Fagrapport EiT 2004 Utvidet tilkallingsknapp

Fagrapport EiT 2004Utvidet tilkallingsknapp

Gruppe 3Wenche Haug

Arnt Richard JohansenBjarte Stien KarlsenMichael Sars NorumBirgitte Torvmark

21. april 2004

Sammendrag

Dette dokumentet utgjør den faglige rapporten til gruppe 3, landsby 11 i fagetEksperter i Team varsemesteret 2004. Rapporten tar for seg problemstillingenom det gar an a forbedre dagens system for varslingsknapper pa sykehus.

Vi gar først gjennom hvordan vi har kartlagt domenet vart. Deretter pre-senteres dagens system med dets svakheter og styrker. Utifra blant annetintervjuer av pleiere og vare egne ideer kommer vi sa med et forslag til etnytt system som vi mener vil være en forbedring i forhold til dagens.

Avslutningsvis presenterer vi en prototype som skal illustrere de konseptenevi mener vil bidra til a bedre dagens situasjon.

Innhold

1 Innledning 1

2 Problemstilling 2

3 Metode 3

3.1 Spørreundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

3.1.1 Metodens fremgangsmate . . . . . . . . . . . . . . . . 3

3.1.2 Metodens følger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3.1.3 Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3.2 Intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3.2.1 Metodens fremgangsmate . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3.2.2 Metodens følger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

4 Dagens situasjon 8

4.1 Dagens system for tilkallingsknappen . . . . . . . . . . . . . . 8

4.1.1 Ulemper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

4.2 Planlagte endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

4.2.1 IMATIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

4.2.2 Sykeromskanalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

4.3 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

iii

INNHOLD

5 Mulige forbedringer 18

5.1 Vart system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

5.1.1 Mer informasjon fra pasienten . . . . . . . . . . . . . . 18

5.1.2 Pasientstereotyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

5.1.3 Pasienter med begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . 20

5.2 Respons fra intervjuobjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

5.2.1 Positiv respons . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

5.2.2 Negativ respons . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

5.3 Andre og supplerende løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

5.3.1 Armband . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

5.3.2 Skille mellom alarmknapp og resten av knappene . . . 23

5.3.3 Calling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

5.3.4 Talestyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

5.3.5 Øyepeking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

5.3.6 Kamera . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

6 Prototypen 26

6.1 Krav til systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

6.1.1 Krav til rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

6.1.2 Krav til grensesnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

6.2 Design av systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

6.2.1 Beskrivelse av rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . 27

6.2.2 Detaljert design av rammeverk . . . . . . . . . . . . . . 28

6.2.3 Beskrivelse av grensesnitt . . . . . . . . . . . . . . . . 31

6.3 Implementasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

6.3.1 Konfigurering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

6.3.2 Testkjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

6.3.3 Tekniske begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

iv

INNHOLD

7 Videre arbeid 35

7.1 Brukertesting av prototypen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

7.2 Implementasjon i større skala . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

7.3 Kartlegging av pasientprofiler og bygging av stereotyper . . . . 36

7.4 Multimodalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

8 Konklusjon 37

Tillegg 38

A Spørreundersøkelse 38

A.1 Spørreskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

A.2 Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

A.3 Statistiske tabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

B Interessenter 46

B.1 Gruppens medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

B.2 Fagstaben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

B.3 Andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

C Brukerveiledning 48

C.1 Tjeneren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

C.1.1 Konfigurasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

C.1.2 Kjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

C.2 Pasientterminalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

C.2.1 Kjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

C.3 Sykepleierterminalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

C.3.1 Kjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

C.4 Avhengigheter under kjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

D Ordliste 53

v

Figurer

4.1 Alarmknapp ved sengen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

4.2 Lampe pa gangen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

4.3 Pleiers panel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

4.4 Ekstra pasientpanel over sengen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

4.5 Bjeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

4.6 Trykkplate. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

4.7 Blasestav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

4.8 Tavle med romnummer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

4.9 Skisse av IMATIS’ pasienttermial . . . . . . . . . . . . . . . . 15

4.10 Skisse av sykeromskanalen Florence og pasientterminalen . . . 16

5.1 Skisse av tenkt tilkallingssystem. . . . . . . . . . . . . . . . . 19

6.1 Overordnet systemdiagram for rammeverket. . . . . . . . . . . 28

6.2 Overordnet sekvensdiagram for systemet. . . . . . . . . . . . . 29

6.3 Klassediagram for tjeneren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

6.4 Klassediagram for klienten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

6.5 Klassediagram for felles klasser. . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

6.6 Skjermbilde av “kompleks” GUI. . . . . . . . . . . . . . . . . 33

6.7 Skjermbilde av “enkel” GUI. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

6.8 Eksempel pa GUI. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

vi

FIGURER

A.1 Spørreskjema side 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

A.2 Spørreskjema side 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

A.3 Spørsmal 1 vs Spørsmal 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43



C.1 KnappenConfig.xml. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

i

Tabeller

A.1 Resultat av spørreundersøkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

ii

Kapittel 1

Innledning

Dette dokumentet utgjør fagrapporten til gruppe 3, landsby 11 i Eksperter iTeam (EiT) 2004.

Kapittel 2 beskriver temaet for vart prosjekt, som er tilkallingsknappen somsykehuspasienter bruker for a tilkalle pleiere. Hensikten er a prøve a finnerom for forbedring med dette systemet, og komme fram til et forslag for etalternativt tilkallingsystem.

Temaet for var oppgave kommer fra “problemeier” Arild Faxvaag, Instituttfor nevromedisin ved NTNU, som presenterte problemstillingen for landsbyeni begynnelsen av semesteret. Han foreslo en forbedret tilkallingsknapp, basertpa forskjellige knapper for forskjellige behov.

Etter hvert som vi kom i gang med litteratursøk, viste det seg at det var sværtlite informasjon og tidligere forskning a finne omkring tilkallingsknappen. Vibestemte oss derfor for a gjøre vare egne undersøkelser omkring hvordandagens tilkallingsknapp er lagt opp og fungerer, og det eventuelle behovet foren forbedring. Beskrivelsen av metodene vare kommer i kapittel 3. Resultatetav undersøkelsene, som i hovedsak ble gjort pa sju seksjoner ved St. OlavsHospital i Trondheim, er nærmere beskrevet i kapitlene 4 og 5.

Denne empiriske delen av prosjektet ble etter hvert ganske mye større ennvi opprinnelig hadde tenkt. Men arbeidet resulterte ogsa i en konkret pro-totype som vist i kapittel 6, som er bygd pa de erfaringene vi har gjort pasykehuset. Denne prototypen illustrerer etter var mening et rammeverk forimplementasjon i større skala.

Avslutnigsvis kommer vi med vart forslag til videre arbeid med prosjektet ikapittel 7 før vi trekker vare konklusjoner i kapittel 8.

1

Kapittel 2

Problemstilling

Mange sykehuspasienter har i dag en tilkallingsknapp pa sengeposten sin.Knappen brukes av pasientene for a varsle pleiepersonalet om at de trengerhjelp. Var antakelse, som er utgangspunktet for vart prosjekt, er at denneknappen gir en ineffektiv kommunikasjon mellom sykepleier og pasient, ogbør forbedres.

Ting vi i utgangspunktet ser pa som ulemper ved den eksisterende løsningener:

• Pasienten kan bare sende ut en type melding, dette kan medføre atsykepleieren ma ga flere turer for a gi pasienten det den trenger.

• Noen pasienter kan av forskjellige grunner ikke trykke pa dagens tilkal-lingsknapp.

I dette prosjektet vil vi prøve a undersøke om var antakelse holder stikk. Erdet naværende systemet for darlig, og eventuelt hvor darlig er det? Viderevil vi foresla forbedringer som kan gjøres, i form av en prototype for etnytt system som kan skreddersy brukergrensesnittet til hver enkelt pasient.Vi kommer ogsa til a diskutere hvordan man kan bruke andre modi ennskjermbasert grensesnitt for a aktivere alarmfunksjonaliteten

Oppgaven var ser bare pa hvordan en skal ta imot beskjeder fra pasienten.Men det er naturligvis helt essensielt at beskjeden blir videreformidlet tilpleiepersonalet pa en best mulig mate. Siden denne delen av problemstillingenblir behandlet av gruppe 4 pa var landsby, kommer vi ikke inn pa denne delenav problemstillingen her. For kontakt med gruppe 4 henviser vi til tilegg B.3.

2

Kapittel 3

Metode

Bade spørreundersøkelsen og intervjuene ble gjennomført pa ulike seksjonerved kirurgisk avdeling [1] i høyblokken ved St. Olavs Hospital, og i tillegggjennomførte vi et intervju med en pasient som hadde vært innom mangeavdelinger. Her beskrives disse metodene, hvordan de ble utført, og hvorforresultatene ble som de ble.

3.1 Spørreundersøkelse

Spørreundersøkelsen var hovedsakelig ment for a gi oss en veiledning i hvilkespørsmal og hvilken innfallsvinkel vi skulle bruke i intervjuene. Blant annetvar det interessant a vite om den naværende tilkallingsknappen som regel bleoppfattet som tilfredsstillende, eller ikke. Spørreskjema, resultater og stati-stikk pa resultatene er vedlagt i tillegg A.

3.1.1 Metodens fremgangsmate

Vi valgte a dele opp spørreskjemaet i 3 deler. Disse var “dagens situasjon“,“forslag til utvidelse av dagens tilkallingsknapp“ og “mulige tilføyelser/-forandringer“. Vi prøvde sa godt som mulig a lage skjemaet kort og enkeltog uten tvetydighet. Spørreundersøkelsen var anonym, men ga mulighet til askrive navn og kontaktinfo hvis spørreobjektet var interessert i a hjelpe ossvidere.

For a fa flest mulig svar, valgte vi a dele ut spørreskjemaene ved morgenmøtetda de fleste pleierne var samlet sammen ved hver seksjon.

3

Metode

3.1.2 Metodens følger

Til tross for at vi selv syntes spørsmalene var selvforklarende, var det noensom hadde misforstatt enkelte spørsmal. Spørsmalet som angikk skreddersømav grensesnitt kom for sent pa spørreskjemaet og mange svarte negativt patidligere spørsmal fordi de ikke enna visste at dette var patenkt i systemetvart.

Vi skrev ikke eksplisitt hvordan skjemaet skulle fylles ut. Mange av respon-dentene hadde misforstatt, og krysset av for ingen eller begge svaralternativeri en del av spørsmalene.

