Embed Size (px)
Citation preview
Sluttrapport
Fakta om personlighetsforstyrrelser Fakta om skolevegring
Forord Denne rapporten beskriver utforming og gjennomføring av prosjektet «Fakta om personlighetsforstyrrelser – Fakta om skolevegring: Kortfattede og grunnleggende faktafoldere samt korte videofilmer om personlighetsforstyrrelser og skolevegring». Deltakere er: prosjektleder Cathrine Th Paulsen, fotograf Sveinung Uddu Ystad, faglig konsulent psykiater Anne Kristine Bergem, forsker og intervjuobjekt Trude Havik, forsker og intervjuobjekt Øyvind Urnes, pårørende og intervjuobjekt Sindre Holme, intervjuobjekt Thea Røstbakken. Grafisk design er gjort av LIM Design. Redaksjonen i bladet Psykisk helse har bidratt med research og redaksjonelle innspill. Sammendrag
Personlighetsforstyrrelser er blant de minst belyste psykiske lidelsene, men er svært vanlige
og har store konsekvenser for den enkelte som er rammet, familien rundt og samfunnet
forøvrig. Befolkningsundersøkelser viser at 10 til 13 prosent av Norges befolkning har
lidelsen.
Skolevegring kjennetegnes av et intenst ubehag, motvilje eller angst, ofte med
kroppslige plager som vondt i magen. Man anslår at det gjelder én elev i hver klasse. Denne
typen fravær er underrapportert. I forskning kom det fram at foreldre vektla betydningen av
mer kunnskap blant lærere og andre.
Korte fakta-foldere har et bredt nedslagsfelt blant enkeltpersoner,
interesseorganisasjoner, institusjoner, arbeidsplasser, venterom og møteplasser.
Tilbakemeldinger sier at folderne blir en slags inngangsport, et første skritt på veien for å få
mer informasjon eller hjelp. Folderne har oppdatert forskning, aktuelle problemstillinger og
gode råd om hvordan man kan få hjelp og hva slags hjelp man kan få. Det er også lenker til
filmintervjuer som utdyper temaene. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / målsetting Rådet for psykisk helse har produsert faktafoldere om ulike temaer, og har jevn etterspørsel etter slike. I årenes løp har vi delt ut ca 80 000 foldere i papirformat. Etterspørselen har ikke minsket de siste årene selv om digitalisering øker.
Personlighetsforstyrrelser og skolevegring føyer seg inn i rekken av emner mange er berørt av og interessert i. I tilknytning til disse to har vi laget to intervjufilmer med fagfolk og personer med erfaring. Ved å dele informasjon om dem på sosiale medier, i bladet Psykisk helse og nettsidene til bladet og Rådet for psykisk helse, når vi også frem digitalt. Vi regner med en vekselvirkning mellom papir og film, siden mange ber om foldere til venteværelser og andre steder man oppholder seg.
Målet med dette prosjektet er å etterkomme behov for kvalitetssikret informasjon, gi økt kompetanse og et berettiget håp om bedring. Informasjonen i heftene og filmene skal gjøre at man kjenner igjen tegn på personlighetsforstyrrelser / skolevegring og søker hjelp tidligst mulig. Intervjuobjektene her gir god og relevant informasjon om hvilke utfordringer man kan møte, hvordan man kan møte dem, at det er hjelp å få og ikke minst at man ikke er alene. Folderne og filmene har intervjuer med personer som forteller hvordan det er og hva man kan gjøre selv. Folderne har også tips om videre lesing, interesseorganisasjoner, nettsteder og hjelpetelefoner.
