Fargeundersøkelse av eksteriør - · PDF file7 Kodene i parantes er oppgitt av Rolf Gram, og er NCS koder fra Jotun-systemet som ble benyttet under malerarbeidet i 2007. ... (FRA

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 22/2014

Hedrum prestegård

Fargeundersøkelse av eksteriør

.

Mur og Mer prosjekt/ rapport nr. 22/2014 Hedrum prestegård, Larvik. Fargeundersøkelse, eksteriør.

2 Mur og Mer. Org.nr. 999 541 119. Mellomhagen 26, 3261 Larvik. Tlf. 92 880 113. [email protected]. www.murogmer.no

Innhold Fargeundersøkelse av eksteriør ...................................................................................................................... 1

1. Bakgrunn ................................................................................................................................................. 5

2. Historikk .................................................................................................................................................. 5

3. Metode .................................................................................................................................................... 5

3.1. Tolkning og registrering av avdekkinger ......................................................................................... 5

3.2. Definisjoner: Perioder, faser og lag. ............................................................................................... 6

4. Beskrivelse av eksteriør og dagens tilstand ............................................................................................ 6

5. Resultater ................................................................................................................................................ 8

5.1. Arkivundersøkelser ......................................................................................................................... 8

5.2. Feltundersøkelser ......................................................................................................................... 11

5.2.1. Opprinnelig fargesetting ...................................................................................................... 11

5.2.2. Senere fargesetting .............................................................................................................. 12

5.3. Oppsummering i tabellform ......................................................................................................... 13

6. Konklusjon og forslag til tiltak ............................................................................................................... 15

6.1. Valg av farger og materialer ved oppmaling ................................................................................ 15

6.2. Utførelse ....................................................................................................................................... 15

7. Kilder ..................................................................................................................................................... 16

mailto:[email protected]



Oppdrag Fargeundersøkelse av fasade

Oppdragssted Hedrum prestegård, Larvik

Oppdragsgiver Opplysningsvesenets fond v/ Rolf Gram A/S

Undersøkelsesperiode 29.-30.10.2014

Utførende Mur og Mer v/ konservator nkf-n Hilde Viker Berntsen

FIGUR 1. HEDRUM PRESTEGÅRD, SYDFASADE. (MUR OG MER OKTOBER 2014).




FIGUR 2. ØVRIGE FASADER (MUR OG MER OKTOBER 2014).

Fasade mot nord

Fasade mot vest

Fasade mot øst.




1. Bakgrunn I forbindelse med nylig presteskifte og kommende rehabilitering av bygningen i 2015, er

Mur og Mer bedt av Opplysningsvesenets fond v/ Rolf Gram A/S om å gjøre

fargeundersøkelse av hovedbygningens fasader. Målet med undersøkelsen er å gi

antikvarisk grunnlag for materialvalg og fargesetting ved tilbakeføring.

2. Historikk Hedrum prestegård ligger på østsiden av Lågen, ca. 10 km nord for Larvik sentrum. Dagens

hovedbygning dateres til 1897, og er tegnet av landbruksingeniør Ulrik Sverdrup. Rundt

århundreskiftet ble det reist en rekke prestegårder i Norge, og sammen med Christian

Bretteville tegnet Sverdrup alle prestegårdsboligene på Østlandet de nærmeste tiårene før

og etter 1900.

Sveitserstilsbygningen på Hedrum etterfulgte en stor 1700-tallsbygning med valmet tak1, og

ble bygd under prost Helge Volds ansettelsestid. Senere har det i perioden 1897-2014 vært

11 presteskifter tilknyttet prestegården og sognet2.

Hovedbygning, stabbur og bryggerhus/garasje ble i 1993 fredet i henhold til

Kulturminnelovens § 153. Siste gang bygningen ble malt var i 2007. Bygningen ble da

fargesatt i henhold til stilhistoriske vurderinger/ undersøkelser4.