Siden skjemaene ble levert ut pa morgenmøtet førte dette til at respondentenevar samlet nar de svarte pa skjeamet. De ble nok litt pavirket av hverandre,og det er en uting. Skjemaene var ogsa relativt kort tid ved hver avdeling, sade som ikke jobbet den dagen vi leverte det ut, fikk ikke svart.

3.1.3 Statistikk

Ved feil utfylte skjeamer, valgte vi a gjøre følgende: for hvert spørsmalsparforkastet vi de respondentene som hadde gitt ugyldige svar for minst ett avde aktuelle spørsmalene.

Ettersom den statistiske analysen ble patenkt i ettertid, og fordi det kanreises tvil om testens validitet pa grunnlag av for tynt datamateriale, har vivalgt a ikke legge sa stor vekt pa testresultatene.

3.2 Intervju

Spørreundersøkelsen bekreftet at pleierne var usikre og delte i meningenom det er bra med et nytt system. En del hadde ogsa misforstatt enkeltespørsmal. For a fa litt mer utfyllende informasjon, valgte vi a gjennomføreintervjuer.

3.2.1 Metodens fremgangsmate

I likhet med spørreundersøkelsen delte vi ogsa intervjuet opp i 3 forskjelligedeler. Intervjuet ble innledet med a fa intervjuobjektet til a beskrive detnaværende systemet med fordeler og ulemper, og komme med tanker rundtevt. forbedringer. Deretter beskrev vi systemet vart og forklarte tankenerundt grensesnitt og multimodalitet. Tilslutt ba vi om en sammenligningmellom de to systemene. Vi stilte intervjuobjektene noen spørsmal i løpet avintervjuet, men prøvde a fa dem til a snakke mest mulig pa frihand.

4

3.2 Intervju

3.2.2 Metodens følger

Eldre pasienter

Kirurgisk avdeling har en høy prosent av eldre mennesker. Det gjør at pleiernevi intervjuet her var negative til et nytt system fordi det vil bli for avansertfor de eldre. Først og fremst fordi de er svake og ser darlig, og fordi fa avdem har noen teknisk kompetanse. Mest sannsynlig ville svarene blitt heltannerledes hvis vi hadde vært pa andre typer avdelinger. Pleierne ga ossselv eksempler pa hvor en utbygging av dagens alarmknapp ville vært mestaktuelt fra deres synspunkter i dag. Vi ville trolig fatt mer positive svar fradatafangsten ved disse avdelingene.

Mer fremtidsrettet ved seksjon A4

I 2001 ble seksjon A4 ved St. Olav valgt ut som “fremtidsavdeling” [7]. Pro-sjektet ledes av Helsebygg Midt-Norge og formalet med prosjektet er a prøveut og evaluere utstyr, interiør og arbeidsprosesser. Her skal man prøve utteknologi og utstyr for bruk pa det nye sykehuset. Et pasientrom er innredetspesielt til dette formalet. Pleierne ved denne fremtidsavdelingen var mar-kant mer positive til endringer enn de andre pleierne. Fordi de ikke var reddfor nye løsninger og syntes det var morsomt a prøve ut nye ting, greide delettere a se negative sider med det gamle systemet. De hadde allerede prøvdut forskjellige nye tekniske hjelpemidler og var mindre redde for forandringerav dagens system. I motsetning til mange pa de andre avdelingene, var detlettere for dem a se for seg hvordan situasjonen med et nytt system ville bli.

Hjelpepleier vs sykepleier

Det var forskjeller mellom svarene hjelpepleierne og sykepleierne ga. Hjelpe-pleierne var merkbart mer negative til dagens system enn sykepleierne. Fordidette gjentok seg, ble pleierne etter hvert spurt om hvorfor de trodde detvar sann, og svaret var logisk. Hjelpepleierne ma rett og slett ga flere turer iarbeidshverdagen sin. Hjelpepleier er en trearig yrkesutdanning, mens syke-pleier er en trearig høgskoleutdanning. Mange av de praktiske gjøremalenekan være de samme, men en sykepleier har mer faglig innsikt og kunnskapog saledes mer ansvar. Sykepleieren har mye med medisinering, store sar, le-gevisitter og papirarbeid a gjøre. Hjelpepleieren derimot bruker mer tid innehos den enkelte pasient.

5

Metode

Aldersgrupper

Det var mindre forskjell pa aldersgruppene enn man skulle trodd pa forhand.De unge pleierne og de med minst erfaring var faktisk ofte de som var mestnegative til noe nytt. Dette kan være fordi de ikke har funnet seg nok til rettei jobben sin enna til a tenke i nye baner, mens de som har vært pa sammeavdelingen i 20 ar og sett forandringer komme og ga, har tenkt litt mer pahvordan ting kunne vært gjort annerledes og muligens bedre. Ikke alle ungepleierne var negative. En av dem, som viste seg a være en sykepleierstudent,var veldig positiv til alt vi foreslo og hadde tenkt igjennom hvordan tingkunne vært forbedret før han ble intervjuet.

Pasient

En pasient ble ogsa intervjuet. At vi ikke hadde intervjuet flere pasienterskyldes av vi mente at pasientene ville ha vanskelig for a sette seg inn ihva de egentlig trenger og heller tenke pa hva de har lyst pa. I etterkantav dette intervjuet endret vi syn pa dette. Pasienten var veldig realistisk pahva som var nødvendig og flere pasienter burde nok vært intervjuet. Det varogsa ganske oppsiktsvekkende a fa høre fra henne hvordan hun syntes dagenssystem fungerte. Selv om pleierne hadde flere syn pa saken, sa hadde hun etganske annet syn som hadde opplevd det fra sengen.

Andre forhold

En ting som ødela litt for pleiernes klarsyn i forhold til nye løsninger og ut-bedringer av dagens system, var at de var misfornøyd med en del andre tingog derfor ikke greide a sette seg inn i noe de mente matte komme i andrerekke. Et eksempel som ble brukt var økonomien og det at de ikke hadde radtil engangsvaskekluter pa en avdeling og at de derfor ikke syntes tilkallingssy-stemet var verdt a utbedre foran dette. Noen av de eldre sykepleierne haddeliten erfaring med teknisk utstyr selv og hadde vanskelig for a sette seg inn inoe som de ikke visste hva var engang. Det er ikke sa mange av eldre pleiernesom har holdt en PDA e.l. i hendene sine noen gang. Et annet problem varat de var veldig klar over at de om noen ar ville være pensjonert og derforsyntes det var vanskelig a sette seg inn i noe som kommer i fremtiden og ikke“gjelder” dem.

Andre erfaringer

Det var positivt a kunne snakke med de som hadde jobbet pa andre avdelingereller andre steder før St. Olavs Hospital. De hadde opplevd andre løsninger

6

3.2 Intervju

som de sa pa som bedre eller darligere og kunne derfor komme med litt nyeaspekter.

Spørreskjema

De som hadde svart pa spørreskjemaet vart pa forhand, var mer negative ennde andre. De hadde gjort seg opp en mening pa forhand og det var vanskeliga fa dem til a se andre synspunkter. Dette gjaldt ogsa der man merket atpleierne hadde snakket sammen og bestemt seg for at nytt var negativt.

7

Kapittel 4

Dagens situasjon

Dette kapittelet beskriver dagens tilkallingssystem og planlagte endringerpa sykehuset St. Olav. Beskrivelsen og kommentarene til dagens situasjoner hentet fra intervjuer og spørreundersøkelser vi har foretatt blant pleiereog en pasient pa St. Olav, som nevnt i kapittel 3. Vi beskriver hvordandagens system fungerer og ser ut, deretter kommer kommentarer til systemet.Med det nye sykehuset som kommer i 2011 kommer en del endringer aveksisterende systemer, dette vil vi beskrive til slutt i kapittelet.

4.1 Dagens system for tilkallingsknappen

Dagens system bestar av en tilkallingsknapp ved sengen som det finnes mangeforskjellige modeller av (figur 4.1), en lampe pa gangen (figur 4.2) over dørenved hvert rom, en alarmlyd og knapper innenfor døren (figur 4.3) for pleierne.Som vist i figur 4.4 finnes det ogsa en alternativ tilkallingsknapp pa paneletbak pasienten som har samme funksjon som knappen ved sengen.

Pasienten har et behov og trykker pa tilkallingsknappen. Da blinker det grøntfra lampen samtidig som det utløses en alarmlyd som høres over hele korri-doren. Pleierne hører lyden, gar ut i korridoren og ser etter fra hvilket romalarmen ble utløst. En pleier gar inn pa rommet, finner ut hvem som tryk-ket pa tilkallingsknappen og hvilket behov vedkommende har. Dersom deter akutt, trykker pleieren pa en knapp pa veggen sann at lampen lyser rødt,alarmlyden blir forandret og flere pleiere kommer raskt til. Hvis det ikke erakutt, trykker pleieren pa en annen knapp slik at lampen slutter a blinke,men bare lyser grønt og alarmlyden forsvinner. For at lyset skal forsvinne,trykker pleieren pa en knapp etter at pasientens behov er oppfylt.

8


Figur 4.1: Alarmknapp ved sengen. Figur 4.2: Lampe pa gangen.

Figur 4.3: Pleiers panel.

Figur 4.4: Ekstra pasientpanel oversengen.

Det finnes ogsa andre tilkallingssystemer pa St. Olav. Pa enkelte avdelingerer det slik at pasienten trykker pa tilkallingsknappen, lampen utenfor rommetlyser rødt, en pleier kommer og avgjør om det er akutt og trengs flere pleiereeller om det ikke er akutt. Er det akutt, sa fortsetter det a lyse rødt, menblir en annen alarmlyd. Er det ikke akutt, begynner det a lyse grønt og lydenforsvinner.

Avdelingene har et system hvor pleierne er delt inn i grupper etter farge.Det er for eksempel en grønn, en rød og en bla gruppe. Hver gruppe har sinepasienter og rom som de har hovedansvaret for.

Pa mange avdelinger finnes det korridorpasienter fordi det ikke er nok romtil alle. Det skjer ogsa at en pasient trenger ekstra hjelp og tilsyn uten atpleierne er mange nok til a ga innom rommet hele tiden, da hender det de

9

Dagens situasjon

blir lagt pa gangen slik at pleierne gar forbi dem ofte. Disse pasientene liggermed et skjermbrett foran og bak seg, og utstyret de har for a tilkalle hjelper av to typer bjeller, enten en de ma ‘riste’ eller en slags resepsjonsbjelle,begge er vist i figur 4.5.

Figur 4.5: Bjeller.