Finansieringen av folderne og filmene er hovedsakelig støtte fra Extrastiftelsen. Rådet for psykisk helse bidrar med noe egenandel i form av administrasjon og distribusjon. I budsjettet er det tatt høyde for grundig research, redigering, justering og tilbakemeldinger underveis. Framdriftsplanen tilsa forarbeid jan-mars 2018, redaksjonelt arbeid mars – juni 2018, redaksjonelt arbeid film august – september 2018, trykking oktober - november 2018 og markedsføring og distribusjon fra oktober og videre så lenge opplaget holder. Planen ble fulgt som oppsatt. Kap 2. Prosjektgjennomføring / metode Folderne og filmene er laget av redaksjonen i Psykisk helse, med faglig bistand av psykiater Anne-Kristine Bergem. Vi har brukt god tid på utvalg av intervjuobjekter som en del av researchen, og alle intervjuete har også fått se gjennom filmene og tekstene til godkjenning. Tekstene og filmene er gjennomgått og redigert flere ganger før publisering. Vi har også snakket med andre kilder til bakgrunnsinformasjon.
Folderne deles ut gratis, og allerede før publisering mottok Rådet for psykisk helse bestillinger. Privatpersoner får dem gratis, institusjoner og kontorer får folderne gratis, men betaler porto. Innholdet blir å finne på www.psykiskehelse.no både som lesbar tekst på mobil/pc og som nedlastbare pdf-er.
Vi har slått sammen intervjuene i filmene, for å gjøre dem bedre tilgjengelig og mer oversiktlig for leseren/tilskueren. Det er da to filmer, en om hvert tema, som ligger på Rådets youtube-kanal. Introduksjoner/teasere på 9 og 15 sekunder blir delt på sosiale medier for å øke trafikken. Vi markedsfører både filmer og foldere i bladet Psykisk helse i 2018 og 2019. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Personlighetsforstyrrelse finner mange det vanskelig å snakke om, og det finnes mange myter om denne lidelsen. Filmen og folderen er med på å avdramatisere og avmystifisere diagnosen. Et sentralt poeng er at man kan få hjelp, oppleve bedring og mestring, noe som er lite kjent.
Når det gjelder skolevegring, er det sentrale i folderen og filmen at ved å kjenne igjen tegnene, kan man ta tak i problemet tidlig, få til et samarbeid med skolen og andre foreldre, og gjøre vanskelighetene mindre for barn som er rammet.
Folderne deles ut over hele landet, til privatpersoner, helsestasjoner og skoler og på evenementer der det er relevant. Vi har trykket 3000 eksemplarer av hver. Vi antar at vi den første måneden etter trykk har sendt ut ca 1000 eks. Rådet for psykisk helse har jevn etterspørsel etter foldere, så vi regner med å sende ut hele opplaget i løpet av ett års tid.
Tekstene og pdf-ene legges til lesing eller nedlasting på Rådet for psykisk helses nettsider som har ca 50 000 besøkende i måneden. Faktatekstene på Rådets nettsider er blant de mest leste og søkte.
Markedsføringen og lenking skjer på Rådets nettsider og bladet Psykisk helses nettsider som på sin side har ca 30 000 lesere i måneden, i tillegg til annonser i bladet Psykisk helse og deling på sosiale medier. Teaseren / kortvideoen om personlighetsforstyrrelser er sett 3000 ganger på bladet Psykisk helses Facebook-side. Hele filmen på Youtube er foreløpig sett 520 ganger. Teaseren for skolevegring blir delt i januar 2019, ved skoleoppstart. Før deling er den sett ca 130 ganger. Antall personer nådd: 5000, per 31.12.2018. Konklusjon og videre planer Tilbakemeldingene på Rådets faktafoldere og filmer er entydig gode. Vi ønsker å fortsette med å nå ut på denne måten, og har allerede begynt forarbeidene med foldere og tilhørende podkaster om stemmehøring og tvangslidelse, planlagt ferdig i 2019. Etterspørselen og tilbakemeldingene gjør at vi også vil søke om midler til produksjon av foldere om flere temaer i 2019/2020.
Foldere:
Filmer:
Lenker: https://www.youtube.com/watch?v=b_32r1nCSF8 https://www.youtube.com/watch?v=v0gl5VckRhQ Vedlegg: Fakta om personlighetsforstyrrelse (pdf) Fakta om skolevegring (pdf) Cathrine Th. Paulsen, prosjektleder/redaktør Oslo 02. januar 2019
– Skolevegring er diffust, egentlig er det bare en sekke betegnelse på at man ikke klarer skolesituasjonen.
