en kampanje i fem uker - som besto av at produsentene filmet seg sjøl og ble vist i vel-dig smalt format på tv, noe som for øvrig ble lagt merke til også av markedsføringsfolk. 10 prosent av omsetningen skulle rett tilbake til produsentene. Kampanjen var fantastisk vel-lykket. Folk kjøpte og de fikk prøvd noe nytt. Samtidig tror vi at dette appellerte til hjertene og at folk ville støtte mindre leverandører. Matsikkerhet var nok også i folk bevissthet, mener Eivind.Han er med rette stolt av kampanjen, som brakte med seg en omsetning på over 100 mil-lioner kroner og dermed mer enn 10 millioner direkte til produsentene. – Og veksten i salget av lokalmat har heldigvis fortsatt, avslutter kategorisjefen i Norges-gruppen fornøyd.

BÆR FRA VANG: Lokalmatambassadøren viser stolt fram syltetøyet fra Røyland Gård, med bær fra hans egen hjemkommune.

I minst 34 av sine 49 leveår har høresbygdingen Eivind Hålien levd med og av et brennende engasjement for norsk mat fra distriktene. Rakfisken er absolutt et av de produktene han framsnakker så ofte som mulig.

I så måte blir han også dette året en del av festivalens fagjury, denne gangen direkte fra Oste-VM i Spania, som avholdes to dager før årets beste rakfisk skal utpekes.– Hver region i landet vårt har kvaliteter som gjør dem unike. Hvis jeg snakker med noen og sier jeg er fra Valdres, så responderer folk nesten bestandig med at det er der rakfisken kommer fra, sier Eivind begeistret.

StolthetOg slik er det med en lang rekke produkter et-ter hvert. Heldigvis har vi langt på vei maktet å skyve vekk den norske husmannsånden og være stolte av både gammalosten, pultosten, rakfisken, smalahovet, spekeskinka, kurven og så videre.– Arne Brimi, utbryter Eivind, og blir andektig. – Ja, hva med ham?

– Da jeg var 15, deltok han i det aller første VM i kokkekunst, kjent som Bocuse d’Or - i den franske byen Lyon. Jeg så Arne på tv, sammen med Ingrid Espelid Hovig. Så det var definitivt Arne - som seinere ble en god og nær venn - som inspirerte meg til å gå inn i kokkefaget. Han løftet lokalmaten til å stå fjellstøtt, fak-tisk sammen med det franske kjøkkenet, som i århundrer har vært grunnfjellet for kokker over hele verden, forklarer Eivind.

dengt ham, sier Eivind og smiler lurt.De to brødrene er sjølsagt vel forlikte, for sto-rebrorens valg om å gå kjøkkenveien var godt fundert og helt bevisst. – Jon er absolutt bedre egnet som bonde, fast-slår Eivind.Etter å ha fullført videregående på Leira gikk dermed vegen til Bergo Hotell, hvor Marit og Jørn Utheim sto for driften.– Jørn var min faglærer i gourmetdelen av kokkeopplæringa. Han har også vært en vik-tig inspirator for meg.

MentorenMen så dro Jørn til Florida og Epcot-senteret, for å være kokk der.– Jeg sa til ham at jeg var interessert i å kom-me i kontakt med Arne Brimi, avslører Eivind, som da var ferdig med læretida.Lomværen tok heldigvis imot ham med åpne armer. Eivind var kokk og såkalt commis hos Brimi i to somre. Den første av dem bodde han sågar hjemme hos kjendiskokken. – Arne har vært en meget betydningsfull mentor for meg. Hans naturbaserte kjøkken er opplagt et viktig fundament for all den lo-kalmaten vi i dag finner rundt omkring, både i tradisjonelle butikker og andre utsalgsste-der, for eksempel hos den enkelte produsent, konstaterer Eivind, og etterlater ingen tvil om den saken.

PÅ HJEMMEBANE: Eivind ved disken med lokal mat hos Spar på Fagernes. Butikken har bestandig rakfisk i hylla, som en helt bevisst del av sin profil.

Bevisst Så det ble altså kokk, servitør og matfag ved Valdres vidaregåande skule på 15-åringen fra Høre. Eivind var egentlig eslet til å bli bonde, odelsgutt som han var.– Det har vært Eivind og Torgeir i annenhver generasjon på garden. Så det voldte meg abso-lutt kvaler, men jeg trivdes bedre i kjøkkenet enn på traktoren, forteller 49-åringen.Odelsretten ble således overlatt til broren Jon, som i tillegg er lærer ved dalførets videregå-ende skole. For en del vil han være kjent som innehaver av svart belte i karate.– Jeg pleier å si at jeg er den eneste som har

«Eivind nevner stølsosten fraValdresmeieriet som en av

Meny-kjedens største suksesser»

en lang reise med lokalmat

billettinfoBYFANT i lavvo torsdag kveld kr. 300,-

LAVVO fredag dag og kveld kr. 200,-

TJUVSTART i storteltet fredag kveld kr. 625,-

DAGSPASS lørdag* kr. 250,-

ETTERRAK i storteltet lørdag kveld kr. 625,-

FESTIVALPASS kr. 1 295,-

*(Inkluderer inngang i lavvo, smaksprøve og stortelt)

gruppe/firmabestilling:info@rakfisk.no

billetter kjøper du her:www.ticketmaster.noFagernes Turistkontor

2021

Red

aksj

onel

l pro

duks

jon:

Ste

nsby

med

ia o

g ko

mm

unik

asjo

n, F

ager

nes

// G

rafis

k de

sign

: Hen

ning

Wan

gsne

s, Va

ldre

s N

atur

- og

Kul

turp

ark

Red

aktø

r: H

åvar

d H

alvo

rsen

// F

oto

fram

- og

baks

ide:

Cat

hrin

e D

okke

n

torsdag 4. november10:00 – 20:00 Salg av billetter og effekter på Fagernes Kjøpesenter.11:00 – 18:00 Festivalrestaurant på Skiferplassen med meny av lokale råvarer.12:00 – 18:00 Rakfiskløypa med kvalitetsprodukter fra hele Norge. 19:00 – 00:00 BYFANT i lavvoen hvor Det Betales spiller.

fredag 5. november10:00 – 18:00 Rakfiskløypa med kvalitetsprodukter fra hele Norge.10:00 – 18:00 Festivalrestaurant på Skiferplassen med meny av lokale råvarer.10:00 – 18:00 Vinmonopolet selger årets rakfiskakevitt. Nummererte flasker.10:00 – 20:00 Salg av billetter og effekter på Fagernes Kjøpesenter. 10:00 – 01:00 Lavvo i sentrum med mat, musikk og humor.19:00 – 01:00 TJUVSTART i storteltet med blant annet CC-Cowboys og Queen-show.

lørdag 6. november10:00 – 18:00 Rakfiskløypa med kvalitetsprodukter fra hele Norge.10:00 – 15:00 Vinmonopolet selger årets rakfiskakevitt. Nummererte flasker.10:00 – 15:00 Smaksprøver og kåring av årets rakfisk i telt på Skiferplassen. 10:00 – 20:00 Salg av billetter og effekter på Fagernes Kjøpesenter. 10:00 – 01:00 Lavvo i sentrum med mat, musikk og humor.11:00 – 17:00 Stortelt i Fagernes-parken med blant andre Glimmer og Blodsbrødre.19:00 – 01:00 ETTERRAK i stortelt med Return og DDE.Utover kvelden Folkejurykåring på hoteller rundt om i Valdres.