Som hjelp for demente, blinde og pasienter som har vanskelig for a trykkeinn dagens knapp sa finnes det to hjelpemidler, i tillegg til at det ofte holderat pleierne legger den vanlige tilkallingsknappen inn i handen til pasienten.Disse to hjelpemidlene er:

• En trykkplate som vist i figur 4.6, denne blir montert ved sengen. Pa-sienten kan bare legge ned handen pa den for at den skal ringe.

• I figur 4.7 ser vi en blasestav. Denne blir montert opp ved sengen og sakan pasientene ta denne i munnen nar de trenger hjelp. Det fungererdet bade a blase eller suge pa den sa vil alarmen bli utløst.

Tilkallingsknappen brukes til mange ting. Alt fra at pasienten trenger littoppmerksomhet, til at det er akutt. Tilkallingsknappen brukes til blant annetmat, drikke, do, medisiner, smertestillende, ha hjelp til a snu seg i sengen,oppmerksomhet, ha noen a snakke med, spørsmal rundt sin situasjon, skifte

10


Figur 4.6: Trykkplate.Figur 4.7: Blasestav.

Figur 4.8: Tavle med romnummer.

pa sengen osv. I var undersøkelse pa St. Olavs Hospital sa det ut til attilkallingsknappen ble mest brukt til, i rangert rekkefølge; smertestillende,do, flytting i senga, og prat. I en undersøkelse foretatt pa to sykehus i USAi 1997 [8] kom det frem at det tilkallingsknappen ble brukt mest til var do,medisin og mat. Dessuten kom det frem at ved det ene sykehuset var det hele11 prosent av alle som hadde trykket pa tilkallingsknappen ved en feiltakelse.

Med det vanligste systemet som eksisterer pa St. Olavs Hospital i dag finnesdet ingen mate a prioritere pasienter som har ringt pa, og heller ingen mulig-het til a se hvem som ringte først. Pa enkelte avdelinger finnes det et systemder de ikke har lamper som lyser utenfor hvert rom, men har to eller fleresma tavler nedover gangen der romnummeret til pasienten som har trykketpa tilkallingsknappen, lyser. I figur 4.8 kan vi se tavlen nar den lyser. Her erdet mye lettere for pleierne a se hvilket rom de skal løpe til.

Lett a bruke for de som forstar

Dagens system er enkelt, tilkallingsknappen er lett a trykke inn, og de flesteklarer a bruke den fysisk sett. Systemet krever lite ressurser. For pasientersom er oppegaende nok til a bruke tilkallingsknappen pa riktig tiltenkt mate,fungerer den godt, og som regel kommer hjelpen ganske fort.

11

Dagens situasjon

Menneskelig kontakt og kjennskap til pasienter

Fordi pleierne ikke vet hva slags behov pasienten har gar de inn uansett og paden maten blir det mye menneskelig kontakt. Dette er den eneste mulighetennoen pasienter har a fa kontakt pa. Pleieren vurderer hvem som trenger mesthjelp hvis noen ringer samtidig. For a kunne vurdere dette, ma pleieren hagod kjennskap til pasientene og hva slags behov de har. En del pasienter erflinke til a respektere at pleierne har mye a gjøre og fordi de bare har enknapp, bruker de denne fornuftig.

Dagens system godt nok med hjelpemidler

Det eksisterer noen løsninger i dagens system som tar seg av problemene meda bruke den vanlige tilkallingsknappen. Det fungerer bra med alle de eksi-sterende løsningene, bade a legge tilkallingsknappen inn i handen til blinde,trykkplaten og blasestaven. Hvis en person er alvorlig syk, har de som oftesten vakt pa rommet og knapproblematikken faller da bort. Det samme gjelderhvis en person er nyoperert, da er personalet innom med jevne mellomrom itillegg til at de kommer umiddelbart hvis de blir tilkalt.

Korridorpasienter

Bjellene som korridorpasientene bruker som tilkallingssystem, fungerer brabade for pasientene og for pleierne. Bjellene er lette a høre, men pleierne malokalisere lyden fordi det er ofte mange som ligger pa gangen.

4.1.1 Ulemper

Overdreven bruk og pleiere blir slitne

Det er mange ulemper med dagens system. Det trykkes ofte pa tilkallingsk-nappen og det er noe overdreven bruk. Dette medfører mye løping frem ogtilbake for pleierne, mer for hjelpepleiere enn for sykepleierne. Pleierne blirslitne og leie av all løpingen.

Lang ventetid

Tilkallingsknappen brukes til alt, ogsa nar pasienten bare vil ha oppmerk-somhet eller nar de vil snakke. Med dagens system kan ikke pleierne se fravaktrommet eller gangen hva det er pasienten vil. De ma derfor ga innomuansett. Nar mange pasienter trykker ofte pa tilkallingsknappen sa medførerdette mye venting nar de tilkaller hjelp. Det kan ta alt fra et par sekunder

12


til en time pa enkelte avdelinger før en pleier kommer og ser til pasientene.Pasienter har ogsa blitt glemt helt av. Hvis en pasient trykker pa tilkal-lingsknappen nar for eksempel matutlevering eller lignende foregar sa kandet ta lang tid før pasienten far hjelp. Pasienten som trenger hjelp blir ikkenødvendigvis prioritert. Systemet er heller ikke avansert nok til at pasientenvet om hjelpen er pa vei.

Misbruk av tilkallingsknappen

Dersom pasienten ligger pa et rom med flere senger og det er en pasient dersom misbruker tilkallingsknappen mye, sa vil ikke pleierne bry seg sa mye omdet ringer fra det rommet. Da kan det skje at en av de andre, som faktisk harbehov for hjelp, ikke vil fa hjelp heller ettersom pleierne ikke kan se hvem parommet som ringer.

Kjennskap til pasient

Kjennskap til pasientene er nødvendig med dagens system. Pleierne bør kjen-ne pasientene godt for a kunne vurdere for eksempel prioritering av pasienternar flere ringer samtidig. Pa noen avdelinger har pleierne en tendens til a gafa turer. De mener de kjenner pasientene godt og derfor vet om det er noealvorlig eller ikke. Dette gjør at pleierne ikke alltid gidder ga inn og sjekke,eller ikke prioriterer det fremfor noe annet.

Forskjell sykepleier og hjelpepleier

Det at det er forskjell pa hjelpepleier og sykepleier kan ogsa medføre myeventing. Om en pasient trenger medisin, og det er hjelpepleiere ledig meningen sykepleiere, ma pasienten likevel vente til en av sykepleierne blir ledige.

Pasienter fra en annen gruppe

Hvis en pasient som hører under hovedansvaret til for eksempel rød gruppetrykker pa tilkallingsknappen, sa er det en tendens til at pleierne fra grønnog bla gruppe tenker at de pa rød gruppe sikkert tar det selv.

Lokalisere pasient som har trykket pa tilkallingsknapp

Med dagens system ma pleierne ut i gangen for a se hvor det lyser. Dette eri seg selv noe som medfører mye gaing. En annen ting er at hvis det er noendører som star apne sa kan ikke pleierne se hvor det lyser, lyset som skal visehvilket rom det er alarm ved befinner seg bak døren. Da ma pleierne noenganger ga nedover gangen og titte bak dørene for a finne riktig rom.

13

Dagens situasjon

Likhet mellom tilkallingsknapp og lysbryter

I nærheten av tilkallingsknappen befinner lysbryteren seg, den ligner veldigpa tilkallingsknappen. Dette medfører at en del pasienter som vil ha pa lyset,i stedet tilkaller hjelp.

Tilkallingsknappen er rød

Dagens tilkallingsknapp er rød, dette er det en del pasienter som forbindermed nød og det ma det virkelig være nød for at de skal trykke pa den. Derforer det en del pasienter som trykker for lite pa tilkallingsknappen. De tror ikkeat for eksempel det a matte pa do er viktig nok a bruke tilkallingsknappentil.

Pasienter vil være snille

Enkelte pasienter lar være a trykke pa tilkallingsknappen selv om de egentligtrenger hjelp. Dette er fordi de ikke vil være til bry, og de tenker at pleierneer alt for opptatte til a hjelpe dem.

Manglende forstaelse av systemet

Noen pasienter forstar ikke dagens system, det er for lite informasjon omhvordan det fungerer. De som ikke klarer a bruke tilkallingsknappen blir avog til lagt pa gangen eller pa et rom som er nært vaktrommet slik at plei-erne gar forbi og ser til dem ofte. Demente og andre pasienter med spesiellebehov klarer ikke a bruke tilkallingsknappen slik som andre. Noen av dis-se pasientene kan klare det ved hjelp av ekstra hjelpemidler, men de flesteklarer ikke a bruke systemet med ekstra hjelp heller. Noen demente brukertilkallingsknappen for lite, andre for mye.

4.2 Planlagte endringer

Per dags dato er det allerede planlagt en del endringer rundt det a værepasient pa St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse endringene kommer medbyggingen av det nye sykehuset. De to mest markante endringene som vilkunne pavirke pasientens muligheter for kommunikasjon med pleiere og om-verdenen er innføringen av CARDIAC AS’ pasientterminal IMATIS og densakalte sykeromskanalen. I dette delkapittelet vil vi ga litt nærmere inn padisse to teknologiene.

14

4.2 Planlagte endringer

4.2.1 IMATIS

IMATIS er et informasjonssystem som skal innføres pa St. Olav for a jobbemot det papirløse sykehuset. Det er tenkt at IMATIS skal kunne integrerealle de systemene sykehuset benytter seg av i dag til kun ett system. Enviktig bieffekt for problematikken rundt tilkallingsknappen er at hver enestepasient, etter at IMATIS er satt i drift, skal fa en egen pasientterminal vedsengen sin, se figur 4.9. Terminalen er ment a være pasientens bindeledd motverden utenfor. Pa terminalen kan pasienten blant annet surfe pa internetti tillegg til at den vil ha støtte for verbal kommunikasjon, bade internt pasykehuset og over det vanlige telefonnettet.

Figur 4.9: Skisse av IMATIS’ pasientterminal. Gjengitt med tillatelse fraCARDIAC AS.

15

Dagens situasjon

Gjennom pasientterminalen vil det skje endringer i dagens tilkallingssystem.Under skjermen pa terminalen vil det være plassert en liten, rød knapp somskal integreres med dagens tilkallingssystem. Det er altsa ikke planlagt end-ringer i det underliggende systemet for tilkalling av personalet annet ennakkurat hvor tilkallingsknappen er plassert.

Mer informasjon om IMATIS og CARDIAC Medical IT finnes i [2].