Da læreren sa fra om et fravær som begynte å bli stort, skjønte Sindre Holme at han måtte ta det på alvor. Han tok kontakt med skolen, helsesøster, Barne- og ungdomspsykiatrisk poli-klinikk (BUP) og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
– Etter hvert er det et stort apparat og da får man hjelp, forteller Holme.
– Men man tror gjerne at skolevegring kan løses ganske fort. Sønnen min var ni år gammel da det begynte. Da er man i en alder man kanskje ikke forstår helt selv hva man sliter med. Som forelder må man hjelpe barnet med å sette ord på hva det er.
Planlegg framoverSindre Holme råder alle til å ta problemet på alvor, og planlegge litt framover.
– Snakk med arbeidsgiveren din, si at du kommer til å trenge mye hjelp fremover nå. Kanskje du kan ha hjemmekontor hvis det er mulig, fortell at du kommer til å trenge avlastning. Jo flere som vet om det, jo mer forståelse får du, og jo mindre dårlig samvittighet trenger du å ha. For er det noe foreldre med skolevegrere får, så er det dårlig samvittighet.
– Hva kommer den av?
Sindre Holme: – Vær åpen, be om hjelp
Redaktør: Cathrine Th
. Paulsen. Foto: Sveinung Uddu Ystad. D
esign: LIM D
esign. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
skolevegringFakta om
Barneombudet: www.barneombudet.noLæringsmiljøsenteret: www.laringsmiljosenteret.uis.no/skole/psykisk-helse/skolevegringUtdanningsdirektoratets side om skolemiljø: www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/Opplæringsloven: www.lovdata.no/dokument/NL/lov/ 1998-07-17-61
OrganisasjonerLykkelige barn: www.lykkeligebarn.noMental Helse: www.mentalhelse.noMental Helse Ungdom: www.mhu.noVoksne for Barn: www.vfb.no
Nyttig på nett
Råd til foreldre• Ta kontakt med skolen hvis du mistenker skolevegring.• Oppretthold vanlig hverdag hjemme.• Fortell barnet at det er ikke alene, mange har det sånn. • Si fra på jobben at du trenger hjelp og støtte. • Ta kontakt med foreldrene til barnets venner. • Skriv ned eller dokumentér det som har hendt.
– Det er en forventing om at skole er selvsagt. Klarer du ikke få barnet ditt på skolen, er du en dårlig forelder. Man skammer seg. Forbered personer rundt deg og omsorgspersoner som barnet kjenner på at du kan trenge hjelp.
Tiden barnet er hjemme fra skolen, kan likevel brukes for-nuftig, forteller Holme.
– Bruk den tiden til å bygge opp tilliten. Når barn er kjempe-redde for å gå på skolen, hjelper det å vite at du er der for dem. Da er det i hvert fall noe trygt i hverdagen. Snakk om problemet, få dem til å si hva som er vondt og vanskelig. Øv på den vanske-lige situasjonen. Lag veien til en rebusløype eller lag noe gøy av det som er den vanskelige veien til skolen. Skap en trygghet, slik at de kanskje klarer den store utfordringen litt bedre.
Sjekk med andre– Snakk med foreldre til venner av barnet. Ofte fungerer barnet godt i andre settinger, sier Sindre Holme.
– Hva er ditt råd til barn som ikke klarer å gå på skolen? – Snakk med en voksen som du stoler på. Det er ikke alltid det er
en mamma eller pappa, det kan være en onkel eller tante, bestemor eller noen andre. Det er viktig at noen voksne får vite hva det er, ellers kan de ikke hjelpe deg.
Holme understreker at voksne som opplever skolevegring ikke bør innta offerrollen selv.
– Man føler det er urettferdig, man får ikke gått på jobben, og legger skyld på barnet. Det vil bare gjøre det vanskeligere for barnet.