3. Metode Fargeundersøkelsen er gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malingslag

(fargetrapper) på eksteriørets bygningselementer. Overflatene er hovedsakelig vurdert og

tolket i felt under normal visuell observasjon og gjennom feltmikroskop. I tillegg er det tatt ut

materialprøver preparert for mikroskopi under høyere forstørrelse. Denne typen mikroskopi

gir muligheter for å gi utfyllende opplysninger om overflatebehandlingenes lagoppbygging,

nedbrytning, pigment og bindemiddel.

Feltundersøkelsene er sammenstilt med arkivsøk, og det er funnet en del eldre fotografier fra

prestegården. Når dette kobles mot funn registrert i felt og kunnskap om generelle material-

og stiltrender i Norge, er det mulig å fastsette en kronologi og en mulighet for å gi en relativ

datering for de enkelte malingslagene.

3.1. Tolkning og registrering av avdekkinger De registrerte fargene dokumenteres og beskrives ved hjelp av fargestandard NCS-S5.

Fargekodene skal i de fleste tilfeller oppfattes som veiledende, etter som det sjelden er mulig

å finne én NCS kode som fullstendig samsvarer med den avdekkede fargen. Det må også

1 Horgen, J.E.: Norske Prestegarder. Folk og hus. Landbruksforlaget 1999. s. 213. 2 www.lokalhistoriewiki.no 3 Fredningsdokument, Riksantikvaren, sept. 1993. Tinglyst 3.11.1993. 4 Korrespondanse Vestfold fylkeskommune v/ Siw Abrahamsen Anholt, VFK og arkitekt Lilo Helleland 6.-

7.6.2007. 5 Natural Color System®Index2009


http://www.lokalhistoriewiki.no/



tas høyde for at de avdekkede fargene er skitne, avblekede og nedslitte. Fargene kan derfor

i dag fremstå svært varierende og annerledes enn da malingen ble påført.

Oljen i oljebaserte malinger gulner når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de avdekkede

fargene vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Dette

gjelder særlig blå og grå farger. Oljen vil blekes etter lyseksponering en tid.

På bakgrunn av de ovenfor nevnte faktorene vil i utgangspunktet de enkelte fargene i denne

rapporten beskrives med den fargekoden som er funnet på stedet, og kan dermed variere.

Når fargene senere tolkes, sammenstilles og skal danne grunnlag for anbefalt

rekonstruksjon, vil mange av de samme fargene eventuelt gjengis med en annen fargekode.

3.2. Definisjoner: Perioder, faser og lag. De enkelte elementenes overflater sammenstilles for hver enkelt periode. Definisjonen på en

periode er overordnede fellestrekk i stil, fargebruk og materialtyper som gjelder hele

bygningen. Innenfor hver periode kan det være flere etterfølgende overflatebehandlinger på

ett element, mens andre elementer har beholdt sin overflatebehandling i lengre tid. Det kan

derfor forekomme flere faser innenfor en periode. Lag betegner hver enkelt behandling som

er påført elementet. Et lag er for eksempel sparkel under et malingsstrøk, dekor på en

tilhørende bunnfarge, transparent lakk osv.

4. Beskrivelse av eksteriør og dagens tilstand Anleggets hovedhus bærer preg av tidens standardisering av prestegårdene. Dette gjelder

både form, utsmykning og størrelse6.

Hedrum prestegårds hovedbygning er en panelt tømmerbygning bygd i 1,5 etasjers

sveitserstil. Bygningen har saltak og et utpreget stort takutstikk. På sydfasaden er det en

sentralt plassert åpen glassveranda med pulttak. Nordfasaden har åpen veranda ved

hovedinngangen, mens det er et vindfang under saltak på østfasaden.

Av opprinnelige vinduer er 2 små to-ramsvinduer på sydveggen i 2. etasje bevart. I tillegg har

glassverandaen bevart opprinnelige vinduer på øst- og vestsiden. Mot nord er hoveddøren,

en dobbeltfløyet fyllingsdør, bevart. For øvrig er alle vinduer, verandadør og sidedør mot øst

av nyere dato, trolig skiftet på 1980- begynnelsen av 1990-tallet.