4.2.2 Sykeromskanalen

Pasientterminalen vil være knyttet til sykehusets systemer, instrumenter ognettverk via sykeromskanalen Florence. Florence skal samle og oppfylle debehovene sykehuset og pasienten har rundt belysning, datafangst, nettverks-tilknytting, gassuttak og annet. Mer informasjon om Florence finnes i [3].Figur 4.10 viser en datagenerert skisse av hvordan Florence og pasienttermi-nalen IMATIS sannsynligvis vil bli seende ut.

Figur 4.10: Skisse av sykeromskanalen og pasientterminalen. Gjengitt medtillatelse fra CARDIAC AS.

4.3 Oppsummering

Pleierne vi hadde kontakt med, er i hovedtrekk fornøyde med det eksisteren-de tilkallingssystemet, selv om de innrømmer at det har noen ulemper. Demener ogsa at behovene til spesielle grupper blir ivaretatt godt nok av deeksisterende spesialløsningene.

16

4.3 Oppsummering

Som det star innledningsvis i kapittel 1 antok vi at det er uheldig at pleiernema ga inn til pasientene og spørre hva det gjelder. Det stemmer delvis, menikke helt. Informantene pekte pa en viktig, positiv side ved dette. Pasiente-ne far mye menneskelig kontakt, og pleierne frykter at en effektivisering avtilkallingsknappen kan ga ut over dette.

Det er et problem at pasientene er usikre pa hvor høy terskel man skal hafør man trykker pa tilkallingsknappen og ber om hjelp. Dette slar ut beggeveier: noen trykker pa knappen for ofte, og andre har den oppfatningen atde bare kan trykke pa knappen i en nødsituasjon. Det siste blir forsterket ide tilfellene der tilkallingsknappen er rød.

Noen ganger er det vanskelig a finne ut hvem det er som har trykt pa tilkal-lingsknappen, pa grunn av plasseringen til varsellampene.

Dataene vare spriker nar det gjelder hvor fort hjelpen kommer. Pleierne sierat det aldri tar mer enn fem minutter, pasienten sier at det kan ta opptil entime.

Pa bakgrunn av disse opplysningene mener vi at pleiernes arbeidsmetoder idag er ineffektive i forhold til det de kunne vært hvis de hadde hatt et bedresystem.

17

Kapittel 5

Mulige forbedringer

I dette kapittelet vil vart system bli presentert med noen ideer til andreog supplerende løsninger. Først presenteres vart system og deretter følgerpleieres og en pasients respons til vart system, som vi fikk via intervjuer ogspørreundersøkelser. Til slutt blir en del andre og supplerende løsninger tilvart system presentert.

5.1 Vart system

Utifra vare tanker om hvordan dagens system for tilkalling av pleiere fungerte,laget vi først et utkast til noe vi følte ville være et bedre og mer fleksibeltsystem. Dette utkastet ble vist frem for pleierne gjennom spørreundersøkelsenog intervjuene vi gjennomførte. Pa bakgrunn av den tilbakemeldingen vi fikkraffinerte vi vart forslag og kom til slutt frem til det som presenteres her.

Som nevnt i kapittel 4 vil det nye sykehuset i Trondheim bli utsyrt med pa-sientterminaler til alle pasienter. Dette er noe vi ser for oss at kan utnyttessterkere i forbindelse med tilkallingssystemet. Det a plassere selve grense-snittet pasienten har ovenfor systemet pa pasientterminalens trykkfølsommeskjerm, vil apne for a bygge ut dagens system til noe som kan effektiviseredet arbeidet pleierne gjør ovenfor pasientene. Som vist i figur 5.1 sa vi foross at kunne gjøres ved a ha en knapperad pa skjermen der man kunne in-dikere for pleieren, allerede nar man trykket pa tilkallingsknappen, hva detvar spesifikt man trengte hjelp til.

5.1.1 Mer informasjon fra pasienten

Som beskrevet i kapittel 4 er dagens system basert rundt en indikasjon paat det er en pasient pa et rom som vil ha hjelp til noe. Dette medfører at

18

5.1 Vart system

Figur 5.1: Skisse av tenkt tilkallingssystem.

pleierne er nødt til først a oppsøke pasienten for a finne ut hva det gjelder.Dersom pasienten bare hadde et enkelt behov kan det kanskje utføres der ogda, hvis ikke er pleieren nødt til a ga og gjøre nødvendig forarbeid for sa akomme tilbake og hjelpe pasienten.

Ved a ha forskjellige knapper med forskjellig betydning i grensesnittet ser vifor oss at et kall til pleierne vil innholde mer informasjon om hvorfor pasiententrykket pa knappen enn i dag. Pa den maten kan pleieren fa et innblikk ihva som skal gjøres uten a oppsøke pasienten. Dette innebærer at den ekstraturen inn til pasienten for a sjekke hva det gjelder i mange tilfeller kan sparesinn, og at pleierne vil ha bedre mulighet til a nedprioritere mindre viktigeoppgaver til fordel for oppgaver som ma utføres med en gang.

5.1.2 Pasientstereotyper

Forskjellige pasienter vil ha forskjellige behov og forskjellig kapasitet medtanke pa hva slags grensesnitt de klarer a utnytte. Ved a kartlegge forskjelligepasientgruppers behov og kapasitet, vil det være mulig a bygge opp sakaltepasientstereotyper, eller pasientprofiler. Vart forslag innebærer at man makartlegge stereotypene og bygge grensesnitt for tilkallingssystemet som erskreddersydd for hver pasientgruppe. Pa den maten vil hver pasient fa etgrensesnitt som støtter den funksjonaliteten pasienten har behov for og somi tilegg ikke er mer avansert enn pasienten klarer a handtere.

For a utdype litt mer hva vi mener med pasientstereotyper kan vi illustrere

19

Mulige forbedringer

det med noen eksempler. En ung velutdannet pasient vil som regel kunnetakle et mer avansert grensesnitt enn hva en eldre pasient, som ikke er savant med datautstyr i hverdagen, kan. I tillegg vil en som er dement ikkealltid forsta hvilken knapp han skal trykke pa dersom grensesnittet skulle blifor avansert.

5.1.3 Pasienter med begrensninger

Ikke alle pasienter har like god førlighet i blant annet armer og hender. Depasientene kan ha problemer med a fysisk trykke pa bade en knapp og ogsaet bilde av en knapp pa en skjerm. Pa grunn av dette kan det bli aktuelt aha et system som støtter forskjellige interaksjonsmodi. I kapittel 5.3 tar vifor oss noen andre interaksjonsformer som blant annet talestyring.

5.2 Respons fra intervjuobjekter

Vi presenterte vart system i spørreundersøkelsen og i intervjuene og fikk der-etter høre hva slags tanker pleierne og pasienten hadde om dette. Responsener delt inn etter om den er negativ eller positiv til vart system.

5.2.1 Positiv respons

Generelt positivt

Det er praktisk og lurt med flere knapper. Man kan med en gang se hva detgjelder og kan handle mer effektivt. Spesielt do er en viktig knapp fordi detoftest er det folk vil ha hjelp til og det kan ogsa haste endel. Det er fortsattviktig a ha en nødknapp hvis noe virkelig alvorlig skulle skje. Det er veldigbra med smertestillende ogsa, det er et viktig behov. Noen er redd for atrykke pa tilkallingsknappen ogsa i dag og bruker den for lite, pga. at den errød og at de tror at den da bare kan brukes hvis de virkelig trenger nødhjelp.Med det nye systemet vi foreslar vil de ha mulighet til a kunne varsle ommindre viktige behov ogsa, uten a føle like mye at de bryr pleieren.

Mindre arbeid og bedre prioritering

Med systemet vart vil man spare tid og det vil bli mindre gaing. Fordi pleiernemest sannsynlig kommer til a ga rundt med en handfast enhet, kan de se hvemdet er som ringer og da slipper de a kikke rundt i gangen og lete etter riktigrom. I tillegg kan man se hva de vil før man er inne pa rommet og i mangetilfeller kan man ta med seg nødvendig utstyr eller medisiner. Nar det er

20

5.2 Respons fra intervjuobjekter

travelt og flere ringer samtidig, er det en stor fordel a kunne prioritere desom ringer etter viktigste behov.

Lett a bruke

Fordi alle husholdninger snart har en PC og nettilkobling, eller i hvert falltilgang til det, blir folk mer og mer teknisk kyndige. For de som klarer abruke systemet er det veldig bra a ha mange knapper. Det er positivt ognødvendig a kunne tilpasse grensesnittet til forskjellige pasienter og deresbehov. Allerede i dag kunne det vært tatt i bruk pa enkelte avdelinger ogsa a si alle kunne greid a bruke det. Det gjelder blant annet fødeavdelingen,gynekologisk avdeling, nevrologisk avdeling og kreftavdelingen.

Mindre ventetid

Fordi sykepleiere og hjelpepleiere har forskjellig utdanning, er det forskjellpa hva slags oppgaver de har. Noen oppgaver har bare sykepleierne lov til autføre. Med vart system kan man kutte ned pa ventetiden til pasienten fordiman vet om en hjelpepleier kan gjennomføre oppgaven. Generelt kan manogsa si at ventetiden til pasienten blir kortere, ettersom pleierne vil bli spartfor av gaturene de har idag.

5.2.2 Negativ respons

Fornøyd med dagens system

Noen pleiere er generelt negative til vart system, eller til nye systemer gene-relt. Den hyppigste grunnen til dette er at de er fornøyd med dagens systemeller synes det er godt nok og derfor ikke forstar hvorfor det skal gjøres noenendring. Andre pleiere klarte ikke se sa langt frem i tid, og syntes det varvanskelig a se det i forhold til fremtidens sykehus som vil være helt annerledesenn dagens.

Mindre pleiere og like mye arbeid

En fare med bade vart og andre nye systemer er at pleierne kan bli palagt ayte mer. At folk blir sparket fordi det blir mer effektivt, og at det blir liketravelt som i dag. Noen trodde ogsa at vart system ville kreve mye ressurser.

For avansert

Enkelte pleiere trodde vart system ville kunne bli for avansert for enkeltepasienter og ogsa for noen av pleierne. Grunner kunne være at de ikke vil-

21

Mulige forbedringer

le forsta det, at det ville bli for vanskelig a bruke i praksis, noen troddehalvparten ville kunne bruke det pa deres avdeling, mens resten ikke villeforsta. Mange mente at spesielt eldre pasienter ville kunne fa problemer meda forsta og bruke vart system. Selv i dag sliter de med at de tar feil av denene tilkallingsknappen og lysbryteren. Noen av pleierne lurte pa om enkeltepasienter ville kunne bruke knappene i forhold til a ha de pa en skjerm, PDAeller lignende. Noen pasienter ville nok ikke klare a forsta hva alle knappeneskulle brukes til og heller ikke a skille mellom knappene.