– Det kan ta tid å få hjelp av skolen?– Verden faller litt sammen når man får et barn som ikke går
på skolen. Det er ikke et tema en gang. Derfor er det viktig å begynne å snakke om det man kan snakke om. Finn ut hva barnet kan gjøre, og begynn med det. Lag en pakke: Sammen klarer vi å skape en trygghet.
LitteraturSkolefravær av Trude Havik, Gyldendal Akademisk 2018Psykisk helse i skolen av Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland (red.), Universitetsforlaget 2016Å bygge psykisk helse – Helsefremmende samtaler med ungdom av Mia Börjesson, Gyldendal Akademisk 2017
NR 3/2018 KR 99,–
TIDSA
M 1313-0
3
RE
TUR
UK
E 37 KUNST – Det vakre hjelper oss å orke
HADDE SVULST Ble behandlet for bipolar lidelse
TEMA Sosiale koder og utenforskap
TEKNOLOGI Psyko- analyse med en robot
– Lykke kan bli kjedsomhet
Lars Saabye Christensen:
Selvhjelp Pust deg gjennnom angst
NR 1/2018 KR 99,–
TIDSA
M 1313-0
1
psykiskhelse
KROPPEN Følelser er informasjon
– Vanskelig å vite hva som er sant
RE
TUR
UK
E 17
MUSIKK Lyden av eksplosiv kjærlighet
E-SPORT Taktikk og raske avgjørelser
SOFIA N. SROUR – Påføring av skam er psykisk vold
LEGEMIDLER Pille med overvåking
Ungdom og sosiale medier
NR 2/2018 KR 99,–psykiskhelse
Prestasjonsjag Tål frykten for å mislykkes
TIDSA
M 1313-0
2
RE
TUR
UK
E 26
PEDER KJØS Blotting som forsøk på sjekking
TEGNESERIE- ROMAN Identitet og underliv
MUSIKK- TERAPI
– Får fri fra tankekjøret
OVERGREP – Levde i full alarm- beredskap
– Det vonde kan brukes til noe godt
Helsesista – Tale Maria Krohn Engvik:
Les mer i bladet Psykisk helse, bestill abonnement på www.psykiskhelse.no/bladet eller tlf 23 10 38 80.
Utgitt av Rådet for psykisk helse 2018 med støtte fra Extrastiftelsen.
skolevegring2018.indd 1 24.09.2018 15:54
Hva er skolevegring?
Skolevegring er når barn vil på skolen, men ikke klarer det. Det er ikke det samme som skulking.
Kjennetegn på skolevegring:
• Eleven har en motvilje mot å gå på skolen, som fører til lang-varig fravær.
• Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden, og foreldrene er som regel klar over det.
• Eleven blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen og får kroppslige plager som angst og gråteanfall og blir nedstemt.
• Eleven viser sterk motstand mot å gå på skolen, men har ikke alvorlig anti sosial atferd.
• Foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen, men ikke lyktes.
3,6 prosent av barn i Norge har tegn på skolevegring og har fare for å utvikle skolevegring, det vil si omtrent én i hver klasse. Årsaken er som regel sammensatt. For noen er angst en av årsakene.
KILDE: SKOLEFRAVÆR AV TRUDE HAVIK, GYLDENDAL AKADEMISK 2018
Råd til lærere• Ta kontakt med foreldrene så fort som mulig. • Spør barnet selv hva det er.• Gi god og konkret informasjon om hva dagene skal
inneholde.• Ha tålmodighet, tilpass undervisningen.
– Skolevegring kan oppstå av flere grunner, både hos eleven selv, i familien og i skolen. Situasjoner i skolen kan være manglende forutsigbarhet og kontroll, sier Trude Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
Noe med skolen kan gjøre at barnet blir engstelig og trekker seg tilbake og vil være hjemme der det er trygt og godt. Sånn er det med all type angst, forteller Havik, som har forsket på skolefravær og skolevegring.
– Men det hjelper ikke mot angsten å være borte fra skolen. Enkelte dager er dørstokkmilen lenger, slik at vi må dytte oss selv. Når vi først har kommet oss avgårde, føles det bedre, forutsatt at skolen er et trygt sted for eleven. Det er noe foreldre må kreve.