Kledningen er perlestaffpanel med like bredder. Panelet er liggende i 1. etasje, stående i 2.

etasje. Sydgavlens takoppbygg har innbøtinger etter fjernede elementer i bordkledningen i

flukt med de to øverste dragerne. Disse sporene gjenfinnes ikke i øst- og vestgavl, men eldre

fotografier viser at bygningen opprinnelig hadde identiske snekkergleder/ utsmykninger i alle

gavlpartier. (se fig. 5).

6 Horgen 1999. S. 213 og 243.




FIGUR 3. DET ER IKKE SYNLIGE SPOR ETTER «SNEKKERGLEDER PÅ VESTVEGGENS GAVLPARTI. (FOTO: MUR OG MER OKTOBER 2014).

Dagens farger er registrert som lys gråbeige panel, NCS 2502-Y. (NCS 2305-G99Y) 7.

Detaljeringer i form av bærende elementer som gerikter, stolper, vindski og vannbord er

gulbrune (lys-mellomoker), NCS 4020-Y20R. (NCS 4425-Y14R). Vinduer og dører er

grønnlig mørkbrune (Mørk oker brukket med brent umbra) NCS 7020-G70Y. (NCS 8005-

G50Y). Alkydmaling.

Tilstanden er generelt god. Det aller meste av det opprinnelige treverket er bevart både i

panel og detaljeringer. Det er noe lokale råteskader, særlig på sydfasaden, og spesielt i

tilknytning til glassveranda og sålbenk.

Alle malte overflater har mye krakkeleringer og malingsavflassing. Særlig er dette

fremtredende på sydfasaden. Dette skyldes bruk av feil bindemiddel i de siste

overflatebehandlingene. De eldre malingstypene er oljerike linoljemalinger som «svetter»

under den diffusjonstette, bindingssterke alkydflaten som dermed trekker med seg hele

malingsstatigrafien i store flak.

7 Kodene i parantes er oppgitt av Rolf Gram, og er NCS koder fra Jotun-systemet som ble benyttet under

malerarbeidet i 2007.




5. Resultater 5.1. Arkivundersøkelser

Eldre fotografier og tegninger viser at bygningen har gjennomgått få ytre endringer både av

konstruksjons- og fargemessig art. Dette bekreftes også ved fargeundersøkelsen på stedet.

Opprinnelige tegninger og tidlige fotografier viser at bygningen hadde en glassveranda med

pulttak som var åpen i front. Fra foto midt på 1900-tallet er glassverandaen lukket i front med

flatt tak bærende en balkong for 2. etasjens værelse mot syd. (fig. 8). Glassverandaen er

igjen slik den opprinnelig var på fotografier fra 1990-tallet. Gavl mot øst, vest og gavl i

takoppbygg mot syd hadde opprinnelig samme form for utsmykning – dvs ribbeverk og

dreide gjennomgående søyler over tak i midtpartiet. (fig. 5 og 6).

Tidlige foto helt fra begynnelsen av 1900-tallet viser at bygningen hadde en lys veggfarge

med mørkere detaljeringer og helt mørke vindusrammer. (se fig. 5). Fotografier fra 1950-

tallet og senere viser at både panel, detaljeringer og vinduer hadde ensartet, lys, trolig hvit

fargesetting.

Alt malt treverk på bygningen har

krakelerte overflater. Dette

skyldes diffusjonstette moderne

malinger med sterke bindinger.

Disse trekker med seg de

underliggende oljerike

linoljemalingene.

(Foto: Mur og Mer okt. 2014).

(F

FIGUR 4




Nyere fotografier – før 2007 – viser hvite vegger med vinduer og gerikter skilt ut i en varm lys

grå farge. (fig. 10).

De enkelte fargesettingene ble bekreftet ved fargeundersøkelsen.