Et overflødig system

Noen mente at de 6 knappene vi viste frem var for mange. Disse vises ifigur A.1. Pleierne ma i dag innom rommene ofte uansett, derfor var vartsystem overflødig, mente noen. Nar det gjaldt matknappen, drikkeknappenog medisinknappen sa ma pleierne uansett inn pa rommet for a spørre hvaslags mat, drikke eller medisin pasienten vil ha, og de vil derfor ikke sparenoe tid pa vart system. Noen pleiere ville ogsa uansett ga inn til pasientenhvis hun trengte medisiner, selv om pleieren visste hva slags medisiner detgjaldt pa forhand. De ville snakke med pasienten før de hentet noe til dem.Det kunne hende medisinknappen ville være overflødig fordi pleierne vet ompasienter som har mye smerter, og gar innom dem ofte. Pa de aller flesteavdelinger er det lagt opp faste maltider, og ikke mange far mat utenom.Noen trodde derfor at matknappen ville komme til a bli overflødig.

Nedprioritering

Mange trodde det ville bli mye nedprioritering av “smaproblemer”. Hvis enpasient for eksempel skal ha vann, sa vil denne pasienten matte vente veldiglenge, fordi ingen pleiere gidder a ga inn. Eller til og med til den grad at hvispleierne visste at det ikke var akutt sa ville ingen gidde a ga inn. Noen menteat spesielt do ville bli nedprioritert, fordi det er ingen av pleierne som likera matte hjelpe pasienter pa do.

Andre problemer

Andre potensielle problemer pleierne sa med vart system var at det var farefor at det ville bli lite menneskelig kontakt i forhold til det det er i dag. Noenpleiere lurte pa hvordan vart system ville takle det dersom pasienten haddeflere behov samtidig, og hva ville skje om pasienten ramlet ut av sengen ogikke klarte a na knappene. Mange pasienter vet ikke hvorfor de trykker paknappen, de har kanskje flere behov eller klarer ikke sette fingeren pa en ting.

22

5.3 Andre og supplerende løsninger

Det mangler en knapp for slike situasjoner. En pleier mente at personvernetmangler med vart system.


Her kommer vi med andre og supplerende løsninger til vart system presenterti 5.1. Disse er ment a skulle hjelpe spesielle pasienter, gjøre vart systemenda mer effektivt eller løse diverse problemer som ofte kan oppsta, som foreksempel det med a dette ut av sengen. Noen av disse løsningene har vi heletiden hatt i bakhodet, noen er forslag fra pleiere og noen har vi kommet pagjennom vart arbeid med oppgaven.

5.3.1 Armband

Pasienter kan ved uhell dette ut av sengen. Da vil de ikke na alarmen og favarslet at de trenger hjelp. Dette vil være et problem spesielt ved det nyesykehuset hvor de fleste vil ligge pa enmannsrom. Dersom pasienten haddehatt en ekstra alarm pa et armband kunne hun enkelt na denne selv om hunhadde falt ut av sengen, falt et annet sted eller fatt problemer et annet stedenn akkurat i sengen. Pasienten vil kunne føle seg trygg selv om hun liggeralene pa et rom.

5.3.2 Skille mellom alarmknapp og resten av knappene

Noen har kommentert at for at ikke pasienten skal komme borti alarmknap-pen nar hun vil ha f.eks. mat, kunne det vært bedre a plassere den et annetsted. For med vart system, sa skal alarmknappen bare være til nødsituasjoner.Man kunne hatt den pa et armband som pasienten alltid har pa seg, som be-skrevet i 5.3.1, eller man kunne for eksempel plassert knappen litt vekk frade andre knappene pa skjermen. Knappen kunne ogsa plasseres som en fysiskknapp under skjermen eller pa sengen, hvor man ikke kom borti den sa lettuten a mene det. Den kunne ogsa plasseres pa en egen snor eller lignende sliksom dagens tilkallingsknapp er plassert.

5.3.3 Calling

Det a kunne ha calling (interntelefon) pa systemet er noe som har dukketopp i løpet av prosessen med intervjuer og tenking. Knyttet opp mot IMATISkan pleieren fa mulighet til a kunne ringe opp pasienten nar hun far enhenvendelse om mat, drikke eller medisin, og spørre hva vedkommende vil

23

Mulige forbedringer

ha og snakke med pasienten. Tanken er en løsning via telefonen som vilkomme pa pasientterminalen. Da vil man kunne spare den løpeturen somdet i utgangspunktet var noe av hensikten a fjerne med vart system.

5.3.4 Talestyring

En mulighet for blinde pasienter eller pasienter som har svært nedsatt be-vegelighet i armer, er et talestyrt grensesnitt. En ma da feste en mikrofon inærheten av pasientens munn.

Det er to faktorer som bidrar til a vanskeliggjøre talegjenkjenning: antalletord eller kommandoer som skal kunne gjenkjennes (generalitet), og taleruav-hengighet. Som en del av vart foreslatte system vil man neppe komme opp imer enn 10 forskjellige kommandoer, noe som viser seg a fungere noenlundebra med naværende teknologi, ogsa nar det ikke er mulighet for a tilpassetalegjenkjenneren til den enkeltes stemme. Vi anser det da heller ikke somrealistisk a be en pasient om a trene opp et talestyringssystem ved innleggel-se.

All forskningen og utviklingen av talesgjenkjenning som vi kjenner til, ba-serer seg pa friske mennesker med normal stemmekvalitet. Imidlertid komartikkelen Nurse Call System: Impact on nursing performance [8] fram til, isine undersøkelser om interntelefon mellom pleier og pasient, at det ofte varvanskelig a tyde hva pasienten sa. Derfor er vi skeptiske til at talestyring kanfungere som eneste grensesnitt mot tilkallingssystemet.

5.3.5 Øyepeking

For pasienter som har nedsatt armfunksjon, foreslar vi a bruke et bruker-grensesnitt basert pa øyepeking.

Et øyepekesystem bestar av en tavle montert foran pasienten og en sensorsom registrerer blikkretningen ved a avsøke orienteringen til øyeeplet. Ved aholde blikket pa en bestemt knapp pa tavla, kan pasienten aktivere denne.

Dagens øyepekesystem kan ha sensoren i en frittstaende boks, den trengerikke a være fastmontert pa hodet. Øyepeking kan med en viss tilvenningbrukes til vanlige grafiske brukergrensesnitt pa datamaskiner [4].

En forenklende faktor her er størrelsen pa skjermelementene som skal pekespa. Jo større skjermelementer, jo lettere og sikrere er øyepeking a bruke.Bates og Istance tar i sin undersøkelse [5] for seg skjermelementer i forskjelligestørrelser, men ikke større enn 1,2 grader. Dette tilsvarer et skjermelement

24


pa 1 · 1 cm pa ca. 50 cm avstand. Vart forslag til visuelt brukergrensesnitt(kapittel 6) vil ha knapper som fyller en vesentlig større del av synsfeltet enndette.

Vi mener derfor at sterkt bevegelseshemmede pasienter kan ha god nytte avøyepeking, ogsa som en del av tilkallingsysstemet.

5.3.6 Kamera

Kamera er et hjelpemiddel som kan være en forbedring av systemet. Pga.enmannsrommene pa det nye sykehuset, vil det ikke være noen romkameratersom kan varsle om noen for eksempel faller ut av sengen. Da kan det plassereset kamera i rommet. Dette er ikke lov i dag, men hvis man far godkjennelse padet pa forhand, kan pleieren trykke pa en knapp og se hva som har skjedd utena ga inn pa rommet først nar pasienten har tilkalt hjelp. Dette vil ogsa væreet bra alternativ for de pleierne som vil bade se og snakke med pasienten førde gar og henter medisiner til henne. Pleieren vil da kunne spare den ekstraturen innom pasienten, for sa a finne riktig medikament.

Man kan ogsa bruke videokonferanse for enda mer detaljert innsyn. Kom-munikasjonen vil da forega via kamera og TV-skjerm, noe som gir pleierenog pasienten anledning til a se og høre hverandre akkurat som ved en vanligsamtale. Den eneste forskjellen er at pleieren kan være pa et hvilket somhelst sted pa sykehuset. Ved pa montere et webcam pa terminalen kan dettegjøres ganske senkelt. ISDN-linjer eller bredband benyttes for a overføre lydog bilde fra den ene parten til den andre.

25

Kapittel 6

Prototypen

Dette kapittelet omhandler en prototype for et utvidet tilkallingssystem.Først presenterer vi de kravene som stilles til rammeverket pa prototypenfor at den skal gi best utbytte i forhold til testing av forskjellige grensesnittmed minst mulig arbeid. Deretter vil vi ga videre til a beskrive krav til gren-sesnittet vi har avdekket i datainnsamlingsfasen. Til slutt i kapittelet vil vita for oss design av prototypen og dokumentasjon av selve systemet.

6.1 Krav til systemet

Som nevnt innledningsvis vil vi designe rammeverket for prototypen og gren-sesnittet hver for seg. Rammeverket for prototypen vil derfor preges av atgrensesnittet skal være raskt og enkelt a bytte ut.

6.1.1 Krav til rammeverk

Følgende krav vil stilles til systemarkitekturen:

RK-1 Rammeverket har en sentral tjener som tar seg av kommunikasjonmed pasientterminalene.

RK-2 Nar en pasientterminal oppretter en forbindelse til tjeneren sendes enbeskrivelse av grensesnittet til pasientterminalen.

RK-3 Nar en pasientterminal startes opp kobler den seg opp mot tjenerenfor a hente grensesnitt. Grensesnittet genereres sa i pasientterminalenog vises for brukeren.

26

6.2 Design av systemet

RK-4 Tjeneren vet hvilken pasient og hvilket rom en registrert pasientter-minal hører til.

RK-5 Pleiere skal kunne sende meldinger til en gitt pasient pa en pasient-terminal.

6.1.2 Krav til grensesnitt

Grensesnittet er sentrum i prototypen var, da hele hensikten med den era vise hvilke muligheter som finnes nar det gjelder alternative grensesnittmot tilkallingsknappen og skreddersøm av dem. Nar det gjelder mer spesifiktom forskjellige grenesenitt og skreddersøm av dem kommer dette senere, ikapittel 6.2.3.