Foreldre kan presse barnet litt til å gå på skolen, men også si til eleven: Du kan gå hjem hvis det blir verre.
– Hva kan man gjøre selv, som skoleelev?– Hvis du er et barn eller ungdom som ikke klarer å gå på
skolen, er det viktig at du snakker med foreldrene dine eller
læreren og forteller hva som er vanskelig. Ofte kan ting gå over kanskje bare av å sette ord på det. Tenk på at lærerne og foreldrene dine ønsker at du skal ha det bra, men du må si fra for at de skal kunne hjelpe seg, sier Trude Havik.
– Det er ikke alltid læreren er den man har mest lyst til å snakke med?
– Hvis du ikke har så god kontakt med læreren din, er det kan-skje en annen lærer eller helsesøster du kan snakke med. Sosial-lærer, rådgiver og rektor kan du også kontakte. En del kommuner har fått mer helsesøster-tid, det er for at elever skal ha det bedre.
– Hva om helsesøsteren alltid er opptatt? – Bank på døren likevel og si at du må snakke med henne. Det
kan være vanskelig fordi man ofte trekker seg inn i seg selv, når man ikke har det så bra. Ikke gi opp, husk at du ikke er alene om å ha det slik, sier Havik.
Konkrete planerNoen skoler har mer oppmerksomhet på skolevegring enn andre.
– Skolene forstår skolefravær og skolevegring ulikt, sier Trude Havik. Men skolene etterspør kompetanse, fordi de ønsker å hjelpe alle elevene, forteller hun.
Og det er mye skolene kan gjøre mye for elever som sliter med å gå på skolen.
– Skolen kan blant annet gi mer informasjon om hva uken skal inneholde, lage oversiktlige planer og følge eleven tettere opp før skolen starter, særlig etter feier og langvarig sykdom. Det er viktig at lærerne viser at de ønsker at eleven skal komme tilbake. Man kan spørre eleven: Hva tror du at du kan klare? Er det et spesielt fag eller en spesiell lærer som du har et godt forhold til? Hvilken dag er det best å komme tilbake til skolen, eller hvilket fag tror du det er best å starte med? Er det noe jeg kan gjøre for deg, slik at det blir lettere å gå på skolen?
Skritt for skrittSkolen må være tålmodig, fortsetter Havik.
– Mange trenger å komme tilbake gradvis. Å være i full gang igjen etter en uke, kan man ikke vente, etter langvarig fravær.
I denne perioden foreslår Havik at skolene tilrettelegger undervisningen for eleven.
– Kanskje eleven kan slippe prøver en periode. Hvis det er spesielt framføringer som er vanskelig, kanskje hun eller han kan slippe det en stund. I dag må du vise deg fram mye på skolen. Hvis du får slippe det litte grann, viser det at du blir hørt. Kanskje man kan starte med å holde presentasjoner for bare læren, eller en liten gruppe elever og så øke etter hvert.
– Hva om fraværet har med mobbing å gjøre?– Hvis elever har opplevd mobbing, vold, eller utestenging
må skolen kartlegge det, stoppe mobbingen og trygge eleven. Mobbing skal ikke forekomme. Skolen kan gjøre mye, men det er viktig med et godt samarbeid med foreldrene, og foreldre til de andre i klassen, blant annet for at eleven ikke skal oppleve å være alene.
– Hva er ditt beste råd til foreldre? – Se det tidlig, gjør noe tidlig og kontakt skolen raskt. Jo
lenger fraværet har vart, jo vanskeligere er det å gjøre noe med det.
Trude Havik:– Samarbeid med skolen
skolevegring2018.indd 2 24.09.2018 15:54
– Vi er avhengig av å kjenne og forstå hvorfor vi reagerer følelsesmessig i mellommenneskelige forhold og kunne ta den andres perspektiv. Ellers vil det oppstå vanskelige misforståelser, sier Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri.