FIGUR 5. 1902. PRESTEGÅRDEN SETT FRA SYD 5 ÅR ETTER FERDIGSTILLING. BYGNINGEN ER TYDELIG TRE-FARGET. VINDUENE

ER MØRKE, DETALJERINGER HAR EN MELLOMNYANSE, MENS VEGGFARGEN ER LYS. GAVLPARTIENE I SYD OG VEST HAR SYNLIG

UTSMYKNING. (FOTO: FRA FOTO SENDT TIL LANDBRUKSINGENIØR SVERDRUP FRA … 1902. RIKSANTIKVARENS ARKIV).




FIGUR 6. FERJA OVER LÅGEN. POSTKORT 1912. RIKSANTIKVARENS ARKIV.

FIGUR 7. 1928-39. OLAF THORMODSÆTER MED SIN KONE, MARIE. THORMODSÆTER VAR SOKNEPREST I HEDRUM 1928-39. BILDET MÅ VÆRE TATT I DENNE PERIODEN.




FIGUR 8. SLUTTEN AV 1950-TALLET. ASTA SELVIG M. FL. FIGUR 9. SLUTTEN AV 1950-TALLET. (FRA RA’S ARKIV). FORAN EN GLASSVERANDA MED LUKKET FRONT OG VERANDA

I 2. ETG. (FOTO: FRA RIKSANTIKVARENS ARKIV).

FIGUR 10. 2005. JAKOB FORTELLER FRA PRESTEGÅRDSLIVET. LYS GRÅBEIGE GERIKTER, VINDUER OG DØR. (FOTO: TOR BJØRVIK).

5.2. Feltundersøkelser

5.2.1. Opprinnelig fargesetting Det er funnet flere fargelag på de enkelte elementene. I den første tiden var bygningen malt

med mørk brune vinduer, NCS 8010-Y50R og gulbrune (mellomoker) detaljeringer, NCS




6020-Y20R. Det er ikke funnet malingslag som tilhører denne perioden på panelet.

Hoveddøren var opprinnelig malt i 2 farger med mørk brun gerikt, ramtre og fyllingslist, NCS

8010-Y50R. Fylling og fris var lysere brun (Mellomoker) NCS 6020-Y30R.

5.2.2. Senere fargesetting Eldste funne fargelag på panelet er en lys grå linoljemaling, NCS 2000-N. Bortsett fra på

hoveddør, gjenfinnes denne gråfargen på alle elementer fra denne tiden, og bygningen må

derfor på et tidlig tidspunkt på 1900-tallet ha vært malt ensfaget lys grå. Samtidig farge på

døren var da ensfarget, mørk brun. Senere er bygningen malt flere ganger i hvit

linoljemaling med tilhørende rødbrun hoveddør. Da bygningen ble hvit ble glassverandaen

mot syd bygd inn og fikk balkong i 2. etasje. Veggfargen i glassverandaen var da rødbrun,

senere grønn. Etter 1950 ble bygningen malt i hvit alkydmaling. Døren var da fortsatt rød.

Den siste tiden med hvite vegger var vinduer og gerikter skilt ut med lys gråbeige farge.

Trolig ble dette gjort på 1980-tallet, og denne fargen er de nye vinduenes eldste farge. Da

bygningen ble malt i 2007 ble de enkelte elementene igjen skilt ut, og fikk en tilnærmet lik

fargesetting som den opprinnelig hadde: Bærende detaljeringer var noe lysere okerfarget,

vinduene fikk et grønnskjør av rå umbra som ikke er funnet i den opprinnelige fargesettingen.

Veggfargen er lys gråbeige – en stilhistorisk «riktig farge» for sin tid og sveitserstilen.

FIGUR 11. FARGETRAPP. RAMTRE OG STIKKPRØVER GERIKT, FRIS OG FYLLING, HOVEDDØR. ELDSTE FARGELAG PÅ RAMTRE, FYLLINGSLIST OG GERIKT VAR MØRK BRUN, MENS FRIS OG FYLLING VAR GULBRUN. (FOTO: MUR OG MER OKTOBER 2014).