GK-1 Alle bilder som brukes i grensesnittet skal gi en klar indikasjon pahva knappen er ment for.

GK-2 Alle knapper skal være supplert med en kort forklarende tekst i tilleggtil bildet.

GK-3 De forskjellige grensenittene skal defineres sentralt.

GK-4 Det skal kunne defineres flere grensesnitt for a tilfredstille behovenetil forskjellige pasienter.


Dette delkapittelet tar for seg detaljert design av systemet. Rammeverketgenerelt beskrives først. Dernest tar vi for oss en beskrivelse av alternativegrensesnitt som kan testes ut pa pasienter for a se hvordan de reagerer padem. Til slutt viser vi klassediagrammene som spesifiserer detaljert designav rammeverket for prototypen.

6.2.1 Beskrivelse av rammeverk

Rammeverket er bygd opp rundt en sentral tjener. Figur 6.1 viser et over-ordnet diagram over systemets struktur. Tjeneren sitter passivt og lytterpa innkommende tilkoblinger fra pasientterminaler. Nar en pasientterminalkobler seg opp, registreres det hvilken pasient det gjelder og hvor pasientenbefinner seg. Riktig grensesnitt oversendes pasientterminalen og oppkoblin-gen er klar til a ta i mot meldinger fra pasienten.

27

Prototypen

Sentral Tjener

Pasient Terminal

Pasient Terminal

Pasient Terminal

Nettverk, interface mot

sykepleier system

Figur 6.1: Overordnet systemdiagram for rammeverket.

Tjenerens oppgave er a holde orden pa tilkoblingene fra pasientterminaler ogvidereformidle kall som kommer fra pasientterminalen til rett instans. Dettekan enten være det systemet gruppe 4 tar for seg eller en annen tjener somkan ta i mot meldinger pa et gitt format.

I figur 6.2 vises gangen i systemet pa et overordnet plan. De tre grovestebestanddelene som inngar i interakjsonen er klienten som utgjøres av pasi-entterminalen, tjeneren og en sykepleiertjener som tar seg av kommunikasjonmot det systemet sykepleirne benytter seg av. Hver instansiering av de tre de-lene star for et scenario, henholdsvis palogging, pasienten trykker pa knapp,sykepleiersystem sender melding til pasient og pasientterminal avsluttes.

6.2.2 Detaljert design av rammeverk

Rammeverket er hovedsakelig delt inn i to deler, en tjener og en klient. Selvom vi i dette dokumentet og ellers i beskrivelser av prototypen bruker norskvil vi i klassediagrammene bruke engelske klassenavn. Dette for a holde kodenkonsistent og sikre oss mot tegnsettproblematikk i kildekoden. Syntaksenbrukt pa klassediagrammene er den beskrevet av UML 2 beskrevet i boka [6].I klassediagrammene er enkelte elementer i klassene, som ikke har innvirkningpa andre klasser, utelatt for a bedre diagrammenes lesbarhet.

Figur 6.3 viser et detaljert klassediagram for tjeneren. ConfigFile er tjene-rens grenessnitt mot konfigurasjonsfilen. Ved oppstart leser den inn konfi-gurasjonsfila og holder rede pa verdiene i den. MessageServer tar seg av vi-deresending av meldinger fra klientene til et eventuelt sykepleiersystem sombehandler disse. ClientHandler tar seg av alle forbindelsene til pasientter-minalene og ClientConnection tar seg av selve forbindelsen til hver enkelt

28


Klient Tjener

text-message.xml

login.xml

SykepleierTjener

register.xmlgui-def.xml

text.xml

de-register.xml

Figur 6.2: Overordnet sekvensdiagram for systemet.

pasientterminal. Serveren benytter seg av tredje-parts-pakken NanoXML ogvar egen pakke knappen.common beskrevet i figur 6.5.

Serveren kjører med en trad som lytter etter meldinger som kommer frasykepleiersystemet og en trad som lytter etter nye klienter som kobler segopp. Hver gang en klient kobles opp opprettes det en ny trad som tar seg avforbindelsen til den nylig ankomne klienten.

29

Prototypen

ConfigFile-nextServerIP:String-nextServerPort:int-ownPortNo:int-clientConnPortNo:int-guiMap:HashMap+getNextServerIP:String+getNextServerPort:int+getGUI:String+getOwnPortNo:int+getClientConnPortNo:int

MessageServer

+openConfigFile():boolean+start()+createGUIMessage():String

ClientHandler-clients:HashMap+init()+sendMessage(msg:String)

<<Runnable>>

ClientConnection-pasientID:String-pasientLocation:String-pasientRole:String+sendMessage(msg:String)+getPasientId():String+getPasientLocation():String+getPasientRole():String

<<MessagePublisher>><<MessageReceiver>>

Figur 6.3: Klassediagram for tjeneren.

Figur 6.4 viser et detaljert klassediagram for klienten. ClientEngine er ho-veddelen av pasientterminalen. Det er den som generer kall som sendes tiltjeneren og tar seg av fremvisning av grensesnittet for pasienten. ServerCon-nection tar seg av selve forbindelsen til tjeneren. ClientEngine implementererJavas innebygde WindowListener-grensesnitt og benytter seg av NanoXML,Javas Swing bibliotek for fremvisning av grensesnitt og fellespakken knap-pen.common.

Figur 6.5 viser fellespakken vi har laget for klasser som brukes av bade kli-enten og tjeneren. Grensesnittet MessageReceiver og MessagePublisher erment for at klasser som skal sende meldinger asynkront mellom hverandreskal kunne implementere et “subscriber-publisher” arkitekturmønster. Detteer for a sikre at prototypen blir mest mulig modularisert med tanke pa viderearbeid med prosjektet. KnappenProperties inneholder konstante verdier sombrukes av enten klienten, tjeneren eller begge. InvalidMessageException er ensubklasse av Exception som kastes dersom innlesingen av XML-meldingeneog tolkningen av disse feiler.

I tillegg til pasientterminalen og meldingstjeneren, har vi ogsa implementerten demo-sykepleierterminal. XML-formatet som brukes til a sende meldinger

30


ServerConnection-sw:StreamWriter+sendMessage(msg:String)

GUIGenerator

+generateGUI(guiDesc:String):JPanel

JFrame

ClientEngine-sc:ServerConnection-pasientId:String-locationId:String-role:String-buttons:JPanel+relayMessage(msg:String)+setLocationId(id:String)+setPasientId(id:String)+setRole(role:String)

<<WindowListener>> <<MessageReceiver>><<MessagePublisher>>

JKnappen

javax.swing.JButton

Login

<<ActionListener>>

Figur 6.4: Klassediagram for klienten.

frem og tilbake er en felles standard med gruppe 4 som tar for seg syke-pleierenden av tilkallingssystemet. Det var i utgangspunktet tenkt at varimplementasjon og deres skulle kunne fungere sammen, men av demonstra-sjonshensyn har vi valgt a lage en svært enkel sykepleierterminal selv ogsa.Dette er egentlig bare en enkel tjener som lytter etter meldinger fra pasi-entsystemet og viser dem frem i et vindu. I vinduet kan man ogsa skriveinn meldinger som sendes tilbake til pasienten. Vi har ikke inkludert noenklassediagrammer for denne delen av systemet, ettersom det ikke er del avdet vi egentlig prøver a vise frem med prototypen.

6.2.3 Beskrivelse av grensesnitt

Som nevnt innledningsvis i kapittelet er prototypen bygget for a kunne støtteopp om forskjellige grensesnitt bygget for forskjellige pasientstereotyper. Abygge opp et reelt og troverdig sett med pasientstereoyper er et arbeid som

31

Prototypen

knappen.common

<<MessageReceiver>>

+receiveMessage(msg:String)

<<MessagePublisher>>

subscribe(rec:MessageReceiver)

KnappenProperties+MESSAGE_SEPARATOR:char+GAP:int+TITLE:String

InvalidMessageException

Figur 6.5: Klassediagram for felles klasser.

er altfor omfattende for rammene rundt dette prosjektet, men vi vil i dettedelkapittelet gi en kjapp oversikt over et par forskjellige grensesnitt for a visemulighetene som finnes i systemet.

I testoppsettet av prototypen har vi laget to eksempel GUI’er. De to er kalt“kompleks” og “enkel”. De to er vist i henholdsvis figur 6.6 og figur 6.7,og viser ganske godt muligheten for a skreddersy grenesnittene for pasientermed forskjellige behov. Bildene vist pa knappene er hentet fra en sentralweb-tjener og lastes ned til klienten nar GUI’en genereres.

For instruksjoner om hvordan man definerer nye grensensitt henviser vi tilkapittel 6.3.1 og brukerdokumentasjonen i tillegg C.

32

6.3 Implementasjon

Figur 6.6: Skjermbilde av “kom-pleks” GUI.

Figur 6.7: Skjermbilde av “enkel”GUI.

6.3 Implementasjon

Vi vil her beskrive selve implementasjonen av prototypen. Først vil vi rasktoppsummere konfigurasjonsmulighetene og hvordan man kjører program-met før vi drøfter de tekniske begrensningene som eksisterer i dag. En merinngaende brukerveiledning for prototypen finnes i tilegg C.

6.3.1 Konfigurering

Systemets tjener konfigureres gjennom fila KnappenConfig.xml. Her settesblant annet hvor den finner sykepleiernes tjener og hvilke porter den selvskal lytte pa. I tillegg er det i denne konfigurasjonsfilen alle grensesnitte-ne spesifiseres. Grensesnittene spesifiseres etter mønsteret gitt i figur 6.8.Hver nye GUI-tag spesifiserer et nytt grensesnitt, GUI-tagen kan inneholdeet vilkarlig antall knapper.

<gui r o l e=” enke l ”><button c a l l=”alarm” name=”Alarm” img=”image1 . jpg ”/><button c a l l=”annet ” name=”Annet” img=”image2 . jpg ”/>

</ gui>

Figur 6.8: Eksempel pa GUI.

Mer om konfigurering av systemet finnes i tillegg C.

33

Prototypen

6.3.2 Testkjøring

Pa den vedlagte CD-rom’en ligger ferdige filer som starter opp protoypenstestoppsett pa henholdsvis Microsoft-Windows-baserte maskiner og pa Unix-baserte maskiner. Det kreves at Java Runtime Environment versjon 1.4.2er installert pa maskinen, denne kan lastes ned fra http://java.sun.com.Skriptene som starter testoppsettet er basert pa standardkonfigurasjonen somer lagt ved pa CD’en og at alle programmene kjøres pa samme maskin.