– Alle kan kjenne seg igjen i noe ved personlighetsforstyrrelser. Det handler om problemer med å styre følelsene, som kan bli for sterke og overveldende, og noen ganger for svake slik at du ikke får kontakt med dem.
De enkelte variantene av diagnosen er ikke så avgjørende for behandlingen, forteller Urnes.
– Vi snakker heller om graden av problemer. Lettere problemer kan være en konfliktfylt samtale med en venn, som setter deg ut for en tid, slik at du trenger tid til å komme deg etterpå. Da vil det gå over i løpet av noen timer, og det hjelper å snakke med en du stoler på. Hvis du har litt sterkere personlighetsproblemer, vil du ha vanskeligheter i en rekke forhold og du føler gjerne at du ikke blir verdsatt på jobben. Selvfølelsen vil alltid lide hvis du sliter med din personlighet. Har du store personlighetsproblemer blir alt vanskelig, jobb, familie, kjæreste og venner. Da er du hardt rammet av denne psykiske lidelsen og vil ofte velge å holde deg for deg selv.
Nære forhold vanskeligstPersonlighetsforstyrrelse kan gi problemer med å forstå mellom-
Øyvind Urnes: – Misforståelser oppstår
Redaktør: Cathrine Th
. Paulsen. Foto: Sveinung Uddu Ystad. D
esign: LIM D
esign. Illustrasjonsfoto: Unsplash/Steve H
alama.
personlighets- forstyrrelse
Fakta omOrganisasjoner/nettstederMental Helse: www.mentalhelse.noMental Helse Ungdom: www.mhu.noInformasjonskanal for ungdom: www.ung.no
HjelpetelefonerMental Helse Hjelpetelefonen 116 123Kirkens SOS 22 40 00 40Nasjonal rådgivningstelefon for pårørende 22 49 19 22Nærmeste legevakt i Norge 116 117Rustelefonen 08588Ungdomstelefonen 400 00 777Se også www.psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder
Her kan du søke hjelpmenneskelig kommunikasjon, slik at man misforstår andre. Spesielt nære forhold er vanskelig, for der er det flest følelser involvert.
– Hvis det oppstår misforståelser mange ganger, mister man gjerne tiltro til at andre er til å stole på, sier Urnes.
– Kan det hjelpe med legemidler?– Hvis du er veldig deprimert eller har mye angst, vil legemidler
kunne dempe symptomene. Men de grunnleggende personlighets-vanskene og følelsene du skal styre, vil ikke legemidler ha noen effekt på, sier Urnes.
Et eksempel på manglende styring med følelsene er at man blir for impulsiv, slik at man tar valg som gir problemer, for eksempel kjøper for mye på kort tid.
Forstå hvordan du virkerEn behandlingstilnærming i dag er å bedre mentalisering, det vil si å forstå hvordan man virker på andre. En annen hovedtilnærming er å bedre styringen av følelsene dine.
– Hvis du har store problemer med å styre følelsene, og mye indre smerte, vil du ofte enten skade deg selv, eller bli sint og prøve å legge skylden på andre. Det vil igjen gi skyldfølelse og skam. Disse måtene å mestre på leder ikke til et godt resultat, men er fullt forståelige.
– Hvordan vet man at det er en personlighetsforstyrrelse en person har, og ikke bare er sint og vanskelig?
– Sinne kan være en verdifull følelse. Ønsker vi å hevde oss, bør vi bruke sinne. Men hvis vi er sinte i feil situasjoner, hvis det ikke fører til at vi hevder oss bedre, er sinnet ødeleggende. Hvis det gjentar seg mye og over tid, kan sinnet ha sammenheng med personlighetsproblemer, som kan være et ledd i personlighetsforstyrrelse.
– Hva kan man gjøre selv?– Det viktigste er å blir klar over at man har en personlighets-
forstyrrelse. Dårlig selvfølelse er smertefullt. Den smerten du kjenner når du sliter med din personlighet, kan være så sterk, at det kan være godt å ha en fysisk smerte som dekker over den psykiske smerten. Det kan være grunnen til at du skader deg. Den fysiske smerten vet du hvor kommer fra, i motsetning til den indre.