FIGUR 12. FARGETRAPP, PANEL SYDVEGG I GLASSVERANDA. DEN FØRSTE TIDEN VAR VEGGENE I GLASSVERANDAEN MALT

SOM YTTERVEGGENE FOR ØVRIG. SENERE BLE VEGGENE I OMRÅDET SKILT UT OG MALT I RØDBRUNT, DERETTER GRØNT, LINOLJEMALING. MALINGSLAGENE KAN HA TILHØRT PERIODEN DA GLASSVERANDAEN VAR LUKKET OPPRINNELIG GUL

MELLOMOKER FARGE VISES I STIKKPRØVE PÅ GERIKT. (FOTO: MUR OG MER OKTOBER 2014).

5.3. Oppsummering i tabellform

Registrerte overflatebehandlinger. Panel Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar

0 Treverk --- 1 1

1 Linoljemaling Grå, lys 2000-N 2 1910-20 2 Blå og sorte pigmentkorn.

2 Linoljemaling Hvit, gullig 0505-Y20R 3 1920-30 3 Vegger i glassveranda males rødbrune

3 Linoljemaling Hvit, gullig 0502-Y 3 1920-30 3

4 Linoljemaling Hvit, gulgrå Ikke kodet 4 1930-40 3 Vegger i glassveranda males grønne

5 Sparkel --- --- 5 1950-60 4

6 Alkyd Hvit Ikke kodet 5 1950-60 4



9 Grunning Gulhvit Ikke kodet 8 2007 5

10 Alkyd Gråbeige, lys 2502-Y 8 2007 5




Registrerte overflatebehandlinger, arkitektoniske detaljeringer (ikke vinduer). Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar

0 Treverk 1 1

1 Linoljemaling Gulbrun 6020-Y30R 1 1897 1 Mellomoker, gyllen

2 Linoljemaling Grå, lys 2000-N 2 1910-20-t 2

3 Linoljemaling Hvit, gullig 0502-Y 3 1920-30-t 3

4 Linoljemaling Hvit, gullig 0502-Y 3 1930-40-t 3

5 Linoljemaling Hvit, gulgrå Ikke kodet 4 3

6 Sparkel --- Ikke kodet 5 4

7 Alkyd Hvit Ikke kodet 5 1950-60-t 4


9 Alkyd Gråbeige, Lys

Ikke kodet 6 1980-90-t 4 Kun gerikter. Alle øvrige elementer er hvite.

10 Alkyd Gulbrun 4020-Y20R 7 2007 5 Mellomoker, blek

Vinduer Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar

0 Treverk 1 1897 1

1 Linoljemaling Brun, mørk 8010-Y50R 1 1897 1 Mørk oker

2 Linoljemaling Grå, lys 2000-N 2 1910-20-t 2

3 Linoljemaling Hvit, gullig Ikke kodet 3 1920-30-t 3

4 Linoljemaling Hvit, gullig Ikke kodet 3 1930-40-t 3

5 Linoljemaling Hvit, gulgrå

Ikke kodet 4 3

6 Sparkel --- Ikke kodet 5 1950-60-t 4


8 Alkyd Gråbeige Ikke kodet 7 1980-90-t 4

9 Alkyd Mørkbrun, grønnlig

7020-G70Y 8 2007 5 Brukket m rå umbra

Dører

Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar

0 Treverk 1 1897 1

1 Brun, mørk/ Brun lysere

8010-Y50R/ 6020-Y30R

1 1897 1 Gerikt, ramtre, fyllingslist: Mørk brun. Fris, fylling: Brun, lysere.