Microsoft Windows

For a starte testoppsettet pa Microsoft Windows, apne et “Command Prompt”vindu og naviger til knappen-katalogen pa CD’en, for eksempel D:\knappender D: er CD-ROM stasjonen pa maskinen.

Unix

For a starte testoppsettet pa Unix, apne et terminalvindu og naviger til knap-pen katalogen pa CD’en, for eksempel /mnt/cdrom/knappen der /mnt/cdromer CD-ROM stasjonen pa maskinen.

For a starte tjeneren kjør kommandoen testserver.sh. Start deretter sykeplei-erterminalen ved a kjøre testnurse.sh. Etter dette kan det startes et ubegren-set antall pasientterminaler ved a kjøre testpasient.sh.

6.3.3 Tekniske begrensninger

Systemet er ment a være en prototype for a demonstrere muligheter innenalternative grensesnitt mot tilkallingssystemet pa sykehuset, og det stillesderfor ingen absolutte krav til hardwareplattform eller integrasjon mot andresystemer. Systemet er implementert i java. Kjøretidsmiljøet og kompilatorenvi har brukt til dette er Java Standard Development Kit (JDK) version 1.4.2.Pasientterminalen og sykepleierterminalen er avhengig av et grafisk miljø somMicrosoft Windows, X11 pa Unix eller Mac OS X for a kjøre.

34

Kapittel 7

Videre arbeid

Pa grunn av tidsrammene rundt EiT er dette kun starten pa et forstudiumnar det gjelder fornyelse av tilkallingsknappen. I dette kapittelet tar vi opphva som finnes av videre arbeid med prosjektet.

7.1 Brukertesting av prototypen

Systemet vart innebærer rimelig store forandringer pa pasientsiden av vars-lingssystemet. Informantene pa sykehuset sier ogsa at mange pasientgruppervil ha vanskelig for a forsta prototypen var. Det er derfor viktig at det gjen-nomføres en ganske omfattende brukertest. Denne testingen kan ogsa væreet ledd i en kartlegging av pasientstereotyper som vi tar opp igjen i 7.3.

7.2 Implementasjon i større skala

Systemet vi leverer fra oss er en prototype med en god del svakheter og be-grensninger nar det gjelder bruk. Skal et system som dette implementeres istørre skala bør en del ting tas hensyn til. Som nevnt i kapittel 4 blir det nyesykehuset i Trondheim utstyrt med pasientterminaler ved alle senger. Gren-sesnittprinsippene vi har implementert i prototypen bør da reimplementerestil a fungere pa den platformen og det bør integreres med resten av IMATISsystemet. Pa den maten vil systemet vi foreslar kunne samarbeide med alleandre IT-systemer i bruk pa sykehuset.

35

Videre arbeid

7.3 Kartlegging av pasientprofiler og bygging

av stereotyper

Som vi har nevnt flere ganger tidligere i dette dokumentet er noe av poengetmed systemet vi foreslar at grensesnittet pasienten ser for tilkallingsknappener skreddersydd til den enkelte pasients behov og evner. For at det skalkunne gjennomføres ma det gjøres et studium av pasienter der man byggeropp sakalte pasientstereotyper som knyttes opp mot forskjellige grensesnitt.Det ma sa gjøres en evaluering av pasienten der han plasseres blant en av destereotypene bygget opp sa han far et grensesnitt som fungerer best mulig iforhold til de behovene han har.

7.4 Multimodalitet

Dagens tilkallingssystem har tatt hensyn til pasienter med nedsatt førlighetog spesielle behov. Det er diskutert litt rundt dette i kapittel 4. Vi er inne pahvordan vart system kan tilpasses pasienter med de samme behovene som desom dekkes av dagens system i kapittel 5. Arbeidet med a utarbeide passendeinput-enheter ma gjøres og det ma implementeres støtte i et fullt funksjoneltsystem for a kunne ta i mot input fra brukeren via de enhetene.

36

Kapittel 8

Konklusjon

I dette prosjektet har vi prøvd a fa svar pa hvorvidt det eksisterende tilkal-lingssystemet pa sykehus er tilfredsstillende. Var undersøkelse pa St. OlavsHospital tyder pa at det i hovedsak er det, men at det finnes rom for forbed-ringer.

Vi har kommet med et par forslag til knapper i et grafisk grensesnitt ovenforde sykepleierne vi har vært i kontakt med og de har konkludert med at etsystem som vi foreslar kan være fordelaktig i noen sammenhenger.

Vi tror at noe av den motviljen noen av sykepleierne har hatt mot et nyttsystem kommer litt av frykt for det nye, litt av frykt for effektiviseringer avhelsevesenet og litt at de ikke har innsikt nok i det vi har prøvd a skildre tila forsta hvordan det er tenkt at systemet vart vil fungere.

Alt i alt vil vi trekke hovedkonklusjonen at i den teknologiske utviklingensom skjer i helsevesenet i dag er det absolutt rom for a enkelt kunne bedretilkallingssystemet.

37

Tillegg A

Spørreundersøkelse

I dette tilegget ligger spørreskjemaet vi delte ut pa St. Olav, svarene vi fikkpa disse, samt en statistisk analyse av svarene.

A.1 Spørreskjema

Spørreskjemaet vi leverte til sykepleierne er vedlagt under i figur A.1 og A.2.Skjemaet ble levert ut pa et dobbeltsidig A4-ark.

A.2 Resultat

Tabell A.1 er resultatene vi fikk fra spørreundersøkelsen blant sykepleierne paSt. Olavs Hospital som beskrevet i kapitlene 4 og 5. Hver rad viser svarene tilen respondent; kolonnene viser nummeret spørsmalet hadde i spørreskjemaet.Nar en respondent hadde krysset for bade ja og nei under samme spørsmal,star det “Begge” i tabellen, blanke svar vises med en tom celle.

Respondent 1 2 3 4 5 6 7 8

1 Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Nei2 Ja Nei Nei Nei3 Ja Ja Ja Nei Nei Nei Ja4 Ja Ja Nei Nei Nei Ja Nei Ja6 Ja Ja Nei Nei Nei7 Ja Begge Begge Ja Nei8 Ja Nei Nei Nei Nei9 Ja Ja Ja Nei Nei

fortsetter pa neste side..

38

A.2 Resultat

Respondent 1 2 3 4 5 6 7 8

10 Ja Begge Nei Ja Nei11 Nei Nei Nei Nei Nei Ja12 Ja Nei Nei Nei Nei Ja Nei Ja13 Nei Begge Begge Nei Nei Nei Nei Ja14 Ja Ja Nei Nei Nei Ja Nei Ja15 Ja Nei Nei Nei Nei Ja Nei Ja16 Ja Nei Nei Nei Ja Ja Nei Ja17 Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja18 Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja19 Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja20 Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja21 Nei Nei Begge Begge22 Ja Nei Ja Ja Nei Nei Ja Ja23 Ja Nei Ja Ja Nei Nei Ja Ja24 Ja Nei Ja Ja Nei Nei Ja Ja25 Ja Nei Nei Ja Nei Nei Nei Ja26 Ja Begge Begge Nei Nei Ja Nei Begge27 Ja Begge Nei Nei Nei Nei Ja Ja28 Ja Begge Ja Ja Nei Nei Nei Ja29 Ja Nei Ja Ja Nei Ja Nei Ja30 Nei Ja Ja Ja Nei Nei Nei Ja31 Ja Ja Nei Nei Ja Nei Ja32 Ja Begge Ja Ja Nei Nei Nei33 Ja Ja Ja Ja Nei Ja Nei Nei34 Nei Ja Ja Ja Nei Nei Nei Ja35 Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja36 Ja Ja Nei Nei Nei37 Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja38 Ja Ja Nei Nei Nei Ja Nei Ja39 Ja Ja Nei Nei Nei Ja Nei Ja40 Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja41 Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja42 Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja43 Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja Ja

Tabell A.1: Resultat av spørreundersøkelse.

39


Figur A.1: Spørreskjema side 1.

40

A.2 Resultat

Figur A.2: Spørreskjema side 2.

41


A.3 Statistiske tabeller

Disse tabellene er generert av programpakken SPSS for Windows. Testenesom er utført er χ2 mellom utvalgte spørsmalspar. Jf. spørreskjemaene i A.1og A.2. Forkastningskriterier er forklart i 3.1.3.

Som vi kan se er datamaterialet sa lite at testene antakeligvis er ugyldi-ge. Delvis pa grunn av dette har vi lagt langt større vekt pa de kvalitativedataene, som vist i 3.2, i arbeidet vart.

42


Figur A.3: Spørsmal 1 vs Spørsmal 3.

43



44



45

Tillegg B

Interessenter

Dette kapittelet lister opp prosjektets interessenter og deres kontaktinforma-sjon.

B.1 Gruppens medlemmer

Gruppen bestar av følgende medlemmer:

Wenche HaugLinje for kommunikasjonsteknologi, fordypning i multimedia signalbehand-ling, NTNUTlf: 976 50 476E-post: [email protected]

Arnt Richard JohansenMastergradsstudium i lingvistikk, NTNUTlf: 970 69 368E-post: [email protected]

Bjarte KarlsenMastergradsstudium i informatikk, gruppe for systemutvikling og menneske-maskin-interaksjon, NTNUTlf: 952 19 547E-post: [email protected]

Michael Sars NorumLinje for datateknikk, fordypning i systemutvikling, NTNUTlf: 924 03 301E-post: [email protected]

46

B.2 Fagstaben

Birgitte TorvmarkMastergradsstudium i engelsk, NTNUTlf: 980 36 223E-post: [email protected]

B.2 Fagstaben

Gjennom faget har vi kontakt med fagstaben som bestar av en landsbyleder.

Landsbyleder:

Lill KristiansenInstitutt for telematikk, IME-fakultetet, NTNU.E-post: [email protected]

B.3 Andre

Andre interessenter som vi har sammarbeidet med i prosjektet.

Problemeier

Arild FaxvaagInstitutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU.E-post: [email protected]

Gruppe 4

Kontaktperson: Stian Dalene GjedremE-post:[email protected]

CARDIAC AS

Kontaktperson: Camilla SivertsenE-post: [email protected]

47

Tillegg C

Brukerveiledning

I dette tileggetet tar vi for oss brukeraspektet ved prototypen. Dette in-nebærer oppsett av tjeneren, oppstart av systemet og pasientterminalene.

C.1 Tjeneren

Tjeneren er den eneste delen av systemet som ma konfigureres og vi vilbegynne med a ga gjennom selve konfigurasjonen, deretter vil vi ta for osskjøring av tjeneren.