Ta tak tidligHvis du merker at noen av dine nære har problemer, er det viktig å ta det opp.
– Det er alltid mulig å gjøre noe med det, og du er nok den beste til å ta det opp. Pårørende er de viktigste støttespillerne for pasienter. Ikke stikk hodet i sanden og tenk at dette går over av seg selv. Hvis du ser at dette har vart i ett eller to år, går det ikke over av seg selv. Mange som sliter vil kunne få utmerket hjelp for problemene. Vi har gode behandlingsprogrammer for veldig mange.
LitteraturPersonlighet av Sigmund Karterud, Gyldendal Akademisk 2017Alene Naken – Hvorfor er vi redd for å være oss selv av Tormod Huseby, Cappelen Damm 2015Du og barnet – Om å skape gode relasjoner med barn av Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlie, Universitetsforlaget 2017
NR 3/2018 KR 99,–
TIDSA
M 1313-0
3
RE
TUR
UK
E 37 KUNST – Det vakre hjelper oss å orke
HADDE SVULST Ble behandlet for bipolar lidelse
TEMA Sosiale koder og utenforskap
TEKNOLOGI Psyko- analyse med en robot
– Lykke kan bli kjedsomhet
Lars Saabye Christensen:
Selvhjelp Pust deg gjennnom angst
NR 1/2018 KR 99,–
TIDSA
M 1313-0
1
psykiskhelse
KROPPEN Følelser er informasjon
– Vanskelig å vite hva som er sant
RE
TUR
UK
E 17
MUSIKK Lyden av eksplosiv kjærlighet
E-SPORT Taktikk og raske avgjørelser
SOFIA N. SROUR – Påføring av skam er psykisk vold
LEGEMIDLER Pille med overvåking
Ungdom og sosiale medier
NR 2/2018 KR 99,–psykiskhelse
Prestasjonsjag Tål frykten for å mislykkes
TIDSA
M 1313-0
2
RE
TUR
UK
E 26
PEDER KJØS Blotting som forsøk på sjekking
TEGNESERIE- ROMAN Identitet og underliv
MUSIKK- TERAPI
– Får fri fra tankekjøret
OVERGREP – Levde i full alarm- beredskap
– Det vonde kan brukes til noe godt
Helsesista – Tale Maria Krohn Engvik:
Les mer i bladet Psykisk helse, bestill abonnement på www.psykiskhelse.no/bladet eller tlf 23 10 38 80.
Utgitt av Rådet for psykisk helse 2018 med støtte fra Extrastiftelsen.
personlighetsforstyrrelser2018.indd 1 24.09.2018 15:59
Hva er personlighetsforstyrrelse?
Problemer med å styre følelsene, slik at de blir for sterke, eller så svake at man ikke kommer i kontakt med dem, er vanlig ved personlighets-forstyrrelser. Sammen med svingende selvfølelse og vanskeligheter med å sette seg inn i andres situasjon, blir det ofte komplisert å håndtere nære relasjoner.
En personlighetsforstyrrelse kan ses som en forstyrrelse i utviklingen av personligheten. Utfordringene melder seg ofte i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder. Årsaken er sammensatt. Antagelig bidrar arvelig sårbarhet og dårlige oppvekstsvilkår med for eksempel omsorgs-svikt, overgrep eller andre traumer. Vold og skremmende hendelser i barndommen gir høyere risiko for personlighetsforstyrrelse, men ikke alle som opplever slike belastninger får det. Omtrent ti prosent av befolkningen i Norge har en personlighetsforstyrrelse.
Det er mulig å bli bedre av personlighetsforstyrrelse. Nyere studier har vist at symptomer og plager kan bli svakere og at man kan bli helt frisk.
UndergrupperVerdens helseorganisasjons internasjonale diagnosemanual, ICD-10, deler personlighetsforstyrrelser inn i kategorier: Paranoid, schizoid, dyssosial (antisosial) emosjonelt ustabil (borderline), dramatiserende, tvangspreget, engstelig (unnvikende) og avhengig. Man kan oppfylle kriterier for flere samtidig. I tillegg beskrives narsissistisk, uspesifisert og blandet.