2 Linoljemaling Brun mørk Ikke kodet 2 1910-20-t Alle elementer

3 Sparkel Hvit, gullig Ikke kodet 3 1920-30-t Ramtre og fris

4 Linoljemaling Brun, rødlig Ikke kodet 3 1930-40-t Alle elementer

5 Alkyd Rød Ikke kodet 4 1950-90-t Fargelag mangler fra perioden

6 Alkyd Mørk brun, grønnlig

7020-G70Y 5 2007 Alle elementer




6. Konklusjon og forslag til tiltak Hedrum prestegård har bevart sin hovedstruktur og bortsett fra vinduene er det aller meste

av de opprinnelige materialene fra 1897 bevart. Dette er unikt, og er viktig å fortsatt ivareta. I

råteskadede områder er det derfor viktig kun å reparere og bøte inn nytt materiale lokalt. Det

males med linoljemaling.

6.1. Valg av farger og materialer ved oppmaling Det ble ikke gjort funn av opprinnelig fargesetting på panelbord. Det er ikke trolig at panelet

har stått ubehandlet eller oljet. Trolig kan det være mulig å finne veggfargen i hittil

uilgjengelige områder når stillas er reist på området. Hvis ikke den opprinnelige fargen lar

seg finne må det velges en fargesetting av panel på stilistisk grunnlag, i likhet med panelets

fargesetting fra 2007.

Arkitektoniske detaljeringer males i en gulbrun farge, NCS 6020-Y30R

Vinduer og terrassedør males mørk brun, NCS 8010-Y50R

Hoveddør og fyllingsdør mot øst males mørk brun, NCS 8010-Y50R (gerikter, ramtre

og fyllingslist) og gulbrun, NCS 6020-Y30R.

Mur og Mer anbefaler at det settes opp prøveoppstrøk av de ulike fargene før man maler,

siden det kan være behov for å justere farger og glans på stedet. Under malingsarbeidet bør

det settes igjen referansefelt på representative bygningselementer der eldre malingslag er

bevart. Plassering av disse feltene dokumenteres før feltene males over.

6.2. Utførelse Treverket håndskrapes. Det skrapes i vedretning, og maling som har vedheft kan bli stående.

Alle overflater vaskes deretter med salmiakkvann eller kraftvask.

Grunnarbeidet utføres variert avhengig av underlaget. I områder der det skal males på bart

treverk påføres en oljeseis (som beskrevet ovenfor) Hvis malingen påføres tidligere oljemalte

flater kan det være tilstrekkelig å ha et grunningsstrøk i form av linoljemaling fortynnet med

10-15% white spirit eller terpentin.

Malingen påføres i tynne lag opptil 3 påføringer. Normalt har linoljemaling svært god

dekkevne, og det kan ofte være tilstrekkelig med ett malingslag over grunningen. Dette

vurderes etter behov. Det er viktig at malingen påføres tynt for å unngå spenninger. Alt

malerarbeid skal utføres med pensel.

Svenske Ottosson Fargmakeri AB (www.ottossonfarg.com) leverer god plastfri linoljemaling

med naturlige tørrpigmenter.


http://www.ottossonfarg.com/



Anbefaling av farger og materialer i tabell Bygningselement Farge NCS-

fargekode Materiale Periode

Panel, liggende og stående

Foreløpig uviss

Foreløpig uviss

Linoljemaling 1

Detaljeringer Gulbrun 6020-Y30R Linoljemaling 1

Vinduer Mørk brun 8010-Y50R Linoljemaling 1

Gerikt, ramtre og fyllingslist, dører

Mørk brun 8010-Y50R Linoljemaling 1

Fris og fylling, dører Gulbrun 6020-Y30R Linoljemaling 1

7. Kilder

Horgen, Jan. E.: Norske prestegarder. Folk og hus. Landbruksforlaget 1999.

Bjørvik, Tor, lokalhistoriker/ Hedrum bygdetun: Diverse foto.

Riksantikvarens antikvariske arkiv: Diverse foto.

Riksantikvarens antikvariske arkiv: Tinglyst fredningsdokument 1993.


Documents

Fargeundersøkelse av eksteriør - · PDF file7 Kodene i parantes er oppgitt av Rolf Gram, og er NCS koder fra Jotun-systemet som ble benyttet under malerarbeidet i 2007. ... (FRA