C.1.1 Konfigurasjon

All konfigurasjon skjer gjennom filen KnappenConfig.xml. Det som skal kon-figureres er sykepleierenes tjener med IP-adresse og port, meldingstjenerensegen port der den lytter etter meldinger fra sykepleierne og hvilken port denlytter etter forbindelser fra pasientterminalene pa.

Vi vil na ga gjennom konfigurasjonsfilen grundig. Det antas her at leserener kjent med XML-formatet. Konfigurasjonsfilen kan sees i sin helhet i figurC.1.

Rotelementet i filen, config har to felter, server og interfaces. server feltetinneholder all informasjonen serveren trenger for a kjøre og finne de andredelene av systemet. nurse-server inneholder lokasjonsinfo for sykepleierter-minalen. Dette angis med IP-adresse og portnummer. incomming spesifisererhvilken port tjeneren lytter etter innkommende meldinger fra pleiere pa. Tilslutt i server har vi client-connection, denne angir pa hvilken port pasient-terminalene skal koble seg opp mot tjeneren pa. interfaces er der de forskjel-lige GUI’ene skal spesifiseres med rolle og hvilke knapper de skal inneholde.

48

C.1 Tjeneren

Hvert gui -element ma som sagt spesifisere hvilken rolle det har gjennom role-attributten, dernest kan det inneholde vilkarlig mange knapper. Vi anbefalera ikke bruke mer enn maks ni knapper. Et button element representerer enknapp og ma angis med emphcall, name og img. call angir entydig hva detgjelder. name er teksten som vil sta pa knappen sammen med bildet somdefineres som en URL av img.

<?xml version=” 1 .0 ” encoding=”ISO−8859−1”?><c on f i g>

<s e r v e r><nurse−s e r v e r ip=” 1 2 7 . 0 . 0 . 1 ” port=”10000”/><incoming port=”10002”/><c l i e n t −connect ion port=”10001”/>

</ s e r v e r>< i n t e r f a c e s>

<gui r o l e=”kompleks”><button c a l l=”alarm” name=”Alarm” img=”alarm . g i f ”/><button c a l l=”medic ine ” name=”Medisin ” img=”medic ine . g i f ”/><button c a l l=” turnaround” name=”Snu meg” img=”turnaround . g i f ”/><button c a l l=” t o i l e t ” name=” Toalet t ” img=” t o i l e t . g i f ”/><button c a l l=” food ” name=”Mat” img=” food . g i f ”/><button c a l l=”annet ” name=”Annet” img=” other . g i f ”/>

</ gui><gui r o l e=” enke l ”>

<button c a l l=”alarm” name=”Alarm” img=”alarm . g i f ”/><button c a l l=”annet ” name=”Annet” img=” other . g i f ”/>

</ gui></ i n t e r f a c e s>

</ c on f i g>

Figur C.1: KnappenConfig.xml.

I tillegg skal det i konfigurasjonsfilen settes opp brukerroller med forskjelligegrafiske grensesnitt. Det er disse grensesnittene som sendes til pasienttermi-nalene nar en pasient registreres der med en spesifisert rolle.

C.1.2 Kjøring

Tjeneren kan kjøre bade pa Microsoft Windows og pa Unix. Pa CD-en fin-nes egne skript som starter programmet. Ved oppstart ma banen til kon-figurasjonsfilen som skal benyttes oppgis som argument. Det antas her atkonfigurasjonsfilen ligger i katalogen xml og heter KnappenConfig.xml.

49

Brukerveiledning

Microsoft Windows

For a starte tjeneren pa Microsoft Windows, apne et Command Prompt-vindu. Ga til den katalogen der programmet ligger, for eksempel “C:\Knappen”,og skriv:

s t a r t s e r v e r . bat xml\KnappenConfig . xml

Unix

For a starte tjeneren pa Unix, apne et terminalvindu under X og ga til denkatalogen der programmet ligger, for eksempel “˜/knappen/ ”, og skriv:

. / s t a r t s e r v e r . sh xml/KnappenConfig . xml

C.2 Pasientterminalen

Pasientterminalen trenger ingen spesiell konfiguarasjon før oppstart. Etter-som pasientterminalen har et grafisk grensesnitt er den avhengig av a kjørei et miljø der den kan fa vist frem vinduer som for eksempel X11 pa Unix,Microsoft Windows eller Mac OS X.

C.2.1 Kjøring

Som tjeneren kjører pasientterminalen bade pa Microsoft Windows og Unix.Det finnes script pa CD-en som starter programmet. Ved oppstart ma IP-adressen til tjeneren og hvilken port tjeneren lytter etter klienter pa oppgis.

Microsoft Windows

For a starte pasientterminalen pa Microsft Windows, apne et CommandPrompt vindu. Ga til den katalogen der programmet ligger, for eksempel“C:\Knappen”, og skriv:

s t a r t p a s i e n t . bat 1 2 7 . 0 . 0 . 1 10000

Der 127.0.0.1 representerer tjenerens IP-adresse og 10000 representerer denporten tjeneren forventer at pasientterminalene vil koble seg opp mot.

50

C.3 Sykepleierterminalen

Unix

For a starte pasientterminalen pa Unix, apne et terminal vindu under X ogga til den katalogen der programmet ligger, for eksempel “˜/knappen/ ”, ogskriv:

. / s t a r t p a s i e n t . sh 1 2 7 . 0 . 0 . 1 10000

Der 127.0.0.1 representerer tjenerens IP-adresse og 10000 representerer denporten tjeneren forventer at pasientterminalene vil koble seg opp mot.

C.3 Sykepleierterminalen

Pa samme mate som pasientterminalen trenger ikke sykepleierterminalen no-en spesiell konfigurasjon før oppstart. Som pasientterminalen er ogsa syke-pleierterminalen avhengig av et grafisk miljø for a kjøre.

C.3.1 Kjøring

Som tjeneren og pasientterminalen kjører sykepleierterminalen bade pa Micro-soft Windows og Unix. Det finnes script pa CD-en som starter programmet.Ved oppstart ma portnummeret som sykepleierterminalen lytter etter inn-kommende meldinger, IP-adressen til tjeneren og hvilken port tjeneren lytteretter klienter pa oppgis.

Microsoft Windows

For a starte sykepleierterminalen pa Microsft Windows, apne et CommandPrompt vindu. Ga til den katalogen der programmet ligger, for eksempel“C:\Knappen”, og skriv:

s t a r t nu r s e . bat 10002 1 2 7 . 0 . 0 . 1 10001

Der 10002 er porten sykepleierterminalen lytter etter innkommende meldin-ger pa, 127.0.0.1 er tjenerens IP-adresse og 10001 er porten tjeneren lytteretter innkommende meldinger pa. Sistnevnte er forskjellig fra porten somoppgis under oppstart av pasientterminalen.

Unix

For a starte sykepleierterminalen pa Unix, apne et terminalvindu. Ga til denkatalogen der programmet ligger, for eksempel “C:\Knappen”, og skriv:

51

Brukerveiledning

s t a r t nu r s e . sh 10002 1 2 7 . 0 . 0 . 1 10001

Der 10002 er porten sykepleierterminalen lytter etter innkommende meldin-ger pa, 127.0.0.1 er tjenerens IP-adresse og 10001 er porten tjeneren lytteretter innkommende meldinger pa. Sistnevnte er forskjellig fra porten somoppgis under oppstart av pasientterminalen.

C.4 Avhengigheter under kjøring

Nar det gjelder avhengigheter mellom de forskjellige delsystemer, sa ma tjene-ren startes opp først. Deretter kan pasientterminalen og sykepleierterminalenstartes opp. For kjøring er ikke systemet avhengig av sykepleierterminalen.

52

Tillegg D

Ordliste

CARDIAC Computer Aided Research Development Instrumentation AndControl. Firma som star for utvikling av den nye pasientterminalen tilbruk pa det nye sykehuset i Trondheim.

Florence CARDIACs multifunksjonelle sykeromskanal. Florence er et re-sultat av samarbeid mellom de tre norske bedriftene Maxeta, Glamoxog CARDIAC.

GUI Grafisk brukergrensesnitt.

IMATIS CARDIACs informasjonssystem som innbefatter blant annet enpasientterminal.

JDK Java Development Kit fra Sun Microsystems.

JFrame Intern Java-klasse for generering av et vindu.

klassediagram Diagram som viser logisk oppbygning av komponentene i etprogram.

kompilator Program som oversetter kildekode til kjørbare programmer.

NanoXML Minimalistisk XML-parsings implementasjon for Java, http://nanoxml.n3.net.

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim.

Swing Grafisk grensesnittbibliotek i Java.

WindowListener Intern Java-klasse for a fange opp hendelser i et vindu.

χ2-fordeling Chi-kvadratfordeling. En sannsynlighetsfordeling som brukestil a teste avhengighet mellom to variabler.

53

Bibliografi

[1] Ann Judith Andersen. Om kirurgisk avdeling. http: // www. stolav.

no/ StOlav/ Virksomhet/ behandling/ kirurgi/ index. htm , 2004.

[2] Cardiac AS. Cardiac medical it. http: // www. cardiac. no/

Norwegian/ Products/ Medical. asp , 2004.

[3] Cardiac AS, Maxeta, and Glamox. Sykeromskanalen. http: // www.

sykeromskanal. no , 2004.

[4] Richard Bates. Richard bates’ research page. http: // www. cse. dmu.

ac. uk/ ~rbates/ research/ research. htm , 12. april 2004.

[5] Richard Bates and Howell O. Istance. Why are eye mice unpopular? adetailed comparison of head and eye controlled assistive technology poin-ting devices. In Proceedings of the 1st Cambridge Workshop on Univer-sal Access and Assistive Technology (CWUAAT). Trinity Hall, Univer-sity of Cambridge, 2002. URL http://www.cse.dmu.ac.uk/~rbates/

research/cambsmainpaper.htm.

[6] Martin Fowler and Kendall Scott. UML Distilled, 2nd Edition. Addison-Wesley, 2000. ISBN 0-201-65783-X.

[7] Helsebygg Midtnorge. Om fremtidsprosjekt pa a4. http: // www.

helsebygg. no/ nyheter2003/ 18043/ , 2003.

[8] Elaine Tilka Miller, Carol Deets, and Robert V. Miller. Nurse call sy-stems: Impact on nursing performance. Journal of Nurse Care Quality,(11):36–43, 1997.

54

Documents

Fagrapport EiT 2004 Utvidet tilkallingsknapp