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse – også kalt borderline – gjør det vanskelig å ha en stabil opplevelse av seg selv og hvem man er, relasjoner til andre er ustabile og man har nedsatt evne til å regulere følelser som ofte kommer ut av kontroll. Andre symptomer kan være:• Forstyrrelser i og usikkerhet om selvbilde, mål og indre verdier
(inkludert seksuell orientering).
• Sterke følelsesmessige svingninger.• Problemer med å tåle sterke følelser, noe som kan gjøre at man tyr til
selvdestruktiv atferd som selvskading eller selvmordsforsøk som et forsøk på å mestre følelsene.
• Intense og ustabile relasjoner til andre, inkludert overdreven frykt for å bli forlatt.
Unnvikende personlighetsforstyrrelse er forbundet med store vansker med å knytte seg til andre. Frykt for å bli kritisert eller avvist er ofte sentralt. Andre sentrale kjennetegn er: • Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.• En oppfatning om at man er sosialt utilstrekkelig, lite tiltrekkende
eller underlegen andre.• Overdreven opptatthet av risikoen for å bli kritisert eller avvist.• Begrenset livsutfoldelse fordi man har behov for å sikre seg.• Unngår sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye
mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk eller av-visning.
Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse, viser seg ofte fra ung alder gjennom en oppførsel som krenker andre, andres rettigheter og som ikke respekterer samfunnets normer og regler. Man kan på-føre omgivelsene belastninger og kan i liten grad være i stand til å vise empati eller anger.
Behandling av personlighetsforstyrrelserDet viktigste er at man ønsker endring selv. For å komme dit, må man erkjenne at man har problemer. Det fins spesialiserte behandlings-programmer, både i gruppe- og individualterapi. Når man først kommer i terapi, er det mulig for de fleste å få hjelp til bedring.
Kilder: Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Norsk helseinformatikk, ICD-10,
Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer i mellommenneskelige relasjoner, kalles det en personlighetsforstyrrelse.
Thea Røstbakken:
– Du er ekspert på deg selv
– Personlighetsforstyrrelse høres litt skummelt ut. Men du er ikke forstyrret,du har en personlighetsforstyrrelse på samme måte som du har en infeksjon, sier Thea Røstbakken, sentralstyremedlem i Mental Helse Ungdom.
Røstbakken oppfordrer til å oppsøke hjelp dersom man er redd for at man har problemer knyttet til mellommenneskelig kom-munikasjon i nære relasjoner, problemer med selvfølelsen eller styring av følelser.
– Hvis du sliter med personlighetsproblemtikk, eller tror at du gjør det, er det mange steder å finne hjelp. Oppsøk fastlegen, som kan vurdere om du skal videre til en spesialist. I mange kom-muner finnes det i tillegg frivillige organisasjoner som har ulike aktiviteter, og noen å snakke med.
Gode rutinerNår du er kommet til behandling, kan du fortsatt ha en kritisk distanse, sier Røstbakken.
– Husk at du er ekspert på deg selv, ingen spesialist kan kjenne deg bedre enn du gjør selv. Dine plager er det du som er ekspert på.
Hun legger til at i tillegg til å oppsøke hjelp, er det andre ting du kan gjøre for å ta godt vare på deg selv.
– Ha en god døgnrytme med nok søvn, nok og riktig mat og noe fysisk aktivitet. I tillegg – og det er kanskje det aller vanske-ligste – er det viktig å være åpen med dem man har rundt seg. Jeg mener ikke at du skal fortelle alle om alt hele tiden, men fortell de nærmeste, om det er mor eller far, kjæreste eller venn, at du har en dårlig dag, og hva du trenger når du har det på den måten. Mange rundt deg ønsker å forstå og hjelpe, men det er ikke like lett dersom de ikke vet hva de skal gjøre.
personlighetsforstyrrelser2018.indd 2 24.09.2018 15:59
